Luftkrigsskolen. Studiehåndbok for LKSK kull 63. «For Luftforsvarets fremtid»

Transkript

1 Luftkrigsskolen Studiehåndbok for LKSK kull 63 «For Luftforsvarets fremtid» Ájour pr 21 juni 2012

2 1 studieår Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 2 studieår (legges inn medio juni 2013) Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 2 studieår Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 3 studieår (legges inn medio juni 2014) Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 3 studieår Postadresse: Luftkrigsskolen Trondheim MIL Postboks Trondheim Besøksadresse: Persaunevegen Trondheim Nettadresse: E-post: info.lksk@mil.no Telefon: Telefax: Copyright: Luftkrigsskolen

3 Luftforsvarets treårige krigsskoleutdanning Luftkrigsskolens oppdragsgiver er Generalinspektøren for Luftforsvaret, og Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Dette oppdraget, sammen med rammeplan for krigsskolene og kravene satt av Universitets- og høgskoleloven setter rammene for skolens aktivitet. Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal kvalitativt tilfredsstille de krav som stilles til en akademisk utdanning i lov og forskrifter. Utdanningen gir graden Bachelor i militære studier. Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med kunnskap om luftmilitær maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner. Skolens kjerneområder er derfor luftmakt og ledelse. Dette studeres fra ulike faglige tilnærminger i en nasjonal og internasjonal sammenheng. En offiser i Luftforsvaret skal være en solid fagperson, en god medarbeider og en dyktig leder i fred, krise og krig. Offiserer skal forstå luftmilitær maktanvendelse og hvordan denne påvirker samfunnet, samt inneha god selvinnsikt og bred lederkompetanse. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. En helhetlig utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens handlingskompetanse og fylle de krav som stilles til en offiser. Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling. Læringsmiljøet består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig utdanning. Oberst Ole Asbjørn Fauske Sjef Luftkrigsskolen Oberstløytnant Gjert Lage Dyndal Dekan Luftkrigsskolen

4 Innholdsfortegnelse Innledning... 6 Nyttige linker... 6 Studiet ved Luftkrigsskolen... 7 Gjennomføring av fag og moduler...11 GJENNOMGÅENDE FAG OG MODULER...12 MODULER I FØRSTE STUDIEÅR...16 MODULER I ANDRE STUDIEÅR...17 MODULER I TREDJE STUDIEÅR...18 Undervisningsplan Første studieår...19 Fagplaner Første studieår...21 MODUL 1, EMNE 1 SAMFUNNSVITENSKAPELIG TEORI OG STABSMETODIKK...21 MODUL 1, EMNE 2 MATEMATIKK...23 MODUL 2 LEDELSE OG MESTRING INDIVID OG GRUPPE...24 MODUL 3 LUFTMAKT OG SIKKERHETSPOLITIKK...28 ENGELSK...31 IDRETT OG TRENING...37 MILITÆRE FERDIGHETER...40 Vedlegg...43 FORSKRIFT OM KRAV TIL BACHELORGRAD VED LUFTKRIGSSKOLEN...43 RAMMEPLAN FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN...45 KARAKTERSKALA FLYTREKAMP

5 Endringer Dato for endring Referanse til endring Endret av 5

6 Innledning Denne studiehåndboken beskriver all faglig aktivitet som gjennomføres for Luftkrigsskolens kull nr. 63 i perioden høsten 2012 til våren Det foretas en årlig revisjon samt mindre justeringer underveis i skoleåret. Det gjennomføres et treårig bachelorprogram med to ulike fagretninger: Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse og luftmakt, og Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse, luftmakt og teknologi. I tillegg gjennomfører Luftkrigsskolen Forsvarets bachelorprogram i ledelse, logistikk og ressursstyring i samarbeid med Sjøkrigsskolen, og forskjellige bachelorstudier i ingeniørfag i samarbeid med nasjonale universitet og høyskoler. Luftkrigsskolen Luftforsvarets høgskole Luftkrigsskolen ble akkreditert under Lov om universitet og høgskoler 6. juni 2003 (FOR nr. 673). Luftkrigsskolen har noen unntak fra loven, og disse tilpasningene er beskrevet i en egen forskrift. Akkrediteringen innebærer at Luftkrigsskolen er underlagt Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler (FOR nr. 1124), og kan dermed gi følgende akademiske grader til kadetter som oppfyller følgende krav: Nyttige linker INTERNETT Luftkrigsskolens nettsider Luftforsvarets nettsider Forsvarets nettsider Lovdata VEDLEGG Forskrift til krav om bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Rammeplan for krigsskoleutdanningen Graden høgskolekandidat til kadetter som graduerer fra en toårig utdanning (120 studiepoeng) Graden bachelor i militære studier for kadetter som graduerer fra en treårig utdanning på 180 studiepoeng og som oppfyller kravene som er beskrevet i Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen (FOR nr. 1206). 6

7 Studiet ved Luftkrigsskolen Studiets innhold og struktur Studiet inneholder åtte fag som er modulbasert og tre gjennomgående fag som har avsluttende evalueringer hvert studieår. Modulene er i innhold satt sammen slik at de gir en faglig progresjon i utdanningsløpet. Det skal være en tydelig rød tråd mellom modul 2, 5 og 8, samt mellom 3,4 og 8, i respektivt første-, andre- og tredjeavdeling. Luftkrigsskolens førsteavdeling utgjør grunnplattformen for kadettene. Skoleåret har fokus på de strategiske satsningsområdene luftmakt og ledelse, og grunnleggende fag som metode, engelsk og idrett. Skoleåret er meget undervisningsintensivt og krever mye av kadettene. Fagene er godt integrerte, og skoleåret er bygd opp som en selvstendig enhet. Skoleåret benyttes også som kvalifiseringskurs for personell som har gjennomført annen komplett bachelorutdanning. Gjennomført førsteavdeling (eller tidligere KS I) er en forutsetning for å få tildelt graden Militær bachelor fra Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolens andreavdeling er modulbasert, med fordypning innen luftmaktsstudier og organisasjon og ledelse. Tredjeavdeling er modulbasert, hvor høstsemester gjennomføres med valgbare fordypningsemner og skriving av bacheloroppgave. Siste semester består av en praktisk rettet modul med fokus på planlegging og ledelse av luftmilitære operasjoner. Siste skoleår er fleksibelt for at kadettene selv skal kunne være med å påvirke utdanningsopplegget. Skoleåret er også mindre undervisningsintensivt. Offisersutvikling Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes offisersidentitet, med særskilt fokus på de ferdigheter og holdninger som er særegne for luftforsvarsoffiseren og som er viktige for virket som offiser i Luftforsvaret og Forsvaret. Dette gjøres gjennom all aktivitet ved skolen, både i de akademiske fagene, øvelser, militære enkeltmannsferdigheter, prosjekter, egenstyrte kadettaktiviteter og ulike sosiale arenaer. I utdannelsen inngår også militær tradisjon og kultur, muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling. Alle ansatte og den enkelte kadett har i fellesskap ansvar for at offisersutvikling finner sted (se eget punkt om refleksjon og veiledning). Personlig utvikling Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på kadettenes egenutvikling. Egenutviklingen skapes i samspill mellom teori, praksis og refleksjon. Ved oppstart av hvert skoleår skal den enkelte kadett, basert på sin selvinnsikt sette seg konkrete mål for sin egen utvikling i kommende skoleår. Målene settes i samarbeid med lagsveileder i førsteavdeling og kullsjef i andre- og tredjeavdeling, og skal nedskrives i en egenutviklingskontrakt, som skal være kjent for medkadetter og ansatte. Målets relevans, og oppnåelse av målet vurderes av den enkelte underveis og ved årsavslutning. Mål kan revideres i løpet av skoleåret. Kadettenes erfaring med egenutvikling beskrives i en leder- og egenutviklingsrapport som skal leveres mot slutten av hvert skoleår. Rapportskrivingen baseres på et faglig fundament i lederskapsmodulene på hvert årstrinn (modul 2, 5 og 8), og inngår formelt i disse modulene. Leder- og egenutviklingsrapporten i første studieår (modul 2) teller 6 studiepoeng og vurderes med karakter. I andre studieår (modul 5) teller rapporten 3 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. I tredje studieår (modul 8) skriver kadettene en rapport som teller 3 studiepoeng og som vurderes med bestått/ikke bestått, i tillegg skal kadettene holde et foredrag kalt Min ledelsesfilosofi, som teller 6 studiepoeng og vurderes med karakter. Kullsjef, og lagsveileder i førsteavdeling, er sentrale i veiledning av kadettenes faglige og personlige utvikling. Egenutviklingsmål og rapporter er ikke målepunkter for karakter i militært forhold, men er hjelpemidler til en systematisk egenutvikling. 7

8 Refleksjon og veiledning Kontinuerlig og systematisk refleksjon og veiledning er sentrale element i den personlige utviklingen. Dette gir kadettene mulighet til å øke sin selvinnsikt (bevissthet om egen påvirkning på andre og andres påvirkning på en selv), sin etiske bevissthet og kulturforståelse. Handlingskompetansemodellen legges til grunn for den enkeltes læring og utvikling (jfr. skolereglement for Luftkrigsskolen) og skolens kullsjefer, øvrige ansatte og kadetter gir veiledning og tilbakemelding på løsning av oppdrag og kadettens egen utvikling. Skolens ansatte og den enkelte kadett (ved selvinnsikt) danner grunnlaget for at en bevisst utvikling kan skje. De øvrige kadettene er også meget viktige bidragsytere til medkadetters utvikling. Refleksjon og veiledning skal gjennomføres gjennom hele studietiden for personlig vekst. Det er derfor avsatt tid til refleksjon og veiledning ved øvelser og prosjekter og etter hver modul. Gjennom refleksjon skal kadetten sette tilegnet kunnskap og erfaring i kontekst av rollen som offiser. Veiledning er et behov og en prosess som ikke nødvendigvis kan planlegges, og foregår derfor også fortløpende på kadettens og skolens initiativ. Veiledere tildeles når kadettene får muntlige og skriftlige oppgaver samt i gjennomføring av pålagte prosjekter. I første skoleår deles kadettene inn i lag som får tett oppfølging av en lagsveileder utpekt blant skolens ansatte. Lagsveiledere arbeider tett opp mot kullsjef for å skape en best mulig oversikt over kadettene, samt å sikre en best mulig veiledning. I andre og tredje skoleår forventes det at kadettene selv tar mer ansvar for egen utvikling, både i grupper og individuelt. Dette skjer i samarbeid med kullsjefen og fagansvarlige. Systematisk tilbakemelding om kadettenes utvikling ivaretas av kullsjef gjennom faste samtaler. Disse samtalene er en arena hvor kadettene kan ta opp aktuelle tema som berører den enkelte og skolesituasjonen generelt. I første skoleår gjennomføres bli kjent-, midtveis- og årsavslutningssamtale. For de to påfølgende årene gjennomføres midtveis- og årsavslutningssamtale. Gjennom disse samtalene skal kadetten meddeles sitt eget utviklingspotensial i rollen som individ, medarbeider og leder i Forsvaret. Militært forhold (MF) og evaluering: Kadettene gis skriftlige tilbakemeldinger på sin læring og sitt utviklingspotensial i henhold til skolereglement for Luftkrigsskolen. Særegne emner Militær tradisjon og kultur Offisersutviklingen innbefatter også opplæring innen, og erfaringer med militære tradisjoner og kultur, deriblant: sluttet orden, kårdereglement, flagg og fanereglement, paradeoppstillinger, 8. maimarkering, høytidsmarkeringer (inkl. kransenedleggelser), bårevakt, skikk og bruk, messemiddager og ball, Luftforsvarets tradisjonelle arrangementer, vakttjeneste, representasjon, kadettutveksling osv. Kullsjef utarbeider plan for gjennomføring. Jus Krigens folkerett Undervisningen i jus (inkludert krigens folkerett) skal være et integrert og gjennomgående element i hele krigsskoleutdanningen, både i den teoretiske og den praktiske delen (øvelser). Målet er å gi kadettene nødvendig kunnskap om de rettsregler som regulerer militær maktanvendelse, blant annet i henhold til de krav NATO stiller til offiserer i STANAG 2449, Annex D. Dette inkluderer blant annet kunnskap om vilkårene for bruk av militær luftmakt (jus ad bellum); herunder menneskerettigheter og intervensjon med eller uten FN-mandat samt territorialrett, suverenitetshevdelse og retten til selvforsvar. I tillegg inkluderer dette kunnskap om regler for opptreden i krig (jus in bello), herunder kunnskap om regler som gjelder for bruk av makt i selvforsvar og angrep, målvalg (targeting), valg av stridsmetoder og våpen, bruk av Rules of Engagement (ROE), særskilt beskyttede personer og objekter, fangebehandling og offiserers ansvar. Kadettene skal kunne anvende reglene i praksis for å sikre at luftoperasjoner planlegges og gjennomføres innenfor det rettslige rammeverket. Luftkrigsskolen vil delta på den årlige Law of Armed Conflict-konkurransen/øvelsen i San Remo i mars. Det vil bli gitt nærmere informasjon om deltagelse og opplegg. 8

9 Muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling Et viktig aspekt ved offisersutviklingen er å utvikle kadettenes muntlige og skriftlige fremstillingsevne. Konkret gjennomfører kadettene appeller i første- og andreavdeling, i tillegg blir kadettene utfordret på mange arenaer i de fleste fag. Skolen har som ambisjon og håper at hver kadett i løpet av studiet publiserer minimum en artikkel på Luftkrigsskolens/Luftforsvarets/Forsvarets nettsider, eller i et etablert tidsskrift, herunder en faglig relevant artikkel i JetSet. Denne kan ha utgangspunkt i en av de obligatoriske skriftlige oppgavene fra en av modulene. Kullsjef har det koordinerende ansvar for appellene, og skal utfordre samt oppmuntre kadettene til skriftlig formidling. Egenstyrte kadettaktiviteter Kadettene er ansvarlige for drift av kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle aktiviteter. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for aktivitetene. Kadettaktivitetene er egenstyrte, og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringslæring og egenutvikling. Gjennomføring av særegne emner Første skoleår Kadettene ved førsteavdeling vil i samarbeid med kadettene ved andreavdeling planlegge og gjennomføre ulike arrangementer og seremonier som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier. Kadettene ved førsteavdeling planlegger, organiserer og arrangerer Luftkrigsskolens høstsoare. Dette skal gi trening og innføring i å jobbe med et prosjekt, gi innsikt i Luftkrigsskolens og Luftforsvarets tradisjoner, stil og etikette samt bidra til kadettutveksling med andre krigsskoler. Kadettene skal i løpet av første studieår foreta en opptreden på sin lokale videregående skole med informasjon om Forsvaret og Forsvarets utdanningssystem i samråd med Vernepliktsverket (VPV). I tillegg skal kadettene i førsteavdeling gjennomføre 8.mai-arrangementet, som planlegges av andreavdeling. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å utvikle den muntlige fremstillingsevnen samt utvikle trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. Jus: Kadettene gis en oversikt over hele rammeverket: menneskerettigheter, jus ad bellum, jus in bello og territorial rett. Øvelser: Det gjennomføres en øvelse referanse i forbindelse med skoleoppstart og en øvelse ledelse i operativt miljø vinterstid i forbindelse med modul 2. Andre skoleår På grunn av at kullsammensetningen endres vesentlig andre skoleår, arrangerer kullsjef øvelse læringsmiljø over to til tre dager i forbindelse med oppstarten av skoleåret. I andre skoleår skal kadettene, etter en introduksjon til prosjektarbeid (i regi av modul 5-ansvarlig), planlegge, organisere og gjennomføre følgende prosjekter: Flytrekamp, kreftaksjon, graduasjonsball og ICCS. I tillegg skal kadettene ved andreavdeling planlegge 8.mai-arrangementet, som gjennomføres av førsteavdeling. Modul 5-ansvarlig vil i samråd med kullsjef og oppnevnte prosjektoffiserer støtte kadettene. Kadettene ved andreavdeling vil i samarbeid med kadettene ved førsteavdeling planlegge og gjennomføre ulike arrangementer som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier. 9

10 Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å videreutvikle den muntlige fremstillingsevnen og å utvikle enda større grad av trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. På slutten av andreavdeling skal kadettene delta på og være med på å arrangere studietur. Turen skal sementere kunnskaper fra modul 4 og 5, i et internasjonalt perspektiv. Studieturens mål er å skape forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitære organisasjoner fungerer og gi inspirasjon til utvikling av eget lederskap. Jus: Kadettene skal tilegne seg mer spesifikk kunnskap om det rettslige rammeverket for luftoperasjoner, med særlig vekt på vilkårene for bruk av luftmakt og reglene for hva luftmakten kan rettes mot (targeting). Kadettene ved andreavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse med aktiviteter i førsteavdeling. Tredje skoleår I tredje skoleår har kadettene stor frihet til å påvirke gjennomføringen av moduler og fag. Kadettene har i mindre grad særegne emner som skal gjennomføres. Det gjennomføres et forvaltningskurs/ peacetime survival. Dette kurset skal bidra til at kadettene blir best mulig forberedt i forvaltningsmessige saker til sin tjeneste etter endt utdanning ved Luftkrigsskolen. Kurset skal ha et grunnleggende fokus på FIF/SAP, linjelederkurs med spesiell vekt på godkjenning av arbeidstid og reise samt ATM som er relevant opp mot dette. Det vil også bli gitt en generell innføring i de viktigste styrende regelverk som for eksempel: Fredsregulativet, Statens Personalhåndbok og arbeidsmiljøloven spesielt rettet mot HMS. Luftkrigsskolen har sammen med Sessvollmoen ansvaret for gjennomføringen Jus: Hovedfokuset i tredje skoleår ligger på praktisk anvendelsen av regelverket i luftoperasjoner, herunder bruk av Rules of Engagement (ROE). Kadettene ved tredjeavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse med aktiviteter i førsteavdeling. 10

11 Gjennomføring av fag og moduler Første studieår Semester 1 Semester 2 Kjennskapskurs Ferdigheter i militære disipliner Modul 1 Metode (7 sp) Modul 2 Ledelse og mestring - individ og gruppe (19 sp) Engelsk (8 sp) Modul 3 Luftmakt og sikkerhetspolitikk (22 sp) Idrett og trening (4 sp) Andre studieår Semester 3 Ferdigheter i militære disipliner Modul 4 Militærmakt og luftmakt - teori og anvendelse (29 sp) Engelsk (3 sp) Idrett og trening (4 sp) Semester 4 Modul 5 Ledelse av operasjoner (21 sp) Engelsk (3sp) Tredje studieår Semester 5 Modul 6 Valgfrie emner (7 sp) Modul 7 Bacheloroppgave (15 sp) Idrett og trening (4 sp) Modul 1 Metode (8 sp) Semester 6 Engelsk (4 sp) Modul 8 Ledelse av luftmilitære operasjoner (22 sp) Ferdigheter i militære disipliner 11

12 Gjennomgående fag og moduler I bachelorutdanningen er modul 1 metode og fagene idrett og trening, engelsk og militære ferdigheter fag som er gjennomgående ved at de går over alle tre studieårene. Modul 1: Metode (totalt 15 studiepoeng) Fagansvarlig: Dekan Karl Erik Haug Modulen skal gi en innføring i samfunnsvitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk fagtradisjon samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende kunnskap innen matematikk og statistikk. Læringsmål Kunnskaper Etter gjennomført modul har kadetten: Ferdigheter kjennskap til sentrale begrep som brukes i ulike forskningsløp, metodiske prinsipper som er felles og særegne for en historisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig fagtradisjon kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy kunnskap om stabsstudien som verktøy med vekt på ordreskriving, belysende og løsningsorientert stabsstudie og operativ planlegging grunnleggende kunnskap i matematikk kunnskap i statistikk som samfunnsvitenskapelig verktøy Etter gjennomført modul kan kadetten: reflektere over den metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig litteratur anvende den metodiske kunnskapen til kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser anvende matematisk kunnskap som grunnlag for studier innen økonomi, teknologi, operasjonsanalyse og statistikk som praktisk analytisk verktøy anvende de ulike arbeidsteknikkene og presentasjonsformene for stabsstudien som verktøy i ordrer, analyser, anbefalinger, og operasjonsanalyser tolke statistiske fremstillinger samt fremskaffe og anvende statistisk materiale i egne undersøkelser Generell kompetanse Den utdannede kadett: har forståelse for de etiske krav som stilles til forskning kan gjennomføre faglige prosjekt og planlegge luftoperativ virksomhet alene og i team kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger og utøvelsen av offisersyrket både skriftlig og muntlig

13 Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av enkle skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven samt ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Modulen skal også danne grunnlaget for en kritisk lesning av pensumlitteratur i øvrige moduler som inngår i bachelorgraden. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk (4 studiepoeng) Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng) Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng) Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng) Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng) Engelsk (totalt 18 studiepoeng) Fagansvarlig: Høgskolelektor Angela Cockroft Fiske Det overordnede målet for faget engelsk er å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger der engelsk er arbeidsspråk. For å oppnå dette skal faget både formidle kunnskap om hvordan engelsk brukes for å kommunisere om relevante militærfaglige emner, og skape arena som gir nødvendig øvelse i å omsette kunnskapen i praktisk handling. Målsetting Hensikten med engelskopplæringen ved Luftkrigsskolen er å utvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som innebærer at Luftforsvarets offiserer kan A: delta med utbytte og bidra aktivt i militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk B: drive og administrere militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk C: med frimodighet og på en forbilledlig måte lede militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk. Luftkrigsskolen forutsetter at alle offiserer etter endt utdanning har hatt et læringsutbytte som gjør at de besitter de egenskaper som er nødvendige for å fungere på nivå A. Luftkrigsskolen forventer at et stort flertall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan løse de oppgaver som er beskrevet under B. Luftkrigsskolen har et uttrykt ønske om at et visst antall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan gå inn i den rollen som er beskrevet som nivå C. Overordnede læringsmål Offiserene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør at de kan anvende engelsk til å: gjøre rede for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner analysere og drøfte taktiske, operasjonelle og strategiske termer og begreper lede og veilede kolleger og undergitte på en hensiktsmessig måte kommunisere effektivt oppover, nedover og sidelengs i en militær organisasjon delta i stabsarbeid og utføre operasjonsplanlegging diskutere kulturelle, organisasjonsmessige og samfunnsmessige utfordringer knyttet til allianser og områder der Luftforsvaret opererer framstå som gode ambassadører for Luftforsvaret i alle sammenhenger der engelsk benyttes 13

14 Engelsk er et gjennomgående fag i utdanningen og er strukturert på følgende måte: Engelsk første studieår (8 studiepoeng) Hovedvekten det første året ligger på grunnleggende militær engelsk, Basic Military English (BME). Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg episoder fra det 20. århundre der militærmakt har kommet til anvendelse, og tilstreber å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes på personell og organisasjon, våpen og teknologi, taktikk og operasjoner. Parallelt med undervisningen i BME drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet Engelsk andre studieår, modul 4 (3 studiepoeng) Hovedvekten ligger her på leseforståelse og skriveferdighet. Stoffet man skal arbeide med skal så langt det er språkpedagogisk hensiktsmessig hentes fra pensum i modul 4, Militærmakt og luftmakt teori og anvendelse Engelsk andre studieår, modul 5 (3 studiepoeng) I vårsemesteret i andre skoleår gjennomføres engelskfaget sammen med modul 5, Ledelse av organisasjon. Engelsk setter fokus på praktisk anvendelse av engelsk i organisasjonssammenheng: diskusjon og argumentasjon. Engelsk tredje studieår, modul 8 (4 studiepoeng) Engelskundervisningen i tredje studieår skal utvikle evnen til å anvende engelsk under planlegging og utførelse av operasjoner, og er integrert med modul 8, Ledelse av luftmilitære operasjoner. Det gis her en innføring i en høyt spesialisert form for militær engelsk som i tråd med språkpedagogisk tradisjon benevnes English for Special Purpose (ESP). Aktuelle temaer/ kontekster er i denne sammenhengen internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, brief og presentasjoner. Idrett og trening (12 studiepoeng) Fagansvarlig: Major Øystein Sæther Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i og, forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Det er i tillegg et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Idrett og trening er gjennomgående for alle de tre studieårene, og faget er strukturert på denne måten: Første studieår: De fleste timer er styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne sin idrett og inspirasjon til å utvikle seg på et eller flere områder. Andre studieår: Det legges i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. Tredje studieår: Større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor det er stor grad av egentrening. Kadettene skal levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen. 14

15 Militære ferdigheter Fagansvarlig: Sjef ØVKAD, Major Bjørn Magne Smedsrud Deltakelse i internasjonale operasjoner er noe våre framtidige offiserer må påberegne. Derfor er økt fokus på enkeltmannsferdigheter riktig og viktig for våre kadetter. Gjennom faget ferdigheter i militære disipliner (FIM) vil kadettene få nødvendig kompetanse, kunnskaper og holdninger slik at de er i stand til å ivareta seg selv og andre under krevende operasjoner. Det gjennomføres hvert år utdanning innen enkeltmannsferdigheter, gjennom FIM, med tre uker på første- og andreavdeling samt en uke ved tredjeavdeling. Utover FIM, får kadettene ved Luftkrigsskolen utviklet sine militære ferdigheter gjennom øvelser (som gjennomføres i forbindelse med ulike moduler), årlig ICCS, skytetrening og militære idretter (i regi idrettskontoret). Mål og hensikt med øvelsesaktiviteten ved Luftkrigsskolen utvikles i samarbeid mellom øvings- og kadettavdelingen og de respektive moduleiere. Øvelsene skal, hvor mulig, søke å gi kadettene militære ferdighetsutfordringer i tillegg til de aktuelle mål for modulene. Minst en øvelse gjennomføres på vinterstid og en på sommerstid, i tillegg skal minimum en øvelse gjennomføres i en luftoperativ setting. Dette for å sikre en bredde av ferdighetsutfordringer gjennom øvelsesaktiviteten. Alle øvelser er obligatoriske. Det kreves at kadetten har et tilfredsstillende læringsutbytte (i henhold til øvingsordren) av vinterøvelsen (modul 2) og luftoperativ øvelse (modul 8) for å bestå de respektive modulene. Alle øvelser skal ha klart definerte læringsmål og krav. Om det er tvil om kadetten har nådd øvelsens læringsmål skal saken behandles i skoleråd. Skolerådet baserer sin beslutning på grunnlag av en vurdering gitt av øvingsansvarlig og kullsjef. Undervisningen er fordelt slik gjennom utdanningsløpet: Første studieår: Andre studieår: Kadettene gjennomfører militær nærkamp, pistolskyting, skyting med håndvåpen (HK 416) og stridsteknikk over tre uker. Grunntreningen fra FIM videreføres og inkluderes i øvelse referanse ifb. skoleoppstart og øvelse ledelse i operativt miljø vinterstid ifb. modul 2. Kadettene gjennomfører repetisjon av ferdigheter fra førsteavdeling, sanitet (First Responder), eskortetjeneste og Counter Improvised Explosive Device (C-IED) over tre uker. Tredje studieår: Det gjennomføres skyting over en uke, som har som formål å sertifisere kadettene som lokal skyteinstruktør. 15

16 Moduler i første studieår Modul 2: Ledelse og mestring individ og gruppe (19 studiepoeng) Modul 2 skal gi kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner. Modulen skal blant annet tilføre kadettene kunnskaper om sammenhengene mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av lederskap, og kunnskaper om menneskelig samhandling og gruppeutvikling, stressbelastninger og mestringsstrategier relatert til utøvelsen av offisersyrket. Kadettene skal i løpet av modulen få innsikt i sine individuelle forutsetninger og kapasiteter som offiser og leder i en militær organisasjon og bli bevisst betydningen av holdninger, normer og verdier for utøvelsen av militært lederskap. Modulen skal gi kadettene militær profesjonsforståelse, herunder forholdet mellom ledelse og militær maktanvendelse samt kunnskap om kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær kontekst. Det legges opp til tre øvelser i løpet av modul 2. Disse øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske arenaene i første studieår. I tillegg kommer 2-4 dagsøvelser spredt utover i modulen. Etter hver øvelse gjennomføres det en refleksjonsfase/miniseminar, der fokus rettes mot hendelsesforløpet og prosessrelaterte emner. Modulen omfatter følgende emner og øvelser: Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner. Emne 2: Militæretikk og ledelse Øvelse Referanse Øvelse Gruppeutvikling Øvelse Ledelse i operativt miljø Dagsøvelser innen stressbevissthet Modul 3: Luftmakt og sikkerhetspolitikk (22 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskap om, og forståelse for, de politiske institusjoner og de beslutningsprosesser som former det samfunnet som Forsvaret er en del av, og som offiseren skal utøve sin profesjon innenfor. Modulen skal gi kunnskap om nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk de siste hundre årene som en ramme for innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og det internasjonale samfunnet har stått og står overfor. Videre skal modulen gi kunnskap om det som har vært definert som norske sikkerhetsinteresser. Gjennom studiet av emner i internasjonal politikk, skal kadettene gis kunnskap om internasjonale konflikter, og militærmakten og luftmaktens rolle i løsningen av disse. Faget skal gi forståelse for de forutsetningene som ligger til grunn for bruk av militær makt, og de samfunnsmessige forhold militærmakten virker innenfor. Studiet av Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel vil derfor stå sentralt, der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luftforsvaret. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Internasjonal politikk, konfliktteori og anvendelse av militærmakt Emne 2. Norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk Emne 3. Utviklingen av norsk og internasjonal luftmakt 16

17 Moduler i andre studieår Modul 4: Militærmakt og luftmakt teori og anvendelse (29 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskaper om moderne luftmakt spesielt og militærmakt generelt. Kadettene skal også tilegne seg kunnskaper om de politiske, samfunnsmessige og teknologiske forhold som former utviklingen og bruken av militærmakt og luftmakt, i verden og i Norge. Modulen bygger videre på modul 3. Modulen skal gi kadettene en helhetsforståelse for hvordan militær makt anvendes og virker som et av flere politiske instrumenter i fred, krise og krig. Dette gjøres gjennom et historisk og teoretisk studium av militærmakt og luftmakt. For å skape forståelse for hva egen forsvarsgren kan og ikke kan bidra med, legger modulen hovedvekt på bruken av luftmakt. Kadettene skal imidlertid også gis kunnskap om land- og sjømakt for å utvikle en fellesoperativ forståelse. Modulen skal gi kadettene innsikt i teorier om luftmaktens mulige anvendelsesområder og luftmaktens virkning. Evnen til å sette disse inn i en større samfunnsmessig sammenheng skal utvikles, herunder maktanvendelsens virkning i ulike kulturelle sammenhenger. Det skal også utvikles kunnskap om og holdninger til de rettslige og politiske begrensninger som settes til anvendelsen av luftmilitær maktbruk. Denne kunnskapen skal settes inn i en grunnleggende forståelse for kommando- og kontrollproblematikk. Modulen skal videre gi kunnskap om de militærteknologiske utviklingstrekk, og hvordan teknologien påvirker luftkrigen. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Luftmaktsteori og begrepsapparat Emne 2. Case-studier av moderne luftkrig: Afghanistan og Libya Emne 3. Luftmakt i praksis Øvelse Innsikt Emne 4. Krigsbegrepet og Militærteori Emne 5. Luftmakt i Norge Emne 6. Norsk Luftmakt i fremtiden Emne 7. Luftmakt og teknologi Emne 8. GILs Luftmaktseminar Modul 5: Ledelse av organisasjon (21 studiepoeng) Modulen skal gi økt helhetsforståelse og handlingskompetanse når det gjelder å utvikle og lede enheter i Forsvaret. Dette innebærer mellom annet innsikt i de krefter og dilemmaer som virker i organisasjoner i endring, innsikt i kulturutfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner og hensiktsmessig ressursforvaltning til virksomhet i Luftforsvaret og Forsvaret. Hensikten med modulen er å gi kadettene forståelse for styring og ledelse av organisasjoner i praksis samt innsikt i ulike metoder og teorier for å utforske og analysere organisasjoner. I modulen kombineres forelesninger, gruppearbeid, erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer (øvelse/case/prosjekt). I forbindelse med øvelser, case og prosjektarbeid vil kadettene gis et betydelig ansvar knyttet til både planlegging, gjennomføring og erfaringslæring. Modulen omfatter følgende emner, øvelser og kurs: Emne 1: Organisasjon og ledelse Emne 2: Strategisk økonomistyring Emne 3: Leder- og egenutvikling Øvelse organisasjon Kurs: prosjektledelse og presentasjonsteknikk 17

18 Moduler i tredje studieår Modul 6: Valgfrie emner (7 studiepoeng) I denne modulen gis kadettene mulighet til å velge fordypningsemner. Modulen skal gi kadettene mulighet til fordypning innenfor et av Luftkrigsskolens strategiske satsningsområder: luftmakt, luftmilitær ledelse eller teknologi Fordypningsstudiet skal legge vekt på å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for Luftforsvaret. Fordypningsstudiet skal bidra til skolens faglige utvikling, og vil således være en viktig faktor i Luftkrigsskolens FoU-virksomhet. Kadettene skal velge mellom minst tre ulike emner fastsatt av Luftkrigsskolens faglige styre. Disse emnene skal speile ulike faglige tilnærminger, og ett eller flere emner skal tilbys innenfor hvert av skolens strategiske satsningsområder: luftmakt, luftmilitær ledelse og teknologi. Hvilke emner som tilbys vil imidlertid variere fra år til år, avhengig av tilgjengelig lærekrefter og hva Luftforsvaret og Luftkrigsskolen til enhver tid definerer som sine behov. Modul 7: Bacheloroppgave (15 studiepoeng) Bacheloroppgaven skal bidra til å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for Luftforsvaret. Bacheloroppgaven er tenkt som en praktisk øvelse i et selvstendig forskningsarbeid. Hensikten med å skrive en bacheloroppgave som et individuelt selvstendig arbeid, er å utvikle kadettens fremstillingsevne, selvstendige analytiske tenkning og vurdering. Modul 8: Ledelse av luftmilitære operasjoner (22 studiepoeng) Hovedhensikten med modul 8 er å gi kadettene en arena der kunnskap fra alle tidligere moduler kan anvendes for å øke forståelsen for ledelse av luftmilitære operasjoner. Samtidig skal kadettene gis et relevant innblikk i luftmilitære utfordringer og gis muligheten til å sette dette inn i sin fremtidige rolle som offiser og leder i Luftforsvaret. Modul 8 skal ha hovedfokus på luftmilitære operasjoner, men skal også gi innsikt i ledelse i en fellesoperativ kontekst. I dette ligger teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i luftmilitær maktanvendelse, beslutningsdilemma og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger. Modulen skal samtidig gi kadettene kunnskap om de nyeste operative konsepter i det norske Forsvaret, som Nettverksbasert forsvar (NbF), Effektbaserte operasjoner (EBO) og Luftforsvarets M2N konsept. Kadettene skal også tilføres kunnskap om sentrale NATO-konsepter og prosedyrer, samt om etterretningstjeneste. Samlet skal kadettene gis metodisk, teoretisk og praktisk kunnskap som skal anvendes til å planlegge og gjennomføre et detasjement som ledd av en større kampanje/øvelse. I dette skal det gis anledning til anvendelse av kunnskap om bruk og ledelse av luftstridsmidler samt bransjemessig og individuell kompetanse. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Strategisk nivå Rammeverk og ledelse Emne 2. Operasjonelt nivå Planlegging av luftmilitære operasjoner Emne 3. Taktisk nivå Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag Emne 4. Refleksjon/oppsummering 18

19 Undervisningsplan Første studieår Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret. For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter, omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder. Undervisningsplan LKSK kull 63, skoleåret 2012/2013: Fag Start Slutt Tentativ timeford eling Tenta tivt Antall uker Eksamensdato Modul 1, emne 1 Samfunnsvitens kapelig teori Modul 1, emne 1 Stabsmetodikk 10 sept 14 sept 28 1 Ingen eksamen. Innlevering av metodeoppgaver underveis i studiet 2 jan 16 jan 32 2 Gruppebasert eksamen over 48 timer, som skal skrives som en stabsstudie. Gjennomføres medio januar 2013 Modul 1, emne 2 Matematikk 8 okt 22 mars timers skriftlig skoleeksamen ultimo mars 2013, 3 timer Modul 2 27 aug 31 mai Gruppeeksamen, innlevering medio desember 2012 (emne 1) 2. Skriftlig hjemmeeksamen (emne 1), leveres ultimo mai Muntlig presentasjon/ foredrag på min, medio mai 2013, (emne 2) 4. Skriftlig leder- og egenutviklingsrapport, leveres primo mai 2013 Modul 3 17 sept 31 mai Skoleeksamen, 6 timer, medio desember Individuell hjemmeeksamen (48 t) medio mai 2013 Idrett og trening 10 sept 31 mai Rapport, innlevering medio mai Flytrekamp Engelsk 10 sept 31 mai Skoleeksamen på 6 timer, som består av tre deler: lytteprøve, oversettelse og essay. Gjennomføres medio mai

20 Basistimeplan 1 avd (kull 63) 17 sept 5 okt og 01 april 31 mai: Mandag Selvstudium Selvstudium Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Til skolens disp Tirsdag Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Selvstudium Selvstudium Onsdag Selvstudium Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Torsdag Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Til skolens disp Til skolens disp Fredag Til skolens disp Til skolens disp Engelsk A kl/idrett og trening B kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Selvstudium Selvstudium Basistimeplan 1 avd (kull 63) 8 okt 22 mars: Mandag Natvit metode matematikk B kl / Selvstudium A kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Natvit metode matematikk A kl / Selvstudium B kl Tirsdag Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Selvstudium Selvstudium Onsdag Selvstudium Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Torsdag Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Til skolens disp Til skolens disp Fredag Natvit metode matematikk Natvit metode matematikk Engelsk A kl/idrett og trening B kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Selvstudium Selvstudium Modul 1 emne 1 gjennomføres tentativt i uke 37 og 38. Tidsbruk avklares i samarbeid med kullsjef og de øvrige modulansvarlige. 20

21 Fagplaner Første studieår Modul 1, emne 1 Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk Samfunnsvitenskapelig teori Antall studiepoeng: 2 Emneansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Førstelektor Øistein Espenes Link til overordnet fagplan for modul 1 Delemner Sentrale begrep innen forskningsforløpet, blant annet teori, empiri, kvalitative og kvantitative metoder Særegenheter og likheter innen samfunnsvitenskapelig og historisk metodetradisjon Bruk av kilder, og vitenskapelig redelighet og etterprøvbarhet Krav til innhold, struktur og språk i skriftlige framstillinger Bruk av bibliotek Bruk av IT Studieteknikk Gjennomføring Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger. Eksamen Samfunnsvitenskapelig teori: for å få godkjent dette emnet kreves det at den enkelte kadett er til stede i undervisningen samt leverer inn de metodeoppgaver som blir gitt i løpet av kurset. Kurset tilsvarer 2 studiepoeng. Pensum Thuren, Torsten et al. (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kapitlene 1-15, s Totalt antall sider: 123 s.

22 Stabsmetodikk Antall studiepoeng: 2 Emneansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Oberstløytnant Øystein Nåvik Link til overordnet fagplan for modul 1 Delemner Forskjellige analytiske metoder Stabsstudiens oppbygging Belysende og løsningsorientert stabsstudie Gjennomføring Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner/ -arbeider og kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger. Eksamen En gruppebasert eksamen over 48 timer, som skal skrives som en stabsstudie. Oppgavetekst samt orientering om grad og omfang av veiledning, vil bli gitt av faglærerne. Besvarelsen evalueres som bestått/ikke bestått og gis 2 studiepoeng. Pensum Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole. s (48 sider). Totalt antall sider: 48 s. 22

23 Modul 1, emne 2 Matematikk Antall studiepoeng: 3 Emneansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: ENO Link til overordnet fagplan for modul 1 Delemner Faget har en metodisk tilnærming og tar sikte på grunnleggende matematisk forståelse og militære anvendelser: Repetisjon og evaluering av kullets reelle kompetanse. Praktisk regning Grunnleggende lineær algebra Funksjoner og ligninger av 1. og 2. grad med en og to ukjente Grafisk framstilling og løsningsmetodikk Grenseverdier og asymptoter Trigonometri, vinkler, sinus, frekvens, periodiske fenomen Geometri, areal og volum av standard figurer Vektorer, 2 dim, Eksponentialfunksjon Logaritme Derivasjon, endringsbeskrivelse Integraler, antiderivert Gjennomføring Undervisningen deles over 1. og 2. semester med 4 timer pr. uke og i alt 64 timer inkludert eksamen. Det benyttes klasserom til undervisning, oppgaveløsning, gjennomgåing, selvstudium og prøver for ikke-tellende evaluering. Eksamen Det avholdes en 3 timers skriftlig eksamen med evaluering bestått/ikke bestått. Kandidatene skal her dokumentere grunnleggende matematisk forståelse og praktiske anvendelser. Pensum Oldervoll, T., et al. (2003): SINUS matematikk forkurs for ingeniørutdanning og maritime høgskole. Kap, 1, 2, 3, 4.1-3, 4.7-8, 5.3-4, 6.5-8, 7.1-2, 7.5-7, 8.1-3, 8.7, 9.1-2, 9.4, 9.8-9, 10.1, , , 11.7, , Selanger, Karl (2009): Parabel, polynom av 2. grad. Vektorer. Notat. (21 s.). Totalt antall sider: 246 sider inkl. eksempler, ekskl. kalkulatorinstruksjon. 23

24 Modul 2 Ledelse og mestring individ og gruppe Antall studiepoeng: 19 Modulansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Førsteamanuensis Kristian Firing Målsetting Hovedhensikten med modul 2 er å gi kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner. Dette innebærer å bevisstgjøre, samt utvikle kadettens kunnskaper om egne kapasiteter, preferanser og reaksjonsmønstre i rollene som individ, medarbeider og leder. En helhetlig utvikling og forståelse av seg selv som individ og leder vil øke kadettens handlingskompetanse som leder i fred, krise og krig. Læringsmål Kunnskap Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten: kunne forstå seg selv gjennom bruk av selvoppfatnings- og identitetsbegreper ha innsikt i stressteori, blant annet stressorer, stressreaksjoner og mestringsstrategier ha innsikt i gruppepsykologi i relasjon til ulike situasjoner ha innsikt i pedagogikk, blant annet veilednings- motivasjons og læringsteorier ha innsikt i lederteorier og militær oppdragsbasert ledelse ha innsikt i etiske teorier og kulturforståelse ha innsikt i rettferdig krig tenkning og regler i krig, blant annet krigens folkerett Ferdighet Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten: kunne gjennomføre oppdrag på individ- og gruppenivå i situasjoner preget av stress og moralske dilemma kunne gjennomføre refleksjonsprosesser, blant annet loggskriving, veiledning og kollegastøtte Generell kompetanse Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten: kunne lede seg selv og grupper i stressrelaterte situasjoner, løse oppdraget og ivareta personellet samt ivareta seg selv og personellet etter operasjoner gjennom kollegastøtte kunne integrere etisk handling og holdninger under operasjoner og i organisasjoner Gjennomføring Modulen gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon. Innsikt i teoretiske begreper gir kadettene briller og språk til å fortolke virkeligheten med. Praktisk trening i form av øvelser, der kadettene møter situasjoner, bringer kadettene til vippepunktet der ubalansen gjør at de både kan miste seg selv og oppdage seg selv. Refleksjon, både loggskriving og veiledning, gjennomføres for å skape mening og danne erfaring av opplevelsen. Intensjonen er at denne tredelte tilnærmingen vil skape en helhet i læringen. Emner i modulen Modulen omfatter følgende emner og øvelser: 24

25 Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner (15 studiepoeng). Emne 2: Militæretikk og ledelse (4 studiepoeng). Øvelser som tverrfaglige aktiviteter. Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner Emnet skal gi kadettene innsikt i selvoppfatning, identitet og personlighet som menneske og leder. Sentralt står kunnskap om emosjonelle og kognitive prosesser i møte med seg selv og andre mennesker. Hensikten er å skape personlig trygghet i de ulike roller man blir satt til å utøve som offiser. Emnet skal gi innsikt i de prosesser og faktorer som påvirker utvikling, motivering og effektivitet i grupper. Videre skal emnet gi innsikt, kunnskap og bevissthet om menneskelige reaksjoner, blant annet stress og mestringsprosesser, i en militær kontekst. Det legges vekt på å skape forståelse for egen og andres atferd, gruppeprosesser, det å fungere i team samt emosjonelle, kognitive og fysiologiske prosesser under stress. Delemner: Selvoppfatning, identitet og personlighet Jungiansk type indeks (JTI) Læringsteori Refleksjon, veiledning og loggskriving Helhetlig debrifing/kollegastøtte Kommunikasjon Motivasjonsteori Gruppekohesjon, lydighet, konformitet og gruppetenkning Operativ beslutningstaking Stress, stressreaksjoner og mestringsstrategier Affektbevissthet og affektregulering Å ta liv i tjeneste Ledelse i militær kontekst Emne 2: Militæretikk og ledelse Emnet skal gi grunnleggende kjennskap til etisk metode og de viktigste normative teoriene, med spesiell vekt på forholdet mellom etikk og militærmakt. Hensikten er å skape trygge og robuste offiserer som evner å integrere etikken både i organisasjoner og under operasjoner. Dette gjøres best med en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og ferdighetstrening. Delemner: Etikk, luftmakt og militær ledelse Etisk tenkning og profesjonsetikk Forsvarets samfunnsmessige legitimitet Forholdet mellom soldatkultur og krigerkultur Rettferdig krig-tradisjonen Moralsk robusthet. Om faktorer som påvirker den moralske refleksjonsevnen. Tverrkulturelle utfordringer Forvaltningsetikk Mening, skyld og skam Mytologi, menneskesyn og virkelighetsforståelse Øvelser som tverrfaglige aktiviteter Det legges opp til tre større øvelser i løpet av modul 2, og øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske arenaene ved førsteavdeling. I tillegg kommer 2-4 dagsøvelser spredt utover i modulen. 25

26 Etter hver øvelse gjennomføres en refleksjonsfase/miniseminar, hvor fokus rettes mot hendelsesforløpet og prosessrelaterte emner. Øvelse Referanse har til hensikt å synliggjøre det mangfoldet offisersutdanningen består av, og vil således gi kadettene en felles referanseramme som kan brukes i den videre undervisningen. Øvelsen vil ha både et individuelt og relasjonelt fokus. Videre har øvelsen til hensikt å starte utviklingen av laget som læringsarena. Øvelse Gruppeutvikling har til hensikt å øke kadettens selvbevissthet og kunnskap om gruppeutvikling, herunder utvikle større innsikt i lederrollen og lederatferd. Dette er en øvelse med individuelle og grupperelaterte prosesser med fokus på hvordan mellommenneskelige relasjoner påvirker oppgaveløsning og beslutning. Dagsøvelser innen Stressbevissthet Hensikten med øvingsmomentene er å gi kadettene økt bevissthet knyttet til egne og andres mønstre og grenser ved stressrelaterte situasjoner. Øvingsmomentene skal gi erfaringer som øker forståelsen for stress- og mestringsteori. Øvelse Ledelse i operativt miljø skal gi kadettene en arena hvor de kan omsette teori til praktisk handling. Øvelsen vil være en arena for praktisk trening av lederskap under skiftende forutsetninger og stress. Videre vil øvelsen, gjennom refleksjon, ha til hensikt å øke kadettenes bevissthet om egne affekter og mestringsstrategier, og på den måten utvikle kadettenes kapasitet som individ medarbeider og leder. Øvelsen skal ha et luftmilitært perspektiv som fokuserer på relevante utfordringer for Luftforsvaret i dagens militære kontekst. Øvelse og trening på drift av operasjonsrom og operativ beslutningstaking vil også bli vektlagt. Eksamen Emne 1 evalueres på følgende måte: Gruppeeksamen som gjennomføres med start medio november med innlevering medio desember. Besvarelsen skal være på 2700 ord +/- 20%. Den gir 3 studiepoeng, hvor gruppen får felles bokstavkarakter A-F. Individuell skriftlig eksamen som teller 6 studiepoeng. Denne gjennomføres i slutten av vårsemesteret i form av en 48 timers hjemmeoppgave. Omfanget skal være på 2800 ord +/- 20%. Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F. Obligatoriske arbeidskrav underveis, blant annet føring av loggbok, skriving av paper og en individuell skriftlig leder- og egenutviklingsrapport. Rapporten teller 6 studiepoeng og innleveres i slutten av vårsemesteret. Omfanget skal være på 5000 ord +/- 20%. Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F. Emne 2 evalueres i en muntlig presentasjon/foredrag av et selvvalgt og på forhånd godkjent emne. Tidsramme for presentasjonen er min, den gjennomføres i vårsemesteret og har et omfang på 4 studiepoeng. Foredraget evalueres med bokstavkarakter A-F Pensum Pensum emne 1 Selvledelse, gruppeutvikling, ledelse og mestring under stress. Clegg, S., Kornberger, M. & Pitsis, T. (2011): Managing & Organizations: An Introduction to Theory and Practice. London: Sage Publications. Kap (165 s). Eid, J. & Johnsen B.H. (2005): Operativ psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2, 5, 6, 8, 9, 10,13, 17. (150 s). Firing, K., Hellemsvik, K.& Haarberg, J. (2007): Kryssild. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. Kapittel 8, 10. (35 s). Flin, R. (1996): Sitting in the Hot Seat. Chichester: John Wiley & Sons. Kap. 4. (36 s) Forsvarsstaben (2007): Forsvarets Felleoperative Doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarsstaben. Kapittel 4, 6. (40 s) 26

27 Grossman, D (1996): On Killing. Back Bay Books. section I, III IV. (87 s) Moldjord, C. Arntzen, A. Firing, K. Solberg, O. A. & Laberg, J. C. (2007): Liv og lære i operative miljøer. Tøffe menn gråter. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7, 8, 9, 10, 17, 19. (96 s) Moldjord, C. Nordvik, H. & Gravråkmo, A (2005): Militær ledelse og den menneskelige faktoren. Trondheim: Tapir forlag. Kapittel 3, 7, 13, 14 (80 s) Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005): Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget AS. Kap 1-3. (175s) Tveiten, S. (2002): Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2. (100s) Kompendium modul 2, emne 1 Gardner, W. L., Avolio, B. J., Luthans, F., May, D. R., & Walumbwa, F. O. (2005): Can you see the real me? A self-based model of authentic leader and follower development. Leadership Quarterly, 16(3), (30 s) Gravråkmo, A. (2002): Personlighet og lederatferd. Lederutvikling med vekt på selvledelse og egenutvikling. Luftkrigsskolen. (60 s) Firing, K., Karlsdottir, R., & Laberg, J. C. (2011): Identity in situation: Differences between police and military. Tidsskriftet FoU i praksis, 5(1), 9-28 (20 s) Firing, K., Karlsdottir, R., & Laberg, J. C. (2009): Social influence in military leadership training. Leadership & Organization Development Journal, 30(8), (13 s) Scutz, W. (1998): FIRO: A Three Dimensional Theory of Interpersonal Behaviour. Muir Beach, California: Will Schutz Associates. (13 s) Smedsrud, B. M. (2010): Refleksjon som nøkkelprosess i lederutvikling. I: Guldal, T M. (red) FoU i praksis Trondheim:Tapir Akademisk forlag. (20 s). Solberg, O. A. (1998): Emosjonell Debriefing. Kompendium Luftkrigsskolen. (20 s) Pensum emne 2 Militæretikk og ledelse Lunde, N. T. og Mæland, Bård (red) (2005): Militæretikk, Trondheim: Tapir forlag. (190 s) Kompendium modul 2, emne 2 Bellamy, A.J. (2006): Just Wars. From Cicero to Iraq, Cambridge: Polity Press. Kap. 6 (19 s) French, S (2003): The Code of Warrior. Exploring Warrior Values Past and Present. Lanham: Rowman & Littlefield. Kap. 1 (17 s) Ydstebø, P (2009): Kriger eller soldat?. Strategiens krav til den militære profesjon. I: Edström, H., Lunde, N. T., og Matlary, J. H. (red) (2009): Krigerkultur i en fredsnasjon. Oslo: Abstrakt forlag. (25 s) Olsen, O. K. (2005): Mellom svik og moral den vanskelege danninga. Om moral som militærpedagogisk utfordring. PACEM, 8 (Nr. 2), (16 s) Olsen, O. K. (2011): Den som sover, synder ei: En studie av hvordan mangel på søvn påvirker offiserers evne til moralsk tenkning. PACEM,14 (Nr. 2) (14 s) Johansen, S. R., Staib J.T. (2009): Regler i krig, Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s (52 s) Totalt sider pensum: 1473 s. 27

28 Modul 3 Luftmakt og sikkerhetspolitikk Antall studiepoeng: 22 Modulansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Kaptein Jan Blom Pettersen Målsetting Faget Luftmakt og sikkerhetspolitikk skal gi kadettene kunnskap om sentrale luftmilitære utviklingstrekk i de siste hundre år med væpnete konflikter for å forstå utviklingen av luftmilitær teori og praksis samt anvendt teknologi. Faget vil videre fokusere på luftmilitære begreper og roller i forbindelse med ulike typer krigføring. I tillegg vil faget fokusere på de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge har stått overfor i fortiden, og gi grunnlag for å forstå dagens situasjon. I tillegg vil modulen fungere som det faglige fundamentet for modul 4 og bli justert i forhold til denne målsetting. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadetten: Ferdighet ha kunnskap om sikkerhetspolitiske virkemidler og internasjonale systemer kunne forklare rammene for norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk samt kunne forklare Norges forhold til sentrale internasjonale aktører gjennom det siste hundre år kunne beskrive saksgangen i norske politiske prosesser, og inneha spesiell kunnskap om saksgangen som angår forsvarsspørsmål ha kunnskap om militærmaktens anvendelse i kriger og konflikter ha kunnskap om sentrale luftmilitære utviklingstrekk ha generell kunnskap om militær teori og spesifikk kunnskap om utviklingen av luftmilitær teori og doktrinell utvikling ha kunnskap om Luftforsvarets historie og organisasjonsmessige utforming ha kunnskap om det folkerettslige rammeverk som regulerer staters atferd og angir vilkårene for bruk av militærmakt (jus ad bellum, menneskerettighetene og territorialrett) ha kunnskap om forholdet mellom teknologi og krig Etter å ha fullført modulen skal kadettene: kunne bruke den empiriske kunnskapen til å foreta selvstendige analyser med hensyn til anvendelsen av luftmakt i kriger og i konflikter kunne bruke den empiriske kunnskapen til å foreta selvstendige analyser av norsk og internasjonal forsvars- og utenrikspolitikk kunne gjenkjenne teorier og tilnærmingsmåter når de leser, vurderer og velger ut relevant faglitteratur til egne undersøkelser kunne formidle kunnskapen muntlig og skriftlig Generell kompetanse Etter å ha gjennomført modulen skal kadettene: kunne redegjøre for beslutningsprosessene innen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk kunne forklare hvordan militærmakt og luftmakt har vært anvendt i ulike krigsteatre gjennom de siste hundre år 28

29 Gjennomføring Modul 3 bygges opp av 3 ulike emner: Emne 1 fokuserer på internasjonal politikk, konfliktteori og anvendelse av militærmakt. I dette emnet skal kadettene tilegne seg kunnskap om det internasjonale system, dets strukturer og aktører og slik få innsikt i rammene for norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Emnet skal også gi innsikt i staters valg av sikkerhetspolitiske virkemidler. Emne 2 fokuserer på norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk og analyserer nasjonens utvikling både som selvstendig aktør, og som medlem av overnasjonale organisasjoner som FN og NATO. Emne 3 fokuserer primært på utviklingen av norsk og internasjonal luftmakt, og militærmakt på et mer generelt grunnlag, som et politisk redskap i forbindelse med ulike konflikter gjennom et hundreårs perspektiv. Eksamen Modulen utgjør totalt 22 studiepoeng og det gjennomføres to evalueringer: En individuell skoleeksamen ved juletider (8 studiepoeng) En individuell 48 timers hjemmeeksamen til sommeren (14 studiepoeng) Pensum Boyle, Kevin og Simonsen, Sigmund (2004): Human Security, Human Rights and Disarmament. UNIDIR Disarmament Forum, s (9 sider). Børresen, Jacob et al. (2004): Allianseforsvar i endring, [Norsk forsvarshistorie, bind 5]. Bergen: Eide forlag, s , (samlet 172 sider). Børresen, Jacob (2006): Luftmakt og luftmilitære regimer i Nordområdene. Oslo: Norsk Institutt for Strategiske Studier, s (60 sider) Deudney, Daniel og Ikenberry, G. John (2009): The Unravelling of the Cold War Settlement. Survival, 51(nr. 6), s (20 sider). Den norske atlanterhavskomité, kortinfo nr , 27. august 2007, 12. januar 2009, 30. mars 2009 (samlet 16 sider) Duvsete, Svein (2004): Kalde krigere og barmhjertige samaritaner. Bind 3 av Luftforsvarets Historie. Oslo: Gyldendal, s , , (25 sider) Dyndal-Knutsen (2012): Exit Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget, utvalgte kapitler; totalt 120 sider Espenes, Øistein og Naastad, Nils E. (1999): Luftforsvaret et flerbruksverktøy for den kalde krigen? Luftkrigsskolens skriftserie, vol 1 (22 sider) Forsvarets Stabsskole (2002): Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, s (120 sider) Græger, Nina (2009): NATOs tilpasning til nye rammebetingelser militær omstilling og politiske utfordringer. I: Pernille Rieker og Walter Carlsnes (Red.): Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk aktører, instrumenter og operasjoner. Oslo: Universitetsforlaget, s (14 sider) Hanssen, Gro Sandkjær et al. (2005): Politikk og demokrati: En innføring i stats- og kommunalkunnskap (1. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk, s , og s (samlet 34 sider). Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom (2001): Total krig, nøytralitet og politisk splittelse, [Norsk forsvarshistorie, bind 3]. Bergen: Eide forlag, s , 29-33, 68-80, , (samlet 146 sider). Johansen, Sigrid R. og Staib, Jacob T. (2009): Folkerettslige prinsipper og bruk av makt mellom stater. Jus og militærmakt. s (36 sider). Johansen, Sigrid R og Staib, Jacob T (2009): Norsk territorium og norske jurisdiksjonsområder. Jus og militærmakt, s (26 sider). 29

30 Klevberg, Håvard (1996): Luftmakt i Norge under den kalde krigen. I: Rune Bjerkås (Red.): Luftmakt 1996 : Forsvarsstudier, (5), s. 7-21, (14 s.) Knutsen, Torbjørn (2004): Amerikas fire fremtider. Internasjonal politikk 62 (3), s (20 sider) Nye, Joseph S. and Welch, David A. (2011) Understanding Global Conflict and Cooperation an Introduction to Theory and History (8th ed.). New York: Longman, s (233 sider). Naastad, Nils E. (2006): Luftmaktens utviklingslinjer. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 22 (4), s (22 sider). Naastad, Nils E. (1993): Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet? Norsk Militært Tidsskrift 163 (10), s. 3-9 (5 sider) Olsen, John Andreas (2010): A History of Air Warfare. Washington D.C: Potomac Books (296 sider). Part I ( ): s Part II ( ): s Part III ( ): s Part IV ( ): s Part V (Perspectives): s Rieker, Pernille (2009): EU som sikkerhetspolitisk aktør. I: Pernille Rieker og Walter Carlsnes (Red.): Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk aktører, instrumenter og operasjoner. Oslo: Universitetsforlaget, s (12 sider) Riste, Olav (1991): Isolasjonisme og stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk Forsvarsstudier (3), s (40 sider) Ruud, M og Ulfstein, G. (2006): Innføring i folkerett. Internasjonale menneskerettigheter, s (15 sider) Simonsen, Sigmund og Henriksen, Dag (2012): Lovlig krig?, Kronikk i VG. (1 side) Skogrand, Kjetil (2004): Alliert i krig og fred, [Norsk forsvarshistorie, bind 4]. Bergen: Eide forlag, s , , , (samlet 154 sider) Sæveraas, T., Jensen, A. (2008): Norsk luftmakt tilbake til fremtiden?. GILs luftmaktseminar, s (samlet 26 sider) Totalt sider pensum:1647 s. 30

31 Engelsk Antall studiepoeng: 8 Emneansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Høgskolelektor Daniel Engen Link til overordnet fagplan for engelsk Målsetting Hensikten med Engelsk første studieår er å gi kadettene et språklig grunnlag som gjør at de på rimelig korrekt engelsk kan redegjøre for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner. Læringsmål Kunnskap Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kunnskaper som innebærer at de: Ferdighet behersker reglene for det engelske språkets morfologi, syntaks, ortografi og uttale har utviklet et ordforråd som er nødvendig for og tilstrekkelig til å redegjøre for militære operasjoner på engelsk Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg ferdigheter som innebærer at de kan synliggjøre i praksis at de kan anvende den ervervede kunnskap til å redegjøre for militære operasjoner på engelsk, skriftlig og muntlig. Generell kompetanse Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kompetanse som innebærer at de viser evne til å omgås andre i ulike situasjoner der engelsk benyttes. Gjennomføring Engelsk Første Studieår omfatter to emner: Språklære og Basic Military English. Språklære: Studieåret starter med et kort kurs i praktisk grammatikk der fokus er rettet mot språklige forhold som erfaringsmessig faller vanskelige for nordmenn. Kurset gjennomføres som en kombinasjon av miniforelesninger og tilrettelagte praktiske øvelser. Kurset avsluttes med en informativ test som gir individuell tilbakemelding. Basic Military English: Hovedvekten det første året ligger på Basic Military English. Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk kan brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg konflikter fra 1939 og fram til i dag, der militærmakt har kommet til anvendelse. Hensikten er å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes til å redegjøre for personell og organisasjon, våpen og teknologi, planlegging og ledelse, taktikk og operasjoner. Parallelt med kunnskapsformidlingen drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet. 31

32 Eksamen Ved studieårets avslutning skal kadettene ved eksamen kunne dokumentere et læringsutbytte som viser at de kan anvende engelsk til å redegjøre for hovedtrekkene i hvordan en gitt militær operasjon planlegges, ledes og utføres. Skoleeksamen er på 8 studiepoeng, har en varighet på seks timer og består av tre delprøver: Lytteprøve Skriftlig oversettelse fra norsk til engelsk Skriftlig essay over et pensumrelatert tema Prøven i lytteforståelse gjennomføres etter reglement for muntlig eksamen. Prøvene i oversettelse og essay gjennomføres etter reglement for skriftlig eksamen. Alle prøvene er likeverdige og må bestås. Lytteprøven gjennomføres uten hjelpemidler. Ved prøvene i oversettelse og essay har kadettene adgang til å bruke engelsk-engelsk ordbok. De tre eksamensdelene vektlegges likt og det blir satt én samlet karakter. Pensum Pensum for emnet Basic Military English utgjør 8 studiepoeng, pensum er på ca. 540 sider. Litteraturlista er todelt og består av utvalgte pensumtekster av taktisk og teknologisk art samlet i et kompendium (Tactical and Technological Compendium). UNIT 1: The Outbreak of the Second World War Main focus: the language we need to discuss how wars begin and how they end, and the language we need to discuss manoeuvre warfare. Context chosen: The first year of the Second World War (Poland, Norway, France and the Low Countries), Type of battle: invasion. Tactical and Technological Compendium; Bishop, A.C., and MacNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II: Day by Day. London: Amber Books, p. 10, Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press, Dunkirk pp , Eben Emaël pp and Sedan pp Kersaudy, F. (1990): Norway London: Collins, Chapter 4: The Longest Day, pp Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 80, 85, 87, 89, 92, 98. Mrazek, J.E. (1970): The Fall of Eben Emaël. London: Robert Hale, Opening the Road to Dunkirk pp UNIT 2: The Battle of Britain Main focus: the language we need to discuss offensive and defensive air operations. Context chosen: England, July-October Type of battle: air battle. Tactical and Technological Compendium: Bishop, A.C. and McNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II, Day by Day. London: Amber Books, pp

33 Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press, Battle of Britain pp Deighton, L. and Hastings, M. (1990): Battle of Britain. London: Penguin, pp. 96, 101, , 141, 151. Dundas, Hugh. (1998): Flying Start. London: Century Hutchinson, pp Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp , 92-93, Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 115, 121, UNIT 3: The Battle of the Atlantic Main focus: the language we need to discuss naval and maritime operations. Context chosen: the North Atlantic Type of battle: sea battle. Tactical and Technological Compendium: Chant, C. (1975): World War II Aircraft. London: Osprey, Fairey Swordfish. Doenitz, Karl. (1958): Memoirs Ten Years and Twenty Days. Maryland: Da Capo press, pp Kennedy, Ludovik: Dramatic Eyewitness Accounts of the Cruel War at Sea, Daily Mail (1993). Patesen, Peter: Hood s Achilles Heel, Daily Mail (2001) Davies, J.B., ed. (2000): Great Campaigns of World War II. London: Little, Brown & Company, pp Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp , 76-77, 88-89, Macdonald, J.: Great Battles of World War II. Germany s Z-Plan, The Commanders, The opposing fleets and Bismarck: the aftermath. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp , , UNIT 4: From D-Day to Arnhem Main focus: the language we need to discuss combined and airborne operations. Context chosen: Normandy and the Netherlands, June-September Type of battle: sea and airborne invasion and airborne battle. Tactical and Technological Compendium: Keegan, J. (1982): Six Armies in Normandy. London: Penguin, pp , Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp , Man, J. (1994): The Penguin Atlas of D-Day and the Normandy Campaign. London: Penguin, pp , Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 523, 528, 530, 538, 543, 547, 555, Wilmot, C. (1952): The Struggle for Europe. London: Collins. pp UNIT 5: The Pacific Main focus: the language we need to discuss amphibious assault and nuclear weapons. 33

34 Context chosen: The period from the attack on Pearl Harbor to the end of the US campaign in the Pacific culminating in the atomic bombing of Hiroshima and Nagasaki Type of battle: Amphibious assault and nuclear strike Tactical and Technological Compendium; Chang, Iris. (1998): The Rape of Nanking. London: Penguin Group, pp , Encyclopædia Britannica (2008): Manhattan Project, pp Frank, Richard B (1999): Downfall The End of the Imperial Japanese Empire. New York: Penguin Books, pp , , , Hamby, A. L. (2008): The decision to use the atomic bomb. Encyclopædia Britannica, pp Hopkins, William B. (2008): The Pacific War The Strategy, Politics, and the Players That Won the War. Minneapolis: Zenith Press, pp , 71-75, , McGeorge, Bundy. (1988): Danger and Survival Choice about the Bomb in the First Fifty Years. New York: Random House , Overy, Richard. (2010): War in the Pacific. London: Carlton Books Ltd, pp , Rees, Laurence. (2001): Horror in the East. London: BBC Worldwide Ltd, pp. 28, 52, 63-64, UNIT 6: The Vietnam War Main focus: The language we need to discuss guerrilla warfare. Context chosen: Vietnam Type of battle: Low intensity conflict. Tactical and Technological Compendium: McNamara, Robert S. (1995): In Retrospect. New York: Random House. pp , , Palmer, R.R., Colton, J. and Kramer, L. (2002): A History of the Modern World. New York: Alfred A. Knopf, pp The Associated Press (1983): The Eyewitness History of the Vietnam War New York: Ballantyne Books, pp Thompson, Sir R., ed. (1981): War in Peace. London: Orbis Publishing, pp , , , UNIT 7: The Yom Kippur War Main focus: the language we need to discuss desert warfare. Context chosen: Israel Type of battle: anti-tank and ground-to-air battle. Tactical and Technological Compendium: Dunstan, S. (2007): The Yom Kippur War The Arab-Israeli War of New York: Osprey Publishing, pp. 7-8, 11-15, 27-31, 56-59, , 175, McFadden, R.D. (1973): 2D Day of Combat. New York Times, October 1973, p. 69. Sunday Times Insight Team (1975): The Yom Kippur War. London: André Deutsch Limited, pp

35 UNIT 8: The Falklands War Main focus: the language we need to discuss logistics and power projection. Context chosen: the Falklands Type of battle: combined operations. Tactical and Technological Compendium: Anderson, D. (2002): Essential Histories: The Falklands War Oxford: Osprey, pp. 7-10, 35-40, Balza, M. (2002): The Argentine Army. Daily Telegraph, March 30. Callejo, M. (2002): The Argentine Mirages were faster and could fly higher. Daily Telegraph, March 30. Dumbrell, J. (2001): A Special Relationship: Anglo-American Relations in the Cold War and After. Hampshire: Palgrave Macmillan, The Falklands War pp Encyclopædia Britannica (2008): Falkland Islands War, pp Fox, R. (2002): Goose Green should never have happened but it turned the tide. Daily Telegraph, March 30. Harding, T. (2006): Sheffield s crew are blamed for Exocet hit. Daily Telegraph, October 3. Hudson, C.: Mission Impossible. Daily Mail. Keegan, J. (2006): How we won the war in the wet Malvinas. Osprey Publishing: Combat Comparison: Argentine Air Force Mirage III v. Royal Navy Sea Harrier. Renwick, R. (1996): Fighting With Allies: America and Britain in Peace and War. Hampshire: Palgrave Macmillan, That ice-cold bunch of land down there pp Thatcher, M. (2002): The Political Front. Daily Telegraph, March 30. Van Creveld, M. (1980): Supplying War: Logistics from Wallenstein to Patton. Cambridge: Cambridge University Press, p. 1. UNIT 9: The Balkan Wars Main focus: the language we need to discuss air power in a NATO context Context chosen: former Yugoslavia Type of battle: NATO intervention and use of air power. Tactical and Technological Compendium: Davies Caroline. (2009): New weapons for Harriers will widen attack options. Daily Mail, April 3 De La Billiere, Peter, Sir. (2009): Devastating but America s Apaches cannot win on their own. Daily Mail, April 23 Evans, Michael. (2009): Air forces fail to repeat Gulf success. Daily Mail, May 5 Forsyth, Fredrick. (2009): With Kosovan fury and Apache firepower, the Serbs wouldn t last. Daily Mail, April 6 Gilligan Andrew. (2009): The Apaches are coming, but not yet. Daily Mail, April 25 Henriksen, D. (2007): NATO s Gamble: Combining Diplomacy and Airpower in the Kosovo Crisis Annapolis, MD: Naval Institute Press, pp. viii-xii. Keegan, John. (2009): Why NATO was determined to wage war from the air alone. Daily Mail, April 15 35

36 Lamb, Christina and David Wastell (2009): The pressure grows for NATO to send in troops. Daily Mail, April 11 Luttwak, Edward. (2009): Call this an air war? Daily Mail, April 4. Mail Foreign Service. (2009): NATO Fighters Shoot Down Two Serb Jets. Daily Mail, March 27 Mail Foreign Service. (2009): Refugee Convoy Bombed Eight Times. Daily Mail, April 20. Ripley, T. (1996): Air War Bosnia: UN and NATO Airpower. Osceola, WI: Motorbooks International, pp Ripley, T. (1999): Operation Deliberate Force: the UN and NATO Campaign in Bosnia Lancaster: Center for Defence and International Security Studies, pp Rooney, Ben (2009): Tank-busting helicopters ready for action. Daily Mail, April 21 Rooney, Ben (2009): Why NATO is fighting shy of a ground war. Daily Mail, April 13 Smith, M.A. (2000): Kosovo: Background and Chronology. Conflict Studies Research Centre, pp Williams, David. (2009): Secrets of the Supersonic Strike Machine. Daily Mail, March 31 Williams, David. (2009): Pilots saved as NATO loses two more jets. Daily Mail, May 3 UNIT 10: Terrorism and Counterinsurgency Main focus: the language we need to discuss COIN and terrorism Context chosen: Iraq and Afghanistan after Type of battle: Insurgency and terrorism Tactical and Technological Compendium: Martin, G. (2003): Terrorist Methods. Understanding Terrorism. Sage Publications. Corum, Robert. (2008): Bad Strategies How Major Powers Fail in Counterinsurgency. Minneapolis: Zenith Press. pp , Cox, Danel (2010): The Struggle Against Global Insurgency. JFQ, Issue 56, 1st quarter. pp Spencer, Richard. (2010): US Troops Withdraw from Iraq despite Fears over Violence. The Telegraph. Downloaded 22 March 2011 from Kilcullen, David. (2009): The Accidental Guerrilla. New York: Oxford University Press , Kilcullen, David. (2010): Counterinsurgency. New York: Oxford University Press. Coghlan, Tom. (2007): Can Tribes take on the Taleban?. The BBC. Downloaded 22 March, 2011 from: Taber, Robert. (2002): War of the Flea. New York: Potomac Books. pp Caraccilo, Dominic J. & Thompson, Andrea L. (2008): Achieving Victory in Iraq. PA: Stockpole Books. pp Yon, Michael (2008): The Moment of Truth in Iraq. Minneapolis: Richard Vigilante Books. pp , Townsend, Mark (2010): Nato Draws Up Payout Tariffs for Afghan Civilian Deaths. Downloaded 22 March 2011 from Farmer, Ben. (2009): Five Steps for a Safe Hand-Over to the Locals. The Daily Telegraph. 2 December. Totalt sider pensum: 540 s. 36

37 Idrett og trening Antall studiepoeng: 12 Fagansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Major Øystein Sæther Faget er gjennomgående med 4 studiepoeng pr. studieår. Målsetting Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført faget skal kadetten: ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner forstå faget både i naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver Ferdighet Etter å ha fullført faget skal kadetten: kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter kunne bruke og behandle både militære og sivile ski kunne beherske grenene i militær flytrekamp og kommandoløp kunne drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både innendørs og utendørs kunne gjennomføre og bestå kravet til fysisk test for militært personell kunne beherske turn og nærkamp kunne beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Generell kompetanse Etter å ha fullført faget skal kadetten ha: kunnskap om positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form kunnskap om treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike Gjennomføring Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne sin idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen. 37

38 Emner i modulen Faget er tematisk strukturert i tre emner: 1. Kropp og energi 2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse 3. Militær ferdighetstrening og militær idrett Kropp og energi Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne, og består av følgende delemner: Fysisk form og fysisk aktivitet Kvantitet og kvalitet Evaluering test og opplevelse Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår: Regler og frihet Turn og nærkamp Deler og helheter Lukkede og åpne ferdigheter Militær ferdighetstrening og militær idrett Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår: Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Langrenn og bruk av ski i Forsvaret Flytrekamp og kommandoløp Uteaktivitet og inneaktivitet Undervisning, instruksjon og øvelser Eksamen Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår: To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst og vår (2 studiepoeng), hvor den beste er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp En individuell skriftlig eksamensrapport i vårsemesteret (2 studiepoeng). Premier Ved graduasjon etter tredjeavdeling utdeles 2 premier i faget. Premie beste skytter tredjeavdeling: Premien går til den kadetten som har oppnådd de beste resultatene i skyting i løpet av tredjeavdeling. Det legges opp til flere og varierte skytekonkurranser med flere typer våpen. Premie idrett tredjeavdeling: Premien gis til den kadetten som i løpet av skoletiden på Luftkrigsskolen har vist stor personlig fremgang i idrettslige prestasjoner, gode prestasjoner i 38

39 konkurranser og vært en foregangsperson på den idrettslige arenaen. Herunder vektlegges også evnen til å motivere andre til økt innsats innenfor idretten. Pensum BFL A (Reglement for Flytrekamp) Frøyd, Christian et. al. (2008): Utholdenhet trening som gir resultater (2. oppl.). Oslo: Akilles. Hallén, Jostein, Ronglan, Lars Tore (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles. Reglement for Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS) Totalt sider pensum: 560 s. 39

40 Militære ferdigheter Antall studiepoeng: - Ansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Sjef ØVKAD, Major Bjørn Magne Smedsrud Bestått kurs inntas på vitnemålet og er en forutsetning for tildeling av graden Bachelor i militære studier. Målsetting Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative, geografiske og klimatisk situasjoner. Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk, våpentjeneste, sanitet, C-IED, overlevelsesfag og planlegging og ledelse av militære operasjoner tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsanalyse og kommandoplasstjeneste). Læringsmål Kunnskap Kadettene skal kunne: Ferdighet forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner identifisere kompetansekrav som følger av at Luftforsvarets offiserer skal operere sammen med andre forsvarsgrener, nasjonalt og internasjonalt, herunder kunne delta i taktiske operasjoner utenfor fast infrastruktur Kadettene skal kunne: gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller planlegge og lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere vakthold og nærforsvar av fast og mobil infrastruktur ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, geografisk og operative krevende forhold utenfor fast infrastruktur Generell kompetanse Kadettene skal kunne: forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner opp til skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i stabsmetodikken og operasjonsanalysen 40

41 Gjennomføring Emner i faget Faget består av to elementer: Det ene elementet er et syv-ukers kurs med fokus på ferdighetstrening som beskrevet i Rammeplan for ferdigheter i militære disipliner for Luftkrigsskolen (FIM). Kurset gjennomføres over tre perioder fordelt på første, andre og tredje skoleår. Det andre elementet er trening i militære ferdigheter koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Treningen er obligatorisk og kan ikke velges bort. Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, men vil anvendes som integrert del av faget militære ferdigheter. Eksamen Det er ikke eksamen i faget, men syv-ukers kurset skal bestås i henhold til følgende kriterier: Skyting: Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL ) Bestått lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL ) Øvrige skyttermoduler gjennomført Patrulje-/nærstrid Kurset gjennomført Sanitet/First responder C-IED Nærkamp Kurset gjennomført Kurset gjennomført Kurset gjennomført Bestått kurs inntas på vitnemålet og er en forutsetning for tildeling av graden Bachelor i militære studier. Pensum Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og håndbøker følger under. Henvisninger (ref. FOBID): HFL Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5 UD 6-1 UD 5-21 UD 5-22 UD

42 UD 6-86 Håndbok for fotlaget i felt, Hæren Leksjonshenvisning T5, San nivå 2 Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO InfBn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen Håndbok C-IED 42

43 Vedlegg Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Fastsatt av skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 1-2 tredje ledd og forskrift 16.desember 2005 nr om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift av 16.desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Virkeområde Forskriften gjelder for tildeling av graden bachelor ved Luftkrigsskolen 2 Definisjoner Rammeplan: plan for studier der øverste myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Studiet er nærmere konkretisert i en fagplan Fagplan: en nærmere konkretisering av rammeplanen der mål, innhold og gjennomføring av hvert emne er beskrevet Studieplan: plan for studier som ikke er regulert av rammeplan. Planen er konkretisert tilsvarende en fagplan Studieprogram: studieløp med et definert innhold etter fagplaner eller studieplaner som kadettene/studentene tas opp til, og som fører frem til en avsluttende eksamen eller grad Studiepoeng: måleenhet for normalarbeidsbelastning i studier. Ett studieår med fulltidsstudium gir 60 studiepoeng Fag/fagområde: beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse Emnegruppe: kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fagplan eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet Emne: den minste selvstendige enheten målt i studiepoeng som inngår i et studieprogram, fag, emnegruppe eller grad 3 Krav til bachelorgraden Graden bachelor blir gitt ved Luftkrigsskolen på grunnlag av eksamen i fag eller emner/emnegrupper på til sammen minimum 180 studiepoeng etter følgende bestemmelser: 1. Treårig integrert studieprogram på minimum 180 studiepoengs omfang etter fagplaner for grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen. 2. Studium etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, hvorav minst 60 studiepoeng er gjennomført ved Luftkrigsskolen. 3. Integrert studieprogram på minimum to år fra Luftkrigsskolen (minimum 90 studiepoeng) kombinert med godkjent studium fra annen utdanning som til sammen gir 180 studiepoeng. Luftkrigsskolen gir nærmere bestemmelser. For godkjenning av annen utdanning som nevnt i pkt. 3, gjelder: a. Fag og emner/emnegrupper fra høyskoler, vitenskapelige høyskoler eller universiteter i Norge, eller tilsvarende godkjent utdanning fra andre land, kan godkjennes som tillegg som nevnt ovenfor. Utdanningen må anses å være relevant for krigsskolenes utdanningsmål og offisersyrkets krav. b. Frittstående emner som kan inngå i graden, må ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. c. I annen utdanning må inngå godkjent emnegruppe som har et omfang på minimum 30 studiepoeng. d. Dersom tilleggsutdanning er gjennomført ved en militær høgskole anses kravet i pkt c som oppfylt. 43

44 4 Emner som helt eller delvis dekker hverandre Faglig overlapping mellom fag som skal inngå i bachelorgraden, må kompenseres dersom overlappingen utgjør mer enn 10 studiepoeng. 5 Fritak for eksamen eller prøve Fritak for eksamen eller prøve kan gis etter søknad når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon, jf. lov om universiteter og høyskoler Vitnemål og vitnemålstillegg For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål på norsk. Vitnemålet skal angi gradens faglige innhold. Et eget vitnemålstillegg ( Diploma Supplement ) skal gi en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatenes utdanning og av det norske høyere utdanningssystemet. 7 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 11. september Samtidig oppheves forskrift 20. november 2003 nr 1389 om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen. 44

45 Rammeplan for krigsskoleutdanningen INNLEDNING Krigsskolene ble delvis underlagt lov om universiteter og høgskoler gjennom kongelig resolusjon av 6. juni Krigsskolene fikk dermed faglige fullmakter på linje med andre høgskoler. Denne akkrediteringen innebærer blant annet rett til å tildele graden bachelor. Krigsskolene er også, som resten av høgskolesystemet, underlagt tilsyn av akkrediteringsorganet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Skolene er ikke underlagt lovens regler om styringsorganer ved institusjonene. Utdanningens innhold bestemmes av Forsvaret og styres av Forsvarets behov. FSS {nå Forsvarets Høgskole, FHS] skal koordinere innholdet i utdanningen for å sikre sammenheng og progresjon mellom den grunnleggende befalsutdanningen, den grunnleggende offisersutdanningen og den videregående offisersutdanningen, og sikre at bachelorutdanningen gir det nødvendige fundament for opptak til Forsvarets masterstudium. HENSIKT Krigsskolene skal utdanne offiserer for dagens og fremtidens norske forsvar. Gjennom en grunnleggende profesjonsutdanning skal kadettene tilbys en akademisk utdanning av høy kvalitet i kombinasjon med en praktisk rettet lederutdanning som tilfredsstiller Forsvarets krav og samfunnets verdioppfatninger. Krigsskolene skal gi en utdanning som setter offiserene i stand til å handle etisk bevisst og effektivt. Krigsskolene skal dekke de grenvise behovene for profesjonskompetanse, og skal legge et solid grunnlag for tjeneste i Forsvaret i leder- og avdelingsstillinger. Utdanningen skal gi kadettene personlig intellektuell og ferdighetsmessig utvikling over en lengre sammenhengende periode hvor de gis innsikt i og forståelse for Forsvarets og forsvarsgrenenes funksjon og anvendelsesmuligheter nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen skal kvalifisere for yrkestilsetting i Forsvaret, samt være en solid basis for videre utdanning og karriere. Krigsskolene skal utgjøre relevante fagmiljøer for Forsvaret og bidra til intern og ekstern utvikling og debatt. VARIGHET OG NIVÅ Krigsskoleutdanningen skal utgjøre et grunnstudium med et omfang på 180 studiepoeng som gjennomføres som fulltidsstudier over tre år. Etter fullført studium tildeles graden bachelor i militære studier. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Målgruppe for bachelorstudiet i militære studier er søkere som ønsker yrkeskarriere i Forsvaret. Det skal ved opptak til studiet søkes å oppnå et differensiert offiserkorps som representerer det norske samfunn. Krav til opptak er: gjennomført grunnleggende befals-utdanning (GBU) generell studiekompetanse etter regler gitt av Utdannings- og forsknings-departementet spesielle krav til alder, fysisk og psykisk skikkethet og egnethet for yrket fastsatt av Forsvaret og nedfelt i regelverk (TfF kl 4) særkrav kommer i tillegg hvis programmet har fordypning som gir rett til graden bachelor i ingeniørfag 45

46 MÅL Krigsskolene skal tilby en akademisk lederutdanning av høy kvalitet og relevans der en kombinerer praksis og teori for å skape reflekterte offiserer som er kompetente til å løse sine oppgaver og lede sitt personell i militære operasjoner i fred, krise og krig. Gjennom oppbygging av et bredt faglig fundament kombinert med omfattende lederutvikling skal kadettene få den nødvendige kompetanse til å møte sine fremtidige utfordringer. I tillegg til yrkets krav og Forsvarets behov skal rammen rundt utvikling av kadettenes ferdigheter, holdninger og kunnskaper være Forsvarets verdigrunnlag og samfunnets verdioppfatninger. Utdanningen skal bygge på de krav til etikk og moral som samfunnet og Forsvaret stiller og de krav krigens folkerett setter. Kadettene skal utvikle evne og vilje til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning som gjør at de kan løse oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Krigsskolenes bachelorprogrammer skal være profesjonsutdanning for yrkesoffiserer som skal kunne tjenestegjøre innenfor alle forsvarsgrener. Etter endt utdanning skal offiserene ha: et faglig kompetansegrunnlag som gjør dem skikket til å bekle stillinger og funksjoner i Forsvaret evne til å fatte beslutninger også i kritiske situasjoner på en slik måte at etiske vurderinger alltid vektlegges evne til å vise selvstendighet, initiativ og handlekraft evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner til egne foresatte og undergitte evne til å forstå de intensjoner og de oppdrag som mottas evne til å kommunisere, og ha gode språkferdigheter evne til å forstå den historiske, kulturelle og politiske kontekst de handler i evne til å forstå den organisatoriske og operative kontekst de er en del av evne til å forstå sterke og svake sider hos seg selv og hos andre evne til å utvikle samhold og felles forståelse hos egne styrker evne til å mestre arbeidsoppgaver under press, usikkerhet og store belastninger INNHOLD Innholdet i krigsskoleutdanningen skal reflektere krav til integrasjon mellom fagene og mellom teoretiske studier, øvelser og operativ praksis. Utdanningen skal integrere personlig utvikling, fagkunnskap og den kontekst offisersrollen skal utøves i. Kjerneområder i bachelorgraden Utdanningen skal konsentreres om kjerne-områdene: militærmakt (land-, sjø- og luftmakt) militær ledelse operasjoner Med begrepet militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner, konsepter, organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Det betyr at norsk og internasjonal politikk, militærhistorie, militær tenkning (militærteoretiske grunnlags-problemer) og teknologi inngår i militærmakts-begrepet. I begrepet inngår også bransjevis utdanning. Med begrepet militær ledelse menes her 1) å utvikle og disponere militært personell i fred, krise og væpnede konflikter, samt 2) å omgjøre tilgjengelige ressurser til et militært styrkepotensial. Det betyr 46

47 at både lederskap i mellommenneskelig forstand og Forsvarets virksomhetsstyring og forvaltning inngår i begrepet. Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære operasjoner, enten grenvis, eller der flere forsvarsgrener samvirker. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver, militære doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk. Innenfor dette området inngår også den bransjevise operative og praktiske utdanningen. I løpet av 3 studieår (Bachelorutdanning) skal Krigsskolene gjennomføre metodeopplæring tilsvarende 15 studiepoeng. Metodefaget skal inneholde ulike verktøy og tilnærminger innen vitenskapelig metode, herunder bl.a. samfunnsvitenskaplig metode og stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. Første studieår skal primært inneholde grunnleggende vitenskapelig kompetanse med vekt på vitenskapsteori og kritisk tenking. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, må sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng. Sentrale emner innenfor disse kjerneområdene skal sikre et felles grunnlag for alle offiserer innenfor rammen av den enkelte forsvarsgrens egenart. Første år av studiet skal derfor inneholde følgende emner med et angitt minimum av studiepoeng: Metodefag. Grunnleggende emner innefor stabsmetodikk og vitenskapelig metode-lære, 5 stp Språk/engelsk, 8 stp Militær ledelse. Ledelsesteorier, leder-utvikling, etikk og rettsregler, 15 stp Militærmakt. Sikkerhetspolitikk, inter-nasjonal politikk og folkerett, militærteori, krigshistorie og militærteknologi med vekt på hhv land, sjø og luftmakt, 15 stp I tillegg skal kadettene ha idrettsfag/idrett og trening som gjennomgående fag i utdanningen. Det totale bachelorprogram Emner som angitt ovenfor kan videreføres i de øvrige deler av programmene. Lederutvikling skal følge hele utdanningsløpet. Vektingen av øvrige emner i bachelorprogrammet og praktisk gjennomføring fastsettes av den enkelte forsvarsgren, i samsvar med forsvarsgrenens behov. Dette skal gjenspeiles i den enkelte krigsskoles planer for bachelorprogrammer. ORGANISERING Studiets organisering Lederutviklingen skal være et bærende element i krigsskoleutdanningen og være et sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen. Lederutviklingen skal integreres i / bygge på alle emner og øvelser/seminarer ved den enkelte krigsskole. Hver krigsskole fastsetter selv fagplaner for sine studieprogrammer innenfor rammeplanens mål og krav til innhold. Studiet skal gi kadettene mulighet for en valgfri fordypning. PEDAGOGISKE PRINSIPPER ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Generelt Offisersutdanningen skal baseres på synergien mellom praktisk militærkunnskap og forskningsbasert viten og kunnskap. Utdanningen skal utformes og organiseres etter en modell som vektlegger faglig fordypning. Læringsmiljøet skal bestå av teoretiske og praktiske arenaer som til sammen danner en helhet. Kravet om en akademisk utdanning av høy kvalitet i kombinasjon med en mer praktisk rettet ferdighets- og 47

48 kunnskapsutdanning forutsetter en utdanningsmodell der den teoretiske undervisningen søkes integrert i de praktiske læringsarenaene og hvor det faglige personalet holder høy kvalitet gjennom formell kompetanse og kontinuerlig FoU-virksomhet. Tverrfaglige problemstillinger er egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder kadettene til offisersyrket. Slike problemstillinger inngår i studiet. Institusjonen skal legge til rette for arbeids- og undervisningsformer der kadettene kan øve opp og utvikle evnen til å se Forsvaret og militærmakten i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. For å knytte den teoretiske utdanningen opp mot det yrket kadettene utdannes til bør det legges inn perioder med programmert praksis/trening. Fagplanen gir utfyllende opplysninger, også om praksisformer. VURDERING Fagplanene angir vurderingsformene i hvert emne. Karaktersystem Vurderingsordningene følger av lov om universiteter og høgskoler og av Forsvarets regelverk, TfF kl 4. Kontinuerlig oppfølging Vurderingsformene skal ivareta både det summative (sluttproduktet) og det formative (tilbakemelding, veiledning) aspektet. Ved vurderingen må det tas hensyn til fagenes egenart og formelle eksamenskrav for å tildele bachelorgrad. Studiet på krigsskolene er en helhetlig lederutdanning som både vektlegger kadettenes faglige og personlige læring og utvikling. Derfor skal hver kadett følges opp kontinuerlig og få tilbakemeldinger som gjelder personlig utvikling, lederutvikling og faglige forhold. Tilbakemeldingene kan bl.a. omfatte individuelle råd til kadettene om arbeidsformer. Det forutsettes også at en fortsatt i stor utstrekning benytter slutteksamen som vurderingsform. Forskrift om vurdering Hver krigsskole skal ha egen forskrift om vurdering. Forskriftens bestemmelser skal følge av lov om universiteter og høgskoler og TfF kl 4 og presisere de forholdene som skal være enhetlige ved den enkelte krigsskole. Vitnemål Ved gjennomført og bestått studium mottar kadetten vitnemål for graden bachelor i militære studier. Vitnemålet skal inneholde karakterutskrift. I tillegg skal det utstedes et vitnemålsvedlegg ( Diploma Supplement ) på engelsk. Hvis hovedkarakter føres på vitnemålet, kan det tas hensyn til andre forhold enn bare eksamensresultater. Idrett og trening og militært forhold kan regnes inn etter regler gitt i fagplanen for studieprogrammet. KVALIFISERINGSKURS FOR OFFISERER TILTENKT SIVIL UTDANNING Utdanning ved sivile høgskoler i kombinasjon med krigsskoleutdanning Forsvaret har behov for militært personell med høyere utdanning på områder som bare gis ved sivile høgskoler, for eksempel innenfor sanitet og forpleining. 48

49 For at personell med sivil utdanning skal kunne fungere i den militære profesjon, skal de gjennomgå en kvalifiserende utdanning ved krigsskolen. Personell som er tatt ut til slik sivil utdanning, gis normalt den militære kvalifiserende utdanningen før sivil utdanning, men det er også aktuelt etter den sivile utdanningen. Innhold og omfang Den militærfaglige utdanningen, som gis i kombinasjon med sivil høgskoleutdanning, har et omfang på inntil ett år. Avhengig av den enkelte kadetts sivile utdanningsbakgrunn består kurset av et utvalg av emner med utgangspunkt i rammeplanens pkt 6.1, inkludert tilhørende lederutviklingsprogram. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, eller har sivil utdanning som bakgrunn, må sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng. Bestemmelser for kvalifiseringskurset Personell som gjennomfører den militærfaglige kvalifiseringen, behandles som kadetter. Alle krav og beskrivelser i denne rammeplanen gjelder også for kvalifiseringskurset så langt de passer. Personell med sivil utdanning har normalt en treårig høgskoleutdanning og bachelorgrad. Den aktuelle krigsskole utsteder vitnemål med karakterutskrift for gjennomført og bestått militærfaglig kvalifiseringsstudium. En slik kombinasjon gir ikke ny (militær) bachelorgrad, men kvalifiserer for yrkestilsetting, kompetanseheving og militær videreutdanning. TILLEGG Pedagogiske prinsipper Etablering og videreutvikling av en pedagogisk hensiktsmessig gjennomføring kan sammenfattes i fem hovedprinsipper. Kadettaktivitet Kadettaktivitet bør være en vesentlig del av arbeidsmetodene. Dette betyr at studieopplegget inneholder tilstrekkelig tid til bl.a. selvstudier, oppgaveløsninger og diskusjoner og til innlevering av arbeider med tilbakemelding fra faglærerne. Ansvarlige kadetter Kadettene har forskjellig erfaringsbakgrunn og faglig grunnlag og forskjellige forutsetninger innenfor de ulike emner. Derfor bør krigsskolene legge kadettens arbeidssituasjon til rette for at de selv skal ha ansvaret for å prioritere sin arbeidstid. Dette kan gjøres ved at deler av undervisningen er frivillig. Kadettene bør også få mulighet til individuell veiledning. Den enkelte krigsskole må legge forholdene til rette for at kadettene tar ansvar for egen læring. Utdanningen krever at kadettene individuelt eller i grupper i betydelig grad arbeider med fagene i tillegg til planfestet undervisning. Like viktig er det imidlertid å understreke at ansvaret for egen læring også er kollektivt, dvs. at kadettene ved engasjement, diskusjon og samarbeid, bl.a. i kollokviegrupper, bidrar til læring også for sine medkadetter. Integrering og relevans Det skal legges vekt på å integrere emner og øke motivasjonen ved å påvise sammenhenger og bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten. Det kan oppnås høyere læringsutbytte ved å arbeide med samme emner i ulike fag, slik at kadettene ser sammenhenger og utvikler helhetsforståelse. Når teoriemner relateres til helheten og yrket i Forsvaret kombinert med påvirkning av holdninger og øvelse av ferdigheter under studietiden, utdyper det innholdet av fag og aktiviteter. Dette må det tas hensyn til ved utarbeidelse av fagplaner. 49

50 Fordypning og modularisering Et viktig prinsipp ved sammensetning av programmet er å unngå å splitte fagene i småemner. Med større enheter får kadettene færre emner samtidig, og kan lettere konsentrere seg om emnene. Ved å ha større enheter oppnås også bedre integrering og færre kadettevalueringer/eksamener. Pedagogiske prinsipper og hjelpemidler Den enkelte krigsskole har ansvar for utvikling av pedagogikk og undervisningsmetoder. Dette betyr at det vurderes, ved hver krigsskole eller i samarbeid mellom krigsskolene, å prøve ut prinsipper som for eksempel prosjektbasert læring, problembasert læring, bruk av IKT, simulatorbruk, fjernundervisning, virtuelt klasserom osv. Krigsskolene bør etablere pedagogiske fora der undervisningspersonell utveksler erfaringer og informerer om nyvinninger bl.a. ved å invitere gjesteforelesere eller arrangere seminarer. Rammeplanen for krigsskoleutdanningen er godkjent av sjef Forsvarets skolesenter, generalmajor Rolf Thomsen, 30 mars 2005: 50