Hvordan komme i gang?

Transkript

1 Hvordan komme i gang? Ingerid Arbo Forsker, forskningskoordinator bioingeniør, phd 1 Hvor og hva du er kan ha noe å si Hva slags arbeidsplass jobber du på? Sykehus Universitet/høgskole Instituttsektoren Privat Industri Rutine, spesiallab, forskergruppe, studentundervisning Hva slags utdannelse/kompetanse har du? Bioingeniør, lite erfaring Bioingeniør, lang erfaring/spesialkompetanse Bioingeniør med master/hovedfag Bioingeniør med phd Har du deltatt i forskningsarbeid før? Er du villig til å skifte stilling/arbeidsplass for å jobbe med forskning? 2

2 Veien blir ofte til mens du går - og noen ganger må du gå først 3 Hvorfor vil du forske, hva er viktig for deg? Du har en god ide? Teste ut dine hypoteser? Å bidra til forskning? Utføre analyser i forskningsprosjekter? Metodeutvikling? Skrive artikler? Være medforfatter? Presentere forskning? Lede/veilede forskning? Lærerikt og givende Økt kompetanse og arbeidsglede 4

3 Bioingeniører fullblods forskerspirer og som poteten Kan du bare sette i gang å forske hvis du «bare» er en bioingeniør? Ulike roller som bioingeniører kan ha innen forskning Hva vil det si å forske? Hva kreves for å sette i gang? 5 Hvor finner du informasjon og hjelp til å komme i gang? På nettsidene til arbeidsplassen din Søk på fag og samarbeid, forskning og innovasjon, forskningsstøtte e.l. og du vil finne nyttig info Søk også på tilsvarende nettsider på andre sykehus, universitet, høgskoler etc. 6

4 Sjekk nettsidene på arbeidsplassen din 7 8

5 9 10

6 11 Ulike utgangspunkt for å starte med forskningsaktiviteter Du har selv idéen og vil sette i gang et forskningsprosjekt Du skal veilede studenter i prosjektoppgave Du ønsker å jobbe med FoU eller kvalitetssikringsoppgaver Du ønsker å jobbe/jobber i en forskningsgruppe Du har fått et prosjekt «i fanget» 12

7 Hvorfor, hvordan, hva? Mye å ta stilling til og tenke på Hva skal du forske på? formulere problemstillingen Idé til hypotese Hvorfor skal noen la deg bruke tid og ressurser på det? Litteraturgjennomgang Hvordan skal du utføre forskningen? metode og gjennomføring Hvordan skal du analysere resultatene? Hva betyr resultatene? -konklusjon Hvordan skal du formidle/publisere resultatene? Delta på konferanse med poster? 13 Bioingeniøren i forskerteamet Et forskerteam trenger folk med kompetanse på ulike områder som kan ta ansvar for ulike deler av et forskningsprosjekt. Ulike faser i et forskningsprosjekt trenger folk med ulike samhandlingskvaliteter Er du en idémaker, gjennomfører, fullfører, pratmaker, skribent, flink til å skaffe finansiering, knytte nettverk, holde motet oppe, formidler etc. etc.? det er bruk for deg Noen må kunne se det store bildet, sette forskningsspørsmålet inn i en større sammenheng, kunne zoome ut og inn Noen må også kunne grave seg langt ned og se «the devil in the details» - bioingeniøren? 14

8 Forskningsvettregler Kjenn din kapasitet og begrensning Ikke tro du skal finne alle svar med en gang Jobb systematisk og nøyaktig (som en bioingeniør) Du må være en stayer og holde ut Du trenger oppbakking fra ledelse, kolleger og på hjemmefronten Må sørge for å være i «riktig» miljø Delta i stort eller lite prosjekt? Individuelt prosjekt eller samarbeidsprosjekt? Integrere kliniske behov inn i forskningsdesign Hvordan endre praksis basert på forskningsresultater Evaluere ny metode / prosedyre mot gjeldende Kombinasjon av medisinsk og teknologisk kompetanse er unik Grip sjansen når et prosjekt melder seg 15 God forskning starter med gode spørsmål 16

9 Nysgjerrighet som drivkraft Tid til å tenke lange nok tanker Indre motivasjon er viktig, ikke gi etter for press fra kolleger/ledelse Masse forskningsidéer i arbeidshverdagen, hvorfor gjør vi ting på denne måten, hadde det ikke vært bedre å gjøre det på en annen måte? Tema i medarbeidersamtaler, gruppe/seksjons/avdelingsmøter Skriv ned idéene dine så du ikke glemmer dem, snakk med kolleger om dem Utvikle ideen hva skal sluttresultatet bli? Begynn i det små ikke ta deg vann over hodet! Må være utholdende, ha ønske om å lære noe nytt, og tåle at ting kan være vanskelig og tidkrevende Kom i gang Start med å skrive ned forskningsidéen din Har du en hypotese? Hvorfor, hvordan, hva? Oppsøk relevante nettsider Abonner på nyhetsbrev Sjekk forskningslitteraturen, bruk bibliotekressurser Snakk med andre, kolleger, forskere, ledere, diskuter idéen - andre som har gjort noe lignende? Noen med mer erfaring/kompetanse som kan veilede? Kontakt forskningsstøttemiljø, forskningsmetodikk, statistikk Lag en prosjektbeskrivelse, detaljert protokoll, tidsplan Tilpass prosjektsøknad til gjeldende formelle krav, styrende dokumenter, strategiplaner og satsningsområder

10 Hvordan få andre med på idéen? Du må selge idéen din Hvorfor er det viktig/lurt at du får forske? Er det et ønske/krav fra ledelse/arbeidsplass om forskningsaktivitet? Noen satsningsområder? Viktig problemstilling? Uløst problem? Hvilken forskningsstrategi har arbeidsplassen din? Helseforetak, sykehus, bedrift, universitet, fakultet, institutt? Noen incentiver/belønninger? Legg en plan for å overbevise de som kan gi de nødvendige tillatelser Impact hva vil en realisering av prosjektet bety for arbeidsplassen, helseforetaket, helsetjenesten, pasienter etc? Kulturendring, langsiktig arbeid, utholdenhet Samarbeid på tvers ulikt faglig ståsted, forskningsnettverk 19 Forskningsdirektøren og forskningsavdelingen har ansvar for å legge til rette for både forskning og innovasjon. Eks. fra St. Olav Har du en god idé som kan bedre diagnostikk og behandling, men er usikker på hvordan du kan ta dette videre? Meld inn din idé til TTOs eksperter og få hjelp i det videre arbeidet! Tilsvarende invent2 20

11 Hvor kan du søke forskningsmidler? Internt Lokalt Regionalt Tverregionalt Nasjonalt Organisasjoner Nordisk EU etc Sjekk søknadsfrister! Når du skal søke om forskningsmidler Lag en skriftlig plan for hvordan du tenker å sette prosjektet ut i livet Tenk helhetlig, strategisk og realistisk Se på det som en prosess, hvor er start og hvor er mål? Tenk etter om planen er realistisk og gjennomførbar Har du noen gode støttespillere? Hvilke? Finn ut om dere er flere kolleger som ønsker å jobbe sammen om et forskningsprosjekt? Hvilke ressurser har du til rådighet? Sett opp budsjett for prosjektsøknad Skaff deg oversikt over nødvendige godkjenninger Hva koster det? Frikjøp, reagenser/utstyr, publikasjon, reise, konferanse etc. Starte med å veilede bioingeniørstudenter, sammen veiledere fra bioingeniørutdanningen? Få dekket utgifter

12 Ulike roller /oppgaver i et forskningsprosjekt, hvem eier idéen/prosjektet? Formelle roller Forskrift om organisering av medisinsk og Prosjektleder helsefaglig forskning, internkontroll: Prosjektleder, medarbeidere og annet Forskningsansvarlig personell som er involvert i Prosjektmedarbeider forskningsprosjekter skal ha tilstrekkelig Din rolle? Prosjektleder Forsker Veileder kompetanse. Utføre rutineanalyser i forskningsprosjekter Assistent, tekniker Teknisk personale Del av forskningsinfrastruktur, forskningsstøtte 23 Roller i forskningsprosjekter jfr. REK 24 Helseforskningsloven med forskrifter Den forskningsansvarlige har det overordnede ansvaret for forskningsprosjektet, og er vanligvis en institusjon. Prosjektleder har ansvaret for den daglige driften av forskningsprosjektet og skal ha nødvendige forskningskvalifikasjoner og erfaringer for å kunne oppfylle prosjektleders plikter etter helseforskningsloven. Prosjektleder skal ha slik faglig og vitenskapelig kompetanse som det aktuelle forskningsprosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring, minimum master/hovedfag. Prosjektmedarbeidere er personer som bidrar med selvstendig vitenskapelig arbeid i et forskingsprosjekt og skal føres opp i søknadsskjemaet til REK.

13 Hva er medisinsk og helsefaglig forskning? Virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap som kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner Hva skiller forskning fra utviklingsarbeid? Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring. Siktemålet er å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Pasientnær klinisk forskning er forskning som gir grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, behandling og pleie og en kostnadseffektiv utnyttelse av helsetjenestens ressurser. 25 Type prosjekt ulike krav og regelverk Er det helseforskning, kvalitetssikring, faglig utviklingsarbeid Forskningsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt, utviklingsprosjekt, utprøving av legemiddel, utprøving av medisinsk-teknisk utstyr, biobank, personvern Er hensikten å bekrefte kjent kunnskap, validere eller å fremskaffe ny kunnskap? Er ideen ny og er den nyttig? Må kjenne fagfeltet og forskningsfeltet, vite hva som er kjent og ikke kjent Hva har du kompetanse til å gjøre? 26

14 Forskning i helseforetakene er en lovfestet hovedoppgave Det er lovfestet at forskning er en av fire hovedaktiviteter i sykehusene, jfr Spesialisthelsetjenestelovens 3-8 og helseforetakslovens 1 og 2. Det skal tilrettelegges for ulike typer medisinsk og helsefaglig forskning i alle helseforetak. Forskning er viktig for å forbedre helsetjenesten og for å være i stand til å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi, samt for å ivareta og veilede pasientene. En systematisert forskningsvirksomhet danner basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten og er et fundament for kunnskapsbasert praksis og for undervisning. 27 Forskning er en hovedoppgave Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2014 «Forskning og innovasjon til pasientens beste» Forskning er en av hovedoppgavene til helseforetakene i Norge, og integrert i den kliniske hverdagen bidrar den til helsetjenester av høy kvalitet. Det kommer pasientene til gode at helsepersonell får økt kompetanse og at sykehusene kan tilby en kunnskapsbasert praksis. Forskningen skal ta utgangspunkt i klinisk relevante problemstillinger. Forskning bidrar til å forbedre klinisk praksis og avvikle behandling som ikke virker godt nok. 28

15 Forskning i spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre et kvalitativt godt og oppdatert diagnostikk- og behandlingstilbud til norske pasienter og er en forutsetning for videreutviklingen av helsetjenesten. Forskning er viktig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert i forhold til den medisinske utviklingen og for å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi samt for å ivareta og veilede pasientene. En systematisert forskningsvirksomhet vil også danne basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, herunder etablering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, sikring av biologisk materiale (biobanker), utvikling av nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorer samt innføring av kunnskapsbasert praksis. 29 Overordnet forskningsstrategi for St. Olavs Hospital (eks.) St. Olavs Hospital skal gi forskning høy prioritet, og skal som universitetssykehus styrke forskningen i hele regionen. 3.1C Forskningsaktivitetens forutsetninger og omfang 1. Ledere har ansvar for at forskning prioriteres på lik linje med øvrige hovedoppgaver og at det rapporteres på ressursbruk og resultat i forhold til eget forskningsbudsjett. 2. St. Olavs Hospital skal sette av interne ressurser til forskning på nivå med øvrige universitetssykehus i landet, og øke sin andel av eksterne forskningsmidler. 30

16 3. Forskningsaktiviteten skal økes med minst 10 % hvert år, målt i antall vitenskapelige publikasjoner, studentoppgaver, masteroppgaver og doktorgrader. 4. Innen år 2020 skal minst 75 % av overlegene og psykologspesialistene i hver klinikk og minst 5 % av de høgskoleutdannede innen helsefagene ha doktorgrads-kompetanse. 5. Spesifikke tiltak skal iverksettes for å rekruttere flere kvinner til forskning. 6. St. Olavs Hospital skal legge til rette for at diagnostikk, behandling, sykepleie, habilitering og rehabilitering kan inngå i utviklings- og forskningsprosjekter. Alle klinikkene på St. Olavs har en forskningsleder 31 Current Research Information System In Norway Nasjonalt forskningsinformasjonssystem, hvor en kan finne oversikt over alle publikasjoner med norske forskere. Gir grunnlag for publikasjonspoeng og resultatbasert finansiering Alle forskningsinstitusjoner rapporterer inn data I 2013: Vel publiserende forskere innen helseforetakene Over 1000 forskningsprosjekter Helsefortakene brukte 3,1 milliarder kroner på forskning I tillegg tildelt 870 mill. (+ NFR, EU, infrastruktur mm) 32

17 Hvordan bli med på forskerlaget? Hvordan er lagspillet på jobben din? Spiller dere hverandre gode? Hva slags kultur er det for forskning og utvikling på arbeidsplassen din? Har du en leder som ønsker at du som bioingeniør skal delta i forskning? Får alle som ønsker det bli med? Blir alle spurt om de har ønske om delta i forskning? Blir bioingeniører sett på som produksjonsarbeidere/assistenter eller kunnskapsarbeidere/medforskere? Enten/eller, eller ja takk begge deler? 33 Typiske roller hvor andre forskere ønsker bioingeniører med på laget Spesialiserte laboppgaver som ingen andre har kompetanse til Fikser n og ordner n Blodprøvetakeren Biobankeren Den som analyserer rutineprøvene i studien Hørt historien om den lille røde høna? Helt essensiell men ofte «avglemt» og verken medforfatter eller nevnt eller takket under «acknowledgement»? 34

18 Makt og hierarki Forskning gir kreditt, er alle villig til å dele den? Tilrettelegging for og synliggjøring av ansattes forskningsbidrag på egne nettsider Minst master for å være prosjektleder jfr REK Er formelle krav til å forske barrierer for bioingeniører som vil forske? Hierarki i helsevesenet og forskersamfunnet - ikke bare komme her og komme her? Bioingeniører beskjedne på egne vegne? For lite proaktive? Ikke kultur for å bidra aktivt i forskning Ledelse generelt og forskningsledelse spesielt er viktig! Bioingeniører er en kjemperessurs innen forskning! Kan søke om forskningsmidler selv 35 Kan du forske hvis du «bare» er bioingeniør? Må vise at vi vil og kan forske Kvalitet et viktig stikkord Vant til å analysere ukjente prøver, finne resultater og tolke om de oppnådde resultatene er korrekte og sannsynlige Stålkontroll på instrumenter, metoder og kvalitet Kan bli skremt av alt en må vite for å ikke trå feil Vi er ikke dårligere snarere tvert imot! 36

19 37 Gråsone mellem sjusk og fusk Dansk bioanalytiker varsler om fusk, sjusk og tilsidesettelse av god laboratoriepraksis blant phd-studenter De kender ikke til baggrunden for de metoder og teknikker, de benytter i laboratoriet, og de har ikke tilstrækkelig teoretisk viden til at være kritiske og gennemskue fejlkilderne Hun har også kendskab til at apparatur er blevet benyttet, selvom det var defekt, og forskerne godt vidste det. Det er også sket flere gange, at ph.d.er og deres vejleder har stillet spørgsmålstegn ved det arbejde og de resultater, hun har lavet for dem, hvis prøverne ikke har vist, hvad de forventede. Det er åbenbart holdningen på Københavns Universitet, at bare en studerende har set en teknik én gang, så er vedkommende dermed helt kvalificeret til at udføre immunhistokemi og enhver histologisk teknik. Som om at mit fag kan læres på 14 dage Nettverk for klinisk studiepersonell Det finnes en lang rekke forskningsmiljø ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU. Disse er først og fremst akademiske og har mindre fokus på den praktiske gjennomføringen av studier. Nettverk for klinisk studiepersonell er opprettet for å være en ressurs med tanke på de som konkret gjennomfører studier, utfører prosedyrer og samler data for forskere. 38

20 Nettverkets hensikt Synliggjøre en viktig ressurs ved det integrerte universitetssykehuset. Utvikle en arena hvor man treffer andre som har lignende ansvar/funksjoner lagt til sin stilling. Skape et miljø hvor det fokuseres på grunnleggende, praktiske ferdigheter og prosedyrer brukt i kliniske studier. Dette er et felt det gies lite formell opplæring i. Etablere nettverk og relasjoner mellom "fotfolkene" i forskning uavhengig av klinikk- eller instituttilhørighet. Fokusere på GCP - Good Clinical Practice Løfte frem felles utfordringer som kan løses i fellesskap. 39 Noe for bioingeniører? Egne lokale/regionale forskningsnettverk? Bruke RUFBIF? Gjøre det lettere å komme i gang med forskning? 40 Undersøkelse om helsepersonells interesse for å delta i helseforskning på danske regionssykehus, og omfanget av deres erfaring med forskning. Pålegg fra «Sundhedsloven» i Danmark at regionsråd skal sikre utviklings- og forskningsaktivitet. Spørreundersøkelse (inspirert av tilsvarende undersøkelse i Kristiansand) Pågående forskningsaktivitet Tidligere forskningsaktivitet Ønske om å drive forskning Forskningsrelevant utdanning og kompetanse Publikasjoner, foredrag Finansiering Begrensende faktorer for å drive med forskning

21 41 42

22 43 Undersøkelsen har avdekket at andre faggrupper enn leger har uttrykt ønske om å delta aktivt i forskning Barrierer: Mangel på tid, finansiering, praktisk støtte, ressurser, veiledning, samarbeidspartnere, kompliserte regulatoriske forhold En forskningsinteressert virksomhetskultur er nødt til å skape tid og rom til forskning, bl.a. ved at mange kliniske forskningsprosesser kan bygges inn i driften. Ledelsen ved de enkelte avdelingene bør derfor ha praktisk kjennskap til prosessen med klinisk forskning, gjerne via egen vitenskapelig produksjon, og ha et inspirerende samarbeid med de forskningsaktive. Det kan være en god investering å sette av arbeidstid til forskning for utvalgte medarbeidere, Tilby forskerkurs på regionalt nivå for å utvikle og utdanne de forskningsinteresserte. Veiledning er sentralt mange føler seg alene, særlig i idéfasen. Oppbygging av forskningsenheter Type forskning: 62% egeninitiert forskning (73% for leger) 24% veileder (35% for leger) 19% oppdragsforskning (22% for leger) Finansiering: 49% fra egen avdeling 39% div. fond 18% industri 17% annet 44

23 Erfaringer delt av andre Forskning krever mye mer enn at noen har en god idé eller er interessert i å forske Å starte i det små gir større sjanse til å oppnå resultater Må ha vilje og evne til å konkretisere og utvikle en forskningsidé skriftlig Nyttig å ha en skriftlig plan å vise til i en rekke sammenhenger Nyttig å snakke med forskningsstøtte og samarbeide med andre som har forskningserfaring Krav til kvalitet, nytteverdi/faglig relevans og gjennomførbarhet Ikke gi opp om en får avslag på søknader For de som virkelig vil kan det bidra til faglig aksept og status, videreutvikling, nye forskningsprosjekter 45 Øvelse gjør mester hvor er du nå og hvor vil du? 46

24 47 Ingerid Arbo, Hvordan komme i gang? RUFBIF, NITO Takk for oppmerksomheten! Ingerid.arbo@ntnu.no Ingerid.brenne.arbo@stolav.no 48