Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 78/17 17/1787 Rullering av europapolitisk strategi for Østlandssamarbeidet 79/17 FT 13/10402 Høring - Osloregonens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur, strategi

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Ole Jørn Alfstad SAK 78/17 Rullering av europapolitisk strategi for Østlandssamarbeidet Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til fremlagte høringsutkast for Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Fylkesrådet foreslår at ordet demokrati legges til i visjonen. Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 78/17 Saksutredning Rullering av europapolitisk strategi for Østlandssamarbeidet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Internasjonalt fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet tok initiativ til en rullering av europapolitisk strategi i møte den 28. januar Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av fylkesvaraordfører i Oppland, Ivar Odnes. Sluttbehandling og endelig vedtak skjer i kontaktutvalget den 9. juni I henhold til planen for rulleringsarbeidet skal strategien også behandles i den enkelte fylkeskommune som en del av den pågående prosessen. Vedlagte strategidokument er oppdatert per 6. februar Dokumentet konsentrerer seg om de oppgaver Østlandsfylkene best kan løse i fellesskap, med basis i det europapolitiske arbeidet. Saksopplysninger fakta Europapolitisk arbeid er både kompleks og ressurskrevende, men kan også gi store muligheter. Gjennom Østlandssamarbeidet kan fylkeskommunens arbeid styrkes ved at man utveksler informasjon og kunnskap, samkjører kompetansen og ressursene, deler på oppgavene og utnytter de nettverk som finnes blant fylkeskommuner og kommuner. Strategien er delt inn i en visjon, målsettinger, strategier og innsatsområder, politiske fokusområder og sentrale tema. Under følger en komprimert fremstilling av områdene som blir behandlet. Visjon Et solidarisk, bærekraftig og trygt Europa Målsettinger: 1. Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken 2. Bedre løsninger gjennom europeisk samarbeid og dialog Strategier og innsatsområder: 1. Være en arena for dialog, politisk påvirkning og medvirkning overfor/med nasjonale myndigheter i EU/EØS og europapolitisk arbeid 2. Utgjøre en politisk plattform for påvirkning, dialog, høring og aktiv bruk av arenaer i Europa 3. Trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet 4. Bidra til økt nettverkssamarbeid, bedre utnyttelse av europeiske arenaer, arbeidsdeling og kompetanseheving 5. Tilrettelegge for økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av EU/EØS-programmer gjennom informasjon, veiledning, koordinering og utnyttelse av nettverk

5 Sak 78/17 Det er pekt ut fem fokusområder for perioden: 1. Regionalpolitikken i EU etter 2020, spesielt territorielt samarbeid/interreg 2. Klima og miljø oppfølging av Paris avtalen og FNs bærekrafts mål 3. Regionenes rolle subsidiaritet, demokrati 4. Europeisk samarbeid utviklingen i EU og Europa for øvrig, kunnskaper og holdninger, jevnere fordeling, integrasjon, fred 5. Norsk deltakelse i EU/EØS-program etter 2020 og innretting i programarbeidet Sentrale tema for det europeiske arbeidet: 1. Transport og infrastruktur 2. Digital agenda ny teknologi, smarte regioner, fornyelse av offentlig sektor 3. Kultur og kreativitet 4. Smart spesialisering innovasjon, kompetanse og utdanning, FOU 5. Miljø og klima grønn omstilling, bio-økonomi, grønn transport Vurderinger Fylkesrådets vurdering er at Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi er et godt avstemt dokument. Strategien er i god harmoni med Hedmark fylkeskommunes målsettinger innenfor det internasjonale arbeidet. Strategien svarer på en meget god måte opp til de utfordringer som de 8 fylkene på Østlandet møter, på det europapolitiske feltet. Strategien tar opp i seg de mest sentrale politikkområdene som Europa og Norge må løse i fellesskap og dialog. Hedmark fylkeskommune anser Østlandssamarbeidet som en svært god plattform, for å samkjøre ressurser og kompetanse, på det europapolitiske feltet. Sett hen til at demokratiet på ulike måter er satt under press, også i Europa, foreslår fylkesrådet at ordet demokrati legges til i visjonen for det europapolitiske arbeidet for Østlandssamarbeidet. Konklusjon Fylkesrådet slutter seg til fremlagte høringsutkast for Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Fylkesrådet foreslår at ordet demokrati legges til i visjonen.

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Ole Jørn Alfstad SAK 79/17 Høring - Osloregonens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur, strategi Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til Osloregionens Europakontors strategi, samt forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstrukturen. Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

7 Sak 79/17 Saksutredning Høring - Osloregionens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur, strategi Innledning og bakgrunn Osloregionens Europakontors strategi skal vedtas av årsmøte den 2. juni Styret ga den 23. september 2016 sin tilslutning til fremdrift og forankring av strategiprosessen. Etter en prosess i de ulike organene behandlet styret et bearbeidet utkast til strategi i sitt møte den 27. februar Styrets utkast sendes ut på høring til alle medlemmene, med høringsfrist satt til den 3. mai Endelig behandling av strategi og vedtekter gjøres av årsmøtet den 2. juni Saksopplysninger fakta Strategien Osloregionens Europakontor skal bidra til at medlemmene bruker europeisk samarbeid for å finne gode svar på sine samfunnsordninger. Siden 2004 har kontoret i Brussel fungert som lyttepost, døråpner og koplingsboks for sine medlemmer på Østlandet. I strategiperioden skal Europakontoret prioritere de samfunnsutfordringene som medlemmene i størst grad søker å finne europeiske løsninger på. Hoved overskriftene for perioden vil være det grønne skiftet/smarte lavutslippssamfunn og inkluderende samfunn/økt livskvalitet. Forskning, innovasjon, digitalisering, samt smart by- og regionutvikling er forutsetninger for innsatsen i perioden. Endringer i vedtektene Det foreslås endringer i vedtektenes 2, 11, 12. Formål og virkeområde Paragraf 2 første ledd får følgende ordlyd: Osloregionens Europakontor skal legge til rette for god samfunnsutvikling ved å kople medlemmene til europeiske prosesser som fører til innovasjon og verdiskaping i regionen Representantskapet Som følge av diskusjoner i representantskapet og styret foreslås det å fjerne representantskapet fra Osloregionens Europakontors styringsstruktur. For å sikre god kontakt med medlemmene legges det opp til utvidet årsmøte i Brussel og temabaserte samlinger i Osloregionen for politikere og administrasjonen. Styret Under paragrafen om styre legges det til at styret bør være mest mulig representativt. Det legges vekt på rotasjon mellom medlemmene ved valg.

8 Sak 79/17 Vurderinger Fylkesrådet vurderer de foreslåtte endringer i strategi, vedtekter og styret for Osloregionens Europakontor som godt egnet for å ivareta medlemmenes interesser. En forenkling og oppstramming av styringsorganene vil danne et godt grunnlag for den videre driften av kontoret. For Hedmark fylkeskommune er satsingen på det grønne skiftet/smarte lavutslippssamfunn og inkluderende samfunn/økt livskvalitet meget godt i samsvar med våre egne prioriteringer- Konklusjon Fylkesrådet anbefaler fylkestinget å slutte seg til Osloregionens Europakontors strategi, samt forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstrukturen.

9 Sak 79/17

10 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Politisk rådgiver Mona Stormoen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 78/17 17/1787 Rullering av europapolitisk strategi for Østlandssamarbeidet 79/17 FT 13/10402 Høring - Osloregionens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur, strategi

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 78/17 Rullering av europapolitisk strategi for Østlandssamarbeidet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til fremlagte høringsutkast for Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Fylkesrådet foreslår at ordet demokrati legges til i visjonen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet slutter seg til fremlagte høringsutkast for Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Fylkesrådet foreslår at ordet demokrati legges til i visjonen.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 79/17 Høring - Osloregionens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur, strategi Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til Osloregionens Europakontors strategi, samt forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstrukturen. Behandling: Fylkesrådet innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til Osloregionens Europakontors strategi, samt forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstrukturen. Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder

14 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 72/17 17/1985 Videreutvikling av fylkeskommunens tilretteleggende rolle for næringsutvikling 73/17 17/131 Tilskudd til vilttiltak /17 14/12317 Kirkens SOS - avslag på søknad 75/17 17/ års jubileet av samefolkets første landsmøte i Tråante /17 16/13384 Prioritering av søknader om spillemidler anlegg for idrett og fysisk aktivitet /17 16/16966 Støtte til forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap - Høgskolen i Hedmark

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 72/17 Videreutvikling av fylkeskommunens tilretteleggende rolle for næringsutvikling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådets avsatte i desember 2016 inntil kr. 3.mill. i regionale utviklingsmidler til en kompetanseressurs (fylkesrådssak 277/16) for videreutvikling av fylkeskommunens rolle mht samfunns- og næringsutvikling. Fylkesrådet ønsker å sikre og forsterke fleksibiliteten i tiltaket og endrer finansieringen fra et avgrenset prosjekt med regionale utviklingsmidler til finansiering over fylkeskommunale midler budsjettpost næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste Fylkesrådet avsetter inntil kr av fylkeskommunale midler, budsjettpost næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, til diverse administrasjonskostnader knyttet til ekstern aktivitet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådets avsatte i desember 2016 inntil kr. 3.mill. i regionale utviklingsmidler til en kompetanseressurs (fylkesrådssak 277/16) for videreutvikling av fylkeskommunens rolle mht samfunns- og næringsutvikling. Fylkesrådet ønsker å sikre og forsterke fleksibiliteten i tiltaket og endrer finansieringen fra et avgrenset prosjekt med regionale utviklingsmidler til finansiering over fylkeskommunale midler budsjettpost næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste Fylkesrådet avsetter inntil kr av fylkeskommunale midler, budsjettpost næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, til diverse administrasjonskostnader knyttet til ekstern aktivitet.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 73/17 Tilskudd til vilttiltak Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål i 2017, til følgende tiltak: Kap 1425 Post 71 NINA Gjentak av rypejegerundersøkelsen ,- NINA SUSTHERB- Vegetasjonsanalyser i beitedyruthegninger ,- NJFF- Hedmark Mårprosjekt 2016/ ,- NJFF- Hedmark Bedre hjorteviltjakt i Hedmark ,- Stor Elvdal grunneierforening Forvaltningsplan Bever ,- NJFF- Hedmark Viltregistrering med viltkamera ,- NJFF- Hedmark Taksering av rype og skogsfugl ,- Elgregionråd øst Vegetasjonsanalyser, bestandsvurdering mm ,- ERMG Elgforvaltning -Skogøkonomi ,- Jon Kristian Høye Viltrapporten, Integrasjon med Hjorteviltregisteret ,- Høgskolen i Innlandet, Evenstad Forbedret elgforvaltning ved bruk av DNA teknologi ,- NINA Viltforskning med viltkamera ,- Midlene belastes fylkesdirektørens budsjettområde , og med disse tilsagnene er hele tilskuddsbeløpet for 2017 fordelt. Resterende søknader ifølge liste i saksframlegg prioriteres ikke for tildeling i Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål i 2017, til følgende tiltak: Kap 1425 Post 71 NINA Gjentak av rypejegerundersøkelsen ,- NINA SUSTHERB- Vegetasjonsanalyser i beitedyruthegninger ,- NJFF- Hedmark Mårprosjekt 2016/ ,- NJFF- Hedmark Bedre hjorteviltjakt i Hedmark ,- Stor Elvdal grunneierforening Forvaltningsplan Bever ,- NJFF- Hedmark Viltregistrering med viltkamera ,- NJFF- Hedmark Taksering av rype og skogsfugl ,- Elgregionråd øst Vegetasjonsanalyser, bestandsvurdering mm ,- ERMG Elgforvaltning -Skogøkonomi ,- Jon Kristian Høye Viltrapporten, Integrasjon med Hjorteviltregisteret ,- Høgskolen i Innlandet, Evenstad Forbedret elgforvaltning ved bruk av DNA teknologi ,- NINA Viltforskning med viltkamera ,- Midlene belastes fylkesdirektørens budsjettområde , og med disse tilsagnene er hele tilskuddsbeløpet for 2017 fordelt. Resterende søknader ifølge liste i saksframlegg prioriteres ikke for tildeling i 2017.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 74/17 Kirkens SOS - avslag på søknad Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden av fra Kirkens SOS, Hedmark og Oppland, om tilskudd på kr ,- fra Hedmark fylkeskommunes folkehelsesatsing i Avslaget begrunnes i at Kirkens SOS samme år ble innvilget økonomisk støtte fra Hedmark fylkeskommune over en annen budsjettpost. Fylkesrådet beklager overfor Kirkens SOS at formelt avslag på denne søknad ikke er formidlet til organisasjonen på et tidligere tidspunkt. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden av fra Kirkens SOS, Hedmark og Oppland, om tilskudd på kr ,- fra Hedmark fylkeskommunes folkehelsesatsing i Avslaget begrunnes i at Kirkens SOS samme år ble innvilget økonomisk støtte fra Hedmark fylkeskommune over en annen budsjettpost. Fylkesrådet beklager overfor Kirkens SOS at formelt avslag på denne søknad ikke er formidlet til organisasjonen på et tidligere tidspunkt.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 75/ års jubileet av samefolkets første landsmøte i Tråante 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til 100-års jubileet av samefolkets første landsmøte, samejubileet Tråante 2017 i Hedmark. 2. Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar, kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Konto styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Det gjenstår etter dette kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til 100-års jubileet av samefolkets første landsmøte, samejubileet Tråante 2017 i Hedmark. 2. Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar, kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Konto styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Det gjenstår etter dette kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 76/17 Prioritering av søknader om spillemidler anlegg for idrett og fysisk aktivitet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Elverum PCB Vestad Lysløype Vestad Lysløype 1 Os TILLEGGSSØKNAD Rabblia-gruvåsen IL Nansen 2 Stange Tangen skole hinderløype Stange kommune 3 Stange Ottestad il Tuftepark Ottestad IL 4 Tynset Kvikne skole ballbinge Kvikne IL 5 Tynset Lillebekkmoen ballbinge Lillebekkmoen Vel 6 Stange Ottestad Sandvolleyballbane Stange kommune 7 Løten Nordbygda stadion, ballbinge Løten kommune 8 Tynset Tynset barneskole aktivitetsområde Tynset kommune 9 Ringsaker Moelv idrettspark, sandhåndballbane 3 Moelven IL 10 Hamar Domkirkeodden o-kart Hamar OK 11 Sør-Odal Skarnes sør/orienteringskart Odal OL 12 Elverum Christianfjell festning frisbeebane Elverum Frisbee 13 klubb Tolga Tolga skole, ballbinge Tolga IL 14 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballflate kunstg Alvdal kommune 15 Sør-Odal Nordsetberget o-kart Odal OL 16 Alvdal Alvdal nye barneskole - Alvdal kommune 17 Trampolineområde Løten Løten sentrum aktivitetsområde Løten kommune 18 Hamar Rollsløkken skole ballbinge Hamar kommune 19 Hamar Hamar idrettspark turløype Hamar kommune 20 Løten Løten sentrum aktivitetsområde lys Løten kommune 21 Sør-Odal Tronsmarka skiløyper Slåstad IL 22 Alvdal Alvdal nye barneskole - Turnområde Alvdal kommune 23 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballfelt m baske Alvdal kommune 24 Hamar Hol ballbane 1 Hamar kommune 25 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballflate asfalt Alvdal kommune 26 Tynset Tynset barneskole buldrevegg Tynset kommune 27 Stange Ilsengbanen Ballbinge Ilseng IL 28 Hamar Hol fotballbane Hamar kommune 29 Tynset Tynset ungdomsskole ulike småanlegg Tynset kommune 30 Alvdal Alvdal nye barneskole - Klatrepyramide Alvdal kommune 31

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Kongsvinger Kongsvinger Ishall Kongsvinger kommune 1 Hamar Ankerskogen svømmehall 25x12,5 m Hamar kommune 2 hev/sen Åsnes TILLEGGSSØKNAD og PCB Myrmoen Flisa IL 3 lysløype Stange PCB Åsbygda lysløype Åsbygda IL 4 Ringsaker Mørkved skole, ballbane Ringsaker kommune 5 Ringsaker Øvernløypa, alpinanlegg 1 Nes Sp.Kl. 6 Ringsaker Gaalaas, fotballbane gress Furnes Fotball 7 Os Hummelfjell TOS Arena, servicebygg Os IL 8 Kongsvinger Skansesletta idrettspark idrettshus Kongsvinger kommune 9 Løten Løtenfjellet, Budor - Gråberget orienter Løten O-lag 10 Nord-Odal Korsholen løypemaskingarasje Bruvoll Ballklubb og 11 Vel Sør-Odal SIAP Garderobeanlegg Skarnes IL 12 Grue Grue finnskog skytebane Grue Finnskog 13 Skytterlag Trysil Lerberget k70 IL Trysilgutten 14 Tolga Tolga hopp- og skilekanlegg, Tolga IL 15 varmestue Løten Budor skistadion, lysløype Nordbygda/Løten ski 16 Os Sundmoen stadion friidrettsanlegg Os IL 17 Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 18 Ringsaker Åkersetra leirsted, gangbru over Åsta Hamar og 19 Hedemarken Turistforening Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 20 Ringsaker Ringsaker kommune - Ringsaker kommune 21 Turplanleggingskart Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 22 Ringsaker Nybygda idrettsplass, arenabygg Nybygda IL 23 skistadi Hamar Hamar idrettspark friidrettsstadion Hamar kommune 24 Ringsaker Nybygda idrettsplass, arenabygg Nybygda IL 25 skistadi Hamar Hamar idrettspark friidrettsstadion lys Hamar kommune 26 Ringsaker Kvemyra skyteanlegg bane 2 Kvemyra 27 Sentralskyteanlegg Elverum Varden skistadion lysløype 3,5 km Hernes IL 28 Tynset Yset lysløype Kvikne IL 29

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Hamar Gåsbu jaktskytebane klubbhus Vang jakt og 30 fiskeforening Nord-Odal Langstråmyra skihytte Bruvoll Ballklubb og 31 Vel Tolga Tolga hopp- og skilekanlegg, Tolga kommune 32 dommertårn Tolga Morabben idrettsanlegg, Vingelen Vingelen IL 33 lysløyp Ringsaker Veldre sag skianlegg - skiløype 4 km MjøsSki - 34 Stange O-kart Grevskapet O-laget Vallset/Stange 35 Tynset Nytrømoen Fotballhall Tynset IF 36 Hamar Ankerskogen miniatyrskytebane Hamar IL 37 Stange Lisetra jaktskytebane lerduebane 1 Romedal/Vallset 38 Jeger/Fiske F. Stange Lisetra jaktskytebane harebane Romedal/Vallset 39 Jeger/Fiske F. Stange Lisetra jaktskytebane skytterhus Romedal/Vallset 40 Jeger/Fiske F. Elverum Bergheim Løypemaskingarasje Bergheim IL (H) 41 Elverum Varden klubbhus Hernes IL 42 Når spillemidlene er fordelt fra kulturdepartementet foretar Fylkesdirektøren tildeling iht den prioriterte rekkefølgen. 2. Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg jf vedlegg 1 og 2 godkjennes. 3. Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg jf vedlegg 3 og 4 godkjennes ikke 4. Godkjenning av søknader delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Elverum PCB Vestad Lysløype Vestad Lysløype 1 Os TILLEGGSSØKNAD Rabblia-gruvåsen IL Nansen 2 Stange Tangen skole hinderløype Stange kommune 3 Stange Ottestad il Tuftepark Ottestad IL 4 Tynset Kvikne skole ballbinge Kvikne IL 5 Tynset Lillebekkmoen ballbinge Lillebekkmoen Vel 6 Stange Ottestad Sandvolleyballbane Stange kommune 7 Løten Nordbygda stadion, ballbinge Løten kommune 8 Tynset Tynset barneskole aktivitetsområde Tynset kommune 9 Ringsaker Moelv idrettspark, sandhåndballbane 3 Moelven IL 10 Hamar Domkirkeodden o-kart Hamar OK 11 Sør-Odal Skarnes sør/orienteringskart Odal OL 12 Elverum Christianfjell festning frisbeebane Elverum Frisbee 13 klubb Tolga Tolga skole, ballbinge Tolga IL 14 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballflate kunstg Alvdal kommune 15 Sør-Odal Nordsetberget o-kart Odal OL 16 Alvdal Alvdal nye barneskole - Alvdal kommune 17 Trampolineområde Løten Løten sentrum aktivitetsområde Løten kommune 18 Hamar Rollsløkken skole ballbinge Hamar kommune 19 Hamar Hamar idrettspark turløype Hamar kommune 20 Løten Løten sentrum aktivitetsområde lys Løten kommune 21 Sør-Odal Tronsmarka skiløyper Slåstad IL 22 Alvdal Alvdal nye barneskole - Turnområde Alvdal kommune 23 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballfelt m baske Alvdal kommune 24 Hamar Hol ballbane 1 Hamar kommune 25 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballflate asfalt Alvdal kommune 26 Tynset Tynset barneskole buldrevegg Tynset kommune 27 Stange Ilsengbanen Ballbinge Ilseng IL 28 Hamar Hol fotballbane Hamar kommune 29 Tynset Tynset ungdomsskole ulike småanlegg Tynset kommune 30 Alvdal Alvdal nye barneskole - Klatrepyramide Alvdal kommune 31

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Kongsvinger Kongsvinger Ishall Kongsvinger kommune 1 Hamar Ankerskogen svømmehall 25x12,5 m Hamar kommune 2 hev/sen Åsnes TILLEGGSSØKNAD og PCB Myrmoen Flisa IL 3 lysløype Stange PCB Åsbygda lysløype Åsbygda IL 4 Ringsaker Mørkved skole, ballbane Ringsaker kommune 5 Ringsaker Øvernløypa, alpinanlegg 1 Nes Sp.Kl. 6 Ringsaker Gaalaas, fotballbane gress Furnes Fotball 7 Os Hummelfjell TOS Arena, servicebygg Os IL 8 Kongsvinger Skansesletta idrettspark idrettshus Kongsvinger kommune 9 Løten Løtenfjellet, Budor - Gråberget orienter Løten O-lag 10 Nord-Odal Korsholen løypemaskingarasje Bruvoll Ballklubb og 11 Vel Sør-Odal SIAP Garderobeanlegg Skarnes IL 12 Grue Grue finnskog skytebane Grue Finnskog 13 Skytterlag Trysil Lerberget k70 IL Trysilgutten 14 Tolga Tolga hopp- og skilekanlegg, Tolga IL 15 varmestue Løten Budor skistadion, lysløype Nordbygda/Løten ski 16 Os Sundmoen stadion friidrettsanlegg Os IL 17 Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 18 Ringsaker Åkersetra leirsted, gangbru over Åsta Hamar og 19 Hedemarken Turistforening Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 20 Ringsaker Ringsaker kommune - Ringsaker kommune 21 Turplanleggingskart Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 22 Ringsaker Nybygda idrettsplass, arenabygg Nybygda IL 23 skistadi Hamar Hamar idrettspark friidrettsstadion Hamar kommune 24 Ringsaker Nybygda idrettsplass, arenabygg Nybygda IL 25 skistadi Hamar Hamar idrettspark friidrettsstadion lys Hamar kommune 26 Ringsaker Kvemyra skyteanlegg bane 2 Kvemyra 27 Sentralskyteanlegg Elverum Varden skistadion lysløype 3,5 km Hernes IL 28 Tynset Yset lysløype Kvikne IL 29

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Hamar Gåsbu jaktskytebane klubbhus Vang jakt og 30 fiskeforening Nord-Odal Langstråmyra skihytte Bruvoll Ballklubb og 31 Vel Tolga Tolga hopp- og skilekanlegg, Tolga kommune 32 dommertårn Tolga Morabben idrettsanlegg, Vingelen Vingelen IL 33 lysløyp Ringsaker Veldre sag skianlegg - skiløype 4 km MjøsSki - 34 Stange O-kart Grevskapet O-laget Vallset/Stange 35 Tynset Nytrømoen Fotballhall Tynset IF 36 Hamar Ankerskogen miniatyrskytebane Hamar IL 37 Stange Lisetra jaktskytebane lerduebane 1 Romedal/Vallset 38 Jeger/Fiske F. Stange Lisetra jaktskytebane harebane Romedal/Vallset 39 Jeger/Fiske F. Stange Lisetra jaktskytebane skytterhus Romedal/Vallset 40 Jeger/Fiske F. Elverum Bergheim Løypemaskingarasje Bergheim IL (H) 41 Elverum Varden klubbhus Hernes IL 42 Når spillemidlene er fordelt fra kulturdepartementet foretar Fylkesdirektøren tildeling iht den prioriterte rekkefølgen. 2. Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg jf vedlegg 1 og 2 godkjennes. 3. Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg jf vedlegg 3 og 4 godkjennes ikke 4. Godkjenning av søknader delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 77/17 Støtte til forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap - Høgskolen i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme søknaden fra Høgskolen Innlandet, hvor det søkes om støtte til et forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap. Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen er medlem i Hovedkomiteen for Sandbeck jubileet. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært ham inhabil i saken, jf. fvl. 6 andre ledd. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme søknaden fra Høgskolen Innlandet, hvor det søkes om støtte til et forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap. Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder

29 Saknr. 17/ Saksbehandler: Ole Jørn Alfstad Rullering av europapolitisk strategi for Østlandssamarbeidet Innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til fremlagte høringsutkast for Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Fylkesrådet foreslår at ordet demokrati legges til i visjonen. Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

30 Saksutredning Rullering av europapolitisk strategi for Østlandssamarbeidet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Internasjonalt fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet tok initiativ til en rullering av europapolitisk strategi i møte den 28. januar Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av fylkesvaraordfører i Oppland, Ivar Odnes. Sluttbehandling og endelig vedtak skjer i kontaktutvalget den 9. juni I henhold til planen for rulleringsarbeidet skal strategien også behandles i den enkelte fylkeskommune som en del av den pågående prosessen. Vedlagte strategidokument er oppdatert per 6. februar Dokumentet konsentrerer seg om de oppgaver Østlandsfylkene best kan løse i fellesskap, med basis i det europapolitiske arbeidet. Saksopplysninger fakta Europapolitisk arbeid er både kompleks og ressurskrevende, men kan også gi store muligheter. Gjennom Østlandssamarbeidet kan fylkeskommunens arbeid styrkes ved at man utveksler informasjon og kunnskap, samkjører kompetansen og ressursene, deler på oppgavene og utnytter de nettverk som finnes blant fylkeskommuner og kommuner. Strategien er delt inn i en visjon, målsettinger, strategier og innsatsområder, politiske fokusområder og sentrale tema. Under følger en komprimert fremstilling av områdene som blir behandlet. Visjon Et solidarisk, bærekraftig og trygt Europa Målsettinger: 1. Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken 2. Bedre løsninger gjennom europeisk samarbeid og dialog Strategier og innsatsområder: 1. Være en arena for dialog, politisk påvirkning og medvirkning overfor/med nasjonale myndigheter i EU/EØS og europapolitisk arbeid 2. Utgjøre en politisk plattform for påvirkning, dialog, høring og aktiv bruk av arenaer i Europa 3. Trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet 4. Bidra til økt nettverkssamarbeid, bedre utnyttelse av europeiske arenaer, arbeidsdeling og kompetanseheving 5. Tilrettelegge for økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av EU/EØS-programmer gjennom informasjon, veiledning, koordinering og utnyttelse av nettverk

31 Det er pekt ut fem fokusområder for perioden: 1. Regionalpolitikken i EU etter 2020, spesielt territorielt samarbeid/interreg 2. Klima og miljø oppfølging av Paris avtalen og FNs bærekrafts mål 3. Regionenes rolle subsidiaritet, demokrati 4. Europeisk samarbeid utviklingen i EU og Europa for øvrig, kunnskaper og holdninger, jevnere fordeling, integrasjon, fred 5. Norsk deltakelse i EU/EØS-program etter 2020 og innretting i programarbeidet Sentrale tema for det europeiske arbeidet: 1. Transport og infrastruktur 2. Digital agenda ny teknologi, smarte regioner, fornyelse av offentlig sektor 3. Kultur og kreativitet 4. Smart spesialisering innovasjon, kompetanse og utdanning, FOU 5. Miljø og klima grønn omstilling, bio-økonomi, grønn transport Vurderinger Fylkesrådets vurdering er at Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi er et godt avstemt dokument. Strategien er i god harmoni med Hedmark fylkeskommunes målsettinger innenfor det internasjonale arbeidet. Strategien svarer på en meget god måte opp til de utfordringer som de 8 fylkene på Østlandet møter, på det europapolitiske feltet. Strategien tar opp i seg de mest sentrale politikkområdene som Europa og Norge må løse i fellesskap og dialog. Hedmark fylkeskommune anser Østlandssamarbeidet som en svært god plattform, for å samkjøre ressurser og kompetanse, på det europapolitiske feltet. Sett hen til at demokratiet på ulike måter er satt under press, også i Europa, foreslår fylkesrådet at ordet demokrati legges til i visjonen for det europapolitiske arbeidet for Østlandssamarbeidet. Konklusjon Fylkesrådet slutter seg til fremlagte høringsutkast for Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Fylkesrådet foreslår at ordet demokrati legges til i visjonen.

32 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 78/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1787 Tittel: Saksprotokoll - Rullering av europapolitisk strategi for Østlandssamarbeidet Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet slutter seg til fremlagte høringsutkast for Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Fylkesrådet foreslår at ordet demokrati legges til i visjonen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

33 Høringsutkast( ) E uropapolitisk strategi

34 INNHOLD 1.0 Innledning 2.0 Grunnlag for det europapolitiske arbeidet 3.0 Visjon og målsettinger for det europapolitiske arbeidet 3.1 Strategier og innsatsområder 3.2 Viktige politiske fokusområder for felles innsats 3. 3 Sentrale tema for det europapolitiske arbeidet Vedlegg: 1. Oversikt over samarbeidsarenaer og program 2

35 1. Innledning Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi skal være et verktøy for felles arbeid gjennom Østlandssamarbeidet og en plattform for å støtte opp under fylkeskommunenes europeiske engasjement. Fylkeskommunene på Østlandet har hver for seg og felles gjennom Østlandssamarbeidet et engasjement o ver landegrensene. Fylkenes beliggenhet i Nord - Europa i skjæringspunktet mellom Nordsjøen og Østersjøen gjør at e ngasjementet særlig r ette s mot land og regioner i nærområdene Norden, Nordsjøregionen og Østersjøregionen. I Østlandssamarbeidets strate gi for er det nedfelt at Østlandssamarbeidet skal bidra til at Østlandet styrker sin posisjon som en bærekraftig og konkurransedyktig europeisk region med et sterkt internasjonalt fokus og engasjement. For å oppnå dette skal Østlandssamarbeidet arbeide langsiktig, målrettet og rasjonelt for å bidra til at Østlandet; oppfattes som en solidarisk region med et sterkt engasjement for menn eskerettigheter, frihet og fred fremstår som en grønn, bærekraftig og smart region - og som leder an innenfor utvikling og implementering av ny teknologi lykkes med å bygge ut en infrastruktur i verdensklasse har et næringsliv og bedrifter med sterk internasjonal konkurransekraft får en moderne og innovativ offentlig sektor I perioden vil Østlandsamarbeidet (ØS) ha formannskap og sekretariat i Baltic Sea States Subregional Co - operation (BSSSC). Dette vervet vil åpne muligheter og kanaler for Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid, samt kunne bidra til å skape synergier inn m ot strategier og innsatsområder for ØS arbeid. Formannskapet gjennomføre som et eget prosjekt innenfor rammen av Østlandssamarbeidet. Europapolitisk interessearbeid ressurskrevende og det kan være en utfordring for den enkelte fylkeskommune å avsette tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet. Gjennom Østlandssamarbeidet kan fylkeskommunenes europapolitiske arbeid styrkes ved at man utveksler informasjon og kunnskap, samkjører den kompetanse n og de ressursene som er tilgjengelige, deler på oppgavene og utnytter de nettverk som finnes blant fylkeskommuner og kommuner. Ansvaret for oppfølging og implementering av Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi ligger til internasjonalt fagpoliti sk utvalg - med støtte fra internasjonal administrativ gruppe. Sekretariatet i Østlandssamarbeidet har et koordinerende og utøvende ansvar. Det legges til grunn en åpen og god dialog med Osloregionen s Europakontor (ORE) i arbeidet. Uttalelser og høringsinnspill på vegne av Østlandssamarbeidet fremmes primært gjennom kontaktutvalget. Rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet (Interreg B) ivaretas av sekretariatet i Østlandssamarbeidet. 3

36 2. Grunnlag for det europapolitiske arbeidet Østlandssamarbeidets europapolitisk e arbeid bygger på at en balansert, bærekraftig og trygg utvikling i våre nærområder er et viktig grunnlag for økonomisk vekst og verdiskaping, samtidig som dialog og nært samarbeid med land og regioner i Nord - Europa bidrar med innspill og inspirasjon til samfunns utvikling en. Europa har de siste årene vært preget av kriser og store utfordringer, som har satt samarbeidet mellom landene på prøve. I en slik situasjon vil regioner og kommuner kunne spille en avgjørende rolle. Det er viktig å fremme regionale synspunkt og interesser, samt å styrke det interregionale samarbeidet. Økt medvirkning, deltagelse, dialog og samarbeid på tvers av landegrensene vil i årene som kommer være viktigere enn noen sinne - for å løse felles utfordringer. Norske fylkeskommuner og kommuner påvirkes i stor grad av faktorer utenfor den nasjonale rammen, slik som globalisering, teknologiutvikling, migrasjons - og flyktningestrømmer, overnasjonale regelverk, EUs regelverk og politikk utfordring. Derfor er tilstedeværelse på europeiske arenaer helt sentralt for å kunne se egne utfordringer i et internasjonalt bilde. Det europapolitiske arbeidet inngår som et viktig verktøy for fylkeskommunenes oppgaveløsning og politikkutvikling. Aktiv deltakelse i europeiske organisasjoner og nettverk gir en direkte politisk kanal for norske fylkeskommuner inn mot europeiske beslutningstakere. Deltakelse på møter, konferanser og seminarer gir anledning til dialog med sentrale aktører inkl. ekspe rter i EU - kommisjonen. På denne måten kan norske regioner være med å påvirke EUs dagsorden, innretningen på strategiske politikkdokumenter som hvitbøker og blåbøker, utformingen av enkeltdirektiver, samt fremme regioners og byers stilling i EUs styringssys tem. For å få gjennomslag i EU for norske interesser i saker Norge prioriterer høyt, legger regjeringen til grunn en samordnet europapolitikk som bygger på åpenhet, kunnskap og politisk engasjement. Gjennom økt og bedre samarbeid mellom forvaltningsnivåen e skal europapolitikken styrkes. De ulike samfunnsaktørene har ulike kanaler til og nettverk i Brussel. Aktørene har ulike roller/oppdrag og ressurser og tilgang til ulik informasjon. Det sees på som viktig at aktørene er klar over hverandres muligheter, d eler informasjon og kjenner til hverandres nettverk. Dette utgjør kjernen i «team Norway». Østersjøsamarbeidet og Nordsjøsamarbeidet har vært og er viktige pilarer i det europa - politiske arbeidet i Østlandssamarbeidet. EUs Østersjøstrategi, North Sea Region 2020 strategien, den Nordlige dimensjon og Regjeringens Tysklandsstrategi utgjør viktige grunnlagsdokument for Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeidet. D e åtte fylkeskommunene på Østlandet har en samarbeidsavtale med delstaten Schleswig - Hols tein inngått mellom delstaten og hver av de åtte fylkeskommunene. Avtalen koordineres gjennom Østlandssamarbeidet og utgjør e t viktig grunnlag for det europapolitiske arbeidet. 4

37 I Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid legges det vekt på å invo lvere unge mennesker. Ungdomsmedvirkning på alle samfunnsområder viktig fordi unge mennesker påvirkes av beslutninger tatt av myndigheter på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. ØstsamUng - Østlandssamarbeidets ungdomsforum - ble etablert i Ø stsamung er en arena for læring, erfaringsutveksling, nettverksbygging og europeisk deltakelse. Arbeidet koordineres av en egen adm. gruppe der også Nordland og Vest - Agder deltar. 3. Visjon og mål settinger for det europapolitiske arbeidet Europapolitisk arbeid er et sentralt samarbeidsområde innenfor rammen av Østlandssamarbeidet, og d e åtte fylkeskommunene ønsker i fellesskap å v ære aktive bidragsytere til; E t solidarisk, bærekraftig og trygt Eu ropa For å oppnå dette legges følgende målsettinger, strat egier og innsatsområder til grunn for fylkeskommunenes europapolitiske arbeid gjennom Østlandssamarbeidet. Målsettinger Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken Bedre løsninger gjennom europeisk samarbeid og dialog 3.1 Strategier og innsatsområder Gjennom politikkovervåking, påvirkning, aktiv deltakelse og nettverksarbeid innenfor viktige områder av betydning for samfunnsutviklingen skal Østlandssamarbeidet (ØS); Være en a rena for dialog, politisk påvirkning og medvirkning overfor/med nasjonale myndigheter i EU/EØS og europapolitisk arbeid Forbedret samhandling og informasjonsutveksling mellom forvaltningsnivåene med sikte på påvirkning og bedre resultater og å styrke norske interesser overfor EU er viktig. Utvikling av g od e modeller for samspill og medvirkning i tidlig fase stå r høyt på dagsorden, og ØS må ha fokus på å gjøre felles front i saker av felles interesse og samordne posisjoner og budskap inn mot nasjonale myndigheter i europapolitikken. Østlandssamarbeidet vil i perioden : Videreutvikle den gode kontakten og det nære samarbeidet med nasjonale myndigheter i europapolitikken styrke det europapolitiske påvirkningsarbeidet. Arbeide for mer samordning og helhetlig innsats der nasjonale, regionale og lokale myndig heter spiller på lag i europapolitikken («team Norway»). Trekke veksler på og bidra med innspill til departementenes europapolitiske arbeid, påvirke finansielle muligheter/virkemidler og være en konsultativ organisasjon i EU/EØS - arbeidet. Jobbe for å trekke regionale aktører inn i de mange forberedende arb eidsgrupper i Europa - kommisjonen på viktige områder for fylkeskommunene. 5

38 Bidra til sterkere fokus på de mange mulighetene og utfordringene som ligger i våre nærområder bruke formannskapet i B SSSC (2017/18) samt det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd (2017) og i Østersjørådet (2019/20) i arbeidet (case innenfor rammen av team Norway). Bruke Europapolitisk forum aktivt for dialog og påvirkning og invitere politisk ledelse i UD og K M D til jevnlige dialogmøter med Østlandssamarbeidet Jobbe for uformelle møteplasser på politisk nivå for innspi ll og drøfting av viktige saker spesielt med tanke på aktuelle initiativ som er i utredning sfasen i EU - systemet samt framtidig regionalpolitikk og pr ogrammer der Norge kan delta. Delta i den interdepartementale gruppa for Regjeringens Tysklandsstrategi Utgjøre en p olitisk plattform for påvirkning, dialog, høringer og aktiv bruk av arenaer i Europa Bedre utnyttelse av politiske arenaer og økt samspill og koordinering mellom arbeidet i de ulike organisasjonene vil være viktig e virkemidler for å styrke det europapolitiske arbeidet. Østlandssamarbeidet har i perioden formannskapet i BSSSC og med dette en sentral mulighet til å utøve påvirkning overfor EUs institusjoner og å profilere ØS i Europa. Østlandssamarbeidet vil i perioden : Bidra aktivt til å fremme regionenes int eresser overfor EUs institusjoner og nasjonale myndigheter i de ulike landene styrke den regionale stemmen og nærhetsprinsippet utnytte formannskapet i BSSSC samt politiske posisjoner i de øvrige organisasjonene i arbeidet. Gjøre norske interesser me r synlige i de europeiske organisasjonenes arbeid gjennom å samordne og styrke sam arbeidet i Østlandssamarbeidet. Delta og bidra aktivt i prosesser og arbeidsgrupper og legge til rette for arbeidsdeling og synergier Bidra til bedre synlighet og gjennomslag gjennom felles opptreden og koordinering mellom de ulike organisasjonene samt bedre tilrettelegging for aktiv politisk deltakelse Tilstrebe bedre koordinering av arbeidet i de ulike fagkomiteene og trekke veksler på fagpolitiske utvalg og arbeidsgrupper i Østlandssamarbeidet. Gjennomføre løpende drøftinger av europapolitiske tema i Østlandssamarbeidet - bidra i aktuelle høringsprosesser/konsultasjoner og legge til rette for god rapportering tilbake i fylkeskommunene Holde nasjonale myndigheter og den norsk e EU - delegasjonen i Brussel oppdatert om arbeidet som gjøres gjennom de europeiske organisasjonene Koordinere kontakten med myndighetene i Schleswig - Holstein og utveksle synspunkt og innspill rundt viktige tema i europapolitikken T rekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet Unge mennesker i Europa står overfor store utfordringer og samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av land og regioner er viktigere enn noensinne. Ungdoms synspunkt, erfaringer og engasjement og i noen grad også framgangsmåter kan tilføre politiske prosesser og beslutninger noe positivt. Østlandssamarbeidet vil fortsette å legge vekt på å trekke ungdom med i sitt europapolitiske arbeid 6

39 Østlandssamarbeidet vil i perioden : I nvitere ungdom i fylkene inn i relevan te fora og på beslutningsarenaer for det europalitiske arbeidet videreføre og utvikle ØstsamUng nettverket Samordne deltakelsen i BSSSCs og AERs ungdomsnettverk - tilby en arena for diskusjon av europapolitiske tema samt for forberedelse og etterarbeid i forhold til BSSSC og AERs ungdomsaktiviteter Utvikle BSSSCs ungdomsnettverk under Østlandssamarbeidets formannskapsperiode og bidra til økt medvirkning og involvering av unge mennesker innenfor rammen av Østersjøsamarbeidet Bidra til å videreutvikle arbeidet med ungdomsmedvirkning i fylkeskommunene gjennom erfaringsutveksling og dialog legge til rette for møter mellom ØstsamUng og de politis ke utvalgene i Østlandssamarbeidet Legge til rette for og støtte opp om deltakelse i europeiske prosjekt for ungdom bl.a. innenfor rammen av Schleswig - Holstein samarbeidet og Østersjøsamarbeidet/BSSSC. Bidra til økt n ettverk samarbeid, bedre utnyttelse av europeiske arenaer, arbeidsdeling og kompetanseheving Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet er aktive i flere ulike europeiske organisasjoner for regioner og byer. Østlandssamarbeidet har siden starten vært en plattform for arbeidet i AER og BSSSC, der norske styremedlemmer velges av kontaktutvalget og disse rapporterer tilbake gjennom Østlandssamarbeidet. F ylkeskommunene har, enkeltvis eller flere sammen, samarbeid med regioner i Norden, Østersjøregionen og Nordsjøregionen. Fylkeskomm unene i ØS har en felles samarbeidsavtale med delstaten Schleswig - Holstein i Tyskland. Østlandssamarbeidet vil i perioden : Legge til rette for bedre resultater og mer effektive løsninger for fylkeskommunenes europapolitiske engasjement gjennom informasjon sutveksling, koordinering, arbeidsdeling samt felles analyser o g prosjekt - og utviklingsarbeid Oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og større g jennomslagskraft gjennom samordnende aktiviteter og innspill Tilrettelegge for og sikre informasjonsflyt og løpende oppdatering om sentrale europapolitiske tema og prosesser - bidra til at det europapolitiske arbeidet støtter opp om f ylkeskommunenes oppgaveløsning Videreutvikle organisasjonen som arena for diskusjon og samhandling i europapolitikken - øke kvalit eten på det europapolitiske arbeidet. Legge vekt på å dele god praksis og de gode historiene. Bidra til utveksling av beste praksis og kunnskap gjennom samarbeid med andre regioner innenfor rammen av de europeiske organisasjonene Til rette legge for økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av EU/EØS - programmer g jennom informasjon, veiledning, koordinering og utnyttelse av nettverk Deltakelse i EU/EØS - programmer bidra r til å styrke regioners og byers stilling i E uropa. Programdeltagelse gir i tillegg tilflyt av kunnskap, erfaringer, modeller og verktøy samt tilgang på midler for konkrete prosjekter på prioriterte områder. Østlandssamarbeidet vil i perioden : 7

40 Videreføre sin medvirkning og innflytelse i Interreg B og C programmene for perioden Delta i programmenestyringsstruktur og i aktuelle ad hoc grupper. Utføre rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet delta i nasjonal koordineringsgruppe for Interreg B og C. Arbeide aktivt for at Norge o ppfyller sine forpliktelser i Interregprogrammene for periode n lobbe for å hindre ytterligere kutt i de nasjonale postene til Interreg på Statsbudsjettet. Bidra med informasjon om program og formidling av prosjektinitiativ/ - ideer samt til erf aringsutveksling og spredning av resultater (beste praksis) Overvåke og delta i arbeidet med neste generasjon Interreg etter Arbeide for at norske aktører skal ha samme vilkår som aktører i EU - landene i Interreg. Delta i programutviklingsarbeidet for perioden F ølge opp felles prosje kt innenfor rammen av Interreg Østersjøprogrammet (Scandria2Act og Let's Communicate!) Bidra til gjennomføring av konkrete samarbeidsprosjekt m ed delstaten Schleswig - Holst ein Benytte BSSSC og de andre europeiske organisasjonene samt Interregorgan iseringen for påvirkning samt for nettverksbygging og partnersøk Samarbeide med Osloregionens Europakontor og andre (Forskningsrådet, SIU, Kulturrådet m,fl) med hensyn til EØS - finansieringsordningene og EUs sektorprogram. 3.2 Viktige politiske fokusområder for felles innsats i perioden Regionalpolitikken i EU (Cohesion Policy) etter spesielt territorielt samarbeid/interreg Klima og miljø - oppfølging av Parisavtalen (COP 21) og FNs bærekraftsmål Regionenes rolle - subsidiaritet, demokrati Europeisk samarbeid - utviklingen i EU og Europa for øvrig, kunnskaper og holdninger, jevnere fordeling, integrasjon, fred Norsk deltakel se i EU/EØS program etter 2020 og innretning i programarbeidet 3.3 Sentrale tema for det europapolitiske arbeidet Etterfølgende tema er sentrale i europapolitisk sammenheng og ligger godt til rette for felles opptreden og innsats gjennom Østlandssamarbeidet. Temaene korresponderer i stor grad med områdene som fylkeskommunene allerede samarbeider om innenfor rammen av ØS. Fagpolitiske utvalg og tematiske faggrupper vil bli holdt orientert og invitert med inn i arbeidet der dette er relevant og naturlig. Transport og infrastruktur - korri dorer/grensekryssende transport, TEN - T I alle deler av Europa er det stor interess e for utvikling av mer bærekraftige transportformer som jernbane, maritim kommunikasjon samt grønne korridorer, og disse områdene ligger godt til rette for samarbeid på tvers av grenser. Transport og tilgjengelighet vil stå sentralt i europeisk politikk fr am mot 2030, og Østlandssamarbeidet ha r interesse av å komme med innspill til utviklingen av Trans European Transport Network s (TEN- T) kjernenettverk, knutepunktutvikling, klima og transport og ulike grensekryssende korridorprosjekt. Fagpolitisk utvalg for samferdsel og samferdselsgruppa forutsettes involvert i arbeidet. 8

41 Østlandssamarbeidet er sammen med Akershus fylkeskommune partner i Interreg Østersjøprosjektet Scandria2Act og jobber i den sammenheng med grønn godstransport. Østlandssamarbeidet er o gså observatør i den politiske styringsgruppa for STRING - samarbeidet (har fokus på korridoren fra Skåne til Hamburg - spesielt Fehmer Belt Fixed Link). Transportkorridorer mellom Østlandet og Europa er på dagsorden i samarbeidet med delstaten Schleswig - Hol stein (gjelder både korridoren via Sverige og Jyllandskorridoren). Korridoren mellom Østlandet og Stockholm er viktig for tilknytningen i retning Østersjøen. Miljø og klima - grønn omstilling, bio - økonomi, grønn transport Utvikling mot e t lavkarbonsamfunn og det grønne skiftet i økonomien vil være prioriterte tema fram mot Satsing på å redusere utslipp av farlige klimagasser, forebygge uheldige virkninger av klimaendringer og å ta vare på miljøet er tema der innsatsen må skje i nært samarbeid over landegrensene. Paris - avtalen er den første rettslig bindende klimaavtale med reell g lobal deltakelse fra alle land, og a lle land har plikter og rettigheter i avtalen. Bl.a. skal a lle land ha utslippsmål og rapportere på dem. Helhetlige lø sninger må utvikles med utgangspunkt i lokale og regionale forhold, og mange fagretninger må jobbe sammen for å finne fra m til gode løsninger. Hva som er de beste løsningene innenfor klimatilpasning og utslippskutt påvirkes av lokale forhold så vel som av eksterne faktorer som global og nasjonal økonomi, samt politiske forhold. I Europa rettes fokuset mot en bedre økonomisk og miljømessig samfunnsutvikling gjennom å effektivisere hvordan ressurser brukes gjennom hele verdikjeden (produksjon, forbruk og avfallsbehandling), samt å legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller gjennom inno vasjon (sirkulær økonomi). O vergang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø samt en mer effektiv utnyttelse av ressursenenn det vi finner i dag forutsettes framover. Bio - økonomi vil være en del av løsningen - både globalt og nasjonalt - basert på effektiv produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser. Østlandssamarbeidet har i dag et spesielt fokus på klima i forhold til transpor t samt på å se nærmere på mulighetene for å styrke kunnskapsbaserte verdikjeder knyttet til miljøteknologi og bio - økonomi koblet til skog og tre og til smart spesialisering. Smart spesialisering - innovasjon, kompetanse og utdanning, FoU Smart spesialiseringsstrategier er en ny generasjon forsknings - og innovasjonsstrategier for økonomisk vekst og bærekraftig nærings - og samfunnsutvikling, der man ser egen region i en større sammenheng nasjonalt og internasjonalt. Smart spesialisering (RIS3) bygger på et sterkt partnerskap mellom næringslivsaktører, offentlig sektor og kunnskapsinstitusjoner. 9

42 Digitalisering og det grønne skiftet gjør at b ehovet for omstilling er stort, og kontaktutvalget i ØS har derfor lagt vekt på at fylkeskommunene gjennom ØS bør samle seg om felles strategier som kan bidra til å styrke konkurransekraft en og innovasjonsevne n på Østlandet. Kompetanse, FoU (forskning og utvikling) og innsats rettet mot vekst og sysselsetting er med på å sikre en balansert sosial, økon omisk, miljømessig og politisk utvikling i Europa. Entreprenørskap i utdanningen, kobling av klynger og nettverk, gode utdanningstilbud, økt mobilitet er noen aktuelle tema i forhold til Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid. Utdanning og kompetanse og næringsutvikling og verdiskaping er samarbeidsområde r i Østlandssamarbeidet. M ed basis i fylkeskommunenes erfaring, kompetanse og strategier jobbes det med smart spesialisering, og det er i den sammenheng ønskelig å stimulere til aktiv deltakelse samt legge til rette for og utnytte utviklingsarbeid, prosjekt og nettverk i Europa. Digital agenda - ny teknologi, smarte regioner, fornyelse av offentlig sektor Digital teknologi gjennomsyrer dagens samfunn og økonomi. EU s strategi for et digitalt indre marked peker på ulike konsekvenser de tte kan ha bl.a. med tanke på elektroniske tjenester på tvers av land egrenser, e - handel, egovernment, skystrategi og personvern. Økt robotisering/ effektivisering og fremveksten av delingsøkonomien vil påvirke oss og trigger b ehovet for omstilling både i næringslivet og offentlig sektor. Digital agenda har stor innvirkning på fylkeskommunensamfunnsutviklerolle bl.a. i forhold til u tvikling av nye digitale tjenester, utdannings ansvar for å skaffe nye generasjoner tilstrekkelig digital kunnskap og nye e - demokrati - løsninger. Fylkeskommunene har også ansvar for utbyggingen av raske b redbåndtjenester i hele landet, som kan bidra til innovative bedri ftsetableringer og nye arbeidsplasser. Det er viktig å legge til rette for samvirke med elektroniske løsninger i andre europeiske land. Dette berører for eksempel revisjon av regelverk for elektronisk kommunikasjon, sikkerhet og tillit, forbrukervern og pe rsonvern. K ultur og kreativitet Kultur er en viktig grunnlagsfaktor i europapolitisk samarbeid og i bygging av mellom - menneskelige relasjoner. Kultur har vært og er et hovedområde innenfor samarbeidet med Schleswig - Holstein og er samtidig et viktig temao mråde innenfor Østersjøsamarbeidet og i EØS - finansieringsordningene. Østlandssamarbeidet vil fortsette å bruke kultur i sitt europapolitiske arbeid og koble kultur til andre relevante områder som næring sutvikling, ungdomsmedvirkning og utdanning. K ulturgruppa i Østlandssamarbeidet inngår i arbeidet. 10