{ s. 22 } { s. 7 og 18 } { s. 4 6} { s } Tusen hoder tenker bedre enn ti. { s } { s } { s } De beste blant oss

Transkript

1 Vi gir lokale ideer globale muligheter Nr utgiver: innovasjon norge tema: klynger K NSKAp k nger leder: Norge: verdens mest innovative land Kronikk: Framtidens innovasjonspolitikk norges nye råvare: Innbygger 2.0 bedrift: Hold øye med barna skaperkraft: Vi hedrer vinnerne

2 2 Nr Innhold tema ARTIKLER tusen hoder tenker bedre enn ti Kunnskap og klynger er viktige stikkord for morgendagens Norge. Les om hvordan bedrifter og institusjoner har slått hodene sammen og dannet næringsklynger med stor suksess. { s } Intervju INNBYGGER 2.0 Innen 2020 må annenhver nyutdannede i Norge arbeide innen helse. Camilla Tepfers i InFuture har muligens en løsning på utfordringen. { s.4 6 } Hold øye med barna Bipper gjør det mulig for foreldre å følge med på barnas mobilbruk tjenesteinnovasjon i praksis. { s. 7 } Foto: istockphoto { s. 22 } Geniale fadeser og fatale suksesser TRIVES I UROLIG VÆR Innovasjon Norges nye divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon, Vincent Wego Fleischer, har store ambisjoner. { s } kronikk PÅ skaperkraft hedres vinnere Hva har en reparatør av solceller, en global TV-aktør, et drømmehotell i vill natur og en lokal bakermester til felles? De er alle vinnere av Innovasjon Norges priser på Skaperkraft. { s } { s. 7 og 18 } Årets gründerkvinne { s. 4 6} Innovasjonspolitikken må høyere på dagsordenen Olav R. Spilling. { s } å være seg selv Philip Lote oppsummerer verdensutstillingen i Shanghai etter seks måneder og 3,4 millioner besøkende på Norges paviljong. { s. 23 } Innbygger 2.0 { s } { s } Tusen hoder tenker bedre enn ti Småstoff FASTE SPALTER SMÅSTOFF Les om blant annet hvem som er kåret til Årets gründerkvinne 2011 og hva som er Årets godbit. { s } GENIALE FADESER OG FATALE SUKSESSER Sprayboksen er en norsk oppfinnelse. { s. 22 } { s } De beste blant oss INNSATS { et magasin fra Innovasjon Norge } Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og konkurransedyktige norske bedrifter. ansvarlig utgiver: Innovasjon Norge REDAKTØR: Kjetil Svorkmo Bergmann Redaksjonen: Astrid Mathisen, Anders Hauge dy. og Kari Hoel Design: Creuna Layout og ForsideIllustrasjon: Fete typer OPPLAG: Trykk: RK Grafisk ISSN:

3 leder Nr Leder: Gunn Ovesen MORTEN BRUN Min drøm er at Norge en dag har en innovasjonspolitikk i Rolls Royce-klassen. VERDENS MEST INNOVATIVE LAND Rolls Royce Marine AS i Ulsteinvik er best i verden på design av skip. De omsetter for ti milliarder kroner i året, og har en av verdens mest kjente merkevarer. Vi som vil bli best på innovasjon, bør se til Ulsteinvik. Som regjeringens viktigste innovasjonspolitiske rådgiver, skal vi i Innovasjon Norge jobbe for å utvikle verdens beste innovasjonspolitikk. Den må vi ha, dersom norsk næringsliv skal lykkes i årene som kommer. Norske bedrifter må bli bedre på å orientere seg mot markedene, altså å finne ut hva kundene vil ha, og hva de vil betale nok for. Vi kan ikke bare leve av å produsere mer av det vi allerede har. Jeg mener at mange norske bedrifter jobber for lite målrettet med å lytte til markedene og å jobbe internasjonalt. De må begynne å utvikle varer og tjenester som markedet faktisk vil ha. Hver eneste dag møter vi i Innovasjon Norge bedrifter over hele kloden. Vi snakker med dem som allerede har verden som marked, og med dem som er på vei ut. Vi vet hvilke utfordringer og muligheter de står overfor. Vi skal bruke det vi har sett og hørt til å gi myndighetene gode råd, som igjen bidrar til at vi når målet om å bli verdens mest innovative land gjennom å skape verdens beste innovasjonspolitikk. I dette nummeret av Innsats retter vi blikket mot to områder som er blant de viktigste for vår innovasjonsevne: Å etablere gode innovasjonsmiljøer og tjenesteinnovasjon. Innovative tjenester gir flere arbeidsplasser i nye næringer, samtidig som de øker produktiviteten i allerede eksisterende bransjer. Innovasjonsmiljøer er viktige fordi de fleste norske bedrifter er så små. Gjennom tett samarbeid styrkes egen innovasjonsevne og bedriftene står sterkere i den internasjonale konkurransen. Jeg tror at vi i Norge kan bli verdensmestere i innovasjon. Nei. Jeg vet at vi kan det hvis vi virkelig vil. Rolls Royce kan du lese mer om lengre ute i magasinet. Min drøm er at Norge en dag har en innovasjonspolitikk i Rolls Royce-klassen. {Administrerende direktør i Innovasjon Norge} HVA MENER DU? Nøl ikke med å ta del i diskusjonene. Si din mening i våre diskusjonsfora på nettet. facebook.com/innovasjonnorge discussions twitter.com/innovasjonnorge

4 4 Nr innbygger 2.0 NORGES NYE RÅVARE INNBYGGER 2.0 Innen 2020 må annenhver nyutdannede i Norge arbeide innen helse, dersom den voldsomme veksten i sektoren fortsetter i samme takt som nå. Det sier seg selv at det ikke går. Løsningen på problemet kan være tjenesteinnovasjon, mener Camilla Tepfers i infuture. ASLaug olette klausen facebook.com/innovasjonnorge discussions twitter.com/innovasjonnorge HVA MENER DU? Hvilke samfunnsutfordringer står øverst på din agenda? Hvilke utfordringer vil du engasjere deg i? Camilla Tepfers er partner og gründer Hvorfor bør Norge satse på Hva gjør at Norge kan vise i teknologirådgivningsselskapet tjenesteinnovasjon? til Innbygger 2.0? infuture. Vi har snakket med henne om tjenesteinnovasjon, og hva det innebærer av nye muligheter og utfordringer for Norge. Tjenesteinnovasjon er å utvikle nye eller forbedrede tjenestekonsepter. Det gjøres gjerne ved å bruke kunnskap til å sammenstille eksisterende løsninger på en ny måte, slik at det gir ny verdi. Produktinnovasjon er noe konkret, som for eksempel en ny vare du kan HVA ER INNBYGGER 2.0? Innbygger 2.0 er avledet av begrepet Web 2.0 som er en populær betegnelse for de nye generasjonene deltagerdrevne, interaktive og sosiale internetttjenestene. Grunntanken er å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstand at brukerne jobber sammen. Når oljeinntektene synker i framtiden, trenger Norge andre vekstplattformer, i tillegg til at vi må bygge videre på dem vi allerede har: Energi, skipsfart og fisk. Alle disse er skapt av kombinasjonen naturgitte fordeler og utviklingen av verdensledende kompetanse. Nå har vi en mulighet for en fjerde vekstplattform, gjennom den «naturgitte» fordelen vi har av en teknologisk kompetent befolkning. Innbyggerne, I Norge har vi en kravstor befolkning. Kravstore brukere er gode innovasjonspartnere. Vi er også meget nettmodne, med 95 prosent av befolkningen på nett. Målt i antall unike ip-adresser er Norge verdens mest nettmodne nasjon. I tillegg har vi fordelen av å ha en liten, homogen befolkning, som gjør det gjennomførbart å lage infrastruktur for hele landet. For eksempel har vi et av verdens mest avanserte banksystemer, gjennom holde i hendene. Den er noe du kan se, ta eller rettere, «Innbygger 2.0», blir der- utviklingen av en nasjonal betalings- og føle på. Tjenesteinnovasjon derimot med en råvare som vi gjennom frem- infrastruktur og bruk av BankID. Vi er nå er ikke noe materielt. Det er blant annet ragende kompetanse kan omsette i ny i starten av en ny æra på Innbygger 2.0, hvordan man opptrer overfor kunder verdiskaping. slik vi var da vi fant olje på 1960-tallet. eller kollegaer, sier Camilla Tepfers. Foto: infuture Tjenesteinnovasjon er å utvikle nye eller forbedrede tjenestekonsepter. Det gjøres gjerne ved å bruke kunnskap til å sammenstille eksisterende løsninger på en ny måte, slik at det gir ny verdi. Camilla Tepfers {gründer infuture}

5 innbygger 2.0 Nr Illustrasjonsfoto: Link Image/Sesse Lind

6 6 Nr innbygger 2.0 Foto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Delingskultur: På reisetips.visitnorway.no kan alle legge inn egne reisetips. Hvordan kan Innbygger 2.0 gjøre helsesektoren bærekraftig? Innovasjon basert på Innbygger 2.0 er brukerdrevet tjenesteinnovasjon. Praktiserende pasienter vil kunne være framtiden her. Det handler om pasientenes evne og vilje til å være aktive i egen og andres sykdomsbekjempelse. Kroniske sykdommer er den viktigste årsaken til sykdom og uførhet i vår del av verden, og står i dag for 75 prosent av de globale helseutgiftene. Da trenger vi økt samhandling, ikke bare innad i helsevesenet, men også med pasientene. Pasientene kan bli bedre til å håndtere egen sykdom, og på den måten både få et bedre liv og avlaste helsevesenet. Det kan skje gjennom utvikling av helseapper, eller opprettelse av ressursgrupper. Et eksempel er Joint Care for hofteopererte på Diakonhjemmet Sykehus. Pasientene deles i mindre grupper der alle opereres samme dag, og er aktive medspillere både før og etter operasjonen. Det blir dermed en glidende overgang mellom pasient og helsearbeider. Hva tror du skal til for at tjenesteinnovasjon skal være attraktivt for Innbygger 2.0? Allerede finner, og deler, en tredjedel av befolkningen helseinformasjon på nettet en gang i uken eller oftere. Viljen til å delta er dermed tilstede allerede. Dette fungerer som en gaveøkonomi, etter modell av det man ser i de sosiale medier. Driveren for deltakelse er tildels personlig merkevarebygging. Veksten i sosiale media er ett uttrykk for at folk motiveres av dette, mener Tepfers. Personlige merkevarer bygges ved en holdning om at det er lov, og endog ønskelig, å være ulik de andre. En enkeltpersons mulighet til å skape seg et navn hos en tilstrekkelig stor gruppe er langt større i Internettets globale verden, hvor selv de med den smaleste interesse vil finne sine likesinnede. Vi ønsker alle å være gode på noe, og få anerkjennelse for det. Hvordan skjer denne deltakelsen i praksis? Ved å etablere en åpen innovasjonsarena der det offentlige, næringslivet og befolkningen blir invitert til å delta. Dette kan ta form av en internettbasert tjeneste, ikke ulik Apples App Store der alle kan tilby applikasjoner, som Apple deretter kvalitetssikrer og godkjenner. Resultatet blir en åpen arena innenfor en lukket sirkel, noe som gjør arbeidsdelingen mellom innovatør og infrastruktur enklere. Innovatøren kan konsentrere seg om å utvikle tjenesten, mens det offentlige kan kvalitetssikre og godkjenne den. Kan dette også brukes på andre områder enn helse? En slik modell vil kunne brukes i store deler av den offentlige forvaltning. Særlig gjelder dette reiseliv der det allerede er en utstrakt delingskultur på internett, for eksempel på reiseblogger og gjennom tjenester som Tripadvisor. I tillegg vil den være egnet for skolen, der elevene gjennom gruppearbeider kan eksperimentere seg frem til nye løsninger. Innen helse er vi imidlertid uansett nødt til å skape et kreativt mylder, avslutter Camilla Tepfers. HVA ER TJENESTEINNOVASJON? En av de enkleste og mest intuitive definisjonene av tjenester er fra tidsskriftet The Economist: «Services are anything that cannot be dropped on your foot.» Tjenesteinnovasjon handler om å stimulere norsk næringsliv til å innovere på andre områder enn «kun» varer og produkter, og øke sin konkurransekraft gjennom å utvikle nye tjenester, prosesser, organisering, forretningsmodeller eller markeder. Innovasjon Norge støtter ulike typer tjenesteinnovasjoner, for eksempel har Point Carbon, som blant annet leverer analyser av energi-, gass-, og karbonmarkeder, mottatt tilskudd og lån.

7 bipper Nr mobilløsning «bipper» hold øye med barna Bipper, en internettbasert mobilløsning som gjør det mulig for foreldre å følge med på barnas mobilbruk, er et eksempel på tjenesteinnovasjon i praksis. ASlaug olette klausen nils mevatne bipper.no i arbeidet. I 2007 vant hun Venture Cup, som i etterkant både ga henne en mentor, og en viktig kontakt i Innovasjon Norge. I tillegg kom Tele2 inn tidlig i prosessen, og har bidratt som medutvikler. Bak nyvinningen står Silje Vallestad, Årets gründerkvinne. Ideen til tjenesten kom da hun så at barn ned i seks års alder fikk egen mobil, og etter egne undersøkelser fant ut at her var det et marked for en tjeneste som enkelt regulerer barns mobilbruk. I utgangspunktet var ideen en egen telefon for barn. Imidlertid er dette veldig kostbart, og da finanskrisen kom ble vi tvunget til å tenke nytt. Via nettverk kom vi så i kontakt med Bulgarias største software-selskap, som under norsk ledelse utviklet teknologiplattformen, forteller Vallestad. Resultatet er blitt en teknisk løsning der foreldre gjennom en administrasjonsside på internett kan definere hvem barna skal kunne ringe, når på døgnet og hvor mye mobilen kan brukes. I tillegg er det mulighet for en trygghetsalarm, og lokalisering av barnet via telefonen. Komplisert teknologi, enkel bruk Hun sier videre at det for henne har vært viktig å tenke bruker og ikke teknologi i utviklingen. Brukergrensesnittet må være lett å håndtere, og teknologien må kunne anvendes på alle typer telefoner. Dette er kun mulig ved en åpen løsning, som igjen gir mulighet for videreutvikling. Og selv om Silje Vallestad er gründeren bak prosjektet, har hun ikke vært alene Det har gjort at det nå finnes to ulike utgaver av Bipper: Den norske, lansert av Tele2 der teknologien er direkte implementert på mobilens simkort, og en applikasjonsbasert løsning som vil benyttes av Motorola når Bipper om kort tid lanseres internasjonalt. Den praktiske anvendelsen av tjenesten, der foreldrene gjør innstillingene på Bippers nettside, er imidlertid lik for begge løsningene. Trygghet i overvåking. Bipper har imidlertid møtt noe motbør i forbindelse med lanseringen. Særlig Datatilsynet har uttrykt skepsis i og med at tjenesten innebærer en mulighet for at foreldrene kan overvåke barna. Silje Vallestad imøtegår dette med å påpeke at denne funksjonen er knyttet til trygghetsalarmen, der foreldrene får tekstmelding om hvor barnet befinner seg ved utløst alarm. For øvrig vil barnet få beskjed hver gang foreldrene ellers benytter seg av lokasjonsøk. Vi har markedets strengeste retningslinjer for overvåking, sier Vallestad, som for øvrig ser denne debatten som et noe særnorsk fenomen. silje vallestad {Daglig leder og gründer} Silje Vallestad har en bred kompetanse, med to masterutdanninger. Privat er hun også trebarnsmamma. Det var dette som lå til grunn for ideen bak Bipper. Det har blitt en stor suksess, og vant i 2010 pris på verdens største mobilmesse i Barcelona. Se også side 18.

8 8 Nr tusen hoder tenker bedre enn ti TEMA: KLYNGER TUSEN HODER TENKER BEDRE ENN TI Når de siste oljedråpene krystes ut av norsk sokkel er det for sent å tenke på hva vi skal finne på nå. Kunnskap og klynger er viktige stikkord for morgendagens Norge, og mange bedrifter, universiteter og forskningsinstitusjoner har allerede slått sine kloke hoder sammen og dannet næringsklynger. Slikt blir det både spennende skip, software og nye kreftmedisiner av. ellen stai facebook.com/innovasjonnorge discussions twitter.com/innovasjonnorge HVA MENER DU? Hvilken nytte tror du bedriftene i din region har av å samarbeide med andre?

9 klynger KLYNGER Nr Erik Pavels Petersen i medlemsbedriften Pavels Innovation AS kan være idéskaperens entreprenør eller industridesignerens samarbeidspartner. Foto: Morten Brun

10 10 Nr tusen hoder tenker bedre enn ti en suksesshistorie som vokser seg større for hvert år Foto: Morten Brun Da den tradisjonsrike papirfabrikken Union i Skien stanset maskinene for godt i juni 2006 etter en opprivende dødskamp, så folk i hele Grenlandsregionen mørkt på framtiden. Men når Vårherre stenger en dør pleier han som kjent å åpne et vindu. I skyggen av Union var det nærmest umerkelig vokst frem et livskraftig IT-miljø i tvillingbyene Skien og Porsgrunn. Aktørene der begynte å bygge nettverk allerede i 2002, og da fabrikklokalene ble ledige fikk nettverket plassen de trengte for å samlokalisere og danne næringsklyngen IKT Grenland, en suksesshistorie som vokser seg større for hvert år. Over hundre medlemsbedrifter sørger for en årlig vekst i sysselsettingen på rundt førti prosent, og eksporten av programvare innen områder som prosessindustri og helsevesen er raskt økende. I dag syder det av nytt og framtidsrettet liv i de gamle fabrikklokalene på Klosterøya, som er blitt Grenlands svar på Silicon Valley. Unge og sultne Den positive utviklingen i Grenland er et godt eksempel på hva som kan oppstå nedenfra. Ingen politikere har tatt initiativet. Selv om arbeiderne fra den gamle papirfabrikken ikke nå jobber med IT, har IKT Grenland stimulert til optimisme og vekst i hele regionen, noe som har vært medvirkende årsak til at de fleste fra Union har funnet nytt arbeid. Flere av bedriftene i IKT Grenland springer dessuten ut av IT-avdelin- gene til de nedlagte industrikjempene i Grenland, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Men for at en klynge skal komme i siget trengs det smøremidler, og da kan myndighetene bidra, understreker han. IKT Grenland fikk starthjelp fra prosjektet Vekst i Grenland, og de tre siste årene har klyngen fått støtte gjennom Arena-programmet, en felles satsing mellom Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge. Men det unike ved IKT Grenland er at prosjektet ble drevet frem av unge, sultne gründere som var villige til å gå nye veier og legge ned tusenvis av gratis arbeidstimer for å bygge en felles kulturell plattform, som i dag er IKT Grenlands aller største styrke. Felles feiring av suksess, historiefortelling og blogging er blant virkemidlene som har bidratt til dette. Ikke minst har vi vært flinke til å framsnakke hverandre. Våre medlemsbedrifter er så små at vi er nødt til å være best, men det klarer vi ikke alene, sier Tor-Arne Bellika, klyngeutvikler i IKT Grenland. Hvorfor klynge seg sammen? I en stadig tøffere verden er det rett og slett mer effektivt å være på lag enn å drive solospill. Derfor slår konkurrenter seg sammen og hjelper hverandre, omtrent som når våre beste skiskyttere veksler om å dra hverandre gjennom løypa. Men på oppløpsiden er klyngebedriftene like egoistiske og nådeløse som Ole Einar Bjørndalen. BI-professor TOR-ARNE BELLIKA (til høyre) jobber som klyngeutvikler i IKT Grenland. Han er ansatt i medlemsbedriften Innovation Performance AS og brenner for innovativ bruk av IKT for å skape vekst og lønnsomhet. Til venstre på bildet er daglig leder Torkild Follaug i IKT Grenland. FAktA Arena-programmet Arena gir støtte til regionale næringsklynger og næringsmiljøer som er i en tidlig fase i utvikling av samarbeidet, eller der ressursgrunnlaget og vekstpotensialet så langt kan være mer moderat. Formålet er å forsterke samspillet og samarbeidet i klyngen, om kunnskapsutvikling, innovasjon og markedsutvikling. For tiden er Arena engasjert i 19 klynger. Siden starten i 2002 har programmet bidratt til å utvikle ytterligere 25 klynger. Dette er klynger med forskjellig utgangspunkt og utfordringer, lokalisert i alle deler av landet, og innenfor et stort spekter av næringer. Arena har vært og er involvert i bl.a utvikling av reiseliv og nye kreative næringer, fornybar energi, olje og gass, medisinsk teknologi, så vel som mer tradisjonell industri. Arena gir finansiell og faglig støtte i tre år, i spesielle tilfeller i fem år. Også Arena-programmet gjennomføres i et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA.

11 KLYNGER Nr I dag syder det av nytt og fremtidsrettet liv i de gamle fabrikklokalene på Klosterøya, som er blitt Grenlands svar på Silicon Valley. I europatoppen Høsten 2009 ble IKT Grenland kåret til Europas mest lovende IT-klynge av Kompetenznetze Deutschland, som er et initiativ for klyngeutvikling under Tysklands økonomi og teknologidepartement. IKT Grenland var den beste klyngen Kompetenznetze Deutschland noensinne hadde målt, uansett bransje. BÅRD STRANHEIM er en av ildsjelene bak IKT Grenland. Han har lang erfaring og bred kompetanse fra IT-bransjen, deriblant 15 år i Hydro. I dag er Bård ansatt som direktør ved Innovasjon Norges Telemarkskontor. Foto: Morten Brun Torger Reve har lenge forsket på klynger. Han peker på at en klynge må ha et stort antall bedrifter i alle deler av verdikjeden, en såkalt kritisk masse, som ligger geografisk nær hverandre. Disse bedriftene må være innstilt på å samarbeide og dele kunnskap, selv om de er konkurrenter. De kan også gå sammen om markedsføring, og gi hverandre drahjelp ut i den store verden. Samarbeid og rivalisering er suksessoppskriften. Først og fremst må de være sultne. Derfor er det vanskelig å utvikle klynger i Oslo, der folk er mette på muligheter og arbeidsplasser, sier Reve. Hevde seg i toppen Reve peker på at innovasjon og ekspansjon er stikkord for suksess i en global og omskiftelig verden. Norske bedrifter må hevde seg i toppen, ellers kan de like gjerne la være å satse. Vi er veldig få her i landet, så vi kan ikke leve av å produsere for hjemmemarkedet. Vi må satse internasjonalt, men vi har verdens høyeste kostnadsnivå og kan ikke konkurrere på pris. Derfor er vi nødt til å være best i det vi gjør, og vi må stadig forske og finne nye og bedre måter å gjøre tingene på, slik at vi holder oss i front, sier Reve, som ikke later til å mene at det er typisk norsk å være god. I dag bruker vi mye penger uten å få noe særlig igjen. Spesielt når det gjelder innovasjon. Der scorer vi på linje med Slovenia og Hellas. Vi er ikke gode på nye ting, men vi er heldigvis skikkelig gode på det vi kan fra før. Derfor er det innenfor offshore, olje og gass, marine virksomheter og sjømatnæringen vi har de mest levedyktige og framtidsrettede klyngene, påpeker han. Men for at vi skal holde tritt med og aller helst ligge et par skritt foran utviklingen, er utdannings- og forskningsinstitusjoner svært viktige deltakere i vellykkede klynger. Samspillet mellom disse kunnskapsinstitusjonene og næringsbedriftene i klyngen er helt avgjørende for å få frem nye produkter og ny kunnskap. Økonomisk støtte avgjørende Samlokalisering, forskning og samarbeidsånd er likevel ikke nok. For at klynger skal bli livskraftige er det nødvendig at samfunnet i starten bidrar med risikovillig kapital, slik Innovasjon Norge gjør med NCE- og Arenaprogrammene. Bård Stranheim er en av ildsjelene bak IKT Grenland. I dag er han direktør ved Innovasjon Norges Telemarkskontor og opptatt av å legge forholdene til rette for andre som vil opp og frem. Økonomisk støtte har bidratt sterkt til at IKT Grenland har kommet så langt som de har gjort. Det var viktig å skape gode møteplasser for kompetanseutvikling, dessuten skaper det trygghet å bli et Arena-prosjekt fordi det har noe langsiktig ved seg, sier Stranheim. Han peker på at IKT Grenlands omsetning på syv millioner i 2009 var en femdobling av Arena-støtten. Målet er jo å få frem økt omsetning eller nye produkter, sier han. IKT Grenland. Her representert ved medlemsbedriften Grenland web as, én av de over hundre bedriftene som er tilknyttet klyngen. Er det kommet konkrete produkter ut av klyngesamarbeidet? I mitt hode er det veldig konkret at du samler folk fra næringslivet på møteplasser og dermed bidrar til å legge til rette for innovasjon. Derav ordet Arena all innovasjon handler om at folk tilfeldigvis møtes. Omtrent alt som er skjedd er frukter av disse møtene, der kapital og kompetanse har møttes på dansegulvet og det har skjedd en befruktning på tvers av kompetansegrensene. Klynger er en veldig effektiv måte å få dette til å skje på, og når vi blir skikkelig gode på dette får vi mer ut av kronene, sier Stranheim. Det er ikke gitt at det oppstår synergier og innovasjon bare man bruker de samme verktøyene. Det er noe kulturelt her, du må ha et lim som gjør at det blir trygt å dele, sier Stranheim. Foto: Morten Brun

12 12 Nr tusen hoder tenker bedre enn ti Foto: Rune Werner Molnes/Innovasjon Norge FrEmtiden ligger i havet Nordmenn har alltid levd av havet. Det gjør vi ennå, og det kommer vi til å fortsette med. Det er hvordan vi lever av havet som forandrer seg. Da vi fant olje, ble offshorenæringen tuftet på kunnskapen til skipsverftene våre. At vi er en gammel bergverksnasjon kom også godt med. Oljevirksomheten har blant annet ført til en helt ny undervannsindustri. Klyngen NCE Subsea i Bergen består av rundt hundre partnere og medlemmer, bedrifter, FoU-institusjoner, kommuner og fylkeskommunen. Disse samarbeider ikke bare med hverandre, NCE Subsea har nylig undertegnet en omfattende samarbeidsavtale med Brasil. Siden oppstarten i 2006 har NCE Subsea bidratt til å utløse over 500 millioner kroner i innovasjonsmidler til foreningens medlemmer. Noen av dem har gått med til utviklingen av en ultralydsmåler som skal kunne gå ned på havbunnen og måle korrosjon i oljeledninger. Vi har bygget på den teknologien vi bruker i vårt hovedprodukt, som kan måle om det er sand i rørene, sier markedskoordinator Tonje Dahl hos Bergensbedriften ClampOn, en nisjebedrift med svært få internasjonale konkurrenter. Hun forteller at oljeselskapene har etterspurt det produktet ClampOn nå har greid å utvikle. Vi testet produktet i sjøen forrige uke og regner med å ha det i kommersielt salg til våren, sier hun. Er dette et direkte resultat av samarbeidet innen NCE Subsea? Vi samarbeidet med en annen medlemsbedrift om å skrive søknaden som

13 KLYNGER Nr ga oss prosjektmidlene. Produktet ville nok sett dagens lys uansett, men det hadde tatt lengre tid fordi vi måtte ha skaffet alle midlene selv, sier hun. Hun forteller at bedriften også har fått nye leverandører gjennom speed dating med aktuelle samarbeidspartnere i regi av NCE Subsea. Miljøet i klyngen er viktig fordi vi treffer de andre i bransjen. Vi får vite hvilke behov andre har, og dermed oppstår nye ideer, forteller hun. Da Rolls Royce ble vestlending At Rolls Royce Marine like før århundreskiftet valgte å kjøpe opp flere maritime bedrifter på Sunnmøre, skyldes ikke minst at det var så mye kompetanse samlet der fra før. Over halvparten av verdens største offshore-fartøyer utvikles og bygges av klyngen NCE Maritime, som fikk status som NCE i Klyngen har ansatte fordelt på 14 skipsverft, 15 designselskap, 18 rederier og 159 utstyrleverandører med en samlet omsetning på drøyt 51 milliarder kroner. Målet er å bli verdens ledende og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge innen sin sektor, og øke omsetningen til 100 milliarder i At den maritime klyngen har lykkes i å få inn internasjonalt eierskap er en viktig suksessfaktor, sier direktør Roar Tobro ved Møreforskning. Utenlandske eiere blir ofte betraktet som en trussel, men det behøver de ikke å være. Rolls Royce kom inn på et tidspunkt da man fryktet utflagging av bedrifter og arbeidsplasser. I stedet fikk man et oppsving med nye, sterke eiere og en betydelig innvandring av kompetent arbeidskraft, sier Tobro. En maritim klynge er avhengig av sterk internasjonalisering for å lykkes. Nå skal Rolls Royce bygge et gigantisk opplæringsanlegg i Ålesund som vil tiltrekke seg folk fra hele verden, noe som vil gi hele regionen nye impulser. Tobro forteller at vi må seksti år tilbake i tid for å finne tilsvarende økning i folketallet i Møre og Romsdal som man har hatt i 2010, en økning som skyldes innvandring. At en klynge får internasjonale forgreninger er viktig for å unngå det fagfolkene kaller lock in, eller navlebeskuing på godt norsk. Uten impulser fra resten av verden kan man se seg blind på egen fortreffelighet, og ikke være forberedt når vinden plutselig snur. Den fellen er NCE Maritime ikke gått i. Klyngen ser ut til seile gjennom finanskrisen uten altfor mange skudd for baugen, noe som ikke minst skyldes en innovativ omstillingsevne som er skapt gjennom dynamikken i klyngen. Innovasjonsevnen er klyngens viktigste konkurransefortrinn. Det gjelder å lage noe i dag som er litt bedre enn det du hadde i går, sier Tobro. Ulstein Group valgte å ruste opp designavdelingen da det ble krise i verftsindustrien i Inspirert av Gokstadskipet snudde de baugen bak fram og fikk frem en pussig utseende, men betydelig mer sjøsikker, manøvrerbar og energigjerrig båt som fikk skipsfartsmiljøene verden over til å X-Bow kløyver sjøen istedenfor å grave seg ned. Rolls Royce tester propell i Ålesund. Foto: Harald Valderhaug/Innovasjon Norge Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norge ROAR TOBRO er utdannet landbruksøkonom ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han har en bred lederkompetanse, og har tidligere jobbet i Landbruksdepartementet, Innovasjon Norge og som næringssjef i Ålesund kommune. Siden 2008 har han vært direktør i Møreforskning AS. Foto: Arne Rød/Innovasjon Norge FAktA sperre øynene opp og fylle ordrebøkene i Ulsteinvik. Nyvinningen heter X-BOW og kløyver sjøen i stedet for å grave seg ned i den. I følge Teknisk Ukeblad som kåret dette til Årets ingeniørbragd i 2005, er dette et skoleeksempel på designdrevet innovasjon, altså hva som kan skje når en ny yrkesgruppe slipper til og bidrar med et friskt og annerledes perspektiv. Kunne denne typen innovasjon foregått på kammerset, dersom bedriftene hadde holdt kortene tett til brystet og bare stolt på seg selv, slik tidligere tiders hjørnesteinsbedrifter hadde en tendens til? Det er selvsagt mulig, sier Torger Reve. Men sannsynligheten for å tenke nytt mangedobles i et kreativt klyngemiljø. Det er ikke alltid så lett å peke på konkrete resultater av et direkte samarbeid, men det at bedriftene stadig øker omsetningen, får flere kunder og når nye, internasjonale markeder er en god indikator på klyngens suksess. Norwegian Centres of Expertise (NCE) NCE-programmet har valgt ut 12 næringsklynger som har fått NCEstatus. Utvelgelsen har skjedd gjennom åpne konkurranser, der kandidatene har blitt vurdert etter en rekke kriterier. NCE-klyngene skal ha en sterk ressursbase, med forpliktende deltakelse fra både ledende bedrifter og kunnskapsmiljøer, og et godt utviklet samarbeid om innovasjon og internasjonalisering. Men klyngene skal ikke minst ha både gode forutsetninger og klare ambisjoner for videre vekst og utvikling. I NCE-klyngene finner vi de tradisjonelt sterke norske næringssektorene offshore, maritim og sjømat, men også innenfor smalere nisjer der Norge har fått fram miljøer som hevder seg svært godt i den internasjonale konkurransen. NCE-programmet kan støtte klyngene i inntil ti år. Støtten gis som delfinansiering av aktiviteter som gjennomføres i regi av en klyngeorganisasjon, som medlemmer og interessenter har etablert for å forsterke samarbeidet. Slike felles aktiviteter kan være samarbeid om felles teknologiutfordringer, utvikling av mer relevante utdanningstilbud, utforsking av nye markedsmuligheter og felles profilering på messer og konferanser. I tillegg tilbyr programmets tre eiere, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA, faglig støtte til NCEklyngene, i form av faglige møteplasser, rådgivning, oppkoplinger til aktuelle programmer, internasjonal nettverksbygging og profilering.

14 14 Nr tusen hoder tenker bedre enn ti Kunnskap kurerer kreft Nylig fikk en kreftsyk mann i Storbritannia forlenget livet takket være en ny behandlingsmetode utviklet av norske PCI Biotech, medlem av NCE Oslo Cancer Cluster (OCC). Metoden mangedobler virkningen av kreftmedisiner og cellegift ved hjelp av laserlys. Etter å ha virket sensasjonelt godt på mus, er lysbehandlingen nå under utprøving på mennesker. Selv om det vil ta tid før metoden kan endelig godkjennes, er resultatene så langt veldig lovende. Hvor mye har klyngesamarbeidet betydd for utviklingen av denne metoden? Det er nesten umulig å svare på, sier Per Walday, administrerende direktør i PCI Biotech. Men geografi har mye å si for utvikling. Du kan ha et uventet og FAktA fruktbart møte med en som jobber i nabobygningen, men som på mange måter befinner seg i en helt annen verden. Disse møtene og samarbeidet som oppstår skjer gjerne helt tilfeldig, det er derfor samlokalisering er så viktig. Uten OCC som arrangerer møter og hjelper oss å bli mer synlige ville vi dessuten hatt vanskeligere for å nå ut til internasjonale aktører. Det er lite sannsynlig at de vil komme til vesle Oslo og møte lille Biotech, men sammen når vi en kritisk masse som gjør at de kommer for å se hva vi får til her, sier Walday. Klyngen oppsto i forskningsmiljøet rundt Radiumhospitalet, og i 2013 skal en rekke av de kreftrelaterte bedriftene som er tilknyttet OCC samles i et nytt bygg i tilknytning til det velrenommerte sykehuset. At Ullern videregående skole flytter inn i dette forskningstunge miljøet, og allerede har Klynger må være internasjonalt orienterte Klyngers suksess ligger ikke bare i å forsterke samarbeidet innad i klyngen. Like viktig er det å utvikle forholdet til kunder og kunnskapsmiljøer utenfor Norges grenser. Dette kan foregå på flere måter: Felles fremstøt mot internasjonale markeder kan gi viktig drahjelp for små og mellomstore bedrifter. Som enkeltstående bedrift er det vanskelig å få tilgang til store internasjonale kunder, som del av en anerkjent klynge er mulighetene større. Felles deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter er viktig for å utvikle nye ideer og få nye impulser. Det synliggjør også klyngens kompetanse overfor potensielle kunder og samarbeidspartnere. Flere klynger inngår strategiske partnerskap med beslektede klynger andre steder i verden. Samarbeid om kunnskapsutvikling og markedsframstøt forsterker klyngens internasjonale posisjon. per walday er administrerende direktør i kreftforskningsselskapet PCI Biotech. Han har en doktorgrad i fysiologi fra universitetet i Oslo, og har en lang og bred ledererfaring, blant annet fra Nycomed Imaging og GE Healthcare. Foto: PCI Biotech Felles deltakelse og profilering under messer og studiebesøk, synliggjør både klyngen og klyngens bedrifter overfor potensielle kunder og samarbeidspartnere. En klynge med sterke bedrifter og kunnskapsmiljøer og et godt omdømme vil stå sterkt i kampen om å tiltrekke seg utenlandsk kompetanse og kapital. Både NCE- og Arena-programmet legger stor vekt på å forsterke klyngenes internasjonalisering. Innovasjon Norges kontorer i utlandet er viktige støttespillere i dette arbeidet. etablert et samarbeid gjennom OCC har vakt internasjonal oppsikt. Delegasjoner fra Stockholm og Washington har allerede vært i Norge for å finne ut om dette er noe de bør kopiere. Ideen ble unnfanget av tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, professor Kaare Norum. Han er en av initiativtakerne til NCE OCC, hadde barnebarn på Ullern og visste at skolen trengte renovering. Ullern ligger vegg i vegg med Radiumhospitalet, som absolutt kunne trenge tomten. Så hvorfor ikke slå to fluer i en smekk? Politikerne syntes det var en kjempemorsom idé, og rektor Pål Riis tente med en gang. Vi snakker jo mye om å motivere ungdommer til å ta realfag, og hva kan være mer stimulerende enn å få studere i et voksent, innovativt miljø? Det gjelder å begynne tidlig for å få ungdommen interessert i forskning, nå som vi går inn i en fase der landet virkelig har bruk for spisskompetanse, sier Norum. Elevene på Ullern har allerede fått være med og drive ekte forskning i laboratoriene, og rektor Pål Riis beskriver hvordan dette samtidig fungerer som etterutdanning for skolens egne lærere. Vi har et veldig tett samarbeid mellom skole og forskning. Synergiene er enorme, vi blir stadig invitert med inn i nye prosjekter, også av universitetet som er med i klyngen, forteller Riis, som har mange planer for skolen og samarbeidet. Sosial- og helsefagelevene skal få bruke Radiumhospitalet som praksissted, og skolen har et programfag innen entreprenørskap. Dette gir Oslo noe vi ikke har hatt før en skole helt i forskningsfronten, sier Riis.

15 KLYNGER Nr Foto: Fredrik Solstad/Scanpix Vi snakker jo mye om å motivere unge til å ta realfag, og hva kan være mer stimulerende enn å få studere i et voksent, innovativt miljø?

16 16 Nr tusen hoder tenker bedre enn ti Kan klynger skapes? Når klyngesamarbeid har vist seg å være så effektivt er det fristende å si «gakk hen og gjør likeså». Men hvordan skal vi få frem nye, norske klynger? Satse på fri kjærlighet og vente til det oppstår søt musikk mellom ulike aktører, eller bør statlige institusjoner arrangere ekteskap mellom passende kandidater, motivert av en klekkelig medgift? Definitivt fri kjærlighet, svarer Torger Reve, og forklarer at dette kalles «bottom up», altså at noe stort bygger seg opp fra grasrota. Dette har vært nøkkelen til suksess for de norske klyngene. Men hvis noen ikke klarer å finne en passende partner, kan det være en fordel at myndighetene presenterer dem for hverandre. Sunnmørseffekten Ofte har enkeltpersoner eller bedrifter gått i bresjen, men det er aldri noen alenegang. Og det er viktig at myndighetene kommer inn med risikovillig kapital og stimulerer til vekst og ytterligere samarbeid, slik det skjedde med de maritime NCE-klyngene. De oppsto som en følge av den såkalte Sunnmørseffekten, der høykompetente bedrifter lenge hadde samarbeidet uten å reflektere over at det var klyngesamarbeid de drev med. Stimulansen fra krevende kunder og en kombinasjon av kompetanse og kapital var en viktig drivkraft, sier han. Reve påpeker at vellykkede klynger kjennetegnes av entreprenørskap, risikovillighet, nye forretningsmodeller og internasjonale kontakter og partnere. Må bli mer internasjonale Å bli enda mer internasjonale er neste punkt på agendaen til IKT Grenland. Vi har evnen til å bygge tillit og er flinke til å se muligheter og gripe dem, sier klyngeutvikler Tor-Arne Bellika. Men uten tilgang på gode folk vil alt stoppe opp. Derfor er kunnskapsnavet så utrolig viktig. IT-linjen på høyskolen i Telemark ville vært lagt ned uten oss, nå har de en spesialisert mastergrad som går rett inn i kjernen av det vi driver med. De utskjelte universitetene har en viktig rolle, sier Torger Reve. Vi har for få kunnskapsarbeidsplasser. Veksten i Nord-Norge har for eksempel vært basert på offentlige arbeidsplasser, TORGER REVE er tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI, og jobber i dag som professor i strategi og industriell konkurranseevne ved BI. Han er utdannet siviløkonom, og har gitt ut både forskningsartikler og bøker. I tillegg har han ved flere anledninger vært gjesteforsker ved universiteter i både Asia og i USA. Foto: Morten Brun/BI men det er ikke slik man skaper nytt næringsliv. Vi er et bitte lite land og må etablere flere byer i regionene, ellers vil flyttestrømmen til Oslo bare øke. Roar Tobro ved Møreforskning peker på at mye av forskningsinvesteringene skjer i de store byene, og vellykkede klynger må ha nærhet til sånne miljøer. Vi må bygge sterkere kunnskapsmiljøer og styrke utdanningsbyene. Vi mangler sterke institusjoner, og tilføres ikke nok ressurser til å bygge opp nye forskningsinstitusjoner. Selv om høyskolen i Ålesund får tilført gjesteprofessorater fra næringslivet er det vanskelig å finne folk til å fylle dem. Det er viktig at høyskolene kan rekruttere både nasjonalt og internasjonalt, både når det gjelder forelesere, forskere og studenter, sier Tobro. Paul Chaffey fremhever at det foregår en global konkurranse om å tiltrekke seg de beste hodene. Han mener Norge stiller med et handikap fordi vi historisk sett ikke har vært så flinke til å snakke med naboen. Vi har en tendens til å ansette folk som ligner oss selv, og nedvurderer kompetansen til

17 KLYNGER Nr de som kommer fra andre kulturer eller har kunnskapen sin fra utdanningsinstitusjoner i utlandet. Innovasjon skjer der folk har ulike perspektiver og kunnskaper, påpeker han. Samfunn det er godt å bo i vil vinne kampen om talentene. Da er det ikke nok med likestilling og fin natur. Vi må først og fremst behandle folk med respekt, uansett hvor de kommer fra, og verdsette kunnskapen og kompetansen de har, sier Chaffey. Hva skal vi gjøre i morgen? I Norge har vi stor vekst innen kunnskap- og tjenesteytende næringer, som for eksempel finansielle tjenester. Her kan vi satse og bli enda bedre. Ingeniørene i skipsnæringene bygger ikke lenger bare båter, de leverer tjenester. Torger Reve peker på at de som hevder seg best internasjonalt innen tjenesteytende maritime næringer, er bedrifter som er godt integrert i klyngene hjemme, som Det Norske Veritas og den maritime industrigruppen Wilh. Wilhelmsen. Sistnevnte tilbyr sine tjenester via kontorer i 72 land. Men alle kan ikke jobbe internasjonalt, eller i store bedrifter. Klynger kan kompensere for at vi har litt for mange små og mellomstore bedrifter. Når de samarbeider kan de få mange av de fordelene de store har, og små bedrifter kan bli med ut i verden når de store går ut. Norske bedrifter er ikke alltid så flinke til å ta med seg de mindre, så det er viktig å få økt bevissthet rundt dette, sier Paul Chaffey. Han mener morgendagens næringspolitikk er avgjørende for hvordan vi vil lykkes i fremtiden. I stedet for å beskytte truede bedrifter må myndighetene legge til rette for de som ikke finnes ennå, men som er fremtiden. Norge må blant annet satse på nisjer ingen har tenkt på, der vi kan nå et globalt marked. Men da må vi bli bedre innen salg og markedsføring, og ikke minst øke vår evne til å få frem gode sluttprodukter. Utdanning og profesjonalitet er nøkkelord her. Spissmiljøer Innovasjon trenger ikke bare skje i byene, men man trenger noen spissmiljøer. På steder som har en industriell fortid, som Raufoss og Paul Chaffey er tidligere politiker, og har siden 1997 jobbet i næringslivet. Han var ansatt i Statoil som direktør for markedsføring og energi, og jobber i dag som administrerende direktør for IT-bransjeforeningen Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Han er i tillegg foredragsholder, og har gitt ut flere bøker.foto: Abelia Mo i Rana, kan man mye om organisasjon, salg og internasjonale markeder. Å tenke næringsklynger her er en måte å verdsette historien og kompetansen, men si at fremtiden krever omstilling. Den viktigste forutsetningen ligger i menneskene som bor et sted, og myndighetene kan legge til rette slik at de kan bli entreprenører, mener Chaffey. Bård Stranheim ved Innovasjon Norges Telemarkskontor er også opptatt av at vi må utvikle regionale og nasjonale næringsmiljøer i toppklasse, og deretter knytte dem opp mot internasjonale verdikjeder. Uansett bransje må vi i fremtiden bli enda bedre til å dele kunnskap og utvikle internasjonale relasjoner. For å skape innovasjon må vi våge å tenke åpent, fordomsfritt og bredt, sier han. Innovasjon foregår like godt i tradisjonelle bransjer og virksomheter som i nye og teknologiorienterte. Ideer kan oppstå i en garasje på bygda eller et laboratorium i byen. Og tjenesteytende næringer er vel så viktige kilder til nytenking som de produksjonsorienterte. Kanskje skjer det mest spennende i skjæringspunktet mellom disse?

18 18 Nr småstoff ANDERS HAUGE DY. Årets Gründerkvinne 2011! Silje Vallestad er Årets Gründerkvinne 2011! Silje er ikkje berre ein drivande dyktig gründer, men like mykje ei kvinne til inspirasjon for andre. I tillegg til å vere småbarnsmor, har Silje på tre år bygt opp ei verksemd som i 2011 har som mål å omsetje for 20 millionar. Ho har utvikla ein innovativ idé til eit kommersielt produkt, og har tunge internasjonale samarbeidspartnarar på laget. Bipper har allereie 20 tilsette. Vi ønskjer å hylle Silje, og håper prisen hjelper til å lyfte verksemda ytterlegare! Innovasjon Noreg ønskjer å stimulere til at fleire kvinner etablerer og utviklar vekstverksemder. Målet er å synleggjere gode rollemodellar i oppstartsverksemder. Årets gründerkvinne er ein årleg pris frå Innovasjon Noreg og Nærings- og handelsdepartementet, som blir delt ut på kvinnedagen 8. mars. Prisen på ein million kroner går til ei kvinne som eig eller er deleigar og leier verksemda si. Ho har ei verksemd med potensial og ambisjonar om internasjonal vekst: ei verksemd med ein offensiv marknads- og framdriftsplan for åra framover. Les meir om Årets Gründerkvinne 2011 på side 7. Haaning og Htoon vann «Nåløyet» Modell: Liza Berggren, Make up: Therese Dombek, Hår: Eirik Thorsen, Styling: Tonje Norum, Fotograf: Tove Sivertsen Foto: Camilla Waage/cFoto Designarduoen Haaning og Htoon blei kåra til årets designarar i magasinet Henne sin konkurranse «Nåløyet». I tillegg vart designarduoen lansert som årets debutantar under Oslo Fashion Week. Juryen skildra designarane som unike, nyskapande, urbane og klare for ein internasjonal marknad. Innovasjon Noreg er med som støttespelar, og har gitt duoen eit stipend på kroner. Foto: Fredrikke Wetherilt Suksess gjennom sosiale medium Gründeren Siri Hestad Solberg er kvinna bak idéen om ein praktisk vekeplanleggjar for familien. Vekeplanleggjaren er både oversiktleg og stilig, og kan hengast opp på veggen. I tillegg har han eit enkelt system for personleg tilpassing. Hausten 2010 mottok ho eit etableringsstipend frå Innovasjon Noreg til oppstart av nettsida Ukeplan.no. I dag står sosiale medium, blant anna Facebook for halvparten av kjøpsforespurnadane, og vekeplanleggjaren sel særdeles godt på nett. No skal Siri internasjonalisere planleggjaren sin, og med på vegen har ho også fått både finansiering og kompetansehjelp.

19 småstoff Nr Årets godbit Djupvatnstorsk frå Ytre Oslofjord, kotelett av svin frå Jæren smak og Akevitt-is frå Løten er årets beste matprodukt og nasjonale vinnarar i konkurransen Det Norske Måltid Vinnarane i årets jakt på smaken av Noreg blei ropt opp i Stavanger Forum i slutten av november i fjor. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen stod for prisutdelinga. Foto: Berit Roald/Scanpix Prisen for Årets råvare sjø gjekk til Fjordfisk AS, Hvaler i Østfold, for djupvatnstorsk. Denne torsken som lever eit hemmeleg liv på djupe meter er eit biprodukt ved tråling etter reker. Årets råvare land kjem frå produsenten Prima Jæren. Den er utvikla gjennom medviten nysatsing på svinekjøt: Carré-kotelett av svin under namnet Jæren Smak er den nasjonale vinnaren frå land. Årets produkt er frå Bakken Øvre Gårdsmat i Løten Skogbygd. Familien Kildahl hadde stadig fløyte til overs etter pultostproduksjonen og kom på idéen om å prøve seg på iskrem. I dag har dei rundt 30 smaksvariantar der cirka halvparten er baserte på fløyte og resten er sorbé. Å bruke akevitt som smak fall naturleg i Løten, og Akevitt-is er Årets produkt. Årets godbit er ein ny pris av året. 16 utvalde produkt med tydeleg potensial for vidareutvikling konkurrerte. Valet fall på Hommelost frå Inderøy Økologiske Gårdsysteri. Osten er ein laga på økologisk mjølk i kombinasjon med øl frå Inderøy Gårdsbryggeri. Foto: Anita Høiby Gotehus På biletet ser vi Carlos Tadeu da Costa Fraga (t.h.), administrerande direktør i Petrobras forskingsavdeling CENPES, Gunn Ovesen, administrerande direktør i Innovasjon Noreg. Bak står næringsminister Trond Giske og Brasil sin ambassadør i Noreg, Sérgio Moreira Lima. Noreg + Brasil = Sant! Noreg er framleis nokre hestehovud bak Brasil i fotballsamanheng sjølv om vi slo dei i 1998, men innan olje speler vi i same liga. Derfor har Innovasjon Noreg og det brasilianske oljeselskapet Petrobras inngått ein samarbeidsavtale. Denne avtalen skal vere ein døropnar for norske teknologiselskap inn til Brasil og Petrobras. Petrobras er eit av dei største oljeselskapa i verda. Foto: istockphoto Innovasjon skal redde EU Den europeiske innovasjonsunionen er EU sin nye strategi for å lyfte Europa ut av finanskrisa. Ved å satse meir aktivt på innovasjon håper EU å møte morgondagen sine store samfunnsutfordringar. EU legg no opp til ei tettare kopling mellom forsking og innovasjon for å sikre framleis vekst og velferd. Tenesteinnovasjon og sosial innovasjon er også viktige satsingsområde. Som eit resultat vil innovasjonsunionen få konsekvensar for korleis EU prioriterer i den overordna politikken for forsking og innovasjon. EU si satsing vil få store konsekvensar også for Noreg, sidan vi investerer omfattande midlar for at norske forskarar, bedrifter, styresmakter og andre offentlege og private organisasjonar skal få delta i det europeiske samarbeidet innan forsking og innovasjon.

20 20 Nr INTERVJUET Vincent Wego Fleischer Trives godt i urolig vær Innovasjon Norges nye divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon har formell kompetanse og erfaring så det holder. At han driver med ski og seiling på fritiden er heller ingen ulempe, for den nye jobben krever både utholdenhet og evne til å navigere i urolig politisk farvann. morten ryen MORTEN BRUN facebook.com/innovasjonnorge discussions twitter.com/innovasjonnorge HVA MENER DU? Vincent vil ha verdens beste innovasjonspolitikk. Hvilke råd vil du gi ham? Jeg hadde forberedt meg på å jobbe med nye strategier og planer for Innovasjon Norge da jeg begynte, men så langt har det blitt mye omstilling og organisasjonsendring, sier Vincent Wego Fleischer. Etter knappe tre år som Innovasjon Norges representant i Spania kom 38-åringen i høst tilbake til en organisasjon som har måttet tåle tøffe evalueringer, offentlig debatt og kraftige kutt i bevilgningene. Skuta må trimmes før den kan seile videre, men Innovasjon Norge må også legge om kursen og ta føringen VINCENT WEGO FLEISCHER er utdannet samfunnsgeograf (cand. polit) fra Universitetet i Oslo. Begynte i Nærings- og handelsdepartementet, der han var en viktig bidragsyter til den første innovasjonsmeldingen i Norge, «Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk» (2003). Senere ble det et år i Boston Consulting Group. Han har Òg en MBA fra Handelshøyskolen i Bergen. fyr. Samtidig er han en moderne mann som deler sin tid mellom jobben og en familie som inkluderer en advokatkone og tre barn på to, tre og seks år. Nytt overskudd henter han i skisporet om vinteren og på fjorden om sommeren. Han kom til Innovasjon Norge i 2005, først som strategisk rådgiver for ledelsen, deretter som representant for Innovasjon Norge i Spania. Strateg og praktiker Jeg er nok en type som liker å pendle litt mellom strategiske og praktiske oppgaver, internasjonalt. Det er ikke nok å tenke regionalt og nasjonalt, for vi møter internasjonal konkurranse også på hjemmebane. Han mener det litt nedsettende bilde av Norge som «råvareeksportør» er misvisende. Det ville vært veldig uklokt om vi ikke hadde utnyttet de naturressurser vi har. Mange tenker dessuten ikke over hvor kunnskapsintensiv oljevirksomheten og oppdrettsnæringen egentlig er, og denne kunnskapen vil være en vel så viktig eksportartikkel som oljen og fis- over norsk innovasjonspolitikk, sier så muligheten til å jobbe i Spania var ken i årene som kommer. Vincent, som tror han har noe å bidra spennende, sier Vincent. med i prosessen. Oppgaven på utekontoret i Madrid Store ambisjoner Vincent Wego var å hjelpe norske bedrifter med å Fleischer er ubeskjeden på Norges Dum debatt Innovasjon Norge etablere seg i Spania, og Vincent banet vegne, og mener vi har gode forutset- begynner å bli en voksen virksomhet, vi vei for både norsk materialteknologi og ninger for å bli verdens mest innovative er trygge på oss selv og hva vi kan. Det flytende vindmøller. land. vi trenger nå er en mer fruktbar disku- Spanjoler flest vet lite om Norge og Vi har kompetansen, tilpasnings- sjon om hva innovasjonspolitikk er, og nordmenn, men det lille de vet er posi- evnen, pengene, høyt velferdsnivå, hva slags innovasjonspolitiske virke- tivt. De tar for gitt at det som kommer gode næringsmiljøer og gode ideer. midler landet trenger. Jeg mener mye fra Norge holder høy kvalitet. Derfor er Det vi trenger er en god innovasjons- av diskusjonen om innovasjon, og Inno- det sjelden at norske bedrifter som vil politikk som gjør at vi får satt de gode vasjon Norge, har vært fordummende. inn på det spanske markedet får døra i ideene ut i live og skapt ny nærings- Det avgjørende er ikke om vi skal dele fleisen. Vi blir møtt med velvilje. virksomhet. Innovasjon Norge eller ikke. Vi må først Og her mener han Innovasjon Norge og fremst diskutere hvilke virkemidler Må tenke internasjonalt Nett- spiller en helt avgjørende rolle. landet trenger, og deretter hvordan vi opp den velviljen vi ofte blir møtt Vi har enormt mange flinke folk, best organiserer oss. med utenlands er noe vi må forsøke å mer kompetanse på innovasjon og utnytte bedre, mener Vincent. Nor- næringsliv enn noen andre, og ruster Tidlig ute Vincent Wego Fleischer ske bedrifter må være mer markeds- oss nå til å bli den kunnskapsorganisa- framstår som en energisk og viljesterk orientert, tenke større og satse mer sjonen vi skal være, sier han.