Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Transkript

1 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv kst. avdelingsdirektør Øivind Dannevig Værnes 28. oktober

2 Politisk ledelse Departementsråden Gjelder fra Kommunikasjonsenheten (KOMM) Naturforvaltningsavdelingen (N) Klimaavdelingen (KL) Hav- og forurensningsavdelingen (HF) Kulturminneavdelingen (K) Planavdelingen (P) Organisasjonsavdelingen (O) Vannseksjonen (VANN) Klima- og markedsseksjonen (KM) Havseksjonen (HAV) Kart- og planlovseksjonen (KAP) Internforvaltningsseksjonen (IF) Skogseksjonen (SKOG) Transport- og lokalmiljøseksjonen (TRANSPORT) Polar- og nordområdeseksjonen (POLAR) Miljø- og samfunnsseksjonen (MOS) Økonomi- og styringsseksjonen (ØS) Fjell- og friluftsseksjonen (FRI) Utviklings- og finansieringsseksjonen (SUF) Næringsseksjonen (NÆRING) Kommunal- og arealseksjonen (KOA) Personal - og organisasjonsseksjonen (PS) Viltseksjonen (VILT) Klima- og skogprosjektet (KOS) EØS- og handelsseksjonen (EØS) Byutviklingsseksjonen (BY) Samfunnsanalyseseksjonen (SMA) Avdelingssekretariat et (KAS) Avdelingssekretariat et ( PAS) Virkemiddelenheten (VIE) Energienheten (ENERGI) Avdelingssekretariat et (NAS)

3 Fjell og friluftsseksjonen etter omorg: Friluftsliv Koordinering av verneområdeforvaltning og verneplanprosesser Nasjonalparkplan og nye verneområder i fjell Verdiskaping og naturinformasjonssentre Motorferdsel i utmark - motorferdselloven Marka Markaloven Vannscootere småbåtloven 3

4 Arbeid med friluftsliv nasjonale mål 8.1 Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som en positiv aktivitet for helse og trivsel både i nærmiljøet og ute i naturen 8.2 Områder av verdi for friluftsliv skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på 8.3 Allemannsretten skal holdes i hevd. 8.4 Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal medvirke til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlige nærmiljø 4

5 Strategien vs Handlingsplanen - Handlingsplanen handler primært om de statlig sikrede områdene, og oppfyllelse av mål 8.1 og Strategiene favner bredere, og gjelder alle fire målene. - Noe overlapp 5

6 6

7 Prosess DN fikk 18. desember 2012 i oppdrag av MD å utarbeide utkast til strategi, i samarbeid med organisasjonene, aktuelle direktorater, fylkeskommunene, representanter for kommunene og forskningsmiljøer DN sendte utkast til strategi til MD 10. april

8 Prosess MD har samarbeidet nært med alle departement i arbeidet med strategien Strategien ble lansert av Regjeringen 25. august 2013, og omfatter alle sektorer 8

9 Strategiens innhold og form Strategien inneholder 36 konkrete tiltak og føringer ( Regjeringen vil - punkter) Strategien er kort (24 sider) og målrettet, og fokuserer på føringer og konkrete tiltak for statens arbeid med friluftsliv i årene fremover Strategien inneholder i liten grad utredninger om friluftslivets status i samfunnet, utvikling i deltakelse mv. 9

10 Mål Regjeringen ønsker å i større grad realisere friluftslivets folkehelsepotensial Konkret ønsker regjeringen å få flere til å delta i friluftsliv på jevnlig og varig basis Strategiens hovedmål er å øke antall aktive i friluftsliv i og ved byer og tettsteder 10

11 For å nå målene legger strategien bl.a. til rette for: Økt nærhet og tilgang til attraktive områder og ferdselsårer for friluftsliv der folk bor Stimulering til friluftslivsaktiviteter Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv Skape økt bevissthet om friluftslivets positive effekter Økt samarbeid og samordning mellom sentrale aktører innenfor friluftsliv 11

12 Prioriterte grupper Strategiens viktigste målgrupper er barn, unge, personer med innvandrerbakgrunn personer med nedsatt funksjonsevne og personer som er lite fysisk aktive Strategien skal ellers bidra til å nå de nasjonale målene innenfor friluftsliv herunder øke friluftslivsdeltakelsen generelt. 12

13 Nærmiljø En ytterligere dreining mot å satse på friluftsliv i nærmiljøet, og da særlig byer og større tettsteder. Her når vi flest, og får mest ut av innsatsen. Ca 80% av befolkningen bor i og ved byer og tettsteder Med nærmiljø menes i strategien områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor ( meter avhengig av aldersgruppe) 13

14 Spillemidler Anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet i kommunene, herunder friluftsliv, skal være førsteprioritet for den statlige idrettspolitikken de nærmeste årene. Regjeringen vil i tilskuddsbrevet til fylkeskommunene gi overordnede føringer om at rammetilskuddet fra spillemidlene skal legge til rette for den organiserte idretten og egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv 14

15 Sikre og tilrettelegge områder for friluftsliv Ambisjon om at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer For å nå målet vil Regjeringen øke satsingen og samarbeidet mellom sektorer og med friluftslivsorganisasjonene om etablering av ferdselsårer for friluftsliv Prioritering av sikringssakene Nærmiljøkart 15

16 Kulturminner som opplevelsesverdi Regjeringen vil øke satsingen på kulturminner som opplevelsesressurs og motivasjonsfaktor i friluftsliv, ved formidling, synliggjøring og bruk av kulturminner. Samordning og samarbeid mellom frivillige organisasjoner og statlige aktører skal styrkes for å koble kulturminner og friluftslivsaktivitet 16

17 Friluftslivsorganisasjonene Videreføre og utvikle satsingen på friluftslivsaktiviteter og friluftslivstiltak i regi av organisasjonene Se positivt på et økt samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor, som for eksempel mellom frisklivssentraler og friluftslivsorganisasjonene 17

18 Friluftsråd og FNF Stimulere til at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd Videreføre og videreutvikle satsingen på Forum for natur og friluftsliv 18

19 Friluftsliv i skolen Videreføre satsingen på Den naturlige skolesekken, der koblingen mellom friluftsliv og naturen som læringsarena får større oppmerksomhet Oppfordre alle skoler til å utarbeide en nærmiljøanalyse med kartlegging av områder som egner seg som læringsarena 19

20 Friluftsliv i skolen Oppfordre alle skoler til å gjennomføre en kartlegging av barnas ferdselsårer i skolens nærområde, for eksempel ved bruk av metodikken Digitale barnetråkk 20

21 Personer med innvandrerbakgrunn Videreføre og styrke tilskuddsordningen på s budsjett med formål å legge til rette for at flere personer med innvandrerbakgrunn deltar i friluftsliv Utarbeide informasjon om friluftsliv som kan distribueres til organisasjoner og kommuner, og som kan benyttes i deres arbeid med personer med innvandrerbakgrunn 21

22 Personer med innvandrerbakgrunn Bidra til oversettelse av informasjon om friluftsliv og turmuligheter på nettbaserte løsninger, apper og andre arenaer som når fram til personer med innvandrerbakgrunn Oppfordre organisasjonene til å bruke aktive måter for å involvere personer med innvandrerbakgrunn, gjennom vennefamilier, fadderordninger, mentorer med mer, som praktisk introduksjon til aktiviteter 22

23 Ny teknologi Prioritere støtte til IKT-baserte produkter og tjenester som kan bidra til at flere blir aktive og tar del i friluftsliv 23

24 Fritidsfiske Øke satsingen på stimulering til fritidsfiske, blant annet ved prioriteringer av tiltak og bidrag til Sportsfiskets år 2014 i regi av Norges Jeger- og fiskerforbund 24

25 Friluftsliv i by Videreføre fokusområdet i Groruddalssatsingen om å gjøre friluftsområder mer attraktive og tilgjengelige Videreføre plansatsingen mot store byer Nærhetsbyen, som innebærer tiltak for å styrke sammenhengende overordnede og lokale strukturer, byrom og utearealer (for eksempel satsingen på bynært friluftsliv i Drammen) 25

26 Forskning Prioritere forskning og utredningsarbeid om helse- og læringseffekter av friluftsliv, herunder hva som er de viktigste barrierene og motivene for å utøve friluftsliv og hvilke tiltak som har best effekt for å oppnå økt deltagelse i friluftsliv 26

27 Ulykker i friluftsliv Arbeide for å tallfeste mål på reduksjon av friluftslivsulykker, jf. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader

28 Friluftslivets år 2015 Gjennomføre Friluftslivets år i 2015, med særlig vekt på friluftsliv i nærmiljøet, kulturminner som opplevelsesverdi og fritidsfiske. Barn, unge og barnefamilier skal ha særlig prioritet 28

29 Friluftslivets år 2015 Året skal øke bevisstheten om allemannsretten, herunder rettigheter og plikter under utøvelse av friluftsliv Skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter på folkehelsen Friluftslivsorganisasjonene vil ha en meget sentral rolle i planlegging og gjennomføring av året Oktober 2013

30 Kampanje om fysisk aktivitet i friluftsliv Gjennomføre en kampanje om verdien av fysisk aktivitet, der også friluftsliv vil ha en sentral rolle 30

31 Gjennomgang av tilskuddsordningene til friluftsliv Gå gjennom de ulike tilskuddsordningene til friluftsliv for å innrette ordningene slik at de skaper mest mulig aktivitet 31

32 Tildelingsbrev Sørge for at nasjonale krav og forventninger om satsing på friluftsliv framgår av tildelingsbrev fra departementene til direktorater, i embetsoppdrag til fylkesmennene og i forventningsbrev til fylkeskommunene 32

33 Takk for oppmerksomheten!