Innsigelse/motsegn vedr. Vasendeelva kraftverk.

Transkript

1 Innsigelse/motsegn vedr. Vasendeelva kraftverk. Innsigelsen gjelder regulering av Vassendevatnet og bruken av vannet som reguleringsmagasin. Vesentlige feil og mangler i konsesjonssøknaden, hvor det mangler konsekvensanalyse og gjennomført en biologisk mangfoldundersøkelse av Vassendevannet. Regulering av Vassendevatnet har større konsekvenser enn vinning. Da området er et friluftsområde med lett tilgjengelighet (bilvei fram). Jeg mener i strid med Lov av 24. november , 25 og 41. Regulering vil forhindre min og andres framkommelighet i innerste enden, Åraosen (innløp), se bilder i mail 21. januar 2013 Kantene utvaskes og raser ned i innløpet Åraosen, og gjør den mindre framkommelig med båt (resultat av 10 år s regulering). Side 1 i miljørapporten beskriver fisken som «småfallen aure», dette mener jeg er feil. Fisk tatt på garn i Vassendevatnet. Jeg kan gå med på at deler av fisken er småfallen. Jeg mener å inneha erfaring, da jeg har fisket i elva (småfallenfisk) og vannet fra midten av 1960-tallet. Har snakket med en som fisket mye i vannet fra 1957 til Han opplyser at fisken var småfallen rundt 1960, før det ble satt i gang utfisking. Tidlig på 1970 tallet ble det satt ut ca Tunhovd Ørret. Fisken hadde sin beste kondisjon og størrelse på midten av 80-tallet og fram til 2000-tallet. 1

2 På side 32 refereres det til «utelukkes ikke forekomster av ål». Det refereres også til personer (Torild Wenche Molven) i rapporten på side 49, som jeg eller andre ikke har observert «fisket i vannet med garn eller oter» (de har ingen båt heller). Jeg blir meget betenkt av dette, og mener rapporten lager et uriktig bilde og av den grunn ikke kan vektlegges. Reguleringen (1m) som ble igangsatt av Jondal Energiverk har ført til at fisken har blitt tynn som enn ål. På side side 51 «Det foreligger opplysninger om at ferdsel med båt er problematisk, men trolig 50cm under HVR er akseptabelt iflg. Sverre Handegard. Det er feil med tanken på framkommelighet inn til vår båtplass, innerst i Åraosen. På side 49 «Fra Dyrselhaugen, om lag midtveis mellom Molven og Vassendvatnet, går sti nordvest over til Herand», dette er feil. På skiltet som merker stien «står det Svåsand», der hvor stien tar av veien mellom Molven og Vassendevatnet. Denne stien er den samme som mine besteforeldre og jeg benyttet da vi skulle på hytta på 60-tallet og tidlig 70-tallet. Avtalen som ble inngått i 2002 mellom grunneierne av Vassendevatnet og Jondal Energiverk om regulering, ble oppsagt feb. 2012, og avviklet fra feb (vannet er ikke regulert lenger). På folkemøte som ble avholdt den. 14 mai kom det fram at Blåfall A/S ikke hadde hatt dialog med hytteeiere og flere grunneiere rundt Vassendevatnet. Det ble også klart sagt fra grunneierrepresentant (representerte 3 stk), fra Svåsand at det ikke 2

3 kommer på tale med regulering av vannet. Dette ble også gjengitt i avisa Hordaland Folkeblad (vedlegg artikkel). Juristen fra Blåfjell mente at man kunne ekspropriere grunn til rørgata, som heller ikke var forhåndsavklart med grunneier Haugen, samt vannet. Min familie har brukt båt på vannet som framkomst til hytta og fisket i generasjoner, og av den grunn vil jeg hevde min rett til innsigelse og kreve rett til å delta på befaring samt at det blir gjennomført befaring av indre del av vannet (Åraosen). Erfaringen etter 10 år med regulering, er at Åraosen blir en del av elva, og sidene skylles ned (raser ned torv, masse og vegetasjon), og Åraosen blir grunnere og framkommeligheten med båt blir redusert. Dette er jeg sterk motstander av. Her burde Jondal Energiverk, nå Hardanger Energiverk, blitt pålagt å rette opp etter seg. Det hevdes fra utbygger at vannet har vært regulert i generasjoner til et sagbruk. Jeg har snakket med folk som husker den tiden. De sier at vannet ble aldri regulert med mer enn cm, og det vil nok stemme med at Åraosen har vært brukt som båtplass helt tilbake som stølsdriften på Stuaseter. Jeg mener at det bør gis konsesjon for et kraftverk med inntaksdam ved Djupadal som et kompromissforslag. 3

4 Kort beskrivelse av Vassendevatnet. Vassendevatnet eies av grunneiere fra Nedre-Krossdalen sørenden (utløpet), og Svåsand nordenden (innløpet). Når du kommer opp til vannet vil jeg beskrive vannet i 4 deler. Jeg har brukt ekkolodd i vannet og observert følgende: Ved utløpet i og rundt Vassenden er det en dybde 2 m-4 m med unntak det røde naustet på innsiden av stølshusene hvor det er en dypsvansrenne. Midt utpå vika er det en grunne som kommer godt til syne når vannet er nedtappet. Vedanes (vestsiden) er den djupeste siden hvor det går for ned til 5-6 m, med noen unntak. Her observeres det mindre mengder med fisk. Håselisiden (østsiden) er noe varierende med et parti på innsiden av vika ved Håselineset som er langgrunt(0.5 m-2 m), god fiskeplass. I nordenden fra Vedaneset og Åraosen (elveinnløpet) er det meget langgrunt (0,30 m-2,5 m) et godt stykke utpå vannet, før det stuper ned til dybder rundt 20 m. Det er dette området som er den beste fiskeplassen og observert størst antall fisk ved hjelp av ekkolodd. 4

5 Konklusjon. Etter dybdemåling og størrelse/mengde bedømmelse av fisk i vannet ved hjelp av ekkolodd. Vannet bærer preg av å være grundt med noen unntak. Det er mye fisk i vannet rundt grunnene og lite eller ingen på de dype områdene. Størrelsen ligger mellom 50 gr.- 2 kg, med overtall av gr. 5

6 Kart nordenden av Vassendevatenet Bilde av strand og Åraosen. 6

7 , Strand i nordenden ved Åraosen, regulering 1 m. Åraosen, regulert 1 m 7

8 Åraosen, normal vannstand. For øvrig viser jeg til vedlegg. Mvh. Audun Svåsand Hytteeier og brukerinteresse av Vassendevatenet. Adresse: Trulserudsvingen JAREN Tlf e-post: audun.svasand@hadeland-energi.net 8

9 Legger også ved en avisartikkel jeg skrev i lokalavisa HF. Regulering av Vassendevatnet og Vasendeelva, og andre vassdrag i Jondal. Av Audun Svåsand Etter å ha snakket med personer og søkt i gamle arkiver, ble det på tidlig 80-tallet planlagt å bygge ut deler av resterende småvann i Jondal. Da ble utbyggingen kalt «Svåsandvassdraget» med Vassendevatnet som magasin og kraftstasjonen på Svåsand. I dag er planen å legge kraftstasjonen i Nedre Krossdalen, som er ca. halvparten av fallet. Det er det samme vannet vi snakker om, «Vassendevatnet». Nå har planen fått et annet navn «Vassendeelva», hvor Vassendevatnet også skal benyttes som magasin, og av den grunn kan man se at «barnet» har fått nytt navn!! skrev Hans Bringeland en artikkel i avisa Hardanger om planene. Det ble avholdt folkemøte i Herand, og kommunestyret vedtok den å si nei til utbyggingsplanene, med intensjonen å verne området (sette det i kategori 3). Iflg. gamle artikler i avisa Hardanger var det da som nå, lite eller ingen dialog mellom grunneiere/brukere av området. Politikerne i Jondal på 80-tallet sto overfor en utfordring å skaffe nok strøm til sine innbyggere, og de vurderte også dieselaggregat som alternativ. De viste mot og valgte å ta vare på naturen!! Etter min mening hadde de et vanskeligere valg en dagens politikere i Jondal har.. Jeg mener at dagens konsesjonssøknad er så mangelfull hvor det dannes et feilaktig bilde av saken, og er i strid med intensjonene fra 1980-tallet. Jeg har noen spørsmål til alle politikere i Jondal: Er dere bundet opp av vedtaket fra 1880-tallet, og av den grunn forpliktet til å si nei til regulering av Vassendevatnet i høringsrunden til NVE? Ønsker dere å gå inn for regulering av Vassendevannet utfra mangelfulle opplysninger, det mangler en miljørapport/konsekvensanalyse for Vassendevatnet? Ønsker dere å ivareta naturen i og rundt Vassendevatnet slik tre av grunneiere på Svåsand ønsker? Vil kommunens politikere ivareta et vassdrag/vann som har en unik natur, og er lett tilgjengelig for allmenheten? Bør jeg søke advokatbistand for å avklare det juridiske i saken? Det ble satt i gang regulering av Vassendevannet for ca. 10 år, denne avtalen er nå sagt opp av grunneiere på Svåsand. Erfaringen jeg sitter med etter dette, var at fisken har blitt tynn 9

10 som en ål og av den grunn blitt omtalt, i miljørapporten i konsesjonssøknaden «Mulig ÅL i utløpet av vannet» Jeg har fisket i vannet siden midten av 60-tallet og aldri sett en ål. Framkommelighet med båt i indre delen av vannet forhindres/begrenses, bruk av båtplass som har blitt brukt i generasjoner forhindres. Jord og torv raser ned vannet i «Åraosen», hvor elva/bekken kommer inn i vannet osv. Til slutt vil jeg presisere at jeg ikke er en kraftutbyggermotstander, men mener at moderne kraftutbygginger bør være at man tar inn vannet i toppen av en elv/bekk og slipper det ut nederst (Dvs.«bruke flomvannprinsippet»). Regulering av vannet har større konsekvenser og bør unngås. Jeg vil støtte et revidert forslag med en inntaksdam nede i Vassendeelva ved Djupadal, tilsvarende prosjekt som er tenkt i Krosdalselva. Dette vil være et kompromiss for alle parter. 10

11 Vedlegg mail til NVE. Kopi av mail jeg sendte 21 jan Originalpost Emne: Refererer til tlf. med deg den rundt konsesjonssøknad om regulering av Vassendevannet. Dato: Mandag 21. Januar :25 CET Fra: Audun Svåsand Til: Kopi: Refererer til tlf. med deg den rundt konsesjonssøknad om regulering av Vassendevannet. Jeg vil presisere at jeg ikke er noen kraftutbyggermotstander, og mener vi har mange ubrukte ressurser som bør brukes, hvis det er økonomisk forsvarlig og blir lite til sjenanse for allmenheten. Jeg ønsker å ha uttalelsesrett i forbindelse med konsesjonssøknaden. Årsaken til dette er at jeg er hytteeier i indre enden av Vassendevatnet, og er avhengig av normalvannstand for å komme inn til båtplassen (som har blitt benyttet i generasjoner), slik den var før Jondal Energi satte i gang regulering iht. avtale, vedegg 1. Kristi himmelfartshelgen våren 2003 skulle jeg og mine barn, som da var små på hytta. Turen ble en strabasiøs tur pga. vannet var maks nedtappet. Da vi kom bort til Åraosen som er innerste enden av vannet, så vi at hele elveutløpet (Åraosen) var tørrlagt (her er det meget grunt). Da vi prøvde å stige ut sank jeg ned til langt over knea i gjørme.. Vi måtte prøve å finne en ny plass å komme inntil land på. Resultatet ble at vi fikk en gåtur over en myr, 450 meter, mens fra den gamle båtplassen er det ca. 50 meter opp til hytta. Jeg kontaktet Stavanes i Jondal Energi, og spurte på hvilket grunnlag reguleringen var satt i gang. Han henviste til at det var inngått avtale med grunneiere av dammen og andre grunneiere av vannet. Jeg kontaktet en av grunneierne av dammen, og han bekreftet at dammen skulle repareres som en del av betaling for en avtale om tapping/regulering av vannet. Han understrekte at avtalen gjaldt kun i 10 år, og skulle opphøre etter det. Vi har også hatt brevutveksling og møter med Stavanes hos Jondal Energi. Et av temaene var at det raste ned torv og busker i sidene av elveinnløpet (Åraosen).. 11

12 Nedtappet vann den 31 mai Normal vannstand oktober 2012 Avtalen er nå oppsagt av flere grunneiere, og avvikles feb. 2013, og luka stenges. Resultatet av regulering i 10 år er at elveutløpet har blitt tettet igjen av torv, busker og masse som raser ned i selve utløpet, med resultat at vi som bruker det har problemer å komme inn med full båt. Dette selv om vannstanden er maks (normal). Det er flere brukere av båtplassen, blant annet de som har stølshusvær på Stuaseter. Praksisen i reguleringen har vært at vannet tappes maks ned i påvente av nedbør. Når nedbøren starter har luka blitt stengt. Når isen legger seg åpnes luka og stenges ikke før vårflommen. Resultatet av dette er store områder vår og høst som er tørrlagte, som blir til sje12

13 nanse i et populært turområde i et terreng som ligner østlandsnatur og av den grunn bør vernes om. Bilder fra dammen desember 2012 Jeg har fisket mye i vannet (stang, oter og garn) i ca. 45år, og har registrert at fisken har blitt mindre og magrere de siste årene. Fisken var feit og fin da reguleringen startet. Snakket med Rognerud hos NIVA som var nede fly i slutten på 90-tallet, tok vann- og bunnprøver. Han kunne informere meg om at vannet var et av de beste på Folgefonn-halvøya når det gjaldt forurensning. «Dette må dere forvalte bra», var kommentaren. Når det gjelder elva så har jeg fisket mye som smågutt, men fisken er små og av liten interesse for bruk. Jeg kan heller ikke se at en rørgate helt opp til vannet er kostnadsmessig forsvarlig, utfra kost-nytte-analyse, da store deler av terrenget er myr. Da veien skulle repareres på 70-tallet hadde de store problemer med den innerste delen fra Djupadal og Stokkamyra. Ved å sette opp en dam øverst i Kløv vil man få med seg det største fallet. Det vil ikke etter min mening ha stor betydning med å forlenge rørgata inn til vannet da dette fallet er mindre. Kraftverket bør utbygge etter prinsippet flomvann og ikke regulering av Vasendevannet. Jeg er positiv til utbygging av elva med inntak ved Kløv (nedre del av elva), men sterk motstander til regulering av vannet, da dette har for store landskapsmessige konsekvenser i forhold i allmenheten, fisken og hvor den økonomiske gevinst ikke står i forhold til ulempene. Jeg har få opplyst av en grunneier at hvis vannet skulle reguleres videre måtte de ekspropriere hans grunn. Det hører også med til saken at flere av grunneierne rundt vanne kke er orientert om planene, men leste det i lokalavisen. Jeg treffes på tlf eller lc4xbt@qsl.net eller audun.svasand@hadeland-energi.net 13

14 Vennlig hilsen Audun Svåsand Trulserudsvingen JAREN 14

15 Vedlegg HF s nettavisa Nektar kraftverk å regulera Vassendevatn Publisert: Vassendevatn i Jondal. Foto: Privat Om eitt år fell dommen over sju små kraftanlegg i Jondal. Normalt skal fire fem få utbyggingsløyve. Minst eitt prosjekt er konfliktfylt. Me kjem aldri til å godta at Blåfall AS og Vassendelva kraftverk får regulera Vassendevatn, seier Jan Egil Haugen på Svåsand. Haugen hevdar at korkje han eller dei to andre grunneigarane frå Svåsand er spurde om korleis dei stiller seg til søknaden om å nytta Vassendevatn som magasin for eit kraftverk nede i Krossdalen. Dei tre bruka på Svåsand eig tre firedelar av ein tredel av vatnet. Me er sterkt mot regulering, seier han. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ikkje gjort seg opp meiningar om søknadene frå sju prosjekt langs Krossdalen og i Herand. Konsesjonssøknadene vert sende på høyring med det fyrste. Uttalefristen er 17. juli. Konsesjonshandsaminga er truleg ferdig neste vår, opplyste Auen Korbøl i NVEs konsesjonsavdeling då jondølingar, kvinnheringar og sørfjører tysdag samlast til folkemøte i Sundal i Mauranger. Les meir i HF i dag. 15

16 16