Luftkrigsskolen. Studiehåndbok for LKSK kull 63. «For Luftforsvarets fremtid»

Transkript

1 Luftkrigsskolen Studiehåndbok for LKSK kull 63 «For Luftforsvarets fremtid» Ájour pr 30 juni 2014

2 1 studieår Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 2 studieår Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 2 studieår Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 3 studieår (legges inn medio juni 2014) Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 3 studieår Postadresse: Luftkrigsskolen Trondheim MIL Postboks Trondheim Besøksadresse: Persaunevegen Trondheim Nettadresse: E-post: info.lksk@mil.no Telefon: Telefax: Copyright: Luftkrigsskolen 2012 Luftforsvarets treårige krigsskoleutdanning 2

3 Luftkrigsskolens oppdragsgiver er Generalinspektøren for Luftforsvaret, og Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Dette oppdraget, sammen med nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier og kravene som er definert gjennom Universitets- og høgskoleloven, setter rammene for skolens aktivitet. Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal kvalitativt tilfredsstille de krav som stilles til en akademisk utdanning i lov og forskrifter. Utdanningen gir graden Bachelor i militære studier. Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med kunnskap om luftmilitær maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner. Skolens kjerneområder er derfor luftmakt og ledelse. Dette studeres fra ulike faglige tilnærminger i en nasjonal og internasjonal sammenheng. En offiser i Luftforsvaret skal være en solid fagperson, en god medarbeider og en dyktig leder i fred, krise og krig. Offiserer skal forstå luftmilitær maktanvendelse og hvordan denne påvirker samfunnet, samt inneha god selvinnsikt og bred lederkompetanse. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. En helhetlig utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens handlingskompetanse og møte de krav som stilles til en offiser. Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling. Læringsmiljøet består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig utdanning. Oberst Morten Henriksen Sjef Luftkrigsskolen Førsteamanuensis Karl Erik Haug Dekan Luftkrigsskolen 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning... 6 Nyttige linker... 6 Studiet ved Luftkrigsskolen... 7 Gjennomføring av fag og moduler...12 GJENNOMGÅENDE FAG OG MODULER...13 MODULER I FØRSTE STUDIEÅR...17 MODULER I ANDRE STUDIEÅR...18 MODULER I TREDJE STUDIEÅR...19 Undervisningsplan Første studieår...20 Fagplaner Første studieår...22 MODUL 1, EMNE 1 SAMFUNNSVITENSKAPELIG TEORI OG STABSMETODIKK...22 MODUL 1, EMNE 2 MATEMATIKK...24 MODUL 2 LEDELSE OG MESTRING INDIVID OG GRUPPE...25 MODUL 3 LUFTMAKT OG SIKKERHETSPOLITIKK...29 ENGELSK...32 IDRETT OG TRENING...38 MILITÆRE FERDIGHETER...41 Undervisningsplan Andre studieår...44 Fagplaner Andre studieår...46 MODUL 4 MILITÆRMAKT OG LUFTMAKT TEORI OG ANVENDELSE...46 MODUL 4 ENGELSK...53 MODUL 5 LEDELSE AV ORGANISASJON...55 MODUL 5 ENGELSK...61 IDRETT OG TRENING...63 MILITÆRE FERDIGHETER...66 Undervisningsplan - Tredje studieår...69 Fagplaner Tredje studieår...71 MODUL 1 - METODE...71 Modul 1, emne 3 statistikk...71 Modul 1, emne 4 Vitenskapelig produksjon...72 Modul 1, emne 5 Operativ planlegging...73 MODUL 6 VALGFRIE EMNER...74 Modul 6, fordypningsemne 2 Russisk utenriks- og forsvarspolitikk...76 Modul 6, fordypningsemne 3 Veiledning praktisk fundament i godt lederskap...79 Modul 6, fordypningsemne 4 Teknologi og ledelse...81 MODUL 7 BACHELOROPPGAVE...84 MODUL 8 LEDELSE AV LUFTMILITÆRE OPERASJONER...86 MODUL 8 ENGELSK...92 MILITÆR IDRETT OG TRENING...93 MILITÆRE FERDIGHETER...96 Vedlegg...99 FORSKRIFT OM KRAV TIL BACHELORGRAD VED LUFTKRIGSSKOLEN...99 NASJONAL RAMMEPLAN FOR BACHELOR I MILITÆRE STUDIER KARAKTERSKALA FLYTREKAMP

5 Endringer Dato for endring Referanse til endring Endret av 29. juni 2012 Langt inn tilleggsopplysning i modul 2, under øvelser som tverrfaglige aktiviteter. 4. juli 2012 Endringer i basistimeplanen. Matematikk flyttet fra mandag til onsdag. Luftmakt og sikkerhetspolitikk flyttet til mandag. A Langøigjelten A Langøigjelten 26. okt 2012 Rettet skrivefeil s. 11, Modul 5 A Langøigjelten 28. juni 2013 Lagt inn undervisningsplan og fagplaner for andre studieår samt gjort små endringer i de innledende kapitlene i studiehåndboken 2. juli 2013 Lagt inn korrekt tidspunkt for eksamener i undervisningsplanen for andre studieår A Langøigjelten A Langøigjelten 12 sept 2013 Lagt inn riktig versjon av fagplan idrett for kull 63 A Langøigjelten 30 juni 2014 Lagt inn undervisningsplan og fagplaner for tredje studieår samt gjort små endringer i de innledende kapitlene i studiehåndboken G Haugum 5

6 Innledning Denne studiehåndboken beskriver all faglig aktivitet som gjennomføres for Luftkrigsskolens kull nr. 63 i perioden høsten 2012 til våren Det foretas en årlig revisjon samt mindre justeringer underveis i skoleåret. Det gjennomføres et treårig bachelorprogram med to ulike fagretninger: Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse og luftmakt, og Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse, luftmakt og teknologi. I tillegg gjennomfører Luftkrigsskolen Forsvarets bachelorprogram i ledelse, logistikk og ressursstyring i samarbeid med Sjøkrigsskolen, og forskjellige bachelorstudier i ingeniørfag i samarbeid med nasjonale universitet og høyskoler. Luftkrigsskolen Luftforsvarets høgskole Luftkrigsskolen ble akkreditert under Lov om universiteter og høyskoler (LOV ) 6. juni Luftkrigsskolen har noen unntak fra loven, og disse tilpasningene er beskrevet i en egen forskrift. Akkrediteringen innebærer at Luftkrigsskolen er underlagt Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler(for ), og kan dermed gi følgende akademiske grader til kadetter som oppfyller følgende krav: Nyttige linker INTERNETT Luftkrigsskolens nettsider Luftforsvarets nettsider Forsvarets nettsider Lovdata VEDLEGG Forskrift til krav om bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Nasjonal rammeplan for Bachelor i militære studier Graden høgskolekandidat til kadetter som graduerer fra en toårig utdanning (120 studiepoeng) Graden bachelor i militære studier for kadetter som graduerer fra en treårig utdanning på 180 studiepoeng og som oppfyller kravene som er beskrevet i Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen (FOR nr. 1206). 6

7 Studiet ved Luftkrigsskolen Studiets innhold og struktur Studiet inneholder åtte fag som er modulbasert og tre gjennomgående fag som har avsluttende evalueringer hvert studieår. Modulene er i innhold satt sammen slik at de gir en faglig progresjon i utdanningsløpet. Det skal være en tydelig rød tråd mellom modul 2, 5 og 8, samt mellom 3,4 og 8, i respektivt første-, andre- og tredjeavdeling. Luftkrigsskolens førsteavdeling utgjør grunnplattformen for kadettene. Skoleåret har fokus på de strategiske satsningsområdene luftmakt og ledelse, og grunnleggende fag som metode, engelsk og idrett. Skoleåret er meget undervisningsintensivt og krever mye av kadettene. Fagene er godt integrerte, og skoleåret er bygd opp som en selvstendig enhet. Skoleåret benyttes også som kvalifiseringskurs for personell som har gjennomført annen komplett bachelorutdanning. Gjennomført førsteavdeling (eller tidligere KS I) er en forutsetning for å få tildelt graden Bachelor i militære studier fra Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolens andreavdeling er modulbasert, med fordypning innen luftmaktsstudier og organisasjon og ledelse. Tredjeavdeling er modulbasert, hvor høstsemesteret gjennomføres med valgbare fordypningsemner og skriving av bacheloroppgave. Siste semester består av en praktisk rettet modul med fokus på planlegging og ledelse av luftmilitære operasjoner. Siste skoleår er fleksibelt for at kadettene selv skal kunne være med på å påvirke utdanningsopplegget. Skoleåret er også mindre undervisningsintensivt. Offisersutvikling Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes offisersidentitet, med særskilt fokus på de ferdigheter og holdninger som er særegne for luftforsvarsoffiseren og som er viktige for virket som offiser i Luftforsvaret og Forsvaret. Dette gjøres gjennom all aktivitet ved skolen, både i de akademiske fagene, øvelser, militære enkeltmannsferdigheter, prosjekter, egenstyrte kadettaktiviteter og ulike sosiale arenaer. I utdannelsen inngår også militær tradisjon og kultur, muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling. Alle ansatte og den enkelte kadett har i fellesskap ansvar for at offisersutvikling finner sted (se eget punkt om refleksjon og veiledning). Personlig utvikling Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på kadettenes egenutvikling. Egenutviklingen skapes i samspill mellom teori, praksis og refleksjon. Ved oppstart av hvert skoleår skal den enkelte kadett, basert på sin selvinnsikt sette seg konkrete mål for sin egen utvikling i kommende skoleår. Målene settes i samarbeid med lagsveileder i førsteavdeling og kullsjef i andre- og tredjeavdeling, og skal nedskrives i en egenutviklingskontrakt, som skal være kjent for medkadetter og ansatte. Målets relevans, og oppnåelse av målet vurderes av den enkelte underveis og ved årsavslutning. Mål kan revideres i løpet av skoleåret. Kadettenes erfaring med egenutvikling beskrives i en leder- og egenutviklingsrapport som skal leveres mot slutten av hvert skoleår. Rapportskrivingen baseres på et faglig fundament i lederskapsmodulene på hvert årstrinn (modul 2, 5 og 8), og inngår formelt i disse modulene. Leder- og egenutviklingsrapporten i første studieår (modul 2) teller 6 studiepoeng og vurderes med karakter. I andre studieår (modul 5) teller rapporten 3 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. I tredje studieår (modul 8) skriver kadettene en rapport som teller 3 studiepoeng og som vurderes med bestått/ikke bestått, i tillegg skal kadettene holde et foredrag kalt Min ledelsesfilosofi, som teller 2 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. Kullsjef, og lagsveileder i førsteavdeling, er sentrale i veiledning av kadettenes faglige og personlige utvikling. Egenutviklingsmål og rapporter er ikke målepunkter for karakter i militært forhold, men er hjelpemidler til en systematisk egenutvikling. 7

8 Refleksjon og veiledning Kontinuerlig og systematisk refleksjon og veiledning er sentrale element i den personlige utviklingen. Dette gir kadettene mulighet til å øke sin selvinnsikt (bevissthet om egen påvirkning på andre og andres påvirkning på en selv), sin etiske bevissthet og kulturforståelse. Handlingskompetansemodellen legges til grunn for den enkeltes læring og utvikling (jfr. skolereglement for Luftkrigsskolen) og skolens kullsjefer, øvrige ansatte og kadetter gir veiledning og tilbakemelding på løsning av oppdrag og kadettens egen utvikling. Skolens ansatte og den enkelte kadett (ved selvinnsikt) danner grunnlaget for at en bevisst utvikling kan skje. De øvrige kadettene er også meget viktige bidragsytere til medkadetters utvikling. Refleksjon og veiledning skal gjennomføres gjennom hele studietiden for personlig vekst. Det er derfor avsatt tid til refleksjon og veiledning ved øvelser og prosjekter og etter hver modul. Gjennom refleksjon skal kadetten sette tilegnet kunnskap og erfaring i kontekst av rollen som offiser. Veiledning er et behov og en prosess som ikke nødvendigvis kan planlegges, og foregår derfor også fortløpende på kadettens og skolens initiativ. Veiledere tildeles når kadettene får muntlige og skriftlige oppgaver samt i gjennomføring av pålagte prosjekter. I første skoleår deles kadettene inn i lag som får tett oppfølging av en lagsveileder utpekt blant skolens ansatte. Lagsveilederne arbeider tett opp mot kullsjef for å skape en best mulig oversikt over kadettene, samt å sikre en best mulig veiledning. I andre og tredje skoleår forventes det at kadettene selv tar mer ansvar for egen utvikling, både i grupper og individuelt. Dette skjer i samarbeid med kullsjefen og fagansvarlige. Systematisk tilbakemelding om kadettenes utvikling ivaretas av kullsjef gjennom faste samtaler. Disse samtalene er en arena hvor kadettene kan ta opp aktuelle tema som berører den enkelte og skolesituasjonen generelt. I første skoleår gjennomføres bli kjent-, midtveis- og årsavslutningssamtale. For de to påfølgende årene gjennomføres midtveis- og årsavslutningssamtale. Gjennom disse samtalene skal kadetten meddeles sitt eget utviklingspotensial i rollen som individ, medarbeider og leder i Forsvaret. Militært forhold (MF) og evaluering: Kadettene gis skriftlige tilbakemeldinger på sin læring og sitt utviklingspotensial i henhold til skolereglement for Luftkrigsskolen. Obligatoriske innleveringer Dersom en modul, eller et fag, har obligatoriske innleveringer innebærer dette at kadetten må levere disse for å få lov til å gå opp til eksamen. Dersom obligatoriske innleveringer ikke leveres blir kadetten ikke oppmeldt til eksamen, og stryker i det aktuelle faget/modulen. Særegne emner Militær tradisjon og kultur Offisersutviklingen innbefatter også opplæring innen, og erfaringer med militære tradisjoner og kultur, deriblant: sluttet orden, kårdereglement, flagg og fanereglement, paradeoppstillinger, 8. maimarkering, høytidsmarkeringer (inkl. kransenedleggelser), bårevakt, skikk og bruk, messemiddager og ball, Luftforsvarets tradisjonelle arrangementer, vakttjeneste, representasjon, kadettutveksling osv. Kullsjef utarbeider plan for gjennomføring. Mangfold i Forsvaret genderperspektiv Mangfold handler om å ha en variert personellsammensetning med hensyn til både synlige og usynlige forskjeller. Synlig mangfold refererer til variabler som kjønn, etnisitet, alder og fysiske evner. Usynlige variabler viser til faktorer som utdanning, erfaringer, seksuell orientering, religion, tankesett, kompetanse, sosial eller geografisk bakgrunn. Mangfold, forskjellighet og variasjon er en forutsetning for kompetansebredden og tilpasningsevnen som er nødvendig i moderne kunnskapsorganisasjoner og for virksomheter som skal operere i en verden som endrer seg hurtigere enn tidligere. Det er også en forutsetning for at et høyteknologisk forsvar skal mestre komplekse situasjoner, oppgaver og utfordringer. Forsvaret har siden 2010 hatt et særskilt fokus på forståelsen av gender og genderperspektivet. Dette har sin bakgrunn i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 og de forpliktelser denne innebærer. Internasjonale operasjoner øker behovet for flere ulike og utfyllende genderperspektiv og et mangfold i 8

9 alle deler av Forsvaret. Mangfoldet vil øke situasjonsforståelse og motvirke kulturell blindhet i møte med andre samfunn og fremmede kulturer. Mangfolds- og genderperspektivet er derfor en viktig og gjennomgående del av undervisningen ved Luftkrigsskolen. Mangfolds- og genderperspektivet implementeres i flere øvelser og modulene ved Luftkrigsskolen. Holdninger, etikk og ledelse (HEL) Forsvarssektoren er en viktig samfunnsaktør, og forvalter store materielle, menneskelige og økonomiske ressurser. Samfunnet må ha tillit til at disse ressursene brukes til fellesskapets beste. Det er viktig at alle medarbeidere i forsvarssektoren løser sine arbeidsoppgaver på en slik måte at det bidrar til at tilliten i våre omgivelser, både ute og hjemme, opprettholdes. Alle ledere og medarbeidere skal ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å håndtere etiske utfordringer. Det er derfor et fokus på holdninger, etikk og ledelse i undervisningen ved Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolen skal bidra til å utvikle kadettene som kulturbærere og gode rollemodeller i Forsvaret, slik at de kan bidra til å utvikle en god organisasjonskultur ved avdeling. Jus Krigens folkerett Undervisningen i jus (inkludert krigens folkerett) skal være et integrert og gjennomgående element i hele krigsskoleutdanningen, både i den teoretiske og den praktiske delen (øvelser). Målet er å gi kadettene nødvendig kunnskap om de rettsregler som regulerer militær maktanvendelse, blant annet i henhold til de krav NATO stiller til offiserer i STANAG 2449, Annex D. Dette inkluderer blant annet kunnskap om vilkårene for bruk av militær luftmakt (jus ad bellum); herunder menneskerettigheter og intervensjon med eller uten FN-mandat samt territorialrett, suverenitetshevdelse og retten til selvforsvar. I tillegg inkluderer dette kunnskap om regler for opptreden i krig (jus in bello), herunder kunnskap om regler som gjelder for bruk av makt i selvforsvar og angrep, målvalg (targeting), valg av stridsmetoder og våpen, bruk av Rules of Engagement (ROE), særskilt beskyttede personer og objekter, fangebehandling og offiserers ansvar. Kadettene skal kunne anvende reglene i praksis for å sikre at luftoperasjoner planlegges og gjennomføres innenfor det rettslige rammeverket. Muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling Et viktig aspekt ved offisersutviklingen er å utvikle kadettenes muntlige og skriftlige fremstillingsevne. Konkret gjennomfører kadettene appeller i første- og andreavdeling, i tillegg blir kadettene utfordret på mange arenaer i de fleste fag. Skolen har som ambisjon og håper at hver kadett i løpet av studiet publiserer minimum en artikkel på Luftkrigsskolens/Luftforsvarets/Forsvarets nettsider, eller i et etablert tidsskrift, herunder en faglig relevant artikkel i JetSet. Denne kan ha utgangspunkt i en av de obligatoriske skriftlige oppgavene fra en av modulene. Kullsjef har det koordinerende ansvar for appellene, og skal utfordre samt oppmuntre kadettene til skriftlig formidling. Egenstyrte kadettaktiviteter Kadettene er ansvarlige for drift av Kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle aktiviteter. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for aktivitetene. Kadettaktivitetene er egenstyrte, og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringslæring og egenutvikling. Luftkrigsskolen har en utdanningsmodell som kombinerer teoretisk undervisning med praktiske oppgaver. Herunder øvelser og refleksjon, veiledning og oppfølging. Dette måles gjennom kontinuerlig oppfølging av tildelte veiledere samt øvingsstaben for øvelsene. Alle øvelsene har innarbeidet fast refleksjon underveis og et miniseminar etter øvelsen, hvor veileder bidrar inn i læringsprosessen for den enkelte og i gruppen som helhet. Hensikten med å gjennomføre prosjekter er i tillegg til prosjektets konkrete mål, å gi kadettene trening i og kunnskap om å arbeide i grupper. Videre lede grupper, utvikle samarbeidsformer, planlegge og iverksette et pålagt oppdrag. Kadettene vil i løpet av de tre årene, hovedsakelig i 2. avdeling, være 9

10 ansvarlig for planlegging, gjennomføring og etterarbeid av ulike prosjekter ved skolen. Kadettene vil også være deltakere på prosjekter som gjennomføres av andre klassetrinn, avhengig av prosjektets art og tidsfasing. Kadettene i prosjektgruppen tildeles en veileder/prosjektansvarlig som følger prosjektet. Prosjektgruppen måles i forhold til planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Det skal leveres to rapporter, hver på 3-4 sider. Den ene rapporten skal være en erfaringsrapport om den tekniske gjennomføringen av prosjektet, og den andre rapporten skal være en læringsrapport som har fokus på gruppens interaksjon og prosesser. Den siste rapporten kan fremstilles muntlig for kullet, i den hensikt å dele erfaringene internt med alle. Prosjektrapportene vurderes av veileder/prosjektansvarlig. Gjennomføring av særegne emner og egenstyrte kadettaktiviteter Første skoleår Kadettene ved førsteavdeling vil i samarbeid med kadettene ved andreavdeling planlegge og gjennomføre ulike arrangementer og seremonier som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier. Kadettene ved førsteavdeling planlegger, organiserer og arrangerer Luftkrigsskolens høstsoare. Dette skal gi trening og innføring i å jobbe med et prosjekt, gi innsikt i Luftkrigsskolens og Luftforsvarets tradisjoner, stil og etikette samt bidra til kadettutveksling med andre krigsskoler. Kadettene skal i løpet av første studieår foreta en opptreden på sin lokale videregående skole med informasjon om Forsvaret og Forsvarets utdanningssystem i samråd med Vernepliktsverket (VPV). I tillegg skal kadettene i førsteavdeling gjennomføre 8.mai-arrangementet, som planlegges av andreavdeling. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å utvikle den muntlige fremstillingsevnen samt utvikle trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. Jus: Kadettene gis en oversikt over hele rammeverket: menneskerettigheter, jus ad bellum, jus in bello og territorial rett. Øvelser: Det gjennomføres en øvelse "referanse" i forbindelse med skoleoppstart og en øvelse "ledelse i operativt miljø" vinterstid i forbindelse med modul 2. Andre skoleår I andre skoleår skal kadettene, etter en introduksjon til prosjektarbeid (i regi av modul 5-ansvarlig), planlegge, organisere og gjennomføre følgende prosjekter: Flytrekamp, kreftaksjon, graduasjonsball og ICCS. I tillegg skal kadettene ved andreavdeling planlegge 8.mai-arrangementet, som gjennomføres av førsteavdeling. Modul 5-ansvarlig vil i samråd med kullsjef og oppnevnte prosjektoffiserer støtte kadettene. Kadettene ved andreavdeling vil i samarbeid med kadettene ved førsteavdeling planlegge og gjennomføre ulike arrangementer som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å videreutvikle den muntlige fremstillingsevnen og å utvikle enda større grad av trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. På slutten av andreavdeling skal kadettene delta på og være med på å arrangere studietur. Turen skal sementere kunnskaper fra modul 4 og 5, i et internasjonalt perspektiv. Studieturens mål er å skape forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitære organisasjoner fungerer og gi inspirasjon til utvikling av eget lederskap. Jus: Kadettene skal tilegne seg mer spesifikk kunnskap om det rettslige rammeverket for luftoperasjoner, med særlig vekt på vilkårene for bruk av luftmakt og reglene for hva luftmakten kan rettes mot (targeting). 10

11 Kadettene ved andreavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse med aktiviteter i førsteavdeling. Øvelser: På grunn av at kullsammensetningen endres vesentlig andre skoleår, arrangerer kullsjef øvelse "læringsmiljø" over to til tre dager i forbindelse med oppstarten av skoleåret. I tillegg gjennomføres øvelse "innsikt" som en del av modul 4, og øvelse "organisasjonsforståelse" som en del av modul 5. Tredje skoleår I tredje skoleår har kadettene stor frihet til å påvirke gjennomføringen av moduler og fag. Kadettene har i mindre grad særegne emner som skal gjennomføres. Det gjennomføres et forvaltningskurs/ peacetime survival. Dette kurset skal bidra til at kadettene blir best mulig forberedt i forvaltningsmessige saker til sin tjeneste etter endt utdanning ved Luftkrigsskolen. Kurset skal ha et grunnleggende fokus på FIF/SAP, linjelederkurs med spesiell vekt på godkjenning av arbeidstid og reise samt ATM som er relevant opp mot dette. Det vil også bli gitt en generell innføring i de viktigste styrende regelverk som for eksempel: Fredsregulativet, Statens Personalhåndbok og arbeidsmiljøloven spesielt rettet mot HMS. Luftkrigsskolen har sammen med Sessvollmoen ansvaret for gjennomføringen Jus: Hovedfokuset i tredje skoleår ligger på praktisk anvendelsen av regelverket i luftoperasjoner, herunder bruk av Rules of Engagement (ROE). Øvelser: I forbindelse med modul 8 gjennomføres det en rekke øvelser, hvor den mest omfattende er øvelse "Grid Falcon". Kadettene ved tredjeavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse med aktiviteter i førsteavdeling. 11

12 Gjennomføring av fag og moduler Første studieår Semester 1 Semester 2 Kjennskapskurs Ferdigheter i militære disipliner Modul 1 Metode (7 sp) Modul 2 Ledelse og mestring - individ og gruppe (19 sp) Engelsk (8 sp) Modul 3 Luftmakt og sikkerhetspolitikk (22 sp) Idrett og trening (4 sp) Andre studieår Semester 3 Ferdigheter i militære disipliner Modul 4 Militærmakt og luftmakt - teori og anvendelse (29 sp) Engelsk (3 sp) Idrett og trening (4 sp) Semester 4 Modul 5 Ledelse av organisasjon (21 sp) Engelsk (3sp) Tredje studieår Semester 5 Modul 6 Valgfrie emner (7 sp) Modul 7 Bacheloroppgave (15 sp) Idrett og trening (4 sp) Modul 1 Metode (8 sp) Semester 6 Engelsk (4 sp) Modul 8 Ledelse av luftmilitære operasjoner (22 sp) Ferdigheter i militære disipliner 12

13 Gjennomgående fag og moduler I bachelorutdanningen er modul 1 metode og fagene idrett og trening, engelsk og militære ferdigheter fag som er gjennomgående ved at de går over alle tre studieårene. Modul 1: Metode (totalt 15 studiepoeng) Modulen skal gi en innføring i samfunnsvitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk fagtradisjon samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende kunnskap innen matematikk og statistikk. Læringsmål Kunnskaper Etter gjennomført modul har kadetten: Ferdigheter kjennskap til sentrale begrep som brukes i ulike forskningsløp, metodiske prinsipper som er felles og særegne for en historisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig fagtradisjon kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy kunnskap om stabsstudien som verktøy med vekt på ordreskriving, belysende og løsningsorientert stabsstudie og operativ planlegging grunnleggende kunnskap i matematikk kunnskap i statistikk som samfunnsvitenskapelig verktøy Etter gjennomført modul kan kadetten: reflektere over den metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig litteratur anvende den metodiske kunnskapen til kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser anvende matematisk kunnskap som grunnlag for studier innen økonomi, teknologi, operasjonsanalyse og statistikk som praktisk analytisk verktøy anvende de ulike arbeidsteknikkene og presentasjonsformene for stabsstudien som verktøy i ordrer, analyser, anbefalinger, og operasjonsanalyser tolke statistiske fremstillinger samt fremskaffe og anvende statistisk materiale i egne undersøkelser Generell kompetanse Den utdannede kadett: har forståelse for de etiske krav som stilles til forskning kan gjennomføre faglige prosjekt og planlegge luftoperativ virksomhet alene og i team kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger og utøvelsen av offisersyrket både skriftlig og muntlig Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av enkle skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven samt ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Modulen skal også danne grunnlaget for en kritisk lesning av pensumlitteratur i øvrige moduler som inngår i

14 bachelorgraden. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk (4 studiepoeng) Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng) Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng) Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng) Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng) Engelsk (totalt 18 studiepoeng) Det overordnede målet for faget engelsk er å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger der engelsk er arbeidsspråk. For å oppnå dette skal faget både formidle kunnskap om hvordan engelsk brukes for å kommunisere om relevante militærfaglige emner, og skape arena som gir nødvendig øvelse i å omsette kunnskapen i praktisk handling. Målsetting Hensikten med engelskopplæringen ved Luftkrigsskolen er å utvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som innebærer at Luftforsvarets offiserer kan A: delta med utbytte og bidra aktivt i militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk B: drive og administrere militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk C: med frimodighet og på en forbilledlig måte lede militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk. Luftkrigsskolen forutsetter at alle offiserer etter endt utdanning har hatt et læringsutbytte som gjør at de besitter de egenskaper som er nødvendige for å fungere på nivå A. Luftkrigsskolen forventer at et stort flertall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan løse de oppgaver som er beskrevet under B. Luftkrigsskolen har et uttrykt ønske om at et visst antall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan gå inn i den rollen som er beskrevet som nivå C. Overordnede læringsmål Offiserene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør at de kan anvende engelsk til å: gjøre rede for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner analysere og drøfte taktiske, operasjonelle og strategiske termer og begreper lede og veilede kolleger og undergitte på en hensiktsmessig måte kommunisere effektivt oppover, nedover og sidelengs i en militær organisasjon delta i stabsarbeid og utføre operasjonsplanlegging diskutere kulturelle, organisasjonsmessige og samfunnsmessige utfordringer knyttet til allianser og områder der Luftforsvaret opererer framstå som gode ambassadører for Luftforsvaret i alle sammenhenger der engelsk benyttes Engelsk er et gjennomgående fag i utdanningen og er strukturert på følgende måte: Engelsk første studieår (8 studiepoeng) Hovedvekten det første året ligger på grunnleggende militær engelsk, Basic Military English (BME). Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg episoder fra det 20. århundre der militærmakt har kommet til anvendelse, og tilstreber å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes på personell og organisasjon, våpen og teknologi, taktikk og operasjoner. 14

15 Parallelt med undervisningen i BME drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet Engelsk andre studieår, modul 4 (3 studiepoeng) Hovedvekten ligger her på leseforståelse og skriveferdighet. Stoffet man skal arbeide med skal så langt det er språkpedagogisk hensiktsmessig hentes fra pensum i modul 4, Militærmakt og luftmakt teori og anvendelse Engelsk andre studieår, modul 5 (3 studiepoeng) I vårsemesteret i andre skoleår gjennomføres engelskfaget sammen med modul 5, Ledelse av organisasjon. Engelsk setter fokus på praktisk anvendelse av engelsk i organisasjonssammenheng: diskusjon og argumentasjon. Engelsk tredje studieår, modul 8 (4 studiepoeng) Engelskundervisningen i tredje studieår skal utvikle evnen til å anvende engelsk under planlegging og utførelse av operasjoner, og er integrert med modul 8, Ledelse av luftmilitære operasjoner. Det gis her en innføring i en høyt spesialisert form for militær engelsk som i tråd med språkpedagogisk tradisjon benevnes English for Special Purpose (ESP). Aktuelle temaer/ kontekster er i denne sammenhengen internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, brief og presentasjoner. Idrett og trening (12 studiepoeng) Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i og, forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Det er i tillegg et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Idrett og trening er gjennomgående for alle de tre studieårene, og faget er strukturert på følgende måte: Første studieår: De fleste timer er styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne sin idrett og inspirasjon til å utvikle seg på et eller flere områder. Andre studieår: Det legges i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. Tredje studieår: Større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor det er stor grad av egentrening. Kadettene skal levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen. Innleveringene er obligatoriske. Militære ferdigheter Deltakelse i internasjonale operasjoner er noe våre framtidige offiserer må påberegne. Derfor er økt fokus på enkeltmannsferdigheter riktig og viktig for våre kadetter. Gjennom faget ferdigheter i militære disipliner (FIM) vil kadettene få nødvendig kompetanse, kunnskaper og holdninger slik at de er i stand til å ivareta seg selv og andre under krevende operasjoner. Det gjennomføres hvert år utdanning innen enkeltmannsferdigheter, gjennom FIM, med tre uker på første- og andreavdeling samt en uke ved tredjeavdeling. Utover FIM, får kadettene ved Luftkrigsskolen utviklet sine militære ferdigheter gjennom øvelser (som gjennomføres i forbindelse med ulike moduler), årlig ICCS, skytetrening og militære idretter (i regi idrettskontoret). Mål og hensikt med øvelsesaktiviteten ved Luftkrigsskolen utvikles i samarbeid mellom øvings- og kadettavdelingen og de respektive moduleiere. Øvelsene skal, hvor mulig, søke å gi kadettene militære ferdighetsutfordringer i tillegg til de aktuelle mål for modulene. Minst en øvelse gjennomføres 15

16 på vinterstid og en på sommerstid, i tillegg skal minimum en øvelse gjennomføres i en luftoperativ setting. Dette for å sikre en bredde av ferdighetsutfordringer gjennom øvelsesaktiviteten. Alle øvelser er obligatoriske. Det kreves at kadetten har et tilfredsstillende læringsutbytte (i henhold til øvingsordren) av vinterøvelsen (modul 2) og øvelse Grid Falcon(modul 8) for å bestå de respektive modulene. Alle øvelser skal ha klart definerte læringsmål og krav. Om det er tvil om kadetten har nådd øvelsens læringsmål skal saken behandles i skoleråd. Skolerådet baserer sin beslutning på grunnlag av en vurdering gitt av øvingsansvarlig og kullsjef. Undervisningen er fordelt slik gjennom utdanningsløpet: Første studieår: Andre studieår: Kadettene gjennomfører militær nærkamp, pistolskyting, skyting med håndvåpen (HK 416) og stridsteknikk over tre uker. Grunntreningen fra FIM videreføres og inkluderes i øvelse referanse ifb. skoleoppstart og øvelse ledelse i operativt miljø vinterstid ifb. modul 2. Kadettene gjennomfører repetisjon av ferdigheter fra førsteavdeling, sanitet (First Responder), eskortetjeneste og Counter Improvised Explosive Device (C-IED) over tre uker. Tredje studieår: Det gjennomføres skyting over en uke, som har som formål å sertifisere kadettene som lokal skyteinstruktør. 16

17 Moduler i første studieår Modul 2: Ledelse og mestring individ og gruppe (19 studiepoeng) Modul 2 skal gi kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner. Modulen skal blant annet tilføre kadettene kunnskaper om sammenhengene mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av lederskap, og kunnskaper om menneskelig samhandling og gruppeutvikling, stressbelastninger og mestringsstrategier relatert til utøvelsen av offisersyrket. Kadettene skal i løpet av modulen få innsikt i sine individuelle forutsetninger og kapasiteter som offiser og leder i en militær organisasjon og bli bevisst betydningen av holdninger, normer og verdier for utøvelsen av militært lederskap. Modulen skal gi kadettene militær profesjonsforståelse, herunder forholdet mellom ledelse og militær maktanvendelse samt kunnskap om kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær kontekst. Det legges opp til tre øvelser i løpet av modul 2. Disse øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske arenaene i første studieår. I tillegg kommer 2-4 dagsøvelser spredt utover i modulen. Etter hver øvelse gjennomføres det en refleksjonsfase/miniseminar, der fokus rettes mot hendelsesforløpet og prosessrelaterte emner. Modulen omfatter følgende emner og øvelser: Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner. Emne 2: Militæretikk og ledelse Øvelse Referanse Øvelse Gruppeutvikling Øvelse Ledelse i operativt miljø Dagsøvelser innen stressbevissthet Modul 3: Luftmakt og sikkerhetspolitikk (22 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskap om, og forståelse for, de politiske institusjoner og de beslutningsprosesser som former det samfunnet som Forsvaret er en del av, og som offiseren skal utøve sin profesjon innenfor. Modulen skal gi kunnskap om nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk de siste hundre årene som en ramme for innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og det internasjonale samfunnet har stått og står overfor. Videre skal modulen gi kunnskap om det som har vært definert som norske sikkerhetsinteresser. Gjennom studiet av emner i internasjonal politikk, skal kadettene gis kunnskap om internasjonale konflikter, og militærmakten og luftmaktens rolle i løsningen av disse. Faget skal gi forståelse for de forutsetningene som ligger til grunn for bruk av militær makt, og de samfunnsmessige forhold militærmakten virker innenfor. Studiet av Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel vil derfor stå sentralt, der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luftforsvaret. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Internasjonal politikk, konfliktteori og anvendelse av militærmakt Emne 2. Norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk Emne 3. Utviklingen av norsk og internasjonal luftmakt 17

18 Moduler i andre studieår Modul 4: Militærmakt og luftmakt teori og anvendelse (29 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskaper om moderne luftmakt spesielt og militærmakt generelt. Kadettene skal også tilegne seg kunnskaper om de politiske, samfunnsmessige og teknologiske forhold som former utviklingen og bruken av militærmakt og luftmakt, i verden og i Norge. Modulen bygger videre på modul 3. Modulen skal gi kadettene en helhetsforståelse for hvordan militær makt anvendes og virker som et av flere politiske instrumenter i fred, krise og krig. Dette gjøres gjennom et historisk og teoretisk studium av militærmakt og luftmakt. For å skape forståelse for hva egen forsvarsgren kan og ikke kan bidra med, legger modulen hovedvekt på bruken av luftmakt. Kadettene skal imidlertid også gis kunnskap om land- og sjømakt for å utvikle en fellesoperativ forståelse. Modulen skal gi kadettene innsikt i teorier om luftmaktens mulige anvendelsesområder og luftmaktens virkning. Evnen til å sette disse inn i en større samfunnsmessig sammenheng skal utvikles, herunder maktanvendelsens virkning i ulike kulturelle sammenhenger. Det skal også utvikles kunnskap om og holdninger til de rettslige og politiske begrensninger som settes til anvendelsen av luftmilitær maktbruk. Denne kunnskapen skal settes inn i en grunnleggende forståelse for kommando- og kontrollproblematikk. Modulen skal videre gi kunnskap om de militærteknologiske utviklingstrekk, og hvordan teknologien påvirker luftkrigen. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Luftmaktsteori og begrepsapparat Emne 2. Case-studier av moderne luftkrig Emne 3. Luftmakt i praksis Øvelse Innsikt Emne 4. Krigsbegrepet og militærteori Emne 5. Luftmakt i Norge og i nordområdene Emne 6. Luftmakt i fremtiden Emne 7. Luftmakt og teknologi Emne 8. GILs Luftmaktseminar Modul 5: Ledelse av organisasjon (21 studiepoeng) Modulen skal gi økt helhetsforståelse og handlingskompetanse når det gjelder å utvikle og lede enheter i Forsvaret. Dette innebærer mellom annet innsikt i de krefter og dilemmaer som virker i organisasjoner i endring, innsikt i kulturutfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner og hensiktsmessig ressursforvaltning til virksomhet i Luftforsvaret og Forsvaret. Hensikten med modulen er å gi kadettene forståelse for styring og ledelse av organisasjoner i praksis samt innsikt i ulike metoder og teorier for å utforske og analysere organisasjoner. I modulen kombineres forelesninger, gruppearbeid, erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer (øvelse/case/prosjekt). I forbindelse med øvelser, case og prosjektarbeid vil kadettene gis et betydelig ansvar knyttet til både planlegging, gjennomføring og erfaringslæring. Modulen omfatter følgende emner og øvelser: Emne 1: Organisasjonsforståelse i teori og praksis Emne 2: Ledelse av organisasjon Emne 3: Virksomhetsstyring Øvelse læringsmiljø Øvelse luftmilitær organisasjon 18

19 Moduler i tredje studieår Modul 6: Valgfrie emner (7 studiepoeng) I denne modulen gis kadettene mulighet til å velge fordypningsemner. Modulen skal gi kadettene mulighet til fordypning innenfor et av Luftkrigsskolens strategiske satsningsområder: luftmakt, luftmilitær ledelse eller teknologi Fordypningsstudiet skal legge vekt på å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for Luftforsvaret. Fordypningsstudiet skal bidra til skolens faglige utvikling, og vil således være en viktig faktor i Luftkrigsskolens FoU-virksomhet. Kadettene skal velge mellom minst tre ulike emner fastsatt av Luftkrigsskolens faglige styre. Disse emnene skal speile ulike faglige tilnærminger, og ett eller flere emner skal tilbys innenfor hvert av skolens strategiske satsningsområder: luftmakt, luftmilitær ledelse og teknologi. Hvilke emner som tilbys vil imidlertid variere fra år til år, avhengig av tilgjengelig lærekrefter og hva Luftforsvaret og Luftkrigsskolen til enhver tid definerer som sine behov. Modul 7: Bacheloroppgave (15 studiepoeng) Bacheloroppgaven skal bidra til å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for Luftforsvaret. Bacheloroppgaven er tenkt som en praktisk øvelse i et selvstendig forskningsarbeid. Hensikten med å skrive en bacheloroppgave som et individuelt selvstendig arbeid, er å utvikle kadettens fremstillingsevne, selvstendige analytiske tenkning og vurdering. Modul 8: Ledelse av luftmilitære operasjoner (22 studiepoeng) Hovedhensikten med modul 8 er å gi kadettene en arena der kunnskap fra alle tidligere moduler kan anvendes for å øke forståelsen for ledelse av luftmilitære operasjoner. Samtidig skal kadettene gis et relevant innblikk i luftmilitære utfordringer og gis muligheten til å sette dette inn i sin fremtidige rolle som offiser og leder i Luftforsvaret. Modul 8 skal ha hovedfokus på luftmilitære operasjoner, men skal også gi innsikt i ledelse i en fellesoperativ kontekst. I dette ligger teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i luftmilitær maktanvendelse, beslutningsdilemma og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger. Modulen skal samtidig gi kadettene kunnskap om de nyeste operative konsepter i det norske Forsvaret, som Nettverksbasert forsvar (NbF), Effektbaserte operasjoner (EBO) og Luftforsvarets M2N konsept. Kadettene skal også tilføres kunnskap om sentrale NATO-konsepter og prosedyrer, samt om etterretningstjeneste. Samlet skal kadettene gis metodisk, teoretisk og praktisk kunnskap som skal anvendes til å planlegge og gjennomføre et detasjement som ledd av en større kampanje/øvelse. I dette skal det gis anledning til anvendelse av kunnskap om bruk og ledelse av luftstridsmidler samt bransjemessig og individuell kompetanse. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Strategisk nivå Rammeverk og ledelse Emne 2. Operasjonelt nivå Planlegging av luftmilitære operasjoner Emne 3. Taktisk nivå Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag Emne 4. Refleksjon/oppsummering 19

20 Undervisningsplan Første studieår Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret. For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter, omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder. Undervisningsplan LKSK kull 63, skoleåret 2012/2013: Fag Start Slutt Tentativ timeford eling Tenta tivt Antall uker Eksamensdato Modul 1, emne 1 Samfunnsvitens kapelig teori Modul 1, emne 1 Stabsmetodikk 10 sept 14 sept 28 1 Ingen eksamen. Innlevering av metodeoppgaver underveis i studiet 2 jan 16 jan 32 2 Gruppebasert eksamen over 48 timer, som skal skrives som en stabsstudie. Gjennomføres medio januar 2013 Modul 1, emne 2 Matematikk 8 okt 22 mars timers skriftlig skoleeksamen ultimo mars 2013, 3 timer Modul 2 27 aug 31 mai Gruppeeksamen, innlevering medio desember 2012 (emne 1) 2. Skriftlig hjemmeeksamen (emne 1), leveres ultimo mai Muntlig presentasjon/ foredrag på min, medio mai 2013, (emne 2) 4. Skriftlig leder- og egenutviklingsrapport, leveres primo mai 2013 Modul 3 17 sept 31 mai Skoleeksamen, 6 timer, medio desember Individuell hjemmeeksamen (48 t) medio mai 2013 Idrett og trening 10 sept 31 mai Rapport, innlevering medio mai Flytrekamp Engelsk 10 sept 31 mai Skoleeksamen på 6 timer, som består av tre deler: lytteprøve, oversettelse og essay. Gjennomføres medio mai

21 Basistimeplan 1 avd (kull 63) 17 sept 5 okt og 01 april 31 mai: Mandag Selvstudium Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Tirsdag Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Selvstudium Selvstudium Onsdag Selvstudium Selvstudium Selvstudium Selvstudium Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Torsdag Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Til skolens disp Til skolens disp Fredag Til skolens disp Til skolens disp Engelsk A kl/idrett og trening B kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Selvstudium Selvstudium Basistimeplan 1 avd (kull 63) 8 okt 22 mars: Mandag Selvstudium Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Tirsdag Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Selvstudium Selvstudium Onsdag Matematikk B kl/ Selvstudium A kl Matematikk B kl/ Selvstudium A kl Matematikk A kl/ Selvstudium B kl Matematikk A kl/ Selvstudium B kl Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Til skolens disp Torsdag Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Ledelse individ/gruppe Til skolens disp Til skolens disp Fredag Matematikk Matematikk Engelsk A kl/idrett og trening B kl Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl Selvstudium Selvstudium Modul 1 emne 1 gjennomføres tentativt i uke 37 og 38. Tidsbruk avklares i samarbeid med kullsjef og de øvrige modulansvarlige. 21

22 Fagplaner Første studieår Modul 1, emne 1 Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk Samfunnsvitenskapelig teori Antall studiepoeng: 2 Emneansvarlig: Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Førstelektor Øistein Espenes Link til overordnet fagplan for modul 1 Delemner Sentrale begrep innen forskningsforløpet, blant annet teori, empiri, kvalitative og kvantitative metoder Særegenheter og likheter innen samfunnsvitenskapelig og historisk metodetradisjon Bruk av kilder, og vitenskapelig redelighet og etterprøvbarhet Krav til innhold, struktur og språk i skriftlige framstillinger Bruk av bibliotek Bruk av IT Studieteknikk Gjennomføring Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger. Eksamen Samfunnsvitenskapelig teori: for å få godkjent dette emnet kreves det at den enkelte kadett er til stede i undervisningen samt leverer inn de metodeoppgaver som blir gitt i løpet av kurset. Kurset tilsvarer 2 studiepoeng. Pensum Thuren, Torsten et al. (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kapitlene 1-15, s Totalt antall sider: 123 s. 22