OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 65/13 Referatsaker PS 66/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 4. september 2013 PS 67/13 Levanger ungdomsskole - Opsjon kulturscene PS 68/13 Søknad om utviklingsmidler - Fiborgtangen Næringspark PS 69/13 Uttalelse om permanent etablering av Sør-Innherrad kirkelige fellesråd PS 70/13 HØRING - Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Arbeidsmøte (etter behandling av de ordinære saker): Økonomiplan utfordringer og strategiske valg. Levanger, den 11. september 2013 Hans Heieraas varaordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 65/13 Referatsaker... 2 PS 66/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 4. september Levanger ungdomsskole - Opsjon kulturscene... 3 Søknad om utviklingsmidler - Fiborgtangen Næringspark... 8 Uttalelse om permanent etablering av Sør-Innherrad kirkelige fellesråd HØRING - Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer PS 65/13 Referatsaker RS 16/13 Rapport salgsbevillingskontroll den , NOKAS RS 17/13 Salgs og skjenkebevillingskontroll den , NOKAS PS 66/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 4. september 2013 Side 2 av 18

3 Levanger kommune Sakspapir Levanger ungdomsskole - Opsjon kulturscene Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /13 Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Driftskomiteens innstilling ettersendes! Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kulturscene med tilhørende arealer som vist i vinnerutkastet for plan- og designkonkurranse, legges inn i prosjektet for Levanger ungdomsskole. 2. Den totale rammen for prosjektet økes med kr eks. mva. netto ramme kr inkl. mva. brutto ramme. Hjemmel/bakgrunn for saken: I den vedtatte budsjett/økonomiplanen fulgte følgende kommentarer til tiltaksplan for investeringene vedr. ny ungdomsskole på Røstad: Det bør vurderes å legge inn en større sal med scene som kan ha en flerbruk - kultursal. Kan da legges inn som en opsjon. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: BAKGRUNN Med bakgrunn i budsjettet/økonomiplanen valgte kommunen å kjøre en arkitektkonkurranse for den planlagte ungdomsskolen (og en egen konkurranse for aktivitetsområdet) på Røstad. I forkant av denne konkurransen har rektor ved den nye ungdomsskolen og representanter fra de «to» ungdomsskolene (Nesset og u-trinnet ved Frol) utarbeidet et rom- og funksjonsprogram/pedagogikk og arkitektur. Med bakgrunn i Riksteaterets anbefalinger utarbeidet kulturenheten et skjema for behov/krav i tilknytning til en konsert- og teaterscene. Disse ble vedlagt konkurransegrunnlaget. Ved felles presentasjonen av konkurransegrunnlaget for deltakerne i oppstartsmøte, ble kravet om en egen skisse for uttegning av en kulturscene diskutert. Etter ønske fra Side 3 av 18

4 konkurransedeltakerne ble det bestemt at konkurranseforslagene skulle tegnes ut med kulturscene. Dette bl.a. med bakgrunn i at: Bedre å justere ned et forslag for scene (ned til skolens behov) enn å justere opp. Mer arbeidet vil bli lagt ned i konkurranseforslaget ved å bruke tid på et forslag med kulturscene. Forskjellen mellom en skolescene og kulturscenen er bl.a. dybde og garderober. Nedenfor følger en illustrasjon på redusert areal kulturscene - skolescene. Kulturscene med tilhørende arteal Illustrasjon: Redusert areal kulturscene - skolescene Redusert areal kulturscene - skolescene Under konkurransen ble det gitt beskjed til konkurransedeltakerne om at salen skulle dimensjoneres og utformes ut fra skolens behov. Kulturscenen forutsetter derfor ikke økning av «samlingssalen». PLAN- OG DESIGNKONKURRANSEN Plan- og designkonkurransen for skolebygget med tilhørende arealer ble vunnet av arkitektfirmaet Div.A Arkitekter AS og landskapsarkitektfirmaet Bjørbekk og Lindheim AS med forslaget «På kryss og tvers». Under følger planforslag for 1. etg. hvor kulturscenen er lokalisert i skolens «hjerte». Side 4 av 18

5 Sidescene Garderobe Samlingssal Scene Musikk Garderobe Sidescene Kulturscenen tilfredsstiller Riksteaterets B-scenekrav. Salens flate gulv i 1. etasje kan møbleres med stoler og bord. Det er plass til ca. 338 stoler på det flate gulvet i tillegg til ca. 208 sitteplasser i amfiet. Hele skolen får plass, til sammen ca. 546 personer. Ved møblering av podiet vil salen gi plass til ca. 600 personer. Nedenfor følger illustrasjoner av salen med scene. KOSTNADSOVERSLAG KULTURSCENE - Tilleggskostnader ut over skolescene Det er foretatt et kostnadsanslag for ekstra kulturareal. Beregningene er utført av Faveo Prosjektledelse AS. Faveo har bistått kommunen i arbeidet med plan- og designkonkurransen. Side 5 av 18

6 Med bakgrunn i Illustrasjonen - Redusert areal kulturscene - skolescene vist tidligere i saksframlegget, er følgende kostnadsanslag utarbeidet: Følgende forutsetninger ligger bak anslaget: Ekstra arealer: Sceneareal 70 m2 x 1,4 (over 2 plan) Garderobe og toalettarealer 70 m2 x 1,4 (over 1 plan) Redusert areal over 2 plan 100 m2 (kr kr. m2) Redusert areal over 1 plan 100 m2 (kr pr. m2) Tekniske anlegg lys- og lydanlegg etc forutsettes å dekke normalbehov. Ved større arrangement er det behov for innleie. Vurdering: Rådmannen ønsker en rask avgjørelse på om kulturscenen skal inngå i skoleprosjektet. Den foreløpige framdriftsplanen for Levanger ungdomsskole er meget stram. Det er derfor viktig med en avgjørelse her. Hvis det ikke blir vedtatt å bygge en kulturscene, vil dette medføre en vesentlig omarbeidelse av prosjektet. I tillegg er det behov også for en generell «knaing» av prosjektet for å komme ned på de 6000 m2 som ligger til grunn for prosjektkostnadene som er lagt inn i investeringsbudsjettet kr pr. m2 (beløpet er ikke indeksregulert). Prosjektet har også behov for bearbeidelse med bakgrunn i de kommentarer juryen hadde til forbedring av prosjektet. Med størrelsen på «samlingssalen» hvor det er plass til personer, vil dette være en stor «kultursal». Selv om dette ikke er en fullstendig kultursal med bl.a. gode sitteplasser, god akustikk etc. vil salen kunne fungere godt med enkle tiltak. Bruk av f.eks. bord og stoler ved arrangement bør det skje en samhandling mellom skolen og Trønderhallen. En del utstyr finnes allerede i Trønderhallen. Når det gjelder akustikk vil nok en kultursal ha høyere krav enn en samlingssal. I den videre prosjektering vil dette måtte ha fokus. Det er imidlertid her ingen motstridende interesser mellom kultur og skole. Det samme gjelder ekstra utstyr lyd og lys. En kulturscene vil også være en mulighet for utvikling av skolen innenfor de estetiske fag musikk, dans, drama etc. Ut fra anslaget på de ekstrakostnader kulturscenen medfører kr. inkl. mva. ( kr. eks. mva.), vil rådmannen anbefale at det gis en slik tilleggsbevilgning til prosjektet. Rådmannen vil ut over de ovennevnte punkter, bl.a. peke på følgende Side 6 av 18

7 momenter/muligheter som bør vurderes i forbindelse med etablering av en kulturscene i Levanger ungdomsskole: Kommunen vil få en scene som tilfredsstiller Riksteaterets krav. Størrelsen på scenen gir muligheter for avvikling av større konserter bl.a. Frol Symfoniorkester. Kulturskolen får muligheter til bruk, øving og oppsetting av større forestillinger både innenfor dans og drama. Kulturlivet vil få en øvingsscene hvor det ikke vil være behov opp- og nedrigging før og etter øving. Behovet på Levanger for en større øvingsscene. Større oppsetninger kan øves inn. Sal og scene for større arrangement. Sal og scene ligger i et område som kan ta større og mer omfattende arrangement Levanger ungdomsskole, Trønderhallen og Campus Røstad. Utleiemuligheter HiNT Musikk og drama innenfor lærerutdanningen. Driftutgifter Vil gi små ekstra utgifter både mht. bygg og personressurser ut over skolens bruk. Større arrangement vil gi behov for tilgang på ekstra ressurser. En samordning opp mot Festiviteten og Trønderhallen KF må vurderes. En bruk som beskrevet ovenfor nødvendiggjør en klar grenseoppgang mellom skolen og kulturen. En del av utstyret vil være forholdsvis avanser og vil kreve kompetanse mht. bruk. Ansvar og bruk må derfor avklares i god tid før en eventuell kulturscene tas i bruk. I dag finnes en del kompetanse for slikt utstyr ved Festiviteten. Rådmannen vil foreslå at rammen i investeringsbudsjettet for byggeprosjektet Levanger ungdomsskole, økes med kr.. Netto vil investeringsbudsjettet bli belastet med kr. da momskompensasjonen kommer til fradrag. Avsatt beløp i 2013 og 2014 er mer enn tilstrekkelig med den framdriftsplan som foreligger. Budsjettmessig vil økningen på investeringsbudsjettet komme i Side 7 av 18

8 Levanger kommune Sakspapir Søknad om utviklingsmidler - Fiborgtangen Næringspark Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommune innvilger Fiborgtangen Vekst støtte på inntil kr til utvikling av Fiborgtangen Næringspark i tråd med søknad av 20. august Tilskuddet finansieres med bruk av disposisjonsfond. Hjemmel/bakgrunn for saken: Orientering i formannskapet 21. august 2013 Vedlegg: 1 Presentasjon av Fiborgtangen Vekst 2 Søknad fra Fiborgtangen Vekst. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Fiborgtangen Vekst AS er resultatet av et forprosjekt i 2012 initiert av Levanger kommune, Norske Skog Skogn (NSS) og SIVA. Selskapet ble finansiert av NTFK, SIVA og NSS. Fiborgtangen Vekst AS har som hovedaktivitet drift av Fiborgtangen Inkubator, i perioden Inkubatoren har som formål å identifisere muligheter og etablere ny virksomhet på Fiborgtangen, for å dele kostnadsbasen for Norske Skog Skogn på flere aktører. Inkubatoren har valgt å prioritere 5 hovedaktiviteter: 1 Utvikling av havn og logistikk 2 Utvikling av vedlikeholdsavdelingen 3 Eiendomsutvikling 4 Utvikling av Fiborgtangen Sør 5 Inkubasjon av nye ideer, spin-offs og sametableringer med andre aktører Side 8 av 18

9 Bakgrunnen for tiltaket det søkes om tilskudd til er aktivitet 3 og 5, eiendomsutvikling og inkubasjon. Målsetting med tiltaket er å etablere en næringspark i administrasjonsbygget til Norske Skog. Målgrupper for tiltaket vil være: 1. Næringsliv innen tjenesteyting, import/salg, B2B sag, IT osv 2. Industribedrifter, verksted, service, konstruksjon Tiltaket går i praksis ut på å flytte kontrollpunktet inn til næringsparken. Dagens kontrollpunkt kan virke som et stengsel for andre bedrifter som ellers kan finne etablering på Skogn attraktivt. En flytting av kontrollpunktet vil medføre følgende arbeider: Profilering av Fiborgtangen Næringspark, fra E6 fylkesvei inn på privat vei ved inngang inn i bygget Åpning av eksisterendekjøreport og passeringspunkt ved inngangen til området. Etablering av nytt passeringspunkt ved høyre hjørne av administrasjonsbygget, med ny kjøreport og nytt passeringspunkt for personell Diverse tekniske og anleggsmessige arbeider med nytt gjerde, nye kontrollkamera og innvendig sikring av passasjer mellom næringsparken, fabrikken og havneområdet. Potensial som frigis ved gjennomføring av tiltaket: Ca 100 fleksible kontorarbeidsplasser står klare til utleie (1. trinn) Ca 1000kvm høylager/verksted kan frigjøres, i samarbeid med NSS og med frittstående aktører i bygget. Større kundegrunnlag på kantine Lettere for eksternt næringsliv å samhandle med verkstedene på NSS og med frittstående aktøærer i bygget Sterkere engasjement fra SIVA i næringsparken Synliggjøring av muligheter for salg av bygget til SIVA Eiendom Framtidig utvikling av Fiborgtangen Næringspark SIVA er trukket inn i planleggingen av tiltakene, og har gitt følgende tilbakemelding: «SIVA er involvert i det utviklingsarbeidet som skjer på Fiborgtangen gjennom sitt eierskap i industriinkubatoren, og eiendomssiden i SIVA har fulgt dette arbeidet tett. Så langt har SIVA Eiendom signalisert at det vil være aktuelt å vurdere konkrete eiendomsinvesteringer etter hvert som det oppstår behov for nyetableringer/behov for kapital og eiendomskompetanse. I den forbindelse er SIVA Eiendom allerede i gang med bygging av nytt anlegg for Retura IR AS, dette anser vi som et første skritt på veien til å åpne opp Fiborgtangen for ny virksomhet. Det ble tidlig i prosessen aktualisert behov for å skille ut eiendom fra Norske Skog for å slippe til annen virksomhet i eksisterende bygningsmasse, og etablere en profesjonell eiendomsforvaltning. I første omgang gjelder dette administrasjonsbygget, hvor det er betydelig ledig kapasitet. Bygget fremstår med god standard og kan tilby fasiliteter som felles møterom, auditorium og kantine. Bygget vil, slik vi ser det, kunne være et Side 9 av 18

10 Side 10 av 18 Levanger kommune Formannskapet Sakliste betydelig aktivum for å trekke til seg nyetableringer, og vil kunne fremstå som navet i en fremtidig næringspark. En slik revitalisering av bygget vil kreve at det fysisk skilles ut fra selve papirfabrikkens område ved at gjerde og adgangskontroll flyttes, og at en for profilering som synliggjør at dette er et sammensatt næringsmiljø, og ikke kun Norske Skog. Ved å «flytte» bygget ut av papirfabrikken vil det kunne fremstå som attraktivt for ny virksomhet, og på sikt vil dette sannsynligvis medføre behov for å få inn en profesjonell eiendomsaktør til å forvalte og utvikle bygget og næringsparken videre. SIVA Eiendom vil kunne være en samarbeidspartner i dette utviklingsarbeidet med tanke på å bidra til å finne modeller for organisering av eiendom på Fiborgtangen som legger til rette for næringsutvikling.» Trekke på erfaringer fra Verdal Industripark Under planlegging av tiltaket har åpningen av VIP-senteret og industriarealet i Verdal Industripark vært et eksempel for hvorfor og hvordan et slikt tiltak bør gjennomføres. Da gjerdet og vakta på Øring ble flyttet i 2003 åpnet dette for en rekke nyetableringer på området, og VIP-senteret utgjør i dag et lokalt nav for næringslivet og er tilholdssted for ca 50 SMB bedrifter. I Verdal Industripark er det i dag totalt ca 2700 ansatte, og det omsettes for ca 6,5 milliarder gjennom bedrifter i Industriparken i Målet er at tilsvarende tiltak på Fiborgtangen på sikt skal foranledige en tilsvarende utvikling her. Finansiering Det er utarbeidet en plan for tiltaket i samarbeid med Norske Skog Skogn, som stiller seg positive til forslaget. Budsjettpris for de nødvendige arbeider er innhentet, og basert på dette foreslås følgende finansieringsplan: Beløp Nord-Trøndelag Fylkeskommune Levanger kommune Sum finansiering Budsjetterte kostnader Reserve Framdriftsplan Fiborgtangen Vekst AS vedtak om igangsetting 1 oktober 2013 Byggestart 15. oktober Prøvedrift 15. desember Offisiell åpning av Fiborgtangen Næringspark medio januar 2014 Vurdering: Søknaden fra Fiborgtangen Vekst, samt presentasjonen som ble gjort i Formannskapet 21. august viser til et betydelig potensiale for utvikling på Fiborgtangen. Et tilskudd for tilrettelegging som omsøkt kan ikke anses som en investering da den ikke vil ha en direkte avkastning, men derimot en indirekte årsak til utviklingen av området. Nord-Trøndelag fylke har gitt foreløpige positive signaler for søknaden.

11 Norske Skog Skogn har de siste 4-5 årene vært betydelig mer åpen for øvrig næringsliv og for Levanger kommune enn tidligere. Bedriften har vist at det settes tæring etter næring og at det jobbes kontinuerlig for å skape lønnsomhet i bedriften. Dette også med samtidig å åpne opp for andre bedrifter og for å utnytte fasilitetene som finnes på området. En slik tilrettelegging fra Levanger kommune vil være en naturlig konsekvens derav og en viktig næringsrettet tilrettelegging. Tilretteleggingen vil også være i tråd med fokusområde vedtatt i kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning. Kommunen kan ikke bruke investeringsmidler som tilskudd. Rådmannen foreslår derfor at tilskudd bevilges av disposisjonsfondet. Saken må derfor til kommunestyret. Side 11 av 18

12 Levanger kommune Sakspapir Uttalelse om permanent etablering av Sør-Innherrad kirkelige fellesråd Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen Arkivref: 2007/ /C84 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune slutter seg til at det søkes om en permanent etablering av ett kirkelig fellesråd for kommunene Frosta, Verdal og Levanger fra Hjemmel/bakgrunn for saken: Brev fra Sør-Innherrad kirkelige fellesråd v/ kirkevergen av den Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev med vedlegg fra Sør-Innherrad kirkelige fellesråd v/ kirkevergen av den Saksopplysninger: Det har siden den vært etablert et samarbeidsforsøk om ett kirkelig fellesråd i kommunene Frosta, Levanger og Verdal. Samarbeidsforsøket har tidligere blitt omtalt i en egen rapport fra Fornyings-,administrasjons og kirkedepartementet har i skriv av den gitt Sør-Innherrad kirkelige fellesråd en forlenget frist på videre samarbeidsforsøk om ett kirkelig fellesråd fram til den I samme skrivet er rådet anmodet om å fremme en søknad om permanent etablering av ett kirkelig fellesråd. I utgangspunktet var det ønskelig at uttalelse skulle foreligge innen den , men på bakgrunn av samtale med kirkevergen den , er det klarert at uttalelsen fra Levanger kommune vil bli å behandle i formannskapets møte den Foruten behandling i de berørte kommuner, skal det innhentes uttalelse fra arbeidstakerorganisasjonene, presteforeningen, hvert av de 12 soknerådene og prosten. Kirkevergen har skrevet en rapport om samarbeidsforsøket i perioden , der han gir sin anbefaling til Sør-Innherrad kirkelige fellesråd. Kirkevergen anbefaler at Sør- Side 12 av 18

13 Innherrad kirkelige fellesråd fremmer en søknad om permanent etablering av ett kirkelig fellesråd for de tre kommunene fra den Vurderingen til kirkevegen er tuftet på gode erfaringer etter at ordningen ble etablert, samt vedtak i Sør-Innherrad kirkelige fellesråd av den Vurdering: Rådmannen oppfatter at resultatene av forsøket er positive og slutter seg til kirkevegens og prostistyrets tilrådning om at det søkes om en permanent etablering av ett kirkelig fellesråd for kommunene Frosta, Verdal og Levanger, fra den Når det gjelder framtidig lokalisering av Sør-Innherrad kirkelige fellesråd, er dette en helt annen sak som selvsagt vil bli behørig behandlet når saken er ferdig utredet. Dette vil være et spørsmål kirken selv må avgjøre. Side 13 av 18

14 Levanger kommune Sakspapir HØRING - Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ /X31 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Levanger kommune ønsker et politi som er en integrert del av samfunnet med en ledelsesstruktur som skaper trygghet og ivaretar nærheten til befolkning og det øvrige samfunnsapparatet slik Politiloven 1 anviser. 2. Kommunen kan ikke se at det er dokumentert at de foreslåtte endringene vil gi et bedre og mer effektiv politi. Kommunen frykter derimot at den foreslåtte sentraliseringen og spesialiseringen vil føre til økt ressursbruk i sentrale organer, økt byråkratisering og dermed mindre til forebyggende og operativ virksomhet. 3. Levanger kommune er opptatt av politiets arbeidsmåte i forhold til forebygging, oppfølging og samhandling med andre samfunnsaktører. Dette savnes i meldingen. 4. Den foreslåtte modellen antas å gi som resultat at avstanden mellom politi og lokale samfunnsaktører blir lengre; noe som vil redusere mulighetene for å fange opp uheldige lokale utviklingstrekk på et tidlig tidspunkt. 5. Det lokale politiets rolle som sentral aktør i helsefremmende lokalsamfunn gjennom både politiråd og SLT antar vi måtte bli skadelidende gjennom de foreslåtte endringene grunnet lang avstand mellom lokal ledelse og ledelse i politidistrikt. 6. Levanger kommune etterlyser en grundig og ryddig analyse på hvorfor den økte ressurstilgangen de siste årene ikke har gitt ønsket effekt i operativ virksomhet i de enkelte politidistrikt. 7. Dersom en struktur med seks distrikter velges bør også direktoratsrollen drøftes inngående, herunder om direktorat er nødvendig. Felles nødsentral for brann, helse og politi må vurderes for ytterligere robusthet, effektivitet, helhet og samhandlingskompetanse. Stjørdal peker seg ut som et svært godt egnet sted for lokalisering og oppbygging av det nye distriktets ledelse og nødsentral mht kompetansetilgang, logistikk og samhandling. Gitt seks distrikter må de videre prosessene fokusere sterkt på hvordan tjenesteutøvelsen skal organiseres i nye regionale sammenhenger. Det er en forventning at kommunene blir sterkt involvert i disse vurderingene, hvor samhandling, nærhetsvurderinger og regional ledelsesstruktur blir viktige diskusjonspunkter. Side 14 av 18

15 Hjemmel/bakgrunn for saken: Høringsbrev av Justis og beredskapsdepartementet Vedlegg: NOU 2013: 9 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regjeringen nedsatte i november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utvalget la fram sin utredning 19. juni 2013 hvor det pekes på to hovedretninger en strukturreform og kvalitetsreform. Strukturreformen har til hensikt å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgaver og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister lokalt og regionalt. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Tiltak som går igjen er: Økt prioritet til politiets kjerneoppgaver En tydelig nasjonal ledelse av politistyrkene Tydeligere skille mellom politisk styring og faglig utøvelse Færre politidistrikt for å gi større enheter og muliggjøre større grad av spesialisering Færre og større tjenesteenheter for å frigjøre ressurser til innsats og beredskap Sentral styring av teknologiporteføljen, både når det gjelder utvikling og drift Sentralisering av fellesfunksjoner. Forslag til felles saksframstilling og uttalelse fra kommunene i Nord-Trøndelag er utarbeidet i regi av KS Nord-Trøndelag, og behandlet i rådmannsutvalget 29. august. Rådmannen har i tillegg lagt til et punkt 7 i forslag til vedtak. Vurderingen knyttet til dette punktet framkommer som siste del av saksframstillingens vurderinger (syv siste avsnittene). Dette punktet er samsvarende med tilsvarende sak som legges fram av rådmannen i Verdal. Vurdering: Bakgrunnen for analysen ligger i Gjørvkommisjonens arbeid og de utfordringene som ble synliggjort i den sammenheng. Analysen følger opp Gjørvkommisjonen og bereder grunnen for at norsk politi nå skal organiseres og innrettes mot å kunne håndtere spesielle hendelser og katastrofer, i stedet for å være innrettet mot de mer dagligdagse kriminalitets- og trygghetsutfordringer som Norge står overfor. Side 15 av 18

16 Side 16 av 18 Levanger kommune Formannskapet Sakliste Etter vårt syn tar analysen i for stor grad utgangspunkt i 22. juli hendelsen, som i både norsk og internasjonal sammenheng var en svært spesiell hendelse. Vi stiller derfor spørsmål om ikke analysen i større grad burde distanseres fra 22. juli som ekstremhendelse og heller se på de utfordringer knyttet til ledelse, fullmakter og kommunikasjon som er synliggjort. Dette var også utfordringer som var sentrale i St.meld.nr. 22 ( ). Det legges i svært liten grad opp til en diskusjon om hva det fremtidige politi skal være i forhold til bl.a. Politilovens 1 og 2. Paragraf 1 lyder som følger: «Ansvar og mål Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.» Hvis vi ser på de spørsmål som er viktige for kommunene, særlig det som gjelder den lokale og regionale organiseringen av politiet (som vies stor plass) og det forebyggende arbeidet (som vies liten plass) fremstår ikke utredningen som balansert. Det kan virke som om utvalgets deltagere på forhånd har konkludert og deretter argumentert. Utvalget velger også kriterier som favoriserer store regioner og en prosessuell og ledelsesmessig tilnærming om rolle og effektivitet savnes. Det savnes også en diskusjon om politiet som samfunnsaktør og om hvordan forebyggende holdnings- og relasjonsskapende arbeid skal ivaretas for å forebygge kriminalitet. Det savnes videre en diskusjon om hvordan politiet i fremtiden skal bidra til trygge lokalsamfunn i hele landet sammen med andre samfunnsaktører i bl.a. et Folkehelseperspektiv. Bare det faktum at kriminaliteten har gått nedover i Norge de siste 10 årene (tross åpnere grenser, økt innvandring og urbanisering) skulle tilsi at det er mange sider positive sider ved dagens organisering. Ikke minst må dette gjelde hvordan politiet lokalt, i tett samarbeid med kommunene, har innrettet det forebyggende arbeidet. Rapporten peker på at antall lovbrudd går ned mens den alvorlige grenseoverskridende organiserte kriminaliteten øker. I dette bildet ser svaret ut til også å være sentralisering av ressurser og spesialisering. Det hevdes imidlertid i debatten at denne kriminaliteten i det alt vesentlig har lokale nettverk, den er vinningsbasert (smugling) og har sammenheng med annen lokal aktivitet. Prof. Larsson (politihøgskolen) sier i et intervju med Dag og Tid den 12. juli følgende: «Det meste av den organiserte kriminaliteten er det dessutan ufruktbart å skilje frå annan kriminell aktivitet. Sakene vert best førebygde med lokalkunnskap, noko med andre svenske røynsler syner»(sitat slutt) Utvalget drøfter responstid, men betydning av lokalkunnskap og det tette samarbeidet med kommunene vies liten plass. Geografi og responstid henger sammen. Responstid ved utrykning er en ting, men også faktisk kjøretid for innbyggere som trenger politiets tjenester (levere anmeldelser, bekymringssamtaler osv.). Eksempelvis kan nevnes at

17 responstid for Grong Sørli er 90 min og fra Kolvereid til Leka er 52 min. Responstid og trygghet er viktig for det enkelte menneske og det enkelte lokalsamfunn uansett størrelse. For å bygge tillit slik at politiet kan ha en positiv kommunikasjon med bl. a ungdom, og, foreldre/omsorgspersoner må det satses på relasjonsbygging og ufarliggjøring. Dette krever et nærpoliti med lik tilgjengelighet i alle landets kommuner. Spørsmålet blir: Får vi mer nærpoliti av å sentralisere? Kanskje er resultatet flere bilpatruljer, mindre lokalkunnskap og til syvende og sist et fjernpoliti. For Politianalysen er det en målsetting å bygge på og videreutvikle lokalkunnskap. Med en langt sterkere operativ styring fra en fjerntliggende sentral operasjonssentral, som skal håndtere store mengder informasjon, er det imidlertid en åpenbar risiko for at lokalkunnskapen fortrenges. Det er også en bekymring at analysen foreskriver en sterk sentralisering av myndighet uten at det er sannsynliggjort at dette vil gi effekt. I den forrige politireformen(st.meld.nr ) ble antall politidistrikter endret fra 54 til 27. Denne reformen skulle også skape mer effektive og robuste distrikter. Spørsmålet er om det har skjedd. Rapporten peker på at befolkningen ikke får så god polititjeneste som ressursinnsatsen skulle tilsi. Ressurstilgangen de seinere årene har vært god med en realvekst 30 % ( ). Det er derfor grunn til å spørre om mangelen på effekt noe å gjøre med målstyring, kontroll, rapportering (NPM), ledelse osv. å gjøre? Uansett så har det norske samfunn ikke sett økt operativ effekt av denne økningen. Både Danmark og England har hatt sine reformer med sterk sentralisering. I England er man i gang med å desentralisere organisasjonen iflg. Prof. Paul Larsson ved politihøgskolen (Dag og tid 12. juli 2013). Dansk forskning viser stadig større misnøye med politiet. «Den faldende tilfredshed med kontakten med lokalpolitiet viser måske nettop, at man i forberedelsene af reformen har forsømt at sætte sig i borgerens sted, siger professor Flemming Balvig v/københavns universitet (Pressemelding okt. 2011). Det hefter derfor, på den bakgrunn, en betydelig usikkerhet om en struktur slik det er foreslått vil føre til et mer synlig politi og et politi med ressurser til samhandling med andre samfunnsaktører (kommunene). Strukturer, slik det er beskrevet, har ofte den egenskapen at den forsterkes og byråkratiseres i den betydning at økt fokus på beredskap avdekker nye behov for tiltak. Dette vil ganske enkelt medføre at ressurser brukes opp på bekostning av forebygging. Politidirektoratet (POD) mener at det politifaglige skal være overordnet. Hvis vi ser på de forhold som er avdekket (Gjørv-kommisjonen) og den sterke kritikken som Politianalysen retter mot egen etat så er det en viss usikkerhet om POD skal ha beslutningsmyndighet i lokale strukturspørsmål. Side 17 av 18

18 I rapporten drøftes en fylkesmodell som alternativ organisatorisk struktur. Dette er en organisering som er noe lik dagens struktur med 27 politidistrikter, og vil etter rådmannens vurderinger ikke gi vesentlige endringer mht de utfordringene som er beskrevet for norsk politi. Samme effekt kan da oppnås med en «midlere tilpasning» av dagens geografiske strukturer i de mest befolkningstette områdene i landet hvor de geografiske forhold er tilpasset dette. Slik utvikling må da ledsages av utvikling av ledelsesstrukturene i politiet, hvor landets politimestre blir brukt i strategisk utvikling av politiets rolle og virke. Dersom en løsning med seks politidistrikter blir valgt må et bredere perspektiv innlemmes i vurderingene. Seks distrikter vil gi store og tunge kompetansemiljøer, som nødvendigvis må ha stor handlefrihet med hensyn til blant annet ledelse, prosess/metodikk, prioriteringer og intern struktur. Samtidig må de seks lederne, og lederne for særorganene, ha ledelsesmessig krav på seg for samhandling. I dette må da direktoratsrollen diskuteres herunder om behovet for direktorat er til stede, eller om dette fåtallet ledere skal være direkte styrt fra Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg bør det samtidig drøftes om de seks distriktene da ikke bør etablere nødsentraler som er felles for alle nødetatene brann, helse og politi. Dette har tidligere blitt drøftet i flere sammenhenger, og vil gi ytterligere robusthet, effektivitet, helhet og samhandlingskompetanse. Til slutt er det viktig, ikke minst politisk, å være veldig klar over og klar på - at en struktur med seks distrikter er dannelse av nye distrikter, ikke at det er et distrikt som skal ta over noen andre. I de seks distriktene må de videre prosessene fokusere sterkt på hvordan tjenesteutøvelsen skal organiseres i nye regionale sammenhenger, Det er en forventning at kommunene blir involvert i disse vurderingene, hvor samhandling og nærhetsvurderinger blir viktige diskusjonspunkter. I dette fylkes- og regionalperspektivet er det særdeles viktig at det blir lagt godt til rette for samhandling, både i den daglige aktiviteten og ved krisehåndtering. I bygging av det nye synes Stjørdal å være et svært godt og reelt alternativ for lokalisering av ledelse og funksjoner knyttet til ledelse av distriktet. I Stjørdal vil man kunne etablere en distriktsledelse og operasjonssentral som rekrutterer fra både Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag, og kompetansetilgangen vil være kritisk viktig i etableringen. Flyplassen gir også svært lett reise til og fra, både i daglig drift og ved krisehåndtering. Strukturen vil også legge godt til rette for politihelikopter i Midt-Norge, som da blir samlokalisert med ledelsen av distriktet og i god nærhet av store deler av det operative miljøet i politiet i distriktet. Videre vil en eventuell felles nødsentral for brann, politi og helse rekruttere fra samme geografiske område, og ledelsen i Helse Midt-Norge er allerede lokalisert på Stjørdal. Det samme gjelder Avinor. Side 18 av 18