Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalet Innkalling til møte i Arbeidsmiljøutvalet Møtestad: Dato: Kantina i rådhuset, Kl.13:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 4/2008 PA 5/2008 PA 6/2008 PA 7/2008 PA 8/2008 PA 9/2008 PA 10/2008 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Referatsak Overordna system for helse, miljø og sikkerhet - HMS Verneombodsordninga - organisering av arbeidet Arbeidsmiljøutvalet - Gjennomgang og drøfting av langtids sjukefråver Oppfølging av bruken av avsette HMS-midlar

3

4 PA 4/2008 Godkjenning av innkalling

5 PA 5/2008 Godkjenning av protokoll frå siste møte

6

7 PA 6/2008 Referatsak

8 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 2008/1437 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Overordna system for helse, miljø og sikkerhet - HMS Utval Møtedato Utvalssak Arbeidsmiljøutvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Saka vert lagt fram utan tilråding til vedtak SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Ved fleire tilsyn frå Arbeidstilsynet (m.a. pleie- og omsorg og skule) har Vestnes kommune fått avvik i forhold til systematisk HMS-arbeid og systematisk bruk av internkontrollforskrifta. Administrasjonssjefen har hatt temaet oppe i driftsleiarmøte der det vart sett fokus på om vi i kommunen kan få laga eit enkelt felles system for internkontroll/systematisk HMS. Ein hadde tidlegare ein enkel papirversjon som i varierande grad vart brukt. Adm.sjefen oppretta ei gruppe for å vurdere på kva måte ein kan lage/evt. kjøpe eit enkelt system i dette arbeidet. Gruppa er samansett slik : Rune Håseth, Greta Bjerke, Håvard Fiskaa, Nils Øvstedal, Magnhild Øverås og Hallvar Hellset. Rune Håseth vil orientere om arbeidet i gruppa og dei utfordringane vi må ta stilling til. M.a. er ei av problemstillingane at dei elektroniske verktøya som i dag er tilgjengelege i marknaden krev personalressurs med inntil 50% stilling (helst i sentraladministrasjonen). Her er vi pålagt å spare (som alle andre), og vi ser ikkje korleis dette kan gjennomførast. Som bakgrunn for diskusjonen omkring systematisk HMS-arbeid siterer eg Arbeidstilsynet sine heimesider. Hva er systematisk HMS-arbeid - internkontroll? I flere ulike lover er det regler om at produksjon, produkter og tjenester skal oppfylle forskjellige sikkerhets- og kvalitetsbetingelser. Det stilles også krav til lokaler, verneinnretninger og

9 tilrettelegging av arbeidet for å sikre ytre miljø og gi trygghet for dem som gjør jobben. En vanlig samlebetegnelse for dette området er HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften) sier at den som leder virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til HMS i sin bedrift. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Hensikten med systemet er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide Hva skal være dokumentert skriftlig? Selve gjennomføringen av tiltakene er selvfølgelig den viktigste delen av helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet, men deler av bedriftens HMS-arbeid skal være dokumentert skriftlig. Her skal det gå klart fram når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres, og hvordan dere skal forebygge, avdekke og rette opp feil. Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet. Det skal være skriftlige beskrivelser av : hvilke mål virksomheten har for helse, miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert, blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS. hvordan kartlegging av risiko er gjennomført (brev, rapporter, måleresultater og lignende) hva som skal gjøres, når og av hvem, for å fremme helse, miljø og sikkerhet (handlings-plan) rutine for å håndtere feil og mangler hvordan HMS-rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Vurdering: VI må vurdere om vi kan lage eit enkelt heimelaga papirsystem, eller om vi har personalressursar og økonomi til å kjøpe eit elektronisk system Internkontrollforskrifta ligg som vedlegg til saka. Særutskrift til: Ingen Vedlegg: 1 Internkontrollforskrifta

10 FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... Page 1 of 7 HJEMRESSURSERTJENESTERHJELPLENKER OM KONTAKT SØK LOVDATAOSS FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Skriv ut DATO: FOR DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) AVD/DIR: Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavd. PUBLISERT: Avd I (Kommentarer) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR fra ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge LOV a, LOV , LOV , LOV , LOV , LOV b, LOV HJEMMEL: 8, LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV jf LOV For å lenke til dette dokumentet bruk: INNHOLD Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Plikt til internkontroll 5. Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon 6. Samordning 7. Tilsynsmyndighet 8. Dispensasjon 9. Klage 10. Reaksjonsmidler 11. Ikrafttredelse Kommentarer til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 med hjemmel i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 16a jf. 2 nr. 8, lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk 14, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer 14, lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. 4, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 52b, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester 8, lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret 41 jf. 48, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 3 jf. 9 og lov av 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) 17 annet ledd. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Endret 17 des 1999 nr. 1352, 9 mars 2000 nr. 270 (hjemmel), 1 feb 2002 nr. 127, 19 des 2003 nr. 1599, 8 okt 2004 nr. 1395, 28 jan 2005 nr Formål Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen - arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for virksomhet som omfattes av - lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24. mai 1929 nr. 4) - sivilforsvarsloven 48 jf. 41 (industrivernpliktige virksomheter) (lov 17. juli 1953 nr. 9) - produktkontrolloven (lov 11. juni 1976 nr. 79) - arbeidsmiljøloven (lov 4. februar 1977 nr. 4) file://c:\ephortesrvdocproc\5180.htm

11 FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... Page 2 of 7 - forurensningsloven, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker (lov 13. mars 1981 nr. 6) - genteknologiloven (lov 2. april 1993 nr. 38) - strålevernloven (lov av 12. mai 2000 nr. 36). - brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20). Denne forskrift kommer ikke til anvendelse på Svalbard eller på virksomhet som nevnt i arbeidsmiljøloven 2 nr. 3, jf. kgl.res. av 27. november 1992 om arbeidervern og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. 0 Endret ved forskrifter 17 des 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 19 des 2003 nr (i kraft 1 jan 2004), 28 jan 2005 nr. 51 (i kraft 1 feb 2005). 3. Definisjoner I denne forskrift betyr: Internkontroll: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen: De lover som er nevnt i 2 første ledd samt forskrifter fastsatt i medhold av disse. 4. Plikt til internkontroll Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. 5. Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Internkontroll innebærer at virksomheten skal: Dokumentasjon 1. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen - som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten 2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det - systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer 3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring - utnyttes 4. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet må dokumenteres skriftlig 5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, må dokumenteres skriftlig oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt 6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt må dokumenteres skriftlig utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene 7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav må dokumenteres skriftlig fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen 8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å må dokumenteres skriftlig sikre at den fungerer som forutsatt Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l. skal inngå. Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte annet ledd nr. 4) til og med nr. 8) i denne paragraf. Frivillige sertifikater kan også inngå som en del av dokumentasjonen. 6. Samordning Når flere virksomheter utøver arbeid på samme arbeidsplass, skal de, når det er nødvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne internkontrollen for deres felles aktiviteter eller områder. Kommer slik avtale ikke i stand, kan tilsynsmyndighetene bestemme hvem av dem som skal ha dette ansvaret. Dersom hensynet til helse, miljø eller sikkerhet tilsier en annen ansvarsplassering, kan tilsynsmyndighetene omgjøre en inngått avtale. Når en virksomhet som oppdragsgiver engasjerer oppdragstakere e.l. til å utføre oppgaver på virksomhetens eget område eller anlegg, skal oppdragstakers internkontroll såvidt mulig legges til grunn for de aktiviteter som omfattes av oppdraget. Dette gjelder både der oppdraget utføres av oppdragstaker personlig, ved egne ansatte eller andre. Oppdragsgiver skal informere om fellesregler o.l. og påse at mulige mangler blir file://c:\ephortesrvdocproc\5180.htm

12 FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... Page 3 of 7 korrigert eller nødvendige tilpasninger foretatt i sin egen eller oppdragstakers internkontroll. 7. Tilsynsmyndighet Tilsynsmyndighet etter helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen fører tilsyn med og gir veiledning om gjennomføring og etterlevelse av denne forskrift. 8. Dispensasjon Arbeids- og sosialdepartementet kan etter samråd med Miljøverndepartementet, Justis- og politidepartementet og Helsedepartementet gi dispensasjon fra denne forskrift når særlige forhold foreligger. 0 Endret ved forskrifter 17 des 1999 nr (i kraft 1 jan 2000), 1 feb 2002 nr. 127, 19 des 2003 nr (i kraft 1 jan 2004), 8 okt 2004 nr. 1395, 28 jan 2005 nr. 51 (i kraft 1 feb 2005). 9. Klage Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskrift kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, jf. forvaltningsloven. Ved enkeltvedtak truffet med hjemmel i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen kommer bestemmelser om klageadgang i de nevnte lover til anvendelse. 10. Reaksjonsmidler Bestemmelsene om straff og andre reaksjonsmidler som fremgår av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen kommer til anvendelse ved overtredelse av forskriftens bestemmelser. 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves kgl.res. av 22. mars 1991 nr. 159 om internkontroll. Kommentarer til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Til 2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter som er omfattet av de lover som nevnes i paragrafen. Forskriften omfatter både offentlig og privat virksomhet av alle slag, alle former for næringsvirksomhet (foretak/bedrift), herunder bl.a. forbrukertjenester. Omfattet er også offentlig forvaltning og offentlig tjenesteyting. Privatpersoner/forbrukere er derimot ikke omfattet av forskriften. For nærmere presisering av hvordan virksomhetsbegrepet skal forstås, vises til de enkelte lover. Ved eventuell tvil om virkeområde, kan dette avklares ved å henvende seg til den aktuelle tilsynsmyndighet. For at forskriften skal gjelde på forurensningslovens område, er det et vilkår at virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Det samme gjelder som hovedregel på arbeidsmiljølovens område. Dette betyr bl.a. at enmannsbedrifter ikke direkte er pålagt krav om internkontroll for etterlevelse av forurensningsloven eller forskrift med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Slike virksomheter kan imidlertid bli omfattet av et samordnet IKsystem i tilfeller hvor de utfører arbeid sammen med andre virksomheter på samme arbeidsplass, jf. forskriften 6. På strålevern-, el-, brann-, produktkontroll- og genteknologilovens område er ikke forskriftens anvendelse avhengig av om virksomheten sysselsetter arbeidstakere eller ikke. Dette er på bakgrunn av formålet med den enkelte lov. Enhver virksomhet, også enmannsbedrifter, som kommer inn under regelverket innenfor el-, brann-, produktkontroll-, genteknologi- og strålevernområdet er således omfattet av internkontrollforskriften med mindre det blir slått direkte fast at den ikke skal gjelde. Internkontrollplikten gjelder også for virksomhet som er byggherre. Slike virksomheter må ha internkontroll som omfatter de helse-, miljø- og sikkerhetskrav de er pålagt i tilknytning til byggeaktivitetene og forholdet til entreprenørene. Det innebærer f.eks. at virksomheten må innarbeide systematiske tiltak for å ivareta kravene i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, (fastsatt ved kgl. res. 21. april 1995 nr. 377, byggherreforskriften) i sin internkontroll. I forhold til lov om produktkontroll gjelder forskriften for virksomhet som tilvirker, bearbeider, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt, og virksomhet som tilbyr en forbrukertjeneste. Virksomhet som tilbyr bruk av produkter eller tjenester, omfattes uavhengig av om det tas betaling eller ikke. Når kommuner f.eks. tilbyr bruk av ballmål, lekeplassutstyr osv., er de underlagt forskriften. Forskriften omfatter også kommunenes plikter etter brann- og eksplosjonsvernloven til å sørge for etablering og drift av brannvesen. Internkontroll som styrings- og tilsynsprinsipp er tatt i bruk for flere områder. Mange virksomheter må derfor ha internkontroll som omfatter flere ulike lov- og forskriftsverk, bl.a. for næringsmiddel- og fiskeriindustrien og skoler og barnehager. Virksomheter som omfattes av flere ulike internkontrollbestemmelser må vurdere på hvilken måte kravene mest hensiktsmessig kan etterleves. For mange vil det være praktisk å utarbeide et samlet system som ivaretar alle lovene. file://c:\ephortesrvdocproc\5180.htm

13 FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... Page 4 of 7 Til 4 Plikt til internkontroll Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler «den som er ansvarlig» for virksomheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Hvem, eller hvilke funksjoner dette kan være, varierer etter hvordan virksomheten er organisert. Selv om internkontroll må utøves på alle nivåer i virksomheten, tilligger hovedansvaret for å sette i gang arbeidet («innføre» internkontroll) og å holde det i gang («utøve» internkontroll) det øverste nivået i virksomheten. Paragrafen presiserer imidlertid at plikten til å innføre og å utøve internkontroll skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg, verneombud og/eller tillitsvalgte der dette finnes. Hvem som er «ansvarlig» for virksomheten vil avhenge av de ulike lover som forskriften er hjemlet i. Eksempler på «ansvarlig» for at forskriftens krav blir gjennomført er etter - arbeidsmiljøloven; arbeidsgiver - forurensningsloven; virksomhetens ledelse slik den fremgår av virksomhetens organisasjon eller selskapsstruktur - produktkontrolloven; produsent, importør, detaljist, tilbyder - sivilforsvarsloven 48 jf. 41; eier og bruker - brann- og eksplosjonsvernloven; virksomheter - lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr; eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr, produsenter av, samt importører og andre omsetningsledd for elektrisk utstyr, elektroinstallatører o.l. - genteknologiloven; virksomhetens ledelse slik den framgår av virksomhetens organisasjon eller selskapsstruktur - strålevernloven; virksomhetens ledelse slik den framgår av virksomhetens organisasjon eller selskapsstruktur. I 4 første ledd ligger også at den som er ansvarlig har plikt til å sørge for at internkontrollen blir overvåket og gjennomgått for å sikre at den fungerer som forutsatt. I dette ligger en plikt til at internkontrollen vurderes kontinuerlig slik at mangler kan fanges opp. Innbakt i plikten ligger også at det med jevne mellomrom foretas en fullstendig gjennomgang, dvs. en revisjon av hele det systematiske arbeidet jf. 5 nr. 8. Det er uttrykkelig fastslått i 4 annet ledd at arbeidstakerne har plikt til å medvirke. Dette vil også følge av arbeidsforholdet i sin alminnelighet. Medvirkning i internkontrollarbeidet er således en del av arbeidsplikten. For verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg er deltakelse i etablering og vedlikehold av internkontroll uttrykkelig fastslått i arbeidsmiljøloven 24 og 26. I tillegg har arbeidstakerne og deres tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven 12 nr. 3 en rett til medvirkning i forbindelse med styrings- og planleggingssystemer. Internkontroll anses som et styrings- og planleggingssystem som omfattes av arbeidsmiljøloven 12 nr. 3. For bedrifter som er bundet av tariffavtale finner man de samme bestemmelser i f.eks. Hovedavtalen LO-NHO, kap IX. Det er helt sentralt at internkontroll integreres i overordnet styring og planlegging av virksomheten. Stadig flere virksomheter er i dag opptatt av å gjøre forholdet til det ytre miljø til en del av bedriftens organisasjonsstrategi og profil, og internkontroll er et instrument som kan utnyttes for å styrke dette arbeidet innad i bedriften. Også arbeidstakere vil være interessert i at deres arbeidsplass har en miljøprofil og gjør sitt for et mer miljøvennlig samfunn. Internkontrollen skal også omfatte kravene til det ytre miljø, og er derfor et instrument for arbeidstakerne og deres tillitsvalgte til å påvirke også de av virksomhetens disposisjoner som berører miljøet. I forbindelse med internkontrollarbeidet er det videre klart at arbeidstakernes erfaringer er en vesentlig forutsetning for en velfungerende internkontroll. Arbeidstakernes konkrete erfaringer med f.eks. ulike innsatsfaktorer i produksjonen, innkjøp, avfallshåndtering mv., er verdifull kunnskap som kan bidra til en systematisk gjennomgang av alle sider ved virksomheten med virkning for det ytre miljø. Området for eventuelle interessekonflikter synes også begrenset i og med at hensynet til arbeidsmiljøet og det ytre miljø som regel vil trekke i samme retning. Virksomheter som omfatter både arbeidstakere og kunder/brukere, f.eks. sykehus, skoler, barnehager og hoteller har ansvar for helse, miljø og sikkerhet for begge grupper. For denne typen virksomhet er det viktig å huske på at lovene kan stille samme type krav, men de er rettet mot en av gruppene - arbeidstaker eller bruker - eller lovene kan stille krav som omfatter begge gruppene. Produktkontrolloven omhandler sikkerheten til elevene osv., mens arbeidsmiljøloven dekker arbeidstakerne. Brann- og eksplosjonsvernloven vil stille krav som omfatter sikkerheten både til hotellgjestene og de ansatte. Internkontrollen må da inkludere alle lovene forskriften er hjemlet i slik at både ansatte og brukere blir omfattet. Til 5 Innholdet i det systematiske helse,- miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon 5 stiller krav til innholdet i og dokumentasjon av internkontroll. Etter nr. 2 skal alle arbeidstakere ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre arbeidet på en sikker og helse- og miljømessig forsvarlig måte. Dette innebærer også at arbeidstakerne er kjent med endringer i internkontrollen. Noen kunnskapskrav er regel- eller avtalefestet, f.eks. for verneombud, industrivernpersonell etc. Andre krav vil fremgå som en naturlig følge av virksomhetens art, aktiviteter eller risikoforhold. Etter nr. 3 følger at utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens internkontroll skal skje i samarbeid med og inkludere arbeidstakerne i virksomheten, jf. også 4. file://c:\ephortesrvdocproc\5180.htm

14 FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... Page 5 of 7 Virksomheten må ha et mål for sitt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som for andre driftsområder. Dette følger av nr. 4. Målene er en viktig forutsetning for planer og aktivitet, og bør settes så konkret som mulig. Målsettinger av mer overordnet karakter må også fastsettes. Mål skal dokumenteres skriftlig. Etter tredje ledd fremgår at dokumentasjon av internkontrollen vil variere etter virksomhetens art, aktiviteter, risiko og størrelse. Noen virksomheter vil utarbeide grundige analyser av risiko, mens andre kan nøye seg med en enkel dokumentasjon. Internkontroll krever ryddighet og et gjennomtenkt system. I dette ligger også at alle som arbeider i virksomheten er kjent med hvordan internkontroll på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet praktiseres, og tilsynsmyndighetene må kunne forstå hvordan virksomheten arbeider med helse- miljø- og sikkerhetsområdet. Der det finnes rutiner og prosedyrer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, vil kravet til systematikk innebære at virksomheten skal videreutvikle og skape en helhet i de rutiner og prosedyrer som finnes. I dette ligger også at de skriftlige arbeidsrutiner, instrukser o.l. som alt finnes må systematiseres slik at de kan tas i bruk og inngå i internkontrollen. Sertifikater skal inngå i internkontrollen når krav om sertifikater fremgår av regelverket. Videre vil det kunne være nyttig og hensiktsmessig at annen dokumentasjon som virksomheten fremskaffer, f.eks. frivillige sertifikater som bekrefter at et produkt, en tjeneste eller en aktivitet, eller en persons kompetanse er i samsvar med spesifiserte krav, inngår som en del av dokumentasjonen. Til 6 Samordning Denne bestemmelsen gjelder i situasjoner hvor flere virksomheter utfører arbeid/aktivitet sammen, på samme arbeidsplass, eller for hverandre. Første ledd omfatter bl.a. de situasjoner som er nevnt i arbeidsmiljøloven 15, mens annet ledd omfatter tilfeller hvor en virksomhet engasjerer andre til å utføre arbeid for seg, f.eks. vedlikehold, konstruksjons- eller byggearbeid. Etter første ledd skal virksomheter som samtidig utfører arbeid på samme arbeidsplass skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne internkontroll for felles aktiviteter eller områder. Bakgrunnen er det åpenbare behovet for at noen ivaretar og har oversikt over det totale helse-, miljø- og sikkerhetsbildet på slike arbeidsplasser. Kravet er begrenset til tilfeller hvor samordning anses nødvendig. Samordning må antas å være nødvendig når flere virksomheter som utøver arbeid på samme arbeidsplass til sammen har mer enn 10 arbeidstakere, jf. aml. 15. I tilfeller hvor antallet arbeidstakere er færre enn 10, kan det tenkes situasjoner hvor risikoen forbundet med flere virksomheter på samme arbeidsplass vurderes å være så høy at samordning av virksomhetenes internkontroll anses nødvendig. Foruten å fastslå hvilken virksomhet som har samordningsansvaret, bør avtalen også inneholde en oversikt over hvilke områder og/eller aktiviteter som inngår i samordningsansvaret. Hvilken virksomhet som i det enkelte tilfelle er den mest naturlige til å ivareta samordningsansvaret vil variere. Det kan være den som bestiller et arbeid, mens for noen virksomheter kan samordningsansvar fremgå av konsesjonsvilkår. Regler om samordning og koordinering mellom flere virksomheter finnes bl.a. i arbeidsmiljøloven 15 og i byggherreforskriften. Virksomhet med hovedvirksomhetsansvar etter arbeidsmiljøloven 15 vil normalt kunne ha ansvaret også etter internkontrollforskriften. I henhold til byggherreforskriften har byggherre/prosjektleder ansvar for å utpeke en koordinator for helse, miljø og sikkerhet på bygge- eller anleggsplassen. Det antas at hensynet til samordnet internkontroll og helse, miljø og sikkerhet best ivaretas dersom samme virksomhet har ansvar for alle disse lovpålagte pliktene. Dersom det er flere virksomheter som hver ivaretar plikter etter ulike regelverk, må disse igjen koordinere seg slik at resultatet blir i samsvar med regelverket. Ved virksomhet som drives ved f.eks. kjøpesentre, næringsparker o.l., kan det ofte være naturlig at driftsselskap eller holdingsselskap ivaretar samordningsansvaret. Vedkommende virksomhet må uansett ha nødvendig oversikt, kompetanse og myndighet. Dersom det ikke er inngått avtale kan tilsynsmyndighetene bestemme hvem av virksomhetene som skal ha samordningsansvaret. Tilsynsmyndighetene kan også omgjøre en inngått avtale i særlige tilfeller. Utgangspunktet er at den virksomheten som skal ha ansvar for å samordne internkontrollen på et område hvor flere ulike virksomheter arbeider, må ha nødvendig oversikt, kompetanse og myndighet til å ivareta ansvaret. Dersom tilsynsmyndighetene finner at den virksomheten som i avtalen har påtatt seg samordningsansvaret ikke kan ivareta dette, kan avtalen omgjøres. Annet ledd gjelder internkontroll i oppdragsforhold. Bestemmelsen omfatter bare arbeid som utføres ved oppdrag på oppdragsgivers eget område eller anlegg. Utgangspunktet er at den som driver virksomhet knyttet til et fysisk anlegg etc. skal sørge for at alle aktiviteter på området er omfattet av internkontroll, uansett om de som utfører aktiviteten er ansatt i virksomheten eller ikke. Bakgrunnen for dette er at det ofte er likegyldig om de personer som er utsatt for risiko under utførelsen av sitt arbeid står i et ansettelsesforhold til virksomheten eller ei. Det samme vil naturligvis gjelde ved fare for forurensning av ytre miljø, og ellers ved generelle sikkerhets- og vernetiltak som er nødvendig for å hindre farlige eller skadelige situasjoner i å oppstå i tilknytning til egen virksomhet. Det er internkontrollen til den virksomheten som skal utføre oppdraget som skal legges til grunn. Det innebærer bl.a. at oppdragsgiver må vurdere hvilken risiko som oppstår når leverandører og oppdragstakere utfører aktiviteter inne på oppdragsgivers område. I tilfeller hvor bruk av oppdragstakere er fast ordning eller skjer ofte, kan det være nødvendig å innta faste rutiner for dette i egen internkontroll. Når oppdragstakere bare unntaksvis er inne, må risiko vurderes i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet er at det er belastninger eller faremomenter knyttet til oppdraget som må vurderes. file://c:\ephortesrvdocproc\5180.htm

15 FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... Page 6 of 7 Reglene innebærer at den som er ansvarlig for virksomheten må undersøke om de oppdragstakere virksomheten engasjerer, har tilfredsstillende internkontroll. Ofte vil det være nødvendig å vurdere om ens egen internkontroll dekker generelle rutiner og tiltak på området som har betydning f.eks. for arbeidsmiljø, ildsbruk, verneutstyr eller fare for forurensning. Graden av tilpassing og/eller korrigering mellom oppdragsgivers internkontroll og oppdragstakers internkontroll vil variere både med type og omfang av oppdraget, virksomhetens størrelse og risikofaktorer og hvor tilfredsstillende oppdragstakers internkontroll vurderes å være. Utgangspunktet er hele tiden at en skal sikre seg at internkontrollen er samordnet i nødvendig grad slik at resultatet blir i samsvar med lovgivningen. Tilfeller hvor virksomheten kjøper komponenter, deler og utstyr av en annen virksomhet vil som hovedregel ikke utløse samordningsplikt. Til 7 Tilsynsmyndighet Bestemmelsen fastslår hvem som skal forestå tilsynet med forskriften. Følgende etater vil være tilsynsmyndighet etter forskriften: - Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven) - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/kommunale brannvernmyndigheter (brann- og eksplosjonsvernloven) - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/det lokale eltilsyn (lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr samt produktkontrolloven når det gjelder forbrukertjenester og produktenes fysiske, termiske, mekaniske og brannmessige egenskaper) - Statens forurensningstilsyn (forurensningsloven og produktkontrolloven) - Fylkesmennene (forurensningsloven og enkelte forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven) - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (sivilforsvarsloven) - Sjøfartsdirektoratet (forskrift om fritidsfartøy hjemlet i produktkontrolloven) - Direktoratet for naturforvaltning (genteknologiloven; utsetting av genmodifiserte organismer) - Sosial- og helsedirektoratet (genteknologiloven; innesluttet bruk av genmodifiserte organismer). - Statens strålevern (strålevernloven). Ved å benytte systemrevisjoner og verifikasjoner vurderer tilsynsmyndighetene virksomhetenes helse-, miljø- og sikkerhetstilstand, og legger vekt på det forebyggende arbeidet med HMS. Det er ikke bare de direkte konsekvenser som skader, utslipp og sykefravær som vurderes. Tilsynsmyndighetene vil kunne veilede om forståelsen av forskriftens krav og prinsippene for internkontroll. Veiledningspliktens omfang er regulert i forvaltningsloven. Dersom virksomheten har tilknytning til bransjeorganisasjon eller liknende, er det dessuten mulig å få veiledning derfra bl.a. om hensiktsmessige løsninger i vedkommende bransje. Til 8 Dispensasjon I vurderingen må det tas hensyn til hva konsekvensene av en dispensasjon vil bli for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Til 9 Klage Tilsynsmyndighetene kan fatte forskjellige typer vedtak i forbindelse med håndhevelse av forskriften. Eksempel på et vedtak kan være pålegg fra en tilsynsmyndighet om å oppfylle forskriftens krav om å sørge for at virksomheten har etablert internkontroll. Et annet eksempel kan være pålegg om å oppfylle skriftlighetskravene til internkontroll. Slike vedtak vil normalt være enkeltvedtak som kan påklages til nærmest overordnede forvaltningsorgan (se oversikten nedenfor). Pålegg som gjelder systemsvikt o.l. gis på bakgrunn av internkontrollforskriften. Pålegg som gjelder konkrete overtredelser av det underliggende lov- og forskriftsverk, gis med hjemmel i disse. Begge typer vedtak kan påklages til overordnet organ til vedtaksorganet. Vedtak truffet av det lokale Arbeidstilsyn kan påklages til Direktoratet for arbeidstilsynet. Vedtak truffet av Direktoratet for arbeidstilsynet i første instans, kan påklages til Arbeids- og sosialdepartementet. Vedtak truffet av kommunestyret eller fylkesmannen, kan påklages til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For andre vedtak truffet av kommunen, gjelder forvaltningsloven 28 annet ledd. Vedtak truffet av Det lokale eltilsyn kan påklages til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vedtak truffet i første instans av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, kan påklages til Justisog politidepartementet. Vedtak truffet av fylkesmannen som førsteinstans, kan påklages til Statens forurensningstilsyn. Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn som førsteinstans, kan påklages til Miljøverndepartementet. Vedtak truffet av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan påklages til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. file://c:\ephortesrvdocproc\5180.htm

16 FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... Page 7 of 7 Vedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet på fritidsfartøyområdet, kan påklages til Nærings- og handelsdepartementet. Vedtak truffet av Direktoratet for naturforvaltning kan påklages til Miljøverndepartementet. Vedtak truffet av Sosial- og helsedirektoratet kan påklages til Helse- og omsorgsdepartementet. Vedtak truffet av Statens strålevern kan påklages til Helse- og omsorgsdepartementet. 0 Kommentarene oppdatert i sin helhet 8 sep 2004, jf e-post fra Dir. Endret ved forskrifter 8 okt 2004 nr. 1395, 28 jan 2005 nr. 51 (i kraft 1 feb 2005). Kommentarene endret 8 feb 2005, jf. e-post fra ASD. Databasen sist oppdatert 15. apr 2008 file://c:\ephortesrvdocproc\5180.htm

17 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 2008/1439 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Verneombodsordninga - organisering av arbeidet Utval Møtedato Utvalssak Arbeidsmiljøutvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Saka vert lagt fram utan innstilling til vedtak SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Ordninga med verneombod er heimla i Arbeidsmiljølova kap. 6. (sjå vedlegg) Det er hovudverneombodet som skal samordne verneomboda si verksemd. Hovudverneombod er Hallvar Helset. Han har hatt samarbeid med dei einskilde verneomboda og med arbeidsgjevar i einskildsaker. Det har ikkje vore fellesmøte for verneomboda med unntak av felles møte for å klargjere korleis vernerunden for 2007 skulle gjennomførast. Det er verdt å merke seg at hovudverneombodet hittil ikkje har hatt frikjøpt tid til å skjøtte vervet. Vi har pr i dag 28 verneombod i Vestnes kommune. Dei aller, aller fleste har fått opplæring etter gjeldande regelverk. (Oversikt vedlagt) Vurdering: Hovudverneombodet kan i AMU-møte gjere greie for verneombodsordninga og korleis han vurderer situasjonen. Særutskrift til: Ingen Vedlegg: 1 Oversikt over verneombod Arbeidsmiljølova sine bestemmelser om verneombod

18 VESTNES KOMMUNE Administrasjonssjefen Arbeidsmiljøutvalet Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf / /1439 Tone Roaldsnes Oversikt over verneombod Heimetenestene; gruppe aust Heimetenestene; gruppe vest Hellandtunet; Mariebo/Ivartun/Oppigarden Vestnestunet; Strandbo/ kantine Myra/vedtelt utegr Vestnestunet; Vestneshaugen/Brugata//Kollen Myratunet; Myrateigen/Kråkvika/Skogheim Bakketun Sjukeheimen; post 2 Sjukeheim; post 3 og sentralkjøkkenet Skogstua; Solstua/Skogly/Liaråket Karilia; Kariplassen/Furulia Tresfjord trygdeheim Plassen Fiksdal oppvekstsenter Tomrefjord skule/sfo/idrettsbygget Helland skule/sfo/idrettsbygget Tresfjord skule Ressurssenteret/Hjelpepleiebygget/PP-tenestene Kulturskulen Tomrefjord barnehage Helland barnehage Tresfjord barnehage Vike barnehage Rådhus/Biblioteket/Legesent./Helsestasj./Friv.setr. Brannstasjonane; Tomrefjord/Helland/Tresfjord/Vike Lager Misfjordsk./renseanl./pumpest./Myrabygget/ fyringsanl./tekn. rom/gartneri/vaktm.base/naust Treningsleil. Hagneset/Psyk. dagsenter Gardstunet barnehage Rigmor Lyngvær Lise Rypdal Kristin Lene Bårdsnes Bjørg Borchgrevink Laila Leirstad Hallvard Austnes Anne K. Straume Janita Bakken Solbjørg Rekdal Magne Mæhle Renate G. Danielsen Ellen Andreassen Beate Løvik Elin Naas Karl M. Ofstad Frode Varnes Paul M. Eidhammer Irene Skjegstad Martin Hendriks Beate B. Frostad Marit Nakken Monica Sylte Britta Nilsen Halvard Grebstad Jan I. Sterten Hallvar Helset Synnøve Lange Beate Nerås Med helsing Tone Roaldsnes administrasjonssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no

19 Arbeidsmiljøloven, Kapittel 6. Verneombud 6-1. Plikt til å velge verneombud (1) Ved hver virksomhet som går inn under loven skal det velges verneombud. Ved virksomhet med mindre enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Direktoratet for arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med mer enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud. (2) Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte. (3) Virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. (4) Hvem som til enhver tid fungerer som verneombud ved virksomheten, skal kunngjøres ved oppslag på arbeidsplassen. (5) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om antall verneombud, om valg, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om lokal fagforenings rett til å utpeke verneombud, og om verneombudets funksjonstid. Endret ved lov 15 des 2006 nr. 69 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1406) Verneombudets oppgaver (1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. (2) Verneombudet skal særlig påse: a) at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare, b) at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand, c) at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring, d) at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, e) at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til 5-2 blir sendt. (3) Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget. (4) Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. 3-1.

20 (5) Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist. (6) Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren. (7) Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten. (8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verneombudets virksomhet, og om ombudets taushetsplikt. I reglene kan fastsettes at verneombudet skal utføre oppgaver som er tillagt arbeidsmiljøutvalget i henhold til 7-2, når virksomheten ikke har slikt utvalg. Myndigheten til å treffe vedtak etter 7-2 fjerde ledd tredje punktum og femte ledd, kan ikke tillegges verneombudet Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid (1) Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet anser det nødvendig for å avverge fare. (2) Stansingen og grunnen til den skal omgående meldes til arbeidsgiveren eller dennes representant. (3) Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som følge av at arbeidet stanses i henhold til bestemmelsen i første ledd Særskilte lokale eller regionale verneombud (1) Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, ved laste- og lossearbeid og ellers når særlige forhold gjør det nødvendig, kan departementet gi forskrift om at det skal være særskilte lokale verneombud. Slike verneombud kan få oppgaver, plikter og rettigheter som nevnt i 6-2 og 6-3 overfor arbeidsgivere på arbeidsplassen. (2) Departementet kan gi forskrift om at det skal være regionale verneombudsordninger som skal omfatte flere virksomheter innenfor ett geografisk område. (3) Forskrifter etter denne paragraf kan omfatte regler om hvordan verneombudene oppnevnes, hvilke oppgaver de skal ha, og hvordan utgiftene ved deres virksomhet skal fordeles Utgifter, opplæring mv. (1) Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift stille nærmere krav til opplæringen. (2) Verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. I alminnelighet skal oppgavene utføres innenfor vanlig arbeidstid. (3) Arbeidsgiver er ansvarlig for utgifter til opplæring, og andre utgifter i forbindelse med verneombudets arbeid. Vernearbeid som må utføres ut over den alminnelige arbeidstid etter 10-4, godtgjøres som for overtidsarbeid. (4) Arbeidsgiver skal sørge for at verv som verneombud ikke medfører inntektstap for verneombudet eller på annen måte fører til at verneombudets arbeids- eller ansettelsesvilkår forringes.

21 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 461 Arkivsaksnr.: 2008/540 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Arbeidsmiljøutvalet - Gjennomgang og drøfting av langtids sjukefråver Utval Møtedato Utvalssak Arbeidsmiljøutvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Saka vert lagt fram utan innstilling til vedtak SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Arbeidsmiljøutvalet gjorde i sak 3/2008 slikt vedtak: AMU ber om at driftsleiarane studerer sjukefråveret i si driftseining og kjem med ei kort vurdering av hovudårsakene til langtidssjukefråveret for Frist 1.april AMU vil bruke dette for vurdering av tiltak og strategiar vidare. Vurderingane skal sendast leiar for AMU, Laila Langvatn. Vurdering: Leiaren for AMU har motteke ei kort oversikt frå dei fleste driftsleiarane. P.g.a. at nokre av einingane er svært små kan opplysningane kanskje identifisere personar. Ut frå dette vert oversikta utdelt i møte. Særutskrift til: Ingen

22 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 2008/539 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Oppfølging av bruken av avsette HMS-midlar Utval Møtedato Utvalssak Arbeidsmiljøutvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Saka vert lagt fram utan innstilling til vedtak SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Arbeidsmiljøutvalet fatta den 31.januar 2008 følgjande vedtak: 1. Vestnes kommune melder seg som bedriftsmedlem i Holokleros, og dei tilsette får dei fordelane som dette gir. Det vert inngått avtale, og driftsleiarane organiserer ordninga saman med sentraladministrasjonen v/lønskontoret. 2. Dei driftseiningane som ber om det, skal få utlevert klippekort slik at kommunalt tilsette gratis får bruke varmtvassbassenget innanfor dei ordinære opningstidene/arrangementa. Kulturskulen lager klippekort og fører oversikt over bruken av dei. Driftsleiarane bestiller det talet på klippekort frå kulturskulen som eininga ønskjer. Kvar driftseining organiserer bruken av korta slik ein finn det tenleg. Tilsette får nytte alle tilbod som pr i dag er offentleg tilgjengelege ved varmebassenget. AMU går gjennom bruken av bassenget i juni 2008, og avtalar kompensasjon for 1.halvår Ordninga gjeld frå 18.februar 2008 og ut bassengperioden våren Tilsette får i tillegg nytte tilbodet ved bassenget i Tomrefjord fredagar kl 14-16

23 3. Det vert sett av kr til felles motivasjonskurs for alle tilsette i Følgjande representantar frå AMU arbeidet med opplegg for motivasjonskurs: Astrid Egset, Håvard Fiskaa, Laila Langvatn (innkallar) 4. Tomrefjord skule får tildelt kr til etablering av felles trimrom. Tomrefjord skule og Tomrefjord Idrettslag kjøper inn treningsutstyr ut frå eigen samarbeidsavtale. Tomrefjord skule og Tomrefjord Idrettslag utarbeider forslag til korleis tilsette i Vestnes kommune skal kunne nytte treningsrommet. Forslaget vert lagt fram for AMU så snart det ligg føre. AMU ber om at det vert gitt melding til leiar for AMU, Laila Langvatn, om framdrifta i arbeidet. 5. Det vert utprøvd ulike ordningar for massasjestol og massasjematter i dei ulike driftseiningane. Tresfjord skule vert innvilga kr til kjøp av massasjestol. Skulen vert oppmoda om la andre driftseiningar i Tresfjord få bruke stolen etter avtale. Andre driftseiningar melder tilbake til leiar for AMU (Laila) innan 1.mars 2008 om dei ønskjer å få utdelt massasjeputer. 6. AMU forstår innspelet frå Vestnes sjukeheim om at betra grunnbemanning er det viktigaste HMS-tiltak. AMU påpeikar at spørsmål omkring pauseavvikling, og avtalefesta rettar knytta til dette, høyrer heime i det ordinære driftsbudsjettet. Det er avsett ein konto til disposisjon i forhold til dei vedtaka AMU gjer. Arbeidsmiljøtiltak : Ansvar 1811/Teneste 1800 Vurdering: AMU får ei utgreiing i forhold til framdrifta i denne saka. Dei ulike med ansvar pkt 1-5 følgjer opp dette. Særutskrift til: Ingen Vedlegg: 1 Bruk av klippekort ved bassenget på Myra 2 Referat frå møte vedk motivasjonskurs for tilsette

24 VESTNES KOMMUNE Vestnes Kulturskule 6390 VESTNES tlf epost: Amu - kommuneordning klippekort i varmebassenget Myra Våren 2008 Namn Antal Sum Tomrefjord skule 3 3 Tresfjord barnehage 2 5 Tresfjord skule 6 11 Hellandtunet 4 15 Kulturskulen 2 17 Sjukeheimen Barnehage: Ressurssenteret 2 36 Barnehage: Helland 4 40 Servisekontoret 2 42 Gardstunet Barnehage Helene Brendeløkken: driftseining 5 59 Nina Tomren : Driftseining Vestneshaugen 2 71 Brugata 3 74 Kollen 2 76 Dagsenter Strandbo 3 79 Heimetenestene v/magnhild Bjermeland 5 84 Helland skule 1 85 Myratunet v/anna Balstad 6 91 Pr : 91 klippekort x Kr. 310,- = Kr , Mette Mjelve

25 Referat frå møte i arbeidsgruppe AMU-midlar, motivasjonskurs. Dato 21. februar Tilstades: Astrid Egset, Haavard Fiskaa og Laila Langvatn. Vi har fått avsatt kr ,- til dette motivasjonskurset. Hovedmålet med dette tiltaket er å motivere dei ansatte og at dei skal være stolte av arbeidplassen sin. Alle er del av eit fellesskap. Vi må tenke på at vi skal dekke mange yrkesgrupper når vi vel fordragshaldar. Vi burde invitere politikarane våre også. Vi ser for oss at vi skal ha dette tiltaket i september/oktober Vi må ha litt tid på oss til å få tak i eigna foredragshaldar. Vi meiner at Myra kulturhus eller Idrettshallen er lokale som eignar seg til dette. For at flest mogleg av dei ansatte i Vestnes Kommune skal få anledning til å gå på dette bør vi dele dette i 3. Vi vil då satse på å bruke 2 kveldsmøte og 1 dagmøte. Vi meiner møta bør delast i 2 med ein pause der vi får inn eit kulturelt innslag frå lokale aktørar. I tillegg til foredragshaldar bør vi også få nokon frå kommunen til å informere litt frå kva som skjer/har skjedd i kommunen inneværande år og litt om framtidsutsikter. Kan også ta ein liten informasjonsbit på dei godene vi har som kommunalt ansatte (eks. pensjon, sjukelønnsordning o.l). Forslag på Arild Hoksnes som muleg foredragshaldar. Diskuterte andre også, men fann fort ut at dette ville bli for dyrt. Vi må også bestemme om vi skal ha mat, drikke, anna underhaldning, pynting av lokale o.s.v. Vi kan spørje f. eks. kulturskulen og teaterlaga i kommunen om dei vil bidra med litt underhaldning. Det treng kanskje ikkje vere dei same på alle tre møta. Astrid og Laila jobbar litt vidare med dette tiltaket. Dei skal prøve å få tak i Arild Hoksnes for å høyre kva pris han tek for slike oppdrag. Kjem tilbake med dato for neste møte seinare. Ref. Laila