Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune Arkivsak: 17/62 Møtedato/tid: Kl 09:00 Møtested: Formanskapssalen Møtedeltakere: Roar Kjerstadmo Jorulf Gumdal Øyvind Engvik Unni Dahl Erlend Liabø Sandvik Kopi: Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/sverre B. Midhtjell på telefon , eller e-post: sverre.midthjell@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Roar Kjerstadmo (sign.) Leder av kontrollutvalget Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Konsek

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel 15/17 Referatsaker 16/17 Årsregnskap og årsberetning kontrollutvalgets uttalelse 17/17 Orientering om Søndre Fosen vannområde 18/17 Orientering om salg av eiendom på Vesselekra 19/17 Eventuelt

3 Referatsaker Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Hemne kommune /17 Saksbehandler Sverre B. Midthjell Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/62-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Kommunal Rapport - JF Bernt - Rådmannen kan nekte å svare Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. «Bernt svarer» i Kommunal Rapport : Rådmann kan nekte å svare revisor i møte.

4 Rådmann kan nekte å svare revisor i møte kommunal-rapport.no Page 1 of Annonse Rådmann kan nekte å svare revisor i møte BERNT SVARER. Revisor kan stille spørsmål til rådmannen i kontrollutvalgets møter. Men rådmannen kan nekte å svare, hvis hun mener spørsmålene ligger utenfor det hun ble innkalt for å besvare, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt Kommunal Rapport Publisert i dag, kl SPØRSMÅL: I en kommune ba rådmannen om at kontrollutvalget vurderte kommunerevisors rolle i kontrollutvalgsmøtene. Han syntes det

5 Rådmann kan nekte å svare revisor i møte kommunal-rapport.no Page 2 of var krevende at revisor stiller oppfølgingsspørsmål til rådmann direkte i møtene. Han stilte spørsmål ved om revisjonssjefen kunne stille spørsmål på vegne av kontrollutvalget, og om revisor i det hele tatt skal ha noen slik rolle i kontrollutvalgets saksbehandling. Hvilke regler gjelder for dette? SVAR: Kontrollutvalg og revisor er to atskilte deler av kommunens interne tilsyn. Det kan være nyttig først å se på de generelle reglene om disse to organenes organisering og oppgaver: Revisor har ansvaret for kontroll med kommunens økonomiforvaltning og virksomhet ellers «regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon» (kommunelovens 70 nr. 2). Regnskapsrevisjonen er i første rekke kontroll med årsregnskapet fra rådmannen og kommunale foretak. Den omfatter også kontroll med at økonomiforvaltningen er organisert på en betryggende måte. Saksgangen er formalisert i linjen revisor, kontrollutvalg, formannskap og kommunestyre og er basert på klare skiller mellom de ulike trinn i prosessen. Kontrollutvalget trer først i funksjon når det foreligger en årsberetning fra revisor om årsregnskapet som lagt fram av rådmannen. Rollefordelingen mellom de ulike instansene vil normalt ikke være noe problem. For forvaltningsrevisjonen er bildet mer komplisert: Forvaltningsrevisjonen er en bredere anlagt kontroll med lovlighet, måloppnåelse, effektivitet og forsvarlighet av forvaltningens virksomhet. I kommunelovens 77 nr. 4 fastslås det at kontrollutvalget skal påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Videre skal utvalget påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen og at blir gjennomført «systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger» (forvaltningsrevisjon). Dette er en svært viktig presisering av kontrollutvalgets ansvar og arbeidsmåte.

6 Rådmann kan nekte å svare revisor i møte kommunal-rapport.no Page 3 of Skal påse at I kommunelovens 77 står det at kontrollutvalget velges for å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning. I dette ligger det ikke at kontrollutvalget er tildelt en selvstendig løpende kontroll- og tilsynsfunksjon med saksbehandling og avgjørelser i enkeltsaker. Utvalget skal påse at det føres kontroll også på andre områder enn regnskapene. Utvalget har ingen selvstendig vedtaksmyndighet, men skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret. Som grunnlag for sine rapporter kan utvalget foreta de undersøkelser som det mener er nødvendig for å vurdere om administrasjonen påser at kravene til økonomiforvaltning blir oppfylt, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Det er altså ikke kontrollutvalget selv som skal forestå disse undersøkelsene, det skal bare påse at de blir gjort, og om nødvendig rapportere til kommunestyret. Det er kommunestyret som så skal vurdere hva som bør gjøres for å rette opp feil og mangler. Men for å vurdere om systemet fungerer, kan det være nødvendig å gå inn i enkeltsaker. En helt generalisert og abstrakt systemkontroll vil sjelden tilføre noe særlig. Treet må kjennes på sine frukter. Dette er bakgrunnen for bestemmelsen i kommunelovens 77 nr. 7. Den gir kontrollutvalget en prinsipielt ubegrenset rett til å «kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene», uavhengig av om det er tale om rent interne forhold i forvaltningen eller opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Det betyr at utvalget både kan kreve skriftlige redegjørelser og innkalle tilsatte i administrasjonen, herunder rådmannen, til å forklare seg for utvalget. Og utvalget avgjør selv hva «det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene». Revisors rolle

7 Rådmann kan nekte å svare revisor i møte kommunal-rapport.no Page 4 of Hvor kommer så revisor inn i bildet ved slik forvaltningsrevisjon? Også forvaltningsrevisjon er en del av revisors ansvar. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i revisjonsforskriftens 7. Dette er en løpende kontroll «systematiske vurderinger» som revisor setter i gang etter et fastsatt program eller av eget tiltak i situasjoner der det kommer opp opplysninger som tilsier at slike undersøkelser bør foretas. Også revisor kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve alle de opplysninger/redegjørelser/dokumenter fra kommunen, og foreta de undersøkelser han/hun finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Revisor skal fortløpende rapportere til kontrollutvalget om resultatene av forvaltningsrevisjoner. Kontrollutvalg og revisor er altså to ulike instanser som begge har ansvar forvaltningsrevisjon. Men mens revisor selv har ansvaret for å foreta også slik revisjon av kommunens virksomhet, er kontrollutvalgets oppgave i siste instans å påse at slik revisjon foretas i tilstrekkelig grad og omfang. Her er ikke rolleforståelsen alltid like klar i utvalgene eller hos allmennheten. Mange oppfatter kontrollutvalget som en slags kommunal domstol, som skal ta stilling til konkrete påstander om feil i kommunal saksbehandling og avgjørelser, for eksmpel om noen er inhabil eller om saken er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget har imidlertid ingen slik myndighet, og har normalt heller ikke spesiell kompetanse til å ta stilling til juridiske, forvaltningsmessige eller politiske tvilsspørsmål. Når utvalget går inn i en enkelt sak eller et bestemt saksområde, vil det primært være med sikte på å få en best mulig avklaring av de faktiske forhold, herunder om man har foretatt den nødvendige kvalitetssikring av de juridiske eller andre faglige vurderingene som de avgjørelsene som er truffet, bygger på. Revisors rolle i kontrollutvalget Saker for kontrollutvalget kan enten ha utgangspunkt i en rapport om en undersøkelse fra revisor om foretatt forvaltningsrevisjon, eller kan være

8 Rådmann kan nekte å svare revisor i møte kommunal-rapport.no Page 5 of satt på dagsordenen av kontrollutvalget selv, enten av lederen eller ved vedtak i utvalget. At revisor skal rapportere til kontrollutvalget om resultatene av utførte forvaltningsrevisjoner, innebærer at slike rapporter må legges fram for utvalget. Hva kontrollutvalget så velger å gjøre med en slik rapport, er det i utgangspunktet opp til utvalget selv å avgjøre. Men utvalget skal, etter kontrollutvalgsforskriften 11, avgi rapport til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse. Revisor kan i sin rapport til kontrollutvalget komme med anbefalinger om hvordan saksforholdet bør følges opp. Men dette er ikke den formelle innstilling til utvalget. Den er det utvalgets sekretariat som skal utarbeide. I kontrollutvalgsforskriften 20 er det bestemmelser om utvalgets sekretariat: Sekretariatet skal være uavhengig av kommunens administrasjon og av den eller de som utfører revisjon for kommunen. Sekretariatets oppgave er å «påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt». I praksis vil revisors rapport normalt være det klart viktigste dokument i saken. Men sekretariatet skal foreta en selvstendig vurdering av saksforholdet på grunnlag av rapporten, uavhengig av og uten ytterligere medvirkning av revisor. Møte- og talerett Spørsmålet blir så hvilken rolle revisor har når en sak kommer til behandling i kontrollutvalget. Kan han eller hun delta aktivt i møtet, og også stille spørsmål til og kreve svar fra rådmann eller andre tilsatte som er innkalt av utvalget? Svaret på første del av dette spørsmålet finner vi i kontrollutvalgsforskriften 19: «Oppdragsansvarlig revisor ( ) har møteog talerett i kontrollutvalgets møter og kan forlange sine uttalelser på møtet protokollert». Revisor har altså rett til å ytre seg og delta debatten, men har ingen formell forslagsrett med rett til å få sine forslag satt under votering, og ingen stemmerett.

9 Rådmann kan nekte å svare revisor i møte kommunal-rapport.no Page 6 of Revisor vil også ha rett til å delta i møte der rådmann eller andre tilsatte er innkalt, og må da også kunne kommentere det som framkommer i møtet, også i redegjørelser fra rådmannen eller andre tilsatte som møter der. Revisor må da, på linje med kontrollutvalgets medlemmer, kunne stille spørsmål i tilknytning til den sak som er under behandling. Rådmannen, eller andre som møter fra administrasjonen, kan imidlertid nekte å svare på spørsmål, hvis de mener dette går ut over rammen for det man er innkalt for å svare på. Men spørsmål som angår det tema den som møter er bedt om å forklare seg om, må besvares, herunder også oppfølgingsspørsmål om samme sak. Om saken settes på spissen, er det bare kontrollutvalget, ikke enkeltmedlemmer, som kan kreve opplysninger fra administrasjonen. Dette gjelder også revisor når han eller hun møter i utvalget. Revisors egen rett til å kreve opplysninger etc. må utøves av revisjonen som sådan ved formell forespørsel, ikke av revisor som deltaker i et kontrollutvalgsmøte. Jeg vil anta at terskelen for å nekte å svare på slike spørsmål vil og bør være høy. Men det må i alle fall være helt legitimt at rådmann eller andre som møter, svarer at dette spørsmålet kan jeg ikke svare på her og nå, men jeg skal undersøke det og komme tilbake. DELTA I DEBATTEN Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av

10 Årsregnskap og årsberetning kontrollutvalgets uttalelse Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Hemne kommune /17 Saksbehandler Sverre B. Midthjell Arkivkode FE Arkivsaknr 16/28-6 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar vedlagte uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2016 og oversender denne til kommunestyret med kopi til formannskapet. Vedlegg Kontrollutvalgets uttalelse om årsrengskap og årsberetning 2016 (utkast) Revisjonsberetning 2016 Årsberetning og regnskap 2016 Saksutredning Årsregnskap og årsberetning vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. I følge forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 7 skal kontrollutvalget, etter at det blir forelagt revisjonsberetningen, avgi en uttalelse til kommunestyret. Denne skal foreligge for formannskapet tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til denne i sin behandling. Hemne kommune har avlagt årsregnskap og årsberetning for 2016 som ligger vedlagt saken (som egen fil på Ipad). Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, samt en del punkter som reguleres i kommuneloven 48 nr. 5 og forskrift. Hemne kommune har i mange år hatt en stram økonomi med betydelige driftsunderskudd. I 2016 har kommunen klart å oppnå et positivt brutto driftsresultat, altså at man ikke bruker mer penger i drifta enn driftsinntektene. Kommunen har et mindreforbruk i 2016 på 8,8 millioner kr. 1,2 millioner av dette kommer fra mindreforbruk i driften. Store deler av det øvrige mindreforbruket skyldes større tilskudd til flyktninger. Investeringsnivået i kommunen har i mange år vært lavt, men dette øker nå i forbindelse med investeringer i Sodin skole. I sine kommentarer til regnskapet trekker rådmannen frem at kommunen fortsatt har en stor utfordring fremover med synkende elevtall i skolen og økende antall eldre som gjør det nødvendig å vri ressurser fra skole til pleie og omsorg. Viktige nøkkeltall fra regnskapet finnes i Økonomisk oversikt på regnskapsdokumentets side 50 og utover. Regnskapet er gjort opp med et positivt brutto driftsresultat på kr , som viser at kommunens driftsinntekter i 2016 har vært høyere enn utgiftene, noe som skyldes betydelig høyere inntekter enn budsjettert. Kommunen har jobbet med å redusere driftsunderskuddet over flere år,

11 med stramme økonomiske rammer og god budsjettdisiplin, og er nå i stand til å sette av midler på disposisjonsfond og er mindre avhengig av finansinntekter. Regnskapet viser et mindreforbruk på kr etter at vel 15 millioner kroner er satt av til fond. 7,9 millioner av dette er satt av til fritt disposisjonsfond som er med på å øke det fremtidige økonomiske handlingsrommet. Skatteinntektene er omtrent som budsjettert, rammetilskuddet marginalt høyere, mens finansinntektene er lavere. Kommunen har likevel høyere driftsinntekter enn budsjettert, blant annet på grunn av flyktningetilskudd, refusjon av sykepenger m.m. Mye kan tyde på at inntektsnivået er uvanlig høyt i 2016, slik at den økonomiske situasjonen på sikt fortsatt vil være stram. Regnskapet er revidert av kommunens revisor, Revisjon Midt-Norge IKS. I tråd med kommuneloven, forskrift og god kommunal revisjonsskikk vurderer revisor om årsregnskapet og årsberetningen er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og om det gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til kommunen per Revisor har med dette som bakgrunn avgitt en såkalt normalberetning. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet mener årsregnskap og årsmelding gir nødvendig informasjon om kommunens regnskap og drift for 2016 og gir et tilstrekkelig grunnlag for politisk styring. Sekretariatet ser ikke behov for at kontrollutvalget gjør andre særlige påpekninger overfor kommunestyret og anbefaler at utvalget vedtar en enkel uttalelse.

12 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM HEMNE KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2016 Kontrollutvalget har i møte behandlet Hemne kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært administrasjonssjefens avlagte årsmelding med årsregnskap og noter, samt revisjonsberetningen, datert I tillegg har ansvarlig revisor og rådmannen orientert kontrollutvalget muntlig om aktuelle problemstillinger under behandlingen. Hemne kommunes regnskap for 2016 er gjort opp med en total ramme til fordeling drift på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Kommunen oppnår i 2016 et positivt brutto driftsresultat, som er en betydelig forbedring fra tidligere år, og vitner om et betryggende økonomistyring. Kommunens økonomiske situasjon er likevel fortsatt utfordrende. Kontrollutvalget mener årsmelding med årsregnskap gir nødvendig informasjon om kommunens økonomiske stilling pr og gir tilstrekkelig grunnlag for behandling i kommunestyret. Kontrollutvalget kan derfor anbefale at regnskap og årsberetning 2016 godkjennes. Kyrksæterøra, 3.mai 2017 Roar Kjerstadmo Leder av kontrollutvalget

13

14

15 Orientering om Søndre Fosen vannområde Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Hemne kommune /17 Saksbehandler Sverre B. Midthjell Arkivkode FE Arkivsaknr 16/27-9 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Vedlegg Prosjektplan for Søndre Fosen vannområde Saksutredning Hemne kommune deltar sammen med Snillfjord, Agdenes, Hitra og Frøya i samarbeidet Søndre Fosen vannregion for å samarbeide om forvaltningen av vannressursene i regionen. Kontrollutvalget ba i sak 14/17 i forrige møte om en orientering fra rådmannen om status for arbeidet med Søndre Fosen vannregion, særlig med tanke på ansettelse av prosjektleder i tråd med vedtatt prosjektplan. Rådmannen vil orientere om dette i møtet. Vedtatt prosjektplan for vannregionen ligger vedlagt. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet oppfordrer utvalget om å merke informasjonen som gis av rådmannen og vurdere om det er behov for videre oppfølging, alternativ ta den til orientering.

16 Prosjektplan Interkommunalt samarbeid for vannområdearbeid SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE Hemne Snillfjord Agdenes Hitra - Frøya Godkjent av vannområdeutvalg i møte Vedtatt av : Agdenes kommunestyre i møte Hemne kommunestyre i møte Hitra kommunestyre i møte Frøya kommunestyre i møte Snillfjord kommunestyre i møte

17 1. Bakgrunn Vannforskriften kom på plass og implementerer EUs Vanndirektiv i Norge. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vassdrag, grunnvann og kystvann. Forskriften krever at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen EU s vanndirektiv med vannforskriften pålegger oss at alt overflatevann skal beskyttes mot forringelse. Med vannforskriften skal alt vann nå forvaltes likt i hele Europa, og i Landet er delt i vannregioner. Nord- og Sør-Trøndelag utgjør Trøndelag Vannregion. Vannregionmyndigheten i regionen er Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Videre er vannregionen delt inn i 12 vannområder. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet. Vannområdene består av ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. Vannområdene går dermed på tvers av kommunegrenser. Fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag vedtok i desember 2015 en regional plan for vannforvaltning, hvor vannforekomstene er karakterisert og vurdert i forhold til behov for videre undersøkelser og tiltak.

18 2. Om Søndre Fosen vannområde Søndre Fosen ligger på sørsiden av Trondheimsfjorden, og omfatter fastlandskommunene Snillfjord, Agdenes og Hemne, sammen med de store øykommunene Hitra og Frøya. Arealet er på 6055 km 2, og inkluderer havområdene Frøyhavet og Frohavet i nordlige og vestlige deler av vannområdet. Området Søndre Fosen vannområde omsluttes av er preget av lavtliggende og åpent landskap på øyene i vest, med mye berg i granitt, gneis og magmatiske bergarter. Dette går over til et ås og fjellandskap i Snillfjord, Hemne og Agdenes, med de samme dominerende bergartene. Typisk er bratte fjell og mange fjordarmer, og et meget kupert terreng med skogkledte daler på fastlandssiden. Frøya er derimot lavtliggende og åpen, med store mengder små tjern og bekker, mens Hitra har mer vegetasjon, store myrområder og skog, og også mange mindre vann og vassdrag. Fjellene er relativt høye på fastlandssida (opptil 1000 meter i Hemne). Området har flere mindre vassdrag med anadrom fisk. Mye av Hemne kommune drenerer for øvrig til Møre- og Romsdal vannregion. Mindre områder som drenerer til vannområdet finnes i de tilgrensende kommunene. Kyrksæterøra er det eneste tettstedet med over 1000 innbyggere, men mindre tettsteder finnes ellers spredt i hele området.

19 Havbruk og fiske er viktige virksomheter på øyene i området, og tilknyttet industri er av stor økonomisk betydning. De store øyene er lokalitet for den største konsentrasjonen av akvakulturvirksomhet i Norge. Jordbruk regnes som en binæring. På fastlandssida er jordbruk med husdyrhold den viktigste næringsveien, men Hemne har en del industri og nær tilknytning til gassraffineriene på Tjeldbergodden. Søavassdraget inngår i kraftproduksjon, og har ikke krav om minstevannføring. Undersøkelser har avdekket at fiskevandringshindre i tilknytning til veinettet er av betydning i vannområdet. Vannområdet har totalt 446 registrerte vannforekomster, av disse 239 elv og bekkefelt, 94 innsjøer, 106 områder med kystvann, ingen brakkvannsområder, og 7 grunnvannsområder. Oversikt over tilstanden til vannforekomstene i vannområdet. kilde: vann-nett.no. Over 50 % av vannforekomstene i vannområdet står i risiko for å ikke oppnå god økologisk tilstand innen 2021 (per desember 2014). Avrenning fra jordbruksarealer og private avløpsanlegg er de viktigste kildene til forurensning i vannområdet. Mange vannforekomster påvirkes negativt av vannkraftregulering og veikulverter som hindrer fiskevandring. Her er det viktig med god kartlegging over risikofaktorer, og hva som skal til av tiltak for at vannforekomstene ikke skal stå i risiko. Oversikt over vannforekomster i risiko for ikke å oppnå miljømål: kilde: vann-nett.no.

20 3. Organisering av vannområdet Snillfjord kommune Agdenes kommune Hemne kommune Frøya kommune Hitra kommune Søndre Fosen Vannområde Medlemmer i styringsgruppa/vannområdeutvalget Gunn Heidi Hallaren Bernt Olaf Aune John Lernes Ola Erik Røttereng Jon Stølen Terje Førland Magni S. Løseth Dag Willmann Arnt Breivoll Ivar Tanem Bendik Eithun Halgunset Leder av vannområdeutvalget Representant fra xxx kommune Representant fra Frøya Representant fra Frøya (vara) Representant fra Snillfjord Representant fra Snillfjord (vara) Representant fra Hemne Representant fra Hemne (vara) Representant fra Agdenes Representant fra Agdenes (vara) Representant fra Hitra Representant fra Hitra (vara) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannregionmyndigheten for vannregion Trøndelag Vannområdeutvalget er øverste organ i vannområdet og gjennomfører møte minst en gang i året. Utvalget skal konstituere seg med leder og nestleder i første møte etter kommunevalg. Leder av vannområdeutvalget representerer Søndre Fosen vannområde i Trøndelag vannområdeutvalg (VRU). Vannområdeutvalget godkjenner vannområdets tiltaksplan og forvaltningsplan. Utvalget skal også godkjenne budsjett og arbeidsplan, samt andre arbeidsoppgaver som tilfaller vannområdet utover dette. Vannområdeutvalget gis mandat til å delegere oppgaver videre til underliggende grupper ved behov. Vannområdeutvalget skal påse at referansegruppen mottar innkallinger, dokumentasjon og får anledning til å drøfte sitt interessefelt i vannforekomsten. Vannområdeutvalget rapporterer til vannregionmyndigheten (VRU). Prosjektleder fungerer som sekretær i vannområdeutvalget.

21 Medlemmer i administrativ arbeidsgruppe xxxxxxxxx Prosjektleder xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Øyvor Helstad Frøya kommune Oyvor.Helstad@froya.kommune.no Roar Grindvold Snillfjord kommune Roar.Grindvold@snillfjord.kommune.no Martin Hanssen Hemne kommune Martin.Hanssen@hemne.kommune.no Bertil Meland Agdenes kommune Bertil.Meland@agdenes.kommune.no Ida Nesset Hitra kommune Ida.Nesset@hitra.kommune.no Ivar Tanem Fylkesmannen i Sør- fmstita@fylkesmannen.no Bendik Eithun Halgunset Trøndelag Vannregionmyndigheten for vannregion Trøndelag bendik.eithun.halgunset@stfk.no Referansegruppe: I forhold til arbeidet skal det være en lokal referansegruppe, bestående av berørte parter fra næringsliv, landbruk, friluftsinteresser, og frivillige organisasjoner. Arbeid med å få etablert en slik gruppe skal gjøres i løpet av 2. halvår 2016.

22 4. Målsetting for arbeidet Vårt mål er: Etablere Søndre Fosen Vannområde som en langsiktig interkommunal samarbeidsløsning for kompetanseløft i vannforvaltning For å oppnå dette setter vi fokus på: Å få til en hensiktsmessig organisering av arbeidet i vannområdet. Overføring av kunnskap og god praksis mellom og internt i kommunene Kartlegging og vurdering av vannforekomstenes tilstand. Igangsetting av tiltak der dette er nødvendig for å nå miljømålene. Kommunikasjon/formidling/omdømmebygging.

23 5. Prosjektleder Generelt: Prosjektledelse utgjør 50 % stilling. Prosjektleder vil være felles for alle fem kommuner. Stillingen er administrativ og prosjektleder er faglig leder av vannområdearbeidet, herunder koordinering, økonomistyring og sekretærfunksjon. Prosjektleder skal planlegge og organisere arbeidet sett i forhold til vedtatte mål og aktivt fremme forslag til framdrift/videreutvikling av arbeidet. Prosjektleder skal videre gjøre arbeidet kjent og sikre god informasjonsflyt og medvirkning i hele vannområdet. Den som engasjeres vil jobbe tett sammen med kommunene i vannområdet, andre vannområder i Trøndelag og regionale myndigheter. Prosjektleder må gjøre seg kjent med ulike tilskuddsordninger og bidra til å få på plass finansiering av både overvåkning og tiltak. Arbeidsgiveransvar: Prosjektleder gis mandat av vannområdet. Arbeidsgiveransvaret for stillingen og arbeidsted avklares ved tilsetting. Kontorstedet må imidlertid være innen vannområdet. Arbeidet er organisert med et Vannområdeutvalg bestående av politisk valgte representanter fra hver av kommunene. Vannregionmyndigheten (Sør-Trøndelag Fylkeskommune) og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltar også her. I tillegg er det opprettet en arbeidsgruppe med administrativt ansatte fra hver kommune. Ønskede kvalifikasjoner: Det søkes etter en initiativrik og selvstendig person, fortrinnsvis med utdanning innen vannmiljø, natur, landbruk, ressursforvaltning eller tilsvarende. Det er en klar fordel med erfaring fra prosjektarbeid. Vedkommende må ha evne til å arbeide selvstendig. Lokalkunnskap og god innsikt i offentlig forvaltning og relevant lovverk vil være en fordel. Gode kommunikasjonsferdigheter og evne til å lede og inspirere andre vil bli vektlagt. Prosjektleder skal lede og fronte prosjektet i samarbeid med fylkeskommunen.

24 6. Tiltak og aktivitetsplan Medlemmer av vannområdeutvalget velges i kommunene Konstitueringsmøte Søndre Fosen Vannområde Forslag til prosjektplan godkjennes av vannområdeutvalget Prosjektplanen godkjent i kommunene kommunal egenandel forankres politisk Møte i Søndre Fosen vannområde, valg av leder, mm Utlysing av Prosjektlederstilling Tilsetting av Prosjektleder Overvåkningsplan utarbeides av prosjektleder/arbeidsgruppa Overvåkningsplan iverksettes av prosjektleder/arbeidsgruppa Møte vannområdeutvalget status og plan for Detaljert aktivitetsplan for perioden må utarbeides av vannområdeutvalget i samarbeid med prosjektleder.

25 7. Kostnader og finansiering I det nedenstående budsjett for perioden er det lagt inn en 50 % stilling som prosjektleder i perioden fra Kommunene har tidligere fått tilsagn om midler fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det vil videre være mulig å søke tilskudd for videre arbeider. Kommunenes egenandel er foreslått fordelt med bakgrunn i «Agdenesmodellen», hvor kommunenes frie inntekter og innbyggertall legges til grunn. Det forutsettes at kommunene i tillegg stiller med egeninnsats i prosjektet eksempelvis i forhold til planarbeid, prøvetaking etc. Forslag til budsjett/økonomiplan Søndre Fosen vannområde Utgifter Prosjektledelse, 50 % stilling Kontorutgifter Kostnader reise/kost Kurs/konferanse Bevertning på møter Undersøkelser, rapporter, oppfølging Div. prosjekter/utgifter Totalt Finansiering Tilskudd, fra STFK Tilskudd, STFK Skjønnsmidler FMST Skjønnsmidler FMST Egeninnsats kommunene Hemne Agdenes Snillfjord Hitra Frøya Sum Egenandel fra kommunene er beregnet etter "Agdenesmodellen"

26 Orientering om salg av eiendom på Vesselekra Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Hemne kommune /17 Saksbehandler Sverre B. Midthjell Arkivkode FE Arkivsaknr 16/27-8 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Vedlegg Saksfremlegg til kommunestyret - Industriveien 5 Hemne AS - erverv av areal Saksprotokoll fra kommunestyret Saksutredning Kommunestyret vedtok i sak 1/17 i møte å inngå en intensjonsavtale angående eiendommen kjent som Vesselekra som gir selskapet Industriveien 5 Hemne AS en fortrinnsrett på å kjøpe eiendommen. Til grunn for saken ligger det at eiendommen delvis skal benyttes til utvidelse av Falksenteret og delvis til boligformål. Saksfremlegg og behandlingsprotokoll fra kommunestyret ligger vedlagt. Kontrollutvalget ba i sak 14/17 om en orientering fra rådmannen om prosess og vurderinger rundt salg av den delen av eiendommen Vesselekra som er ment til boligutbygging. Kontrollutvalget var særlig interessert i hvilke vurderinger som er gjort rundt det å gi en privat aktør fortrinnsrett uten at eiendommen gjøres tilgjengelig på det åpne markedet. Rådmannen vil orientere om saken i møtet. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet oppfordrer utvalget om å merke seg informasjonen fra rådmannen og vurdere om det er behov for videre oppfølging, eventuelt ta informasjonen til orientering.

27 Sak 2/17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/ INDUSTRIVEIEN 5 HEMNE AS - ERVERV AV AREAL Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: 16/ Søknad om erverv av areal med situasjonskart Industriveien 5 Hemne AS 13/ Industriveien 5 Videre utvikling fra Industriveien 5 Hemne AS 13/ Svar Industriveien 5 Videre utvikling fra Hemne kommune Saksopplysninger: Hemne kommune har mottatt søknad om erverv av Hemne kommune sin eiendom gnr 102/477 «Vesselekra» fra Industriveien 5 Hemne AS. Industriveien 5 Hemne AS sitt formål er å eie og drifte fast eiendom, og eies av Hemne kraftlag SA (40%), Snekvik Eiendom AS (40%) og Hemne sparebank (20%). Vedlagt søknaden er situasjonskart som viser hvordan Industriveien 5 Hemne AS ser for seg å utnytte eiendommen. Eiendommen tenkes i det vesentlige utnyttet til boligformål, men også delvis til forretningsformål. Side 1 av 5

28 Sak 2/17 Figur 1: Areal omsøkt for kjøp Industriveien 5 gnr 102 bnr 477 Figur 2: Kommuneplanens arealdel Figur 3: Forslag til utnyttelse av eiendommen fra Industriveien 5 Hemne AS Side 2 av 5

29 Sak 2/17 Industriveien 5 Hemne AS forespurte også i 2013 om det var mulig å erverve samme eiendom. Hemne kommune valgte den gang ikke å legge fram saken til politisk behandling, basert på at det ikke eksisterte en reguleringsplan for området og den usikkerhet dette ville skape for kjøper. Det ble også anbefalt at selskapet gav innspill til kommuneplanens arealdel når denne skulle tas opp til ny behandling. Kommuneplanens arealdel er nå revidert. Det ble i prosessen med revisjon av arealdelen gitt innspill om blandet formål bolig/næring, men endelig vedtatt formål for Vesselekra ble boligformål. Til tross for at formålet i kommuneplanens arealdel er bolig, kan en eventuell ny reguleringsplan endre dette, hvis det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Vurdering: Industriveien 5 Hemne AS har vært i dialog med administrasjonen i forbindelse med den søknaden som nå er kommet inn, og administrasjonen har vurdert at det vil være hensiktsmessig å legge fram saken til behandling. I dialog med Industriveien 5 Hemne AS har administrasjonen forespeilet selskapet at det må påregnes å utarbeide en reguleringsplan som omfatter Vesselekra og hele området rundt Falksenteret og tilliggende områder. Dette for å sikre at området får en forsvarlig utnyttelse med tanke på bebyggelse, trafikkavvikling og parkering. Det er også godt kjent at det på eiendommen Vesselekra er gjort flere arkeologiske funn, og at området per i dag har store begrensninger med tanke på utnyttelse. Området kan potensielt gjøres tilgjengelig av kulturminnemyndighetene, men det foreligger verken garantier eller beregninger for hva som vil kreves av arkeologiske utgravninger og kostnader forbundet med dette. Dette vil være et ansvar og risiko som Industriveien 5 Hemne AS påtar seg ved et erverv av eiendommen. Et salg av eiendommen Vesselekra er ikke underlagt Lov om offentlige anskaffelser, og Hemne kommune er ikke forpliktet til å legge et eiendomssalg på det åpne markedet. Rådmannen anser det som hensiktsmessig at en aktør som har eierinteresser i store deler av tilgrensende eiendommer, også kan få slippe til på Vesselekra. Dette gjør at eiendommene kan utvikles som en helhet, noe som vil gjøre at utviklingen av området kan skje på en slik måte at behov for boliger, næringsutvikling og trafikkavvikling ivaretas på en god måte. Industriveien 5 Hemne AS anses også å ha en finansiell tyngde som gjør at det er stort potensiale for at eiendommen vil bli utviklet. Hemne kommune bør i forbindelse med salget av området ivareta ønsket utvikling av trafikkavvikling etc. gjennom utbyggingsavtaler for Vesselekra og tilliggende områder. Dette bør settes som en forutsetning for å selge eiendommen. Det er per i dag vanskelig å fastsette en pris for gnr 102/477, dette på grunn av uavklarte kulturminner på området, samt at det ikke finnes en godkjent reguleringsplan for området. Hemne kommune har flere muligheter for å avklare en eventuell kjøpesum: 1. Hemne kommune kan gå inn i forhandlinger med Industriveien 5 Hemne AS for salg av eiendommen slik den står i dag, med de usikkerhetene som ligger på eiendommen. Pris fastsettes etter forhandlinger. 2. Salg til takstverdi etter takst på eiendommen dette er som påpekt utfordrende, og det vil være store usikkerheter om hva den reelle verdien på området er. Side 3 av 5

30 Sak 2/17 3. Det kan inngås en intensjonsavtale mellom Industriveien 5 Hemne AS og Hemne kommune om kjøp av eiendommen, etter at regulering av området er gjennomført. Intensjonsavtalen fastsetter at Industriveien 5 Hemne AS får forkjøpsrett til eiendommen. Kjøper må forskuttere reguleringsplan for Vesselekra med tilgrensende eiendommer. Kjøper må også gå i dialog med Kulturminnemyndighetene, og avklare mulighetene for å få tilgjengeliggjort området for bygging, samt avklare utgifter med å få tilgjengeliggjort området for bygging. Hvis det skulle kreves arkeologiske utgravninger før regulering/tillates, må kjøper dekke disse utgiftene. Intensjonsavtalen må også skissere hvilke forventninger begge parter har til utvikling av området. Etter at området er regulert fastsettes en pris på eiendommen, enten gjennom forhandlinger eller takst. Sistnevnte vil være en del av en eventuell forhandling om en intensjonsavtale. Økonomiske konsekvenser: Hemne kommune vil ikke få utgifter i forbindelse med salg av eiendommen. Inntektspotensialet for eiendommen er usikker. Miljømessige konsekvenser: Miljømessige forhold må ivaretas gjennom reguleringsplan. Ved en helhetlig utvikling av området til bebyggelse næring og bolig, kan en gå til gode løsninger både med tanke på bomiljø og trafikkavvikling. Mulige personalmessige konsekvenser: Ingen Konsekvenser for universell utforming: En helhetlig utvikling av området gjennom utbygging og reguleringsplan, vil bidra til universell utforming gjennom krav i Plan- og bygningsloven. Nærhet mellom handelsnæring og bebyggelse vil være positivt med tanke på at det kan bygges boliger som er godt tilrettelagt for eldre og personer med bevegelseshemninger. Konsekvenser for barn og unge: En helhetlig utvikling av området gjennom utbygging og reguleringsplan, vil bidra at området blir bedre tilrettelagt for barn og unge. Vesselekra brukes i dag ikke lenger til fotballøkke. Rådmannens tilråding: Hemne kommune stiller seg positiv til at Industriveien 5 Hemne AS får erverve gnr 103 bnr 477 Vesselekra. Det skal utarbeides en intensjonsavtale som gir Industriveien 5 Hemne AS en forkjøpsrett på gnr 102/477. Intensjonsavtalen skal sette vilkår om detaljregulering av eiendommen og tilgrensende områder som er naturlige for å sikre en helhetlig utvikling av området. Kjøper skal være ansvarlig for kostnader ved reguleringsplan og eventuelle kostnader som påløper for å tilfredsstille krav fra Kulturminnemyndighetene. Intensjonsavtalen skal også inneholde detaljer for hvordan pris skal fastsettes etter at eventuell reguleringsplan er vedtatt for området. Side 4 av 5

31 Sak 2/17 Det vil bli stilt krav til at kjøper må bygge ut nødvendig infrastruktur for å få til en forsvarlig utnyttelse av området. Dette vil være en følge av reguleringsarbeidet, og fastsettes gjennom utbyggingsavtaler. Rådmann får fullmakt til framforhandle intensjonsavtale med Industriveien 5 Hemne AS. Intensjonsavtalen skal godkjennes av Kommunestyret. Behandling/tilråding fra Formannskapet den sak 2/17 Behandling: Ap fremmet følgende forslag til tilråding: Vesselekra er indrefileten av resterende ledig sentrumsareal og fortjener i så måte en grundig, helhetlig og sentrumsutviklende prosess. Hemne kommune avslår på dette tidspunkt at Industriveien 5 Hemne AS får erverve gnr 103 bnr 477 Vesselekra. Formannskapet ber rådmannen om å lyse ut området for salg med tanke på å få flere aktuelle interessenter til å komme med tilbud. Rådmannens tilråding tilrådd med 5 mot 4 stemmer. Vedtak: Hemne kommune stiller seg positiv til at Industriveien 5 Hemne AS får erverve gnr 103 bnr 477 Vesselekra. Det skal utarbeides en intensjonsavtale som gir Industriveien 5 Hemne AS en forkjøpsrett på gnr 102/477. Intensjonsavtalen skal sette vilkår om detaljregulering av eiendommen og tilgrensende områder som er naturlige for å sikre en helhetlig utvikling av området. Kjøper skal være ansvarlig for kostnader ved reguleringsplan og eventuelle kostnader som påløper for å tilfredsstille krav fra Kulturminnemyndighetene. Intensjonsavtalen skal også inneholde detaljer for hvordan pris skal fastsettes etter at eventuell reguleringsplan er vedtatt for området. Det vil bli stilt krav til at kjøper må bygge ut nødvendig infrastruktur for å få til en forsvarlig utnyttelse av området. Dette vil være en følge av reguleringsarbeidet, og fastsettes gjennom utbyggingsavtaler. Rådmann får fullmakt til framforhandle intensjonsavtale med Industriveien 5 Hemne AS. Intensjonsavtalen skal godkjennes av Kommunestyret. Side 5 av 5

32 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 1/17 Resultat: Formannskapets tilr. vedtatt Arkivsak: 16/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - INDUSTRIVEIEN 5 HEMNE AS - ERVERV AV AREAL Behandling: Ap fremmet følgende forslag til vedtak: Vesselekra er indrefileten av resterende ledig sentrumsareal og fortjener i så måte en grundig, helhetlig og sentrumsutviklende prosess. Hemne kommune avslår på dette tidspunkt at Industriveien 5 Hemne AS får erverve gnr 103 bnr 477 Vesselekra. Kommunestyret er positiv til at deler av området omreguleres til næringsformål og ber rådmannen om å lyse ut området for salg med tanke på å få flere aktuelle interessenter til å komme med tilbud. Ved alternativ votering ble formannskapets tilråding vedtatt med 13 mot 10 stemmer. Vedtak: Hemne kommune stiller seg positiv til at Industriveien 5 Hemne AS får erverve gnr 103 bnr 477 Vesselekra. Det skal utarbeides en intensjonsavtale som gir Industriveien 5 Hemne AS en forkjøpsrett på gnr 102/477. Intensjonsavtalen skal sette vilkår om detaljregulering av eiendommen og tilgrensende områder som er naturlige for å sikre en helhetlig utvikling av området. Kjøper skal være ansvarlig for kostnader ved reguleringsplan og eventuelle kostnader som påløper for å tilfredsstille krav fra Kulturminnemyndighetene. Intensjonsavtalen skal også inneholde detaljer for hvordan pris skal fastsettes etter at eventuell reguleringsplan er vedtatt for området.

33 Det vil bli stilt krav til at kjøper må bygge ut nødvendig infrastruktur for å få til en forsvarlig utnyttelse av området. Dette vil være en følge av reguleringsarbeidet, og fastsettes gjennom utbyggingsavtaler. Rådmann får fullmakt til framforhandle intensjonsavtale med Industriveien 5 Hemne AS. Intensjonsavtalen skal godkjennes av Kommunestyret.

34 Eventuelt Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Hemne kommune /17 Saksbehandler Sverre B. Midthjell Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/62-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram uten innstilling.