Evalueringsrapport fra Studieforberedende uke juni 2013

Transkript

1 Høgskolen i Østfold Evalueringsrapport fra Studieforberedende uke juni 2013 PULS v/anne M. Skumsnes

2 2 Innhold 1. Innledning 3 2. Om deltakerne 3 3. Innholdet i Studieforberedende uke 6 4. Deltakernes evaluering Avsluttende kommentarer 13 Tabeller 1. Deltakere fordelt på studieønsker 3 2. Tema for gruppenes framlegg 8 3. Deltakernes evaluering av emnene i kurset 10 Vedlegg 1. Informasjon til søkerne 2. Program for uka

3 3 1 Innledning I juni 2013 arrangerte høgskolen Studieforberedende uke for første gang. Målet var å gi søkere til bachelorstudiene en mulighet til å få bedre oversikt over hva det innebærer å være student, hvilke arbeidsformer som brukes og hvordan studiene er organisert. I tillegg ønsket en å gi trening i samhandling og i akademisk skriving. 1 Alle søkere som hadde Høgskolen i Østfold som førstevalg ble invitert til å delta. Uka ble arrangert av Mangfoldsutvalget i PULS program for undervisning, læring og studiekvalitet ved høgskolen 2. Dette utvalget er bredt sammensatt med medlemmer fra fag, administrasjon, studentrepresentanter og studierådgivning. Programmet strakk seg over en uke, fra kl Denne rapporten er en dokumentasjon av prosjektets innhold og av deltakernes vurdering av tiltaket. Deres synspunkter fremkommer av et spørreskjema som ble fylt ut siste dag. 2 Om deltakerne Da søknadsfristen gikk ut 15. mai var det 98 påmeldte. Alle fikk tilbud om plass. Ved oppstart møtte det 57 deltakere, 43 kvinner og 17 menn. Det var 12 med norsk som andrespråk. Hvilke utdanninger deltakerne hadde søkt på fremgår av tabellen nedenfor. Avd. for lærerutdanning Avd. for helseog sosialfag Avd. for ingeniørfag Avd. for økonomi, språk og samfunnsfag Avd. for informasjonsteknologi Barnehage 7 Lærer 5 Barnevern 5 Sykepleie 16 Sosialt arbeid 5 Vernepleie 9 Ingeniør 3 Økonomi 4 Informasjonssystemer 3 Tabell 1. Deltakere fordelt på studieønsker Med unntak av Akademi for scenekunst var alle avdelingene ved høgskolen representert med deltakere. Det er imidlertid søkere til helse og sosialfag som utgjør størstedelen av deltakerne. Hele 6 av 10 kommer herfra. 1 Kursopplegget er inspirert av et tilsvarende opplegg ved Høgskolen i Oslo og Akershus, etablert av Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek. De har også vært imøtekommende med å dele erfaringer i forkant av vårt opplegg. 2 Kursledere var Marianne Klever Næss, Beate Sæthern, Tommy Payne, Ragnar Arntzen og Anne M. Skumsnes. I tillegg deltok Hanne Røising og Kari Aarøen som gruppeveiledere 3 For oversikt over programmet i sin helhet, se vedlegg 2.

4 4 Alder Deltakerne var i gjennomsnitt 33 år. Det er et høyere gjennomsnitt enn hos søkerpopulasjonen til HiØ totalt, som er ca 25 år. I en studie fra 2013 var 58 prosent av søkerne til HiØ i aldersgruppen 18 til 26 år 4. Blant deltakerne i Studieforberedende uke var det imidlertid bare 30 prosent i denne aldersgruppen. Tilsvarende var 4 av 10 søkere til HiØ eldre enn 26 år, mens det gjaldt 7 av 10 deltakere ved Studieforberedende uke. Den høye andelen eldre søkere til Studieforberedende uke kan skyldes at jo lenger tid det er siden en har avsluttet videregående, desto høyere er usikkerheten på hva som venter i studenttilværelsen. I tillegg finner en mange som søker seg inn på realkompetanse i denne gruppen, der kompetansen er opparbeidet gjennom mange år i arbeidslivet Begrunnelser for å søke Deltakerne skrev ned mange begrunnelser for å ønske seg en plass på Studieforberedende uke. Her er noen: -for å få et overblikk over hva det er å være student -det virket som noe interessant å delta på. Bli kjent med studielivet og høgskolen -nysgjerrig på HiO, ønsker info om studiet og følelsen av å være student. Hvor bra skodd er jeg for å klare studier? - få et bedre innblikk for forståelse av hva skolen og studiet krever, kjenne på følelsen av hva skole/miljø er etter mange års fravær fra skole. -for å være mer forberedt når skolen begynner, både kunnskapsmessig og psykologisk -lyst til å forberede meg og møte andre studenter og lærere -ønsket å lære mer om å skrive fagtekster, det har jeg kjent meg usikker på -hva er det som ventes av meg? Hva må jeg kunne? Som ovenstående utsagn illustrerer kan deltakernes begrunnelser for å delta plasseres i to hovedbolker. Den første går på å få bedre overblikk over høgskolens virksomhet, både når det gjelder faglige og organisatoriske forhold. Dernest lurer en på hva som kreves av en som student eller som en skriver: hvor bra skodd er jeg til å klare studier. Å kunne forberede seg, og bli kjent er en hovedmotivasjon hos deltakerne. Andel deltakere som fikk studieplass Selv om opptaket ble ferdig etter at vårt opplegg var ferdig, er det interessant å se hvor stor andel av deltakerne som fikk plass på studiene der de hadde søkt på. Da opptaket var ferdig viste det seg at 61prosent fikk studieplass. Blant de 12 deltakerne som hadde flerkulturell bakgrunn kom 6 inn på høgskolen. Når det gjelder studentpopulasjonen som helhet 4 Skrevet av markedsansvarlig rådgiver Agnes Kristine Olsen ved HiØ.

5 kommer så godt som alle søkere til bachelorstudier inn. Flere av deltakerne på Studieforberedende uke fikk ikke studieplass fordi de studiekompetanse ikke ble godkjent. Denne gruppa, pluss at mange hadde søket utdanninger der det er venteliste, er trolig årsaken til at bare 61 prosent fikk studieplass. 5

6 6 3 Innholdet i Studieforberedende uke I tillegg til å få kunnskap om studier og hvordan man arbeider som student, tok programmet sikte på å speile høgskolens virksomheter så bredt som mulig. En ønsket å gjøre dem kjent med virksomhet knyttet til forskning og utvikling, og hvordan denne henger sammen med bachelorutdanningene. I det følgende beskrives og begrunnes de ulike elementene som inngikk i uka. Presentasjon av bachelorutdanninger. For å vise bredden i høgskolens virksomhet inviterte vi ulike bachelorutdanninger til å presentere seg. Det var representanter for helse- og sosialfagutdanningene, førskolelærer, digital medieproduksjon, akademi for scenekunst og økonomifag. Framleggene var på ca 10 minutter og skulle gi smakebiter av faget og relevans i samfunnet. De som presenterte utgjorde et «bekvemmelighetsutvalg», dvs de som hadde anledning, fikk plass i programmet 5. Som det fremgår av evalueringen i neste kapittel ble dette vurdert positivt av deltakere. Fokus på kunnskapsgrunnlaget og til kunnskapsproduksjon Som høgskolestudent forventes en å være kritisk og analytisk til det fagstoffet en bruker. Det betinger kunnskap om hvilket kunnskapsgrunnlag en bygger på. Vi ønsket å trekke fram forståelser av hva kunnskap er og hvordan den skapes og endres. Gjennom å presenteres for ulike forskningsprosjekter ble både forskningsprosessen og kunnskapsutvikling illustrert. Eksempler på dette er prosjektet om språkutvikling i norsk for minoritetsspråklige barn i overgangen mellom barnehage og skole som en i utvalget er prosjektleder for. Fokus på å være student Studentrollen innebærer både å forholde seg til faglige og administrative forhold. Det er sentralt å ha oversikt over innholdet i studie- og arbeidsplaner siden de utgjør både den faglige og den juridiske rammen for studiet. Et annet kunnskapsfelt er hvordan man bruker Fronter, hvordan en best forholder seg til pensum og gode måter å være tilstede på forelesning på. Hensikten med disse mini-forelesningene var å knytte den enkelte deltaker til studieprogrammene og vise hvilken egenaktivitet som må til for å få læringsprosessen godt i gang. 5 Uka ble arrangert etter at semesteret var over og vi kom for sent i gang med å spørre folk om å bidra med presentasjoner.

7 7 Trene egen kompetanse innen kommunikasjon og skriftlig framstilling Høgre utdanning krever at studenter har kompetanse i å kommunisere konstruktivt og uttrykke seg skriftlig. Både kommunikasjons- og språkkompetanse utvikles gjennom å brukes og programmet inneholdt to seminarer der praksis var i fokus. Mange studenter sliter med å skrive, noe som kan ha mange årsaker. Gjennom å fokusere på skriveprosessen, tenke over sitt eget forhold til skriving og å vise hverandre små tekster fant en hvor ens egne «snublestener» befant seg. I tillegg kunne en ta inn ulike måter å overkomme disse på gjennom å være analytisk til eget arbeid. Fokus på gruppearbeid Første dag ble deltakerne delt inn i grupper basert på studieønske. Gruppene hadde egen veileder som møtte dem én gang pr dag, for øvrig arbeidet de på egen hånd. Det var 8 grupper i alt. En for søkere til hhv ingeniører/økonomifag, vernepleie, sosialt arbeid, lærer, barnehagelærer og en for barnevernspedagog. Det var i tillegg to grupper for søkere til sykepleie. Oppdraget til gruppene var å lage en problemstilling med utgangspunkt i ett av tre fotografier. Ett bilde viste en bilulykke, ett en voksen i en barnegruppe og ett en danser som sitter på en stol. Gruppene arbeidet etter et flytskjema der arbeidsoppgavene var listet opp punktvis. Nytt flytskjema ble delt ut hver dag og disse var svært detaljerte. De inneholdt både prosess- og produktpunkter. Hensikten med gruppearbeidet var å synliggjøre elementer i en av de mest brukte arbeidsformene i studiene. Det daglige gruppearbeidet ble brukt til å tematisere utfordringer ved denne arbeidsformen. Erfaringene ble brukt som illustrasjoner til teoretiske forhold knyttet til gruppearbeid og til det å få til noe sammen. Hver dag ble avsluttet med en samling i plenum der vi delte gode eksempler på forhold som fremmer, og som hemmer god flyt i arbeidet.

8 8 Framlegg i plenum Den siste dagen la gruppene fram det de hadde arbeidet med de foregående 4 dagene. Basert på et av bildene lagde de problemstillinger som de også hadde belagt med teori, caser og/eller egne erfaringer fra arbeidslivet. Det var ikke lagt en mal for framføringen utover en tidsramme på ca 30 minutter. Det viste seg snart at alle gruppene hadde lagt vekt på felles deltakelse i framføringen. For å vise bredden i framleggene settes de ulike temaene og arbeidsformer kort opp her: Gruppe/Fag Tema/ Problemstilling Kilder Framføringsform 1. Barnehage Hvordan kan voksne i en barnehage gå fram for å få barna engasjert og involvert i en samlingsstund? Rammeplanen for barnehageutdanningen. Fagbøker om sosial kompetanse. Illustrerer ved egne eksempler. Power point. Dele framføringen mellom seg. 2. Lærer Hvordan være en autoritet uten å være autoritær? Fagbøker om makt og medinnflytelse. PP og legge fram hver sitt argument i drøftingen. 3. Barnevern Hvor er det best for Per å bo? Konstruert en case ut fra bildet med ulykke. Bruke barnevernloven. PP + drøfter i plenum 4. Sosialt arbeid Hvordan får barn fordommer? Teorier om hva som skaper og hindrer fordommer. PP og deler framlegget mellom seg. 5. Vernepleie Hvordan veilede barn i grupper? 6. Sykepleie Hvordan fungerer samarbeidet mellom de ulike nødsentralene ved en trafikkulykke? 7. Sykepleie Hva er grunnleggende førstehjelp ved en trafikkulykke? Tar utgangspunkt i LØFTmetodikk og legger fram en modell som anvendes på problemstillingen. Bruker retningslinjer for beredskap kommunalt og nasjonalt. Bruker offentlige informasjonskilder om hvordan sivile kan hjelpe ved ulykke. Én tegner modellen på tavla etter hvert som de andre legger fram punktene. PP og deler framlegget mellom seg. Rollespill der prinsippene: varsle, sikre, redde illustreres. PP og muntlig framlegg. 8. Økonomi, inf.teknologi og ingeniør Hvordan kan en yrkesskade føre til depresjon og hvordan kan en ta tak i det? Off.dokumenter om yrkesskade, diagnostiske manualer. PP og muntlig framlegg. Tabell 2. Tema for gruppenes framlegg

9 9 Hensikten med denne delen av gruppearbeidet var som nevnt å erfare og illustrere elementer i arbeidsformen som ofte også innebærer å legge fram fagstoff for større grupper. Som arrangører hadde vi med hensikt ikke lagt føringer for framleggene men ble imponerte over hvor mye gruppene hadde fått til i gruppearbeidet. I likhet med de andre dagene var deltakerne aktive i plenum og ga hverandre tilbakemeldinger, ofte med overraskende innspill. Et slikt beskrives i det følgende. Tabellen over viser hvordan gruppene hadde fokusert ulikt, ofte inspirert av de profesjonsstudiene de ønsket plass på. Et unntak var gruppe 8 som hadde deltakere fra hhv økonomi-, informasjonsteknologi- og ingeniørstudier. I stedet for å finne en felles problemstilling valgte de noe ingen av dem kunne noe særlig om: psykisk sykdom i form av alvorlig depresjon og forholdet til det offentlige hjelpeapparatet. Gruppen la fram diagnosen, forekomst, tiltak osv. De avsluttet med en unnskyldning om at de trolig hadde lagd en for vid problemstilling og at de, i motsetning til de andre gruppene, ikke hadde fokusert på stoff som var relevant for deres kommende yrkesutøvelse. En av de andre deltakerne kommenterte dette slik: Men dere har jo nettopp sagt at alle kan bli deprimerte og at omgivelsenes reaksjoner er viktig for hvordan man kommer seg. Da kan dere jo møte på folk i yrkene deres som har utviklet en alvorlig depresjon, eller en kan kanskje bli alvorlig deprimert selv også. Så da vil jeg tro dere har lært noe denne uka som kan vært veldig nyttig senere. Gruppen så på hverandre og måtte medgi at det var et poeng de ikke hadde tenkt på.

10 10 4. Deltakernes evaluering Denne fant sted etter framlegg fra gruppene siste dag og omfattet både utfylling av et skjema og en felles samtale om erfaringer. I det følgende framstilles og kommenteres deltakernes vurdering av de ulike emnene som utgjorde programmet. Svarene er i prosent av antallet siste dag som var 47. Hvor nyttig var: Ikke nyttig Litt nyttig Ganske nyttig Svært nyttig Vet ikke -gruppearbeidet? presentasjonen av planstrukturen i studiene? kommunikasjonseminaret? seminaret i fagskriving? framlegg om bibliotekets tjenester? presentasjon av studentorgansisasjonen? presentasjon av utdanningene? presentasjon av tjenestene til Studentrådgivningen og samskipnaden? -forventninger til studentenes iktkompetanse? framlegg av forskningsprosjekt? Tabell 3. Deltakernes evaluering av emnene i kurset Ad: Hvor nyttig var presentasjoner fra ulike utdanninger? Ni utdanninger ble presentert, enten av en faglærer eller en student. Som det fremgår av evalueringen erfarte vi at disse innleggene fungerte godt og hadde flere funksjoner: For det første sa alle noe generelt om det å studere. For det andre løftet de fram deler av det faglige feltet som høgskolen består av og som deltakerne ønsket å bli en del av. Ad: Hvor nyttig var presentasjoner fra studentenes leder? Leder i Studentparlamentet informerte om studentdemokrati og fremhevet at studenter har stor innflytelse i høgskolens organer. Deltakerne var som nevnt i kapittel 2 over eldre enn studentpopulasjonen ved HiØ, noe som kunne tilsi at studentdemokrati ikke ville være noe de vil engasjere seg særlig i. Allikevel svarer 85 prosent at denne informasjonen var ganske eller svært nyttig. I likhet med høy skåre på presentasjon av ulike utdanninger over, kan det sees som at deltakerne er koplet på høgskolen og

11 11 opplever virksomheten som relevant for seg, også på dette området. Ad: Hvor nyttig var presentasjonen av strukturen med studieplaner og emnebeskrivelser? Mange av deltakerne var usikre på hvordan studiet de hadde søkt på var bygd opp, hvordan de ulike elementene hang sammen og hva en skulle gjøre for å få en oversikt. Vi ser av tallene over at dette framlegget ble sett på som svært relevant. Hele 96 prosent har krysset av på ganske eller svært nyttig. Ad: Hvor nyttig var miniseminaret om kommunikasjon? Seminaret om kommunikasjon innebar to timer med øvelser og samtale i plenum. Det kom sent i uka slik at deltakerne hadde fått tid til å bli kjent. Å trene på kommunikasjonsferdigheter krever trygghet. I tillegg til at gruppa hadde «satt seg» sosialt ble også alle øvelsene beskrevet i et 5 siders arbeidshefte som ble delt ut i god tid før seminaret. Deltakerne gikk aktivt inn i øvelsene og hele 98 prosent skårer høyt på hvorvidt en synes dette var nyttig å arbeide med. Ad: Hvor nyttig var informasjon om tjenestene til StudentRådgivningen og Samskipnadens øvrige tilbud? Hoveddelen av deltakerne vurderte denne informasjonen som ganske eller svært nyttig. Søkere med helseproblemer og ulike skjulte funksjonsnedsettelser opplevde antakelig informasjonen som særlig aktuell. Her har vi også 21 prosent som svarer vet ikke på spørsmålet. Dette kan skyldes flere forhold. Å flytte på hybel er ikke så aktuelt for flertallet i denne gruppen. Derfor vurderes antakelig ikke informasjon om samskipnadens boliger viktig på nåværende tidspunkt. Studenter bosatt i Østfold beholder gjerne fastlege etc. og trenger ikke tilbudet om helsestasjon. Behov for StudentRådgivningens øvrige tilbud kan også avdekkes når man er i gang med studiene. Derfor er det som forventet en del som rapporterte at de ikke visste om informasjonen er aktuell for dem. Ad: Hvor nyttig var framlegg om forventning til studenters IKT-kompetanse? Framlegget forholdt seg både til høgskolens grensesnitt for bruk av ikt i studiene og råd om hvilken program- og maskinvare en ville trenge som student. Fordelingen i svarene speiler trolig den store forskjellen blant deltakerne når det gjelder ikt-kompetanse. Den er trolig også lavest der det er lenge siden man har vært i en studiesituasjon. Ad: Hvor nyttig var miniseminaret om fagskriving? Gjennom øvelser og refleksjon kom deltakerne i gang med egen skriving i et faglig perspektiv. Også her vurderer nesten alle deltakerne seminaret som nyttig eller svært nyttig. Bare 2 prosent er usikker på eget utbytte.

12 12 Ad: Hvor nyttig var framlegget om språkprosjektet fra lærerutdanningen? I forlengelsen av seminar om fagskriving viste som nevnt over en av kurslederne et eget forskningsprosjekt om språkutvikling i norsk for minoritetsspråklige barn. Dette var fagstoff fjernere fra deltakerne enn de øvrige punktene i programmet og vi ser at svarene fordeler seg med ca en tredel som synes det var lite nyttig å høre om, et tredel skårer ganske nyttig og en tredel svært nyttig. Å forholde seg til en forskningsprosess og innholdet i forskning er krevende, noe svarene fra deltakerne også viser. Ad: Hvor nyttig var framlegget om å søke og bruke fagstoff via biblioteket? Bibliotekets rolle i høgre utdanning blir stadig mer sentralt. For mange søkere er det moderne biblioteket et felt de ikke har oversikt over. Representanten fra biblioteket var i stand til å gi en god oversikt over hvor fagstoffet kan finnes og 96 prosent av deltakerne synes dette var ganske eller svært nyttig å høre om. Ad: Hvor nyttig var gruppearbeidet? Dette punktet har som vi ser den høyeste skåren i evalueringen, hele 83 prosent vurderte gruppearbeidet som svært nyttig. Tatt i betraktning at mange av deltakerne hadde negative erfaringer med å delta i gruppearbeid, er dette et uttrykk for at dette var en arena som fungerte svært godt. Også forholdet mellom tiden i grupper og i plenum ble vurdert som godt. Hoveddelen av deltakerne (74 prosent) syntes at det var en passe blanding mellom tiden i gruppene og i plenum mens 16 prosent syntes det var for mye tid i plenum. I skjemaet kommenterte de det med at de ønsket mer tid i gruppene. Den positive evalueringen av gruppearbeidet ble også tatt opp i kommentarfeltet på evalueringsskjemaet. Her en noen utsagn: «Jeg har lært om gruppearbeid, hvor viktig det er å la alle delta og si noe. Ikke undervurdere, bruke litt fra alle så alle har bidratt». «Dette med å få lov til å snakke og diskutere i grupper er utrolig mye mer viktig og lærerikt enn jeg trodde». «Jeg har alltid hatet gruppearbeid. Her jobbet vi sammen og brukte hverandres kompetanse. Det har vært utrolig verdifullt å oppleve». Vurdering av eget læringsutbytte På spørsmål om hvordan de vil vurdere eget læringsutbytte totalt sett svarer 72 prosent at de anser dette for å være svært godt. 21 prosent synes læringsutbyttet har vært godt mens 6 prosent har krysset av på ganske bra. De to siste svaralternativene: dårlig og vet ikke er ikke i bruk. I kommentarfeltet fremkommer det at mye av det de var usikre på innledningsvis har de nå fått bedre grep om: «har lært om studier og arbeidsmåter tror ikke jeg kommer til å bli så overveldet!» «I tillegg til å ha fått bedre innblikk i studiene og informasjon om hva det vil si å være student, er et hovedfokus å gå fra utrygghet til trygghet: Jeg føler meg mer sikker på å kunne bli en god student. Det er ikke så skummelt likevel.»

13 13 Det siste spørsmålet i skjemaet er: Vil du anbefale studieforberedende uke til andre? Alternativene her er «ja», «nei» og «vet ikke». Hele 98 prosent av deltakerne sier ja, 2 prosent svarer vet ikke. Vi tolker det som et stort samsvar mellom det deltakerne ønsket seg og det de fikk. Et par av deltakerne sluttet underveis. Deres begrunnelse var at de hadde skjønt at de ikke var klare for studier ennå. Begge var i dialog med StudentRådgivningen underveis i kurset. Den ene takket spesielt for muligheten til å delta og på den måten erfare at det er riktig å vente litt til med studier. 5 Avsluttende kommentarer Vi som arrangerte uka kommer fra ulike deler av høgskolen. Vi ønsket å tilby deltakerne en mulighet til å forberede seg til studenttilværelsen på generell basis. De svært positive tilbakemeldingene fra deltakerne og den store søkningen til Studieforberedende uke er etter vårt syn et argument for at dette er et tiltak som bør fortsette. Neste gang med også andre studieprogrammer representert. Det er også mulig å tenke at noen av elementene fra Studieforberedende uke kan innlemmes i avdelingenes egne opplegg. Vi ønsker å følge opp de av deltakerne som startet opp på studier ved HiØ for å utforske hvorvidt deltakelse på studieforberedende uke har hatt innvirkning på deres forberedthet til å studere og i hvilken grad de gjennomfører studiene. I et videre perspektiv kan tiltaket også sees som et av flere strategiske tiltak for å minske frafall fra profesjonsstudiene.