Luftkrigsskolen. Studiehåndbok for LKSK kull 66. «For Luftforsvarets fremtid»

Transkript

1 Luftkrigsskolen Studiehåndbok for LKSK kull 66 «For Luftforsvarets fremtid» Ájour pr. 21. september 2015

2 Postadresse: Luftkrigsskolen Trondheim/ Værnes MIL Postboks Trondheim Besøksadresse: Persaunevegen Trondheim Nettadresse: E-post: Telefon: Telefax: Copyright: Luftkrigsskolen 2015

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 6 Formål... 6 Læringsmål for Luftkrigsskolens bachelorprogram... 6 Innholdet i utdanningen... 8 Skjematisk fremstilling av bachelorprogrammet Gjennomføring av fag/ moduler og pålagte oppgaver i første studieår Basistimeplan Fagplaner første studieår Modul 1 Metode Emne 1 Stabsmetodikk og operativ planlegging Emne 2 Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling Emne 3 Matematikk Modul 2 Ledelse i en Luftoperativ kontekst Modul 3 Innføring i Luftmakt Basic Military English Militær idrett og trening Ferdigheter i Militære disipliner (FIM) Vedlegg Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier Karakterskala flytrekamp

4 Endringer Dato for endring Referanse til vedtak i faglig styre Vedtak etter fullmakt fra dekan. Timefordeling styrt undervisning modul 1. Lagt inn i fagplan modul Lagt inn endring pensum modul 2. (Tveiten: nyere utgave og økt sideantall) Endring lagt inn av A. Langøigjelten A. Langøgigjelten 4

5 Luftforsvarets krigsskoleutdanning Luftkrigsskolens oppdragsgiver er Generalinspektøren for Luftforsvaret, og Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Dette oppdraget, sammen med nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier og de kravene som er definert gjennom Universitets- og høyskoleloven, setter rammene for skolens aktivitet. Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal kvalitativt tilfredsstille de krav som stilles til en akademisk utdanning i lov og forskrifter. Utdanningen gir graden Bachelor i militære studier. Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer som skal planlegge, lede og gjennomføre luftoperasjoner. Dette fordrer bred kunnskap om luftmilitær maktbruk og ledelse av luftmilitære operasjoner. Skolens kjerneområder er derfor luftmakt og luftmilitær ledelse. Dette studeres fra ulike faglige tilnærminger i en nasjonal og internasjonal sammenheng. En offiser i Luftforsvaret skal være en solid fagperson, en god medarbeider og en dyktig leder i fred, krise og krig. Offiserer skal forstå luftmilitær maktanvendelse og hvordan denne må forstås ut fra det samfunn man er en del av, samt inneha god selvinnsikt og bred lederkompetanse. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid integritet. En helhetlig utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens handlingskompetanse og styrke evnen til å møte de krav som stilles til en offiser. Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling. Læringsmiljøet består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig utdanning. Oberst Morten Henriksen Sjef Luftkrigsskolen Førsteamanuensis Karl Erik Haug Dekan Luftkrigsskolen 5

6 Innledning Denne studiehåndboken beskriver all faglig aktivitet som gjennomføres for Luftkrigsskolens kull nr. 66 i perioden høsten 2015 til våren Det foretas en årlig revisjon samt mindre justeringer underveis i skoleåret. Utdanningen ved Luftkrigsskolen er konsentrert rundt to treårige studieprogrammer: LKSK Operativ og LKSK Teknisk. LKSK Operativ gås av offiserer som etter endt utdanning skal bekle stillinger innenfor bransjene kontroll og varsling, baseforsvar, luftvern, mission support eller flyoperativ. LKSK Teknisk er forbehold befal fra teknisk bransje i Luftforsvaret, som etter endt utdanning skal bekle stillinger innen tekniske miljøer i Forsvaret. De to programmene er i all hovedsak like og gjennomføres ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Unntaket er 5. semester, som er en fagspesialisering og som gjennomføres ved de respektive fagskolene i Luftforsvaret. LKSK Teknisk reiser til Luftforsvarets skolesenter på Kjevik der offiserene gjennomfører en videreutdanning med fokus på teknisk ledelse. Offiserene tatt opp på LKSK Operativ reiser ut til sine bransjeskoler eller avdelinger der de gjennomfører videreutdanning innen sin bransje. Innholdet i videreutdanningen vil være avhengig av den enkelte offisers forkunnskaper og bransjens behov. Etter fullført og bestått utdanning får offiserene tildelt graden Bachelor i militære studier. Kadetter som har gjennomført kvalifisert utdanning før oppstart ved LKSK, eller er tiltenkt utdanning ved andre høgskoler, gjennomfører kun det første året av studieprogrammet (LKSK Kvalifiseringskurs). Luftkrigsskolens utdanning er regulert gjennom forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen, fastsatt av Luftkrigsskolens skolesjef 11. september 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift 16. desember 2005 nr om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov om universiteter og høyskoler. I tillegg er utdanningen regulert av Reglement for utdanning i Forsvaret og Nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier. Formål Formålet med studiet ved Luftkrigsskolen er å utdanne reflekterte og robuste offiserer som er kompetente til å løse sine oppgaver og lede sitt personell i militære operasjoner i fred, krise og krig. Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med helhetlig forståelse av luftmilitær maktbruk og luftmilitær ledelse. Utdanningen skal gi et grunnleggende fundament for tjeneste på flere nivåer med en langsiktig horisont. Gjennom oppbygging av et bredt faglig fundament kombinert med praksis og omfattende lederutvikling skal offiserene tilegne seg nødvendig kompetanse til å møte sine fremtidige utfordringer i Luftforsvaret og Forsvaret. Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal være en profesjonsutdanning tilpasset Luftforsvarets behov, men skal også danne grunnlag for tjeneste i fellesavdelinger. Læringsmål for Luftkrigsskolens bachelorprogram Kunnskaper Etter endt utdanning skal kadettene ha kunnskap om og forståelse for: Luftforsvarets og Forsvarets rolle og oppgaver i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Luftforsvarets organisasjon, struktur og oppgaver Luftforsvarets og Forsvarets verdier og tradisjoner, samt Luftforsvarets og Forsvarets historie Luftmaktshistorie og luftmaktsteori og kjenne til sentrale forskningsposisjoner og utviklingsarbeid innenfor områdene sammenhengen og det gjensidige avhengighetsforholdet mellom luftmakt, teknologi, samfunn og forsvarsmakten Forsvarets og Luftforsvarets doktriner og forsvarspolitiske føringer 6

7 de politiske prosessene som setter begrensninger for Forsvarets virksomhet i et demokrati som det norske herunder Luftforsvarets og Forsvarets virke innenfor de overordnede utenriks- og sikkerhetspolitiske rammer makt, maktteori, konflikttyper og konfliktløsningsstrategier, og hvordan ulike politiske og kulturelle forhold har betydning for ulike operative valg i utøvelsen av luftmakt luftmaktens ulike anvendelsesmåter både i fred, kriser og krigssituasjoner gjeldende konvensjoner og folkerettsbestemmelser som regulerer forholdet mellom stater og militær maktbruk krav til lederrollen i Luftforsvarets organisasjon og forventninger om en offisers atferd Forsvarets forvaltningssystem, stabsarbeid og saksbehandling i Luftforsvaret interne og eksterne kommunikasjonsmetoder og kommunikasjonslinjer sentrale ledelses- og organisasjonsteorier samt sentrale forskningsposisjoner og utviklingsarbeidet innenfor områdene teorier om stress og stressmestring, og strategier for håndtering av stress i et luftoperativt miljø offiserens grunnleggende luftmilitære ferdigheter, herunder betydningen av fysisk kapasitet, våpenhåndtering og krav til feltmessig tjeneste sentrale metoder for å kunne oppdatere og videreutvikle sine profesjonskunnskaper Ferdigheter Etter endt utdanning skal kadettene kunne: besitte den selvstendighet, initiativ og handlekraft som forventes av en luftmilitær leder mestre arbeidsoppgaver under press, usikkerhet og store belastninger utvikle tillitsfulle relasjoner til egne foresatte og undergitte, samt evaluere, veilede og utvikle undergitt personell forstå sterke og svake sider hos seg selv og hos andre samt arbeide konstruktivt i team forstå de intensjoner og de oppdrag som mottas innenfor den historiske, kulturelle, politiske og organisatoriske kontekst de handler i kommunisere godt og ha gode språkferdigheter i norsk og engelsk delta i planlegging, ledelse og gjennomføring av luftmilitære operasjoner i en nasjonal og internasjonal kontekst på bakgrunn av sin kunnskap om og forståelse for demokrati, lovgivning sikkerhetspolitikk, militærteori, doktriner, lovgivning og kulturelle forhold analysere og diskutere konflikter i et historisk og samtidsperspektiv velge og anvende teoretiske og praktiske ledelsesverktøy som en del av sin lederpraksis og reflektere over sine egne valg utøve virksomhetsledelse på bakgrunn av Forsvarets forvaltningssystem, Forsvarets ledelsesprinsipper og etiske krav planlegge, lede, kontrollere og evaluere pålagte oppgaver til underlagt personell basert på et pedagogisk og lederskapsteoretisk grunnlag anvende sin personlige våpenutrustning og operere i felt både som soldat og leder anvende metoder og teorier for utvikling av sin egen fysiske kapasitet og lede undergittes utvikling av militæridrettslige ferdigheter fremskaffe, velge ut og analysere informasjon på et relevant metodisk grunnlag og formidle teoretiske og praktiske problemstillinger og løsningsforslag 7

8 Generell kompetanse Etter endt utdanning skal kadetten: ha innsikt i yrkesetiske problemstillinger som omgir offisersrollen, de krav Forsvarets verdi og ledelsesgrunnlag setter og de forventninger samfunnet har til en offiser kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor sitt arbeidsfelt alene og i team både innen egen avdeling og i samarbeid med andre nasjonale og internasjonale enheter og ta medansvar for både prosess og produkt kunne formidle problemstillinger og på faglig fundert grunnlag foreslå løsninger både muntlig og skriftlig på norsk og engelsk kunne identifisere egne lærings- og utviklingsbehov og ta ansvar for egen utvikling av kunnskap og ferdigheter som offiser, og også lede læringsprosesser kunne bidra med forslag til forbedringer innenfor sitt fagfelt, og som del av en avdeling bidra til omstillinger og utvikling av virksomheten for å forbedre kvaliteten på leveransene basert på ny viten Innholdet i utdanningen Studiet ved Luftkrigsskolen er modulbasert og utgjør 180 studiepoeng. Studiet er satt sammen slik at det gir en faglig progresjon innenfor hovedområdene luftmakt, luftmilitær ledelse, militær engelsk, militær idrett og trening og vitenskapelig metode i løpet av de tre årene. Studiet ved Luftkrigsskolen inkluderer også ett semester med bransjespesifikk utdanning, og studieprogrammet avsluttes med en syntesemodul der kunnskapene og ferdighetene kadettene har tilegnet seg gjennom årene ved Luftkrigsskolen kommer til bruk. Luftkrigsskolen er ikke bare en akkreditert institusjon innenfor det sivile universitets- og høyskolesystemet, skolen er i tillegg en krigsskole som driver grunnleggende offisersutdanning. Under studietiden ved Luftkrigsskolen skal kadettenes offisersidentitet utvikles, med særlig fokus på de ferdigheter og holdninger som er særegne for luftforsvarsoffiseren og som er viktige for virket som offiser i Luftforsvaret og Forsvaret. Dette betyr at skolens kadetter vurderes på arenaer også utenom de rent akademiske. Systematiske observasjoner og oppfølging av kadettenes holdninger og atferd til alt arbeid både i og utenfor skoletid danner grunnlaget for vurderingen av skikkethet som militær leder. 1 Luftkrigsskolens pedagogiske modell er bygget opp rundt teori, praksis og refleksjon. Som en del av kadettenes offisersutvikling har Luftkrigsskolen et gjennomgående fokus på deres egenutvikling. Denne egenutviklingen skapes nettopp i samspillet mellom teori, praksis og refleksjon. Offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på den helhetlige dannelsesprosessen som kadettene gjennomgår ved Luftkrigsskolen, og rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som sammen danner kadettenes fundament for å lede en militær avdeling. Offisersutviklingen er integrert i all aktivitet ved skolen, både i de akademiske fagene, øvelsene, ferdigheter i militære disipliner, prosjektene, de egenstyrte kadettaktivitetene gjennom Kadettsamfunnet og i ulike sosiale arenaer. Luftmilitær tradisjon og kultur samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne er også sentrale elementer i offisersutviklingen. Alle ansatte og den enkelte kadett har i fellesskap ansvaret for at offisersutvikling finner sted. 1 For nærmere beskrivelse av gjennomføring og veiledning i offisersutvikling samt vurdering av skikkethet som militær leder, se Luftkrigsskolens skolereglement, vedlegg C. 8

9 Ved oppstart av hvert skoleår skal den enkelte kadett sette seg konkrete mål for sin egen utvikling i det kommende skoleåret. Disse målene settes i samarbeid med kullsjef (lagsveileder i førsteavdeling) og skal skrives ned i en egenutviklingskontrakt. Denne kontrakten skal være kjent for ansatte og medkadetter. Kadetten skal selv vurdere målets relevans og om målet er nådd underveis og ved avslutning av studieåret. Målene kan revideres i løpet av skoleåret. Kadettenes erfaring med egenutvikling beskrives i en leder- og egenutviklingsrapport som leveres inn mot slutten av hvert studieår. Disse rapportene skal baseres på det faglige fundamentet kadettene tilegner seg gjennom undervisningen i luftmilitær ledelse, og leder- og egenutviklingsrapportene inngår formelt i ledelsesfagene (modul 2,5 og 8). Egenutviklingsmålene og rapportene er ikke målepunkter for karakter i Skikkethet som militær leder (SML), men er hjelpemidler for en systematisk egenutvikling. Siden refleksjon og veiledning er sentrale elementer i egenutviklingen er det avsatt tid til dette ved alle øvelser, prosjekter og avslutning av moduler. Gjennom refleksjon skal kadetten sette den kunnskap og erfaring han/hun har tilegnet seg i kontekst av rollen som offiser. I første skoleår deles kadettene inn i lag som får tett oppfølging av en lagsveileder utpekt blant skolens offiserer. Lagsveilederne arbeider tett opp mot kullsjef og gir innspill på den enkelte kadetts Skikkethet som militær leder samt driver veiledning av kadettene. I andre og tredje studieår forventes det at kadettene selv tar mer ansvar for egen utvikling, både i grupper og individuelt. Dette skjer i samarbeid med kullsjef og de fagansvarlige. Kullsjef gir kadettene tilbakemelding på deres utvikling gjennom faste samtaler (2-3 samtaler per år). Disse samtalene er en arena hvor kadettene kan ta opp aktuelle tema som berører den enkelte og skolesituasjonen generelt. Ved disse samtalene meddeles kadetten skolens vurdering av hans/hennes utviklingspotensial i rollen som individ, medarbeider og leder i Forsvaret. Luftmilitær tradisjon og kultur Offisersutviklingen innbefatter også opplæring innen, og erfaring med militære tradisjoner og kultur. Dette inkluderer: sluttet orden, kårdereglement, flagg- og fanereglement, paradeoppstillinger, markering av 8. mai, høytidsmarkeringer (inkl. kransnedleggelser), bårevakt, skikk og bruk, messemiddager og ball, Luftforsvarets tradisjonelle arrangementer, vakttjeneste, representasjon, kadettutveksling med mer. Det er kullsjef som har ansvaret for å utarbeide en plan for gjennomføring. Muntlig og skriftlig formidling Et viktig aspekt ved offisersutviklingen er å utvikle kadettenes muntlige og skriftlige fremstillingsevne. Kadettene skal gjennomføre appeller i første og andre studieår, og blir i tillegg utfordret på dette området i de fleste fag. Skolen har som ambisjon og håper at hver kadett i løpet av studietiden publiserer minimum en artikkel på Luftkrigsskolens/Luftforsvarets/Forsvarets nettsider, eller i et etablert tidsskrift, herunder en faglig relevant artikkel i JetSet og på Kadettsamfunnets nettsider. En slik artikkel kan ha utgangspunkt i en av de obligatoriske innleveringene i en av modulene. Det er kullsjef som har det koordinerende ansvaret for appellene, og skal i tillegg utfordre og oppmuntre kadettene til skriftlig formidling. Prosjekter Kadettene gjennomfører også flere obligatoriske prosjekter i løpet av studietiden. Hensikten med disse, i tillegg til prosjektets konkrete mål, er å gi kadettene trening i og kunnskap om å jobbe i grupper samt erfaring med å lede grupper, utvikle samarbeidsformer, planlegge og iverksette et pålagt oppdrag. Kadettene vil i løpet av de tre årene være ansvarlige for planlegging, gjennomføring og etterarbeid av ulike prosjekter ved skolen. Kadettene vil også være deltakere på prosjekter som gjennomføres av andre klassetrinn, avhengig av prosjektets art og tidsfasing. Kadettene i prosjektgruppen tildeles en veileder/ prosjektansvarlig fra skolen som følger prosjektet. Prosjektgruppen vurderes på planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Det skal leveres to rapporter, hver på 3-4 sider. Den ene rapporten skal være en erfaringsrapport om den tekniske gjennomføringen av prosjektet, og den andre rapporten skal være en læringsrapport som har fokus på gruppens interaksjon og prosesser. Den siste rapporten kan fremstilles muntlig for kullet, med den hensikt å dele erfaringene med alle. Prosjektrapportene vurderes av veileder/prosjektansvarlig. 9

10 Luftmakt Hensikten med hovedområdet er at kadettene skal tilegne seg en helhetsforståelse for hvordan militærmakt og luftmakt anvendes og virker som et av flere politiske instrumenter i fred, krise og krig. For å skape forståelse for hva egen forsvarsgren kan og ikke kan bidra med, legges hovedfokuset på bruken av luftmakt. Kadettene får imidlertid også en innføring i land- og sjømakt for å utvikle en fellesoperativ forståelse. Kadettene skal få innsikt i teorier om luftmaktens mulige anvendelsesområder og luftmaktens virkning i ulike kulturelle sammenhenger. Det skal utvikles kunnskap om og holdninger til de etiske, rettslige og politiske begrensningene som settes til bruken av luftmilitær maktbruk. Denne kunnskapen skal settes inn i en grunnleggende forståelse for kommandoog kontrollproblematikk. Kadettene skal også tilegne seg kunnskap om de militærteknologiske utviklingstrekkene, og hvordan teknologien påvirker luftkrigen. Kadettene skal forstå de politiske institusjoner og de beslutningsprosessene som former det samfunnet som Forsvaret er en del av, og som offiseren skal utøve sin profesjon innenfor. Kadettene skal tilegne seg kunnskaper om nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk i et historisk perspektiv som en ramme for innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og det internasjonale samfunnet står overfor. Luftmilitær ledelse Lederutdanningen ved Luftkrigsskolen tar utgangspunkt i Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse, der målet er å utvikle ledere som balanserer oppdraget, samspill og utvikling under operasjoner. Hensikten med hovedområdet er å utvikle kadettenes kompetanse til å lede og ivareta seg selv og sine undergitte i luftmilitære operasjoner i fred, krise og krig. Kadettene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter til å løse militære oppdrag i tråd med folkeretten, gjøre gode etiske vurderinger samt forstå hvordan den luftmilitære organisasjonen fungerer og lærer. Kadettene skal i løpet av studietiden få innsikt i krefter og dilemmaer som virker i organisasjoner i endring, innsikt i kulturutfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner og hensiktsmessig ressursforvaltning i virksomhet i Luftforsvaret og Forsvaret. De skal få kunnskap om og ferdighet i ledelse av luftmilitære organisasjoner samt innsikt i ulike metodiske og teoretiske tilnærminger for å forstå organisasjon og ledelse. Fokuset vil være på både organisasjon, ledelse av organisasjon og styring av virksomheter i Luftforsvaret og Forsvaret. Faget skal bidra til utvikling og dannelse av kadetten som leder gjennom økt bevissthet om egne holdninger og handlingskompetanse når det gjelder å lede individer og grupper i prosjekter og oppdrag i luftmilitære organisasjoner. Militær engelsk Det overordnede målet for faget er å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger der engelsk er arbeidsspråk. For å oppnå dette skal faget både formidle kunnskap om hvordan engelsk anvendes for å kommunisere om relevante militærfaglige emner, og skape arena som gir nødvendig øvelse i å omsette kunnskapen i praktisk handling. Faget er gjennomgående gjennom hele utdanningsløpet ved Luftkrigsskolen. Hovedvekten i første studieår ligger på grunnleggende militær engelsk, Basic Military English (BME) med fokus på Luftforsvaret og språklære. Kadettene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i hvordan engelsk språk anvendes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. I tillegg gis det målrettet undervisning i praktisk grammatikk, der fokuset er rettet mot språklige forhold som erfaringsmessig faller seg vanskelig for nordmenn. I andre studieår er engelskundervisningen tett integrert i luftmakts- og ledelsesfagene. Hovedvekten ligger i første semester på å utvikle kadettenes evne til å anvende engelsk i militærfaglig sammenheng ut over det taktisk-operasjonelle nivå. I andre semester ligger hovedvekten på praktisk anvendelse av engelsk i organisasjonssammenheng for å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger hvor engelsk er arbeidsspråk. 10

11 I tredje studieår søker engelskundervisningen å utvikle kadettenes evne til å anvende engelsk under planlegging og utførelse av operasjoner og er tett integrert med faget Ledelse av luftmilitære operasjoner (modul 8). Her får kadettene en innføring i en høyt spesialisert form for militær engelsk som benevnes English for Special Purposes (ESP). Aktuelle temaer/ kontekster er i denne sammenhengen internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, brief og presentasjoner. Vitenskapelig metode Metodefaget skal gi en innføring i ulike sider ved produksjon og formidling av militær kunnskap med hovedvekt på vitenskapsteori, forskningsmetode og stabsmetodikk. De metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærmingene vil vise bredden i fagtradisjonene som brukes i militær kunnskapsproduksjon, men vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskap og historie. I tillegg vil kadettene gjennom faget få en innføring i matematikk, stabsmetodikk og operativ planlegging. En innføring i statistikk inngår i samfunnsvitenskapelig metode. Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider relatert til luftmakt og militær ledelse i de øvrige modulene fra enkle diskusjoner og framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Metodefaget skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Faget skal også danne grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Militær idrett og trening Militær idrett og trening er gjennomgående gjennom hele utdanningsløpet ved Luftkrigsskolen. Faget skal gi kunnskap og økt innsikt i og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets operative virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Det er i tillegg et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som bidrar til å utvikle den militære trenings- og prestasjonskulturen samt føre til en livslang aktiv livsstil. Faget er strukturert slik at det i starten legges opp til mest styrt trening av idrettsavdelingen med variert undervisning, slik at den enkelte kadett kan finne «sin» idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. Militæridrett er vektlagt i forkant av praktisk eksamen i Flytrekamp. I andre studieår legges det i økende grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning rettet mot militær trenings- og prestasjonskultur. I tredje studieår får kadettene mer ansvar for å organisere sin egen treningsaktivitet. Dette gjelder spesielt 5. semester som gjennomføres ved fagskole/avdeling. Felles for alle tre studieårene er at kadettene skal levere en obligatorisk treningsrapport for hver måned gjennom studietiden. Dette gjelder også 5. semester, og i denne perioden skal kadettene levere månedlige treningsrapporter der de evaluerer de begrensninger og muligheter tjenesten gir med tanke på å utvikle den militære trenings- og prestasjonskulturen. Bransjespesifikk fagutdanning I høstsemesteret på tredje studieår skal kadettene gjennomføre fagutdanning innenfor det tjenestefeltet de hører til: baseforsvar, luftvern, kontroll og varsling, mission support, flyoperativ og teknisk bransje. Målet med fagutdanningen er å sikre at alle kadetter som uteksamineres fra Luftkrigsskolen har et godt faglig grunnlag for lederstillinger innen sitt tjenestefelt etter endt utdanning. Det faglige innholdet i fagutdanningssemesteret bestemmes av den enkelte fagskole i tett samarbeid med Luftkrigsskolen. Fagutdanningen vil gjennomføres følgende steder: Baseforsvarstaktisk skole, Luftverntaktisk skole, Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole og Luftforsvarets tekniske skole. Fagutdanning innen mission support utarbeides som et individuelt utdanningsopplegg for den enkelte 11

12 kadett i samarbeid med Luftforsvarets utdanningsavdeling og Luftoperativt inspektorat. Fagutdanning for flyoperativt personell bestemmes av Luftoperativt inspektorat. Ledelse er et gjennomgående element i utdanningen ved Luftkrigsskolen, og kadettene vil derfor få muligheten til å utvikle seg som ledere i løpet av fagutdanningen. Utviklingsprosessen drives gjennom at kadettene skal bruke den teoretiske kunnskapen de har tilegnet seg ved Luftkrigsskolen til å analysere utviklingsområder for seg selv og den bransjen de tjenestegjør ved. Gjennom å skrive refleksjonsnotater i løpet av fagutdanningen skal kadettene identifisere og begrunne hensiktsmessige endringstiltak hos seg selv og i egen bransje som vil bidra til økt stridsevne. Kullsjef ved Luftkrigsskolen vil veilede kadettene i dette arbeidet. Ledelse av luftmilitære operasjoner Som en avslutning på studieprogrammet gjennomføres en syntesemodul der kunnskaper og ferdigheter fra all tidligere undervisning skal anvendes. Dette skal øke kadettenes forståelse for ledelse av luftmilitære operasjoner. Samtidig skal kadettene gis et relevant innblikk i luftmilitære utfordringer og muligheten til å sette dette inn i sin fremtidige rolle som offiser og leder i Luftforsvaret. Hovedfokuset i det pedagogiske opplegget er luftmilitære operasjoner, men kadettene skal også få innsikt i ledelse i en fellesoperativ kontekst. I syntesemodulen kombineres teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i maktanvendelse, beslutningsdilemma og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger. Kadettene får innblikk i de nyeste operative konsepter i det norske Forsvaret, og skal også tilegne seg kunnskap om sentrale NATO-konsepter og prosedyrer samt etterretningstjeneste. Samlet skal kadettene tilegne seg metodisk, teoretisk og praktisk kunnskap som de skal anvende til å planlegge og gjennomføre et detasjement som ledd av en større kampanje/ øvelse. Kadettene vil få anledning til å bruke sin kunnskap om bruk og ledelse av luftstridsmidler samt sin bransjemessige og individuelle kompetanse. Ferdigheter i militære disipliner Deltakelse i internasjonale operasjoner er noe våre framtidige offiserer må påberegne. Derfor har Luftkrigsskolen fokus på å utvikle kadettenes enkeltmannsferdigheter. Gjennom faget ferdigheter i militære disipliner (FIM) vil kadettene få nødvendig kompetanse, kunnskaper og holdninger slik at de er i stand til å ivareta seg selv og andre under krevende operasjoner. Det gjennomføres hvert år utdanning innen enkeltmannsferdigheter (ICCS) gjennom FIM fordelt på alle tre årene. I første studieår gjennomfører kadettene FIM med fokus på grunnleggende militære ferdigheter som pistolskyting, skyting med håndvåpen og repetisjon av feltdisipliner. Denne grunntreningen videreføres og inkluderes i alle feltøvelsene ved Luftkrigsskolen under studietiden. På slutten av første studieår gjennomfører kadettene repetisjon av skyteferdigheter. I andre studieår gjennomføres skyting, som har som formål å sertifisere kadettene som lokal skyteinstruktør, samt årlig repetisjon av enkeltmannsferdigheter (ICCS). Under tredje studieår vil det gjennomføres repetisjon av enkeltmannsferdigheter (ICCS), i tillegg til bransjevis fagutdanning og den avsluttende syntesemodulen. Ved siden av de avsatte periodene skissert ovenfor, vil trening i militære ferdigheter også være koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Et eksempel er vinterøvelsen, hvor et mål er å gi erfaring i vintertjeneste samt planlegging og gjennomføring av en militær øvelse. Under planlegging av øvelser vil kadettene anvende stabsmetodikk i praksis, og bruke verktøyet til å utarbeide operasjonsordrer og risikovurderinger knyttet til øvelsen. På denne måten anvendes noe av stabsmetodikken i praksis som en integrert del av faget militære ferdigheter. 12

13 Øvelser Praksis er en del av Luftkrigsskolens pedagogiske modell, og derfor gjennomføres det flere øvelser som en del av utdanningen. Målet og hensikten med den enkelte øvelsen settes i samarbeid mellom øving- og kadettavdelingen og de respektive modulansvarlige. Øvelsene inngår i modulene i utdanningen, og hver enkelt øvelse er beskrevet med målsetning og læringsmål i modulenes fagplaner. I tillegg til å være en del av det pedagogiske opplegget i modulene, skal øvelsene så langt det er mulig også gi kadettene militære ferdighetsutfordringer innenfor enkeltmannsdisipliner samt organisering, planlegging og gjennomføring av hele eller deler av øvelsen. I første studieår skal det gjennomføres øvelser i kaldt og varmt klima, og minimum en øvelse gjennomføres med en luftoperativ kontekst. Dette for å sikre en bredde av ferdighetsutfordringer gjennom øvelsesaktiviteten, og skape robuste offiserer. For andre og tredje studieår er øvelsene knyttet tett til modulene, og gjennomføres i henhold til fagplanene med spesifikke mål. Alle øvelsene er obligatoriske. Det kreves at kadetten har et tilfredsstillende læringsutbytte (i henhold til øvingsordren og fagplan) av øvelsene for å bestå de respektive modulene. Om det er tvil om kadetten har nådd øvelsens læringsmål skal saken behandles i skoleråd. Skolerådet baserer sin beslutning på grunnlag av en vurdering gitt av øvingsansvarlig, fagansvarlig og kullsjef. Egenstyrte kadettaktiviteter Kadettene er ansvarlige for driften av Kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle aktiviteter. Aktivitetene er viktige arenaer for kadettene, da de representerer treningsarenaer hvor egen ledelse og lederatferd kan utvikles. Arenaene er mangfoldige og dekker bredt fra generell ledelse av en aktivitet, til ivaretaking av Luftforsvarets tradisjoner. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for disse aktivitetene, og bidrar med veiledning innenfor enkelte hovedfunksjoner. Kadettaktivitetene er egenstyrte, og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringslæring og egenutvikling. 13

14 Skjematisk fremstilling av bachelorprogrammet Første studieår Semester 1 Semester 2 Kjennskapskurs Ferdigheter i militære disipliner Modul 1 Metode (7 sp) Modul 2 Ledelse i en luftoperativ kontekst (19 sp) Basic Military English (8 sp) Modul 3 Innføring i Luftmakt (22 sp) Militær idrett og trening (4 sp) Andre studieår Semester 3 Semester 4 Ferdigheter i militære disipliner Modul 4 Luftmakt og luftoperasjoner - teori og anvendelse (27 sp) Modul 5 Ledelse av luftmilitære organisasjoner (20 sp) Power, Knowledge and Organization in Literature (3 sp) Modul 1 Metode (3 sp) Advanced Military English (3 sp) Modul 7 Bacheloroppgave (oppstart) Militær idrett og trening (4 sp) Tredje studieår Semester 5 Militær idrett og trening (4 sp) Modul 6 Bransjespesifikk utdanning og refleksjon over luftmilitær praksis (25 sp) Modul 7 Bacheloroppgave (10 sp) (hoveddel i semester 6) Semester 6 English for Special Purposes (3 sp) Modul 8 Ledelse av luftmilitære operasjoner (16 sp) + Modul 1 Metode operativ planlegging (2 sp) Ferdigheter i militære disipliner 14

15 Gjennomføring av fag/ moduler og pålagte oppgaver i første studieår Undervisningsplan første studieår 2 Hovedområde Modul/ fag Emner og øvelser Start/ slutt Tentativ Studiepoeng ukefordeling (timer) Obligatoriske arbeidskrav Eksamen Luftmilitær ledelse Modul 2 Ledelse i en luftoperativ kontekst Emne 1: Offisersutvikling med fokus på lederrollen Emne 2: Ledelse av team i en luftoperativ kontekst Emne 3: Stress og mestring i en luftoperativ kontekst aug. - ENO mai 14 uker (218 timer) Innlevering av 2 papers som må være godkjent for å få gå opp til eksamen. Føring av loggbok Innlevering av 2 utkast til leder- og egenutviklingsrapport (utkast 1 høst, utkast 2 vår). Obligatorisk deltakelse på alle øvelser Emne 1-4: Hjemmeeksamen (48 timer). A-F Leder- og egenutviklingsrapport. A-F. Emne 5: Muntlig presentasjon/ foredrag av selvvalgt og på forhånd godkjent emne min + diskusjon. A-F. Emne 4: Ledelse og organisasjon i luftmilitære operasjoner Emne 5: Etikk og jus i militære operasjoner Øvelser som tverrfaglige aktiviteter 2 Det kan komme endringer i denne planen.

16 Luftmakt Modul 3 Innføring i luftmakt Øvelse «Kampflybase» 22 ENO sept. 29. mai 16 uker (252 timer) Innlevering av et skriftlig arbeid hvert semester (5-8 sider) Skriftlig eksamen m. PC (6 timer). A-F Hjemmeeksamen m. PC, åpen bok (48 timer). A-F Muntlig eksamen. A-F Metode Modul 1 Emne 1, Stabsmetodikk (operativ planlegging kobles til øvelser i modul 2 og 3) 2 3. sept. 17. sept. 2 uker (24 timer) - Stabsmetodikk: gruppeeksamen (48 timer). Bestått/ ikke bestått. Emne 2, vitenskapsteori, forskningsmeto de og formidling 2 4. jan. 8. jan. 1 uke (24 timer) Militær brief (innhold kobles etikk). A-F Skriftlig eksamen (3 timer), A-F. Emne 3, Matematikk sept. 22. des. Ca. 10 uker (36 timer) - Skriftlig eksamen (3 timer) ultimo desember 15. Militær idrett og trening 4 7. sept. - ENO mai Obligatorisk føring og innlevering av månedlig treningsrapport Årlig fysisk test gj.føres ila. skoleåret To praktiske eksamener i flytrekamp (høst og vår) hvor den beste er tellende Innlevering av skriftlig treningsrapport (medio mai 16) Ferdigheter i militære disipliner 2 uker skytterkurs iht. HFL Tilvenning til felt før øvelse referanse ICCS Militær idrettkurs Øvelse «Vinter» - (se under obl.arb.kr av) Obligatorisk deltakelse på alle kurs og øvelser 2 uker skytterkurs og tilvenning til felt gj.føres ICCS gj.føres i april 16 Øvelse «Vinter» gj-føres i uke 9. Bestått 7-ukers kurs i henhold til kriteriene beskrevet i fagplan 16

17 Militær engelsk Basic Military English Basic Military English Språklære sept. 29. mai 25 uker (150 timer) Skoleeksamen medio mai 2016 (6 timer) i fire deler: Lytteprøve Skriftlig prøve i engelsk grammatikk Skriftlig oversettelse fra norsk til engelsk Skriftlig essay Gjennomføring av pålagte oppgaver første studieår 3 Hovedområde Prosjekt Oppgaver Formål Hensikten med å gjennomføre prosjekter er i tillegg til prosjektets konkrete mål, å gi kadettene trening i og kunnskap om å arbeide i grupper, lede grupper, utvikle samarbeidsformer, planlegge og iverksette et pålagt oppdrag. Offisersutvikling Høstsoaré Planlegge, organisere og arrangere Offisersutvikling Rekrutteringsoppdrag Gjennomføre oppdraget i samarbeid med rekrutteringsoffiser og VPV Trening og innføring i å jobbe med prosjekt. Innsikt i Luftforsvarets/ Luftkrigsskolens tradisjoner, stil og etikette. Kadettutveksling med andre krigsskoler. Lederskapsmessige utfordringer i form av foredrag om utdanningsmuligheter eller bidrag som veileder i VPVs konsept for rekruttering (eks. TMF) Offisersutvikling Høytidsmarkeringer: 8. mai, internasjonal veterandag og 17. mai arrangement Gjennomføre Luftforsvarets tradisjoner ved høytidsmarkeringer. Herunder paradeoppdrag, oppstillinger, kransenedleggelse og taler. Utdanningen av offiserer innebærer også en skolering i militære disipliner og tradisjoner. Ta vare på Luftforsvarets tradisjoner, og lede gjennomføring av slike. Offisersutvikling Seremonier Planlegge og gjennomføre pålagte seremonier, herunder paradeoppdrag, bårevakt i forbindelse med dødsfall, kadettutveksling (primært nasjonalt), og lignende oppgaver Ivareta Luftforsvarets tradisjoner og profilere Luftkrigsskolen som institusjon 3 Det kan komme endringer i denne planen. 17

18 Offisersutvikling Appeller Planlegge og gjennomføre Utvikle muntlig fremstillingsevne. Trene på å presentere et budskap for et større publikum. 18

19 Basistimeplan Modul 1 emne 1 gjennomføres i uke 37 og 38. Tidsbruk avklares i samarbeid med kullsjef og de øvrige modulansvarlige. Basistimeplan 1. avd. (kull 66) 21. september 22. desember: Mandag LM/LED Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Selvstudium Tirsdag LM/LED Selvstudium A kl Engelsk B kl Selvstudium B kl Engelsk A kl Onsdag LM/LED A kl/ MIL IDR og TREN B kl LM/LED B kl/ MIL IDR og TREN A kl Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Torsdag LM/LED Fredag Matematikk Engelsk Til skolens disp Til skolens disp Basistimeplan 1. avd. (kull 66) 18. jan ENO mai: Mandag Selvstudium Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl LM/LED Tirsdag LM/LED LM/LED B kl Engelsk A kl LM/LED A kl Engelsk B kl Onsdag Selvstudium Selvstudium Selvstudium Selvstudium Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Torsdag LM/LED Fredag Selvstudium Selvstudium Engelsk A kl/idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Til skolens disp

20 Fagplaner første studieår Modul 1 Metode Modulansvarlig: Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset Studieår Antall studiepoeng: 15 Andre opplysninger: Faget er gjennomgående Modulen skal gi en innføring i ulike sider ved produksjon og formidling av militær kunnskap med hovedvekt på vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling. De metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærmingene vil vise bredden i fagtradisjoner som anvendes i militær kunnskapsproduksjon, men i hovedsak være basert på samfunnsvitenskap og historie. En innføring i statistikk inngår i samfunnsvitenskapelig metode. Modulen gir en innføring i matematikk, stabsmetodikk og operativ planleggingsmetodikk. Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider og muntlig formidling, fra diskusjoner og enkle framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid, samt operativ planleggingsmetodikk. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Stabsmetodikk og operativ planlegging (4 studiepoeng) første, andre og tredje studieår Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling (8 studiepoeng) første, andre og tredje studieår Emne 3: Matematikk (3 studiepoeng) første studieår Emne 1 og 2 presenteres samlet i en tabell for de tre studieårene, før hvert emne beskrives hver for seg. Studieår Emner Ansvarlige Første studieår: emneinnhold Gjennomføring Emne 1: Stabsmetodikk og operativ planleggingsmetodikk (Kjell Solbakk og Freddy Moland) I første studieår gir emnet en grunnleggende forståelse av ulike analytiske metoder og de viktigste elementene, med en innføring i: 1. stabsmetodikk 2. operativ planleggingsmetodikk Stabsmetodikk gjennomføres komprimert (høst) Operativ planleggingsmetodikk Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling (Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset) I første studieår gir emnet grunnleggende begrepsforståelse ved sentrale sider ved flere fagtradisjoners kunnskapsproduksjon og ulike formidlingsformer, med en innføring i: 1. skriveteknikk (formelle krav, litteratur- og kildesøk, IKT-verktøy) og leseteknikk 2. vitenskapsteori grunnleggende begreper og ulike paradigmer 3. forskningsmetode grunnleggende begreper og metodiske prinsipper Undervisningen er gjennomgående (høst) og kobles til fagtradisjoner og oppgaveskriving i modul 2 og 3, samt engelsk (høst/ vår).

21 Studiepoeng og eksamensform Andre studieår: emneinnhold Gjennomføring Studiepoeng og eksamensform Tredje studieår emneinnhold Gjennomføring Studiepoeng og eksamensform kobles til modul 2 og 3 2 studiepoeng Stabsmetodikk (gruppeeksamen 48 timer, bestått) I andre studieår gir emnet en videreføring i operativ planlegging Operativ planleggingsmetodikk kobles til modul 4 Operativ planleggingsmetodikk med vekt på operasjonsanalyse og ordreskriving (se fagplan modul 8) Operativ planleggingsmetodikk er en integrert del av modul 8 2 studiepoeng (bestått/ikke bestått) 2 studiepoeng Obligatorisk: militær brief (innhold kobles etikk, A-F) Skoleeksamen 3 timer (A-F) I andre studieår legger emnet vekt på praktisk anvendelse av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode. Emnet legger mer vekt på en analytisk tilnærming gjennom å vurdere informasjon hvor statistikk inngår. I tillegg gis en innføring i: 1. formidlings- og forståelsesformer muntlig og skriftlig 2. statistikk grunnleggende begreper og forståelse av praktisk anvendelse Undervisningen gjennomføres komprimert (høst) og den praktiske anvendelsen kobles til skriving av semesteroppgaver i modul 4 og 5 (høst/ vår) 3 studiepoeng Skoleeksamen 4 timer (A-F) Metodisk forstudie bacheloroppgave (se fagplan bacheloroppgave) Oppstart ved avslutning av andre studieår og høst tredje studieår, integrert med bacheloroppgave 3 studiepoeng (del av bacheloroppgave) Emne 1 Stabsmetodikk og operativ planlegging Emneansvarlig: Kjell Harald Solbakk og Freddy Moland Kull og studieår Kull 66, Antall studiepoeng: 4 Andre opplysninger: 2 sp. stabsmetodikk første studieår (24 timer styrt undervisning) Målsetting Emnet skal gi kadettene en grunnleggende forståelse av ulike analytiske metoder og de viktigste elementene i stabsmetodikk med hovedfokus på løsningsorientert- og belysende stabsstudie. Operativ planleggingsmetodikk gir en forståelse for utarbeidelse av operasjonsanalyser og luftkampanjeplaner på operasjonelt nivå, samt operativ planlegging på det taktiske nivået slik som operasjonsvurderinger, operativ logistikk, deployerings- og re-deployeringsplanlegging og ordreskriving. Gjennomføring Undervisning i stabsmetodikk gjennomføres komprimert over 1-2 uker, og vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og gruppearbeid. Undervisning i operativ planleggingsmetodikk er gjennomgående og kobles til skolens øvrige moduler første og andre studieår, men med hovedvekt på modul 8 (se fagplan for detaljer). Læringsmål Læringsmålene som beskrives er for stabsmetodikk. For læringsmål operativ planlegging se fagplan Modul 8. 21

22 Kunnskaper Etter gjennomført delemnet har kadetten: kjennskap til begrepet stabsmetodikk kjennskap til ulike problemløsningsmodeller samt ulike analytiske metoder kunnskap om stabsstudiens formål, oppbygning og struktur Ferdigheter Etter gjennomført delemnet kan kadetten: anvende belysende- og løsningsorientert stabsstudie som verktøy i en analyse- eller beslutningsprosess anvende en stabsstudie som grunnlag for anbefalinger og tiltak Generell kompetanse Etter å ha fullført delemnet skal kadetten: kunne bidra inn i en gruppesammensatt stabsstudie Emner Forskjellige analytiske metoder Stabsstudiens oppbygging Belysende og løsningsorientert stabsstudie Obligatorisk oppgave Første studieår: Utarbeide militær ordre (individuell oppgave). Eksamen: Første studieår: Det vil bli gjennomført en gruppebasert eksamen over to virkedager, som skal skrives som en stabsstudie. Besvarelsen evalueres som bestått / ikke bestått og den gir 2 studiepoeng. Hensikten med eksamen i gruppe over 48 timer, er å gi kadettene en eksamensform som gir rom for å gjennomføre en komplett skriftlig stabsstudie. I tillegg får kadettene praktisert arbeid i team innenfor en definert tidsramme, en arbeidsform de også vil møte ute i sitt fremtidige virke i Luftforsvaret. Tredje studieår: I Modul 8 gjennomføres en skriftlig gruppeeksamen i operasjonsanalyse og ordreskriving som inkluderer 2 studiepoeng fra metode. Denne eksamen gir 2 studiepoeng i modul 8 som evalueres med karakter, samt 2 studiepoeng i modul 1 som evalueres bestått/ikke bestått. Pensum Stabsmetodikk: Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole, s Operativ planlegging: I henhold til modul 8 Ledelse av luftmilitære operasjoner. 22

23 Emne 2 Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling Emneansvarlig: Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset Kull og studieår: Kull 65, Antall studiepoeng: 8 Andre opplysninger: 2 sp. første studieår (24 timer styrt undervisning). Målsetting Emnet gir en grunnleggende begrepsforståelse, praktisk anvendelse og analytisk tilnærming til sentrale sider ved ulike fagtradisjoners kunnskapsproduksjon (historiske, teknologiske, natur- og samfunnsvitenskapelige fag), samt ulike formidlings- og forståelsesformer i vitenskapelig produksjon. Emnet har følgende hovedtema: 1. skriveteknikk (formelle krav, litteratur- og kildesøk, IKT-verktøy) og leseteknikk 2. vitenskapsteori grunnleggende begreper og ulike paradigmer 3. forskningsmetode grunnleggende begreper og metodiske prinsipper 4. formidlings- og forståelsesformer muntlig og skriftlig 5. statistikk - grunnleggende forståelse av utvalgte emner Emnet har som målsetting å skape progresjon i kadettenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i sentrale sider ved militær kunnskapsproduksjon. Det gis en innføring i tema 1-3 på første studieår og i tema 4-5 andre studieår. I andre studieår legger emnet vekt på praktisk anvendelse av kunnskaper og ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode fra første studieår, men med mer vekt på en analytisk tilnærming. Emnet avrundes med en metodisk forstudie til bacheloroppgaven basert på den fagtradisjonen som velges. Gjennomføring Undervisningen er gjennomgående med komprimerte innføringer i de ulike tema på første og andre studieår, og kobles til skriving av oppgaver i øvrige moduler og bacheloroppgave. Undervisningen er en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og trening i formidlingsformer (både skriftlig og muntlig). Læringsmål Første studieår Kunnskaper: Etter gjennomført delemne har kadetten: kunnskap om grunnleggende begreper i vitenskapsteori og vitenskapelig utvikling kunnskap om grunnleggende begreper og metodiske prinsipper i ulike fagtradisjoner Ferdigheter Etter gjennomført emne skal kadetten kunne: skriveteknikk, gjennom å anvende formelle krav, utføre litteratur- og kildesøk, bruke IKTverktøy leseteknikk, kritisk lesing av litteratur i ulike fagtradisjoner, herunder kildekritikk praktisk anvende metodiske tilnærminger i egne skriftlige arbeider Generell kompetanse Etter gjennomført emne skal kadettene ha: kompetanse i å beskrive metodiske tilnærminger i egne skriftlige arbeider Andre og tredje studieår Kunnskaper: Etter gjennomført delemne har kadetten: kunnskap om grunnleggende begreper i retorikk i ulike formidlings- og forståelsesformer 23

24 kunnskap om grunnleggende begreper i statistikk og statistiske analyser Ferdigheter Etter gjennomført emne skal kadetten kunne: anvende ulike muntlige formidlingsformer, inkludert formidling av faglig argumentasjonsrekke reflektere over vitenskapsteoretiske tilnærminger i ulike fagtradisjoner analysere metodiske tilnærminger i ulike typer skriftlige arbeider analysere informasjon hvor statistiske analyser inngår Generell kompetanse Etter gjennomført emne skal kadettene ha: kompetanse i å vurdere faglighet i ulike formidlingsformer forståelse for etiske krav til forskning, og krav til troverdighet i ulike fagtradisjoner forståelse for konsekvenser ved valg av ulike metodiske og vitenskapsteorietiske tilnærminger evne til å anvende kunnskap på en selvstendig måte i egne skriftlige arbeider Obligatorisk oppgave Første studieår: Utarbeide og holde militær brief, som har til hensikt å demonstrere muntlig formidling (innholdet kobles etikk, vurderes A-F) Eksamen Første studieår (2 studiepoeng): En 3 timers skoleeksamen, som har til hensikt å vurdere grunnleggende begrepsforståelse i vitenskapsteori og forskningsmetode, samt å vurdere kadettens evne til skriveteknikk. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Andre studieår (3 studiepoeng): En 4 timers skoleeksamen, som har til hensikt å vurdere kadettens evne til å analysere bruk av metodisk og vitenskapsteoretisk tilnærming i et utvalg tekster, samt vurdere kadettens evne til å forstå krav til troverdighet og etikk i forskning. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Tredje studieår (3 studiepoeng): Prosjektbeskrivelse og metodisk forstudie bacheloroppgave. Hensikten er praktisk anvendelse av faglig kunnskap i valgte fagtradisjon på en selvstendig måte. Pensum Første tredje studieår: Jakobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, 3.utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap 1-7 (125 sider) Kjeldstadli, K. (1999): Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-3, 7, 20 (70 sider) Thuren, Torsten (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere, 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. (180 sider) Andre studieår: Jor, Finn Eivind (2003): Ordenes herre, en innføring i praktisk retorikk, Oslo: Gyldendal Akademisk. (150 sider) Wenstøp, Fred (2006): Statistikk og dataanalyse, 9.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalgte kap 24