Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet AU-AHA Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 69

2

3 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Innhold 1 Sammendrag Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Reservoarforhold Boring og brønndesign Forventet bore og brønnaktivitet i feltets levetid Biologiske ressurser Bunndyrssamfunn Plankton Kaldtvannskoraller og svamp Fisk Sjøfugl og sjøpattedyr Miljøovervåking - Grunnlagsundersøkelse Forbruk og utslipp av kjemikalier Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp Omsøkte svarte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system Omsøkte røde kjemikalier Bruk og utslipp av gule kjemikalier Estimerte mengder grønne kjemikalier Oljebasert borevæske Borevæske Kompletteringsvæsker Sementeringskjemikalier Brønnkjemikalier Sporstoff Riggkjemikalier Andre kjemikalier og væsker Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Oljeholdige brukte kjemikalier Beredskapskjemikalier Borekaks Utslipp av oljeholdig vann Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av 69

4 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Utslipp til luft Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Avfallshåndtering Næringsavfall og farlig avfall Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning må skrives om Miljørisiko Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Miljørisiko for kystnære sjøfugl Miljørisiko for fisk Miljørisiko for marine pattedyr Miljørisiko for strandhabitater Konklusjon fra Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Aasta Hansteen Beredskap mot akutt forurensning Referanser Vedlegg A. Miljøvurderinger av kjemikalier Vedlegg B. Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner Vedlegg C Beredskapskjemikalier Vedlegg D. Notat Gjennomgang av tilgjengelig videomateriale fra Aah for kartlegging av eventuelle forekomster av korallen Umbelulla (sjøfjær) Vedlegg E DNV, 2012, Miljørisikoanalyse for utbygging av og drift av Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet Vedlegg F Technical Note. Environmental Risk and Preparedness Analysis Aasta Hansteen Veglegg G Statoil, 2013, Oppsummering av miljørisikoanalyse, samt krav til beredskap mot akutt forurensing for utbygging og drift av Aasta Hansteen- feltet Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 4 av 69

5 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Sammendrag I henhold til forurensningsloven, kapittel 3 11, søker Statoil om tillatelse til virksomhet ved utførelse av produksjonsboring og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet. Søknaden omfatter boring- og brønn i lisens PL218. Søknaden er en rammesøknad for hele feltets levetid. Det søkes om årlige rammer basert på et definert høyaktivitetsår. Denne søknaden er den andre i rekken av utslippssøknader for Aasta Hansteen. Del 1, datert , omhandlet planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med klargjøring av rørledningene for drift. Søknad om CO 2 -kvoter med kildestrømmer for bore- og brønnaktivitet vil oversendes til Miljødirektoratet rett i etterkant av levering av denne utslippssøkand. Søknaden gir en oversikt over planlagte operasjoner, kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønn aktivitetene på Aasta Hansteen feltet. For å ha størst mulig fleksibilitet, søkes det om en årlig ramme. Prognose for boreog brønnoperasjoner og riggkjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall og snitt per brønn. Prognosene er ment å gjelde for all bore- og brønn aktivitet i hele feltets levetid. I året med høyest aktivitet planlegges det boring av inntil 7 topphullsseksjoner og 8 reservoarseksjoner, og som underlag til beregning av årlig ramme er dette lagt til grunn. Operasjoner som kan forventes fremover på feltet er gitt i Tabell 3.2. Opprenskning av brønner vil omtales i søknad om produksjon på feltet. Aktiviteter som omfattes av søknaden: Boring og komplettering av inntil 8 brønner pr år Brønnintervensjoner på feltet (LWI og IMR) PP&A og P&A operasjoner på feltet Workover operasjoner Utslipp til luft (diffuse utslipp og energiproduksjon fra motor og kjel Normal drift, rengjøring og vedlikehold, inkludert alle typer vedlikeholdsoperasjoner på brønner. Det er vurdert at de planlagte utslippene fra bore og brønnoperasjonene vil være akseptable og ikke medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser. Statoil har utført en miljørisikoanalyse for 6 gassprodusenter på Aasta Hansteen feltet med Kristin kondensat som modellolje, med en gyldighetsvurdering av 7 brønner under samme miljørisikoanalyse. 7 reservoarseksjoner er til nå besluttet å boret på feltet og en 8 er under planlegging men ikke besluttet. Avhengig av hvor fort boreoperasjonene utføres på feltet kan en komme i en situasjon der reservoarseksjon for 8 brønner bores samme år, der den siste av disse brønnene ligger på Snefrid Nord. Denne brønnen er ikke besluttet boret enda og en vil gjennomføre en ny oppdatering av miljørisiko- og beredskapsanalyser hvis denne brønnen blir besluttet og bores i Behovet for ny beredskapsanalyse inntrer derfor ikke før en beslutning om boring er tatt og ikke før ultimo Miljørisikoen forbundet med utbyggingen av Aasta Hansteen ligger på 3,8 % av Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for 6 brønner og på 4,4 % av Statoils feltspesifikke akseptkriterier ved boring av 7 brønner og en går ikke ut over de utblåsningsratene som ligger til grunn for beredskapsanalysen. Beredskapsanalysen som baseres på 6 brønner anses derfor også å være gyldig for Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 5 av 69

6 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr brønner. Statoil har satt krav til 1 NOFO-system i barriere 1 og 2 for boringen i forbindelse med utbyggingen av Aasta Hansteen. Resultatene fra oljedriftsberegningene gjennomført for Aasta Hansteen viser ingen stranding. Planlagt boreaktivitet og brønnaktivitet forventes ikke å gi en samlet miljøpåvirkning av betydning. 2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Fremtidige brønner på Aasta Hansteen-feltet er lokalisert i blokk 6706/10, 6706/12 vil ligge i PL 218. Spar plattformen vil ligge i PL 218B. PL 218 ble tildelt mens PL218B ble tildelt Aasta Hansteen gass- og kondensatfelt ligger i Norskehavet, 140 km nord for Norne og omtrent 300 km vest for Bodø og omfatter de fire strukturene Luva, Snefrid Sør, Snefrid Nord og Haklang. Feltet ligger på Vøringplatået på om lag 1300 meters dyp, vest for Eggakanten. Sjøbunnen i området er relativt flat med noen få spredte steinblokker og grusforekomster. Grunnundersøkelser utført i 2009 og 2012 viser at Aasta Hansteen- feltet befinner seg i et område med svært homogene masser bestående av normalkonsolidert leire (ref. /2/). Feltet planlegges utbygd med i første omgang 7(8) brønner og en flytende spar-plattform, men flere brønner kan komme. Se tentativ plan for aktivitet på feltet i Tabell 3.2. Gassen eksporteres via Polarled, en 480 km lang gassrørledning til Nyhamna, for videre prosessing og tilknytning til Langeled gasseksport-system. Kondensatet vil lagres på plattformen og transporteres ut med skytteltankere. For mer informasjon om Aasta Hansteen spar FPSO viser vi til Plan for utbygging, anlegg og drift av Aasta Hansteen (ref./1/), som ble godkjent av Stortinget Konsekvensutredningen kan lastes ned fra Statoils hjemmeside Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 6 av 69

7 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Eierandelene for Aasta Hansteen-feltet er vist i tabell 2-1. Statoil er operatør. Tabell 3.1. Rettighetshavere Aasta Hansteen Rettighetshavere Andel (%) Statoil Petroleum AS 51 Wintershall Norge AS 24 OMV (Norge) AS 15 ConocoPhilips Skandinavia AS 10 Kart over midtre del av Norskehavet og plassering av Aasta Hansteen er vist i Figur 3.1. Figur 3.1: Kart over midtre Norskehavet med Aasta Hansteen og Polarled pipeline. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 7 av 69

8 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Snefrid Nord Luva Snefrid Haklang Figur 3.2: Aasta Hansteen infrastruktur Koordinater for de tre havbunnsrammene: Haklang template [ED50, UTM32N]: E: N: Heading:239.9 (G) Luva template [ED50, UTM32N]: E: N: Heading: (G) Snefrid Sør template [ED50, UTM32N]: E: N: Heading: (G) Snefrid Nord [ED50, UTM32N], under planlegging: Det kan bli små endringer I koordinater ved utplassering av bunnramma: E: N: Heading: 240 Ved Aasta Hansteen utgjør den norske atlanterhavsstrøm og den norske kyststrøm de øverste 900 meterne i vannkolonna. Under dette ligger de kalde vannmassene fra Norskehavet med en årlig middeltemperatur på rundt -0,7 C. Overflatestrømmen ved Aasta Hansteen er sterkere og mer variabel enn bunnstrømmen som stort sett strømmer mot enten vest eller nordøst. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 8 av 69

9 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Dominerende vind- og bølgeretning i området er fra sørvest, mens nordøstlige vinder er mer vanlig om sommeren. Årlig middelvindhastighet er 8,7 m/s og midlere signifikante bølgehøyde er 2,7 m (ref. /2/). Figur 3.3: Havstrømmene i Norskehavet (HFNH 2009, forvaltningspla for Norskehavet) 3.2 Reservoarforhold Aasta Hansteen gass- og kondensatreserver er foreløpig estimert til 47 GSm 3 gass og 0,8 MSm 3 kondensat. Gassreservoarene for Aasta Hansteen utbyggingen befinner seg i Nise-formasjonen på strukturene Luva, Haklang, Snefrid Sør (og Snefrid Nord). Nise-formasjonen er av Kritt-alder og tolket til å være turbiditt-avsetninger. Reservoaret er grunt med lite overdekning av sedimenter. Dette gir lite komprimering og gode reservoaregenskaper. Dypere sander i Kvitnos-formasjonen vil kunne bli vurdert for eventuelle fremtidige brønnmål. 3.3 Boring og brønndesign Per i dag foreligger det besluttede planer for utbygging med tre bunnrammer på Aasta Hansten feltet: 1 brønnramme med 4 slisser på Luva (B) Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 9 av 69

10 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr brønnramme med 4 slisser på Haklang (D) 1 brønnramme med 1 slisse på Snefrid (C) I tillegg arbeides det med å få godkjenning for å bygge ut ytterligere en struktur i lisensen med en 1-slisse bunnramme på Snefrid Nord. Feltet planlegges i første omgang utbygd med 7 eller 8 produksjonsbrønner, men flere kan komme: 4 produksjonsbrønner på Luva 2 produksjonsbrønner på Haklang 1 produksjonsbrønn på Snefrid 1 produksjonsbrønn på Snefrid Nord under planleggings- og godkjenningsprosess Brønnene på Aasta Hansteen planlegges boret og komplettert med Transocean Spitsbergen, en halvt- nedsenkbar borerigg. Men andre rigger kan også bli brukt til operasjoner i senere faser. Borestart forventes i november Boring og komplettering av de første brønnene har en estimert varighet på ca 473 dager. Det er ventet at boreperioden vil vare i ca. 3-5 måneder etter produksjonsoppstart. Brønnkonstruksjon for brønnene, er vist skjematisk i Figur 3.4, består av følgende hovedkomponenter. 10K brønnhode og produksjonstre (juletre). 42 åpen hull seksjon og 36 x30 lederør. Bores med vannbasert borevæske. 26 åpen hull seksjon og 20 foringsrør. Bores med vannbasert borevæske. 17 ½ åpen hull seksjon med 13 3 / 8 foringsrør. Bores med oljebasert borevæske. 12 ¼ åpen hull seksjon med 10 ¾"x9 5 / 8 foringsrør. Bores med oljebasert borevæske. Vannbasert borevæske vil benyttes som reserveløsning for 17 ½ og 12 ¼ -seksjonen. 8 ½ reservoarseksjon. Bores med oljebasert borevæske. Vannbasert borevæske vil benyttes som reserveløsning for 8 ½ seksjonen. Komplettert med 7 produksjonsrør. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 10 av 69

11 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Seabed 1309 m RKB 30" 1394 m MD / TVD HP nipple TSM 1368 m MD DHSV TSM 1370 m MD 1,07 sg packer fluid 20" 1852 m MD / 1846 m TVD 13 3/8" 2314 mmd/ 2223 mtvd Production 3007 m MD / 2767 m TVD MC PBR wo seals DHPG Granite Packer Perf. pup joint FBIV / glas plug GP 3107 m MD / 2846 m TVD 9 5/8" 3157 m MD / 2885 m TVD 3255 m MD / 2963 m TVD Figur 3.4: Brønnkonstruksjon Aasta Hansteen skjematisk. 3.4 Forventet bore og brønnaktivitet i feltets levetid Forventet bore- og brønnaktivitet i feltets levetid er vist i Tabell 3.2 og ligger til grunn for beregninger av forbruksog utslippsrammer i et høyaktivitetsår. Rammene beregnet for et høyaktivitetsår vil dekke alle behov i år med lav aktivitet også kjemikalier som forbrukes i P&A, workover, LWI og IMR operasjoner. Kjemikalietabeller for P&A, workover, LWI og IMR operasjoner er omsøkt, men listes ikke spesifikt i søknaden da mengder ikke vil overstige total utslippsmengde for bore- og brønnkjemikalier for et høyaktivitetesår. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 11 av 69

12 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell 3.2 Forventet aktivitetsnivå boring- og brønn Aasta Hansteen feltet Aktivitet Aasta Hansteen Boring (øvre seksjoner)av brønner inkludert nye 7 1 1* 1* satelitter i lisensen Boring(reservoarseksjoner) og komplettering av brønner inkludert nye setelitter i lisensen 8 1* 1* Opprenskning av brønner mot plattform 7 1 1* 1* WL operasjon med plugg for vannavstengning 1 2 2* 2 P&A kampanje 5* 5* Workover rigg/fartøy Scale/syrebehandlinger 2 1* *: aktivitet inkluderer potensielle ekstra satelitter som ikke er planlangt pr 2017 i Aasta Hansteen lisensen Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 12 av 69

13 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Biologiske ressurser Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av biologiske forhold omkring Aasta Hansteen- feltet. Ytterligere informasjon om biologiske forhold i influensområdet er beskrevet i Regional konsekvensutredning for Norskehavet og konsekvensutredningen for Aasta Hansteen Bunndyrssamfunn Norskehavet har høy faunadiversitet. Diversiteten er generelt lavere i nord hvor finstoffandelen er høyest og sedimentet mest homogent. I sør er sedimentet mer heterogent med større andel grovt materiale. Her har faunaen flere nisjer og diversiteten er høyere. Pockmarks er spesielle bunnformasjoner som er utbredt i Norskehavet. Disse er blitt dannet ved utsiving av hydrokarboner eller vann på havbunnen og kan være opptil 200 m brede og 10 m dype kratere. Fordypningene kan utgjøre viktige habitater og er funnet å kunne innholde spesielle dyresamfunn. Bunndyrfauanen på Aasta Hansteen- feltet består av mange ulike grupper. De mest vanlige er børstemark, bløtdyr (muslinger og snegler), krepsdyr og pigghuder, hvorav den mest dominerende gruppen er børstemark. (ref./2/) Plankton Størstedelen av dyrebiomassen i Norskehavet utgjøres av dyreplankton, hovedsakelig små krepsdyr som raudåte, pelagiske amfipoder og krill. Dyreplanktonet, særlig voksen raudåte, er en sentral matkilde for fisk som sild, kolmule, makrell og sei i Norskehavet. Dyreplanktonet beites også av en rekke sjøpattedyrarter som forekommer i havområdet. (ref. /2/) Kaldtvannskoraller og svamp Det er ikke funnet noen sårbare ressurser som krever spesielle hensyn, slik som koraller, svamp og/eller sjøfjær (Umbellula sp.) Fisk I Norskehavet foregår det industrifiske etter norsk vårgytende sild, kolmule, makrell, sei, blåkveite, uer, lange, brosme og blålange. I tillegg finnes det en rekke arter som ikke utnyttes økonomisk. Gyteområdene for de kommersielt viktigste fiskeslagene i Norskehavet befinner seg ikke nær Aasta Hansteen (Figur 3.5). Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 13 av 69

14 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Figur 3.5: Gyteområdene for kommersielt viktige fiskeslag (RKU Norskehavet 2003). Rød sirkel indikerer lokalisering av Aasta Hansteen- feltet Størsteparten av biomassen i Norskehavet utgjøres av noen få arter, og har høyest tetthet på kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen. Det er tydelig nedgang i biomasse og antall arter når man beveger seg nedover skråningen og på store havdyp over 1200 meter. Blant bathypelagiske arter (fra 1000 til 4000 meters dyp) er skolest og isgalt de vanligste artene, mens de små lysprikkfiskog perlemorfiskartene genrelt er mer tallrike langs kontinentalsokkelen og i dype fjorder. I tillegg til fisk, forekommer flere blekksprutarter i Norskehavet. Det foregår fiske etter tre hovedgrupper fisk i området; vårgytende sild, kolmule og makrell. (ref./2/) Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 14 av 69

15 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Sjøfugl og sjøpattedyr Norskehavet er viktig for flere av de store sjøfuglbestandene i nordøst- Atlanteren. I tillegg til å ha flere økologiske funksjoner for nordatlantisk sjøfugl, er nordlige deler av havet beiteområder for bestander som hekker lengre nord og øst. Norskehavet er overvintringsområde og trekkområde for mange arter, andre arter oppholder seg i Norskehavet store deler av året. Det er stor sesongvariasjon i utbredelsen av sjøfugl i Norskehavet. Arter som overvintrer langs fastlandskysten er dominert av lommer, dykkere, skarver, marine dykkender og måker. For de pelagiske artene er utbredelsen vinterstid trolig svært dynamisk og avhengig av byttedyrenes utbredelse. Vårbestanden domineres av fugl på trekk tilbake til hekkeområdene, eller overvintrede bestander. Sommerbestandene domineres av de hekkende bestandene, samt ikke- kjønnsmodne fugler og andre individer som ikke har gått til hekking. Sjøpattedyr i influensområdet er hval. De vanligste hvalartene i Norskehavet er nise, spekkhugger, vågehval og spermhval. Noen av artene har fast tilhold her, men flertallet er mer sporadiske gjester i norske farvann. Nise og spekkhogger er de mest kystnære artene. 3.6 Miljøovervåking - Grunnlagsundersøkelse Det er gjennomført en grunnlagsundersøkelse for templatene Snefrid Sør, Haklang og Luva. Prøvetakingsstasjoner er vist i Figur 3.6. Figur 3.6 Oversikt over prøvetakingsstasjoner i grunnlagsundersøkelse fra 2015 Aasta Hansteen feltet. Sedimentene ved Aasta Hansteen er klassifisert som silt og leire og innholdet er tilsvarende som ved de tre regionale stasjonene. Variasjonen i TOC mellom de ulike stasjonene er liten, og er på samme nivå som ved de tre regionale stasjonene. THC-konsentrasjonen varierer fra 1 til 10 mg/kg. Konsentrasjonene ved templat D og B er lave og tilsvarer konsentrasjonen ved de regionale stasjonene. Den høyeste konsentrasjonen (10 mg/kg) er påvist ved AHC5 som ligger 250 m vest for Templat C, og det er påvist olje på denne stasjonen. I Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 15 av 69

16 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr ble det boret og plugget ved Templat C. Ved AHC5 er også den høyeste konsentrasjonen av Ba (8860 mg/kg), og noe høyere nivåer av enkelte metaller. Både THC og Ba innholdet er > LSCRegVII ved AHC5. På de øvrige stasjonene ligger metallinnholdet, inklusive barium, på samme nivå som de regionale stasjonene. Det er ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av PAH eller NPD ved noen av templatene sammenliknet med de regionale stasjonene eller med LSCRegVII Bunnfaunasamfunnet rundt de tre bunnrammene på Aasta Hansteen betraktes som sunt og uforstyrret på bakgrunn av høye diversitetsindekser og stor likhet med de tre regionale stasjonene i området. På en av stasjonene, lokalisert 250m vest for bunnramme C, skiller faunaen seg noe ut, og det kan ikke utelukkes at denne stasjonen (AHC5) er noe påvirket av aktivitetene på bunnramme C. Stasjonen bør følges i fremtidig overvåking. Det er ikke gjennomført grunnlagsundersøkelse for ikke besluttet template på Snefrid Nord. Grunnlagsundersøkelser planlegges før utsetting av template og omfang vil avklares med Miljødirektoratet i forkant av undersøkelsen. 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for forbruk og utslipp av kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike miljøklassene i hvert av handelsproduktene. Prognoser for kjemikalier i oljebasert borevæske/kompletteringsvæaske er skilt ut fra øvrige kjemikalier og ført opp separat. Det tas forbehold om endringer i kjemikaliebehovet, da kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. Det vises til vedlegg B for underlag av omsøkte mengder. I denne søknaden søkes det kun om kjemikalier i kategori bore- og brønnkjemikalier. 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals. Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres det opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 16 av 69

17 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 En forklaring på bruk og utslipp av sorte, røde og gule Y2 kjemikalier er gitt i vedlegg A. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Statoils egne leverandører leverer miljøregnskap til Statoil. Måling og rapportering utføres i henhold til gjendende måleprogram for den enkelte leverandør. 4.3 Utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter I den forventede levetiden på Aasta Hansteen vil det være utslipp til sjø av vannbaserte kjemikalier fra bore og brønnoperasjonene, kaks og drenasjevann. Utslippene vil foregå både på havbunnen og fra mobil innretning på havoverflata. Kjemikalier for et høyaktivitetsår er vist i vedlegg C. Utslippene vil variere fra år til år avhengig av aktiviteten. Kjemikalier som benyttes i andre operasjoner enn de som er tatt med i kjemikalieoversiktene er hovedsakelig i gul og grønn kategori. Tabell C.11 i Vedlegg C gir en oversikt over type væskesystemer og kaksdistribusjon som kan bli valgt i fremtiden for boring av brønner på Aasta Hansteen feltet. 5 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp Kjemikaliene som omsøkes er vurdert til å være de som ivaretar bore-/brønnaktivitet og miljømessige forholdene på en best mulig måte. Vedlegg B viser underlag for utarbeidelse av årlige omsøkte mengder og miljøklassifisering av de planlagte kjemikaliene. Tabell 5.1 viser den totale stoffmengden det søkes om for hver fargekategori i bruksområdet bore- og brønnkjemikalier. I beregning av årlig ramme er det benyttet en sikkerhetsfaktor på 50% Beskrivelse av hva som ligger til grunn for omsøkte mengder av kjemikalier i lukket system er gitt i kap En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Begrunnelse for bruk av kjemikalier med svart, rød og gul Y2 og Y3 miljøklassifisering er gitt i Vedlegg A. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 17 av 69

18 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell 5.1: Omsøkte årlige utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på tillaggskategori. Mengder er gitt i tonn, med unntak av mengder for svarte stoff, her er omsøkte mengder gitt i kg. Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i sort kategori (kg) Utslipp stoff i sort kategori kategori Bruksområde/tillatelseskategori (kg) (kg) 104 og og (kg) (kg) (kg) Anslått i OBM Anslått i VBM Anslått i sementkjemikalier Anslått kompletteringskjemikalier Anslått i riggkjemikalier Anslått mengde sporstoff ,6 3,6 0 0 Anslått mengde andre bore og brønnkjemikalier , Kjemikalier i lukket system , Anslått mengde bore og brønnkjemikalier pr år på Aasta hansteen feltet (høyaktivitetsår) Anslått mengder B&B kjemikalier uten OBM pr år på Aasta hansteen feltet (høyaktivitetsår) Forbruk stoff i rød Utslipp stoff i rød kategori 5.1 Omsøkte svarte kjemikalier Det søkes om forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori innen rapporteringskategoriene kjemikalier i lukkede systemer. Forbruk av kjemikalier med svart miljøklassifisering er summert i Tabell 5.2. Tabell 5.2: Omsøkt forbruk av produkter med svart miljøklassifisering. Forbruk stoff i sort Utslipp stoff i sort Produkt kategori (kg) kategori (kg) Kjemikalier i lukket system mobil rigg *Ved første påfylling eller total utskiftning av kjemikalier i lukket system er estimert til kg for Transocean Spitsbergen, Ved total utskifting av alle system vil kg forbrukes. All stoffmengde er satt i svart kategori da en i fremtiden ikke vet hvilke rigger som skal benyttes på de ulike bore og brønnoperasjonene. Forbruk vil bli rapportert basert på HOCNF data for hvert enkelt kjemikalie. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 18 av 69

19 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Kjemikalier i lukkede system Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg/år per installasjon. Hvilker rigger som vil bli brukt i kommende operasjoner på Aasta Hansteen feltet er kun besluttet for boring av de første 7 brønnene. Transocean Spitsbergen er valgt for boring av de 7 første brønnene, med mulighet for brønn nummer 8. Det søkes i denne søknaden om årlig bruk og utskiftning i systemer for de totale kjemikaliemengdene tilsvarende den mengden som Transocean Spitsbergen vil kunne benytte ved utskiftning av alle systemer. Dette er ment å dekke alle fremtidige operasjoner, men også andre rigger som vil kunne operere på feltet. Transocean Spitsbergen ligger blandt de riggene som har høyest mengde kjemikalier i lukkede systemer. Kjemikaliene som benyttes i lukkede systemer har HOCNF dokumentasjon og er gitt i Vedlegg B. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på innretningen i løpet av ett år. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Brønnene på Aasta Hansteenfeltet vil kunne bores av forskjellige mobile innretninger i perioden søknaden gjelder for. For at feltets rammetillatelse skal ha varighet ut over ett år, søkes det om tillatelse til forbruk av en mengde uspesifiserte kjemikalier i lukkede system da det er ikke mulig å forutsi hvilke svarte produkter i lukkede systemer disse riggene vil benytte. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 19 av 69

20 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Omsøkte røde kjemikalier Det søkes om tillatelse til bruk av rødt stoff innen bruksområdene oljebasert borevæske (OBM) og kompletteringskjemikalier samt forbruk og utslipp av rødt stoff for bruksområde andre bore og brønnkjemikalier og sporstoff. For bruk av røde kjemikalier i OBM søkes det om nødvendig mengde ref, kap 5.5. l Omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier med rød miljøklassifiering er gitt i Tabell 5.3. En forklaring på bruk av røde kjemikalier er gitt i Vedlegg A. Tabell 5.3: Omsøkte mengder over forbruk og utslipp av kjemikalier i rød miljøkategori. Forbruk stoff i rød Utslipp stoff i Anslått årlig mengde røde bore og brønnkjemikalier med OBM* Omsøkt årlig mengde røde bore og brønnkjemikalier uten OBM *: Det søkes om bruk av nødvendige mengder oljebasert borevæske, ikke en fast ramme. Miljøvurdering og forklaring på bruk av røde kjemikalier er gitt i vedlegg A. 5.3 Bruk og utslipp av gule kjemikalier Tabell 5.4 viser estimat forbruk og utslipp av omsøkte gule kjemikalier. Produkter som planlegges brukt i gul 102 klasse er forklart i Vedlegg A. Det planlegges ikke forbruk av kjemikalier i klasse gul 103. Tabell 5.4: Estimerte mengder for årlig utslipp av gule kjemikalier fordelt i kategoriene 104/100, 101, 102 og 103. Forbruk Utslipp 104 og og Anslått årlig mengde bore og brønnkjemikalier med OBM* Anslått årlig mengde bore og brønnkjemikalier uten OBM *: Det søkes om bruk av nødvendige mengder oljebasert borevæske, ikke en fast ramme. Miljøvurdering og forklaring på bruk av gule 102 kjemikalier er gitt i vedlegg A. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 20 av 69

21 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Estimerte mengder grønne kjemikalier Utslipp av grønne kjemikalier i forbindelse med bore og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet vil kunne foregå både på havbunnen og fra rigg/fartøy/produksjonsplattform (havoverflata). Det forventes ingen negative effekter av utslipp av grønnt stoff på hverken på havbunnen eller på havoverflata på Aasta Hansteenfeltet. Utslipp av grønne kjemikalier i form av partikler vil kunne påvirke sårdar bunnfauna, men det foreligger ikke sårbar bunnfauna som må tas hensyn til på feltet. Tabell 5.5: Estimert forbruk og utslipp av grønne kjemikalier i et høyaktivitetsår på Aasta Hansteen feltet. Forbruk Utslipp stoff i stoff i Anslått årlig mengde bore og brønnkjemikalier med OBM* Anslått årlig mengde bore og brønnkjemikalier uten OBM Anslått årlig mengde bore og brønnkjemikalier uten OBM og *: Det søkes om bruk av nødvendige mengder oljebasert borevæske, ikke en fast ramme. 5.5 Oljebasert borevæske Det søkes om bruk av nødvendige mengder oljebasert borevæske. Ingen fast ramme. Oljebasert borevæske har en gjenbruksprosent på ca 80%. Den resterende mengden tas til land som avfall. 5.6 Borevæske En oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i vedlegg B. Brønner som bores på Aasta Hansteen feltet planlegges etter ulike kriterier som blant annet geologi, reservoaregenskaper, naturressurser, tildelt rigg, erfaringer fra offset-brønner, brønnbaner etc. Valg av borevæsker vil derfor variere fra brønn til brønn. Hovedsakelig benyttes sjøvann og viskøse væskepiller i topphullsseksjonene, men fra 17 ½ seksjonen og nedover vil valg av borevæske avhenge av overnevnte kriterier. Estimerte forbruk av rødt, gult og grønt stoff i oljebasert borevæske er vist i tabell B2 i Vedlegg B. Miljøvurdering og begrunnelse for bruk er gitt i vedlegg A. Det søkes om forbruk av de mengder oljebasert borevæske som er nødvendig. Oljebasert borevæske vil kun benyttes når dette er teknisk nødvendig i gjennomføring av operasjon. To ulike oljebaserte borevæsker kan være aktuelt å bruke. Hovedvæska som planlegges brukt inneholder BDF-513 og vil medføre lavest forbruk av røde kjemikalier. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 21 av 69

22 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr og 26 brønnseksjoner Generelt bores de øverste hullseksjonene med 1,03 sg sjøvann. For å rense hullet pumpes en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis) for hver 15 m boret. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til +/-1,3-1,35 sg barittvektet bentonitt borevæske. 36 x30 lederør og 20 overflaterør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Da stigerør ikke er installert på dette stadiet i boreprosessen, vil borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen. Vurderinger i forhold til utslippspunkt gjøres i forholdt til tilstedeværelsen av svamp ved lokasjonen det bores på. En alternativ fortrengningsvæske for rørkjøring er en tilnærmet partikkelfri saltlake med ønsket egenvekt for å holde formasjonen stabil. 17 ½ og 12 ¼ brønnseksjoner Ved valg av borevæske vurderes både kost, HMS og tekniske egenskaper. Oljebasert borevæske er dyrere og man må også beregne en ekstra kost for håndtering av kaks/borevæske onshore. Men ofte er de tekniske egenskapene bedre og muligjør en mer effektiv operasjon. I tilfeller der det skal brukes oljebasert borevæske vil borekaks blir returnert til overflaten under operasjon og separert over shaker. Kaks sendes til land for deponering, mens den overskytende borevæsken ilandsendes for resirkulering og gjenbruk i andre prosjekter. Det vil også være en stor grad av gjenbruk av oljebasert borevæske mellom seksjoner og brønner i forbindelse med kampanjeboring av seksjoner. Dersom vannbasert borevæske benyttes i disse seksjoner vil normalt kaks og med vedheng slippes direkte til sjø fra riggen dersom det ikke har negative konsekvenser for svampforekomstene på havbunnen. Etter boring vil 13 3/8 fôringsrør bli kjørt og sementert. Etter 12 ¼ seksjonen er boret kjøres og sementeres vanligvis 9 5/8 foringsrør. 8 ½ brønnseksjoner Valg av borevæske i reservoaret avhenger av hva målet med brønnen er. En injeksjonsbrønn må sannsynligvis bores ved bruk av vannbasert borevæske dersom riggen ikke har utstyr som gir anledning til opprenskning. I så tilfelle må det gjerne injiseres syre etc. (avhengig av type borevæske) for å kunne løse opp filterkaken som blir dannet under boring. Dersom det er en produsent man borer vil valg av borevæske (OBM vs VBM) baseres på tekniske egenskaper, forventede kostnader og HMS. 5.7 Kompletteringsvæsker Nedre kompletteringsstreng kjøres vanligvis i en siktet borevæske og brønnen fortrenges til en partikkelfri gruspakkevæske, denne gruspakkevæsken kan være vannbasert eller oljebasert. Brønnene blir derretter gruspakket ved at det pumpes grus ned som fyller ringrommet mellom formasjonen og sandskjermene. Før kjøring av den øvre kompletteringsstrengen fortrenges brønnen til pakningsvæske. Pakningsvæsken er en saltlake med nødvendig egenvekt som også er tilsatt Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 22 av 69

23 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 kjemikalier for å fjerne oksygen og for å unngå bakteriedannelse. Det kan også bli tilsatt MEG i pakningsvæsken for å unngå hydratdannelser. I noen tilfeller fortrenges hele brønnen til en partikkelfri pakningsvæske før kjøring av nedre komplettering. I andre tilfeller plasseres også en syreløsning i reservoaret for å bryte ned filterkake som er dannet mot boreveggen. Denne syreløsningen er nøytral når den pumpes fra rigg, men skiller ut til syre ved rette temperaturer den er designet for. Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes en såpe/avfettingspille som skillevæske mellom den oljebaserte borevæsken og den partikkelfrie pakningsvæsken. Såpe/avfettingspillen og evt. oljeforurenset pakningsvæske returneres til land for deponering. I noen tilfeller rensker riggen den overskytende pakningsvæsken for olje og måler at oljeinnholdet i væsken er under 30 ppm før den slippes ut til sjø. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende pakningsvæske som har vært i brønnen til sjø. 5.8 Sementeringskjemikalier Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at alle hulrom i forbindelse med boret hull fylles opp. Den resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen. Ved lederør vil 50% av teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 %. Ved sementering av overflaterør vil 25 % av teoretisk åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Primært er det planlagt med vanlig G sement med kun grønne og gule kjemikalier. 5.9 Brønnkjemikalier Brønnkjemikalier pumpes ned i brønn ved utførelse av brønnjobber. Ved utførelse av brønnjobber på produsenter vil kjemikaliene tilbakeproduseres når brønnen settes i produksjon igjen. De vannløselige kjemikaliene vil da følge vannstrømmen, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge oljestrømmen. På Aasta Hansteen vil vannet hovedsakelig slippes til sjø. Geltone II som er rød på miljø fra kompletteringsvæska vil ikke følge vannfasen til sjø når brønnen settes i produksjon. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 23 av 69

24 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Sporstoff Innstrømnings-sporstoffer for vann vil bli installert som en del av sandskjermene under komplettering. Dette vil gjøre det mulig å overvåke produksjon fra reservoaret og lokalisere vanngjennombrudd i de ulike sonene. Soner med vanngjennombrudd vil så bli stengt av. Hvilke spesifikke sporstoff av de mulige alternativene som skal benyttes i brønnene har ikke blitt bestemt ennå på grunn av: I listen over omsøkte sporstoff i tabell C.12 i vedlegg C er av disse grunner alle alternative sporstoffer listet opp. Samtlige vann-sporstoffer er klassifisert som 100 % røde. For hver brønn vil det benyttes ca 400 g av de ulike vann-sporstoffene. Miljømessig er det derfor ikke noe forskjell på hvilke av vann-sporstoffene som blir benyttet. Statoil ber derfor om en ramme som dekker denne bruken av innstrømningssporstoffer selv om det ikke er spesifisert hvilke spesifikke sporstoff som vil bli benyttet. Dette vil imidlertid rapportert i Årsrapporten til Miljødirektoratet hvilke spesifikke sporstoff som er brukt Riggkjemikalier Riggkjemikalier er kjemikalier som benyttes i bore og brønn området og som er rapporteringspliktig ihht Aktivitetsforskriften 62. Kjemikaliene på Transocean Spitsbergen er vist i tabell B5 vedlegg B 5.12 Andre kjemikalier og væsker Under bore og brønnoperasjoner brukes både subsea kontrollvæsker for operering av BOP og juletre og en benytter biocid og H 2 S fjerner preventivt for å hindre utvikling av H 2 S i bore og brønnvæsker. I boreoperasjoner settes væsker i ringrom. Ved P&A operasjoner vil noen av disse volumene måtte sirkuleres ut ved kutting av casing. Er disse vannbaserte og miljøvennlige vil de slippe direkte til sjø. I levetiden på Aasta Hansteen feltet kan en forvente at kjemikalier fases ut og at HOCNF av den grunn blir inaktive i NEMS. Statoil vil forholde seg til data fra gamle HOCNF i klassifiseringer og vurderinger av miljøfare så fremt krav som stilles til HONCF tester endres. Tester utført under samme betingelser som gjeldende tester vil anses gyldige og klassifiseres deretter Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av linjer og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Disse kjemikaliene kan være kontaminert med Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 24 av 69

25 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 enten reservoarolje eller baseolje. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. Som oftest brukes disse kjemikaliene i forbindelse med skifte av borevæskesystem eller når en går inn i en gammell brønn for å utføre vedlikeholdsoperasjoner. I hovedsak består disse væskene av saltløsninger (brine). Statoil vil ikke slippe ut kjemikalier som det på forhånd ikke er søkt tillatelse til utslipp for Beredskapskjemikalier Det foreligger liste over beredskapskjemikalier for feltet med produktnavn, mengder og kritererier for bruk ihht Aktivitetsforskriften 67. Beredskapskjemikalier er kjemikalier som benyttes av sikkerhetsmessige grunner og retningslinjer for bruk baseres på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V. Statoil tolker dette dit hen at det klart skal være et element av sikkerhetsrisiko før kjemikalie kan defineres som beredskap. Enkelte kjemikalier kan være aktuell både som forebyggende og planlagt bruk, samt bruk i en reell beredskapssituasjon. Beredskapskjemikalier er listet i Vedlegg C Borekaks I første omgang planlegges det boring av 7 brønner fordelt på tre bunnrammer på Aasta Hansteenfeltet med samme brønndesign. Topphullsseksjonene (42 og 26 ) vil bli boret med sjøvann/wbm og kakset sluppet ut ved havbunnen rundt brønnhodet. Nedre seksjoner 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ skal bores med OBM og all kaks vil sendes til land for avfallsdisponering. Design på brønn nummer 8 er i tidlig planlegging. Det er ikke funnet noen sårbare ressurser som krever spesielle hensyn, slik som koraller, svamp og/eller sjøfjær (Umbellula sp.). Tidligere grunnlagsundersøkelser for feltet og letebrønner i dypvannsområdet rundt Aasta Hansteen-feltet viser samme bildet (se Vedlegg D Notat - Gjennomgang av tilgjengelig videomateriale fra Aasta Hansteen for kartlegging av eventuelle forekomster av korallen Umbellula - sjøfjær). Det er ikke funnet noen sårbare ressurser som krever spesielle hensyn, slik som koraller, svamp og/eller sjøfjær (Umbellula sp.).kakset fra topphullet vil sedimentere i et begrenset området noen hundre meter rundt brønnhodet med avtagende tykkelse vekk fra brønnen. Havbunnsfauna vil bli påvirket i den umiddelbare nærhet av utslippet over lengre tid, men som tidligere nevnte vil ingen sårbare ressurser bli berørte. Generelt er utslipp ansett som en god løsning for håndtering av kaks med vannbasert borevæske. Generelt vil utslipp av borekaks inneholde ca 10 % vedheng av vannbasert borevæske etter at borevæsken har blitt separert fra kaksen på shakeren. Det er ikke dokumentert langsiktige og negative miljøeffekter ved slike utslipp, men det kan forvenets en lokal midlertidig effekt. Ved utslipp av borekaks vil vannbaserte/vannløselige borevæskekjemikalier vaskes ut i vannsøylen, og kaksen vil falle til bunns over et stort område. Kaksen vil da være vasket ren for borevæskekjemikalier og foreligge i finpartikulær form. For havbunnresipienten er det antatt at utslipp av partiklulært materiale lokalt nær utslippspunktet kan påvirke biodiversiteten midlertidig på grunn av fysisk overdekking, men at dette ikke nødvendigvis vil ha en påvirkning i negativ retning Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 25 av 69

26 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 for det marine miljø på lengre sikt. Den vannbaserte borevæsken inneholder i store grad komponenter som er hydrofile, og som derav vil fortynnes i vannmassene. Innholdet i vannbasert væske består hovedsaklig av lett nedbrytbare polymerer, naturlige forekommende salter, uorganiske leirer og vektmateriale (barytt). Vannløseliger organiske kjemikalier og polymerere er generelt sett lite giftige (se vurdering av enkeltkomponenter). Det antas også liten toksisk effekt knyttet til utslipp av barytt og kakspartikler. Større partikler vil raskt sedimentere til sjøbunn. Konsentrasjonen av mindre partikler vil raskt fortynnes til nivåer langt under toksisk nivå for dyreplankton og fiskelarver, og dermed ikke representere noen miljøbelastning i vannsøylen. Tabell 5.6 viser en oversikt over gjennomsmittlig generert kaks pr brønn og kaksdistribusjon. Det totale kaksutslippet avhenger av totalt antall brønner som vil bores. Tabell 5.6 Gjennomsnittlig generering og utslipp av kaks pr brønn på Aasta Hansten feltet. Total mengde avhenger av antall brønner. Hull seksjon Seksjons-lengde [m] Utslipp av kaks [tonn] Kaks til land [tonn] Type borevæskesystem 42" Sw/sweeps 26" Sw/sweeps 17 1/2" obm INNOVERT 12 1/4" obm INNOVERT 8 1/2" obm INNOVERT Totalt Utslipp av oljeholdig vann 6.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger Dreneringsvann fra rene områder på flyteriggene vil som oftest bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder rutes til drenasjevannstank og sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. I tilfeller der riggen har renseanlegg, vil drenasjevannet renses ned til en oljekonsentrasjon mindre enn 30 ppm og slippes til sjø. Utslippsstrømmene vil beskrives i måleprogrammene til den enkelte flyttbare innretning som opererer på feltet og kjemikalier som har fulgt med drenasjevannet rapporteres etter kjemikaliets egenskaper til sjø eller til land. Hver enkelt leverandør har måleprogram som beskriver utslippsfaktor for sin aktivitet på den enkelte flyttbare innretning. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 26 av 69

27 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Utslippsstrømmene vil beskrives i måleprogrammet til den enkelte flyttbare innretning som opererer på feltet. 7 Utslipp til luft I forbindelse med bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen vil det bli utslipp til luft fra kraftgenerering på borerigg fra motorer og kjel. Halvt nedsenkbar borerigg, LWI og IMR fartøyet vil benyttes til bore- og brønnoperasjoner på feltet. Operasjonene vil medføre utslipp av CO 2 og NO X, samt mindre mengder SOx og nmvoc fra dieselmotorer og evt kjel på rigg/fartøy. Måling og rapportering av utslippsstrøm beskrives i måleprogram for den enkelte rigg/installasjon. Utslipp til luft fra IMR fartøy rapporteres ikke da fartøyet ikke tar over brønnkontroll. Det er antatt et dieselforbruk på 58 tonn per døgn. Estimerte totalutslipp til luft fra bore- og brønnoperasjoner i et høyaktivitetsår er gitt i Tabell 7.1. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 27 av 69

28 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell 7.1: Estimerte utslipp for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen for et høyaktivitetsår. Diesel CO 2 NO x nmvoc SO x Dieseldrevne motorer og kjeler Mengde OLF Faktor Utslipp Særavgiftsforskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslippsfaktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] Mobil rigg pr døgn 58 3, , ,005 0,3 0, ,058 Pr år mobil rigg , , , , ,723 LWI pr døgn 20 3,17 63 riggspesifikk NA 0,005 0,10 0, ,020 Pr år LWI 0 3,17 0 riggspesifikk NA 0, , ,000 IMR pr døgn 10 3,17 32 riggspesifikk NA 0,005 0,05 0, ,010 Pr år IMR 0 3,17 0 riggspesifikk NA 0, , ,000 Anslått utslipp pr år fra B&B aktivitet 3, ,723 Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 28 av 69

29 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer Diffuse utslipp fra bore- og brønnoperasjoner er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp av naturgass, hovedsakelig når man opererer i oljeførende lag. Diffuse utslipp fra bore- og brønnoperasjoner rapporteres pr komplettert eller rekomplettert brønnbane. Standardfaktor fra Norsk olje og gass sine retningslinje 044 benyttes ved rapportering. Det skilles ikke på injektor og produsent. Utslippene rapporteres som CH4 og nmvoc. Diffuse utslipp fra boreaktiviteten i et høyaktivitetsår er beskrevet i Tabell 7.2. Norsk olje og gass faktorer er benyttet. Tabell 7.2: Estimerte diffuse utslipp for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen for et høyaktivitetsår. Kilde Utslipp fra boreoperasjone r (tonn/brønn) Utslippsfaktor nmvoc [tonn/brønn] CH4 [tonn/brøn n] Estimert utslipp i høyaktivitetsår nmvoc [tonn] 0,25 0, CH4 [tonn] 7.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2 -utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Norskehavet [9] er det konkludert med at utslipp av nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet totalt sett ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Isolert sett vil utslippene ha liten gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten av Sogn og Fjordane til Nordland, og videre nordover. Det er heller ikke påvist endringer i algeveksten i vannmassene fra nitrogen som kommer fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 29 av 69

30 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Avfallshåndtering 8.1 Næringsavfall og farlig avfall NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt sorteringssystem pr avhendingslokasjon. Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktørene. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og Gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 8.2 Håndtering av borekaks Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir behandlet slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff. 8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 30 av 69

31 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning må skrives om Det er gjennomført en miljørisko- og beredskapsanalyse for Aasta Hansteen-feltet i 2013, Vedlegg E, og en oppsummering av denne, Vedlegg G. Det ble i 2015 utarbeidet et notat som tar stilling til om økt aktivitetsnivå fra 6 til 7 boringer og kompletteringer vil være dekket av utført miljørisikoanalyse fra Notatet bekrefter at selv med økt aktivitetsnivå vil Aasta Hansteen være godt innenfor akseptkriteriene med tanke på miljørisiko, Vedlegg F. Studien innebærte blant annet en gjennomgang av ny informasjon med hensyn til reservoar, oljeegenskaper og design av brønner med tanke på påvirkningen av miljørisikoen for feltet. I dette ligger også om det må stilles nye krav til oljevernberedskapen for borekampanjen. Kristin kondensat (1997) er benyttet som modellolje i analysen. Metodikk for miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen for utbyggingen av Aasta Hansteen er gjennomført som en full analyse. En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØKer) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i OLFs veiledning for miljørettede risikoanalyser. (Ref./4/) Beredskapsanalyse Statoils krav til oljevernberedskap for utbyggingen av Aasta Hansteen er satt ut fra to delprosesser. For barriere 1 og 2, oppsamling nær kilden og på åpent hav, er det beregnet et behov for antall NOFO-systemer basert på vektet rate og forventet oljetype. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid til borelokasjonen. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk [Ref./5/]. For barriere 3 og 4, oppsamling i kyst- og strandsone, settes krav til mobilisering etter behov og iht NOFOs planverk for produserende felt i området. (Ref./5/) 9.1 Miljørisiko Miljørisikoen forbundet med et høyaktivitetsår er maksimalt 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, og miljørisikoen forbundet med et normalt produksjonsår er maksimalt 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Miljørisikoen ligger således innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Sannsynligheten for mindre og moderat skade på sjøfugl i et høyaktivitetsår er rimelig lik gjennom hele året, med høyest utslag for lunde i desember. Høyeste månedlige nivå er 1,72*10-5 for moderat miljøskade. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 31 av 69

32 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Det er høyest sannsynlighet for betydelig risiko i perioden desember februar, og ingen betydelig risiko i perioden april juli. Høyest utslag er for polarlomvi i mars. Det er bare sannsynlighet for alvorlig risiko i perioden desember mars, med høyest utslag for polarlomvi med en frekvens på 6,00*10-7. Årlig risiko utgjør 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Bidraget til risikonivået er nokså likt fra overflate- og sjøbunnsutblåsning, med noe høyere bidrag fra sjøbunnsutblåsning Miljørisiko for kystnære sjøfugl Det er ingen beregnet miljørisiko for kystnær sjøfugl forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteenfeltet i et høyaktivitetsår Miljørisiko for fisk Det er ingen beregnet sannsynlighet for tap av mer enn 1 % fiskeegg og -larver, eller mer enn 1 % årsklasse-rekrutter av sild og torsk, gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår. Fisk er derfor ikke tatt videre i risikoberegninger for Aasta Hansteen-feltet Miljørisiko for marine pattedyr Influensområdene for utblåsninger fra Aasta Hansteen-feltet ligger langt fra land, og det er ikke sannsynlighet for treff av kondensat i kystområdene. Det ble derfor ikke analysert på miljørisiko for marine pattedyr i foreliggende analyse Miljørisiko for strandhabitater Det er ingen km landruter som har over 5 % treffsannsynlighet for mer enn 1 tonn kondensat gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår. Det er heller ingen stranding på 95- persentilen for strandingsmengde gitt en utblåsning. Strand ble derfor ikke tatt videre og vist i resultatene i foreliggende analyse. 9.2 Konklusjon fra Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Aasta Hansteen Figur 9.1 viser risikobidragene fra de ulike aktivitetene i et høyaktivitetsår på Aasta Hansteen-feltet som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategoriene.. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 32 av 69

33 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Figur 9.1 Årlig risiko i et høyaktivitetsår ved Aasta Hansteen-feltet, presentert som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategorier. Figuren viser risikobidrag fra de ulike aktivitetene på feltet. I høyaktivitetsfasen er det bidrag fra boreoperasjoner, kompletteringer og produksjon Miljørisikoen forbundet med et høyaktivitetsår er maksimalt 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, og miljørisikoen forbundet med et normalt produksjonsår er maksimalt 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Basert på 6 brønner. På grunn av utsatt boreaktivitet på Aasat Hansten fra 2016 til 2017 vil 7-8 brønner ferdigstilles i Vedlegg F viser at miljørisikobidraget fra 7 brønner vil ligger på 4,4 % av Statoils minimum akseptkriterier. Miljørisikoen ligger således innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Miljørisikoanalysen er i sin helhet vedlagt i Vedlegg E. O Brønn nummer 8 er ikke besluttet boret og en vil i forbindelse med en eventuell beslutning om boring oppdatere miljørisiko og beredskapsanalyse med tillegg i denne brønnen. Bunnramma for brønn nr 8 er ikke satt ut og boring vil tidligst kunne starte i siste halvdel av Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 33 av 69

34 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Beredskap mot akutt forurensning Statoils krav til beredskap mot akutt forurensing for utbyggingen av Aasta Hansteen- feltet er oppsummert i Tabell 9.1. Det er satt krav til 1 NOFO- system i barriere 1 og 2, men responstid på 10 timer for første system (Vedlegg G). Tabell 9.1 Statoils krav til oljevernberedskap for utbygging av Aasta Hansteen. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 34 av 69

35 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr Referanser Ref. /1/ Statoil, Plan for Development and Operation Aasta Hansteen. Part 1. Ref. /2/ Statoil 2012, Plan for Utbygging og drift av Aasta Hansteen. Del 2, Konsekvensutredning. Ref. /3/ Olf, Regional Konsekvensutredning for petroleumsvirkomseten i Norskehavet. Ref./4/ OLF (2007). Veileder for miljørettet risikoanalyse. Ref./5/ NOFOs planverk - Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 35 av 69

36 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Veldlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Vedlegg G Miljøvurderinger av kjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner Beredskapskjemikalier Notat - Gjennomgang av tilgjengelig videomateriale fra Aasta Hansteen for kartlegging av eventuelle forekomster av korallen Umbellula (sjøfjær) DNV, 2012, Miljørisikoanalyse for utbygging av og drift av Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Technical Note. Environmental Risk and Preparedness Analysis Aasta Hansteen Statoil, 2013, Oppsummering av miljørisikoanalyse, samt krav til beredskap mot akutt forurensing for utbygging og drift av Aasta Hansteen- feltet. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 36 av 69

37 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Vedlegg A. Miljøvurderinger av kjemikalier Produkter i gruppen andre B&B kjemikalier- subsea: Oceanic HW 443 v.2: Produktet blir benyttet av subsea leverandør på vitale deler av subsea utstyr. Det vil være behov for å bruke noe hydraulikkvæske subsea som inneholder fargestoff. Selve fargestoffet er i rød miljøkategori og er nødvendig for å kunne oppdage eventuelle subsea lekkasjer. Mengde rødt fargestoff som går til sjø vil være svært liten. Produkter brukt i oljebasert borevæske: Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land for behandling og gjenbruk. Det vil dermed ikke vært utslipp av kjemikalier fra oljebasert borevæske til sjø. Planlagte forbrukte kjemikalier i rød miljøklasse på Aasta Hansteen er BDF-513 og Geltone II. BaraFLC IE-513 benyttes for filterkontroll. Produktet er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Derimot brytes det sakte ned ved utslipp til sjø. Produktet skal ikke slippes til sjø og det jobbes med et mer miljøvennlig borevæskesystem. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt i det søknaden leveres. Leverandør jobber med et mer miljøvennlig alternativ. Geltone II benyttes for å øke viskositeten til oljebasert borevæske for å bedre kakstransport og rense hullet. Et gult 102 produkt er identifisert som erstatter for Geltone II, men sammensetningen viser at det ikke er noen nevneverdig miljøforskjell mellom dette produktet og Geltone II. Geltone II er mye billigere i bruk. Geltone II er en leire som er lite akutt giftig for marine organismer og ikke bioakkumulerende. Den brytes imidlertid sakte ned ved utslipp til sjø. Vannbasert borevæske GEM GP, Oxygon (Gul Y1): I vannbasert borevæske planlegges det for bruk av grønne og to gule produkter. GEM GP planlegges brukt som en leirskiferstabiliserer og Oxygon som oksygenfjerner i borevæska. GEM GP og Oxygon er ikke giftige og ikke bioakkumulerbare. Det forventes også at de bioderaderer fullstendig. Konsentrasjonene ved utslipp er små og det forventes ingen negative effekter ved utslipp. Performatrol er et gult Y2 produkt som brukes som leirskiferstabilisator i borevæska. Nedbrytningsprodukter av perfomatrol har lav nedbrytbarhet men er ikke akutt giftig eller bioakkumulerende. Performatrol er nødvendig hvis vannbasert borevæske skal brukes i 8 ½ seksjonene. Hovedplanen er å bore reservoarseksjonene med oljebasert borevæske men vannbasert borevæske med Performatrol vil være reserveløsning for disse seksjonene. Oljebasert borevæske Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land for behandling og gjenbruk. Det vil dermed ikke vært utslipp av kjemikalier fra oljebasert borevæske til sjø. Planlagte forbrukte kjemikalier i rød miljøklasse på Aasta Hansteen er BDF-513 og Geltone II. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 37 av 69

38 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 BaraFLC IE-513 (Rød) benyttes for filterkontroll. Produktet er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Derimot brytes det sakte ned ved utslipp til sjø. Produktet skal ikke slippes til sjø og det jobbes med et mer miljøvennlig borevæskesystem. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt i det søknaden leveres. Leverandør jobber med et mer miljøvennlig alternativ. Geltone II (Rød )benyttes for å øke viskositeten til oljebasert borevæske for å bedre kakstransport og rense hullet. Et gult Y2 produkt er identifisert som erstatter for Geltone II, men sammensetningen viser at det ikke er noen nevneverdig miljøforskjell mellom dette produktet og Geltone II. Geltone II er mye billigere i bruk. Geltone II er en leire som er lite akutt giftig for marine organismer og ikke bioakkumulerende. Den brytes imidlertid sakte ned ved utslipp til sjø. Duratone E (Gul 102) benyttes i oljebasert borevæske for å bygge filterkake på hullveggen og unngå at borestrenger klistrer seg til hullveggen og setter seg fast. Produktet vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land. Det vil dermed ikke være utslipp av dette kjemikaliet til sjø. Suspentone (Gul 102) brukes for å regulere og endre viskositeten på oljebasert borevæske. Dette er nødvendig for å holde barite gjevnt fordelt i borevæska. Produktene vil følge væskestrømmen til riggen, og sendes til land. Det vil dermed ikke være utslipp til sjø av disse kjemikaliene. Produktet tenderer mot å ha lav nedbrytbarhet og å være giftig for alger. Statoil vurderer fortløpende mer miljøvennlige løsninger. BaraMul IE-672, XP-07 base oil, Tau Mod og BaraVis IE-568 (Gul Y1) er ikke giftig og ikke biodegraderbar. Det forventes også at de bioderaderer fullstendig. De vil ikke slippes til sjø under operasjonene på Aasta Hansteen. Sementkjemikalier SCR-100 L NS (Gul 102) er et kjemikalie som benyttes som retarder i sementering. Mindre enn 1% av forbruket vil gå til sjø, resten vil forbli i brønnen. Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men er moderat i bionedbrytbarhet. Tekniske undersøkelser gjennomføres får å se om en kan bruke en Halad-300 L NS (Gul 102) benyttes for å hinder tap av sement til formasjon under sementering. Mindre enn 1% av forbruket vil gå til sjø, resten vil forbli i brønnen.et utslipp av produktet vil ikke være akutt giftigeller bioakkumulerende. Det har moderat i bionedbrytbarhet. Halad-350 L (Gul 102) benyttes for å hinder tap av sement til formasjon under sementering. Mindre enn 1% av forbruket vil gå til sjø, resten vil forbli i brønnen.et utslipp av produktet vil ikke være akutt giftigeller bioakkumulerende. Det har moderat i bionedbrytbarhet. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 38 av 69

39 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Gule sementkjemikalier En rekke gule sementkjemikalier planlegges forbrukt og sluppet ut på Aasta Hansteen feltet. Disse kjemikaliene er listet tabell B4 i vedlegg B. Disse kjemikaliene er ikke giftig og ikke bioakkumulerende. Det forventes også at de biodegraderer fullstendig. Kun 14 % av det totale forbruket av gule kjemikalien planlegges sluppet til sjø. Riggkjemikalier Jet-Lube HPHT Thread Compound (Gul 102) er et gjengefett utviklet for å øke sikkerhet for personell på boredekk, operasjonshastighet og lekkasjesikkerhet. Det erstatter Jet-Lube SealGuard ECF. Jet Lube SealGuard har vist seg å ha utilstrekkelige egenskaper ved sammenskruing av casing, liner og tubing. Dette har ført til at vi har høyere andel av re-make (rørene må skrus fra hverandre og sammen på nytt for å få en godkjent metall- til metall-tetning) enn sammenlignbare operasjoner. En håper også at ved å optimalisere prosessen for sammenskruing av rør kan unngå lekkasjer som betyr trekking og rekomplettering av nye brønner. Produktet har miljøklassifisering Gul2 (102) og 10% av produktet vil gå til sjø ved boring med vannbasert borevæske. Gule riggkjemikalier Flere gule riggkjemikalier i gruppen gjengefett, BOP væske, riggvaskemiddel og kjemikalier for rensing av drenasjevann forventes forbrukt og sluppet ut gjennom operasjonene på Aasta Hansteen feltet. Disse kjemikaliene er listet i vedlegg C. Disse kjemikaliene er ikke giftig og ikke bioakkumulerende. Det forventes også at de bioderaderer fullstendig. Kompletteringskjemikalier (Gul) Fem gule kjemikalier planlegges brukt i kompletteringsoperasjoner på Aasta Hansteen feltet. Forventede kjemikalier, forbruk og utslipp er listet i vedlegg C. Utslipp vil avhenge av type brønn som bores. Disse kjemikaliene er ikke giftig og ikke bioakkumulerende. Det forventes også at de biodegraderer fullstendig. Ca 25% av den forbrukte mengden gult stoff forventes sluppet til sjø i operasjoner på Aasta Hansteen. Kjemikaliene slippes da fra rigg. Andre bore og brønn kjemikalier Hydraulikkvæsker (gul) To gule kjemikalier er identifisert som andre bore og brønnkjemikalier for bruk på Aasta Hansteen. Forventede kjemikalier, forbruk og utslipp er listet i vedlegg B. Blandt disse kjemikaliene er det hydraulikkvæske som vil gå til utslipp. Disse kjemikaliene er ikke giftig og ikke bioakkumulerende. Det forventes også at de biodegraderer fullstendig. Oceanic HW443 (med fargestoff): Juletrærne vil være fylt med denne væsken når de blir levert. Væsken er da brukt under tester av juletreet på verksted. Etter ytterligere tester på land og offshore med bruk av HW443ND, vil det være igjen ca 1 liter av HW443 i systemet. Denne ene literen vil gå til sjø ifm installering av juletreet. Oceanic HW443 Hydraulikkvæske som blir brukt både fra rigg og plattform for styring av subsea komponenter. I tillegg vil væsken bli brukt som korrosjonsinhibitor i toppen av juletreet. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 39 av 69

40 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 CLEO: Denne væsken vil bli brukt som midlertidig korrosjonsinhibitor i juletre og brønnhode, blant annet pga. lav egenvekt. Kjemikalier i LWI operasjoner Oceanic HW443 ND Brukes i hydraulikksystemene på LWI fartøyene ved LWI operasjoner. Ca 1/3 av forbruket slippes til sjø. Produktet er ikke bioakkumulerende, men inneholder en komponent som tenderer mot å ha lav nedbrytbarhet. Gule LWI kjemikalier Ni gule kjemikalier er identifisert for bruk i LWI i tillegg til Oceanic HW 443 ND på operasjoner på Aasta Hansteen. Forventede kjemikalier, forbruk og utslipp er listet i vedleg C. Alle disse kjemikaliene med untak av ett vil gå til utslipp fra rigg. Disse kjemikaliene er ikke giftig og ikke bioakkumulerende. Det forventes også at de biodegraderer fullstendig. Kjemikalier i IMR operasjoner Gule kjemikalier i IMR operasjoner forventes men er ikke identifisert ned navn. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 40 av 69

41 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Vedlegg B. Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 41 av 69

42 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Handelsnavn Tabell B1 Estimert forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for 7 brønner boret på Aasta Hansteen feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 50% i beregningene. Inngår i beregninger av årlig ramme. Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Baracarb all grades Filtertapskontroll 17 Plonor Barazan Viskositetsendrende kjemikalie 18 Plonor Barite Vektmateriale 16 Plonor Bentonite Viskositetsendrende kjemikalie 18 Plonor CMC EHV Viskositetsendrende kjemikalie 18 Plonor Citric Acid ph regulator 11 Plonor Dextrid E Filtertapskontroll/Viskositetsendrend e kjemikalie? 18 Plonor GEM GP Leirskiferstabilisator 21 Gul KCl Leirskiferstabilisator 21 Plonor Lime ph regulator 11 Plonor Magnesium oxide ph regulator 11 Plonor N-DRIL HT PLUS Filtertapskontroll/Viskositetsendrend e kjemikalie? 18 Plonor NaCl Vektmateriale 16 Plonor Oxygon Oksygenfjerner 5 Gul PAC L Filtertapskontroll/Viskositetsendrend e kjemikalie? 18 Plonor Poly Anionic Cellulose (ulv) Filtertapskontroll/Viskositetsendrend e kjemikalie? 18 Plonor Soda Ash ph regulator 11 Plonor Sodium bicarbonate ph regulator 11 Plonor Sodium bromide Vektmateriale 16 Plonor PAC RE Filtertapskontroll/Viskositetsendrend e kjemikalie? 18 Plonor Monoethylen glycol (MEG) Hydrat Inhibitor 7 Plonor BARABUF ph regulator 11 Plonor Sum: Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 42 av 69

43 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell B2 Estimert forbruk av oljebasert borevæske for boring av 8 brønner på Aasta Hansteenfeltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 50% i beregningene. Inngår i beregninger av årlig ramme. Funksjon s-gruppe Fargekategori Utslipp (kg) Handelsnavn Bruksområde Forbruk (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Barite Vektmateriale 16 Plonor Fluid loss control/ Viskositetsreduseren BaraFLC IE-513 se kjemikalie 18 Red Calcium chloride Leirskiferstabilisator 21 Plonor Oil wetting agent/emulgeringsmi Driltreat ddel 22 Plonor Duratone E Filtertapskontroll/Vis kositetsendrende kjemikali 18 Gul Y BaraMul IE-672 Emulgeringsmiddel 22 Gul Viskositetsendrende Geltone II kjemikalie 18 Rød Lime ph regulator 11 Plonor Suspentone Viskositetsendrende kjemikalie 18 Gul Y XP-07 base oil baseolje i borevæske 29 Gul Filtertapskontroll/Vis kositetsendrende Tau-Mod kjemikali 18 Plonor BaraVis IE-568 Viskositetsendrende kjemikalie 18 Gul Baracarb all grades Filtertapskontroll 17 Plonor Sum: Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 43 av 69

44 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell B3 Estimert forbruk av kjemikalier forbrukt under komplettering for 8 brønner på Aasta Hansteenfeltet (Oljebasert og vannbasert skjermkjøringsvæske). Sikkerhetsfaktor er satt til 50% i beregningene. Inngår i beregninger av årlig ramme. Handelsnavn Bruksområde Funksjo n Fargekategor i Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Baraklean Dual Vaske- og rensemidler 27 Gul Barazan Viskositetsendrende kjemikalier 18 Plonor MEG Hydrathemmer 7 Plonor N-Flow 408 Filterkakebryter/pH regulerende kjemikalier 11 Gul Oxygon Oksygenfjerner 5 Gul Starcide Biocid 1 Gul Sodium bicarbonate PH regulerende kjemikalie 11 Plonor Sodium Chloride Vektmateriale 16 Plonor Sodium Bromide Vektmateriale 16 Plonor FDP-S Korrosjonainnhibitor 2 Gul XP-07 base oil baseolje i borevæske 29 Gul PERFOR MUL Emulgeringsmiddel 22 Gul Calcium Bromide Vektmateriale 16 Plonor Geltone II Viskositetsendrende kjemikalie 18 Rød Lime ph regulator 11 Plonor EZ MUL NS Emulgeringsmiddel 22 Gul Baracarb all grades Filtertapskontroll 17 Plonor Driltreat Oil wetting agent/emulgeringsmiddel 22 Plonor Monoethylen glycol (MEG) Hydrat Inhibitor 7 Plonor Filtertapskontroll/Viskositetsendre N-DRIL HT PLUS nde kjemikalie? 18 Plonor BARABUF ph regulator 11 Plonor BARAKLEAN GOLD Vaske- og rensemidler 27 Gul N-FLOW 325 PH regulerende kjemikalie 11 Gul Sum: Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 44 av 69

45 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell B4 Estimert forbruk av kjemikalier forbrukt under sementering for 7 brønner på Aasta Hansteenfeltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 50% i beregningene. Inngår i beregninger av årlig ramme. Funksjonsgruppkategori Farge- Forbruk Utslipp Forbruk stoff i Utslipp stoff i Handelsnavn Bruksområde (kg) (kg) % andel stoff i kategori kategori( kg) kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Baraklean Dual Vaske- og rensemidler 27 Gul Barazan Viskositetsendrende kjemikalie 18 Plonor Barite Vektmateriale 16 Plonor Barofibre F/M/C Fluid loss control/ Viskositetsendrende kjemikalie 18 Plonor BridgeMaker LCM Package Fluid loss control 17 Gul CALCIUM CHLORIDE BRINE Accelerator 25 Plonor Cement Class C Cement 25 Plonor Cement Class G Cement 25 Plonor Cement Class G with SSA-1 Cement 25 Plonor CFR-8L Friksjonsreduserende kjemikalier 12 Gul Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 45 av 69

46 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Funksjonsgruppkategori Farge- Forbruk Utslipp Forbruk stoff i Utslipp stoff i Handelsnavn Bruksområde (kg) (kg) % andel stoff i kategori kategori( kg) kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Deep Water Flo-Stop NS Cement 25 Plonor ECONOLITE LIQUID Extender 25 Plonor ExpandaCem Blend N/D Cement 25 Plonor Foamer 1026 Foaming Agent 25 Gul GASCON 469 Gas-Control 25 Plonor Halad-300L NS Fluid loss 25 Gul Y Halad-350L Fluid loss 25 Gul Y Halad-400L Fluid loss 25 Gul Halad-99LE+ Fluid loss 25 Gul Hi-Dense 4 NS Weighting Material 16 Plonor HR-12 Retarder 25 Gul HR-12L Retarder 25 Gul HR-25L N Retarder 25 Gul HR-4L Retarder 25 Plonor HR-5L Retarder 25 Plonor HR-601L Retarder 25 Gul LIME Alkalinity Control Agent 11 Plonor MICROBOND HT Expansion Additive 25 Plonor Micromax FF Weighting Material 16 Plonor Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 46 av 69

47 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Funksjonsgruppkategori Farge- Forbruk Utslipp Forbruk stoff i Utslipp stoff i Handelsnavn Bruksområde (kg) (kg) % andel stoff i kategori kategori( kg) kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn MicroSilica Liquid Gas-Control 25 Plonor MUSOL SOLVENT Mutual Solvent 25 Gul N-DRIL HT Filtration control PLUS agent 25 Plonor NF-6 Defoamer 4 Gul Ocma Bentonite Weighting Material 16 Plonor PhenoSeal Lost Circulation Coarse Material 17 Gul RM-1 NS Viscosifier 18 Plonor SA-541 Suspending agent 25 Plonor SCR-100 L NS Retarder 25 Gul Y SCR-200L Retarder 25 Gul Sem-8 Emulsifier 22 Gul SteelSeal Lost Circulation 400 Material 17 Plonor Suspend HT Suspending agent 25 Gul Tuned Light XL Blend series Cement 25 Gul Tuned Spacer E+ Spacer additive 25 Plonor WellLife 684 Cement additive 25 Plonor Sum: Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 47 av 69

48 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell B5 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av syv brønner på Aasta Hansteen feltet. Inngår i beregning av årlig ramme. Sikkerhetsfator som er bruk i beregningene er 50%. Handelsnavn Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Jet-Lube NCS 30-ECF Gjengefett 23 Gul JET-LUBE HPHT THREAD COMPOUND Gjengefett 23 Gul MEG Antifrysemiddel i BOP væske 37 Plonor Pelagic 50 BOP Fluid Concentration BOP-væske 10 Gul Pelagic Stack Glycol V2 BOP-væske 10 Plonor Microsit Polar Riggvaskemiddel 27 Gul FLOTREAT DR Kjemikalie for olje i vannrensing 32 Gul Nature PMP Kjemikalie for olje i vannrensing 32 Gul Nature NSC Kjemikalie for olje i vannrensing 32 Plonor Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 48 av 69

49 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Handelsnavn Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Nature PH+ Kjemikalie for olje i vannrensing 32 Gul Nature ph- Kjemikalie for olje i vannrensing 32 Gul Sum: Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 49 av 69

50 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell B6 Estimert forbruk av andre B&B kjemikalier inkludert subsea kjemikalier for høyaktivitetsår med ferdigstilling av 8 brønner. Inngår i beregning av årlig ramme. Sikkerhetsfaktor brukt i beregningene er 50%, Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslip p (kg) Utslipp stoff i kategori Handelsnavn Bruksområde % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) (kg) Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Rød Gul Grønn Sourscav H2S fjerner 33 Gul Starcide Biocid 1 Gul Oceanic HW443 ND Hydraulikkvæske 10 Gul Y ,8 88, , Cleo Hydraulikkvæske 10 Gul Calcium chloride Vektmateriale 16 Plonor BaraCOR W-476 Korrosjonsinnhib 2 Gul Oxygon Oksygenfjerner 5 Gul Oceanic HW443 v.2 Hydraulikkvæske 10 Rød , ,5 88,25 0, ,4 1429, Sum: , Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 50 av 69

51 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell B7 Kjemikalier som forventes forbrukt og sluppet ut i forbindelsemed LWI operasjoner. Handelsnavn Bruksområde Funksjonsgruppe Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Rød Gul Plonor Rød Gul Plonor Rød Gul Plonor RX-72TL Brine Lubricant Gul ,5 87, Monoethylene Glycol 37 Plonor ,8 0 0, V300 RLWI - Wireline Fluid Wierline væske 37 Gul 2396,25 718, , Oceanic HW443ND Hydraulikkvæske 10 Gul Y , ,8 88, Castrol Transaqua HT2-N Hydraulikkvæske 10 Gul 4092, ,8 94, Cleanrig HP Vaskemiddel 27 Gul ,8 87, Citric Acid ph regulator 11 Plonor , Castrol Brayco Micronic SV/B Hydraulikkvæske 10 Gul , Biogrease 160R10 Wierline grease 37 Gul 2184,75 655, , CC-Turboclean Vaskemiddel 27 Gul 765 0, , Oxygon Oksygenfjerner 5 Gul , Starcide Biosid 1 Gul 1192,5 1192, , Calcium Bromide Brine Saltløsning/vektm 37 Plonor , Sodium Chloride / Sodium ChloSaltløsning/vektm 37 Plonor , Barascav L Korrosjonshemme 2 Plonor 1507,5 1507,5 0 0, Sum: Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 51 av 69

52 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell B8 Estimert årlig forbruk av vannsporstoff i forbindelse med B&B operasjoner på Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår. Handelsnavn Bruksområde Funksjons Fargekategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn RGTW-001 Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW-002 Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW-003 Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW-004 Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW-007 Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW-008 Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 RGTW Bore- og brønnkjemikalie Vannsporstoff Rød 0,3 0, , ,3 0 0 Sum: 3,6 3, , ,6 0 0 Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 52 av 69

53 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Tabell B9 Årlig forbruk av kjemikalier i lukkede systemer på Transocean Spitsbergen. Rigg Produkt Funksjon System Transocean Spitsbergen Monoethyleneglycol (MEG) Triethyleneglycol (TEG) Shell Tellus T46 og S2V46 Shell Tellus S2 V 32 Kjølevæske Væske i varmesystem Hydraulikkolje RAM Hoisting Tilsettes kjølevannssystem for å kjøle thrustere, motorer etc Varmemedium-system til tanker, vifte-enheter etc Andel miljøfarge % Svart Rød Gul Grønn Systemvolum (L) Estimert årlig forbruk (L) ,6 88, ,4 96, Hydraulikkolje Ringliner SUM Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 53 av 69

54 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Vedlegg C Beredskapskjemikalier Tabell B8 Beredskapskjemikalier i forbindelse med B&B operasjoner på Aasta Hansteen feltet. Produktnavn Funksjon Fargekategori Konsentrasjon [kg/m3] Kriterie for bruk OXYGON Oksygen fjerner Gul 0-3 Remove oxygen from fluid for corrotion control BARACARB (all grades) Tapt sirkulasjon Plonor LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses Citric Acid ph regulerende Plonor Etter behov Reduce ph in WBM NF-6 Skumdemper Gul 0-1 Reduce foam in WBM BAROFIBRE (all grades) Tapt sirkulasjon Plonor LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses STEELSEAN (all grades) Tapt sirkulasjon Plonor LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses Wallnut F/M/C Tapt sirkulasjon Plonor LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses SOURSCAV H2S fjerner Gul Etter behov Remove dissolved sour gas (H2S) from fluid Monoethylen glycol (MEG) Hydrat Inhibitor/Bit balling Plonor Prevents hydrates BARAKLEAN DUAL Detergent Gul Etter behov Rig wash detergent Sodium bicarbonate Treat out calcium Plonor Etter behov Treat out cement contamination in fluid STARCIDE Biosid Gul 0-2 Stop bacterial growth Sugar Cement retarder Plonor Etter behov Used as retarder in cement slurry being circulated out BAROLIFT NS Sweep material Plonor 2 Hole cleaning sweeps Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 54 av 69

55 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Produktnavn Funksjon Fargekategori Konsentrasjon [kg/m3] Kriterie for bruk BARAKLEAN GOLD Riggvask Gul 150 Vask av pit'er og sirkulasjonsliner BARAVIS Viscosifier Gul 1-5 Viscosify divalent brines BARAZAN L Viscosifier Rød 1-5 Liquid viscosifier BAROLUBE NS Lubricant Gul Reduce friction in mud CFS-511 Lubricant Gul Reduce friction in brine ENVIRO-THIN WBM thinner Plonor Etter behov Thin WBM OMC 3 OBM conditioner Gul Etter behov Thin OBM LCM material, added to fluid to stop or mitigate Plonor Mica F/M/C Tapt sirkulasjon downhole losses RX 9022 Lekkasjesøk Gul Y2 Etter behov Ved lekkasjer og behov for lekkasjesøk. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 55 av 69

56 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Vedlegg D. Notat Gjennomgang av tilgjengelig videomateriale fra Aah for kartlegging av eventuelle forekomster av korallen Umbelulla (sjøfjær) Alt tilgjengelig videomateriale fra Aasta Hansteen tilgjengelig i Statoils surveyarkiv er gjennomgått. I tillegg er det gjort visuelle undersøkelser i forbindelse med årets miljøovervåkingstokt (2015) rundt sedimentprøvetakingsstasjonene. Alt dette materialet vurderes som representative utvalg og transekter. Alle traseer for feltinterne flowlines, umbillacal, fiberkabler samt arealer rundt brønnrammer og ankerpunkter er dekket. Det er ikke påvist Umbellula eller andre sjøfjær eller koraller på Aasta Hansteen feltet. Tidligere er det gjort korallkartlegging, korallrisikovurdering og mitigering i forbindelse med planlegging av Polarled. Men dette gjelder områder lengre sør og på grunnere havdyp. Under er det gitt en oversikt over det materialet som er gjennomgått og konklusjon vedrørende funn. ST13536 Polarled Re-Route Detailed Survey KP to KP 189: Ikke gjennomgått da KP to KP 189 er utenfor AHa-området. Ikke relevant. ST12574 FOC Detailed Route Survey and rope installation: Tilgjengelig video: o ST12643_FOCrev2_ Ikke gjennomgått da KP52 og dyp 350m ikke er innenfor aktuelt område for Umbellula. Ikke relevant. The route encompasses parts of the continental slope and continental shelf. Water depth along the centre line of the surveyed Aasta Hansteen new FOC route ranged between 762.7m and 331.4m. The deepest point is at the start of the route, KP The shallowest point is found at KP The depth at the end of the surveyed route (KP 113.1) is 335.5m. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 56 av 69

57 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 o ST12643_Rope_preinstallation_survey_ Gjennomgått i sin helhet. Ingen funn. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 57 av 69

58 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 o Har gått raskt gjennom «rope installation» og bekrefter at disse ikke dekker mer enn videoen over (preinstallation survey). ST09563 Luva_Seabed_Survey: Sjekket alt videomateriale Gjennomgått alle videoer med «transekter» av sediment: Følgende videoer er gjennomgått: Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_PORT, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_PORT, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_PORT, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Haklang as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Haklang..», Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Haklang..», Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Haklang..», Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Haklang..», Ingen funn. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 58 av 69

59 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Haklang..», Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Haklang as left.., Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva PZ as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva PZ as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva PZ as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4002-S as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4002-S as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4002-S as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4002-S as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4002-S as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4002-S as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva NYK Slide as found survey, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «NYK Slide Line 2A Slope, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «NYK Slide Line 2A Slope, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva.., Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva..», Ingen Funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as found» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left BC» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left BC» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left BC» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left BC» Ingen funn. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 59 av 69

60 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left BC» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left BC» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5001 as left» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva Pipeline 5002 as found» Ingen funn. Svamp Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5002-BC box core» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5002-BC box core» Ingen funn. Svamp Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5002-BC box core» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5002-BC box core» Ingen funn. Ikke havbunn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5002-BC box core» Ingen funn. Ikke havbunn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5002-BC box core» Ingen funn. Ikke havbunn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5002 as left» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4005 PZ1..» Ingen Funn. Ikke havbunn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4005 PZ1..» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4005 PZ1..» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4005 PZ1..» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4005 PZ1..» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 4005 PZ1..» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Ikke havbunn. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Ikke havbunn. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Paragorgia. Dyp 390m. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 60 av 69

61 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Paragorgia. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Paragorgia. Dyp 390m. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 61 av 69

62 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 o Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Svamp. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Paragorgia. Dyp 390m. o Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Svamp. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Svamp. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Svamp. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as found» Ingen funn. Svamp. Dyp 390m. Mappe: DATA_ Fil: @VSSBN_CENTRE, «Luva 5004 as left» Ingen funn. Dyp 390m. ST12546 Aasta Hansteen Detailed Field Survey: Har ikke gjennomgått videomaterialet da identifikasjon av koraller og spesifikt Umbellula var del av scopet. Resultat etter survey var bl.a. at ingen koraller var observert. Alle senterlinjer langs umbillacal- og flowlineruter visuelt kartlagt. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 62 av 69

63 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Template B, C & D Locations and Routes o Common C201 Umbilical Route (Template C to Template D) o Common C101 Flowline Route (Template B to Template C) o Common D201 Umbilical Route (Template B to Template D) Det ligger I scopet at evt Umbellula skal idenfiseres. Fra Scope: o Visual Inspection for Corals A visual survey will be carried out along each route to look for evidence of a specific type of coral organisms as shown in Figure 2-8. Visual survey is the main priority here but SSS and MBE can be recorded during the survey if deemed beneficial to the operation though this is not a specific requirement. The corals in question are not reef corals but single organisms reaching a maximum height of 2m though they may appear as multiple organisms. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 63 av 69

64 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 o Figure 2-8 Coral Digital Video Digital video was reviewed primarily to ascertain the presence of coral along the route centrelines. Other potentially significant targets were also evented. In order to provide single accurate positions for seabed objects both Video event and SSS target positions were compared and adjusted as necessary based on interpretation of MBES shaded relief data. ST12549 Polarled Detailed Route Survey Report: Aktuelt fra denne surveyen er «Polarled PLEM area KP0 to KP10» Resultat: o Seabed Features o The seabed across the entire survey area can be described as flat and featureless. A small number of seabed scars and very shallow depressions were interpreted, although none appeared to be significant. 7 targets were reported within the survey area. All of targets were categorised as Target-Possible Boulder (TAPB). A listing of all the targets is presented in Table.4.2. o No areas of coral were interpreted. Finner ikke noe visuelt kartleggingsmateriale fra dette området i denne surveyen. Identifikasjon av koraller har vært del av scope, men visuelt dokumentert kun der SSS/MBES gir mistanke. Det betyr at det kun er hardbunn som er undersøkt (Lophelia og Paragorgia) Resultat fra miljøovervåkingstoktet i region IV 2015 («Dypvannstoktet»), april 2015: Resultat fra toktet er ennå ikke rapportert (pr ) Det er gjort sedimentprøvetaking i definerte punkt i et aksekors rundt hver av de 3 prod.- /injeksjonsbrønnlokasjonene på Aasta Hansteen Prøvetaking er gjort med visuell assistanse med ROV Det er gjort en visuell sjekk for Umbellula i umiddelbar nærhet av prøvetakingspunktene o Det er ikke identifisert tilstedeværelse av Umbellula innenfor arealet med en radius 10m fra hvert av prøvetakingspunktene Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 64 av 69

65 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 o o Tabellen under viser koordinatene til prøvetakingspunktene (st-nr) og figuren viser plassering av punktene: St. nr. o UTM Øst o UTM Nord o AHD- 01 o o o AHD- 02 o o o AHD- 03 o o o AHD- 04 o o o AHD- 05 o o o AHD- 06 o o o AHD- 07 o o o AHD- 08 o o o o o o AHC- 01 o o o AHC- 02 o o o AHC- 03 o o o AHC- 05 o o o AHC- 06 o o o AHC- 07 o o o o o o AHB- 01 o o o AHB- 02 o o o AHB- 03 o o o AHB- 04 o o o AHB- 05 o o Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 65 av 69

66 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 o o o AHB- 06 o o AHB- 07 o o AHB- 08 o o AHD7 o AHD6 AHD5 D AHD1 AHD2 AHD3 AHD4 AHC8 AHC7 C6 AHC5 C AHC1 AHC2 AHC3 AHC4 AHB8 AHB7 AHB6 AHB5 B AHB1 AH AHB3 AHB4 V15 Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 66 av 69

67 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Vedlegg E DNV, 2012, Miljørisikoanalyse for utbygging av og drift av Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 67 av 69

68 DET NORSKE VERITAS Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet Statoil ASA Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Rev. 00,

69

70 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING Aktivitetsbeskrivelse Regelverkskrav Definisjoner og forkortelser BESKRIVELSE AV UTSLIPPSSCENARIER Aktivitetsoversikt Utslippssannsynligheter Utblåsningsrater og varigheter OLJEEGENSKAPER OG OLJEDRIFTSMODELLERING Oljetype Oljedriftsmodellen Modellens begrensninger og krav til inngangsdata Postprosessering og generering av statistiske parametere Beskrivelse av utslippsscenario Nærsonemodellering av sjøbunnsutslipp Resultater Treffsannsynlighet Vannsøylekonsentrasjoner Stranding METODIKK MILJØRETTET RISIKOANALYSE Statoils akseptkriterier for akutt forurensning MILJØBESKRIVELSE Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK) Utvalgte VØK Sjøfugl Marine pattedyr Strand Fisk MILJØRETTET RISIKOANALYSE- RESULTATER Mulige konsekvenser ved en utblåsning fra Aasta Hansteen - Høyaktivitetsår DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side ii av iii

71 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Sjøfugl åpent hav Fisk Mulige konsekvenser ved en utblåsning fra Aasta Hansteen - Normalt produksjonsår Sjøfugl åpent hav Fisk Miljørisiko- utblåsning fra Aasta Hansteen (Høyaktivitetsår) Sjøfugl åpent hav Miljørisiko- utblåsning fra Aasta Hansteen (Normalt produksjonsår) Sjøfugl åpent hav Oppsummering miljørisiko for Aasta Hansteen feltet Høyaktivitetsår Normalt produksjonsår Konklusjon Aasta Hansteen REFERANSER Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Blowout Scenario Analysis- Input to the environmental risk analysis for Aasta Hansteen. Statoil Technical note. Metodikk miljørisiko (MIRA metoden) Miljøbeskrivelse DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side iii av iii

72 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Statoil ASA (Statoil) planlegger å bygge ut Aasta Hansteen feltet i Norskehavet. Feltet er lokalisert ca. 125 km nordvest for Norne feltet, og ca. 213 km fra nærmeste land som er Røst kommune i Nordland. Oppstart på feltet er planlagt til Q Feltet hadde opprinnelig navnet Luva, men dette er nå byttet til Aasta Hansteen. Som forberedelse til den planlagte feltutbyggingen er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse for aktiviteten. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til OLFs Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (OLF, 2007). Miljørisikoen vurderes opp mot Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Miljørisiko ved Aasta Hansteen feltet er beregnet for et høyaktivitetsår og et normalt produksjonsår. I et høyaktivitetsår er det antatt 6 boringer, 6 kompletteringer og 6 brønner i produksjon. I et normalt produksjonsår er det antatt 2 wireline operasjoner og 6 brønner i produksjon. Oljedriftsberegningene for utblåsninger er gjennomført for én lokasjon med posisjon 67º N, 7º Ø og et havdyp på 1300 m. Spredningsmodelleringer er gjennomført for overflateog sjøbunnsutblåsninger. Miljørisiko forbundet med et høyaktivitetsår er høyest med 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, og miljørisiko forbundet med et normalt produksjonsår er høyest med 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Miljørisiko ligger innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Det kan dermed konkluderes med at miljørisiko forbundet med aktiviteten på Aasta Hansteen feltet er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for feltspesifikk risiko. Høyaktivitetsår Normalt produksjonsår DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1 av 33

73 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 1 INNLEDNING 1.1 Aktivitetsbeskrivelse Statoil ASA (Statoil) planlegger å bygge ut Aasta Hansteen feltet i Norskehavet. Feltet er lokalisert ca. 125 km nordvest for Norne feltet, og ca. 213 km fra nærmeste land som er Røst kommune i Nordland (Figur 1-1). Oppstart på feltet er planlagt til Q Feltet hadde opprinnelig navnet Luva, men dette er nå byttet til Aasta Hansteen. Som forberedelse til den planlagte feltutbyggingen er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse for aktiviteten. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til OLFs Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (OLF, 2007). Miljørisikoen vurderes opp mot Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Dyp (meter) > Figur 1-1 Beliggenheten til Aasta Hansteen feltet i Norskehavet. Aasta Hansteen feltet skal bygges ut med en Spar-plattform. Det er tre forskjellige reservoarer som skal knyttes til plattformen; Snefrid, Haklang og Aasta Hansteen. Som det første feltet med en flytende produksjonsenhet på norsk sokkel vil det brukes faste stigerør av stål som går opp gjennom senter av skroget. Disse stigerørene vil kobles mot to undervanns brønnrammer med DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2 av 33

74 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK hver fire brønner, pluss en satelittbrønn (se Figur 1-2). Spar-plattformen vil forankres med stramt forankrete polyesterliner. Figur 1-2 Planløsning for Aasta Hansteen feltutbygging (Statoil, 2012 b). For modellering av spredningsberegninger i foreliggende analyse er det valgt lokasjonen til Spar plattformen da denne ligger nærmest kysten. En oversikt over lokasjonene til Spar plattformen og templatene på Aasta Hansteen feltet er gitt i Tabell 1-1 og i Figur 1-3. Tabell 1-1 Geografiske koordinater for Spar plattformen (floater) og de ulike templatene på Aasta Hansteen feltet (Statoil, 2012 c). Geographic North Geographic East Templat B 67 02' 06'' N 07 02' 31'' E Templat C 67 02' 51'' N 06 52' 53'' E Templat D 67 04' 41'' N 06 59' 53'' E Spar Plattform (floater) 67 04' 07'' N 07 05' 50'' E DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3 av 33

75 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 1-3 Lokasjonen til Spar plattformen (floater) og de ulike templatene på Aasta Hansteen feltet. 1.2 Regelverkskrav Forurensningsloven formulerer plikten om å unngå forurensning. Rammeforskriften stiller krav til bruk av ALARP-prinsippet og prinsipper for risikoreduksjon, med forbehold om at kostnadene ved tiltakene ikke står i uvesentlig misforhold til den oppnådde risikoreduksjonen. Styringsforskriften 25 krever at det søkes om samtykke fra norske myndigheter i forbindelse med all type aktivitet relatert til leting etter og/eller produksjon av olje og gass i norsk sektor. Ifølge Styringsforskriften 17 skal det utarbeides en miljørettet risikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse, i forbindelse med aktiviteten. Aktivitetsforskriften 73 stiller krav til beredskapsetablering og krav til etablering av beredskapsstrategi. Beredskapen skal etableres basert på miljørettede risiko- og beredskapsanalyser og det skal være en sammenheng mellom miljørisiko og beredskapsnivå. Beredskapen skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Videre stiller Rammeforskriften krav til at operatørene skal samarbeide om beredskap mot akutt forurensning, gjennom regioner med felles beredskapsplaner og beredskapsressurser. Styringsforskriften stiller krav til etablering av barrierer både for å hindre en hendelse i å oppstå, samt konsekvensreduserende tiltak. Et sammendrag av ovennevnte analyser samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt, skal sendes myndighetene i tilstrekkelig tid før aktiviteten starter, normalt i forbindelse med samtykkesøknaden (jfr. Styringsforskriften 25). Regelverket for petroleumsvirksomhet finnes på: 0Hhttp:// DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 4 av 33

76 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 1.3 Definisjoner og forkortelser Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade ALARP GCF DFU Eksponeringsgrad Influensområde Miljøfølsomme områder MRA MRDB OLF PL Sannsynlighet for treff SMO THC VØK As Low As Reasonably Practicable (så lav som det er praktisk mulig) Geological Chance Factor - sannsynlighet for å produsere en betydelig strømning av hydrokarboner fra et reservoar. Definerte fare- og ulykkeshendelser Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger Et geografisk avgrenset område hvor bestandsandelen er av en størrelse og en sårbarhet som gjør at et oljesøl vil kunne føre til gitte skader på bestanden Miljørettet risikoanalyse Marin Ressurs Data Base Oljeindustriens landsforening Utvinningstillatelse (Produksjonslisens) Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp Spesielt Miljøfølsomme Områder. Landsdekkende analyse for identifikasjon av SMO i norske kyst- og havområder, utført for SFT og DN Total Hydrocarbon Concentration (total hydrokarbonkonsentrasjon) Verdsatt Økosystem Komponent DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 5 av 33

77 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 2 BESKRIVELSE AV UTSLIPPSSCENARIER Statoil har utført en risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra Aasta Hansteen feltet og beregnet sannsynlighet, og mulige utblåsningsrater og -varigheter (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Det er gjort vurderinger for et år med høy aktivitet og et normalt produksjonsår. I et høyaktivitetsår er det antatt 6 boringer, 6 kompletteringer og 6 brønner i drift. I et normalt produksjonsår er det antatt 2 wireline operasjoner og 6 brønner i drift (Statoil, 2012; Vedlegg 1). 2.1 Aktivitetsoversikt En oversikt over aktiviteter som inkluderes i miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen feltet er gitt i Tabell 2-1 for et høyaktivitetsår og i Tabell 2-2 for et normalt produksjonsår. Ratevurderingene omfatter alle brønner og alle operasjoner i brønner inklusive boring av produksjonsbrønner, kompletteringer, wireline operasjoner og brønner i drift slik man antar aktivitetsnivået er i et år med høy aktivitet og i et år med normal produksjon. Tabell 2-1 Aktivitetsoversikt (antall brønnoperasjoner pr. år) i et høyaktivitetsår for Aasta Hansteen feltet (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Høyaktivitetsår Antall Aktivitet operasjoner Boring 6 Komplettering 6 Produksjon 6 Tabell 2-2 Aktivitetsoversikt (antall brønnoperasjoner pr. år) i et normalt produksjonsår for Aasta Hansteen feltet (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Normalt Antall operasjoner produksjonsår Aktivitet Wireline 2 Produksjon Utslippssannsynligheter Sannsynlighet for utblåsning per operasjon i et høyaktivitetsår for Aasta Hansteen feltet er oppgitt i Tabell 2-3, med angivelse av sannsynlighet for overflate- versus sjøbunnsutblåsning. Total utslippssannsynlighet er 2,42*10-3, med en overflate/sjøbunnsfordeling på 0,52/0,48. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 6 av 33

78 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Tabell 2-3 Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår (Statoil, 2011; Vedlegg 1). Høyaktivitetsår Antall Frekvens per Overflate- Sjøbunns- Total frekvens Aktivitet operasjoner operasjon utblåsning utblåsning Boring E E-04 Komplettering E E-03 0,52 0,48 Produksjon E E E % 48 % Sannsynlighet for utblåsning per operasjon i et normalt produksjonsår for Aasta Hansteen feltet er oppgitt i Tabell 2-4, med angivelse av sannsynlighet for overflate- versus sjøbunnsutblåsning. Total utslippssannsynlighet er 9,20*10-4, med en overflate/sjøbunnsfordeling på 0,005/0,995. Tabell 2-4 Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Normalt Overflate- Sjøbunnsproduksjonsår Antall Frekvens per Total frekvens utblåsning utblåsning operasjoner operasjon Aktivitet Wireline E E-05 Produksjon E E-04 0,005 0, E-04 0,5 % 99,5 % 2.3 Utblåsningsrater og varigheter Tabell 2-5 angir rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår. Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn er 140 dager, som settes til lengste varighet. Vektet varighet for overflateutblåsning er 18,6 døgn, mens vektet varighet for sjøbunnsutblåsning er 35,1 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 106 Sm 3 /døgn, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er 123 Sm 3 /døgn. Tabell 2-5 Oversikt over rate- og varighetsfordelinger som inngangsdata til oljedriftsberegninger for Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Utslippssted Fordeling overflate/sjøbunn Overflate 0.52 Sjøbunn 0.48 Rate Sm3/dg Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 7 av 33

79 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Tabell 2-6 angir rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår. Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn er 140 dager, som settes til lengste varighet. Vektet varighet for overflateutblåsning er 18,6 døgn, mens vektet varighet for sjøbunnsutblåsning er 35,1 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 100 Sm 3 /døgn, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er 100 Sm 3 /døgn. Tabell 2-6 Oversikt over rate- og varighetsfordelinger som inngangsdata til oljedriftsberegninger for Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår (Statoil, 2012; Vedlegg 1). Fordeling overflate/sjøbunn Rate Sm3/dg Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten Utslippssted Overflate Sjøbunn DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 8 av 33

80 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 3 OLJEEGENSKAPER OG OLJEDRIFTSMODELLERING 3.1 Oljetype I modelleringsarbeidet benyttes Kristin kondensat som referanseolje. Bakgrunnsinformasjonen er innhentet fra et forvitringsstudium gjennomført av SINTEF i 1997 (SINTEF, 1997). Karakteristikker for Kristin kondensat er sammenfattet i Tabell 3-1. Tabell 3-1 Parametere for Kristin kondensat benyttet i spredningsberegning for Aasta Hansteen feltet (SINTEF, 1997; Statoil, 2012). Parameter Kristin kondensat Tetthet 798 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold sommer/vinter 25 % / 25 % Voksinnhold 7,3 vekt % Asfalteninnhold (harde) 0,6 vekt % Viskositet, fersk olje (13 C og 100s -1 ) 4 cp GCR Sm 3 /Sm Oljedriftsmodellen Oljedriftsmodellen som er anvendt er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response) (SINTEF og DNV, 2009). OSCAR er en 3-dimensjonell oljedriftsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. Output fra OSCAR er beregnet i tre fysiske dimensjoner og tid. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper, vanndyp, sediment type, økologiske habitater og strandtyper. For å bestemme oljens drift og endringer på overflaten beregner modellen overflatespredning, transport av flak, nedblanding av olje i vannmassene, fordampning, emulsjon og stranding. I vannkolonnen blir det simulert horisontal og vertikal transport, oppløsning av oljekomponenter, adsorpsjon, avsetninger i sedimenter samt nedbryting. OSCAR anvender både 2- og 3-dimensjonale strømdata fra hydrodynamiske modeller. Både enkeltsimuleringer (bestemte vind- og bølgeperioder) og stokastiske simuleringer ved ulike starttidspunkter kan bli modellert. De stokastiske modelleringene vil for et bestemt antall simuleringer bli utført etter hverandre i én kjøring. Antall simuleringer for de ulike scenariene avhenger av utslippsvarigheten, og målet er å ha tilstrekkelig antall simuleringer slik at perioden det modelleres for (måned, årstid eller hele året) er dekket av variabiliteten i strøm og vind. For å kunne beregne statistiske resultater er oljedriftsparametere akkumulert for hver simulering i hver berørte gridrute. Disse resultatene er igjen brukt for bl.a. å beregne treffsannsynligheter i en gitt rute. For å dekke den totale variasjonen i vind- og strømdata, er flere simuleringer nødvendig for oljesøl med kort varighet sammenlignet med utblåsninger av lengre varighet. Antall simuleringer DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 9 av 33

81 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK er fra 40 per år ved 2 dagers utblåsningsvarighet til 12 for 56 dagers varighet. I alle simuleringer er partikkelfølgetiden 15 dager. Totalt antall simuleringer for de ulike ratene/ varighetskombinasjonene varierer fra 40 multiplisert med 27 (antall år med vinddata; ) (1080) til 324 (12 x 27). For sjøbunnutblåsningen beregner den integrerte utblåsningsmodulen PLUME3D (i OSCAR) oljefilmtykkelsen på havoverflaten. For et overflateutslipp er den opprinnelige oljefilmtykkelsen satt til 2 mm Modellens begrensninger og krav til inngangsdata Enhver modell vil nødvendigvis være en forenkling av virkeligheten. Dette medfører at det vil være et visst avvik mellom modellens prediksjoner og virkeligheten, men det kan samtidig være med på å gjøre det enklere å avdekke og forstå generelle trender og fenomener i prosessene man studerer. I dette kapittelet påpekes noen av de viktigste kjente forenklingene og antakelsene i OSCAR, og det gjøres rede for usikkerheter som følge av modellens oppbygning så vel som oppsettet av simulasjonene og inngangsdataene som er i bruk. Modelleringen av prosesser som fjerner forurensningen fra det modellerte systemet er spesielt interessant da denne har stor effekt på omfanget av eventuelle skadevirkninger i kjølvannet av et utslipp. Olje i OSCAR fjernes fra miljøet gjennom fordampning, degradering og eventuelt mekanisk oppsamling. Videre kan olje til en viss grad immobiliseres på strand og i sedimenter. Av effektivitetshensyn følges ikke sedimentert olje i stokastiske simulasjoner. Olje på strand degraderer både i virkeligheten og i modellen, men dette skjer saktere enn for olje i vannkolonnen. Olje kan transporteres ut av det modellerte området, men modellberegningene settes normalt opp på en sånn måte at dette i verste fall bare gjelder en liten andel av det totale utslippet. I tillegg til degradering vil fortynning av oljen i vannkolonnen være en viktig kilde til at effekten av et utslipp reduseres over tid. OSCAR er en partikkelbasert modell, hvor olje og kjemikalier i modellen representeres som et sett med partikler. Hver partikkel har en rekke egenskaper som forandrer seg i løpet av en simulering. Dette inkluderer generelle egenskaper som posisjon, masse og fysisk utstrekning, så vel som egenskaper knyttet spesielt til oljedriftsmodellering: viskositet, vanninnhold, kjemisk sammensetning, vannløselighet, og så videre. I OSCAR finnes det tre hovedtyper av partikler. Disse representerer henholdsvis kjemikalier som er løst i vannet, dråpeskyer i vannkolonnen som følge av kjemisk eller naturlig dispergering og olje på havoverflaten. En simulering består av en rekke tids skritt hvor partiklenes egenskaper forandres: partiklenes posisjon endres som følge av pådrag fra vind og strøm massen og den kjemiske sammensetningen endres som følge av blant annet fordampning, biodegradering og utløsning fra dråpeskyer og overflateflak til løste komponenter vannopptak og viskositet endres som del av en kompleks forvitringsprosess DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 10 av 33

82 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK I tillegg kan partikler gå fra å representere dråpeskyer til å representere overflateflak og motsatt. Dråpeskyer kan stige til overflaten som følge av oljens oppdrift, og overflateflak kan blandes ned i vannkolonnen som følge av vindinduserte bølger og turbulens. Som ved enhver forenkling av en kompleks kontinuerlig prosess, vil en partikkelbasert modell være følsom for hvilken oppløsning som velges. Jo flere partikler som brukes i beregningene, desto større potensial har man for å oppnå realistiske simuleringer, gitt strøm-, vind-, dybde- og kystdata. Flere partikler betyr imidlertid også mer ressurskrevende beregninger, og det endelige valg av oppløsning blir en avveiing mellom tilgjengelige regneressurser og nytten av å øke oppløsningen ytterligere Postprosessering og generering av statistiske parametere Basert på de stokastiske resultatene fra OSCAR beregnes oljedriftstatistikk; treffsannsynlighet, olje- og emulsjonsmengde, total hydrokarbonkonsentrasjoner og strandingsmengder for forhåndsdefinerte 10 x 10 km kystruter. Oljedriftstatistikk for åpent hav er presentert som middelverdier av de faktiske parametere. Hver gang en oljepartikkel når en ny rute, vil relevante parametere og antall treff i ruten bli oppdatert. Når alle utblåsning-/utslippsscenariene er simulert, vil statistikk for hver rute, strandingsareal og influensområdet beregnes. De statistiske rutenett-parameterne som presentere i denne rapporten er: Treffsannsynlighet, defineres som det relative antall simuleringer (av totale antall simuleringer) hvor et oljeflak/en partikkel på sjøoverflaten har truffet en rute. Influensområde defineres som området med en treffsannsynlighet > 5 % for 1 tonn olje i en 10 x 10 km rute. Treffsannsynligheten for ulike oljemengdekategorier; tonn, tonn, tonn, samt > 1000 tonn. Defineres som det relative antall simuleringer (av totalt antall simuleringer) hvor et oljeflak/en partikkel på sjøoverflaten har truffet en rute i den bestemte oljemengdekategorien. Vannsøylekonsentrasjoner (Total hydrokarbonkonsentrasjoner), defineres som gjennomsnittstall (over alle simuleringer) basert på tidsmidlet maksimale verdier (over en simulering) i vannsøylen for total oljekonsentrasjon (THC) > 100 ppb, dvs. både løste fraksjoner og oljedråper. 3.3 Beskrivelse av utslippsscenario Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon 67º N, 07º Ø og et havdyp på 1300 m. Spredningsmodelleringer er gjennomført for et høyaktivitetsår og for et normalt produksjonsår for overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet. Spredningsberegningene for utslipp av kondensat er kjørt for 3 varigheter og 3 utblåsningsrater for overflate- og sjøbunnsutblåsning i et høyaktivitetsår (Tabell 2-5), og for 3 varigheter og 1 utblåsningsrate for overflate- og sjøbunnsutblåsning i et normalt produksjonsår (Tabell 2-6). DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 11 av 33

83 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Det er utført nærsonemodellering av en sjøbunnsutblåsning for å beregne en initial oljefilmtykkelse til bruk i videre oljedriftsberegninger på overflaten. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer til å dekke inn variasjoner i vind og strøm gjennom året. For modellering av sjøbunnsutblåsningene er det benyttet GCR (Gass/Condensate-forhold) lik Sm 3 /Sm 3 for Kristin kondensat (Statoil, 2012). Diameter på utslippsarealet er på 0,217 m. Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene som driver oljen opp til overflaten er metan. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på 10 x 10 km. For overflateutblåsningen er den initiale oljefilmtykkelsen satt til 2 mm. Filmtykkelsen som dannes på overflaten etter en sjøbunnsutblåsning beregnes i nærsonemodelleringen. 3.4 Nærsonemodellering av sjøbunnsutslipp Simuleringsresultatene for sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet viser at ved vektet utblåsningsrate bruker plumen ca. 27 minutter opp til overflaten. Det dannes deretter en tynn oljefilm (0,0019 mm) på overflaten. 3.5 Resultater Treffsannsynlighet Høyaktivitetsår For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for året (januar- desember). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av > 1 tonn olje i km ruter) gitt utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår, er presentert i Figur 3-1. Det er lite variasjon i influensområdene i de ulike sesongene, og det er derfor valgt å vise helårsresultatene i figurene. Tidsmidlet oljemengde >1 tonn (i km ruter) innenfor influensområdet gitt en overflateog sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår er gitt i Figur 3-2. Influensområdene er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres av > 1 tonn olje i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 12 av 33

84 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 3-1 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres av mer enn 1 tonn olje i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 13 av 33

85 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 3-2 Tidsmidlet oljemengde >1 tonn (i km ruter) innenfor influensområdet gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår. Normalt produksjonsår For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for året (januar- desember). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av > 1 tonn olje i km ruter) gitt utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår, er presentert i Figur 3-3. Det er lite variasjon i influensområdene i de ulike sesongene, og det er derfor valgt å vise helårsresultatene i figurene. Tidsmidlet oljemengde >1 tonn (i km ruter) innenfor influensområdet gitt en overflateog sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår er gitt i Figur 3-4. Influensområdene er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres av > 1 tonn olje i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 14 av 33

86 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 3-3 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra Aasta Hansteen i et normalt produksjonsår. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres av mer enn 1 tonn olje i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 15 av 33

87 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 3-4 Tidsmidlet oljemengde >1 tonn (i km ruter) innenfor influensområdet gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår Vannsøylekonsentrasjoner Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene, dvs. det skilles ikke mellom dispergert olje og løste oljekomponenter. Oljen i vannmassene vil i hovedsak skrive seg fra olje som blandes ned i vannmassene fra drivende oljeflak (naturlig dispergering som følge av vind og bølger). Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden. Oljedriftsmodelleringene gir ingen influensområder i vannsøylen med THC (totalt hydrokarbon) konsentrasjoner >100 ppb i km ruter (effektgrense for fiskeegg og larver) for noen av rate- og varighetskombinasjonene gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i de ulike sesongene, hverken for et høyaktivitetsår eller et normalt produksjonsår Stranding Det er ingen km landruter som har over 5 % treffsannsynlighet med mer enn 1 tonn olje gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår eller et normalt produksjonsår. Det er heller ingen stranding på 95 persentilen for strandingsmengde gitt en utblåsning. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 16 av 33

88 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 4 METODIKK MILJØRETTET RISIKOANALYSE Analyser av miljørisiko utføres trinnvis i henhold til OLFs veiledning for miljørisikoanalyser (OLF, 2007). For Aasta Hansteen er det valgt å gjennomføre en skadebasert miljørisikoanalyse for de antatt mest sårbare miljøressursene. En kort metodebeskrivelse er gitt i Vedlegg 2, mens det henvises til veiledningen for utfyllende informasjon. 4.1 Statoils akseptkriterier for akutt forurensning For analyse av miljørisiko for Aasta Hansteen feltet benyttes Statoils akseptkriterier for feltspesifikk miljørisiko (Tabell 4-1). Akseptkriteriene angir grenser for hva Statoil har definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet (sannsynlighet for en gitt konsekvens) ved for eksempel en produksjonsfase. Disse er formulert som mål på skade på bestander, uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. Statoil anvender de samme akseptkriterier i alle regioner på norsk sokkel. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet og fordi den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko for områder der det er større berørte andeler av en sårbar bestand eller naturtype. Akseptkriteriene uttrykker Statoils holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet. Tabell 4-1 Statoils akseptkriterier for forurensning. De feltspesifikke akseptkriteriene er lagt til grunn i den miljørettede risikoanalysen for Aasta Hansteen- feltet. Miljøskade Varighet av skaden Installasjonsspesifikk Feltspesifikk risikogrense (restitusjonstid) risikogrense (per år) (per år) Mindre 1mnd -1 år 1 x x 10-2 Moderat 1-3 år 2,5 x x 10-3 Betydelig 3-10 år 1 x x 10-3 Alvorlig > 10 år 2,5 x x 10-4 DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 17 av 33

89 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 5 MILJØBESKRIVELSE En kort beskrivelse av miljøressurser i tilknytning til analyseområdet til Aasta Hansteen feltet i Norskehavet er gitt i Vedlegg 3. For en mer omfattende beskrivelse av miljøressursene i regionen, henvises det til bl.a. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: arealrapport med miljø- og ressursbeskrivelse (DN&HI, 2007) og Grunnlagsrapport- Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB), Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand (DNV, 2010). 5.1 Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK) Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til Aasta Hansteen feltet. En Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 2007), som en ressurs eller miljøegenskap som: er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges. For å velge ut VØKer innen et potensielt berørt område benyttes følgende prioriteringskriterier (OLF, 2007): VØK må være en populasjon eller bestand, et samfunn eller habitat/naturområde VØK må ha høy sårbarhet for oljeforurensning i den aktuelle sesong VØK bestand må være representert med en stor andel i influensområdet VØK bestand må være tilstede i en stor andel av året eller i den aktuelle sesong VØK habitat må ha høy sannsynlighet for å bli eksponert for oljeforurensning VØKer som blir valgt ut for analyse i en spesifikk operasjon kan representere et spenn av ressurser som vil bidra til miljørisikoen for operasjonen i ulik grad. Som et minimum skal alltid den eller de ressursene som er antatt å bidra mest til miljørisikoen være representert blant de utvalgte ressursene. I utvelgelsen av VØKer er rødlistearter som er til stede i influensområdet vurdert. 5.2 Utvalgte VØK Utvalget av VØKer er basert på kriteriene beskrevet i kapittel 5.1, og er nærmere beskrevet nedenfor Sjøfugl Tabell 5-1 viser utvalgte sjøfuglarter på åpent hav inkludert i miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen feltet. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 18 av 33

90 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Tabell 5-1 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen feltet (Seapop, 2011; Artsdatabanken (rødliste), 2010). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Sjøfugl åpent hav Alkekonge Alle alle - Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC NT nær truet EN - sterkt truet CR kritisk truet VU sårbar LC - Livskraftig Marine pattedyr Influensområdene fra utblåsninger fra Aasta Hansteeen feltet er lokalisert langt fra land (se 3.5.1), og det er ikke sannsynlighet for treff av olje i kystområdene. Det er derfor ikke analysert på marine pattedyr i foreliggende analyse Strand Det er ingen km landruter som har over 5 % treffsannsynlighet med mer enn 1 tonn olje gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår eller et normalt produksjonsår (se 3.5.1). Det er heller ingen stranding på 95 persentilen for strandingsmengde gitt en utblåsning. Strand er derfor ikke tatt videre og vist i resultatene i foreliggende analyse Fisk Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus for miljørisikoanalyser satt på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel (større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter virkelige oljeutslipp. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 19 av 33

91 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensiale for akutte oljeutslipp. Av de kommersielt viktigste artene i Norskehavet er det bare torsk og sild som gyter konsentrert over mindre geografiske områder. I denne rapporten er det derfor valgt å analysere på torsk og sild. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 20 av 33

92 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 6 MILJØRETTET RISIKOANALYSE- RESULTATER Ved et felt er det en rekke hendelser som kan gi uhellsutslipp av olje til sjø. Foreliggende analyse tar sikte på å dekke de hendelsene som er av slik størrelse at de kan gi negative effekter på naturressurser i området. Resultatene er presentert som mulige konsekvenser for de utvalgte VØK-ene forbundet ved en utblåsning fra feltet. Mulige konsekvenser for sjøfugl og marine pattedyr er beregnet som sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, % og > 30 %) av en bestand. Beregningene tar utgangspunkt i månedlige bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres per sesong midlet over månedene i hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september-november, vinter: desember-februar). Det er valgt å presentere resultater kun for den arten som har høyest sesongvis utslag i miljørisiko uavhengig av skadekategori (som andel av akseptkriteriene). Tapsandelen er videre benyttet til å beregne miljørisiko for sjøfugl og marine pattedyr. Miljøskade er definert i form av mulig restitusjonstid der 1mnd -1 år restitusjonstid betegnes som mindre miljøskade, 1-3 års restitusjonstid betegnes som moderat miljøskade, 3-10 års restitusjonstid betegnes som betydelig miljøskade og > 10 års restitusjonstid betegnes som alvorlig miljøskade. 6.1 Mulige konsekvenser ved en utblåsning fra Aasta Hansteen - Høyaktivitetsår Sjøfugl åpent hav Sannsynlighet for bestandstap Sannsynligheten for en gitt tapsandel av sjøfugl i åpent hav (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, %, og > 30 %) gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetssår er vist i Figur 6-1 og Figur 6-2 for hhv. Overflate- og sjøbunnsutblåsning. Sannsynligheten for den gitte tapsandelen beregnes månedsvis. Bestandene med høyest sesongvise utslag presenteres. Det er < 1 % sannsynlighet for bestandstap > 10 % gitt både en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet. For overflateutblåsning er det krykkje som har høyest sannsynlighet for bestandstap om våren, sommeren og høsten, mens alke har høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren. For sjøbunnsutblåsning er det også krykkje som har høyest sannsynlighet for bestandstap om våren, mens det er alkekonge som har høyes sannsynlighet for bestandstap om sommeren, polarlomvi om høsten, og havhest og polarlomvi om vinteren. Ved en overflateutblåsning er det polarlomvi som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien 5-10 % med 10 % om vinteren, og det er krykkje som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien 1-5 %, med 11 % om sommeren. Ved et sjøbunnsutslipp er det også polarlomvi som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien 5-10 %, med 17 % om vinteren, mens det er havhest som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien 1-5 %, med 20 % også om vinteren. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 21 av 33

93 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Sannsynlighet for miljøskade Sannsynligheten for en gitt skade (henholdsvis ingen skade, mindre (< 1 %), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år), og alvorlig (>10 år) er presentert i Figur 6-1 og Figur 6-2 for hhv. overflateog sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår. Sannsynligheten for miljøskade er høyest for polarlomvi om vinteren og krykkje resten av året ved et overflateutslipp. Ved et sjøbunnutslipp er det polarlomvi som har høyest sannsynlighet for miljøskade om høsten og vinteren, krykkje har høyest om våren, og alkekonge har høyest sannsynlighet for miljøskade om sommeren. For en overflateutblåsning er sannsynligheten høyest for mindre og moderat miljøskade med 5,7 %, begge i sommersesongen. For betydelig miljøskade er det høyest sannsynlighet i vintersesongen med 2,7 %, og for alvorlig miljøskade er det høyest sannsynlighet også om vinteren med bare 0,1 %. For en sjøbunnsutblåsning er sannsynligheten høyest for moderat miljøskade om vinteren med 10,2 %. For mindre miljøskade er det høyest sannsynlighet om våren og høsten med 9,9 %, og for betydelig og alvorlig skade er det høyest sannsynlighet om vinteren, med hhv. 4,4 % og 0,1 %. Overflateutblåsning Figur 6-1 Sannsynlighet for at en gitt andel av en bestand (sjøfugl åpent hav) omkommer gitt en overflateutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetssår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 %. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 22 av 33

94 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Sjøbunnsutblåsning Figur 6-2 Sannsynlighet for at en gitt andel av en bestand (sjøfugl åpent hav) omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 % Fisk Det er ingen sannsynlighet for tap av mer enn 1 % fiskeegg og larver, eller mer enn 1 % årsklasse rekrutter av sild og torsk gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår (ikke vist i figur). Fisk er derfor ikke tatt videre i risikoberegninger for Aasta Hansteen feltet. 6.2 Mulige konsekvenser ved en utblåsning fra Aasta Hansteen - Normalt produksjonsår Sjøfugl åpent hav Sannsynlighet for bestandstap Sannsynligheten for en gitt tapsandel av sjøfugl i åpent hav (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, %, og > 30 %) gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår er vist i Figur 6-1 og Figur 6-2 for hhv. Overflate- og sjøbunnsutblåsning. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 23 av 33

95 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Sannsynligheten for den gitte tapsandelen beregnes månedsvis. Bestandene med høyest sesongvise utslag presenteres. Det er < 1 % sannsynlighet for bestandstap > 10 % gitt både en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår. For overflateutblåsning er det krykkje som har høyest sannsynlighet for bestandstap om våren, sommeren og høsten, mens alke, havhest, krykkje og polarlomvi alle har like høy sannsynlighet for bestandstap om vinteren. For sjøbunnsutblåsning er det også krykkje som har høyest sannsynlighet for bestandstap om våren, mens det er alkekonge som har høyes sannsynlighet for bestandstap om sommeren, polarlomvi om høsten, og alke, havhest og polarlomvi om vinteren Ved en overflateutblåsning er det polarlomvi som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien 5-10 % med 10 % om vinteren, og det er krykkje som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien 1-5 %, med 11 % om sommeren. Ved et sjøbunnsutslipp er det også polarlomvi som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien 5-10 %, med 19 % om vinteren, mens det er alke og havhest som har høyest sannsynlighet for bestandstap i tapskategorien 1-5 %, med 22 % også om vinteren. Sannsynlighet for miljøskade Sannsynligheten for en gitt skade (henholdsvis ingen skade, mindre (< 1 %), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år), og alvorlig (>10 år) er presentert i Figur 6-1 og Figur 6-2 for hhv. overflateog sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i et normalt produksjonsår. Sannsynligheten for miljøskade er høyest for krykkje om våren og sommeren, og for polarlomvi om høsten og vinteren, gitt et overflateutslipp. Ved et sjøbunnutslipp er det polarlomvi som har høyest sannsynlighet for miljøskade om høsten og vinteren, krykkje har høyest om våren, og alkekonge har høyest sannsynlighet for miljøskade om sommeren. For en overflateutblåsning er sannsynligheten høyest for mindre og moderat miljøskade med 5,6 %, begge i sommersesongen. For betydelig miljøskade er det høyest sannsynlighet i vintersesongen med 2,7 %, og for alvorlig miljøskade er det høyest sannsynlighet også om vinteren med bare 0,1 %. For en sjøbunnsutblåsning er sannsynligheten høyest for moderat miljøskade om høsten med 11,0 %. For mindre miljøskade er det høyest sannsynlighet om høsten med 10,8 %, og for betydelig og alvorlig skade er det høyest sannsynlighet om vinteren, med hhv. 4,8 % og 0,1 %. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 24 av 33

96 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Overflateutblåsning Figur 6-3 Sannsynlighet for at en gitt andel av en bestand (sjøfugl åpent hav) omkommer gitt en overflateutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 %. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 25 av 33

97 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Sjøbunnsutblåsning Figur 6-4 Sannsynlighet for at en gitt andel av en bestand (sjøfugl åpent hav) omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår, presentert for hver av årets fire sesonger. Bestandstapene er beregnet per måned, og måneden med høyest utslag for hver VØK i hver sesong representerer resultater for sesongen. Bestandstapet er gruppert i fem kategorier; 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 % Fisk Det er ingen sannsynlighet for tap av mer enn 1 % fiskeegg og larver, eller mer enn 1 % årsklasse rekrutter av sild og torsk gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i et normalt produksjonsår (ikke vist i figur). Fisk er derfor ikke tatt videre i risikoberegninger for Aasta Hansteen feltet. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 26 av 33

98 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 6.3 Miljørisiko- utblåsning fra Aasta Hansteen (Høyaktivitetsår) Sjøfugl åpent hav Miljørisiko for sjøfugl åpent hav forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetssår er vist i Figur 6-5 som månedlige risikobidrag og Figur 6-6 som årlig risiko målt mot de feltspesifikke akseptkriteriene. I et høyaktivitetsår er det bidrag fra boring, kompletteringer og produksjon. Det er veldig lik risiko for mindre og moderat skade på sjøfugl gjennom hele året, med høyest utslag for lunde i desember. Høyeste månedlige nivå er 1,72*10-5 for moderat miljøskade. Det er høyest sannsynlighet for betydelig risiko i perioden desember februar, og ingen betydelig risiko i perioden april juli. Høyest utslag er for polarlomvi i mars. Det er bare sannsynlighet for alvorlig risiko er i perioden desember mars, med høyest utslag også på polarlomvi med en frekvens på 6,00*10-7. Årlig risiko utgjør 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Bidraget til risikonivået kommer noe lunde likt fra overflate- og sjøbunnsutblåsning, med litt mer utslag fra sjøbunnsutblåsning. Figur 6-5 Månedlige risikobidrag for sjøfugl åpent hav for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et høyaktivitetsår. Høyeste utslag i hver skadekategori uavhengig av art er vist. Årlig hendelsesfrekvens er delt på årets tolv måneder. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 27 av 33

99 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 6-6 Årlig risiko for sjøfugl åpent hav i et høyaktivitetsår ved Aasta Hansteen feltet presentert som prosent andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategorier. Figuren viser risikobidrag fra hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Høyeste månedlige bidrag i hver skadekategori uavhengig av art er summert til årlig risiko. 6.4 Miljørisiko- utblåsning fra Aasta Hansteen (Normalt produksjonsår) Sjøfugl åpent hav Miljørisiko for sjøfugl åpent hav forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår er vist i Figur 6-5 som månedlige risikobidrag og Figur 6-6 som årlig risiko målt mot de feltspesifikke akseptkriteriene. I et normalt produksjonsår er det bidrag fra wirelineoperasjoner og produksjon. Det er veldig lik risiko for mindre og moderat skade på sjøfugl gjennom hele året for varierende arter. Høyeste månedlige nivå er 8,41*10-6 for mindre og moderat miljøskade. Det er høyest sannsynlighet for betydelig risiko i perioden januar mars, og ingen betydelig risiko i perioden april juli. Høyest utslag er for polarlomvi i mars, med en frekvens på 4,21*10-6. Det er bare sannsynlighet for alvorlig risiko er i februar og mars, med høyest utslag også på polarlomvi med en frekvens på 3,00*10-7. Årlig risiko utgjør 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Bidraget til risikonivået kommer hovedsakelig fra sjøbunnsutblåsning. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 28 av 33

100 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 6-7 Månedlige risikobidrag for sjøfugl åpent hav for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen feltet i et normalt produksjonsår. Høyeste utslag i hver skadekategori uavhengig av art er vist. Årlig hendelsesfrekvens er delt på årets tolv måneder. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 29 av 33

101 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 6-8 Årlig risiko for sjøfugl åpent hav i et normalt produksjonsår ved Aasta Hansteen feltet presentert som prosent andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategorier. Figuren viser risikobidrag fra hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Høyeste månedlige bidrag i hver skadekategori uavhengig av art er summert til årlig risiko. 6.5 Oppsummering miljørisiko for Aasta Hansteen feltet Miljørisiko ved Aasta Hansteen feltet er beregnet for en potensiell utblåsning i et høyaktivitetsår og i et normalt produksjonsår Høyaktivitetsår Figur 6-9 viser risikobidragene fra de ulike aktivitetene i et høyaktivitetsår på Aasta Hansteen feltet som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategoriene. I et høyaktivitetsår er det antatt 6 boringer, 6 kompletteringer og 6 brønner i produksjon. Miljørisiko forbundet med aktiviteten er høyest med 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 30 av 33

102 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 6-9 Årlig risiko i et høyaktivitetsår ved Aasta Hansteen feltet presentert som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategorier. Figuren viser risikobidrag fra de ulike aktivitetene på feltet. I høyaktivitetsfasen er det bidrag fra boreoperasjoner, kompletteringer og produksjon Normalt produksjonsår Figur 6-10 viser risikobidragene fra de ulike aktivitetene i et normalt produksjonsår på Aasta Hansteen feltet som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategoriene. I et normalt produksjonsår er det antatt 2 wireline operasjoner og 6 brønner i produksjon. Miljørisiko forbundet med aktiviteten er høyest med 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 31 av 33

103 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 6-10 Årlig risiko i et normalt produksjonsår ved Aasta Hansteen feltet presentert som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategorier. Figuren viser risikobidrag fra de ulike aktivitetene på feltet. I et normalt produksjonsår er det bidrag fra wirelineoperasjoner og produksjon Konklusjon Aasta Hansteen Miljørisiko forbundet med et høyaktivitetsår er høyest med 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, og miljørisiko forbundet med et normalt produksjonsår er høyest med 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Miljørisiko ligger innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Det kan dermed konkluderes med at miljørisiko forbundet med aktiviteten på Aasta Hansteen feltet er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for feltspesifikk risiko. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 32 av 33

104 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 7 REFERANSER Artsdatabanken, Hhttp:// Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter DN & HI Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Arealrapport med miljøog naturbeskrivelse. Fisken og Havet Nr Havforskningsinstituttet. DNV, MIRA revisjon Rapport til OLF. DNV rapport nr , rev pp. DNV, Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Føyn, L., von Quillfeldt, C.H. og Olsen, E. (reds.) Fisken og havet, nummer OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, OLF, Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp. DNV rapport s. Seapop. 1Hwww.seapop.no SINTEF og DNV, Oil spill modelling and oil spill response modelling, Oil Spill Contingency and Response (OSCAR) /Oil Spill 3D (OS3D). SINTEF, Forvitringsegenskaper Lavrans og Kristin kondensat. Stokastiske drivbaneberegninger ved overflate- og undervannsutslipp for Kristin kondensat. SINTEF rapport STF66 F s. Statoil, Blowout scenario analysis- input to the environmental risk analysis for Aasta Hansteen. Statoil Technical note. Datet Apri 18th Statoil, 2012 b. Luva field layout. Mail fra Lars Gärtner i Statoil Statoil, 2012 c. Aasta Hansteen coordinates. Mail fra Lars Gärtner i Statoil Sætre, R Strømforhold i øvre vannlag utenfor Norge. Havforskningsinstituttet. Rapport: FO s. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 33 av 33

105 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK VEDLEGG 1 BLOWOUT SCENARIO ANALYSIS- INPUT TO THE ENVIRONMENTAL RISK ANALYSIS FOR AASTA HANSTEEN. STATOIL TECHNICAL NOTE. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-1

106 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Technical note Blowout Scenario Analysis Input to the environmental risk analysis for Aasta Hansteen. Alexander Solberg, TPD TEX HSEC ST April 18 th 2012 Summary This note presents a quantitative assessment of blowout risk related to the Aasta Hansteen gas field. Blowout probability, flow rates and duration are quantified for application in the Aasta Hansteen environmental risk analysis (ERA). The assessment is based on activity levels in a year of peak and a year of normal activity. The overall blowout probability is judged to be for a year of peak activity and for a year of normal activity. The condensate blowout rates are in the range between 100 and 400 Sm 3 /d. It is found that the duration of a blowout could potentially amount to 140 days with 0.5 % probability. 1 Introduction The purpose of this note is to provide input to the environmental risk analysis for the Aasta Hansteen Field Development regarding blowout probability, rates and duration. The assessment of risk figures in this note is based on: Historical blowout statistics /1/ Blowout and well leak frequencies /2/ Calculated blowout rates from the reservoir, surface and seabed /3/ Judgements and considerations in TPD TEC HSEC ST and in dialogue with the relevant organisation. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-2

107 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 2 Field Specific Information The Aasta Hansteen gas field is located west of Bodø in the North Sea at water depths of 1300 m. The nearest offshore installation is Norne 140 km away. The field consists of 7 subsea wells, 2 templates and 1 single satellite. The main challenges for the field are deep water, harsh environment and technology development. The well s objective is to penetrate the HC bearing formation Nise. Batch drilling is scheduled to start in Q and will commence through The 8 ½ hole will be drilled through a HXT and the wells will be completed in batch from early spring A well design for a typical Aasta Hansteen well is shown below in Figure 7-1. Figure 7-1: Illustration of worst case flowpath for Luva Well, ref /3/. The simulations were performed by Acona Wellpro and based on the reservoir and fluid input presented in Table 1 and Table 2. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-3

108 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Table 1: Reservoir properties, ref //. Table 2: Target reservoir/ fluid properties, ref /3/ 3 Blowout scenarios and probabilities 3.1 Blowout scenarios Both surface and subsea blowout scenarios are simulated During drilling operation During a drilling operation a blowout may result if a reservoir is penetrated while well pressure is in under balance with the formation pore pressure (well pressure < reservoir pressure), and a loss of well control follows. Three different scenarios are defined: 1. Top penetration Kick and loss of well control after 5 m reservoir penetration, typically due to higher reservoir pressure than expected. 2. Drilling ahead Kick and loss of well control after penetration of half the pay zone depth. Represents various causes of under balance while drilling ahead. 3. Tripping Kick and loss of well control after full reservoir penetration, typically due to swabbing during tripping. The overview of blowout causes given in /1/ (Table 4.9) combined with an assumption of annular flow do, in our opinion, justify the following probabilities: P(Top penetration blowout) = 0,20 P(Tripping blowout) = 0,40 Given the above definition of scenarios: P(Drilling ahead blowout) = 1,0 P(Top penetration or Tripping blowout) = 0,40. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-4

109 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Simulations for the drilling ahead scenario have not been performed for Aasta Hansteen. Conservatively the probability for the tripping scenario has been assigned to this category During production and well intervention During production and wireline operation the following scenario is defined; Production etc. Loss of well control during production or during well intervention. Blowout through 7 production tubing to surface The overview of blowout causes is given in /1/ (Table 4.9). A number of incidents are recorded with drill string or tubing in the wellbore for these operations. For this assessment a blowout through the production tubing with no additional tubing/ drill pipe in the hole is conservatively assumed. The following probability is applied: P(Through production tubing blowout) = 1, Blowout probabilities The blowout frequencies found in Scandpower /2/ are the outset of our assessment. The expected fluid of Aasta Hansteen is gas and condensate. Gas and condensate is expected both in the 12 ¼ and 8 ½ sections, the overall probability of a blowout is therefore estimated to be twice the one of a single section in this case: 2 x = The applied blowout probabilities for Aasta Hansteen is: P(blowout, drilling, gas well) = P(blowout, completion, gas well) = P(blowout, wireline, gas well) = P(blowout, production, gas well) = Blowout probability in a year of peak activity The activity level on Aasta Hansteen is evaluated by the project, ref /4/. A year of peak activity is presented in Table 3. Table 3: Activity level, year of peak activity Activity Number of operations Gas well Drilling 6 DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-5

110 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Completion 6 Production 6 The resulting blowout probability relative to a year of peak activity is: P(blowout, development drilling, gas well) = = P(blowout, completion, gas well) = = P(blowout, production, gas well) = = = P(blowout in a year of peak activity) Blowout probability in a year of normal activity A year of production has been chosen to represent the normal activity level which is presented in Table 4. Table 4: Activity level, in a normal year of production Activity Number of operations Gas well Wireline 2 Production 6 The resulting blowout probability relative to a year of normal activity is: P(blowout, wireline, gas well) = = P(blowout, production, gas well) = = = P(blowout in a year of normal activity) Blowout rates Activities on Aasta Hansteen will be conducted by a SPAR platform. This SPAR platform will be positioned by anchor or DP during operation and the BOP will be placed on the seabed. Both surface and seabed are possible release points should a blowout occur. Aasta Hansteen will be developed with subsea templates and wellheads on the sea floor. For producing wells only seabed release is relevant. The activity specific flow path distribution for floaters as recommended by Scandpower, is presented in Table 5. It is based on information found in Table 6.2 in /2/ and an overall assessment of scenarios and type of platform. Table 5: Activity Flow path distribution, SPAR SPAR platform Seabed Surface Drilling 0,80 0,20 Completion 0,05 0,95 Wireline 0,75 0,25 Production (subsea well) 1 0 Simulations of blowout rates for different scenarios have been performed by Acona Wellpro, ref /3/, based on input as displayed in Table 1 and Table 2. Four main scenarios have been evaluated with respect to possible blowout rates: DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-6

111 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 1. Kick scenario: 5 meter penetration with 8 ½'' hole 2. Swab scenario: full penetration with 8 ½'' hole 3. Kick scenario: 5 meter penetration with 12 ¼'' hole 4. Swab scenario: 10 meter penetration with 12 ¼'' hole The blowout rates are calculated for both a seabed and surface release under the conservative assumptions: Unrestricted annulus flow where the BOP has failed entirely. Gas coning is not considered. As time passes reservoir pressure will decline from production, this factor is not accounted for. Historical data has few recordings of open hole blowouts /1/ and the likelihood of such a scenario is seen as negligible. Flow through annulus is most likely and annulus rates are therefore used to represent the flow potential of a blowout during drilling operations /3/. When it comes to completion and wireline activities, blowouts through drill string, annulus and tubing have been recorded /1/ with drill string and tubing as the most likely flow paths. Blowouts from producing wells will most likely flow through tubing. Calculation of a through tubing blowout rates are not performed and the assigned annulus rates for these operations are considered conservative. For assessment of environmental risk, only the oil (condensate) blowout rates are relevant. The blowout rates are presented in Table 6 and Table 7. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-7

112 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Table 6: Condensate blowout rates, drilling /3/ Section 12 ¼ Section Probability 0,5 Scenario Scenario probability Blowout rates Unrestricted, annulus flow (Sm 3 /d)* Surface Seabed Top penetration 0, Tripping 0, Top penetration 0, ½ 0,5 Tripping 0, * adjusted towards the nearest hundred. Table 7: /3/ Condensate blowout rates, completion, wireline and production Blowout rates Unrestricted, 7.5 tubing flow (Sm 3 /d)* Surface Seabed * averaged for two different well paths and adjusted towards the nearest hundred. 4.1 Blowout rates in a year of peak activity The probabilities presented in Chapter 2.1 above, are conditioned on different activities, relevant to a year of peak activity. Given a blowout in a year of peak activity we get the following normalised probabilities; P(blowout, drilling blowout) = / = P(blowout, completion blowout) = / = P(blowout during production blowout) = / = = Sum Error! Reference source not found. displays combinations of activity specific blowout rates and scenario probabilities. All probabilities are conditioned on a blowout in a year of peak activity. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-8

113 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Table 8: Blowout scenario Drilling gas producer Blowout rate probability distribution. 12 ¼ 8 ½ Condensate blowout rate (Sm 3 /d) Surface release Scenario probability 300 0,2 0,5 0,2 0,107 = 0, ,2 0,5 0,8 0,107 = 0, ,2 0,5 0,2 0,107 = 0, ,2 0,5 0,2 0,107 = 0,009 Completion 100 0,95 0,521 = 0,495 Production ,372 = 0 Drilling gas producer 12 ¼ 8 ½ Seabed release 200 0,8 0,5 0,2 0,107 = 0, ,8 0,5 0,8 0,107 = 0, ,8 0,5 0,2 0,107 = 0, ,8 0,5 0,2 0,107 = 0,034 Completion 100 0,05 0,521 = 0,026 Production ,372 = 0,372 The probability distribution between surface and seabed release is 52% and 48% in order of appearance. Table 9: Release point Surface Seabed Normalised blowout rate probability distribution. Condensate blowout rate (Sm 3 /d) Normalised rate probability 100 0,506/0,516 = 0, ,002/0,516 = 0, ,009/0,516 = 0, ,441/0,484 = 0, ,009/0,484 = 0, ,034/0,484 = 0,071 Sum 2,00 The probability distribution is shown below in Figure 7-2 and Figure 7-3 for topside and subsea releases, respectively. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-9

114 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figure 7-2: Blowout rate probability distribution for Aasta Hansteen, topside releases. Figure 7-3: Blowout rate probability distribution for Aasta Hansteen, subsea releases. 4.2 Blowout rates in a year of normal activity The probabilities presented in Chapter 2.2 above, are conditioned on different activities, relevant to a year of normal activity. Given a blowout in a year of normal activity we get the following normalised probabilities; P(wireline blowout) = / = 0,022 + P(production blowout) = / = 0,978 = Sum 1,00 The resulting probability distributions are displayed in Error! Reference source not found.. The probabilities are conditioned on a blowout in a year of normal activity. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-10

115 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Table 10: Blowout scenario Blowout rate probability distribution. Condensate blowout rate (Sm 3 /d) Surface release Scenario probability Wireline 100 0,25 0,022 = 0,005 Production ,978 = 0 Seabed release Wireline 100 0,75 0,022 = 0,016 Production ,978 = 0,978 The probability distribution between surface and seabed release is 0.5% and 99.5% in order of appearance. Table 11: Release point Normalised blowout rate probability distribution. Condensate blowout rate (Sm 3 /d) Normalised rate probability Surface 100 0,005/0,005 = 1,00 Seabed 100 0,995/0,995 = 1,00 Sum 2,00 5 Blowout duration A condensate blowout can be stopped by: 1. Operator actions mechanical (capping) 2. Wellbore collapse and/or rock material plugging the well (bridging) 3. Altered fluid characteristics resulting from water or oil coning during a blowout 4. Drilling a relief well and applying kill mud The probability distribution of the duration of a possible blowout is derived by way of the approach utilised in /2/. Water and oil coning are not considered in the assessment. Well specific input about time to drill a relief wells is given by the project /4/, and presented in Table 12. One assumption in the assessment of blowout duration is that one relief well is sufficient to kill the well. Need for a second relief well would require a re-evaluation. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-11

116 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Table 12: Time to drill a relief well (days) Time to: Minimum: Most likely: Maximum: - make decisions mobilise a rig; transfer, anchoring, supply of equipment and preparations drilling 8 ½ geomagnetic steering into the well killing the well The required time to drill a relief well and kill a blowout is judged by the project to be between 73 and 161 days. A Monte Carlo simulation is performed to produce a duration distribution from the well specific input in Table 12. The expected time found is 111 days. A probability distribution is presented in Figure 7-4. Figure 7-4: Duration distribution, Time to drill a relief well The probability distribution, found in Table 13 below, is constructed by combination of the well specific duration distribution and probabilities that a blowout will end by the mechanisms capping and bridging /2/. Based on Table 13 maximum blowout duration is suggested to be 140 days. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-12

117 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Table 13: Probability distribution for a blowout to end as a function of time (days) Duration (days) Surface blowout Seabed blowout Duration (days) Surface blowout Seabed blowout 0,5 0,41 0, ,000 0, ,12 0, ,000 0, ,131 0, ,000 0, ,144 0, ,000 0, ,038 0, ,003 0, ,031 0, ,010 0, ,021 0, ,014 0, ,016 0, ,012 0, ,007 0, ,011 0, ,004 0, ,009 0, ,002 0, ,006 0, ,001 0, ,004 0, ,001 0,003 *Probabilities in the tail end of the duration distribution (< 0,002) are added to the probability of the preceding duration category. Different probability descriptions of the duration of a seabed or surface blowout are produced. Possible durations of a seabed or surface blowout are described by probabilities in Figure 7-5. In Figure 7-6 blowout duration and time to drill a relief well are described by cumulative probability curves. Figure 7-5: Blowout duration described by probability distributions DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-13

118 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figure 7-6: Cumulative Probability distribution for number of days blowout duration. Referanser /1/ Holand, Per: Blowout and Well Release Characteristics and Frequencies, 2008, Sintef Technology and Society, December /2/ Scandpower: Blowout and Well Release Frequencies based on Sintef Offshore Blowout Database 2010, 2011 /3/ Acona Wellpro: Memo 6707/10-1 Luva Blowout rates and wellkill requirements #1, March 23 rd, 2011 /4/ Inputdata MRABA Aasta Hansteen DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-14

119 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Necessary data needed for environmental risk analyses for operation: Please fill in data needed for environmental and emergency preparedness (oil spill) risk analysis in tables 1, 2 and 3 below: Table 1: Table 2: Table 3: Input used directly in the environmental analysis or to assess input parameters, such as the blowout probability and probabilities related to release point and blowout duration. Environmental analysis input production drilling (planned and estimated) Input needed for calculating the blow out rates In addition please attach the drilling schedule. TABLE 1: Environmental analysis input - operation Information WBS Contact persons (name and phone number): 1. Project manager 2. Petroleum engineer 3. Drilling engineer 4. HSE/Environmental coordinator 5. Reservoir engineer/ Geologist 6. - Blowout rates considerations - contact person Data for operation L.O218C Torolf Christensen : Tanja Blekastad : Ketil Skogan: Ove Vold: John Lang Wilson Name of field Aasta Hansteen Geographic location (co-ordinates for blow out release point) Template coordinates (ref. design basis) Water depth 1300 m Distance to shore (km) 300 Distance to nearest offshore installation/well (km) Norne: 140 km Installation info for each installation or rig to be used under development of the field: - Deep water semi submersible - No. of installation with information about: - Type (TLP, Jack up, floater etc.) - Name - Position keeping system - Special equipment regards control of a blow out - Anchored or DP Oil/HC type reference to an oil type which has an oil Kondensat: weathering report is preferred Tetthet = kg/m3 std.betingelser (målt + simulert HYSYS) Viskositet = 2 cp (simulert HYSYS) Har ikke molekylsammensetning (mol%), Reservoir information: - name, type and age - numbers of zones - special formations/other characteristics - Gas-oil-ratio (GOR) - Reservoir depth kokepunkts-range. - Nise Formation, turbidite sandstones, Creteceous age - 3 reservoir zone (Nyk76, Nyk75, Nyk74) - GOR: Sm 3 /Sm 3 - Reservoir depth: m TVD MSL - Max well shut-in pressures:307 bar DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-15

120 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK - Max. Well shut-in pressures (Bar) - Max. temperature (oil in reservoir) - vertical permeability/horizontal permeability Tendency for gas/water-coning in case of blow out Particularly challenges related to pressure control and blowout risk Estimated time to drill relief well (min., max and most probable time): Min: Most probable: 1- Decision to mobilize Mobilization of rig, including: collection of equipment/rearmament, transit, anchoring and preparation - Max. temperature:86 degrees - kv/kh: 0.01 (ranging from ) Set production casing before penetrating reservoir Max: Comment to numbers DP rig required 3- Drilling down to the specific depth /8 liner to be used 4- Geo magnetic steering into the well Killing of well Activity levels on the installation (for a year with high activity and a year with normal production): High activity: - number off production drilling * - number off oil producing wells - number off workover - number off wireline operation - number off intervention activities - number off snubbing activities - number off coil tubing activities Low activity: - number off production drilling * - number off oil producing wells - number off workover - number off wireline operation - number off intervention activities - number off snubbing activities - number off coil tubing activities High rig activity (see DG2 drilling and completion schedule for Aasta Hansteen): - Year Batch drilling 8 1/2" section and completing 6 wells - 6 lean gas condensta producing wells (no oil wells) Low activity: RLWI WL job due to water shut off * Please fill in more details in table 2 TABLE 2: Environmental analysis input production drilling (planned and estimated) Detail information about production drilling for the next five years should be described as good as possible at the time. If there are known drilling operations in reservoir with different output than described above, this information would have to be included in this table. Planned production drilling (if known otherwise an estimate of production in a year with high activity and a year with low activity): High activity: - Start date See DG2 Drilling and Completion schedule for Aasta Hansteen. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-16

121 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK - No. of wells - Type of well Low activity: - Start date - No. of wells - Type of well Riser margin Frac. Pressure Pore pressure Particularly challenges related to pressure control and blowout risk 0.15 sg 1.64 sg 1.06 sg Set production casing before penetrating reservoir TABLE 3: blow out rate input data (see blow out study performed in DG2 phase) Estimated blow out rates for different scenarios (oil/condensate). Annulus blow out Surface Seabed Annulus blowout (kick and swab) to seabed and surface. More than 1 zone might require more than 2 scenarios. Reservoir productivity (Sm3 oil/d/bar) (for estimating blow out rate) 5 m into reservoir zone Fully exposed reservoir - o0o - DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 1-17

122 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK APPENDIX 2 METODIKK MILJØRISIKO (MIRA METODEN) DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2-1

123 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Analyser av miljørisiko utføres trinnvis i henhold til OLFs veiledning for miljørisikoanalyser (OLF, 2007). For Aasta Hansteen er det valgt å gjennomføre en skadebasert miljørisikoanalyse for de antatt mest sårbare miljøressursene. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstype. En kort metodebeskrivelse er gitt i det følgende, mens det henvises til veiledningen for utfyllende informasjon. For strandhabitater er det valgt å analysere samtlige 10 x 10 km ruter innen influensområdene, hvilket også ligger inne i veiledningen (OLF, 2007). Skadebasert miljørisiko per år for en installasjon beregnes ved hjelp av følgende uttrykk: Formel 7.1 f skade ( skadekategori) år n f 0 1 n treff n p tilstedeværelse n p skade( skadekategori n p ) der: f skade = sannsynlighet (-frekvens) for skade innen gitt skadekategori f 0 = frekvens for hendelse per måned/sesong (her feltspesifikk, sesongene har lik varighet). Hele året tilsvarer summen av årets måneder. p treff = sannsynlighet for treff av VØK i 10x10 km rute, gitt at hendelsen har funnet sted p tilstedeværelse = sannsynlighet for tilstedeværelsen av VØK p skade =sannsynlighet for skade innen gitt skadekategori Sjøfugl og marine pattedyr Miljøskade for bestander av for eksempel sjøfuglarter estimeres ved å beregne skade på en bestand i form av hvor stor andel av bestanden som kan omkomme ved et eventuelt oljeutslipp. Dette gjøres ved å koble den geografiske fordelingen av sjøfugl, fordelt på 10 x 10 km ruter, med sannsynlighet for oljeforurensning i de tilsvarende rutene. Dermed beregnes andel døde sjøfugl av en art i hver rute i henhold til effektnøkkelen vist i Tabell 7-1 og Tabell 7-2 (marine pattedyr). Andelen av bestand som går tapt fordeles så i seks skadekategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 %. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2-2

124 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Tabell 7-1 Effektnøkkel for beregning av andel sjøfugl innenfor en 10 x 10 km sjørute som omkommer ved eksponering av olje fordelt på fire kategorier. Effektnøkkel akutt dødelighet Oljemengde (tonn) i 10 x 10 km rute Individuell sårbarhet av VØK sjøfugl S1 S2 S tonn 5 % 10 % 20 % tonn 10 % 20 % 40 % tonn 20 % 40 % 60 % 1000 tonn 40 % 60 % 80 % Tabell 7-2 Effektnøkkel for beregning av andel marine pattedyr innenfor en 10 x 10 km sjørute som omkommer ved eksponering av olje fordelt på fire kategorier. Effektnøkkel akutt dødelighet Oljemengde (tonn) i 10 x 10 km rute Individuell sårbarhet av VØK sjøpattedyr S1 S2 S tonn 5 % 15 % 20 % tonn 10 % 20 % 35 % tonn 15 % 30 % 50 % 1000 tonn 20 % 40 % 65 % Skadenøkkelen (Tabell 7-3) er basert på informasjon om artenes populasjonsdynamiske egenskaper og på modellering av restitusjonstid for arter med lavt gjenvekstpotensiale (OLF, 2007). Lomvi har i tillegg til lavt gjenvekstpotensiale også negativ populasjonstrend (Barrett et.al., 2006; Lorentsen & Christensen-Dalsgaard, 2009). For denne arten brukes en egen skadenøkkel vist i Tabell 7-4. Gitt en populasjon med negativ populasjonstrend er det to mulige scenarier: Populasjonen gjenopprettes til opprinnelig nivå saktere fordi den er under stress, eller populasjonen kommer seg raskere fordi det er mindre konkurranse innad i populasjonen og tiden det tar å komme tilbake på nivå med den synkende populasjonen er kortere. Det er konservativt valgt det første av disse scenariene i analysene. For hver oljedriftsimulering beregnes skadeomfanget i hver rute i henhold til bestandsandel og fastsatt skadenøkkel. Skadeomfanget for alle ruter summeres til en bestandsskade i henhold til nøkkel for restitusjonstid. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2-3

125 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Tabell 7-3 Skadenøkkel for sannsynlighetsfordeling av teoretisk restitusjonstid ved akutt reduksjon av sjøfugl- og marine pattedyrbestander med lavt restitusjonspotensiale (S3)(OLF, 2007). Konsekvenskategori miljøskade Akutt bestandsreduksjon Teoretisk restitusjonstid i år Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-5 % 50 % 50 % 5-10 % 25 % 50 % 25 % % 25 % 50 % 25 % % 50 % 50 % 30 % 100 % Tabell 7-4 Skadenøkkel for sannsynlighetsfordeling av teoretisk restitusjonstid ved akutt reduksjon av sjøfuglbestander med lavt restitusjonspotensiale og negativ populasjonsutviklingstrend (S4). Konsekvenskategori miljøskade Akutt bestandsreduksjon Teoretisk restitusjonstid i år Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-5 % 40 % 50 % 10 % 5-10 % 10 % 50 % 30 % 10 % % 10 % 50 % 40 % % 20 % 80 % 30 % 100 % Strand Beregning av miljørisiko på strandhabitat er gjennomført etter VØK-habitat-metoden (OLF, 2007). For VØK-habitat beregnes miljøskade direkte ut fra oljedriftsstatistikken for et område (for eksempel en rute), og sårbarheten til det aktuelle habitatet (sårbarhet på habitat/ samfunnsnivå). Miljøskaden uttrykkes ved restitusjonstid. Restitusjon regnes oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. I VØK-habitat-metoden beregnes sannsynligheten for skade på strand for alle 10 x 10 km ruter innenfor influensområdet til et uhellsutslipp fra boreaktiviteten, beregnet utfra rutenes eksponeringsgrad og sammensetning av kyst typer, samt deres sårbarhet (Tabell 7-5). DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2-4

126 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Tabell 7-5 Sårbarhetsindeks for strandtyper for eksponert og beskyttet kyst (DNV, 2006). Strandtype Sårbarhetsgrad Eksponert Beskyttet Sva 1 1 Klippe 1 1 Blokkstrand 1 2 Sandstrand 2 3 Steinstrand 1 3 Leire 2 3 Ikke data 2 3 Menneskeskapt 1 1 Sanddyne 2 3 For hver rute forekommer informasjon om strandtype og lengden av hver strandtype. Hver strandtype tildeles en sårbarhetsindeks S1, S2 eller S3. Sårbarhetsindeksen er angitt for eksponert kyst og for beskyttet kyst, samt i forhold til substrattype. Andelen av strandhabitat med sårbarhet S1, S2 og S3 beregnes for hver strandrute. Bidraget fra hver av sårbarhetskategoriene tilsvarer den relative fordelingen av sårbarhetskategoriene innen ruten. Sannsynligheten for skade for strand innen hver sårbarhetsindeks blir da et produkt av sannsynligheten for olje i de fire oljemengdekategoriene, andelen av kyst med sårbarhetsindeks 1, 2 eller 3 og den respektive sannsynlighetsfordelingen av konsekvenskategorier som vist i Tabell 7-6. Den totale sannsynligheten for skade i hver enkelt rute angis ved å summere sannsynligheten for hver enkelt konsekvenskategori for de tre sårbarhetsindeksene. Den totale sannsynligheten for skade i hver enkelt rute brukes så til å beregne en skadeindeks som viser økende grad av skade i prosent i de berørte 10 x 10 km kystrutene. Skadeindeksen er basert på forholdstallet mellom de mest vanlig brukte akseptkriteriene for operasjonsspesifikk miljørisiko per operasjon i hver miljøskadekategori. Forholdstallene tilsier at det sammenliknet med mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid) er 4 ganger verre med moderat miljøskade, 10 ganger verre med betydelig miljøskade og 40 ganger verre med alvorlig miljøskade. Skadeindeksen er altså beregnet på følgende måte: Formel 7.2 Skadeindek s p Mindre 1 p Moderat 4 p Betydelig 10 p Alvorlig 40 DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2-5

127 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Tabell 7-6 Skadenøkkel for beregning av sannsynlighet for skade på kyst (DNV, 2006) Skadenøkkel for kyst Skadekategori Teoretisk restitusjonstid Sårbarhet oljemengde Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år Høy t 20 % 50 % 30 % (S3) t 10 % 60 % 20 % 10 % t 20 % 50 % 30 % >1000 t 40 % 60 % Moderat (S2) Lav (S1) t 60 % 40 % t 30 % 60 % 10 % t 10 % 60 % 30 % >1000 t 40 % 50 % 10 % t 80 % 20 % t 60 % 40 % t 40 % 50 % 10 % >1000 t 20 % 40 % 40 % Fisk En kvantifisering og vurdering av mulige konsekvenser for fisk som følge av uhellsutslipp av olje fra petroleumsvirksomhet bygger på prinsippene om eksponering av hydrokarboner i vannsøylen og effektene av en slik eksponering først og fremst på egg og larver som de mest sårbare livsstadiene. Deretter må det vurderes de videre konsekvenser som ulike effekter (dødelighet, redusert overlevelse) vil ha på årsklasserekruttering. Figur 7-1 viser en generell skisse over den statistiske tilnærmingen. Et arbeid i regi av OLF utført av DNV, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo anbefaler bruk av en dose-respons funksjon som grunnlag for skadeberegninger i denne type analyser. Det er benyttet en dose-respons funksjon basert på total hydrokarbonkonsentrasjon (THC) i vannsøylen (OLF, 2008) i beregningene. Dose-respons funksjonen som er benyttet har startpunkt på 100 ppb, som gir 1 % dødelighet opp til 1 ppm som gir 100 % dødelighet. En slik doserespons funksjon er antatt å bedre reflektere den reelle skade som kan påføres fiskelarvene som følge av oljeeksponering (OLF, 2008). DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2-6

128 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 7-1 Skisse over statistiske eksponeringsberegninger for fiskelarver. De statistiske beregningene vil alltid gi et utfallsrom i forhold til hvor stor tapsandel av larver de ulike oljedriftsimuleringene gir. En rekke usikkerheter og utfordringer ligger inne i en slik tilnærming og noen av hovedutfordringene er: God nok inngangsdata på egg/larvefordeling til å ivareta den store variasjonen både mellom år og gjennom driftsperioden Gode nok inngangsdata til å kunne kvantifisere eksponering og effekter i tid og rom (match mellom oljedrift og larvefordeling) på egg/larver ved ulike tidspunkt Variasjon i overlevelse/dødelighet for larver og ivaretakelse av dette i modellen for derved å si noe om effekt på årsklasserekruttering Effekt av reduksjon i årsklasserekruttering på gytebestand I en statistisk tilnærming så kan man ta inn variasjon i overlevelse ved å gi et utfallsrom på hvor mye et tap av larver har å si for tap av årsklasserekrutteringen dvs. av de som faktisk overlever og vokser opp. Eksempelvis så kan man legge inn at det er en viss sannsynlighet for at de larvene man har regnet en effekt på har dobbelt så god overlevelse som andre larver, men det er også da tilsvarende sannsynlighet for at de har bare halvparten så god overlevelse som andre larver. Det man imidlertid vil forvente er at de har samme overlevelse som andre larver. Dette gir et utfallsrom med ulike sannsynligheter for ulike utfall basert på en tapsandel av egg/larver. Tilnærmingen som er benyttet denne analysen tar inn er faktor 10 i overlevelsesvariasjon i tråd med anbefalingene i metodetrapporten for olje-fisk (DNV, 2008) og gir sannsynligheter for ulike utfall som skissert i Tabell 7-7. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2-7

129 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Tabell 7-7 Sannsynlighetsfordeling av tapsandeler på årsklasserekruttering for ulike tapsandeler av egg og larver (OLF, 2008). Tapsandel Tapsandel egg/larver årsklasse rekruttering 1 % 2 % 5 % 10 % 20 % 30 % 50 % <1 % 50 % 10 % 1 % 30 % 20 % 10 % 2 % 15 % 40 % 20 % 10 % 5 % 5 % 20 % 40 % 20 % 10 % 5 % 10 % 10 % 20 % 40 % 20 % 10 % 5 % 20 % 10 % 15 % 40 % 15 % % 10 % 15 % 40 % % 5 % 10 % 20 % 40 % 100 % 5 % 10 % 30 % Miljørisiko for fisk beregnes som sannsynlighet for gitt restitusjonstid som følge av tapsandel av årsklasserekruttering, i henhold til Ugland-modellen for torsk og sild. Det henvises til DNV (2010b) for utfyllende metodebeskrivelse. For lodde er tapsandeler og mulig restitusjonstid beregnet basert på metodikk presentert i Olje-Fisk Barentshavet (Alpha miljørådgivning, 2000). Restitusjonstid gytebestand 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tapsandeler årsklasserekruttering torsk (%) < år Figur 7-2 Beregnet restitusjonstid for gytebestand torsk som følge av ulike tapsandeler av årsklasserekruttering. Beregnet med Ugland-modellen. - o0o - DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 2-8

130 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK APPENDIX 3 MILJØBESKRIVELSE DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-1

131 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 1 MILJØBESKRIVELSE 1.1 Fysiske forhold Aasta Hansteen ligger i Norskehavet. Området er preget av nordgående strømmer, hvor den norske kystrømmen forårsaker virvler i de grunnere områdene inne ved kysten. Den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer, og fiskeressursene varierer med dybdeforholdene, mengdene ferskvann fra elver, samt vindretningen og vindstyrken. Den fremherskende strømretningen er nordlig, og egg og larver som gytes i søndre del av Norskehavet fraktes nordover med strømmene (Sætre, 1999). Dybdeforholdene i Norskehavet er viktig for bevegelsen av vannmassene, og topografien danner fronter som påvirker bl.a. mengdene av fiskelarver. Vannet i den norske kyststrømmen har lav salinitet og danner fronter mot det atlantiske vannet. I disse frontene blir det høy biologisk produksjon. Saliniteten øker etter hvert som vannet strømmer nordover, pga. innblanding av atlanterhavsvann. De mest intense frontalprosessene finnes hvor det er konvergerende strømmer, og dette finner vi ved Frøya-, Haltenbanken og Sklinnabanken. Her er det advektiv transport og blanding med atlantisk vann fra dypet (Sætre, 1999). Figur 7-3 Strømmer og dybdeforhold i Norskehavet (Sætre, 1999). DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-2

132 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK 1.2 Naturressurser Spredningsberegninger for oljedrift viser at det ikke er sannsynlighet for stranding av olje ved overflate- eller sjøbunnsutslipp. Det betyr at ressurser som kan bli berørt ved en eventuell utblåsning fra Aasta Hansteen inkluderer ressurser i vannmassene og på åpent hav. De viktigste ressursene er beskrevet i følgende tekst Fisk Voksen fisk og yngel er ansett som mer robust enn tidlige livsstadier med hensyn til effekter av akutt oljeforurensning. Egg og larver av fisk er ansett som mer sårbare for oljeforurensning (SFT, 2004). Konfliktpotensialet vs. akutt oljeforurensning vurderes ofte som størst for arter som gyter i eller har betydelige andeler egg og larver innen et avgrenset geografisk område. Langs den norske kontinentalsokkelen mellom 62º N og 70º N finnes de viktigste gyteområdene for noen av våre største og økonomisk mest viktige fiskebestander som norsk vårgytende sild, nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk sei og nordøstarktisk hyse (Stenevik et al., 2005). Generelt har de viktigste fiskeressursene som sild, torsk, sei og hyse gyteperiode på våren, og etter gyting føres de pelagiske eggene nordover mot oppvekstområdene i Barentshavet og spres over store områder. Hovedtyngden av gyteprodukter er til stede i mars/april. De viktigste artene, utpekt i den regionale konsekvensutredningen for Norskehavet, var sild, torsk, sei og hyse (Brude et al., 2002). Av disse artene vurderes sild og torsk å være de viktigste gytebestandene med hensyn til den planlagte boreaktiviteten. Silda har vist store endringer i bestandsstørrelse i løpet av de siste 50 årene, og den forandrer også gyte- og beiteområde. Rekrutteringen er svært ujevn, men det synes som om det er en forutsetning for god rekruttering at en stor del av yngelen driver inn i Barentshavet og vokser opp der (Føyn et al., 2002). Den norske vårgytende sildestammen gyter på Mørekysten, på Haltenbanken og i området ved Karmøy i perioden februar-april. I de senere år har i størrelsesorden en tredel av gytingen foregått på Røstbanken. Gytingen foregår på m dyp. Eggene klekkes etter ca. 3 uker og sildelarvene føres med strømmen nordover langs kysten. I april-mai er larvene spredt over store områder fra Møre til Vesterålen og områder lengre nord. I juli har silda samlet seg i stimer og vil i hovedsak være spredt over store havområder nord for 65º N (Føyn et al., 2002; Johansen et al., 2003). Norskarktisk torsk gyter i februar-april i kystområdene fra Møre til Sørøya. Andelen egg som gytes i de ulike områdene varierer fra år til år, men de viktigste gyteområdene er i Lofoten og Vesterålen der mellom 2/3 og 3/4 av eggene gytes (Føyn et al., 2002). Torsken har pelagiske egg og transporten nordover starter derfor umiddelbart etter gyting (Stenevik et al., 2005). I juli måned finner en mesteparten av årsklassen over Tromsøflaket utenfor kysten av Nord-Troms Sjøfugl Sjøfugl på åpent hav forekommer ofte aggregert i flokker og høye konsentrasjoner. En slik fordeling øker fuglenes sårbarhet for små oljesøl. Hvis et oljesøl først treffer større konsentrasjoner av fugl, kan tusenvis av individer bli berørt. De viktigste artene av pelagisk sjøfugl i sjøområdene rundt Aasta Hansteen er havhest, havsule, fiskemåke, gråmåke, svartbak, polarmåke, krykkje, alke, alkekonge, lomvi, lunde og polarlomvi. Av disse artene er alkekonge, DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-3

133 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK lunde, lomvi og polarlomvi vurdert å ha høyest sårbarhet for olje (SFT, 2004). Sårbarheten til disse artene er like høy gjennom hele året (hekking, næringssøk, hvile, myting og vinterområder). De to viktigste faktorene som bestemmer den generelle geografiske fordelingen av sjøfugl, er plassering av kolonier (i hekkeperioden) og fordeling av næringsemner (Systad et al., 1999). For de pelagiske artene er utbredelsen av næringsemner i stor grad styrt av oseanografiske forhold som frontområder, strøm, temperatur, saltholdighet og utbredelsen av iskanten. Disse miljøparameterne skaper ulike habitattyper som foretrekkes av forskjellige sjøfuglarter. Innenfor sitt foretrukne habitat opptrer gjerne artene i store flokker. Flere tusen individer kan forekomme innenfor relativt små geografiske områder. Men slike høye konsentrasjoner av sjøfugl er ofte svært ustabile, noe som medfører at den romlige fordelingen av sjøfugl på liten skala forandrer seg over tid (Fauchald et al., 2005). Fordelingsmønsteret til sjøfugl på åpent hav kan deles inn i to faser (Systad et al., 1999): Trekkperioden, med regelmessig forflytning mellom hekkeområdene og overvintrings/myteområdene. Graden av regelmessighet varierer med artene. Overvintringsperioden, når fuglene oppholder seg mer eller mindre stabilt i et større område med god næringstilgang. Forflytning skjer innenfor dette området avhengig av endring i fordeling av næring og diett Sjøfugl åpent hav bestandsfordelinger Bestandsfordeling av ulike sjøfuglarter tilknyttet analyseområdet til Aasta Hansteen er vist i figurene i dette avsnittet for sjøfugl i åpent hav (Alke, Alkekonge, Fiskemåke, Gråmåke, Havhest, Havsule, Krykkje, Lomvi, Lunde, Polarlomvi, Polarmåke og Svartbak). Datasettene er oppdatert og opparbeidet gjennom SEAPOP-prosjektet ( i forbindelse med arbeidet med grunnlagsrapportene for forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak (Seapop, 2011). ALKE Vår Høst Vinter DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-4

134 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK ALKEKONGE Vår Høst Vinter FISKEMÅKE Vår Høst Vinter Ingen data i denne sesongen. GRÅMÅKE Vår Høst Vinter DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-5

135 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK HAVHEST Vår Høst Vinter HAVSULE Vår Høst Vinter KRYKKJE Vår Høst Vinter DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-6

136 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK LOMVI Vår Høst Vinter LUNDE Vår Høst Vinter POLARLOMVI Vår Høst Vinter DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-7

137 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK POLARMÅKE Vår Høst Vinter SVARTBAK Vår Høst Vinter Strandhabitat På bakgrunn av substrattype, habitat og eksponering for vind, bølger og tidevann kan kystens sensitivitet for olje beregnes. Sårbarhetsindeksen S1-S3 benyttes, hvor S3 er mest sårbart. Denne indeksen bygger på prinsipper om at et kysthabitat er sårbart for olje på grunnlag av type substrat og type flora/fauna i habitatet. I OLFs MIRA metode er det standard å benytte sårbarhetsindeksen S1-S3. Figur 7-4 nedenfor viser prosentvis fordeling av de tre sårbarhetsklassene i 10 x 10 km ruter innenfor analyseområdet til Aasta Hansteen. Den mest dominerende strandtypen innen analyseområdet er strandberg som hovedsaklig forekommer i eksponerte områder (DNV, 2006). Dette er en strandtype med lav sårbarhet. DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-8

138 DET NORSKE VERITAS Rapport for Statoil ASA Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet MANAGING RISK Figur 7-4 Strandområder innenfor hhv. sårbarhetsindeks 1, 2 og 3 innen analyseområdet til Aasta Hansteen. Etter DNV (2006). - o0o - DNV Referansenr.: / 14O7JZ9-2 Revisjon nr.: 00 Dato: Side 3-9

139 Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk vår internettside for mer informasjon:

140 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Vedlegg F Technical Note. Environmental Risk and Preparedness Analysis Aasta Hansteen Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 68 av 69

141 Technical note Til Goncalo Fernandes Farinha Kopi Fra Endre Aas Alexander Solberg Anne-Laure Szymanski Sak Environmental Risk and Preparadness Analysis Aasta Hansteen - Request ID RITM Context The request has been sent by the External Environment representative for Aasta Hansteen Project. The task assigned to SSC EIA ET was the assessment of the need for an update of the Environmental risk assessment (ERA) that has been produced in 2012 by DNV [1] when releasing an update of the Total Risk Analysis (TRA) [2a,b]. In adition, the project has asked to evaluate the need to include a scenario for total rupture of the storage tanks in the ERA. As background information, an assessment of the need for an update of the ERA has been done in 2013 [3] based on new input data. These inputs resulted in new rates. However, the recommendation from this assessment was that the inpact on the risk level from the full ERA (2012) is expected to be low and therefore there was no need to update the ERA. 2 Assessment of the need for an update of the ERA There has been no change in the activity level, blow-out duration and blow-out rates re-calculated in 2013, therefore there is no recommendation from the competence center to update the ERA in The resulting environmental risk is expected to remain low and below Statoil s acceptance criteria. An assessment of the need of an update of the 2012 ERA is however recommended if there are significant changes regarding the reservoir parameters, well design or activity level, in the future. 3 Including rupture of the storage in the ERA: The total volume of the storage facility is m 3 which is divided into 4 different cells. The total rupture of a storage tank would release more oil in the environment than a surface blow-out scenario based on the weighted rate (110,2m 3 /day) [3] and weighted duration (18,6 days) [4]. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 3

142 However, the TRA [2b] (Table 7.6) gives a frequency of having a spill from the storage facility in the range of (which includes the total rupture of the storage tank) of 9.73E-06. Compared to the frequency for a blow-out in a peak activity year which is 2.4E-03 this even is negligeable. Furthermore, the TRA [2b] (p.43) mentions that Blowouts are considered as a worst case scenario with respect to leak rate and leak duration. The highest environmental risk for blow-out scenarios in 2012 was reaching 3,8% of Statoil s risk acceptance criteria (RAC). Results of the ERA compared to RAC are summarized in Table 1 and Figure 1 at the end of the document. Therefore, if the scenario for total rupture of the tank was included, the risk level would be expected to remain low and below Statoil s acceptance criteria. We don t recommend to perform a new environmental risk assessment in 2014 in order to include these tank rupture scenarios, but it would be definitely be interesting to include them in the next update should there be changes in the input data. 4 Conclusion Considering the following observations: - No new update in the input data - Very low frequency for a spill of the amount of the total storage capacity compared to the frequency to have a blow-out Recommendation from the competence center is therefor not to induce an update of the ERA at this stage. As a consequence, update of the oil spill response analysis, which is based on the results of the environmental risk assessment, is not necessary. An assessment of the need of an update of the 2012 ERA is however recommended if there are significant changes regarding the reservoir parameters, well design or activity level. In the process of a possible update of the ERA, including the total rupture of the storage facility could give a more realistic risk picture. However, based on present inputs with regards to frequency, this spill scenario is not expected to drive the risk picture. Statoil s field specific risk acceptance criteria and highest environmental risk for Aasta Hansteen as a percentage of the risk acceptance criteria are summarized below [1]. Environmental damage Recovery / restitution time Statoil s field specific risk acceptance criteria (RAC) (per year) Highest risk for Aasta Hansteen as % of RAC (yearly) High activity year Normal activity year Minor 1 month 1 year 2 x ,95%* 0,5%* Moderate 1 3 years 5 x ,8% 2% Considerable 3 10 years 2 x %* 0,75%* Serious >10 years 5 x ,25%* 0,1%* *Estimated from figures Table 1: Summary of Statoil s risk acceptance criteria and highest environmental risk per damage category for a high activity year and a normal activity year (production) as a % of the Statoil s risk acceptance criteria [1] Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 2 av 3

143 High activity year Normal activity year Figure 1: Yearly environmental risk for high/normal activity year on Aasta Hansteen field for each damage category the figures indicates the contribution of each type of activity to the risk picture [1]. 5 References [1] DNV (2012). Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet, Rapport nr [2a] Scanpower (2014) Detail engineering TRA AastaHansteen FPSO Technical Note No. 12 Input to environmental risk analysis DOC. NO.: C134-FS-S-RA-0109 [2b] Scandpower (2014) Total risk analysis of Aasta Hansteen Main report (draft) [3] Statoil TPD TEX HSEC EIA (May 24th 2013) Notat Environmental Risk and Preparedness Analysis Aasta Hansteen Request ID Q [4] Statoil TPD TEX HSEC ST (April 18th 2012). Technical note - Blowout Scenario Analysis Input to the environmental risk analysis for Aasta Hansteen. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av 3

144 Søknad om virksomhet etter forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet Dok. nr. AU-AHA Trer i kraft Rev. nr. 01 Veglegg G Statoil, 2013, Oppsummering av miljørisikoanalyse, samt krav til beredskap mot akutt forurensing for utbygging og drift av Aasta Hansteen- feltet. Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 69 av 69

145 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 39

146 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 39

147 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Table of Contents 1 Sammendrag Innledning Definisjoner og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Statoils akseptkriterier for miljørisiko Metodikk Miljørisikoanalyse Beredskapsanalyse Miljørisikoanalyse Basisinformasjon om Aasta Hansteen Type aktiviteter og utslippssannsynlighet Utblåsningsrater- og varigheter Oljetype og oljedriftssimuleringer Årstid Beskrivelse av miljøressurser/vøker Miljørisiko Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Miljørisiko for kystnære sjøfugl Miljørisiko for fisk Miljørisiko for marine pattedyr Miljørisiko for strandhabitater Oppsummering og konklusjon av miljørisiko Beredskapsanalyse Ytelseskrav Kapasitet Responstid Dimensjonering av barriere 1 og Dimensjonering av barriere 3 og Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Referanser App A Input to environmental risk analysis for Aasta Hansteen Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 39

148 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. 1 Sammendrag Statoil planlegger å bygge ut gassfeltet Aasta Hansteen i Norskehavet. Feltet er lokalisert ca. 125 km nordvest for Norne og ca. 213 km fra nærmeste land, som er Røst i Nordland (Figur 2-1). Vanndybden på lokasjonen er 1300 meter. Aasta Hansteen er et gassfelt som i utgangspunktet vil bli bygget ut med 6 gassproduserende brønner. Feltet skal bygges ut med en Spar-plattform. Tre forskjellige reservoarer skal knyttes til plattformen; Snefrid, Haklang og Aasta Hansteen. Oppstart på feltet er planlagt til Q I forkant av utbyggingen har Statoil fått gjennomført en fullstendig miljørisikoanalyse for Aasta Hansteen, utført av DNV [1]. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt forurensning for den planlagte utbyggingen. Miljørisikoen forbundet med aktiviteten er maksimalt 3,8 % av Statoils akseptkriterier. Høyaktivitetsår Normalt produksjonsår Miljørisikoen forbundet med utbyggingen av Aasta Hansteen ligger således innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 39

149 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Statoils krav til oljevern for den planlagte utbyggingen er basert på et beregnet behov for antall NOFO-systemer, og krav til responstid er basert på best oppnåelig responstid for systemene ut til feltlokasjon. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i OLF og NOFOs planverk. Statoil har satt krav til 1 NOFO-system i barriere 1 og 2 for boringen i forbindelse med utbyggingen av Aasta Hansteen. Resultatene fra oljedriftsberegningene gjennomført for Aasta Hansteen viser ingen stranding. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 39

150 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Sannsynligheten for miljøskade er i et ALARP-område når sannsynligheten er mer enn halvparten av akseptkriteriet. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 39

151 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn Statoil har i forkant av utbyggingen av Aasta Hansteen fått gjennomført en miljørisikoanalyse, utført av DNV [1]. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med utbyggingen, og å sammenholde risiko mot gjeldende feltspesifikke akseptkriterier (Tabell 2-1). Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte oljeutslipp. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Statoil ASA (Statoil) planlegger å bygge ut Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Feltet er lokalisert ca. 125 km nordvest for Nornefeltet og ca. 213 km fra nærmeste land, som er Røst i Nordland (Figur 2-1). Oppstart på feltet er planlagt til Q Som forberedelse til den planlagte feltutbyggingen er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse for aktiviteten. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til OLFs Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel [2]. Miljørisikoen vurderes opp mot Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Figur 2-1: Beliggenheten til Aasta Hansteen i Norskehavet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 39

152 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Aasta Hansteen-feltet skal bygges ut med en Spar-plattform. Tre forskjellige reservoarer skal knyttes til plattformen; Snefrid, Haklang og Aasta Hansteen. Som det første feltet med en flytende produksjonsenhet på norsk sokkel vil det brukes faste stigerør av stål som går opp gjennom senter av skroget. Disse stigerørene vil kobles mot to undervanns brønnrammer med fire brønner hver, pluss en satellittbrønn (Figur 2-2). Spar-plattformen vil forankres med stramt forankrete polyesterliner. Figur 2-2: Planløsning for Aasta Hansteen 2.4 Statoils akseptkriterier for miljørisiko For analyse av miljørisiko knyttet til utbyggingen av Aasta Hansteen benyttes Statoils akseptkriterier for feltspesifikk miljørisiko. Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 2-1: Statoils akseptkriterier for forurensning. De feltspesifikke akseptkriteriene er lagt til grunn i den miljørettede risikoanalysen for Aasta Hansteen Miljøskade Varighet av skaden Installasjonsspesifikk Feltspesifikk risikogrense (restitusjonstid) risikogrense (per år) (per år) Mindre 1mnd-1 år 1 x x 10-2 Moderat 1-3 år 2,5 x x 10-3 Betydelig 3-10 år 1 x x 10-3 Alvorlig > 10 år 2,5 x x 10-4 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 39

153 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. 2.5 Metodikk Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen for utbyggingen av Aasta Hansteen er gjennomført som en full analyse. En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØKer) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i OLFs veiledning for miljørettede risikoanalyser [2] Beredskapsanalyse Statoils krav til oljevernberedskap for utbyggingen av Aasta Hansteen er satt ut fra to delprosesser. For barriere 1 og 2, oppsamling nær kilden og på åpent hav, er det beregnet et behov for antall NOFO-systemer basert på vektet rate og forventet oljetype. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid til borelokasjonen. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk [3]. For barriere 3 og 4, oppsamling i kyst- og strandsone, settes krav til mobilisering etter behov og iht NOFOs planverk for produserende felt i området [3]. 3 Miljørisikoanalyse 3.1 Basisinformasjon om Aasta Hansteen Tabell 3-1: Basisinformasjon for utbyggingen av Aasta Hansteen Posisjon for DFU Vanndyp Analyseperiode Oljetype (referanseolje) Riggtype Utblåsningsrater Maksimal utblåsningsvarighet 67 04' 07'' N 07 05' 50'' E 1300 m Hele året (4 sesonger for miljørisikoanalysen) Kristin kondensat Flytere - ukjent Overflate/sjøbunn: Sm 3 /døgn 140 døgn GOR (Sm 3 /Sm 3 ) Sm 3 /Sm 3 Tid for boring av avlastningsbrønn 111 døgn Forventet borestart 2Q 2015 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 39

154 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. 3.2 Type aktiviteter og utslippssannsynlighet En oversikt over aktiviteter som inkluderes i miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen er gitt i Tabell 3-2. Ratevurderingene omfatter alle brønner og alle operasjoner i brønner, inklusiv boring av produksjonsbrønner, kompletteringer, wirelineoperasjoner og brønner i drift, slik man antar aktivitetsnivået er i et år med høy aktivitet. Frekvensen for et år med normal aktivitet og produksjon (9,2 x 10-4 ) er noe lavere enn et år med høy aktivitet og vil være dekket som følge av dette. Normal aktivitet vil ikke bli nærmere beskrevet, men kan sees i Vedlegg 1. Tabell 3-2: Aktivitetsoversikt (antall brønnoperasjoner pr. år) i et høyaktivitetsår for Aasta Hansteen (Statoil 2012, se Vedlegg 1) Høyaktivitetsår Aktivitet Antall operasjoner Boring 6 Komplettering 6 Produksjon 6 Sannsynligheten for utblåsning per operasjon i høyaktivitetsfasen for Aasta Hansteen er oppgitt i Tabell 3-3, med angivelse av sannsynlighet for overflate- versus sjøbunnsutblåsning. Total utslippssannsynlighet er 2,42 x 10-3, med en overflate-/sjøbunnsfordeling på 0,52/0,48. Tabell 3-3: Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår. Det er videre angitt sannsynlighetsfordelingen mellom overflate- og sjøbunnsutblåsning (Statoil 2012; Vedlegg 1) Høyaktivitetsår Antall Frekvens per Aktivitet operasjoner operasjon Total frekvens Boring E E-04 Komplettering E E-03 Overflateutblåsning Sjøbunnsutblåsning 0,52 0,48 Produksjon E E E % 48 % 3.3 Utblåsningsrater- og varigheter Tabell 3-4 angir rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra Aasta Hansteen-feltet i et høyaktivitetsår. Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn er 140 dager, som settes som lengste varighet. Utblåsningsratene er i området mellom Sm 3 /døgn. Vektet varighet for overflateutblåsning er 18,6 døgn, mens vektet varighet for sjøbunnsutblåsning er 35,1 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 106 Sm 3 /døgn, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er 123 Sm 3 /døgn. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 39

155 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Tabell 3-4: Oversikt over rate- og varighetsfordelinger som inngangsdata til oljedriftsberegninger for Aasta Hansteen-feltet i et høyaktivitetsår (Statoil, 2012; Vedlegg 1) Utslippssted Fordeling overflate/sjøbunn Overflate 0.52 Sjøbunn 0.48 Rate Sm3/dg 100 Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten Oljetype og oljedriftssimuleringer Oljedriftsmodelleringen er utført med Kristin kondensat. Kristin kondensat er et parafinsk kondensat og har en tetthet på 0,798 g/ml. Det inneholder 7,3 vekt % voks og 0,6 vekt % asfaltener. Viktige parametere for Kristin kondensat er vist i Tabell 3-5. Tabell 3-6 viser forvitringsegenskapene til Kristin kondensat. Tabell 3-5: Parametere for Kristin kondensat benyttet i spredningsberegning for Aasta Hansteen feltet (SINTEF, 2007;Statoil, 2012) Parameter Kristin kondensat Tetthet 798 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold sommer/vinter 25 % / 25 % Voksinnhold 7,3 vekt % Asfalteninnhold (harde) 0,6 vekt % Viskositet, fersk olje (13 C og 100s -1 ) 4 cp GCR Sm 3 /Sm 3 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 39

156 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Tabell 3-6: Forvitringsegenskaper ved 2 og 12 timer for Kristin kondensat Forvitringsegenskaper Aasta Hansteen Kristin kondensat Sommer (15 C, 5m/s vind) Vinter (5 C, 10m/s vind) 2 timer Vannopptak 23 % 24 % Viskositet av emulsjon 40 cp 41 cp Fordampet 45 % 46 % Nedblandet 3 % 28 % 12 timer Vannopptak 25 % 25 % Viskositet av emulsjon 60 cp 90 cp Fordampet 60 % 60 % Nedblandet 32 % 53 % OSCAR er benyttet til oljedriftsmodellering. Dette er en 3-dimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper, vanndyp, sediment-type, økologiske habitater og strandtyper. Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon 67 04' 07'' N, 07 05' 50'' E og et havdyp på 1300 m. Spredningsmodelleringer er gjennomført for et høyaktivitetsår for overflate- og sjøbunnsutblåsning fra feltet. Spredningsberegningene for utblåsning av olje tar utgangspunkt i Tabell 3-4. Treffsannsynlighet: For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for året (januar - desember). Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av olje i km ruter), gitt utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra Aasta Hansteen-feltet i de ulike sesongene, er presentert i Figur 3-1. Influensområdene er basert på alle utslippsrater og -varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres av > 1 tonn olje i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året. Det er veldig lite variasjon mellom sesongene. Influensområdene for både overflate- og sjøbunnsutblåsningsscenariene på Aasta Hansteen-feltet viser at kondensatet vil spre seg ut i Norskehavet mot nord-øst, parallelt med Norskekysten. Influensområdet er større fra et sjøbunnsutslipp enn fra et overflateutslipp. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 39

157 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Figur 3-1: Sannsynlighet for treff av olje i 10 x 10 km sjøruter gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen hele året. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og -varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året. Tidsmidlet oljemengde >1 tonn (i km ruter) innenfor influensområdet gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen-feltet i et høyaktivitetsår er vist i Figur 3-2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 39

158 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Figur 3-2 Tidsmidlet oljemengde >1 tonn (i km ruter) innenfor influensområdet gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen-feltet i et høyaktivitetsår. Vannsøylekonsentrasjoner: Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene, dvs. det skilles ikke mellom dispergert olje og løste oljekomponenter. Oljen i vannmassene vil i hovedsak skrive seg fra olje som blandes ned i vannmassene fra drivende oljeflak (naturlig dispergering som følge av vind og bølger). Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden. Oljedriftsmodelleringene gir ingen influensområder i vannsøylen med THC (totalt hydrokarbon) -konsentrasjoner >100 ppb i km ruter (effektgrense for fiskeegg og larver) for noen av rate- og varighetskombinasjonene gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i de ulike sesongene, hverken for et høyaktivitetsår eller et normalt produksjonsår. Stranding: Det er ingen km landruter som har over 5 % treffsannsynlighet med mer enn 1 tonn olje gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår eller et normalt produksjonsår. Det er således heller ingen stranding på 95- persentilen for strandingsmengde gitt en utblåsning. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 39

159 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. 3.5 Årstid Analysen for Aasta Hansteen er gjennomført som en helårig analyse og dekker dermed planlagt boreperiode. 3.6 Beskrivelse av miljøressurser/vøker Miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen ble gjennomført våren 2012, og nyeste data for naturressurser ble benyttet. Analysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til OLFs veiledning for miljørisikoanalyser for sjøfugl (åpent hav og kystnært), marine pattedyr, fisk og strandhabitat. For flere detaljer henvises det til hovedrapporten [1]. 3.7 Miljørisiko Miljørisikoen ved en utblåsning beregnes for de identifiserte VØKene og uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier; mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen-feltet i et høyaktivitetsår er vist i Figur 3-3 som månedlige risikobidrag og Figur 3-4 som årlig risiko målt mot de feltspesifikke akseptkriteriene. I høyaktivitetsfasen er det bidrag fra boring, komplettering og produksjon. Sannsynligheten for mindre og moderat skade på sjøfugl er rimelig lik gjennom hele året, med høyest utslag for lunde i desember. Høyeste månedlige nivå er 1,72*10-5 for moderat miljøskade. Det er høyest sannsynlighet for betydelig risiko i perioden desember februar, og ingen betydelig risiko i perioden april juli. Høyest utslag er for polarlomvi i mars. Det er bare sannsynlighet for alvorlig risiko i perioden desember mars, med høyest utslag for polarlomvi med en frekvens på 6,00*10-7. Årlig risiko utgjør 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Bidraget til risikonivået er nokså likt fra overflate- og sjøbunnsutblåsning, med noe høyere bidrag fra sjøbunnsutblåsning. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 39

160 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Figur 3-3: Månedlige risikobidrag for sjøfugl i åpent hav for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen-feltet i et høyaktivitetsår. Høyeste utslag i hver skadekategori uavhengig av art er vist. Årlig hendelsesfrekvens er delt på årets tolv måneder. Figur 3-4: Årlig risiko for sjøfugl i åpent hav i et høyaktivitetsår ved Aasta Hansteen-feltet, presentert som prosentandel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategorier. Figuren viser risikobidrag fra hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Høyeste månedlige bidrag i hver skadekategori uavhengig av art er summert til årlig risiko. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 39

161 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr Miljørisiko for kystnære sjøfugl Det er ingen beregnet miljørisiko for kystnær sjøfugl forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen-feltet i et høyaktivitetsår Miljørisiko for fisk Det er ingen beregnet sannsynlighet for tap av mer enn 1 % fiskeegg og -larver, eller mer enn 1 % årsklasse-rekrutter av sild og torsk, gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår (ikke vist i figur). Fisk er derfor ikke tatt videre i risikoberegninger for Aasta Hansteen-feltet Miljørisiko for marine pattedyr Influensområdene for utblåsninger fra Aasta Hansteen-feltet ligger langt fra land, og det er ikke sannsynlighet for treff av kondensat i kystområdene. Det ble derfor ikke analysert på miljørisiko for marine pattedyr i foreliggende analyse Miljørisiko for strandhabitater Det er ingen km landruter som har over 5 % treffsannsynlighet for mer enn 1 tonn kondensat gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår. Det er heller ingen stranding på 95-persentilen for strandingsmengde gitt en utblåsning. Strand ble derfor ikke tatt videre og vist i resultatene i foreliggende analyse. 3.8 Oppsummering og konklusjon av miljørisiko Figur 3-5 viser risikobidragene fra de ulike aktivitetene i et høyaktivitetsår på Aasta Hansteen-feltet som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategoriene. I et høyaktivitetsår er det antatt 6 boringer, 6 kompletteringer og 6 brønner i produksjon. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 39

162 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Figur 3-5: Årlig risiko i et høyaktivitetsår ved Aasta Hansteen-feltet, presentert som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategorier. Figuren viser risikobidrag fra de ulike aktivitetene på feltet. I høyaktivitetsfasen er det bidrag fra boreoperasjoner, kompletteringer og produksjon. Miljørisikoen forbundet med et høyaktivitetsår er maksimalt 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, og miljørisikoen forbundet med et normalt produksjonsår er maksimalt 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Miljørisikoen ligger således innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 39

163 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet av et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved utbygging er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som supplementær respons under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. Metodikk for fastsettelse av krav til oljevern er beskrevet i kapittel For øvrige detaljer henvises det til NOFOs planverk [3] og OLFs veileder for miljørettet beredskapsanalyse [4]. 4.1 Ytelseskrav Kapasitet Barriere 1: Skal ha kapasitet til å kunne ta opp beregnet emulsjonsmengde på sjø. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne ta opp den mengden emulsjon som passerer barriere 1 pga. redusert barriere-effektivitet i barriere Responstid Barriere 1: Full kapasitet innen korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Barriere 2: Fortløpende etter at barriere 1-systemer er mobilisert og med full kapasitet innen korteste beregnet drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal igangsettes innen korteste drivtid til land. 4.2 Dimensjonering av barriere 1 og 2 NOFOs kalkulator for beregning av systembehov er benyttet for å sette krav til oljevern i barriere 1 og 2 under boring og produksjon på Aasta Hansteen. For feltutbygging benyttes maksimal rate og forventet oljetype til å dimensjonere de to barrierene på åpent hav. Et NOFO-system består av: - Et oljevernfartøy et forsyningsfartøy med oljevernklasse (OR) - En 400-meters lense - En oljeopptaker, tradisjonell Transrec eller opptaker for voksholdig olje med høy viskositet - Et slepefartøy - Lagringskapasitet for oljeemulsjon på 1000 m 3 - NOFO-personell Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 39

164 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Figur 4-1: Konfigurasjon av en NOFO-lense med slepebåt For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Statoil har valgt å gjøre beregninger for to årstider, sommer og vinter. Som regel krever vintersesongen høyest beredskap. For sommerstid benyttes egenskaper ved vindstyrke 5 m/s, mens det vinterstid benyttes egenskaper ved vindstyrke 10 m/s. Utregningen viser hvor mange systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde ved disse betingelsene for de to årstidene. Tabell 3-6 gir en oversikt over Kristin kondensat sine forvitringsegenskaper ved ulik vind og temperatur. For dimensjonering av barriere 2 beregnes det antall systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde som har passert barriere 1 pga redusert barriere-effektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. Disse dataene hentes fra NOFO sine nettsider. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Utregningen av beredskapsbehov for Aasta Hansteen i barriere 1 og 2, som er gitt med bakgrunn i høyest utblåsningsrate i borefasen (400 Sm 3 /d), er vist i Tabell 4-1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 39

165 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Tabell 4-1: Beregnet beredskapsbehov for Aasta Hansteen i barriere 1 og 2 Sommer Vinter Parameter - Kristin kondensat 15 C, 5 m/s vind 5 C, 10 m/s vind Utstrømningsrate - vektet (Sm3/d) Tetthet (ikke brukt i beregningene) 798 kg/sm kg/sm 3 Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 3 28 Oljemengde tilgj.for emulsjons dannelse (Sm3/d) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1 0,113 0,057 Systemeffektivitet, barriere 1 (%) Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) Oljemengde inn til barriere 2 (Sm3/d) Fordampning (delta 2-12 t) Nedblanding (delta 2-12 t) Oljemengde tilgj.for emulsjons dannelse (Sm3/d) Vannopptak (etter 12 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm3/d) Behov for NOFO-systemer i barriere 2 0,026 0,025 Totalt antall systemer i barriere 1 og For fastsettelse av responstider benyttes OLFs veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, hvor det står at barriere 1 skal etableres ut fra best oppnåelig responstid, og være fullt utbygd senest innen korteste drivtid til land [4]. Ved bruk av NOFOs planverk og i samarbeid med StatoilMarin vurderes best oppnåelige responstid for systemene ut til borelokasjon basert på fartøyenes gangfart og dagens reelle fartøysituasjon, samt utstyrsplassering og slepebåtkapasitet. Figur 4-2 gir en oversikt over plasseringen av NOFO-utstyr per januar Kondensatet/lettoljen vil kunne danne lavviskøs, stabil emulsjon. Pga. lav viskositet kan lensetapet være betydelig, men mekanisk oppsamling er mulig. Kondensatet/lettoljen kan dispergeres, både under sommer- og vinterforhold. For utbyggingen av Aasta Hansteen settes det krav til første NOFO-system med slepefartøy innen 10 timer etter at akutt forurensning er oppdaget. Dette vil være beredskapsfartøy fra Haltenbanken. For barriere 1 og 2 settes det krav til fullt utbygget barriere innen 10 timer. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 39

166 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Figur 4-2: Plassering av NOFO-utstyr per mai 2012 [3] 4.3 Dimensjonering av barriere 3 og 4 Oljedriftssimuleringer som er gjennomført viser at det ikke er sannsynlighet for stranding gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen-feltet. Det settes dermed ikke spesifikke krav til oljevernberedskap i barriere 3 og 4 for aktiviteten på feltet, men ressurser kan mobiliseres ved behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 39

167 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. 4.4 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for utbyggingen av Aasta Hansteen-feltet er oppsummert i Tabell 4-2. Det er satt krav til 1 NOFO-system i barriere 1 og 2, med responstid på 10 timer for første system. Tabell 4-2: Statoils krav til oljevernberedskap for utbygging av Aasta Hansteen. Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid Første system innen 10 timer Antall systemer i barrieren 1 NOFO-system Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid Ressurser mobiliseres i det omfanget situasjonen tilsier og iht NOFOs planverk for produserende felt i området [3] Fjernmåling og miljøundersøkelser - Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 5 Referanser [1] DNV (2012). Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet, Rapport nr [2] OLF (2007). Veileder for miljørettet risikoanalyse. [3] NOFOs planverk - [4] OLF (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyse. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 39

168 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. App A Input to environmental risk analysis for Aasta Hansteen. Technical note Blowout Scenario Analysis Input to the environmental risk analysis for Aasta Hansteen. Alexander Solberg, TPD TEX HSEC ST April 18 th 2012 Summary This note presents a quantitative assessment of blowout risk related to the Aasta Hansteen gas field. Blowout probability, flow rates and duration are quantified for application in the Aasta Hansteen environmental risk analysis (ERA). The assessment is based on activity levels in a year of peak and a year of normal activity. The overall blowout probability is judged to be for a year of peak activity and for a year of normal activity. The condensate blowout rates are in the range between 100 and 400 Sm 3 /d. It is found that the duration of a blowout could potentially amount to 140 days with 0.5 % probability. 6 Introduction The purpose of this note is to provide input to the environmental risk analysis for the Aasta Hansteen Field Development regarding blowout probability, rates and duration. The assessment of risk figures in this note is based on: Historical blowout statistics /1/ Blowout and well leak frequencies /2/ Calculated blowout rates from the reservoir, surface and seabed /3/ Judgements and considerations in TPD TEC HSEC ST and in dialogue with the relevant organisation. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 39

169 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. 7 Field Specific Information The Aasta Hansteen gas field is located west of Bodø in the North Sea at water depths of 1300 m. The nearest offshore installation is Norne 140 km away. The field consists of 7 subsea wells, 2 templates and 1 single satellite. The main challenges for the field are deep water, harsh environment and technology development. The well s objective is to penetrate the HC bearing formation Nise. Batch drilling is scheduled to start in Q and will commence through The 8 ½ hole will be drilled through a HXT and the wells will be completed in batch from early spring A well design for a typical Aasta Hansteen well is shown below in Figure 1. Figure 1: Illustration of worst case flowpath for Luva Well, ref /3/. The simulations were performed by Acona Wellpro and based on the reservoir and fluid input presented in Table 1 and Table 2. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 39

170 Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Dok. nr. Trer i kraft Rev. nr. Table 1: Reservoir properties, ref //. Table 2: Target reservoir/ fluid properties, ref /3/ Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 39