,,o Harald SNO FOR NASJONAL' FRIHET OC SOSIAL RETTFERDICHET

Transkript

1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014,,o Harald Grieg fiende er forfatternes nr. l. 1' [1111l1li111[ l l1ll1l11Wllltl l11l111J111IIIIllII.II IIIIUItIllllllllllllllllllllllllllllil!llll1lllllllll'!llll1!ll'lll~ ~ «l.s. Mat:.!tommer ut 1 Kristiansund N. - Postadresse bokl> Kontor:i ~L'Iedre Eng-gate 20 n. - Abonnementspris kr. 16,- pr. år, løssajgsprls~ 140 ørt.. -.;. Annonseprla kr pr. m/m. - Fåes I kioskene hver lørdag.~ 1IrllllllllllII I'III'iI.11111IJIIII'illltilltllll1! Jllllll11l11llflllJ JIJIJ1l '111'1' !IIIlllllliii Nr. 18. Fredag 16. mai årg. FOR NASJONAL' FRIHET OC SOSIAL RETTFERDICHET Hroar Hovden døcl HROAR HOVDEN er død. Søndag morgen fikk vi dehne triste melding fra Voss. Lørdag 10. mai var han sammen med An dedrs Hafskjold og Helge Grønstad kommet til Voss for å holde et forbundsmøte, og søndag mor gen kl. 9 døde han av hjerteslag. Karl Hroar Hovden var sønn av dikterpresten Anders Hovden. Han ble født i Drammen i Tok artium ved Trondheims Katedralskole og senere krigsskolen -, ble kaptein, men tok avskjed som offiser i Som offiser deltok han i krigen i 1940 i Romsdal og Gudbrandsdalen. l 1941 ble han be ordret til fylkingsfører i Arbedstjenesten og denne stil- Ung innehadde han til krigens Merket det slutt. I 1945 ble han dømt til 5 års tvansgarbeide derav har om mannen han sonet 3 år og 2 måneder. I 1924 ble han gift med Eva t S U pa I stend han Sop, datter av dr. Sop. De har bare en søn som nå er 'læge.., Hovden var disponent for A-S på kort tid er vi politisk dømte Gjær, Kapp. blitt rammet av tre smerte- Atter er en av våre fremste lige tap. Først døde dr. juris menn gått bort. Hovden sto nå Gustav Smedal, som var den midt opp i det mest avgjørende stillferdige og kunnskapsrike arbeide for vår sak. Dagen før rådgiver i vårt arbeide. Dernest han reiste til Voss kom han fra kom turen til redaktør Nils Vik Kobenhavn hvor han hadde hatt dal, som var en av vårt hiads. viktige konferanser med menh grunnleggere og som ved sin som har sagt seg villige til å..ar- vitalitet og sitt beseirende hubeide for en nøytral gjennom - mør ga mange fortvilte og gåelse av det norske rettsoppgjø.. knekkede nytt livsmot. Og så ret. Hovden ventet seg meget av mottok vi den triste og lamdette, og i et brev, det siste vi mende' meddelelse om, at forfikk fra ham skriver han: mannen i Forbundet for Sosial «Jeg har hatt en meget inte- Oppreisning, kaptein Hroar ressant reise, med fl~re konfe- HOVDEN, plutselig var innhen ranser om vår loak, bl. a. med tet av døden midt i sitt selvborgermester Bendz, Goteborg oppofrende og uforferdede arog fhv. justisminister Rytter, beide for vår sak. KObenhavn, og andre». Da Hroar Hovden sommeren Hovden gikk helt tiln for det 1949 aven engere krets ble utpekt' som leder for vårt sosiale arbeid~ som ble l.a~ ~ ha~,o~ gjenreisningsarbeide, var ~n, ",. som formanh f "'ofbutl:ii~t for So navn ukjent for de fleste. Men Den plass dd inntok kan l ingen utfyl14 Vi takker Professor Jon Skeie protesterte i 1947 vår'formann mot at Toralv Fanebust fok ham til P A sin post falt atter en av de.. fremste i vår alvorsdyst. For bundets formann Hroar Hovden Glennom 2 år fulgte han traust og besindig sin linje: den å konsolidere Forbundet "N innad og å sette det i respekt l1ilå er jeg for lamslått. å utad. Meget måtte ordnes i fatte det. Ennå er det 'eie stillhet, mens utålmodige forså fullkommen utrolig...ii;, langte resultater. Nettopp ut- Kort tid etter professor Skeies død nyttes hane Bare for tre timer siden,.ad trykte han sin glede over posi- navn Igjen til støtte for samme angrep, de vi Hroar midt imellom/{bss, tive besøk hos svenske og danog så gjør et overrasken~' og. ske forbindelser. Gransking av inntatt l «8. mai» den 12. oktober 1951 brutalt hjerteslag slutt,i(, på rettsoppgjøret sto på program- Denne imøtegåelse fra fru professor I bl. a. om landssvik. Fanebust ø~sket vår beste venn og medkjtn.' l ~ met. Så falt han bort midt un- Jon Skeie gjelder en artikkel inn å høre min mening. Jeg sendte ham tatt i avisen «8. Mai» den 12. oktober noen ord til svar. Jeg har dessverre per '~der arbeidet. Livet' synes for 1951, undertegnet T. F. og med føl- ikke noen gjenpart av dette. Hroar Hovden ble en av ~. 'em ofte å være innsats i kampen gende overskrift: «En alvorlig ankla- Da jeg fikk kjenskap til at Fabe-, for rettferd. ge mot Pål Berg, Sven Arntzen og bust hadde nevnt mitt navn i forbinsom fikk den begunstigel.. il en stor del av landets dommere. Den deise med artikkelen, ba jeg hans ad- «d. ø stående». Ennå ig.år.[i., ar Vi takker vår formann for 10. oktober offentliggjorde «100» vokat skaffe meg svaret. Advokaten han mellom oss her i, på det han ga. Arven blir ikke nedenstående artikkel som professor meddelte meg i går at Fanebust ikke VOSS. Traust og besindig la an lett å ta opp og bære fram. Jon Skeie fant uangtipelig. Triumf- har det her, men hjemme i Stavanviratet Berg, Solem, Sven Arntzen ger. Foreløpig har jeg dellfor bare li fram den sak, som for ;.. Dl ARNE BERGSVIK. pluss de øvrige rettssvikerne er hjem si: Jeg synes å erindre at jeg fraråvar blitt en livssak og en:', f- fallen til inntil 10 års fengsel etter det Fanebust å skrive artikkelen, og E inntekt for angrep på høyesterettsjustitiarius. Paal Berg, lagmann Solem og høyesterettsadvokat Arntzen f.. inntatt en beriktigelse fra professor vel har offentliggjort den. Det er i tesak. Og i ly av det som lijtt- V' e bier to d loven». at jeg derfor ikke gtansket den nær- Opp er hendt gir hans sluttbrd.. 1 I S aen e I «Aftenposten» ble 28. juni 1947 mere. Det forbauser meg at han likei-'l.r en egen betydning: S'" attlge Igle en Jon Skeie i anledning av herr Fane- alle fall et grovt tillidsbrudd at han «V I blir nok kan hennet-or- t busts uttalelse under rettssaken mot nå anfører meg som kausjonist for te, men det lever andre etter ham om at han hadde konferert med sitt angrep, og det uten noen nødvenoss. Det kan bli en tung bør å (]'.. "~.. t blir vanskelig å gjøre seg professor Skeie før han trykket en didghet. For artikkelen er, som stats-, f t li ed t H artikkel inneholdende angrep på høy- advokaten opplyste, ikke gjenstann bære den arven de får, men Ja ( or ro g m a roar esterettsjustitiarius Paal Berg, lag _ for tiltale. oss tro at våre barn kj~er JIovden er borte. Han var jo mann Solem og høyesterettsadvokat Jeg vil imidlertid tilføye: Jeg forpliktfølelsen trykke, og at de.. v den friske og kjekke typen, Sven 'Arntzen. Beriktigelsen lyder står da ikke hvorfor den skulle lese. utrettelig fører vår kamp "i- tned godt humør og tro på Ii- slik: opp 1 retten. Den inneholder jo et andere til vårt billede er rc'dset tet, nettopp a" de en skulle Fa~~~~~~n ~;:6 ui~~~t j~fi ~~ b~:~ki:e~ ~~~~a~a;r~~~t;n:~e;geno~~~: for skamstemplet». ~o hadde en god del av livet som inneholder angrep på Berg, So- sitet som det ikke før hadde». Disse ord har et budskap til foran seg. lem og Arntzen i anledning av deres Hr. Fanebust lovet professor Skeie oss alle! Jeg hadde den glede å bli forslag til provisoriske anordninger, å skaffe ham avskrift av det omhand- Jo.' t d H b t ~ lede brev, men det har herr Fane- Ha takk for alt - kjære ""Jen me ovden i For unde bust ikke gjort. Hroar - vår alles kamerat og.or Sosial Oppreisning, hvor pe uvenner. Som den fine og in Professor Skeie døde 17. septemf ~an har vært formann og ill- telligente personlighet han var ber uforferdede kamp elle.. ~el siden dette ble stiftet. Jeg skilte han mellom sak og per- I avisen «8. Mai» for 12. oktober Den plass som du 1l1Iltokmel. tikk større og større respekt son og fant som oftest unn ble hans navn atter, angiveli~ l ka ingen utfylle.,med støtte i det samme brev, tatt til om oss n,t -.tor hans evner og dyktighet og skyldende momenter for sine inntekt for det samme angtep. Men så langt hver og en e\ijl~;'. e ~i!.vårt vennskap ble fastere som motstandere. Tross forlangende fra professor skal vi følge din siste pa~ e: ~~ "den gikk. Vi som hadde fornøyelsen av Skeies enke i brev av 19. oktober «Vårt arbeide går vid.ere'.i. g :'.'.' Hov.d.e.n kjempet. for det han å. samarbeide med ham blir 1951 har herr Fll;nebust nektet å k 1 jø d t tll målet ro.... skaffe henne avskrift av dette brev. sa gre e ~ente var sannhet og rett med staende fattige IgJen. Tross 8.tImodning fra fru professor nådd! Det er den beste.. måt.. '1... b.la. n. ke' Vå. pen,... o. g...bru.kte.. si.n Du kjempet for rett og sannhet Skeie h81 redaksjonen for avisen «8. vi kan takke, og ~edre ~g}, t.'lfafpc ~~nn O':.}itl"ålendt1 ~-,p.å.!din. post duf.a.~. I Ml!i~ lldle oppgitt til henl}e, hvem som Voss 11. mai \. tegavjulj,al opplysningens tjene- Du vdle redde folket og låndet. er forftltte!' av denov:ennevnte artik- ~,. ste for denne sak. Han hadd~ Vi t.. lrlr... "'.. O' #n.. <alf kei inntatt i denne avls den 12. okto-

2 ~-' IIIIIJ" A'It' -1'-"' ranser cm vår ~ak,bl. a. med oppofrende og uforferdede arbeide for vår sak. borgermester Bendz, Gøteborg og fhv. justisminister Rytter, Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014Da Hroar Hovden sommeren I{obenhavn, og andr.e,». Hovden gikk helt inn for det arbeide som ble la~ pl: ham,. Og sotn formann 'f l'of6una~tfor So sial Oppreisning fikk haqet arbeidsl'lress som mange ij ganger oversteg e n manns styrke og tid... I hele sitt virke var han rolig og avbalansert. Han gjorde aldri noe overilet. Det var plan og omtanke i alt han foretok seg, og under hans ledelse er vårt Forbund blitt til en maktfaktor som myndighetene i dag - uten å ville det - dog må. regne med. Hovden oppnådde i1tke å få. se de store resultater av sitt arbeide, men det han har vært med på å skape, vil ikke dø ved død mann. Hans ånd og vilje vil fortsatt prege Forbundets arbeide og hans manende ord om fortsatt kamp mot uretten vil, stålsette oss som er igjen. Vår sak har ved hans død mistet sin fremste talsmann, men vi må så lahgt evne og vilje rekker,fortsette i hans fotspor. Han ofret seg helt, uten hensyn til seg selv gikk han inn for vår feiles sak, som for Hovde var blitt noe av ham selv. Hroar Hovden var stolt og ette kjær, og han følte SVimerkingen som en ren fysisk smerte og det var glød og hellig overbevsende harme i hans ord når han holt sine store taler på Forbundets mange møter, men han brukte aldri simple våpen eller tomme frasemessige ord. Vi vet at hans plutselige død er e n manns offer for mange. Hans minne vil leve blant oss og vi ber om fred for hans ånd. Alltid saklig og hensynsfull nøden kom så uventet for oss alle som kjente Hroar Hovdens arbeidskraft og virksomhet. - Han var av de man satte mer og mer pris på etterhvert som man lærte ham it kjenne. Alltid saklig og hensynsfull. Fra talerstolen var han frisk og brenende for det syn han mente var rett, og nettopp nå arbeidet han med nye og store oppgaver som han var sikker på ville bringe gode resultater. Det er trist at han nå ikke lenger er blant oss. Han vil bli dypt savnet, men ikke glemt. Takk for alt! AKSEL BERGER aven engere krets ble ut... pekt som leder for vårt sosiale gjenreiøningsarbeide, var b.anj navn ukjent for de fleste. Men de..,pekte hant ul,visste at han '\far en høyreist mann, velsett i alle kretser og respektert også 1 våre motstanftereslelr. I de to og et halvt år, han har stått i ledelsen for vårt Forbund, har han utført et kjempearbeide og har vært med på..."... "'''' u...!i.. uv.,,. vs.:a C:VU""j' vårt vennskap ble fastere som motstandere. Tross forlange;;d~~~~~ fr;--op-;~fessor skal vi følge din siste par~e: tlilen gikk. Vi som hadde fornøyelsen av Skeies enke i brev av 19. oktober «Vårt ~rbeide går videretlog Hovden kjempet for det han å samarbeide med ham blir har herr Fanebust nektet å skal gjøre det til mllet er ~ente var sannhet og rett med stående fattige igjen. skaffe henne av~krift av dette brev.. Tross anmodnmg fra fru professor n~d! Det er den beste måt\n I ' it' anke våpen, og brukte sin Du kjempet for rett og sa~nhet Skeie hat redaksjonen for avisen «8. VI kan takke og ~e.d~e feg IP\: ". Ule "P,~nJ~.og, )ltrålend~ ~_. på, dm post du talt. i' M'~~ l1cke oppgitt til hen,1).e.hv~som Voss 11. mai r ega~f opplylhingens tjeneste fgr denne sak. Han hadde Vi takk-er' deg for alt. kei inntatt i denne avis den 12. okto- Du ViOe' redde folket og landet. er fortatt er av den ovennevnte.u tik- IIELGE GRØNSTAD.' mange motstand~re, men nepknders HAFSKJOLD. ber Margit Skeie. o Andelig krypskytte ri tyra n n ise re r n å bygge det solide grunnlag, st -It ~~~ ;ø~~~ea::ae:d:al~e~!~un_i 1 U SJ-O n er' privatbedrifter i Norge :::gt:p~;!:!n~~!~~e: ~!d ::~.; hånd og ubøyelig vilje. Det el \ og også denne linje som vil bli fulgt i fremtiden, sålenge Forbundet har en oppgave å løse. Det blir landsledermøtet til Den såkalte «nasjonale» holdning har utvi ~ I et seg til President Goftwald General Eisenhowers sommeren, som skal utpeke nærmer. seg Titos linje Hroar Hovdens ettermann som Europa-plan Forbundets høyeste tillits - London: Privat tii 8. M. ROina: Privat til 8. M. mann. Det blir ikke lett å finne mannen, som kan innta brødnidd og forfølgel'sesvanvid.d Etter hva det opplyses på vel un- General Eisenhower ha.r under sitt hans plass, for den krever ik- derrettet hold i London, har president Gottwald i de siste 12 måneder at han til enhver tid vil støtte arbei siste besøk i. Roma gitt løfter om ke bare lederegenskaper, men ~ = i stadig!ltigende grad forsøkt å frigjøre seg for Kremls innflytelse i h~ anser et sterkt Europa som livs det med Vest-Europas utvikling, da også den ubetingede offervilje og det begeistrende pågangs- Oslo er en Tsjekkoslovakia. De opplysninger som viktig for USA. Det er imidlertid etter hans mening nødvendig at Vest mot. Men mannen m å finnes, åndelig pestbefengt jungel man sitter inne med nå går ut på at,. det var Gottwald som for en tid siden Europa så snart som mulig bur samordnet i et statssamband. Skal dette for vårt forbund står foran Vi har fått høve til å offentijggjøre et brev som en Oslo-ll1$ln illustrere dette med noen eksempler. tige generalsekretær i det tsjekkoslo- skje må man til dette er lett å skjønne, men jeg skal ved et kupp fikk arrestert den mek løsningen av livsviktige oppgaver som avhenger av form., for en tid siden sendte Oslo l-ig vakiske kommunistiske parti, Rudolf 1. Sette SChuman-planen ut 1 livet sekretariatets og forbundsstyrets slagkraft. Forbundets or nlngsråd. " Jeg har aldri brukt tobakk eller Slanski og fikk ham tiltalt for høyalkohol, dyrket restaurantliv etc., forrrederi. Slanski skulle kort tid et 2. Sammenkalle en grunnlovglveade fol'test mullg. Det er forstemmende å.,u vitne til at de «gode» fren1j:leles driver på med å forfølge!' og har nyttet somrene i mange år til ratiske tend~nser». S. Undertegne en europeisk forsvars Jllen alltid levd et nøysomt liv. Jeg ter ha arrestert Gottwald for «sepa vesteuropeisk forsamling. ganisasjonsapparat må utbygges, de sakkyndiges utredninger forberedes og opplysnings gjengir brevet i sin helhet:.' lange sykkelturer med sovepose og mestrer situasjonen og at hans inner- boykotte tidligere NS-folk. 'Vi Man har mntrykk av at Gottwald avtale. telt til en rekke land. I 1950 ble jeg ste håp i virkeligheten er å spille virksomheten utvides. Dette f'g har mottatt Deres skriv av.27. intervjuet l;kringkastingen om mine samme rolle som Tito. Det skal være vil kreve handlekraft og her J Tysk-fransk samarbeide ds. med melding om at «da den turer, hvilket jeg fikk kr l ho- ko~met følere f.ra ham ti~ Vest-Euroberor meget på formannen oppgitte inntekt ikke er tilstrelliug,. pa l den anledmng, men l London og selvom sekretariatet utfører norar for, og som ble oppgitt pa. Paris har man foreløbig stillet seg til å ha dekket Deres leveomkost1l1nger i 1951 og oppgavene ikke antas å mer fikk jeg brev med fra en av man kan vente ennå mer dramatiske Hamburg: Privat til 8. M. over hele verden fjorårets selvangivelse. Siste som- ytterst reservert, idet man antar at det daglige arbeide. De tunge tap som vår sammenslutning har litt, må mane likningen bli ansatt delvis skjønns'-es kommende måneder og ønsker å se ".. oss alle til øket innsats. Vi må være etter nøyaktige noteringer,. vil Norsk Rikskringkastings avlyttere begivenheter i Tsjekkoslovakia i de Det tyske indu... riforbund vedtok rapportører i Istanbul til kortbølge- hvordan forholdene utvikler seg. på sitt landsmøte her en revolusjon sig av rådet.» programmene adressert til sjefen for som oppfordreit myndighetene til å sørge for at «merket det stend Hertil vil jeg bemerke følgende: : l, - " foreslå for Frankrike at det innledes om mannen han stupa». Det Etter å ha vært ansatt som rev,or kortbø gen Clm å få høre meg beret- dessverre en beklagelig misforstå- et intimt samarbeide over hele verden er et krav SQm minnet om te om turen når jeg kom tilbake til else at jeg skulle få honorar». Slike mellom Tyakland og Frankrike for å i Statens tjeneste i 9 år, ble jeg grtmnet passivt medlemsskap i NS satt på Hroar Hovden stiller til oss alle. Etter vår mening løser vi porten , og jeg har til dags Oslo. Vedkommende sa, at han ville anonyme telefonoppringninger har utvikle oversjøiske hjelpekilder. ha et program på. 7 min. i samarbeid de fått både i Aftenposten og Dag HROAR HOVDEN denne oppgave best ved et direkte medlemsskap i Forbuntjent lønn, som jeg hadde tilgode da Qled Innenriksprogrammet. Noen da- bladet, som jeg har beviser for. - dato ikke engang fått utbetalt opp ble i dag, fredag, 16. mai begravet pl st. Torfinn Kirke ger senere fikk jeg et brev fra sje- Dessuten har jeg hørt at det finns det som den faste kjerne, hvor jeg måtte slutte. Etter å ha satt fen for foredragsavdelingen. hvori stensilerte hefter med oppgaver over 5 gård, Hamar. om alle de sympatiserende og han mdr. i konsentrasjonsleir grunnet en beklaget «at l de senere år had- NS-medlemmene. de sagtmodige kan slutte opp anonym, falsk anmeldelse, stemplet Jeg de Kringkastingen konsekvent mat- Nå. i begynnelsen av januar søkte ved støttetiltak. Vi håper at tet nekte å ta reiseforedrag». Samme jeg jobb 8-4 timer pr.dag ved Treiaften kunne jeg høre et kåseri l ra- ders regnskapskontor ifølge annonse. l 4 år ved Oslo Arbeidskontor. Min Arbeidet med denne sak kan bli løst allerede bror dr. N. N. som nå er bosatt i Slock i år, og vi vet også at Hroar holm, men var hjemmefrontmann. tidder krigen, snakket personlig med Ar Kommentar overflødig. «Arbeider - jor Treider konstaterte selv i skolens Europas samling dio: «Fra New York til Vesuv». _ Jeg ble innkalt til konferanse og rna Hovden arbeidet for denne løsningbeidsdirektoratets sjef angående min bladeb, Oslo, hadde en lengere ar- arkiv, at jeg hadde tatt flere eksame- Bryssel : Privat til 8. M. I signij.'lg av hans minne går sak. Dette resulterte i et skriv derfra tikkei om mine lange sykkelturer, og skulle fa. kr. 5,00 pr. time og nærmere vi til fortsatt arbeide for feljes om at Oslo Arbeidskontor var blitt sak, og vi ber alle - ikke bare de politisk dømte og deres pårørende, men enhver som vil borgfred og rettferdighet om å slutte opp om Forbundet og vårt blad, som er de fremste kampmidler vi rår over. bedt om spesielt å ta se gav min sak. Resultatet var at jeg fikk jobb.om traflkkteller noen dager vår og bøst. Jeg har selvsagt skrevet mange søknader på stillinger i min bransje, bl. a. til Riksrevisjonen og Oslo Ligningsvesen - uten å få svar engang. Arsaken jeg fikk beskj'ed om å møte utbeta- beskj"ed hvilken dag jeg skulle begyn- Den 19. møte mai holdes et stort Europa- i Paris. I møtet deltar de lingsdagen fredag for å få. honorar. ne. Til dags dato har jeg intet mere utvidede styrer for Den Europeiske Da jeg møtte var vedkommende jour hørt derfra, og nå er vel de fleste ån Parlamentariske Union og for den naust svært lang i ansiktet. De had- oppgjørene ferdlg. E~ropeiske Interparlalnentariske For emng. Hensikten er li. slå de to orgade fått anonyme telefonoppringnin- Det er vel slike «inntekter» Oslo Llg nisasjoner sammen, idet de begge arger om at jeg hadde vært medlem nlngsråd akter å ansette skjønnsmes- beider for Europas samling. av NS. kr hadde rent ondt av ham. sig. Men sllue skjønnsmessige inntek- Unionen ledes av grev Coudenoove men han fikk da sagt at «det var _ B'ortsettes sule.. _ Kaiergi, mens Spaak og Ramadier er de ledende personer i foreningen.

3 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Reåaktør Forretningsfører A",Ut B. 4.Tntzen Pe7 B.venåbø Utgitt av tnteressentskapet 8. Mal Minnenes og målsettingens dag 1. mai har ikke lenger den offensive kraft i seg ~ ~ som i kampårene, da det vat meget å vinne og ilte,'. å tape Nå har 1. maidemonstrantene fått i både pose og sekk, og mett hund biter ikke. SpØrsmålet i dag er om 17. mai har noe igjen av vilje og mål ved siden av å være ærens dag til fedrenes minne Ja, vi håper det, men vi er ikke helt sikker og det skyldes søvnigheten og lunken heten og den store forvirring som råder under den omdannelsesprosess, som vi er midt oppe i. SØvnigheten skylæs manglende kunnskaper om vår egen historie og de forpliktelser som denne innebærer for oss alle. Lunkenheten avslører mangelt'u på ideer og idealer og strevet for den øyeblikkelige matetielle fordeler. Og forvirringen skriver seg fra den sviktende moral, undermineringen a v individets rettigheter i massesamfunnet og "'uddft pl de nedarvede begreper om grunnlovens ubrytelighet og om overholdelse a.v inngåtte forpliktelser. Alt flyter, og det som skulle være nødankere. i farens stund, er veiet, funnet for lett og rives med av strømmen. Det å være nasjonal i ordet8 egentlige betydning er nærmest ti. væ~ dubiøs 1 massementalitetens øyne. Det å ville hevde friheten, betraktes nærmest som a være assosial. Og det å sette seg til motverge, tas som aggresjon mot den politiske utvikling. I VART tilfelle - alts! bla.nt oss samfunnets utstøtte ~ har det fått uttrykk i selveste justistninistetens uttalelse i Stortinget d. å.: «FØrer de kattll)en Videre, klin det ~kke unngås at den alminnelige mann i landet oppfatter det som en fortsettelse av den kamp mot rettsstaten og d.emokratie som de kastet seg ut i under krigen og er blitt dømt fot.» Rettsstaten crg detnokratiet, sier denne mann. Vi svarer: Det er rettsstaten vi Vil Verne, Vi sotn holt samfunnet gående under okkupasjøtlen. Det er det vmkelic-e demokrati vi vil fremme. Men så llencc vi står På hver vår side av den rivende strøm, er det ikke håp om at vikan arbeide sammen om disse goder, som vel nok ble misbrukt l okkupasjonens fem onde år, men som i de syv år som siden et lått, har tørt. til stiscnde forvirring og en Skjerpelse av motsetntngene. Det er under slike forhold at vi ennå engang skal feire 17. mai. Dagen stiir 1 menlngsbrytingens tegn, mens hele verden er i uro og nye samfunns- og statsbegreper formes. Uder slike forhold ville det ha vært av uvurderlig betydning at vi som folk innad hadde vært enig og at Vi i hvert fall hadde vist vilje til å komme hverandre imøte tu vern om felles goder og fremme av felles mål. Men dit er vi ikke kommet,og enhver appell fra vår side om forståelse og samarbeide l!r blitt møtt med den kalde skulder. Vi v11 da ha sagt med 17. mai foran oss: De som har makten i dag:, kan ta fra oss ære og rettigheter som frie mennesker, men de kan ikke ta fra oss fedrelandet, for det er en del av oss selv i arbeide, 1 san og i kamp. Og ved å kjempe for vår egen sosiale og politiske oppreisning, kjemper vi også for fedrelandets fremtid og lykke. Det vil igt!n kunne hindre oss i, selv ikke en justisminister i et flertallsdiktatur. Vi vandre! detfor trøstig FREMOVER, for samling av fontet, for Utbygging av ftihetsbegrepene og for trygging av lov og rett i folkets eie dg' ikke bare l makthavernes tidsbetonte fortolkning. På denne måte er 17. mai ikke bare en minnenes dag og en takkens dag, men også en målsettingens dag. Da vil også tilslutt alt lempes suk, at VI alle vinner vår rett. «Dernokratisl< (anglvare hlo Vatikanet interessert Vitneprov av Tryggve Gran. 8. MAI Fredag 16. mat $ Hjelp 055 øver vårknipa ved å innbetale skyldig kontingent snarest Under Harsemsaken ble Trygve ( Gran avhørt som vitne. Vi refererer fra «Morgenposten»: I Under Harsemsaken ble Trygg\'e til major i det engelske luftvåpen og bopel dels Roma og dels capri ved Grimstad. Capri er'tlavnet pl hans gårdsbruk. Gran fortalte at han 26. mai 1945 var komme lim på en sykecelle som nettopp var forlatt av Hildisch og at <den fan- O d k II D tel gen 80. satt der (nl dødil> hadde -... g:.... e' t. a- e... r «en I synefortalt at HUdisch hadde fått en hard behandling aven fi.l.ngevokter ~~se~.rakknese som skulle være man rett? latende lapsus» «Demokratisk landsforrederi» tillatt, Alexander Lange spurte hva vitnet gjør i Roma? Vitnet: Det nekter jeg å. svare Jeg har vært vitne i atskillige sak,et gjennom et langt liv. Når jeg Herr redaktør. på, men jeg har lagt fram' -hele landssvikoppgjøret for Vatikanet, har vært stillet overfor administrator har J.an da gjerne spurt om navn - etter vår kjære «8. Mab> har den Amerikansk film lan.. V i SOtn. hver uke begjærlig griper som er meget interessert i saken. og om jeg har vært beslektet eller ne gang stoppet opp led en tilsynelatende lapsus nede til venstre på før forbunnet med tiltalte. Dermed kan serer ny lære forkl:u,-ingen ta til. Jeg var forleden ste side i siste nummer. Her står det Gi oss Iudas, bort vitne. I Harsem-saken, men der opplevet 'jeg å bli spurt om jeg hadde ~tatningsdirektoratet i~ke kunne få inspilt i Tyskland «Decision Be- bl. a. i anledning noen beløp som Er- En amerikansk film som Fox har med Kristus vært dømt for «landssvik» og i tilfelle hvor mange år jeg hadde fått og tnnsvls erstatninger fra n a z i ste r premiere i Sverige un, er tit1en «Flir. m~ h?s noen NS-folk. «Det er for- fore Dawn» og som nettopp har hatt Jødene var rasende "'" Kristus fordi han ikke var patriot som brukte med saken å gjøre? Er det for å s.tlllmge.r, slike som QUislmg, Hage- somhet. Filmen bygger pli. en bok av om jeg var benådet. Hva har nå dette (~t~evet her! som satt ~ ~eget høye rådare», har vakt atskillig oppmerk.. sin overnaturlige makt, som selv skep sjikanere et vitne eller for å svekke 1m, Whist, Stang og andre».. Ge tikerne erkjente at han hadde, til ft. et p~o"v, at man kolilmer med slike til Her er dessverre intet, herr redak- den amenkanske. forfatter. orge fordrive de fremmede herskere. Nå leggsspørsmål, utover de vanlige tør som direkte viser at dette skal Howe «Cåll It Treason», hvori for.. har de fått en følgesvend, og det ingen mindre enn statsministeren i øst altså ikke kommet i 1952 i vår retts spørsmål i rettssaker? Lengere er vi være et sitat fra en eller annen avis, f~tteren behandler en ganske spesiell hva jeg går ut fra at _det er, men Side av den moderne ~gføring. Kan" Tyskland, som sist påske kom med pleie. Domstolene bør være suveræne som altså er kommet meget dårlig spør han, et forrede.ri mo~ det egne liknende uttalelser. Han lanserer Judas istedet: Gi oss Judas, bort ined frå noen kant: og personlige følelser og upartiske og ikke motta direktiver fram. Det kan for den uinnviede dess- landet være forsvarlig,. hvis man er. verre se ut som det er «8. Mai»s egen overbevist om at retten er pi motuttalelse. Vi liiå nok dessverre være standernes side? Kristus, sier han. Og det mlimer om bør heller ikke spille inn, selv om dem som ropte: Gi oss Batabas, bort dommerkollegiet er kronjøssinget. på vakt, herr redaktør, mot alt som Denne konflikt mellom lojalitet mot med Kristus. Men det er dog allikevel En praktiserende jurist sa meg, da kan gi utseende av noe samtykke i at fedrelandet og lojalitet mot demokt'a første gang at lederen for en stor jeg selv skulle for retten, at jeg måtte iltke komme med angrep på mellom nazister og NS-folk! særskilt sterkt av visse tyskere under godtfolk fremdeles setter likhetstegn tiske idealer opplevdes naturligvis stat går så langt for å tekkes sin herre og mester. «Landssvikloven», da den hvilte på et Ganske visst kaller vi oss - mel- den hitlerske æra - skriver Vecholom oss - både «nazister» og «lands- Journalen i sin omtale av filmen _, så sviktende grunnlag, at dommerne bare lille irritert av å gå til angrep Svikere», men ikke som noen erkjen- og under krigen tilspissedes den i de på den. Året etter fortalte en annen nneise av at vi er noen av delene, - tilfeller da tyske fanger hos de amerinen ~ en helt overført betydning, el- te påtok seg spionoppdrag bak de smil litt dal juris~ meg, at man i «landssvik-saker» hadde fått tilhold oin ikke å gå ler altså om De vil som en slags for- tyske linjer. De som stilte seg til råkorteise av «(vi som kalles nazisteb dighet for slike oppdrag var i,iølge I Bordighera i Italia er det dan- for ~rdt inn i Sin prosedyre. Hva gir net en internasional hurnoristfore- D, theg? Hva jeg skulle «dømmes» eller «vi som er dømt og forfulgt som filmen en blandet skare. ]jet var Cle nmg som har bare et formål: å få til,.. jeg gjort bekjt;nt med av min landssvikere». som søkte å lure si-ne oppdrltgsgivere fol~ verden rundt til å le. Forelø- fo;svårer over ett % før jeg skulle Det er jo unektelig en av våj mot- b k".. k..... plg t:l1er den medlem:ner fra strlle~ for tribunalet. Ja, hva gir De parts aller største propagandafulltref- og are ten te p... omme seg ~u Frankrike, England, BelgIa, Svei~s I meg'! f\..re at det virkelig lykkedes gjennom av fangenskapel Det var de notorisk og Italia. :':lens president, fransk- At vitner i Harsem-saken ikke edmannen Gabr~el Perreux, har~endt festes er også besynderlig. Men for pagandaen under krigen, og en stort materielle fordeler, de rene forbryte.. hviskepropagandaen og London-pro- skruppelløl:\e som bare tenkte på de et telegram til UNESCO, hvon han dem som ikke får avlegge ed komuttrykker håpet om at menneske- mer det jo ut på ett. Man har for ter krigen, å få gjort de to bokstaver muligheter til ran. Det var endelig anlagt radio- og pressepropaganda et- re som påtok seg hva som helst for heten må forene. seg i et smil. klart seg under eds ansvar selv om NS til en slags forkortelse for Nasjo- idealister som overvant sin motvilje Vier bange for at det ikke vil bli man ikke avlegger den høytidehge ed. nal-sosialisme, hvorfra skrittet da mot judas-gjerningen, fordi de var mange m~dlemme~. f~a Norge, for Men når retten beslutter, at «de vither har VI sannehg ikke meget å. ner Som kommer heretter ikke skal Fint levert, og folk bet på! skulle komme deres eget lahd til go-- atter ikke var langt til «Nazisme». seg bevist at den til syvende og sililt være glad ov~r.her lurer hatj!t avlegge ed» så forek.)mmer det noe Var det ikke på tide, herr redaktør, de, som det har gjort.1 de siste 10 lr, eiendommelig. Det skulle vel ikke væog her blir gleden ferre og ferre 11h- re for å sette et m1ij.dreverdighets tidligere, men ikke ettertrykkelig blad videre, en med en Viss ameri.. nå å gjenta hva der har vært opplyst Filmen er altså, skriver det nevnte der det «velferds~ty~e~ so,? truer stempel på et vitne, at fuan ikke avmed å kvel~ all md!vlduahtet og legger ed? Jeg har ikke høye tan nasjonalsosialistisk parti - og med mentalitet. Noe ensidig- skjønnmaleri nok, at vi i Norge faktisk hadde et kansk forgrovning gjort studie i tysk presse den ~l1ste skillmg ut av sihe ker om de jurister 30m har vært akborgere. Det eneste som blir igjhn torer eller dommere i «landssvik-sa blem - men at partiet riktignok aldri amerikanerne og svartmaleri av ty hakekorset i norske farver som em- av de allkrte og da i særdele$het å sm!le av, det er selveste den ~y- ker». Men levebrød og avansement kom til å spille noen rolle i norsk po- skerne er den dog slett ikke. Den r~nmske.v:lferdsstaten, men det burde ikke vært så alt oversky!tp.-enbilr et Slrul i tårer og håpløshet. de, ilår man erindrer, at dette gjelder hadde noen forbindelse med dette som spilles av den tyske skuespide litikk, og at i alle fall Vi i NS aldri «idealistiske» tyske spionen 4:Happy» mertbeskeskjebner og deres fremtid parti? Eller hva mener De, herr re- ren Oskar Werner, er filmens mest og livsvilkår. Mussolini dat~rr?,g' en st. or. e pai. tisjef har selv vinnende karakter, tegnet med noe Jo mere jeg lærer menneskene å kjenne, desto større pris setter jeg ved flere anledninger understreket som nesten likner ømhet. vil nå fil, en standsllwsmg begravel- på min hund.- Jeg avskyr spyttslikse i sin fødeby Predaggio.. Den ita ~rt og paroler. Vi må få personlig men og den ideologi som han sel v Amerikanerne er som kjent mest forskjellen mellom nasjonalsosialis - Såvidt det svenske blad. Henske regjering har gitt n Duqe~ he~ og ranke viljer tutopps, hvis fikk skapt gjennom sitt nye parti, re i å lage filmer med propagandlst~ enke tillatelse til å nedsett htchs l' ") skal kunne gjenreises og frilik i cn kostbar sarkofag, som til _sl TOLA. ikke ga navn av noen som helst «is de øyensynlig å bibringe tilskuerne Nasjonal Samling - en ideologi han isk undertone. I dette tilfelle ønsker bli prydet med det fascistiske il- ' me» overhodet! Det er Londonfarerne den oppfatning at «landsforrederi» er pen. Inskripsjonen vil bli kort og,, som har satt «ismen» og etiketten på fullt tillatt og forsvarlig - vel I. godt: Mussoline, Blaiht r den - en helt gjennom falsk etikett! merke naturligvis når det sltjer ru,gjestene ved, ~ ~VI?~~n vep.s. I fordel for «demq.ltra,iene», d. v. s. den marskalk Graziani og dltoorl:\n Edda Ciano som var gift med uten- Nettopp som byggevirksomheten form for dem6krtill sorli ru enhver tid for riksminister, grev Ciano, som Mus-, ~lv~:... ~~~~_!o~e igang, strei- Vær på vakt, herr redaktør, vi er her ved et meget viktig punkt. Før dette behendige falsum gar opp for det norske folk har vi i alle fall min- måtte ansees mest opportun av amerikanerne selv o dem som 1 strer the

4 «Demokratisl< Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014anglvar,e ble svensk ambassadør» bli prydet -~~d- d~--i;;~i;tisk~' vål "'J~~'_. pen. Inskripsjonen vil bli kort o~, ' godt: Mussoline, Blantt.,gjestene ved J begrav~sen ve#ttjlts f marskalk Graziani og cii:,-/teren Edda Ciano som var gift med utenriksminister, grev Ciano, som Mussolini lot henrette. Fra to fly vil det bli nedkastet røde nelliker over båren. Man mener at premiermini,, me» overhodet! Det er Londonfarerne som har satt «ismen» og etiketten på den - en helt gjennom falsk etikett! Vær på vakt, herr redaktør, vi er her ved et' meget viktig puflkt. Før Nettopp som byggevirksomheten for dette behendige falsum går opp for alvor skulle komme igang, strei- det norske folk har vi i alle fall minker teglverksarbeiderne, og orgaht- dre sjanser for å vinne forståelse for " sert streik er noe så opphøyet og al den skjebne som har overgått oss. En kommentar til professor Adolf Hoels bok \ vorug at selvom livet sto på spill, Vil noen kanskje innvende at det Det svenske blad «V!i.gen Framåt» har en utførlig omtale av professor Adolf Hoels bok «Et oppgjør med landsmenn» under 2-spaltet titel: «De mokratisk angivare blev svensk ambassadør. Professor Adolf Hoels kon flikt med Jøssing-Norge kastar ett skiiimrtlande ljus over norsk demokrati ~ 000 sve:risk!» I omtalen heter det bl a.: «. likesom så mange nordmenn under krigen sto han fast ved Quislings side for på beste måte å vareta Norves. interessljr overfor tyske overgrep. Bans innsats som protektor og senere som rektor.ved Oslo universitet pregedes helt av denne ånd, som også. bevitnes aven rekke professorer. Tross alt dette, som domstolen medgir, dømtes han til et og et hnlvt års fengsel. - Et angiveri, som helt kul1l:le avvises, men som til en begynnelse var ytterst alvorlig for Hoel, var fllitt innsendt aven svensk professor, beretter han i sin bok. Svensken påsto, at Boel ved avsende"lsen aven norsk ekspedisjon til Grønland 1940 skulle ha sendt med en tysk radiostasjo11, og dette skulle være Arsakekn til ekspedisjonen. Angiveriet Utenrikskronikk... - Bakferiekrig eller Hele våren utover har den kom munistiske presse og radio utrettelig hevdet at FN-troppene i Korea fører bakteriekrig. - Dette benektes fra amerikansk hold, men påstann står mot påstann og den store almenhet er 1 vildrede. Vi har ikke midler til hverken å pevise eller motbevise påstanden og skal nøye oss med å gjengi endel uttalelser både for og mot. Generaldirektøren for verdens sunnhetsorganisasjon WHO, dr. Brook Chisholm, har erklært at det ikke forelå noe bevis for kom munistenes påstann om bakte~ riekrigsførsel i Korea og at intet ttdet pa. at epidemiene er særlig voldsomme i år. Bakteriebomber vil itnidlet'tid kunne fremstilles 1 forholdsvis små fabrikker, som det ville være meget vanskelig for en internasjonal kontroll å oppspore. Amerikanske spesialister i kommunistisk propaganda erklæ rer ifølge «New York Times» at bakterlekrigspropagandaen ikke f { den oppfatnidg at «landsforrederi»er fullt tillatt og forsvarlig -vel A merke naturligvis når det skjer tu fordel for «demciltraiene», d. v. s. ~n form for demokrati som ru enhver titt måtte ansees mest opportun av amerikanerne selv og dem som lystrer the masters voice. Hensikten med il. spiile en slik fum ster de Gasperi har gitt tillatelse ~lle ingen våge å røre en hånd tor ikke var fordi vi var NS-folk man i Tyskland nettopp nå er ikke vanske til begravelsen for li verve' fascist 1\ hjelpe. Det ville være streilwbry- kalte oss nazister, men fordi vi samtert og det er en Judashandling som arbeidet med tyskerne under okku hellige midlet, tør vel være tvilsomt. lig å forstå. Om" hensikten også vil savnet enhver grunn. Professoren i iske stemmer. dette tilfelle heter Hans Ahlmann. - ingen kan. få tilgivelse for. - øst pasjonen, så er hertil å svare, at infor jernteppet eksisterer ikke noe gen har vel samarbeidet mere «for me mennesker som i tyv år har vært Mange vil nok stusse over at de sarn.. Det var hans takk til Boel for den-. nes mange tjenester tidligere. Sannne som heter streik, for det er sam- ståelsesfullb med tyskerne enn Adfunnsfientlig. Men vest for det sam ministrasjon.rådet, og at man ikke annerledes t~nkende, sorr bare har opptatt med å forfølge og utrydde Ahlmann har for denne og liknende Har du mod? innsatser for demokratiet blitt belønnet med posten som svensk ambassa ~. jernteppe kan en liten gruppe I kjenner t11 at noen av disse herrer av fulgt sin ærlige overbevisning og sam. I vår utrettelige kamp for rett og sannhet skal i, organisasjonens navn stanse så 1\ den grunn er butt kalt nazister. vittighet, plutselig får det travelt vi minnes df'..tte vers dør i Oslo. Det kan ha sin interesse av den finske dikter J. J. WeekseIl: -' noen våger å løfte en hånd. Ser vishing». BIO. sa hele samflljuhlm&sldneriet uten Veteran. med å hylde «den personlige overbeen gang å få se den virkelighet som skjuler seg,bak denne overlegne akademiske nasaltonen hos visse demo vil man måtte erkjenne, at man nå Den omtalte melding.var et klipp dan Imidlertid nøktetnt pa. dette, ar du moll att gå ut i livets strid kratiske stormenn... (Hoel) hører er kommet ut over solidaritetens fra Verdens Gang, og VI beklager at.och dig håua der som en man? til dem som ikke går i flokk, men grenser og over i selve mindretalls det kom inn i «8. Mai» i den. form Har du mod att stiille dig fromom din som selv gjør en skapende innsats. tyl'anniet. Det er selvsagt formaste V. G. hadde gitt den. Noe liknende Paul Rr.ynaud... tljl Men han arbeidet på feil side. Og lig å hevde noe slikt i dak, men det skal imidlertid ikke gjenta seg. Och des villor, om du det kant i den kjente konservative franske pv dermed punktum. Demokratiet bekjemper det totalitære system gjen lockout er levninger fra en tid. da H. ar du mod att oura dit hjårteblod I er allike\'el lial'1nheten. Streik og Red. liuker, som ogsl kaldes Mickt!y Din timliga lycka och frøid' Mouse, er liten av vekst eg neppe nom selv å bli totalitær, gjennom i fri arbeidskampene var nødvendige. I For sanning och ratt? Då yngling tod større enn den myrdede østerrik. hetens navn å forby og forfølge alt dag sknlle de ikke være det l et Tråd inn i vår kret'l fornøid. : TOTALITÆRT. ske kansler Daalftiss. Det går mange historier om Renaud og her er som ikke er renhårig og enkeltsporet sosialt betonet land som hevder å Har du mod att tro på din «Alliansen 1941 mellom de demotakriske vestmakter og Russland for sko~te demokratisk. Demokratiet har dermed opphevet sine egne prinsipper..- Men - hvem våger it henge bjel være fremskrittets forkjemper. drørt den siste: Forleden hadde hai1 spist Trots det vårkligas hånande røst? å knekke Tyskland var å drive dje middag sammen med en \'em i len på katten pi\' organisasjonens Menn med holdning blir straffanger Har du mod att som droppen i. elen ut ved Beelzebub. Nå står kampen mellom demokratiene og kommu ~upaste strilm' gjort atskillige notater. DB han Maxim og ved kaffen 4adde han ~eilige dyr "! og angivere blir ambassadører...._--- var Adolf Hoel skal stå der med isviddene som bakgrunn og nordlyset spra kratiene en tydelig utvikling i ret overtjeneren løpende etter harn.... Soka vag genom klippans brøst?, BRYLLUP nismen, men samtidig er det i demo i ferd med å forlate spisesalen. kojtl feites,fredag 16. mai av kjoledirekkendc over himmelen, når engang historiens skygger faller mørkt over ning av den totalitære stab, skriver Då låtom oss svatja et fostbrildralag tri~ Mette Bernhardt, Kolding, Dan Hr. president, sa han, og overrakttl overlæge Johan R,,",,""'''r'''h~~'T i ",Far Oeh offra det ande och blod. ma1k, og revisor Alf Gleng, Oslo. _ Ftenaud en etterglemt fyl1!'"penn. De mood» nr.' HHl2. har glei"". t ~,._~~.",,"'r! det regime som i dommen OVer Hoel Och kraft som kamp få vi nog en «lag Br1f:ieparets adresse: Theresegt. 14 V skrev dommen over seg selv. Dm vi ega det sanna mod. Os," ' propaganda realitet? vist om, at det er grunnlag for sst4elig li konstatere bm bakterio deisen av bakteriologiske våpen seg fra individ til individ, samt en undersøkelse. Ettersom kine- lo,jtske våpen er tatt i bruk. Det ikke kan bestrides. Dreier' det at de biologiske angrepsmidle1' serne avviser både Røde Kors og erl denne usikkerhet kommuni - seg i øyeblikket bare om eksperi- ikke kan konstateres ved hjelp alle FN-organisasjot;ler, blir pro- st~ne nyter godt av i sin propa- menter i stort omfang foi' å kun- av våre sanser.det kan derfor blemet å finne folk, som.på en ganda. Bladet konkluderer med r.e konstatere de bakteriologiske bli vanskelig å oppdage angrepet gang er kompetente og sannfer- f~gende: «De regjeringer, som Våpens virkninger i praksis? Det i tide. Amerikanerne har etter dige og som vil bli ansett som eri;; blitt stnedet på denne måte kan kommisjonen ikke uttale seg inngående sammenlikninger sådanne også il Vesten. Sann- ai:kommunistene skulle anven- cm før den har fått opplysnin- skapt slagordet: Den biologiske først og fremst er myntet på det synlig måtte det første skritt væ d~ all sin kraft' på å henlede ger om den sunnhetsmessige til- krigs virkninger tar sin begynamerikanske publikum, men på re å finne noer ledende viten- oppmerksomheten på et ganske stann i de kommende uker. neise, hvor giftgassene slutter». ASia, den nære Orient og Euro- skapsmenn uten politisk tilknyt-!:le,temt punkt - at stormakte- Om biologisk krigsførsel sier Det er ingen grunn til panikk, pa. Og dr. Rene Duclos ved Ro- ning, som kunne undersøke det n~ i den frie verden er villig til professor Gerhard Runeberg i sier professoren. Selvotn smitteckefellers Institutt sier om de materiale som bl~ fremlagt i å fia saken undersøke av upar- «Svensk Tidsskrift» bl. a.: bærende stoffer kan spredes pa Offentliggjorte billeder av bak- Oslo og avlegge rapport om, hvor ti ke og nøytrale instanser, Og. «Den biologiske krigsførsel kan mange måter, finnes det en lang te rier, som skal skrive seg fra vidt det var grunnlag for ytter- at kommunistene ikke er det. være rettet dels mot mennesker, rekke midler iinot dem. Den høye Korea, at de forestiller enten ligere undersøkelse». B de det interna'ljonale Røde dels mot dyr og planter. An - hygieniske standard er en utmer ganske ufarlige bal,terier eller «The Economist» beskjeftiger Kors og Verdens Sunnhetsorga- grepsmidlene kan stort sett opp- ket beskyttelse mot epidemier. er meningsløse pletter. seg også med denne sak og peker ni~sjon har tilbudt seg, men ko- deles i tre grupper, nemlig: Vi har ikke stort Il tilføye. Det SjefredaktØr Kingsley Martin i på den usikkerhet' som hersker. m~istene har sagt nei. Det er l. Angrep med mikroskopisk er ubestridelig at man i USA eks «New Statesman and Nation» Når det gjelder giftgass eller kla.tt at den eneste måte, hvor- små levende vesener som bak- perimenterer med den biologiske skriver bl. a.: «Kineserne påstår atombomber, kan det oppstå pilsannheten kan komme fram, te rier, svamper, protozoer og vi- krigføring og at visse amerikaat amerikanske spesialister har tvll om hvem som først brukte er \Ted a la anklagene undersøke rus. Også plant~ødeleggende in- nere har uttalt seg om fordelene foretatt eksperimenter med pest dem, men ikke om at de ble av.. upartiske iakttakere». sekter rna henregnes til denne ved en slik form for krig, og det infiserte insekter under vinter - brukt. Men hvis det utbryter en Dette istemmes også av det gruppe.... har kommunistene benyttet seg forhold, da det normalt ikke vil- epidemi, er det vanskelig å QV- franske blad «1'Observateur», n. Visse heftig VIrkende glft- av. Men det er ikke det sentrale le være epidemeir. Enten av sær- gjøre, om den har naturlige år- som sier: «Den av de to leirer, stoffer (toksiner), fortrinsvis av i denne sak. Enhver stormakt lige årsaker eller som en gan- saker eller er frembrakt av fien- som vil gjøre et forsøk 'på å skaf bakteriell opprinnelse. eksperimenterer med nye Våpen, ske normal foreteelse har ame- den. Man taler ofte, skriver bla- fe frie og nøytrale eksperter ad- Ill. Visse hormonstoffer til men det avgjørende er i dette rikanerne gjort en forbausende det, Sbmom det på forhånd er gang til å undersøke problemet, bruk mot planter. tilfelle, om disse våpen allerede effektiv innsats med å vaksinere gitt at alle slags Våpen vil bli vil vinne sympati hos mange Med hensyn til sykdommer er eller har vært tatt i bruk i ikke bare FN-soldater, men hele brukt i en kommende krig, og det mebn og kvinner». I det samme kan man søke å spre tyfus, pest, Korea. Dette kan besvares bare den sydkoreanske befolkning I har fostret en mistanke om at blad har en kommisjon sammen kolera, papegøyesyke osv. Dyr ved en helt upartisk og Saklig mot alle de farlige smittesykdom amerikanerne måskje eksperi- satt av organisasjonen «Demo - kan angripes med mur.n- og klo- undersøkelse. - Om den vil kommer. Jeg skal tilføye at jeg opp- mente rer med ett elle1", annet i kratiske jurister» fremlagt kon- vesyke, svinepest 0.1. Den biolo- me, får tiden vise. rinnelig var fullstendig skeptisk Koreakrigen. Det er nesten ikke klu8jonen av undersøkelser 'lom giske krig atskiller seg fra gassoverfor de kommunistiske på- mulig å motbevise en slik mis- el foretatt i Nordkorea. Den er krigen derved, at smittekilden stander. men jeg er nå overbe- tanke, fordi det er meget van- enig i den oppfatning at anven- formerer seg av seg selv og sprer

5 Fredag Stiftelsen 16. norsk mai Okkupasjonshistorie, vekkerur Kr. 18,10-21,bO - 23,50-24,75-25,50-27,50 og 34,60 '~endes mot oppkæ v. Urmaker R. Gjessing, Drammen. r t? Trykksåkf~r av enhver art utføres. - Hur tig leverng IUfuelig-e priser. Spes.: Merkantile trykk'8aker og fatttiiietrykksåker. Boktrykker FINN BaUN KNUDSEN. Boks Oslo. «Landssvik oppgjøret» \ Denne artikkel er nektet inntatt i «Morgenbladeb. E n tid før landssvikdebatten i Stortinget, falt i en del aviser uttalelse om de forskjelliges syn på saken. ' I Morgenbladet nr. 278 den innholder bladets lederartikkel en omtale av oppgjøret. Etter å ha 1m. mentert de forskjellige vurderinger fram og tilbake, konkluderer artikkelen med at landssvikoppgjøret må I:I.valuttes og' ovei'lates til historiens dom. Jeg tror ikke jeg tar meget feil når denne sluttsats antas å måtte opp fattes som hoe i retning av: uldanderlig., Men hva vår det egentlig som lå til grunn for at det skulle tas en stortingsdebatt om dette oppgjør? - jo, årsaken var vistnok, at det fra flere hold, ikke bare fra straffedømte rnemn også fra flere velansette personligheter var rettet sterk kritikk mot praktiseringen av landssvikoppgjøret. Tillater meg å nevne f. eks. major Langeland og professor Jon Skeie. En kan vel si at kritikken vesentlig - eller kanskje i første rekke _ har angrepet den av Londonregjeringen høsten 1944 vedtatte landssvikanordning, som gas flere års tilbakevirkende kraft, og som bl. a. gikk ut på at alle medlemmer av et mangeårig politisk parti, som hett Nasjonal Samling, skulle stemples som forbrytere, enten de enkelte medlemmer hadde foretatt seg noe svikaktig I sin gjøren og laden eller ikke. Det skuddsbetaler boken. må her innskytes at NaSjonal Samlings arbeidspregram kan sammenlikhes med politiske partiprogrammer det. - flest, dog med noen avvikelse i landets indre administrasjonsform. I programmet finnes i et hvert fall ikkeet eneste ord om at tilsluttede med lemm.er i noe tilfelle skal samarbeide med en utenlandsk makt.. ~tter frigiøringen godkjente Stortinget. ovennevnte lahdssvikanordning tiltross for at denne gas tilbakevir- te den deb~tt so~ Sto~~i~get for~tok kende kraft. om landssvlkoppgjøret l Janual l år En annen ting som knytter seg til i virkelighet:n også komme til å be Dandssvikoppgjøret, men som kan-i h~ndle ~to.rtmgets eget ver!t, derved $kje eh storpart ikke er oppn~rk at det tldhgere hadde godkjent lands _" A~ A~ _~ _~ ""~" L UM,I t" 3On~ svik anordning-en som fullverdig norsk I o Arefs bok-sensasjon! 1. Beretningen om en sjørnandsdad som hele verden måtte beundre AUGUST komme, de" I AV de forskjellige fgrha.ndsuttat~, ser hitsettes: Forlagets førstekonsulent: Det var med stor interesse 19 en ikke llttn porsjon Ilkepsis jeg tok fatt pa denne oppgaven....;., Boken er en absolutt positiv overraskelse. - Spennende;" humørfyllt og elegant Skrevet. -, En «reiseskildring» fullt pa. høyde med det aller beste. Forlagets annenkonswent: Det f!}jler ikke vanskelig å anbefale utgiv~se av denne boken. ~ ))'orfattereils nøkterne fremstillinj og måtehold' j uttrykksmåten noe av det gledeligste ved boken, og mest uventede. Kaptein Hroar llov:1en: Boka iililt! holder så mye sol og.. kte humor,.å mye salt og pepper.)g ikke nlirist spenning i;l.t den burde kunne få. fl vende sething både iilnenfor ~g utenfor «vår» krets. For ds imøtekofmne bibliofil... interessene, vil e7csemplarer 5, førsteopplagets bli ihummerert og forsynt med følgende tekst: «Dette 'fiummerilhe tøtsteut gave-eksempmr tilhører -» med plass Weierens 8i;natur. Kr Innb. Trykkeri og bokbinderi ønsker imidlertid sine arbeider forskutls betalt. Disse betingelser makter ikke forlt>get å oppfyne alene da boken blir stor og kostbar i fremstilling. - i samråd tiied «8. Mai» og Forbundet for Sosial Oppreisning mebet VI å kunne overvinne denne van"lkeligheten ved at flest mulige kjøpere for La ikke kapital-mangel forsinke utgivelsen dersom De kan hjelpe til med å forhindre Send derfor postanvisning kr. 23,- pr_ ekspl. t DAG til Hål.! Martinussens Forlag Bergen, og De får boken omkostningsfritt tusendt så snart den foteliuer. Skriv Deres eget navn og adresse TYDEtIG. - På forhånd takk fot skippertaktt. Hilsen Hans Martinussens Forlal, ~ Bergen for ende.l av det. h.o. mens en annen del av rs.ke folket folk, --til' til.~ tales for samme forseelse. 3) En straffedømt kan i tillegg til den avsagte dom fratas sin ~ien domsrett til fast eiendoi11, s~l'v I Har du et gildt foto, eller helst en fllm av et slikt, du er særskilt gla i og daglig kunne ømke å. ha for øye på din vegg? Dressert) sydd eller mål. Vi mottar stadig brev fra begeistrede kunder. Omtrent alle brev inneholder disse ordene: - «- enten var jeg særdeles beldig - eller dere er usedvanlig flinke- dertil Så rimelige pri. ser -». Bestill dress De også - la Vål lange praksis komme Dem tilgode. - Skriv etter tøyprøver og målskjema. P. SPORSEM KONFEKSJONSFABRIKK- Aukra. Prima nysalta UHr PI1ima nyshita forsk PRIMA SKINN- & BENRI KLIPPFISK i kilopakker. PRIMA HEL KLIPPFISK i baller a 50 kilo. leveres i tønner a 90 kilo og i halvtøn ner a 50 kilo til meget rimelige priser. - samt salta sei i tdr. a 100 kg. og halvtønner a 50 kg. OPPHAKKA KLIPPFISK i pakker a 2 kilo eller i kasser a. $O kilo. KLIPPFISKNAKKER leveres i sekker a ca. 60 kilo. Otto Ottesen J Iavneraas A.S Telegramadr.: HAVNERAAS, Kristi ansund N. -'- Telefon: 16So. De som leser tysk og er interessert i de nåværende indre tyske forhold vil få de beste orienteringer i det uavhengige tidsskriftet «Der Widerhall» Lochham bei MUnchen, Tyskland Skriv til: Verlag Karl-Heinz Heubaum, Lochham bel Miin chen, Postbach, Tyskland. Prispr. hefte DM 0,50 eller kr. 1,-. Pålitelig. arbeidssoln mann eller kvinne som er godt inne i kontorarbeide og kan påt.a seg selvstendig bokføring - korrespondanse --- ekspedisjon... helst også kjent med stenografi får fremtidsstilling i spesialfirina som baserer sitt salg på hele landet. - Hybel skaffes. Samme firma søker pålitelige agenter over hele landet hvor vi tidligere ikke er representert. - B. m. «Politisk Innstilling li.. kegyldig nr 154». Stilling søkes. Tidl. frontkjemper søker arbeide for,seg og sin forlovede, hvor mulighet for å skape et hj em er tilstede. Har realskole, litt tekn. utdannelse, litt fengselspraksis i forskjellige fag, behersker tysk, engelsk, bra fremtreden.' Alt har interesse. By eller land. Slapp ut ifjor høst. Bill. mrk. «Menneske nr. 163». Dyktig murer søkes, arbeid foreløbig året ut. Kost og husvær på stedet. -'-' Bill. mrk. ~<Murer nr. 161>,. Se her Solid karakterfast mann, m. mid Skrivemaskin Er det noen som har en overflødig, brukt reiseskrivemaksin tilsalgs? Bill. mrk. «Rimelig nr. 153». Som [neropphold ønskes Liten Oslofarililie (2 voksne, l barn) ønsker ferieopphold På bondegård eller leie av hytte 1 tiden 6-27 juli. Stelle selv, sengetøy medtas. BUl mrk. «SoIillneropphold nr. 160». Landopphold. For enslig herre, solid og omgjeng,elig - gjerne pensjonist - er vakkert værelse ledig i moderne villa nær Lillehammer - 2 min. til buss. Full pensjon kroner 3