Kultur- og interesseorganisasjon for husflid stiftet i 1910.

Transkript

1

2 Kultur- og interesseorganisasjon for husflid stiftet i medlemmer 370 lokallag Fylkeslag i alle fylker 38 husflidsbutikker som er hel- eller deleid av fylkes- og/eller lokallag 143 husflidhåndverkere 30 ansatte hvorav 18 husflidskonsulenter i fylkene Medlem i Studieforbundet kultur og tradisjon med kurstimer fordelt på deltakere og 2500 kurs Medlem i Norges Kulturvernforbund og i kontorfellesskap med 11 andre kulturorganisasjoner i Øvre Slottsgate 2b, Oslo. Styreleder: Direktør: Berit Rønningen Marit Jacobsen Forsidefoto:Nils Olav Mevatne / Baksidefoto: Anne Marte Før 2

3 Organisasjonsoversikt... 5 Innledning... 5 Organisasjonskart... 6 Medlemsgrupper i tall og omtale... 7 Lokal- og fylkeslag... 7 Husflidsbutikkene... 9 Norske husflidhåndverkere... 9 Styret... 3 Landsmøtet... 4 Utvalg og arbeidsgrupper... 6 Husflidskonsulentene... 7 Økonomi og finansiering... 8 Arbeidsområder...12 Strategisk plan...12 Opplæring...13 Studieforbundet kultur og tradisjon...13 Statistikk kurs...14 Ullialt...15 Bunadopplæringa og vevopplæringa...16 Ung Husflid og kurs for barn og unge...17 Rødlista...19 Faglig råd for design og håndverk...20 Yrkesfaglig utvalg...20 Samarbeid med NHO...20 Næringsutvikling...21 Norske husflidhåndverkere...21 Kulturmoms...22 Identitet...22 Dyrsku n...23 Bunad som næring...23 NHO og bransjeorganisering...24 Husflidsbutikkene...24 Synliggjøring...25 Sosiale medier og nettsider...25 Samarbeid med Freia melkesjokolade

4 Norsk Husflid...27 UNESCO...28 Politisk arbeid...29 Nettverk og samarbeid...30 Norsk kulturråd og UNESCO...30 Kulturvernforbundet...30 Kulturalliansen...30 Frivillighet Norge...30 Norsk kulturforum...30 Norges Vel...30 Norsk institutt for bunad og folkedrakt...31 Løfte håndverket...31 Nordens Husflidsforbund og European Folk Art and Craft Federation...31 Arrangement...32 Ungdoms-OL på Lillehammer...32 TREseminaret på Dovre...33 Fagdagane i bunad og folkedrakt...33 Dyrsku n...33 Husflidsdagen...33 Vevsymposiet «Våre diamanter»...34 Vi har blant annet vært involvert i følgende andre arrangement:...34 Drift og medlemsservice...35 Oversikt over ansatte og oppgavefordeling...35 Organisering av arbeidsoppgaver...36 Styrets melding...vedlegg Regnskap Vedlegg Revisorberetning... Vedlegg 4

5 Innledning Strategisk plan favner vidt med sine satsingsområder «Næringsutvikling opplæring synliggjøring». I 2016 har det vært jobba med mange tiltak og aktiviteter som er påbegynt tidligere; Ullsatsinga er godt i gang over hele landet med store og små arrangementer, rødlistearbeidet er aktivt, UNESCO-engasjementet fortsetter. I løpet av 2016 har vi sett hvordan oppmerksomheten omkring norsk ull virkelig har økt! Bunadspørsmål er på dagsorden i organisasjonen, også siste året. Bærekraft i bunadnæringen er målet og det har vært arbeidet på mange arenaer og med mange engasjerte deltagere. Norges Husflidslag har i alle år arbeidet for å befeste bunad -og drakttradisjoner over hele landet, gjennom forskning og fagmessig tilvirking. Mange av våre aktiviteter har også dette året har vært knyttet opp mot dette viktige feltet. Årsmeldingen viser stor bredde i aktiviteter lokalt og sentralt, ikke minst ser vi at organisasjonen er en aktiv læringsarena og en viktig kulturformidler. Uten voksenopplæringen vil flere av de tradisjonelle håndverkene bli borte. I 2016 gjennomførte fylkes- og lokalledd mer enn kurstimer i ulike husflidsteknikker. Takk til alle som har bidratt til den store aktiviteten på feltet voksenopplæring. På nasjonalt nivå har en lagt vekt på å skape gode samarbeid med offentlige etater, paraplyorganisasjoner vi er tilsluttet, eller andre interesseorganisasjoner. Slike samarbeid er positivt for både økonomi og utvikling av aktiviteter. Informasjon og bevisstgjøring blant medlemmer og samarbeidspartnere om det allsidige arbeidet som foregår på alle nivåer, omdømmebygging på nye arenaer og gode virkemidler er tatt i bruk. Vi blir sett og tatt med i diskusjoner og planlegging, og vi blir betraktet som en seriøs samfunnsaktør. Vi takker alle for godt og inspirerende samarbeid! Norges Husflidslag arbeider for å ta vare på kulturarven innen husflid og husflidsteknikker. Det er etterspørsel etter våre tjenester og vi skal sammen sørge for at organisasjonen er ledende på feltet også i årene som kommer. Styret takker alle engasjerte og positive frivillige og ansatte. Din innsats har stor verdi i vårt felles mål om å holde den immaterielle kulturarven levende i Norge. Berit Rønningen Styreleder 5

6 Organisasjonskart 6

7 Medlemsgrupper i tall og omtale Interessen for husflid holder seg godt, og et tegn på dette er at Norges Husflidslag over flere år har ligget på et stabilt antall medlemmer. I 2016 hadde vi imidlertid en nedgang i antall betalende medlemmer. Medlemmer i gruppearbeid under landsmøtet Foto: Berit Solhaug Lokal- og fylkeslag Lokallagene selv og deres aktiviteter er den absolutt viktigste rekrutteringsarenaen til organisasjonen, og det er dette som er avgjørende for medlemstallet. Gjennom arbeid i lokallagene er vi til stede og synlige over hele landet Fylkeslagene er bindeledd mellom Norges Husflidslags administrasjon, styre og lokallag, og vi har fylkeslag i alle fylker. For fylkeslagene arrangeres det én fylkesledersamling årlig i landsmøteår, og to i år hvor det ikke er landsmøte. Fylkesledersamlingene er viktige møteplasser og utviklingsarenaer i organisasjonen. Flere av våre lokal- og fylkeslag er også medeiere av husflidsbutikker. Akershus 3604 medlemmer 23 lokallag Leder: Anne Marie Madssveen Husflidskonsulent: Anne Guri Gunnerød Østfold 825 medlemmer Oslo 8 lokallag Leder: Gro Staal Martinsen Husflidskonsulent: Bjørg Lundeby 1300 medlemmer 11 lokallag Leder: Jeanette Ajer Husflidskonsulent: Kristine Fornes 7

8 Hedmark 1400 medlemmer 23 lokallag Leder: Maria Sundal Husflidskonsulent: Magnhild Tallerås/Arild Larsen Buskerud 1317 medlemmer 15 lokallag Leder: Rita Vistad Husflidskonsulent: Linda Thiis Oppland 1700 medlemmer 22 lokallag Leder: Ann Therese Ekeren Skari Husflidskonsulent: Brita Rusten Åmot Vestfold 1223 medlemmer 8 lokallag Leder: Ellen Holtan Folkestad Husflidskonsulent: Annie Eikenes Telemark 626 medlemmer 11 lokallag Leder: Trine Lise Kahrs Husflidskonsulent: Marthe Haugerud Aust-Agder 650 medlemmer 9 lokallag Leder: Bente H. Lyding Vest-Agder 608 medlemmer 9 lokallag Leder: Reidun Knutsen Husflidskonsulent: Kathrine Gregersen Rogaland 1700 medlemmer 19 lokallag Leder: Synnøve Gran Sørskår Husflidskonsulent: Anna Halsne/Berit F. Rasmussen Hordaland 1495 medlemmer 22 lokallag Leder: Brita Hekland Husflidskonsulent: Hege-Therese Nilsen Sogn og Fjordane 676 medlemmer 15 lokallag Leder: Marit Andersen Husflidskonsulent: Synøve Eriksen Vadøy Møre og Romsdal 1451 medlemmer 29 lokallag Leder: Hilde Bøhn Husflidskonsulent: Randi Hole Sør-Trøndelag 1228 medlemmer 25 lokallag Leder: Helene Tiller Husflidskonsulent: Sidsel Skjelfjord Nord-Trøndelag 646 medlemmer 18 lokallag Leder: Elin Søtvik Johanessen Husflidskonsulent: Randi Breiset Nordland 1900 medlemmer 47 lokallag Leder: Inger Larsen Husflidskonsulent: Lill-Heidi Olsen Troms 1000 medlemmer 30 lokallag Leder: Nelly Zakariassen Husflidskonsulent: Petra-Mari Linaker 8

9 Finnmark 347 medlemmer 13 lokallag Leder: Turid Svaler Husflidskonsulent: Mona Kemi Husflidsbutikkene Ved årsskiftet var 38 butikker medlem i Norges Husflidslag. Disse butikkene er i stor grad hel- eller deleid av fylkes- og/eller lokallag. 29 av butikkene er også medeiere av Norsk Flid Husfliden, en kjede som særlig arbeider med å styrke markedsførings- og innkjøpssiden av butikkdriften , , ,- Husfliden Hamar er en av Norges Husflidslags medlemsbutikker Norske husflidhåndverkere Norske Husflidhåndverkere er en medlemsgruppe som har husflid og håndverk som næring. Ved årsskiftet hadde vi 143 medlemmer i denne gruppen, hvorav 14 var nye i løpet av Opptak av medlemmer skjer på to måter: Søkere med svennebrev eller tilsvarende innen relevante håndverksfag tas opp automatisk, mens søkere uten utdanning vurderes av en nasjonal jury. Opptak skjer på grunnlag av søkernes produkter og faglige nivå. 9

10 Styret Norges Husflidslag ledes av et styre på sju personer, bestående av leder og fem medlemmer valgt av landsmøtet, ett medlem valg blant de ansatte, samt tre varaer og personlig vara for de ansatte. Styret fram til landsmøtet i juni i 2016 var som følger: Leder Berit Rønningen Nestleder Berit Lindquister Styremedlemmer Ida Kristine Teien Sonja Skorheim Nanne Støhlmacher Berit Kvammen Ansattrepresentant Synøve Eriksen Vadøy 1. vara Anne Juveli Ludvigsen 2. vara Gunn Haugen Mathiesen 3. vara Eva Aaserud Vara for de ansatte Solveig Torgersen Grinder Valgnemd Revisor Solveig Orstad Teigen, Anne Liv Tønnessen, Ann Therese Ekeren Skari og Dagrunn Hesjevoll. Erik Olsen, RSM Hasner Kjelstrup og Wiggen AS Styret etter landsmøtet i juni 2016 var det følgende: Leder Berit Rønningen Nestleder Berit Lindquister Styremedlemmer Ida Kristine Teien Berit Kvammen Inger Lise Brøto Totland Anne Juveli Ludvigsen Ansattrepresentant Solveig Torgersen Grinder 1. vara Sissel Bjørøen 2. vara Jorun Valeur Bekkby 3. vara Eva Aaserud Vara for de ansatte Synøve Eriksen Vadøy Valgnemd Revisor Anne Liv Tønnessen, Marit Andersen, Sonja Skorheim og Nanne Stølmacher. Erik Olsen, RSM Hasner Kjelstrup og Wiggen AS Hennes Majestet Dronning Sonja er Norges Husflidslags beskytter Vi søkte i 2015 om fortsatt beskytterskap, og fikk forlenget dette fra 1. januar 2016 til og med 31.desember desember 2016 hadde direktør og styreleder audiens hos Dronningen. 3

11 Landsmøtet Landsmøtet 2016 ble gjennomført i Hamar 3. til 5. juni, med Hedmark Husflidslag og lokallagene i fylket som vertskap. Det deltok 60 delegater og 18 gjester. Musiker Marja Fjellheim Mortesson, fylkesmann Sigbjørn Johnsen, fylkesleder Maria Sundal, direktør Marit Jacobsen og styreleder Berit Rønningen under åpningen av landsmøtet. Foto: Sissel Beate Eriksen Landsmøtet ble formelt åpnet i domkirkeruinen Hamardomen 3. juni, med innledning fra fylkesmann Sigbjørn Johnsen, ordfører Einar Busterud og styreleder Berit Rønningen. I tillegg til ordinære landsmøtesaker som vedtektsendringer, regnskap og valg hadde landsmøtet flere innledninger og diskusjoner knyttet til spørsmålet Hvorfor husflid?, rekruttering av nye medlemmer, og formidling av organisasjonens verdier. Sjur Harby og Nina Granlund Sæther var invitert til møtet og innledet på disse temaene. Stiftelsen Husflidsfondet ble vedtatt oppløst under landsmøtet, da renteinntektene fra fondet i lengre tid har vært lavere enn administrasjonskostnadene knyttet til fondet. Det ble vedtatt at midlene fra fondet skal disponeres i tråd med fondets opprinnelige intensjon, å stimulere til utvikling av nye tradisjonsbaserte produkter. Utover den formelle delen av landsmøtet stod vertskapet for et omfattende kulturelt program. Vertskapet viste fram mangfoldet av Hedmarks kulturarv, med besøk på Glomdalsmuseet og åpning av hælteppeutstilling, rødlistedemonstrasjon og -utstillinger fra fylkets lokallag. Det var også bunadutstilling i Hamar bibliotek, åpning av utstilling i Kunstbanken med vinnerproduktene fra Identitet-konkurransen, og håndverkerutstillinger på landsmøtehotellet. Det ble vedtatt at landsmøtet 2018 skal avholdes i Molde, med Møre og Romsdal husflidslag som vertskap. 4

12 Norges Husflidslag fortjensmedalje i gull Norges Husflidslag fortjenstmedalje i gull med diplom, som er organisasjonens høyeste utmerkelse, ble delt ut under landsmøtet til Torild Ankersdatter Fossnes og Margit Bredesen. Torild Ankersdatter Fossnes fra Grimstad har svenne- og mesterbrev i kjole og draktsøm, samt svennebrev som bunadtilvirker. Hun mottok utmerkelsen på grunn av sitt mangeårige arbeid med registrering og rekonstruksjon av drakter i Aust-Agder, for hennes arbeid i å videreformidle eldre syteknikker, og generelt for hennes gode husflidsarbeid både lokalt og nasjonalt! Margit Reidun Bredesen fra Grinder i Hedmark har gjennom et helt liv ivret for husflidssaken, og hun har arbeidet uttrettelig for å skap møteplasser for kreativitet og skaperglede på tvers av alder, kjønn og kultur. Hun fikk fortjenstmedaljen i gull for sin store innsats som kurslærer og organisasjonsbygger, som hun har gjort kombinert med å være en ypperlig forfatter og formidler av husflidskunnskap. Tusen takk til alle lokallagene i Hedmark som bidro til et flott landsmøte! 5

13 Utvalg og arbeidsgrupper Vi organiserer vårt arbeid med ulike satsingsområder og fagområder i grupper og utvalg. Disse er satt sammen av både ansatte og eksterne fagpersoner. Fagutvalg i bunad og folkedrakt Leder Hege-Therese Nilsen, husflidskonsulent Sekretær Anna Halsne, husflidskonsulent Medlemmer Nanne Støhlmacher, styret Inger Lise Brøto Torland, daglig leder i Norsk Flid Husfliden Mandal Barbro Tronhuus Storlien, bunadtilvirker Fagutvalg i tre Leder Anne Guri Gunnerød, husflidskonsulent Sekretær Brita Rusten Åmot, husflidskonsulent Medlemmer Bjørn Erik Skaug, formidlingsleder Norsk skogsmuseum Jørgen Bleken, tredreier og snekker Lennart Johansson, daglig leder Kunst og design i skolen Fagutvalg i vev Leder Sidsel Skjelfjord, husflidskonsulent Sekretær Lill-Heidi M. Olsen, husflidskonsulent Medlemmer Nora Marie Sogn Wiik, daglig leder i Norsk Flid Husfliden Holmestrand Heidi Thöni Sletten, formidlingsansvarlig Norsk Maritimt Museum Hege Bratsberg, høgskolelektor/tekstilhåndverker Arbeidsgruppe satsingsområde ull Ullialt Arbeidsgruppen for satsingsområdet ull består av fire husflidskonsulenter, i tillegg til en leder som er ansatt i femti prosent prosjektstilling. Disse har det overordna ansvaret for planlegging og gjennomføring av aktiviteter knytta til satsingsområdet, som i perioden er norsk ull. Leder Medlemmer Sølvi Westvang Randi Hole, Elin Gilde Garvin, Randi Breiset og Annie Eikenes Arbeidsutvalg for fylkeslag Arbeidsutvalgene for fylkeslaget og for husflidhåndverkerne er valgt blant og av sine respektive grupper. Leder Medlemmer Turid Svaler, Finnmark Anne Therese Ekren Skari, Oppland, Helene Tiller, Sør-Trøndelag og Vara Marit Andersen, Sogn og Fjordane. Arbeidsutvalg husflidhåndverkerne Leder Trine Wilhelmine Rønnevig Medlemmer Gry Marie Grindbakken, Bine Melby og Gro Kjellnes Løvik 6

14 Husflidskonsulentene Våre 18 husflidskonsulenter når ut i hele landet og har en nøkkelrolle i samarbeid mellom lokal- og fylkeslag, håndverkere, butikker, museer, fylkeskommuner, Den kulturelle skolesekken og mange flere. Organisasjonen har via husflidskonsulentene et mangeårig samarbeid med alle landets fylkeskommuner. Samarbeidet er tuftet på årlige møter hvor tiltak og tjenester blir definert. Konsulentene er ansatte i Norges Husflidslag, og har sin daglige arbeidsplass i fylkene. Målet med konsulentapparatet er blant annet at disse skal motivere lokallagene til å skape lokale arenaer med kurs og aktivitet, og veilede om støtteordninger, aktiviteter og aktuelle tema for lagene. Konsulentene har jevnlig kontakt med lokallagene, og i 2016 har konsulentene spilt en ekstra viktig rolle i å holde kurs i både praktisk og teoretisk ullkunnskap. Husflidskonsulentene er vår fagstab som bidrar til faglig utviklingsarbeid for organisasjonen som en helhet. Husflidskonsulentene høst Foto: Sissel Beate Eriksen 7

15 Økonomi og finansiering Norges Husflidslags virksomhet er finansiert gjennom årlige statlige tilskudd fra Kulturdepartementet via Norsk kulturråd, fra Barne- og likestillingsdepartementet via Fordelingsutvalget, og fra Kunnskapsdepartementet via Studieforbundet kultur og tradisjon. Medlemskontingent er i tillegg til det statlige driftstilskuddet vår største inntektspost, og utgjør årlig om lag en fjerdedel av inntektene våre. En rekke fylkeskommuner bidrar også med tilskudd, som fremkommer av oversikten under. Flere av disse har vi flerårige samarbeidsavtaler. Noen fylker bidrar også med prosjektmidler som ikke fremkommer i oversikten. Fylke Sum FINNMARK HEDMARK MØRE OG ROMSDAL NORD-TRØNDELAG SOGN OG FJORDANE OPPLAND TELEMARK SØR-TRØNDELAG TROMS VEST-AGDER VESTFOLD Totalt I tillegg søkes det hvert år om prosjektmidler fra Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Medlemskontingent Av egne inntekter utgjør kontingent fra medlemmene omtrent en fjerdedel av inntektene. I Landsmøtet vedtar kontingentsatsene og fastsetter fordelingsnøkkel mellom sentral- og fylkesledd. Fylkeslagets årsmøte fastsetter fordeling mellom fylkes- og lokallag. Butikkene betaler kontingent med 1 promille av omsetningen hadde vi en liten nedgang i antall medlemmer, som kommenteres ytterligere i regnskapet. Kontingentinntekter fordelt på medlemsgruppene Butikkene Håndverkerne Andre medlemsgrupper Sum kontingentinntekt Norsk kulturråd Vi mottok kr ,- fra Norsk kulturråd i Dette var en liten økning fra året før. Norsk kulturråd har omfattende årlig søknads- og rapporteringsprosedyre, og det er viktig for 8

16 oss å ha god kontakt. Konsulentapparatet er en viktig begrunnelse for tilskuddet der høy faglig kvalitet, fordeling over hele landet, sikring og utvikling av immateriell kulturarv, formidling til hele befolkningen, barn, ungdom og voksne er viktige argumenter. Vi hadde møte med Kulturrådets fagavdeling for kulturarv i mai der vi presenterte konsulentenes arbeid ute i fylkene. Fylkeskommunene Mange fylkeskommuner bidrar med tilskudd både til konsulenttjenesten og til prosjekter og tiltak. Flere fylkeskommuner har inngått samarbeidsavtaler med oss om oppgaver knyttet til konsulentenes arbeid. I 2016 mottok vi kr ,- direkte eller via fylkeslag til konsulentenes arbeid fra disse fylkene. Tilskuddene fra fylkeskommunene er viktige for å kunne opprettholde et godt faglig tilbud over hele landet. Tilskuddet har stått stille eller er i realiteten betydelig redusert pga. pris- og lønnsvekst. I år 2000 var tilskuddet på omkring 12 prosent av vårt totalbudsjett, mens det i 2016 var på i underkant av 7 prosent. Noen fylkeskommuner støtter også virksomheten på andre måter gjennom fylkeslagsprosjekt som husflidskonsulenten arbeider med, se flere detaljer om dette i noter til regnskap. Det ble i 2016 gjennomført møter med Finnmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Vestfold fylkeskommuner for å drøfte samarbeid og finansiering. Tilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet Vi mottok kr ,- til barne- og ungdomsarbeid på bakgrunn av antall medlemmer under 26 år og lag med medlemmer i denne aldersgruppen. Frifond-midler til Ung Husflid Frifond er ei tilskuddsordning rettet mot frivillige lokallag som driver med kulturaktivitet for barn og unge. Størrelsen på tilskuddet organisasjonen får til fordeling er regnet ut fra hvor mange medlemmer og lag vi har i aldersgruppen under 26 år. I 2016 fordelte vi kr ,- til de totalt 130 Ung husflid-lagene. Alle lag med minst 5 medlemmer under 26 år fikk tilskudd. 10 lag som ikke tidligere hadde hatt medlemmer i aldersgruppen fikk et ekstra stimuleringstilskudd på kr 5.000,- etter at de hadde rekruttert minst fem medlemmer. Momskompensasjon Samlet mottok alle ledd i organisasjonen kr ,- i momskompensasjon. Dette ble fordelt slik: Kr ,- til lokallag Kr ,- til fylkesledd kr ,- til Norges Husflidslag sentralt Studieforbundet kultur og tradisjon Vi mottok kr ,- i tilskudd beregnet ut fra studietimetall totalt. Dette går til faglig arbeid i organisasjonen, studieplanutvikling, skolering internt, utviklingsarbeid, kurslærerkurs osv. Statlig voksenopplæringstilskudd via studieforbundet for øvrig, går direkte til kursene lokalt, på fylkesnivå og til sentralleddet. Dette utgjorde i 2016 kr ,- fordelt på kurstimer og deltakere. Flere fylker bevilger også tilskudd til de regionale leddene/virksomhetene av studieforbundet. 9

17 10

18 Andre tilskudd Vi søker kontinuerlig om andre tilskudd til gjennomføring av arrangement eller i støtte til satsingsområder. Vi ser at vi her får størst tilslag på prosjekter hvor målgruppen er barn og unge. De andre tilskuddene vi fikk i 2016 var som følger: LNU Ungdoms-OL Sparebankstiftelsen DNB Trearbeid for barn og unge Sig.Bergesen DY og hustru Vevsymposium Sparebankstiftelsen DNB Verdens kuleste dag Sparebankstiftelsen DNB Ungt design til unge brukere Sparebankstiftelsen DNB Miniøya Oslofjordfondet Kulturarv - metode UNESCO-kommisjonen Fagdagane Verdens Kuleste Dag er en av mange prosjekter vi har fått støtte til fra Sparebankstiftelsen DNB til. Foto: Anne- Guri Gunnrød. 11

19 Strategisk plan Vår strategiske plan ble vedtatt på landsmøtet i 2014, og er gyldig fram til Den strategiske planen er et overordnet verktøy i det daglige arbeidet, og vi legger opp virksomhetsplan og tiltak etter målene i planen. Vår strategiske plan ble vedtatt på landsmøtet i 2014, og er gyldig fram til Den strategiske planen er et overordnet verktøy i det daglige arbeidet, og vi legger opp virksomhetsplan og tiltak etter målene i planen. Visjon: Husflid former framtida Verdier: Tradisjon, kvalitet, skaperglede Aktivitet: Ivareta, formidle og fornye husflidstradisjonene Hovedmål: Husflid skal være levende som kultur og næring i Norge Opplæring ål: Øke kompetansen faglig og organisatorisk: Vi skal særlig arbeide med truede teknikker i skal ha fokus på økologi og materialenes verdikjede Vi skal sikre fornyelse og nytenkning Vi skal øke barn og unges kunnskap om og ferdigheter innen husflid i skal ar eide med styrking av offentlig utdanning innen våre håndverksfag Synliggjøring Mål: Øke bevisstheten om husflid i samfunnet faglig og politisk lle kultur-, utdannings- og n ringspolitikere skal kjenne vårt ar eid Vi skal utvikle formidling i digitale kanaler i skal gjennomføre landsomfattende satsingsområde som involverer flere eksterne samarbeidspartnere Næringsutvikling ål ikre utøvelse og salg av husflidshåndverk i orge Vi skal forbedre rammebetingelsene for næringsutøvere i skal styrke merkevaren husflidshåndverk Vi skal bevisstgjøre produksjons- og salgsledd som kulturnæringer 12

20 Opplæring Mål: Norges Husflidslag skal øke kompetansen faglig og organisatorisk gjennom å: Særlig arbeide med truete teknikker Ha fokus på økologi og materialenes verdikjede Sikre fornyelse og nytenking Øke barn og unges kunnskaper om og ferdigheter innen husflid Arbeide med offentlig styrking av utdanninger innen våre håndverksfag Å sørge for at den praktiske husflidkunnskapen lever videre er en av våre aller viktigste oppgaver, og opplæringsarbeidet er helt sentralt i alle våre aktiviteter. Opplæringen favner vidt, fra barn til voksne, utenfor og innenfor det formelle opplæringssystemet, med aktiviteter som går over en kveld eller over flere år. Kursaktivitet på Fagdagane i bunad og folkedrakt. Foto: Jorid Martinsen Studieforbundet kultur og tradisjon I 2016 stod våre lokal- og fylkeslag for kurstimer i blant annet bunadssøm, smiing, veving, strikking, treskjæring, plantefarging, broderi og neverfletting. Norges Husflidslag er med i Studieforbundet kultur og tradisjon. Vi er den største medlemsorganisasjonen i studieforbundet, og tar stort ansvar for styrearbeidet sentralt og i fylkesleddene. Alle fylkesstyrene i studieforbundene har representanter fra de respektive fylkeshusflidslagene, og i mange fylker styreleder fra vår organisasjon. Også i paraplyen Voksenopplæringsforbundet (VOFO) er vi engasjert på fylkesnivå. Vi på de fleste nasjonale og regionale arenaer der studier og opplæring i frivillige organisasjoner er tema. 13

21 Gjennom hele 2016 har kurs- og kompetanseansvarlig i Norges Husflidslag, Solveig Torgersen Grinder, vært nestleder i Studieforbundet kultur og tradisjon, og Anne Langmoen i fellestjenester vært styremedlem. Vi samarbeider også tett med studieforbundet om tilbudene Bunadopplæringa og Vevopplæringa, arrangementer som Fagdagene og TREseminaret på Dovre. Statistikk kurs I 2016 gjennomførte husflidslag kurstimer fordelt på deltakere. Dette var en liten økning i antall kurstimer fra 2015, men samtidig en liten nedgang i antall deltakere. Antallet kurstimer har også vært stabilt økende over flere år. Omkring 1000 kurslærere er i sving for å få til denne aktiviteten. Alderen til kurslærerne er relativt høy så vi har et kontinuerlig behov for rekruttering av flere kurslærere. For hver kurstime får lokallagene voksenopplæringsmidler gjennom studieforbundet, som i 2016 ville si 25 kroner per time for kurs uten lærer og 90 kroner per time for kurs med lærer. Kurs med minst tre deltakere over 14 år kan motta midler fra denne ordningen, og dermed får også enkelte av Ung Husflid-kursene støtte herfra Fylker Antall Antall Antall kurs Antall timer Tilskudd Antall kurs Antall timer deltakere deltakere Tilskudd Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland ,5 Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM ,5 14

22 Ullialt Ullialt er vårt fireårige satsingsområde som varer ut Den norske ulla har fantastiske kvaliteter, men kunnskapen om den og bruka av den, er i ferd med å forsvinne. Denne plakaten og folderen har blitt brukt gjennom hele året for å vise fram Ullialt-arbeidet! Gjennom prosjektperioden er norsk ull en rød tråd i arbeidet vårt. I tillegg til våre interne målgrupper skal prosjektet nå en rekke eksterne målgrupper: Forbrukere, landbruket, forskningsmiljøer, tekstilindustrien og media. Vi har vært tilstede på mange møteplasser med tema ull eller norsk produksjon gjennom året, slik som Oslo Innovation Week og North Atlantic Native Sheep And Wool Conference. Ull har også vært tema i interne opplæringsfora som fylkesledersamlinger, konsulentsamlinger, og i møte med nordiske samarbeidspartnere. Å bygge nettverk har vært et av hovedmålene for Skal vi lykkes med å få mer norsk ull ut i markedet må vi få landbruket på banen. Vi har tatt initiativ til samarbeid og dialog med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit. Når det kommer til informasjonsarbeidet har vi i år hatt storstilt spredning av brosjyren «Norsk ull?», hvor vi ønsker å bidra til at ullbrukere gjør godt gjennomtenkte fibervalg. I tillegg har vi laget en plakat til Husflidsdagen med tema ull. Plakaten har også blitt benyttet til andre arrangement gjennom hele året. På høsten arrangerte vi konkurransen Varm på foten, med Rauma Ullvarefabrikk, Hillesvåg Ullvarefabrikk og Norsk Flid Husfliden som sponsorer. Her oppfordret vi folk til å sende inn selvdesignete sokker i valgfri masketeknikk og norsk ull, hvor sokkene etterpå skulle gis til den ideelle organisasjonen Refugees welcome to Norway. Det kom inn 44 bidrag. 15

23 Vi har hatt kronikker i Nationen og Bondevennen om merkeordning og næringspotensialet for norsk ull, medvirket i planleggingen av Forbrukerinspektørene på NRK ( ), samt hatt et jevnt trykk på sosiale medier og egne nettsider angående tema. Vi har også opprettet en egen Facebook-side og Instagram-konto for Ullialt. Vi er samarbeidspartner i forskningsprosjektet KRUS i regi av Statens institutt for forbruksforskning. Dette er et forskningsprosjekt som tar sikte på å få frem kunnskap, markedsføring og bruk av norsk ull, og ledes av Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. Andre samarbeidspartnere i prosjektet er blant annet spinnerier, forskningsinstitutt, museer utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Spinning på håndtein under Kulturfest Tøyen. Bunadopplæringa og vevopplæringa Bunadopplæringa og vevopplæringa er to modulbaserte opplæringstilbud som vi er ansvarlig for sammen med Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Modulene gjennomføres ved Raulandsakademiet. Begge opplæringstilbudene består av ei kursrekke på hhv. seks og sju moduler, som strekker seg over en treårsperiode. Deltakere kan følge hele kursrekka, eller kun delta på enkeltkurs. Tilbudet bygger på læreplan for vg3, opplæring i bedrift fra videregående skole. I 2016 ble det starta opp en ny kursrekke i vevopplæringa, en i bunadopplæringa, og en kursrekke i bunadopplæringa har blitt avsluttet. Totalt har det vært tre ulike grupper i aktivitet i bunadopplæringa gjennom året, og tre i vevopplæringa. Det er jevn pågang og etterspørsel, og vi merker oss at opplæringstilbudene har stadig yngre deltakere! 16

24 Ung Husflid og kurs for barn og unge Ung Husflid er barne- og ungdomssatsing i Norges Husflidslag og omfatter aldersgruppen opp til 26 år. Antall medlemmer pr. 31. desember 2016 var 2361, mot 2384 året før av medlemmene er under 13 år. Ung Husflid har egne hjemmesider til deling av oppskrifter og aktivitetstips! Ung Husflid-sommerskoler gjennomføres stadig flere steder, og generelt har Ung husflid mange vellykkede lokale tiltak i samarbeid mellom konsulent, museum og husflidslag. Enkelte lokallag og fylkeslag har også samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS), og dette ønsker vi å få til mer av. Høsten 2016 deltok vi med innlegg og i paneldebatt på Norsk kulturråds innspillskonferanse om kulturarv inn i skolesekken. Inspirasjonskurs for voksne som jobber med barn har vi prioritert høyt. Interessen for kursene har økt kraftig, og minst halvparten av kursdeltagerne er lærere i grunnskolen. I 2016 ble det arrangert instruktørkurs i 8 fylker, med totalt 141 deltakere. I 2016 har vi også jobbet med ungdomsgruppen over 12 år som instruktører, og det er gjennomført egne instruktørkurs for disse flere fylker. Mange av kursene ble arrangert i Oppland i forbindelse med ungdoms-ol. Ung Husflid-prosjekter i 2016: Ungdoms-OL: Under ungdoms-ol på Lillehammer i februar 2016 hadde Norges Husflidslag ullworkshop hele 8 kvelder på rad, som en del av kulturprogrammet under Ungdoms-OL, Sjoggfest. Totalt regner vi med at det var om lag 1600 besøkende innom i løpet av de åtte kveldene. Vi stod for drop-in-verksted for publikum i alle aldre, med spinning, fletting og strikking. I tillegg til workshopen var det være utstilling av produkter fra produktkonkurransen for ungdom "Ung design, unge brukere". Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) støttet prosjektet. Venner gjennom hender: Prosjektet er en utprøving av ulike integreringstiltak, med mål om å inspirere og veilede lokallagene til å jobbe mer bevisst med integrering i 17

25 framtida. Ved utgangen av 2016 var 7 lokallag med i prosjektet. Prosjektet avsluttes i Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) støtter prosjektet. Ungt design for unge brukere: Sammen med to videregående skoler og en folkehøgskole i Buskerud og i Vestfold har vi jobbet med elever med utvikling av nye produkter av ull. Premierte resultater ble stilt ut under Ungdoms-OL. Prosjektet ble gjennomført med midler fra Sparebankstiftelsen DnB. Boka Vev vel: Dette er en oppskrifts- og inspirasjonsbok i vev for barn, unge og personer som jobber med disse gruppene, som ble lansert i forbindelse med Vevsymposiet oktober Vi har vært opptatt av å spre boka til Ung husflidgrupper og til lærere som underviser i kunst og håndverk. Sparebankstiftelsen DnB støttet prosjektet. GIgastrikk under Ungdoms-OL på Lillehammer og et bilde fra den helt ferske boka Vev vel! Foto: Brita Rusten Åmot og Marit Simonstad Kvale. 18

26 Rødlista Rødlista er hele organisasjonens løpende tiltak for å holde tradisjonelle håndverksteknikker levende. Lokallagene velger selv ut sine teknikker med lokal relevans, løfter frem lokale kunnskapsbærere, setter i gang med kurs, dokumentasjon og andre tiltak for å hindre at praktisk kunnskap forsvinner. Sarpsborg Husflidslag har valgt seg Sarpsborgrya og Budal Husflidslag har valgt seg Budalsstolen som sine rødlisteprosjekt. Om lag 160 lokal- og fylkeslag har nå valgt sine rødlisteteknikker, og gjennom året har det vært jevn aktivitet over hele landet i form av både kurs og dokumentasjon. For Norges Husflidslag sentralt har det vært viktig å få frem de gode eksemplene og inspirere lagene til å sette i gang med dette arbeidet. Dette har vi gjort både gjennom konsulentenes tilstedeværelse i lokallagene, og gjennom å få inn artikler som beskriver prosjektene på våre nettsider. På vårparten hadde vi også en artkkel i Lokallhistorisk magasin om Rødlista, og gjennom året har bladet Familien gått i dybden på seks ulike rødlisteteknikker. Rødlista som aktivitet og metode har blitt lagt merke til langt utenfor vår egen organisasjon, nasjonalt og internasjonalt, og det er spesielt det lokale eierskapet og engasjementet som framheves. Vi knytter rødlistearbeidet tett opp mot vår rolle som frivillig organisasjon akkreditert innen UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv. Bærum Husflidsforening har valgt seg ølhøna som sitt rødlisteprosjekt! 19

27 Faglig råd for design og håndverk Fra juni 2014 har kurs- og kompetanseutvikler Solveig T. Grinder vært medlem i Utdanningsdirektoratets faglige råd for design og håndverk, hvor hun representerer bransjeorganisasjonen Tekstilhåndverkerne, NHO Handel. Dette er en fireårig oppnevning. Faglig råd involveres i utdanningsspørsmål vedrørende praktisk-estetiske fag innen fag- og yrkesopplæring i videregående skole, design og håndverk. Yrkesfaglig utvalg Kunnskapsdepartementet oppnevnte i august 2015 fem offentlige utvalg hvis mandat var å gå igjennom hele strukturen for fag- og yrkesopplæring i videregående skole. Kurs- og kompetanseutvikler Solveig T. Grinder ble oppnevnt til å delta i yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og små verneverdige fag. Utvalget var bredt sammensatt, hadde 15 deltakere, og ble ledet av Kirsti Kolle Grøndahl. Rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket!» som vi var involvert i arbeidet med. Mandatet var tredelt; vurdere dagens kriterier for om et fag er verneverdig, vurdere og foreslå en mer tydelig utdanningsstruktur for de små verneverdige fagene, samt foreslå en varig ordning for forvaltning av de små verneverdige fagene. 1. mars 2016 leverte utvalget sin rapport «Lenge leve tradisjonshåndverket!», med en rekke forslag til endringer i ansvarsfordeling og innretting av tradisjonshåndverksfagene. Utdanningsdirektoratet fulgte høsten 2016 opp med å levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartmentet, basert på rapporten fra utvalget. Samarbeid med NHO Høsten 2016 tok vi initiativ til en konferanse med tema kunst og håndverk i skole og næringsliv. En rekke samarbeidsparter ble invitert, og sammen med NHO satt vi i gang med planlegging av konferansen som arrangeres i juni

28 Næringsutvikling Mål: Norges Husflidslag skal sikre utøvelse og salg av husflidhåndverk i Norge gjennom å: Forbedre rammebetingelsene for næringsutøvere Styrke merkevaren husflidshåndverk Bevisstgjøre produksjons- og salgsledd som kulturnæringer Fra Fagdagene i bunad og folkedrakt Foto: Anne Marte Før Vi jobber for at det skal være mulig å leve av husflid, og med det at det både i dag og i morgen finnes håndverkere som lager og selger kvalitetsprodukter basert på tradisjonell kunnskap. En viktig del av næringsarbeidet er å jobbe sammen med Norske husflidshåndverkere som medlemsgruppe, og å fremme deres behov for salgsarenaer, politisk tilrettelegging, synliggjøring og kunnskapsutvikling. Et annet viktig arbeidsområde er samarbeid med husflidsbutikkene, som både er salgsarenaer for håndverkere og i mange tilfeller også produsenter selv. De aller fleste av våre lokallag driver også med salg og næring i større eller mindre grad. Dette dreier seg om sesong- eller helgeåpne lokallagsdrevne husflidsutsalg utenom butikkene, messer eller marked, videresalg til husflidsbutikker med mer. Norske husflidhåndverkere Det ble tatt opp 14 nye medlemmer i Norske husflidhåndverkere i 2016, hvorav 7 ble tatt opp på bakgrunn av juryering og 7 på bakgrunn av fagbrev eller tilsvarende utdanning. 21

29 Norsk håndverk blir stadig mer populært, og vi ser at mange av våre håndverkere får oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. For denne gruppen jobber vi for bedre rammevilkår, økte stipend- og støtteordninger som skal gjøre det lettere å leve av håndverk, og synliggjøring av den kompetansen håndverkerne representerer. Husflidhåndverkerne har et eget arbeidsutvalg som driver Facebook-siden Norske Husflidhåndverkere, og tar ansvar for generell kommunikasjon med medlemmene, og samarbeider med vårt team for næringsutvikling om profilering, kurs, arrangement og politisk og organisatorisk agenda. Blant medlemmer i Norske Husflidhåndverkere var det én som fikk Statens kunstnerstipend for folkekunst i Dette var håndvever Charlotte Engstad fra Troms (arbeidsstipend og diversestipend). Kulturmoms Vi har lenge ønsket å få til en redusert moms på kulturhåndverk. Sammen med Norsk håndverksinstitutt og Norske kunsthåndverkere fikk vi utarbeidet en rapport som dokumenterte hvordan en slik ordning kan bedre rammebetingelsene for håndverkere. Rapporten ble levert Kulturdepartementet ved årsskiftet , og det er gjentatte ganger tatt kontakt med departementets ledelse for å utrede spørsmålet videre. Identitet I juni 2016 inviterte vi til utstilling i Hamar kunstbank i forbindelse med denne runden av produktutviklingskonkurransen «Identitet - Idé i tet». Denne konkurransen har som mål om å bistå håndverkere i utvikling av nye ideer og markedsføring av sine produkter. Vikingkragen Lone Amundsen vant Idenitet-konkurransen med. Foto: Sissel Beate Eriksen 22

30 Konkurransen startet høsten 2015, og dette er tredje gang den gjennomføres. Det var 34 påmeldte, og blant disse valgte 8 å få veiledning underveis i produktutvikling og formidling. Årets vinner ble husflidhåndverker Lone Amundsen med en vikingkrage i brikkevev, og med ull fra norsk villsau og spælsau. Foruten Lone fikk følgende deltakere diplom for godt håndverk i konkurransen: Stian Eriksen: "Klare minner" (kniver med slire) Silja Levin: "Eir - Lin - Sol - Var" (flettede kurver) Thea Margrete Glimsdal Temte: "Bringe videre" (halssmykke) Dyrsku n i har en samar eidsavtale med Dyrsku n om arrangering av den årlige Husflidstevlinga, som er ei tevling både for profesjonelle utøvere og håndverkere i en læresituasjon. Norges Husflidslags engasjement i tilknytning til tevlinga har vært å blant annet informere om tevlinga og oppfordre til deltakelse, sammensetning av og deltakelse i jury, organisering av aktiviteter m.m. Tevlinga resulterte i en utstilling av deltakerproduktene, kombinert med ei særutstilling fra husflidhåndverker Bine Melby, og en elev- og studentutstilling. Årets tevlingutstilling og særutstilling på Dyrsku n. Foto: Jorid Martinsen Bunad som næring Hva vi kan gjøre for å få kunder til å velge norskproduserte bunader og hvordan vi sikrer rekruttering til bunadtilvirkerfaget har vært sentrale tema i Bunadarbeidet omfatter flere politikkområder; næring, utdanning, kulturarv. Særlig de siste tre årene har organisasjonen intensivert arbeidet på disse områdene og tatt initiativ til gjennomført flere tiltak, seminar, konferanser, fagdagar, «stunts», møteplasser nasjonalt og regionalt, både alene og sammen med andre. 23

31 Deler av organisasjonen, både ansatte og tillitsvalgte, er relativt godt oppdatert på utfordringene på feltet, men vi jobber kontinuerlig for å bedre kompetansen i organisasjonen på feltet. Vi hadde et samarbeid med masterstudent Ann Viola Ulvin i hennes arbeid med diplomoppgave på Arkitekt- og designhøgskolen inne faget tjenestedesign. I hennes Kapitler av en unad, tok hun for seg kundeopplevelsen ved kjøp av unader. Hun intervjuet en rekke butikkansatte, frivillige og ikke minst kunder. Målet hennes har vært å finne forbedringspotensiale som gjør våre medlemsbutikker bedre rustet i konkurransen med andre aktører, og flere av tiltakene hun foreslår i oppgaven blir tatt med i det videre utviklingsarbeidet for butikkene. I flere situasjoner har vi fremmet ønske om en offentlig utredning om bunadnæringa. NHO og bransjeorganisering Per i dag er NHO Tekstilhåndverkerne eneste bransjeorganisasjon, og den er liten og strever med rekruttering. Nettverket Løfte håndverket satte i 2015 ned en arbeidsgruppe sammensatt av Tekstilhåndverkerne, NHO handel, Birka, Norsk håndverksinstitutt og Norges Husflidslag for å jobbe med tema. Denne møtte i juni 2016 politisk ledelse i Kulturdepartementet for å presentere behovet for en bransjeorganisering og anmode økonomisk støtte til oppstartsarbeid. Innen utgangen av 2016 hadde departementet ikke kommet med noen avklaring. Husflidsbutikkene Vi har årlige arrangement med aktuelle foredrag for butikkene. Flere lokallag driver butikkvirksomhet som er en integrert del av lagvirksomheten, og vi har på interne møteplasser drøftet utvikling og profesjonalisering av butikkdriften. Konsulentenes samarbeid med butikkene er intensivert i perioden. Norges Husflidslag er medlem i NHO, mens butikkene er tilknyttet Virke. Gjennom året har vi hatt en diskusjon om det ville vært en fordel å være tilknyttet samme hovedorganisasjon. En slik endring har vi foreløpig lagt på is. Under Fagdagane i bunad og folkedrakt deltok i 2016 mange av de ansatte fra husflidsbutikkene, og dette er en fin arena for erfaringsutveksling og felles kompetansebygging innen bunad. Som en del av satsingsområde ull har sendt brosjyren «Norsk ull?» til alle butikkene, og i januar inviterte vi til kveldsarrangement for butikker, håndverkere og ansatte i Norges Husflidslag med ull som tema. Vi har jevnlig kontakt med Norsk Flid Husfliden for å samordne strategi. Vår styreleder deltok på butikkenes medlemsmøte i 2016, og presenterte Vestfold-modellen for lærlinger innen bunadtilvirkerfaget. 24

32 Synliggjøring Mål: Øke bevisstheten om husflid i samfunnet faglig og politisk gjennom: At alle kultur-, utdannings- og næringspolitikere skal kjenne vårt arbeid Å utvikle formidling i digitale kanaler Å gjennomføre landsomfattende satsingsområder som omfatter flere eksterne samarbeidspartnere Synliggjøringsarbeidet vårt gjøres i mange kanaler: I tillegg til egne nettsider og sosiale medier handler det om å delta i den offentlige debatten om kultur og utdanning, enten det handler om å holde innlegg på konferanser eller skrive kronikker. Norges Husflidslag skal være en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet om immateriell kulturarv, kulturarv, kultur som næring, voksenopplæring og praktisk-estetiske fag. Våre lokallag blir stadig bedre på å synliggjøre eget arbeid, med både innhold på nett og mediesaker. I 2016 var det godt over 3000 mediesaker eller innslag i norske aviser hvor husflidslag ble nevnt De sakene som har fått mest oppmerksomhet offentlig gjennom året har vært ull, lokallagenes rødlistearbeid, og bunad. I 2016 dreide en del bunaddebatter seg om bunader brodert i utlandet, og bruk av hijab til bunad. En viktig del av synliggjøringsarbeidet er også kommunikasjon mellom alle leddene i organisasjonen. Husflidskonsulent Kathrine Bringsdal demonstrerer spinning i film på Ung husflids nettsider. Sosiale medier og nettsider På slutten av året hadde vi nesten nådd følgere på vår Facebook-side, som nesten er en dobling i løpet av året. Vi har som mål at våre medlemmer og andre husflidsinteresserte skal la seg engasjere av innholdet her. I tillegg har vi en Instagram-konto. 25

33 De fleste av husflidskonsulentene har også egne Facebook-sider som de bruker for å dele aktivitet fra lokallag i eget fylke, for å kommunisere med lokalt tillitsvalgte, og for å informere medlemmer i eget fylke om ting som skjer nasjonalt som kan være til inspirasjon eller av interesse. På våre nettsider legger vi ut all informasjon vi mener det er viktig at alle medlemmer får med seg, opplæringsmateriale, inspirasjon og oppskrifter på våre hjemmesider. Alle våre fylkes- og lokallag har egne sider husflid.no, og vi oppfordrer lagene til å bruke disse sidene til å som et minimum legge ut all informasjon om kurs og aktivitet i laget, i tillegg til kontaktinformasjon og annen basisinformasjon. Flere av lokal- og fylkeslagene har også egne Facebook-sider. Nettsidene har også en sørvisfunksjon og fungerer som døgnåpent kontor. Vi tar kontinuerlig imot forslag til forbedringer og ideer til innhold som skal ligge her, og opplever at medlemmene i større og større grad leter på nettsidene etter informasjon, men det er fortsatt behov for at informasjon også spres via andre kanaler. Nyhetsbrevet til Ung Husflid hadde ved utgangen av året ca 700 abonnenter. Nyhetsbrevet brukes til å spre nyheter som legges ut på unghusflid.no og reflid.no. I desember var det igjen julekalender på nettsiden, med ting å lage hver dag, som er et tiltak med mange besøkende. Samarbeid med Freia melkesjokolade Våren 2016 hadde vi et samarbeid med Freia melkesjokolade, i form av kampanjen Kom kyra!. I kampanjen le fire millioner melkeskjolader preget med ei udeie som ropte etter kyra, og Norges Husflidslags logo på sjokoladeplater, nettsider og annet materiale. En av Freia-vinnerne prøver bunaden sin. Foto: Gro Røiland. vtalen mellom oss gikk på at åtte vinnere skulle finne sjokolader med kulyd i, og disse åtte vant da en valgfri bunad til en verdi på maks kroner. Freia betalte for dette. De åtte som vant bunader kom fra hele landet, og alle ble ved hjelp av oss satt i kontakt med lokale 26

34 produsenter av akkurat den bunaden de ønskes seg. I samarbeidet var vi garantist for faglig kvalitet. De første av bunadene var ferdig ved juletider 2016, mens resten av vil være ferdig i løpet av I kampanjeperioden hadde vi en egen nettside om bunadshistorie, mangfoldet blant bunader og mulighetene innenfor både formell og uformell opplæring til å lære seg å sy bunad, som ble henvist til direkte fra Freias kampanjeside. Norsk Husflid Kultur- og medlemsbladet Norsk Husflid fylte 50 år i Norsk Husflid er Norges største tidsskrift innen husflid og håndverk, kulturvern, folkekunst, kunsthåndverk og kulturpolitikk. Bladet skal oppdatere og inspirere leserne gjennom nyheter og fordypende fagstoff, synliggjøre organisasjonens virksomhet, ta pulsen på trender og bidra til aktuelle samfunnsdebatter. Tidsskriftet verner om de tradisjonsrike teknikkene og materialene, samtidig som det tar pulsen på samtiden og formidler husflid sett med dagens blikk. I hver utgave balanserer bladet innholdet mellom myk og hard husflid i ulike teknikker, artikler om utdanning i skoleverket, tiltak for barn og ungdom og kulturpolitiske spørsmål. Hvert nummer av bladet har sider med oppskrifter i ulike teknikker og materialer, og ellers er det jevnlige bidrag til bladet fra eller om områder som Rødlista, ull og Ung husflid. Bladet kommer med fem nummer i året i et opplag på ca eksemplarer. Alle medlemmer av Norges Husflidslag får bladet som en del av medlemskapet. I tillegg går bladet til ca 1200 abonnenter, samt politikere og samarbeidspartnere i inn- og utland. Norsk Husflid er en viktig informasjonskanal for organisasjonen til medlemmene og til omverdenen. 27

35 UNESCO Som et resultat av at Norges Husflidslag ble akkreditert av UNESCO som ikke-statlig organisasjon med ekspertise på immateriell kulturarv i 2014, har vi ønsket å ta en mer aktiv rolle i å bygge forståelse for konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven både innenfor og utenfor egen organisasjon. Vi har ved flere anledninger holdt presentasjoner for ulike ledd i organisasjonen om hva denne konvensjonen omhandler, og ikke minst om hvordan den kan knyttes til vårt arbeid. Tema har vært belyst på kurslærersamlinger, på møter på fylkesnivå, under samlinger for de ansatte, på Fagdagane i bunad og folkedrakt, og i samlinger hos Studieforbundet kultur og tradisjon. Vi er også aktivt involvert i Norsk kulturråds arbeid med immateriell kulturarv, og har hatt regelmessig kontakt angående det videre nasjonale arbeidet med å implementere konvensjonen i Norge. Vi deltar i et nordisk instruktørnettverk for konvensjonen som i mai 2016 besøkte Oselvarverkstaden, Hillesvåg ullvarefabrikk og Lyngheisenteret i Hordaland. I november deltok vi med Solveig T. Grinder og Linda Thiis på UNESCOs årlige møte for stater og organisasjoner som jobber med konvensjonen, i Addis Abeba, Etiopia. Vi bruker rollen som UNESCO-akkreditert frivillig til å internasjonalt vise frem hvordan vår organisasjon jobber for ivareta den immaterielle kulturarven. Den norske delen av UNESCO-instruktørnettverket samlet på Lyngheisentret 28

36 Politisk arbeid Vi har sendt inn innspill til de fleste politiske partiprogram for , med krav om bedre finansiering av studieforbundsarbeidet, opprioritering av praktisk-estetiske fag i den formelle opplæringen, behov for utredning av bunadens næringspotensial, og mer midler til immateriell kulturarv gjennom Norsk kulturråd. Da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram i november deltok vi på høring i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Vår tilbakemelding på budsjettet var at det var lite ambisiøst på kulturarv, frivillighet og praktisk opplæring, og at vi er særlig bekymret over at midlene til Norsk kulturfond ikke er økt i takt med prisveksten. Vi har en løpende dialog med sentrale politikere innen kultur og opplæring, i tillegg til at vi har oppfordret lokalt tillitsvalgte til å gjøre det samme i sine nærområder. Vi har også deltatt på møteplasser i regi av Norsk kulturråd, studieforbundene, Frivillighet Norge og andre samarbeidsorganisasjoner. Vi engasjerer oss i politiske enkeltsaker knytta til opplæring, eksempelvis ved å reagere på forslag om legge ned Design- og håndverk-linjer ved videregående skoler ulike steder i landet. Vi prioriterer å levere inn høringssvar når aktuelle temaer innen kultur-, nærings- og utdanningspolitikk er oppe. Styreleder Berit Rønningen og direktør Marit Jacobsen audiens hos Dronning Sonja vinteren Foto: Berit Solhaug 29

37 Nettverk og samarbeid Norsk kulturråd og UNESCO Som akkreditert organisasjon innen UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv, er vi aktivt involvert i Kulturrådets arbeid med å implementere konvensjonen i Norge. Utfyllende informasjon om dette kan leses i kapittelet om synliggjøring. Kulturvernforbundet Kulturvernforbundet er en paraplyorganisasjon for en rekke organisasjoner innen kulturvernfeltet, hvor Norges Husflidslag er blant medlemmene. Medlemmene i forbundet møtes månedlig for informasjonsutveksling og samordning av faglig, politisk og praktisk arbeid. Vi deler også kontorlokaler med forbundet og en rekke av de andre medlemsorganisasjonene under fellesskapet Kulturvernets hus i Øvre Slottsgate 2b, Oslo. Vi er representert i Kulturvernforbundets styre ved husflidskonsulent i Akershus, Anne Guri Gunnerød. Kulturvernforbundet er sekretariat for de årlige Kulturminnedagene, som i 2016 hadde tema «Se hva vi kan!». Mange husflidslag registrerte også sin husflidsdag som kulturminnedagsarrangement. Kulturalliansen I september 2016 var Norges Husflidslag med på å stifte Kulturalliansen, en nasjonal sammenslutning av frivillige kulturorganisasjoner. Det ble gitt midler fra Kulturdepartementet til oppstart og utredning, og gjennomført to seminar i forkant av stiftelsesmøtet. Målet for alliansen er å være en samlet stemme for kulturfrivilligheten, for å bedre rammebetingelsene og sikre gode lokaler for frivillige kulturorganisasjoner. Direktør Marit Jacobsen ble på stiftelsesmøtet valgt inn i interrimstyret for alliansen. Frivillighet Norge Frivillighet Norge jobber med rammebetingelsene for frivillige organisasjoner og for å utvikle frivillighetspolitikken i Norge. Norge Husflidslag har vært medlem av Frivillighet Norge siden 2009, og har i 2016 deltatt på både årsmøte, topplederkonferanse, utdeling av frivillighetsprisen og møter i ulike nettverk og arbeidsgrupper i organisasjonen. Marit Jacobsen satt i organisasjonens valgkomité. Norsk kulturforum NOKU er et landsomfattende faglig forum som arbeider for å fremme forståelse for kulturlivets plass i samfunnet, med kommuner, fylkeskommuner, og noen organisasjoner som medlemmer. De kårer hvert år årets kulturkommune. Vi deltok på NOKUs landskonferanse i Tønsberg i juni. Norges Vel Norges Husflidslag er medlem av Det kgl. Selskap for Norges Vel, som arbeider for livskraftige lokalsamfunn med allsidig næringsliv og gode sosiale og kulturelle tilbud både nasjonalt og i utvalgte samarbeidsland. Husflidskonsulent i Nord-Trøndelag Randi Breiset ble under landsmøtet på Hamar i juni hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste for sine 30 år som ansatt i Norges Husflidslag. 30

38 Norsk institutt for bunad og folkedrakt Norsk institutt for bunad og folkedrakt er et nasjonalt kompetansesenter som jobber med dokumentasjon, forsking og formidling av bunad og folkedrakt. Vi har et løpende samarbeid med instituttet, blant annet når det dreier seg om de årlige Fagdagane i bunad og folkedrakt. Husflidskonsulent i Troms, Petra-Mari Linaker, satt i det statlig oppnevnte Bunad- og folkedraktrådet i perioden , og ble i 2016 oppnevnt for en periode til ( ). Rådet er rådgivende organ for instituttet. Løfte håndverket Løfte håndverket er et nettverk som jobber for å opprettholde, styrke og spre kunnskap om tradisjonelle håndverksfag. Nettverket arrangerer temamøter, konferanser og sprer relevant informasjon til nettverksmedlemmer og andre interesserte. Vi sitter i nettverkets ressursgruppe ved direktør Marit Jacobsen, og er utover dette til stede med flere ansatte og/eller styremedlemmer på samlinger i regi av nettverket. Flere av våre ansatte og håndverkere deltok da nettverket i november inviterte til konferanse om opphavsrett og håndverksprodukter. Nordens Husflidsforbund og European Folk Art and Craft Federation Vi er medlem av disse to internasjonale nettverkene for husflid og håndverk. Nordens Husflidsforbund består av husflidsorganisasjonene i Danmark, Færøyene, Island, Sverige, Finland, Estland og Norge. Det avholdes minst et møte i året og et fagseminar ca hvert tredje år. Lederskap for forbundet er tre år hos hvert land, og ble i 2016 overtatt av Danmark. Vi er medlem av EFACF sammen med søsterorganisasjoner i Sverige, Finland, Estland, Polen, Østerrike, Serbia, Ungarn, Slovakia og Spania. Danmark og Litauen har observatørstatus. Norges Husflidslag har sekretariatsansvar for organisasjonen, med kompetanseutvikler Solveig T. Grinder som generalsekretær fram til Vi har i 2016 opprettet en Facebook-side for ECAFC, med mål om å gjøre informajonsspredning på tvers av landegrensene og organisasjonene lettere. Vi ble i juni invitert til en konferanse i Graz, Østerrike, hvor Solveig T. Grinder holdt innlegg om vårt arbeid med rødlista. Innlegget ble trykket i årboka 2016 for Steirisches Heimatwerk. Vi har også blitt invitert til og holdt innlegg for Craft Heritage Association i London om organiseringen av husflidsarbeid i Norge. 31

39 Arrangement Gjennom hele året er vi arrangører av eller en del av større og mindre arrangement, hvor vi tilbyr kurs og workshops, utstillinger og foredrag. Arrangementet favner om arbeid med både opplæring, synlighet og næringsutvikling. Oversikten under er utvalg av arrangement hvor flere av våre ansatte har vært sentrale i planlegging og gjennomføring. Telemark Husflidslag på Dyrsku n og tredreiing på Jakt- og fiskedagene. Foto: Jorid Martinsen og Anne Guri Gunnerød. Plukkeband lages på kurs under Vevsymposiet og ungdom lager vevbrett til kabylsk vev på Kulturfest Tøyen. Foto: Heidi Sletten og Jorid Martinsen Ungdoms-OL på Lillehammer Under ungdoms-ol på Lillehammer i februar 2016 hadde Norges Husflidslag ullworkshop hele 8 kvelder på rad, som en del av kulturprogrammet under Ungdoms-OL, Sjoggfest. Vi stod for drop-in-verksted for publikum i alle aldre, med spinning, fletting og strikking. I tillegg til workshopen var det utstilling av produkter fra produktkonkurransen for ungdom "Ung design for unge brukere" som ble gjennomført i Vestfold og Buskerud høsten Norges Husflidslags deltakelse på Lillehammer under Ungdoms-OL er en videreføring av Craft as a common languagesom vi gjennomførte i Nanjing, Kina under Ungdoms-OL der i Totalt var 1600 personer innom workshopen vår gjennom OL-uka, og vi hadde til sammen 26 instruktører i sving, hvorav mange var ungdom og andre frivillige fra ulike husflidslag i Oppland. 32

40 TREseminaret på Dovre Høsten 2004 startet Norges Husflidslags fagutvalg i tre og Senter for bygdekultur på Dovre et samarbeid for å ta vare kunnskapen knytta til trearbeid, og dette resulterte i Treseminaret på Dovre som ble arrangert for tolvte gang i april TREseminaret 2016 på Dovre hadde fokus på tradisjon, teknikk og kunnskap innen tre og tradisjonshåndverk, og hadde både ukeskurs, helgekurs, og egne kurs for skoleungdom. Deltaker på laftekurs på Treseminaret. Foto: Brita Rusten Åmot Fagdagane i bunad og folkedrakt Fagdagane i bunad og folkedrakt er et årlig arrangement for alle bunadsinteresserte, som i 2016 ble avholdt på Fagernes hotell og Valdres folkemuseum 29. og 30. august. Fagdagane er et samarbeid mellom Norges Husflidslag, Studieforbundet kultur og tradisjon, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum og Institutt for bunad og folkedrakt. Det overordna tema for Fagdagene var i 2016 Broderi importvare eller kulturarv?, og med å ta utgangspunkt i bunadbroderiet drøftet de rundt 140 deltakerne bevaring, opplæring og bærekraft i bunadsproduksjonen. Dyrsku n Dyrsku n er landets mest tradisjonsrike lands ruksmesse, og arrangeres hvert år i eljord i Telemark. I 2016 hadde Dyrsku n 150-årsjubileum, og besøksrekord med nær besøkende. Under jubileumshelga stod vi, sammen med Telemark Husflidslag og Rauland Husflidslag, for en rekke aktiviteter for barn og unge. Dette var blant annet tredreiing, spikking, spinning, karding og veving, og vi lagde et eget ullkart for arn med oversikt over hvor de kunne få tak i og jobbe med norsk ull. En rekke husflidhåndverkere hadde også salgsutstilling under arrangementet. Vi er også faglig ansvarlige for husflidstevlinga ved Dyrsku n. Dette ar eidet er utdypet i et eget avsnitt under kapittelet om næringsutvikling. Husflidsdagen Den andre lørdagen i september hvert år oppfordrer vi alle husflidslag til å vise frem seg selv og organisasjonen under fanen "Husflidsdagen". Tema for husflidsdagen i 2016 var ullas vei fra sau til sokk! I forbindelse med husflidsdagen sendte vi alle lokallag plakater og brosjyrer knytta til bruken av norsk ull. Mange fylkes- og lokallag brukte dagen godt, og arrangementene bestod av blant annet utstillinger, kurs og stand, alene eller i samarbeid med andre organisasjoner eller museum. 33

41 Vevsymposiet «Våre diamanter» I oktober inviterte vi til Vevsymposiet 2016 på Maihaugen, Lillehammer. Vevsymposiet hadde 120 deltakere, og var landets største samling for vevinteresserte. Det var ti ulike kurs for både nybegynnere og viderekomne, foredrag, utstillinger og omvisninger på Maihaugen, i tillegg til et eget familieprogram. Maihaugen hadde i forbindelse med arrangementet funnet fram flere av sine vevskatter til utstilling. Bildet av vever Eli-Marie Johnsen i sitt atelier i 1961 ble brukt som temabilde for Vevsymposiet Foto tilhørende Oslo Museum, Atelier Ruud. I forkant av symposiet ble det arrangert kortkurs på toget fra Trondheim til Lillehammer og kurs på Oslo S. for de som skulle reise med tog derfra. Kursene under selve helgen spente seg fra nybegynnernivå til avanserte kurs, og vi hadde med mange av landets aller beste vevere som kurslærere! Foredragsprogrammet favnet vidt, men hadde likevel ull som en rød tråd. I tillegg til kursene ble det arrangert åpne workshops hvor andre museumsgjester kunne delta, og en salgsbod med produkter fra en rekke håndverkere. I tillegg til programmet på Maihaugen stod Lillehammer Husflidslag, Fron Husflidslag og Gausdal Husflidslag for aktiviteter for barn og utstillinger i Lillehammer sentrum. Vi har blant annet vært involvert i følgende andre arrangement: Strikk og spa, Savalen Tretreff, Elverum Jakt- og fiskedagene, Elverum Kulturfest Tøyen og Miniøya, Oslo Rennebumartnan, Rennebu Ullveka på Vestlandet Spinnvill rokkefestival, Birtavarra Tromsø strikkefestival Oslo strikkefestival 34

42 Drift og medlemsservice Sekretariatet har kontor i Øvre Slottsgate 2b sammen med Norges Kulturvernforbund og flere andre kulturvernorganisasjoner. Samlokaliseringen vi har hatt siden 2010 er verdifull faglig, administrativt og sosialt. Husleiekontrakten ble i 2013 forlenget til å vare ut Husflidskonsulentene har sine kontor ute i fylkene, men er alle sentralt ansatt. Konsulentene har egne budsjett og regnskap som blir ført sentralt. Vi har som mål å være et døgnåpent kontor på nett og vi arbeider forløpende med å utvikle dette tilbudet. Alle medlemmer skal kunne hente den informasjonen de trenger på nettsidene våre. Likevel vil det være behov for informasjon og veiledning både på telefon og e-post. Møteplasser og direkte kommunikasjon med lag og enkeltmedlemmer er fortsatt viktig. Vi har bl.a. tilbud om kurs i å lage egne hjemmesider i lokallagene. Alle medlemmer i Norges Husflidslag registreres sentralt. Fakturering og utsending av medlemskort til alle medlemmene blir også gjort sentralt. Nye medlemmer får fyldig informasjon og de siste numrene av Norsk Husflid direkte tilsendt når de melder seg inn. Lokallagene finner informasjon om inn- og utmeldinger på sine sider. Der kan de raskt ta kontakt med nyinnmeldte på e-post, eller om de ønsker, sende informasjon i posten. Nye innmeldinger utgjør årlig personer, med et utmeldingstall som er noe lavere enn dette. Medlemssystemet er et komplett system som tilfredsstiller de kravene det offentlige stiller til dokumentasjon og rapportering. Medlemssystemet er integrert med økonomisystemet. Vi pakker og sender ut mellom 6000 og 8000 produkter (bøker, hefter og annet) per år etter bestilling per telefon, e-post og gjennom våre nettsider. Oversikt over ansatte og oppgavefordeling Marit Jacobsen Administrerende direktør Sverre Valdal Leder fellestjenester Solveig T. Grinder Kurs- og kompetanseutvikler 90%, Marianne Ottershagen Regnskapsansvarlig Jorid Martinsen Kristoffer Oftedal Kommunikasjonsrådgiver 80% Medlemsservice/nettsupport 20% Mette Skøien Medlemsservice 80% Anne Langmoen Sentralbord/medlemsservice/salg Berit Solhaug Redaktør Norsk Husflid Sissel Beate Skar Redaksjonssekretær/informasjon/bibliotek Elin Gilde Garvin Barne- og ungdomskonsulent Bjørg Lundeby Husflidskonsulent Østfold 80%, fellestjenester 20% Anne Guri Gunnerød Kristine Fornes Husflidskonsulent Akershus Husflidskonsulent Oslo, 50% Linda Thiis Husflidskonsulent Buskerud 60-70% Brita Rusten Åmot Husflidskonsulent Oppland Magnhild Tallerås Arild Larsen Annie Eikenes Husflidskonsulent Hedmark (fram til 31.08) Husflidskonsulent Hedmark (fra 01.09) Husflidskonsulent Vestfold 70%, Ung Husflid 30% Marthe Haugerud Kultur- og næringskonsulent Telemark 80%, Kathrine Gregersen Husflidskonsulenten Vest-Agder 35

43 Anna Halsne Berit Rasmussen Husflidskonsulent, Rogaland (fram til 30.07) Husflidskonsulent Rogaland (fra 01.08) Janniche Ryssdalsnes Kultur- og næringskonsulent Hordaland, (permisjon/sluttet 01.12) Hege Therese Nilsen Kultur- og næringskonsulent Hordaland, (vikar/fast fra 01.12) Randi Hole Husflidskonsulent Møre og Romsdal og teamleder opplæring Synøve E. Vadøy Husflidskonsulent Sogn og Fjordane og teamleder næringsutvikling Sidsel Skjelfjord Husflidskonsulent Sør-Trøndelag Randi Breiset Husflidskonsulent Nord-Trøndelag Lill-Heidi M. Olsen Husflidskonsulent i Nordland Petra-Mari Linaker Mona Kemi Sølvi Westvang Husflidskonsulent Troms og teamleder organisasjon Husflidskonsulent Finnmark 50% Prosjektleder Ullialt 50% Organisering av arbeidsoppgaver De ansatte i Norges Husflidslag er organisert i fire ulike team, med ansvar for utvikling i organisasjonen på de tilhørende prosjektområdene. Teamene er som følger: Team for opplæring Randi Breiset (leder), Anne Guri Gunnerød, Linda Thiis og Marthe Haugerud. Team for næringsutvikling Synøve Eriksen Vadøy (leder), Hege-Therese Nilsen, Bjørg Lundeby, Kathrine Gregersen og Sidsel Skjelfjord, Magnhild Tallerås (vår 2016) og Arild Larsen (høst 2016). Team for synliggjøring og organisasjon Petra-Mari Linaker (leder), Anna Halsne (vår 2016), Berit Rasmussen (høst 2016), Lill-Heidi M. Olsen og Mona Kemi. Team for barn og unge Elin Gilde Garvin (leder), Brita Rusten Åmot, Kristine Fornes og Annie Eikenes. Andre ansatte deltar i teamenes arbeid etter behov. 36

44

45

46

47 RESULTATREGNSKAP 2016 Anskaffede midler Note Medlemsinntekter Medlemskontingenter Tilskudd i) Offentlige 1, ii) Andre Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv. Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt på: i) aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål ii) aktiviteter som skaper inntekter Sum opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter SUM inntekter Finans og investeringsinntekter SUM FINANSINNTEKTER Andre inntekter (som gevinst ved salg av driftsmidler) SUM anskaffede midler ) Forbrukte midler Kostnader til organisasjonens formål i) tilskudd, bevilgninger mv. til oppfyllelse av organisasjonens formål 0 0 ii) kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet SUM kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet Administrasjonskostnader Sum forbrukte midler 4, Årets aktivitetsresultat Fordeling til/fra formålskapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital

48 Norges Husflidslag Noter 2016 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Organisasjonen er ikke skattepliktig for sin virksomhet, jfr. Skatteloven Medlemsinntekter: Medlemsinntektene inntektsføres i den perioden medlemskapet gjelder. Forskuddsbetalte medlemsinntekter for neste år balanseføres som annen kortsiktig gjeld. Tilskudd: Tilskudd fra stat og andre offentlige institusjoner inntektsføres i den perioden de er tildelt for, hvilket normalt vil falle sammen med utbetalingsåret. Tilskudd som er øremerket spesielle prosjekter inntektsføres på det tidspunktet organisasjonen har juridisk rett til tilskuddet, det er rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt, og den kan måles pålitelig. Salg av varer: Salg av varer inntektsføres ved levering. Finansinntekter: Renteinntekter inntektsføres etter hvert som de opptjenes. Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld: Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Varebeholdning: Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost vurderes etter FIFO-prinsippet. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Anleggsmidler: Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Dersom den virkelige verdien av et anleggsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, nedskrives anleggsmidlet til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede. Bevaringsverdige eiendeler vurderes til lavest av anskaffelskost og virkelig verdi. De bevaringsverdige eiendelene avskrives ikke da de har ubestemmelig levetid og/eller en høy restverdi. Egne utgifter til utvikling av immaterielle eiendeler kostnadsføres i det regnskapsår de er pådratt. Fordringer: Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Pensjonsforpliktelser: Pensjonsordninger finansiert via sikrede ordninger er ikke balanseført. Pensjonspremien anses i disse tilfeller som pensjonskostnad og klassifiseres sammen med lønnskostnader. Note 1: Tilskudd: Offentlige tilskudd: Norsk kulturråd Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Fylkeskommunale tilskudd Studieforbundet kultur og tradisjon LNU Kulturmidlene Lotteri- og stiftelsestilsynet, mva-kompensasjon Sum tilskudd Side 3

49 Norges Husflidslag Noter 2016 Andre tilskudd: Sparebankstiftelsen Oslofjordfondet Andre tilskudd Sum tilskudd Note 2: Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter: Aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål: Abonnement Annonseinntekter Andre driftsinntekter Deltakeravgifter m.m Sum opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter Aktiviteter som skaper inntekter: Salgsinntekt handelsvarer Annen driftsrelatert inntekt Sum aktiviteter som skaper inntekter Note 3: Lønn Antall årsverk i 2016 har vært 26,9 (26,4 i 2015) Pensjonsforpliktelsene er dekket gjennom avtale med Statens Pensjonskasse. Norges Husflidslag er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven. Adm. direktør Styret Lønn Pensjonskostnad Annen godtgjørelse - Sum Note 4: Kostnader etter art Varekostnad Lønnskostnader Driftskostnader: Lokalkostnader Inventar og utstyr Eksterne honorarer Kontordrift Reiser Markedsføring/vervepremier Tilskudd til lokallag og prosjekt EDB drift Andre driftskostnader Revisor Det er i 2016 kostnadsført kr ,- (inkl. mva) i ordinært revisjonshonorar og kr ,- (inkl. mva) vedrører andre tjenester levert av revisor. Side 4

50 Norges Husflidslag Noter 2016 Tap på fordringer Konstaterte tap på fordringer i år utgjør kr. 0, og beløpet inngår i andre driftskostnader. Tilsvarende tap i 2015 var kr ,-. Note 5: Administrasjonsprosent/formålsprosent NRS (F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner ble vedtatt i Standarden er etter utgivelsen begynt å anses som en norm for ideelle organisasjoner. Etter standarden er det et krav om at kostnadene skal spesifiseres etter aktivitet ikke art i enten resultatregnskapet eller i note Aktiviteter til formålet er kostnader som er påløpt for å oppfylle foreningens formål og vedtekter. Kostnader som ikke kan knyttes direkte til et formål er klassifisert som administrasjonskostnader. Forklaring av ulike formålskostnader: Tilskudd og bevilgninger til oppfyllelse av organisasjonens formål 0 0 Tidsskriftet Norsk Husflid Husflidskonsulentene, drift og lønn Tiltak og aktiviteter i team synliggjøring Tiltak og aktiviteter i team næringsutvikling Tiltak og aktiviteter i team opplæring Ung husflid, drift, lønn og tiltak Innkjøp for videresalg Kurs og kompetanseutvikling Sum formålskostnader Administrasjonskostnader Sum totale kostnader Formålsprosent og administrasjonsprosent beregnes som midler anvendt til formålet, hhv til administrasjon i forhold til sum forbrukte midler Formålsprosent 71 % 68 % Administrasjonsprosent 29 % 32 % Note 6: Varige driftsmidler Inventar og utstyr Anskaffelseskost Tilgang 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Årets avskrivninger 0 Årets nedskrivninger Note 7: Bundne midler: Av totale bankinnskudd er kr bundet til skyldig skattetrekk. Skyldig skattetrekk pr utgjør kr Note 8: Fordringer: Mellomværende ansatte Forskuddsbetalte kostnader Øvrige fordringer Sum andre kortsiktige fordringer Note 9: Andre langsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer består av depositum husleie. Side 5

51 Norges Husflidslag Noter 2016 Note 10: Bevaringsverdige eiendeler Kniv/boksamling Kunst innkjøpt i Sum Note 11: Mva-kompensasjon Mottatt mva-kompensasjon Fordeling av mva kompensasjon: Mva-kompensasjon fordelt til fylkes- og lokallag Inntektsført som andre tilskudd Sum Note 12: Kortsiktig gjeld: Prosjektmidler overført til neste år Skyldig feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Note 13: Annen formålskapital Sum formålskapital Per Årets resultat Per Note 14: Medlemskontingenter Kontingentinntekter fordelt på medlemsgruppene Butikkene Håndverkerne Andre medlemsgrupper Sum kontingentinntekt Side 6

52

53

54

55

56