3.1 Friluftslivet sin posisjon skal bli teken vare på og utvikla vidare gjennom ivaretaking av

Transkript

1 3.1 Friluftslivet sin posisjon skal bli teken vare på og utvikla vidare gjennom ivaretaking av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområde og stimulering til auka friluftslivsaktivitet for alle. Del av befolkninga som deltek i friluftslivsaktivitetar + Mange deltek i friluftsliv 1 Del av bustader, skular og barnehagar i eit utval byar og tettstader som har trygt og tilgjengeleg leike- og rekreasjonsareal innan 500 meters avstand + Lita endring i tilgang til rekreasjonsareal 2 Tal på nye friluftsområde sikra med statleg medverknad pr. år, Stadig fleire statleg sikra offentlege friluftsområde 3 Del av befolkninga som har kunnskap om allemannsretten + Kjennskap til allemannsretten 4 del av friluftsområde sikra med statleg medverknad som har eigne forvaltningsopplegg, Friluftsområde med eigne forvaltningsopplegg 5 Talet på kommunar med rekreasjons og friluftsområde lagt til rette med universell utforming = 50 prosent av kommunane har friluftsområde med universell utforming 6 Utvikling i tilgjengeleg strandsoneareal langs kysten = Mindre tilgjengeleg strandsone + Mindre byggeaktivitet i strandsona 7 8 Talet på dispensasjonar i strandsona langs kysten + Ni av ti søknader om dispensasjon innvilga 9 Miljømål 3.1 Friluftslivet sin posisjon skal bli teken vare på og utvikla vidare gjennom ivaretaking av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområde og stimulering til auka friluftslivsaktivitet for alle. Del av befolkninga som deltek i friluftslivsaktivitetar Mange deltek i friluftsliv Side 1 / 15

2 Deltakelse i friluftsliv Andel nordmenn som har deltatt det siste året (16 74 år) Friluftsliv i alt Fotturer i skog eller fjell Spaserturer Bading utendørs Båt eller padletur Skiturer i skog eller fjell Fisketur Sykkelturer Bær eller sopptur Terrengsykling Alpint, snowboard eller telemark Jakttur Skøytetur Offpiste kjøring i fjellet Ridetur Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kategorien kortare spaserturar blei ikkje målt i Side 2 / 15

3 Nordmenn er svært aktive utøvarar av friluftsliv, og det er dei enklaste friluftsaktivitetane som er mest populære. I perioden frå 2004 til 2014 var korte spaserturar og kortare fotturar mest populært. Kortare turar er turar på mindre enn tre timar. 84 prosent av befolkninga på 16 år og over oppgjev at dei har gått ein kort spasertur, og 86 prosent har gått ein kort fottur i skog eller fjell det siste året. Dette går fram av levekårundersøkinga frå Statistisk sentralbyrå. Kor mykje vi deltek i friluftsliv avheng blant anna av utdanning og inntekt. Deltaking i enkle friluftslivsaktivitetar som spaserturar og fiske er jamnast fordelt i befolkninga. Personar med høgare utdanning er mest aktive. Samanliknar vi grupper med ulik sjølvdefinert økonomisk status, er yrkesaktive og studentar jamt over meir aktive enn arbeidsledige. Spaserturar er den aktiviteten som har minst sosial ulikskap i deltakinga. Det er mindre sosial ulikskap i deltakinga i friluftsliv enn i andre former for fysisk aktivitet, som for eksempel organisert trening. Del av bustader, skular og barnehagar i eit utval byar og tettstader som har trygt og tilgjengeleg leike- og rekreasjonsareal innan 500 meters avstand Lita endring i tilgang til rekreasjonsareal Side 3 / 15

4 Nærturterreng eller rekreasjonsareal Alle tettsteder Del av busette med trygg tilgang til nærturterreng Andel bosatte med trygg tilgang til rekreasjonsareal Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Nærturterreng eller rekreasjonsareal 2016 Målt etter storleik på tettstad bosatte eller mer bosatte bosatte bosatte bosatte bosatte Alle tettsteder Del av busette med trygg tilgang til rekreasjonsareal Del av busette med trygg tilgang til nærturterreng Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) + Side 4 / 15

5 Om lag halvparten av innbyggjarane i tettstader har trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng, det viser berekningar frå Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB har undersøkt trygt og tilgjengeleg leike og rekreasjonsareal og nærturterreng for alle kommunar i landet i 2011, 2013 og Undersøkingane gir svar på: delen av busette, bustader, skular og barnehagar som har trygg tilgang til nærturterreng (store naturområde på minst 200 dekar) innan 500 meters avstand delen av busette, bustader, skular og barnehagar som har trygg tilgang til rekreasjonsareal (mindre naturområde på minst 5 dekar) innan 200 meters avstand Tala for 2015 viser at om lag 44 prosent av dei som bur i tettstader har trygg tilgang til nærturterreng, mens rundt 58 prosent har trygg tilgang til rekreasjonsareal. Stor skilnad i tilgang til nærturterreng Undersøkingane viser at tilgangen til trygt og tilgjengeleg leike og rekreasjonsareal varierer med storleiken på tettstadene og er lågast i dei store byane og tettstadene. Sju av ti i små tettstader mot fem av ti i større tettstader har trygg tilgang til rekreasjonsareal. For nærturterreng er skilnadene større. Meir enn sju av ti i dei minste tettstadene og berre tre av ti i dei største byane har tilgang til nærturterreng. Minst tilgang til nærturterreng har busette i store boligbygg, der berre en fjerdedel har tilgang til slike område. Betre tilgang til dei små og dårlegare tilgang til dei store naturområda I perioden frå 2011 til 2015 har tilgangen til nærturterreng blitt redusert med 6 prosentpoeng, mens tilgangen til rekreasjonsareal har auka med 6 prosentpoeng. Ei viktig årsak til auken er at fartsgrensa i fleire kommuner er senka frå 40 eller 50 kilometer i timen til 30 kilometer i timen. Tal på nye friluftsområde sikra med statleg medverknad pr. år Stadig fleire statleg sikra offentlege friluftsområde Side 5 / 15

6 Antal sikra friluftsområde og skjærgårdsparkar Totalt 2424 område i 2016 Antal Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Østfold Telemark Vestfold Møre og Romsdal Akershus Sør Trøndelag Nordland Buskerud Oslo Nord Trøndelag Oppland Hedmark Sogn og Fjordane Troms Finnmark Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Nye statleg sikra friluftsområde per år Antal Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD), Nye område blir stadig sikra for friluftsliv. Dei fleste nyare område ligg langs kysten på strekninga frå Austfold til Hordaland. I 2016 vart 33 nye område sikra for friluftsliv ved kjøp eller avtale. Del av befolkninga som har kunnskap om allemannsretten Side 6 / 15

7 Kjennskap til allemannsretten Kjennskap til allemannsretten 9 av 10 har hørt om allemannsretten Ja Nei Vet ikke Kilde: IPSOS Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kjennskap til friluftsloven 6 av 10 har hørt om friluftsloven Ja Nei Vet ikke Kilde: IPSOS Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 7 / 15

8 Andel som svarte riktig på påstander om allemansretten Allemansretten... Gir rett til fri ferdsel til fots og på ski i utmark (riktig) Gir rett til fri ferdsel på gårdsplass, hustomt og dyrket mark (gal) Gir rett til fri ferdsel med motorkjøretøy i utmark (gal) Gir rett til å sykle og ri på sti i utmark og over alt i utmark på fjellet (riktig) Gir rett til å sykle på privat vei i utmark (riktig) Gir rett til å tenne bål når og hvor du vil (gal) Gir rett til å ferdes fritt med båt på sjøen (riktig) Gir rett til å dra i land båt på strandstrekninger i utmark (riktig) Gjelder ikke for utlendinger (gal) Gjelder for store grupper der deltakerne har betaltfor å være med (riktig) Gjelder bare på offentlig eiendom (gal) Man må normalt løse fiskekort for å fiske i ferskvann (riktig) Man må løse fiskekort for å fiske i sjøen (gal) Grunneier kan alltid vise bort de som er til hinderfor jakt og fiske (gal) Det er forbudt å sette opp telt nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte (riktig) Kilde: IPSOS Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) + Side 8 / 15

9 Ni av ti nordmenn har høyrt om allemannsretten, og seks av ti kjenner også til friluftslova (Lovdata). Kjennskapen til allemannsretten er undersøkt fleire gonger i seinare tid. Ei undersøking i 2015 (Ipsos) viser at noko er svært godt kjend. Heile 97 prosent kjenner til at allemannsretten gjeld for ferdsel til fots og på ski i utmark, og 96 prosent veit at den ikkje gir rett til å tenne bål når og kvar som helst. Færre 57 prosent kjenner til at allemannsretten også gir rett til å sykle på privat veg i utmark. Berre 45 prosent veit at allemannsretten også gjeld for store grupper, også når deltakerane har betalt for å vere med. del av friluftsområde sikra med statleg medverknad som har eigne forvaltningsopplegg Friluftsområde med eigne forvaltningsopplegg, Ved utgangen av 2016 var det på landsbasis utarbeidd godkjente forvaltningsplanar med fokus på opparbeiding og tilrettelegging for om lag 50 prosent av dei statleg sikra friluftslivsområda. Det totale talet er 1012, noko som er ein auke på 19 planar sidan utgangen av Av kommunar med statleg sikra friluftslivsområde er det på landsbasis 64 prosent som har utarbeidd godkjente forvaltningsplanar. Det er framleis stor variasjon mellom fylka med omsyn til forvaltningsplanar. Det er forholdsvis flest kommunar/friluftsråd som har utarbeidd forvaltningsplanar i Troms, Hordaland, Rogaland, Vest Agder, Aust Agder, Buskerud, Vestfold og Østfold. Talet på kommunar med rekreasjons og friluftsområde lagt til rette med universell utforming 50 prosent av kommunane har friluftsområde med universell utforming = At eit friluftsområde er universelt utforma, vil seie at det kan nyttast av alle, utan særløysingar. Universell utforming er ein viktig samfunnsstrategi for å gje flest mogleg av innbyggjarane høve til å være sjølvstendige. I handlingsplanen "Norge universelt utformet 2025" sette regjeringa som mål at alle kommunar skal ha friluftsområde for allmenn bruk som er universelt utforma. I Kommune-stat-rapporteringa (KOSTRA) for 2013 sa 216 kommunar (49 prosent) at dei har minst eitt rekreasjons- eller friluftsområde som er tilrettelagt etter prinsippa om universell utforming. 164 kommunar rapporterer at dei ikkje har slike område, medan 61 kommunar ikkje har rapportert på dette. Det er derfor eit stykke igjen før målet er nådd. Utvikling i tilgjengeleg strandsoneareal langs kysten Side 9 / 15

10 Mindre tilgjengeleg strandsone Andel påverka strandareal i 2016 Hele landet Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord Trøndelag Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 10 / 15

11 Endring i andel strandareal påverka av bygningar, jarnbane, veg eller dyrka mark Hele landet Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord Trøndelag Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Endring Endring Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) = Side 11 / 15

12 Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at om lag 31 prosent av Noregs strandsoneareal var påverka av menneskelege inngrep ved inngangen av Trass i mindre bygging reduserast fortsatt dei delane av strandsona som ikkje er påverka av fysiske inngrep. Slike areal er viktige både for naturmangfaldet og for friluftslivet. Ifølgje SSB er 73 prosent av strandsonearealet i Akershus og 68 prosent i Oslo påverka av bygningar, jarnbane, veg eller dyrka mark. Buskerud og Vestfold følgjer etter med litt mindre enn 68 prosent og nesten 62 prosent. Øyer utan bru eller ferjesamband er ikkje med i desse tala. Langs Oslofjorden er 52 prosent av strandsonearealet i kommunane bygningsnært, det betyr at det ligg 50 meter eller mindre frå alle typar bustader (med unnatak av naust, båthus og sjøbuer), industribygningar eller hotellbygningar. I presskommunane i kystfylka frå Aust Agder til Nord Trøndelag er tala 29 prosent. I andre kystkommunar er berre 13 prosent av strandsona bygningsnær. Mindre byggeaktivitet i strandsona Side 12 / 15

13 Byggeaktivitet i strandsonen Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord Trøndelag Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Antall Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) + Side 13 / 15

14 Nybygging i strandsona i 100 metersbeltet har minka dei seinare åra. Frå 2005 til 2013 var nedgangen i nybygging på nærmare 20 prosent. Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at dei fleste fylka opplevde ein reduksjon i bygginga i strandsona i 2013 samanlikna med året før. Nord Trøndelag og Vestfold hadde ein oppgang. Hordaland ligg på topp, med størst byggeaktivitet i 100 metersbeltet langs kysten. Trass i stor nedgang, var det fortsatt dette fylket som hadde mest nybygging i Flest nye bygningar innanfor 100-metersbeltet langs kysten blir no sett i gang utanfor tettstadene. Fritidsbustader er den vanlegaste bygningstypen i strandsona utanfor tettstader. Talet på dispensasjonar i strandsona langs kysten Ni av ti søknader om dispensasjon innvilga Talet på innvilga og avslåtte bygningssøknader Søknader om nye bygningar i hundremetersbeltet langs sjø (saltvatn) utanom tettstader Antall Tal på søknader innvilga i samsvar med plan Tal på søknader innvilga ved dispensasjon Tal på søknader om dispensasjoner avslått Tal på behandla søknader Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) + Talet på dispensasjonssøknader ser ut til å følge utviklinga i byggeaktiviteten. Kommunane tok i mot gradvis fleire dispensasjonssøknader om nye bygningar i strandsona i perioden Ifølgje utrekningar Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort, basert på Kommune-stat-rapporteringa (KOSTRA), steig talet på søknader frå rundt 1200 til 1500 i denne femårsperioden. Dei fleste søknadene blei innvilga. Etter 2010 har det vore litt færre søknader, noko som også følgjer utviklinga i byggjeaktiviteten. Framleis blir dei aller fleste søknadene innvilga. I 2014 blei om lag ni av ti innvilga. Side 14 / 15

15 Side 15 / 15