Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidet næringsområde Borgeskogen øst, Sandefjord kommune

Transkript

1 Spica Eiendom AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidet næringsområde Borgeskogen øst, Sandefjord kommune Forslag til planprogram for offentlig ettersyn, høringsfrist

2 2

3 Innhold Innhold... 3 Innledning Hensikten med planen Vurdering av utredningsplikt Planprogram, konsekvensutredning og detaljregulering Fremdriftsplan Planstatus Nasjonale føringer Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Organisering og roller Beskrivelse av planområdet Avgrensning av planområdet Eierforhold Topografi og vegetasjon Adkomst, trafikkforhold Kommunaltekniske forhold Landbruk Biologisk mangfold Rekreasjon og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Grunnstabilitet Viktige problemstillinger Adkomstforhold og trafikk Utbyggingstetthet og byggehøyder Forholdet til plan om sentralfengsel Vurdering av virkninger og behov for utredninger Generelt Naturressurser - landbruk

4 6.3 Naturmangfold bl.a. om forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Kulturminner og kulturmiljø Landskapsvirkning Trafikkforhold Risiko- og sårbarhet Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Oppsummering av utredningstema

5 Innledning 1.1 Hensikten med planen Spica Eiendom ønsker å igangsette regulering for utvidelse av Borgeskogen næringsområde øst for fv560 i Sandefjord kommune. Dette varslet regulering av et område på 201 dekar. Borgeskogen Figur 1 Lokalisering i kommunen Borgeskogen er et stort og godt etablert næringsområde som gjennom flere tiår nå har fungert som det klart viktigste regionale næringsområdet i Vestfold. Området har en gunstige beliggenhet i forhold til E18 og har i tillegg Borgeskogen fått et godt renommé i regionen. Nye virksomheter som etablerer seg har vil ha gode muligheter for en god start. Hensikten med planen er å tilrettelegge for nye virksomheter i tråd med intensjonene i RPBA og kommuneplanens arealdel. Det skal legges vekt på å tilrettelegge for et næringsområde basert på de samme prinsippene som er velprøvd i eksisterende Borgeskogen næringsområde. Planen må åpne for fleksiblitet med hensyn til tomtedeling og tomtestørrelser. Samtidis skal det søkes løsninger som gir god utnyttelse av de omdisponerte arealene. Planen skal anvise adkomst til de nye næringsarealene fra fv560. Planforslaget skal fange opp muligheten for at den nordlige del av området kan bli del av et framtidig sentralfengsel. 5

6 1.2 Vurdering av utredningsplikt Av forskrift om konsekvensutredninger 2 pkt. f) framgår at en plan skal konsekvensutredes dersom den omfatter tiltak i vedlegg I i forskriften, og de konkrete tiltak planen legger til rette for ikke er konsekvensutredet på høyere plannivå. I vedlegget I, pkt. 1 heter det: «Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar.» Planen omfatter et område på mer enn 15 daa og er slik utredningspliktig. 1.3 Planprogram, konsekvensutredning og detaljregulering Reguleringsplanen vil fremmes som en detaljregulering med konsekvensutredning i tråd med plan- og bygningsloven (2008). Planen skal tilrettelegge for en utvidelse av eksisterende industri/- og næringsområde. Planen vil bli fremmet i ett alternativ. Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om at det skal utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til detaljreguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Hensikten med konsekvensutredning er å få belyst konsekvensene slik at disse er kjent ved vedtak om planene. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn når det tas stilling til hvorvidt, og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. Foreliggende planprogram beskriver hvilke tema som skal konsekvensutredes og hvilke tema der en omtale i planbeskrivelsen vurderes som tilstrekkelig for å belyse saken. Gjennom planarbeidet skal det utformes et forslag for plassering og utforming av bebyggelse, adkomst og i nødvendig grad løsninger for interne veier og parkering på terreng. Planarbeidet ønskes igangsatt så snart premissene for planarbeidet er klarlagt. Samtidig med at det varsles igangsetting av planarbeidet legges planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Regionale myndigheter, grunneiere og berørte naboer vil bli varslet ved brev. Berørte og interesserte kan da både vurdere programmet og eventuelt komme med forslag til utredningstemaer, hvordan utredningene bør skje og komme med innspill til reguleringsplanarbeidet. I neste omgang vil godkjent planprogram ligge til grunn for selve konsekvensutredningen. Denne vil 6

7 bli utarbeidet som en integrert del av saksfremstillingen til reguleringsplanen. 7

8 1.4 Fremdriftsplan Tabellen under viser en skissemessig framdriftsplan for plan- og utredningsprosessen Aktivitet/mnd mai juni juli august Septe mber Oktober Nove mber Dese mber Januar Febru ar Mars April mai Planprogram og varsel Innsendelse forslag til planprogram x Varsel om oppstart med offentlig ettersyn x fastsettelse av planprogram Planforslag med KU Uatbeidelse av KU Utarbeidelse av planforslag Medvirkningsmøte/informasjonsmøte x Planbehandling Saksforberedelse, behandl. i planutvalget x Offentlig ettersyn Bearbeiding og saksforberedelse Andregangsbehandling i planutvalget x Endelig planvedtak kommunestyret, fastsettelse av KU x PLAN PROGRA M FOR NÆRINGSOMRÅDE B ORGESK O GEN NORD 8

9 2 Planstatus 2.1 Nasjonale føringer Statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene (fastsatt ) har til hensikt å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Målet med retningslinjene er at planleggingen av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen: Retningslinjene forutsetter at barn og unges interesser synliggjøres i arealplansammenheng. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene ( ): Formålet med retningslinjene er bl.a. å sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Kommunene skal i kommuneplanen eller som egen kommunedelplan innarbeide tiltak for å redusere klimagassutslipp og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Klimaog energiplanens skal gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging og myndighetsutøvelse. 9

10 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012): Retningslinjene ble innført i 2005, og senere revidert i Formålet med retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom å: anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres gi anbefalinger om hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak gi anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone. Kommunen kan gi forutsetninger for hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støygrenser for de ulike sonene er angitt i retningslinjene. 2.2 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Fylkestinget har vedtatt Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Planen skal legge til rette for vekst i befolkning og arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer. Den skal óg forenkle den kommunale arealplanleggingen gjennom økt forutsigbarhet. Planen bygger på et partnerskapsbasert samarbeid der blant annet alle kommunene i fylket har deltatt. 10

11 I retningslinjene til planen er det listet opp områder som skal gjelde som eksisterende og nye regionale næringsområder. Her er det åpnet for en utvidelse av næringsområdet på Borgeskogen med 230 da i retning mot nord (områdene 13 og 309). 2.3 Kommuneplanens arealdel Figur 2 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Under planprosessen ble det sett på alternative utviklingsretninger av Borgeskogen, både mot øst, syd, vest og nord. Det ble foreslått utvidelser i nord og øst på hhv 900 og 300 dekar. Forslagene ble møtt med 11

12 innsigelse fra bl.a. Vestfold fylkeskommune som først ville vurdere disse områdene i en regional plan. Områdene ble etter dette vurdert gjennom RPBA der et område på 230 da ble avsatt. Dette området ble så tatt inn i kommuneplanens arealdel med 197 da. Nord for dette er det avsatt et større område til offentlig/privat tjenesteyting - fengsel. I planbeskrivelsen vil det gis en nærmere beskrivelse av i hvilken grad planforslaget er i tråd med de overordnede planer og føringer som er omtalt ovenfor. Dispensasjon for massedeponi Prosess: Tillatelse til å deponere renskemasser nord for fv560 ble gitt av Stokke kommune i Det ble året etter gitt tillatelse til en mindre justering av omfang av deponiet. I desember 2013 søkte Civitas på vegne av Vestfold Næringstomter om en utvidelse av deponiet med nærmere m3 mot vest. Gjennom en slik oppfylling ville deponiflaten kunne føyes inn til terrenget på vestsiden og skape en sammenheng i terrengoverflaten fra kollen øst for deponiet til skogsterrenget på vestsiden. Stokke kommune ga tillatelse til en slik endring av deponistørrelsen i vedtak Figur 3 Illustrasjonstegning fra søknad om utvidelse av deponi desember Tillatelse til fylling ble gitt

13 Massekvalitet: Inntil 2015 ble det stort sett fylt renskemasser i deponiet. Deponiområdet har tilgang fra fv560, men det har vært utført kontroll med adkomst og massekvalitet. Massene er likevel av en slik karakter og tykkelse at området er vanskelig bebyggbart. Status: Etter høsten 2016 er det fylt steinmasser i en kontrollert fylling som gjør at området er forberedt for å kunne bebygges og inngå i en framtidig næringsutvikling. Det vurderes gjennomført masseutskifting av de deler av det gamle løsmassedeponiet som har liten dybde til fjell. På den måten kan en del av dette også kunne få en mer fleksibel bruk for bebyggelse. 13

14 2.4 Reguleringsplaner Borgeskogen næringsområder er regulert i flere planer over en tidsperiode på flere år. Alle planene ligger øst for fv560. Reguleringsplan for fv560 fra E18 i øst ble regulert i egen plan vedtatt i Kryssområdet for den nordlige innkjøringen til næringsområdet er regulert som del av planen for Borgeskogen etappe II med vedtak i Videreføringen mot nordvest til Dalen ble vedtatt i Full oversikt over gjeldende reguleringer kan finnes på kommunens karttjeneste: ime= &vwr=asv Figur 4 Gjeldende reguleringer Borgeskogen 14

15 3 Organisering og roller Forslagsstiller til reguleringsplanen vil være Spica Eiendom AS v/format Eiendom. Utvidelsen av næringsområdet mot øst berører 8 grunneiendommer. Forslagsstiller har inngått avtale med grunneierne på det aller mest av arealene. Civitas AS er engasjert til å stå for planarbeidet og koordinere arbeidet med konsekvensutredningen. Det vil bli engasjert relevante fagkonsulenter for temautredninger der det er behov for det. Kontaktpersoner er: Ole Johan Olsen Format Eiendom AS/ Spica Eiendom AS ojo@formateiendom.no Eivind Orre Civitas eivind.orre@civitas.no Sandefjord kommune er planmyndighet og ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. 15

16 4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Avgrensning av planområdet Grense for planområdet framgår av figuren nedenfor. Avgrensning i vest følger plangrensen for fylkesvei 560 mot vest. I øst er grensen lagt eiendomsgrensen mot Gryteveien. I sørøst trekkes grensen ved høyspentledningen. Mot nord følges skogsbilveien mellom Gryteveien og Borgeveien, likevel med en liten utvidelse mot nord i området der skogbilveien møter Borgeveien (fylkesveien). Samlet areal innenfor grensen er 201 dekar. Figur 5 Forslag til plangrense Planområdet ligger innenfor areal som i kommuneplanens arealdel for Stokke kommune er avsatt til næringsformål. Et mindre område sørøst for høyspentledningen som ligger i kommuneplanen inngår ikke i området som varsles regulert. 16

17 4.2 Eierforhold Planområdet berører eiendommene som framgår av nedenstående tabell og illustrasjon. Gbnr Hjemmelshaver 504/3 Bjørnar Smedsrud 504/4 Agnar Dammen 504/22 Arne Lauritz Rossebø 504/23 Arne Lauritz Rossebø 504/24 Helge Vethe 504/25 Lisa Maria Smedsrud 473/6 Per Aslak Sørby 0/0 Vestfold fylkeskommune Figur 6 Eiendommer 17

18 4.3 Topografi og vegetasjon Området er for det meste skogdekket. Mot sørøst avgrenses området av noen lave koller og en som er mer markert. Øst vest for disse er et lavereliggende flatt område som er relativt fuktig om med tett ungskog. Videre mot nord faller terrenget ned mot en bekkedal som løper fra kulverten under fv560 i øst til et lavpunkt på Gryteveien i øst. Det er i denne bekkedalen det pågår fyllingsarbeider etter tillatelse gitt av Stokke kommune. Den østlige delen av bekkedalen er ikke berørt av fylling og er bevokst med tett blandingsskog. Videre mot nord stiger terrenget opp i en bratt skrent mot et relativt flatt platå som omfatter hele den norlige delen av planområdet. Her er skogen nylig hugget ut nærmest fylkesveien. I nordøst er det betydelig innslag av bøk og til dels ren bøkeskog. 4.4 Adkomst, trafikkforhold Området ligger mellom veiene fv560 (Borgeveien) og Gryteveien som nå er kommunal vei. Sistnevnte fungere nå mest som adkomstvei for eiendommene langs veien og har lite gjennomgangstrafikk. Skiltet hastighet på fv560 er 80 km/t. Det er i dag to adkomster til Borgeskogen næringsområde og regulert for en tredje adkomst lenger nord. Området øst for fylkesveien er smalt og langt med noen topografiske utfordringer. For området vil det være mest hensiktsmessig med en løsning der det er adkomst både i nord og sør. Nye adkomster mot næringsområdet kan bygges som kanalisert kryss i plan som dagens kryss Figur 7 Svart pil: Eksisterende og regulerte adkomster. Rød pil: Aktuelle nye adkomster 18

19 4.5 Kommunaltekniske forhold Eksisterende hovedledninger for vann og spillvann følger fv560. Vannledningen er en ø mm. Og spillvannsledningen har ø.mm. Avløp til spillvannsledningen vil kunne skje med selvfall. Det må avklares kapasitet på ledningsnettet og eventuelle begrensninger. Sentralt i området er en bekk fra eksisterende næringsområde lagt i rør som ble forlenget i 2016 i forbindelse med fyllingsarbeidene. Bekken renner videre og løper ut i Borgebekken vest for E18. Borgebekken er del av Merkedamselva/Aulivassdraget som renner ut i Tønsbergfjorden. Overvann fra arealer oppstrøms bekken må ledes til dette vannløpet. Kapasitet for utslipp av overvann til bekken vil bli vurdert og krav til fordrøyning må sikres gjennom planen. I dette skal også risko for og tiltak mot utslipp til vann og akuttforurensning vurderes. Valg av energikilde og behov for eltilførsel skal også avklares gjennom planarbeidet. 4.6 Landbruk Figur 8 Bonitetskart til venstre. Til høyre vises analyseresultat kartlegging av dyrkbar mark. 19

20 Planområdet er i hovedsak skogdekket med skog av høy bonitet. Et mindre område i øst har middels bonitet. Fyllingsområdene sentralt i området er for tiden ute av skogproduksjon og det kan være usikkert hvilket produksjonsgrunnlag for skog som vil være på fyllingsmassene på lang sikt. Planen berører ikke dyrket mark. Deler av skogen i den sørlige delen av planområdet er klassifisert som dyrkbar. 4.7 Biologisk mangfold Artsdatabankens artskart viser flere registrerte arter i området, de aller fleste innenfor edelløvskogen i nordøst. Alle registreringene er av sopp, med unntak av en registrering av nordflaggermus. Som det fremgår av figur 4 nedenfor er alle de truede artene registrert innenfor området registrert som rik edelløvskog. Kunnskapen om området har vært kjent når Figur 9 Lokalitet med rik edelløvskog med området er disponert for næring både verdivurdering viktig (kilde: Naturbasen) gjennom rpba og kommuneplanens arealdel. Det kan likevel vurderes om deler av området kan holdes utenfor næringsområdet på grunn av krevende topografi. I forbindelse med arealdisponeringen har det vært gjort vurderinger knyttet til områdets betydning som del av trekkområdet for elg. Det ble i 2012 vurdert at området nordøst for Borgeskogen industriområde har liten verdi som leveområde og trekkområde for elg. Delområdet nord for Kolkinn ble vurdert å være viktigst for det potensielle elgtrekket over Ramsum da det opprinnelige trekket hadde sin hovedvekt her. Kunnskapen om dette må oppdateres i forbindelse me 4.8 Rekreasjon og friluftsliv Området har ikke spesiell status som friluftsområde og det er ikke grunn til å tro at det benyttes mer enn skogområder generelt til turbruk. Dette vil undersøkes nærmere gjennom planarbeidet. 20

21 4.9 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor planrområdet. Dette kan være aktuelt å gjennomføre arkeologiske undersøkelser Grunnstabilitet Størstedelen av området ligger på fjellgrunn eller på arealer med relativt tynt jorddekke. Dalsøkket sentralt i området har vært fylt opp gjennom en årrekke med renskemasser fra utbyggingen ellers på Borgeskogen. Denne delen vil være utsatt for setninger. Man har imidlertid god oversikt over hva slags masser som er fylt her og avgrensningen av dem. Begrensninger på arealbruken kan tilpasses forholdene. Det må trolig gjøres undersøkelser av de deler av bekkedalen som ikke omfattes av fyllingsplanen. 21

22 5 Viktige problemstillinger Det skal utarbeides en detaljreguleringsplan som muliggjør en utvidelse av næringsområdet på Borgeskogen mot øst. I planbeskrivelsen vil valgt grep beskrives og begrunnes. Nedenstående problemstillinger vil være viktige i planarbeidet og skal omtales i planbeskrivelsen. 5.1 Adkomstforhold og trafikk Nytt næringsareal må ha ny adkomst fra fv560. Ut fra områdets topgrafi, struktur og arealeffektivitet vil det være behov for to avkjøringer. I planarbeidet må det vurderes ulike løsninger og deres virkninger for trafikksikkerhet, framkommelighet og hensiktsmessighet for næringsutviklingen i området. 5.2 Utbyggingstetthet og byggehøyder Som for de andre næringsområdene på Borgeskogen tas det sikte på å klargjøre næringsområdet reguleringsmessig med sikte på etappevis salg og opparbeiding av tomter. Virksomhetene og deres bygningsmessige behov vil altså ikke være avklart når reguleringen skjer. Forutsetninger for utbyggingstetthet og byggehøyder må derfor fastlegges for å gi en rimelig grad av fleksibilitet. Bestemmelsene fra eldre reguleringsplaner på Borgeskogen vil kunne tjene som modell, men må eventuelt oppdateres i henhold til endringer i næringsmessige behov. Det er et overordnet hensyn at fleksibilitet for å kunne være attraktiv for et bredt spekter av bedrifter må opprettholdes. Utbyggingshøyder, sammen med fargebruk, vil også kunne virke inn på eksponering i landskapet. Det er et viktig hensyn at Borgeskogen også etter utbygging av dette området i liten grad skal eksponere seg være eksponert mot E18 og omgivelsene ellers. 22

23 Figur 10 Søndre del av planområdet sett fra øst. Det vil være gjenværende skog mellom næringsområdet og det åpne som trolig vil skjerme mot bebyggelsen. 5.3 Forholdet til plan om sentralfengsel Behovet for areal til et nytt nasjonalt sentralfengsel er da. Et slikt anlegg forvente å gi fra 150 til 500 arbeidsplasser. Arealbehovet kan være noe mindre en tidligere antydet. Området nord øst, i skogsområdet mellom Borgeveien og Fv570 er konsekvensutredet og aktuelt område. I kommuneplanens arealdel er omdisponeringen av området gjort betinget av at det benyttes til fengselsformål. Arealet skal ellers tilbakeføres til LNF dersom det ikke blir regionalt fengsel i området. Det varslet et planområde der den nordlige delen samtidig inngår i arealet avsatt til fengsel. Det overlappende arealet er på snaue 60 da. Planforslaget må avklare hvordan formålene skal forholde seg til hverandre. Dersom området ikke blir benyttet til fengselsformål vil arealet disponeres som forutsatt til næring. Dersom Staten velger Borgskogen som tomt for nytt fengesel vil utbygger kunne holde tilbake salg av nordre del av området med sikte på en slik arealutnyttelse. 23

24 6 Vurdering av virkninger og behov for utredninger 6.1 Generelt Hensikten med konsekvensutredning er å få belyst hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av, og når det fattes vedtak om planen. Konsekvenser i anleggsperioden skal også beskrives. Dersom det er relevant for noen tema skal KU også gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. 0-alternativet: I konsekvensutredningen skal forslaget sammenlignes med 0-alternativet. 0-alternativet er foreslått utvikling dersom tiltak etter planen ikke gjennomføres. I dette tilfellet defineres 0-alternativet som at området vil fortsette som et landbruksareal med skogsdrift inkludert de fyllingstiltak sentralt i området som det er gitt tillatelse til. Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Tema som ikke vurderes å ha vesentlige virkninger skal omtales i planbeskrivelsen. I det følgende gjennomgås antatte problemstillinger, med sikte på å avklare behov for utredning av de ulike temaene. 6.2 Naturressurser - landbruk Utbygging i tråd med planen vil medføre at skogarealene i området går ut av skogbruksproduksjon. Planen berører også områder med dyrkbar mark. Konsekvensutredningen skal redegjøre for arealer som går ut av landbruksproduksjon samt driftsmessige forhold for gjenværende landbruksarealer. Mengden dyrkbar jord skal estimeres og det skal beskrives hvordan jorda planlegges disponert. Konsekvenser for berørte landbrukseiendommer skal beskrives. 6.3 Naturmangfold bl.a. om forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Planen berører arealer som i dag er skogdekket og hvor det er kjente forekomster av truete eller sårbare sopparter. Det er avgrenset et område vurdet som viktig edelløvskogområde. Det skal beskrives i hvilken grad tiltaket vil kunne berøre eller påvirke truede og nær truede arter og 24

25 naturtyper eller verdifulle naturtyper. Avbøtende tiltak for eventuelle lokaliteter skal vurderes. Kunnskapsgrunnlaget om områdets betydning for elgtrekket skal oppdateres. Eventuelle konsekvenser planforslaget vil ha for leveområder og trekkområder for elg skal beskrives. 6.4 Kulturminner og kulturmiljø Dersom kulturminnemyndigheten finner at det er behov for arkeologiske undersøkelser skal dette foretas og være del av utredningen. Eventuelle nyere tids kulturminner i området skal beskrives. 6.5 Landskapsvirkning Borgeskogen næringsområde kjennetegnes blant annet ved at det er beliggende nær til E18, men likevel i svært begrenset grad er visuelt eksponert mot veien. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan krav til estetikk og hensynet til landskap og fjernvirkning kan hensyntas gjennom plankart og reguleringsbestemmelser. Tiltakets synlighet fra omgivelsene skal beskrives og illustreres. Nær- og fjernvirkning skal belyses ved 3Dillustrasjoner fra standpunkt hvor tiltaket antas å bli godt synlig for mange mennesker. Mulighet for avbøtende tiltak som fargebruk og vegeasjonsetablering skal beskrives. 6.6 Trafikkforhold Konsekvensutredningen skal redegjøre for dagens trafikk og trafikkavvikling på tilliggende vei. Videre skal det redegjøres for trafikkgenerering ved etablering av næringsvirksomheten i området herunder trafikkfordeling dersom det legges opp til mer enn en avkjøring. Tilkomst for brann-, rednings- og servicetrafikk skal beskrives. Parkeringsbehov og tiltak for tilstrekkelig parkeringsdekning beskrives. Eventuell tilrettelegging for fotgjengere og syklister må vurderes. KU skal redegjøre for dette. Det skal videre redegjøres for kollektivtilgjengelighet til området. 6.7 Risiko- og sårbarhet I forbindelse med planarbeidet skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne skal redegjøre for om og hvordan risikobildet 25

26 kan endres ved utvikling i henhold til planforslaget. Metoden skal vurdere risiko for alle kjent mulige hendelser. Basert på estimat for sannsynlighet for at hendelsen skal oppstå og omfang av konsekvens hvis hendelsen oppstår, utarbeides en risikomatrise for relevante tema. Det skal videre gjennomføres tiltaksvurdering. Noen viktige tema vil være (ikke uttømmende liste): Grunnstabilitet, geoteknikk: Tiltaket innebærer etablering av større næringsbygg. Deler av området er oppfylte masser eller ligger på arealer med løsmasser. Konsekvensutredningen skal redegjøre for grunnforhold, herunder geotekniske forhold. Områdestabilitet og lokal stabilitet (fundamenteringsforhold) må vurderes. Overvann: Utbygging i tråd med planen vil innebære store arealer med takflater og faste dekker. Dette vil ha innvirkning på overvannssituasjonen i området og vassdraget nedstrøms. En god lokal overvannshåndtering er viktig for å minsket fare for flom. Utredningen må belyse hva slags virkninger planen vil få og om det er behov for særskilte tiltak knyttet til overvannshåndtering. Trafikksikkerhet: Økt trafikk og nye adkomstløsninger vil innebære endringer i trafikkbildet. Endringenes virkning for trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper skal vurderes. 6.8 Konsekvenser i anleggsperioden Utredningen skal belyse særlige konsekvenser knyttet til anleggsperioden. Det kan være ekstra trafikk- og miljøbelastninger knyttet til anleggsvirksomheten. Midlertidige adkomstforhold kan gi kapasitets- og trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Omfattende massetransport kan gi miljøbelastninger i andre områder der massetransport skjer. Eventuelle konsekvenser for eksisterende næringsvirksomhet i området skal beskrives. Anleggsperioden vil ha positive ringvirkninger i form av økt sysselsetting. 6.9 Avbøtende tiltak KU skal for hvert tema, der det er relevant, beskrive hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. 26

27 6.10 Oppsummering av utredningstema Hovedtema Undertema Antatte problemstillinger Metode Naturressurser Landbruk skogarealer vil gå ut av produksjon Arealberegninger av bestandstyper og boniteter. Vurderinger av brukenes gjenværende arealgrunnlag Naturmangfold Artsmangfold det er forekomster av truete eller sårbare arter i området Beskrivelse av forekomster og i hvilken grad de berøres av tiltaket. Elgtrekk området i mulig trekksone for elg Oppdatere eksisterende kunnskap om elgtrekket Kulturminner og kulturmiljø Landskapsvirkning Fjernvirkning og nærvirkning Potensial for automatisk fredete kulturminner usikkert Hogst av skog, bearbeiding av terreng og ny næringsbebyggelse vil endre landskapsbildet. Arkeologiske undersøkelser om det vurderes at det er potensial for funn 3D- perspektivillustrasjoner fra utvalgte standpunkt. Ulike konsekvenser for nær- og fjernvirkning Trafikkforhold Økt trafikk på offentlig veinett Trafikkanalyse, beregning av ny trafikkmengde. Beskrive reisemiddelfordeling og kollektivtilgjengelighet Risiko og sårbarhet Geoteknikk Flom Oppfylte arealer og områder med stor løsmasseoverdekning vil ha setningsfare. Store harde flater og økt nedbørintensitet kan medføre større maksimalavrenning. Kan ha konsekvenser for vassdraget nedstrøms. Geotekniske undersøkelser eller geotekniske vurderinger. Beregning av overvannsmengder. Vurdering av flom- og erosjonsrisiko. Trafikksikkerhet Endret trafikkmønster og økt trafikk. Vurdering av ending i trafikksikkerhet andre forhold vurderes konkret Benytte sjekkliste fra Fylkesmannen i Vestfold PLAN PROGRA M FOR NÆRINGSOMRÅDE B ORGESK O GEN NORD 27

28 Rådgivergruppen AS Civitas 2017 Prosjekt Borgeskogen Øst Versjon 1 Sist datert Eivind Orre Civitas Grubbegata Oslo

29