Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

Transkript

1 Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst Frokostmøte FMOA,

2 Tema Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig? Kartlagte faresoner for kvikkleireskred og områder med potensiell skredfare Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak i landbruket? Krav til utredning for tiltak i landbruket NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Veileder for små inngrep i kvikkleiresoner Eksempler/praktiske oppgaver

3 Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig?

4 Kvikkleire Når kvikkleira blir forstyrret blir den flytende Den glir selv ved veldig liten helling (1:20) Skredet kan utvikle seg bakover, i skalker eller flak Kvikkleireskred i Lyngseidet Foto: Andrea Taurisano, NVE

5 Schrødingers katt

6 Kvikkleire

7 Utløsende årsaker til kvikkleireskred Erosjon fra vassdrag - Overhalla Byneset, Trondheim Store historiske skred Menneskelige inngrep - Rissaraset, Kattmarka, Lyngen, Skjeggestad, Ogna, 2015

8 Kartlagte faresoner - kvikkleire

9 Kartlagte faresoner - kvikkleire Er konstatert at det finnes kvikkleire Utbredelse av kvikkleire innenfor sona er ikke kartlagt Omfatter bare større soner (over 10 dekar) kan derfor finnes mindre soner utenfor disse Omfatter bare løsneområder ikke utløpsområder NB! Kan finnes kvikkleire i alle områder med marin leire/havavsetninger (områder under marin grense - MG) også utenfor kartlagte faresoner for kvikkleire Alle områder under marin grense = aktsomhetsområder for kvikkleire

10 Er tiltaket/planen i ei kartlagt faresone for kvikkleireskred eller i et område med marine avsetninger? eller Potensiell skredfare!

11 Avgrensing av skredfarlige områder ut fra terrengforhold Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5m Helning 1:20

12 I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m eller mer fra elvebunn/ bunn ravine. Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/bunn ravine. Løsneområde = 20 x H

13 Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak i landbruket?

14 Pbl 28-1 krav til sikker byggegrunn «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal»

15 Pbl 29-5 første ledd Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø, energi og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.

16 TEK 10 Forskrift om tekniske krav til byggverk Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.

17 Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak i landbruket? Pbl 28-1 og 29-5 gjelder for alle tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene jf. pbl 20-1: Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak, jf Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf Eks. mindre tiltak på bebygd eiendom, alminnelige driftsbygninger i landbruket mv. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf til 20-8 og byggesaksbehandling jf. SAK Eks. mindre frittliggende bygninger knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder, mindre tiltak utendørs (mindre fylling eller planering av terreng, graving av kabler, drenering, anlegg/plasser for oppstilling av landbruksmaskiner) mv. Kravene til sikkerhet (TEK 10) gjelder for alle bygninger, konstruksjoner og anlegg, uavhengig av søknadsplikt til bygningsmyndighetene og uavhengig av om tiltaket reguleres av særlovgivning (eks. landbruksveier). Dette vil i realiteten si at ALLE landbrukstiltak omfattes av TEK 10!

18

19 Søknadspliktige tiltak som forestås av tiltakshaver selv jf. pbl 20-4 Eks. landbruksbygg Tiltakshaver tar selv på seg ansvaret for at kravene i pbl 28-1 med tilhørende bestemmelser i TEK 10 er oppfylt. Skal oppgis i søknad om byggverket skal plasseres i skredutsatt område (søknadsblankett 5153 søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett).

20 Søknadspliktige tiltak som forestås av tiltakshaver selv jf. pbl 20-4 Temaveileder Utbygging i fareområder : «I disse byggesakene er det ikke en profesjonell ansvarlig søker. Tiltakshaver, som normalt er uprofesjonell, har derfor ikke alltid kunnskap til å vurdere skredfare eller lignende. I disse sakene har derfor kommunen et særlig ansvar for ikke å la arbeider bli gjennomført i områder der kommunen kjenner til naturfare».

21 Tiltak som er unntatt søknadsplikt og saksbehandling jf. pbl til 20-8 De materielle kravene til sikkerhet er de samme for tiltak unntatt søknadsplikt som for søknadspliktige tiltak. Unntak fra saksbehandling forutsetter at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, herunder i samsvar med pbl og 25-9, og TEK 10. Det er et vilkår for unntak fra søknadsplikt at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl og TEK 10, og at krav til sikkerhet er tilstrekkelig utredet. For tiltak i kvikkleireområder: Dersom den reelle faren for kvikkleireskred ikke er tilstrekkelig utredet, vil krav til sikkerhet stilt i TEK 10 i utgangspunktet IKKE være oppfylt. Vilkårene for unntak fra søknadsplikt er IKKE oppfylt.

22 Tiltakshavers ansvar Tiltakshaver eier av eiendommen eller tiltaket den som vil oppføre eller utføre et tiltak Jf. pbl 28-1 og TEK 10 er det tiltakshaver som har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Plikten til å utrede tilstrekkelig sikkerhet ligger hos tiltakshaver.

23 Kommunens oppgaver Ved tiltak med krav om byggesøknad skal kommunen gi avslag på byggesøknaden i potensielle fareområder dersom det ikke bekreftes og dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet. Pbl 28-1 er en selvstendig avslagshjemmel, og inneholder en plikt for kommunen til å avslå der kravene til sikkerhet ikke er tilfredsstillende dokumentert. Kommunen kan kreve uavhengig kontroll jf. SAK Dette kan også gjøres i saker der det etter pbl ikke er krav om bruk av ansvarlig foretak (tiltak som forestås av tiltakshaver), i byggesaker med selvbyggeransvar (SAK ) og for tiltak unntatt søknadsplikt jf. pbl 20-5.

24 Kommunens oppgaver Kommunen skal normalt legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav og krav til sikkerhet. Kommunen skal påse at utredningene og eventuelle sikringstiltak er tilfredsstillende dokumentert. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent jf. bl.a. forvaltningsloven (fvl.) 11 og 17 om veiledningsplikt En mistanke om manglende sikkerhet bør utløse krav om dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet.

25 Kommunens oppgaver Temaveileder Utbygging i fareområder : Kommunen kan ikke gi tillatelse på vilkår av at det foreligger uttalelse fra f.eks. geoteknisk sakkyndig før igangsetting av tiltak. Tillatelse på vilkår vil ikke innebære en avklaring av de sikkerhetshensyn som pbl 28-1 skal ivareta.

26 Landbruksveier Jf. SAK er landbruksveier unntatt fra krav om byggesaksbehandling jf pbl 20-6 (tiltak som behandles etter andre lover), men ikke fra de materielle kravene til sikkerhet (pbl 29-5 og TEK 10).

27 Landbruksveier - Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen Vedtakets innhold mv. første ledd Saker som behandles etter denne forskriften skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. 1-1, og hvor det blant annet skal legges vekt på: a) helhetsløsninger for landbruksvirksomhet og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser b) konsekvenser som bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier c) faren for flom, erosjon og løsmasseskred.

28 Krav til sikkerhet ved deling av eiendom Krav til sikkerhet gjelder også ved deling av eiendom. Begrepet deling omfatter enhver søknadspliktig deling (etter pbl), uavhengig av om fradelingen skjer til boligformål eller annet formål. Fradeling av areal i LNF(R) områder krever ofte tillatelse både etter pbl og jordloven 12 fordi formålet med fradelingen/delingen er i strid med landbruksformålet Streng vurdering som legges til grunn i forhold til delingssaker (ref. «Ørsta-saken»)

29 Hva er så krav til utredning for tiltak i landbruket?

30 Krav til utredning og stabilitet Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse i praksis umulig å angi sannsynlighet for et kvikkleireskred. Tiltak plasseres i ulike tiltakskategorier (K0 K4) jf. byggteknisk forskrift med veiledning og NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

31 K0 K1: Begrensede tiltak der det ikke er nødvendig med en utredning av hele faresonen. K2 K4: Nødvendig med en utredning av hele faresonen dvs. en vurdering av stabiliteten i alle skråninger hvor et skred kan utløses. Hver kategori har egne krav til sikkerhet (sikkerhetsfaktor=f)

32 Utredning av faresonen (områdestabilitet) En utredning av hele faresonen, dvs. en stabilitetsvurdering av alle skråninger hvor et skred kan utløses. For alle skråninger beregnes det en sikkerhetsfaktor (F)

33 Eksempel detaljreguleringsplan for Kværnerområdet, Oslo kommune

34

35

36

37

38 K0 K1: Begrensede tiltak der det ikke er nødvendig med en utredning av hele faresonen. K2 K4: Nødvendig med en utredning av hele faresonen dvs. en vurdering av stabiliteten i alle skråninger hvor et skred kan utløses. Hver kategori har egne krav til sikkerhet (sikkerhetsfaktor=f)

39 Krav til utredning - tiltakskategori K0 NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred

40 Krav til utredning - tiltakskategori K0

41 Krav til utredning - tiltakskategori K1 NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred

42 Krav til utredning - tiltakskategori K2 NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred

43 Krav til utredning - tiltakskategori K3 og K4 NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred

44 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner

45 Ny bebyggelse (mindre byggverk) Eks. mindre byggverk og anlegg som medfører svært begrensede terrenginngrep eller laster og ingen tilflytting av personer. Eks. enkle garasjer, naust, uthus, mindre påbygg mv. En absolutt betingelse er at stabiliteten ikke forverres på grunn av bebyggelsen. Eks. bygg i ravinert terreng: Må ligge minst 2 x ravinedybden (H) fra topp skråning. Kortere avstand geoteknisk fagkyndig kontaktes! Gravemasser transporteres direkte bort. Jevnt hellende terreng. Geoteknisk fagkyndig kontaktes.

46 Bakkeplanering Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner omhandler planeringsarbeider med massevolum mindre enn 1000m 3 eller areal mindre enn 10 dekar. Vanskelig å unngå stabilitetsforverring under enkelte faser av arbeidet i forbindelse med ethvert bakkeplaneringsprosjekt.

47 Sikkerheten i anleggsfasen! Anbefalte arbeidsoperasjoner kan virke «urasjonelle» og kostnadskrevende - men er nødvendige ut fra en sikkerhetsmessig vurdering! Midlertidige massedepoter bør unngås Men..behov for lagring av matjordlaget Finn trygge lagringsplasser! En geotekniker vil kunne gi anbefalinger i forhold til gjennomføring og eventuelle restriksjoner på terrengendringer

48 Stabilitetsforhold etter planering Planering vil ofte ha positiv innvirkning på skråningens totale stabilitet eks. utjevning av mindre lokale rygger og søkk ved sideveis forskyving av masser eller nedskjæring av topper og oppfylling av dalbunnen.

49 Stabilitetsforhold etter planering Planering som kan forverre den lokale stabiliteten og utløse skred. Må forelegges geoteknisk sakkyndig.

50

51 Små tiltak kan utløse store skred! Rissa m3 fikk 6 millioner kubikk til å rase ut 1,5 km bakover

52 Lyngen 2010

53 Skjeggestadbrua

54 Ogna 2015

55 Graving av grøfter inntil 2 m dype Grøfters innvirkning på stabiliteten er avhengig av terreng (jevnt skrånende terreng eller ravinert terreng), dybde på grøft mv, graving i skråningens koteretning eller fallretning, plassering av gravemasser, lengde på grøft (seksjonsvis graving) mv. Grøfter mer enn 2 m dype bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse. Graving av grøfter i eller i nærheten av en bratt leirskråning vil ha en ugunstig innvirkning på skråningsstabiliteten.

56 Grøfter i ravinert terreng Grøftas innvirkning på stabiliteten er avhengig av avstand til skråningsfot. Eks: X = 4H Gir liten innvirkning på stabiliteten. Grøfter kan etableres uten spesielle tiltak 4H > x > 2H Innvirkningen på skråningsstabiliteten vil være av betydning. Grøfter må graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 6 meter. Gravemasser plasseres vekk fra skråningen. X < 2H Innvirkningen på skråningsstabiliteten er stor. Geotekniker kontaktes I skråningens koteretning. Innvirkning på skråningsstabiliteten er stor. Geotekniker kontaktes I skråningens fallretning. Begrenset innvirkning Seksjonsvis graving og gjenfylling - 6 meter. X = Avstand til grøft fra skråningsfot H = Skråningshøyde

57 Grøfter i jevnt hellende terreng Graving av grøfter har ugunstig innvirkning på stabiliteten. I skråningens koteretning: Seksjonsvis graving og gjenfylling. Seksjonslengde bør ikke overskride 6 meter. Gravemassene plasseres nedenfor grøften og i avstand fra denne tilsvarende minst 2 x gravedybden I skråningen fallretning: Begrenset innvirkning. Seksjonsvis graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 12 meter.

58 Lukking/heving av bekkeløp Etablering av nytt bekkeløp oppå fylling er et godt alternativ til bekkelukking både geoteknisk og miljømessig. Etablering som for bakkeplanering Mindre forurensning, bidrar til naturlig rensing av vannet Mulighet for reetablering av plante- og dyreliv Mindre fare for flomskader (bedre kapasitet og kontroll på flomvannet)

59 Lukking/heving av bekkeløp Kan være ønskelig å legge bekken i rør. Må utføres før oppstart av oppfyllingsarbeidene og kan således være en kritisk fase

60 Anlegg av veier (eks. landbruksveier) I ravinert terreng: Legg vegtrase lengst mulig bort fra skråningstopp Gravemasser fjernes før bærelagsmasser kjøres ut Veger nærmere enn 2 x H (ravinehøyden) fra skråningstopp forelegges geoteknisk fagkyndig I jevnt hellende terreng: Vegtraseer bør legges i terrengets fallretning Veger parallelt med skråning el. på skrå i forhold til fallretning bør tilpasses topografien slik at skjæringer og fyllinger blir minst mulig

61 Krav til utredning - tiltakskategori K1

62 Tiltakskategori K1 tiltak som ikke påvirker områdestabiliteten negativt Driftsbygning Kjeller Massedeponi F etter F før F etter F før VA-ledning (grunn) Vegfylling F etter F før F etter = F før Lette masser F etter = F før

63 Krav til utredning - tiltakskategori K2

64 Krav til utredning tiltakskategori K2 Ved alternativet «ikke forverring» er det ikke nødvendig med en fullstendig utredning av faresonen «Ikke forverring» kan oppnås ved å gjennomføre tiltak som oppveier den negative påvirkningen tiltaket har på stabiliteten (kompenserende tiltak) Eks. Forverring pga. graving i bunn av skråning oppveies med nedplanering av skråningstopp

65 Stabiliserende motfylling Vegfylling F etter F før F område F etter = F før UENDRET! (kan være anstrengt likevel ) Motfylling Nedplanering Utgraving for VA-ledning F etter < F før NB: Problematisk med fylling/utgraving i jevnt hellende terreng! Vegskjæring F etter F før Forverring! F etter > F før

66 I tvil?? Be om vurdering fra geoteknisk fagkyndig! Kommunens oppgave er å påse at tiltakshaver har vurdert skredfaren i tråd med TEK 10. Kommunen skal ikke kvalitetssikre vurderingene, men plikter å reagere dersom det oppdages åpenbare feil eller mangler. Krev evt. uavhengig kontroll jf. SAK