Høgskolen i Østfold PULS Program for undervisning, læring og studiekvalitet Anne M. Skumsnes. Innhold

Transkript

1

2 2 Innhold 1 Innledning 3 Om deltakerne 3 Alder 3 Andel deltakere som fikk studieplass 4 II Innholdet i Studieforberedende uke 4 Presentasjon av bachelorutdanninger 4 Fokus på kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsproduksjon 5 Fokus på å være student 5 Trene egen kompetanse i kommunikasjon 5 Fokus på skriftlighet og akademisk skriving 5 Fokus på gruppearbeid 6 Felles framlegg i plenum 6 III Evaluering 7 Hvorfor meldte du deg på Studieforberedende uke? 7 Hva har vært viktigst for deg denne uka? 7 Vil erfaringer fra uka ha betydning for deg som student? 8 Hvis du tenker at du har endret noe i din måte å være student på, hva skyldes det? 9 Er det noe som kunne vært annerledes? 9 Har du kommentarer til noen av spørsmålene, eller er det noe annet du vil si? 9 Hvordan vil du beskrive ditt læringsutbytte? 10 Vil du anbefale Studieforberedende uke til andre? 10 IIII Avsluttende kommentarer 11 Vedlegg: Program 12 Høgskolen i Østfold PULS Program for undervisning, læring og studiekvalitet Anne M. Skumsnes

3 3 I Innledning I juni 2014 arrangerte høgskolen Studieforberedende uke for andre gang. Målet var å gi søkere til bachelorstudiene en mulighet til å få bedre oversikt over hva det innebærer å være student, hvilke arbeidsformer som brukes og hvordan studiene er organisert. I tillegg ønsket en å gi trening i samhandling og i akademisk skriving. Uka ble arrangert av Mangfoldsutvalget og PULS program for undervisning, læring og studiekvalitet ved høgskolen 1. Dette utvalget er bredt sammensatt med medlemmer fra fag, administrasjon, studentrepresentanter og studierådgivning 2. Ytterligere informasjon om Studieforberedende uke finnes på PULS sine hjemmesider: Om deltakerne Ved søknadsfristens utløp hadde 85 meldt seg på, alle fikk tilbud om plass. Ved oppstart møtte det 52 deltakere, 41 kvinner og 11 menn. 9 deltakere hadde norsk som andrespråk. Deltakernes studieønsker fremgår av tabellen under. Avd. for lærerutdanning Avd. for helseog sosialfag Avd. for ingeniørfag Avd. for økonomi, språk og samfunnsfag Avd. for informasjonsteknologi Barnehagelærer 4 Lærer 6 Barnevern 6 Sykepleie 11 Sos.arbeid 3 Vernepleie 11 Arb.og velferdsfag 2 Ingeniør 2 Økonomi 3 Samfunn, språk og kultur 2 2 Tabell 1. Deltakere fordelt på studieønsker. Som det fremgår av oversikten utgjør søkere til helse og sosialfag størstedelen av deltakerne. Hele 60 % kommer herfra. Rundt 20 % kommer fra avdeling LU. Det at ingeniørstudiene har forkurs samtidig med studieforberedende uke, er trolig noe av årsaken til at det bare er 2 deltakere fra søkere til disse studiene. Alder Gjennomsnittsalder for deltakere til uka var 34 år. Det er et høyere gjennomsnitt enn hos søkerpopulasjonen til HiØ totalt, som er ca 25 år. I en studie fra 2013 var 58 % av søkerne til 1 Kursledere var Marianne Klever Næss, Beate Sæthern, Tommy Payne og Anne M. Skumsnes. I tillegg deltok Ragnar Arntzen, Hedvig Maria Bergem og Kari Aarøen som gruppeveiledere.

4 4 HiØ i aldersgruppen 18 til 26 år. Blant deltakerne i Studieforberedende uke var det imidlertid bare 30 % i denne aldersgruppen. Tilsvarende var 4 av 10 søkere til HiØ eldre enn 26 år, mens det gjaldt 7 av 10 deltakere ved Studieforberedende uke. Andel deltakere som fikk studieplass Da opptaket for 2014 var ferdig, fikk 71 % av deltakere til Studieforberedende uke studieplass - enten ved HiØ eller ved annen høgskole 3. De som ikke fikk plass, ville med 2 unntak fortsette å kvalifisere seg og så prøve igjen neste år. Flere av deltakerne mente uka hadde hatt betydning for deres motivasjon til å ta en utdanning. Eksempel på det er hun som skrev: «Er hjelpepleier med studiekompetanse så må evt ta opp fag for å prøve igjen neste år. Kurset var veldig bra og lærerikt, men skuffelsen over å ikke komme inn ble litt større etter den uka faktisk. For da begynte man å drømme litt om å være student på HiØ». II Innholdet i Studieforberedende uke I tillegg til å få kunnskap om studiene, og hvordan man arbeider som student, ble det også fokusert på forsknings- og utviklingsarbeid og hvordan dette er knyttet til bachelorutdanningene. På programmet var tema og arbeidsformer som alle ville ha nytte av å sette seg inn i og arbeide med, uansett studieønske. I det følgende beskrives og begrunnes de ulike elementene som inngikk i uka. Presentasjon av ulike bachelorutdanninger For å vise bredden i høgskolens virksomhet, inviterte vi ulike bachelorutdanninger til å presentere seg. Årets kurs hadde representanter fra helse-og sosialfagutdanningene, lærerutdanningene, akademi for scenekunst, og informasjonsteknologi og økonomifag. Framleggene var på ca 10 minutter og skulle gi smakebiter av utdanningene og deres relevans i samfunnet. I år deltok også studieadministrasjonen med informasjon som var relevant for søkernes situasjon, så som informasjon om opptakspoeng, ventelister, restplasser etc. 3 Basert på informasjon gitt fra deltakere etter at hovedopptaket var fullført. Her ga 68 % av deltakerne tilbakemelding på resultatet av egen søknad.

5 5 Fokus på kunnskapsgrunnlaget og til kunnskapsproduksjon Som høgskolestudent forventes en å være kritisk og analytisk til fagstoff som presenteres. Det krever en bevissthet om hvilket kunnskapsgrunnlag en bygger på i studiene. Vi ønsket å peke på ulike forståelser av hva kunnskap er, og hvordan den skapes og endres. Gjennom å presentere ulike forskningsprosjekter ble både forskningsprosessen og kunnskapsutvikling illustrert. Eksempler på slike er prosjektet om språkutvikling i norsk for minoritetsspråklige barn i overgangen mellom barnehage og skole, som Ragnar Arntzen fra avdeling LU er prosjektleder for. Fokus på å være student Studentrollen innebærer både å forholde seg til faglige og administrative forhold. Studentene skal finne fram i studie- og arbeidsplaner, og forstå hvordan de danner faglige og juridiske rammer. Vi gjennomgikk hvordan læringsplattformen Fronter fungerer, og hva som kreves av ikt-kompetanse for den enkelte. Gjennom uka ble det holdt miniforlesninger om forholdet til pensum, om å være på forelesning, samt hvordan ta notater. Hensikten med disse var å knytte den enkelte deltaker til studieprogrammene og vise hvilken egenaktivitet som må til for å få til en god læringsprosess. I løpet av uka ble også ulike støttefunksjoner, som biblioteket og studentsamskipnadens tilbud presentert. Leder for studentparlamentet la fram deres arbeid for å bedre studentenes studieog livssituasjon. Trene egen kompetanse innen kommunikasjon Høyere utdanning krever at studenter har høy kommunikativ kompetanse, og programmet hadde kommunikasjon i fokus i flere sammenhenger. En slik var et arbeidsseminar der deltakerne trente med utgangspunkt i egen måte å samhandle på. Kommunikasjon som fagfelt ble også tematisert i forhold til interkulturelle forhold, og til erfaringene i det pågående gruppearbeidet. Fokus på skriftlighet og akademisk skriving Siden mange studenter strever med akademisk skriving ønsket vi å fokusere på dette, og på skriving generelt. 4 For nye studenter kan spranget fra videregående skole eller arbeidsliv være 4

6 6 stort, og mange studenter strever med å beherske de kravene som stilles til fagskriving. I løpet av uka tematiserte vi både den enkeltes forhold til å skrive, samt hvilke tiltak høgskolen har for særskilt bistand. Dette er særlig knyttet til bibliotekets ressurser - både nettbasert og i møte med en bibliotekar. Fokus på gruppearbeid Første dag ble deltakerne delt inn i grupper basert på studieønske. Gruppene hadde egen veileder som møtte dem én gang pr dag, for øvrig arbeidet de på egen hånd, ca 1,5 time pr dag. Det var 7 grupper i alt. Oppdraget til gruppene var å lage en problemstilling med utgangspunkt i ett av tre fotografier. Deretter skulle de samarbeide om å finne stoff til valgte problemstilling. Siste dag ble arbeidet presentert for alle deltakerne. Gruppene arbeidet etter et flytskjema der arbeidsoppgavene var listet opp punktvis, og der oppgavene var fordelt på hver dag. Flytskjemaene var detaljerte og inneholdt både prosess- og produktpunkter. Hensikten med gruppearbeidet var å synliggjøre innhold og form i en av de mest brukte arbeidsmåtene i studiene. Erfaringer fra gruppearbeidet ble brukt til å tematisere utfordringer ved denne arbeidsformen gjennom samtale i plenum ved slutten av hver dag. Erfaringene ble deretter sett som illustrasjoner til teoretiske forhold, både knyttet til gruppearbeid og til det å få til noe sammen. Hver dag delte vi gode eksempler på forhold som fremmer, og som hemmer, flyt i arbeidet. Felles framlegg i plenum Den siste dagen la gruppene fram det de hadde arbeidet med de foregående 4 dagene. Det var ikke lagt en mal for framføringen utover en tidsramme på ca 30 minutter og at alle måtte delta. Hensikten med denne delen av gruppearbeidet var å erfare og illustrere elementer i arbeidsformen som ofte også innebærer å legge fram fagstoff for større grupper. Etter framlegg hadde en av de andre gruppene hovedansvar for å komme med innspill. I tillegg til å omhandle konkret fagstoff, representerte framleggene en prosess som for mange hadde vært utfordrende og lærerikt. Som vist under, kommenterer svært mange gruppearbeidet og hvordan det var å stå foran alle deltakerne den siste dagen på kurset.

7 7 III Evaluering Uka ble evaluert siste dag, først i form av et evalueringsskjema, og avslutningsvis som en samtale i plenum. I år hadde vi hovedsakelig åpne spørsmål i skjemaet, med unntak av to som var skalert. Spørsmålene tar sikte på å «sirkle inn» deltakernes læringsutbytte, og de overlapper hverandre i noen grad. Det var 78% som leverte evalueringsskjema. 5 I det følgende presenteres hovedtrender i svarene. Hvorfor meldte du deg på Studieforberedende uke? Begrunnelsene for å melde seg på deler seg i tre hovedbolker. Den største er et «oversiktspunkt» og handler om å få informasjon om høgskolen og om studiene. Hele 38 deltakere nevner dette i sine svar under dette spørsmålet som kan illustreres av utsagnet: «for å lære mer om skolen før den skulle starte». Andre hovedbolk handler om «å få litt veiledning i hvordan studere på best mulig måte». Her nevnes studieteknikk, hvordan skrive og «finne ut hvilke krav som stilles til en høgskolestudent». 27 deltakere har svar i denne kategorien. Som nevnt over, var deltakerne på uka i snitt ca 10 år eldre enn den øvrige søkerpopulasjonen til høgskolen. En del av svarene i denne delen av evalueringsskjemaet knyttet seg til avstanden fra tidligere studentliv og nå: «Duger jeg til å være student, vil jeg klare å sette meg inn i alt og bli en god student?». Men også: «Ønsket å finne ut om jeg virkelig ønsket å begynne som student». 11 av deltakerne nevner dette. Deltakernes begrunnelser for å melde seg på går derved både utover - til det systemet en ønsker å bli en del av og innover, til egen motivasjon og egen tillit til om dette er noe en vil klare. Hva har vært viktigst for deg denne uka? Hele 22 ulike tema nevnes under dette spørsmålet. Svarene er dels knyttet til spesifikk informasjon, ting en har fått øve på som kommunikasjon og skriving, og i særdeleshet erfaringene med gruppearbeidet. 5 Vi valgte å bruke manuelle spørreskjema som deltakerne fylte ut sammen etter framleggingen fra gruppene siste dag. Av de 52 som startet opp, sluttet 3 i løpet av uka. 4 deltok ikke på framlegget siste dag og 4 måtte gå før evalueringen. 41 fylte ut skjemaet. Vi har vurdert å gjøre evalueringen elektronisk men har en deltakergruppe hvor mange er uerfarne med å bruke datamaskin. Tidligere i uka hadde for eksempel Samskipnaden et digitalt basert framlegg organisert som en kviss. Ca ¼ av deltakerne hadde ikke smarttelefon og måtte jobbe sammen med noen som hadde det for å løse kvissen.

8 8 I forlengelsen av begrunnelser for å melde seg på, der å bli kjent med høgskolen og studiene hadde flest respondenter, blir også utbyttet i stor grad knyttet til økt kjennskap til HiØ - både på makro- og mikroplan. Rundt 20 av utsagnene kan rommes av nedenstående: «det viktigste har nok vært å bli kjent med skolen, deres undervisningsmetoder og deres krav til studentene». Alt som var på programmet ble nevnt av en eller flere som nyttig. Svarene omhandlet informasjon om de ulike studiene, om tilbudene fra Samskipnaden, om biblioteket, om Fronter og generell datakunnskap og om kommunikasjons- og skriveseminarene. Det som betraktes som mest nyttig er gruppearbeidet. Gjennom prosessen med å finne fram fagstoff og legge fram dette gjorde mange av deltakerne viktige erfaringer både i forhold til seg selv og de andre gruppedeltakerne: 6 - Jeg har blitt mer utadvendt og ikke vært så sjenert. Føler meg som en student nå (6). - Likte følelsen av å være i gruppe og samarbeide (23) - Jeg vokste veldig på dette å jobbe i gruppe. For det har jeg ikke gjort i voksen alder. Fikk et nytt syn på dette (3). I likhet med erfaringene fra studieforberedende uke i fjor, er gruppearbeidet det som oppleves som mest nyttig når deltakerne skal nevne læringsutbytte konkret. Vil erfaringer fra uka ha betydning for deg som student? Erfaringene fra uka synes å føre til to ting når det gjelder betydning for en eventuell studenttilværelse. For det første at man føler seg mer forberedt. For det andre at en kjenner seg mer motivert til å starte på studiene. - Absolutt! Jeg har mye mer tro på meg selv i denne sammenhengen enn jeg hadde før (14). 7 - Erfaringene fra denne uka lært meg å respektere andre og å arbeide som del av en gruppe (8). - Lært meg å jobbe strukturert, fått inspirasjon til å jobbe med studiene (12). - Ja det vil det, for nå har jeg gjort det verste jeg kan tenke meg, å stå foran så mye mennesker. Og erfart at det ikke er farlig. 6 Antall svar med liknende innhold i parantes. 7 Antall svar med liknende innhold i parantes.

9 9 - Gruppearbeidet ga god erfaring og åpnet opp for ting jeg må jobbe mer med for å være en god deltaker i en gruppe (3). Deltakerne rapporterer derved at de følger seg mer innforstått med hva det vil si å være student, og at de har fått inntrykk av at de har noe på en læringsarena å gjøre. Hvis du tenker at du har endret noe i din måte å være student på, hva skyldes det? Hoveddelen av svarene her tematiserer hva de har erfart kreves av dem, og hva informasjonen de har fått vil kunne føre til for egen del: - jeg vil nok satse veldig høyt. Det ville jeg gjort uansett, men dere har lært meg å være en flink og god student. - jobbe mer effektivt og rasjonelt (8). - senke skuldrene og nyte all ny teori som skal læres - at ikke bare jeg er uvitende. Alle er litt på samme plan og trenger å bli informert. Jeg var redd for at jeg måtte finne ut alt på egenhånd. - gruppearbeidet. Det å bevisst lytte til andre og stole på at jeg kan bidra med noe selv også til gruppen. Være åpen og gi av meg selv. Er det noe som kunne vært annerledes? Under dette punktet er det 6 deltakere som kommer med endringsforslag. Disse er knyttet til å ha færre hhv flere utdanninger som presenteres, ha mer tid til gruppearbeidet og ha mer om akademisk skriving. Har du kommentarer til noen av spørsmålene eller noe annet du vil si? Under dette åpne spørsmålet har 28 deltakere skrevet en takk til opplegget i tråd med disse: - Tusen takk for en hyggelig uke med mange hyggelige folk. Har følt meg godt tatt imot - Glad for at jeg fikk denne muligheten, alle skulle fått denne. - Kjempepositiv erfaring og anbefaler dette kurset til alle fremtidige studenter! - Kjempebra! Flotte lærere. Masse humor, latter og svært gode, reflekterte temaer. Takk for meg. En deltaker har fortsatt tvil om dette er noe en vil klare:

10 10 - Har fått bra info om hvordan høgskolen vil fungere, at det vil kreve mye arbeid. Men, det vil sikkert bli enda tøffere enn jeg allerede forventer og jeg er faktisk litt nervøs.. Hvordan vil du beskrive ditt læringsutbytte Også i år ba vi deltakerne plassere eget læringsutbytte på fire alternativer. Svarene vises under (andel fra 2013 i ytterste kolonne): N=41 % 2014 % 2013 Dårlig Ganske bra Godt Svært godt Tabell 2. Læringsutbytte Som det fremgår av tabell 2, har andelen deltakere som oppgir et svært godt læringsutbytte økt fra 72 til 83 % fra Dette stemmer med inntrykket fra den kvalitative delen av evalueringsskjemaet der deltakerne i all hovedsak var tilfredse med utbyttet av kurset. Vil du anbefale Studieforberedende uke til andre? Spørsmål knyttet til om en synes kurset var verdt tiden på en slik måte at en vil anbefale det til andre, besvares som følger: N 41 % 2014 % 2013 Ja Nei Vet ikke Tabell 3. Anbefale Studieforberedende uke til andre Som tabellen viser, ville alle deltakerne anbefale dette til andre. I flere av de åpne spørsmålene sies det at alle burde få tilbudet om et slikt kurs, og/eller at det burde være obligatorisk.

11 11 IIII Avsluttende kommentarer Studieforberedende uke ble vurdert som et positivt og relevant tiltak av de som deltok. De rapporterte at deres tilknytning til høgskolen og til et faglig felt ble styrket gjennom de 5 dagene kurset varte. De fleste opplevde også at de ble bedre til å samarbeide med andre og at det å legge fram fagstoff sammen var en god prosess og opplevelse. Svarene fra deltakerne viser at det å få en oversikt har stor betydning for om en kjenner seg trygg på det en skal i gang med. Vi mener det er grunn for høgskolen til å merke seg dette, og se etter gode måter å bidra til at studentene kan få best mulig oversikt. Det gjelder både i forhold til høgskolen som fysisk miljø, i forhold til utdanningen og over ens plass i en studentgruppe. Å adressere disse forholdene mener vi også kan sees som en konkret måte å jobbe med frafallsproblematikk på. I en pågående studie av deltakerne fra 2013 nevner alle dette som nytteverdi i året som har gått: betydningen av å bli kjent - med skolen og med medstudenter. Det var noe som skapte trygghet når en skulle i gang med studietilværelsen. I spørsmålet om hva som bidrar til at studenter klarer studiesituasjonen, kan en se motivasjon og følelse av tilhørighet som to sider av samme sak. Deltakernes svar viser at selv om en er kvalifisert for studieplass, kan en være veldig usikker på om en kommer til å klare seg. Mange av ordene som brukes i evalueringsskjemaet peker på ladede felter for en selv, som «skremmende», «usikker», «redd», «forberedt», «trygg» og «uvitende». Kursopplegget søkte å imøtekomme dette ved blant annet å argumentere for deltakernes berettigelse inn i et faglig felt. At deres synspunkter betyr noe, at måten de samarbeider på betyr noe og at alle har noe å bidra med. Sånn sett er hovedbudskapet i kurset det en deltaker skriver: «fått høre at alt kan læres. Øvelse gjør mester». Ved høgskolen i Østfold har en de siste årene kunnet tilby søkere til høgskolen et tilbud om å forberede seg før studiestart. Både for de rundt 70% som får studieplass og de 30 % som ikke får det, kan Studieforberedende uke være en nyttig gjennomgang av sentrale forhold i studenttilværelsen. På sikt kan en kanskje tenke i retning av å kunne oppskalere deler av dette opplegget slik at den enkelte avdeling ved høgskolen tar det inn i sine oppstartsopplegg.

12 12 Vedlegg Høgskolen i Østfold, Studiested Fredrikstad Ukeprogram til studieforberedende uke 2014 Kursledere: Tommy Payne, Marianne Klever Næss, Ragnar Arntzen, Anne M. Skumsnes, Beate Sæthern, Hanna Ihlebæk. Veiledere: Tommy Payne, Marianne Klever Næss, Kari Aarøen, Ragnar Arntzen, Beate Sæthern, Hedvig M. Bergem. Plenumsrom alle dager: N-304 Mandag Program 23. juni Registrering og kaffe Velkommen! Presentasjoner og introduksjoner Ansvar: MKN & HI Bli kjent med høgskolens studier: Kari Aarøen fra sykepleie Ragnar Arntzen fra lærerutdanningene Kari Megrund fra vernepleierutdanningen Pea Hov fra Akademi for scenekunst Å være student: Innhold i studentrollen. Deltakernes forventninger Betydningen av studieforberedende uke v/ulf Erik Flathen Fokus på gruppearbeid i studier og presentasjon av ukas gruppeoppgave. Gruppeinndeling og gjennomgang av materiale til gruppeoppgaven Gruppearbeid og oppstart gruppeoppgaven Oppsummering i plenum Etter dagen: Spør om hva du vil TP Tirsdag 24. juni Å være student: Interkulturell kompetanse som basis for kommunikasjon Bli kjent med Høgskolen: Økonomifag v. Theo Schewe Utdanninger innen velferdsfeltet: barnevern, sosialt arbeid, arbeids- og velferdsfag v. Kari Baardseth. Barnehagelærerutdanning v/marianne Hatlem MKN

13 Studieadministrativ bistand v. Hedvig M. Bergem Forholde seg til strukturen: Innhold og arbeidsformer i studiene Å være student: Være på forelesning ta notater. Gjøre forelesningen relevant Studentliv utenom studiene: v leder for studentene på HiØ Jahnne Feldt Hansen/Herman Rekve Lund Samarbeid om gruppeoppgave. Grupperom som i går Oppsummering i plenum Etter dagen: spør om hva du vil HR TP Onsdag 25. juni: Å være student: Mini-seminar om å forstå og gjøre seg forstått. Vilkår for samarbeid It-fag v. Edgar Bostrøm Samskipnadens tilbud til studenter Hva forventes av høgskolestudenters IKT kompetanse? Samarbeid om gruppeoppgave Oppsummering i plenum Etter dagen: spør om hva du vil MKN HR MKN Torsdag 26. juni Å være student: Mini-seminar om å skrive fagtekster, med fokus på skriveprosessen Hva kjennetegner fagtekster, hvordan skapes kunnskap? Eksempler på kunnskapsproduksjon fra prosjekter ved Høgskolen i Østfold Hvordan søke fagstoff og bruke det riktig Samarbeid om gruppeoppgave Oppsummering i plenum Etter dagen: spør om hva du vil RA, Bibliotekar Anne-Lise Eng RA

14 14 Fredag 27. juni Å være student: Arbeidet med gruppeoppgavene avsluttes i plenum. Vi spanderer lunch Oppsummere og evaluere kurset i plenum. Takk for nå! Etter dagen: Spør om hva du vil Alle