Teknisk notat. Sammendrag. Skredvurdering etter utglidning

Transkript

1 Teknisk notat Til: Modum kommune v/: Dag Præsterud Kopi til: Dato: 15. november 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Utgliding Kongshaug, Modum kommune Utarbeidet av: Trond Vernang Prosjektleder: Trond Vernang Kontrollert av: Bjørn Kalsnes Skredvurdering etter utglidning Sammendrag 23. mai 2013 gikk det en mindre vannrik utglidning øst for Kongshaugveien i Modum. De store nedbørsmengdene den 22. og 23. mai har medført stedvis oppbløting av massene/rotsonen. Ugunstig topografi og grunnforhold i kombinasjon med store nedbørsmengder er trolig årsaken til utglidningen. Løsmassene har spesielt lett for å gli ut i forbindelse med store nedbørsmengder over kort tid, og da særlig hvis løsmassene er vannmettet fra før gjennom vedvarende nedbør. Silt- og finsandholdige masser blir under slike forhold nærmest flytende, og holdes i praksis på plass av vegetasjonsdekket inntil dette brister. Utfylling på toppen av skråningen har trolig medvirket til at skråningen over tid har blitt destabilisert, og vært en medvirkende årsak til utglidningen Det anses også å være en betydelig usikkerhet vedrørende den generelle stabiliteten av skråningene ned mot Refsalveien. Det anbefales derfor at det utføres grunnundersøkelser med påfølgende stabilitetsberegninger.

2 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Befaring Topografi og løsmasser 3 3 Beskrivelse av utglidningen 6 4 Årsaksforhold Nedbør Grunnvannsstrømning Utfylling på skråningstopp 9 5 Vurdering av skredfare 10 6 Tiltak 10 7 Referanser 11 Kontroll- og referanseside p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

3 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 3 1 Innledning NGI v/bjørn Kalsnes ble kontaktet av Dag Præsterud i Modum kommune onsdag 29. mai Det ble oppgitt at det hadde gått en mindre utglidning øst for Kongshaugveien i Modum. Det ble avtalt befaring tirsdag 4. juni. Oversiktskartet i Figur 1, viser omtrentlig beliggenhet av skredet. Figur 1: Beliggenhet av utglidning ( 2 Befaring Ved befaringen den 4. juni stilte Modum kommune v/beredskapsleder Morten Eken og skogbrukssjef Dag Præsterud. Fra NGI stilte Trond Vernang. Utglidningen på østsiden av Kongshaugveien ble besiktiget med hensyn til fare for nye utglidninger. Kongshaugområdet er tidligere vurdert som "risikoområde" i forbindelse med kartlegging av områder med potensiell fare for leirskred, som NGI har utført på oppdrag fra NVE, ref. /1/. Det er påtruffet sensitiv leire lenger inn på platået tilbaketrukket i skråningen mot Drammenselva. Figur 2 viser beliggenheten av utglidningen og kvikkleiresonen 852-Kongshaug. 2.1 Topografi og løsmasser NGUs løsmassekart indikerer tykt dekke med marine løsmasseavsetninger (leire) i området, ref. /2/. Utsnitt av kvartærgeologisk kart i Figur 3 viser beliggenhet av eiendommen der utglidning og deformasjon har forekommet. p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

4 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 4 Figur 2: Utsnitt av kvikkleiresonen 852-Kongshaug ( Utglidningen er markert med sort sirkel. Figur 3: Løsmasser ved Kongshaug ( Utglidningen er markert med sort sirkel. p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

5 Kongshaugveien ligger på et platå øst for Kongsfoss og Kongshaugen. Toppen av platået danner en tilnærmet horisontal terrasse på ca. kote +70. Ned fra platået er det høye og relativt bratte skråninger både mot nord, sør og øst. Flere raviner fører ned fra platået. I nordlig retning er det ca. 25 m høydeforskjell ned til Fylkesvei 149- Refsalveien. Skråningen fortsetter ytterligere m fra Refsalveien ned til Simoa. I gjennomsnitt er skråningshelningen fra Refsalveien til utglidningen ca Stedvis er imidlertid skråningen langt brattere i øvre del, mer enn 40. Skråningen nedenfor Kongshaugveien, ned mot Refsalveien er bratt, og total høydeforskjell fra flaten til fylkesveien er omkring 22 meter. Det har tidligere gått flere mindre overflateglidninger i forbindelse med at veien stedvis bygd inn i løsmasseskjæring. Se Figur 4. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 5 Figur 4: Bilde tatt fra Fylkesvei 149-Refsalveien. Til venstre i bildet er en mindre utglidning fra tidligere delvis sikret med pukk. Skjedde trolig under stormen Dagmar, desember Utglidningen som skjedde 23. mai kan skimtes der to trær står i kryss, i høyre del av bildet. Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i forbindelse med planlagt ny trase av Riksvei 287 på sørsiden av Simoa samt omlegging av Fylkesvei 149, ref. /3/ og /4/. Stedvis er det stor mektighet av løsmasser over fjell, men i veibanen like nedenfor utglidningen varierer dybden fra 3 10 m. Tidligere var det søppelfylling i denne ravinen, men i forbindelse med omlegging av Fylkesvei 149 ble deler av fyllingen fjernet. Gang- og sykkelveien er delvis lagt på tilbakefylte sorterte søppelmasser. Totalsonderingene i ytterkant av veibanen like nedenfor utglidningen indikerer tynt løsmassedekke over berg. p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

6 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 6 3 Beskrivelse av utglidningen Utglidningen inntraff torsdag 23. mai etter kortvarig intens nedbør. I løpet av onsdagen og torsdagen falt det omkring 50 mm nedbør i Modum, hvorav mesteparten kom på torsdagen ( Utglidningen har skjedd fra toppen av flaten der det tidligere er fylt ut og planert over opprinnelig terreng. Det er trolig tilført ca m 3 på denne flaten. Utglidningen har tatt med seg deler av utfylte masser, anslagsvis 3-5 m 3. To store bjørketrær har vært involvert i skredbevegelsen og stod på skakke (i kryss) på befaringstidspunktet. Se Figur 4 6. Disse er nå felt og fjernet fra området. Det var ingen tegn til stor massetransport nedover skråningen og det var ingen øyenvitner til selve utglidningen. Figur 5: Bilde tatt mot øst. Utglidningen har skjedd mellom bjørketrærne. Betydelige mengder fyllmasse er fylt ut på kanten der utglidningen har inntruffet. Det har vært en utglidning med mye vann involvert og massene har blitt transportert ut av ravinen. Utglidningen har i all hovedsak foregått i utfylte masser, men noe silt og finsand la seg opp på innsiden av Fylkesveien. I forsenkningen mellom de to bjørketrærne kunne det tydelig sees at massene var utfylt. I tillegg til matjord var det takstein, hageavfall og annet bygningsmateriell, se Figur 5 og 6. p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

7 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 7 Figur 6: Forsenkning og deformasjoner i grunnen der utglidningen har skjedd. Grunneier fortalte om svært oppbløtte masser i timene etter utglidningen. 4 Årsaksforhold Ugunstig topografi og grunnforhold i kombinasjon med store nedbørsmengder er trolig årsaken til utglidningen. Løsmassene har spesielt lett for å gli ut i forbindelse med store nedbørsmengder over kort tid, og da særlig hvis løsmassene er vannmettet fra før gjennom vedvarende nedbør. 4.1 Nedbør De store nedbørsmengdene den 23. mai har medført delvis oppbløting av massene/rotsonen. Silt- og finsandholdige masser blir under slike forhold nærmest flytende, og holdes i praksis på plass av vegetasjonsdekket inntil dette brister. Nærmeste målestasjoner for nedbør til Kongshaug ligger i Hokksund, Øvre Eiker kommune 15 moh. Målestasjonen ligger ca. 16 km sørøst for Kongshaug. Stasjonen ble opprettet i januar Stasjonen måler nedbør og temperatur. Nedbørsdata for 30 dagersperioden 1. mai til 31. mai 2013 for Hokksund er vist i Figur 7. p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

8 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 8 NEDBØR MM ,43, ,4 0, ,4 2 0,8 1,8 0,40,2 15,6 34 1, ,8 2,8 3,6 5,2 1, MAI 2013 Figur 7: Døgnverdier for mai 2013 fra Hokksund målestasjon (Kilde: Meteorologisk Institutt). Mest nedbør de siste 12 måneder samt nedbør på ett døgn de siste 30 dager, var den 23.mai 2013, hvor det falt 34,0 mm. Siste 4 dager før hendelsen falt det 55,4 mm. Utglidningen skjedde torsdag 23. mai (innringet). 4.2 Grunnvannsstrømning Figur 8 viser markvannstilstand for Kongshaug med omland for den aktuelle dagen laget ut fra modellsimuleringer med en hydrologisk modell. Den viser klart at det var svært våte tilstander i hele området. Figur 8: Kartet viser aktuell grunnvannstand i forhold til gjennomsnittlig grunnvannstand for samme dag i året i perioden Klasseinndelingen er: svært våt (over 95 % persentil); Våt (mellom 75 og 95 % persentil); Normal (mellom 25 og 75 % persentil); Tørr (mellom 5 og 25 % persentil); Svært tørr (under 5 % persentil). Kartet er laget ut fra modellsimuleringer med en hydrologisk modell (HBV) som ut fra arealfordelte meteorologiske data beregner vannbalansen i landskapselement med størrelse 1 km2 ( Kongshaug er markert med sort ring. p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

9 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: Utfylling på skråningstopp Utfylling på toppen av skråningen har trolig medvirket til at skråningen over tid har blitt destabilisert, og vært en medvirkende årsak til utglidningen, se Figur 7 og 8. Det er en utfordring og et gjennomgående problem at det dumpes store mengder hageavfall og fyllmasse ut på skråningstoppene i området. Dersom dette fortsetter vil det medføre flere utglidninger som i verste fall kan nå sensitiv leire. Konsekvensene kan bli dramatiske. Som vedlegg til notatet er NGIs "veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner". Det vises spesielt til avsnittet "Deponering av masser". Det kan ikke utelukkes at overflatemassene i skråningen vil fortsette å sige eller gli ut. Dette vil blant annet avhenge av om massene i skråningen er tilstrekkelig stabile og har tilstrekkelige drenasjeegenskaper til å hindre at grunnvannet strømmer ut i skråningsoverflaten ved intense nedbørsperioder eller i vårløsningsperioder. Figur 7: Store mengder utfylte masser på topp av skråning. Bilde tatt i retning der utglidningen inntraff. p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

10 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 10 Figur 8: Utfylte masser ligger stedvis med overheng ut over skråningstopp. Dette vil ikke være stabilt over tid. 5 Vurdering av skredfare NGI vurderer at det ikke er en akutt fare for utvikling av deformasjonen som resulterer i en akutt skredhendelse, men dersom det ikke gjøres tiltak vil de øverste meterne av skråningen slakes ut og mindre utglidninger vil kunne inntreffe. Basert på observasjonene på stedet vurderer vi at utglidningen er en overflateglidning i skråningen. Utløsende faktor var grunnvann som rant ut i skråningen og derved nedsatte stabiliteten av massene som lå med altfor høy skråningsvinkel. For orden skyld, vil vi påpeke at vi ikke har foretatt stabilitetsundersøkelser av området. Hvorvidt sikkerheten mot skred i området er god eller mindre god er dermed ikke avklart. For å kunne gi svar på dette, må det utføres supplerende undersøkelser og gjennomføres stabilitetsanalyser. 6 Tiltak Det anses også å være en betydelig usikkerhet vedrørende den generelle stabiliteten av skråningene ned mot Refsalveien. Det anbefales derfor at det utføres grunnundersøkelser med påfølgende stabilitetsberegninger. På grunn av stort press i markedet må det forventes at grunnundersøkelser ikke kan bli gjennomført før senvinteren eller våren Kostnaden for grunnundersøkelser med felt- og p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

11 laboratorieforsøk med påfølgende vurdering av stabilitet vil trolig dreie seg om en kostnad på NOK eks. mva. Planlegging og gjennomføring av aktuelle tiltak betinger at det gjennomføres grunnundersøkelser og kartlegging av grunnens beskaffenhet mht. stabilitet av eiendommen over tid. Dersom det skal utføres tiltak i skråningene for å forhindre nye utglidninger, vil dette innebære grøfting, planering og oppfylling. Kostnadene for disse arbeidene anslås til flere hundre tusen kroner. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 11 7 Referanser /1/ Norge Geotekniske Institutt, Program for økt sikkerhet mot leirskred, evaluering av risiko for kvikkleireskred i Modum kommune. Rapport , datert 20. august /2/ NGU, Kvartærgeologisk kart, Nasjonal løsmassedatabase november /3/ Statens vegvesen, Buskerud vegkontor, Riksvei 287 HP. 01 Åmot Haugfoss. Alternativ ny linje langs Simoa. Rapport 472: F-233A, datert 13. januar /4/ Statens vegvesen, 1995.Grunnundersøkelser for Fylkesvei 149, Breivik bru Nordbråten, Profil Oppdrag Fd 440A, rapport 1, datert 13. november p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

12 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 12 Vedlegg "Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner" p:\2013\05\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn_utglidning kongshaug-modum_endelig.docx

13 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 1 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Veiledningen legger opp til at sikkerhetsmessige vurderinger av små inngrep i kvikkleiresoner skal kunne gjennomføres av kommuners tekniske etat og landbrukskontor. Det er gitt råd om hvordan ulike inngrep kan gjennomføres slik at faren for store skred ikke blir vesentlig forverret. Prinsippskissene er ment som et hjelpemiddel til å identifisere problemer som man i ulike situasjoner står overfor. Inngrep i kvikkleiresoner vil ofte innebære en stabilitetsforverring. Konsekvensene kan være dramatiske. Selv relativt små inngrep vil erfaringsmessig kunne resultere i store skred: Båstadskredet i 1974, dekar (utløst ved bakkeplanering), Rissaskredet i 1978, 330 dekar (utløst ved oppfylling) og skredet i Hornneskilen i 1983, 20 dekar (utløst ved oppfylling). Det er derfor viktig at rådene gitt i det etterfølgende blir fulgt. Ved tvilstilfeller forelegges prosjektene geoteknisk rådgiver til uttalelse. Kun faren for store skred inngår i vurderingen. Faren for lokale utglidninger i grøfter, byggegroper, gjennom fyll masse o.l. må vurderes i hvert enkelt tilfelle. F:\P\2000\10\ \Figur\Veiledning_B.pdf

14 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 2 GRAVING AV GRØFTER Dette avsnittet omhandler graving av inntil 2 m dype grøfter. Grøfter mer enn 2 m dype bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse. Vedrørende lokal stabilitet i forbindelse med gjennomføring av grøftearbeidene, henvises til «Forskrifter ved graving og avstiving av grøfter», utgitt av Statens arbeidstilsyn. Grøfter i ravinert terreng Graving av grøfter i eller i nærheten av en bratt leirskråning vil ha en ugunstig innvirkning på skråningsstabiliteten. Forverringen beror på at man ved grøftingen reduserer lengden på den potensielle glideflate. Herved reduseres også skråningens stabiliserende kapasitet, se fig. 1. Desto større avstand mellom grøft og skråning, desto mindre innvirkning på stabiliteten. X = Avstand til grøft H = Skråningshøyde Figur 1 Ved graving av grøfter i fot og topp av bratte leirskråninger bør gravemassene plasseres vekk fra skråningen. Grøftens innvirkning på stabiliteten kan grovt inndeles i følgende fem kategorier: 1. X > 4H: Innvirkningen på skråningsstabiliteten vil være av liten betydning. Grøfter, inntil 2 m dype, kan eta ble res uten spesiele tiltak. 2. 4H > X > 2H: Innvirkningen på skråningsstabiliteten vil være av betydning. Grøfter må graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 6 m. Tilbakefyllingsmassene legges ut lagvis og komprimeres (spesielt viktig for grøfter ved foten av skråninger). Gravemassene plasseres vekk fra skråningen.

15 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 3 3. X < 2H: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er stor. Grøfter frarådes utført uten kon takt med geoteknisk sakkyndig. Se for øvrig pkt «Lukking av bekker». 4. I skråningens koteretning: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er meget stor. Grøfter frarådes utført uten kontakt med geoteknisk sakkyndig. 5. I skråningens fallretning: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er begrenset. Grøfter graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 6 m. Tilbakefyllingsmassene legges ut lagvis og komprimeres. Grøfter i jevnt hellende terreng Graving av grøfter vil ha en ugunstig innvirkning på sikkerheten. Forverringen beror på at grøftingen reduserer lengden på den potensielle glideflate og således reduserer skråningens stabiliserende kapasitet, fig. 2. Figur 2 Jevnt hellende terreng med grøfter I terreng med jevn helning vil grøftens innvirkning på skråningsstabiliteten som regel være tilnærmet uavhengig av om plasseringen er langt nede eller høyt oppe i skråningen. I skråningens koteretning: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er av betydning. Grøfter graves sek sjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke over skride 6 m. Tilbakefyllingsmassene legges ut lagvis og komprimeres. Grave massene plasseres nedenfor grøften og i avstand fra denne tilsvarende minst 2 x grøftedybden. I skråningens fallretning: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er begrenset. Grøfter graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 12 m.

16 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 4 BAKKEPLANERING Dette avsnittet omhandler planeringsarbeider, med massevolum mindre enn 1000 m 3 eller areal mindre enn 10 dekar. Arbeider som faller utenfor nevnte kriterier forutsettes forelagt geoteknisk sakkyndig til uttalelse. Likeledes forut settes det at alle permanente planeringsarbeider skal resultere i en uendret eller forbedret stabilitet. I forbindelse med ethvert bakkeplaneringsprosjekt er det imidlertid vanskelig å unngå en stabilitetsforverring under enkelte faser av ar beidet. De etterfølgende retningslinjer er utarbeidet med spesiell vekt på å unngå slike midlertidige stabilitetsforverringer. Det foreligger allerede en veiledning om utførelse av bakkeplaneringsarbeider: «Aktuelt fra Landbruksdepartementets opplysningstjeneste», nr. 2 og nr. 4, 1974". Kapitlet om skredfare vil fortsatt være retningsgivende for planerings arbeider utenfor potensielt skredfarlige områder. Stabilitetsforhold etter ferdig planering 1. Utjevning av mindre lokale rygger og søkk ved sideveis forskyvning av masser Figur 3 Sideveis planering ved utjevning av mindre lokale rygger og søkk har liten innvirkning på stabiliteten Arbeidet har liten innvirkning på skråningens totale stabilitet og kan utføres når det ikke legges opp større massedepoter under arbeidet. 2. Nedskjæring av topper og oppfylling av daler Figur 4 Planering ved oppfylling av dalbunnen forbedrer stabiliteten

17 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 5 Arbeidet har positiv innvirkning på skråningens totale stabilitet og kan gjennom føres under forutsetning av at arbeidene i anleggsfasen ikke medfører nevneverdig sta bilitetsforverring. Dette er behandlet nærmere under "Stabilitetsforhold under planeringsarbeidet". Figur 5 Oppfylling som avsluttes mot bekk, eiendomsgrense o.l. kan for verre stabiliteten Fyllingen vil forverre den lokale stabiliteten ved bekken, og kan utløse skred som forplanter seg videre bakover. Dette kan igjen resultere i en større skred utvikling i bakenforliggende områder. Planene bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse før påbegynnelse. 3. Oppstramming av eksisterende skråning Figur 6 Oppstramming av skråning ved utfylling fra topp eller utgraving i fot medfører forverring av stabiliteten. Inngrepene, enkeltvis eller samlet, vil forverre skråningsstabiliteten og kan ut løse skred. Store områder kan bli berørt. Inngrepene bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse og vil normalt betinge at grunnundersøkelser utføres. Stabilitetsforhold under planeringsarbeidet Ved bakkeplaneringsarbeider tar man generelt sikte på nedskjæring av høyere liggende partier og oppfylling av de lavereliggende. Som regel vil derfor bakke planering, når den er ferdig utført, kunne innebære en betydelig forbedring av stabilitetsforholdene i et område.

18 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 6 Ofte vil faren for skred være størst i forbindelse med utførelsen av selve plane ringsarbeidene. Faktum er at i de fleste tilfeller der bakkeplanering har medført skred, har skredene skjedd som følge av midlertidig stabilitetsforverring under flytting av jordmasser. Det er derfor nødvendig at slike arbeider gjennomføres etter retningslinjer som ivaretar den stabilitetsmessige sikkerheten. De arbeids operasjonene som er anbefalt i det etterfølgende kan av denne grunn virke noe urasjonelle og kostnadskrevende, men anses nødvendige ut fra en sikkerhets messig vurdering. 1. Etablering av nytt bekkeløp oppå oppfyllingen Etablering av nytt bekkeløp oppå oppfyllingen betinger lite graving/ tilrettelegging langs skråningsfot forut for oppfylling og er således stabilitetsmessig en gunstig løsning, se fig. 7. Det er også andre grunner for å velge denne løsningen. Bekker skaper variasjon i landskapet, og mange planter og dyr er knyttet til bekkedragene. Videre bidrar åpne bekker til redusert forurensning nedstrøms, fordi den naturlige renseprosessen i vannet er avhengig av lys. Åpne bekker gir også mindre fare for flomskader, både fordi de normalt har større kapasitet for flomvannet, og fordi de gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningsforholdene i flomsituasjoner enn lukkede systemer. Løsningen er benyttet med stort hell mange steder, bl.a. i forbindelse med NVEs sikringstiltak mot leirskred. Både internasjonalt og i en del byer/tettsteder i Norge har en sett verdien av det åpne vannet, og mange steder brukes betydelige ressurser på å gjenåpne tidligere lukkede vassdrag. Figur 7 Etablering av nytt bekkeløp oppå oppfyllingen er en god løsning både geoteknisk og miljømessig 2. Lukking av bekker I noen tilfeller kan det være ønskelig legge bekken i rør. Dette må utføres før oppstart av oppfyllingsarbeidene og kan således være en kritisk fase for stabiliteten. Det er først og fremst to forhold en skal være oppmerksom på i denne forbindelse: Bekkeløpet må renskes for å sikre et stabilt underlag for rørene. Dersom dette innebærer en utdypning av løpet, må arbeidet utføres i seksjoner med maks. 6 m seksjonslengder. Ved utdypninger på mer enn 0,5 m bør geoteknisk sakkyndig kontaktes. Det kan være ønskelig å rette ut rørgrøften i forhold til bekketraséen. Dette kan gjøres dersom en unngår undergraving av skråningen. Ved undergraving av skråningen på kortere eller lengre partier bør geoteknisk sakkyndig kontaktes, se fig. 8 alternativ a og b. Se også «GRAVING AV GRØFTER». Det skal bemerkes at det finnes flere eksempler på at lukking av bekker har ført til betydelige skader som følge av oversvømmelse, enten fordi kulvertene er underdimensjonerte, eller fordi de tilstoppes.

19 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 7 Figur 8 Lukking av bekkeløp. Rørgrøftalternativ «a» reduserer sikker heten vesentlig og betinger vurdering av geoteknisk sakkyndig. Alternativ «b» har liten innvirkning på sikkerheten og kan gjen nomføres. 3. Masseforfl ytning I hovedsak bør planering i skredfarlige områder skje ved at massene for hvert skjær med doseren, skyves fra toppen av skråningen og helt ned i bunnen. Derved vil man helt kunne unngå midlertidige depoter og tipper, se fig. 9 a og b. Figur 9 Planering av skråninger bør skje ved flåvis nedskjæring NY BEBYGGELSE Ved nye byggeprosjekter i områder med potensiell fare for kvikkleireskred for utsettes at nødvendige grunnundersøkelser utføres på forhånd. Det etter følgende er derfor begrenset til å gjelde mindre tilbygg og nødvendig nybygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. En absolutt betingelse er at stabiliteten ikke forverres på grunn av bebyggelsen. I ravinert terreng I ravinert leirterreng, se fig. 10, må nybygget ligge i en avstand av minst 2 x ravinedybden fra topp skråning. Ved kortere avstand til topp skråning bør geoteknisk sakkyndig kontaktes. For å unngå tilleggsbelastning på grunnen, bør vekten av utgravde masser for kjeller minst tilsvare vekten av tilbygget. Gravemassene transporteres direkte bort fra området til sikkert deponerings sted.

20 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 8 Figur 10 Ny bebyggelse i ravinert leirterreng I jevnt hellende terreng I jevnt hellende terreng vil stabilitetskonsekvensene kunne være betydelige, slik at geoteknisk sakkyndig bør kontaktes på forhånd. ANLEGG AV VEGER Dette avsnittet omhandler nødvendig omlegging av mindre gårdsveger. Etable ring av nye gjennomfartsveger i potensielt skredfarlige områder betinger grunn undersøkelser. I ravinert terreng Vegtraséer bør legges lengst mulig bort fra skråningstopp. Gravemassene fjer nes fra området før bærelagsmassene kjøres ut. Veger nærmere enn 2H fra skråningstopp forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse. I jevnt hellende terreng Vegtraséer bør helst legges i terrengets fallretning. Veger som legges parallelt med skråningen eller på skrå i forhold til fallretningen, bør tilpasses topografien slik at skjæringer og fyllinger blir minst mulig. I tvilstilfeller anbefales det å ta kontakt med geoteknisk sakkyndig. DEPONERING AV MASSER De skraverte områdene på oversiktskartene angir potensiell fare for kvikkleire skred og må aldri benyttes som deponeringssted for fyllmasser, uten at de inngår i en plan for stabilisering av et område. Ofte benyttes nettopp raviner som tippsted for avfallsmasser i forbindelse med nydyrking, riving av gammel bebyg gelse o.l. Slik ukontrollert deponering kan forverre stabiliteten betydelig og bør unngås. Konsekvensene kan bli svært alvorlige. Angående utfylling for stabilisering av raviner, henvises til avsnitt 3: «BAKKEPLANERING», hvor aktuelle framgangsmåter er skissert.

21 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Skredvurdering etter utglidning Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical Note Oppdragsgiver/Client Modum kommune Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Emneord/Keywords Kvikkleiresone, utglidning, grunnundersøkelser, stabilitet Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Buskerud Kommune/Municipality Modum kommune Sted/Location Kongshaug Kartblad/Map 1714-I Hokksund UTM-koordinater/UTM-coordinates Øst: , Nord: Dokumentnr./Document No TN Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 / Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument TrV BGK Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 20. november 2013 Sign. Prosjektleder/Project Manager Trond Vernang Mal rev. dato: Skj.nr. 043

22

23