INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTSTYRET - INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTSTYRET - INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP Møte 01/12 Dato: 31. januar 2012 Tid: Kl. 12:00 14:00 Sted: Rom O-249, Hulda Garborgs hus Til Faste medlemmer: Benedikt Jager Geir Skeie Brita Strand Rangnes Varamedlemmer: Merja Riitta Stenroos Alexandre Dessingué Elisabeth Egeli Olav Tysdal Anne Kalvig Randi Njå Ingun Leidland Amund Thomassen (studentrepr.) Martine Juritzen (studentrepr.) Eirik Bø (ekstern representant) Referent: Marie Smith-Solbakken, instituttleder IKS Inviterte: Synnøva Drange til IS-IKS 4/12 Kopi: Tor Hauken, Odd Folke Topland, Gunnar Nerheim, Jorunn Melberg, Terje Blåsternes IS-IKS 1/12 INNKALLING MED SAKSLISTE IS-IKS 2/12 GODKJENNING AV MØTEBOK IS-IKS 3/12 FELLES BACHELORGRAD MED MHS - ORIENTERING IS-IKS 4/12 BUDSJETT FOR 2012 IS-IKS 5/12 EVENTUELT Instituttstyre IKS 01/2012 Innkalling til 31. januar

2 IS-IKS 1/12 INNKALLING MED SAKSLISTE Sakspapir: 1) Innkalling til møte i Instituttstyret - Institutt for kultur- og språkvitenskap Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner innkalling. IS-IKS 2/12 MØTEBOK FRA FORRIGE MØTE Sakspapir: 1) Møtebok fra møte i Instituttstyret 14. desember 2011 Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner møteboken. IS-IKS 3/12 FELLES BACHELORGRAD MED MHS - ORIENTERING Sakspapir: 1) Redegjørelse fra Odd Magne Bakke, koordinator for bachelorsamarbeidet, med studieplan for bachelor i Religion, kultur og globalisering Instituttstyret ved IKS behandlet i sak IS-IKS 8/11 felles bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering. I vedtaket ber Instituttstyret om avklaring på spørsmål av faglig og økonomisk art, og avklaring om tilpasninger til eksisterende studietilbud ved UiS. Forslag til vedtak: 1. Styret ved IKS er positivt innstilt til det reviderte forslaget til plan for felles bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering. Det må arbeides videre med å utvikle og styrke det globale perspektivet ved graden innenfor eksisterende budsjettramme. 2. Det forutsettes at graden finansieres innenfor eksisterende budsjettramme. Det forutsettes også at administrative, personalmessige og økonomiske forhold utredes. 3. Det bør søkes om SAK-midler. IS-IKS 4/12 BUDSJETT FOR 2012 Sakspapir: 1) Budsjett 2012 for Institutt for kultur- og språkvitenskap Forslag til vedtak: Instituttstyret ved Institutt for kultur- og språkvitenskap vedtar det fremlagte budsjettet for IS-IKS 5/12 EVENTUELT Instituttstyre IKS 01/2012 Innkalling til 31. januar

3 Stavanger, 26. januar 2012 Marie Smith-Solbakken Sekretær IS Brita Strand Rangnes Styreleder IS Instituttstyre IKS 01/2012 Innkalling til 31. januar

4

5

6

7

8

9 IS-IKS sak 3/12 IS-IKS sak 3/12 Felles bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering Instituttstyret ved IKS behandlet i sak IS-IKS 8/11 felles bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering. I vedtaket ber Instituttstyret om avklaring på spørsmål av faglig og økonomisk art, og avklaring om tilpasninger til eksisterende studietilbud ved UiS. Etter styremøtet har instituttledelsen og koordinator for fellesgraden ført flere samtaler med de fagmiljøene som er mest direkte berørt av den planlagte graden; faggruppene for henholdsvis historie og religion. Det har også blitt avholdt møter mellom instituttledelsen og ledelsen ved UiS. Resultatet av denne prosessen kan oppsummeres slik: 1. Instituttledelsen ved IKS har slått fast at bachelorgraden må inneholde fordypning i både religion og global historie. Koordinator kaller inn representanter fra UiS og MHS for å bli enige om innholdet i de respektive fag. For å kunne ta graden må studenten ta fordypning i enten religion eller global historie, og ta gradens to signaturemner (Innføring i globaliseringsprosesser og Religiøse endringsprosesser og globalisering). De nåværende grunnemnene i historie inngår som grunnemner i Global historie, men det utvikles en ny fordypning. Den vil bestå av et 10-poengs forelesingsemne og bacheloroppgave på 20 poeng. De to signaturemnene låses til graden. Det blir dermed ingen valgfrie emner i BA RKG. Religion er et obligatorisk fag i graden. Man kan enten ta fordypning i religion eller global historie. Tilgjengelige breddefag i graden er nordisk, engelsk, historie, religion (IKS); samfunnsfag, interkulturell kommunikasjon (MHS). Oppsett med begge mulige studieløp er vist lenger nede i saken. 2. Begge fagene i BA RKG gir undervisningskompetanse. 3. Etter oppstart skal det arbeides videre med å utvikle og styrke det globale perspektivet ved graden. I dette arbeidet kan det være aktuelt å trekke inn flere fagmiljøer ved UiS. 4. Spørsmålet som fortsatt ikke er avklart, dreier seg om økonomien i samarbeidet. De to institusjonene har ulikt syn på hva samarbeidsavtalens punkt om 50/50- deling innebærer.

10 IS-IKS sak 3/12 Spørsmålet om fordeling blir tema for et møte mellom rektor ved MHS, dekan ved Det humanistiske fakultet og instituttleder ved IKS fredag Det er ikke mulig å gjøre noen økonomisk konsekvensutredning før dette spørsmålet er avklart. Saksbehandler: Odd Magne Bakke Forslag til vedtak: 1. Styret ved IKS er positivt innstilt til det reviderte forslaget til plan for felles bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering. Det må arbeides videre med å utvikle og styrke det globale perspektivet ved graden innenfor eksisterende budsjettramme. 2. Det forutsettes at graden finansieres innenfor eksisterende budsjettramme. Det forutsettes også at administrative, personalmessige og økonomiske forhold utredes. 3. Det bør søkes om SAK-midler.

11 IS-IKS sak 3/12 Bachelor i religion, kultur og globalisering - studieløp Modell 1. Dybdefag religion, breddefag historie høstsemesteret vårsemesteret høst 2014 vår 2015 Antikk- og middelalderhistorie til ca 1350 Innføring i globaliseringsprosesser Politisk islam (fordypning) Fordypning i religion med bacheloroppgave 20 SP Religiøse endringsprosesser og globalisering høst 2013 vår 2014 Religionsvitenskap Nyere historie Moderne historie Etikk og religionsdidaktikk Indiske og semittiske religioner Hva er historie? Fagdidaktikk, teori og metode høst 2012 vår 2013 Ex fac Innføring i Bibelen Kristen tro i hist. og aktuelt perspektiv Ex phil Migrasjon Senmiddelalder- og tidlig nytidshistorie Det er 10 studiepoeng i hver av rutene. En bachelorgrad = 180 studiepoeng, med 80 studiepoeng i dybdefaget, hvorav 30 på fordypningsnivå, pluss 60 studiepoeng i breddefaget. De hvite rutene i 5. og 6. semester er signaturemnene i graden. I denne studieplanen er 120 SP obligatoriske. Breddefaget utgjør 60 SP, og kan bestå av historie, som vist her, eller nordisk eller engelsk (fra IKS), eller samfunnsfag eller interkulturell kommunikasjon (fra MHS).

12 IS-IKS sak 3/12 Modell 2. Dybdefag global historie, breddefag religion høstsemesteret vårsemesteret høst 2014 vår 2015 Religionsvitenskap Innføring i globaliseringsprosesser Global historie (fordypning) Fordypning i global historie med bacheloroppgave 20 SP Religiøse endringsprosesser og globalisering høst 2013 vår 2014 Antikk- og middelalderhistorie til ca 1350 Innføring i Bibelen Kristen tro i hist. og aktuelt perspektiv Hva er historie? Fagdidaktikk, teori og metode Senmiddelalder- og tidlig nytidshistorie Etikk og religionsdidaktikk høst 2012 vår 2013 Ex fac Nyere historie Moderne historie Ex phil Indiske og semittiske religioner Religion og kunst Studenter som velger global historie dybdefag, må ta religion som breddefag. Dermed er alle 180 SP i graden obligatoriske.

13 IS-IKS 4/12 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for kultur- og språkvitenskap Ullandhaug, 26. januar 2012 IS-IKS SAK 4/12 BUDSJETT 2012 FOR INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet tildelte i FS-HUM sak 17/11 kr til Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS). Sammen med akkumulerte stipendiatmidler og indirekte kostnader har instituttet 41,4 millioner kroner til disposisjon. Budsjettet ble tildelt uten bindinger på bruken av midlene. Budsjettet for 2012 blir med dette lagt fram for instituttstyret for vedtak om disponering. Gjennomgang av statlig ramme UiS-styret tildeler den statlige rammen til fakultetet ut fra en vedtatt budsjettfordelingsmodell som tar hensyn til en stabil basistildeling til enhetenes produksjon og til ulike strategiske formål. Fakultetsstyret la samme budsjettmodell til grunn i sin fordeling til instituttene/sentrene. For nærmere forklaring av budsjettmodellen vises til styresak US-135/11 og sak 17/11 i fakultetsstyret ved HUM. Instituttets ramme er sammensatt av følgende komponenter: KOMPONENT TILDELING 2012 TILDELING 2011 ENDRING Basis ,2 % Undervisning ,0 % Publisering ,4 % Formidling ,0 % Resultatbasert omfordeling ,3 % Strategi ,6 % TOTALT RAMME ,4 % IKS er finansiert med 59,5 % basis-/strategi-tildeling, mens 40,5 % av tildelingen er inntekter fra 1) studiepoeng og i tillegg noe fra 2) forsknings- og 3) formidlingsproduksjonen, 4) strategimidler og 5) resultatbasert omfordeling (RBO). Nedgangen i basiskomponenten på -2,2 % forklares ved overføringer av stipendiater til henholdvis SV-fakultetet og Senter for atferdsforskning i Tabellen under viser hvordan studiepoengsproduksjonen har utviklet seg de siste fire årene. Produksjonen blir omgjort til kategori F (laveste kategori), og tildelingen baserer seg på et gjennomsnitt av produksjonen de siste fire årene. Tallet i tabellen viser antall produserte studiepoeng delt på 60, det vil si omgjort til heltidsstudenter Snitt

14 IS-IKS 4/12 Tallene viser en økning fra 2007 til 2009, med en nedgang i Denne nedgangen kan delvis forklares med mindre aktivitet på instituttet på grunn av nedlegging av språkfagene (tysk, fransk og spansk) og nullopptak på masterprogrammene i Lesevitenskap og Literacy høsten Et foreløpig overslag for studiepoengproduksjonen i 2011 viser en mulig økning til 585 heltidsekvivalenter. Dette vil påvirke 2013-budsjettet. Med 3,5 % økning i satsen fra Kunnskapsdepartementet vil dette gi en budsjettøkning på i Formidlingskomponenten er lik i 2012 som for 2011-budsjettet og gir en uttelling for IKS på kr Strategikomponenten på kr forklares slik: sentrale tilskudd til vikarstipend ved instituttet (kr ) finansiering av nye frie studieplasser tildelt lektorprogrammet (kr ) overføring av en post.doc til Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (-kr ). I løpet av 2012 vil to stipendiater bli overført fra IKS til henholdsvis Institutt for musikk og dans (tilknyttet Lesevitenskap) og Lesesenteret (tilknyttet Utdanningsvitenskap). Resultatbasert omfordeling (RBO) på kr er honorering for at instituttet har skaffet seg inntekter fra NFR, EU og for disputaser som er gjennomført. For hver EU-krone til forskning får UiS i 2012 kr 1,359, mens NFR-midler honoreres med kr 0,145 per NFR-krone. På lik linje som for all annen produksjon blir også RBO tildelt etter et gjennomsnitt av produksjonen de fire siste årene. Mens 75 % av studieproduksjonen tilfaller instituttet, får instituttet 85 % av RBO-inntektene. De resterende 15 % blir lagt i en pott som er med på å finansiere sentrale og fakultære staber. RBO-beløpet for IKS forklares slik: to disputaser (én knyttet til Utdanningsvitenskap, én til Lesevitenskap) i perioden kr EU-prosjektet REDCo Religion in Education (prosjektleder Geir Skeie) kr NFR-prosjektet Teaching about religious diversity (prosjektleder Geir Skeie) kr NFR-prosjektet The Middle English Grammar Project (prosjektleder Merja Stenroos) kr uspesifisert sentralt NFR-prosjekt fordelt til IKS kr Sentralt forskningsutvalg (SFU) gjorde i sak 29/10 vedtak om at en del av RBO-midlene knyttet til NFR- og EU-prosjekter skulle tilfalle fagmiljøet som skaffet prosjektene. Dette vedtaket ble ikke fulgt opp av UiS-styret, verken for tildeling av 2011-budsjettet eller 2012-budsjettet. Heller ikke fakultetsstyret har øremerket noen av instituttenes tildelinger til dette formålet. Instituttstyret bes vurdere om Geir Skeie og Merja Stenroos skal få disponere 40 % av RBO-tildeling i tråd med intensjonen til SFU som senere ble stadfestet av toppledermøtet ved UiS. For Skeies tilfelle blir summen , mens Merja Stenroos vil få disponere en tildeling på kr Begge disse prosjektene er avsluttet, men budsjettmodellen ved UiS gir et etterslep i finansieringen. Instituttleder er av den oppfatning at disse midlene tilfaller instituttet dette året fordi det ikke har vært praksis å benytte incentivmidler til ansatte. Instituttleder inviterer til en prinsipiell diskusjon om hvorvidt den enkelte ansatte i større grad skal få disponere deler av midlene han/hun har skaffet instituttet. En slik ordning kan i tillegg til RBO også omfatte publisering, formidling og gjennomføring 2

15 IS-IKS 4/12 på normert tid av master- og ph.d.-studenter. Instituttleder ønsker å ta initiativ til at det nedsettes en gruppe som vurderer incentivordninger. RBO-inntektene har hatt og har betydning for instituttets drift. RBO-inntektene knyttet til NFR- og EU-midler vil reduseres de kommende årene dersom ikke instituttet får tilslag på nye prosjekter. Det er bekymringsfullt at de store prosjektene er ferdige uten at instituttet er sikret tilsvarende vekst. I tillegg til at programområdene tar ansvar for å søke om NFR- og EU-prosjekter, bør instituttet vurdere å tilrettelegge for at enkelte ansatte tildeles tid på arbeidsplanen til å drive frem disse meget arbeidskrevende søknadsprosessene. Instituttleder ønsker å nedsette en gruppe som utreder forholdet mellom administrasjon, undervisning, forskning og faglig oppdatering på arbeidsplanene. Instituttleder regner med økning i RBO-midler tilført IKS etter gjennomførte disputaser de nærmeste årene med virkning fra og med 2014-budsjettet. Publiseringskomponenten Instituttet har fakultetets høyeste produksjon av publiseringspoeng som gir uttelling i tellekantsystemet. Tabellen viser utvikling av produksjon de siste fire årene: Snitt ,5 38, ,0 40,5 For hvert poeng får instituttet kr Publiseringspoengene er tjent inn av følgende ansatte (sortert på fagområder): 3

16 IS-IKS 4/ fag navn: poeng poeng poeng poeng poeng andre Roscoe, John 5 5 2,5 andre Dessingué, Alexandre 3,7 1,9 1,4 andre Aarek, Hans Eirik 1 0,25 andre Schöne, Ulf 1 0,25 4,4 kr Nomsa Hansen, Ann Elisabeth L. 0,7 0,18 kr engelsk Claviez, Thomas 8 2,7 2,68 engelsk Stenroos, Merja 3 6 2,25 engelsk Drew, Ion 1,5 1,7 1,2 1 1,35 engelsk Neset, Arne 5 1,25 engelsk Mäkinen, Martti 3 0,75 8,28 kr historie Tysdal, Olav 3,5 1 1,13 historie Berg, Roald 1 2 1,4 1,10 historie Smith-Solbakken, Marie 0,7 2,56 0,82 historie Langhelle, Svein Ivar 2,8 0,70 historie Weihe, Hans-Jørgen Wallin 2,5 0,63 historie Bøe, Jan Bjarne 0,7 1 0,43 historie Irlenbusch-Reynard, Lilian 0,7 1 0,43 historie Knutsen, Ketil 0,7 1 0,43 historie Lindanger, Birger 1,4 0,35 historie Nerheim, Gunnar 1,4 0,35 historie Jakobsson, Eva 1 0,25 historie Roaldset, Hege 1 0,25 historie Titlestad, Torgrim 1,00 0,25 historie Langeland, Nils Rune 0,7 0,18 historie Wagner, David-Alexandre 0,35 0,09 7,35 kr nordisk Særheim, Inge 3,7 4, ,35 nordisk Jager, Benedikt 1,4 2,80 1,4 2 1,90 nordisk Enger, Hans-Olav 6,7 1,68 nordisk Lockertsen, Roger 1 5,7 1,68 nordisk Rogne, Magne ,00 nordisk Andersen, Anders M. 0,7 0,7 1 0,60 nordisk Haslum, Vidar 1,7 0,43 nordisk Tveito, Finn 1 0,25 11,88 kr ppu Dolve, Narve 2 0,50 ppu Høie, Harald 0,714 0,2 0,23 ppu Russdal-Hamre, Brit-Helen 0,7 0,18 ppu Hultgren, Åge 0,2 0,05 0,95 kr religion Skeie, Geir 1,8 5,6 2,5 1 2,73 religion Skottene, Ragnar ,00 religion Lippe, von der Marie 2, ,13 religion Kalvig, Anne 1 1 0,50 religion Skarpeid, Jon 1 1 0,50 religion Foss, Øyvind 1 0,7 0,43 religion Jørgensen, Jørg Arne 1 0,25 religion Husebø, Dag 0,4 0,10 religion Johannessen, Øystein Lund 0,4 0,10 7,73 44,2 42,627 38,7 37,5 kr

17 IS-IKS 4/12 Samtlige vitenskapelig tilsatte ved IKS har forskningstid i sin stilling. For de fleste fast ansatte utgjør forskningstiden minst 427 timer av et årsverk på 1687 timer, i tillegg til 150 timer til faglig oppdatering. Hvis vi forutsetter at instituttet har 40 vitenskapelig ansatte pluss prosjektansatte som forsker, og at hver ansatt leverer ett publiseringspoeng i året (i snitt over tre år), kan vi forvente en inntekt på ca 1,1 millioner i året fremover. Det er viktig for instituttets prestisje å ha et høyt publiseringsnivå, samtidig som det også gir en viss inntekt. Instituttet bør tilrettelegge for hvordan det best kan stimulere til å øke publiseringsnivået. Instituttleder ønsker å foreslå differensiert forskningstid, slik at de som produserer forskningspoeng tillegges mer tid i sin arbeidsplan til forskning på bekostning av andre oppgaver (undervisning og administrasjon). Akkumulerte stipendiatmidler I tillegg til stipendiatmidler som er lagt i rammen, får instituttet en nettotilførsel av akkumulerte stipendiatmidler på 2,6 mill. kroner. Dette er midler som er oppspart av fakultetet gjennom flere år, særlig ved inndragning av finansiering på grunn av sen ansettelse av tildelte stipendiatstillinger. De 2,6 mill. kronene finansierer i 2012 fire stipendiater og en post.doc (8 måneder). Her kan instituttet forvente en nedgang de kommende årene. Indirekte kostnader I tillegg til tilført ramme og akkumulerte stipendiatmidler får instituttet inntekter i form tilbakeførte midler til dekning av indirekte kostnader. Disse blir beregnet i prosent (34 eller 45 %) av lønnskostnader som er bokført på eksternt finansierte prosjekter. Oppsettet nedenfor viser utviklingen av denne inntektsposten fra Budsjett 2012 kr Regnskap 2011 kr Regnskap 2010 kr Regnskap 2009 kr Regnskap 2008 kr Instituttleder er opptatt av å øke den eksterne finansiering knyttet til IKS. Instituttet har hatt en svak utvikling av prosjektporteføljen. Sandnes byhistorie ble gjennomført 2008 og 2009 med avslutning i 2010, Rogaland fylkeskommune ble gjennomført og gjennomføres 2009, 2010, 2011 og skal avsluttes høsten Hå-prosjektet avsluttes i 2013/2014. Det er for tiden heller ingen NFR- eller EUprosjekter ved IKS. Instituttet bør tilrettelegge for, og stimulere til, å øke prosjektporteføljen. Akkumulert underskudd fra Instituttet har gått med til dels betydelige underskudd gjennom flere år. Ved inngangen til 2011 hadde instituttet et akkumulert underskudd på 1,9 mil. Instituttet fikk betale dette ned over to år, der planen var å betale ned 1,1 mill i 2011 og kr i Ved utgangen av 2011 viser det seg at instituttet har greid å betale ned 1,6 mill. i ,1 mill. kroner ble betalt ned etter planen. I tillegg får instituttet om lag kr i overskudd i 2011 som går til nedbetaling av gjeld ved inngangen av

18 IS-IKS 4/12 Studiepoengproduksjon fordelt på fag Tallene i tabellen viser antall produserte studiepoeng delt på 60, det vil si omgjort til heltidsstudenter. Her vises rene studiepoeng det er ikke tatt hensyn til kategori. Under tabellen fremstilles de samme tallene grafisk. Studieprogram PPU 110,8 111,3 121,3 103 Historie inkl master 75, ,5 107,6 Engelsk inkl master ,3 92,5 87,5 Religion 58,5 52, ,8 NOMSA 42, ,5 Nordisk inkl master 55,8 51, ,7 Fransk, spansk, tysk 38 37,8 34,3 22,1 Andre 13,7 16 7,7 15, PPU Historie inkl master Engelsk inkl master Religion NOMSA Nordisk inkl master Fransk, spansk, tysk Andre Forklaringer: I kategorien Andre regnes en del valgemner som ble tilbudt ved IKS til og med vår 2011, og Examen philosophicum. Examen facultatum regnes, av tekniske grunner, inn i historiekategorien. 6

19 IS-IKS 4/12 Utgifter og inntekter fordelt på fag Tabellene under viser inntekter og lønnsutgifter per fag. Studie- og publiseringspoengproduksjon er beregnet ut fra et gjennomsnitt av de siste fire år ( ). Det kan i noen tilfeller gi en skjevhet i fordelingen. Studiepoeng avlagt på PPU og masterprogrammene regnes i kategori D (hvert studiepoeng ganges med 1,42). Derfor er et studiepoeng på disse programmene verd mer enn studiepoeng på andre programmer. Dette er tatt hensyn til i tabellene. Historie- og engelskseksjonen dekker undervisning i fagdidaktikkemnene på PPU, men inntekten fra studiepoengproduksjonen regnes til PPU. Nordisk- og religionsseksjonen dekker ikke undervisningen i fagdidaktikk på PPU. Disse lønnskostnadene regnes på PPU. Søylen til venstre i tabellene er lønns- og evt. praksiskostnader, mens søylen til høgre er totale produksjonsinntekter. Prosenten på søylen til høgre viser hvor stor del av kostnadene knyttet til faget som blir tjent inn via ulike produksjonsinntekter. PPU Studiepoengproduksjonen på PPU er spesielt høy, fordi avlagte studiepoeng regnes i en høyere kategori (i likhet med masterprogrammene). Praksiskostnadene er regnet inn i lønnskostnader, og utgjør om lag 3,3 mill. kroner. Diskrepansen mellom kostnader og inntekter er større enn det som fremkommer av figuren, fordi undervisningsressurser i fagdidaktikk engelsk og fagdidaktikk samfunnsfag gis fra hhv engelsk- og historieseksjonen, mens studiepoengene som produseres, tilfaller PPU. Historie Kostnader lønn/praksis og totale inntekter i PPU Lønn/praksis 59 % PPU Totale inntekter Kostnader lønn/praksis og totale inntekter i historie Lønn/praksis 44 % Historie Totale inntekter PPU Inntekter studiepoeng Inntekter publisering Inntekter RBO 0 Totale inntekter Kostnader lønn/praksis Historie Inntekter studiepoeng Inntekter publisering Inntekter RBO 0 Totale inntekter Kostnader lønn Historieseksjonen dekker undervisning på 90 SP på grunnivå, 15 SP på PPU, 45 SP med forelesninger på masternivå og (fra høst 2012) veiledning av ca 12 masteroppgaver. I tillegg avgir seksjonen en halv stilling til ph.d.-programmet. Historieseksjonen har tre ansatte med professorkompetanse, noe som bidrar til et høyt lønnsnivå. 7

20 IS-IKS 4/12 Faget har hatt en økning i studiepoengproduksjon fra 2008 og var i 2010 det største faget ved IKS målt i antall produserte studiepoeng. Studiepoengene på fagdidaktikk samfunnsfag regnes inn i PPU-tallene, selv om historieseksjonen dekker undervisningen. Studiepoeng avlagt på Examen facultatum regnes, av tekniske grunner, inn i historiekategorien. Historieseksjonen bidrar også med veiledningsressurser på ph.d. i lesevitenskap. Engelsk/literacy Kostnader lønn/praksis og totale inntekter i engelsk/literacy Engelskseksjonen dekker undervisning på 90 SP på grunnivå, 15 SP på PPU, 90 SP med forelesninger på masternivå og (fra høst 2012) veiledning av ca 15 masteroppgaver. Engelsk fikk en ny stilling i litteraturvitenskap høsten 2011, med planlagt fast ansettelse fra høst En halv språkstilling er overført til IGIS. Engelskseksjonen har en noe høyere produksjon enn det som fremkommer av figuren, fordi studiepoengene på fagdidaktikk engelsk tilfaller PPU. Hvert år har ca 20 allmennlærerstudenter fra IGIS tatt et årsstudium i engelsk ved IKS. Fra høst 2012 er ALU-studentene faset ut, og GLU-kullene får sitt engelsktilbud fra IGIS. Dermed vil IKS miste inntekten fra rundt 20 studenter i året. Til gjengjeld kan IKS legge ned et emne (10 SP) som bare ble tilbudt ALU-studentene. Engelskseksjonen ønsker ytterligere oppbemanning av en stilling innen litteraturvitenskap, begrunnet med at både IKS og IGIS har behov for økte ressurser med denne kompetansen framover. Engelskseksjonen bidrar også med veiledningsressurser på ph.d. i lesevitenskap. NOMSA % Engelsk/literacy Lønn/praksis Totale inntekter Kostnader lønn/praksis og totale inntekter i NOMSA Lønn/praksis 57 % NOMSA Totale inntekter Engelsk Inntekter studiepoeng Inntekter publisering Inntekter RBO Totale inntekter Kostnader lønn NOMSA Inntekter studiepoeng Inntekter publisering 0 Inntekter RBO 0 Totale inntekter Kostnader lønn Norsk språk og kultur for internasjonale studenter dekker undervisning på et årskurs, 60 SP, og har en opptaksramme på 75 studenter. Flere av faglærerne fra språkfagene ble omplassert til NOMSA. Den store økningen i studiepoengproduksjon kan forklares med at opptaksrammen har blitt oppjustert. I 2007 og 2008 var opptaksrammen 60 studenter, i 2009 ble den oppjustert til 80, mens den fra 2010 stabiliserte seg på 75. 8

21 IS-IKS 4/12 Utviklingen på NOMSA vil trolig føre til større balanse mellom inntekter og utgifter i løpet av de nærmeste tre årene. NOMSA-regnskapet bærer med seg et inntektsgrunnlag basert på et lavere studenttall, mens bemanningen er oppjustert til dagens opptaksramme. Religion Kostnader lønn/praksis og totale inntekter i religion Religion Totale inntekter 79 % Religion Inntekter studiepoeng Inntekter publisering Inntekter RBO Totale inntekter Kostnader lønn Lønn/praksis Tallene for religionsseksjonen gir et uriktig bilde av fagets inntjening i forhold til utgifter. Dette skyldes at inntektene er basert på større aktivitet enn det faget er bemannet for å tilby fra høst Frem til og med inneværende studieår har religionsseksjonen dekket undervisning på 90 SP på grunnivå. Fra høsten 2010 har det imidlertid vært nullopptak på bachelor i religionsstudier, og det siste bachelorkullet, med opptak høst 2009, er i ferd med å fullføre sine studier våren IKS har dermed ikke lenger noen forpliktelse til å tilby fordypning i religion, og fra høsten 2012 har det vært IKS intensjon å bare tilby 60 SP religion, et tilbud som sikrer undervisning på breddefag i våre bachelor- og lektorprogrammer, og som gjør at vi kan ha opptak til årskurs. Siden aktiviteten var beregnet redusert fra høsten 2012, er 1,5 stilling tatt ut av utgiftsprognosen. De budsjetterte lønnsutgiftene går dermed ned for kommende år. Styret ved UiS har vedtatt et samarbeid med Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) om en felles bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering. Det er uvisst hvordan dette samarbeidet vil påvirke bemanningssituasjonen i religionsseksjonen, men på bakgrunn av studieplanen som foreligger, mener instituttleder at de stipulerte lønnskostnadene vil være tilstrekkelige. Religionsseksjonen bidrar også med veiledningsressurser på ph.d. i lesevitenskap. Nordisk/lesevitenskap Kostnader lønn/praksis og totale inntekter i nordisk/lesevitenskap % Nordisk/lesevitenskap Lønn/praksis Totale inntekter Nordisk/lesev. Inntekter studiepoeng Inntekter publisering Inntekter RBO 0 Totale inntekter Kostnader lønn Nordiskseksjonen dekker undervisning på 90 SP på grunnivå, 25 SP med forelesninger på masternivå og (fra høst 2012) veiledning av ca 10 masteroppgaver. Hvert år har allmennlærerstudenter fra IGIS tatt de tre høstemnene i nordisk årsstudium (Norsk 2). Fra høst 2012 skal de gjenværende ALU-studentenes norskundervisning samkjøres med GLU-studentene. Dermed vil IKS miste denne inntekten. 9

22 IS-IKS 4/12 Med tall fra høst 2011 betyr det at av 50 produserende studenter (snitt av de tre emnene) mister vi 16 (snitt), eller en nedgang på 32 % på halvparten av årsstudiet (høstemnene). Innenfor nordisk språkvitenskap har instituttet en skjev bemanningsprofil, med to ansatte med kompetanse på eldre språkhistorie og ingen på nyere språkvitenskap. Fakultetet mener at det er nødvendig å gå til tilsetting av en stilling i moderne språkvitenskap. Dette er ikke mulig innenfor budsjettrammen for Nordiskseksjonen bidrar også med veiledningsressurser på ph.d. i lesevitenskap. Budsjett-tall for Budsjet 2011 Regnsk 2010 Regnsk 2009 Regnsk 2008 Regnskap Inntekter ramme stat Andre inntekter (inkl statli Nedbetaling underskudd Fast lønn Midlertidig lønn og overtid Sum fast og midlertidig løn Stipendiater Sensur Praksis (inkl sosiale avgifte Sosiale avgifter, sykepeng Sum lønn Drift og investering Reiser Effekt prosjekt Resultat (Negative tall er inntekter og overskudd, positive tall er kostnader og underskudd.) Tabellen over viser budsjettet for 2012 målt mot regnskapstall for Resultatet for 2011 har ikke vært kjent før rett før denne saken ble ferdig. Dette fører til at budsjettet blir lagt fram med et overskudd på om lag kr Instituttleder foreslår at overskuddet blir tilført lønnsbudsjettet og evt. og praksisbudsjettet, som begge er knappe i det opprinnelige budsjettforslaget. Tabellen viser en positiv økonomisk utvikling for instituttet, der kostnader og budsjettbalansen nå ser ut til å være under kontroll. Fra 2008 er totale inntekter økt med 13,7 %, mens totale lønnskostnader økte med 12 %, noe som gir en sunnere økonomisk situasjon. Handlingsrommet som er lønnskostnadenes andel av inntektene, er likevel ikke tilfredsstillende. Lønnskostnader utgjør 102 % av tildelt statlig ramme og 96 % av totale inntekter. Samme tall for 2008 var 101 % og 98 %. Sammenligner vi med 2009, som var utgangspunktet for Bofu-prosessen ved IKS, viser årets budsjett 10

23 IS-IKS 4/12 betydelig bedring. I 2009 gikk 103 % av totale inntektene til lønn. Dette førte til et underskudd på 1,4 mill. kroner. Ser vi på postene midlertidig lønn og fast lønn, er de til sammen redusert med nær 1 mill. kroner fra 2008 til budsjettet for I samme periode er kostnadene knyttet til midlertidig lønn kraftig redusert, en positiv utvikling i tråd med universitetets mål om å redusere midlertidige stillinger. Oppsettet viser videre en økning i stipendiatlønn, en post som vil bli redusert fra 2013, da to stipendiater er overført til andre institutter. Sensurkostnadene er stabile i perioden, mens praksiskostnadene har økt, målt mot forbruket de fire foregående årene, i hovedsak på grunn av mer kostbare praksisavtaler med skoler. Instituttleder ser positivt på at instituttet nå har inngått avtaler med åtte skoler i området. Instituttleder foreslår å sette av 1,1 mill. til drift, investering og reiser. Dette er i tråd med forbruket i Organisering av instituttet I handlingsplanen til IKS fremgår det som et hovedmål at instituttet ønsker en sterk faglig ledelse, hvor resultatmålet er økt myndighet til fagkoordinatorene gjennom økt bruk av fagkoordinatorene i driften. Instituttleder ønsker å gjennomføre dette, og vil utrede organisatoriske og kostnadsmessige konsekvenser av dette. Oppsummering og videre arbeid Instituttleder legger fram et budsjett for 2012 i balanse med 41,4 mill. i totale inntekter, og er glad for at IKS blir gjeldfri i løpet av Instituttleder ser med bekymring på at RBO-inntektene og indirekte kostnader fra eksterne prosjekt er redusert. En ny fast stilling i engelsk er lagt i budsjettet fra høst Det har vært en midlertidig ansatt i stillingen siden høst Koordinatorstilling for mastertilbudene ved IKS er økt fra 50 % til 100 % med virkning fra årsskiftet. Budsjettet for religionsfaget er redusert med 50 % stilling fra studieåret 2011/2012 og med 1,5 stillinger fra studieåret 2012/2013. Instituttleder vil nedsette en gruppe av faglig tilsatte som: vurderer incentivordninger til ansatte og legger frem et forslag til fremtidig praksis. vurderer om forholdet mellom administrasjon, undervisning, forskning og faglig oppdatering på arbeidsplanene er hensiktsmessig ut fra instituttets mål om å øke publiseringsnivået og prosjektporteføljen. Instituttleder ber samtidig gruppen vurdere innføring av differensiert forskningstid, slik at de som produserer forskningspoeng og påtar seg arbeidet med å være prosjektgeneratorer, tillegges mer tid i sin arbeidsplan til forskning og prosjektsøknad på bekostning av andre oppgaver (undervisning og administrasjon), samt vurdere større andel undervisning og/eller administrasjon for kolleger som velger mindre forskningstid. Utrede organisatoriske og kostnadsmessige konsekvenser av økt myndighet til fagkoordinatorene. Forslag til vedtak: Instituttstyret ved Institutt for kultur- og språkvitenskap vedtar det fremlagte budsjettet for Saksbehandlere: Synnøva Drange og Ingun Leidland 11