NORGE I ROMMET NORWAY IN SPACE. Norsk Romsenter. Utgave nr.2. Årsbrosjyre

Transkript

1 NORGE I ROMMET NORWAY IN SPACE Årsbrosjyre Norsk Romsenter Utgave nr.2

2

3 Innhold Content Dette er norsk romsenter s. 4 5 This is the Norwegian Space Centre p. 4 5 De norske satellittene s The Norwegian satellites p Rommet rundt s Around space p Innhold Content 10 milliarder til fremtiden s Ten billion investment in the future p Tall s Numbers p Skogvokterne s Forest watch p Galileo har våknet s Galileo has come to life p Romvirksomheten blir enda viktigere s The space business becomes increasingly important p

4 Dette er norsk romsenter This is the Norwegian Space Centre Dette er Norsk Romsenter Norsk Norsk Romsenter er en etat under Næringsog fiskeridepartementet. Norsk Romsenter følger opp den norske, offentlige romsatsingen. Målet er at rommet skal være nyttig for samfunnet og bidra til næringsutvikling. En av de viktigste oppgavene som Norsk Romsenter har, er å gi Regjeringen råd om romvirksomhet. De ansatte på Romsenteret har også som oppgave å sørge for at Norges interesser i den europeiske romorganisasjonen ESA, i EUs romprogrammer og avtaler med andre land, blir tatt godt vare på. Kort sagt skal Romsenteret sørge for at Norge får mest mulig ut av all romaktivitet det offentlige Norge involverer seg i. Nyttig for Norge I praksis betyr det at Romsenteret passer på at innbetalingene fra Norge til ESAs og EUs romprogrammer kommer tilbake til landet i form av kontrakter til næringslivet, som data til forskere og bedrifter og som tjenester til offentlige og private virksomheter. Vi sørger for at Norge får minst like stor nytte av europeiske satellitter som andre. Faktisk gjør vi vårt ytterste for at Norge skal kunne utnytte satellittene enda bedre enn andre land. Vår oppgave er også å se til at de satellittene som bygges i ESA-samarbeidet, vil være nyttige for Norge. Hva er det alle satellittene og satellittdataene brukes til som er så nyttig for Norge? Listen er lang, men noen eksempler er overvåking av tjuvfiske og oljesøl, isvarsel, værdata, overvåking av rasfare, nedsynking av bakken husene våre står på, satellittnavigasjon og bedre søk- og redningsmuligheter. Midler til romprosjekter I tillegg til midlene som går til ESA og EU, blir det hvert år bevilget penger over statsbudsjettet til romprosjekter som skal komme norske bedrifter og organisasjoner til gode såkalte nasjonale følgemidler. På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet er det Norsk Romsenters oppgave å vurdere søknader og fordele tilskudd til de beste forslagene. De fleste av følgemiddelprosjektene har blitt utviklet til teknologi som har vært, eller er, i bruk i rommet eller i romvirksomhet på bakken. I 2017 har Norsk Romsenter et budsjett på i overkant av en milliard kroner. Av disse er 212,0 millioner øremerket den obligatoriske medlemsavgiften til ESA. EUs romprogrammer får overført 280,2 millioner. 419,3 millioner kroner er bidrag til internasjonal romvirksomhet, med hovedvekt på ESAs frivillige programmer. 15 millioner er nasjonale følgemidler og 40,3 millioner går til nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. 67,6 millioner brukes på Romsenteret selv. Tall hentet inn fra norske rombedrifter viser at for hver krone norske bedrifter får i ESA-kontrakter og følgemidler vil bedriftene skape en ekstra omsetning på 5,1 kroner. 4

5 Dette er norsk romsenter This is the Norwegian Space Centre This is the Norwegian Space Centre The Norwegian Space Centre (NSC) is a government agency under the Ministry of Trade, Industry and Fisheries. The NSC follows up Norway s public space activities. The goal is for space activities to be of use to society and contribute to business development. One of the NSC s most important tasks is to advice the Government on space activities. The NSC staff is also charged with safeguarding and promoting Norway s interests in relation to the European Space Agency (ESA) and the EU space programmes and in agreements with other countries. In brief, the NSC is to ensure that Norway benefits as much as possible from any space activity in which the Norwegian state becomes involved. Norway benefits In practice, this means that the NSC ensures that the country benefits from the money that Norway pays to the ESA and EU space programmes in the form of contracts awarded to Norwegian business and industry, data to scientists and enterprises, and services for public agencies. We make sure that Norway benefits from the European satellites at least as much as other parties do. In fact, we do our utmost to ensure that Norway can make even better use of the satellites than other countries. It is also our job to ensure that the satellites built through the ESA collaboration will be useful to Norway. Why are these satellites so useful to Norway? The list is long, but it includes monitoring of illegal fishing and oil spills, ice forecasts, weather data, monitoring of landslide risks and subsidence of land areas underneath our houses, satellite navigation and improvement of search and rescue services. Funding space projects In addition to the amounts paid to ESA and the EU, funds are allocated over the national budget every year to space projects that will benefit Norwegian businesses and organizations. The NSC is charged with considering applications and allocating grants to the best proposals on behalf of the Ministry of Trade, Industry and Fisheries. Most of the projects that have received funding under the national support scheme have developed technologies that have been or are being used, either in space or in space-related ground activities. The NSC has a budget of just over NOK 1 billion for 2017, of which NOK million is earmarked for the mandatory ESA membership fee. NOK million will go towards the EU Space Programme. NOK million will be invested in international space activities, with particular emphasis on ESA s optional programmes. NOK 15 million is sector-specific funding, while NOK 40.3 million will be spent on national infrastructure and technical activities. NOK 67.6 million will go towards the NSC s own activities. Figures obtained from Norwegian space enterprises show that, for every krone they receive under ESA contracts or sectorspecific funding, their turnover increases by NOK 5.1 kroner. English 5

6 De norske satellittene The Norwegian satellites NorSat-1 er Norges første nasjonale forskningssatellitt i tillegg til å være en operativ AIS-satellitt. In addition to being an operative AIS satellite, NorSat-1 is Norway s first national research satellite. Illustrasjon: T. Abrahamsen. / Illustration: T. Abrahamsen. 6

7 De norske satellittene The Norwegian satellites De norske satellittene The Norwegian satellites I løpet av året har vi fem norske nasjonale satellitter i bane rundt jorda. Det er gode grunner til det. Within the year, Norway will have five satellites in orbit around Earth. There are good reasons for that. I 2017 har Norge vært en romnasjon i 55 år, men nasjonen Norge har bare hatt egne satellitter i bane siden Satellitter har tradisjonelt vært dyre. Veldig dyre. Norge har en tradisjon med å være nøysom i sin holdning til rommet. Vi har brukt penger der vi konkret har fått mye nytte igjen for investeringene og har samarbeidet med mange andre nasjoner når det var nødvendig å finansiere større og dyrere prosjekter. In 2016, Norway can look back on 55 years as a space nation, but it did not launch a satellite of its own until There are good reasons for that, too. Satellites have traditionally been big and expensive very expensive. Norway has always taken a cautious approach to space. We have invested where our money could generate a good return in the form of utility value and have collaborated with many other nations on larger and more costly projects. Norsk Sammenlignet med Telenors enorme kommunikasjonssatellitter, blir de nasjonale satellittene for mygg å regne. De små størrelsene vitner om en utvikling som har gjort at egne satellitter ikke har forblitt drømmer, men at de nå passer perfekt inn i den norske ideen om nøysomhet og det nasjonale nyttebegrepet. Mikrosatellitter Nøkkelordet er mikrosatellitter. Den teknologiske utviklingen har gjort at vi kan bygge og skyte opp små satellitter som utfører en eller flere spesifikke oppgaver uten at de koster astronomiske summer. Da Norge sommeren 2010 skjøt opp AISSat-1 var det et prøveprosjekt. Den lille satellitten på 20 x 20 x 20 cm fanget opp og sendte posisjonsdata og annen informasjon fra skip til Kystverket som fikk betydelig større oversikt over skipstrafikken i norske farvann enn de hadde hatt før. De landbaserte AIS-stasjonene kan bare fange opp signaler ut mot 20 til 80 nautiske mil fra land, avhengig av antennehøyde. Satellitten løste dette problemet og gjorde at norske myndigheter kunne spore opp tjuvfiskere og miljøsyndere mye lenger til havs. Our national satellites are mere midgets compared with Telenor s big communication satellites. The small satellites are perfectly in line with the Norwegian concepts of frugality and national utility value, however. Micro-satellites Micro-satellites are the key. Technological developments have enabled us to build and launch small satellites for carrying out one or more specific tasks without having to spend an astronomical amount of money. The launching by Norway of AISSat-1 in summer 2010 was a trial project. The micro-satellite of just 20x20x20 cm collected and transmitted ship position data and other information to the Norwegian Coastal Administration, enabling it to keep a much better overview of marine traffic in Norwegian waters than it had before. Onshore AIS stations are only able to detect signals up to between 20 and 80 nautical miles from shore, depending on how high the antennas are above sea level. With the new satellite, this was no longer a problem. Norwegian authorities are now able to detect illicit fishing and environmental crime much further to sea. English AISSat-prosjektet ble en del av Regjeringens nordområdesatsing. Prosjektet ble realisert som et samarbeid mellom tre etater; Norsk Romsenter, Kystverket, og FFI, samt to norske bedrifter; Kongsberg Seatex og KSAT. Selve satellittplattformen ble kjøpt fra Canada. The AISSat project became part of the Government s High North strategy. The project was implemented as a collaboration between three agencies: the Norwegian Space Centre (NSC), the Norwegian Coastal Administration (NCA), the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) and the two Norwegian enterprises Kongsberg Seatex 7

8 De norske satellittene The Norwegian satellites De norske satellittypene De tre AIS-satellittene har samme størrelse og form. De to første er helt like, men den tredje har et mer avansert AIS-instrument ombord. NorSat-1 og -2 har også likt skall, men bortsett fra at begge har et AIS-instrument har de også andre, men forskjellige forsknings- og testinstrumenter med seg. The Norwegian satellite types The three AIS satellites are of the same size and shape. The first two are completely identical, while the third carries a more advanced AIS instrument. NorSat-1 and NorSat-2 also have identical shells, but apart from the fact that they both carry an AIS instrument, they have different research and test instruments aboard. AISSat-1,-2 og -3 Norsk English NorSat-1 Kystverket og andre etater bruker AIS-dataene til en rekke formål; innen fiskerioppsyn, miljøkriminalitet (oljesøl), kartlegging av trafikken i Arktis, støtte til antipiratoperasjoner utenfor Afrikas kyst og oppsyn med skipsaktivitet i farvann der Norge har interesser. Sommeren 2014 ble AISSat-2 skutt opp, og er maken til den første satellitten. I slutten av 2017 skal nummer tre opp. Den bygger på designet til de to første, men har en videreutviklet AIS-mottaker om bord. NorSat NorSat er en ny serie med norske satellitter som i tillegg til helt nye og avanserte AIS-mottakere har andre instrumenter om bord. NorSat-1 bærer på det sveitsiske solinstrumentet CLARA (Compact Lightweight Absolute RAdiometer). Det skal måle total fluks fra sola, eller sagt på en annen måte: Det skal måle hvor mange watt sola stråler per kvadratmeter. Dette er viktig informasjon for klimaforskerne. and KSAT. The satellite platform itself was purchased from Canada. The NCA and other agencies use the AIS data for many purposes related to fisheries surveillance, environmental crime (oil pollution), traffic surveillance in the Arctic, support for anti-pirate operations off the coast of Africa and monitoring ship activity in waters where Norway has interests. AISSat-2, a replica of the first satellite, was launched in summer A third satellite will be launched into orbit in autumn It is based on the same design as the first two, but will carry a more advanced AIS receiver. NorSat NorSat is a new series of Norwegian satellites fitted out with new and advanced AIS receivers as well as other instruments. 8

9 De norske satellittene The Norwegian satellites Norsk English NorSat-2 Satellitten har også påmontert fire Langmuir-prober. Disse måler tettheten av elektronplasmaen som satellitten flyr gjennom. Det vil være første gang at et instrument i rommet kan måle dette ned mot en meter, og resultatene fra forskningen vil kunne ha betydning for navigasjon og kommunikasjon og vår forståelse av romvær. Instrumentet er utviklet av forskere ved Universitetet i Oslo. NorSat-1 skal skytes opp i løpet av sommeren 2017, sammen med NorSat-2. NorSat-2 har også en avansert AIS-mottaker. I tillegg skal satellitten prøve ut en ny internasjonal standard for to-veis kommunikasjon og automatisk rapportering på havet. Den nye standarden kalles VDES (VHS Data Exchange System) og skal legge til rette for sømløs, toveis informasjonsutveksling mellom skip og land. NorSat-1 will carry the Swiss solar instrument CLARA (Compact Lightweight Absolute Radiometer). It is designed to measure the flux of solar energy or, in other words, solar radiation in watts per square kilometre. This is important information for those engaged in climate research. The satellite will also carry four Langmuir probes. They will measure the density of the electron plasma through which the satellites move. This will be the first time that this can be measured at close to one meter s resolution by an instrument in space, and the results of the research may impact navigation and communication and our understanding of space weather. The instrument was developed by scientists at the University of Oslo. NorSat-1 will be launched in the course of 2017, along with NorSat-2. Fortsetter på s.11 >> Continuing on p.11 >> 9

10 De norske satellittene The Norwegian satellites Norsk AIS og satellittbasert AIS AIS er et automatisk identifikasjonssystem og et hjelpemiddel mot kollisjoner som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og for å forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. Kystverket har en landbasert AIS-kjede langs kysten. Avhengig av antennehøyde rekker signalene mellom 20 og 80 nautiske mil fra land. På grunn av denne begrensningen hadde Norge vanskeligheter med å følge med på skipstrafikken i nordområdene, ikke minst i Barentshavet og rundt Svalbard. Satellitter med AIS-mottaker om bord som fanget opp og videreformidlet AIS-signalene ble løsningen. På figuren ser vi en landbasert stasjon som fanger opp AISsignaler fra båtene nær land. De to båtene var opprinnelig på kollisjonskurs, men fordi de kommuniserer med hverandre via AIS, skjønner de faren og går klar. Den tredje båten, lenger ute på havet, er for langt unna til at landstasjonen kan fange opp signalene. I stedet blir de videreført til en antenne på land via en norsk AIS-satellitt. Signalene fra alle båtene blir plukket opp av Kystverket som på denne måten har kontroll på skipsfarten i farvann der Norge har interesser. AIS and satellite-based AIS AIS is an automatic identification system and an aid to avoiding collisions introduced by the International Maritime Organization (IMO), the United Nations Agency concerned with the safety of shipping and cleaner oceans, in order to improve safety for shipping and the environment as well as traffic surveillance and maritime traffic services. The NCA has a shore-based chain of AIS stations along the Norwegian coast. Depending on the antenna elevation, the signals have a reach of between 20 and 80 nautical miles from shore. This limitation previously made it difficult for Norway to monitor ship traffic in the High North, not least in the Barents Sea and around Svalbard. Satellites with AIS receivers that record and transmit AIS signals were the solution. The figure shows a shore-based station that detects AIS signals from vessels sailing close to the coast. The two vessels were on collision course, but the exchange of AIS data made them aware of the danger so that they were able to steer clear of each other. The third vessel is too far out at sea for the signals to be detected by the shore-based station. These signals are instead transmitted to a shore-based antenna via a Norwegian AIS satellite. The NCA picks up the signals from all three vessels and is thus able to keep control of all shipping in waters where Norway has interests. English 10

11 De norske satellittene The Norwegian satellites NorSat-2 skal demonstrere teknologien og nytten av VDES for bruk av norske myndigheter. Sjøsikkerhet og effektivitet er nøkkelord her. Om noen år vil fartøyer kunne kommunisere billig i nordområdene med en enkel antenne. I første omgang vil det dreie seg om værmeldinger, is- og bølgevarsler og annet som bedrer sikkerheten. VDES vil også kunne brukes for å koordinere søk- og redningsoperasjoner. I tillegg vil testinstrumentene bidra til at Norge får større innflytelse i maritime prosjekter i den europeiske romorganisasjonen ESA og i EU. Testing communication Like its predecessor, NorSat-2 it will carry an advanced AIS receiver. Furthermore, the satellite will be used to test out a new international standard for two-way communication and automatic reporting at sea. The new standard is known as VDES (VHS Data Exchange System) and is intended to facilitate seamless information exchange between ships and shore. NorSat-2 will be used to demonstrate the technology and usefulness of VDES for Norwegian authorities. Maritime safety and efficiency are key considerations in this context. In a few years time, vessels in the High North will be able to communicate cheaply by the use of a simple antenna. Initially, such communication will concern weather forecasts, ice and wave forecasts and other information to improve safety. It will also be possible to use VDES to coordinate search and rescue operations. Norsk The test instruments aboard NorSat-2 will secure Norway a role in and influence on future maritime projects under the auspices of the European Space Agency (ESA). English Foto: UTIAS. / Photo: UTIAS. Norsat-2 settes sammen i Canada. Norsat-2 under construction in Canada. 11

12 Rommet rundt Satellittdata.no: Senter for satellittdata Norges medlemskap i EUs jordobservasjonsprogram Copernicus sikrer en strøm av nye satellittdata til landet. Norsk Romsenter har lagt til rette for at dataene er tilgjengelig for hele Norge. I forhold til folketallet er Norge den største brukeren av satellittdata i Europa. De benyttes blant annet til å holde øye med skipstrafikk, fiskeriressurser, grenser til havs, oppdage oljeutslipp fra skip, kartlegging av ustabile fjellmasser, snø og fjellskred og til å kartlegge is og isfjell rundt Svalbard. Flere norske etater, som Kartverket, Kystverket, NGU, NILU, NIVA og Meteorologisk institutt (MET) vil få data fra Copernicus, men dataene skal også legges til rette for næringslivet. Alle bedrifter, store og små, skal kunne bruke Copernicus-data til kommersielle formål. Derfor utvikles det nå et norsk, nasjonalt datasenter for Copernicus (også kalt nasjonalt bakkesegment). På oppdrag fra Norsk Romsenter fungerer MET som koordinator for datasenteret. MET er også ansvarlig for utvikling av hovednoden. En tidlig versjon ble tilgjengelig høsten 2016, og satellittdata.no vil være i kontinuerlig utvikling for å sikre at både datatilgangen skal gå smertefritt og at brukeropplevelsen blir best mulig. Du skal blant annet kunne hente satellittdata fra kart, men også bestille de utsnittene og parametrene du ønsker. Datasenteret vil legge til rette for fellesprosessering av data for store brukergrupper. Og kanskje vel så viktig: Alt er gratis. Building a national ground segment Norway s Copernicus membership secures a stream of new satellite data to the country. Through Satellittdata.no, NSC is taking steps to ensure optimum accessibility to these data all over Norway. Norway is Europe s biggest user of satellite data in relation to its population size. Satellite data are used to monitor marine traffic, fishery resources and borders at sea, to detect oil spills from ships, to map unstable rock, landslides and avalanches, and to map sea ice and icebergs in the waters around Svalbard. A number of Norwegian agencies, including the Norwegian Mapping Authority, the Norwegian Coastal Administration, Geological Survey of Norway (NGU), the Norwegian Institute for Air Research (NILU), the Norwegian Institute for Water Research (NIVA) and the Norwegian Meteorological Institute (MET), will receive data from Copernicus, but the data will also be prepared for use by private undertakings. All enterprises, regardless of size, shall have access to use Copernicus data for commercial applications. That is why a national ground segment for Copernicus data, satellittdata.no, is being built in Norway. The NSC has assigned the role of coordinator for the national ground segment to MET. MET is also responsible for developing the main hub. The two agencies are working together to provide Norwegian users with fast and complete access to data. An early version was made available in October 2016, and the ground segment will be continually developed to ensure unobstructed access to data and the best possible user experience. Among other things, users will be able to download satellite data from maps, and order partitions and parameters they need. The ground segment will facilitate common processing of data for large user groups. And, perhaps most importantly: It is all for free. 12

13 Around space Radarbilde av Habardsbreen i Sogn og Fjordane, tatt av Copernicussatellitten Sentinel-2. Foto: Copernicus Sentinel Data Radar image of the Habard glacier in Sogn og Fjordane County, collected by the Copernicus satellite Sentinel-2. Photo: Copernicus Sentinel Data The need for new space laws According to a report issued by the Norwegian Space Centre, the laws that regulate activity in space need to be updated to reflect new technology and new players on the space arena. The report, which was published in January 2017, shows that it is high time to update both the international space treaties and Norway s national space laws. Norway should also become a member of the Committee on the Peaceful Uses of Outer Space (COPUOS), which created the international space treaties and works for a peaceful, just and sustainable utilisation of outer space. The UN s five space treaties are the most important agreements on regulating activity in space. The oldest of these treaties turns 50 this year. Much has happened in the field of space travel and in the space industry in the course of 50 years, and the old treaties are somewhat outdated for addressing today s challenges. In addition to the super powers, better and cheaper technology has brought many new players to the space arena. These include small countries, private companies, universities and international organisations. Since space is a limited resource in terms of satellite orbits and other space infrastructure, and radio frequencies for communication and data transmission, the absence of clear international regulations for rights and responsibilities in space may in future limit Norway s ability to utilise space. Norway should become a member of COPUOS 13

14 Rommet rundt Modern societies are becoming more and more dependent on space-based infrastructure. This entails vulnerability and, should access to space-based services become limited, this will have major consequences for our everyday lives. Common rules of the road are therefore important in order to ensure that space will continue to be a resource. For example, irresponsible or unregulated activity in space could generate great amounts of space junk and render certain orbits impossible to use for any of us. Norway should join COPUOS and contribute to and support the effort to prepare a new international legal regime in space. 84 countries are currently members of COPUOS, including Sweden. Norway was the first country in the world to create a space law. It regulates rocket launches from Norwegian territory, but does not cover launches by Norwegian players abroad. Nor does it contain any licensing requirements for satellite operators. Through Norway s participation in four of the five international space treaties, the State is committed to monitor and authorise all non-governmental space activity. It is highly unlikely that Norway fulfils this commitment at present. This is particularly worrying since Norway is liable under the space treaties to pay compensation for any damage caused by private Norwegian space undertakings. It may therefore be necessary to consider updating the laws to ensure that the authorities regulate all Norwegian space undertakings and fulfil their international commitments. Trenger nye romlover Det kan være nyttig å oppdatere lovene som regulerer aktiviteter i rommet for å reflektere ny teknologi og nye aktører, ifølge en rapport fra Norsk Romsenter. Rapporten, utgitt i januar 2017, viser at det er på tide å oppdatere både de internasjonale romtraktatene og Norges nasjonale romlover. Norge bør også blir medlem av FNs Komité for fredelig bruk av rommet (Committee on the peaceful uses of outer space, COPUOS) som utarbeidet de internasjonale romtraktatene og fremmer en fredelig, rettferdig og bærekraftig bruk av det ytre rom. FNs fem romtraktater er de viktigste avtalene for å regulere aktiviteter i rommet. I år fyller den eldste av disse traktatene 50 år. På 50 år har det skjedd mye innen romfart og romindustri og de gamle traktatene håndterer derfor ikke dagens utfordringer særlig godt. Bedre og billigere teknologi har gjort at det i dag, i tillegg til stormaktene, er mange nye aktører i rommet. Det inkluderer flere mindre land, samt private firmaer, universiteter og internasjonale organisasjoner. Siden rommet er en begrenset ressurs med hensyn til baner for satellitter og annen rominfrastruktur, og radiofrekvenser for kommunikasjon og dataoverføring, kan mangel på klare internasjonale retningslinjer for ansvar og rettigheter i rommet i fremtiden komme til å legge begrensninger på Norges evne til å utnytte rommet. I tillegg blir moderne samfunn bare mer og mer avhengig av rombasert infrastruktur. Dette betyr sårbarhet, og skulle tilgangen til rombaserte tjenester bli begrenset, ville det få store konsekvenser for vår hverdag. Derfor er felles spilleregler viktig for å sikre at rommet forblir en ressurs. Uansvarlig eller uregulert aktivitet i rommet kan for eksempel skape store mengder romsøppel og gjøre visse baner ubrukelige for alle. Norge bør bli medlem av COPUOS og være med på å støtte og utarbeide en ny internasjonal rettsorden i rommet. I dag er hele 84 land medlem av COPUOS, inkludert Sverige. Norge var det første landet i verden som utarbeidet en nasjonal romlov. Den regulerer oppskyting av raketter på norsk territorium, men omfatter ikke norske aktørers oppskyting i utlandet. Det er heller ikke lisenskrav for å bli en satellittoperatør. Norges medlemskap i fire av de fem internasjonale romtraktatene gjør at staten har forpliktet seg til å overvåke og autorisere all ikke-statlig romvirksomhet. Det er høyst tvilsomt at Norge per i dag overholder alle disse forpliktelsene. Dette er spesielt bekymringsfullt fordi Norge i henhold til romtraktatene er erstatningspliktig for skader voldt av private norske romaktører. Det kan derfor være nødvendig å vurdere en oppdatering av lovverket som både sørger for at myndighetene regulerer alle norske romaktører og overholder sine internasjonale forpliktelser. 14

15 Around space Norske romlover bør oppdateres og Norge bør delta i FNs komité for fredelig bruk av rommet. Norwegian space laws should be updated and Norway should participate in the UN Committee on the Peaceful Uses of Outer Space 15

16 Rommet rundt Kongsberg til Mars ESA-ferden ExoMars 2016 undersøker metanet i Mars atmosfære, tester ny teknologi for landinger og sørger for kommunikasjon med senere ferder. Oppskytingen fant sted i mars 2016 og fartøyet kom frem til den røde planet i oktober samme år. Kongsberg Defence & Aerospace har levert teknologi til sonden som går i bane rundt Mars. Leveransen består av elektronikk som styrer solcellepanelene slik at de står i riktig posisjon og overfører strøm fra panelene til romsondens batterier. Bedriften har levert liknende teknologi til flere av ESAs romsonder, som Mars Express og Venus Express, den kommende solsatellitten Solar Orbiter og Merkur-sonden BepiColombo, samt miljøsatellittene Sentinel-1 og Sentinel-3. Nå står de nye europeiske værsatellittene MetOp Second Generation for tur som neste store prosjekt. Det hele begynte med kometsonden Rosetta og en produktstrategi utviklet i 1997 som gjorde at det norske selskapet vant kontrakt i dette store romprosjektet. Norsk Romsenter har støttet Kongsberg med følgemidler til tidlig konsept- og teknologistudier for vitenskapsprogrammet til kometsonden Rosetta. ESA-ferden ExoMars har norsk teknologi ombord. Illustrasjon: ESA. From Kongsberg to Mars The ESA s ExoMars 2016 mission is studying the methane in the atmosphere around Mars. It has tested new landing technology and will enable communication with subsequent missions. The spacecraft was launched in March 2016 and arrived at Mars in October. It includes technology provided by Kongsberg Defence & Aerospace. This technology consists of electronic systems for correct positioning of the solar panels so as to ensure that electricity is transferred from the panels to the space probe batteries. The company has delivered similar technology to several of ESA s space probes, including Mars Express and Venus Express, the upcoming solar satellite Solar Orbiter (scheduled to be launched in 2018), and the Mercury probe BepiColombo, in addition to the environmental satellites Sentinel-1 and Sentinel-3. The next big project will be the new European weather satellite project MetOp Second Generation. It all started with the comet probe Rosetta and a product strategy developed in 1997 whereby the Norwegian company won a contract for this big space project. Kongsberg was granted sector-specific funding from the NSC for early conceptual and technology studies for the scientific programme for the Rosetta comet probe. ESA s ExoMars mission carries Norwegian technology on board. Illustration: ESA. 16

17 Around space Konkurrerer om nye tjenester De siste årene har Norsk Romsenter stått bak flere konkurranser som skal stimulere til nytenking ved bruk av satellittdata. ESNC (European Satellite Navigation Competition) har blitt arrangert hvert år siden Målet med konkurransen er å hente fram spreke, originale idéer for bruk av satellittnavigasjon som videre kan gi nye tjenester, vekst og verdiskaping. Norge har vært partner i den internasjonale idékonkurransen ESNC siden Fire norske bedrifter har fått hjelp til å ta et steg videre. Så langt har en tredel av de internasjonale vinnerne startet egen virksomhet basert på idéen som ble premiert. 78 prosent av alle idéene er enten realisert eller under utvikling. Vinneren av den norske prisen i 2016 var Birdeye fra Ansur. Birdeye-systemet kan flys på små droner (25 kg) og sørger for kommunikasjon gjennom å kombinere satellittnavigasjon og bakkebasert kommunikasjon. I en idékonkurranse for bruk av satellittdata fra Copernicus-programmet, vant Globesar og Nansensenteret hver sin pris. Globesar vant delkonkurranse 1 med en forretningsidé basert på å levere satellittbasert informasjon om endringer i vannstand for aktører innen kraftmarkedet. Dataene skal hentes fra satellitten Sentinel-1 og muligens Sentinel-2. Nansensenteret vant delkonkurranse 2 og mottar en premie på kroner og støtte til et forprosjekt for ideen til en Scientific Platform as a Service i det nasjonale senteret for satellittdata, Satellittdata.no. Konkurransen var et samarbeid mellom Norsk Romsenter og Abelia. So far, a third of the international winners have started their own business based on their award-winning ideas. As much as 78% of all the ideas have either been realised or are being developed. Birdeye from Ansur AS won the Norwegian prize in The Birdeye system can be flown on small drones (25 kg) and ensures communication through a combination of satellite navigation and ground-based communication. In an innovation competition for the use of satellite data from the Copernicus programme, Globesar AS and the Nansen Environmental and Remote Sensing Centre won a prize each. Globesar AS won the first sub-competition with a business concept based on delivery of satellite-based information about changes in water levels to players in the power markets. The data were to be obtained from Sentinel-1 and possibly the Sentinel-2 satellite. The Nansen Centre won the second sub-competition and will receive a prize of NOK 50,000 and support for a preproject related to the concept of a Scientific Platform as a Service at Satellittdata.no, the national centre for satellite data. The competition was a collaboration between the Norwegian Space Centre and Abelia. Competition for new services In recent years, the Norwegian Space Centre has launched several competitions to encourage innovation in the use of satellite data. The European Satellite Navigation Competition (ESNC) has been an annual event since The competition aims to elicit creative and original ideas for satellite navigation applications that, in turn, can give rise to new services, growth and added value. Norway has been a partner in the ESNC since Four Norwegian companies have been helped to take their ideas to the next stage. Norske Ansur vant pris for sitt kommunikasjonsutstyr på små droner. Foto: Ansur. Birdeye from Ansur won the Norwegian prize in Credit: Ansur. 17

18 Rommet rundt 18

19 Around space Bedre værvarsel med norsk teknologi Neste generasjon europeiske værsatellitter har teknologi fra Kongsberg Norspace. Data skal lastes ned av Kongsberg Satellite Services. De nye europeiske værsatellittene MetOp Second Generation utvikles og skytes opp av den europeiske romorganisasjonen ESA. Dagens MetOp-satellitter er de viktigste satellittene for operasjonell meteorologi i Norge fordi de har bra dekning i nordområdene. Derfor blir en ny generasjon MetOp en viktig videreføring og oppgradering. Instrumentet som får norsk teknologi heter Microwave Sounder. Det skal måle global temperatur og fuktighetsprofiler i atmosfæren. Slike data er essensielle for de matematiske modellene som meteorologene bruker for å varsle været. Kongsberg Norspace ble forespurt om å bidra til satellittene i 2013 og fikk finansiell støtte, såkalte følgemidler, fra Norsk Romsenter slik at selskapet kunne posisjonere seg teknologisk til å by på kontrakten. Horten-bedriften samarbeider også med to spanske selskaper for å levere teknologi til to andre instrumenter på de nye værsatellittene. Kongsberg Satellite Services (KSAT) signerte i mars 2016 en kontrakt med den europeiske meteorologiske organisasjonen EUMETSAT om bakkestasjonstjenester frem til EUMETSAT skal installere tre nye antenner ved KSATs stasjon på Svalbard og systemene vil bli driftet av KSAT. Kontrakten har en verdi på rundt 550 millioner kroner. Better weather forecasting with Norwegian technology The next generation of European weather satellites will include technology from Kongsberg Norspace, and the data will be downloaded by Kongsberg Satellite Services. The new European MetOp Second Generation weather satellites are being developed and launched by ESA. Today s MetOp satellites are currently the most important for operational meteorology in Norway, as they provide good coverage of the High North. A new generation of MetOp satellites will therefore be important. The instrument that incorporates Norwegian technology is known as a Microwave Sounder. It will be used to obtain global atmospheric temperature and humidity profiles. Such data are essential to the mathematical models used by meteorologists to predict the weather. Kongsberg Norspace was invited to contribute to the satellites in 2013 and was granted sector-specific funding from the NSC, so that the company could position itself technologically to bid for the contract. The company is situated in Horten and also collaborates with two Spanish companies to deliver technology for two other instruments on the new weather satellites. In March 2016, Kongsberg Satellite Services (KSAT) signed a contract with the European Organisation for the Exploitation of Meteorological Satellites (EUMETSAT) on providing ground station services until EUMETSAT will install three new antennas at the KSAT ground station on Svalbard, and the systems will be operated by KSAT. The contract is worth around NOK 550 million. Kongsberg Norspace sin Microwave Sounder under utvikling. Foto: Aas-Haug / Mediafoto. Kongsberg Norspace s Microwave Sounder under development Photo: Aas-Haug / Mediafoto. 19

20 Rommet rundt Copernicus lønner seg Norges medlemskap i Copernicus, det europeiske samarbeidet innen jordobservasjon, er dyrt å være med i, men gir kontrakter til norske organisasjoner som overgår prisen vi betaler for å delta. Det viser seg at medlemskapet i det europeiske miljøovervåkingsprogrammet har ført til kontrakter for en lang rekke norske bedrifter, etater og forskningsinstitusjoner. Så langt har norske aktører vunnet kontrakter for nesten 130 millioner euro i Copernicus. Prisen Norge betaler for å være med i en syvårsperiode er på rundt 126 millioner euro. Copernicus er det europeiske programmet for overvåking av jordas miljø og klima ved hjelp av satellitt. Programmet holder øye med flere miljø- og klimafaktorer, fra havisen i Arktis og fuktigheten i jordsmonnet i tropiske strøk, til de store værsystemene i atmosfæren og sirkulasjonen i verdenshavene. For å kunne gjøre dette har Copernicus en egen flåte med spesialbygde operasjonelle satellitter, Sentinel. De første fem Sentinel-satellittene er allerede skutt opp og i virksomhet. Flere Sentinel-satellitter er på vei for å øke dekningsgraden og typen av miljødata i programmet. Copernicus opererer også bakkestasjoner, datasentre og annen infrastruktur som er nødvendig for å lese ned, lagre og levere data fra satellittene til brukerne. Både offentlige etater, private bedrifter og forskningsinstitusjoner over hele Europa bruker Copernicus. Den store mengden kontrakter som norske aktører har vunnet i Copernicus, viser hvor viktig den norske beslutningen om deltakelse i Copernicus-programmet er, og at norske miljøer er fullt konkurransedyktige i forhold til de europeiske. De norske Copernicus-kontraktene vil også føre til store spinoff-effekter for norsk industri og forskning på mange andre felter også utenom jordobservasjon og miljøovervåking. Copernicus generates returns Norway s participation in the European Earth observation programme Copernicus is expensive, but it results in contracts for Norwegian organisations that exceed the price we pay to participate. Participation in the European environmental monitoring programme has resulted in contracts for many Norwegian enterprises, public agencies and research institutions. So far, Norwegian players have been awarded contracts for almost EUR 130 million through Copernicus. The price of Norway s participation is around EUR 126 million for a seven-year period. Copernicus is the European programme for satellite monitoring of Earth s environment and climate. The programme monitors a series of environmental and climate factors from the ocean ice in the Arctic and moisture of tropical soils to the atmosphere s great weather systems and circulation in the world s oceans. To be able to do so, Copernicus has its own fleet of special-purpose operational satellites, the Sentinel satellites. The first five Sentinel satellites are already launched and in operation. More Sentinel satellites will follow for better coverage and so that the programme can collect more types of environmental data. Copernicus also operates ground stations, data centres and other infrastructure needed to download, store and transmit satellite data to users. Copernicus is used by public agencies, private enterprises and research institutions all over Europe. The many contracts won by Norwegian players through Copernicus shows the importance of the Norwegian decision to participate in the Copernicus programme, and that Norwegian environments are competitive in relation to the European environments. The Norwegian Copernicus contracts will also have spin-off effects for Norwegian industry and research in many fields, including other than those related to Earth observation and environmental monitoring. Utsnitt av det første bildet tatt av Copernicus-satellitten Sentinel-1B 28. april Det viser Austfonna-breen på Nordaustlandet på Svalbard. Foto: Copernicus Sentinel Data Section of the first photo taken by the Copernicus satellite Sentinel-1B on 28 April It shows the Austfonna Glacier at Nordaustlandet on Svalbard. Photo: Copernicus Sentinel Data

21 Around space 21

22 Rommet rundt Around space Da folket fikk mene Høsten 2016 fikk rominteresserte fra hele landet si hva de mente om fremtidens romvirksomhet. Folkemøtet hos Norsk Romsenter var ett av 22 liknende møter over hele Europa som ble holdt på vegne av den europeiske romorganisasjonen ESA. Her til lands fant litt over 60 rominteresserte veien til Norsk Romsenter på Skøyen i Oslo. Deltakerne var i alderen 20 til 65 år og omfattet folk med en generell interesse for rommet, studenter innen astronomi, fysikk og andre realfag, samt ansatte i norsk romindustri. Etter en kort introduksjon ble deltakerne delt inn i grupper på fem eller seks, med en ordstyrer fra Norsk Romsenter, Norsk Astronautisk Forening eller Deep Sky Exploration. Deltakerne svarte på spørreskjema sendt fra ESA som omhandlet bemannet romfart, teknologiutvikling, næringsliv, klima og jordobservasjon, og det var ivrige diskusjoner med stor innlevelse. Entusiasmen for temaene var betydelig og de fleste deltakerne satt pris på å kunne få ytre seg. Resultatene fra folkemøtene er samlet av ESA og viser at de som deltok er svært positive til videre satsning på romvirksomhet og samarbeid i Europa. Rominteresserte fra hele Norge kom til Norsk Romsenter for å diskutere Europas romfremtid. Space enthusiasts from all over Norway sought out the Norwegian Space Centre to discuss the future of Europe s space activities. The voice of the people In autumn 2016, space enthusiasts from all over Norway were able to air their views on future space activities. The citizens debate at the Norwegian Space Centre was one of 22 similar meetings held all over Europe on behalf of the European Space Agency ESA. In Norway, just over 60 space enthusiasts found their way to the Norwegian Space Centre at Skøyen in Oslo. They were aged 20 to 65 and included people with a general interest in space, students of astronomy, physics and other sciences, and people employed by the Norwegian space industry. Following a brief introduction, the participants were divided into groups of five or six people, chaired by somebody from the Norwegian Space centre, Norsk Astronautisk Forening or Deep Sky Exploration. The participants responded to an ESA questionnaire concerning manned space missions, technology development, industry, climate and Earth observation, and got very involved in the lively discussions. There was much enthusiasm for the topics and most of the participants appreciated the opportunity to voice their opinions. ESA collected the results of the citizens debates, which show that the participants took a very favourable view of continued investment in space activities and European collaboration in the field. 22

23 10 milliarder til fremtiden Ten billion investment in the future Foto: ESA. / Photo: ESA. De 22 medlemslandene i ESA møtes hvert tredje år for å bestemme langtidsplanene til organisasjonen. The 22 member states of ESA meet every three years to adopt long-term plans for the organisation. 10 milliarder til fremtiden Ten billion investment in the future Norsk På tampen av fjoråret bestemte ESAs 22 medlemsland å bruke 10, 3 milliarder euro til ESAs nåværende og fremtidige aktiviteter i rommet. Just before the turn of the year, ESA s 22 member states decided to devote EUR 10.3 billion to ESA s current and future activities in space. English Hvert tredje år samles romministrene i ESAs 22 medlemsland, samt Slovenia og Canada, for å avgjøre bevilgningene for ESAs aktiviteter i rommet de påfølgende årene. Det siste fant sted i Luzern i Sveits 1. og 2. desember Aktivitetene omfatter alle sider ved romfart, romforskning og romindustri, som utforsking ved hjelp av romsonder, bemannet romfart, produksjon og utvikling av bæreraketter, utvikling av telekommunikasjon og bakkesegment nødvendig for aktiviteter i rommet, satellittnavigasjon, forskning på jordas klima og miljø, og utvikling av teknologi fra rommet til produkter på jorda. Space ministers from ESA s 22 member states and Canada and Slovenia meet every three years to agree on funds for the agency s space activities in the upcoming period. The most recent meeting took place in Lucerne in Switzerland on 1 and 2 December The activities comprise all aspects of space travel, space research and the space industry such as exploration by means of space probes, manned spacecraft; manufacturing and development of launchers; development of telecommunications and necessary ground segments for activities in space; satellite navigation; research on 23 23

24 10 milliarder til fremtiden Ten billion investment in the future Slik vil ESA bruke pengene ESA spending (EURO) ESA skal bruke 10, 3 milliarder euro på nåværende og fremtidige aktiviteter i rommet. Slik fordeles pengene. Vitenskap, forskning og utvikling ESAs obligatoriske programmer/ Science, Research, and Development ESA Mandatory Activities Bæreraketter/ Launchers Satellittnavigasjon/ Navigation Teknologi/ Technology Prodex (støtte til forskningsprogram)/ Prodex (support to Scientific Programme) Satellittkommunikasjon/ Telecom Romsikkerhet/ Space Safety Utforsking/ Exploration Jordobservasjon/ Earth Observation ESA will spend 10, 3 billion euro on current and future activities in space. This is how the money will be distributed mill euro (frem til Up to 2023) 445 mill euro (frem til Up to 2022) 95 mill euro (frem til Up to 2022) 172 mill euro (frem til up to 2021) 3813 mill euro (frem til up to 2021) 1452 mill euro (frem til Up to 2021) 1280 mill euro (frem til Up to 2024) 69 mill euro (frem til Up to 2021) 1370 mill euro (frem til Up to 2025) 24

25 10 milliarder til fremtiden Ten billion investment in the future Norsk ESAs deltakelse i samarbeidet om den internasjonale romstasjonen er nå vedtatt frem til ExoMars-programmet fortsetter, med oppskyting av roveren utsatt til Tidligere var ESAs aktiviteter for bemannet romfart og utforskning mange separate programmer. En av de viktige målsetningene for fjorårets ministermøte var å samle alle aktivitetene for romstasjonen, Mars og månen i ett program. Dette lyktes ESA med. Dette vidtrekkende programmet heter nå European Exploration Envelope Programme (E3P). Programmet vil være rammeverket for tiden etter romstasjonen. Ved å slå sammen flere mindre programmer har ESA gitt seg selv større handlingsrom. Norge er en forholdsvis liten deltaker i dette programmet. Vi bidrar med 11,3 millioner euro som tilsvarer 0,28 % av NNI-nivå (netto nasjonalinntekt). Bæreraketter Alt er nå klart for at Europa skal utvikle en ny stor bærerakett. Ariane 6 skal etter hvert ta over for den stabile arbeidshesten Ariane 5. Norsk industri er da sikret å få være med i utviklingen. Norge vil bidra med 24 millioner euro på de forskjellige rakettaktivitetene i ESA. Galileo ESA var tungt inne i utviklingen av Europas nye satellittnavigasjonssystem Galileo. Nå er de første tjenestene satt i drift og EU har tatt over hele ansvaret og eierskapet. Det har vært diskusjoner om hva ESA skal foreta seg innen satellittnavigasjon etter Galileo. Skal organisasjonen bare jobbe på oppdrag for EU eller ha egne aktiviteter? Svaret er det nye programforslaget NAVISP. Dette fikk tilstrekkelig oppslutning til at ESA fortsetter med en egen teknologi- og applikasjonsutvikling på området. Ikke overraskende er Norge og Storbritannia blant de største deltakerne i programmet. Jordobservasjon Innen jordobservasjon skulle ESA bestemme seg for finansiering av tre programmer. Det viste seg å være stor interesse for å videreføre ESAs program for beregning av klimaparametere, Global Management of Essential Climate Variables. Her skal det utvikles nye algoritmer for kverning av data fra tidligere og nåværende satellitter. Noen av områdene som vil få nye dataprodukter å jobbe med er drivhusgasser, snødekke, innsjøer og havbølger. Norske institutter vil trolig være spesielt interessert i disse. Earth s climate and environment; and development of space technology into products on Earth. It has now been decided to extend ESA s participation in the International Space Station up until The ExoMars programme will continue on the basis that the rover will not be launched until ESA s manned space craft and exploration activities were previously split between many separate programmes. One of the primary goals of last year s meeting at ministerial level was to merge all activities related to the space station, Mars and the moon into one programme. ESA succeeded in doing so. The wide-reaching programme now goes under the name of the European Exploration Envelope Programme (E3P). The programme will form a framework for what happens after the space station closes down. By merging several small programmes ESA has gained more leeway. Relatively speaking, Norway is a minor participant in this programme. It has contributed EUR 11.3 million, corresponding to 0.28% of Norway s net national income. Launchers Everything is now ready for Europe to develop a new large carrier rocket. Ariane 6 will gradually replace the stable work horse Ariane 5. Norwegian industry is secured a place in this development. Norway will contribute EUR 24 million to ESA s various rocket activities. Galileo ESA was heavily involved in the development of Galileo, Europe s new satellite navigation system. The first services have now been put into operation, and all responsibility and ownership have now been taken over by the EU. There have been discussions about what ESA should do in the field of satellite navigation after Galileo. Should the organisation work exclusively on assignments for the EU or engage in own activities? The answer was provided in the proposed new NAVISP programme. The proposal received enough support for ESA to continue to develop own technology and applications in this area. It is hardly surprising that Norway and the UK are major participants in the programme. English 25

26 10 milliarder til fremtiden Ten billion investment in the future Ariane 6 Ariane 6 skal etter hvert ta over for den stabile arbeidshesten Ariane 5. Foto: ESA. Ariane 6 Ariane 6 will gradually replace the stable work horse Ariane 5. Photo: ESA. Programmet fikk mer penger enn ESA håpet på, og Norge var en av de mest ivrige, relativt sett. Dette er ikke rart siden jordobservasjon er Norges paradegren og viktig for mange områder i samfunnet. Jordobservasjonsprogrammet industriell utvikling og innovasjon, INcubed, ble vedtatt igangsatt. Dette er også et program som Norge ser frem til. Her vil det dukke opp gode muligheter for kontrakter til Kongsberg Satellite Services og Kongsberg Spacetec for neste generasjon bakkestasjonsteknologi. Programmet kan også bidra til å bringe norske IKT-aktører nærmere jordobservasjon. Earth observation In the field of Earth observation, ESA needed to decide on the funding of three programmes. It turned out that there was much interest in continuing ESA s Climate Change Initiative, the programme for Global Management of Essential Climate Variables. It aims to develop new algorithms for crunching data from previous and existing satellites. Areas of work for which new data sets will be produced include greenhouse gases, snow covers, lakes and ocean waves. These are areas in which Norwegian institutes will probably be particularly interested. Norsk Rammeprogrammet EOEP5 fikk inn mindre penger enn ESA ønsket, men det gjenstår å se hva som blir kuttet på programplanen. Det er imidlertid sikkert at ESA vil fullføre byggingen og oppskytingen av satellittene EarthCare, Biomass og Flex. The funding of the programme surpassed ESA s hopes, and Norway was one of the most enthusiastic contributors in relative terms. This is hardly surprising as Norway is a parade ground for Earth observation, which finds many important applications in today s society. English Satellittkommunikasjon Den største budsjettvinneren på ministermøtet var telekommunikasjon. Satellittkommunikasjon er det største kommersielle feltet innen romvirksomheten og de fleste nasjoner ser nødvendigheten av å fortsette å utvikle det. Norge investerer 34 millioner euro i forskjellige telekomaktiviteter og det er mange norske bedrifter som vil dra nytte av dette. It was decided to launch the INcubed programme for industrial development and innovation as a new element of the Earth Watch Programme. This is also a programme that Norway welcomes. It will provide good opportunities for Kongsberg Satellite Services and Kongsberg Spacetec to land contracts for the next generation of ground station technology. The programme can also boost Norwegian ICT providers involvement in Earth observation. Romtrusler Programmet som omfatter asteroideovervåking og andre romfarer, Space Situational Awareness, har fått økte midler fordi interessen for å utvikle løsninger mot truslene i rommet er stor. The EOEP5 framework programme received less funds than desired by ESA, but what cuts will be made in the programme plan remains to be seen. What is certain, however, is that ESA will complete the construction of and launch the satellites EarthCare, Biomass and Flex. 26

27 10 milliarder til fremtiden Ten billion investment in the future Også i denne perioden vil Norge være den klart største aktøren i Skandinavia, og har spesielt fokus på romvær. Teknologi og forskning ESAs teknologiprogrammer er svært viktige for norsk romindustri. Derfor investerer Norge 31 millioner euro i utviklingsprogrammet GSTP. Blant norske forskningsinstitusjoner er trolig jubelen størst over at Norge viderefører deltakelsen i ESAs Prodexprogram. Dette er en helt essensiell del i samspillet mellom Norsk Romsenter og Forskningsrådet innen den grunnleggende forskningen som utnytter rommet. Norske forskere vil få glede av dette programmet både innen astrofysikk og grunnleggende jordobservasjon. Satellite communication Telecommunications was the budget winner at the ministerial meeting. Satellite communication is the biggest commercial field in the space business and most nations see the need for its continued development. Norway is investing EUR 34 million in various telecommunications activities and many Norwegian undertakings will benefit from this. Space threats Funds for the Space Situational Awareness programme, which includes monitoring of asteroids and other space threats, were increased, because there is much interest in finding solutions to space threats. Norsk Norway will continue to be the biggest Scandinavian contributor in the upcoming period, focusing on space weather in particular. English Technology and research ESA s technology programmes are very important for the Norwegian space industry. That is why Norway is investing EUR 31 million in the GSTP development programme. Norwegian research institutions probably find most grounds for exultation in Norway s continued participation in the ESA s PRODEX programme. This is an essential part of the collaboration between the Norwegian Space Centre and the Research Council of Norway on exploiting space in basic research. Norwegian scientists will reap the benefits of this programme in the field of astrophysics as well as for basic Earth observation. 27

28 Fordeling av følgemidler 2017/ National Support Scheme (NOK) Nasjonale følgemidler brukes til å styrke norske aktører slik at de er bedre posisjonert i konkurransen om nasjonale og internasjonale kontrakter. I 2016 var bevilgningen på 27 millioner kroner. The national support scheme strengthens Norwegian companies so they are better positioned to compete for national and international contracts. In 2016, NOK 27 million was distributed. 1% Småsatellitter/ Small satellites Vitenskap/ Science Utdanning/ Education Navigasjon/ Navigation Jordobservasjon/ Earth Observation Industri/ Industry Telekommunikasjon/ Telecommunication 39% 10% 14%

29 6% Deltakelse i internasjonal romvirksomhet/ Participation in International Space Activities (MILL EURO) Norge deltar i internasjonal romvirksomhet gjennom medlemsskap i den europeiske romorganisasjonen ESA, EU-s romprogrammer og bilaterale avtaler. Norway participates in international space activities through membership in the European Space Agency (ESA), the EU space programmes and bilateral agreements. Generelt budsjett/ General budget Telekommunikasjon/ Telecommunication Vitenskap/ Science Navigasjon, ESA/ Navigation Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning/ Space Station, Microgravity & Exploration Utviklings- og teknologiprogrammer/ Research & Technology Programmes Den europeiske meteorologiorganisasjonen/ Eumetsat Radarsat, Canada/ Radarsat (Canada) Jordobservasjon/ Earth Observation EU Galileo og Copernicus/ EU Galileo and Copernicus Romtransport/ Space Transportation % 8% MILL EURO

30 Skogvokterne Forest watch Skogvokterne Forest watch Foto: Cifor / Photo: Cifor 30

31 Skogvokterne Forest watch Satellittbilder kan avsløre nedhugging av tropisk skog, men også dokumentere at skogland tar var på den tropiske skogen. Jordobservasjonssatellitter kan gi oss oversikt over nedhugging av tropisk skog. De samme bildene kan også dokumentere at skogland tar vare på den tropiske skogen, slik at landene kan få utbetalt kompensasjon gjennom den norske skogsatsingen. Nå har Norge og FN fått på plass et satellittbasert system som gjør rapporteringen enklere. Den norske klima- og skogsatsingen går veldig forenklet ut på at land som ikke hugger ned eller ødelegger den tropiske skogen, skal få en belønning for dette. I FNs klimakonvensjon kalles mekanismen Reducing emissions from deforestation and degradation, eller REDD+. Satellite images can be used to document tropical deforestation as well as sustainable forest management in forest countries. Earth observation satellites can provide us with an overview of tropical deforestation. The same images can be used to document that forest countries regenerate their forests and thereby qualify for Norwegian forest aid. The UN and Norway have now put into place a satellite-based system that makes reporting easier. In very simplified terms, the Norwegian climate and forest initiative is about rewarding countries that do not cut down or destroy their tropical forests. In the UN Framework Convention on Climate Change, the mechanism is described as Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation, or REDD+. Norsk Må bevise at skogen står En forutsetning for at noen skal være villige til å betale for skogbevaring i andre land, er at skoglandene har god nok oversikt over sine skoger, kan måle endringer i skogdekket, og at man kan beregne hvor mye klimagassutslipp som forårsakes av skogforringelse i det enkelte land. Det er skoglandenes eget ansvar å bevise at skogen blir stående, og satellittbilder er et sentralt verktøy i denne sammenhengen. Proof of sustainable forest management For anyone to be willing to fund forest preservation in other countries, the forest countries must keep a sufficient overview of their forests and be capable of measuring forest-cover changes and calculating greenhouse gas emissions caused by forest degradation in their respective countries. The forest countries themselves are responsible for documenting that their forests remain in place, and satellite images are a key tool for this purpose. English Helt konkret innebærer det at landene må kunne sammenligne data, for eksempel satellittbilder fra samme område på ulike tidspunkt med ett til to års mellomrom. På bakgrunn av dette kan landet beregne utslippsreduksjonen som det skal bli kompensert for. In concrete terms, this means that the countries must be able to compare data, for example satellite images of the same area taken on different dates, at intervals of one to two years. On that basis, the countries can determine how much emissions have been reduced and qualify for compensation. Så enkelt, og så vanskelig. Utfordringen for skogland som trenger data fra satellitt, men med liten eller ingen erfaring med bruk av slike data, er å identifisere hvilke datakilder som vil være nyttige for deres nasjonale skogovervåkning. Det eksisterer et mangfold av datakilder og systemer med forskjellige eiere, og de fleste satellittdataene krever bearbeiding før de kan brukes. Skreddersydde satellittdata Ingen skogland er like, og behovet for satellittdata varierer. Å hjelpe skoglandene med å få oversikt over relevante satellittdata, og i tillegg legge dataene til rette for nasjonal bruk, var utgangspunktet for samarbeidet mellom Norge, ved Norsk Romsenter, og FNs klima-og skogprogram i So easy, and yet so difficult. The challenge for forest countries that need satellite data, but have little or no experience of using such data, is to identify useful data sources for their national forest monitoring. Different owners offer an array of data sources and systems, and most satellite data need to be processed before they can be used. Customised satellite data No forest countries are the same and the need for satellite data varies. Helping the forest countries to get an overview of relevant satellite data and to prepare the data for national use formed the basis for the collaboration between Norway, represented by the NSC, and the UN s REDD programme in I løpet av prosjektperioden har Norsk Romsenter bistått FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon, i utviklingen av en sky-basert plattform som både inneholder satellittdata og verktøy som gjør skogland bedre i stand til å få oversikt over skogsituasjonen. Systemet kan danne grunnlag for skoglandenes egen REDD+ rapportering. In the course of the project period, the NSC has assisted the UN Food and Agriculture Organization (FAO) in developing a cloud-based platform for satellite data and tools that enable forest countries to get a better overview of the status of their forests. The system could provide a basis for the forest countries REDD+ reporting. 31

32 Skogvokterne Forest watch Norsk Foto: Cifor / Photo: Cifor Dataene og metodene som tilbys fra FAOs (FNs mat- og jordbruksorganisasjon) sky-baserte plattform er åpne og tilgjengelige for alle, det vil si både skogland som ønsker å bli en del av REDD+, men også andre som ønsker innsyn i metodikken som danner grunnlag for skoglandenes beregninger. Plattformen er utviklet i samarbeid med Guyana, et land som tradisjonelt har hugget ned lite skog og som var det første til å få på plass et svært nøyaktig nasjonalt skogovervåkingssystem. Det siste henger tett sammen med at landet inngikk en resultatbasert samarbeidsavtale med Norge allerede i 2009, og at Guyana som en del av avtalen har fått på plass et velfungerende rapporteringssystem. The data and methods offered by FAO s cloud-based platform are open and available to everybody, i.e. both forest countries that wish to participate in REDD+ and others who wish to gain a better understanding of the methods used in the forest countries calculations. The platform was developed in collaboration with Guyana, a country with a tradition of limited logging that was also the first to establish a highly accurate system for national forest monitoring. The monitoring is closely linked to the result-based collaboration agreement that Guyana signed with Norway as early as in 2009 and to the country having established a well-functioning reporting system as part of the agreement. English 32

33 Skogvokterne Forest watch Foto: Cifor / Photo: Cifor Norsk Kan bli globalt system Foreløpig er ikke resultatbasert REDD+ tilgjengelig for alle land. Den forenklede tilgangen på satellittdata og verktøy som den norskstøttede skybaserte løsningen i FAO nå tilbyr, er et viktig tiltak for å få flere land i gang med nasjonal skogovervåkning. Skyløsningen har i løpet av 2015 gjort det mulig at fem land fikk levert referansenivåene sine til FNs klimakonvensjon i forkant av klimatoppmøtet i Paris. Google Maps bidrar Matthew Hansen ved University of Maryland overrasket alle da han for litt over et år siden lanserte en Google Mapsversjon som viser endringen i skog over hele verden de siste 20 årene. Modellen hans er basert på data fra en lang rekke amerikanske satellitter i Landsat-serien. Hansen hadde ikke rapportering til REDD+ i tankene da han utviklet modellen, men har samarbeidet med Norsk Romsenters skogprosjekt om testing av kartene i latinamerikanske og afrikanske land. Resultatene er lovende, og Hansens kart kan sammen med skyplattformen utgjøre en vesentlig del av datagrunnlaget når skoglandene skal rapportere inn til REDD+. Could become a global system So far, result-based funding under the REDD+ programme is not available to all countries. FAO s offer of simplified access to satellite data and tools is an important measure in order to get more countries started on national forest monitoring. The cloud solution enabled five countries to report their reference levels to the UN Framework Convention on Climate Change prior to the UN Climate Change Conference in Paris in Google Maps contributes Matthew Hansen of the University of Maryland surprised everybody when he launched a Google Maps version showing global forest change over the past 20 years. His model is based on data from a great number of US satellites in the Landsat series. Hansen did not have REDD+ reporting in mind when he developed the model, but has collaborated with the NSC on testing the maps on countries in Latin-America and Africa. The results are promising, and together with the cloud platform, Hansen s maps can become an important part of the data basis for the forest countries REDD+ reporting. English Deltagere Fra norsk side har Kongsberg Satellite Services og forskere ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet bistått Norsk Romsenters klima- og skogprosjekt i arbeidet med å utvikle skyplattformen ved FAO i Roma, og for uttesting av Matthew Hansens og University of Marylands globale skogendringsprodukter i Tanzania. Prosjektet har vært finansielt støttet av Klima- og skogprosjektet i Klima- og miljødepartementet/norad. Participants On the Norwegian side, Kongsberg Satellite Services and researchers at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) have been involved in the NSC s climate and forest project s work to develop a cloud platform at FAO in Rome, and in the work to test Matthew Hansen and the University of Maryland s global forest change products in Tanzania. The project has received funding from the Climate and Forest Project of the Norwegian Ministry of Climate and Environment/the Norwegian Agency for Development Cooperation (NORAD). 33

34 Galileo har våknet Galileo has come to life 34

35 Galileo har våknet Galileo has come to life Galileo har våknet Europas system for satellittnavigasjon er tatt i bruk. Galileo has come to life The initial services of the European satellite navigation system Galileo are now in use. 35

36 Galileo har våknet Galileo has come to life Foto: GSA. / Photo: GSA. Skogoppmåling ved hjelp av galileosatellitter. Forest surveying using a GNSS receiver. Norsk Galileo har vært under definisjon og utvikling siden rundt år Det bygges for å gi Europa et uavhengig satellittnavigasjonssystem, noe som har blitt viktig i en tid der så mange samfunnskritiske oppgaver er avhengig av satellittnavigasjon. Når systemet er fullt utbygget, kan Galileo operere og benyttes på egenhånd. Den vanligste bruken vil være i kombinasjon med amerikanske GPS, russiske GLONASS og/eller kinesiske Beidou. Det er sammen med de andre systemene at Galileo virkelig skinner. Jo flere satellitter, jo mer nøyaktig blir posisjonen for alle oss som bruker satellittnavigasjon. Norge er fullt medlem i Galileo-programmet, og fordi Norge ligger i utkanten av EU-landenes sentrale interesseområde, er aktiv norsk deltakelse og påvirkning viktig for å sikre like god ytelse fra Galileo i våre områder som i resten av Europa. The Galileo system is being built to provide Europe with an independent satellite navigation system, which has become paramount now that so many tasks of critical importance to society have come to depend on satellite navigation. When Galileo has been fully rolled out, the system can be operated and used independently. Most often, the system will be used in combination with the US GPS, Russian GLONASS and/or Chinese Beidou system. In combination with the other systems is where Galileo really excels. The more satellites, the better positioning for the many of us who use satellite navigation. Norway is a full member of the Galileo programme. Because Norway is an outlying area in relation to the EU s core area of interest, active participation and influence on the part of Norway are important in order to ensure that Galileo performs equally well in our areas as it does in the rest of Europe. English Systemet har bakkestasjoner i EU-land og på norsk territorium. Norge er den nest største aktøren med hensyn til antall bakkestasjoner, med stasjoner på Svalbard, den norske Troll-basen i Antarktis og på Jan Mayen. Mot slutten av 2016 kunne de såkalte initielle tjenester tas i bruk (Initial Services). Dette er en delvis tilgjengeliggjøring av alle tjenestene som kommer. Bruk av Galileo sammen med GPS gir tilgang til flere satellitter og dermed bedre ytelse enn med GPS alene. Galileo skal være fullt operativt med alle tjenester innen Her er hva vi kan vente oss av de første tjenestene: The system has ground stations in EU countries and on Norwegian territory. Norway is the second largest player in terms of the number of ground stations, with such stations in Svalbard, at the Norwegian Troll base in the Antarctic and on the island of Jan Mayen. What are referred to as the Initial Services were put in use at the end of This made the promised services partially available. It enables use of the system in combination with GPS and provide access to more satellites, thereby improving performance compared with use of GPS alone. Galileo is expected to deliver a full range of operational services by Den åpne tjenesten Dette er Galileo for folket og er en gratis tjeneste for posisjonsbestemmelse, fart og tidsangivelse. Det er denne tjenesten mottakerne i massemarkedet vil bruke. Vi snakker da om mottakere i utstyr som for eksempel bilnavigasjon og mobiltelefoner. The initial services are expected to consist of the following: Open Service This is Galileo for the people. It comprises free positioning, speed determination and timing services. These are the services that will be used by receivers in the mass market, for example receivers in car navigation systems and mobile phones. 36

37 Galileo har våknet Galileo has come to life Foto: ESA. / Photo: ESA. Fullt utbygd vil Galileo har 30 satellitter i bane. Galileo will have 30 satellites in orbit. Galileo gjør også ekstremt presis tidsangivelse mulig. Dette brukes blant annet til synkronisering av kommunikasjonsnettverk, finansielle transaksjoner og kraftnett. Den presise tidsangivelse er tilgjengelig i de første tjenestene. Galileo also enables high-precision timing. This is used in the synchronisation of telecommunications networks, financial transactions and electricity networks. Highprecision timing is made available as part of the initial services. Norsk Søk og redning Galileos SAR (søk- og redning) er et bidrag i den internasjonale søk- og redningssystemet kalt COSPAS/ SARSAT. I nordområdene registrerer Galileosatellittene nødsignaler raskere og med mer nøyaktig posisjonsbestemmelse enn før. I tillegg, og dette vil være unikt for Galileo, sender den et signal tilbake til de som er i nød om at nødmeldingen er mottatt. På denne måten vil de kunne vite at hjelp er på vei. Search and rescue Galileo Search and Rescue (SAR) is a contribution to the international COSPAS/SARSAT search and rescue system. The Galileo satellites pick up and locate distress signals in the High North faster and more accurately than before. Galileo is unique in that it also will incorporate a return link whereby those in distress can be informed that the distress message has been received. English Redningssentralene kan nå benytte seg av Galileo SAR. Den offentlig regulerte tjenesten Den offentlig regulerte tjenesten (Public Regulated Service PRS) er for anvendelser som krever en høy grad av kontinuitet. PRS baserer seg på en sterk kryptering av signalet og er på den måten robust mot narring (spoofing). Tjenestene er kun tilgjengelig for offentlig godkjente brukere. Den initielle PRS-tjenesten blir brukt til å støtte pilotprosjekter på nasjonalt nivå. Kommersielle tjenester Galileos kommersielle tjenester skal levere tjenester som gir ekstra verdi, for eksempel posisjonsnøyaktighet ned mot en desimeter og autentisering. Dette kan brukes til utvikling av profesjonelle tjenester. I de første årene, vil de kommersielle tjenestene bli benyttet til demonstrasjonsformål. As part of the initial services, the world s rescue services will be able to fully utilise Galileo SAR. Public Regulated Service (PRS) PRS is intended for applications that need a high degree of continuity. PRS is based on strongly encrypted signals and is thus robust against spoofing. The services are only available to authorised public users. The initial PRS service is used to support pilot projects at the national level. Commercial services Galileo Commercial Service will offer added value services, for example high-accuracy positioning to the nearest decimetre and authentication. These can be used for the development of professional services. During the initial years, the commercial services will be used for demonstration purposes. 37

38 Romvirksomheten blir enda viktigere The space business becomes increasingly important Romvirksomheten blir enda viktigere Av Bo N Andersen The space business becomes increasingly important By Bo N Andersen Foto: Trude Eng. / Photo: Trude Eng. Administrerende direktør i Norsk Romsenter Bo N. Andersen. General Director of the NSC, Bo N. Andersen. Norsk English I siste liten sørget Stortinget for at Norge kunne investere 150 millioner euro i ESAs frivillige programmer da ministrene i alle ESAs medlemsland møttes i Sveits i desember Det er det største beløpet vi har satset i nye programmer i ESA siden vi ble medlem for 30 år siden. Satsingen er i tråd med konklusjonene i en samfunnsøkonomisk evaluering som Nærings- og fiskeridepartementet fikk utført noen måneder tidligere. Den eksterne rapporten slo fast ut at det er en samfunnsøkonomisk avkastning på nær 40 prosent for 90 prosent av de norske investeringene i ESAs frivillige programmer. Dette stemmer med beregninger som Norsk Romsenter har gjort i mer enn 20 år av de industrielle ringvirkningene som følger i kjølvannet av norsk romsatsing. As a result of a last-minute decision by the Norwegian parliament, Norway was able to invest EUR 150 million in ESA s voluntary programmes when the ministers of all the ESA Member States met in Switzerland in December This is Norway s biggest investment in new ESA programmes since it joined ESA 30 years ago. The investment was in line with the conclusions in the socioeconomic report commissioned by the Ministry of Trade, Industry and Fisheries a few months previously. The external report concluded that 90% of Norwegian investments in ESA s voluntary programmes generate a socio-economic return of almost 40%. This tallies with the calculations carried out by the Norwegian Space Centre (NSC) over the past 20 years and more of the industrial ripple effects that follow in the wake of Norwegian space investments. 38