Planprogram. Godkjent av kommunestyret i Vågå 16. juni 2015, sak 55/15. Reguleringsplan rv. 15 Rudilykkja - Nørdre Snerle. Vågå kommune.

Transkript

1 Planprogram Reguleringsplan rv. 15 Rudilykkja - Nørdre Snerle Vågå kommune Godkjent av kommunestyret i Vågå 16. juni 2015, sak 55/15 Region øst Mars 2015, sist revidert mai 2015

2

3 Innhald 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET PLANOMRÅDET REGULERINGSPLAN MED PLANPROGRAM RAMMER FOR PLANARBEIDET KONSEKVENSAR SOM SKAL BELYSAST Kulturminne Naturmangfald Landskapsverknad Andre tilhøve RISIKO OG SÅRBARHET FRAMDRIFT OG PLANPROSESS

4 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET Tiltaket skal betre framkomst og trafikktryggleik på rv. 15 fra Rudilykkja til Nørdre Snerle i Vågå kommune, ei strekning på ca 1,6 km. Dagens veg er smal og svingete. Det aktuelle området er vist på kart under. Figur 1: Oversiktskart. Den aktuelle strekninga er markert med blått på kartet. Full utbetring på strekninga har ikkje nådd opp i prioriteringane i samband med Nasjonal transportplan Vi ser nå på moglegheita for å gjera ei enklare utbetring innafor midlar som kan bli tilgjengelege. Det er ikkje mogleg å få til ei fullverdig utbetring etter handbøkene sine krav innafor dei rammene som ligg føre. Ei enklare utbetring vil likevel gi stor betring i forhold til dagens situasjon. Byggjestart er tenkt vinteren 2015/16. Utbetringa er ikkje vist i gjeldande kommunedelplan for Vågå nord. Dette planprogrammet er utarbeidd for å leggja rammene for arbeidet med en reguleringsplan for tiltaket. Hovudtrekka i tiltaket vil vera: Utbetring ved auka breidde (frå ca 6,0 til 7,5 m) og forsterkning av vegen med utgangspunkt i dagens trasé. All utviding vil skje innover i terrenget, bort frå Lalmsvatnet. Mindre kurveutrettingar vert vurdert på ein del av strekninga Vurdere behovet for oppgradering av busshaldeplasser på strekninga Det skal takast omsyn til tilstøytande eigedomar t.d. ved å behalde driftstilkomstar. Attverande vegsløyfer etter eventuell kurveutretting blir fjerna og sett i stand som LNFområde og ført tilbake til grunneigar. 2

5 2. PLANOMRÅDET Planområdet strekk seg langs rv. 15 i Vågå kommune frå Rudilykkja til Nørdre Snerle. Strekninga er ca 1,6 km og går langs Lalmsvatnet gjennom eit jordbruksområde med spreidde gardar. Planområdet er definert som ei stripe langs dagens veg. Midlertidig anleggsbelte er innafor planområdet. Mindre kurveutrettingar på strekninga vil bli vurdert. Figur 2: Plangrense 3

6 3. REGULERINGSPLAN MED PLANPROGRAM Konsekvensutgreiing Statens vegvesen har saman med Vågå kommune vurdert tiltaket i forhold til forskrift om konsekvensutgreiing (KU) etter plan- og bygningslova. Vurderinga konkluderer med at prosjektet ikkje vert omfatta av 2 og vedlegg I i forskrifta. Dei infrastrukturtiltaka som er nemnde i vedlegg I er av ein heilt annan dimensjon enn dette tiltaket inneber. Vidare er tiltaket vurdert etter 3 og 4, og vedlegg II og III i forskrifta. Vurderinga konkluderer med at prosjektet vert omfatta av vedlegg III pkt. d), dvs at tiltaket kan kome i konflikt med «en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art». Planprosess Planprosessen vert lagt opp etter plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutgreiingar. Forskrifta inneber at det skal utarbeidast eit planprogram, som skal klargjera premisser og rammer for planarbeidet, irekna kva forslag som skal lagast utgreiing om og/eller omtalast nærare. Programmet sendast på høyring til offentlege myndigheiter og interesseorganisasjonar og vert lagt ut til offentlig ettersyn, samtidig med kunngjeringa om oppstart av planarbeidet. Etter at vi har vurdert innspela og eventuelt gjort endringar i planprogrammet, vert dette sendt til kommunen for endeleg vedtak i kommunestyret. Det vedtekne planprogrammet vert lagt til grunn for utarbeiding av forslag til reguleringsplan. Reguleringsplanen vil innehalde plankart, planføresegner og ei planskildring som gjer greie for dagens situasjon og verknader av tiltaket. Forskrifta stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlege verknader. Det er dei mest vesentlege konsekvensar av planforslaget som skal omtalast og vurderast. Roller i planprosessen I samarbeid med Vågå kommune varslar Statens vegvesen oppstart av planarbeid og legg planprogrammet ut på høyring, mens kommunen fastlegg planprogrammet. Vidare utarbeider Vegvesenet forslag til reguleringsplan og legg dette ut til offentleg ettersyn. Saman med høyringsuttalene sender vegvesenet planen til slutt over til kommunen for godkjenning i kommunestyret. Dette er i samsvar med 3-7 i plan- og bygningsloven. Medverknad i planlegginga Planprosessen følgjer plan- og bygningsloven sine regler for medverknad. Varsel om oppstart av planarbeid vert annonsert i avisa og grunneigarar og offentlege myndigheiter får brev om saka med moglegheit for å koma med innspel til planlegginga. Same prosedyre gjeld når forslag til reguleringsplan leggjast ut til høyring. Det vert ope møte i samband med varsel om oppstart og høyring av planprogram. 4

7 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET Vegstandard Tiltaket inneber utviding av vegen til ein gjennomgåande standard med 7,5 m total vegbreidde. I kurver utvidast vegen til 8,5 meter. All breiddeutviding skal gjerast innover i terrenget, vekk frå Lalmsvatnet. Figur 3: Normalprofil - typisk snitt ved utbetring av dagens veg. Vidare utbygging På lengre sikt er det ønskjeleg å gjera utbetringar på rv. 15 også på strekninga vidare mellom Nørdre Snerle og Storsvingen, dvs ei strekning på ytterlegare 700 m. Her er det behov for meir utgreiingar knytt til naturmangfald og detaljer i utforming av veglina, slik at reguleringsplan for dette tiltaket vert utarbeidd noko seinare. Eksisterande arealplaner i området. Kommunedelplan for Vågå nord vedteken I planen er vegen sitt sideareal avsett til LNF-3 og LNF-4, dvs områder med forbod mot byggje- og anleggstiltak med særskilte miljø- og ressursinteresser og verdifulle kulturlandskapskvalitetar. Det er ingen reguleringsplaner i området. Aktuelt lovverk for tiltaket Plan- og bygningsloven Reguleringsplanen vert utarbeid i samsvar med plan- og bygningsloven, blant anna basert på dette planprogrammet og høyringa av dette. Tilhøvet til jord- og skogbrukslovgivinga blir avklart gjennom behandlinga etter plan- og bygningsloven. 5

8 Naturmangfaldloven Loven gir reglar om berekraftig bruk og vern av naturen. Tiltaket omfattar ikkje områder som er verna eller foreslått verna etter denne loven. Sjå vurderingar i kap. 5.2 Kulturminneloven I samband med utarbeiding av reguleringsplaner, skal kulturminnemyndigheitene avklare om det er kulturminner i området og vidare ta stilling til om de skal bevarast eller kan frigjevast. Sjå vurderingar i kap Vannressursloven og omsyn til vatn og vassdrag NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat) er høyringspart ved utarbeiding av reguleringsplaner. Dersom tiltaket verkar inn på tilhøva i vassdrag, må det vere avklara med NVE. Tiltaket vil ikkje kome i direkte berøring med Lalmsvatnet, eller med andre fiskeførande vassdrag. Omsynet til vasskvalitet vil bli behandla opp mot vassforskrifta og naturmangfaldloven gjennom omtale i planen. Vi vil gjere ei vurdering av behov for føresegner i planen og ordinær behandling etter plan- og bygningsloven. Det er ikkje kjent at tiltaket må gjerast greie for i forhold til anna lovverk. Nasjonale og regionale mål og retningsliner Desse nasjonale og regionale mål og retningsliner skal leggjast til grunn for planarbeidet: Retningslinje for behandling støy i arealplanleggingen (T 1442/2012). Omfattar krav til korleis støy skal behandlast i arealplaner. I veiledninga til forskrifta heiter det at «miljø- og sikkerhetstiltak som ikke forverrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet skal som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene.» Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at dei fremmar ei samfunnsøkonomisk effektiv utnytting av ressursane, med gode løysingar for miljøet, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Det skal leggjast til grunn eit langsiktig, berekraftig perspektiv i planlegginga. Barn og unges interesser i planlegginga Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga ble satt i verk i 1989 for å ivareta deira interesser i samfunnsutviklinga. Det skal leggjast til rette for arealbruk som gir mest mogleg trygge og aktivitetsfremjande omgivnader. Regelverket går fram av Miljøverndepartementet sitt rundskriv T 2/08. 6

9 Universell utforming Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven. Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegginga. Det inneber at likeverdige moglegheiter til deltaking i samfunnet skal fremjast gjennom lovens system og føresegner. 5. KONSEKVENSAR SOM SKAL BELYSAST Planprogrammet legg vekt på å få fram relevant informasjon for det området planen omfattar og dei verknader tiltaket vert vurdert å kunne ha. Dette blir innarbeidd i reguleringsplanen som vert sendt ut på høyring og blir behandla i kommunen. Alternativa som skal gjerast greie for er 0-alternativet, dvs vegen slik han er i dag, og alternativ 1, utbetring av vegen med utgangspunkt i dagens trasé, slik han er omtala i kap. 1 og 4. Tema som skal utgreiast i samband med reguleringsplanen: 5.1 Kulturminne Automatisk freda kulturminne: Maskinell sjakting av området er gjennomført våren Kulturarveininga i Oppland fylkeskommune uttaler i brev datert 29. april 2015 at det ikkje vart gjort funn av automatisk freda kulturminne eller verneverdige kulturminne i områda med dyrka mark. Undersøkingsplikta jf. kulturminnelova 9 er derfor oppfylt. Bygningsmiljø: Planer for tiltak i dette området må ta særskilte omsyn til bygningsmiljøet på garden Snerle Sygard (gnr/bnr 10/1). 19 av bygningane på garden er freda etter vedtak av Formålet med fredinga er å ta vare på gardsanlegget som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på gardsanlegg i Nord-Gudbrandsdalen med bygningar frå tallet, med godt bevart inntun og uttun, og løer, smie og eldhus utanfor tunet. Dei kulturhistoriske verdiane ved Snerle Sygard er både knytt til den dominerande plasseringa i landskapet, heilskapen i anlegget og til alder på bygningar. Rv. 15 går i dag nesten inne på tunet. Ved ein utbetring av vegen er det aktuelt å rette ut svingen forbi Snerle og flytte vegen noko lenger unna tunet. Utforming av skjering og plassering av ny vegkropp må utarbeidast på ein slik måte at omsynet til det bygningsmiljøet og plasseringa i landskapet vert ivareteke på ein så god måte som mogleg. Vi vil utarbeide visualisering av tiltaket på dette punktet, i form av teikningar, illustrasjonar eller liknande. 7

10 5.2 Naturmangfald Strekninga som skal regulerast går gjennom vakker natur nord for Lalmsvatnet. Naturbeitemark, som er ein trua naturtype, er registrert på begge sider av vegen. Denne trua naturtypen er avhengig av eit visst beitetrykk frå husdyr for å oppretthalde artsrikdomen. Det er fleire trua plantearter som er knytt til naturbeitemark. God drifting av vegen med kantslått kan til ei viss grad virke positivt for å oppretthalde ein del av dei sårbare artene knytt til naturbeitemark. Lalmsvatnet og særlig bukta Yvju er viktig for blant anna andefuglar og vadefuglar. Utbetringstiltaka på strekninga er planlagde på motsett side av vegen for Lalmsvatnet og vil derfor påverke vassdraget minimalt. Biologisk mangfald på den aktuelle strekninga er godt kartlagt. Vi ser ikkje behov for nye kartleggingar av biologisk mangfald for å kunne vurdere konsekvensar av tiltaket. Det er blant anna gode data i naturbase. Statens vegvesen har på eige initiativ kartlagt artsrike vegkantar i området. Strekninga vart kartlagt sommaren I kritiske område, som t.d. der tiltaket vil råke naturbeitemark av viktig eller svært viktig verdi, må det gjennomførast synfaring for å vurdere omfang av påverknad av vårt tiltak på dei viktige naturtypane. Endelig avgjerd om eventuelt behov for supplerande kartlegging av naturmangfald i desse områda må vurderast som ein del av synfaringa. Ei fullstendig vurdering av tiltaket mot naturmangfaldloven 8-12 blir utarbeidd som ein del av reguleringsplanen. Vi vil da gå gjennom eventuelle konsekvensar av tiltaket for vassdrag, fauna og flora og kva avbøtande tiltak vi eventuelt vil gjennomføre for å avgrense konsekvensane. 5.3 Landskapsverknad Området har særskilte kulturlandskapskvalitetar. Området er i kommuneplanens arealdel avsett til LNF3- og LNF4-område, dvs område med forbod mot byggje- og anleggstiltak med særskilte miljø- og ressursinteresser og verdifulle kulturlandskapskvalitetar. Nær- og fjernverknadene av tiltaket skal vurderast og dokumenterast i form av foto, illustrasjonar, terrengprofiler, 3D-modellar eller liknande. Eksisterande vegetasjon skal bevarast så langt som mogleg. Vi vil gjere ei vurdering av kva tiltak som kan gjerast for å avgrense negative konsekvensar for landskapsverknadane. 5.4 Andre tilhøve Andre tilhøve som skal gjerast greie for i planprosessen er: Kollektivhaldeplassar og tilgjenge for mjuke trafikantar: Det er i dag haldeplassar ved Søre Snerle og Nørdre Snerle retning Vågå. I planprosessen vil vi gjera ei vurdering av desse, inkludert standard og behov for oppgradering, samt behov for haldeplassar retning Lalm. Gang- og sykkelveg på strekninga er ikkje ein del av prosjektet. 8

11 Støy. Støy frå trafikk på rv 15 og for støy frå byggje- og anleggsverksemd vil bli gjort greie for i samband med reguleringsplanen jf gjeldande retningsliner, og det må takast stilling til ev. tiltak for å redusere støy. Omdisponering av dyrka mark / arealregnskap. Trafikkavvikling i byggjetida. 6. RISIKO OG SÅRBARHET Risiko- og sårbarheitanalyse (ROS-analyse) for tiltaket skal utarbeidast. Analysa kartlegger uønskte hendingar som kan inntreffe, kor sannsynlige dei er og kva som må gjerast for å redusere risiko og omfanget av skaden. 7. FRAMDRIFT OG PLANPROSESS Statens vegvesen ynskjer ein rask planprosess for å sikre moglegheit for byggjestart vinteren 2015/16. Vi vil førebu reguleringsplanlegginga i løpet av behandlinga av planprogrammet. Offentleg ettersyn av planprogrammet 18. mars 29. april Vedtak planprogram juni 2015 Forslag til reguleringsplan og offentleg ettersyn Sommaren 2015 Statens vegvesen sender planen med innkomne merknader og vurdering av desse til kommunen August 2015 Sluttbehandling av planen i Vågå kommune September/oktober 2015 Byggjeplanlegging og førebuing Parallelt med planprosessen Bygging Oppstart vinter 2015/2016 9