EIGERSUND KOMMUNE Kommunestyret

Transkript

1 EGERSUND KOMMUNE Kommunestyret MØTENNKALLNG Kommunestyret Egersund Arena Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 8: ORENTERNGER kl. 8: Utdeling av SR-Banks gavefond kl. 8:3 Orientering om EK generelt og integreringsprosjekt Kl. 9: Møtestart Saksliste: Sak nr. Sakstittel /2 2/2 Godkjenning av protokoll kommunestyrets møte Bosetting av flyktninger Nye lokaler i Spinnerigaten 5 til Voksenopplæringssenteret og til ekstra kontorer Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune havnepromenade m.m. Reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland Skadbergstranden, 2-gangsbehandling Reguleringsendring gangvei vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr gangsbehandling Reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik - industriformål - 2. gangsbehandling SML - strategi Gebyrer for behandling av konsesjons- og delingssaker i Eigersund fra..22 Revidert utbyggingsavtale del av gnr. 6 bnr., Hellvik Revidert utbyggingsavtale, gnr. 3 bnr Terlandsstykket Årsplan for kontrollutvalget 22 Leder og stedfortreder av barnevernet 3/2 4/2 5/2 6/2 7/2 8/2 9/2 /2 /2 2/2 3/2 L Egersund,. mars 22 Leif Erik Egaas Ordfører Leif Broch Utvalgsekretær Side av 42

2 Administrative meldinger nnkalling av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). - Eventuelle forfall meldes til Målfrid Espeland tlf eller til kommunens sentralbord Følgende varamedlemmer innkalles, andre møter kun etter nærmere avtale: Rune Hetland (H) for Arne Stapnes (H) Kommunestyremøte Parti AP FRP H KRF SP SV V 9.mars Frist for endring: Sted Arbeidernes Hus. Formannskapssal, rådhuset Formannskapssal, rådhuset Formannskapssal, rådhuset Kontor/grupperom, rådhuset (4.etg.) Formannskapssalen, rådhuset Kulturkontoret, Strandgaten Dag Torsdag Mandag Tirsdag Onsdag Onsdag Torsdag Torsdag Fredag 24.februar Dato 8. mars 5. mars 6. mars 7. mars 7. mars 8. mars 5. mars Tid kl. 9:3 8: 8: 9: 9:3 8: 2: Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, biblioteket og på kommunens internettsider Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4. Side 2 av 42

3 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-33 Arkivsaksnr.: 2/36 Journalpostløpenr.: 2/8 Saksnummer /2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Målfrid Espeland Politisk sekretær maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Utvalg/komite Kommunestyret Møtedato Godkjenning av protokoll kommunestyrets møte Sammendrag: Protokoll fra forrige møte i utvalget legges frem for godkjenning av utvalget. Saksgang: Avgjøres av utvalget. Forslag til vedtak 7..22: Protokoll fra kommunestyrets møte godkjennes. Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr 2952 Tittel på vedlegg Kommunestyret 9.desember 2 - Protokoll.pdf Side 3 av 42

4 EGERSUND KOMMUNE Kommunestyret Utvalg: Møtedato: Tidspunkt - fra: Sak fra / til: Kommunestyret Møtested: Egersund Arena : Tidspunkt - til: 6:5 / - 29/ Følgende medlemmer møtte: Odd Stangeland (AP) Thuasanee Lingeswaran (AP) Tommy Bjellås (FRP) Bjørn Carlsen (H) Kjell Vidar Nygård (H) Ruth Evy Berglyd (SP) Tor nge Rake (V) Brit L. Kvassheim (V) Roald Eie (SP) Jon Aarsland (KrF) Frank Emil Moen (AP) Tor Dahle (AP) Tom Harry Albertsen (FRP) Leif Erik Egaas (H) Astrid H. Robertson (H) Harald Oddsen Havsø (H) Bente S. Gundvaldsen (KRF) Tor Olav Gya (SP) Terje Jørgensen jr. (H) Bjørn Reidar Berentsen (AP) Renate Tråsavik (AP) Mai Helen H. Ervik (FRP) Arne Stapnes (H) Alf Tore Sæstad (KRF) Edmund J.R. versen (KRF) Halvor Østerman Thengs (SV) Roger Sæstad (AP) Solveig Ege Tengesdal (KrF) Følgende medlemmer hadde forfall: Svanhild F. Wetteland (H) Unn Therese Omdal (AP) Følgende varamedlemmer møtte: Liv Tone Øiumshaugen - H Anders Ege (AP) Følgende varamedlemmer møtte i enkeltsak(er): Bjørn Arild Omdal (KrF) (Sak 3, 5, 2, 2/) Elise S. Jacobsen (KrF) (Sak 3, 5 /) Elin S. Hjørungnes (AP) (Sak 2/) Liv Aarrestad Stapnes (KrF) (Sak 5/) Bernt Koldal (SP) (Sak 7/) Hans Petter Helland (FrP) (Sak 3, 24/) Følgende fra administrasjonen/andre møtte: Rådmann Ketil Helgevold Kommunalsjef levekår Kåre ngvar Helland Plansjef Dag Kjetil Tonheim Kommunalsjef personal Kristin Haugland Kommunalsjef økonomi Tore Oliversen Merknader til møtet: Sak 22 og 23/ ble enstemmig trukket fra sakskartet da PTU har innstilt på dette. Ny sak på sakskartet sak 28/- Kvalifiseringsprogrammet - videreføring som permanent tiltak ble enstemmig satt på sakslisten. Ruth Evy Berglyd (SP) foreslo følgende forslag: På grunn av manglende offentlig utlegging av reelle budsjettforslag utsettes behandling av sak / - Budsjett 22 - økonomiplan Berglyds forslag falt med 6 mot 5 stemmer for. (SP + V + FrP + Krf + SV) Sak 29/- Lovlighetskontroll - Budsjett 22 - økonomiplan ble enstemmig satt på sakskartet og behandlet på slutten av møtet. Partienes tallgrunnlag i sak / Budsjett 22 - økonomiplan er vedlagt protokollen. Leif Erik Egaas Ordfører Leif Broch Utvalgssekretær Side 4 av 42

5 Utvalgets faste medlemmer/varamedlemmer (3): ARBEDERPARTET: (8) Unn Therese Omdal Odd Stangeland (Varaordfører) (Gruppeleder) Frank Emil Moen Roger Sæstad Bjørn Reidar Berentsen Thuasanee Lingeswaran Tor Dahle Renate Tråsavik FREMSKRTTSPARTET: (4) Tommy Bjellås (Gruppeleder) Tom Harry Albertsen Roald Eie Mai Helen Hetland Ervik HØYRE: (8) Leif Erik Egaas (Ordfører) Arne Stapnes (Gruppeleder) Terje Jørgensen jr. Bjørn Carlsen Svanhild F. Wetteland Kjell Vidar Nygård Harald Oddsen Havsø Astrid Hetland Robertson KRSTELG FOLKEPART: (6) Solveig Ege Tengesdal (Gruppeleder) Jon Aarsland Alf Tore Sæstad Morten Haug Bente Skaara Gunvaldsen Edmund Johan R. versen SENTERPARTET: (2) Ruth Evy Berglyd (Gruppeleder) Tor Olav Gya SOSALSTSK VENSTREPART: () Halvor Østerman Thengs (Gruppeleder) VENSTRE: (2) Tor nge Rake (Gruppeleder) Brit L Kvassheim Vararepresentanter. Anderse Ege 2. Elisabeth Solbakke 3. Elin Svanes Hjørungnes 4. Åshild Bakken 5. Terje Vanglo 6. Rolf Magne Skogen 7. Svein Narve Veshovda 8. Toril Åbotnes versen 9. Svenn Manum. Levent Kocanoglu. Jannicke Simoné Svanes. Cecilie Bruvik 2. Anne Grete P Vatnamo 3. Svein Erik Madland 4. Emilie Stølen 5. Hans Petter Helland 6. Jan Aksel Skadberg 7. Dag Rune Skår. Liv Tone Øiumshaugen 2. Rune Hetland 3. Anje Hovland 4. Frank Fredriksen 5. Lilly Remme Brunel 6. Kjetil Bentsen 7. Olaug Nordeide 8. Sidsel Margrethe Salvesen 9. John Harry Øglend (Uavhengig). Per ngve Leidland. Reinert Dirdal.Bjørn Arild Omdal 2. Kenneth Pedersen 3. Elise Sæstad Jacobsen 4. Gudrun M Eilertsen Uthaug 5. Liv Aarrestad Stapnes 6.Monica versen Steffensen 7. var Sleveland 8. Arne Rune Byberg 9. Rannveig Lauvås. Birger Røyland 2. Johan Egeland 3. Bernt Koldal 4. May Sissel Nodland 5. Sigmund Slettebø. June Stuen 2. Roger Rasmussen 3. Samuel Thengs 4. Martin Liland. Anette Hoås 2. Kjell Olav Henriksen 3. Asbjørn Mathisen Rake 4. Birgit Rodvelt 5. Jon Arild Helgheim Side 5 av 42

6 Saksliste: Sak nr. Sakstittel L / Godkjenning av protokoll fra kommunestyrets møte 7..2 / Budsjett 22 - økonomiplan / Energi og klimaplan for Eigersund kommune / Økonomirapport januar - november 2 4/ Søknad om skjenkebevilling - Drømmehagen Egersund AS (Kniv & gaffel) 5/ 22 - spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, lokale og regionale kulturbygg - Prioritering 6/ Styrevervregister for politiske representanter i Eigersund kommune / Driftsbygning Bakkebø gård - framtidig disponering 8/ Retningslinjer for tildeling av startlån - Justering 9/ Forslag om utsatt behandling - mottak av flyktninger 2/ Utbyggingsavtale gnr. 7 bnr Knarrveien 2/ Utbyggingsavtale - Egersund Seilforening gnr. 47 bnr. 63 festnr. 22/ Utbyggingsavtale del av gnr. 6 bnr., Hellvik 23/ Utbyggingsavtale gnr. 3 bnr. 27, Terlandsstykket 24/ Reguleringsendring ndre Vågen - Eieåna - byggelinje, ny avkjørsel, utfyllingsgrense - ny 2. ganhsbehandling 25/ Budsjett/økonomiplan 22 - Eigersund havnevesen 26/ Felles brukerutvalgs innstilling av leder og nestleder 27/ Referatsaker til kommunestyrets møte / Kvalifiseringsprogrammet - videreføring som permanent tiltak 29/ Lovlighetskontroll - Budsjett 22 - økonomiplan Side 6 av 42

7 /: Godkjenning av protokoll fra kommunestyrets møte 7..2 Forslag til vedtak 5..2: Protokoll fra kommunestyrets møte den 7..2 godkjennes Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Protokollen enstemmig godkjent. KS-/ Vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte den 7..2 godkjennes. Vedtaket er enstemmig. /: Budsjett 22 - økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak 28..2: Formannskapet innstiller til kommunestyret:. Rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for Eigersund kommune for 22 vedtas. 2. nntektsskatten for 22 utliknes etter de satser som Stortinget bestemmer. 3. Formuesskatten til kommunen for 22 utliknes etter de satser som Stortinget bestemmer. 4. Marginavsetning av innbetalt skattebeløp settes til 9%. 5. Budsjettrammene for 22 for Eigersund kommune fastsettes som bindende for virksomheten og må ikke overskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndigheter etter fullmakter gitt i reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker. 6. Eigersund kommune går vekk fra differensiering mht. barnehagesatser - og hvor alle betaler maksimalsats. Dvs. at inntektsgraderingen fjernes. 7. Fra..22 settes renovasjonsgebyret til a. 2.5 kroner for boliger. b..5 kroner for hytter/fritidsboliger. c. 2.2 kroner for septiktanktømming (standard tank) d. Alle beløp er oppgitt eksklusiv merverdiavgift. 8. Rådmannen får fullmakt til å foreta følgende stillingsøkninger: a. b. c. d. e. Bemanning ved grunnskolene knyttet til nytt skoleår fra Bemanningen ved barnehagene knyttet til nytt barnehageår fra Stillinger knyttet til budsjettmessige endringer vedrørende tiltak. Endringer som følge av prosjekt og prosjektmidler innenfor tjenesteproduksjon. En % stilling innenfor Vann- og avløpssektoren som finansieres via investeringsprosjekt. Side 7 av 42

8 9. For 22 legges det opp til en samlet låneramme på 7.3. kroner (inklusiv Start-lån). Lånene gis løpetid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i paragraf 5. Avdragstid på nye lån settes til maksimalt 4 år.. Eigersund kommune betaler avdrag etter minimumsavdragsprinsippet iht. Kommunelovens 5 pkt 7a.. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån / økt trekkrettighet på bankkonto innenfor en kredittramme begrenset oppad til 5 millioner kroner. Likviditetslån / økt trekkrettighet må være innfridd innen årets utgang. 2. Det tas opp kommunale etableringslån (Start-lån) til videre utlån på.. kroner. Nedbetalingstid for Eigersund kommune settes lik Husbankens vilkår 3. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår innenfor nevnte lånerammer. 4. % av mindreutgiftene i forhold til vedtatt budsjett gjøres overførbare til 23 forutsatt driftsoverskudd. 5. Det enkelte hovedutvalg gis fullmakt til å disponere respektive avdelingers poster som eventuelt er reservert til tilleggsbevilgninger samt å foreta flyttinger innenfor egen ramme. 6. Formannskapet skal snarest underrettes dersom det viser seg at bevilgende midler ikke vil bli tilstrekkelig, eller de oppførte inntektsanslag vil svikte. 7. Rådmannen får fullmakt til å fordele midler fra den sentrale lønnspotten i Kap. 7 til avdelingene i forbindelse med lønnsforhandlingene. 8. Rådmannen får fullmakt til å omarbeide Kap Rådmannen får fullmakt til å se KT-prosjektene under ett. 2. Rådmann får fullmakt til å justere husleiene (utleie) ved kommunale eiendommer til gjengs leie fortløpende. 2. Skatteinntekter og rammetilskudd (løpende inntektsutjevning) ut over eventuelt justert budsjett settes av på Skattereguleringsfondet. 22. Et eventuelt mindreforbruk innenfor finanskostnadene (renter og avdrag) settes av på Finansfondet. forbindelse med avlegging og behandling av årsregnskapet tar kommunestyret stilling til disponeringen av (eventuelt) avsatte midler herunder til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. 23. Et positivt premieavvik ut over budsjett - settes av på Premieavviksfondet. Kostnader relatert til tidligere positive premieavvik dekkes av premieavviksfondet og / eller et positivt premieavvik i kalenderåret. 24. Ved tilførsel av mer midler avsettes disse til driftsfondet eller investeringsfond. 25. For eiendomsskatt 22 vedtas følgende: a. Eiendomsskatten for 22 utskrives med 2 av takstgrunnlaget på bolig- og fritidseiendommer. b. Eiendomsskatten for 22 utskrives med 7 av takstgrunnlaget på andre eiendommer (næring). c. Det gis ikke bunnfradrag på bolig/fritidsbolig. d. Med bolig menes her en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen adkomst til rommet / rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen leilighet. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler. e. Med fritidsbolig menes en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som fritidsbolig for en eller flere personer og har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. RÅDMANNENS FORSLAG TL ØKONOMPLAN VEDTAK. Rådmannens forslag til Økonomiplan vedtas og drifts- og investeringsrammer legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. 2. For eiendomsskatten 23 legges det opp til følgende: Side 8 av 42

9 a. Eiendomsskatten for 23 utskrives med 4 av takstgrunnlaget på bolig- og fritidseiendommer. b. Eiendomsskatten for 23 utskrives med 7 av takstgrunnlaget på andre eiendommer (næring). c. Det gis ikke bunnfradrag på bolig/fritidsbolig. 3. Neste rullering av økonomiplan finner sted høsten 23. Side 9 av 42

10 7..2 Arbeidsmiljøutvalget Møtebehandling: Kristin Bø Haugeland (ARG) foreslo: Rådmannens forslag til budsjett 22 økonomiplan tas til orientering. Votering: Haugelands forslag enstemmig vedtatt. AMU-5/ Vedtak: Rådmannens forslag til budsjett 22 økonomiplan tas til orientering. Vedtaket er enstemmig Administrasjonsutvalget Møtebehandling: Leif Erik Egaas (H) foreslo: Rådmannens forslag til budsjett 22 økonomiplan tas til orientering. Votering: Egaas forslag enstemmig vedtatt. ADM-/ Vedtak: Rådmannens forslag til budsjett 22 økonomiplan tas til orientering. Vedtaket er enstemmig Felles brukerutvalg Møtebehandling: Rådmannen orienterte om budsjettet for 22 økonomiplan ALF STÅLE EGELANDSDAL (brukerrepr.) foreslo (fellesforslag fra alle medlemmene): Rådmannens forslag til budsjett 22 økonomiplan tas til orientering, med følgende merknad:. Felles brukerutvalg kan ikke akseptere at en avdeling ved Lundeåne boog servicesenter legges ned. Dette bør sees i sammenheng med det økte kapasitetsbehovet som vil komme som følge av samhandlingsreformen. 2. Det oppfordres til større ressursbruk rettet inn mot forebyggende arbeid. mange tilfeller kan noe høyere ressursbruk medføre sparte kostnader på sikt, dvs. netto besparelse. For eksempel innsats mot redusert sykefravær og tidlig innsats hos PPT-tjenesten. 3. Det er viktig å opprettholde rusomsorgen i kommunen på dagens nivå, herunder også tilbudet som Fyrlyssenteret gir. Votering: Side av 42

11 Egelandsdals fellesforslag enstemmig vedtatt. BRU-33/ Vedtak: Rådmannens forslag til budsjett 22 økonomiplan tas til orientering, med følgende merknad:. Felles brukerutvalg kan ikke akseptere at en avdeling ved Lundeåne boog servicesenter legges ned. Dette bør sees i sammenheng med det økte kapasitetsbehovet som vil komme som følge av samhandlingsreformen. 2. Det oppfordres til større ressursbruk rettet inn mot forebyggende arbeid. mange tilfeller kan noe høyere ressursbruk medføre sparte kostnader på sikt, dvs. netto besparelse. For eksempel innsats mot redusert sykefravær og tidlig innsats hos PPT-tjenesten. 3. Det er viktig å opprettholde rusomsorgen i kommunen på dagens nivå, herunder også tilbudet som Fyrlyssenteret gir. Vedtaket er enstemmig Formannskapet Møtebehandling: - Rådmannen har tidligere endret sin innstilling i punkt 8 f (nytt punkt): En 6 % stilling ved Lagård sjukeheim 2 vest. Stillingen finansieres ved at avsatte Samhandlingsmidler, knyttet opp mot utskrivningsklare pasienter reduseres fra.52. kr til.4. kr (JPiD: /3334). - Nye dokument i saken: o Evalueringsrapport Magma Geopark. (JPiD: /33) o Planteknisk utvalgs behandling og vedtak i saken. ~o~ Solveig Ege Tengesdal (KrF) la frem fellesforslag til budsjett 22 og økonomiplan fra KrF, SP, SV og V. Votering: Fellesforlaget fra KrF, SP, SV og V falt med 7 mot 4 stemmer for. (KrF, SP og V) Rådmannens forslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer. (FrP, KrF, SP og V) FS-8/ Vedtak:. Rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for Eigersund kommune for 22 vedtas. 2. nntektsskatten for 22 utliknes etter de satser som Stortinget bestemmer. 3. Formuesskatten til kommunen for 22 utliknes etter de satser som Stortinget bestemmer. 4. Marginavsetning av innbetalt skattebeløp settes til 9%. 5. Budsjettrammene for 22 for Eigersund kommune fastsettes som bindende for virksomheten og må ikke overskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndigheter etter fullmakter gitt i reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker. 6. Eigersund kommune går vekk fra differensiering mht. barnehagesatser - og hvor alle betaler maksimalsats. Dvs. at inntektsgraderingen fjernes. Side av 42

12 7. Fra..22 settes renovasjonsgebyret til a. 2.5 kroner for boliger. b..5 kroner for hytter/fritidsboliger. c. 2.2 kroner for septiktanktømming (standard tank) d. Alle beløp er oppgitt eksklusiv merverdiavgift. 8. Rådmannen får fullmakt til å foreta følgende stillingsøkninger: a. b. c. d. Bemanning ved grunnskolene knyttet til nytt skoleår fra Bemanningen ved barnehagene knyttet til nytt barnehageår fra Stillinger knyttet til budsjettmessige endringer vedrørende tiltak. Endringer som følge av prosjekt og prosjektmidler innenfor tjenesteproduksjon. e. En % stilling innenfor Vann- og avløpssektoren som finansieres via investeringsprosjekt. f. En 6 % stilling ved Lagård sjukeheim 2 vest. Stillingen finansieres ved at avsatte Samhandlingsmidler, knyttet opp mot utskrivningsklare pasienter reduseres fra.52. kr til.4. kr. 9. For 22 legges det opp til en samlet låneramme på 7.3. kroner (inklusiv Start-lån). Lånene gis løpetid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i paragraf 5. Avdragstid på nye lån settes til maksimalt 4 år.. Eigersund kommune betaler avdrag etter minimumsavdragsprinsippet iht. Kommunelovens 5 pkt 7a.. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån / økt trekkrettighet på bankkonto innenfor en kredittramme begrenset oppad til 5 millioner kroner. Likviditetslån / økt trekkrettighet må være innfridd innen årets utgang. 2. Det tas opp kommunale etableringslån (Start-lån) til videre utlån på.. kroner. Nedbetalingstid for Eigersund kommune settes lik Husbankens vilkår 3. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår innenfor nevnte lånerammer. 4. % av mindreutgiftene i forhold til vedtatt budsjett gjøres overførbare til 23 forutsatt driftsoverskudd. 5. Det enkelte hovedutvalg gis fullmakt til å disponere respektive avdelingers poster som eventuelt er reservert til tilleggsbevilgninger samt å foreta flyttinger innenfor egen ramme. 6. Formannskapet skal snarest underrettes dersom det viser seg at bevilgende midler ikke vil bli tilstrekkelig, eller de oppførte inntektsanslag vil svikte. 7. Rådmannen får fullmakt til å fordele midler fra den sentrale lønnspotten i Kap. 7 til avdelingene i forbindelse med lønnsforhandlingene. 8. Rådmannen får fullmakt til å omarbeide Kap Rådmannen får fullmakt til å se KT-prosjektene under ett. 2. Rådmann får fullmakt til å justere husleiene (utleie) ved kommunale eiendommer til gjengs leie fortløpende. 2. Skatteinntekter og rammetilskudd (løpende inntektsutjevning) ut over eventuelt justert budsjett settes av på Skattereguleringsfondet. 22. Et eventuelt mindreforbruk innenfor finanskostnadene (renter og avdrag) settes av på Finansfondet. forbindelse med avlegging og behandling av årsregnskapet tar kommunestyret stilling til disponeringen av (eventuelt) avsatte midler herunder til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. 23. Et positivt premieavvik ut over budsjett - settes av på Premieavviksfondet. Kostnader relatert til tidligere positive premieavvik dekkes av premieavviksfondet og / eller et positivt premieavvik i kalenderåret. 24. Ved tilførsel av mer midler avsettes disse til driftsfondet eller investeringsfond. 25. For eiendomsskatt 22 vedtas følgende: a. Eiendomsskatten for 22 utskrives med 2 av takstgrunnlaget på bolig- og fritidseiendommer. b. Eiendomsskatten for 22 utskrives med 7 av takstgrunnlaget på andre eiendommer (næring). c. Det gis ikke bunnfradrag på bolig/fritidsbolig. d. Med bolig menes her en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen adkomst til Side 2 av 42

13 rommet / rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen leilighet. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler. e. Med fritidsbolig menes en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som fritidsbolig for en eller flere personer og har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. RÅDMANNENS FORSLAG TL ØKONOMPLAN VEDTAK. Rådmannens forslag til Økonomiplan vedtas og drifts- og investeringsrammer legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. 2. For eiendomsskatten 23 legges det opp til følgende: a. Eiendomsskatten for 23 utskrives med 4 av takstgrunnlaget på bolig- og fritidseiendommer. b. Eiendomsskatten for 23 utskrives med 7 av takstgrunnlaget på andre eiendommer (næring). c. Det gis ikke bunnfradrag på bolig/fritidsbolig. 3. Neste rullering av økonomiplan finner sted høsten 23.. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Planteknisk utvalg Møtebehandling: BJØRN REDAR BERENTSEN (AP) foreslo: Rådmannens forslag til budsjett 22 økonomiplan tas til orientering. TOR OLAV GYA (SP) foreslo slikt fellesforslag (KRF+SP+V): For å få ned saksbehandlingstiden på byggesaksavdelingen, opprettes det en -årig prosjektstilling. Denne stillingen skal ikke koste Eigersund kommune noe da den er selvfinansierende. Votering: Gyas fellesforslag falt med 7 stemmer mot 4 stemmer for (KRF+SP+V). Berentsens forslag enstemmig vedtatt. PTU-8/ Vedtak: Rådmannens forslag til budsjett 22 økonomiplan tas til orientering. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: Side 3 av 42

14 Ved godkjenning av sakslisten til kommunestyrets møte, foreslo Ruth Evy Berglyd (SP) følgende forslag: På grunn av manglende offentlig utlegging av reelle budsjettforslag utsettes behandling av sak / - Budsjett 22 - økonomiplan Berglyds forslag falt med 6 mot 5 stemmer for. (SP + V + FrP + Krf + SV) ~o~ Arne Stapnes (H) foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-): Nytt punkt : Forslag fra Arbeiderpartiet og Høyres forslag til drifts- og investeringsbudsjett for Eigersund kommune for 22 vedtas Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-2): Endring punkt 6: Differensiering av barnehagesatser endres i henhold til forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-3): Endring punkt 8 f: En % stilling ved Lagård sjukeheim 2-vest. Stillingen finansieres ved at avsatte Samhandlingsmidler, knyttet opp mot utskrivningsklare pasienter reduseres. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-4): Endring punkt 25 b - Eiendomsskatten for 22 utskrives med 6 av takstgrunnlaget på andre eiendommer (næring). Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-5): Nytt punkt 26: Prisen for SFO og kulturskolen justeres i henhold til forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-6): Nytt punkt 27: Øvrige kommunale avgifter som ikke er endret gjennom andre regulering justeres i den grad det er mulig med 5%. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-7): Nytt punkt 28: Ved utleie av kommunale bygg/eiendommer til kommersielle arrangementer innføres det en grunnleiesats på kroner 3 5 og i tillegg en en kommunal billettavgift på kroner 25 pr. solgte billett. For særskilte arrangementer kan dette etter søknad fravikes av hovedutvalget. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-8): Nytt punkt 29: Kriterier og vilkår for utleie av båtplasser i Lerviken endres ved at kravet om fast bosted i Eigersund kommune fjernes. Bestemmelsen gis følgende tillegg: Ved flere søknader enn ledige plasser prioriteres personer med fast bostedsadresse i Eigersund kommune og deretter personer med hytte (tilsv) før andre søkere. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-9): Nytt punkt 3: Prosjektet Dyseleksi (2 stillinger) omdefineres fra skoleåret til Tidlig innsats, 4. trinn med oppstart fra skoleåret a.,6% stilling tilføres PPT og,4% stilling tilføres skolene (undervisning). Ressursene øremerkes Tidlig innsats b. innen utgangen av mai 22 skal det være fremmet en politisk sak om organisering og fremdrift av Tidlig innsats for barneskolen, 4. trinn Side 4 av 42

15 Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-): Nytt punkt 3: Administrasjonen pålegges å på kort varsel kunne legge frem en prioritert liste over mulige prosjekter som kan realiseres på relativt kort varsel dersom statlige myndigheter kommer med ulike former for stimuleringsmidler jf. tiltakspakken som kom i forbindelse med finanskrisen i 29. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-): Nytt punkt 32: En plan for en samlet evaluering/gjennomgang av kommunens rusomsorg legges frem til formannskapets møte i mars 22. Evalueringen skal omfatte alle instanser som arbeider med rusomsorg i Eigersund kommune. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-2): Nytt punkt 33: En plan for reetablering av lavterskeltilbud for ungdom legges frem for politisk behandling slik at dette tilbudet kan iverksettes med virkning fra Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-3): Nytt punkt 34: Reiselivssatsing og maskinpark, samt bemanning på byggesak, i miljøavdelingen vurderes av rådmannen i forbindelse med rådmannens organisasjonsgjennomgang. Varaordføreren foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-4): Nytt punkt 35: nnen utgangen av juni 22 skal lokalisering av en skatepark være sluttført. Solveig Ege Tengesdal (KrF) slikt vedtak (Fellesforslag (KrF+SP+SV+V) (K-5): Nytt punkt :Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre forslag til drifts- og investeringsbudsjett for Eigersund kommune for 22 vedtas. Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-6): Nytt punkt : Forslag fra Fremskrittspartiet forslag til drifts- og investeringsbudsjett for Eigersund kommune for 22 vedtas. Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-7): Endring punkt 25: Eiendomsskatten for 22 utregnes likt som i 2 Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-8): Nytt punkt 36: Med bakgrunn i økende kapitalkostnader og usikre inntektsforutsetninger for årene fremover, skal det utredes hvilke muligheter som finnes for å redusere utgifter l øke inntekter i årene fremover. Slike vurderinger skal omfatte: Muligheter for effektivisering av driften herunder andre måter å organisere driften på. Konsekvensutredning av å redusere omfang på KKE-lovpålagte aktiviteter. Vurdering av muligheter for å redusere l utsette investeringer (på områder hvor det ikke er inngått avtaler i forhold til eksterne parter). Forberede salg av kommunal eiendom. Forberede salg av kommunens eierandeler i Lyse. Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-9): Nytt punkt 37: Konkurranseutsette driften av Lundåne bo- og servicesenter. "NHO service" har foretatt en ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helseomsorgstjenester i bla. Oslo kommune- resultat: private 25% rimeligere enn offentlige når det gjelder hjemmebaserte tjenester - hj.hjelp og hjemmespl. Side 5 av 42

16 Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-2): Nytt punkt 38: Eigersund kommune søker på sikt å finne en løsning sammen med de andre eier kommunene av Dalane energi for å øke utbyttet ifra selskapet. Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-2): Nytt punkt 39: Eigersund kommune skiller snarest ut Egersund kulturhus til et eget selskap, dette ønskes solgt til høystbydende. Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-22): Nytt punkt 4: Eigersund kommune omorganiserer miljøavdelingen snarest, slik at den operative delen av miljøavdelingen konkurranseutsattes. Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-23): Nytt punkt 4: Eigersund kommune utlyser en saksbehandlerstilling ved byggesakskontoret. Samtidig som det innføres overtidsstopp ved avdelingen. Trukket før votering. Tor-nge Rake (V) foreslo slikt vedtak (Fellesforslag (KrF+SP+SV+V) (K-24): Nytt punkt 42: Kommunestyret ber rådmannen om å foreta en gjennomgang av rammetildelingen til skolene i samarbeid med organisasjonene. Dette med sikte på å få til en så objektiv fordeling som mulig basert på rammetilskuddet til skolene. Gjennomgangen legges fram for neste kommunestyre Ruth Evy Berglyd (SP) foreslo slikt vedtak (Fellesforslag (KrF+SP+SV+V) (K-25): Nytt punkt 43: Kommunestyret ber rådmannen om å se på muligheten for at Voksenopplæringssenteret kan benytte ledig kapasitet på Rundevoll skole. Dette gjøres før evt oppgradering av lokalene på Slettebø. Alf Tore Sæstad (KrF) foreslo slikt vedtak (Fellesforslag (KrF+SP+SV+V) (K-26): Nytt punkt 44: Eigersund kommune må i større grad satse på forebyggende arbeid blant familier, barn og unge. Dette arbeidet skal bestå av et lavterskeltilbud for ungdom, et barne- og familiesenter og være samlet med en felles ledelse. Jfr. tidligere vedtatt plan for et barne- og familiesenter i Egersund. Dette arbeidet ses i sammenheng med organisasjonsgjennomgangen. Tor Olav Gya (SP) foreslo slikt vedtak (Fellesforslag (Fr+KrF+SP+SV+V) (K-27): Nytt punkt 45: For å få ned saksbehandlingstiden på byggesaksavdelingen, opprettes det en -årig prosjektstilling med mulighet for fast ansettelse. Denne stillingen forutsettes å være selvfinansierende. Arne Stapnes (H) foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-28): Økonomiplan nytt punkt : Forslag fra Arbeiderpartiet og Høyres forslag til Økonomiplan vedtas og drifts- og investeringsrammer legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. Arne Stapnes (H) foreslo slikt vedtak (Fellesforslag AP+H) (K-29): Økonomiplan endring punkt 2 a: Eiendomsskatten for 23 utskrives med 2 av takstgrunnlaget på bolig- og fritidseiendommer. Solveig Ege Tengesdal (KrF) slikt vedtak (Fellesforslag (KrF+SP+SV+V) (K-3): Side 6 av 42

17 Økonomiplan nytt punkt :Forslag fra Kristelig Folkparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre til Økonomiplan vedtas og drifts- og investeringsrammer legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak (K-3): Økonomiplan nytt punkt : Fremskrittspartiets forslag til Økonomiplan vedtas og drifts- og investeringsrammer legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. Votering: Formannskapets innstiling punkt falt med stemmer for. Fremskrittspartiets forslag (K-6) punkt 2 falt med 27 mot 4 stemmer for. (FrP) Fellesforslag KrF+SP+SV+V (K-5) punkt falt med 2 mot stemmer for (KrF+SP+SV+V) Fellesforslag AP+H punkt (K-) vedtatt med 6 mot 5 stemmer. (FrP+KrF+SP+SV+V) Formannskapets innstilling punkt 2-5 enstemmig vedtatt. Fellesforslag AP+H punkt 6 (K-2) vedtatt med 2 mot stemmer. (KrF+SP+SV+V) Formannskapets innstilling punkt 6 kom dermed ikke til votering. Formannskapets innstilling punkt 7-8 e enstemmig vedtatt. Fellesforslag AP+H punkt 8 f (K-3) vedtatt med 6 mot 5 stemmer for formannskapets innstilling punkt 8 f. (FrP+KrF+SP+SV+V) Formannskapets innstilling punkt 9-24 enstemmig vedtatt. Fremskrittspartiets forslag punkt 25 (K-7) falt med 4 stemmer for. (FrP) Formannskapets innstilling punkt 25 a enstemmig vedtatt. Fellesforslag AP+H punkt 25 b (K-4) vedtatt med 2 mot stemmer for formannskapets formannskapets innstilling punkt 25 b. (KrF+SP+SV+V) Formannskapets innstilling punkt 25 c-e vedtatt med 27 mot 4 stemmer. (FrP) Fellesforslag AP+H punkt 26 (K-5) vedtatt med 6 mot 5 stemmer. (FrP+KrF+SP+SV+V) Fellesforslag AP+H punkt 27 (K-6) vedtatt med 2 mot stemmer. (KrF+SP+V) Fellesforslag AP+H punkt 28 (K-7) vedtatt med 7 mot 4 stemmer. (FrP+KrF+SP+V) Fellesforslag AP+H punkt 29 (K-8) vedtatt enstemmig. Fellesforslag AP+H punkt 3 a (K-9) vedtatt med 6 mot 5 stemmer. (FrP+KrF+SP+SV+V) Fellesforslag AP+H punkt 3 b (K-9) vedtatt enstemmig. Fellesforslag AP+H punkt 3 (K-) vedtatt enstemmig. Fellesforslag AP+H punkt 32 (K-) vedtatt enstemmig. Fellesforslag AP+H punkt 33 (K-2) vedtatt med 2 mot stemmer. (KrF+SP+SV+V) Fellesforslag AP+H punkt 34 (K-3) vedtatt med 2 mot stemmer. (KrF+SP+SV+V) Fellesforslag AP+H punkt 35 (K-4) vedtatt enstemmig. Fremskrittspartiets forslag (K-8) punkt 36 unntatt siste kulepunkt ang salg av eierandeler i Lyse falt med 4 stemmer for. (FrP) Solveig Ege Tengesdal (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut under votering om salg av eierandeler i Lyse idet hun er medlem av styret i Lyse jf. fvl. 6,. ledd, bokstav e. Det fremkom ikke merknader til saken, kommunestyret var 3 under voteringen. Fremskrittspartiets forslag (K-8) punkt 36 siste kulepunkt ang salg av eierandeler i Lyse falt med 4 stemmer for. (FrP) ~o~ Fremskrittspartiets forslag (K-9) punkt 37 falt med 27 stemmer mot 4 stemmer for. (FrP) Fremskrittspartiets forslag (K-2) punkt 38 falt med 27 stemmer mot 4 stemmer for. (FrP) Fremskrittspartiets forslag (K-2) punkt 39 falt med 27 stemmer mot 4 stemmer for. (FrP) Fremskrittspartiets forslag (K-22) punkt 4 falt med 27 stemmer mot 4 stemmer for. (FrP) Fellesforslag KrF+SP+SV+V (K-24) punkt 42 enstemmig vedtatt. Side 7 av 42

18 Fellesforslag KrF+SP+SV+V (K-25) punkt 43 falt med 6 stemmer mot 5 stemmer for. (FrP+KrF+SP+SV+V) Fellesforslag KrF+SP+SV+V (K-26) punkt 44 falt med 6 stemmer mot 5 stemmer for. (FrP+KrF+SP+SV+V) Fellesforslag FrP+KrF+SP+SV+V (K-27) punkt 45 falt med 6 stemmer mot 5 stemmer for. (FrP+KrF+SP+SV+V) Formannskapets innstiling økonomiplan punkt falt med stemmer for. Fremskrittspartiets forslag (K-3) økonomiplan punkt falt med 27 mot 4 stemmer for. (FrP) Fellesforslag KrF+SP+SV+V (K-3) økonomiplan punkt falt med 2 mot stemmer for. (KrF+SP+SV+V) Fellesforslag AP+H (K-28) økonomiplan punkt vedtatt med 6 mot 5 stemmer. (FrP+KrF+SP+SV+V) Formannskapets innstiling økonomiplan punkt 2 a falt med stemmer for. (KrF+SP+SV+V) Fellesforslag AP+H (K-29) økonomiplan punkt 2 a vedtatt med 2 mot stemmer. (KrF+SP+SV+V) Formannskapets innstiling økonomiplan punkt 2 b vedtatt med 6 mot 5 stemmer. (FrP+KrF+SP+SV+V) Formannskapets innstiling økonomiplan punkt 2 c vedtatt med 27 mot 4 stemmer. (FrP) Formannskapets innstiling økonomiplan punkt 3 enstemmig vedtatt. KS-/ Vedtak: a. b c d 8. a. b c d e f 9... Forslag fra Arbeiderpartiet og Høyres forslag til drifts- og investeringsbudsjett for Eigersund kommune for 22 vedtas nntektsskatten for 22 utliknes etter de satser som Stortinget bestemmer. Formuesskatten til kommunen for 22 utliknes etter de satser som Stortinget bestemmer. Marginavsetning av innbetalt skattebeløp settes til 9%. Budsjettrammene for 22 for Eigersund kommune fastsettes som bindende for virksomheten og må ikke overskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndigheter etter fullmakter gitt i reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker. Differensiering av barnehagesatser endres i henhold til forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre. Fra..22 settes renovasjonsgebyret til 2.5 kroner for boliger..5 kroner for hytter/fritidsboliger. 2.2 kroner for septiktanktømming (standard tank) Alle beløp er oppgitt eksklusiv merverdiavgift. Rådmannen får fullmakt til å foreta følgende stillingsøkninger: Bemanning ved grunnskolene knyttet til nytt skoleår fra Bemanningen ved barnehagene knyttet til nytt barnehageår fra Stillinger knyttet til budsjettmessige endringer vedrørende tiltak. Endringer som følge av prosjekt og prosjektmidler innenfor tjenesteproduksjon. En % stilling innenfor Vann- og avløpssektoren som finansieres via investeringsprosjekt. En % stilling ved Lagård sjukeheim 2-vest. Stillingen finansieres ved at avsatte Samhandlingsmidler, knyttet opp mot utskrivningsklare pasienter reduseres. For 22 legges det opp til en samlet låneramme på kroner (inklusiv Start-lån). Lånene gis løpetid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i paragraf 5. Avdragstid på nye lån settes til maksimalt 4 år. Eigersund kommune betaler avdrag etter minimumsavdragsprinsippet iht. Kommunelovens 5 pkt 7a. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån / økt trekkrettighet på bankkonto Side 8 av 42

19 a. b. c d. e innenfor en kredittramme begrenset oppad til 5 millioner kroner. Likviditetslån / økt trekkrettighet må være innfridd innen årets utgang. Det tas opp kommunale etableringslån (Start-lån) til videre utlån på.. kroner. Nedbetalingstid for Eigersund kommune settes lik Husbankens vilkår Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår innenfor nevnte lånerammer. % av mindreutgiftene i forhold til vedtatt budsjett gjøres overførbare til 23 forutsatt driftsoverskudd. Det enkelte hovedutvalg gis fullmakt til å disponere respektive avdelingers poster som eventuelt er reservert til tilleggsbevilgninger samt å foreta flyttinger innenfor egen ramme. Formannskapet skal snarest underrettes dersom det viser seg at bevilgende midler ikke vil bli tilstrekkelig, eller de oppførte inntektsanslag vil svikte. Rådmannen får fullmakt til å fordele midler fra den sentrale lønnspotten i Kap. 7 til avdelingene i forbindelse med lønnsforhandlingene. Rådmannen får fullmakt til å omarbeide Kap. 7. Rådmannen får fullmakt til å se KT-prosjektene under ett. Rådmann får fullmakt til å justere husleiene (utleie) ved kommunale eiendommer til gjengs leie fortløpende. Skatteinntekter og rammetilskudd (løpende inntektsutjevning) ut over eventuelt justert budsjett settes av på Skattereguleringsfondet. Et eventuelt mindreforbruk innenfor finanskostnadene (renter og avdrag) settes av på Finansfondet. forbindelse med avlegging og behandling av årsregnskapet tar kommunestyret stilling til disponeringen av (eventuelt) avsatte midler herunder til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Et positivt premieavvik ut over budsjett - settes av på Premieavviksfondet. Kostnader relatert til tidligere positive premieavvik dekkes av premieavviksfondet og / eller et positivt premieavvik i kalenderåret. Ved tilførsel av mer midler avsettes disse til driftsfondet eller investeringsfond. For eiendomsskatt 22 vedtas følgende: Eiendomsskatten for 22 utskrives med 2 av takstgrunnlaget på bolig- og fritidseiendommer. Eiendomsskatten for 22 utskrives med 6 av takstgrunnlaget på andre eiendommer (næring). Det gis ikke bunnfradrag på bolig/fritidsbolig. Med bolig menes her en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen adkomst til rommet / rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen leilighet. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler. Med fritidsbolig menes en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som fritidsbolig for en eller flere personer og har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. Prisen for SFO og kulturskolen justeres i henhold til forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre. Øvrige kommunale avgifter som ikke er endret gjennom andre regulering justeres i den grad det er mulig med 5%. Ved utleie av kommunale bygg/eiendommer til kommersielle arrangementer innføres det en grunnleiesats på kroner 3 5 og i tillegg en en kommunal billettavgift på kroner 25 pr. solgte billett. For særskilte arrangementer kan dette etter søknad fravikes av hovedutvalget. Kriterier og vilkår for utleie av båtplasser i Lerviken endres ved at kravet om fast bosted i Eigersund kommune fjernes. Bestemmelsen gis følgende tillegg: Ved flere søknader enn ledige plasser prioriteres personer med fast bostedsadresse i Eigersund kommune og deretter personer med hytte (tilsv) før andre søkere. Side 9 av 42

20 3. Prosjektet Dyseleksi (2 stillinger) omdefineres fra skoleåret til Tidlig innsats, 4. trinn med oppstart fra skoleåret a.,6% stilling tilføres PPT og,4% stilling tilføres skolene (undervisning). Ressursene øremerkes Tidlig innsats b. innen utgangen av mai 22 skal det være fremmet en politisk sak om organisering og fremdrift av Tidlig innsats for barneskolen, 4. trinn Administrasjonen pålegges å på kort varsel kunne legge frem en prioritert liste over mulige prosjekter som kan realiseres på relativt kort varsel dersom statlige myndigheter kommer med ulike former for stimuleringsmidler jf. tiltakspakken som kom i forbindelse med finanskrisen i 29. En plan for en samlet evaluering/gjennomgang av kommunens rusomsorg legges frem til formannskapets møte i mars 22. Evalueringen skal omfatte alle instanser som arbeider med rusomsorg i Eigersund kommune. En plan for reetablering av lavterskeltilbud for ungdom legges frem for politisk behandling slik at dette tilbudet kan iverksettes med virkning fra Reiselivssatsing og maskinpark, samt bemanning på byggesak, i miljøavdelingen vurderes av rådmannen i forbindelse med rådmannens organisasjonsgjennomgang. nnen utgangen av juni 22 skal lokalisering av en skatepark være sluttført. Kommunestyret ber rådmannen om å foreta en gjennomgang av rammetildelingen til skolene i samarbeid med organisasjonene. Dette med sikte på å få til en så objektiv fordeling som mulig basert på antall rammetilskuddet til skolene. Gjennomgangen legges fram for neste kommunestyre a. b. c. 3. ØKONOMPLAN Forslag fra Arbeiderpartiet og Høyres forslag til Økonomiplan vedtas og drifts- og investeringsrammer legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. For eiendomsskatten 23 legges det opp til følgende: Eiendomsskatten for 23 utskrives med 2 av takstgrunnlaget på bolig- og fritidseiendommer. Eiendomsskatten for 23 utskrives med 7 av takstgrunnlaget på andre eiendommer (næring). Det gis ikke bunnfradrag på bolig/fritidsbolig. Neste rullering av økonomiplan finner sted høsten 22. Protokolltilførsel fra Tomy Bjellås (FrP): Egersund FrP er klar over at budsjett prosessen har vært lovlig, men er svært kritiske til om hvorvidt prosessen i forkant har vært tråd med lovens intensjon. Egersund FrP stiller spørsmålstegn med lovligheten av vedtatt budsjett. Da en ikke kan se realismen i tallgrunnlaget. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 2/: Energi og klimaplan for Eigersund kommune Rådmannens forslag til vedtak 7..2: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Energi og klimaplan for Eigersund kommune vedtas som fremlagt. Side 2 av 42

21 5.2.2 Formannskapet Møtebehandling: Frank Emil Moen (AP) ba om en avklaring vedrørende sin habilitet og trådte ut idet han har vært saksbehandler ved næringssjefens kontor som har utarbeidet grunnlaget for Eigersund kommunes plan, jf. fvl. 6, 2. ledd. Tor Dahle (AP) tok sete. Ordføreren foreslo at Frank Emil Moen (AP) er inhabil. Ordføreren forslag enstemmig vedtatt. ~o~ Tor Dahle (AP) foreslo slikt vedtak: Rådmannens forslag til Energi og klimaplan for Eigersund kommune vedtas med følgende endringer / tillegg: Flere forhold i del er allerede utdatert. Følgende forhold endres i teksten i del : s. 4, linje 5: "2 ser ut til å bli det varmeste året for kloden..." endres til "2 er sammen med året 25 det varmeste for kloden siden de første..." s. 5, punkt 2..2 siste linje: "skal etter planen settes i verk" endres til "som trer i kraft..22" s., høyre side første linje: "Husholdningene i Dalane reduserte sitt energiforbruk fra 27 til 27, men..." endres til "Husholdningene i Dalane reduserte sitt energiforbruk fra 25 til 27, men..." s. 4, høyre halvside, 2. avsnitt siste linje: "viser at toppåret blir i 2 med 2 HWH" endres til "viser at toppåret blir i 2 med 2 GWh s. 6, høyre halvside, siste setning: "Forutsetningen for det er at det kommer på plass ordninger av typen grønne sertifikater..." endres til "Fra..22 trer ordningen grønne elsertifikater i kraft. Ordningen vil gjøre det lønnssomt å bygge ut vindkraft i Norge." s. 7, venstre halvside, tredje avsnitt, første linje: " Tre av dem har fått konsesjon fra NVE, mens ytterligere to er prioritert behandlet innen 2", endres til: Ved utgangen av 2 er det gitt konsesjon fra NVE til seks vindkraftverk i Bjerkreimclusteret, samt to vindparker i Eigersund kommune." s. 7. venstre halvside, tabell: "Moi/Laksesvelafjord" endres til "Moi/Laksesvelafjellet". s. 7. venstre halvside, tabell Status for Egersundsfeltet endres til: "Klagebehandles." Forslag til endringer i Del - Målsettinger for Energi- og klimaplan for Eigersund kommune side 9 høyre halvside: Første ramme endres til: "Utslippene av klimagasser i Eigersund kommune reduseres med minst 25% innen 22 (fra 25-nivå)." Begrunnelse jf. fylkesmannens kommentar. Mangler tall fra 23. Tredje ramme endres til: "nnen 22 skal det være minst 2% redusert energiforbruk i kommunal bygningsmasse per enhet i gjennomsnitt sammenlignet med 2nivå". Side 2 av 42

22 Begrunnelse: Reduksjon med kun % innen 22 er lite ambisiøst, tatt i betraktning målet for reduksjon i energibruk for både Dalane (2% - se side 42 i Energi og klimaplanen for Dalane), Rogaland (2%), Norge (2%) og EU (2%). Skal Norge ha håp om å nå sine klimamål må energieffektivisering settes i høysetet også på kommunalt nivå, og her må Eigersund kommune ta sin del av ansvaret. Forslag til tilleggsvedtak: nnen utgangen av mars 22 legger rådmannen fram for formannskapet en sak som tar for seg de viktigste forslag til tiltak i del, vurderer kostnader, mulig gjennomføring gjennom omdisponering av avsatte budsjettmidler innenfor respektive avdelinger, samt forslag til prioriteringer hvor klimaeffekt av tiltakene i forhold til kostnad for gjennomføring tillegges størst vekt. Votering: Dahles forslag enstemmig vedtatt mot stemmer for rådmannens forslag. FS-28/ Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Rådmannens forslag til Energi og klimaplan for Eigersund kommune vedtas med følgende endringer / tillegg: Flere forhold i del er allerede utdatert. Følgende forhold endres i teksten i del : s. 4, linje 5: "2 ser ut til å bli det varmeste året for kloden..." endres til "2 er sammen med året 25 det varmeste for kloden siden de første..." s. 5, punkt 2..2 siste linje: "skal etter planen settes i verk" endres til "som trer i kraft..22" s., høyre side første linje: "Husholdningene i Dalane reduserte sitt energiforbruk fra 27 til 27, men..." endres til "Husholdningene i Dalane reduserte sitt energiforbruk fra 25 til 27, men..." s. 4, høyre halvside, 2. avsnitt siste linje: "viser at toppåret blir i 2 med 2 HWH" endres til "viser at toppåret blir i 2 med 2 GWh s. 6, høyre halvside, siste setning: "Forutsetningen for det er at det kommer på plass ordninger av typen grønne sertifikater..." endres til "Fra..22 trer ordningen grønne elsertifikater i kraft. Ordningen vil gjøre det lønnssomt å bygge ut vindkraft i Norge." s. 7, venstre halvside, tredje avsnitt, første linje: " Tre av dem har fått konsesjon fra NVE, mens ytterligere to er prioritert behandlet innen 2", endres til: Ved utgangen av 2 er det gitt konsesjon fra NVE til seks vindkraftverk i Bjerkreimclusteret, samt to vindparker i Eigersund kommune." s. 7. venstre halvside, tabell: "Moi/Laksesvelafjord" endres til "Moi/Laksesvelafjellet". s. 7. venstre halvside, tabell Status for Egersundsfeltet endres til: "Klagebehandles." Side 22 av 42

23 Forslag til endringer i Del - Målsettinger for Energi- og klimaplan for Eigersund kommune side 9 høyre halvside: Første ramme endres til: "Utslippene av klimagasser i Eigersund kommune reduseres med minst 25% innen 22 (fra 25-nivå)." Begrunnelse jf. fylkesmannens kommentar. Mangler tall fra 23. Tredje ramme endres til: "nnen 22 skal det være minst 2% redusert energiforbruk i kommunal bygningsmasse per enhet i gjennomsnitt sammenlignet med 2nivå". Begrunnelse: Reduksjon med kun % innen 22 er lite ambisiøst, tatt i betraktning målet for reduksjon i energibruk for både Dalane (2% - se side 42 i Energi og klimaplanen for Dalane), Rogaland (2%), Norge (2%) og EU (2%). Skal Norge ha håp om å nå sine klimamål må energieffektivisering settes i høysetet også på kommunalt nivå, og her må Eigersund kommune ta sin del av ansvaret. Tilleggsvedtak: nnen utgangen av mars 22 legger rådmannen fram for formannskapet en sak som tar for seg de viktigste forslag til tiltak i del, vurderer kostnader, mulig gjennomføring gjennom omdisponering av avsatte budsjettmidler innenfor respektive avdelinger, samt forslag til prioriteringer hvor klimaeffekt av tiltakene i forhold til kostnad for gjennomføring tillegges størst vekt. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: Frank Emil Moen (AP) ba om en avklaring vedrørende sin habilitet og trådte ut idet han har vært saksbehandler ved næringssjefens kontor som har utarbeidet grunnlaget for Eigersund kommunes plan, jf. fvl. 6, 2. ledd. Elin Svanes Hjørungnes (AP) tok sete. ~o~ Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-2/ Vedtak: Rådmannens forslag til Energi og klimaplan for Eigersund kommune vedtas med følgende endringer / tillegg: Flere forhold i del er allerede utdatert. Følgende forhold endres i teksten i del : s. 4, linje 5: "2 ser ut til å bli det varmeste året for kloden..." endres til "2 er sammen med året 25 det varmeste for kloden siden de første..." s. 5, punkt 2..2 siste linje: "skal etter planen settes i verk" endres til "som trer i kraft..22" s., høyre side første linje: "Husholdningene i Dalane reduserte sitt energiforbruk fra 27 til 27, men..." endres til "Husholdningene i Dalane reduserte sitt energiforbruk fra 25 til 27, men..." Side 23 av 42

24 s. 4, høyre halvside, 2. avsnitt siste linje: "viser at toppåret blir i 2 med 2 HWH" endres til "viser at toppåret blir i 2 med 2 GWh s. 6, høyre halvside, siste setning: "Forutsetningen for det er at det kommer på plass ordninger av typen grønne sertifikater..." endres til "Fra..22 trer ordningen grønne elsertifikater i kraft. Ordningen vil gjøre det lønnssomt å bygge ut vindkraft i Norge." s. 7, venstre halvside, tredje avsnitt, første linje: " Tre av dem har fått konsesjon fra NVE, mens ytterligere to er prioritert behandlet innen 2", endres til: Ved utgangen av 2 er det gitt konsesjon fra NVE til seks vindkraftverk i Bjerkreimclusteret, samt to vindparker i Eigersund kommune." s. 7. venstre halvside, tabell: "Moi/Laksesvelafjord" endres til "Moi/Laksesvelafjellet". s. 7. venstre halvside, tabell Status for Egersundsfeltet endres til: "Klagebehandles." Forslag til endringer i Del - Målsettinger for Energi- og klimaplan for Eigersund kommune side 9 høyre halvside: Første ramme endres til: "Utslippene av klimagasser i Eigersund kommune reduseres med minst 25% innen 22 (fra 25-nivå)." Begrunnelse jf. fylkesmannens kommentar. Mangler tall fra 23. Tredje ramme endres til: "nnen 22 skal det være minst 2% redusert energiforbruk i kommunal bygningsmasse per enhet i gjennomsnitt sammenlignet med 2-nivå". Begrunnelse: Reduksjon med kun % innen 22 er lite ambisiøst, tatt i betraktning målet for reduksjon i energibruk for både Dalane (2% - se side 42 i Energi og klimaplanen for Dalane), Rogaland (2%), Norge (2%) og EU (2%). Skal Norge ha håp om å nå sine klimamål må energieffektivisering settes i høysetet også på kommunalt nivå, og her må Eigersund kommune ta sin del av ansvaret. Tilleggsvedtak: nnen utgangen av mars 22 legger rådmannen fram for formannskapet en sak som tar for seg de viktigste forslag til tiltak i del, vurderer kostnader, mulig gjennomføring gjennom omdisponering av avsatte budsjettmidler innenfor respektive avdelinger, samt forslag til prioriteringer hvor klimaeffekt av tiltakene i forhold til kostnad for gjennomføring tillegges størst vekt. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 3/: Økonomirapport januar - november 2 Rådmannens forslag til vedtak 23..2: Formannskapet innstiller til kommunestyret:. Private barnehager som i løpet av året (2) har mottatt høyere tilskudd en den har krav på skal tilbakebetale et tilsvarende beløp etter at etterberegning i forbindelse med årsregnskapet har funnet sted. Som utgangspunkt skal for mye tilskudd tilbakebetales for regnskapsåret 2, men rådmannen får fullmakt til å fremforhandle avtale om at beløpet blir trukket fra beløpet ved neste års utbetaling av tilskudd (dvs. tilskuddet som skal utbetales i 22). Side 24 av 42

25 2. Jernhagen barnehage slipper å betale rente på ansvarlig lån for Sentraladministrasjonen får for 2 kompensasjon for følgende forhold: o Norsk Pasientskadeerstatning 35. kr o Tiltak 22. juli 2 3. kr (en forventer og budsjetterer med tilsvarende refusjon fra statens side og tilsvarende inntektsøkning budsjetteres). o Valg 2 5. kroner o Økt kontingent VisitDalane. kr o Beredskap diverse forhold 2. kr 4. Budsjetterte driftsutgifter ved Bakkebø gård reduseres med 4. kroner og budsjetterte inntekter økes med 75. kroner. 5. Levekårsavdelingen Skole og oppvekst får.2. kroner i økt ramme for 2 som kompensasjon knyttet opp mot tiltak overfor grunnskoleelever og førskolebarn med særlige behov. 6. Ved Kap. 7 Felles poster for organisasjonen foretas følgende budsjettendringer for 2: o Forventet reduksjon knyttet opp mot nedbemanning i 2 reduseres med.52. kroner. o Forventet reduksjon knyttet opp mot redusert sykefravær reduseres med 75. kroner. o Forventet reduksjon knyttet opp mot overtid reduseres med 5. kroner. o Det settes av.. kroner til økte pensjonsutgifter knyttet opp mot mottatt faktura vedrørende etterlattepensjon. o Bruk av Premieavviksfondet reduseres med 5. kroner. 7. Ved Kap. 8 Skatt/rammetilskudd foretas følgende endringer i 2: o Budsjettert skatteinngang justeres opp med 2,8 millioner kroner - til 37, millioner kroner. o Budsjettert rammetilskudd (løpende inntektsutjevning) justeres opp med 2,3 millioner kroner. 8. Budsjettert overskudd justeres med 8. kroner til totalt 2. kroner for Det settes av,5 millioner kroner til investeringsprosjekt 888 Tuå boligfeltet i 2. Finansieringen skjer ved bruk av Tomteutviklingsfondet.. Det settes av 5. kroner til investeringsprosjektet 72 Sletteveien på Hellvik. Finansieringen skjer ved bruk av Tomteutviklingsfondet.. Eigersund kommune søker om rentekompensasjonsordningen for kirkebygg for følgende prosjekt i 2: o Brannsikring Egersund kirke 2. kr o Brannsikring / brannvern Eigerøy Arbeidskirke 5. kr o Ny kledning tårnet Helleland kirke 3. kr o Nye toalett og nødutgang Bakkebø kirke.25. kr o Nytt elinntak og ny varme Bakkebø kirke 3. kr o Nytt inngangsparti Eigerøy Arbeidskirke 3.. kr o Renovering inventar Egersund kirke 75. kr o Renovering tak Egersund kirke.2. kr o Renovering tak Bakkebø kirke.2. kr o Vanntåkeanlegg Egersund kirke.8. kr o Når svar fra Husbanken foreligger fremmes ny sak for politisk behandling relatert til prioritering og endelig finansiering Formannskapet Møtebehandling: Bente Skåra Gundvaldsen (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet hun er ansatt på Skattekisten barnehage og er direkte involvert i sakens punkt, jf. fvl. 6, 2 ledd. Det fremkom ikke merknader til saken, og Elise S. Jacobsen (KrF) tok sete. ~o~ Side 25 av 42

26 Arne Stapnes (H) foreslo slikt vedtak: Punkt endres slik: Private barnehager som i løpet av året (2) har mottatt høyere tilskudd en den har krav på skal tilbakebetale et tilsvarende beløp etter at etterberegning i forbindelse med årsregnskapet har funnet sted. Som utgangspunkt skal for mye tilskudd tilbakebetales for regnskapsåret 2, men før tilbakebetaling eventuelt kreves framlegges formannskapet en oversikt over hva den enkelte barnhage eventuelt skylder. Votering: Stapnes forslag punkt enstemmig vedtatt mot stemmer for rådmannens forslag punkt. Rådmannens forslag punkt 2 enstemmig vedtatt. FS-29/ Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret:. Private barnehager som i løpet av året (2) har mottatt høyere tilskudd en den har krav på skal tilbakebetale et tilsvarende beløp etter at etterberegning i forbindelse med årsregnskapet har funnet sted. Som utgangspunkt skal for mye tilskudd tilbakebetales for regnskapsåret 2, men før tilbakebetaling eventuelt kreves framlegges formannskapet en oversikt over hva den enkelte barnhage eventuelt skylder. 2. Jernhagen barnehage slipper å betale rente på ansvarlig lån for Sentraladministrasjonen får for 2 kompensasjon for følgende forhold: o Norsk Pasientskadeerstatning 35. kr o Tiltak 22. juli 2 3. kr (en forventer og budsjetterer med tilsvarende refusjon fra statens side og tilsvarende inntektsøkning budsjetteres). o Valg 2 5. kroner o Økt kontingent Visit Dalane. kr o Beredskap diverse forhold 2. kr 4. Budsjetterte driftsutgifter ved Bakkebø gård reduseres med 4. kroner og budsjetterte inntekter økes med 75. kroner. 5. Levekårsavdelingen Skole og oppvekst får.2. kroner i økt ramme for 2 som kompensasjon knyttet opp mot tiltak overfor grunnskoleelever og førskolebarn med særlige behov. 6. Ved Kap. 7 Felles poster for organisasjonen foretas følgende budsjettendringer for 2: o Forventet reduksjon knyttet opp mot nedbemanning i 2 reduseres med.52. kroner. o Forventet reduksjon knyttet opp mot redusert sykefravær reduseres med 75. kroner. o Forventet reduksjon knyttet opp mot overtid reduseres med 5. kroner. o Det settes av.. kroner til økte pensjonsutgifter knyttet opp mot mottatt faktura vedrørende etterlattepensjon. o Bruk av Premieavviksfondet reduseres med 5. kroner. 7. Ved Kap. 8 Skatt/rammetilskudd foretas følgende endringer i 2: o Budsjettert skatteinngang justeres opp med 2,8 millioner kroner - til 37, millioner kroner. o Budsjettert rammetilskudd (løpende inntektsutjevning) justeres opp med 2,3 millioner kroner. 8. Budsjettert overskudd justeres med 8. kroner til totalt 2. kroner for Det settes av,5 millioner kroner til investeringsprosjekt 888 Tuå boligfeltet i 2. Finansieringen skjer ved bruk av Tomteutviklingsfondet.. Det settes av 5. kroner til investeringsprosjektet 72 Sletteveien på Hellvik. Finansieringen skjer ved bruk av Tomteutviklingsfondet. Side 26 av 42

27 . Eigersund kommune søker om rentekompensasjonsordningen for kirkebygg for følgende prosjekt i 2: o Brannsikring Egersund kirke 2. kr o Brannsikring / brannvern Eigerøy Arbeidskirke 5. kr o Ny kledning tårnet Helleland kirke 3. kr o Nye toalett og nødutgang Bakkebø kirke.25. kr o Nytt elinntak og ny varme Bakkebø kirke 3. kr o Nytt inngangsparti Eigerøy Arbeidskirke 3.. kr o Renovering inventar Egersund kirke 75. kr o Renovering tak Egersund kirke.2. kr o Renovering tak Bakkebø kirke.2. kr o Vanntåkeanlegg Egersund kirke.8. kr o Når svar fra Husbanken foreligger fremmes ny sak for politisk behandling relatert til prioritering og endelig finansiering. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: May Helen Hetland Ervik (FrP) erklærte seg ugild og trådte ut idet hun er medlem av styret i Jernhagen som er part i saken jf. fvl. 6,. ledd, bokstav e. Det fremkom ikke merknader til saken, og Han Petter Helland (FrP) tok sete. ~o~ Bente Skåra Gundvaldsen (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet hun er ansatt på Skattekisten barnehage og er direkte involvert i sakens punkt, jf. fvl. 6, 2 ledd. Det fremkom ikke merknader til saken, og Elise S. Jacobsen (KrF) tok sete. ~o~ Edmund versen (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet er ansatt i Evangeliehuset som er eier og driver Skattekisten barnehage og er direkte involvert i sakens punkt, jf. fvl. 6, 2 ledd. Det fremkom ikke merknader til saken, og Bjørn Arild Omdal (KrF) tok sete. ~o~ Varaordførere foreslo slikt vedtak: Nytt punkt 2: For 2 legges det opp til en samlet lånerarnme på kroner (inklusiv Startlån på 6.. kroner). Lån til investeringer utgjør 6.3. kroner. Lånene gis løpetid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i paragraf 5. Avdragstid på nye lån settes til maksimalt 4 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak herunder fastsette utbetalingstidspunkt. Varaordførere foreslo slikt vedtak: Nytt punkt : Hvis etterberegningen av kommunalt barnehagetilskudd for 2 (utføres i forbindelse med Eigersund kommune sitt årsregnskap for 2) skulle vise at private barnehager i Eigersund kommune har fått for mye tilskudd utbetalt beholdes differansen/beløpet av den enkelte private barnehage. Kommunestyret påpeker at dette ikke skaper presedens for kommende år, at dette omfatter søskenmoderasjon og tar hensyn til beløp etter kontrollberegning. Votering: Side 27 av 42

28 Varaordførers forslag punkt vedtatt med 3 mot stemme for formannskapets innstilling punkt. (SV) Formannskapets innstilling punkt 2 - og varaordførers forslag nytt punkt 2 enstemmig vedtatt. KS-3/ Vedtak:. Hvis etterberegningen av kommunalt barnehagetilskudd for 2 (utføres i forbindelse med Eigersund kommune sitt årsregnskap for 2) skulle vise at private barnehager i Eigersund kommune har fått for mye tilskudd utbetalt beholdes differansen/beløpet av den enkelte private barnehage. Kommunestyret påpeker at dette ikke skaper presedens for kommende år, at dette omfatter søskenmoderasjon og tar hensyn til beløp etter kontrollberegning. 2. Jernhagen barnehage slipper å betale rente på ansvarlig lån for Sentraladministrasjonen får for 2 kompensasjon for følgende forhold: o Norsk Pasientskadeerstatning 35. kr o Tiltak 22. juli 2 3. kr (en forventer og budsjetterer med tilsvarende refusjon fra statens side og tilsvarende inntektsøkning budsjetteres). o Valg 2 5. kroner o Økt kontingent Visit Dalane. kr o Beredskap diverse forhold 2. kr 4. Budsjetterte driftsutgifter ved Bakkebø gård reduseres med 4. kroner og budsjetterte inntekter økes med 75. kroner. 5. Levekårsavdelingen Skole og oppvekst får.2. kroner i økt ramme for 2 som kompensasjon knyttet opp mot tiltak overfor grunnskoleelever og førskolebarn med særlige behov. 6. Ved Kap. 7 Felles poster for organisasjonen foretas følgende budsjettendringer for 2: o Forventet reduksjon knyttet opp mot nedbemanning i 2 reduseres med.52. kroner. o Forventet reduksjon knyttet opp mot redusert sykefravær reduseres med 75. kroner. o Forventet reduksjon knyttet opp mot overtid reduseres med 5. kroner. o Det settes av.. kroner til økte pensjonsutgifter knyttet opp mot mottatt faktura vedrørende etterlattepensjon. o Bruk av Premieavviksfondet reduseres med 5. kroner. 7. Ved Kap. 8 Skatt/rammetilskudd foretas følgende endringer i 2: o Budsjettert skatteinngang justeres opp med 2,8 millioner kroner - til 37, millioner kroner. o Budsjettert rammetilskudd (løpende inntektsutjevning) justeres opp med 2,3 millioner kroner. 8. Budsjettert overskudd justeres med 8. kroner til totalt 2. kroner for Det settes av,5 millioner kroner til investeringsprosjekt 888 Tuå boligfeltet i 2. Finansieringen skjer ved bruk av Tomteutviklingsfondet.. Det settes av 5. kroner til investeringsprosjektet 72 Sletteveien på Hellvik. Finansieringen skjer ved bruk av Tomteutviklingsfondet.. Eigersund kommune søker om rentekompensasjonsordningen for kirkebygg for følgende prosjekt i 2: o Brannsikring Egersund kirke 2. kr o Brannsikring / brannvern Eigerøy Arbeidskirke 5. kr o Ny kledning tårnet Helleland kirke 3. kr o Nye toalett og nødutgang Bakkebø kirke.25. kr o Nytt elinntak og ny varme Bakkebø kirke 3. kr o Nytt inngangsparti Eigerøy Arbeidskirke 3.. kr o Renovering inventar Egersund kirke 75. kr o Renovering tak Egersund kirke.2. kr o Renovering tak Bakkebø kirke.2. kr Side 28 av 42

29 o Vanntåkeanlegg Egersund kirke.8. kr Når svar fra Husbanken foreligger fremmes ny sak for politisk behandling relatert til prioritering og endelig finansiering. 2. For 2 legges det opp til en samlet lånerarnme på kroner (inklusiv Startlån på 6.. kroner). Lån til investeringer utgjør 6.3. kroner. Lånene gis løpetid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i paragraf 5. Avdragstid på nye lån settes til maksimalt 4 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak herunder fastsette utbetalingstidspunkt. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 4/: Søknad om skjenkebevilling - Drømmehagen Egersund AS (Kniv & gaffel) Rådmannens forslag til vedtak 24..2: Formannskapet innsteller kommunestyret:. Drømmehagen AS (Kniv og gaffel) gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin fra og frem til Skjenkebevillingen gjelder også for uteservering innenfor et nærmere avgrenset område. 3. Som styrer godkjennes Eli Sandve og som stedfortreder godkjennes Siv Madsen Vatnamo. Det forutsettes at det fremlegges godkjent alkoholprøve før åpning av stedet. 4. Skjenkebevillingen gjelder i tiden : 24:. 5. Søker anmodes om å legge forholdene til rette for bevegelseshemmede kunder Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. FS-3/ Vedtak: Formannskapet innsteller kommunestyret:. Drømmehagen AS (Kniv og gaffel) gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin fra og frem til Skjenkebevillingen gjelder også for uteservering innenfor et nærmere avgrenset område. 3. Som styrer godkjennes Eli Sandve og som stedfortreder godkjennes Siv Madsen Vatnamo. Det forutsettes at det fremlegges godkjent alkoholprøve før åpning av stedet. 4. Skjenkebevillingen gjelder i tiden : 24:. 5. Søker anmodes om å legge forholdene til rette for bevegelseshemmede kunder. Vedtaket er enstemmig. Side 29 av 42

30 9.2.2 Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-4/ Vedtak:. Drømmehagen AS (Kniv og gaffel) gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin fra og frem til Skjenkebevillingen gjelder også for uteservering innenfor et nærmere avgrenset område. 3. Som styrer godkjennes Eli Sandve og som stedfortreder godkjennes Siv Madsen Vatnamo. Det forutsettes at det fremlegges godkjent alkoholprøve før åpning av stedet. 4. Skjenkebevillingen gjelder i tiden : 24:. 5. Søker anmodes om å legge forholdene til rette for bevegelseshemmede kunder. Vedtaket er enstemmig. 5/: 22 - spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, lokale og regionale kulturbygg - Prioritering Rådmannens forslag til vedtak 22..2:.Prioriteringer for innkomne spillemiddelssøknader for 22, basert på behandling i Eigersund idrettsråd vedtas som følger: Søknadssu m 735 Total kostnad Eigersund kommune Eigersund kommune Eigersund kommune Maurholen stasjon trinn 2 2 Eigersund kommune drettsparken 2 Eigersund kommune Anlegg for idrett og friluftsliv - ordinær Skåra hestesenter stall Anleggssted/enhe t Skåra hestesenter Stall Eiger kunstgressbane Eiger idrettsanlegg Kunstgressbane 28 EGER L standsetting av Maurholen stasjon vokterbolig Maurholen stasjon dagsturhytte trinn 28 Hellvik sanitæranlegg ved den gml. Jærbanen Turveg Hellvik Egersund Hellvik sanitæranlegg Turveg Hellvik Egersund Maurholen stasjon trinn 2 uthus/sanitæranlegg Løpebane drettsparken Eide sanitæranlegg Første søknadsår 27 Søker Skåra Rideklubb Side 3 av 42 Prioritet

31 Skyteanlegg (compact sporting-leirduesti) Leirduebane Øgreid 2 Eigersund Jeger og Fiskeforening Skåra hestesenter ridehall Skåra hestesenter ridehall 2 Skåra Rideklubb Rallycross Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Bilcross Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Drifting Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Evangeliehuset/Egers und Arena. Søknad om spillemidler/nærmiljøanlegg,trinn Lokale kulturbygg: Evangeliehuset 22 Pinsemenig-heten Egersund 2 2 Evangeliehuset/Egers und arena Evangeliehuset 2 Pinsemenig-heten Egersund 52 Egersund misjonshus Egersund misjonshus 2 Stiftelsen Egersund misjonshus Nærmiljøanlegg: 2. Endringer i handlingsprogrammet (del av Plan for kultur- idrettsanlegg og fysisk aktivitet) godkjennes etter behandling i Eigersund idrettsråd. Handlingsprogram for anlegg 2-23 Nr. Navn på tiltak: Ansvarlig søker Total Kostnad kr: År (+/- år) Krav til plan før bygging og søknad om tilskudd: Eigersund kommune Regionale fotballklubber 2 mill Privat initiativ ridehall Hestesenter - Skåra Skyteanlegg/flomlys Egersund jeger og fiskerforening Utvide Egersund Motorstadion på Gjermestad Rallycrossbane inkl. Trialog gokartbane.5. Egersund & Dalane MNK Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak og må innarbeides i økonomiplan. Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna d sendt Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna d sendt Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna d sendt. ORDNÆRE NYANLEGG.. Fotballhall Lagård, Alternativt Bakkebø Side 3 av 42

32 .6. Kunstgress Hellvik Hellvik L 7,5,-.7. Kunstgress Helleland Eigersund kommune/helleland 7,5,-.8. Seilanlegg for Egersund seilforening på Nysundhalsen/Asprøysund et..9. Garderobeanlegg med redskapshus.. Klubbhus Egersund seilforening Eiger - 23 Egersund dykkeklubb Hegrestad forsamlingshus Eigersund kommune 2, Bakkebø fotballbane Rehabilitering grasdekke Eigersund kommune Rehabilitering idrettshall Eigerhuset 2.5. Fotland skytebane. L. Eiger - Egersund pistolklubb 5,5._ Eigersund kommune Nærmiljøanlegg for golf Lagård 3.3. Nærmiljøanlegg Skadbergsanden 3.4. Vannbassengan Låvaberget - gapahuk Egersund golfklubb - Eigersund kommune 4 Eigersund kommune Burmaveien/Nisseland - gapahuk Eigersund kommune Nærmiljøanlegg i alle deler av kommunen. Eigersund kommune Lekeplasser Eigersund kommune Oppjustering av større balløkker til nærmiljøanlegg Eigersund kommune REHABLTERNG 2.. Hegrestad Forsamlingshus 2.2. Helleland grasbane Dreneringsgrøft 3. NÆRMLJØANLEGG 3.. Rosshagen-Kiellandskogen turveier, gapahuk Side 32 av Kostnader må utredes. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Flom må ev. vurderes før en anlegger kunstgressbane. Kostnader må utredes. Kostnader må utredes. Planlegges Kostnader må utredes. Vurderes i forhold til kunstgras på lengre sikt. Utført. Vurderes i forhold til kunstgras på lengre sikt Kostnader må utredes. Planlegges Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Støtte fra Norges golfforbund Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes og plan for endringene må lages. Fremmes som egen politisk sak og

33 innarbeides i økonomiplan. Utrede felles skatepark, arealbehov, lokalisering, kostnader, drift m.m. og fremmes som politisk sak. Planlagt utført våren 22. Søker spillemidler Skatepark Eigersund kommune Nærmiljøanlegg Åsane Pinsemenigheten , søknad 5.,- 22 5, søknad 29 Fremmes som egen politisk sak. Krever ev. reguleringsplan. Søknad i 2 4. FRLUFTSLV (Turveger, dagstur) 4.. Båtutfartsområder Dalane Friluftsråd/ Nordra Sundet Eigersund kommune 4.2. Maurholen Stasjon Eigersund kommune dagsturhytte 4.3. Toalettanlegg turveg Eigersund kommune Hellvik-Egersund 4.4. Varberg renovering av turveier 4.5. Langevann - tursti Eigersund kommune 5.,- 22 Eigersund kommune Turvei Hellvik utvidelse Launes Tengs. Eigersund kommune Opplev Dalane (overnatting m.m.) Dalane Friluftsråd KULTURANLEGG/KULTURBYGG 5.. Evangeliehuset nyanlegg Pinsemenigheten 4 mill Egersund misjonshus Stiftelsen Egersund misjonshus Side 33 av 42 Kostnader utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Ferdig. Søknad om mill. godkjent Under arbeid. Søknad om mill. godkjent

34 LANGSKTGE BEHOV FOR ANLEGG OG TLTAK EGERSUND KOMMUNE 2422 Langsiktige behov for anlegg og tiltak i Eigersund kommune (Uprioritert liste) nnspill til revisjonen og som ikke er prioritert i handlingsplanen for Nr. Utbygger/tiltak Kostnader i Driftsutg Arealbehov kr. ifter (Daa.) ( kr.) ( kr.) ORDNÆRE NYANLEGG Krav til plan før bygging og søknad om tilskudd: Kulturhus på bytelttomta Svømmehall Rundevoll/Hestnes Egersund ridesenter (ny bane, stall, innendørs tribune m.m.) Bowlingbane Lysløype Helleland nnendørs kunstsoffdekke på betonggulvet bak tribunene i Egersundhallen. Klubbhus Egersund golfklubb, Maurholen Kunstgress - Bakkebø Kostnader må utredes og innarbeides i økonomiplan. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader og arealbehov må utredes. Krever reguleringsplan. Deler kan ev. flyttes frem i tid dersom ridesenteret får på plass finansiering. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader må utredes Kostnader må utredes Flombelysning på hovedbanen på Husabø REHABLTERNG Rehabilitere et av byggene på Bakkebø som i dag benyttes av voksenopplæringen. Skytebane og ute anlegg - To ferister i veien + gjerdinger rundt deler av området, ca 4 5 mål stort areal. Øgreid KULTURANLEGG/KULTURBYGG 7,5, Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes Kostnader må utredes. 8,- NÆRMLJØANLEGG/KULTURHUS Side 34 av

35 FRLUFTSLV Diverse turveier jfr. kommuneplanen inkl. forlengelser Eigersund kommune Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan Formannskapet Møtebehandling: Morten Haug (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet han som byggeleder på Misjonshuset er part i saken, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav a. Det fremkom ikke merknader til saken, og Alf Tore Sæstad (KrF) tok sete o ---- Bente Skåra Gundvaldsen (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet er part i saken ved at hun er delaktig i utarbeidelsen av søknaden til Evangeliehuset, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav a. Det fremkom ikke merknader til saken, og formannskapet var under behandling av saken da det ikke var mulig å få inn vararepresentant o ---- Arne Stapnes (H) foreslo slikt vedtak: Punkt. endres ved at fotballhall endres til flerbrukshall. Prioriteten opprettholdes. Votering: Rådmannens forslag med Stapnes forslag enstemmig vedtatt. FS-3/ Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret:.prioriteringer for innkomne spillemiddelssøknader for 22, basert på behandling i Eigersund idrettsråd vedtas som følger: Søknadssu m 735 Total kostnad Eigersund kommune Eigersund kommune Eigersund kommune Anlegg for idrett og friluftsliv - ordinær Skåra hestesenter stall Anleggssted/enhe t Skåra hestesenter Stall Eiger kunstgressbane Eiger idrettsanlegg Kunstgressbane 28 EGER L standsetting av Maurholen stasjon vokterbolig Maurholen stasjon dagsturhytte trinn 28 Hellvik sanitæranlegg ved den gml. Jærbanen Turveg Hellvik Egersund Hellvik sanitæranlegg Turveg Hellvik Egersund Eide sanitæranlegg Første søknadsår 27 Søker Skåra Rideklubb Side 35 av 42 Prioritet

36 Maurholen stasjon trinn 2 uthus/sanitæranlegg Maurholen stasjon trinn 2 2 Eigersund kommune Løpebane drettsparken drettsparken 2 Eigersund kommune Skyteanlegg (compact sporting-leirduesti) Leirduebane Øgreid 2 Eigersund Jeger og Fiskeforening Skåra hestesenter ridehall Skåra hestesenter ridehall 2 Skåra Rideklubb Rallycross Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Bilcross Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Drifting Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Evangeliehuset/Egers und Arena. Søknad om spillemidler/nærmiljøanlegg,trinn Lokale kulturbygg: Evangeliehuset 22 Pinsemenig-heten Egersund 2 2 Evangeliehuset/Egers und arena Evangeliehuset 2 Pinsemenig-heten Egersund 52 Egersund misjonshus Egersund misjonshus 2 Stiftelsen Egersund misjonshus Nærmiljøanlegg: 2. Endringer i handlingsprogrammet (del av Plan for kultur- idrettsanlegg og fysisk aktivitet) godkjennes etter behandling i Eigersund idrettsråd. Handlingsprogram for anlegg 2-23 Nr. Navn på tiltak: Ansvarlig søker Total Kostnad kr: År (+/- år) Krav til plan før bygging og søknad om tilskudd: Eigersund kommune Regionale fotballklubber 2 mill Privat initiativ ridehall Hestesenter - Skåra Skyteanlegg/flomlys Egersund jeger og fiskerforening Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak og må innarbeides i økonomiplan. Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna d sendt Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna. ORDNÆRE NYANLEGG.. Flerbrukshall Lagård, Alternativt Bakkebø Side 36 av 42

37 .4. Utvide Egersund Motorstadion på Gjermestad Rallycrossbane inkl. Trialog gokartbane Kunstgress Hellvik Egersund & Dalane MNK Hellvik L 7,5,-.7. Kunstgress Helleland Eigersund kommune/helleland 7,5, Seilanlegg for Egersund seilforening på Nysundhalsen/Asprøysund et..9. Garderobeanlegg med redskapshus.. Klubbhus Egersund seilforening Eiger - 23 Egersund dykkeklubb Hegrestad forsamlingshus Eigersund kommune 2, Bakkebø fotballbane Rehabilitering grasdekke Eigersund kommune Rehabilitering idrettshall Eigerhuset.5. Fotland skytebane. L. Eiger - Egersund pistolklubb 5,5._ Eigersund kommune Nærmiljøanlegg for golf Lagård 3.3. Nærmiljøanlegg Skadbergsanden 3.4. Vannbassengan Låvaberget - gapahuk Egersund golfklubb - Eigersund kommune 4 Eigersund kommune Burmaveien/Nisseland - gapahuk Eigersund kommune Nærmiljøanlegg i alle deler av kommunen. Eigersund kommune Lekeplasser Eigersund kommune REHABLTERNG.. Hegrestad Forsamlingshus.2. Helleland grasbane Dreneringsgrøft 3. NÆRMLJØANLEGG 3.. Rosshagen-Kiellandskogen turveier, gapahuk Side 37 av 42 d sendt Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna d sendt Kostnader må utredes. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Flom må ev. vurderes før en anlegger kunstgressbane. Kostnader må utredes. Kostnader må utredes. Planlegges Kostnader må utredes. Vurderes i forhold til kunstgras på lengre sikt. Utført. Vurderes i forhold til kunstgras på lengre sikt Kostnader må utredes. Planlegges Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Støtte fra Norges golfforbund Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk

38 sak. Kostnader må utredes og plan for endringene må lages. Fremmes som egen politisk sak og innarbeides i økonomiplan. Utrede felles skatepark, arealbehov, lokalisering, kostnader, drift m.m. og fremmes som politisk sak. Planlagt utført våren 22. Søker spillemidler Oppjustering av større balløkker til nærmiljøanlegg Eigersund kommune Skatepark Eigersund kommune Nærmiljøanlegg Åsane Pinsemenigheten , søknad 5.,- 22 5, søknad 29 Fremmes som egen politisk sak. Krever ev. reguleringsplan. Søknad i 2 4. FRLUFTSLV (Turveger, dagstur) 4.. Båtutfartsområder Dalane Friluftsråd/ Nordra Sundet Eigersund kommune 4.2. Maurholen Stasjon Eigersund kommune dagsturhytte 4.3. Toalettanlegg turveg Eigersund kommune Hellvik-Egersund 4.4. Varberg renovering av turveier 4.5. Langevann - tursti Eigersund kommune 5.,- 22 Eigersund kommune Turvei Hellvik utvidelse Launes Tengs. Eigersund kommune Opplev Dalane (overnatting m.m.) Dalane Friluftsråd KULTURANLEGG/KULTURBYGG 5.. Evangeliehuset nyanlegg Pinsemenigheten 4 mill Egersund misjonshus Stiftelsen Egersund misjonshus Side 38 av 42 Kostnader utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Ferdig. Søknad om mill. godkjent Under arbeid. Søknad om mill. godkjent

39 LANGSKTGE BEHOV FOR ANLEGG OG TLTAK EGERSUND KOMMUNE 2422 Langsiktige behov for anlegg og tiltak i Eigersund kommune (Uprioritert liste) nnspill til revisjonen og som ikke er prioritert i handlingsplanen for Nr. Utbygger/tiltak Kostnader i Driftsutg Arealbehov kr. ifter (Daa.) ( kr.) ( kr.) ORDNÆRE NYANLEGG Krav til plan før bygging og søknad om tilskudd: Kulturhus på bytelttomta Svømmehall Rundevoll/Hestnes Egersund ridesenter (ny bane, stall, innendørs tribune m.m.) Bowlingbane Lysløype Helleland nnendørs kunstsoffdekke på betonggulvet bak tribunene i Egersundhallen. Klubbhus Egersund golfklubb, Maurholen Kunstgress - Bakkebø Kostnader må utredes og innarbeides i økonomiplan. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader og arealbehov må utredes. Krever reguleringsplan. Deler kan ev. flyttes frem i tid dersom ridesenteret får på plass finansiering. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader må utredes Kostnader må utredes Flombelysning på hovedbanen på Husabø REHABLTERNG Rehabilitere et av byggene på Bakkebø som i dag benyttes av voksenopplæringen. Skytebane og ute anlegg - To ferister i veien + gjerdinger rundt deler av området, ca 4 5 mål stort areal. Øgreid KULTURANLEGG/KULTURBYGG 7,5, Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes Kostnader må utredes. 8,- NÆRMLJØANLEGG/KULTURHUS Side 39 av

40 FRLUFTSLV Diverse turveier jfr. kommuneplanen inkl. forlengelser Eigersund kommune Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: Morten Haug (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet han som byggeleder på Misjonshuset er part i saken, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav a. Det fremkom ikke merknader til saken, og Bjørn Arild Omdal (KrF) tok sete o ---- Bente Skåra Gundvaldsen (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet er part i saken ved at hun er delaktig i utarbeidelsen av søknaden til Evangeliehuset, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav a. Det fremkom ikke merknader til saken, og Liv Aarrestad Stapnes (KrF) tok sete o ---- Edmund versen (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet er ansatt i Evangeliehuset som er eier og driver Skattekisten barnehage og er direkte involvert i sakens punkt, jf. fvl. 6, 2 ledd. Det fremkom ikke merknader til saken, og Elise S. Jacobsen (KrF) tok sete. ~o~ Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-5/ Vedtak:.Prioriteringer for innkomne spillemiddelssøknader for 22, basert på behandling i Eigersund idrettsråd vedtas som følger: Første søknadsår 27 Søknadssu m 735 Total kostnad Eigersund kommune Eigersund kommune Anlegg for idrett og friluftsliv - ordinær Skåra hestesenter stall Anleggssted/enhe t Skåra hestesenter Stall Eiger kunstgressbane Eiger idrettsanlegg Kunstgressbane 28 EGER L standsetting av Maurholen stasjon vokterbolig Maurholen stasjon dagsturhytte trinn 28 Hellvik sanitæranlegg ved den gml. Jærbanen Turveg Hellvik Egersund Hellvik sanitæranlegg 29 Søker Skåra Rideklubb Side 4 av 42 Prioritet

41 Eide sanitæranlegg Turveg Hellvik Egersund 29 Eigersund kommune Maurholen stasjon trinn 2 uthus/sanitæranlegg Maurholen stasjon trinn 2 2 Eigersund kommune Løpebane drettsparken drettsparken 2 Eigersund kommune Skyteanlegg (compact sporting-leirduesti) Leirduebane Øgreid 2 Eigersund Jeger og Fiskeforening Skåra hestesenter ridehall Skåra hestesenter ridehall 2 Skåra Rideklubb Rallycross Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Bilcross Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Drifting Motorsportanlegg Hellvik 22 Egersund & Dalane, NMK Evangeliehuset/Egers und Arena. Søknad om spillemidler/nærmiljøanlegg,trinn Lokale kulturbygg: Evangeliehuset 22 Pinsemenig-heten Egersund 2 2 Evangeliehuset/Egers und arena Evangeliehuset 2 Pinsemenig-heten Egersund 52 Egersund misjonshus Egersund misjonshus 2 Stiftelsen Egersund misjonshus Nærmiljøanlegg: 2. Endringer i handlingsprogrammet (del av Plan for kultur- idrettsanlegg og fysisk aktivitet) godkjennes etter behandling i Eigersund idrettsråd. Handlingsprogram for anlegg 2-23 Nr. Navn på tiltak: 6. ORDNÆRE NYANLEGG.6. Flerbrukshall Lagård, Alternativt Bakkebø.7. Privat initiativ ridehall Ansvarlig søker Total Kostnad kr: År (+/- år) Krav til plan før bygging og søknad om tilskudd: Eigersund kommune Regionale fotballklubber 2 mill 23 Hestesenter - Skåra Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak og må innarbeides i økonomiplan. Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna Side 4 av 42

42 .8. Skyteanlegg/flomlys Egersund jeger og fiskerforening Utvide Egersund Motorstadion på Gjermestad Rallycrossbane inkl. Trialog gokartbane Kunstgress Hellvik Egersund & Dalane MNK Hellvik L 7,5,-.22. Kunstgress Helleland Eigersund kommune/helleland 7,5, Seilanlegg for Egersund seilforening på Nysundhalsen/Asprøysund et..24. Garderobeanlegg med redskapshus.25. Klubbhus Egersund seilforening Eiger - 23 Egersund dykkeklubb Hegrestad forsamlingshus Eigersund kommune 2, Bakkebø fotballbane Rehabilitering grasdekke Eigersund kommune Rehabilitering idrettshall Eigerhuset.3. Fotland skytebane. L. Eiger - Egersund pistolklubb 5,5._ Eigersund kommune Nærmiljøanlegg for golf Lagård 8.3. Nærmiljøanlegg Skadbergsanden 8.4. Vannbassengan Låvaberget - gapahuk Egersund golfklubb - Eigersund kommune 4 Eigersund kommune Burmaveien/Nisseland - gapahuk Eigersund kommune Nærmiljøanlegg i alle deler av kommunen. Eigersund kommune REHABLTERNG.26. Hegrestad Forsamlingshus.27. Helleland grasbane Dreneringsgrøft 8. NÆRMLJØANLEGG 8.. Rosshagen-Kiellandskogen turveier, gapahuk Side 42 av 42 d sendt Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna d sendt Kostnader er utredet. Spillemiddelsøkna d sendt Kostnader må utredes. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Flom må ev. vurderes før en anlegger kunstgressbane. Kostnader må utredes. Kostnader må utredes. Planlegges Kostnader må utredes. Vurderes i forhold til kunstgras på lengre sikt. Utført. Vurderes i forhold til kunstgras på lengre sikt Kostnader må utredes. Planlegges Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Støtte fra Norges golfforbund Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes

43 som egen politisk sak. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes og plan for endringene må lages. Fremmes som egen politisk sak og innarbeides i økonomiplan. Utrede felles skatepark, arealbehov, lokalisering, kostnader, drift m.m. og fremmes som politisk sak. Planlagt utført våren 22. Søker spillemidler Lekeplasser Eigersund kommune Oppjustering av større balløkker til nærmiljøanlegg Eigersund kommune Skatepark Eigersund kommune Nærmiljøanlegg Åsane Pinsemenigheten , søknad 5.,- 22 5, søknad 29 Fremmes som egen politisk sak. Krever ev. reguleringsplan. Søknad i 2 9. FRLUFTSLV (Turveger, dagstur) 9.. Båtutfartsområder Dalane Friluftsråd/ Nordra Sundet Eigersund kommune 9.2. Maurholen Stasjon Eigersund kommune dagsturhytte 9.3. Toalettanlegg turveg Eigersund kommune Hellvik-Egersund 9.4. Varberg renovering av turveier 9.5. Langevann - tursti Eigersund kommune 5.,- 22 Eigersund kommune Turvei Hellvik utvidelse Launes Tengs. Eigersund kommune Opplev Dalane (overnatting m.m.) Dalane Friluftsråd KULTURANLEGG/KULTURBYGG Pinsemenigheten.. Evangeliehuset nyanlegg 4 mill 2.2. Egersund misjonshus Stiftelsen Egersund misjonshus Side 43 av 42 Kostnader utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan. Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Ferdig. Søknad om mill. godkjent Under arbeid. Søknad om mill. godkjent

44 LANGSKTGE BEHOV FOR ANLEGG OG TLTAK EGERSUND KOMMUNE Langsiktige behov for anlegg og tiltak i Eigersund kommune (Uprioritert liste) nnspill til revisjonen og som ikke er prioritert i handlingsplanen for Nr. Utbygger/tiltak Kostnader i Driftsutgi Arealbehov kr. fter (Daa.) ( kr.) ( kr.) ORDNÆRE NYANLEGG Krav til plan før bygging og søknad om tilskudd: Kulturhus på bytelttomta Svømmehall Rundevoll/Hestnes Egersund ridesenter (ny bane, stall, innendørs tribune m.m.) Bowlingbane Lysløype Helleland nnendørs kunstsoffdekke på betonggulvet bak tribunene i Egersundhallen. Klubbhus Egersund golfklubb, Maurholen Kunstgress - Bakkebø Kostnader må utredes og innarbeides i økonomiplan. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader og arealbehov må utredes. Krever reguleringsplan. Deler kan ev. flyttes frem i tid dersom ridesenteret får på plass finansiering. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader og arealbehov må utredes. Kostnader må utredes Kostnader må utredes Flombelysning på hovedbanen på Husabø REHABLTERNG Rehabilitere et av byggene på Bakkebø som i dag benyttes av voksenopplæringen. Skytebane og ute anlegg - To ferister i veien + gjerdinger rundt deler av området, ca 4 5 mål stort areal. Øgreid KULTURANLEGG/KULTURBYGG 7,5, Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Kostnader må utredes Kostnader må utredes. 8,- NÆRMLJØANLEGG/KULTURHUS Side 44 av

45 FRLUFTSLV Diverse turveier jfr. kommuneplanen inkl. forlengelser Eigersund kommune Kostnader må utredes. Fremmes som egen politisk sak. Krever reguleringsplan Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 6/: Styrevervregister for politiske representanter i Eigersund kommune Rådmannens forslag til vedtak 22..2: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Lokalt reglement for styrevervregister i Eigersund kommune godkjennes som fremlagt Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens forslag enstemmig godkjent. FS-32/ Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Lokalt reglement for styrevervregister i Eigersund kommune godkjennes som fremlagt. Enstemmig vedtatt Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-6/ Vedtak: Lokalt reglement for styrevervregister i Eigersund kommune godkjennes som fremlagt. Vedtaket er enstemmig Side 45 av 42

46 7/: Driftsbygning Bakkebø gård - framtidig disponering Rådmannens forslag til vedtak 3..2: Formannskapet innstiller til kommunestyret:. Driftsbygningen ved Bakkebø Gård, Museveien, på Slettebø overdras til Dalane Folkemuseum vederlagsfritt med utgangspunkt i søknad datert Kostnader i samband med overdragelsen dekkes av Dalane Folkemuseum. 2. overdragelsen inngår også et ca. 5 dekar stort areal mellom bygningen og jernbanen. Det innarbeides en klausul i avtalen om rett til gjenkjøp av bygning/område rundt dersom det skal nyttes til andre presserende kommunale oppgaver i fremtiden. 3. Rådmannen får fullmakt til å fremforhandle endelig avtale om overtakelse hvor en forøvrig legger til grunn samme prinsipper og vilkår som ved overtakelsen av administrasjonsbygget 998. En legger spesielt vekt på at bygningen må holdes forsvarlig vedlikeholdt både ut fra et bygningsteknisk og visuelt synspunkt. 4. Det presiseres videre at overtakelsen av driftsbygningen ikke uten videre utløser økte økonomiske midler utover det som følger av rammetilskuddet. i dag Formannskapet Møtebehandling: Ruth Evy Berglyd (SP) erklærte seg ugild og trådte ut idet hun er part i saken ved at hun er fylkeskommunens representant i styret for Dalane Folkemuseum, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav a. Det fremkom ikke merknader til saken, og Tor Olav Gya (SP) tok sete o ---- Morten Haug (KrF) foreslo slikt vedtak: Nytt punkt: Det forutsettes bruk etter søknad. Tor Olav Gya (SP) foreslo slikt vedtak:. Driftsbygningen ved Bakkebø gård, på Slettebø, overdras til Dalane Folkemuseum vedlagsfritt med utgangspunkt i søknad datert Dette under forutsetning av samtykke til omregulering. Kostnader i samband med overdragelsen dekkes av Dalane Folkemuseum. 2. Det innarbeides en klausul i avtalen om rett til gjenkjøp av bygningen dersom det skal nyttes til andre presserende kommunale oppgaver i fremtiden. Ved et eventuelt gjenkjøp skal pris og betingelser være lik som ved denne overdragelsen. 3. Rådmannen får fullmakt til å fremforhandle endelig avtale om overtakelse hvor en forøvrig legger til grunn samme prinsipper og vilkår som ved overtakelsen av administrasjonsbygget 998. En legger spesielt vekt på at bygningen må holdes forsvarlig vedlikeholdt både ut fra et bygningsteknisk og visuelt synspunkt. 4. Det presiseres videre at overtakelsen av driftsbygningen ikke uten videre utløser økte økonomiske midler utover det som følger av rammetilskuddet. i dag. 5. Eigersund kommune og Dalane Folkemuseum inngår en leieavtale om et ca. 5 da. Stort areal mellom driftsbygningen og Jernbanen. Dette på samme vilkår som blir brukt på anna leiejord. Punkt 5 trukket før votering. Side 46 av 42

47 Formannskapet tok en pause i behandlingen da formannskapet ønsket avklaring på leieforholdene av jord på ca. 5.da. Votering: Gyas forslag enstemmig vedtatt mot stemmer for rådmannens forslag. Haugs forslag enstemmig vedtatt. FS-33/ Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret:. Driftsbygningen ved Bakkebø gård, på Slettebø, overdras til Dalane Folkemuseum vedlagsfritt med utgangspunkt i søknad datert Dette under forutsetning av samtykke til omregulering. Kostnader i samband med overdragelsen dekkes av Dalane Folkemuseum. 2. Det innarbeides en klausul i avtalen om rett til gjenkjøp av bygningen dersom det skal nyttes til andre presserende kommunale oppgaver i fremtiden. Ved et eventuelt gjenkjøp skal pris og betingelser være lik som ved denne overdragelsen. 3. Rådmannen får fullmakt til å fremforhandle endelig avtale om overtakelse hvor en forøvrig legger til grunn samme prinsipper og vilkår som ved overtakelsen av administrasjonsbygget 998. En legger spesielt vekt på at bygningen må holdes forsvarlig vedlikeholdt både ut fra et bygningsteknisk og visuelt synspunkt. 4. Det presiseres videre at overtakelsen av driftsbygningen ikke uten videre utløser økte økonomiske midler utover det som følger av rammetilskuddet. i dag. 5. Det forutsettes bruk etter søknad. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: Ruth Evy Berglyd (SP) erklærte seg ugild og trådte ut idet hun er medlem av styret for Dalane Folkemuseum som er part i saken, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav e. Det fremkom ikke merknader til saken, og Bernt Koldal (SP) tok sete. ~o~ Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-7/ Vedtak:. Driftsbygningen ved Bakkebø gård, på Slettebø, overdras til Dalane Folkemuseum vedlagsfritt med utgangspunkt i søknad datert Dette under forutsetning av samtykke til omregulering. Kostnader i samband med overdragelsen dekkes av Dalane Folkemuseum. 2. Det innarbeides en klausul i avtalen om rett til gjenkjøp av bygningen dersom det skal nyttes til andre presserende kommunale oppgaver i fremtiden. Ved et eventuelt gjenkjøp skal pris og betingelser være lik som ved denne overdragelsen. 3. Rådmannen får fullmakt til å fremforhandle endelig avtale om overtakelse hvor en forøvrig legger til grunn samme prinsipper og vilkår som ved overtakelsen av administrasjonsbygget 998. En legger spesielt vekt på at bygningen må holdes forsvarlig vedlikeholdt både ut fra et bygningsteknisk og visuelt synspunkt. Side 47 av 42

48 4. Det presiseres videre at overtakelsen av driftsbygningen ikke uten videre utløser økte økonomiske midler utover det som følger av rammetilskuddet. i dag. 5. Det forutsettes bruk etter søknad. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 8/: Retningslinjer for tildeling av startlån - Justering Rådmannens forslag til vedtak 7..2: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Eigersund kommunes retningslinjer for tildeling av start lån pkt 2, gjøres følgende tillegg i pkt. 2, første avsnitt: Personer med arbeidstillatelse i Norge må ha oppholdt seg og arbeidet i minimum 3 år i landet for å kunne omfattes av ordningen med startlån Formannskapet Møtebehandling: Morten Haug (KrF) foreslo slikt vedtak: Eigersund kommunes retningslinjer for tildeling av start lån pkt 2, gjøres følgende tillegg i pkt. 2, første avsnitt: Personer med arbeidstillatelse i Norge må ha oppholdt seg og arbeidet i minimum 3 år i landet for å kunne omfattes av ordningen med startlån. Votering: Haugs forslag vedtatt med mot stemme for rådmannens forslag. (FrP) FS-34/ Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Eigersund kommunes retningslinjer for tildeling av start lån pkt 2, gjøres følgende tillegg i pkt. 2, første avsnitt: Personer med arbeidstillatelse i Norge må ha oppholdt seg i minimum 3 år i landet for å kunne omfattes av ordningen med startlån. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-8/ Vedtak: Side 48 av 42

49 Eigersund kommunes retningslinjer for tildeling av start lån pkt 2, gjøres følgende tillegg i pkt. 2, første avsnitt: Personer med arbeidstillatelse i Norge må ha oppholdt seg i minimum 3 år i landet for å kunne omfattes av ordningen med startlån. Vedtaket er enstemmig. 9/: Forslag om utsatt behandling - mottak av flyktninger Rådmannens forslag til vedtak 8..2: Felles brukerutvalg uttaler følgende: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Forespørsel om mottak av 25 flyktninger utsettes til evalueringen fra Telemarksforskning foreligger, etter planen innen utgangen av januar. Eventuelle økonomiske konsekvenser innarbeides i den første økonomiplan etter vedtak Felles brukerutvalg Møtebehandling: EDMUND VERSEN (bru) foreslo: Felles brukerutvalg ser positivt på Eigersund kommunes mottak av flyktninger, men støtter formannskapets innstilling til kommunestyret. Votering: Rådmannens innstilling med versens tillegg enstemmig vedtatt. BRU-38/ Vedtak: Felles brukerutvalg ser positivt på Eigersund kommunes mottak av flyktninger, men støtter formannskapets innstilling til kommunestyret som lyder slik: Forespørsel om mottak av 25 flyktninger utsettes til evalueringen fra Telemarksforskning foreligger, etter planen innen utgangen av januar. Eventuelle økonomiske konsekvenser innarbeides i den første økonomiplan etter vedtak. Vedtaket er enstemmig Formannskapet Møtebehandling: Thusanee Lingeswaran (AP) foreslo slikt vedtak: Eigersund kommune ser positivt på mottak av flyktninger, men forespørsel om mottak av 25 flyktninger utsettes til evalueringen fra Telemarksforskning foreligger, etter planen innen utgangen av januar. Side 49 av 42

50 Eventuelle økonomiske konsekvenser innarbeides i den første økonomiplan etter vedtak. Votering: Lingeswarans forslag enstemmig vedtatt mot stemmer for rådmannens forslag. FS-35/ Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Eigersund kommune ser positivt på mottak av flyktninger, men forespørsel om mottak av 25 flyktninger utsettes til evalueringen fra Telemarksforskning foreligger, etter planen innen utgangen av januar. Eventuelle økonomiske konsekvenser innarbeides i den første økonomiplan etter vedtak. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Formannskapets innstilling vedtatt med 29 mot 2 stemmer. (Tommy Bjellås/FrP + Tom Harry Albertsen/FrP) KS-9/ Vedtak: Eigersund kommune ser positivt på mottak av flyktninger, men forespørsel om mottak av 25 flyktninger utsettes til evalueringen fra Telemarksforskning foreligger, etter planen innen utgangen av januar. Eventuelle økonomiske konsekvenser innarbeides i den første økonomiplan etter vedtak. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 2/: Utbyggingsavtale gnr. 7 bnr Knarrveien Rådmannens forslag til vedtak 2..2: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret: Utbyggingsavtale mellom Hellvik Hus Hellvik AS og Eigersund kommune for boligfelt i Knarrveien endres således:. Tillegg til pkt. 4.: Det skal ikke gis ferdigattest eller brukstillatelse før kommunen har overtatt tekniske anlegg, tas ut av avtalen. Side 5 av 42

51 2. Pkt. 4.6: Drift og vedlikehold av fellesområder / felles lekeplasser overlates til lokal velforening. Bestemmelser om dette skal inntas i kontrakter / skjøtene til den enkelte tomtekjøper på området, tas ut av avtalen. 3. Tillegg til pkt. 4.9: Beregningsgrunnlaget er lik kr. 4,- pr. boenhet, tas ut av avtalen Planteknisk utvalg Møtebehandling: MAY HELEN H. ERVK (FRP) stilte spørsmål om sin habilitet da hun bor på nabofeltet, fl ledd. Planteknisk utvalg fant ikke Ervik inhabil BJØRN REDAR BERENTSEN (AP) foreslo slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes for videre belysning. Votering utsettelsesforslag: Berentsens utsettelsesforslag falt enstemmig BJØRN CARLSEN (H) foreslo: Godkjent utbyggingsavtale opprettholdes, med følgende endring: punkt 4.6: Drift og vedlikehold av fellesområder / felles lekeplasser overlates til lokal velforening. Bestemmelser om dette skal inntas i kontrakter / skjøtene til den enkelte tomtekjøper på området, tas ut av avtalen. Votering: Rådmannens innstilling vedtatt med 8 stemmer mot 3 stemmer for Carlsens forslag (H). PTU-4/ Vedtak: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret: Utbyggingsavtale mellom Hellvik Hus Hellvik AS og Eigersund kommune for boligfelt i Knarrveien endres således:. Tillegg til pkt. 4.: Det skal ikke gis ferdigattest eller brukstillatelse før kommunen har overtatt tekniske anlegg, tas ut av avtalen. 2. Pkt. 4.6: Drift og vedlikehold av fellesområder / felles lekeplasser overlates til lokal velforening. Bestemmelser om dette skal inntas i kontrakter / skjøtene til den enkelte tomtekjøper på området, tas ut av avtalen. 3. Tillegg til pkt. 4.9: Beregningsgrunnlaget er lik kr. 4,- pr. boenhet, tas ut av avtalen. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Side 5 av 42

52 Møtebehandling: Morten Haug (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet han er ansatt som byggeleder i Hellvik Hus, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav e. Det fremkom ikke merknader til saken, og Bjørn Arild Omdal (KrF) tok sete. ~o~ Votering: Planteknisk utvalgs innstilling enstemmig vedtatt. KS-2/ Vedtak: Utbyggingsavtale mellom Hellvik Hus Hellvik AS og Eigersund kommune for boligfelt i Knarrveien endres således:. Tillegg til pkt. 4.: Det skal ikke gis ferdigattest eller brukstillatelse før kommunen har overtatt tekniske anlegg, tas ut av avtalen. 2. Pkt. 4.6: Drift og vedlikehold av fellesområder / felles lekeplasser overlates til lokal velforening. Bestemmelser om dette skal inntas i kontrakter / skjøtene til den enkelte tomtekjøper på området, tas ut av avtalen. 3. Tillegg til pkt. 4.9: Beregningsgrunnlaget er lik kr. 4,- pr. boenhet, tas ut av avtalen. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 2/: Utbyggingsavtale - Egersund Seilforening gnr. 47 bnr. 63 festnr. Rådmannens forslag til vedtak 4..2: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret: Forslag til utbyggingsavtale mellom Egersund seilsportssenter og Eigersund kommune, datert 9.., godkjennes Planteknisk utvalg Møtebehandling: ALF TORE SÆSTAD (KRF) erklærte seg ugild i saken da han er medlem av seilforeningen og har eierandeler i seilsportsenteret, jf. fvl. 6, e. Det fremkom ikke merknader til saken. Edmund versen (KRF) tok sete o ---KJELL VDAR NYGÅRD (H) foreslo: Tillegg til rådmannens innstilling, punkt 3.; Planlegging og opparbeidelse: Private vann- og avløpsledninger i offentlig vei innmåles. nnmålingen sendes kommunen ved overtakelsen. Votering: Rådmannens innstilling med Nygårds tillegg enstemmig vedtatt. Side 52 av 42

53 PTU-42/ Vedtak: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret: Forslag til utbyggingsavtale mellom Egersund seilsportssenter og Eigersund kommune, datert 9.., godkjennes med følgende tillegg: 3.. Planlegging og opparbeidelse: Private vann- og avløpsledninger i offentlig vei innmåles. nnmålingen sendes kommunen ved overtakelsen. Vedtaket er enstemmig Kommunestyret Møtebehandling: ALF TORE SÆSTAD (KRF) erklærte seg ugild i saken da han er medlem av seilforeningen og har eierandeler i seilsportsenteret, jf. fvl. 6, e. Det fremkom ikke merknader til saken. Bjørn Arild Omdal (KRF) tok sete o ---Votering: Planteknisk utvalgs innstilling enstemmig vedtatt. KS-2/ Vedtak: Forslag til utbyggingsavtale mellom Egersund seilsportssenter og Eigersund kommune, datert 9.., godkjennes med følgende tillegg: 3.. Planlegging og opparbeidelse: Private vann- og avløpsledninger i offentlig vei innmåles. nnmålingen sendes kommunen ved overtakelsen. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 22/: Utbyggingsavtale del av gnr. 6 bnr., Hellvik Rådmannens forslag til vedtak 2..2: Planteknisk utvalg innstiller til Kommunestyret: Forslag til utbyggingsavtalen mellom Aktiv Eiendomsutvikling AS og Eigersund kommune, for utbygging på del av gnr. 6, bnr, Hellvik, datert 28.., godkjennes Planteknisk utvalg Møtebehandling: BJØRN REDAR BERENTSEN (AP) foreslo slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes for videre belysning. Votering utsettelsesforslag: Side 53 av 42

54 Berentsens utsettelsesforslag enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling kom dermed ikke til votering. PTU-43/ Vedtak: Saken utsettes for videre belysning. Vedtaket er enstemmig Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Planteknisk utvalgs innstilling enstemmig vedtatt. KS-22/ Vedtak: Saken trekkes fra sakslisten. Vedtaket er enstemmig. 23/: Utbyggingsavtale gnr. 3 bnr. 27, Terlandsstykket Rådmannens forslag til vedtak 2..2: Planteknisk utvalg innstiller til Kommunestyret: Forslag til utbyggingsavtalen mellom Aktiv Eiendomsutvikling AS og Eigersund kommune, for utbygging på Terlandstykket, del av gnr. 2, bnr 2 og gnr. 3, bnr. 27, datert 28.., godkjennes Planteknisk utvalg Møtebehandling: BJØRN REDAR BERENTSEN (AP) foreslo slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes for videre belysning. Votering utsettelsesforslag: Berentsens utsettelsesforslag enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling kom dermed ikke til votering. Side 54 av 42

55 PTU-44/ Vedtak: Saken utsettes for videre belysning. Vedtaket er enstemmig Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Planteknisk utvalgs innstilling enstemmig vedtatt. KS-23/ Vedtak: Saken trekkes fra sakslisten. Vedtaket er enstemmig. 24/: Reguleringsendring ndre Vågen - Eieåna - byggelinje, ny avkjørsel, utfyllingsgrense - ny 2. ganhsbehandling Rådmannens forslag til vedtak 28..2: Planteknisk utvalg innstiller til Kommunestyret: Forslag til reguleringsendring for ndre Vågen med kart datert og bestemmelser sist revidert blir vedtatt med følgende endring i bestemmelsene:. Utfyllingsarbeidet bør ikke gjøres i den viktigste oppvandringsperioden for laks og sjøaure (juni/juli-oktober). For ikke heller å påvirke smoltutgangen er det beste tidspunktet for arbeidet på våren før utløpet av april måned. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Planteknisk utvalg Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PTU-45/ Vedtak: Planteknisk utvalg innstiller til Kommunestyret: Forslag til reguleringsendring for ndre Vågen med kart datert og bestemmelser sist revidert blir vedtatt med følgende endring i bestemmelsene:. Utfyllingsarbeidet bør ikke gjøres i den viktigste oppvandringsperioden for laks og sjøaure (juni/juli-oktober). For ikke heller å påvirke smoltutgangen er det beste tidspunktet for arbeidet på våren før utløpet av april måned. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 2-2. Side 55 av 42

56 Vedtaket er enstemmig Kommunestyret Møtebehandling: Roald Eie (FrP) erklærte seg ugild og trådte ut idet han som grunneier er part i saken, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav a. Det fremkom ikke merknader til saken, og Hans Petter Helland (FrP) tok sete. ~o~ Tommy Bjellås (FrP) foreslo slikt vedtak: Saken utsettes. Votering utsettelseforslag: Bjellås forslag falt med 27 mot 4 stemmer for. (FrP) Votering: Planteknisk utvalgs innstilling vedtatt med 27 mot 4 stemmer for. (FrP) KS-24/ Vedtak: Forslag til reguleringsendring for ndre Vågen med kart datert og bestemmelser sist revidert blir vedtatt med følgende endring i bestemmelsene: 2. Utfyllingsarbeidet bør ikke gjøres i den viktigste oppvandringsperioden for laks og sjøaure (juni/juli-oktober). For ikke heller å påvirke smoltutgangen er det beste tidspunktet for arbeidet på våren før utløpet av april måned. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 2-2. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 25/: Budsjett/økonomiplan 22 - Eigersund havnevesen Rådmannens forslag til vedtak 28..2: Havnestyret innstiller til kommunestyret: Havnekassens budsjettforslag for 22 vedtas med en ramme på kr og økonomiplan for Eventuelt overskudd overføres til driftsfond Havnestyret Møtebehandling: Votering: Havnesjefens forslag enstemmig godkjent. HS-2/ Vedtak: Side 56 av 42

57 Havnestyret innstiller til kommunestyret: Havnekassens budsjettforslag for 22 vedtas med en ramme på kr og økonomiplan for Eventuelt overskudd overføres til driftsfond. Enstemmig vedtatt Kommunestyret Møtebehandling: Votering: KS-25/ Vedtak: Havnekassens budsjettforslag for 22 vedtas med en ramme på kr og økonomiplan for Eventuelt overskudd overføres til driftsfond. Vedtaket er enstemmig. 26/: Felles brukerutvalgs innstilling av leder og nestleder Forslag til vedtak 26..2: Saken legges frem uten forslag til vedtak Felles brukerutvalg Møtebehandling: Politisk sekretær Randi Haugstad ledet saken NGER MARE R. SVNDLAND (brukerrepr.) foreslo: Edmund versen (brukerrepr.) velges som leder for brukerutvalget. EDMUND VERSEN (brukerrepr.) foreslo: Alf Ståle Egelandsdal (brukerrepr.) velges som nestleder for brukerutvalget. Edmund versen (brukerrepr.) og Alf Ståle Egelandsdal (brukerrepr.) fungerer som setteleder og settenestleder til saken behandles i kommunestyret den Votering: Svindland og versens forslag enstemmig vedtatt. Side 57 av 42

58 BRU-32/ Vedtak: Felles brukerutvalg innstiller til kommunestyret: Edmund versen (brukerrepr.) velges som leder for brukerutvalget. Alf Ståle Egelandsdal (brukerrepr.) velges som nestleder for brukerutvalget. Edmund versen (brukerrepr.) og Alf Ståle Egelandsdal (brukerrepr.) fungerer som setteleder og settenestleder til saken behandles i kommunestyret den Vedtaket er enstemmig Kommunestyret Møtebehandling: Morten Haug (KrF) foreslo slikt vedtak: Edmund versen (brukerrepr.) velges som leder for brukerutvalget. Alf Ståle Egelandsdal (brukerrepr.) velges som nestleder for brukerutvalget. Votering: Haugs forslag enstemmig vedtatt. KS-26/ Vedtak: Edmund versen (brukerrepr.) velges som leder for brukerutvalget. Alf Ståle Egelandsdal (brukerrepr.) velges som nestleder for brukerutvalget. Vedtaket er enstemmig. 27/: Referatsaker til kommunestyrets møte Referatsaker som legges frem for utvalget 28..2: Sakene legges frem uten innstilling/merknad fra administrasjonen Kommunestyret Møtebehandling: Rådmannen orienterte kommunestyret om hvordan han tolket av vedtaket om utbygging på Hestnes ved at utbyggingen ikke kan starte før det er ansatt prosjektleder. Det kom ikke merknader til saken. Morten Haug (KrF) erklærte seg ugild og trådte ut idet han er ansatt som byggeleder på Hellvik Hus som er part i saken, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav e. Kommunestyret var 3 under behandling av saken. ~o~ Side 58 av 42

59 Votering: KS-27/ Vedtak: Det ble ikke fattet vedtak i saken. 28/: Kvalifiseringsprogrammet - videreføring som permanent tiltak Rådmannens forslag til vedtak 4..2: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Dagens to prosjektstillinger gjøres til permanente stillinger i dagens stillingsstørrelser for å sikre deltakere i kvalifiseringsprogrammet tett og koordinert oppfølging og veiledning mot arbeid og aktivitet Formannskapet Møtebehandling: Arne Stapnes (H) erklærte seg ugild og trådte ut idet han er daglig leder av UNNOR er part i saken ved at det ble en diskusjon om AKS rolle i forhold til kvalifiseringsprogrammet, jf. fvl. 6,. ledd, bokstav a. Det fremkom ikke merknader til saken. Det var ikke innkaldt vararepresentant og formannskapet var under behandling av saken. ~o~ Votering: Rådmannens innstilling vedtatt enstemmig. FS-/ Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Dagens to prosjektstillinger gjøres til permanente stillinger i dagens stillingsstørrelser for å sikre deltakere i kvalifiseringsprogrammet tett og koordinert oppfølging og veiledning mot arbeid og aktivitet. Vedtaket er enstemmig Kommunestyret Møtebehandling: Birgit Rodveldt (V) og Rune Hetland (H) møtte for å avklare inhabilitet for Tor-nge Rake (V) som er styremedlem og Arne Stapnes (H) som er adm.dir i Uninor jf. problemstilling som ble reist i formannskapet. ngen reiste problemstillingen og det ble derfor ikke behov for å avklare habilitetsproblematikken. ~o~ Side 59 av 42

60 Ruth Evy Berglyd (SP) foreslo slikt fellesforslag (Sp + FrP): Saken utsettes og behandles i sammenheng med budsjettet. Votering - Utsettelseforslag: Berglyds fellesforslag vedtatt med 23 mot 8 stemmer. (KrF+V) KS-6/ Vedtak: Saken utsettes og behandles i sammenheng med budsjettet. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-28/ Vedtak: Dagens to prosjektstillinger gjøres til permanente stillinger i dagens stillingsstørrelser for å sikre deltakere i kvalifiseringsprogrammet tett og koordinert oppfølging og veiledning mot arbeid og aktivitet. Vedtaket er enstemmig. 29/: Lovlighetskontroll - Budsjett 22 - økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak 5..22: Saken legges frem uten innstilling Kommunestyret Møtebehandling: Saken ble enstemmig satt på sakslisten på møtet med bakgrunn i muntlig saksdokumentasjon som i etterkant har blitt skriftliggjort. Kommunestyret tok stilling til: A:. Kommunestyret tar kravet til følge og tar saken opp til ny behandling på et senere tidspunkt dog innen Kommunestyret tar ikke kravet til følge og saken oversendes til fylkesmannen for videre behandling. Side 6 av 42

61 B:. Kravet gis ikke oppsettende virkning. 2. Kravet gis oppsettende virkning Votering: Alternativ A2 enstemmig vedtatt. Alternativ B enstemmig vedtatt. KS-29/2 Vedtak:. Krav om lovlighetskontroll oversendes til fylkesmannen for avgjørelse. 2. Vedtaket i sak / gis ikke oppsettende virkning. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. Side 6 av 42

62 Bud 22 - øk.pl nntekter, finansposter og resultat Drift - endringer Frie inntekter Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnsmidler fra fylkesmannen Ressurskrevende tjenester HO Rente-tilskudd omsorg Vertskommunetilskudd Statstilskudd flyktninger Eiendomsskatt Momskompensasjon - drift nvesterings tilskudd GR97 Refusjon rentefrie skolelån Kalk. rent./avd. Sum frie disponible inntekter Ansvar Budsjett og økonomiplan Regnskap 2 Justert budsjett 2 Økonomiplan Budsjett Avsetninger Bundne avsetninger Bruk av næringsfondet Avsetning til Driftsfond Bruk av Finansfondet Bruk av frie fond Netto avsetninger Momskompensasjon - investering Overføringer investeringsbudsjett Finansposter Renteutgifter på lån Avdrag på lån Realisering salg Lyse - nedbet gjeld Dekn. finanskostn. nye maskiner Amortiseringstilskudd og 2 Netto renteutg på forvaltningslån Renter av innskudd fond Andre statlige tilskudd/utbytte Renter ved for sen betaling Renteinntekter av bankinnskudd Konsesjonskraft Utbytte Dalane Energi (salg) Utbytte Lyse Energi AS Rente Lyse Energi AS Finansbelastning VA-prosjekt Finansbelastning prosjekt Netto finansposter Til fordeling drift Sentraladministrasjonen Fellesfunksjoner - Kap 7 Kirken Levekårsavdelingen - Skole/BH Levekårsavdelingen - HO Levekårsavdelingen - Kultur VAR-sektoren - selvfinansierende Miljøavdelingen Sum fordelt til drift Resultat (avsetn. fond) Samlet resultat Side 62 av 42

63 Sentraladministrasjonen Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Kontrollutvalget Norsk Pasientskadeordning Tilskudd ipark Dalane Beredskapsarbeide - diverse utg Tilskudd til Vinerlandbruksskolen Tilskudd til Dalanerådet/Næringssjefen Korr i tilskudd lagt inn av KS F3 - Tilskudd ipark/dalanerådet Endringer rådmann/ordfører Områderegulering Eie - ny bydel med mer Reg. nytt boligfelt på Helleland Revidering kommuneplan Sletting av eldre reg.planer - områdereg. Vedlikehold DvPro teknisk sektor Vedlikehold Notus Økte vedlikeholsutgifter Enterprise DTP2 - Næringsutviklerstillingen DTP2 - Landbrukskontoret DTP2 - Varaordfører red stilling DTP2 - Legge ned Eikebladet Sanering eldre reguleringsplaner Økte driftsutgifter datalinjer etc Nye reguleringsplaner F2 - Reduksjon forvaltningsrapporter Reduksjon Revisjon Rammeendring Dalanerådet Bortforpaktning Bakkebø gård Reduksjon adm. - endr pol. struktur Reduksjon politisk struktur Flytte Elin-K driftsutg fra HO Flytte pensjonsmidler fra kap. 7 Økt ramme Kontrollutvalget Generell rammereduksjon (4) Flytte stilling mellom Miljø og Sent.adm PK - 5%.st Personalkontoret lønn PK - økt inntekt internsalg VA PK - red. FS tilleggsbevilgning F3 - Tilskudd Nordsjøvegen Sum varige rammeendringer: Tidsbegrensede rammeendringer: Stortingsvalg Tilskudd ipark Dalane Overføring til kirke og kultur (FS 63) Tilskudd Magma Geopark Ekstraordinært tilskudd Visit Dalane Div / Div 3 Div Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 63 av 42

64 Sentraladministrasjonen Drift - endringer Folkevalgtopplæring nytt K-styre Bortforpaktning Bakkebø gård - Salgsint. Områderegulering Eie og Kaupanes Kommunevalg Sum tidsbegrensede rammenedringer Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Ansvar 45 Div 3 Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 64 av

65 Kirken Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold Varige rammeendringer: Lønnsøkning DTP2 - Rammereduksjon Økt festeavgift kirkegården Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Åpen kirke - sommeren 2 Utstyr kapell gravlegging Underskuddsdekning kirken akkumulert Menighetsråds- og fellesrådsvalg Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Side 65 av Økonomiplan

66 Kap. 7 - Fellesfunksjoner Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rameendringer: Rammendring overtid Rammeendring sykefravær Forsikringspremie - endring Rammeendring - kostnader tj. prod. Rammeendring - kostnader tj. prod. Rammeendring - Stillinger Rammeendring - Stillinger Rammeendring - Stillinger Nedbemanning/omorganisering 2% Avsetning lønnspott Ansattes trekk personalforsikring Velferd ansatte Endring pensjonskostnader (AFP) Flytte pensjonsmidler ut til avdelingene Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Bruk av AFP-fondet (i Vital) Endringer AFP-ordninen Bruk av Premieavviksfondet (eget fond EK) Bruk av Premiefondet i livselskapene Bruk av årets premieavvik Amortisert premieavvik - kostnad Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Vedtatte endringer Budsjett Side 66 av 42 Økonomiplan

67 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst Drift - endringer Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Div. Barnehagetilskudd inn i rammen 25 Økt tilskudd private barnehager 25 Barnehagetiltak - funksjonshemmede barn 25 Økt SFO-betaling fra foreldre (4 og 6 kr) 25 Økte barnehagebetaling (makspris alle) 22 Kunnskapsløftet 2292 ntroduksjonslønn 24 Annet forbruksmatr. flyktninger 24 Valgfag - endring i Statsbudsjettet 2 Barnevernsvakt - felles interkommunal 272 Barnevern - tiltak utenfor/i familie 2722 Barnevern - tiltak utenfor/i familie 2722 Økt foreldrebetaling Kulturskolen Desentralisert førskoleutdanning 22 Boligtiltak - mindreårige flyktninger 2723 PK - avvikle Juliåpen SFO PK - red. skoleskyss iht. regnskap 22 Mottak flyktninger - integrasjonslønn 24 Mottak flyktninger - utgifter skolene 22 Mottak flyktninger - diverse utgifter 24 Økte utg. til SFO/leksehj/ant.timer med mer 22 Økning ATO-avd v/gb skole 2222 Uttrekk av penger fra barnehagene-ato 25 Driftstilpasn. 2 - Reduksjon innkjøp 22 Fremmedspråklige elever Tiltak Husabø skole - div 223 Perm. med lønn p.g.a. utdanning Div. DTP2 - Red. lærerstillinger Div. DTP2 - Red. tilskudd private gr.skoler 22 DTP2 - Barnehagesatser endr. nivå 25 DTP2 - Endringer transport 22 DTP2 - Økt bet. kulturskolen 23 DTP2 - Stilling kulturskolen 23 DTP2 - Nedlegging av Duehuset 254 DTP2 - Endringer Rundevoll barnehage 254 DTP2 - Ungdomskontakten 283 DTP2 - Red. Pingvinen stilling 532 DTP2 - Red. innkjøp 2 Overføring mellom Oppvekst og HO 2242 Ressurskrevende tjenester barn 22/25 F3 - Totalt 3 st SFO/tiltak/skole/barneh. 2 PK - Helleland ungdomsskole 225 PK - avvikle Ungdomskontakten 283 PK - 6%-stillingskutt Voksenoppl. 24 PK - økte inntekter ved Voksenoppl. 24 PK - Stillingsred. PPT 2 Transport ATO Flytte pensjonsutg fra Kap. 7 Div. Sum varige rammeendringer: Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 67 av 42

68 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst Drift - endringer Tidsbegrensede rammeendringer: kke opprette vikariat i Ungdomskontakt Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Ansvar Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 68 av

69 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg Drift - endringer Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Prisjustering tilskudd Krisesenter Prisjustering tilskudd Voldtektsmottak Korttidslager - sommeråpent Drift av legevakt kveld- og natt Medhjelper legevakt - sommerferie Programvarelisens legevakt Tilskudd til Fyrlyssenteret G-regulering Kvalifiseringsprogram Red. sosialutbetalinger Reduksjon kommunale avgifter Slettebø Nedbemanning Overgangsboliger Prisjustering TPO ress.tj. Stenge ett bofellesskap Lundeåne Avdelingsleder 2-vest 6% Samhandling - Kvalitetssikring 3% 2-vest Samhandling - Konsulent % stilling Medisindosetter Div. prisreguleringer - avtaler Konkurranseutsetting Lundeåne Lønnskomp. Legevakt ASA 43 Lønnskomp. Kommunelege ASA 43 Lønnskomp. Turnuslege ASA 43 Lønnskomp. Driftstilsk. private fysioterap. Flytte pensjonsmidler fra Kap 7 Red. vertskom.tilskudd Samhandlingsreformen - innfasing Statlige endringer fysioterapi Kvalifiseringsprogrammet Overføring mellom Oppvekst og HO DTP2 - Maigården (lederstilling) DTP2 - Fyrlyssenteret Økt tilskudd Fyrlyssenteret Stillingsressurser rus trekkes inn DTP2 - Pers.ass Kjerjaneset DTP2 - Kjerjaneset interne justeringer DTP2 - Sekretærstilling Lundeåne DTP2 - Sone Slettebø DTP2 - Kreklingeveien nedlegges DTP2 - Red. innkjøp DTP2 - Økonomisk sosialhjelp endres DTP2 - Statlige edruskapsplasser DTP2 - Satser hjemmehjelp Driftstilskudd leger (Capitatilskudd) Mottak flyktninger - økt sosialstøtte Krisesenter - Stavanger kommune Utvidet avlastning Slettebø 2 Overlapping vaktskifte Sone Slettebø Lindrende behandling Flytte driftsutg Elin-K til Sent.adm Diverse xxx Div Div Div Div Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 69 av 42

70 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg Drift - endringer Drift av legevakt kveld/natt Nattevakt ress.bruker Slettebø 2 Økt mengde listepasienter Capitatilskudd 3-delt turnus fra 35,5 til 33,6 timer pr. uke Avvikling - Ress. bruker,6 stilling Utvidelse brukerstyrt personlig assistent Avvikling tiltak mot barn pga. flytting Bemanning legevisitt 2-vest Avvikling "Stjernevakt"-ordning Ny bruker/endret turnus BO Sum varige rammeendringer Ansvar xx Div Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett Økonomiplan Tidsbegrensede rammeendringer: Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd Side 7 av 42

71 Levekårsavdelingen - Kultur Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsendringer Kiosk - redusert kioskvarer ndeksregulering tilskudd DFM Økt husleie Biblioteket Økt husleie Pingvinen Pingvinen redusert inntekter Kinoen - div regulering Kulturhus - div. reguleringer Leieinntekter Byteltet ndeksregulering - lag og foreninger Avvikling/salg Kulturhuset Ekstra tilskudd lag/foreninger Red. stilling Kinoen DTP2 - Biblioteket DTP2 - Stilling Kultuavd. DTP2 - Turistinfo/Visit Dalane DTP2 - Økte kinobilettpriser DTP2 - Red. innkjøp Flytte pensjonsmidler fra Kap. 7 Økt leie Kulturhus - Komersielle aktører Økt leie Bytelt - Komersielle aktører Økt inntekt kino Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: nnkjøp Tilskuddsportalen - programvare Kulturfestival i Dalane Sum tidsbegrensede rammendringer Diverse Diverse Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 7 av 42

72 Levekårsavdelingen - Kultur Drift - endringer Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Ansvar Vedtatte endringer Budsjett Side 72 av Økonomiplan

73 Miljøavdelingen Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsendringer Økt husleie Drift av nye brakker Husabø Tap på krav (husleie) Parkeringsgebyrinntekt faller ut Reele driftsutgifter vei (tidl. Merforbruk) Vedlikehold veier/bygg Div. prisreguleringer Konkurranseutsette operativ del Miljø Avvikling/salg Kulturhuset Stilling Kommunalsjef Omstrukturering brann Nye lokaler til Sivilforsvaret Branntekniske vurderinger, lovpålagt Grøne Bråden skole - forsterket avd. Hellvik barnehage - tilbygg Rundevoll skole-renhold/drift nybygg Steingården - luftbehandlingsanlegg Ventilasjonsanlegg Kulturhus Driftsmessige konsekv. utvidet ATO Programvarelisenser Renovasjonsutgifter F3 - økt leie båthus og plasser Økt husleie Økte inntekter byggesak Økte billettinntekter Svømmehallen Økte inntekter idrettshallen på Bakkebø Flytte pensjonsmidler fra kap. 7 Flytte stilling mellom Miljø og Sent.adm DTP2 - Renholderstilling DTP2 - Fagarbeiderst. Utemiljø DTP2 - Kasernert brannvakt/park DTP2 - Red. innkjøp Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Kommunalsjef Teknisk halvårsvirkning Utgifter midlertidig barnehage Brunnmyra Sum tidsbegrensede rammeendringer Diverse /677 Diverse Diverse Diverse Diverse Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 73 av 42

74 Miljøavdelingen Drift - endringer Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Ansvar Vedtatte endringer Budsjett Side 74 av Økonomiplan

75 Finansiering av investeringene nvesteringer Prosjekt Den enkelt sektor Sentraladministrasjonen Kirken Levekårsavdelingen - Skole/BH Levekårsavdelingen - HO Levekårsavdelingen - Kultur Vannsektoren Avløpssektoren Miljøavdelingen nvesteringer i anleggsmidler Start lån 96 Årlig finansieringsbehov Budsjett og økonomiplan Justert budsjett 2 Økonomiplan Budsjett Finansiering Bruk av rentefrie skolelån Lån Hestnes-Rundevoll Bruk av lånemidler (VA) Bruk av lånemidler (kommunalt) Låneopptak Start lån Sum ekstern finansiering Avsetning til nvesteringfondet Egenkapital Bidrag fra drift (mva-refusjon) Bruk av investeringsfondet Avdrag ansvarlig lån Lyse Bruk av Skattereguleringsfondet Salg av tomter Kabelhusveien Bruk av Tomteutviklingfondet Tilskudd (flyktningebolig) Sum egenkapital Udekket / udisponert 999 Side 75 av 42

76 Sentraladministrasjonen nvesteringer Nye PC'er/servere KT-skolene utskifting eksisterende utstyr Oppgradering software Nettverk Oppgradering av KT-utstyr HO Oppgradering av felles utstyr/servere P-telefoni KT-sikkerhet Hjemmekontorløsning Elektroniske skjema/bank-d Nytt KT-utstyr skolene (økt tetthet) Utvidelse av Notus - turnussystem HO ntegrasjon mellom ulike system KT-utstyr barnehagene FEDE DvPro - drifts-og timesystem miljø Elekt. mottak inngående faktura Data til folkevalgte (egen sak) Oppgradering HSPro (e-melding) Oppgradering E-post/kalenderløsning Oppgradering Sak-/arkivløsing Notus Portal Selvbetjeningsautomat Biblioteket PC-er til elever med spesielle behov Bilfond Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Side 76 av Økonomiplan

77 Kirken nvesteringer Gravlund (kartlegging) Bakkebø kirke - utbedringer Helleland kirke - Ny kledning tårnet Ny gravlund - kirkegård Minnelund/urnelund Eigerøy Arbeidskirke brannsikring Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Økonomiplan Side 77 av 42

78 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst nvesteringer Grøne Bråden skole - Utbygging forsterket avd. Grøne Bråden skole - kledning/vinduer Lagård u.skole - bygg P og G Lagård ungd.skole - nytt skolekjøkken Hellvik barnehage - tilbygg Eigerøy skole - bygningstek. oppgrad. Hellvik skole - branntekn. oppgrad. Husabø barnesk.-utv.malig,nye vinduer Grøne Bråden sk -nye dusjer/2 beredere Grøne Bråden skole - Brannsikring ny del Helleland skole - Ventilasjon/div utbedringer Husabø u og b skole - brakker/bygg Husabø b skole- Bygningsmasse forprosj. Husabø u skole- Tilsynskrav brannteknisk Husabø u skole- personaltoaletter Rundevoll barnehage utvidelse garderobe Voksenopplæringssenteret - renovering bygg Samlet ramme avd. Prosjekt Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 78 av

79 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg nvesteringer nventar/utstyr HO 3-delt elektriske senger 2-vest 3-ABC takheiser Trygghetsalarmer og nøkkelbokser Medisindosetter Kjerjaneset - egenandel til buss Lysgården (Tyrigården) - trappeheis Lysgården buss Lagård-komplekset inventar Samhandling - Medisinrom 2-vest Samhandling - Ombygging av pas.rom Samhandling - Pasientutstyr Samlet ramme avd. Prosjekt Budsjett og økonomiplan Justert budsjett 2 Økonomiplan Budsjett Side 79 av

80 Levekårsavdelingen - Kultur nvesteringer Nye kinostoler - den store salen Kulturhuset - Brannteknisk oppgr. /ventilasjon Kjøp av aksjer i NMK Sokndal Kulturhuset - heis til stor sal (univ.utf.) Salg av Kulturhuset Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Nytt Økonomiplan Side 8 av 42-7

81 Vann og avløp nvesteringer Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt 2 22 Vannforsyning Tiltak på vannledningsnettet Vann Nordre Eigerøy Planlegging/utbygging ny vannkilde Sanering vannledning sentrum Varebiler Vann Skjerpe - Eigestad Vann Seglem Sanering Kjeld Buggesgate Utbedring dam Helleland vannverk. Vann Lædre Nye maskiner Vann Gamle Eigerøyvei Sum vannforsyning Avløp Sanering/renseanl. Hellvik Tiltak på avløpsnettet Oppgradering Skjerpe renseanlegg Avløp Skadberg -Ystebrød m/renseanl. Avløp Nordre Eigerøy (Myklebust) Mjølhus - avløp Nye kloakkpumpestasjoner Varebiler Sanering Kjeld Buggesgate - avløp Sanering Strandgt. - Lervika Avløp - Rundevollsveien Avløp - Renovering Fotland - Tengs Nye maskiner Sanering avløpsledning sentrum Sum avløp Samlet ramme avd Økonomiplan Side 8 av 42

82 Miljøavdelingen nvesteringer Fornyelse maskinpark Tiltak på veianlegg Egenandel trafikksikerhetstiltak Nærmiljøanlegg Friluftsomåder Opprustning lekeplasser Renovering kommunale bygninger Vaktbiler brannvesen (2 stk) Geovekstprosjekt ortofoto Egersundshallen - renovering Geovekstprosjekt FKB-data (Oppmåling) Båtutfartsområder Norda Sundet Utvidelse parkeringspl. Gruset Oppgradering Kjeld Buggesgate Rådhuset - Brannteknisk oppgradering Lagård svømmehall - nytt kloranlegg Fjellheim-isolering vegger,vinduer,dør Nye maskiner Miljøavd Midler til flomsikring Større renoveringsprosjekt Veisektor Kjøp av Langevannsveien 9 Utbygging Hestnes-Rundevoll Minibuss transportavdelingen Skolevei Vadlåsen (Grautgramsen) Egersundshallen - univ.utf./wc Egersundshallen - sandfilter Egersundshallen - skifte dusjarmaturer Rådhus - nytt varmestyringsanlegg Rådhus - Kloakk/avløp Stallkroa - tilrettelegging for utleie Tengsareidveien 2 og 3 - Base Erverv grunnareal Opparbeidelse tomter Kabelhusvn. Oppmålingsutstyr (kikkert + GPS) Kart i 3D Oppmåling - Ny bil Kryssutbedring Strandgt. og skiltplan Sletteveien til Hellvik skole Nyåsveien rassikring Samlet ramme avd. (ex tilbakebet) Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Økonomiplan Side 82 av

83 Bud 22 - øk.pl Forslag Høyre og Arbeiderpartiet nntekter, finansposter og resultat Drift - endringer Ansvar Budsjett og økonomiplan Regnskap 2 Justert budsjett 2 Økonomiplan Budsjett Frie inntekter Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnsmidler fra fylkesmannen Ressurskrevende tjenester HO Rente-tilskudd omsorg Vertskommunetilskudd Statstilskudd flyktninger Eiendomsskatt Eiendomsskatt vindmøller (næring) Eiendomsskatt (boligbygging) Momskompensasjon - drift nvesterings tilskudd GR97 Refusjon rentefrie skolelån Kalk. rent./avd. Sum frie disponible inntekter Finansposter Renteutgifter på lån Avdrag på lån Dekn. finanskostn. nye maskiner Amortiseringstilskudd og 2 Netto renteutg på forvaltningslån Renter av innskudd fond Andre statlige tilskudd/utbytte Renter ved for sen betaling Renteinntekter av bankinnskudd Konsesjonskraft Utbytte Dalane Energi Utbytte Lyse Energi AS Rente Lyse Energi AS Finansbelastning VA-prosjekt Finansbelastning prosjekt Netto finansposter Avsetninger Bundne avsetninger Bruk av næringsfondet Avsetning til Driftsfond Bruk av Finansfondet Bruk av frie fond Netto avsetninger Momskompensasjon - investering Overføringer investeringsbudsjett Til fordeling drift Sentraladministrasjonen Fellesfunksjoner - Kap 7 Kirken Levekårsavdelingen - Skole/BH Levekårsavdelingen - HO Levekårsavdelingen - Kultur VAR-sektoren - selvfinansierende Miljøavdelingen Sum fordelt til drift Resultat (avsetn. fond) Samlet resultat Side 83 av

84 Sentraladministrasjonen Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Kontrollutvalget Norsk Pasientskadeordning Tilskudd ipark Dalane Beredskapsarbeide - diverse utg Tilskudd til Vinerlandbruksskolen Tilskudd til Dalanerådet/Næringssjefen Korr i tilskudd lagt inn av KS F3 - Tilskudd ipark/dalanerådet Endringer rådmann/ordfører Områderegulering Eie - ny bydel med mer Reg. nytt boligfelt på Helleland Revidering kommuneplan Sletting av eldre reg.planer - områdereg. Vedlikehold DvPro teknisk sektor Vedlikehold Notus Velferdstiltak Kompetanseheving 5 Tilskudd ipark Dalane Reiseliv Næringssjef / Studiesenter Økte vedlikeholsutgifter Enterprise DTP2 - Næringsutviklerstillingen DTP2 - Landbrukskontoret DTP2 - Varaordfører red stilling DTP2 - Legge ned Eikebladet Sanering eldre reguleringsplaner Økte driftsutgifter datalinjer etc Nye reguleringsplaner F2 - Reduksjon forvaltningsrapporter Reduksjon Revisjon Rammeendring Dalanerådet Bortforpaktning Bakkebø gård Reduksjon adm. - endr pol. struktur Reduksjon politisk struktur Flytte Elin-K driftsutg fra HO Flytte pensjonsmidler fra kap. 7 Økt ramme Kontrollutvalget Generell rammereduksjon (4) Flytte stilling mellom Miljø og Sent.adm PK - 5%.st Personalkontoret lønn PK - økt inntekt internsalg VA PK - red. FS tilleggsbevilgning F3 - Tilskudd Nordsjøvegen Sum varige rammeendringer: Tidsbegrensede rammeendringer: Stortingsvalg Tilskudd ipark Dalane Div / 3 3 Vedtatte endringer Budsjett Div 3 Div Økonomiplan Side 84 av 42

85 Sentraladministrasjonen Drift - endringer Overføring til kirke og kultur (FS 63) Tilskudd Magma Geopark Ekstraordinært tilskudd Visit Dalane Budsjett og økonomiplan Ansvar 9 84 Vedtatte endringer Budsjett Side 85 av 42 2 Økonomiplan

86 Sentraladministrasjonen Drift - endringer Folkevalgtopplæring nytt K-styre Bortforpaktning Bakkebø gård - Salgsint. Områderegulering Eie og Kaupanes Kommunevalg Sum tidsbegrensede rammenedringer Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Ansvar 45 Div 3 Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 86 av

87 Kirken Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold Varige rammeendringer: Lønnsøkning DTP2 - Rammereduksjon Økt festeavgift kirkegården Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Åpen kirke - sommeren 2 Utstyr kapell gravlegging Underskuddsdekning kirken akkumulert Menighetsråds- og fellesrådsvalg Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Side 87 av Økonomiplan

88 Kap. 7 - Fellesfunksjoner Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rameendringer: Rammendring overtid Rammeendring sykefravær Forsikringspremie - endring Rammeendring - kostnader tj. prod. Org gjennomgang Effekt av salg og strukturendringer Rammeendring - kostnader tj. prod. Rammeendring - Stillinger Rammeendring - Stillinger Rammeendring - Stillinger Nedbemanning/omorganisering 2% Avsetning lønnspott Ansattes trekk personalforsikring Endring pensjonskostnader (AFP) Flytte pensjonsmidler ut til avdelingene Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Bruk av AFP-fondet (i Vital) Endringer AFP-ordninen Bruk av Premieavviksfondet (eget fond EK) Bruk av Premiefondet i livselskapene Bruk av årets premieavvik Amortisert premieavvik - kostnad Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 88 av 42

89 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst Drift - endringer Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Div. Barnehagetilskudd inn i rammen 25 Økt tilskudd private barnehager 25 Barnehagetiltak - funksjonshemmede barn 25 Justering SFO-betaling fra foreldre ( og 5 kr) 25 Økte barnehagebetaling (makspris alle) 22 Kunnskapsløftet 2292 ntroduksjonslønn 24 Annet forbruksmatr. flyktninger 24 Valgfag - endring i Statsbudsjettet 2 Barnevernsvakt - felles interkommunal 272 Barnevern - tiltak utenfor/i familie 2722 Barnevern - tiltak utenfor/i familie 2722 Desentralisert førskoleutdanning 22 Boligtiltak - mindreårige flyktninger 2723 PK - avvikle Juliåpen SFO PK - red. skoleskyss iht. regnskap 22 Mottak flyktninger - integrasjonslønn 24 Mottak flyktninger - utgifter skolene 22 Mottak flyktninger - diverse utgifter 24 Økte utg. til SFO/leksehj/ant.timer med mer 22 Økning ATO-avd v/gb skole 2222 Uttrekk av penger fra barnehagene-ato 25 Kulturskolen Reetablere Ungdomskontakten 283 Tidlig innsats - økt stillingsressurs 2 Driftstilpasn. 2 - Reduksjon innkjøp 22 Fremmedspråklige elever Tiltak Husabø skole - div 223 Perm. med lønn p.g.a. utdanning Div. DTP2 - Red. lærerstillinger Div. DTP2 - Red. tilskudd private gr.skoler 22 DTP2 - Barnehagesatser endr. nivå 25 DTP2 - Endringer transport 22 DTP2 - Økt bet. kulturskolen 23 DTP2 - Stilling kulturskolen 23 DTP2 - Nedlegging av Duehuset 254 DTP2 - Endringer Rundevoll barnehage 254 DTP2 - Ungdomskontakten 283 DTP2 - Red. Pingvinen stilling 532 DTP2 - Red. innkjøp 2 Overføring mellom Oppvekst og HO 2242 Ressurskrevende tjenester barn 22/25 F3 - Totalt 3 st SFO/tiltak/skole/barneh. 2 PK - Helleland ungdomsskole 225 PK - avvikle Ungdomskontakten 283 PK - 6%-stillingskutt Voksenoppl. 24 PK - økte inntekter ved Voksenoppl. 24 PK - Stillingsred. PPT 2 Transport ATO Flytte pensjonsutg fra Kap. 7 Div. Sum varige rammeendringer: Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 89 av 42

90 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst Drift - endringer Tidsbegrensede rammeendringer: kke opprette vikariat i Ungdomskontakt Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Ansvar Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 9 av

91 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg Drift - endringer Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Prisjustering tilskudd Krisesenter Prisjustering tilskudd Voldtektsmottak Korttidslager - sommeråpent Drift av legevakt kveld- og natt Medhjelper legevakt - sommerferie Programvarelisens legevakt Tilskudd til Fyrlyssenteret (opprettholdes) G-regulering Kvalifiseringsprogram Red. sosialutbetalinger Reduksjon kommunale avgifter Slettebø Nedbemanning Overgangsboliger Prisjustering TPO ress.tj. Bofellesskap Lundeåne (opprettholdes) Brukerbetalinger Avdelingsleder 2-vest 6% Samhandling - Kvalitetssikring 3% 2-vest Samhandling - Konsulent % stilling Medisindosetter Div. prisreguleringer - avtaler Lønnskomp. Legevakt ASA 43 Lønnskomp. Kommunelege ASA 43 Lønnskomp. Turnuslege ASA 43 Lønnskomp. Driftstilsk. private fysioterap. Flytte pensjonsmidler fra Kap 7 Red. vertskom.tilskudd Samhandlingsreformen - innfasing Statlige endringer fysioterapi Kvalifiseringsprogrammet Overføring mellom Oppvekst og HO DTP2 - Maigården (lederstilling) DTP2 - Fyrlyssenteret Økt tilskudd Fyrlyssenteret Stillingsressurser rus trekkes inn DTP2 - Pers.ass Kjerjaneset DTP2 - Kjerjaneset interne justeringer DTP2 - Sekretærstilling Lundeåne DTP2 - Sone Slettebø DTP2 - Kreklingeveien nedlegges DTP2 - Red. innkjøp DTP2 - Økonomisk sosialhjelp endres DTP2 - Statlige edruskapsplasser DTP2 - Satser hjemmehjelp Driftstilskudd leger (Capitatilskudd) Mottak flyktninger - økt sosialstøtte Krisesenter - Stavanger kommune Utvidet avlastning Slettebø 2 Overlapping vaktskifte Sone Slettebø Lindrende behandling Flytte driftsutg Elin-K til Sent.adm Diverse Div xxx Div Div Div Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 9 av 42

92 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg Drift - endringer Drift av legevakt kveld/natt Nattevakt ress.bruker Slettebø 2 Økt mengde listepasienter Capitatilskudd 3-delt turnus fra 35,5 til 33,6 timer pr. uke Avvikling - Ress. bruker,6 stilling Utvidelse brukerstyrt personlig assistent Avvikling tiltak mot barn pga. flytting Bemanning legevisitt 2-vest Avvikling "Stjernevakt"-ordning Ny bruker/endret turnus BO Sum varige rammeendringer Ansvar xx Div Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett Økonomiplan Tidsbegrensede rammeendringer: Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd Side 92 av 42

93 Levekårsavdelingen - Kultur Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsendringer Kiosk - redusert kioskvarer ndeksregulering tilskudd DFM Økt husleie Biblioteket Økt husleie Pingvinen Pingvinen redusert inntekter Kinoen - div regulering Kulturhus - div. reguleringer Leieinntekter Byteltet ndeksregulering - lag og foreninger Billettavgift 25 kroner Red. stilling Kinoen DTP2 - Biblioteket DTP2 - Stilling Kultuavd. DTP2 - Turistinfo/Visit Dalane DTP2 - Økte kinobilettpriser DTP2 - Red. innkjøp Flytte pensjonsmidler fra Kap. 7 Økt leie Kulturhus - Komersielle aktører Økt leie Bytelt - Komersielle aktører Økt inntekt kino Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: nnkjøp Tilskuddsportalen - programvare Kulturfestival i Dalane Sum tidsbegrensede rammendringer Diverse Diverse Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 93 av 42

94 Levekårsavdelingen - Kultur Drift - endringer Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Ansvar Vedtatte endringer Budsjett Side 94 av Økonomiplan

95 Miljøavdelingen Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsendringer Økt husleie Drift av nye brakker Husabø Tap på krav (husleie) Parkeringsgebyrinntekt faller ut Reele driftsutgifter vei (tidl. Merforbruk) Vedlikehold veier/bygg Div. prisreguleringer Nye lokaler til Sivilforsvaret Branntekniske vurderinger, lovpålagt Grøne Bråden skole - forsterket avd. Hellvik barnehage - tilbygg Rundevoll skole-renhold/drift nybygg Steingården - luftbehandlingsanlegg Ventilasjonsanlegg Kulturhus Driftsmessige konsekv. utvidet ATO Programvarelisenser Renovasjonsutgifter F3 - økt leie båthus og plasser Økt husleie Energiutgifter -% Brukerbetaling Økte inntekter byggesak Økte billettinntekter Svømmehallen Økte inntekter idrettshallen på Bakkebø Flytte pensjonsmidler fra kap. 7 Flytte stilling mellom Miljø og Sent.adm DTP2 - Renholderstilling DTP2 - Fagarbeiderst. Utemiljø DTP2 - Kasernert brannvakt/park DTP2 - Red. innkjøp Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Kommunalsjef Teknisk halvårsvirkning Utgifter midlertidig barnehage Brunnmyra Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Diverse /677 Diverse Diverse Diverse Diverse Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 95 av 42

96 Finansiering av investeringene nvesteringer Prosjekt Den enkelt sektor Sentraladministrasjonen Kirken Levekårsavdelingen - Skole/BH Levekårsavdelingen - HO Levekårsavdelingen - Kultur Vannsektoren Avløpssektoren Miljøavdelingen nvesteringer i anleggsmidler Start lån 96 Årlig finansieringsbehov Budsjett og økonomiplan Justert budsjett 2 Økonomiplan Budsjett Finansiering Bruk av rentefrie skolelån Lån Hestnes-Rundevoll Bruk av lånemidler (VA) Bruk av lånemidler (kommunalt) Låneopptak Start lån Sum ekstern finansiering Avsetning til nvesteringfondet Egenkapital Bidrag fra drift (mva-refusjon) Bruk av investeringsfondet Avdrag ansvarlig lån Lyse Bruk av Skattereguleringsfondet Salg av tomter Kabelhusveien Bruk av Tomteutviklingfondet Tilskudd (flyktningebolig) Sum egenkapital Udekket / udisponert 999 Side 96 av 42

97 Sentraladministrasjonen nvesteringer Nye PC'er/servere KT-skolene utskifting eksisterende utstyr Oppgradering software Nettverk Oppgradering av KT-utstyr HO Oppgradering av felles utstyr/servere P-telefoni KT-sikkerhet Hjemmekontorløsning Elektroniske skjema/bank-d Nytt KT-utstyr skolene (økt tetthet) Utvidelse av Notus - turnussystem HO ntegrasjon mellom ulike system KT-utstyr barnehagene FEDE DvPro - drifts-og timesystem miljø Elekt. mottak inngående faktura Data til folkevalgte (egen sak) Oppgradering HSPro (e-melding) Oppgradering E-post/kalenderløsning Oppgradering Sak-/arkivløsing Notus Portal Selvbetjeningsautomat Biblioteket PC-er til elever med spesielle behov Bilfond Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Side 97 av Økonomiplan

98 Kirken nvesteringer Gravlund (kartlegging) Bakkebø kirke - utbedringer Helleland kirke - Ny kledning tårnet Ny gravlund - kirkegård Minnelund/urnelund Eigerøy Arbeidskirke brannsikring Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Økonomiplan Side 98 av 42

99 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst nvesteringer Grøne Bråden skole - Utbygging forsterket avd. Grøne Bråden skole - kledning/vinduer Lagård u.skole - bygg P og G Lagård ungd.skole - nytt skolekjøkken Hellvik barnehage - tilbygg Eigerøy skole - bygningstek. oppgrad. Hellvik skole - branntekn. oppgrad. Husabø barnesk.-utv.malig,nye vinduer Grøne Bråden sk -nye dusjer/2 beredere Grøne Bråden skole - Brannsikring ny del Helleland skole - Ventilasjon/div utbedringer Husabø u og b skole - brakker/bygg Husabø b skole- Bygningsmasse forprosj. Husabø u skole- Tilsynskrav brannteknisk Husabø u skole- personaltoaletter Rundevoll barnehage utvidelse garderobe Voksenopplæringssenteret - renovering bygg Samlet ramme avd. Prosjekt Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 99 av

100 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg nvesteringer nventar/utstyr HO 3-delt elektriske senger 2-vest 3-ABC takheiser Trygghetsalarmer og nøkkelbokser Medisindosetter Kjerjaneset - egenandel til buss Lysgården (Tyrigården) - trappeheis Lysgården buss Lagård-komplekset inventar Samhandling - Medisinrom 2-vest Samhandling - Ombygging av pas.rom Samhandling - Pasientutstyr Samlet ramme avd. Prosjekt Budsjett og økonomiplan Justert budsjett 2 Økonomiplan Budsjett Side av

101 Levekårsavdelingen - Kultur nvesteringer Nye kinostoler - den store salen Kulturhuset - Brannteknisk oppgr. /ventilasjon Kjøp av aksjer i NMK Sokndal Kulturhuset - heis til stor sal (univ.utf.) Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Økonomiplan Side av 42 7

102 Vann og avløp nvesteringer Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt 2 22 Vannforsyning Tiltak på vannledningsnettet Vann Nordre Eigerøy Planlegging/utbygging ny vannkilde Sanering vannledning sentrum Varebiler Vann Skjerpe - Eigestad Vann Seglem Sanering Kjeld Buggesgate Utbedring dam Helleland vannverk. Vann Lædre Nye maskiner Vann Gamle Eigerøyvei Sum vannforsyning Avløp Sanering/renseanl. Hellvik Tiltak på avløpsnettet Oppgradering Skjerpe renseanlegg Avløp Skadberg -Ystebrød m/renseanl. Avløp Nordre Eigerøy (Myklebust) Mjølhus - avløp Nye kloakkpumpestasjoner Varebiler Sanering Kjeld Buggesgate - avløp Sanering Strandgt. - Lervika Avløp - Rundevollsveien Avløp - Renovering Fotland - Tengs Nye maskiner Sanering avløpsledning sentrum Sum avløp Samlet ramme avd Økonomiplan Side 2 av 42

103 Miljøavdelingen nvesteringer Fornyelse maskinpark Skaterampe Tiltak på veianlegg Egenandel trafikksikerhetstiltak Nærmiljøanlegg Friluftsomåder Opprustning lekeplasser Renovering kommunale bygninger Vaktbiler brannvesen (2 stk) Geovekstprosjekt ortofoto Egersundshallen - renovering Geovekstprosjekt FKB-data (Oppmåling) Båtutfartsområder Norda Sundet Utvidelse parkeringspl. Gruset Oppgradering Kjeld Buggesgate Rådhuset - Brannteknisk oppgradering Lagård svømmehall - nytt kloranlegg Fjellheim-isolering vegger,vinduer,dør Nye maskiner Miljøavd Midler til flomsikring Større renoveringsprosjekt Veisektor Kjøp av Langevannsveien 9 Utbygging Hestnes-Rundevoll Minibuss transportavdelingen Skolevei Vadlåsen (Grautgramsen) Egersundshallen - univ.utf./wc Egersundshallen - sandfilter Egersundshallen - skifte dusjarmaturer Rådhus - nytt varmestyringsanlegg Rådhus - Kloakk/avløp Stallkroa - tilrettelegging for utleie Tengsareidveien 2 og 3 - Base Erverv grunnareal Opparbeidelse tomter Kabelhusvn. Oppmålingsutstyr (kikkert + GPS) Kart i 3D Oppmåling - Ny bil Kryssutbedring Strandgt. og skiltplan Sletteveien til Hellvik skole Nyåsveien rassikring Samlet ramme avd. (ex tilbakebet) Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Nytt Økonomiplan Side 3 av

104 Bud 22 - øk.pl Forslag fra KrF, SP, SV og V budsjettforslag nntekter, finansposter og resultat Drift - endringer Frie inntekter Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnsmidler fra fylkesmannen Ressurskrevende tjenester HO Rente-tilskudd omsorg Vertskommunetilskudd Statstilskudd flyktninger Eiendomsskatt Momskompensasjon - drift nvesterings tilskudd GR97 Refusjon rentefrie skolelån Kalk. rent./avd. Sum frie disponible inntekter Ansvar Budsjett og økonomiplan Regnskap 2 Justert budsjett Avsetninger Bundne avsetninger Bruk av næringsfondet Bruk av Finansfondet Bruk av frie fond Netto avsetninger Momskompensasjon - investering Overføringer investeringsbudsjett Finansposter Renteutgifter på lån Avdrag på lån Dekn. finanskostn. nye maskiner Netto renteutg på forvaltningslån Renter av innskudd fond Andre statlige tilskudd/utbytte Renter ved for sen betaling Renteinntekter av bankinnskudd Konsesjonskraft Utbytte Dalane Energi Utbytte Lyse Energi AS Rente Lyse Energi AS Finansbelastning VA-prosjekt Finansbelastning prosjekt Netto finansposter Til fordeling drift Sentraladministrasjonen Fellesfunksjoner - Kap 7 Kirken Levekårsavdelingen - Skole/BH Levekårsavdelingen - HO Levekårsavdelingen - Kultur VAR-sektoren - selvfinansierende Miljøavdelingen Sum fordelt til drift Resultat (avsetn. fond) Samlet resultat Økonomiplan Budsjett Side 4 av

105 Sentraladministrasjonen Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Kontrollutvalget Norsk Pasientskadeordning Beredskapsarbeide - diverse utg Tilskudd til Vinterlandbruksskolen Tilskudd til Dalanerådet/Næringssjefen Korr i tilskudd lagt inn av KS F3 - Tilskudd ipark/dalanerådet Endringer rådmann/ordfører Områderegulering Eie - ny bydel med mer Reg. nytt boligfelt på Helleland Revidering kommuneplan Sletting av eldre reg.planer - områdereg. Vedlikehold DvPro teknisk sektor Vedlikehold Notus Økte vedlikeholsutgifter Enterprise DTP2 - Næringsutviklerstillingen DTP2 - Landbrukskontoret DTP2 - Varaordfører red stilling DTP2 - Legge ned Eikebladet Sanering eldre reguleringsplaner Økte driftsutgifter datalinjer etc Nye reguleringsplaner F2 - Reduksjon forvaltningsrapporter Reduksjon Revisjon Rammeendring Dalanerådet Bortforpaktning Bakkebø gård Reduksjon adm. - endr pol. struktur Reduksjon politisk struktur Flytte Elin-K driftsutg fra HO Flytte pensjonsmidler fra kap. 7 Økt ramme Kontrollutvalget Generell rammereduksjon (4) Flytte stilling mellom Miljø og Sent.adm PK - 5%.st Personalkontoret lønn PK - økt inntekt internsalg VA PK - red. FS tilleggsbevilgning F3 - Tilskudd Nordsjøvegen Sum varige rammeendringer: Tidsbegrensede rammeendringer: Stortingsvalg Tilskudd ipark Dalane Overføring til kirke og kultur (FS 63) Tilskudd Magma Geopark Ekstraordinært tilskudd Visit Dalane Div / Div 3 Div Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 5 av 42

106 Sentraladministrasjonen Drift - endringer Folkevalgtopplæring nytt K-styre Bortforpaktning Bakkebø gård - Salgsint. Områderegulering Eie og Kaupanes Kommunevalg Sum tidsbegrensede rammenedringer Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Ansvar 45 Div 3 Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 6 av

107 Kirken Drift - endringer Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkning Økt ramme DTP2 - Rammereduksjon Økt festeavgift kirkegården Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Åpen kirke - sommeren 2 Utstyr kapell gravlegging Underskuddsdekning kirken akkumulert Menighetsråds- og fellesrådsvalg Sum tidsbegrensede rammeendringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Vedtatte endringer Budsjett Side 7 av 42 Økonomiplan

108 Kirken Drift - endringer Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Ansvar Vedtatte endringer Budsjett Side 8 av Økonomiplan

109 Kap. 7 - Fellesfunksjoner Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Vedtatte endringer Budsjett Varige rameendringer: Rammendring overtid Rammeendring sykefravær Forsikringspremie - endring Rammeendring - kostnader tj. prod. Rammeendring - kostnader tj. prod. Rammeendring - Stillinger Rammeendring - Stillinger Rammeendring - Stillinger Nedbemanning/omorganisering 2% Avsetning lønnspott Ansattes trekk personalforsikring Endring pensjonskostnader (AFP) Flytte pensjonsmidler ut til avdelingene Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Bruk av AFP-fondet (i Vital) Endringer AFP-ordninen Bruk av Premieavviksfondet (eget fond EK) Bruk av Premiefondet i livselskapene Bruk av årets premieavvik Amortisert premieavvik - kostnad Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Økonomiplan Side 9 av 42

110 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst Drift - endringer Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Div. Barnehagetilskudd inn i rammen 25 Økt tilskudd private barnehager 25 Barnehagetiltak - funksjonshemmede barn 25 Økt SFO-betaling fra foreldre (2 og 3 kr) 25 Økte barnehagebetaling (makspris alle) 22 Kunnskapsløftet 2292 ntroduksjonslønn 24 Annet forbruksmatr. flyktninger 24 Valgfag - endring i Statsbudsjettet 2 Barnevernsvakt - felles interkommunal 272 Barnevern - tiltak utenfor/i familie 2722 Driftstilpasning(Formannskapet) Barnevern - tiltak utenfor/i familie 2722 Desentralisert førskoleutdanning 22 Boligtiltak - mindreårige flyktninger 2723 PK - avvikle Juliåpen SFO PK - red. skoleskyss iht. regnskap 22 Mottak flyktninger - integrasjonslønn 24 Mottak flyktninger - utgifter skolene 22 Mottak flyktninger - diverse utgifter 24 Økte utg. til SFO/leksehj/ant.timer med mer 22 Økning ATO-avd v/gb skole 2222 Uttrekk av penger fra barnehagene-ato 25 Driftstilpasn. 2 - Reduksjon innkjøp 22 Fremmedspråklige elever Tiltak Husabø skole - div 223 Perm. med lønn p.g.a. utdanning Div. DTP2 - Red. lærerstillinger Div. DTP2 - Red. tilskudd private gr.skoler 22 DTP2 - Barnehagesatser endr. nivå 25 DTP2 - Endringer transport 22 DTP2 - Økt bet. kulturskolen 23 DTP2 - Stilling kulturskolen 23 DTP2 - Nedlegging av Duehuset 254 DTP2 - Endringer Rundevoll barnehage 254 DTP2 - Ungdomskontakten 283 DTP2 - Red. Pingvinen stilling 532 DTP2 - Red. innkjøp 2 Overføring mellom Oppvekst og HO 2242 Ressurskrevende tjenester barn 22/25 F3 - Totalt 3 st SFO/tiltak/skole/barneh. 2 PK - Helleland ungdomsskole 225 PK - 6%-stillingskutt Voksenoppl. 24 PK - økte inntekter ved Voksenoppl. 24 PK - Stillingsred. PPT 2 Transport ATO Flytte pensjonsutg fra Kap. 7 Div. Sum varige rammeendringer: Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side av 42

111 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst Drift - endringer Tidsbegrensede rammeendringer: kke opprette vikariat i Ungdomskontakt Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Ansvar Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side av

112 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg Drift - endringer Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsøkninger Prisjustering tilskudd Krisesenter Prisjustering tilskudd Voldtektsmottak Korttidslager - sommeråpent Drift av legevakt kveld- og natt Medhjelper legevakt - sommerferie Programvarelisens legevakt Fyrlyssenter G-regulering Kvalifiseringsprogram Red. sosialutbetalinger Reduksjon kommunale avgifter Slettebø Nedbemanning Overgangsboliger Prisjustering TPO ress.tj. Bofellesskap Lundeåne Avdelingsleder 2-vest 6% Samhandling - Kvalitetssikring 3% 2-vest Samhandling - Konsulent % stilling Medisindosetter Div. prisreguleringer - avtaler Driftstilpasning (Formannskapet) Lønnskomp. Legevakt ASA 43 Lønnskomp. Kommunelege ASA 43 Lønnskomp. Turnuslege ASA 43 Lønnskomp. Driftstilsk. private fysioterap. Flytte pensjonsmidler fra Kap 7 Red. vertskom.tilskudd Samhandlingsreformen - innfasing Statlige endringer fysioterapi Kvalifiseringsprogrammet Overføring mellom Oppvekst og HO DTP2 - Maigården (lederstilling) DTP2 - Fyrlyssenteret Økt tilskudd Fyrlyssenteret Stillingsressurser rus trekkes inn DTP2 - Pers.ass Kjerjaneset DTP2 - Kjerjaneset interne justeringer DTP2 - Sekretærstilling Lundeåne DTP2 - Sone Slettebø DTP2 - Kreklingeveien nedlegges DTP2 - Red. innkjøp DTP2 - Økonomisk sosialhjelp endres DTP2 - Statlige edruskapsplasser DTP2 - Satser hjemmehjelp Driftstilskudd leger (Capitatilskudd) Mottak flyktninger - økt sosialstøtte Krisesenter - Stavanger kommune Utvidet avlastning Slettebø 2 Overlapping vaktskifte Sone Slettebø Lindrende behandling Flytte driftsutg Elin-K til Sent.adm Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Diverse xxx Div Div Div Side 2 av 42

113 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg Drift - endringer Drift av legevakt kveld/natt Nattevakt ress.bruker Slettebø 2 Økt mengde listepasienter Capitatilskudd 3-delt turnus fra 35,5 til 33,6 timer pr. uke Avvikling - Ress. bruker,6 stilling Utvidelse brukerstyrt personlig assistent Avvikling tiltak mot barn pga. flytting Bemanning legevisitt 2-vest Avvikling "Stjernevakt"-ordning Ny bruker/endret turnus BO Sum varige rammeendringer Ansvar xx Div Budsjett og økonomiplan Vedtatte endringer Budsjett Økonomiplan Tidsbegrensede rammeendringer: Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd Side 3 av 42

114 Levekårsavdelingen - Kultur Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsendringer Kiosk - redusert kioskvarer ndeksregulering tilskudd DFM Økt husleie Biblioteket Økt husleie Pingvinen Pingvinen redusert inntekter Kinoen - div regulering Kulturhus - div. reguleringer Leieinntekter Byteltet ndeksregulering - lag og foreninger Red. stilling Kinoen DTP2 - Biblioteket DTP2 - Stilling Kultuavd. DTP2 - Turistinfo/Visit Dalane DTP2 - Økte kinobilettpriser DTP2 - Red. innkjøp Flytte pensjonsmidler fra Kap. 7 Økt leie Kulturhus - Komersielle aktører Økt leie Bytelt - Komersielle aktører Økt inntekt kino Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: nnkjøp Tilskuddsportalen - programvare Kulturfestival i Dalane Sum tidsbegrensede rammendringer Samlet ramme avd. Diverse Diverse Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 4 av 42

115 Miljøavdelingen Drift - endringer Budsjett og økonomiplan Ansvar Nettobudsjett Fratrekk engangsforhold 2 Varige rammeendringer: Lønnsendringer Økt husleie Drift av nye brakker Husabø Tap på krav (husleie) Parkeringsgebyrinntekt faller ut Reele driftsutgifter vei (tidl. Merforbruk) Vedlikehold veier/bygg Div. prisreguleringer 2 mann på vakt om natt Nye lokaler til Sivilforsvaret Branntekniske vurderinger, lovpålagt Grøne Bråden skole - forsterket avd. Hellvik barnehage - tilbygg Rundevoll skole-renhold/drift nybygg Steingården - luftbehandlingsanlegg Ventilasjonsanlegg Kulturhus Driftsmessige konsekv. utvidet ATO Programvarelisenser Renovasjonsutgifter F3 - økt leie båthus og plasser Økt husleie Økte inntekter byggesak Økte billettinntekter Svømmehallen Økte inntekter idrettshallen på Bakkebø Flytte pensjonsmidler fra kap. 7 Flytte stilling mellom Miljø og Sent.adm DTP2 - Renholderstilling DTP2 - Fagarbeiderst. Utemiljø DTP2 - Kasernert brannvakt/park DTP2 - Red. innkjøp Sum varige rammeendringer Tidsbegrensede rammeendringer: Kommunalsjef Teknisk halvårsvirkning Utgifter midlertidig barnehage Brunnmyra Sum tidsbegrensede rammeendringer Samlet ramme avd. Vedtatte endringer Budsjett 2 22 Økonomiplan Diverse /677 Diverse Diverse Side 5 av 42

116 Finansiering av investeringene nvesteringer Prosjekt Den enkelt sektor Sentraladministrasjonen Kirken Levekårsavdelingen - Skole/BH Levekårsavdelingen - HO Levekårsavdelingen - Kultur Vannsektoren Avløpssektoren Miljøavdelingen nvesteringer i anleggsmidler Start lån 96 Årlig finansieringsbehov Budsjett og økonomiplan Justert budsjett 2 Økonomiplan Budsjett Finansiering Bruk av rentefrie skolelån Lån Hestnes-Rundevoll Bruk av lånemidler (VA) Bruk av lånemidler (kommunalt) Låneopptak Start lån Sum ekstern finansiering Avsetning til nvesteringfondet Egenkapital Bidrag fra drift (mva-refusjon) Bruk av investeringsfondet Avdrag ansvarlig lån Lyse Bruk av Skattereguleringsfondet Salg av tomter Kabelhusveien Bruk av Tomteutviklingfondet Tilskudd (flyktningebolig) Sum egenkapital Udekket / udisponert 999 Side 6 av 42

117 Sentraladministrasjonen nvesteringer Nye PC'er/servere KT-skolene utskifting eksisterende utstyr Oppgradering software Nettverk Oppgradering av KT-utstyr HO Oppgradering av felles utstyr/servere P-telefoni KT-sikkerhet Hjemmekontorløsning Elektroniske skjema/bank-d Nytt KT-utstyr skolene (økt tetthet) Utvidelse av Notus - turnussystem HO ntegrasjon mellom ulike system KT-utstyr barnehagene FEDE DvPro - drifts-og timesystem miljø Elekt. mottak inngående faktura Data til folkevalgte (egen sak) Oppgradering HSPro (e-melding) Oppgradering E-post/kalenderløsning Oppgradering Sak-/arkivløsing Notus Portal Selvbetjeningsautomat Biblioteket PC-er til elever med spesielle behov Bilfond Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Side 7 av Økonomiplan

118 Kirken nvesteringer Gravlund (kartlegging) Bakkebø kirke - utbedringer Helleland kirke - Ny kledning tårnet Ny gravlund - kirkegård Minnelund/urnelund Eigerøy Arbeidskirke brannsikring Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Økonomiplan Side 8 av 42

119 Levekårsavdelingen - Skole og oppvekst nvesteringer Grøne Bråden skole - Utbygging forsterket avd. Grøne Bråden skole - kledning/vinduer Lagård u.skole - bygg P og G Lagård ungd.skole - nytt skolekjøkken Hellvik barnehage - tilbygg Eigerøy skole - bygningstek. oppgrad. Hellvik skole - branntekn. oppgrad. Husabø barnesk.-utv.malig,nye vinduer Grøne Bråden sk -nye dusjer/2 beredere Grøne Bråden skole - Brannsikring ny del Helleland skole - Ventilasjon/div utbedringer Husabø u og b skole - brakker/bygg Husabø b skole- Bygningsmasse forprosj. Husabø u skole- Tilsynskrav brannteknisk Husabø u skole- personaltoaletter Rundevoll barnehage utvidelse garderobe Voksenopplæringssenteret - renovering bygg Samlet ramme avd. Prosjekt Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett 2 22 Økonomiplan Side 9 av

120 Levekårsavdelingen - Helse- og omsorg nvesteringer nventar/utstyr HO 3-delt elektriske senger 2-vest 3-ABC takheiser Trygghetsalarmer og nøkkelbokser Medisindosetter Kjerjaneset - egenandel til buss Lysgården (Tyrigården) - trappeheis Lysgården buss Lagård-komplekset inventar Samhandling - Medisinrom 2-vest Samhandling - Ombygging av pas.rom Samhandling - Pasientutstyr Samlet ramme avd. Prosjekt Budsjett og økonomiplan Justert budsjett 2 Økonomiplan Budsjett Side 2 av

121 Levekårsavdelingen - Kultur nvesteringer Nye kinostoler - den store salen Kulturhuset - Brannteknisk oppgr. /ventilasjon Kjøp av aksjer i NMK Sokndal Kulturhuset - heis til stor sal (univ.utf.) Samlet ramme avd. Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Økonomiplan Side 2 av 42 7

122 Vann og avløp nvesteringer Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt 2 22 Vannforsyning Tiltak på vannledningsnettet Vann Nordre Eigerøy Planlegging/utbygging ny vannkilde Sanering vannledning sentrum Varebiler Vann Skjerpe - Eigestad Vann Seglem Sanering Kjeld Buggesgate Utbedring dam Helleland vannverk. Vann Lædre Nye maskiner Vann Gamle Eigerøyvei Sum vannforsyning Avløp Sanering/renseanl. Hellvik Tiltak på avløpsnettet Oppgradering Skjerpe renseanlegg Avløp Skadberg -Ystebrød m/renseanl. Avløp Nordre Eigerøy (Myklebust) Mjølhus - avløp Nye kloakkpumpestasjoner Varebiler Sanering Kjeld Buggesgate - avløp Sanering Strandgt. - Lervika Avløp - Rundevollsveien Avløp - Renovering Fotland - Tengs Nye maskiner Sanering avløpsledning sentrum Sum avløp Samlet ramme avd Økonomiplan Side 22 av 42

123 Miljøavdelingen nvesteringer Fornyelse maskinpark Tiltak på veianlegg Egenandel trafikksikerhetstiltak Nærmiljøanlegg Friluftsomåder Opprustning lekeplasser Renovering kommunale bygninger Vaktbiler brannvesen (2 stk) Geovekstprosjekt ortofoto Egersundshallen - renovering Geovekstprosjekt FKB-data (Oppmåling) Båtutfartsområder Norda Sundet Utvidelse parkeringspl. Gruset Oppgradering Kjeld Buggesgate Rådhuset - Brannteknisk oppgradering Lagård svømmehall - nytt kloranlegg Fjellheim-isolering vegger,vinduer,dør Nye maskiner Miljøavd Midler til flomsikring Større renoveringsprosjekt Veisektor Kjøp av Langevannsveien 9 Utbygging Hestnes-Rundevoll/Ramsland Minibuss transportavdelingen Skolevei Vadlåsen (Grautgramsen) Egersundshallen - univ.utf./wc Egersundshallen - sandfilter Egersundshallen - skifte dusjarmaturer Rådhus - nytt varmestyringsanlegg Rådhus - Kloakk/avløp Stallkroa - tilrettelegging for utleie Tengsareidveien 2 og 3 - Base Erverv grunnareal Opparbeidelse tomter Kabelhusvn. Oppmålingsutstyr (kikkert + GPS) Kart i 3D Oppmåling - Ny bil Kryssutbedring Strandgt. og skiltplan Sletteveien til Hellvik skole Nyåsveien rassikring Samlet ramme avd. (ex tilbakebet) Budsjett og økonomiplan Justert budsjett Budsjett Prosjekt Økonomiplan Side 23 av

124 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FA-F3, T-&73 Arkivsaksnr.: /224 Journalpostløpenr.: 2/442 Saksnummer 2/2 3/2 2/2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Levekårsavdelingen NAV Eigersund Gerd Aarrestad Vassbø Flykningkonsulent Utvalg/komite Felles brukerutvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Bosetting av flyktninger Sammendrag: 3. oktober 2 mottok Eigersund kommune anmodning fra MDi om å bosette 25 flyktninger i 22, hvorav 3 enslige barn og unge. MDi ønsket svar på anmodningen innen Tidligere år har slike anmodninger blitt endelig behandlet i årets siste kommunestyremøte. midlertid hadde Eigersund kommune blitt tildelt ekstra skjønnsmidler fra Fylkesmannen; midler til å evaluere integreringsarbeidet i kommunen. Det ble derfor i K- sak 9/ vedtatt å utsette endelig vedtak om dette til rapporten fra Telemarksforskning forelå. budsjettet for 22 er det lagt til grunn at Eigersund kommune ikke tar imot nyankomne flyktninger i 22. Flyktningtjenesten kjenner imidlertid til at det i alt er personer som er ventet til Eigersund på familiegjenforening. Disse har alle fått positivt vedtak på søknadene sine. skrivende stund er 5 av disse ankommet. Saksgang: Saken skal behandles i Felles brukerutvalg 7.mars, i Formannskap 4. mars og så endelig i Kommunestyret den 9. mars 22. Rådmannens forslag til vedtak : Rådmannen i Eigersund vedtar å ikke ta imot nyankomne flyktninger for bosetting i 22. Dersom det blir ledige plasser i det etablerte prosjektet for enslige mindreårige flyktninger i løpet av 22, vurderer imidlertid rådmannen det som aktuelt å ta imot inntil 2-3 nye enslige mindreårige, for å opprettholde driften av dette prosjektet på dagens nivå. Rådmannen er kjent med at det foreligger positive vedtak om familiegjenforening for i alt personer som har sine nærmeste bosatt i Eigersund. Eigersund kommune har de senere år i alle fall regnet familiegjenforente som en del av kvoten for mottak. Det vil derfor bli bosatt personer ved familiegjenforening i 22. Eventuell tidligere politisk behandling: Anmodningen fra MDi til Eigersund kommune om å bosette i alt 25 flyktninger i 22, ble i Ksak 9/ vedtatt utsatt. Vedtaket i den sak hadde følgende ordlyd: Side 24 av 42

125 Eigersund kommune ser positivt på mottak av flyktninger, men forespørsel om mottak av 25 flyktninger utsettes til evalueringen fra Telemarksforskning foreligger, etter planen innen utgangen av januar. Eventuelle økonomiske konsekvenser innarbeides i den første økonomiplan etter vedtak. Rapporten fra Telemarksforskning Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune - foreligger nå, og sendes ut som vedlegg til denne sak. denne rapporten refereres det også til fakta i en utredning/sak som ikke er politisk behandlet enda. tillegg ble det i forbindelse med påtenkt saksbehandling av anmodningen i kommunestyret i desember 2, bedt om uttalelse vedr. anmodningen fra barneverntjenesten, voksenopplæringssenteret, Husabø barneskole, Husabø ungdomsskole og helsestasjonen. nnkomne svar på denne henvendelsen følger også som vedlegg. Disse svar var da avgitt i oktober/november 2. Andre opplysninger / fakta i saken: Eigersund kommune har de senere år tatt imot ca. 2 flyktninger hvert år. Kommunestyret har fattet vedtak om det aktuelle antall etter anmodning fra UD/MDi. For året 25 vedtok kommunestyret å ikke ta imot nye flyktninger for bosetting. ntroduksjonsloven var da ny gjeldende fra Det ble vurdert som viktig at arbeidet med introduksjonsprogrammet fikk gå seg til. Anmodningen fra MDi til kommunene om bosetting av flyktninger tar utgangspunkt i forventet behov for bosetting. Et nasjonalt utvalg for bosetting bestående av representanter for så vel kommune som stat har fastsatt at det i 22 vil være behov for å bosette og integrere 6.7 mennesker som har vært på flukt; av disse 4 enslige mindreårige og en betydelig andel enslige voksne. For MDi er det avgjørende at kommunene fatter vedtak som er i tråd med MDis anmodning, for at hver voksen og hvert barn skal få så kort tid i asylmottak som mulig. Anmodningstallet til Eigersund kommune er framkommet i samarbeid med KS. Flyktningtjenesten i Eigersund har ½ stilling. Vedkommende i den halve stillingen har i tillegg 4 % stilling knyttet til prosjektet for enslige mindreårige flyktninger, som organisatorisk er en del av barneverntjenesten i kommunen. forbindelse med bosetting av flyktninger, må flyktningtjenesten skaffe boliger. Det benyttes en del kommunale boliger, men i stor grad også private boliger. Flyktningene ønsker gjerne å bo sentrumsnært, da de færreste har egen bil, og da det off. transporttilbud er begrenset. Flyktningtjenesten prøver i stor grad å skaffe leiligheter som de har mulighet til å betale ved hjelp av introduksjonsstønaden og bostøtten. Enslige voksne flyktninger over 25 år, dekker vanligvis selv sine utgifter ved hjelp av introduksjonsstøtten og bostøtten. - Da flyktninger under 25 år bare får utbetalt 2/3 av full introduksjonsstøtte, vil de gjerne ha behov for noe sosialhjelp i tillegg til at de også mottar bostøtte. Oftest vil de være berettiget et mindre beløp i sosialhjelp. Barnefamilier med bare en voksen i introduksjonsprogrammet, og uten andre tilleggsinntekter enn bostøtte og barnetrygd, vil gjerne også være berettiget noe sosialhjelp. Dersom det er barn under skolealder i flyktningfamilier som bosettes, må flyktningtjenesten skaffe barnehagetilbud til barna, slik at foreldre med rett og plikt til introduksjonsprogram har mulighet til å gjennomføre dette. Fram til nå har vi greid det, selv om vi har fått beskjed om flyktningenes ankomst etter søknadsfristen. Vi erfarer imidlertid nå at det er vanskelig for Side 25 av 42 2

126 flyktninger som har vært i permisjon, å komme tilbake til programmet midt i et barnehageår når de ikke har hatt mulighet til å søke plass innen fristen. forbindelse med bosetting av familier med barn i grunnskolealder, kontaktes den aktuelle skole i forkant for å være noe forberedt. stor grad har det vært Husabø skole så vel barne- som ungdomsskole. Det er den skolen som fungerer som mottaksskole. Som oftest passer der også i forhold til beliggenheten av den aktuelle boligen for familien. Voksne flyktninger over 8 år har vanligvis rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Dette organiseres hovedsakelig fra Voksenopplæringssenteret i nært samarbeid med flyktningtjenesten. Da får flyktningene opplæring i norsk og om norske samfunnsforhold og evt. noe språkpraksis inkludert etter hvert. Noen av de yngre flyktningene +/- 8 år som har liten grunnskole fra sitt hjemland, reiser til Sandnes for å få grunnskoleopplæring der. den grad det kommer barnefamilier vil samarbeidet med helsestasjonen også være viktig å få på plass. Også overføringsflyktninger og flyktninger som kommer på familiegjenforening er avhengige av tjenesten fra bl.a. helsestasjonen i forbindelse med lovpålagt tuberkuloseundersøkelse. Utover dette er det mange andre offentlige instanser som er viktige samarbeidspartnere; så vel kommunale som statlige. Saksbehandlers vurderinger: Mange flyktninger opplever nok å ha det godt på mange måter her i kommunen, selv om de på mange måter (for eksempel materielt sett) står tilbake sammenlignet med situasjonen for en gjennomsnittsnormann/-familie på tilsvarende alder. Det som kanskje opptar flyktningene mer, er sorg og savn av familie. Og også savn av norske venner. Det forhold at i alt flyktninger har fått positivt vedtak om familiegjenforening til herboende, er for de herboende det gjelder, et veldig positivt og viktig vedtak. alt 5 herboende flyktninger opplever familiegjenforening på den måten dette året. Flyktningene savner også norske venner. Dessverre ble det vanskelig å rekruttere egersundere til guider den siste tiden flyktningtjenesten var tilknyttet Røde Kors` flyktningguideordning. - Flyktningtjenesten ser med forventning fram til det nye prosjektet innenfor EK, og håper at det kan medvirke til at flere flyktninger får en tilhørighet også til en organisasjon, og til de andre medlemmene der. Foreliggende rapport fra Telemarksforskning sier også noe om områder hvor integreringen møter utfordringer som vi må være på vakt mot. Kanskje er vi nå i en situasjon der vi må sette kvantitet mot kvalitet; at vi gjerne må se at innenfor de ressurser ulike deler av det kommunale tjenesteapparat råd over, bør bosettingen begrenses dette året, slik at en får bedre tid til å møte den enkelte flyktnings behov og å forsøke å arbeide mer med de områder kommunen i dag utfordres i forhold til integreringsarbeidet. Når det gjelder den del av anmodningen fra MDi som gjelder enslige mindreårige flyktninger, vises det til uttalelsen fra barneverntjenesten, datert Eigersund kommune har et prosjektet med 5 plasser i bokollektiv for enslige mindreårige. Dette prosjekt finansieres av integreringstilskudd, ekstra tilskudd til enslige mindreårige samt ekstra tilskudd fra Bufetat. Etter fylte 8 år kan ungdommene velge selv når de vil gå ut av prosjektet og evt. over på introduksjonsprogrammet. Det er sannsynlig at en eller flere ungdommer går ut av prosjektet i løpet av 22. Barneverntjenesten tilrår at det da tas imot nye enslige mindreårige flyktninger slik at det til enhver tid er 5 ungdommer i prosjektet, noe saksbehandler støtter. Side 26 av 42 3

127 Universell utforming: kke aktuelt her. Økonomiske konsekvenser: Budsjettet for 22 er vedtatt basert på at Eigersund kommune ikke bosetter nyankomne flyktninger dette året. Når det nå viser seg at det i alt kommer personer på familiegjenforening, betyr det at kommunen vil få integreringstilskudd for dem. alt er det grunn til å regne med at kommunen vil få inntil kr..44.5,- til sammen for 22 for dem. - ( tabellen nedenfor er lagt inn antatt integreringstilskudd for årene 23 og 24 ut fra gjeldende tall for år 2 og år 3.) 3 av disse personene kan være kandidater til introduksjonsprogrammet. Alt etter når de kommer/starter i dette programmet, vil det utgjøre en ekstra utgift i introduksjonsstønad som det ikke er tatt høyde for i det vedtatte budsjett. Hvis en for eksempel tenker at de alle er 8 mndr. i programmet dette året, blir det ca. kr. 285.,- i brutto introduksjonsstønad. (For årene 23 og 24 er det lagt inn utgifter til introduksjonsstønad i forbindelse med disse; ut fra någjeldende stønad med helårsvirkning. Det er da også tatt høyde for at et par av ungdommene som kommer i 22, mest sannsynlig vil være berettiget til å gå inn i introduksjonsprogrammet ved fylte 8 år.) Noen av barna som kommer, har bare en forelder boende i Eigersund/Norge. Det vil da være for knappe økonomiske ressurser for familiene å leve på en introduksjonsstønad samt bostøtte og etter hvert barnetrygd. Det er grunn til å regne med at det i tillegg vil være behov for sosialhjelp med totalt inntil ca. kr. 8.,-. Behovet for sosialhjelp utover året 22, kan være vanskelig å forutsi. Det vurderes imidlertid som mest realistisk å regne med en ekstra utgift til sosialhjelp for disse som kommer, på i alt ca. kr. 9.,- for hver av årene 23 og 24. Endelig er det grunn til å regne med at flyktningtjenesten vil få en høyere utgift i etableringskostnader. For disse er det regnet til å være i alt ca. kr. 85.,-, og gjelder da bare for året de kommet tillegg til dette, er det naturlig å tenke at kommunen også har utgifter i forbindelse med skoletilbud for barn i grunnskolealder, evt. i barnehagealder og i forbindelse med voksenopplæring. Og flyktningene vil motta tjenester fra andre kommunale tjenestetilbud, som for eksempel helsestasjonen. Det gis skoletilskudd til barn i grunnskolealder, og det gis engangstilskudd i forbindelse med bosetting av barn i barnehagealder. Den skjematiske oversikten nedenfor er derfor ikke fullstendig verken på utgifts- eller inntektssiden. Når det gjelder evt. mottak av enslige mindreårige flyktninger til prosjektet her, er det et prosjekt som er tilrettelagt for 5 personer, m.h.t. boliger, utstyr, personale etc. Utgiftene dekkes via integreringstilskudd, ekstra tilskudd til enslige mindreårige samt ekstra tilskudd fra Bufetat. Prosjektet er underlagt barneverntjenesten i kommunen. Driftsmessige forhold ntegreringstilskudd (inntekt) ntroduksjonsstønad (utgift) Sosialhjelp (inkl etableringskostnader) nneværende år Side 27 av 42 Neste år År

128 Sum nvesteringsmessige forhold nneværende år Neste år År 3 Sum ~o~ Alternative løsninger: Alternativt til dette vil være å gå inn for å ta imot det tallet på flyktninger som MDi anmoder om. ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg 945 Anmodning om bosetting av nyankommne flyktninger i Anmodning om bosetting av flyktninger i Bosetting av flyktninger Uttalelse fra Husabø skole angående bosetting av flyktninger i Uttalelse ang. anmodning om bosetting av flyktninger Uttalelse vedr mottak av flyktninger 248 Evaluering av flyktningearbeidet i Eigersund kommune - rapporten Okka by Rapporten Okka by 22 (materie Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato 8 Avsender/Mottaker ntegrerings- og 3..2 mangfoldsdirektoratet (MD) Utlendingsdirektoratet Tittel Anmodning om bosetting av nyankommne flyktninger i 22 Melding om innvilget familieinnvandring Parter i saken: Side 28 av 42 5

129 Side 29 av 42

130 Side 3 av 42

131 nternt notat Mottakere: Sissel Orstad Grastveit Svein var Midbrød Leiv Kåre Nodland Herluf Rasmussen Tove Grete Ørsland Leder helsestasjon Rektor Undervisningsinspektør Rektor Barnevernleder Anmodning om bosetting av flyktninger i 22. Vår ref.: /27772 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 4..2 Saksbehandler: Gerd Aarrestad Vassbø Telefon: Mobiltelefon: E-post: gerd.vassbo@nav.no skriv mottatt 3. oktober 2 anmodes Eigersund kommune om å motta 25 flyktninger i 22 hvorav 3 enslige barn/unge. Flyktningetjenesten ber om evt. uttalelse fra dere på dette innen 28. oktober 2. Med vennlig hilsen Gerd Aarrestad Vassbø Flykningkonsulent Kopi til: Kåre ngvar Helland Kommunalsjef levekår Besøksadresse: Sokndalsveien 5 Postadresse: Postboks 58, 4379 Egersund, 4379 EGERSUND E-postadresse: post@eigersund.kommune.no nternett: Side 3 av 42 Telefon: 85 8 Telefaks: Org.nr.:

132 nternt notat Mottakere: Sissel Orstad Grastveit Svein var Midbrød Leiv Kåre Nodland Herluf Rasmussen Tove Grete Ørsland Leder helsestasjon Rektor Undervisningsinspektør Rektor Barnevernleder Anmodning om bosetting av flyktninger i 22. Vår ref.: /27772 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 4..2 Saksbehandler: Gerd Aarrestad Vassbø Telefon: Mobiltelefon: E-post: gerd.vassbo@nav.no skriv mottatt 3. oktober 2 anmodes Eigersund kommune om å motta 25 flyktninger i 22 hvorav 3 enslige barn/unge. Flyktningetjenesten ber om evt. uttalelse fra dere på dette innen 28. oktober 2. Med vennlig hilsen Gerd Aarrestad Vassbø Flykningkonsulent Kopi til: Kåre ngvar Helland Kommunalsjef levekår Besøksadresse: Sokndalsveien 5 Postadresse: Postboks 58, 4379 Egersund, 4379 EGERSUND E-postadresse: post@eigersund.kommune.no nternett: Side 32 av 42 Telefon: 85 8 Telefaks: Org.nr.:

133 nternt notat Mottakere: Sissel Orstad Grastveit Svein var Midbrød Leiv Kåre Nodland Herluf Rasmussen Tove Grete Ørsland Leder helsestasjon Rektor Undervisningsinspektør Rektor Barnevernleder Anmodning om bosetting av flyktninger i 22. Vår ref.: /27772 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 4..2 Saksbehandler: Gerd Aarrestad Vassbø Telefon: Mobiltelefon: E-post: gerd.vassbo@nav.no skriv mottatt 3. oktober 2 anmodes Eigersund kommune om å motta 25 flyktninger i 22 hvorav 3 enslige barn/unge. Flyktningetjenesten ber om evt. uttalelse fra dere på dette innen 28. oktober 2. Med vennlig hilsen Gerd Aarrestad Vassbø Flykningkonsulent Kopi til: Kåre ngvar Helland Kommunalsjef levekår Besøksadresse: Sokndalsveien 5 Postadresse: Postboks 58, 4379 Egersund, 4379 EGERSUND E-postadresse: post@eigersund.kommune.no nternett: Side 33 av 42 Telefon: 85 8 Telefaks: Org.nr.:

134 nternt notat Mottakere: Sissel Orstad Grastveit Svein var Midbrød Leiv Kåre Nodland Herluf Rasmussen Tove Grete Ørsland Leder helsestasjon Rektor Undervisningsinspektør Rektor Barnevernleder Anmodning om bosetting av flyktninger i 22. Vår ref.: /27772 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 4..2 Saksbehandler: Gerd Aarrestad Vassbø Telefon: Mobiltelefon: E-post: gerd.vassbo@nav.no skriv mottatt 3. oktober 2 anmodes Eigersund kommune om å motta 25 flyktninger i 22 hvorav 3 enslige barn/unge. Flyktningetjenesten ber om evt. uttalelse fra dere på dette innen 28. oktober 2. Med vennlig hilsen Gerd Aarrestad Vassbø Flykningkonsulent Kopi til: Kåre ngvar Helland Kommunalsjef levekår Besøksadresse: Sokndalsveien 5 Postadresse: Postboks 58, 4379 Egersund, 4379 EGERSUND E-postadresse: post@eigersund.kommune.no nternett: Side 34 av 42 Telefon: 85 8 Telefaks: Org.nr.:

135 nternt notat Mottakere: Sissel Orstad Grastveit Svein var Midbrød Leiv Kåre Nodland Herluf Rasmussen Tove Grete Ørsland Leder helsestasjon Rektor Undervisningsinspektør Rektor Barnevernleder Anmodning om bosetting av flyktninger i 22. Vår ref.: /27772 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 4..2 Saksbehandler: Gerd Aarrestad Vassbø Telefon: Mobiltelefon: E-post: gerd.vassbo@nav.no skriv mottatt 3. oktober 2 anmodes Eigersund kommune om å motta 25 flyktninger i 22 hvorav 3 enslige barn/unge. Flyktningetjenesten ber om evt. uttalelse fra dere på dette innen 28. oktober 2. Med vennlig hilsen Gerd Aarrestad Vassbø Flykningkonsulent Kopi til: Kåre ngvar Helland Kommunalsjef levekår Besøksadresse: Sokndalsveien 5 Postadresse: Postboks 58, 4379 Egersund, 4379 EGERSUND E-postadresse: post@eigersund.kommune.no nternett: Side 35 av 42 Telefon: 85 8 Telefaks: Org.nr.:

136 nternt notat Mottakere: Gerd Aarrestad Vassbø Flyktningkonsulent 22 - Bosetting av flyktninger Vår ref.: /27873 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 7..2 Saksbehandler: Leiv Kåre Nodland Telefon: Mobiltelefon: E-post: leiv.kaare.nodland@eigersund.kommune.no Det vises til henvendelse angående bosetting av flyktninger i 22. Husabø ungdomsskole har ingen innvendinger mot at Eigersund kommune mottar 25 flyktninger i 22. Med vennlig hilsen Leiv Kåre Nodland Fungerende rektor Side 36 av 42

137 nternt notat Mottakere: Kåre ngvar Helland Gerd Aarrestad Vassbø Kommunalsjef levekår Flyktningkonsulent Uttalelse fra Husabø skole angående bosetting av flyktninger i 22. Vår ref.: /282 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 9..2 Saksbehandler: Svein var Midbrød Telefon: Mobiltelefon: E-post: svein.ivar.midbroed@eigersund.kommune.no Husabø skole har i en årrekke fungert som mottaksskole for flyktninger i barneskolealder. Vi har idag mange elever med ulik nasjonalitetsbakgrunn på skolen. Vi har også gode systemer med språkgruppe i norsk, samt morsmålsopplæring i ulike morsmål. De senere årene har elevtallet på skolen vært stigende. På noen trinn har vi fulle klasser. Jeg vil derfor gjøre oppmerksom på at flere elever til Husabø skole vil kunne få praktiske og økonomiske konsekvenser som det må tas høyde for. Det handler blant annet om elevtall i klassene og størrelsen på tilgjeneglige klasserom. Med vennlig hilsen Svein var Midbrød Rektor Side 37 av 42

138 nternt notat Mottakere: Kåre ngvar Helland Gerd Aarrestad Vassbø Kommunalsjef levekår Flyktningkonsulent Uttalelse fra Husabø skole angående bosetting av flyktninger i 22. Vår ref.: /282 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 9..2 Saksbehandler: Svein var Midbrød Telefon: Mobiltelefon: E-post: svein.ivar.midbroed@eigersund.kommune.no Husabø skole har i en årrekke fungert som mottaksskole for flyktninger i barneskolealder. Vi har idag mange elever med ulik nasjonalitetsbakgrunn på skolen. Vi har også gode systemer med språkgruppe i norsk, samt morsmålsopplæring i ulike morsmål. De senere årene har elevtallet på skolen vært stigende. På noen trinn har vi fulle klasser. Jeg vil derfor gjøre oppmerksom på at flere elever til Husabø skole vil kunne få praktiske og økonomiske konsekvenser som det må tas høyde for. Det handler blant annet om elevtall i klassene og størrelsen på tilgjeneglige klasserom. Med vennlig hilsen Svein var Midbrød Rektor Side 38 av 42

139 nternt notat Mottakere: Gerd Aarrestad Vassbø Flyktningkonsulent Uttalelse ang. anmodning om bosetting av flyktninger 22 Vår ref.: /28264 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: 2..2 Saksbehandler: Herluf Rasmussen Telefon: Mobiltelefon: E-post: herluf.rasmussen@eigersund.kommune.no Viser til henvendelse fra MD reg. 3.. og skriv fra Gerd Vassbø vedrørende anmodning fra MD om mottak av 25 flyktninger i 22 hvorav 3 enslige barn/unge. nneværende år har Eigersund kommune mottatt 2 flyktninger og av disse er tre mindreårige. hovedsak er det voksne enslige kvinner som er bosatt, og flere av dem har barn som er igjen i hjemlandet. Det er bosatt 2 familier med ett barn hver. og med at det bosettes så få familier, blir utfordringen stor for Voksenopplæringssenteret med å gi et tilrettelagt tilbud i norskopplæringen når mottaket skjer spredt utover året. Vi har problemer med å innplassere i eksisterende grupper og må omorganisere flere ganger i året til stor ulempe for lærere og elever. nneværende år har vi måttet redusere bemanningen med,6 stilling og det gjør situasjonen enda vanskeligere. De siste par årene har vi sett en utvikling mot at flyktningene som tas imot har svakere skolegang fra sitt hjemland enn tilfellet var tidligere ( flere analfabeter )Dette fører til at det brukes flere timer på å nå nivået som kreves for å bestå Norskprøve 2. Flere har små muligheter å nå nivået i det hele tatt. Det kreves også flere timeressurser før flyktningene kan plasseres i gruppe med andre europeiske innvandrere og gjenforente fra bl.a. Thailand og Filippinene. dag har vi nedslitte lokaler med små klasserom og har ikke mulighet til å etablere mer enn fem grupper på dagtid både ut i fra størrelse på klasserom og antall disponible lærertimer. Det ser ikke ut som kommunen prioriterer å gi senteret den oppgradering av lokalene som vi lenge har kjempet for og blitt lovt. dag har vi 2 mindreårige innvandrere/flyktninger som har rett på grunnskoletilbud. Mange har bare 3 4 års skolegang og trenger flere år for å ta grunnskoleeksamen for voksne. Likevel utløser ikke disse elevene et større tilskudd enn det som gis til alle innvandrere med rett/plikt til norskopplæring. Disse elevene får i dag et meget godt tilrettelagt tilbud i Sandnes til en pris som ligger rundt det en vanlig ungdomsskoleelev koster i Eigersund. Som nevnt tidligere er enslige kvinner i flertall blant flyktningene vi har mottatt de siste årene og eritreiske damer utgjør den største gruppa. Side 39 av 42

140 -2 - Etter to års introduksjonsprogram ser vi at det er vanskelig for dem å etablere seg i dagens arbeidsmarked. Vi ser en utvikling som går mot større offentlige ytelser etter at introduksjonsperioden er avsluttet. Ut i fra en samlet vurdering av forholdene nevt ovenfor anbefaler vi at kommunen ikke tar imot flere enn flyktninger i 22 og at ingen av disse er enslige barn/unge. Med vennlig hilsen Herluf Rasmussen Rektor Kopi til: Kåre ngvar Helland Kommunalsjef levekår Side 4 av 42

141 nternt notat Mottakere: Gerd Aarrestad Vassbø Uttalelse vedr mottak av flyktninger Vår ref.: /363 / /224 / FA-F3, T-&73 Dato: /22/2 Saksbehandler: Anne Bodil Surdal Telefon: Mobiltelefon: E-post: anne.bodil.surdal@eigersund.kommune.no Når det gjelder mottak av nye flyktninger i 22, vurderer barneverntjenesten det som viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet i kommunens mottaksapparat slik at flyktningene får god tilrettelegging og oppfølging. Mange flyktningfamilier har en belastet bakgrunn og erfarer at det er krevende å etablere seg i det norske samfunnet. Det er også viktig at det er tilgang på gode utleieboliger med relativt sentral beliggenhet. Barneverntjenesten etablerte i 2 ett prosjekt vedr enslige mindreårige flyktninger med fem plasser i bokollektiv. Dette finansieres av forhøyet tilskudd til enslige mindreårige samt mulighet for ekstra tilskudd fra Bufetat. Ungdommene følges opp i prosjektet etter individuell vurdering i inntil 2-3 år. Etter fylte 8 år, kan ungdommene velge selv når de vil gå ut av prosjektet og over på introduksjonsprogrammet hos NAV. Det er sannsynlig at en eller flere ungdommer går ut av prosjektet i løpet av 22. Barneverntjenesten tilrår at det da tas imot nye enslige mindreårige flyktninger slik at det til enhver tid er fem ungdommer i prosjektet. Med vennlig hilsen Anne Bodil Surdal Konst. barnevernleder Side 4 av 42

142 -2 - Side 42 av 42

143 Fra: Kåre ngvar Helland Sendt: Til: 'Til registering - arkivet' Kopi: Emne: VS: Rapporten -----Opprinnelig melding----fra: Bård Kleppe [mailto:kleppe@tmforsk.no] Sendt:. februar 22 8:25 Til: Kåre ngvar Helland Emne: Re: Rapporten Side 3 er blank. Sender derfor fila vedlagt på nytt. BK Den :37, skrev Kåre ngvar Helland: > Ok. Takk for samarbeidet. > > Kåre.Helland > > -----Opprinnelig melding----> Fra: Bård Kleppe [mailto:kleppe@tmforsk.no] > Sendt: 3. januar 22 5:3 > Til: Kåre ngvar Helland > Emne: Rapporten > > Hei. > > Rapporten er nå ferdig fra vår side. Gerd Vassbø fikk den på fredag og > har lest gjennom deler av den. Dette for å kvalitetssikre fakta. Hun > ville gjerne at hennes kollega Mildrid også skulle lese disse > kapitelene, men det rakk hun ikke gjøre før i morgen. isåfall får ikke > vi ferdigstilt den før onsdag formiddag, > > Er dette tilstrekkelig? > > MVH > Bård Kleppe > -Bård Kleppe Forsker (Reasercher) Telemarksforsking(Telemark Research nstitute) Postboks Bø i Telemark Norway Tlf: (+47) Side 43 av 42

144 Web: Side 44 av 42

145 Okka by Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune KAROLNE HOLMBOE HØBO OG BÅRD KLEPPE TF-rapport nr Side 45 av 42

146 Tittel: Okka by. Undertittel: Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune TF-rapport nr: 294 Forfatter(e): Karoline Holmboe Høibo og Bård Kleppe Dato: 27. januar 22 SBN: SSN: 89-53X Pris: 5,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: istock Prosjekt: Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Prosjektnr.: 292 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Eigersund kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Epost: post@tmforsk.no Karoline Holmboe Høibo er Cand.Polit. fra Universitetet i Bergen, hvor hun tok hovedfag i Sammenliknende politikk (24) med oppgaven nkludering av innvandrere i norske kommuner en studie av statlig og kommunal diskurs om mål og middel. Høibo er ansatt som rådgiver for NFR-prosjektstøtte i Forskningssekretariatet ved Universitetet i Stavanger (UiS) og er også faglig involvert i European Master in Migration and ntercultural Relations ved UiS. Tidligere har hun undervist på etterutdanningsstudiet Flerkulturell forståelse ved UiS, og hun var medforfatter av rapporten Den fleirkulturelle bygda utgitt av Ryfylkemuseet (22). Bård Kleppe er utdannet kulturviter fra Høgskolen i Telemark, med MA i tverrfaglige kulturstudier. Han har jobbet som kulturforsker ved Telemarksforsking siden 28. Kleppe har jobbet med forskningsprosjekter knyttet til kunstneres arbeidsvilkår, kunstformidling for barn og unge samt evalueringer av kulturpolitiske tiltak. 2 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 46 av 42

147 Forord På oppdrag for Eigersund kommune har vi i denne rapporten evaluert deres arbeid med flyktninger. Rapporten beskriver arbeidet som gjøres, og tolker og analyserer dette i lys av relevant teori om integrering og medborgerskap. Det empiriske materialet rapporten tar utgangspunkt i er intervjuer med flyktninger og personer som jobber med flyktninger samt relevante registerdata fra offentlige register og oversikter. Rapporten er utarbeidet av Karoline Holmboe Høibo fra Universitetet i Stavanger og Bård Kleppe ved Telemarksforsking. Begge har foretatt feltarbeid og skrevet rapporten sammen. Vi ønsker å takke våre informanter for å ha bidratt med sine synspunkter. En spesiell takk til Gerd Vassbø ved NAV i Eigersund som har vært svært behjelpelig underveis. Bø, 24. januar Bård Kleppe Prosjektleder Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 47 av 42 3

148 nnhold. 2. nnledning Utgangspunkt og problemstillinger Metode... 6 Arbeid med flyktninger Asyl Bosetning av flyktninger ntroduksjonsprogram Norskprøver... Flyktninger og kommuneøkonomi... Flyktninger og innvandrere i Eigersund nnvandrere i Eigersund kommune Flyktninger i Eigersund kommune Flyktninger uten integreringstilskudd i Eigersund kommune Anslag på en oversikt over Eigersunds innvandrerbefolkning Beskrivelse av kommunens arbeid med flyktninger Hva er en medborger? Et forsøk på en definisjon av integrering Erfaringer og vurderinger Tilknytning til arbeidsmarkedet Tilknytning til barnehage og utdanningssektoren Språkkompetanse, norskopplæring og introduksjonsprogram Deltakelse i demokrati Deltakelse i sivilsamfunn Rasisme og diskriminering Levekår blant flyktninger Hva er vellykket integrering og hvordan lykkes vi? Okka by? Konklusjon og noen anbefalinger Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 48 av 42

149 . nnledning. Utgangspunkt og problemstillinger Eigersund kommune ønsket en gjennomgang av deres arbeid med flyktninger samt hvilke utfodrringer som er knyttet til dette. Målsetningen var at evalueringen skulle ha et særlig fokus på barn og unge i skole og barnehage. Videre var det også ønskelig at andre innvandrergrupper til en viss grad ble belyst i evalueringen der dette var relevant. Kommunalsjef Kaare ngvar Helland satte ned en gruppe som skulle jobbe med dette, og Telemarksforsking ble bedt om å gjøre den operative jobben. Flyktningkonsulent Gerd Vassbø har vært kontaktperson for oppdragsgiver og har bistått forskerne i det praktiske arbeidet med evalueringen. Hovedproblemstillingen for evalueringen er som følger: Hvordan lykkes Eigersund kommune med integrering av innvandrere? For å svare på dette vil vi belyse og beskrive en rekke punkter som dekker spørsmål om sosial, kulturell og politisk deltakelse i samfunnet: a. b. c. d. e. f. g. nnvandrernes tilknytning til arbeidsmarkedet. nnvandrernes tilknytning til barnehage og utdanningssektoren. nnvandrernes språkkompetanse. nnvandrernes deltakelse i demokratiet nnvandrernes deltakelse i sivilsamfunnet. Rasisme og diskriminering Levekår blant flyktninger tillegg ønsker vi å foreta en mer normativ studie, hvor vi belyser problemstillingene: Hvordan defineres vellykket integrering blant ansatte i tjenesteapparatet, og hvordan opplever disse at en lykkes i forhold til egendefinerte mål? Hvordan defineres vellykket integrering av innvandrere, og hvordan opplever de selv at de er integrert i forhold til hva som er målet? Studien tar fortrinnsvis for seg nyankomne innvandrere (etter 25) som er kommet til landet som flyktning (person som har fått beskyttelse (asyl) eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge) eller som er familiegjenforent. Når vi retter et særlig fokus på framtidas medborgere blant barn og unge, mener vi likevel det er relevant også å inkludere alle andre grupper av minoritetsspråklige (personer i Norge som ikke har norsk som sitt førstespråk/morsmål). Sekundært vil studien også inkludere alle andre personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge (jf. SSBs definisjon av innvandrer per januar 2). Rapporten presenterer også komparative tall og data. Oppdragsgiver ønsket å ta utgangspunkt i kommuner som har demografiske likheter med Eigersund (4 346). Følgende kommuner ble valgt ut (folkemengde pr...2 i parentes): Kragerø ( 695), Mandal (4 96), Flekkefjord (9 3), Hå (6 822), Klepp (7 397) og Time (6 45). Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 49 av 42 5

150 .2 Metode Denne evalueringen baserer seg i hovedsak på kvalitative intervjuer og innhenting og analyse av registerdata. Statistisk sentralbyrå / KOSTRA sin statistikkbank finner man en rekke oversikter som har relevans for problemstillingen. Vi har herfra hentet ut oversikter over befolkningsutvikling fordelt på opprinnelsesland samt flyktninger med og uten integreringstilskudd. Regnskapstall fra kommunene knyttet til arbeidet med flyktninger, arbeidsledighetstall og oversikter over personer på arbeidsmarkedstiltak. Vi har også fått tilsendt tall direkte fra SSB som ikke er tilgjengelige i statistikkbanken. Fra MDi har vi hentet ut tall og satser for integreringstilskudd samt tall på antall flyktninger totalt, samt hvor mange flyktninger kommunene anmodes om å ta imot. Fra databasen til nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (vox) har vi hentet ut oversikter over resultater av norskprøver for innvandrere. For å kartlegge det konkrete arbeidet med flyktninger i Eigersund og de ulike aktørers synspunkter på dette, har vi foretatt kvalitative intervjuer. Totalt ble det gjennomført intervjuer med 2 personer. Av disse var 4 flyktninger og 8 personer som jobbet med flyktninger. nformantene ble valgt ut i samarbeid med oppdragsgiver. Blant personer som jobbet med flyktninger valgte vi ut representanter fra skole, barnehage, voksenopplæring, relevante kommunalt ansatte samt frivillige som har engasjert seg i dette arbeidet. Følgende personer har blitt intervjuet: Gerd Vassbø, Flyktningkonsulent, Flyktningtjenesten, Eigersund Mildrid Aarsland, Miljøterapeut, Flyktningtjenesten Eigersund Svein var Midbrød, Rektor Husabø skole Mirela Sivertsen, Pedagogisk leder for språkstasjonen, Husabø skole Herluf Rasmussen, Rektor voksenopplæringen Aud Elise Knudsen, Barne- og ungdomsarbeider, Husabø barnehage Kenneth Andersen, Daglig leder EK-fotball Reidun Alvsåker, Frelsesarmeen tillegg til disse har vi intervjuet fire flyktninger. Disse ble valgt ut av flyktningkonsulent Gerd Vassbø, etter kriterier gitt av oss. Vi ønsket her å snakke med personer med ulik bakgrunn hva gjaldt alder, kjønn, opphavsland, sivil status med mer. De fire flyktningene vi intervjuet representerte et mangfold med hensyn til de gitte kriteriene. Det vil likevel være problematisk å hevde at disse er representative for flyktninger i Eigersund. For det første vil fire personer være for få til å være representativt, for det andre valgte vi flyktninger som har en god språkforståelse og som derfor ville kunne gjennomføre et slikt intervju på en hensiktsmessig måte. Det er grunn til å tro at dette var flyktninger som var bedre integrert, særlig med tanke på språkkompetanse, enn den gjennomsnittlige flyktning. Det kan videre stilles spørsmål ved at flyktningkonsulenten foresto den konkrete utvelgelsen. Dette mente vi ikke var problematisk da vår hensikt ikke var å plukke ut et representativt utvalg. Valgene ble gjort utelukkende av ressursmessige hensyn. 6 ntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 5 av 42

151 Ni av de elleve intervjuene har vært gjort ansikt til ansikt, mens to av intervjuene (begge med personer fra embetsverket) ble gjort per telefon. Formen på intervjuene har variert litt fra informant til informant, men i første rekke har det dreid seg om såkalte semistrukturerte intervjuer (Ryen 22). Det vil si intervjuer der spørsmålene er definert på forhånd, men hvor samtalen med informanten også kan utløse nye spørsmål og samtaleemner. På denne måten fikk vi dekket de temaene vi ønsket, samtidig som informantene slapp til med deres synspunkter og vinklinger. ntervjuene varte mellom en halv time og 75 minutter. Alle intervjuene ble tatt opp, hørt gjennom og deretter analysert. rapporten praktiserer vi en delvis anonymitet. Flyktningene er fullstendig anonymisert, mens personer som jobber med flyktninger er delvis anonymisert. tilfeller der det er nødvendig for innholdet i rapporten, oppgir vi hvem som har sagt hva. slike tilfeller har informantene godkjent bruken av sitatene. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 5 av 42 7

152 2. Arbeid med flyktninger Vi vil i dette kapittelet gi en kort oversikt over arbeidet med flyktninger i Norge. Hvem som har rett til opphold, hvordan den praktiske organiseringen er ordnet, ansvarsfordelinger og statlige integreringstiltak. 2.. Asyl Alle utenlandske statsborgere som oppholder seg på norsk jord har rett til å søke om beskyttelse i 2 landet. Dette følger av paragraf 28 i Utlendingsloven. denne paragrafen står det: En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen: a) har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 95 artikkel A og protokoll 3. januar 967, eller b) uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet En utlending som anerkjennes som flyktning etter første ledd, har rett til oppholdstillatelse (asyl) Bosetning av flyktninger Ved ankomst får flyktninger tilbud om å bo i transittmottak under helseundersøkelse og asylintervju. Deretter blir de overført til ordinære mottak fram til søknaden er behandlet. For de som får innvilget søknad om asyl vil de som regel bli boende i mottaket frem til de blir bosatt i en kommune. Det er UD som utarbeider retningslinjer for mottaksdriften og som står for den løpende oppfølgingen av mottakene, men mottakene driftes enten av kommuner, frivillige organisasjoner eller private selskap. Etter at Stortinget gjennom statsbudsjettet har fastsatt de overordnede rammene for bosetning av flyktninger, utarbeider ntegrerings- og mangfoldsdirektoratet (MDi) hvert år måltall for bosetningen av flyktninger og fordeler disse fylkesvis (jf. benholt og Bakli 29). Tallet på flyktninger varierer fra år til år, så størrelsen på anmodningene varierer og vil til enhver tid ta utgangspunkt i beregninger foretatt av MDi. Antallet flyktninger kommunen blir anmodet om å bosette fastsettes i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre for kommende år innen 5. juni. MDi fatter også individuelle vedtak om bosettingskommune for beboere i mottak som har oppholdstillatelse, og sørger for bosetting av overførings- 2 8 Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her. LOV Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 52 av 42

153 flyktninger. Det er også MDi som har ansvar for utbetaling av integreringstilskudd og andre bosettingsrelaterte tilskudd til kommunene (se nedenfor). Behovet for bosetningsplasser har vært som følger de siste årene: Tabell : Oversikt over bosetningsbehov og MDi sin anmodning om bosetning i utvalgte kommuner (kilde: MDi). Totalt i landet Eigersund Kragerø Mandal Flekkefjord Hå Klepp Time MDis seks regionale enheter bestemmer deretter, i samarbeid med KS, hvilke kommuner som skal anmodes om bosetting av flyktninger. Denne anmodningen vurderes bl.a. ut fra folketall, flyktningenes behov, arbeidsmarked og erfaring med bosetting. Når anmodningene kommer, er det opp til den enkelte kommune om de vil bosette flyktninger, og hvor mange flyktninger de vil bosette. Antall flyktninger som skal bosettes fastsettes av kommunestyrene, vanligvis for ett år av gangen. Når kommunene har mottatt og bosatt flyktninger etter avtale med MDi, er de også ansvarlige for at det tilbys introduksjonsprogram og norskopplæring i henhold til introduksjonsloven ntroduksjonsprogram Alle flyktninger med opphold i Norge skal gjennomgå et introduksjonsprogram der de lærer grunnleggende norsk språk og samfunnsliv, slik at de er forberedt på å delta i yrkeslivet og i samfunnslivet i landet. følge Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (ntroduksjonsloven 23) har personer mellom 8 og 55 år som har fått innvilget asyl, rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. loven følger dermed også at alle kommuner som har bosatt flyktninger forplikter seg til å tilby et slikt program. nnholdet i introduksjonsprogrammet varierer noe, men det skal generelt inneholde: Rådgivningstjenester slik at den enkelte kan legge planer for fremtidig utdannings- og arbeidskarriere Opplæring knyttet til hvordan det norske samfunnet fungerer, retter og plikter i samfunnet samt utfordringer i hverdagen Språkpraksis Arbeidspraksis Tilrettelegging av sosiale nettverk Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 53 av 42 9

154 Når det gjelder norskopplæring, er det nedfelt i introduksjonsloven at personer mellom 8 og 55 år har rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 6 timer. Personer mellom 55 og 67 år har rett, men ikke plikt, til å delta i denne opplæringen. Deltakere i introduksjonsprogrammet mottar i denne perioden en introduksjonsstønad som erstatter sosialhjelp som inntekt for nyankomne flyktninger. Denne stønaden er ment som inntektssikring for deltakerne på introduksjonsprogram og kan langt på vei anses som vanlig lønnsgodtgjørelse. På lik linje med vanlig lønn, er satsene ikke basert på de reelle utgiftene den enkelte har og er uavhengig av eventuelt forsørgeransvar. På lik linje med en lønnsinntekt vil ugyldig fravær resultere i trekk i stønaden. Satsene for introduksjonsstønad er på årsbasis to ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som for 2 tilsvarer nær 6 i året. Stønaden er skattepliktig Norskprøver Etter at innvandrere har gjennomgått norskopplæring går de opp til to prøver i norsk skriftlig og muntlig: Norskprøve 2 og norskprøve 3. Prøvene består av en skriftlig og en muntlig del, som kan tas uavhengig av hverandre og blir vurdert hver for seg. Ved bestått prøve får deltakeren prøvebevis. tillegg til de avsluttende prøvene er det utviklet en underveisprøve, norskprøve. Denne prøven kan avvikles lokalt på opplæringsstedene ved behov. De to avsluttende prøvene 2 og 3 er knyttet til læreplan for norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og måler norskferdigheter slik det er beskrevet i læreplanen og det europeiske rammeverket. Norskprøve 2 måler ferdighet på nivå A2. Dette beskrives slik: Kan forstå setninger og vanlige uttrykk knyttet til de viktigste områdene av dagliglivet, f.eks. svært enkel informasjon om en selv og familien, innkjøp, nærmiljø og arbeidsliv. Kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente og rutinepregede forhold. Kan med enkle ord beskrive visse sider ved sin egen bakgrunn og sitt nærmiljø og grunnleggende personlige behov3. Norskprøve 3 måler ferdigheter på nivå 3, dette beskrives slik: Kan forstå hovedinnholdet i komplekse tekster om både konkrete og abstrakte emner, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner, forklare et synspunkt på en aktuell sak og argumentere for og imot ulike alternativer. Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (vox) har det overordnete ansvaret for prøvene. De har gitt Folkeuniversitetet / Norsk språktest i oppdrag å utvikle, kvalitetssikre og administrere prøvene. 2.2 Flyktninger og kommuneøkonomi Som kompensasjon for bosetning av flyktninger mottar kommunene integreringstilskudd. Dette gjelder 3 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 54 av 42

155 ved busetjing av flyktningar og personar med opphald på humanitært grunnlag og familiesameining med flyktningar i fem år. For familiesameining med personar som har opphald på humanitært grunnlag, får kommunane utbetalt integreringstilskot for dei tre første åra (Prop. S 2 22 BLD). Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og samme nivå. Satsene for de fem siste årene er presentert i tabell 2, utviklingen i den reelle veksten i tilskuddet er vist i figur. Tabell 2: Satser for integreringstilskudd (Prop. S 2 22 BLD). Bosetningsår Satser 28 Satser 29 Satser Satser 2 Satser År (enslige voksne) År (andre voksne) År (enslige mindreårige) År (barn) År År År År Sum (andre voksne) Sum (enslige mindreårige) Sum (enslige voksne) Sum (barn) Figur : Utvikling i reel vekst for integreringstilskuddet (jf. Tabell 7, side 56) Utgangspunktet for nivået på integreringstilskuddet er bestemt med utgangspunkt i beregninger foretatt av SSB sitt beregningsutvalg. Disse beregningene baserer seg på en omfattende spørreundersøkelse sendt ut i til 2 utvalgte kommuner. Beregningen har blitt foretatt flere år og siste rapport baserte seg på tall fra 29. Her heter det at: Samlede utgifter til målgruppen består av utbetalt sosialhjelp (66 9), utbetalt introduksjonsstønad (35 8), utgifter til administrasjon (379 5) samt helseutgifter (25 5). Til sammen ble kommunenes utgifter dermed estimert til kr 67 6 for femårskullet (Beregningsutvalget 2:5). Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 55 av 42

156 Samme år (29) var integreringstilskuddet på kroner 557.,-. Dette gir en utgiftsdekning på 92 % for voksne og 88 % for barn. Oversikt over beregnede utgifter for 28 og 29 er presentert i tabell 3. en rapport fra Telemarksforsking om forslag til endringer i økonomiske virkemidler i forbindelse med bosetting av flyktninger fra 29 (Hjelmbrekke et. al.), skriver forfatterne om dette at: Kommunane kan likevel tena på å busetja flyktningar gjennom rammetilskot og seinare skatteinntekter, men dette er eit usikkert og kommunespesifikt reknestykke. Me tek difor utgangspunkt i at integreringstilskotet må vera minst like stort som gjennomsnittsutgiftene for at det skal vera økonomisk attraktivt å verta busettingskommune (ibid:43). Året etter, i 2, økte integreringstilskuddet med 6,6 % i reell vekst. Det er derfor grunn til å tro at utgiftsdekningen har blitt noe bedre. Dette vil først vise seg ved neste utgiftsberegning. Tabell 3: Kostnadsberegninger fra beregningsutvalget 29 og 2, samt integreringstilskudd og utgiftsdekningen. Landsgjennomsnitt. Sosialhjelp ntroduksjonsstønad Administrasjon Helsetjenester Totale utgifter nt. tilskudd voksne nt. tilskudd barn Utgiftsdekning voksne Utgiftsdekning barn % 83 % % 88 % Det er ikke mulig innenfor rammen av dette prosjektet å gjøre en kvalifisert analyse av inntekter og utgifter vedrørende arbeidet med flyktninger i Eigersund og i de andre referansekommunene. Vi vil derfor begrense oss til å presentere noen relevante tall som kan belyse de økonomiske forholdene. Dersom man ønsker en nøyaktig beregning for egen kommune, er det mulig å ta ut4 gangspunkt i spørreskjema som ligger som vedlegg i undersøkelsen fra beregningsutvalget. For 2 mottok Eigersund kommune kr. 4,2 millioner i integreringstilskudd for flyktningene i kommunen. Nedenfor har vi hentet ut tall fra 29. Da fikk Eigersund 2,9 millioner. Av referansekommunene hadde kun Time og Kragerø større overføringer av integreringstilskudd samt andre statlige tilskudd til flyktninger. Som vi ser av tabell 4, varierer utgiftene både til introduksjonsstøtte og til voksenopplæring kraftig. Dette kan skyldes ulik regnskapspraksis Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 56 av 42

157 Tabell 4: Antall flyktninger som har vært i landet i henholdsvis -4 år og flyktninger som har vært i landet fem år eller mer. Statlige tilskudd flyktninger (8), netto utgifter introduksjonsordningen (275), netto utgifter voksenopplæringen (23) samt årsverk i sosialtjenesten til introduksjonsordningen for utvalgte kommuner. Tall fra 29 (med unntak av årsverk som er tall fra 2). Kilde: KOSTRA/SSB. Kommune -4 år Kragerø 5 Mandal 5 år eller mer Statlige tilskudd (8) 275 ntroduksjonsordningen 23 Voksenopplæring , Flekkefjord Eigersund ,5 Hå ,5 Time Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 57 av 42 Årsverk i sosialtjenesten til introduksjonsordningen 3

158 3. Flyktninger og innvandrere i Eigersund Vi vil i dette kapittelet gi en demografisk oversikt over innvandrerbefolkningen i kommunen, deretter vil vi beskrive hvordan det jobbes med tilrettelegging for innvandrere generelt og flyktninger spesielt i kommunen. 3. nnvandrere i Eigersund kommune En generell oversikt over innvandrerbefolkningen i Eigersund (ikke kun flyktninger), viser at Eigersund ikke er en typisk innvandrerkommune (jf. figur 2). Selv om andelen innvandrere har steget, er ikke dette et særtrekk ved Eigersund, men en trend man finner i hele landet. Særlig ser vi at det var en kraftig vekst etter 26. Dette skyldes primært arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Andel innvandrere av den totale befolkningen i kommunen har ligget på om lag tre prosentpoeng under landsgjennomsnittet de siste årene. Samtidig ser vi at andelen innvandrere er tilnærmet lik de seks referansekommunene (Kragerø, Mandal, Flekkefjord, Time, Hå og Klepp). Dersom man ser bort fra innvandring fra europeiske land, finner vi en tilsvarende tendens (jf. figur 3). Denne innvandringen har ikke hatt noen kraftig vekst på et spesielt tidspunkt. Også her ligger Eigersund om lag tre prosentpoeng under landsgjennomsnittet, i likhet med gjennomsnittet av referansekommunene. De to største innvandrergruppene i Eigersund er europeere og asiater. Det er også disse som har hatt den største økningen de siste årene. Nord- og søramerikanere samt afrikanere utgjør en svært begrenset gruppe og har heller ikke hatt særlig vekst. Dette er vist i figur 4. 4% 2% % Eigersund 8% Norge 6% Rogaland 4% Ref. kommuner 2% % Figur 2: Andel av befolkning med innvandrerbakgrunn (kilde SSB). 4 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 58 av 42

159 7% 6% 5% Eigersund 4% Norge 3% Rogaland Ref. kommuner 2% % % Figur 3: Andel av befolkning med innvandrerbakgrunn fra land utenfor Europa (kilde: SSB) % 99 % 98 % Oseania 97 % Sør- og Mellom-Amerika 96 % Nord-Amerika 95 % Asia med Tyrkia 94 % Afrika 93 % Europa unntatt Tyrkia 92 % Befolkningen ellers 9 % 9 % Figur 4: Oversikt over andelen av innvandrere i Eigersund kommune basert på opprinnelsesland 2-2 (kilde: SSB). 3.2 Flyktninger i Eigersund kommune Eigersund har de senere årene blitt anmodet av MDi om å ta imot mellom 2 og 3 flyktninger hvert år. Dette har vært avhengig av hvor mange asylsøkere som hvert år har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge. Som vi ser av tabell 5, vedtok kommunen tidligere å motta det antallet MDi anmodet. De siste årene har kommunen derimot vedtatt å ta imot færre flyktninger enn det som har vært anmodet. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 59 av 42 5

160 Ser man på det faktiske antallet flyktninger som har blitt bosatt i Eigersund, finner vi at kommunen har mottatt mellom 7 og 26 flyktninger hvert år siden 24 (jf. tabell 6). Av disse har barn utgjort mellom 3 % og 45 % de siste årene. Tabell 5: Oversikt over anmodning fra MDi om mottak av flyktninger for Eigersund og endelig politisk vedtak om mottak (kilde: MDi og referat fra kommunestyremøter i Eigersund kommune) Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak kke avgjort Tabell 6: Oversikt over antall flyktninger som har ankommet Eigersund 24 til 2 (Kilde: NAV, Eigersund) År Voksne Barn Totalt Tabell 7: Oversikt over flyktninger som har vært i kommunen i -4 år. all hovedsak er dette flyktninger med integreringstilskudd (kilde: SSB/KOSTRA). Kommune -4 år Kragerø 5 Mandal 82 Flekkefjord 38 Eigersund 6 Hå 5 Time Flyktninger uten integreringstilskudd i Eigersund kommune Etter fem år opphører integreringstilskuddet som følger flyktninger som bosettes i kommunene. Med dette forsvinner også det særlige ansvaret kommunen har med flyktningene. Det er også vanlig at mange av flyktningene etter denne tiden bosetter seg i andre kommuner enn kommunen de ble bosatt i fra MDi. Selv om integreringstilskuddet faller bort etter fem år, anses det likevel som økonomisk belastende for kommunene å ha flyktninger bosatt i kommunene. Ved utregning av sosialhjelp, som er en del av rammetilskuddet til kommune, inkluderes derfor flyktninger uten integreringstilskudd som en faktor. Denne vektes med 9,5 % av totale den totale delkostnadsnøk- 6 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 6 av 42

161 kelen for sosialhjelp. Dersom vi ser på fordelingen av sosialhjelp for Eigersund i 22, finner vi at utgiftsbehovet på grunn av flyktninger uten integreringstilskudd er 56 % lavere enn landsgjennomsnittet (jf. tabell 8). Dette indikerer at andelen flyktninger uten integreringstilskudd i Eigersund er om lag halvparten av landsgjennomsnittet. Generelt er tendensen at flyktninger uten integreringstilskudd flytter inn til større byer, men om man sammenligner med de utvalgte kommunene, ser man at Eigersund er den kommunen som har lavest andel flyktninger uten integreringstilskudd bosatt i kommunen. Tabell 8: Oversikt over antall flyktninger uten integreringstilskudd for utvalgte kommuner, samt indeks for utgiftsbehov som tilsvarer andel av totale innbyggere.*) Bosatt i Norge før. januar 25 **) Bosatt i Norge før. januar 26..2*..2** Utgiftsbehov Eigersund 26 52,44 Kragerø 4 59,62 Mandal 85 28,58 Flekkefjord 49 6,74 Hå ,69 Klepp 2 235,56 Time , , ,5 Stavanger Oslo 3.4 Oversikt over Eigersunds innvandrerbefolkning. Dersom man tar utgangspunkt i oversikten over mottatte flyktninger fra 24 til 2, finner man at det pr...2 er bosatt 7 flyktninger med integreringstilskudd i Eigersund kommune. Tall fra KRD viser at det er bosatt 52 flyktninger uten integreringstilskudd, mens det totale antall innvandrere i kommunen på samme tidspunkt er 69. Av disse er 269 flyktninger, de resterende 9 er arbeidsinnvandrere eller personer som har fått opphold på annet grunnlag. % 3 % Flyktninger m/integreringstilskudd Flyktninger u/ integreringstilskudd Andre innvandrere 77 % Figur 5: Oversikt over innvandrerbefolkningen i Eigersund pr...2. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 6 av 42 7

162 3.5 Beskrivelse av kommunens arbeid med flyktninger Eigersund kommune bosetter tre typer flyktninger: flyktninger som kommer fra mottak, overføringsflyktninger og flyktninger som får innvilget familiegjenforening. Den første gruppen er også den største. Dette er personer som i en lengre eller kortere periode har oppholdt seg i flyktningmottak mens deres søknad om asyl har blitt behandlet, og, etter dette, i påvente av å bli bosatt i en kommune. De fleste av disse har bodd på mottak i Region vest og har fått med seg en del grunnleggende kunnskap om språk og norske samfunnsforhold fra oppholdet der. Den andre gruppen er overføringsflyktninger. Blant disse har flertallet fått innvilget asyl gjennom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og har dermed ikke behov for å få vurdert sin søknad i Norge. Disse hentes på Sola flyplass og ankommer da Eigersund direkte fra et transittland med helt blanke ark i forhold til norsk språk og kultur. 2 og 2 tok kommunen dessuten i mot til sammen 7 mindreårige flyktninger (dvs. barn under 8 år) fra Afghanistan. Flyktningtjenesten i Eigersund kommune består av to personer: En flyktningkonsulent i % stilling og en miljøterapeut i 5 % stilling. De to har vært i sine stillinger siden henholdsvis 24 og 25. Arbeidet fordeler de i stor grad seg i mellom, flyktningkonsulenten har et hovedansvar for det administrative arbeidet, mens miljøterapeuten har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen. Miljøterapeuten har dessuten de siste to årene hatt en 4 % stilling under barnevernet i forhold til mottak av mindreårige. Flyktningtjenesten har også fått noe ytterlige hjelp til å utføre praktisk arbeid og miljøarbeid. Eigersund kommune har også hatt en tverrfaglig flyktninggruppe som støtter opp under arbeidet til flyktningkontoret. De møtes omtrent hver 6. uke. Her sitter avdelingssjef for levekår, leder for NAV, avdelingssjef for økonomi, rektor på Husabø barneskole, Rektor på Husabø ungdomsskole, inspektør i Eigersund voksenopplæring, driftsleder kultur, helsesøster, barnehagekonsulent, psykiatrisk sykepleier og barnevernskonsulent. ngen innvandrere er representert her. Gruppen har imidlertid ikke vært i funksjon siden høsten 2. Den ble da stilt i bero i påvente av nærmere avklaringer. Det vurderes nå om denne skal omdefineres til en "innvandrergruppe" siden andelen av arbeidsinnvandrere og andre innvandrere er såpass stor. Flyktningtjenesten har likevel god kontakt med de involverte parter. De møter representanter fra Husabø skole fire ganger i året og helsesøster hver 6. uke. Miljøterapeuten har ansvaret for å forberede mottaket av nyankomne flyktninger. Det meste av stillingen går med til dette arbeidet. Arbeidet starter etter beskjed fra ntegrerings- og mangfoldsdirektoratet (MDi) om bosetting av flyktninger. Flyktningtjenesten har da ansvaret for å finne bolig, og å utstyre denne med det aller mest nødvendige av møbler og lignende før flyktningen(e) kommer. Øvrig inventar er flyktningene selv med og bestemmer. nnkjøpene dekkes av et etableringstilskudd på ca. 3. kroner til hovedperson, og et tillegg på 3 kroner for hvert ekstra familiemedlem. Flyktningtjenesten ser et behov for å forklare flyktningene om nødvendige prioriteringer, og betaler derfor ikke ut dette beløpet, men er sammen med flyktningene om å bestille inventar og utstyr. Dersom flyktningen bor på mottak i nærområdet, reiser miljøterapeuten gjerne på besøk dit i forkant av bosettingen for å forberede ankomsten best mulig. Flyktningtjenesten har videre ansvar for å gi beskjed til helsesøster, skole og voksenopplæringen om ankomst av nye flyktninger. De bistår flyktningen med å søke sosialhjelp og bostøtte så snart det er klart når de ankommer, og sørger for en glidende overgang til introduksjonsstønad. forkant av bosetting i kommunen setter de opp alle nødvendige avtaler med offentlige etater og kontorer. Overføringsflyktninger meldes til politiet. En dag etter ankomst er flyktningtjenesten med 8 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 62 av 42

163 den nyankomne rundt til de ulike offentlige etater. Dette inkluderer folkeregisteret, postkontoret, tuberkuloseundersøkelse og visitt hos voksenopplæringen. Hvis det er barn i skolepliktig alder, er det gjort avtale om møte med skolen kort tid etter ankomst, og en forsøker å skaffe små barn barnehageplass. Hittil har dette latt seg gjøre, selv om barnet kommer midt i barnehageåret. Utover mottak av nyankomne har flyktningtjenesten den daglige oppfølging av flyktningene. første fase dreier det seg, ifølge miljøterapeuten, mye om å komme i gang med hverdagslivet på en ny plass. Etter hvert som de første tingene har kommet på plass og det har roet seg rundt den nyankomne, kommer gjerne problemstillinger av mer personlig art. Miljøterapeuten opplever derfor at hun har en viktig sosial rolle også utover de to første årene etter at ansvaret for flyktningene er overført fra introduksjonsprogrammet til NAV. Dette dreier seg gjerne om problemstillinger som ikke typisk faller inn under NAVs ansvarsområde. Ettersom det allerede er etablert en relasjon med flyktningtjenesten, er det gjerne også lettere for flyktningene å gå til flyktningtjenesten, framfor til saksbehandler i NAV, som de helst forbinder med bistand til å finne arbeid. Henvendelsene dreier seg typisk om hjelp med søknader om for eksempel familiegjenforening, eller problemstillinger av mer personlig art, som sorg og savn etter familiemedlemmer i hjemlandet, ekteskapsproblemer, konflikt med ungene og tilsvarende. Mange ønsker da ofte bare en samtalepartner. Da hender det miljøterapeuten tar en telefon videre til folk som har større kompetanse på feltet for å rådføre seg. Andre ganger henviser hun flyktningen videre i hjelpeapparatet; til barnevern, familievernkontor, kommunehelsetjenesten eller psykiatrien. Relativt mange har behov for slik støtte. Noen flyktninger har de mye kontakt med over ganske lang tid, mens andre klarer seg godt kort tid etter avsluttet introduksjonsprogram. Kontakten med flyktningene minker uansett år for år etter ankomst, og etter 5 år er flyktningene lite innom kontoret, men det kan fortsatt være noen som tar en telefon for å spørre om noe. forhold til de mindreårige har miljøterapeuten etter mottaket hatt en oppfølging med dem i form av en times samtale per uke det første halvåret. Fra 22 vil ikke dette lenger være en fast avtale, men etter behov. Hun har også faste, ukentlige møter med barnevernet i forhold til denne gruppa. Egersund er en by med relativt store avstander og et dårlig offentlig kommunikasjonstilbud. For en flyktning som verken har sertifikat eller bil, og som har voksenopplæringstilbudet sitt på én side av byen og barnehageplass på en annen, har flyktningtjenesten sett det som nødvendig å bistå med transport. Flyktningtjenesten har dessuten sett at den norske møtestrukturen kan virke fremmed, og at flyktninger derfor gjerne ikke stiller på foreldremøter på skole og i barnehage. De har også erfart at mange flyktninger kvier seg for å be om fri fra arbeid for eksempel for å gå til tannlege eller helsestasjon med barna. Flyktningkonsulenten har vært opptatt av at flyktningene overholder avtaler, og har derfor sett et behov også for bistand med transport og følge til denne type avtaler. En av innvandrerne vi intervjuet bekreftet at hun hadde fått mye hjelp fra kommunen til henting og bringing av barn i barnehagen. Hun var selv i deltidsstilling, og syntes det var tungt å finne tid og krefter til å levere barn i barnehagen på sykkel vinterstid. Derfor satte hun stor pris på denne hjelpen. Mye av arbeidet til flyktningtjenesten foregår utenfor kontoret, hvor de kan møte flyktningene. De er daglig på besøk på voksenopplæringssenter, og er også hjemme hos folk, eller de møter flyktningene når de bistår med transport. De besøker dessuten skolen to ganger i halvåret, og helsesøster ca. hver 6. mnd. tillegg ser de på informasjonsarbeid ute i den norske befolkningen som svært viktig, og forsøker å holde noen presentasjoner av flyktninger og flyktningtjenesten blant annet ved videregående skole. Flyktningtjenesten framstår som svært engasjerte i sitt arbeid, og har en imponerende god oversikt over alle flyktninger som har kommet til kommunen siden oppstarten av introduksjonsordningen i Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 63 av 42 9

164 24. Det er en liten by, og vi har tatt i imot ca. 2 hvert år, så det går an å ha en oversikt. Og jeg er jo mye i sammen med dem, sier miljøterapeuten. Flyktningene vi har snakket med kan ikke få skrytt nok av flyktningtjenesten; selv min far og min mor gjør ikke arbeidet bedre ( ) Hun hjelper oss, selv privat. Hvis jeg har et problem, hun løser alt. Jeg har ikke nok ord til å forklare, hun er som mor og far, sier en, og legger til kkje bare oss, hvis du spør alle flyktningene, de også veldig glad i dem! Alltid snakker de positivt om denne dame. Vi er glad. Hu også veldig glad i oss. Når vi gråter, hun gråter med oss. Flyktningtjenesten har mange viktige samarbeidspartnere i flyktningarbeidet. Kort tid etter ankomst starter flyktningene på ntroduksjonsprogrammet ved voksenopplæringssenteret i Eigersund. Her er de normalt i til sammen to år (vi kommer nærmere inn på introduksjonsprogrammet senere). Når personer i introduksjonsprogrammet er ferdig med fase og fase 2 i introduksjonsprogrammet, som består av opplæring i språk og samfunnsforhold, og skal over i fase 3, kvalifisering til arbeidsliv, meldes overgang til NAV for oppfølging mot arbeid, og den enkelte blir da registrert som arbeidssøker. Voksenopplæringssenteret har da et overføringsmøte med NAV hvor en sikrer at kunnskap om den enkelte innvandrer overføres til saksbehandler på NAV. Det nære samarbeidet mellom Flyktningtjenesten og voksenopplæringen og NAV, og mellom voksenopplæringen og NAV i Eigersund synes å være en styrke. Flyktningtjenesten er fysisk plassert på NAVkontoret i Egersund. Dette letter naturligvis samarbeidet med NAV om flyktninger, men gjør samarbeidet med voksenopplæringssenteret litt tyngre. Det er inngått et formalisert samarbeid mellom voksenopplæringen og menighetsdiakonen/kristent nterkulturelt Arbeid (KA) og Frelsesarmeen i Eigersund om et sosialt og pedagogisk tilbud til flyktninger på ntroduksjonsprogrammet. Samarbeidet startet i 24/5 da et av medlemmene i Frelsesarmeen som jobber i voksenopplæringen, hadde oppfattet et behov blant flyktningene om å komme i kontakt med nordmenn. Hos Frelsesarmeen fantes allerede en etablert møteplass. Voksenopplæringen hadde dessuten behov for å utvide sitt tilbud, ettersom de ikke klarte å oppfylle ntroduksjonsprogrammets krav om å være et heltidstilbud til nyankomne flyktninger. To onsdager i måneden fra lunsj og ut dagen kommer nå flyktningene på introduksjonsprogrammet til kafé og et pedagogisk opplegg på menighetssenteret i Eigersund, og de øvrige to onsdagene er de invitert til åpen kafé i Frelsesarmeens lokaler. Frivillighetssentralen er en annen samarbeidspartner som trekkes fram. De har 2-3 ganger i semesteret kommet til samlingene på menighetssenteret for å holde kurs i norsk matlaging, og de har holdt sykkelkurs. Tidligere hadde flyktningtjenesten også et nært samarbeid med Røde kors om en flyktningguideordning som samtlige av flyktningene vi intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, skryter av, og som de savner sterkt. Denne ordningen falt dessverre bort da det var vanskelig å rekruttere guider. Røde Kors er likevel fortsatt er god samarbeidspartner som blant annet arrangerer turer for flyktninger. Flyktningtjenesten opplever samarbeidet på tvers av andre offentlige etater og frivillige organisasjoner som godt. Flyktningkonsulenten forklarer dette med små forhold i kommunen, og at hun selv har bakgrunn fra sosialtjenesten, og derfor kjenner systemet fra innsiden. Tidligere hadde dessuten flyktningtjenesten kontor på voksenopplæringssenteret, hvor nær kontakt ble etablert. Også de frivillige organisasjonene og opplæringssektoren skryter av samarbeidet med kommunen (herunder flyktningtjenesten). Samtlige rapporterer at kommunikasjonen er god, at de er lette å få tak i, er hyggelige og imøtekommende, og at samarbeidet flyter relativt smertefritt hva angår flyktninger. Frelsesarmeen sier at Det virker som om kommunen sine folk er tilgjengelige når de har et behov. Det synes som om flyktningtjenesten stiller seg på tilbudssiden langt over hva man kan forvente både i forhold til flyktningene og samarbeidspartnerne, og det er vårt inntrykk at de 2 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 64 av 42

165 to har en avgjørende rolle for hvordan nyankomne med flyktningstatus finner seg til rette i kommunen. Andre innvandrergrupper De siste få årene har Eigersund kommune registrert at det har skjedd til dels betydelige endringer når det gjelder sammensetningen av ulike innvandrergrupper som etablerer seg i Eigersund kommune. Antallet arbeidsinnvandrere og utenlandske personer som har giftet seg med nordmenn, eller barn av disse, har økt betydelig, mens flyktninggruppen har holdt seg relativt stabil med 225 nyankomne personer hvert år. Denne situasjonen stiller kommunale tjenester (inkludert skole, barnehage og helsesøster) overfor til dels betydelige utfordringer, da det er vanskelig å skaffe noen god oversikt over disse personene. Det finnes ikke noe offentlig apparat som har ansvar for dem, slik tilfellet er for flyktninger, og det første møtet med denne gruppen innvandrere er som regel når enkeltpersoner første gang har et tjenestebehov (for eksempel barnehage- eller skoleplass). Den tverrfaglige flyktninggruppen opplever følgelig at det er behov for at fokuset deres nå høyere grad må rettes inn mot innvandrere generelt (saksframlegg politisk sak 8.4.2). Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 65 av 42 2

166 4. Hva er en medborger? Et forsøk på en definisjon av integrering Norge brukes som oftest begrepet integrering om den tilpasningsprosessen som er ønsket mellom majoritetssamfunn og nyinnflyttede minoriteter. ntegrering er et begrep som i utgangspunktet er hentet fra sosialliberal normativ politisk teori, hvor idealet er et samfunn som formes etter individers preferanser, og hvor man anser mennesker som tilpasningsdyktige i møtet med nye kulturer og over tid (dog innenfor visse grenser). Dvs. at det ligger en forventning om en lojalitet overfor det eksisterende politiske systemet, men at majoritetssamfunnet for øvrig må være åpent for forandring i møte med nye kulturer, selv om minoritetene må tilpasse seg mest. Her er også et sterkt fokus på enkeltindividet og dets rett både til å kunne beholde sin identitet i møte med andre, men også til å kunne løsrive seg fra den (Elias og Habermas 994, Kymlicka 995, Rawls 993, Sicakkan 998). Motsatsen til integrering er marginalisering eller eksklusjon når det gjelder individer, og oppløsning når det gjelder hele samfunn (Brochmann 22:3). offentlig debatt brukes ofte integrering som motsetning til et mer fellesskapsorientert ideal om assimilasjon, dvs. en prosess der individene vokser inn i et gitt kulturelt fellesskap og gradvis tilegner seg dette fellesskapets normer og verdier, i ytterste konsekvens til individets normer ikke kan skilles fra samfunnets. Sosial kontroll gjennom sentrale samfunnsinstitusjoner som familie, religionsfellesskap, skole og lokalsamfunn er viktig innenfor et slikt samfunnsideal, og nye medborgere til en stat må tilpasse seg dette (Brochmann 22:3). Begrepet integrering er med andre ord på ingen måte politisk nøytralt. For å kunne si noe om hvordan man lykkes med integrering er det derfor behov for en presisering av hva som menes med integrasjon : Hva skal det integreres i, og når kan en si at en person er integrert? nternasjonalt har det etter hvert oppstått en dominerende forståelse av at det skal integreres i flerkulturelle stater, og at integrasjon er noe kvalitativt forskjellig fra assimilasjon. ntegrasjon som strategi skal derfor ikke øve vold på individers kulturelle bakgrunn (Brochmann et. al. 22), men er dette synet gjeldende i holdninger i den norske befolkningen? nnlemming av nyankomne er blitt forstått på ulike måter i ulike historiske epoker og i ulike kontekster. Det har vært enighet om at majoriteten har og bør ha rett til å beskytte det økonomiske og sosiale systemets reproduksjonsbetingelser, men hva som ligger i dette er langt mer kontroversielt. Er det for eksempel nødvendig med en nasjonal homogenitet og identitet, eller er det tilstrekkelig med en felles politisk kultur (Brochmann 22)? Begrepet medborgerskap definerer hvem som er, og hvem som ikke er medlemmer av et bestemt samfunn (Barbalet 988:). For å kunne si noe om en nyankommen person til et samfunn er integrert eller ikke, må en derfor først definere hva en mener en medborger av et samfunn er. Her finnes det et bredt teoretisk bakteppe. Smale definisjoner begrenser seg til bosted og politisk tilhørighet, eller til opphav og etnisitet, men mange vil i dag mene at det for et reelt medborgerskap er like avgjørende at den nyankomne blir inkludert i, og behersker de sosiale ressursene i et samfunn (Barbalet 988). Det er derfor mulig å være norsk statsborger uten å kunne nyte alle rettighetene og man kan ha mange rettigheter uten å være statsborger. dag snakker en derfor om at det dreier seg om en rekke sivile, politiske, juridiske og sosiale rettigheter og plikter. Noen vil også mene at det finnes et kulturelt medlemskap (Bauböck 994, Kjeldstadli 28, Marshall 95). Etter avsluttet arbeid som redaktør av det omfattende historieverket Norsk innvandringshistorie (23), publiserte den norske historikeren Knut Kjeldstadli i 28 et normativt politisk innspill til innvandrings og integreringsdebatten som blant annet sier noe om hvilke rettigheter innvandrere 22 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 66 av 42

167 bør oppnå. Her skriver Kjeldstadli at det sosiale medlemskapet må omfatte arbeid, utdanning og andre velferdskrav. Det kulturelle medlemskapet må romme frihet fra rasisme og diskriminering, mulighet til å utøve religion og kultur og mulighet for å bidra til og påvirke den felles kulturen i et samfunn. Endelig innebærer det politiske medlemskapet statsborgerskap og politisk deltakelse (Kjeldstadli 28;23). ntegrasjon, sier han, dreier seg om deltakelse i dette samfunnet innenfor en nasjonal ramme. Det dreier seg hovedsakelig om to målsettinger: at det ikke er forskjell mellom mennesker i flertallet og mindretallene når det gjelder fordeling av goder og at alle mennesker deltar på ulike arenaer i så stor grad som de selv ønsker (Kjeldstadli 28:6). Norske syn på innvandring og integrering Tidligere studier kan tyde på at forventningene om integrasjon hos den norske befolkningen går et godt stykke lengre enn hva normative sosialliberalistiske teoretikere ville lagt i begrepet. Holdningsanalyser viser at størsteparten av den norske befolkningen har relativt sterke felleskskapsorienterte holdninger til innvandring, dvs. at de ønsker en enhetsstat med visse uforanderlige fellesskapsverdier og premisser, og at dennes eksistens må beskyttes mot påvirkning fra andre kulturer. Assimilering av innvandrere vil være nødvendig for å opprettholde en slik stabilitet i samfunnet. Det ligger følgelig en forventning om at den nyankomne legger fra seg det aller meste av sitt opphav når han eller hun opptrer i det offentlige rom, men det er mulig å beholde en viss kulturell identitet i det private. Da assimilering tar tid, og er vanskeligere å oppnå mellom kulturer som står svært langt fra hverandre, vil tilhengere av et slikt syn anbefale en innvandringspolitikk med rimelig lukkede dører (Sicakkan 998; (Elias og Habermas 994). Hakan Sicakkan fant i sin studie at de fellesskapsorienterte holdningene i befolkningen økte fra 988 til 993 (Sicakkan 998). SSBs analyser av holdninger til innvandrere fra 22 og fram til i dag viser at dette ikke er blitt svekket det siste tiåret: Mellom 52 og 54 % av utvalget svarer at de er helt eller nokså enige i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli mest mulig like nordmenn5. Det er også interessant å se at foreliggende kunnskap, tilgjengelig statistikk og andre fakta per 2 viser at det stort sett går bra med integreringen i Norge, mens undersøkelser, mediedekning og offentlig debatt viser at en stor andel av befolkningen oppfatter at integreringen ikke går særlig godt (NOU 2: 4 2:2). Forskjell mellom by og land? Forskning har også vist at forventningene til hva integrering skal omfatte varierer fra en bygdekontekst, en småbykontekst og en storbykontekst (Høgmo 998:25, Høibo 24). By og bygd tilbyr sine innbyggere ulike betingelser for sosialt og kulturelt liv, og ulike utforminger av relasjoner mellom mennesker. Bygdesamfunnet og småbyen vil nødvendigvis både ha færre innvandrere og færre ulike nasjonaliteter representert, og dette kan medføre kvalitative forskjeller de tre kontekstene imellom. Høgmo viser i sin sammenlikning mellom et fiskevær i Finnmark og byene Bodø og Oslo at bygdesamfunnet danner et sterkt enhetlig vi-fellesskap som både gir muligheter og begrensninger for nyinnflyttede innvandrere. ntegrering i bygdesamfunnet betyr ifølge Høgmo at innvandrere sannsynligvis må omgås bygdefolk slik bygdefolk omgås hverandre. Gjør de ikke det, vil de fortsette å bli betraktet som fremmede. Fordelen er at det blir slått ring om de inkluderte mot eventuelle negativt innstilte (rasistiske) sambygdinger. Diskriminering får dermed en mer skjult og anonym form. Et tilsvarende moralsk fellesskap som vil slå ned på uønsket adferd blant sambygdinger i det offentlige finnes verken i småbyen eller storbyen, og innvandrere kan oppleve diskriminering når som helst og hvor som helst. 5 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 67 av 42 23

168 Skillet mellom småby og storby vil først og fremst handle om antall innvandrere og oppholdstid. Storbyen har flere innvandrergrupper som har vært her mer enn en generasjon. Tilhørighetsfølelsen til Norge kan dermed på et vis være større, men det vil også segregeringen mellom ulike etniske kulturer og klasseskiller kunne være (Høgmo 998). sin komparative studie av politisk diskurs i kommunene Suldal, Sandnes og Oslo, viser Høibo (24) at det går et skille mellom storby, småby og bygdesamfunn i deres syn på fellesskapet og individet. Der den politiske eliten i bygdesamfunnet trekker fram viktigheten av fellesskapet i lokalsamfunnet, vektlegger storbypolitikere individets rettigheter. Småbyen synes å ligge midt mellom disse. Skillene fantes på tvers av partipolitiske skillelinjer. For eksempel var sentrale høyrepolitikere i småbyen langt mer fellesskapsorienterte enn i storbyen. mindre samfunn kan det synes som om det er større krav til tilpasning til den eksisterende kulturen (i vid forstand) enn hva en finner i storbysamfunnene, og dermed et økt fokus på nyinnflyttedes plikt til deltakelse framfor individuelle rettigheter (Høibo 24). På bakgrunn av dette kan vi forvente at den gjengse oppfatningen i Eigersund om hva integrering skal være, vil kunne skille seg fra den som er å finne blant den politiske eliten i Oslo, så vel som blant folk flest. Den norske offentligheten Den kanadiske sosialliberale filosofen Will Kymlickas positive og optimistiske syn på multikulturalisme i liberale stater har lagt premisser for politikkutviklingen blant annet i Norge (Kymlicka 995; Brochmann 22:43). Dette innebærer i korte trekk at majoriteten skal ha rett til å bevare sin kultur, men at innvandrere skal tilegnes visse polyethnic rights etter hvilken etnisk gruppe de tilhører. Dette skal sikre deres mulighet for å bevare, og gi uttrykk for egen kulturell identitet. Hovedoppgaven for majoritetssamfunnet består i å innlemme innvandrere gjennom språkopplæring og bekjempe fordommer og diskriminering (Brochmann 22:42ff). Fokuset på å stille krav til innvandrere har jevnt blitt styrket de siste årene, fra St.meld. nr 7 (996-97) om innvandring og det flerkulturelle Norge og St.meld. nr. 7 (2-2) Asyl- og flyktningpolitikken i Norge, til Mangfoldmeldingens (St. meld nr. 49 (23-4)) klare fokus på innvandrernes plikt til å lære det norske språk. En har også i samme tidsrom sett en endring fra et fokus på rettigheter basert på hvilken etnisk gruppe en tilhører, til et ganske sterkt fokus på enkeltindividet i Mangfoldsmeldingen (Kjeldstadli 28:4ff). To nye norske offentlige utredninger legger nye føringer for definisjonen av integrering i en norsk kontekst: NOU 2:4: Bedre integrering (ntegreringsutvalget), og 2:7 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid (Brochmann-utvalget). En ny stortingsmelding om integrering vil dessuten bli lagt fram i 22. Denne vil danne det politiske grunnlaget for integreringspolitikken framover. de to utredningene som nå foreligger legges det særlig vekt på arbeidsliv, utdanning, deltakelse i demokrati og i det sivilsamfunn, og levekår for øvrig: ntegrering av innvandrere handler konkret om kvalifisering, utdanning, arbeid, levekår, sosial mobilitet; innflytelse i sosiale prosesser; deltakelse i sivilsamfunnet; og tilhørighet, respekt for forskjeller og lojalitet til felles verdier (NOU2:4:) Resultatene, altså hva som oppnås langs disse dimensjonene, er, ifølge ntegreringsutvalget avgjørende for hvor vellykket integreringen kan sies å være. ntegreringsutvalget foreslår derfor en endring av definisjonen av integrering, fra at målet er like muligheter, til like resultater (NOU2:4:3). 24 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 68 av 42

169 Blant de ovennevnte dimensjonene framhever Brochmann-utvalget (NOU 2:7) arbeidslivet, ettersom den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse og en relativt lik inntektsfordeling for å kunne opprettholde et sjenerøst og universelt velferdstilbud, men også integrering i samfunnet generelt (NOU 2:7 2). Dette vektlegges også i integreringsutvalget. De er blant annet opptatt av at det er et problem at integreringstiltak begrenses til utvalgte grupper av nyankomne, og viser til at 2/3 an nyankomne per i dag ikke får tilbud om noen form for integreringstiltak. Dette kan hindre god utnyttelse av kompetanse enkelte innvandrerne besitter (NOU2:4). Brochmann-utvalget viser videre til at det på grunn av velferdsstatens universelle natur, har vært et norsk samfunnsmessig behov for integrering forstått som en reell innlemming av utlendinger i samfunnet ut over det rent rettighetsmessige (NOU2:7:2). nnvandringspolitikken omfatter derfor en hel rekke områder som påvirker innvandrernes situasjon i det norske samfunnet, som arbeidsmarked, boligforhold, sosialomsorg og velferd generelt, utdanning, språkopplæring, støtte til organisasjonsarbeid og så videre (NOU2:7:2). For integrering i samfunnet generelt sier integreringsutvalget at Målet må være at innvandrerbefolkningen skal delta og ha innflytelse i politikk og sivilsamfunn i forholdsvis like stor grad som resten av befolkningen (NOU2:4:9). Samtidig går integreringsutvalget nokså langt i å peke ut et felles verdigrunnlag for samfunnet. Dette, mener de, må bestå av felles verdier slik de er uttrykt i universelle menneskerettigheter, aksept av eksisterende lover og tilslutning til demokratiet som styreform og måter å løse konflikter på. tillegg til disse overordnede verdiene, trekker utvalget også fram følgende verdier som særlig viktige for det norske samfunnet: demokrati, likestilling, likeverd, åndsfrihet, økonomisk- og sosial likhet, velferdsstaten, solidaritet og toleranse, men legger også til ytringsfrihet, religionsfrihet, vitenskapelig tenkemåte, og deltakelse i demokrati og sivilsamfunn (NOU 2:4:2). Her ligger det med andre ord nokså omfattende forventninger til nyankomne. Selv om de fleste av disse verdiene er forankret i universelle menneskerettigheter, vil de potensielt kunne stå nokså langt fra den kulturen nyankomne kommer fra. Det ligger med andre ord en forventning om relativt stor grad av tilpasning til det norske samfunnet i dette. Når det er sagt, sier også integreringsutvalget at både flertallet og mindretallet skal kunne ta vare på og utvikle sin kulturarv. Med dette tones det sterke fokus på enkeltindividene noe ned igjen, samtidig som et mer kritisk syn på multikulturalisme har befestet seg. Tiltak som kan sikre sosial likhet og inkludering framheves som de viktigste. Det synes som om fokus på respekt for forskjeller og lojalitet til felles verdier legges et sted midt mellom forutgående stortingsmeldinger som først var sterkt influert av fellesskapsorientert multikulturalisme, og deretter av individorientert (sosial) liberal tankegang. Fellesskapet står på nytt i fokus, men med en spesifisering av at dette fellesskapet dreier seg om det politiske rom, gir det rom for individuelle forskjeller. Fokus for denne studien På bakgrunn av denne teoretiske gjennomgangen vil vi argumentere for at de mest sentrale områdene for oss å studere er: Tilknytning til arbeidsmarkedet, tilknytning til barnehage og utdanningssektoren, språkkompetanse, deltakelse i demokrati og sivilsamfunn, rasisme og diskriminering, tilknytning til verdifellesskap og levekår blant flyktninger (sekundært innvandrere for øvrig). Når vi ser på situasjonen i Eigersund i lys av disse områdene for inkludering, kan vi si noe om i hvilken grad flyktninger i Eigersund er integrert, og dermed hvordan Eigersund har lykkes med integreringen. Vi ønsker dessuten å gi en sammenlikning av Eigersund i forhold til offentlige føringer for integreringspolitikken i tillegg til å sammenlikne Eigersund med noen utvalgte referansekommuner. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 69 av 42 25

170 5. Erfaringer og vurderinger 5. Tilknytning til arbeidsmarkedet Personer med innvandrerbakgrunn er i mindre grad sysselsatte og oftere arbeidsledige enn resten av befolkningen. Det gjelder i særlig grad innvandrerkvinner fra opprinnelsesland hvor sysselsettingen er lav. nnvandrerbefolkningen har dessuten lavere gjennomsnittlig arbeidsinntekt enn den øvrige befolkningen. Å kunne forsørge seg selv og sin familie gjennom arbeid, er det befolkningen mener er viktigst for god integrering. Deltakelse i arbeidslivet gir økonomisk trygghet, selvstendighet og bidrar til selvrealisering. nntektsgivende arbeid er også et viktig virkemiddel for å forebygge fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Kvinners deltakelse i arbeidslivet bidrar til likestilling mellom kjønnene (NOU 2:4:9). Situasjonen på landsbasis gjenspeiles i stor grad i Eigersund. Mens arbeidsledigheten blant befolkningen i Eigersund eksklusive innvandrere i snitt ligger noe under landsgjennomsnittet, ligger arbeidsledigheten blant innvandrere i gruppe 2 (hvor flyktninger inngår) over landsgjennomsnittet for samme gruppe innvandrere. Arbeidsledigheten blant denne gruppen innvandrere i Eigersund ser dessuten ut til å ha blitt langt sterkere påvirket av finanskrisen i 29 enn hva som var tilfelle for landsgjennomsnittet. Også sammenliknet med referansekommunen ligger Eigersund kommune i snitt over gjennomsnittet for arbeidsledighet i gruppe 2. De første to årene etter bosetting i kommunen er flyktningene normalt under introduksjonsprogrammet. En kan derfor ikke vente at flyktninger bosatt etter 28 er i arbeid allerede. Av de 8 voksne som ble bosatt i 29, er det likevel som er i fast % stilling og 2 som er engasjert i et prosjekt for enslige mindreårige, og er selvforsørget med den inntekten. Av de øvrige er 2 i praksis, 2 har flyttet fra kommunen, 2 er i fødselspermisjon, 4 på AMO-kurs, og er søkt inn i kvalifiseringsprogrammet. 2 er fortsatt i introduksjonsprogrammet på grunn av fødselspermisjon eller behov for mer tid. følger grunnskoleundervisning og følger undervisning med tanke på generell studiekompetanse. Av de 5 voksne som ble bosatt i 28, er 3 fortsatt i introduksjonsprogrammet, er i kvalifiseringsprogrammet, mottar sosialhjelp, 2 er i fast jobb, 2 har mindre faste stillinger i kommunen, er i praksis. Noen har også flyttet fra kommunen. Blant de som har vært i Eigersund i 5 år eller mer, kan vi forvente større sysselsetting. Av de 3 voksne som ble bosatt i 27, er 7 i fullt arbeid, 3 er i deltidsarbeid, er pensjonist. De øvrige går på videregående skole eller studerer. Av de 3 voksne som ble bosatt i 26, er 5 personer i fullt arbeid, 3 personer i deltidsarbeid, person arbeider som vikar. De øvrige er i kvalifiseringsprogrammet eller på AMO-kurs. Flere av de 2 voksne som ble bosatt i 25 har flyttet fra Eigersund kommune. er i full stilling, mens 4 arbeider i deltidsstillinger. Av de 5 voksne som ble bosatt i 24, er 5 i fullt arbeid, mens 5 er i relativt store deltidsstillinger. Vi ser fra disse tallene at under halvparten av de bosatte voksne flyktningene er i fast arbeid. Mennene har i større grad fulle stillinger. 26 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 7 av 42

171 6, 5,7 5,3 4,9 4,9 4,6 4,4 4,24, 3,6 3,2,3,3 Gruppe 2,8 2,5,5 3,5 Gruppe 2 kke innvandrere,,7,8,7 Figur 6: Arbeidsledighet ved utgangen av 3. kvartal for utvalgte kommuner. Gjennomsnitt for årene 272 Prosent av bosatte. Flyktninger finnes i all hovedsak i gruppe 2 (se tabell 5). 4,6 3,4 2,4 2, 2, 2, Gruppe Gruppe 2,,2,3,,3,2 kke innvandrere,4,,3,,3,,3,, Figur 7: Deltakere på arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av 3. kvartal for utvalgte kommuner. Gjennomsnitt for årene Prosent av bosatte. Flyktninger finnes i all hovedsak i gruppe 2 (se tabell 6). En av hovedutfordringene med integrering av mennesker som kommer gjennom humanitære kanaler er at en høy andel av denne gruppen innvandrere har et kompetansenivå som ligger vesentlig under gjennomsnittet av majoritetsbefolkningen, og det kreves ofte en stor offentlig innsats for at Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 7 av 42 27

172 de skal kunne integreres i arbeidslivet og i det norske samfunnet (NOU 2:7). Dette er situasjonen også i Eigersund, men som industrikommune står Eigersund på mange måter i en bedre posisjon med hjørnesteinsbedriften Aker Egersund AS (Aker Solutions) som tidvis har hatt et stort behov for ufaglært arbeidskraft. Dette har særlig kommet mennene til gode. En utfordring er at arbeidsmarkedet i Eigersund er sterkt konjunkturbasert. oppgangstider har vi sett at dette virker positivt inn på flyktningenes innpass i arbeidslivet, men nedgangstider fører til større utfall for flyktninger enn for befolkningen eksklusive innvandrere: Da også Eigersund ble rammet av en lavkonjunktur med finanskrisen i 29 steg arbeidsledigheten med like under ett prosentpoeng for befolkningen eksklusive innvandrere, men 2,2 prosentpoeng for gruppe 2 (i hovedsak flyktninger) (se tabell 5). Til tross for fortsatt krise i Europa, er ordreinngang i industrien lokalt nå igjen så stor at Aker Solutions har planer om mer enn en dobling av antall tilsatte (fra 7-8 til nærmere 2, ifølge rektor ved voksenopplæringen). Aker Solution og NAV går derfor sammen om å arrangere sveisekurs for å kvalifisere folk til arbeid hos dem. Nylig har de klart å rekruttere rundt 2-5 flyktninger på denne måten. Disse har i dag faste jobber, og gjør det bra, ifølge rektor ved voksenopplæringen. Ytterligere 5 går for øyeblikket på sveisekurs på Forus, og fra januar 22 planlegges det kurs for flere flyktninger som skal kvalifiseres til de sertifikater som er nødvendig for at Aker Solutions skal kunne tilsette de og bruke de i produksjonen i Eigersund. Dette er svært positive utviklingstrekk, og det synes som om både de kommunale etatene og det lokale næringslivet i Eigersund har vært fleksible i forhold til individuelle tilpasninger for flyktninger. Dette er klart et fortrinn i forhold til integrering i arbeidslivet. Hvem kommunen hittil har bosatt, har også, ifølge rektor ved voksenopplæringen, hatt betydning for hvordan kommunen har lykkes med integrering i arbeidslivet. Over de siste -2 årene har Eigersund kommune bosatt nærmere 2 chin-burmesere som kom fra Malaysia som kvoteflyktninger. Mange av chin-folket hadde ifølge flyktningkonsulenten en ti-årig skolegang, men ytterst få hadde fagutdannelse. Mange kom da det var svært gode tider på Aker Solutions, og fikk etter kortvarig kursing fast ansettelse der, og har, både ifølge rektor på voksenopplæringen og flyktningkonsulenten, gjort det veldig bra. De har et veldig godt skussmål ute i arbeidslivet her. De er veldig flinke til å jobbe. Lite fravær. Står på. De har noe iboende i seg. De sier at de vil etablere seg med egen leilighet, egen bolig, de vil ha seg bil og sertifikat og veldig mange av de har lykkes og er nærmest å regne som fullt integrerte. Det sier rektor ved voksenopplæringssenteret. At integreringen og innpass i arbeidslivet for denne gruppen flyktninger har vært så vellykket, har ført til at også chin-flyktninger bosatt i andre kommuner har flyttet til Eigersund. tillegg til et godt arbeidsmarked for menn, har chinburmeserne dessuten et fortrinn ved at de er en sammensveiset gruppe med et sterkt nettverk hvor de hjelper hverandre. Nye burmesere kommer inn i et etablert miljø, og det letter deres innpass til arbeidsmarkedet. Chin-burmeserne har derfor klart seg godt i arbeidsmarkedet. Utfordringen har vært at ettersom det har vært relativt store grupper chin-folk ved den enkelte arbeidsplassen, så har de, ifølge flere av våre intervjuobjekter, sosialt holdt seg mye for seg selv, og derfor ikke blitt like godt integrert i det sosiale arbeidsmiljøet. For kvinnene har det generelt vist seg å være vanskeligere. Blant de som er bosatt siden 24, har typisk en del kvinner, ifølge flyktningkonsulenten og rektor ved voksenopplæringssenteret, deltidsarbeid, ofte i kommunen. En del av disse driver innenfor reinhold. Dette er stillingene som normalt ligger på 6-65 % av full tid. En del som jobber i pleie og omsorgssektoren, spesielt i bosentrene i kommunen, har vanligvis ganske små stillinger fast, men får vakter i tillegg. Dette gjelder kvinner som ikke har en formell helsefaglig utdannelse, men som har gått et kurs for assistenter. De siste to årene har kommunen mottatt flere flyktninger fra Afrika, da særlig Eritrea. Flertal- 28 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 72 av 42

173 let av disse er kvinner, og få har utdannelse. Flere er også analfabeter. De første flyktningene i denne gruppen er akkurat ferdige med introduksjonsprogrammet, og det er derfor altfor tidlig å si noe om hvordan det har gått med dem, men så langt har de ifølge rektor i voksenopplæringen ikke klart å ta de samme stegene som chin-burmeserne har gjort. Gitt den situasjonen vi kjenner i forhold til sysselsettingsmuligheter for ufaglærte kvinner i Eigersund, at disse kvinnene i langt mindre grad enn chin-burmeserne kommer sammen med en mann som kan forsørge familien med en jobb i industrien, og kunnskapen om at eritreerne i større grad består av en heterogen gruppe, og ikke i samme grad som chin-burmeserne har et godt grunnlag for å skape et nettverk hvor de kan hjelpe hverandre og gjøre seg uavhengige av flyktningtjenesten, er det grunn til å følge særlig med på denne gruppen flyktninger. Når det er sagt, forteller et av våre eritreiske intervjuobjekt at det er et godt samhold mellom de eritreiske flyktningene også, og at de forsøker å hjelpe hverandre, så også her kan vi se en styrke i å være flere. Rektor ved Eigersund voksenopplæringssenter synes det kan bli i overkant mye fokus på å få innvandrerne i arbeid: Endel nordmenn er i en situasjon at de ikke har en arbeidsevne som gjør dem i stand til å skaffe seg eller beholde et fast ordinært arbeid. Det kan være medfødte eller ervervede skader fysisk eller psykisk og i noen tilfeller ser vi manglende språklige ferdigheter som hindringsfaktorer. Mange flyktninger har opplevd grusomme ting og strir med store traumer og trenger beskyttelse. Dette er grunnen til at FN har gitt dem kvoteflyktningstatus og de får varig opphold i Norge. Det er viktig at alle resurser settes inn på å rehabilitere, integrere og gi kvalifiseringstiltak med mål om at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og eventuelt sin familie. Når dette ikke går er det viktig at staten tar ansvar og yter en varig trygdeytelse slik at de får økonomisk trygghet og ikke blir sosialhjelpsmottakere resten av livet og belaster det kommunale sosialbudsjettet. Slik praksis er i dag kan det føre til at kommuner sjekker helse og psyke på flyktningene som MDi spør om bosetting av ute i kommunene før de svarer ja ntegreringsutvalget anerkjenner denne situasjonen som rektor ved voksenopplæringssenteret beskriver, og sier at de tilfeller hvor en ikke kan forvente ordinær arbeidsdeltakelse, så vil det være viktig å sikre at disse flyktningene likevel kommer i meningsfulle aktiviteter (NOU 2:4:9). Overkvalifisering En annen utfordring på nasjonalt plan har vært at sysselsatte innvandrere ofte er overkvalifiserte for den jobben de har (NOU 2:4:9). Daglig leder i EK sier han har en kamerat som driver et fiskemottak, og han sier at hadde du bare visst hva slags folk som står her, det er jo vanvittig mange flinke folk, de er jo professorer og alt i hop. Så det er garantert at mange av disse folka bare vi hadde fått disse på banene så hadde de hatt masse å bidra med. Dette støtter opp under funnene fra nasjonalt plan, men blant flyktningene i Eigersund synes ikke overkvalifisering å være et påfallende problem. følge rektor ved voksenopplæringen må du lete veldig lenge for å finne en som har noe særlig ut over -2 års skolegang, og veldig mange som har 3-4 år. Det har vært tilfeller av personer som har en mastergrad fra sitt hjemland, og hvor en har vært i kontakt med rådgivere ved Universitetet i Stavanger for å forsøke å få vurdert denne i forhold til et adekvat arbeid. Flyktningkonsulenten har fått nødvendig informasjon fra universitetet om framgangsmåte, men godkjenningen kan være en tidkrevende prosess som krever omfattende dokumentasjon av innholdet i utdanningen vedkommende har fra sitt hjemland, samt bestått Bergenstesten (test i norsk på høyere nivå). En person dette var aktuelt for fikk i stedet anledning til å vise sin kunnskap i praksis ved en lokal bedrift som ikke var opptatt av å se vitnemål. En gikk derfor ikke videre med godkjenningsprosessen. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 73 av 42 29

174 Arbeidsinnvandrere Eigersund har utfordringer med sysselsetting av flyktninger, men langt større utfordringer med sysselsetting av arbeidsinnvandrere. Arbeidsinnvandrere fra EØS-land har i hovedsak tatt arbeid innenfor mekanisk industri og bygg og anlegg, men også andre bransjer. Denne utviklingen skjøt, ifølge politisk saksframlegg, opprinnelig fart for å dekke et generelt underskudd på arbeidskraft i et næringsliv i høygir, og til å begynne med drev flere firma aktiv rekruttering i Polen. Etter finanskrisen, som for alvor ga seg til kjenne i Eigersund i 29, har NAV registrert at flere av disse er blitt arbeidsledige. Tall fra SSB (se tabell 5) bekrefter dette. Som vi har sett, steg arbeidsledigheten generelt i Eigersund i 29. Dette ga særlig store utslag for gruppe (hvor innvandrere fra EØS-land inngår), hvor arbeidsledigheten steg langt over både nivået for befolkningen eksklusive innvandrere og innvandrere i gruppe 2 (se figur 6 under). For innvandrere i gruppe steg den med hele 3,6 prosentpoeng fra 28 til 29, og ytterligere 2,7 prosentpoeng fra 29 til 2, før den gikk noe tilbake igjen i 2. Totalt steg den med 4,8 prosentpoeng fra 28-2 for gruppe, mot,5 prosentpoeng for gruppe 2 i samme periode. dag ligger arbeidsledigheten blant innvandrere i gruppe i Eigersund på 6,6 %, og dermed på samme nivå som arbeidsledigheten blant innvandrere i gruppe 2, mens innvandrere i gruppe på landsbasis ligger hele to prosentpoeng under arbeidsledigheten i befolkningen eksklusive innvandrere Totalt 5 Eks. innv. 4 Gruppe 3 Gruppe Figur 8: Utvikling i arbeidsledighet i Eigersund kommune, 27-2 (tredje kvartal). Kilde: SSB Da nedgangen med finanskrisen kom, hadde innvandrere i gruppe (flertallet av disse er i følge våre intervjuobjekter fra Polen) flere år i norsk arbeidsliv bak seg og hadde opptjent rettigheter til dagpenger. Få reiste tilbake til Polen. stedet har de i stor grad hentet sin familie til Norge. Rogaland er Eigersund, sammen med Haugesund, den kommunen hvor andelen arbeidsledige fra EØS-land er størst (saksframlegg politisk sak 8/4/2). Vi ser av dette at konjunkturene i den lokale industrien, og hvordan en håndterer forberedelse til eventuelle lavkonjunkturtider, vil ha stor betydning for hvordan en lykkes med integrering av innvandrere generelt, og arbeidsinnvandrerne spesielt. 3 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 74 av 42

175 5.2 Tilknytning til barnehage og utdanningssektoren På nasjonalt plan er innvandrere i Norge godt integrert i arbeidsmarkedet sammenliknet med andre OECD-land, og en relativt høy andel norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning. Utfordringen er at sysselsettingen likevel er lavere, at lav inntekt er vedvarende og at det er fattigdom i deler av innvandrerbefolkningen. Dårligere levekår blant grupper av innvandrere utgjør en risiko for samfunnet som helhet. ntegreringsutvalget trekker derfor fram behovet for utdanning og mulighet for sosial mobilitet for barn og unge, og foreslår økt fokus på grunnleggende kvalifisering, bedre bruk av medbrakt kompetanse og et godt utdanningssystem (NOU2:4:2f). følge flyktningkonsulenten er det blant de voksne som går på voksenopplæringssenteret og introduksjonsprogrammet per i dag få som har en fullført eller formelt godkjent utdannelse med seg fra sitt hjemland. Det er de færreste som vil satse på å bruke mange år på å ta videre utdannelse i Norge. De fleste er først og fremst opptatt av å få et arbeid. Det samme gjelder for majoriteten av flyktningene som har kommet siden 24. Mange av chin-folket har en ti-årig skolegang, men heller ikke i denne gruppen var det mange som hadde fagutdannelse. For de enslige mindreårige stiller det seg noe annerledes; de har mer planer om å prøve å fullføre videregående skole og å komme seg videre. Det samme gjelder barn og ungdom av flyktninger som er bosatt her, sier flyktningkonsulenten. Denne tendensen bekreftes også av intervjuene vi har hatt med flyktninger i kommunen. Barnehagene ntegreringsutvalget er opptatt av at å beherske norsk språk i tidlig barndom er avgjørende for barns læringsutbytte, og dermed for deres evne og mulighet til å gjennomføre og bestå utdanningsløpet. Dette er blant annet viktig for potensialet for sosial mobilitet. ntegreringsutvalget ønsker derfor et fokus på å få flest mulig barn med innvandrerbakgrunn eller med foreldre med innvandrerbakgrunn inn i barnehagene og i språktiltak (NOU2;4:4). Det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen. Totalt går 82 minoritetsspråklige barn i barnehage i Eigersund per 22/2-2, og ytterligere 5 går i åpen barnehage (politisk saksframlegg 8/4/2). Vi vet videre at alle barn av voksne på introduksjonsprogrammet går i barnehage, og miljøterapeuten tror de aller fleste fortsetter å benytte seg av tilbudet etter endt introduksjonsprogramperiode. Eigersund har også hatt et fortrinn med at de har klart å skaffe barnehageplasser til alle barn av nyankomne flyktninger kort tid etter ankomst, selv om de har kommet midt i barnehageåret. Utfordringen har vært at dette i all hovedsak har vært i barnehagene utenfor sentrum. For å gjøre deltakelse i introduksjonsprogrammet mulig rent logistikkmessig, har flyktningtjenesten vært behjelpelig med transport. Vi ser at det ikke ville gå i hop hvis vi ikke hadde hjulpet til med denne kjøringen, sier miljøterapeuten. En del av våre norske intervjuobjekt uttrykker bekymring i forhold til at chin-burmeserne i byen holder seg mye for seg selv. Vi sitter ikke med fullstendig oversikt over hvor mange av de rundt 2 chin-burmeserne i byen som er i barnehagealder, men registrerer at 8 barn med chinbakgrunn går i barnehage per i dag. følge miljøterapeuten har noen chin-burmesere valgt å være hjemme i ett år, men hun mener de fleste har valgt å sende barna i barnehage etter det. Husabø-barnehagen er den barnehagen i Eigersund med flest minoritetsspråklige barn, både i antall og prosentvis, med 9 minoritetsspråklige barn av totalt 8 barn i barnehagen. Chin-burmesere Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 75 av 42 3

176 utgjør den største gruppa av disse. Barnehagen ligger sentralt i Egersund og har lenge tatt imot mange minoritetsspråklige barn. 28 gikk barnehagen inn i det toårige kompetanseutviklingsprosjektet for barnehageansatte Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen, om språklig stimulering og flerkulturell pedagogikk i barnehagen. nitiativet kom fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, og var finansiert av Kunnskapsdepartementet. Samarbeidspartnere var fylkesmannen, UiS og barnehager i fylket. 4 Eigersund-barnehager var med i prosjektet, men Husabø hadde rolle som kompetansebarnehage, og fikk midler til å tilsette en barne- og ungdomsarbeider i 4 % stilling over to år som skulle konsentrere seg om de tospråklige. Tidligere hadde dette arbeidet kommet på toppen av ordinært arbeid. Barnehagepersonellet fikk dessuten i prosjektperioden veiledning fra fagpersoner ved Universitetet i Stavanger og hadde nettverkssamarbeid med de øvrige involverte barnehagene i kommunen. Barnehagen fikk også tospråklige morsmålsassistenter i tyrkisk, burmesisk og singalesisk, som blant annet oversatte sentrale bøker innenfor Snakkepakken (pedagogisk verktøy). Erfaringene med morsmålsassistenter varierte sterkt og var svært personavhengig. Det var dessuten til dels vanskelig å skaffe egnede morsmålslærere. På grunn av en stram kommuneøkonomi har ordningen med morsmålslærere blitt avviklet. Dette er særlig en utfordring når barnehagen skal ta imot barn hvor verken barn eller foreldre snakker norsk eller engelsk. Det kan også medføre at mange barn begynner på skolen uten å beherske norsk på en tilfredsstillende måte (politisk saksframlegg 8/4/2). Resultatet av prosjektet var en synliggjøring av det flerkulturelle aspektet ved barnehagen. Barnehagen forteller at dette gjorde de minoritetsspråklige barna stolte av sin bakgrunn og sine språkferdigheter. Prosjektet ga også barnehagen mulighet til å rette et ekstra søkelys mot foreldrene. De hadde over lengre tid sett at det i stor grad var fedre som hentet og leverte i barnehagen. Dette skyldtes antakelig at mennene var de som behersket det norske språket best. Som et tiltak for å få mødrene på banen, arrangerte barnehagen derfor mødrekvelder to ganger i året. Mødrene til de minoritetsspråklige barna ble invitert til å lage mat fra eget land og fortelle om sin bakgrunn. Den første gangen var det få norske, og det kom tilbakemeldinger fra de norske om at de syntes det var blitt vel mye fokus på de minoritetsspråklige. Men etter det neste arrangementet opplevde de at mødrekveldene førte til økt forståelse og bedre samhold mellom foreldre av minoritetsspråklige og norske barn. De norske foreldrene er nå blitt flinkere til å invitere minoritetsspråklige i selskap, og når ungene blir invitert hjem oppnår de også en annen status i barnehagen, ifølge barne- og ungdomsarbeideren i barnehagen. Etter endt prosjektperiode har kommunen fortsatt å finansiere en 2 % stilling for arbeid med minoritetsspråklige, men barnehagen frykter at dette vil bli tatt bort fra neste år. Det synes de er synd, for tester viser at de minoritetsspråklige barna ligger tilbake for de ettspråklige barna i språkutvikling, og de vet også at de minoritetsspråklige barna sliter når de kommer over i skolen. De har observert at når de voksne går inn i leken med barna, skjer det en fantastisk språkutvikling som ikke ellers ville oppstått. Men dette er ressurskrevende. Det påbegynte pedagogiske arbeidet vil uansett videreføres, og skal involvere alle de ansatte i barnehagen. Det er tydelig at Husabø er en barnehage som synes det er spennende å jobbe med de minoritetsspråklige. Styreren, som er i permisjon dette året, har nylig avlagt eksamen i flerspråklig utvikling ved UiO. Dette vil med all sannsynlighet komme barnehagebarna til gode. Det er dessuten blitt nedsatt en arbeidsgruppe som skal lage rutiner for mottak av minoritetsspråklige barn og hvordan barnehagen kan få veiledning for å gi et best mulig barnehagetilbud. Som barne- og ungdomsarbeider i barnehagen sier det: Det som blir slått opp i media er det som er negativt. Da er det kjekt at vi kan si at det fungerer så greit, at vi kan si at vi har kjekke foreldre og flotte unger! 32 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 76 av 42

177 Barneskolen Husabø skole ligger i sentrum av Egersund og har nær 378 elever, fordelt på 5 klasser fra.-7. trinn. Skolen er mottaksskole for flyktninger i Eigersund, og har også andre store grupper med minoritetsspråklige barn som har kommet sammen med foreldre som har arbeidsinnvandret eller giftet seg med nordmenn. Antallet minoritetsspråklige barn i skolen har vært jevnt stigende, særlig i gruppen barn av arbeidsinnvandrere og inngifte. 3 % av elevpopulasjonen er i dag minoritetsspråklige. Mens flyktninger tidligere dominerte blant disse, er mindre enn halvparten av de minoritetsspråklige i dag flyktninger (tall fra saksframlegg politisk sak 8/4/2). De største gruppene minoritetsspråklige på skolen er chin-burmesere (flyktninger) og polakker (arbeidsinnvandrere). Eritreere, somaliere, kosovoalbanere, tsjetsjenere og kurdere utgjør for øvrig de største flyktninggruppene. Skolen har ansvaret både for norskopplæringen av barn det første året etter ankomst og for morsmålsundervisningen i kommunen. Dette inkluderer russisk, polsk, chin, thai, litauisk og rumensk. Det er en utfordring at skolen ikke har tilgang på kvalifiserte morsmålslærere i alle aktuelle språk. Da morsmålsopplæringen innebærer at en lærer norsk via sitt morsmål gir dette igjen utfordringer for norskopplæringen. For å ivareta sine oppgaver i forhold til minoritetsspråklige elever, har skolen ansatt en pedagogisk leder og to assistenter ved språkstasjonen, samt en miljøarbeider som jobber spesielt med flyktninger. tillegg har de muligheter for å sette inn timeressurser der elevene får noe hjelp og oppfølging på klassenivå. det daglige skiller de ikke mellom ulike grupper minoritetsspråklige. Assistentene i klasserommene hjelper alle, for utfordringene med språket er ofte de samme. For å få ekstra ressurser til elever med behov, sender skolen ved oppstart av skoleåret en oversikt til kommunen over antallet elever som har minoritetsspråklig bakgrunn, og får ressurser deretter. Utfordringen er at dette blir fordelt per skoleår. Det kan dermed ta litt tid å få tilstrekkelig med ressurser til elever som dukker opp i løpet av skoleåret. For å bøte på dette får skolen midler til akutt starthjelp i form av en assistent som kan følge nyankomne flyktninger i inntil 3 timer ved ankomst. Når nye minoritetsspråklige elever ankommer skolen, starter de med et møte mellom foreldre, elev, pedagogisk leder på språkstasjonen, og eventuelt tolk, samt flyktningkonsulent, dersom det gjelder flyktninger. På dette møtet går de igjennom en punktliste over tema som skal tas opp, og forteller blant annet om skolen, det pedagogiske opplegget, det praktiske rundt kroppsøving, tøy, timeplan, matpakke etc., og de deler ut et velkomsthefte. Skolen opplever selv at mottak av flyktninger ofte er enklere enn mottak av barn av arbeidsinnvandrere, fordi de ved mottak av flyktninger får en forvarsel via flyktningkonsulenten som gjør at de kan forberede seg i større grad, og fordi barnet da allerede er innenfor et system. Barn av arbeidsinnvandrere kommer ofte brått på og skaper dermed større utfordringer. Det første året deltar flyktningene på norsk språkopplæring to timer til dagen, fire dager i uka. For øvrig følger de ordinær undervisning. Språkopplæring står her i sentrum, men de har også et stort fokus på det sosiale, da de ser at mange minoritetsspråklige elever blir gående mye alene. Mye tid blir brukt på å kartlegge flyktningenes bakgrunn. De innrømmer også at det gis en viss særbehandling til flyktninger ved at de i forbindelse med arrangementer som juletrefest og liknende henter foreldrene i bil og følger de inn for å vise hvordan ting fungerer, slik at terskelen for å delta blir lavere. fortsettelsen får klassen, etter hvor mange elever de har, en ressurs på 4-5 timer som skal brukes til å følge opp sine minoritetsspråklige elever. Assistenter kan også settes inn der det er mest behov. Det kan ofte være en utfordring at eleven ikke holder samme faglige nivå som sine jevnaldrende. Mange flyktninger har ikke gått på skole i det hele tatt når de kommer, og skolen har også Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 77 av 42 33

178 tatt imot noen analfabeter. Skolen har likevel valgt å gi elever innpass i klasser basert på alder, og ikke ferdigheter, da de har erfart at barn som blir plassert under sitt alderstrinn har følt seg mistilpass. Dette har gått ut over motivasjonen og har gitt sosiale utfordringer. Skolen synes ikke ressursene strekker til i forhold til behovet hos elevene. Særlig skulle de ønske seg mer hjelp fra folk med spesialkompetanse, blant annet innen psykologi, for de ser at det er en del barn som kunne trenge langt mer oppfølging. De kunne også tenke seg at det innenfor rammene av språkstasjonen var rom for mer praktisk undervisning i hvordan det norske samfunnet fungerer. forhold til introduksjon til det sosiale har de snakket om å bruke eldre elever på skolen som faddere. Dette er i liten grad gjort hittil. Blant de tre gruppene minoritetsspråklige barn i skolen (flyktninger, barn av arbeidsinnvandrere og barn av personer som har giftet seg med nordmenn), opplever skolen at de har størst utfordringer med barn av arbeidsinnvandrere. Dette skyldes først og fremst mangel på motivasjon hos disse barna som gjerne har kommet til landet ufrivillig, og som heller ikke vet når de skal forlate landet igjen. Den praktiske oppfølgingen fra hjemmet er også svakere for denne gruppa både i form av leksehjelp og i forhold til kommunikasjon mellom skole og hjem. Dette på grunn av språkproblemer. Tross utfordringer med elever som plutselig står og banker på døra, varierende kompetanse hos flyktningbarn ved oppstart, manglende motivasjon hos barn av arbeidsinnvandrere, manglende oppfølging hjemme og noe sosiale problemer i forhold til inkludering, mener skolen at de er gode på å gi minoritetsspråklige elever en god start. De er glade for å registrere at barna som har gått ut fra skolen har lykkes relativt godt; mange har kommet seg videre og skaffer seg utdanning. Rektor og pedagogisk leder ved språkstasjonen tror det er mange fordeler med at nyankomne minoritetsspråklige elever blir satt rett inn i en norsk klasse framfor at de er i et eget opplegg den første tida. Det gir muligheter for å skaffe seg et nettverk og venner tidlig, og ikke minst å komme raskt i gang med språket i praksis. De største utfordringene har vært i forhold til barn som har kommet til skolen i sein alder, og som relativt tidlig har blitt overført til ungdomsskolen. Vi registrerer dessuten at de to representantene fra skolen omtaler det flerkulturelle miljøet ved skolen som en berikelse, og at de snakker om enkeltelever med flyktningbakgrunn med entusiasme og en vilje til å hjelpe. Pedagogisk leder i språkbasen virker svært opptatt av at mottak av flyktninger handler om mer enn språkopplæring. Det har mye med trygghet og mottakelse å gjøre, sier hun. Hennes egen bakgrunn fra et krigsområde og selvopplevd erfaring med det å være flyktning, er en styrke i arbeidet, ifølge henne selv. Utover pedagogisk leder i språkbasen er det få ansatte med minoritetsbakgrunn i skolen, kun morsmålslærere i svært små stillinger. Mangelen på forbilder kan påvirke elevenes syn på framtidsmuligheter. Ungdomsskolen Husabø ungdomsskole er mottaksskole for ungdommer fra 8.-. trinn med flyktningbakgrunn og andre minoritetsspråklige ungdommer. Her meldes det at en av hovedutfordringene er elevenes forkunnskaper, blant annet deres datakunnskaper. Husabø ungdomsskole har timer i uka fordelt på 2 timer hver dag, med Grunnleggende Norsk Opplæring (GNO). Resten av skoledagen er elevene i sine respektive klasser. Enkelte lærere opplever dette som en belastning. Den største utfordringen er analfabeter som kommer inn i gruppen midt i skoleåret etter at alle ressurser er fordelt. Skolen ønsker at det etableres en mottaksklasse (stikk i strid med erfaringene ved barneskolen). Til dette har de behov for et tilskudd på en 75 % stilling. De har også behov for en dobling av tolketjenesten (politisk saksframlegg 8/4/2). 34 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 78 av 42

179 En gruppe mindreårige flyktninger og noen mindreårige i ungdomsskolealder som har blitt gjenforent med sine foreldre, har ikke fullført grunnskole når de kommer. Da Eigersund ikke har et fullgodt tilbud for disse elevene, har kommunen inngått et samarbeid med grunnskole for voksne ved Sandnes læringssenter for kvalifisering til opptak på videregående skole. Dette læringssenteret kan tilby et differensiert undervisningstilbud, og prisen er lavere enn hva en skoleplass i Eigersund ville koste. Kommunen mottar dessuten et persontilskudd for disse, tilsvarende det kommunen får for å gi et opplæringstilbud til voksne flyktninger (. per år over 3 år per 2) (politisk saksframlegg 8/4/2). En av ungdommene dette gjelder trekker fram at den lange skoleveien er tung, og at dette virker demotiverende i forhold til muligheten for å fortsette på videregående skole i Sandnes. Med den kunnskapen vi besitter om et høyt frafall blant minoritetsspråklige elever, særlig gutter i den videregående skolen (NOU 2:4:9), er det grunn til å følge med på utviklingen her. Det kan videre være en utfordring å holde på de som ikke har fullført grunnskoleopplæring i hjemlandet før de kommer, da Eigersund ikke har et fullstendig tilbud for denne gruppen. Videregående skole og fortsatt utdannelse Tross meldinger om noe blandet motivasjon, mener flyktningtjenesten at enslige mindreårige ofte har planer om å prøve å fullføre videregående skole og komme videre. De er veldig motiverte for skolegang. De vet hva de vil og har klare mål, sier miljøterapeuten om denne gruppa. To av dem er allerede i gang med videregående opplæring. følge flyktningkonsulenten er også motivasjonen for videre utdannelse blant barn og ungdom av flyktninger som er bosatt her god, og miljøterapeuten mener alle ungdommene de har hatt så langt, har fortsatt på videregående etter ungdomsskolen. Påvirkning fra norskspråklige medelever kan gjerne ha noe å si i denne sammenheng. Et av våre intervjuobjekter som selv ikke hadde noen formell utdannelse, var svært klar på akkurat dette da hun fikk spørsmål av en venn om hvorfor hun ikke heller ville flytte til Stavanger: Eg sa: Fordi dere ( ) kommer bare sende barna sine jobbe på pizzeriane og dine barn ikke gå lenger utdannelse... kke gå på skule. Du tenker bare på penge, du ikke tenke på barna! Hvis mine barn kom [til Stavanger], mine barn også bare spasere rundt og ikke gå på skule, og jobbe på pizzeriane. Eg like ikke jobbe på pizzeriane. Eg vil ha utdannelse. Eigersund fant hun at barna kom i kontakt med lokale ungdommer som ble oppdratt til å gå på skole og ta videre utdannelse. Selv om hun selv mente hun ville hatt det bedre sosialt i et stort nettverk av personer med samme etniske bakgrunn som seg selv i Stavanger, valgte hun derfor for barnas beste å bli i Eigersund. Også de øvrige intervjuobjektene våre har drømmer og mål om videre utdannelse på vegne av egne barn. Noen unge voksne har tatt fagutdanning (tømrer, elektriker) etter at de har kommet til Eigersund. Blant disse er det noen som har fått lærlingkontrakt uten 2-årig skole først, mot lengre læretid. Dette er blitt vurdert som mest hensiktsmessig, da lengre språkpraksis øker sjansen for å bestå teorien mot slutten av praksisperioden. På bakgrunn av dette kan vi si at potensialet for sosial mobilitet for unge med flyktningbakgrunn, eller hvis foreldre er kommet til Eigersund som flyktninger, synes å være relativt godt. Blant barn av flyktninger som har kommet til Eigersund etter 24, er det ifølge miljøterapeuten ingen som har kommet så langt i utdanningsløpet av de har begynt på høyere utdannelse, men det at flertallet går på studiespesialiserende studieretning på videregående er et tegn på at de har planer om dette. Vi er for øvrig kjent med eksempler på unge flyktninger som har kommet før 24 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 79 av 42 35

180 som nå er i ferd med å ta en mastergrad eller bachelorgrad ved norsk høgskole eller universitet. Disse kan veldig gjerne fungere som forbilder for andre. For øvrig vil etterutdanning og tilbud om kursing være viktig for kvalifisering av personer til enkelte yrker. Et av våre kvinnelige intervjuobjekt forteller at ekstravaktene krever videre kursing som hun har problemer med å ta på grunn av dårlig skriftlig nivå i norsk. Hun etterlyser muligheten for muntlige prøver. Vi har hørt mye om sveisekurs og tilsvarende kvalifiseringsmuligheter for menn. Det er viktig at NAV også har et fokus på tilrettelagte tilbud for kvinner. 5.3 Språkkompetanse, norskopplæring og introduksjonsprogram følge ntegreringsutvalget fungerer introduksjonsprogrammet godt (NOU 2:4:7). Det gjør det tilsynelatende også i Eigersund. Eigersund voksenopplæringssenter driver opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som er bosatt i Eigersund, Bjerkreim eller Sokndal, og har ansvaret for gjennomføringen av ntroduksjonsordningen. Tilbudet går normalt over 2 år og omfatter opplæring i norsk og samfunnskunnskap, språkpraksis og arbeidspraksis (i regi av NAV). Med dette har voksenopplæringssenteret en nøkkelrolle i forhold til et høyt antall voksne innvandrere både i forhold til språkopplæring, og som en forberedelse i forhold til å kunne mestre en overgang til arbeidslivet (politisk saksframlegg 8/4/2). Per i dag har senteret rundt 5 voksne elever og ansatte. Norskundervisning for innvandrere utgjør 9 av disse stillingene. Kommunen har dessuten et velfungerende samarbeid med Sola, Sandnes, Time og Hå kommune om den pålagte undervisningen i samfunnskunnskap. Selv underviser de på thai, engelsk og chin i skolens høst- og vinterferier, men sammen med samarbeidskommunene har de et tilbud innenfor totalt 25 språk. Dette er en stor styrke, ifølge rektor ved voksenopplæringen. Språkkurs blir opprettet fortløpende og består normalt av 5 grupper inndelt etter nivå. De fleste får tilbud om plass få uker etter ankomst. forbindelse med ferier kan det trekke ut noe lenger. Opplæringssenteret er lokalisert i dårlig egnede lokaler på Slettebø, 3 km fra sentrum. Da få flyktninger har egen bil, og det kollektive transporttilbudet i Eigersund er dårlig, byr avstanden fra sentrum på problemer og fører til ekstra transportutgifter for senteret. Det påkrevde samarbeidet med NAV og flyktningtjenesten er også tyngre med denne avstanden, og opplæringssenteret har derfor lenge vært på jakt etter alternative lokaler. Svak kommuneøkonomi har hittil gjort dette vanskelig. Det går et skille mellom flyktninger som har rett og plikt til opplæring og andre innvandrergrupper. Det er kun flyktninger og familiegjenforente som har rett og plikt på gratis språkopplæring, men kommunene anmodes om å sette inn et tilbud også til øvrige innvandrergrupper, og kommunen strekker seg langt for å få dette til. Disse innvandrerne må da betale dette selv, eller få arbeidsgiver til å betale (politisk saksframlegg 8/4/2 intervju med rektor ved opplæringssenteret). Det har i noen grad vært problemer med at innvandrere som ikke har rett til opplæring, ikke møter opp til påmeldt undervisning, eller at de hopper av tidlig. Nye rutiner hvor skolen avkrever betaling for hele perioden ved oppstart har ført til større stabilitet og kontinuitet i klassene. Mange av de flyktningene som har kommet til kommunen i den siste tiden, har liten skolebakgrunn fra sine hjemland og trenger derfor lang tid på å lære norsk skriftlig og muntlig. Mange 36 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 8 av 42

181 sliter også med sin psykiske helse. Dette går ut over konsentrasjonen. Det har derfor vært nødvendig å sette inn flere timer med ekstratiltak enn tidligere, og flere trenger mer enn rammen på 2 år for å komme opp på et tilfredsstillende nivå i norsk. Heller ikke de familiegjenforente har nådd et språklig nivå som gjør dem i stand til å delta i norsk samfunns- og arbeidsliv etter de tidligere tilmålte 25+5 timene med norsk og samfunnskunnskap. Etter en behovsvurdering kan de ha rett på inntil 27 timer undervisning i tillegg. De fleste avslutter i dag etter 8-2 timer (8/4/2). Med utvidelsen som nå gir rett til 55 timer språkundervisning fra..22, kan vi håpe at denne situasjonen bedrer seg noe. En utfordring kommer, ifølge rektor ved voksenopplæringen, også i forhold til ulik progresjon blant elevene i grupper som kan bestå av både flyktninger med svært lite skolegang og høyere utdannede arbeidsinnvandrere. Store nivåforskjeller internt medfører også et behov for flere omorganiseringer av klassene i løpet av skoleåret. Dette er en type utfordringer en unngår på større plasser hvor en har anledning til å dele nybegynnergruppene inn etter skolebakgrunn allerede fra starten. Eigersund har de til tider gitt tilbud om kveldsundervisning til innvandrergrupper uten rett til undervisning, men dette var ikke et tilbud da vi foretok denne studien. 29 var det i Eigersund 3 personer som gikk opp til muntlig norskprøve 2, og 2 personer som gikk opp til muntlig norskprøve personer gikk opp til skriftlig norskprøve 2 og 4 personer gikk opp til skriftlig norskprøve 3. Året etter gikk 28 personer opp til muntlig norskprøve 2 og 8 personer til muntlig norskprøve 3. 3 personer gikk opp til skriftlig norskprøve 2 mens 7 personer gikk opp til skriftlig norskprøve 3. Det er absolutt flest kandidater som står på den muntlige prøven (8- %). Sammenligner man med andre relevante kommuner ligger Eigersund på linje med disse og noe over landsgjennomsnittet. På den skriftlige prøven er ståprosenten lavere (5-6 %). Her varierer resultatene i Eigersund noe fra år til år, men de ligger om lag på landsgjennomsnittet (noe lavere på norskprøve 3). 9 8 Eigersund 7 Kragerø 6 Mandal 5 Flekkefjord 4 Hå 3 Time 2 Rogaland Hele landet 29 2 Norskprøve Norskprøve 3 Figur 9: Andel personer som besto muntlig norskprøve 2 og 3 i 29 og 2 (jf. Tabell 5) Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 8 av 42 37

182 9 8 Eigersund 7 Kragerø 6 Mandal 5 Flekkefjord 4 Hå 3 Time 2 Rogaland Hele landet 29 2 Norskprøve Norskprøve 3 Figur : Andel personer som besto skriftlig norskprøve 2 og 3 i 29 og 2 (jf. tabell 6) Rektor ved Eigersund voksenopplæringssenter mener de har fått kandidater opp på et rimelig bra nivå i norsk og er fornøyd med disse resultatene. Særlig er han tilfreds med å ligge i overkant av nasjonal målestokk for måloppnåelse for norskprøve 2 muntlig. Variasjonene på Nivå 3 forklarer rektor både med at det er et mer avansert nivå, men også med at det er et lite voksenopplæringssenter. Når målet er at 6 % skal bestå testen på landsbasis, og Eigersund i snitt har fire kandidater oppe til hver eksamen, vil resultatet til hver enkelt elev gi stort utslag. Rektor påpeker også at selv om skolens ledelse og de ansattes innsats har mye å bety for måloppnåelse, så vil også elevenes kompetanse når de ankommer ha noe å si. Med et økende antall flyktninger med lavere utdannelse fra sitt hjemland, vil dette kunne vises igjen i resultatene. Rektor opplever at de har lykkes med å ha et bra samarbeid med andre kommunale instanser i forhold til språktrening, og at samarbeid med NAV i forhold til kvalifisering har vært tett og godt. De små forholdene i Eigersund og rektors gode kontakt med næringslivet i kommunen har vært en fordel: å ha kjente folk som en kan spille på det e lett å ta ein telefon det har vært med på å åpne dører og gitt folk muligheter som kanskje ellers ikke hadde vært like tilgjengelige, forteller han. Den store etterspørselen etter arbeidskraft i Eigersund har, ifølge rektor ved Eigersund voksenopplæringssenter, i perioder ført til at enkelte innvandrere er blitt tatt ut av norskopplæringen relativt tidlig. Da nedgangstider kom for noen år siden, og det var behov for å omorganisere arbeidskraften internt i bedriften, bød dette på problemer. Mange hadde ikke nødvendig språkkompetanse til å kunne kommunisere og ta imot beskjeder fra norskspråklige kolleger som skulle lære dem opp i nye arbeidsoppgaver. Dette ble opplevd som særlig tungt for mange av de norskspråklige ansatte. Flyktningkonsulenten sier også at de ser at det i forhold til språkutviklingen kan det være en ulempe med store innvandrergrupper som holder seg mye sammen med egne både på jobb og i fritida. Mange av dem som fikk seg sveisejobber, som ikke krever noe språkkompetanse i arbeidssituasjonen, har gått litt tilbake språkmessig i forhold til hvor de var da de sluttet på introduksjonsprogrammet, ifølge miljøterapeuten. Det er derfor, ifølge henne, ganske mange chinburmesere som har mye å gå på når det gjelder det språkmessige. mindre flyktninggrupper har flyktningtjenesten registrert at elevene på voksenopplæringen i større grad blir tvunget til å bruke den lille norsken de kan. Dette har hjulpet dem i språkopplæringen. 38 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 82 av 42

183 Selv om noen flyktninger sliter med å komme opp på et godt språklig nivå, synes likevel en større utfordring å være arbeidsinnvandrerne. Rektor ved Husabø skole forteller at språkkompetansen (både norsk og engelsk) blant arbeidsinnvandrere og utenlandske personer som har giftet seg med nordmenn i mange tilfeller er svært dårlig, særlig blant de som går arbeidsledige. Dette vanskeliggjør oppfølging av barn i skole, bruk av offentlige tjenester og deltakelse i lokalt samfunnsliv. Miljøet er likevel stort nok til at disse kan fungere godt internt i eget miljø. For skolen er særlig kommunikasjonen med foreldrene til barn av arbeidsinnvandrere vanskelig på grunn av manglende språkkompetanse. nedgangstider i arbeidsmarkedet, hvor arbeidsinnvandrere blir oppsagt og blir arbeidssøkende, forteller rektor ved voksenopplæringssenteret at NAV møter særlig store utfordringer. Da norskopplæring ikke er definert inn under arbeidskvalifiserende tiltak, er dette kurs som den arbeidssøkende arbeidsinnvandreren må betale selv. Selv om voksenopplæringssenteret lager norskkurs, og den enkelte saksbehandler ved NAV er flittige med å informere aktuelle søkere om tilbudet, får voksenopplæringssenteret i liten grad henvendelser fra arbeidssøkende arbeidsinnvandrere. Rektor tror dette skyldes at de opplever at de ikke har råd til dette. Når industrien nå går inn i en ny oppgangstid, ville det være sterkt tilrådelig å sette inn forebyggende tiltak i form av språktiltak for denne innvandrergruppen for å imøtekomme eventuelle framtidige problemer en stor gruppe arbeidsledige arbeidsinnvandrere uten språkkompetanse kan medføre ved en eventuell ny nedgangstid. 5.4 Deltakelse i demokrati Det overordnede bildet er ifølge integreringsutvalget at innvandrerbefolkningen deltar mindre enn befolkningen for øvrig både i det politiske systemet og på sivilsamfunnets arena. ntegreringsutvalget påpeker at det er et demokratisk problem at færre innvandrere deltar i det politiske og sivile samfunn, men viser til at blant annet valgdeltakelse henger sammen med lav inntekt og utdannelsesnivå, og at et fokus på kvalifisering av innvandrere kan bøte på dette problemet (NOU 2:4:8). Vi har ikke tall over valgdeltakelsen blant innvandrere i Eigersund, men ved Stortingsvalget i 29 lå valgdeltakelsen blant innvandrere med norsk statsborgerskap i Rogaland 7 prosentpoeng under landsgjennomsnittet for valgdeltakelse blant innvandrere med norsk statsborgerskap, som igjen lå 24 prosentpoeng lavere enn den generelle valgdeltakelsen (52 % mot 76,4 %). Vi vet også at valgdeltakelsen på nasjonalt plan var lavest blant innvandrere fra Asia. Med den høye andelen flyktninger fra Burma, er det derfor ingen grunn til å tro at Eigersund avviker i positiv retning i forhold til fylkestallene. På den annen side hadde ifølge SSB mindre sentrale kommuner, slik som Eigersund, høyere valgdeltakelse blant innvandrer enn noe sentrale, og mest sentrale kommuner ved kommunevalget i 27. Nasjonalt stemte 4 % av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn og 36 % av de utenlandske statsborgerne med stemmerett. mindre sentrale kommuner lå valgdeltakelsen hos innvandrere generelt på 46 %. Valgdeltakelsen i hele befolkningen var på 62 %. nnvandrere fra Øst-Europa peker seg ut med særlig lav valgdeltakelse (tall fra På bakgrunn av dette er det kanskje grunnlag for å antyde at en mindre sentral kommune som Eigersund kan vekke et større engasjement hos innvandrere for kommune- og fylkestingsvalg, men mindre engasjement for Stortingsvalg. Demokrati og valgdeltakelse har vært tema i introduksjonsprogrammet i Eigersund, og ordføreren har blant annet vært på besøk og fortalt om valgordningen og det norske demokratiet. følge flyktningkonsulenten er det stort å få være med å velge. Dette er også vårt inntrykk fra noen av intervjuene vi har foretatt, mens andre ikke har stemt, selv om de har hatt anledning til det. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 83 av 42 39

184 Eigersund kommune har ingen innvalgte innvandrere i kommunestyret eller formannskapet, men én representant i Formannskapet hvis foreldre er singalesere. Av alternative politiske talerør, erstatter Felles brukerutvalg et (kun påtenkt) innvandrerråd. Her sitter 2 representanter for seniorer, 2 for funksjonshemmede og 2 for innvandrere/flyktninger. følge flyktningkonsulenten var det svært vanskelig å finne kandidater til de to posisjonene for innvandrere/flyktninger. Dette til tross for at hun selv har informert om rettighetene til fri og godtgjørelse. Flyktningtjenesten har endatil gått direkte ut mot aktuelle personer for å få de med. De lyktes til slutt, men synes det har vært tungt. For øvrig har stemmen til flyktningene i svært liten grad vært synlig i den offentlige debatten i Eigersund, ifølge flyktningtjenesten, selv om innlegg fra øvrige innvandrere i lokalavisa har forekommet. tverrfaglig flyktninggruppe er det blitt diskutert om det ville være naturlig for Eigersund kommune å ha et felles innvandrerråd som fokuserte på alle innvandrergrupper i kommunen, ikke bare flyktninger (politisk saksframlegg 8/4/2). Frå vårt synspunkt ville det være naturlig også å invitere inn representanter for innvandrere i dette rådet. 5.5 Deltakelse i sivilsamfunn Eit velfungerande demokrati krev at alle har høve til å delta på ulike samfunnsarenaer, i politiske og frivillige organisasjonar, i skolegangen til barna og i lokalsamfunna (NOU 2:4:277). På nasjonalt plan deltar innvandrere mindre både i det politiske systemet og på sivilsamfunnets arenaer. Kvinner er særlig lite aktive. De er mer aktive innen velferd, utdanning og i religiøse organisasjoner. Mindre i frivillig arbeid innen kultur- og fritidssektoren. Ungdom med innvandrerbakgrunn, og særlig jenter, deltar i langt mindre grad i frivillige organisasjoner enn ungdom med norsk bakgrunn (NOU 2:4:269). Heller ikke i Eigersund er flyktninger eller innvandrere for øvrig spesielt synlige verken i bybildet eller i organisasjonslivet, med et par hederlige unntak som vi skal komme nærmere inn på. Både skolen, barnehagen og flyktningtjenesten er opptatt av å senke terskelen for deltakelse blant foreldre på foreldremøter og andre sosiale aktiviteter på skolen og i barnehagen. Utover dette mener flyktningtjenesten at mange av flyktningene selv opplever at de har det travelt med skole og små barn, men de er bekymret for gruppa med afghanske mindreårige, som så og si ikke har kontakt med norske ungdommer, og derfor henger mye med sine egne. ntegreringsutvalget viser til at deltakelse på felles arenaer i nærmiljøet bidrar til å forebygge mistillit overfor den enkelte og mot innvandrere som gruppe. Dette gjør det særlig viktig å integrere flyktninger i det lokale lag- og foreningslivet. Noen få enkeltpersoner i sentrale posisjoner i det frivillige organisasjonslivet i Eigersund som selv har en utdannings- og yrkesbakgrunn innenfor integreringsarbeid, og dermed har en særlig interesse for feltet, har gjort en særlig stor innsats for integreringsarbeidet i Eigersund. Dette gjelder framfor noen EK fotballklubb og Frelsesarmeen. Eigersund kommune har øremerket kulturmidler til lag og organisasjoner som vil integrere flyktninger. Dette har blant annet kommet EK fotball til gode. Frelsesarmeen Onsdagskafeen hos Frelsesarmeen er åpen for alle fra klokka Normalt kommer rundt 7-8 personer dit. Flyktningene fra introduksjonsprogrammet kommer klokka 2.2, og teller vanligvis rundt 25 personer. Også tidligere bosatte flyktninger fortsetter å komme til åpen kafé, og det hender at opptil 4 flyktninger er til stede på disse onsdagskafeene. Hovedtyngden 4 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 84 av 42

185 blant de norske er eldre. På kafeen blir det servert gratis mat og det ligger til rette for sosialt samvær. Mange flyktninger går bevisst og setter seg på bord med norske, fordi de vil snakke norsk, sier Reidun Alvsåker i Frelsesarmeen. Et viktig innslag på disse kafeene er dessuten sangstund. Frelsesarmeen er jo en kristen bevegelse. Vi velger derfor sanger som formidler et gudsbegrep, for det vet jeg betyr mye for de aller fleste av flyktningene ( ) Sanger om Gud, Gud som skaper, om omsorg. Repetisjonssanger der språket er tydelig. Sang er godt for å lære språkuttalelse. De elsker å synge, sier Alvsåker. Etter kafeen har de en 4-minutters økt med språktrening med to frivillige som tidligere har jobbet som lektorer på Dalane videregående skole. Frelsesarmeen får ingen kommunale tilskudd for å drive dette arbeidet, men støttes av Frelsesarmeens diakonfond. Dette har gitt mulighet til å tilsette en person i en 3 % stilling for å drive integreringsarbeid. De samler også inn betydelige midler fra folk i byen. Flyktningkonsulenten sier hun pleier å forklare for flyktningene at både Kristent nterkulturelt Arbeid og Frelsesarmeen har et kristent trosfundament og formålsparagraf, men at det ikke er snakk om forkynnelse, og andakter er ikke en del av innholdet på den åpne kafeen. Hvis noen likevel ikke ønsker å delta på dette opplegget, vil de forsøke å finne alternative opplegg. Hun sier de i veldig liten grad har fått negative tilbakemeldinger på dette, men har registrert at enkelte unge med muslimsk bakgrunn forsøker å unngå disse samlingene ved å legge andre avtaler til det aktuelle tidspunktet. Frelsesarmeen selv er opptatt av at dette skal være en trygg arena, og at det viktigste for muslimer er at det er en Guds-dimensjon, og at det derfor ikke er noe problem med et kristent trosgrunnlag. Gjennom at flyktningene føler omsorg, at de blir sett og det blir vist gjensidig respekt, så bygges det en tillit, sier Alvsåker. Utover det formaliserte samarbeidet med Eigersund kommune om et tilbud for flyktninger på introduksjonsprogrammet, driver Frelsesarmeen et bredt arbeid for flyktninger og andre innvandrere. 28 tilsatte de en ungdomsarbeider som i utgangspunktet jobbet med å få ungdommer med på innebandy hver mandag kveld og flere lørdager. Noen lørdagskvelder ble disse ungdommene også invitert til kosekveld i Frelsesarmeen etter endt trening. Etter hvert fikk ungdomsarbeideren også en viktig veiledningsrolle i forhold til den norske skolen og mannsrollen. Fokus var på lekser og mors rolle i forhold til skolearbeidet. Dette arbeidet betydde, ifølge Frelsesarmeen, mye for en bestemt gutt, men også for andre gutter fikk den betydning. Videre har Frelsesarmeen organisert babysang for fremmedspråklige mødre i barselpermisjon, fordi de så at det var behov både for å skape et nettverk og et språktilbud for denne gruppen. De er nå i gang med den tredje runden babysang, og dette synes de at de har lykkes særlig godt med. Spesielt fordi de har fått kontakt med mange mødre fra chin-gruppa som normalt holder seg mye for seg selv. Onsdagskafeen har dessuten blitt utvidet til et kveldstilbud hvor fokus var å bli kjent og å bruke språket. Her er det spesielt mange eritreere som kommer, og sang og musikk har fått en sentral plass. Enkelte kvelder har de også hatt et bibeltema. De så også et behov for å skape møteplasser for damene, og startet derfor en hobbyklubb. Denne drives av ett av medlemmene i Frelsesarmeen. 7. mai ble flyktninger invitert med til å gå sammen med Frelsesarmeen i borgertoget. Her var det om lag 2 flyktninger som deltok. Frelsesarmeen har utover dette mer eller mindre fast arbeidet for å hjelpe flyktninger med særlige behov med mat, klær, julegaver og lignende. De har dessuten opprettet noen husgrupper som inviterer flyktninger hjem til seg, og de har invitert med seg enkelte innvandrere på tur. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 85 av 42 4

186 Motivasjonen bak arbeidet er Suppe såpe frelse ; det vil si at de har en grunnleggende idé om at hvis det skapes tillit, så kan man også oppnå dialog om trosspørsmålet, forteller representanten for Frelsesarmeen. Dessuten viser de til at Jesus sa at en skulle se til de fremmede. Selv opplever de at gudstroen er svært viktig for mange av flyktningene. EK fotballag EK fotballag ønsker å være mer enn en vanlig fotballklubb, men også en viktig samfunnsaktør for byens befolkning. samarbeid med Husabø skole driver de nå et viktig integreringsarbeid av barn og unge med flyktningbakgrunn (sekundært med innvandrerbakgrunn for øvrig). Når nye elever med flyktningbakgrunn kommer til skolen, gir skolen melding om dette til EK, som så inviterer ungdommene med på trening. dag har 4-5 medlemmer i klubben innvandrerbakgrunn. Det betyr at det knapt er et lag i klubben som ikke har med noen fra et annet land enn Norge. Dette er vi veldig stolte av, sier daglig leder i EK fotball Kenneth Andersen. Mange av ungdommene med innvandrerbakgrunn er veldig flinke, og har, ifølge daglig leder i klubben, en vinnermentalitet som en ikke like ofte ser hos de norske ungdommene. ntegreringsprosjektet blir derfor sett på som en berikelse for klubben. To av klubbens medlemmer med flyktningbakgrunn har endatil lyktes så godt at de i dag spiller på Viking, og én er tatt ut på landslaget. Viktigst er nok likevel at arbeidet til klubben skaper en møteplass mellom barn og ungdommer med innvandrerbakgrunn og de norske. Klubben har de siste årene fått et tilskudd på kr. 4. i året fra kommunen for integreringsarbeidet de driver for unge flyktninger. Pengene gjør det mulig å senke terskelen for deltakelse for barn og unge med flyktningbakgrunn som ellers ikke ville hatt råd til å delta, og dekker blant annet utstyr, kontingent, fotballskole og kamper. Det økonomiske tilskuddet fra kommunen blir særlig brukt overfor jenter, da klubben har erfart at guttene oftere får den nødvendige støtten hjemmefra, mens terskelen for deltakelse blant jentene er høyere. Resultatet er at stadig flere jenter er med. Arbeidet har betydd mye for mange, men EK ser fortsatt flere utfordringer. En av disse skyldes idrettens elitistiske preg, og utspiller seg når ungdommene er blitt så gamle at det skal dannes elitelag. dag er det ei gruppe svært aktive og spillelystne fotballspillere fra Afghanistan som kom til EK som 6-8-åringer, og som aldri tidligere har spilt organisert fotball. Disse holdt et langt lavere nivå enn jevnaldrende gutter som har spilt siden de var 6-7 år, og det var derfor vanskelig å integrere de i et elitelag. De nødvendige økonomiske betingelsene for et koselag innad i EK fantes heller ikke for denne aldersgruppa, og noe bedriftsidrettslag eksisterer ikke i Eigersund. Da en integrering i old-boys-laget også mislyktes fordi den litt unge og ivrige spillestilen til den store gruppa afghanske spillere gikk ut over armer og bein hos de litt eldre spillerne, ble løsningen at de dannet sitt eget lag. Gruppa med unge afghanere får dekket utstyr av EK, men på grunn av internasjonalt regelverk får de ikke tilgang til å spille kamper. Det er guttene selv, ifølge miljøarbeideren, svært skuffet over. Det er heller ikke økonomi til å lønne en trener. Daglig leder i EK påpeker at de med dette ikke oppnår målet med å skape en møteplass mellom nordmenn og flyktninger, noe han beklager. Han er likevel opptatt av at dette er bedre enn ikke noe tilbud. Noe som også bekreftes av en av ungdommene det gjelder. Han spiller fotball 2-3 ganger i uka og trives med det. Samtidig påpeker han at han savner kontakt med lokale ungdommer. Det er åpenbart at fotballbanen kunne vært en viktig integreringsarena dersom en fant ressurser til også å ha et koselag. På lengre sikt mener daglig leder i EK at løsningen vil være å komme inn tidlig, slik at barn med flyktningbakgrunn kan få like muligheter som barn med norsk bakgrunn til å lykkes på A-laget. Her ønsker EK å komme inn i flyktningkonsulentens rutiner for introduksjon av nyankomne. Om flyktningene ble introdusert for tilbudet, snarere enn at EK, slik det er i dag, selv må oppsøke barn og unge med flyktningbakgrunn, er det større sjanse for å få de inn tidlig. 42 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 86 av 42

187 En annen utfordring er involvering av de voksne. følge daglig leder er det få eller ingen voksne som bidrar i det frivillige arbeidet som forventes av idrettsklubben. Dette går ifølge daglig leder ut over barna som enten ikke får den nødvendige støtten til deltakelse i det hele tatt, eller som ikke blir motivert av foreldre som følger opp. drettslaget tror det ligger mye ressurser i innvandrerne, men mener det er behov både for å fortelle voksne med innvandrerbakgrunn om hvilke forventninger som finnes i forhold til å ta på seg trenerrolle, være styremedlem, foreldrekontakt, bidra på dugnad, og være tilstede på trening for å gi ungene nødvendig oppmuntring og støtte. Dette er en ressurs klubben er avhengig av for å kunne drive, men vil også kunne fungere som en viktig møteplass og integreringstiltak for voksne innvandrere. Andre lag og organisasjoner Utover fotballklubben og Frelsesarmeen er deltakelsen i lokale lag og organisasjoner svak. Flyktningkonsulenten forteller at hun har forsøkt å introdusere flyktningene hun har vært i kontakt med for ulike organisasjoner, men sier at de opplever det som tryggest å gå til noe de kjenner litt fra før. Slik får Frelsesarmeen en sentral rolle, i og med at de har vært inkludert i introduksjonsprogrammet. Skolen mener det er noen barn som er med i speideren, men kjenner ikke til hva jentene gjør. De mener mange kunne hatt ønske om å gå på for eksempel dans på kulturskolen, men at både dårlig økonomi, forventninger til at de skal hjelpe til hjemme og at deltakelse i fritidsaktiviteter gjerne ikke er en ordinær del av kulturen de kommer fra, forhindrer de fra dette. Fra 22 starter et treårig pilotprosjekt initiert av EK fotballklubb, og finansiert av Norges drettsforbund via Folkepulsen Rogaland (med kr. 3.) og Eigersund kommune (med kr..) hvor målet er å få barn og unge med flerkulturell bakgrunn integrert i idretts- og foreningslivet i Eigersund. Det skal her rettes et særlig fokus mot jenter og deres mødre. Prosjektet går ut på å informere og guide interesserte rundt til lag og foreninger i kommunen. Her skal lagene få vise fram idretten sin, og ungdommene får mulighet til å være med på et par treninger for å se om det passer for dem. Tanken er at etablering av gode nettverk er den beste måten å legge til rette for integrering. Prosjektmidlene gir mulighet til å tilsette en person i en 5 % stilling. Vedkommende skal være et fyrtårn som skal geleide ildsjeler. Det er inngått samarbeidsavtaler med alle idrettslag, der samtlige har vært positive til ideen. Flyktningtjenestens rolle vil være å henvise de aktuelle til EK. Første gruppe ut i prosjektet vil sannsynligvis være de afghanske mindreårige flyktningene. Daglig leder sier de parallelt med å introdusere de unge til lag og foreninger i kommunen, ønsker å ha et fokus på skikk og bruk om hva som er vanlig å forvente av foreldrene. Det er nytt at et idrettslag gjør dette arbeidet. Vi trur at vi har det rette innpass, sier daglig leder i EK. Han mener det er særlig viktig at idrettslaget tar denne rollen, da saksbehandleren alltid vil ha et maktforhold i forhold til flyktningen, og derfor aldri vil kunne oppnå samme fortrolighet som en privat initiativtaker kan. Håpet er at prosjektet gjennom noen nøkkelpersoner også kan gi innpass i særlig lukkede innvandrermiljøer i Eigersund. ( ) Jeg savner at det er noe som tar kontakt og sier at de vil være med og bidra til å integrere i sitt miljø. Han viser til at det i Hå, hvor han jobbet for inntil et par år siden, var 2-3 irakere som gikk i bresjen. Å ha slike initiativtakere fra eget miljø mener han var viktig for integreringsarbeidet. Målet i Eigersund må være å finne fram til noen slike ledere blant flyktningene i byen, sier han. Helsesøster kunne vært en annen informasjonskanal som nådde ut til kvinnene, og som kunne legge til rette for deltakelse i lag og foreninger med aktiviteter for mor og barn. Ettersom flere instanser melder at de har særlig utfordringer i forhold til å få jenter og kvinner med i det sivile samfunn, er det desto større grunn til å sette søkelys på hva helsestasjonen her kan bidra med. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 87 av 42 43

188 nnvandrernes egne arenaer Så langt har det vært svært mye fokus på deltakelse i de eksisterende arenaene i lokalmiljøet i Eigersund hvor innholdet er definert av nordmenn. Religion og tro er viktig for mange av flyktninggruppene i Eigersund, og mens Norge stadig blir et mer sekulært samfunn, er det organiserte religiøse livet fremdeles sentralt i denne kommunen. Dette har kommet mange innvandrere til gode. Men ikke alle finner sin plass i det etablerte, og tatt i betraktning at innvandrerbefolkningen er mer religiøst aktive og flere oppgir at religionen betyr mer i deres liv enn hva som er tilfelle hos den gjennomsnittlige nordmann (NOU 2:4:28), er det gjerne ikke så oppsiktsvekkende at enkelte flyktninggrupper har tatt initiativ til å etablere egne samlingssteder for religionsutøvelse. Størst av disse er Zion Baptist Church, som ble stiftet i 27. Menigheten leide i flere år den lokale Frikirka i Eigersund, hvor det ikke lenger var en aktiv frikirkemenighet, men sommeren 2 fikk baptistmenigheten kjøpe kirka til en gunstig pris. Majoriteten av de 5-2 chin-burmeserne i byen tilhører nå denne menigheten, og her treffes de til gudstjeneste hver søndag kl 3.. (En 89 chin-burmesere tilhører andre kirkesamfunn, da hovedsakelig metodistkirka.) Baptistkirka driver, i tillegg til gudstjenester, blant annet barnepass, søndagsskole for barn, kirkekaffe og kvinneforening, og fungerer som et viktig samlingspunkt for denne gruppa. Eg like det. Både sosial, religion og alt er der ett sted, sier en. Tilsvarende samlingssteder finnes ikke for andre større grupper flyktninger, men i juni 2 ble det åpnet et bønnerom og samlingssted for byens muslimer i Storgaten 2 i Egersund. Til Dalane Tidene sier initiativtaker Veli Akalp at det er viktig for oss å ha et sted å samles. kke minst for å holde ved like den muslimske kulturen overfor barna våre. Vi er rundt 2 muslimer i Eigersund, og det er behov for et sted hvor vi kan be. Alle som vil, kan komme innom. Det er en fin måte å bli kjent med muslimer og få kunnskap om islam på (Dalane Tidene 3/6-2). Flyktningtjenesten har ikke stor kjennskap til moskeen, men vet at noen av de unge flyktningene med muslimsk bakgrunn har vært innom. Eritreerne, som nå teller et 2-talls personer, samles også ofte i forbindelse med religiøse høytider og viktige familieritualer som dåp og begravelser, men dette er ikke organiserte samlinger. Ved noen høytider er det noen som reiser til Stavanger for å gå i den ortodokse kirka. Der treffer de andre eritreere. For øvrig er eritreerne i all hovedsak kristne, og har verdsatt tilbudet til Frelsesarmeen. 5.6 Rasisme og diskriminering Noen folk kan være ( ), men vi må tåle vi kommer fra utlandet. Noen folk diskriminerer ( ) kke så mye. Sitatet over synliggjør at Eigersund ikke er fritt for negative holdninger til flyktninger og innvandrere generelt. Selv om intervjuobjektet vårt ikke opplevde dette som særlig forstyrrende, vil det kunne være med på å vanskeliggjøre følelsen av å være integrert, og å høre til i Eigersund. Dette bekreftes av en episode en chin-burmeser fortalte oss om, hvor hun hadde sittet på bussen og snakket med en annen chin på sitt eget morsmål, da ei Egersund-dame som kom bort og sa snakk norsk, snakk norsk. ntervjuobjektet vårt sier plutselig føler jeg meg at jeg ikke er norsk. Jeg tenker, nei, jeg kan aldri være norsk Et av våre intervjuobjekt forteller at hun i starten opplevde at primærkontakten til barnet hennes i barnehagen behandlet hennes barn annerledes enn andre barn i barnehagen, og at samme person 44 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 88 av 42

189 verken ville hilse, eller snakke med henne. Dette tolket hun som rasistisk motivert. Situasjonen løste seg så snart hun tok opp problemet med styrer. Også daglig leder i EK er bekymret for holdningene til innvandrere, særlig når grupper av innvandrere holder seg mye for seg selv: begynnelsen skrøt eigersunderne: Viste til at chin-folket var så smilende og hyggelige i starten. Men nå er de så mange. lille Eigersund kommer fort fremmedfrykten, sier han. Flere av våre intervjuobjekter mener at drapet internt i chin-miljøet6 endret folks syn på chin-folket. Før denne hendelsen var gruppa vel ansett i kommunen; Eigersunderne blei nok mer reservert etter den saken når de så at det til og med kunne skje blant dem, sier miljøterapeuten. ungdomsmiljøet i Eigersund kan det synes som om det er mer direkte rasisme. Miljøterapeuten forteller at det nylig var en som fortalte at han ikke likte å gå på Mega-butikken i byen, fordi det ofte sto en ungdomsgjeng der som slengte stygge ting etter han når han gikk forbi. Den samme personen skal også ha fortalt at han ikke likte å gå ut på kveldstid på fredager og lørdager og treffe på berusa ungdom, ettersom han da alltid fikk slengt noe etter seg. Flere andre ungdommer med flyktningbakgrunn har fortalt miljøterapeuten om episoder hvor lokale ungdommer kommer kjørende i bil og stopper opp akkurat i det de passerer dem, for så å "rette fingeren til dem". Et av våre yngre intervjuobjekt fortalte at han ved flere anledninger hadde opplevd at ungdomsgjenger hadde forsøkt å unngå ham ved å krysse gata når han kom i mot. Dette opplevde han som diskriminerende. På den andre siden har miljøterapeuten også snakket med ungdommer som sier de aldri har blitt utsatt for rasistiske kommentarer. Hun konkluderer derfor med at de som går ut i helgene er mer utsatt enn de som bare er ute på dagtid. Tiltak blant frivillige i kommunen kan synes å ha hatt stor betydning i forhold til syn på innvandrere og flyktninger. Frelsesarmeen mener at den åpne kafeen på onsdagene i høy grad har endra holdningene blant nordmenn. Vi så det helt i starten at de vegra seg når det kom en flokk flyktninger, men etter hvert så synes de det er så kjekt ( ) De sier hei, og har ikke den samme frykten at de kommer her og utnytter den norske staten, men at de er medmennesker. Det er ingen som sier de ikke kommer på åpen kafé fordi det kommer flyktninger eller muslimer, og jeg tror at vi som har eksistert såpass lenge ville ha merket det, sier representanten for Frelsesarmeen. De berørte her er likevel i hovedsak eldre. forhold til de unge, er EKs arbeid helt sentralt. Også skolen jobber bevisst i forhold til rasisme, diskriminering og mobbing generelt. Det er antakelig en ressurs at pedagogisk leder for språkgruppa ved Husabø selv har flyktningbakgrunn, og har kjent utfordringene på kroppen. Med et økende antall minoritetsspråklige elever har, ifølge både hun og rektor ved Husabø skole, synet på en ny elev som noe positivt, berikende og eksotisk blitt svekket blant elevene på skolen. Dette fører til at det ikke i samme grad som før står et nettverk klart for å ta imot nyankomne. Samtidig har kritiske holdninger og bemerkninger som en så for ti år siden da de første kosovoalbanerne kom, og som det var tydelig at barna hadde fra voksnes samtale rundt middagsbordet, så å si forsvunnet. Pedagogisk leder er likevel ganske overraska over at det ennå finnes elever som legger merke til at noen har en annen hudfarge eller bakgrunn, som hun sier det selv, men hun bemerker at denne typen holdninger stort sett er å finne blant barn som selv har problemer. Skolen har hatt tilfeller av mobbing av minoritetsspråklige barn; en elev kunne for eksempel kalle en minoritetsspråklig elev for kebab, men dette ble raskt slått ned på. Mangel på 6 Sommeren 2 var det et drap internt i chin-miljøet. En mann drepte sin kone som etterlot seg et barn. Barnet ble overført til barnevernet Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 89 av 42 45

190 språk kan også føre til misforståelse og konflikter. Mange av innvandrerne reagerer kroppslig når de ikke kan uttrykke seg språklig. Skolen mener også at det er kulturbetinga at de uttrykker seg mer kroppslig eller voldelig enn norske medelever. På bakgrunn av våre funn er det god grunn til å tro at tiltak som retter seg særlig mot å skape møteplasser mellom unge vil ha stor betydning i kommunen. 5.7 Levekår blant flyktninger Bokonsentrasjon er ikke i seg selv et problem i Norge, men det er en utfordring at personer med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig, og derfor i større grad bor i områder med levekårsutfordringer. de tilfeller hvor norsk ikke er fellesspråket i nabolaget, vil dette kunne være en risiko for innvandrere (særlig barn) som ikke får tilstrekkelige ferdigheter i det norske språket (NOU2:4:2). Dette synes ikke å være et problem i Eigersund. følge flyktningtjenesten er det ganske mange av flyktningene som har kjøpt egen bolig. Dette gjelder særlig dersom minst den ene har fått fast jobb og den andre noe arbeid. Dette er i seg selv et tegn på at de klarer seg godt økonomisk. Flyktningene har normalt bosatt seg i boligfelt et par kilometer utenfor bykjernen, men det er ikke snakk om noen bokonsentrasjon av flyktninger noen plass. Hva som kan være grunn til bekymring er at fåtallet av flyktningene har mer enn 2 års skolebakgrunn, og mange bare har 2-4 år. Særlig kvinner har derfor kun deltidsstillinger, men i kombinasjon med en mann som jobber % i industrien, så har de ifølge rektor ved voksenopplæringssenteret, klart å etablere seg og stå på egne bein likevel. Flere av intervjuobjektene er likevel en litt bekymret etter at det har vært en endring fra å ta imot mange chin-burmesere, som til tross for relativt lav utdannelse har vist seg å være svært ressurssterke i forhold til arbeidsvilje- og evne, til at kommunen i dag tar imot flere fra Eritrea, som i utgangspunktet har flere utfordringer. forhold til arbeidsinnvandrerne kan vi stille spørsmål ved hva som vil skje med deres levekår ved en eventuell ny nedgangstid i industrien. Vi har allerede sett at mange blir boende i Norge, uten språkkompetanse nok til å finne alternativt arbeid, og med barn som i høy grad har vært lite motiverte på skolen. Helsetjenestene Psykisk helsetjeneste har nesten utelukkende hatt kontakt med flyktninger. Vi har ikke fått nøyaktige tall, men har forståelsen av at det dreier seg om noen. Andre innvandrergrupper har i liten grad vært i kontakt med dem. Miljøarbeideren er opptatt av at mange flyktninger har lidd store tap og sliter med tunge og triste tanker, spesielt de som ikke har noen av sin familie her, og som gjerne heller ikke vet hvor familiemedlemmene er. Hun er opptatt av at disse menneskene må møtes på det menneskelige plan. Barnevernet melder, ifølge politisk saksframlegg om våre nye landsmenn at det har vært en økning i bekymringsmeldinger knyttet til innvandrere. De har ikke registrert forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene. Viktige oppgaver i disse familiene har rettet seg mot dagligdagse ting som oppfølging av barn i skole, hygiene og oppdragelse. Tilfeller av vold og lite forståelse av barns rettigheter er, ifølge politisk saksframlegg, også et problem i enkelte familier. Språklige utfordringer står dessuten sentralt i mange sammenhenger. Familiegjenforening mellom barn og foreldre etter flere års adskillelse har vist særlig store utfordringer. Noen bekymringsmeldinger dreier 46 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 9 av 42

191 seg om fattigdom i enkelte innvandrerfamilier. Disse blir henvist til NAV (politisk saksframlegg 8/4/2). Ved helsestasjonen er hovedutfordringen den store arbeidsinnvandringen. Helsesøster melder at de møter utfordringer knyttet til at de mangler oversikt over hvem arbeidsinnvandrerne er. På langt nær alle er folkeregistrerte, og helsesøster har ikke oversikt over hvor mange som bor i hver familie/boenhet. De har flere ganger oppdaget nye barn som har bodd her i lengre tid uten at tjenesten har hatt kontakt med dem. Mangelfulle kunnskaper om vaksinasjonsdekning, barnets helsetilstand og tidlig oppfølging av barn som kommer til Norge med spesielle behov, er en utfordring som på sikt kan bli en trussel for levekår for personer i denne innvandrergruppen. Helsesøsters erfaring tilsier at det finnes personer i Eigersund som ikke kjenner til barnets rettigheter og foreldres plikter til helsekontroll. Problemene som oppstår i oppfølgingen av flyktningene er oversiktlige og håndterbare (politisk saksframlegg 8/4/2). Kriminalitet Kriminalitet henger gjerne også sammen med levekår. Vi har ikke fått tilgang til noen kriminalstatistikk, men gjennom intervjuer får vi ikke inntrykk av at det er mer kriminalitet blant innvandrere i Eigersund enn blant lokalbefolkningen for øvrig. Snarere tvert i mot. Flyktningkonsulenten sier at det ikke er slik at hun ikke vet om noe, men at det for noen år tilbake ble innhentet innsyn fra politiet og at tilbakemeldingene da var at det var lite kriminalitet blant flyktninger bosatt i Eigersund. Også miljøterapeuten har hørt om en episode der en flyktning ble dømt i en sak (det er uvisst om det her er snakk om samme person), men også hun har inntrykk av at det er lite kriminalitet blant flyktningene. Det har vært rolige flyktninger vi har fått til Eigersund, sier hun. Om chin-folket blir det blant annet sagt at dette er folk som aldri er i klammeri med myndigheter. De er religiøse. Det er kristne folk. Sommeren 2 var det som nevnt et drap internt i chin-miljøet, men utover at chin-miljøet av noen ble oppfattet som enda mer lukket i etterkant av dette, er det vårt inntrykk at dette blir sett på som en enkeltstående hendelse. 5.8 Hva er vellykket integrering og hvordan lykkes vi? Mens både rikspolitikerne, gjennom sine politiske dokumenter, og innvandrerne selv løfter opp arbeid som det viktigste, framhever representantene for offentlig sektor og frivillige organisasjoner som er blitt intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, nettverk og tilhørighet som de viktigste faktorene for vellykket integrering. Deltakelse i det sivile samfunn, inkludert det organiserte fritidstilbudet, vektlegges også tungt. Noen er derfor urolige for den sterke grupperingen internt hos chin-folket. Samtidig er mange opptatt av at integrering også handler om at nordmenn skal åpne opp for å bli kjent med andre kulturer. Det både flyktninger og representantene for det norske synet i Eigersund likevel er enige om, er behovet for en venn. Dette er særlig interessant, sett i lys av at denne indikatoren nærmest er fraværende i de offentlige utredningene og i den normative teorien om hva integrering er og skal være. Funnet er i tråd med tidligere studier som viser at det er langt større fokus på sosial tilhørighet på mindre plasser, enn i større byer (Høibo 24). Dersom vi går til den normative politiske teorien, kan vi nok sette likhetstegn mellom holdningene i det sivile og politiske samfunnet i Eigersund og fellesskapsorienterte idealer i den normative politiske ideologien. Det vil si en holdning om at det eksotiske flyktningene medbringer, gir krydder i hverdagen til de som kommer i kontakt med flyktningene. En ser helst at de nyankomne ikke forstyrrer det etablerte samfunnslivet, men innordner seg i så vel demokratiske spilleregler som eksis- Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 9 av 42 47

192 terende samværs- og organisasjonsformer. Dette må en ta høyde for, skal en unngå for mye sand i maskineriet når en tar imot flyktninger i en kommune som Eigersund. Oppskriften på hvordan en skal nå de normative målene som her er gitt fra skolen, er at en sikrer både morsmål og et bra opplegg for grunnleggende kvalifikasjoner i norsk. Mange av intervjuobjektene er dessuten opptatt av at vi må vise gjensidig respekt, lære opp nordmenn til å bli flinkere til å åpne egne dører for flyktningene og lære av deres utvidede familiebegrep. Dette skjer ikke av seg selv. Daglig leder av EK-fotballag mener det derfor er behov for et opplegg ved ankomst der fokus er å gjøre de kjent med byen, vise dem nøkkelpersoner og skaffe dem et nettverk tidlig, gjerne gjennom noen ledestjerner internt i innvandrermiljøene. Også miljøterapeuten har stor tro på informasjon. 5.9 Okka by? følge flyktningtjenesten og voksenopplæringen blir de aller fleste av de bosatte flyktningene boende i Eigersund. De har opplevd at noen, spesielt folkegrupper det er få av, flytter til Sandnes eller Stavanger før det er gått 5 år, men dette gjelder ikke mange. Sammenliknet med to av nabokommunene Eigersund samarbeider med om norskopplæring, som opplevde at alle bosatte flyktninger flyttet etter endt norskopplæring, mener rektor ved voksenopplæringen at Eigersund må være rimelig fornøyd. Det må jo være et tegn på at den sosiale integreringen er rimelig bra i kommunen og at og jobbmulighetene er forholdsvis gode. Og vi ser og at selv om det ikke er en så veldig stor kommune så kommer det flyktninger flyttende hit fordi de har hørt at det er greit å bo her, passende størrelse og at det er jobb. Så vi tror kommunen har gjort en god jobb, sier rektoren. Som informanten påpeker har kommunen dessuten eksempler på chin-burmesere som flytter til Eigersund fra andre kommuner. At mange av chin-burmeserne har kjøpt egne boliger, og noen endatil har bygget eget hus, tar vi som et tegn på at de opplever Eigersund som et blivende sted. Ei kvinne forteller at hun kjenner langt større tilhørighet til byen Egersund, enn til landet Norge, og forteller om samhørigheten hun følte til en sykepleier fra Egersund hun en gang traff på Stavanger Universitetssykehus. Når eg reise eg føle meg som her er ( ) okka by, sier hun. En annen trekker fram kvalitetene ved byen Egersund som en god grunn til å bli værende: Egersund ganske stor og passe godt på familier. Nesten vi alle kjenner hverandre og vi har store [kjøpe] sentre. Vi kan finne alt og vi trenger ikke reise. En av de mer nyankomne flyktningene uttrykte følgende på spørsmål om hvordan hun trives: Alle smiler her i Egersund. kke trist mennesker. Ca. 99 % smiler. Jeg er veldig glad for å bo her i Egersund. Jeg håper at hvis mannen min får fast jobb vi skal kjøpe hus og bo her hele livet. Dette kan være eksklusive solskinnshistorie, men er like fullt verdt å merke seg ved. 48 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 92 av 42

193 6. Konklusjon og noen anbefalinger Arbeid er i Norge definert som den viktigste faktoren for vellykket integrering. Når tall fra SSB viser at Eigersund ligger over landsgjennomsnittet for arbeidsledighet blant innvandrere i den gruppen hvor flyktninger inngår, er det grunn til å rette en særlig oppmerksomhet mot dette. Flertallet av flyktningene som kommer til Eigersund har lite utdannelse, og det vil derfor være åpenbare utfordringer i forhold til sysselsetting av denne gruppen. Her står industrikommunen Eigersund i en litt spesiell stilling, med et tidvis stort behov for ufaglært arbeidskraft. Det har særlig kommet mannlige flyktninger til gode. På den annen side skaper det utfordringer for kommunen: Etterspørselen etter arbeidskraft er sterkt konjunkturbasert. oppgangstider er det ikke bare flyktninger som får arbeid i industrien, men også store grupper arbeidsinnvandrere. Etter finanskrisen i 29 skøyt arbeidsledigheten blant innvandrere generelt i Eigersund i været. Blant arbeidsinnvandrere var den særlig høy. Det ser nå ut til at industrien i Eigersund står overfor en ny høykonjunktur, og det er sannsynlig at dette vil ha positiv innvirkning på sysselsettingstallene blant flyktninger i kommunen. Det er umiddelbart positivt, men det er nå viktig ikke å miste fokus på forebyggende tiltak, herunder behovet for gode språkkunnskaper både for flyktninger og arbeidsinnvandrere. Selv om flyktningene ved voksenopplæringen gjør det godt på avsluttende tester, er det mye som tyder på at det språklige nivået blant mange innvandrere i Eigersund ikke er tilstrekkelig. At arbeidssituasjonen i industrisektoren gir dårlig språktrening, gjør omstilling ved nedgangstider ekstra vanskelig. det videre integreringsarbeidet i kommunen vil det være et nødvendig tiltak å opprettholde fokuset på språkopplæring, slik at både flyktninger og arbeidsinnvandrere kan ha muligheter for omplassering og annet arbeid ved nye nedgangstider i industrien. Det bør inngås en dialog med industrien om hvordan en kan få til god språkopplæring for de ansatte. Språkopplæring er likevel ikke et tilstrekkelig tiltak i forhold til utfordringene med svak utdanning og lav sysselsetting blant flyktninger. Særlig kvinner har større risiko for å ha vedvarende lav inntekt (NOU 2:4:3). Her har Eigersund langt større utfordringer, da kvinnene i liten grad har tatt arbeid i industrien. stedet begrenses mange til mulighetene for små deltidsstillinger i offentlig sektor. Utfordringene blir ikke mindre ved at kommunen nå i større grad enn tidligere tar i mot enslige kvinner. Et sentralt spørsmål er her om alle kvinner har mulighet til å jobbe så mye som de kan og ønsker? Mange nyankomne flyktninger vil verken ha anledning eller ønske om selv å ta høyere utdanning, men det er særdeles viktig å se til at deres mulighet til fast stilling og økte stillingsandeler ikke begrenses av tilgangen på nødvendige kortvarige kvalifiserende kurs. Levekårene blant majoriteten av flyktningene synes per i dag å være relativt gode. De er likevel i all hovedsak sysselsatt i lavlønnsyrker. Hovedutfordringene i forhold til levekår er å gi mulighet for sosial mobilitet, det vil si at barna får bedre levekår enn sine foreldre. Her har vi sett at Eigersund er på vei til å lykkes rimelig godt: Barnehageoppslutningen er god og barna kommer tidlig i gang med språkopplæring. Skolen melder også at de opplever at de håndterer de fleste utfordringer i forhold til flyktninger greit, og at de har sett at det går godt med de fleste. Tendensen tyder dessuten på at flertallet får en videregående utdannelse, mange av disse på studiespesialiserende linjer. Her er det viktig at kommunen opprettholder fokus på opplæringstilbudet. Barnehagen har hatt relativt gode øremerkede ressurser i en periode, men disse er blitt svekket, og står i fare for å falle helt bort. Dette vil vi fraråde. skolen etterlyser de mer ressurser til tilpasset opplæring. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 93 av 42 49

194 Kommunen bør strekke seg langt for å oppfylle pedagogisk velbegrunnede krav om ressurser for å sikre læringsutbyttet til de minoritetsspråklige elevene i skolen. Det vil være en investering for framtida. Mange av hovedutfordringene i skolen synes å være tilknyttet arbeidsinnvandrerne, snarere enn flyktningene. Dårlig motivasjon blant elevene, begrensede muligheter for å planlegge mottaket og svak oppfølging fra hjemmet er blant utfordringene som kan være med på å svekke mulighetene for sosial mobilitet barna. Språkkompetansetiltak blant foreldrene vil antakelig bedre situasjonen også for deres barn. Skolen bør videre sikres nødvendige ressurser for å håndtere nye former for sosiale utfordringer i skolen. Vår gjennomgang har vist at flyktningene i stor grad blir boende i Eigersund utover de første 5 årene. Dette tolker vi som et tegn på at flyktningene både trives i kommunen og at de klarer seg godt. Selv om Eigersund framstår som en god kommune å bo i for de aller fleste flyktningene, synes vi det er urovekkende at det finnes flere meldinger om unge flyktninger eller barn av flyktninger som har negative opplevelser i møte med lokale ungdommer. Asle Høgmo (998) har vist at småsamfunn kan ha et fortrinn i forhold til integrering av innvandrere, da et sterkt vi fellesskap i større grad gjør eksplisitt diskriminering uakseptert. Samtidig ligger det da en forventning om at en skal omgås bygdefolk slik bygdefolk omgås hverandre for å regnes som integrert. Gjør en ikke det, blir en sannsynligvis regnet som en fremmed (Høgmo 998:92). Med gjentatte forekomster av eksplisitt og åpen diskriminering av flyktninger, særlig blant unge, synes det som om kommunen ikke fullt ut trekker fordelene av et vi -fellesskap. Nesten samtlige av våre intervjuobjekter framhever behovet for en venn, og vi vet at deltakelse i det sivile samfunnet kan virke forbyggende både i forhold til fremmedfrykt og psykososiale problemer. Eigersundere kan ikke tvinges til å åpne sine dører for flyktninger, like lite som innvandrergrupper kan tvinges til å bevege seg mer ut av sine komfortsoner, men vi må sikre at de som ønsker det har mulighet til å delta i det sivile samfunnet i den grad de ønsker. Flere av innvandrerne, også de som har vært bosatt i Eigersund i nærmere ti år, har hatt stor glede av flyktningguideordningen til Røde kors og beklaget av denne ordningen er falt bort. Om mulig, anbefaler vi at denne gjeninnføres. Frelsesarmeens arbeid har også stor betydning. Et særlig fokus bør rettes mot de unge. Vi vil oppfordre kommunen til å sette inn forebyggende tiltak overfor barn og unge. Her tror vi holdningsskapende arbeid i skoler, barnehage og i ulike fritidstilbud står sentralt. Det mangfoldige arbeidet kommunen og frivillige organisasjoner er i gang med i forhold til å skape møteplasser mellom ungdommer er også av avgjørende betydning, herunder pågående prosjekter innenfor EK fotballag, Frelsesarmeens brede tilbud og skolen og barnehagens mange tiltak. Eigersund har en styrke med mange engasjerte og dyktige personer både i offentlig og frivillig sektor som allerede gjør en formidabel innsats, men må ikke bli en sovepute. Kommunen bør benytte seg enda mer av dette, og bør være bevisste på å anerkjenne denne innsatsen. Samtidig er det fortsatt behov for enda flere møteplasser som dekker enda flere innvandrere. Gudstroen står sterkt både blant eigersundere og mange av flyktningene som hittil har kommet, men et ensidig fokus på dette tilbudet kan virke ekskluderende for noen. Et treningstilbud hvor de afghanske guttene treffer sine egne, eller åpen kafé hvor unge afrikanske kvinner treffer eldre eigersundere, er viktig, men gir ikke noe bidrag til økt forståelse for flyktninger blant unge eigersundere. For å dekke et bredere mangfold av behov oppfordrer vi til kreativitet i forhold til flere møteplasser. Vi anbefaler kommunen å etablere et enda tettere samarbeid med ulike lag, organisasjoner og trossamfunn, både de som i dag drives av personer med en norsk kulturbakgrunn og av innvandrere. Vi har særlig store forventninger til det nye pilotprosjektet til EK, og mener det bør evalueres etter ett år. Om dette viser seg å bli en suksess, vil det være klokt av kommunen å videreføre prosjektet i en lengre periode. 5 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 94 av 42

195 Å forebygge diskriminering og etablere et mangfold av møteplasser, vil langt på vei bidra til økt deltakelse i det sivile samfunnet, men er ingen garanti. Barn av innvandrere vokser gjerne opp i familier med lav inntekt. Unge jenter deltar i langt mindre grad på den sosiale arenaen enn gutter. Disse barna er avhengige av at tjenestetilbudene er gode og gratis (NOU 2:4:4). Her er det viktig å finne ut hvorfor unge jenter ikke deltar, og videre hva de eventuelt ønsker å delta på. Skyldes det forventninger hjemmefra, er det økonomiske grunner til fraværet fra det sivile samfunnet eller er det andre årsaker som vi ikke kjenner til? Vi mener kommunens øremerkede kulturmidler til integreringsarbeid er et forbilledlig tiltak, men vil også oppfordre kommunen til å vurdere å gi en form for øremerkede kulturmidler for integreringstiltak til kulturskolen eller andre fritidstilbud som kanskje appellerer mer til jenter. Vi mener videre det vil være en fornuftig prioritering av EK å ha et særlig fokus på jenter og deres foreldre. Flyktningtjenesten i Eigersund gjør en innsats langt utover hva som er forventet av dem gjennom deres stillingsbeskrivelser, og skal ha mye av æren for at mange innvandrere sier de trives i Eigersund. Det kan synes som om mye tid blir brukt til transport, og en kan stille spørsmål ved om flyktninger har særlige transportbehov. starten kan nok det være tilfellet, og disse transportetappene gir også anledning til å knytte verdifull kontakt mellom flyktningtjenesten og flyktning. Her er det viktig å finne en god balanse mellom å senke terskelen for deltakelse på viktige arenaer og samtidig unngå å medvirke til å passivisere folk. Mye ville vært løst med en bedre plassering av voksenopplæringssenteret, fortrinnsvis i gåavstand til NAV-kontoret og Husabø barnehage og skole. Dette ville både spart kommunen for transportutgifter, og lettet samarbeidet mellom NAV, Flyktningtjenesten, voksenopplæringen, skole, barnehage og EK. Når det gjelder kommuneøkonomien i forhold til mottak av flyktninger, synes det ikke som om Eigersund skiller seg ut i verken positiv eller negativ retning sammenliknet med referansekommunene. Det empiriske grunnlaget for å si noe kvalifisert om dette, er likevel begrenset i denne studien. Skolen og barnehagen etterspør mer ressurser, men særlig i skolen og helsevesenet er det utfordringer med minoritetsspråklige barn i vel så stor grad knyttet til barn av arbeidsinnvandrere som for barn av flyktninger. Også NAV møter langt større utfordringer i forhold til arbeidsinnvandrere som blir rammet langt hardere av nedgangstider i industrien enn andre innvandrergrupper. Utfordringene i forhold til vellykket integrering bør derfor ikke ha avgjørende betydning for avgjørelsen om kommunen også i framtida skal ta imot flyktninger. Arbeidsinnvandrere og deres barn er en gruppe som vil fortsette å komme, og det mest fornuftige vil derfor være å forsøke å skape enda bedre synergi mellom det arbeidet som gjøres for flyktninger og arbeidet som nå gjøres for minoritetsspråklige barn av arbeidsinnvandrere. Vi konkluderer med at utfordringene og gledene ved integrering av flyktninger i Eigersund ikke avviker nevneverdig sammenliknet med andre små- og mellomstore lokalsamfunn. Unntaket er store konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet, som får særlig stor innvirkning for arbeidsinnvandrere. Utover forventninger til deltakelse i arbeidsmarkedet, er kravene til hva som er tilstrekkelig grad av deltakelse på ulike arenaer i lokalsamfunnet (jf. Kjeldstadli 28:6) langt større i Eigersund enn hva en finner i norske offentlige utredninger og i storbyen (Høibo 24), og beveger seg i retning av en forventning om assimilering, snarere enn hva vi tidligere har definert som integrering. Det er ganske riktig slik at mange vektlegger hvor givende mangfoldet er, men det oppfattes likevel forstyrrende at for eksempel chin-burmeserne i for stor grad isolerer seg. Dette til tross for at de jobber og klarer seg rimelig godt økonomisk, barna går i barnehage og på skole, og de har et sterkt og godt sosialt nettverk som gjør at de trives i kommunen og anbefaler andre å flytte hit. ntegreringsarbeidet i Eigersund er langt fra fritt for utfordringer, men vi mener at fokus i større grad bør rettes på mulighetene for sosial mobilitet, og deltakelse i den grad den enkelte selv ønsker. Et lite samfunn som Eigersund har et fortrinn ved at den enkelte innbygger Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 95 av 42 5

196 blir relativt synlig. Samtidig tror vi at høye krav til deltakelse på alle samfunnsarenaer kan være en forklaringsvariabel til hvorfor flere er tilbakeholdne med å si at Eigersund lykkes med integrering. Vi oppfordrer både offentlige instanser og frivillige lag og organisasjoner om en bevissthet rundt at det legges svært høye forventninger til integrering på våre arenaer, med våre regler, og våre vurderinger av hva som er kjekt. 52 Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 96 av 42

197 Tabeller Tabell 9: Oversikt over bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Eigersund kommune fordelt på geogra7 fisk opprinnelse for perioden 2-2 (kilde: SSB) Sør- og Mellom-Amerika Oseania Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Tabell : Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i årene 3- (kilde: SSB) Eigersund 3,8 % 3,9 % 4, % 4,3 % 5, % 6,3 % 7,5 % 8,3 % Norge 7,3 % 7,6 % 7,9 % 8,3 % 8,9 % 9,7 %,6 %,4 % 6,4 % 6,7 % 6,9 % 7,3 % 8,2 % 9,4 %,5 %,4 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % 5, % 5,5 % 6,4 % 7,4 % 8,2 % Rogaland 8 Ref. kommuner Tabell : Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn som kommer fra opprinnelsesland utenfor Europa i årene 3- (kilde: SSB) Eigersund,7 %,9 % 2, % 2,2 % 2,7 % 3, % 3,3 % 3,5 % Norge 4,2 % 4,4 % 4,6 % 4,9 % 5, % 5,4 % 5,7 % 6, % Rogaland 3,4 % 3,6 % 3,7 % 3,9 % 4, % 4,5 % 4,8 % 5,2 % Ref. kommuner,9 % 2, % 2,2 % 2,4 % 2,5 % 2,7 % 2,9 % 3, % Tabell 2: Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn som kommer fra opprinnelsesland i Europa i årene 3- (kilde: SSB) Eigersund 2, % 2, % 2, % 2, % 2,4 % 3,3 % 4,2 % 4,9 % Norge 3, % 3,2 % 3,3 % 3,5 % 3,8 % 4,3 % 4,9 % 5,3 % Rogaland 3, % 3, % 3,2 % 3,5 % 4, % 4,9 % 5,7 % 6,3 % Ref. kommuner 2,3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % 3, % 3,8 % 4,5 % 5,2 % 7 Verdier under 3 vises ikke av anonymitetshensyn. 8 Gjennomsnitt for Kragerø, Mandal, Flekkefjord, Hå, Klepp og Time. Kommunene er plukket ut av oppdragsgiver. Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 97 av 42 53

198 Tabell 3: Arbeidsledighet ved utgangen av 3. kvartal for utvalgte kommuner. Prosent av bosatte (kilde: SSB). Befolkningen eksklusive innvandrere Gruppe : EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, LatinAmerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og NZ Gj.sn Gj.sn Gj.sn. Kragerø Mandal,,,9,6,8,5 2,3 3 9,3 6,8 6,9 5,7 3,3 6,3 5,3 5,6 4,2 4,9,,9,7,6,3,3 3,6 3,3 4,9 5, 5 4,4 4,9 3,6 5,7 7,3 5, 5,3 Flekke kefjord,7, 2,7,3 2,2,3 2,3 7,6 7,6 4,2 3,7 3 4,7 4,5 4,2 4 Eiger gersund,8,7,6,2,,,2,8 5,4 8, 6,6 4,6 5,6 5, 7,3 5,7 6,6 6, Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 98 av 42 Hå Klepp Time Lands gj.sn.,6,4,9,8,7,4,9 5 4,8 5 3,2 5,5 3,7 4,6 4,8 5,7 4,9,6,5,9,9,8,3, 3,8 3,9 3,4 2,5,4 2, 5,8 4 4,6 3,6,5,4,9,6,7,,8 2,9 5, 4, 2,8 4,2 2,5 3, 3,7 4,2 3,5,5,5 4 4,3 3,5 2,9,2,,8,7,5,5 4,8 4,2 5,8 5,9 5,6 5,3

199 Tabell 4: Deltakere på arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av 3. kvartal for utvalgte kommuner. Prosent av bosatte (kilde: SSB). Kra- Mangerø dal Befolkningen eksklusive innvandrere Gruppe : EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, LatinAmerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og NZ Gjen.sn Gjen.sn Gjen.sn.,,,2,,,,7,9,3 4, 3,7 5,3 4,5 5,4 4,6 Flekke- Eigerfjord sund,,,3,,2,2,4,8,4,3 2,7,8 2,3 3,4 2,,,3,,2,,7,9, 2,9,,4,3,6,,7,2,,,2,,,2,3,8,3,2,5 2,8 3,3 2, 2, Hå Klepp,,,2,,,5,4,4,3 6,5 3,7 2,6 3,2,2 3,4 Time,,,,2,,,3,3,3,5,3 2,9 2,,9 2,,8 2,,,,2,2,,7,5,2,6,4 3,9,5 2, 3,3,4 2,4 Tabell 5: Antall kandidater til norskprøve 2 og 3 i henholdsvis 29 og 2 (kilde: VOX) Sted Eigersund Kragerø Mandal Flekkefjord Hå Time Rogaland Hele landet Prøvetype Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Norskprøve Norskprøve Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 99 av 42 55

200 Tabell 6: Andel kandidater som besto norskprøve 2 og 3 i henholdsvis 29 og 2 (kilde: VOX) Sted Eigersund Kragerø Mandal Flekkefjord Hå Time Rogaland Hele landet Norskprøve Prøvetype Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Norskprøve Tabell 7: Utviklingen av satser for integreringstilskudd (kilde SSB) Sats ( kr) Nominell vekst (%) Deflator (%) Reell vekst (%) ,7 3,, 4,5 9,9 4,2 5,8 4,7 6,3 4,3 3,7 3,3 2,5 7-3,3-4,3,8 6,6, ,2,2 4,, 3,2 3,6 4,4 6,4 4, 3,4 3,3 2,2 -,2 4,8 6,6 -, Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 2 av

201 Referanser Barbalet, J. M. (988). Citizenship. Rights, struggle and class inequality. Milton Keynes: Open University Press. Bauböck, R. (994). Transnational citizenship. Membership and rights in international migration. Aldershot: Edward Elgar. Beregningsutvalget Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 29. Brochmann, G., Borchgrevink, T. og Rogstad, J. (22). Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal akademisk. Elias, N. og Habermas, J. (994). Nasjonalisme og nasjonal identitet. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Hjelmbrekke, S., Lie, K., Thorstensen, A. og Aastvedt, A. (29). Bosetting av flyktninger. Forslag til endringer i økonomiske virkemidler. TF-rapport nr. 26. Bø: Telemarksforsking. Høgmo, A. (998). Fremmed i det norske hus. nnvandreres møte med bygdesamfunn, småby og storby. Oslo: Ad notam Gyldendal. Høibo, K. (24). nkludering av innvandrere i norske kommuner. En studie av statlig og kommunal diskurs om mål og middel. Bergen: Universitetet i Bergen. benholt, T. og Bakli, O. (29). Bosetting av flyktninger. Oslo: Devoteam davinci. ntroduksjonsloven. (23). LOV nr 8: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Kjeldstadli, K., Bjorli, T. og Brenna, Å. (23). Norsk innvandringshistorie. Oslo: Pax. Kjeldstadli, K. (28). Sammensatte samfunn. nnvandring og inkludering. Oslo: Pax. Kymlicka, W. (995). Multicultural citizenship. A liberal theory of minority rights. Oxford: Clarendon Press. Marshall, T. H. (95). Citizenship and social class and other essays. Cambridge: University Press. NOU 2:7 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. NOU 2: 4 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Rawls, J. (993). Political liberalism. New York: Columbia University Press. Ryen, A. (22). Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Sicakkan, H. G. (998). Rasisme mellom kommunitarisme og republikanisme. En kvantitativ analyse av holdninger til innvandrere i Hordaland. MER Norway/Bergen publications, b. 4. Bergen: MER-Norway/Bergen. St. meld nr. 49 (23-4) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. St.meld. nr. 7( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. St.meld. nr. 7(2-2) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. Eigersund kommune - Saksframlegg politisk sak, 8.4.2, sentraladministrasjonen, Våre nye landsmenn informasjon om status og ulike tjenestemessige utfordringer Okka by. Evaluering av arbeidet med flyktninger i Eigersund kommune Side 2 av 42 57

202 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-64, FA-A2 Arkivsaksnr.: 2/9 Journalpostløpenr.: 2/632 Saksnummer /2 2/2 3/2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Levekårsavdelingen Levekårsstaben Torfinn Hansen Skolefaglig ansvarlig torfinn.hansen@eigersund.kommune.no Utvalg/komite Felles brukerutvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Nye lokaler i Spinnerigaten 5 til Voksenopplæringssenteret og til ekstra kontorer Sammendrag: Voksenopplæringssenteret: Kommunal voksenopplæring blir regulert av Opplæringsloven og Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Eigersund kommune opprettet. januar 99 Eigersund voksenopplæringssenter. Senteret har ansvaret for hele den lovpålagte kommunale voksenopplæringen. Eigersund voksenopplæringssenter holder til i to bygg på Slettebøområdet (det tidligere Bakkebøområdet). Lokalene er lite hensiktsmessige i forhold til undervisning og de kravene som stilles både for ansatte og brukere av senteret. Lokalene er gamle og nedslitte og det er ikke brukt midler til rehabilitering fordi VO-senteret de siste årene har jobbet med å få nye og mer egnede lokaler til sin virksomhet. Det ene bygget (skole 2) har kommunestyret gjort vedtak om at skal overdras Egersund Røde Kors for kr.- (KS-/9). Skole fikk installert nytt ventilasjonsanlegg i 28. Verneombudet har vurdert å stenge datarommet i skole 2 på grunn av dårlig innemiljø som fører til at enkelte elever ikke kan være i rommet i en sammenhengende skoletime på grunn av sterk hodepine og at de føler seg uvel. Ekstra kontorer: Det er en generell kontormangel på Rådhuset. dag er kontorene til ordfører/ varaordfører, rådmann, kommunalsjef økonomi, personal og levekår med deres staber, i 2. til 4 etasje. Pr. i dag er det hovedsakelig staben til kommunalsjef for levekår som har kontorer i 2.etg. Spinnerigaten 5 er det også 5 kvm i.etg. til leie til en pris av 85 kr pr kvm, noe som tilsvarer pr. år. Lokalene som ønskes disponert av Rådmannen inneholder 8 kontorer (7 på ca 9,5 kvm og ett på 4 kvm som evt kan brukes til møterom i tillegg til gangareal, arkivrom og toalett. Den økte kontorplassen kan disponeres til deler av staben til kommunalsjef for levekår. Saksgang: Saken behandles av brukerutvalget og formannskapet og avgjøres av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak : Side 22 av 42

203 . Rådmannen gis fullmakt til å inngå en langsiktig leieavtale med Svanedal AS om leie av Spinnerigaten 5, 437 Eigersund, brutto leieareal 73 kvm (685 kvm netto) iflg. vedlagte tegning til nye lokaler for Voksenopplæringssenteret. 2. tillegg gis rådmannen fullmakt til å leie 5 kvm. kontorlokaler i samme bygg. 3. Leiebeløpet for lokaler til Voksenopplæringssenteret er på kr 5.- pr kvm. til.6.24, deretter er leieprisen 85 kr pr. kvm. Årlig leie er kr i starten og kr 62 5 pr. år fra Leieprise for 5 kvm kontorlokaler i.etg. i Spinnerigaten nr. 5, er 85 kr pr. kvm som gir årlig leie pr. år. Eventuell tidligere politisk behandling: ngen Andre opplysninger / fakta i saken: Voksenopplæringssenterets virksomhet: Kommunal voksenopplæring blir regulert av Opplæringsloven og Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Eigersund kommune opprettet. januar 99 Eigersund voksenopplæringssenter. Senteret har ansvaret for hele den lovpålagte kommunale voksenopplæringen. Mer og mer av virksomheten dreier seg nå om norskopplæring med samfunnskunnskap for flyktninger og innvandrere. Per i dag er det 5 grupper på dagtid, dvs. totalt mellom 5 og 6 elever. De som går om dagen, får et tilbud på 6 timer per. uke. Flyktningene utgjør 2 25 elever og disse har i tillegg 9 timer ekstra per uke fordi de er deltakere i ntroduksjonsordningen. En del elever/deltakere har mangelfull grunnopplæring, og det settes inn styrkingstiltak for disse. Videre ytes det spesialundervisning til dem som kommer inn under 4A i Opplæringsloven. Senteret gir også tilbud om diagnostisering av lese- og skrivevansker og driver intensiv oppfølging av enkeltpersoner i samarbeid med NAV. Skolen tilbyr logopedtjenester. De som først og fremst mottar tilbudet, er slagpasienter og stemmeklienter, men det er også et betydelig internt behov i forhold til fremmedspråklige. Voksenopplæringssenteret tilbyr grunnskoleopplæring for voksne fremmedspråklige. Denne tjenesten kjøpes av større læringssentra i fylket. Senteret har etter hvert inngått likelydende avtaler med nabokommunene Sokndal og Bjerkreim. Avtalene går i korthet ut på at Eigersund voksenopplæringssenter tar fullstendig ansvar for opplæring av fremmedspråklige i disse kommunene (underviser og administrerer) mot økonomisk kompensasjon. Disse avtalene gir inntekter på henimot en million kroner pr. år. et samfunn som vårt, med stadige forandringer, er det nødvendig at ulike organisasjoner har evne og mulighet til relativt raskt å omstille og utvikle seg. Dette gjelder også organisasjoner knyttet til voksenopplæringsområdet. Det er derfor viktig at den kommunale voksenopplæringen kontinuerlig driver med utviklingsarbeid både av faglig og organisatorisk art. Eigersund må den kommunale voksenopplæringen organiseres slik at den til enhver tid er Side 23 av 42 2

204 tilpasset de oppgaver og behov som brukerne har. Det blir altså stikkord som tilpasning og fleksibilitet som må være det styrende for organiseringen av voksenopplæringen. Voksenopplæringsenterets nåværende lokaler: Eigersund voksenopplæringssenter holder til i to bygg på Slettebøområdet (det tidligere Bakkebøområdet). Lokalene er de samme som Bakkebø skole disponerte før HVPUreformen. Lokalene er lite hensiktsmessige i forhold til undervisning og de kravene som stilles i så henseende. Lokalene er gamle og nedslitte og det er ikke brukt midler til rehabilitering siden VO-senteret er blitt forespeilt nye lokaliteter de siste årene. ht. kommunestyrevedtak /9 skal skole 2 bygget overdras til Røde Kors når det blir fraflyttet. Utgifter knyttet til dette bygget blir da kommunen uvedkommende (driftsutgifter ca. kr. 3. i 2). Skole 2 bygget tilfredsstiller ikke krav til bygg med arbeidsplasser. Har ikke ventilasjonsanlegg, ikke fornuftig planløsning, ikke tilrettelagt for universell tilgjengelighet, ikke takhøyder som tilfredsstiller forskriftskrav i u-etasje, bygningsteknisk elendig bygg når det gjelder isolering av vegger og tak, dårlige vinduer, samt golvbelegg som må skiftes pga av alvorlig slitasje. Også andre alvorlige mangler påpekt av verneombud Vedlikehold av skole 2 bygget er nedprioritert de siste 5 årene. 29 var det foreslått å ta i bruk Steingården til VO-senter. En fullstendig rehablitering ville koste kr , mens en delvis rehabilitering ville koste kr 4 95.Etter at dette ble skrinlag, ble det etablert kontakt med Fonn AS med en mulig etablering i samarbeid med AKS p å Lindøysenteret. Det var snakk om et leieforhold og en tilpasning av bygget til undervisningsformål. Denne løsningen ble skrinlagt p.g.a. kommunens økonomiske situasjon med nedskjæringer på 2-budsjettet. Når det gjelder skole bygget så bør det vurderes om dette bygget kan brukes til andre kommunale formål som for eksempel som skole/sonekontor for de som i dag holder til i Steingården. Skole bygget er mellom annet utstyrt med ventilasjonsanlegg (nytt i 28). Utgifter knyttet til drift av dette bygget vil da fortsatt løpe, men vil bli noe mindre enn de er i dag. Steingården vil da kunne stenges og vurderes solgt f.eks. til boligformål i tråd med vedtatt reguleringsplan. Voksenopplæringssenteret nye lokaler i Svanedalsgården: Spinnerigaten 5 er det 685 kvm til leie (73 kvm brutto) til leie til en pris av kr 5.- pr. år. Leieforholdets varighet vil framgå av leiekontrakten, med mulighet for å forlenge leieforholdet med 5 år Lokalene som Egersund Voksenopplæringssenter Spinnerigaten 5 inneholder: - Kantine 98,5 kvm - Personalrom 29,5 kvm - 5 klassrom 3 53,8 kvm - Datarom 63,7 kvm - 3 grupperom,8 2,7 kvm - 2 arbeidsrom for lærere à 23 kvm - 3 kontorer à,5 kvm tillegg kommer tekniske rom, toaletter og gangareal. Ekstra kontorlokaler: Det er en generell kontormangel på Rådhuset. dag er kontorene til ordfører/ varaordfører, rådmann, kommunalsjef økonomi, personal og levekår med deres staber, i 2. til 4 etasje. Pr. Side 24 av 42 3

205 i dag er det hovedsakelig levekårssjefens stab som har kontorer i 2.etg. En person har kontor i her som ikke hører til i denne staben, og en av de ansatte i levekårssjefens stab i en deltidsstilling, har kontorplass i det åpne fellesarealet i 2.etg., noe som ikke gir gode arbeidsforhold. Når man ser på befolkningsutviklingen i kommunen, og arbeidsbelastningen til de som i dag har kontorer på Rådhuset, kan man påregne at det vil bli behov for flere ansatte i staben til kommunalsjefene, og dermed behov for flere kontorer. Dersom det ansettes nye medarbeidere i stab, vil det ikke være kontorplass på Rådhuset. Vi er heller ikke kjent med at det er ledige kontorlokaler i andre bygg som kommunen disponerer. De fleste kontorene i rådhuset er små uten mulighet for bygningsmessige endringer for å øke antallet kontorer. Ved innleie av kontorer i vil kontorkapasiteten øke i rimelig nærhet av rådhuset. Spinnerigaten 5 er det 5 kvm i.etg. til leie til en pris av 85 kr pr kvm, noe som tilsvarer pr. år. Lokalene som ønskes disponert av Rådmannen inneholder: 8 kontorer (7 på ca 9,5 kvm og et på 4 kvm som evt kan brukes til møterom i tillegg til gangareal, arkivrom og toalett. Saksbehandlers vurderinger: Nye lokaler til voksenopplæringssenteret: Lokaliseringen av Spinnerigaten 5 er optimal i forhold til brukerne av voksenopplæringssenteret. Lokalene er universelt utformet og ligger på gateplan med lett atkomst. Mange av brukerne av senteret er flyktninger som er bosatt i sentrum. De fleste av disse disponerer ikke bil. Utgiftene til skoleskyss kan reduseres med kr pr. år. tillegg vil det både økonomisk og ressursmessig brukes mye mindre tid for NAV flyktningekonsulent og miljøarbeider med å skysse elever fram og tilbake til Slettebø i forbindelse med transport til lege, tannlege, politi m.m. i skoletiden. Elevene vil på årsbasis miste atskillig færre undervisningsstimer enn det som medgår til slike besøk med dagens lokalisering på Slettebø. Husabø skole og Husabø ungdomsskole har språkopplæring for alle nye minoritetsspråklige elever som kommer til Eigersund. Foreldrene til disse vil i mange tilfeller ha behov for opplæring på Voksenopplæringssenteret. En lokalisering av Voksenopplæringssenteret i sentrum vil bedre tilgjengeligheten for elever fra Bjerkreim og Sokndal siden Egersund sentrum er et knutepunkt mht offentlig kommunikasjon. Svanedalsgården vil en også kunne påregne vesentlige innsparinger på oppvarmingsutgifter i forhold til oppvarmingen av dårlig isolerte bygg på Slettebø. Ekstra kontorlokaler: For kommunalsjefene og deres stab, er det hensiktsmessig å ha kontorer i en viss nærhet til hverandre. Det vil gi en del nye utfordringer dersom en kommunalsjef for levekår og deler av vedkommende sin stab skal flytte til Svanedalsgården. Samarbeid med ansatte utenfor egen stab blir mer tidkrevende, men ut fra for å få økt kontorplass i rimelig nærhet av rådhuset synes dette likevel nødvendig. Det er aktuelt å flytte deler av levekårsstaben, men det er ikke konkludert endelig med hvem som bør flytte. Universell utforming: varetatt i nye lokaler. Økonomiske konsekvenser: Side 25 av 42 4

206 Voksenopplæringssenter: Hva har vi å finansiere prosjektet med: Vi har en løpende avtale for kommunestyresal som ikke ble sagt opp. Denne utgjør ca 65. kr. Reduserte renholds og strømutgifter. Voksenopplæringsssenteret ved rektor har tidligere sagt at driften hos dem kan kuttes med. kr knyttet opp mot transport. Dette fremkommer også i saken. Reduserte finansutgifter. o budsjettet ligger det inne en ombygging på Slettebø. den forbindelse er det tidligere satt av.42. kr til ombygging av luftanlegg. Videre ligger det inne 2 mill kr til ombygging i 23. Hvis ombygging ikke blir realisert kan disse pengene omprioriteres. Dvs. fremfor å betale rente/avdrag betaler vi husleie for samme pengesum. o Momsen utgjør totalt 675. kr. o Dvs. lån utgjør kr. o Legger til grunn 3 års nedbetaling og rente på 3,5%. Årlig besparelse utgjør da ca 5. kroner. Voksenopplæringssenter: Driftsmessige forhold VO-senter Slettebø Svanedalsgården Svanedalsgården 2 22 (fra.6.2) 23 (vedlegg ) (vedlegg 3) *365 Renholder Strøm Andre driftsutgifter Fellesutgiftet, anslag Vedlikehold Årlige utgifter eks. husleie Husleie 685 kvm Svanedalsgården Brutto utgift pr. år **7 Reduserte utgifter pr. år - Leie av kommunestyresal - Reduserte transportkostnader - Redusert lånekostnader (ca.) (se over) Reduksjon pr. år *kr 62 5 pr. år fra **kr pr. år fra.6.24 Ekstra kontorlokaler: Driftsmessige forhold Renholder Strøm Andre driftsutgifter Fellesutgifter Sum Husleie 5 kvm Svanedalsgården Svanedalsgården Svanedalsgården 22 (Vedlegg 2) 23 (vedlegg 2) Side 26 av 42 5

207 Sum utgifter pr. år 79 ~o~ Alternative løsninger: Å ruste opp nåværende lokaler til Voksenopplæringssenteret har vært utredet tidligere. Kostnadene er for høye. Å ikke leie flere kontorer selv om kontorkapasiteten på rådhuset er utnyttet fullt ut. ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg 264 A3-92.pdf 2396 Leieavtale Felleskostner btnr. 5.xls 2467 Plantegning A3 263 Vedlegg -Voksenopplæringssenter Svanedalsgården.doc 2632 Vedlegg 2- Kontorer levekår.doc 2633 Vedlegg 3-Antatte utgifter eksisterende voksenopplæringssenter.doc 9672 Vedr. inneklima på datarommet ved voksenopplæringssenteret EK-VO-senter nr 5-B.doc Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr 2 3 X Dok.dato Avsender/Mottaker Svanedal AS Tittel Leieforhold Spinnerigaten 5 Leieavtale - utkast Parter i saken: Side 27 av 42 6

208 Side 28 av 42

209 LEEAVTALE. PARTENE UTLEER: Organisasjonsnummer: Adresse: Telefon/telefaks/e-post: Svanedal AS Hillevågsveien 95, 46 Stavanger 58894, 5889, Utleiers representant: Adresse: Telefon/telefaks/e-post: Økonomiplan AS Hillevågsveien 95, 46 Stavanger 58894, 5889, LEER: Organisasjonsnummer: Adresse: Telefon/telefaks/e-post: Eigersund Kommune Bøckmans gate 2, 437 Egersund 5468, , 2. LEEOBJEKTET Leieavtalen gjelder lokaler i Spinnerigaten 5, 437 Egersund (Gnr. 3 bnr i Eigersund kommune) liggende i. etg. Netto leieareal utgjør netto 5 kvm. Det er ikke gitt tillegg for andel av fellesfunksjoner og tilgang til felles arealer. Leieareal fremgår av vedlagt tegning (vedlegg ). Lokalene skal ved overtakelse være innredet og klart til bruk som kontor med spredenett for telefon og data, te kjøkken og toaletter. Leieforholdet gjelder ikke løs innredning og møbler. Leieren har adgang til eiendommens fellesarealer for tilkomst til lokalet og for å få tilgang til eiendommens fellesfunksjoner. Dette utgjør; datarom i Spinnerigaten 5, tilkomstveier og parkeringsanlegg. Leieren har adgang til eiendommens utearealer. 3. LEEFORHOLDETS VARGHET Kontorlokalet overtas av leieren den Leieavtalen utløper uten oppsigelse til den kl Etter utløpet av leieperioden har leietaker rett til å forlenge leieforholdet på like vilkår for to perioder på 5 år hver. Dersom leieren ikke ønsker å benytte denne retten skal utleier ha mottatt skriftlig varsel om forholdet innen 6 måneder før utløpet av avtale. Etter utløpet av leieperioden har leietaker rett til å forlenge leieforholdet som et tidsubegrenset leieforhold med en gjensidig frist for oppsigelse på 2 måneder. Dersom leieren ønsker å benytte denne retten skal utleier ha mottatt skriftlig varsel om forholdet innen 6 måneder før denne retten utøves. Utleier skal på dette tidspunkt har rett til å kreve husleie regulert opp i henhold til gjeldende markedsleie for tilsvarende lokaler. Side 29 av 42

210 4. LEESUMMEN Ved oppstart av leieforholdet utgjøre leie kr 85 pr. kvm, lik kr pr. år. Leien betales på forskudd med kr 32.88,- den. i hvert kvartal til bankkonto: Husleien skal tilleggs merverdiavgift. tillegg til leien betaler leier forholdsmessig andel av eiendommens fellesutgifter inkl. strøm for fellesfunksjoner med a-konto kr 3. hvert kvartal som forfaller sammen med husleien. Utleier fremlegger regnskap og avregning for drift av eiendommens fellesarealer pr. 3.2 innen den.4 det etterfølgende år. Det følgende års akonto beløp fastsettes på grunnlag av budsjett. nnholdet i felleskostnader fremkommer i eget vedlegg til leieavtalen (vedlegg 2). Utleier kan kreve husleien regulert en gang i året etter konsumprisindeksen. Reguleringen skal skje på grunnlag av konsumprisindeksen som foreligger ved inngåelse av leieavtalen og kan tidligst reguleres pr..23. Partene kan ikke kreve husleien regulert etter paragraf 4-3 i husleieloven. Utgifter som skyldes offentlige pålegg om forhøyet teknisk standard (f.eks ventilasjon) som måtte pålegges utleier i leieperioden, kan utleier kreve dekket hos leier i den utstrekning tiltaket kommer leier til gode. Blir utleieren pålagt ekstra kostnader (offentlige pålegg, avgifter, høyere forsikringspremier o.l.) grunnet leierens bruk, skal leieren betale disse merkostnadene i sin helhet ved forfall. 5. ELEKTRSTET OG BRENSEL Utgifter til elektrisitet er ikke inkludert i leien. Huseier forsyner bygget med elektrisitet fra eget kraftverk. Prisen på slik kraft skal ikke overstige 95% av prisen som tilbys fra Dalane Energi for flytende priser. Det samme gjelder strøm som inngår i felleskostnader. 6. TNGLYSNG Leieavtalen kan ikke tinglyses uten utleiers samtykke. 7. UTLEERENS PLKTER Utleieren plikter i leietiden å stille lokalet til leierens disposisjon i samsvar med avtalen. Klage over at lokalet ikke er i lovbestemt eller kontraktsmessig stand må leieren fremsette innen 4 dager etter overtagelsen. Ellers regnes forholdet som godtatt. Det som kreves rettet må oppgis. Huseier skal før innflytting gjøre ferdig inngang ved å montere lys og male galvanisert dør i egnet farge. Utleieren skal sørge for at bygningen med tekniske innretninger holdes i tilsvarende eller bedre stand som ved kontraktinngåelsen, dog slik at alminnelig slitasje og elde må aksepteres av leietaker. Utleier plikter å sørge for godt vedlikehold, drift og renhold av inn- og utvendige fellesarealer. Utleier skal ivareta og bekoste alt utvendig bygningsmessig vedlikehold. Videre er det utleiers plikt å skifte ut tekniske innretninger som heiser, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg osv. når dette er nødvendig. Side 2 av 42

211 8. LEERENS PLKTER Leieren skal på egen bekostning innenfor lokalet vedlikeholde låser, nøkler, ruter, vannkraner, servanter, vannklosett, varmtvannsbeholdere, lampekupler, elektriske kontakter, brytere og sikringer, samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Likeså påligger det leieren å vedlikeholde inngangsdører og porter samt innvendig vedlikehold av vinduer med omramming, slik at disse er i håndverkmessig god stand. Leier er ansvarlig for enhver type ruteknusing. Lokalet må kun benyttes som kontorlokale. Det skal ikke drives produksjon i lokalene. Leieren skal behandle lokalet og eiendommen for øvrig med tilbørlig aktsomhet og rette seg etter vanlige ordensregler som utleieren fastsetter til sikring av god husorden. Leieren plikter å erstatte all skade som skyldes ham selv, hans ansatte, fremleiere eller andre personer som leieren har gitt adgang til lokalet eller eiendommen for øvrig. Leieren må ikke uten utleierens samtykke endre lokalet på noen måte, og må heller ikke sette opp skilt på eiendommen uten samtykke fra utleieren. Leier plikter selv å innhente alle nødvendige tillatelser for sin bruk av lokalene. Krav eller pålegg fra arbeidstilsyn, helseråd, brannvern, sivilforsvar, industrivern eller annen offentlig myndighet, foranlediget av den virksomhet som drives i lokalene, er leiers ansvar. Leieren plikter straks å melde til utleieren enhver skade på lokalet, som må utbedres uten opphold. Annen skade eller mangel skal leieren sende melding om innen rimelig tid. Forsømmer leieren pliktig melding taper leieren sitt mulige erstatningskrav og blir ansvarlig for all skade som kommer av forsømmelsen. Oppstår det i leietiden mangler som det påligger utleieren å avhjelpe, og kan utbedringen av disse ikke utstå uten å utsette eiendommen eller leierens gods for åpenbar skade, plikter leieren å søke skaden avverget, om nødvendig uten forutgående varsel til utleieren. Leieren kan kreve sitt utlegg tilbakebetalt. Oppfyller ikke leier sine vedlikeholdsforpliktelser etter leieavtalen er utleier berettiget til, etter skriftlig varsel med 4 dagers frist, å iverksette nødvendige tiltak for leiers regning. Leieren skal rette seg etter utleiers regler for bruk av fellesareal, herunder parkerings plasser. Ansatte hos leier har ikke anledning til å parkere på plasser som er reservert for kunder og besøkende til eiendommene Spinnerigaten 3 og 5. Ansatte har tilgang til parkering i lukket parkeringshall. Leier skal rette seg etter utleiers regler om skilting. 9. ENDRNG AV LEEOBJEKTET nnredning, ominnredning eller noen som helst forandring i eller av de leide lokaler må ikke finne sted uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Slikt samtykke kan gis på betingelse av at forandringene tilfaller utleier uten godtgjørelse ved leieforholdets slutt, eller at leier bringer lokalene tilbake til opprinnelig stand.. FREMLEE Leieren har ikke adgang til å fremleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre uten samtykke fra utleieren. Huseier er forpliktet til å besvare en slik henvendelse i løpet av 4 dager etter at denne er kommet fram. Side 2 av 42

212 . UTLEERENS ADGANG TL LEEOBJEKTET Leieren plikter i nødvendig utstrekning å gi utleieren eller utleierens representant adgang til lokalene for tilsyn. Leieren plikter å gi utleieren eller andre adgang til lokalene i den utstrekning det trengs for å gjennomføre pliktig vedlikehold, lovlige forandringer eller andre arbeider som må utføres for å hindre skade på lokalene eller eiendommen for øvrig. 2. LEERS AVTALEBRUDD - UTKASTELSESKLAUSUL Leieren vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leie eller avtalt tilleggsytelse ikke blir betalt, og leier ikke innen 4 dager etter skriftlig varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-8 er sendt, har fraflyttet lokalet. varselet skal det stå at utkastelse vil bli begjært dersom fraflytting ikke skjer, samt at utkastelse kan unngås dersom leien med renter og kostnader blir betalt før utkastelsen gjennomføres. Ved leiers konkurs kan utleier bringe leieforholdet til opphør umiddelbart, med mindre boet trer inn i leietakers rettigheter etter leieavtalen, jf. Dekningslovens 7-. Gjør leieren ellers noe vesentlig brudd på leieavtalen, kan utleieren heve leieavtalen. Leieren plikter da å flytte ut av lokalet. En leier som flytter etter utkastelse eller krav fra utleieren på grunn av mislighold, plikter å betale leie for den tid som er igjen av leietiden med fradrag av hva utleieren får inn ved ny utleie. Leieren må i tillegg betale de omkostninger som utkastelse, søksmål og ryddiggjøring av lokalet fører med seg, samt utgifter til ny utleie. 3. LEEFORHOLDETS OPPHØR Når leieforholdet er slutt skal leieren overlevere lokalet med tilbehør tilbake til utleieren, rengjort, og i samme stand som ved overtagelsen, bortsett fra den forringelse som følger av elde, alminnelig slit og mangler som det påhviler utleieren å utbedre. Annen forringelse erstattes av leieren. Fast inventar som er anbrakt i lokalene tilfaller huseier dersom annet ikke er avtalt ved installasjon. Fast inventar, ledninger o.l. som leieren har anbrakt eller latt anbringe i lokalet må ikke fjernes med mindre leieren bringer lokalet i samme stand som ved overtakelsen. Leierens rettigheter til slikt inventar som ikke er fjernet, tilfaller utleieren uten godtgjørelse. Har leieren montert og etterlatt låser i dører, er han pliktig til å overlevere alle nøkler som hører til låsene. Utleier kan kreve at leier ved fraflytting fjerner helt eller delvis alle endringsarbeider som er foretatt på eiendommen, herunder innredning, ledninger o.a. han har montert i leieobjektet og at skader og merker som følge av dette utbedres. Oppfyller ikke leier denne plikten kan utleier utføre arbeidet for leiers regning, forutsatt at leier er gitt en frist på 4 dager til selv å utbedre skaden. Andre mangler ved lokalene som leier ikke har utbedret kan utbedres av utleier på samme vilkår. god tid før utflytting skal det avholdes felles befaring mellom leier og utleier og fastlegge eventuelle nødvendige arbeider for å bringe leieobjektet i den stand som kreves ved tilbakelevering. Side 22 av 42

213 De siste 5 md. før fraflytting kan utleier sette opp skilt på fasaden, med informasjon om at lokalet er for utleie. samme periode plikter leier, etter forhåndsvarsel, å gi utleier anledning til å vise lokalene for ny utleie. Utleier er dog forpliktet til å ta tilbørlig hensyn til leiers forhold ved visning av lokalene. Flytter ikke leieren når leietiden er ute, kan leieren like ens kastes ut uten søksmål og dom etter ledd i tvangsfullbyrdelsesloven. Tilbakelevering anses for skjedd når utleier har fått nøkler og ellers uhindret adkomst til lokalet. Forlater leier lokalet på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt, kan utleier igjen straks disponere over den. 4 FORSKRNG Hver av partene holder sine inntresser forsikret. Utleier forsikrer hele bygningen. Leier forsikrer bygningsmessig innredning, fast og løst inventar, løsøre, maskiner, data, varer, driftstap/avbrudd og eget ansvar. tillegg til egne interesser skal leier dekke forsikring på dører og vinduer i leieobjektet. Skade påført av leiers medkontrahenter er leiers ansvar. Leier forsikring skal ved skade benyttes så langt denne rekker (inkl. egenandel) før utleies forsikring skal benyttes. Utleier har ikke ansvar for skade ved brann eller vannskade ut over det som huseier kan forsikres for. Dette gjelder ikke dersom huseier kan klandres for den skal som er oppstått. Medfører leiers virksomhet at forsikring for eiendommen øker utover det som er standard vilkår kan utleier kreve dette dekket av leier. Denne bestemmelsen er ved inngåelsen av leieavtalen rettet inn på salg og lager av fyrverkeri og annet særlig brennbart materiale. Bestemmelsen gjelder også ved endring av leiers virksomhet også ved redusert risiko. Partene er enig om at det kan kreves at den annen part legger fram forsikringsbevis inkl. vilkår som forsikring er tegnet på. Partenes rettslige stilling påvirkes dog ikke om det er krevd at forsikringsbevis er fremlagt. 5 HAVAR Blir leieobjektet ødelagt ved brann, flom eller annen hendelig begivenhet kan utleier erklære seg fri fra alle rettigheter og forpliktelser etter leieavtalen. 6 MERVERDAVGFT, SÆRLGE FORHOLD Det er forutsatt at leier driver avgiftspliktig virksomhet. Fremleie kan kun foretas til avgiftspliktig virksomhet. På grunn av dokumentasjonskrav til avgiftsmyndighetene, plikter leier på forespørsel å redegjøre skriftlig for sin, eventuelt for fremleietakers virksomhet, i tilknytning til merverdiavgift. Slik forespørsel vil bli rettet en gang pr. år. Side 23 av 42

214 7. TVSTER Partene vedtar eiendommens verneting for tvister som gjelder leieforholdet. 8. SÆRLGE BESTEMMELSER Samtidig med etablering av dette leieforholdet oppheves leieforhold for Kommunestyresal som i dag løper med datterselskap av utleier (Spinnerigaten 5 AS). Utleier skal legge fram slik erklæring fra datterselskapet. Avslutning av leieforholdet skjer uten ytterligere kostnader for leietaker. 9 FORHOLDET TL HUSLEELOVEN Følgende bestemmelser i husleieloven gjelder ikke i leieforholdet: 2-8, 2-5, 3-5, 3-6, 3-8, 4-3, 5-4 første ledd. 8-4, 8-5, 8-6 annet ledd. -2 og -5. For øvrig er det denne leieavtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn hva som følger av husleielovens fravikelige regler. 2. UNDERSKRFT Utleieren og leieren vedtar med sine underskrifter alle punkter i denne leieavtale, som er utferdiget i to eksemplarer, hvorav utleier og leier beholder hvert sitt. Egersund,...2 John-Egel Hatlevik for Svanedal AS Vedlegg, Tegning av leieareal Vedlegg 2, Spesifikasjon av felleskostnader Vedlegg 3, Erklæring fra Spinnerigaten 5 AS Side 24 av 42

215 SPNNERGATEN 5, KONTOR PÅ BAKSDEN Leietaker direkte FELLESKOSTNADER Leietakers Kostnad Diverse Eiendomsskatt Forsikring av bygg Tilsyn med bygg Utvendig vedlikehold bygg og anlegg Huseiers kostnad X X X X Avgifter/forbruk Heiskontroll Vann og avløp Renovasjon Strøm til eget forbruk X X X X Strøm forbruk felles Ventilasjonsanlegg Felles belysning og varme X X Renhold Avfallskonteinere, leie og tømming Renhold ute Renhold fellesarealer Vask matter fellesarealer Vask av vinduer (endres dersom huseier for fellesavtale) Renhold av egne lokaler Snømåking, strøing og salting Service og Vedlikehold Adgangskontroll og alarm Nøkler og låsesystemer Brannvarsling, sikring, tilsyn Heis Ventilasjon og klimaanlegg Administarsjon av nøkler og låsesystemer X X X X X X X X X X X X X Vaktmester nnvendig vedlikehold lokaler og utstyr (herunder skifting lysstoffrør) Søppelhåndtering Vedlikehold og fornying av skilt Dato:.. Leietaker Sign Utleier.. Sign Side 25 av 42 X X X

216 Side 26 av 42

217 Vedleg Endringer budsjett 22 Seksjon bygg- og eiendomsforvaltning ansvar 63 Endringer utgifter/bemanning fra 22 pga nye lokaler Prosjekt Voksenopplæringssenter Svanedalsgården eventuell innflytting.6.22 netto leieareal 685 kvm (+andel teknisk rom og fellesareal = 45 kvm) Renholder Strøm Andre driftsutgifter Stillingsstørrelse 4,37 % Fellesutgifter Brøyting, utelys, vask fellesareal og lignende SUM Lønnskostnader Kr. 33.x,45x,437 kwh pr. m²pr. år Rengjøringsutstyr/-midler, innbruddsalarm m.m. Kr. 7,- pr. m² Anslag pr år (% av leiepris pr. år) Seksjon bygg- og eiendomsforvaltning Helge Waage Bygg- og eiendomssjef Side 27 av

218 Vedlegg 2. Endringer budsjett 22 Seksjon bygg- og eiendomsforvaltning ansvar 63 Endringer utgifter/bemanning fra 22 pga nye lokaler Prosjekt Kontorer levekår i Svanedalsgården eventuell innflytting.4.22 netto leieareal 5 kvm Renholder Strøm Andre driftsutgifter Stillingsstørrelse 5,33 % Fellesutgifter Brøyting, utelys og lignende SUM pr år Lønnskostnader Kr. 33.x,45x,533 kwh pr. m²pr. år Rengjøringsutstyr/-midler, innbruddsalarm m.m. Kr. 7,- pr. m² Anslag pr år (5% av husleie) Seksjon bygg- og eiendomsforvaltning Helge Waage Bygg- og eiendomssjef Side 28 av

219 Vedlegg 3 Endringer budsjett dersom Voksenopplæringssenter flytter. Seksjon bygg- og eiendomsforvaltning ansvar 63 Antatte eksisterende utgifter Voksenopplæringssenter i 2 Skole (525 m2) og Skole 2 (445 m2) Prosjekt Reduserte årlige utgifter dersom Voksenopplæringssenteret flytter til Svanedalsgården Renholder Strøm Stillingsstørrelse 58,67 % Antatt da forbruk ikke kan måles på det enkelte bygg. (veldig høyt forbruk spesielt i skole 2) Andre driftsutgifter Vedlikehold SUM utgifter 2 Lønnskostnader Kr. 33.x,45x, kwh pr. m²pr. år (felles strømmåler for mange bygg i transformator, samt oljekjel som forsyner flere bygg Rengjøringsutstyr/-midler, innbruddsalarm m.m. Kr. 6,- pr. m² Kr. 4 pr. m Seksjon bygg- og eiendomsforvaltning Helge Waage Bygg- og eiendomssjef Side 29 av 42

220 Fra: Helge Waage Sendt: 4..2 Til: 'Til registering - arkivet' Kopi: Emne: VS: datarom voksenopplæring Med vennlig hilsen Helge Waage Bygg- og eiendomssjef tlf mob helge.waage@eigersund.kommune.no <mailto:helge.waage@eigersund.kommune.no> Fra: John Egeli [mailto:verneombudskole@yahoo.no] Sendt: 7. oktober 2 :4 Til: helge.waage@eigersund.kommune.no Kopi: herluf.rasmussen@eigersund.kommune.no Emne: datarom voksenopplæring Hei! Jeg ble tilkalt for å se på datarommet ved voksenopplæringssenteret, for å se på det fysiske arbeidsmiljøet der. Grunnen var at de sliter med inneklimaet, og føler seg delvis dårlige enkelte ganger. Rommet er ikke egnet til undervisning slik det er. Takhøyden er vel 2 meter og består av tresonittplater. Disse er store støvdeponier som det ikke er mulig å holde rene for støv. Rommet har heller ingen ventilasjon. Rommet har tidligere vært et keramikkrom, Side 22 av 42

221 og bærer preg av det. Mye av voksenopplæringessenterets undervisning er basert på data, og i planene framover, i enda større grad. Jeg vurderer rommet slik at det absolutt ikke er egnet til undervisningsrom pga utforming og mangler. Burde vært stengt. Kommunen bør straks finne et annet alternativ til datarom, og ordne til dette. Da kan nevnes lageret i etasjen over, sammen med et grupperom, eller den tidligere sløydsalen. Dette er en sak kommunen må prioritere, og komme igang med nokså snart. Jeg vil be om en tilbakemelding ang. planer for denne saken så snart det foreligger slike. Med hilsen john egeli verneombud Side 22 av 42

222 UTKAST LEEAVTALE. PARTENE UTLEER: Organisasjonsnummer: Adresse: Telefon/telefaks/e-post: Svanedal AS Hillevågsveien 95, 46 Stavanger 58894, 5889, Utleiers representant: Adresse: Telefon/telefaks/e-post: Økonomiplan AS Hillevågsveien 95, 46 Stavanger 58894, 5889, LEER: Organisasjonsnummer: Adresse: Telefon/telefaks/e-post: Eigersund Kommune Bøckmans gate 2, 437 Egersund 5468, , 2. LEEOBJEKTET Leieavtalen gjelder lokaler i Spinnerigaten 5, 437 Egersund (Gnr. 3 bnr i Eigersund kommune) liggende i. etg. Netto leieareal utgjør netto 685 kvm. tillegg kommer andel av ytre ganger og tekniske rom med 45 kvm, slik at total leieareal utgjør 73 kvm. Leieareal fremgår av vedlagt tegning (vedlegg ). Lokalene skal ha følgende faste installasjoner, spredenett for telefon og data, kjøkken i kantine, kjøkken i lærerværelse. Lokalene skal ha belysning og ventilasjon tilpasset undervisning. Med i leieforholdet er innredning av konferansesal som kan benyttes til kommunestyremøter, ref. inventarliste (vedlegg 2) Leieren har adgang til eiendommens fellesarealer for tilkomst til lokalet og for å få tilgang til eiendommens fellesfunksjoner. Dette utgjør; datarom i tilkomstveier og parkeringsanlegg. Leieren har adgang til eiendommens utearealer. 3. LEEFORHOLDETS VARGHET Kontorlokalet overtas av leieren den.6.22 (bekreftes når vi har fått beskrivelse på byggearbeider fra arkitekt, mål er.6.22). Leieavtalen utløper uten oppsigelse til den.6.27 kl Etter utløpet av leieperioden har leietaker rett til å forlenge leieforholdet på like vilkår for to perioder på 5 år ad gangen. Dersom leieren ikke ønsker å benytte denne retten skal utleier ha mottatt skriftlig varsel om forholdet innen 6 måneder før nye leieperiode trer i kraft. Etter utløpet av leieperioden har leietaker rett til å forlenge leieforholdet som et tidsubegrenset leieforhold med en gjensidig frist for oppsigelse på 2 måneder. Dersom leieren ønsker å benytte denne retten skal utleier ha mottatt skriftlig varsel om forholdet innen 6 måneder før denne retten utøves. Utleier skal på dette tidspunkt har rett til å kreve husleie regulert opp i henhold til gjeldende markedsleie for tilsvarende lokaler. Side 222 av 42

223 UTKAST Side 223 av 42

224 UTKAST 4. LEESUMMEN Ved oppstart av leieforholdet og fram til.6.24 skal leie utgjøre kr 5 pr. kvm, lik kr 365. pr. år. Leien betales på forskudd med kr 9.25,- den. i hvert kvartal til bankkonto: Etter.6.24 skal husleien økes til kr 85 pr. kvm. lik kr 62.5 pr. år. Husleien skal tilleggs merverdiavgift. tillegg til leien betaler leier forholdsmessig andel av eiendommens fellesutgifter inkl. strøm for fellesfunksjoner med a-konto kr. hvert kvartal som forfaller sammen med husleien. Utleier fremlegger regnskap og avregning for drift av eiendommens fellesarealer pr. 3.2 innen den.4 det etterfølgende år. Det følgende års a-konto beløp fastsettes på grunnlag av budsjett. nnholdet i felleskostnader fremkommer i eget vedlegg til leieavtalen (vedlegg 3). Utleier kan kreve husleien regulert en gang i året etter konsumprisindeksen. Reguleringen skal skje på grunnlag av konsumprisindeksen som foreligger ved inngåelse av leieavtalen og kan tidligst reguleres pr..24. Partene kan ikke kreve husleien regulert etter paragraf 4-3 i husleieloven. Utgifter som skyldes offentlige pålegg om forhøyet teknisk standard (f.eks ventilasjon) som måtte pålegges utleier i leieperioden som følge av at leier endrer bruken av eiendommen, kan utleier kreve dekket hos leier i den utstrekning tiltaket kommer leier til gode. Blir utleieren pålagt ekstra kostnader (offentlige pålegg, avgifter, høyere forsikringspremier o.l.) grunnet at leier endrer bruken av eiendommen, skal leieren betale disse merkostnadene i sin helhet. Det er forutsatt at alle relevante tillatelser for leiers bruk av eiendommen til formål undervisning og kontorer som skjer i sammenheng med dette er avklart og tatt hensyn til før eiendommen tas i bruk av leier. 5. ELEKTRSTET OG BRENSEL Utgifter til elektrisitet er ikke inkludert i leien. Huseier forsyner bygget med elektrisitet fra eget kraftverk. Prisen på slik kraft skal ikke overstige 95% av prisen som tilbys fra Dalane Energi for flytende priser. Det samme gjelder strøm som inngår i felleskostnader. 6. TNGLYSNG Leieavtalen kan ikke tinglyses uten utleiers samtykke. 7. UTLEERENS PLKTER Utleieren plikter i leietiden å stille lokalet til leierens disposisjon i samsvar med avtalen. Klage over at lokalet ikke er i lovbestemt eller kontraktsmessig stand må leieren fremsette innen 4 dager etter overtagelsen. Ellers regnes forholdet som godtatt. Det som kreves rettet må oppgis. Utleieren skal sørge for at bygningen med tekniske innretninger holdes i tilsvarende eller bedre stand som ved kontraktinngåelsen, dog slik at alminnelig slitasje og elde må aksepteres av leietaker. Utleier plikter å sørge for godt vedlikehold, drift og renhold av inn- og utvendige fellesarealer. Utleier skal ivareta og bekoste alt utvendig bygningsmessig vedlikehold. Videre er det utleiers plikt å skifte ut tekniske innretninger som heiser, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg osv. når dette er nødvendig. Side 224 av 42

225 UTKAST 8. LEERENS PLKTER Leieren skal på egen bekostning innenfor lokalet vedlikeholde låser, nøkler, ruter, vannkraner, servanter, vannklosett, varmtvannsbeholdere, lampekupler, elektriske kontakter, brytere og sikringer, samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Likeså påligger det leieren å vedlikeholde inngangsdører til sitt leieareal og porter samt innvendig vedlikehold av vinduer med omramming, slik at disse er i håndverkmessig god stand. Leier er ansvarlig for enhver type ruteknusing. Lokalet må kun benyttes som kontorlokale og undervisning. Det skal ikke drives produksjon i lokalene. Leieren skal behandle lokalet og eiendommen for øvrig med tilbørlig aktsomhet og rette seg etter vanlige ordensregler som utleieren fastsetter til sikring av god husorden. Leieren plikter å erstatte all skade som skyldes ham selv, hans ansatte, fremleiere eller andre personer som leieren har gitt adgang til lokalet eller eiendommen for øvrig. Leieren må ikke uten utleierens samtykke endre lokalet på noen måte, og må heller ikke sette opp skilt på eiendommen uten samtykke fra utleieren. Dersom bruken av lokalet endres er leier forpliktet til selv å innhente alle nødvendige tillatelser for sin bruk av lokalene. Krav eller pålegg fra arbeidstilsyn, helseråd, brannvern, sivilforsvar, industrivern eller annen offentlig myndighet, foranlediget av den virksomhet som drives i lokalene, er leiers ansvar. Leieren plikter straks å melde til utleieren enhver skade på lokalet, som må utbedres uten opphold. Annen skade eller mangel skal leieren sende melding om innen rimelig tid. Forsømmer leieren pliktig melding taper leieren sitt mulige erstatningskrav og blir ansvarlig for all skade som kommer av forsømmelsen. Oppstår det i leietiden mangler som det påligger utleieren å avhjelpe, og kan utbedringen av disse ikke utstå uten å utsette eiendommen eller leierens gods for åpenbar skade, plikter leieren å søke skaden avverget, om nødvendig uten forutgående varsel til utleieren. Leieren kan kreve sitt utlegg tilbakebetalt. Oppfyller ikke leier sine vedlikeholdsforpliktelser etter leieavtalen er utleier berettiget til, etter skriftlig varsel med 4 dagers frist, å iverksette nødvendige tiltak for leiers regning. Leieren skal rette seg etter utleiers regler for bruk av fellesareal, herunder parkeringsplasser. Ansatte hos leier har ikke anledning til å parkere på plasser som er reservert for kunder og besøkende til eiendommene Spinnerigaten 3 og 5. Ansatte har tilgang til parkering i lukket parkeringshall. Leier skal rette seg etter utleiers regler om skilting. 9. ENDRNG AV LEEOBJEKTET nnredning, ominnredning eller noen som helst forandring i eller av de leide lokaler må ikke finne sted uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Slikt samtykke kan gis på betingelse av at forandringene tilfaller utleier uten godtgjørelse ved leieforholdets slutt, eller at leier bringer lokalene tilbake til opprinnelig stand.. FREMLEE Leieren har ikke adgang til å fremleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre uten samtykke fra utleieren. Huseier er forpliktet til å besvare en slik henvendelse i løpet av 4 dager etter at denne er kommet fram. Side 225 av 42

226 UTKAST. UTLEERENS ADGANG TL LEEOBJEKTET Leieren plikter i nødvendig utstrekning å gi utleieren eller utleierens representant adgang til lokalene for tilsyn. Leieren plikter å gi utleieren eller andre adgang til lokalene i den utstrekning det trengs for å gjennomføre pliktig vedlikehold, lovlige forandringer eller andre arbeider som må utføres for å hindre skade på lokalene eller eiendommen for øvrig. 2. LEERS AVTALEBRUDD - UTKASTELSESKLAUSUL Leieren vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leie eller avtalt tilleggsytelse ikke blir betalt, og leier ikke innen 4 dager etter skriftlig varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-8 er sendt, har fraflyttet lokalet. varselet skal det stå at utkastelse vil bli begjært dersom fraflytting ikke skjer, samt at utkastelse kan unngås dersom leien med renter og kostnader blir betalt før utkastelsen gjennomføres. Gjør leieren ellers noe vesentlig brudd på leieavtalen, kan utleieren heve leieavtalen. Leieren plikter da å flytte ut av lokalet. En leier som flytter etter utkastelse eller krav fra utleieren på grunn av mislighold, plikter å betale leie for den tid som er igjen av leietiden med fradrag av hva utleieren får inn ved ny utleie. Leieren må i tillegg betale de omkostninger som utkastelse, søksmål og ryddiggjøring av lokalet fører med seg, samt utgifter til ny utleie. 3. LEEFORHOLDETS OPPHØR Når leieforholdet er slutt skal leieren overlevere lokalet med tilbehør tilbake til utleieren, rengjort, og i samme stand som ved overtagelsen, bortsett fra den forringelse som følger av elde, alminnelig slit og mangler som det påhviler utleieren å utbedre. Annen forringelse erstattes av leieren. Fast inventar som er anbrakt i lokalene tilfaller huseier dersom annet ikke er avtalt ved installasjon. Fast inventar, ledninger o.l. som leieren har anbrakt eller latt anbringe i lokalet må ikke fjernes med mindre leieren bringer lokalet i samme stand som ved overtakelsen. Leierens rettigheter til slikt inventar som ikke er fjernet, tilfaller utleieren uten godtgjørelse. Har leieren montert og etterlatt låser i dører, er han pliktig til å overlevere alle nøkler som hører til låsene. Utleier kan kreve at leier ved fraflytting fjerner helt eller delvis alle endringsarbeider som er foretatt på eiendommen, herunder innredning, ledninger o.a. han har montert i leieobjektet og at skader og merker som følge av dette utbedres. Oppfyller ikke leier denne plikten kan utleier utføre arbeidet for leiers regning, forutsatt at leier er gitt en frist på 4 dager til selv å utbedre skaden. Andre mangler ved lokalene som leier ikke har utbedret kan utbedres av utleier på samme vilkår. god tid før utflytting skal det avholdes felles befaring mellom leier og utleier og fastlegge eventuelle nødvendige arbeider for å bringe leieobjektet i den stand som kreves ved tilbakelevering. Side 226 av 42

227 UTKAST De siste 5 md. før fraflytting kan utleier sette opp skilt på fasaden, med informasjon om at lokalet er for utleie. samme periode plikter leier, etter forhåndsvarsel, å gi utleier anledning til å vise lokalene for ny utleie. Utleier er dog forpliktet til å ta tilbørlig hensyn til leiers forhold ved visning av lokalene. Flytter ikke leieren når leietiden er ute, kan leieren like ens kastes ut uten søksmål og dom etter ledd i tvangsfullbyrdelsesloven. Tilbakelevering anses for skjedd når utleier har fått nøkler og ellers uhindret adkomst til lokalet. Forlater leier lokalet på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt, kan utleier igjen straks disponere over den. 4 FORSKRNG Hver av partene holder sine inntresser forsikret. Utleier forsikrer hele bygningen. Leier forsikrer bygningsmessig innredning, fast og løst inventar, løsøre, maskiner, data, varer, driftstap/avbrudd og eget ansvar. tillegg til egne interesser skal leier dekke forsikring på dører og vinduer i leieobjektet. Skade påført av leiers medkontrahenter er leiers ansvar. Leier forsikring skal ved skade benyttes så langt denne rekker (inkl. egenandel) før utleies forsikring skal benyttes. Utleier har ikke ansvar for skade ved brann eller vannskade ut over det som huseier kan forsikres for. Dette gjelder ikke dersom huseier kan klandres for den skal som er oppstått. Medfører leiers virksomhet at forsikring for eiendommen øker utover det som er standard vilkår kan utleier kreve dette dekket av leier. Denne bestemmelsen er ved inngåelsen av leieavtalen rettet inn på salg og lager av fyrverkeri og annet særlig brennbart materiale. Bestemmelsen gjelder også ved endring av leiers virksomhet også ved redusert risiko. Partene er enig om at det kan kreves at den annen part legger fram forsikringsbevis inkl. vilkår som forsikring er tegnet på. Partenes rettslige stilling påvirkes dog ikke om det er krevd at forsikringsbevis er fremlagt. 5 HAVAR Blir leieobjektet ødelagt ved brann, flom eller annen hendelig begivenhet kan utleier erklære seg fri fra alle rettigheter og forpliktelser etter leieavtalen. 6 MERVERDAVGFT, SÆRLGE FORHOLD Det er forutsatt at leier driver avgiftspliktig virksomhet. Fremleie kan kun foretas til avgiftspliktig virksomhet. På grunn av dokumentasjonskrav til avgiftsmyndighetene, plikter leier på forespørsel å redegjøre skriftlig for sin, eventuelt for fremleietakers virksomhet, i tilknytning til merverdiavgift. Slik forespørsel vil bli rettet en gang pr. år. Side 227 av 42

228 UTKAST 7. TVSTER Partene vedtar eiendommens verneting for tvister som gjelder leieforholdet. 8. SÆRLGE BESTEMMELSER Før lokalene overtas skal utleier innrede lokalen i samsvar med den spesifikasjon som er gitt av leier slik at dette er i samsvar med tegning og beskrivelse utarbeidet av leier i samarbeide med arkitekt engasjert av utleier, ref. vedlegg. 9 FORHOLDET TL HUSLEELOVEN Følgende bestemmelser i husleieloven gjelder ikke i leieforholdet: 2-8, 2-5, 3-5, 3-6, 3-8, 4-3, 5-4 første ledd. 8-4, 8-5, 8-6 annet ledd. -2 og -5. For øvrig er det denne leieavtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn hva som følger av husleielovens fravikelige regler. 2. UNDERSKRFT Utleieren og leieren vedtar med sine underskrifter alle punkter i denne leieavtale, som er utferdiget i to eksemplarer, hvorav utleier og leier beholder hvert sitt. Egersund,...22 John-Egel Hatlevik for Svanedal AS Vedlegg, Tegning av leieareal, Vedlegg 2, nventarliste Vedlegg 3, Spesifikasjon av felleskostnader Side 228 av 42

229 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-42 Arkivsaksnr.: 7/379 Journalpostløpenr.: 2/2978 Saksnummer /2 4/2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen Plankontoret Dag Kjetil Tonheim Plansjef dag.kjetil.tonheim@eigersund.kommune.no Utvalg/komite Kommuneplanutvalg Kommunestyret Møtedato Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune havnepromenade m.m. Sammendrag: Kommuneplanen har vært gjennom en omfattende prosess og en er nå kommet så langt at de siste elementene skal behandles. Dette gjelder bl.a. avklaring i forhold til havnepromenade samt presiseringer knyttet til et område for spredt bolig, delegering av behandling av dispensasjoner og utbyggingsavtaler. Utover dette er det en sak som er oversendt Miljøverndepartementet for endelig behandling. Saksgang: Kommuneplanutvalget innstiller til kommunestyret som fatter vedtak i saken. Rådmannens forslag til vedtak : Kommuneplanutvalget innstiller til kommunestyret: Del av kommuneplanens arealdel med tilhørende dokumenter blir lagt vedtatt med følgende endringer: Bestemmelser:. Bestemmelse i forhold til Havnepromenade blir lagt inn: Det kan etableres en gangforbindelse i forkant av sjøhusbebyggelsen på strekningen fra gnr./bnr 3/97 til og med 3/936. Arealet foran de to gule sjøhusene på gnr. 3 bnr. 934 og gnr. 3 bnr. 743 skal holdes åpen mot sjøen og eksisterende svalgang kan benyttes. Det kan etableres gangforbindelse foran gnr. 3 bnr. 932 og frem til gnr. 3 bnr. 67. Materialet skal i hovedsak være i tre, utenom på deler av gnr. 3 bnr 938 og gnr. 3 bnr. 848 der det kan etableres betongkai for levering av varer fra sjøen. Gangforbindelsen skal begrenses til sikker og universell utformet fremkommelighet for gående. Rogaland Fylkeskommune skal kontaktes ved oppstart og skal sammen med regionantikvaren tas med på råd samt ha saken til uttale. 2.. som lyder; Myndighetene til å gi dispensasjon fra kommuneplanen legges til formannskapet med hjemmel i 9-2,.ledd. endrer en Formannskapet til Planteknisk utvalg Utbyggingsavtaler endres til jfr. prinsipputtalelse fra departementet Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område. Utbyggingsavtaler bygger på vedtatte reguleringsplaner. områder som krever reguleringsplan før tiltak etter pbl 2- kan iverksettes, krever Side 229 av 42

230 ønsker Eigersund kommune at det foreligge vedtatt utbyggingsavtale før tiltak iverksettes dersom kommunen skal overta eiendom og anlegg. Utbyggingsavtalen skal kan brukes for alle typer tiltak det er adgang til, jfr. pbl 7-3. Kvalitetskrav og kostnader i forbindelse med opparbeidelse og overdragelse av arealer og anlegg til kommunen, avtales i det enkelte tilfelle. De tekniske anlegg for boligfeltet skal prosjekteres og utføres i henhold til Eigersund kommunes til enhver tid gjeldende normer for vei, vann og avløp. Når alle avtalepartenes plikter i henhold til utbyggingsavtalene er utført og godkjent av Eigersund kommune, overtar kommunen den avtalte del av anlegg til eiendom, drift og vedlikehold. Overtakelsen av de tekniske anlegg skal skje snarest mulig etter at anleggene er opparbeidet. Det skal holdes en formell overtakelsesforretning. 4. Nytt punkt L i 5.. Avkjørsel for spredt bolig SB () gnr. 2 bnr. 7 skal opparbeides og godkjennes i henhold til planer godkjent av Statens Vegvesen. Kart 5. Havnepromenade blir vist i kommuneplanen i tråd med bestemmelse i pkt.. 6. SB () Nodland justeres i tråd med kart datert /9/ fra landbrukssjefen med følgende bestemmelse og der ny bebyggelse skal ligge minst 5 meter fra fylkesveg jfr. generelle vilkår i 5.. samt at avkjørsel skal godkjennes av statens vegvesen Forutsigbarhetsvedtak 7. Forslag til forutsigbarhetsvedtak legges ut til høring og fremmes som egen sak for kommunestyret så raskt som mulig. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens -5. Eventuell tidligere politisk behandling: Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune havnepromenade m.m. Havnepromenade forbindelse med tidligere behandling samt drøftingsmøter/meklingsmøter har en nå funnet en løsning i tilknytning til Havnepromenade som er en omforent løsning mellom kommunen og riskantikvaren. Dette er basert på bl.a. befaring og møte. Dette medfører at en legger inn en egen bestemmelse og viser arealbruken i kartet i samsvar med dette jfr. fremlegg til vedtak. Følgende bestemmelse i forhold til Havnepromenade blir lagt inn: Det kan etableres en gangforbindelse i forkant av sjøhusbebyggelsen på strekningen fra gnr./bnr 3/97 til og med 3/936. Arealet foran de to gule sjøhusene på gnr. 3 bnr. 934 og gnr. 3 bnr. 743 skal holdes åpen mot sjøen og eksisterende svalgang kan benyttes. Det kan etableres gangforbindelse forran gnr. 3 bnr. 932 og frem til gnr. 3 bnr. 67. Materialet skal i hovedsak være i tre, utenom på deler av gnr. 3 bnr 938 og gnr. 3 bnr. 848 der det kan etableres betongkai for levering av varer fra sjøen. Gangforbindelsen skal begrenses til sikker og universell utformet fremkommelighet for gående. Rogaland Fylkeskommune skal kontaktes ved oppstart og skal sammen med regionantikvaren tas med på råd samt ha saken til uttale. Plankartet blir justert tilsvarende. Side 23 av 42 2

231 Delegering av dispensasjonsmyndighet Videre foreslår rådmannen å endre. som sier at; Myndighetene til å gi dispensasjon fra kommuneplanen legges til formannskapet med hjemmel i 9-2,.ledd.. Endringen medfører at Formannskapet endres til Planteknisk utvalg. Dette i tråd med andre politiske vedtak jfr. endring av politisk organisering. Utbyggingsavtaler - forutberegnelighetsvedtak Rådmannen viser til prinsipputtale fra Kommunal- og regionaldepartementet datert 3..2, som er lagt ved, der det blir slått fast at kommunen under ingen omstendigheter har hjemmel til å stille vilkår om en utbyggingsavtale. På telefon med jurist Stabel Rasmussen i Kommunal og regionaldepartementet ble dette understreket og presisert. Hjemmelen for kommuneplanbestemmelser om utbyggingavtaler i pbl. -9 nr. 2 er således ikke hjemmel for å kreve avtale. Begrepet som loven bruker forutsetning for utbygging kan misforstås, men skal ikke forstås slik at kommunen kan kreve avtale jfr. skriv fra kommunaldepartementet. Dette medfører at kommunen må tilnærme seg dette på en annen måte enn skissert i vedtatt kommuneplan som stiller krav om at utbyggingsavtale før tiltak kan iverksettes. Hva er en utbyggingsavtale? Definisjonen av utbyggingsavtale fremgår av plan- og bygningsloven 7-. Bestemmelsen lyder slik: Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommune og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Definisjonen omfatter avtaler om utbygging mellom kommune og grunneier/utbygger, som har til formål å påse at utbygging blir gjennomført i samsvar med de kravene som følger av kommunens arealplan. forbindelse med en planlagt byggesak vil avtalen for eksempel regulere oppfyllelsen av rekkefølgekrav i regulerings- eller bebyggelsesplan. motsetning til en offentlig vedtatt arealplan, er en utbyggingsavtale en avtale. Dette innebærer at en utbyggingsavtale er en frivillig avtale inngått mellom kommunen og grunneier/utbygger. En frivillig avtale kan ikke kreves inngått av den ene parten, det må foreligge enighet mellom partene om avtaleinngåelsen. Dette medfører at kommunen ikke kan kreve utbyggingsavtaler inngått. Forutsigbarhetsvedtak Hjemmel for å kreve utbyggingsavtale? Dersom kommunen ønsker å inngå utbyggingsavtaler i forbindelse med utbygging av et område, må forutsetningen i plan- og bygningsloven 7-2 være oppfylt. Bestemmelsen lyder slik: Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Bestemmelsen stiller krav om forutsigbarhetsvedtak før kommunen kan inngå forhandlinger om utbyggingsavtaler. Formålet med vedtaket er å sikre forutberegnelighet for grunneier/utbygger og andre berørte parter. Et forutsigbarhetsvedtak skal gjennom en offentlig tilgjengelig beslutning synliggjøre kommunens forutsetninger, og gi grunneier/utbygger muligheten til å ta hensyn til forutsetningene på et tidlig stadium i byggeprosjektet. Side 23 av 42 3

232 Bestemmelsens formulering kan gi inntrykk av at kommunestyret gjennom forutsigbarhetsvedtaket kan stille krav om utbyggingsavtale for utbygging av et område. midlertid har Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 7. oktober 2 gitt en redegjørelse for hvordan formuleringen skal forstås: Uttrykket forutsetning skal her forstås som kommunens vurdering av behovet for infrastruktur mv. i planområdet, og hvordan denne skal opparbeides. Altså knytter uttrykket seg til hvilke forutsetninger som vil måtte legges til grunn, hva som skal gjøres og hvordan, dersom man inngår en utbyggingsavtale. ( ) Lovens intensjon er ikke at kommunen skal kunne kreve utbyggingsavtale for å bygge i et område. Det at utbyggingen ikke vil kunne skje uten oppfyllelsen av rekkefølgekrav, og at dette i utgangspunktet er tenkt løst gjennom en utbyggingsavtale, er virkemidler for å sikre at kun utbyggingsmodne områder utvikles. Departementet gir i brevet klart uttrykk for at kommunen ikke kan nekte utbygging i et område på grunn av manglende utbyggingsavtale. Det er gitt uttrykk for samme synspunkt i rundskriv H-5/2, Juridiske spørsmål vedrørende utbyggingsavtaler i tilknytning til plan- og byggesaksbehandling m.v.. Departementet uttaler: Den som søker om byggetillatelse har krav på å få det, med mindre kommunen har rettslig grunnlag for å nekte. Begrunnelsen må knytte seg til krav i plan- og bygningsloven, forskrifter, kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan eller vedtekter. Kommunen kan derfor ikke kreve en utbyggingsavtale for å gi byggetillatelse, eller nekte å gi byggetillatelse fordi det ville være uheldig å bygge ut området. Kommunen har imidlertid flere muligheter for å kreve at et byggeområde reguleres eller omreguleres før en søknad om byggetillatelse behandles. Kommunen kan videre gi rekkefølgebestemmelser som legger føringer for utbygging innenfor reguleringsområdet. Det ovennevnte medfører at selv om kommunen har truffet et forutsigbarhetsvedtak, betyr ikke dette nødvendigvis at utbyggingsavtale blir inngått. Et forutsigbarhetsvedtak gir verken kommunen eller grunneier/utbygger en rett til å kreve utbyggingsavtale for utbygging av et område. Skal en utbyggingsavtale ligge til grunn som en forutsetning for utbygging, må det foreligge enighet mellom partene om dette. Lovteksten fastsetter ikke en bestemt sakstype vedtaket må fattes i sammenheng med. Dette vil være opp til kommunen selv, ut fra hva den finner hensiktsmessig. Vedtaket må likevel synliggjøres som et eget vedtak selv om det er integrert i andre plandokumenter eller vedtak og være gjort av kommunestyret. Dette kan skje på flere måter: Kommuneplanen Utbyggingsprogram, utbyggingsstrategier eller boligbyggeprogram Egen sak Hva må et forutsigbarhetsvedtak inneholde? Kommunens situasjon vil være viktig for hvilke forhold og innhold som bør synliggjøres i et vedtak. Forhold som kan vurderes er;. Hvilke deler av kommunen vedtaket omfatter. 2. Oversikt over hvilke kommunale dokumenter som legger føringer for kommunens situasjon og prioriteringer i forhold til utbygging av kommunale tjenester, skolekapasitet, og infrastrukturtiltak som hovedveier, hovedanlegg vann- og avløp, energi og grøntstruktur. 3. Hovedprinsipper for kostnadsfordeling ved utbygging av intern og ekstern teknisk infrastruktur (vei, parkering, vann- og avløp, energi) 4. Hovedprinsipper for kostnadsfordeling ved utbygging av annen nødvendig infrastruktur (grøntstruktur, felles byrom, gang- og turveier, skiløyper mv) Side 232 av 42 4

233 5. Boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder 6. Områder i kommunen der det forutsettes at det gjøres eget vedtak i forbindelse med planlegging av området. Forslag til løsning Rådmannen foreslår derfor at en gjøre dette i to omganger, der en justerer bestemmelsen i kommuneplane samt forbereder eget forutsigbarhtesvedtak: For det første endres ordlyden i.5 utbyggingsavtaler i kommuneplanbestemmelsene til følgende: Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område. Utbyggingsavtaler bygger på vedtatte reguleringsplaner. områder som krever reguleringsplan før tiltak etter pbl 2- kan iverksettes, ønsker Eigersund kommune at det foreligge vedtatt utbyggingsavtale før tiltak iverksettes dersom kommunen skal overta eiendom og anlegg. Utbyggingsavtalen kan brukes for alle typer tiltak det er adgang til, jfr. pbl 7-3. Kvalitetskrav og kostnader i forbindelse med opparbeidelse og overdragelse av arealer og anlegg til kommunen, følger av forutberegnelighetsvedtak. De tekniske anlegg for boligfeltet skal prosjekteres og utføres i henhold til Eigersund kommunes til enhver tid gjeldende normer for vei, vann og avløp. Når alle avtalepartenes plikter i henhold til utbyggingsavtalene er utført og godkjent av Eigersund kommune, overtar kommunen den avtalte del av anlegg til eiendom, drift og vedlikehold. Overtakelsen av de tekniske anlegg skal skje snarest mulig etter at anleggene er opparbeidet. Det skal holdes en formell overtakelsesforretning. For det andre fatter Eigersund kommune eget Forutberegnelighetsvedtak som vedtas i egen sak etter at det har vært til offentlig ettersyn jfr. bestemmelsene i pbl og rådmannen foreslår følgende ordlyd på dette delvis basert på bl.a. det som er vedtatt i andre kommuner bl.a. Stavanger kommune: Forutsigbarhetsvedtak, jf plan og bygningsloven 7-2 En forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler er at det er fattet et forutsigbarhetsvedtak, jf plan og bygningsloven Geografisk avgrensning Eigersund kommunes forventninger til inngåelse av utbyggingsavtaler gjelder i tettbebygde/ bymessige strøk når en eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse for øvrig er til stede. Ved utarbeidelse av kommunedelplan eller reguleringsplan for et større område kan det fattes mer spesifikke vedtak i henhold til Pbl. 7-2, der det vil gi bedre forutsigbarhet med hensyn til utbygging innenfor planområdet. 2. Avgrensning etter type tiltak Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan (kommuneplanens eller reguleringsplan) med tilhørende bestemmelser også forutsetter bygging/oppgradering av offentlige anlegg og/ eller tilpasning til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg/ tiltak som er vist som offentlig regulerte formål i arealplanen og som følger av bestemmelser til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg, offentlige friområder og frigivningsbetingende arkeologiske undersøkelser. Offentlige anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, fjern-varme o.l. 3. Boligsosiale tiltak Utbyggingsavtale forutsettes inngått der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, eller å stille krav til bygningers Side 233 av 42 5

234 utforming. Det samme gjelder der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett eller tilvisningsrett til en andel av boligene, jfr. Pbl. 64b annet ledd. 4. Hovedprinsipp for kostnadsfordeling De enkelte utbyggingsområder skal selv bære alle kostnadene med tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur. All infrastruktur som skal overtas til eierskap, drift og vedlikehold av Eigersund kommune, skal opparbeides etter den til enhver tid gjeldene kommunale standard. Annen allmennyttig ikke-kommunal infrastruktur skal opparbeides i henhold til krav gitt av den respektive etat. Dette reguleres i avtaler som fremforhandles av rådmannen. 5. Aktuelle kommunale dokumenter Dokumenter som kommuneplanens arealdel og utbyggingsplanen gir utbyggere og grunneiere viktige opplysninger om kommunens samfunnsmessige mål, og om for eksempel boligbehov, skolekapasitet, og eksisterende infrastruktur. Det er kommunestyret som skal fatte vedtaket, og dette kan ikke delegeres. Grunnen til dette er at utbygger/grunneier skal ha sikkerhet for at vedtaket har støtte i kommunens øverste beslutningsorganer. Videre vil dette ivareta hensyn til medvirkning jfr. formålet med medvirkningsbestemmelsen i annet ledd som er å sikre at berørte tredjeparter blir hørt gjennom hele prosessen. Avtalen er et resultat av private forhandling mellom kommunen og utbygger/grunneier, men kommunen må som offentlig myndighet sikre at andre berørte får fremmet sine interesser. Spredt bolig SB () og krav om godkjent avkjørsel forbindelse med oppfølging av vedtak er en gjort oppmerksom på at tomten var plassert 5 m feil og en har avklart en slik justering med fylkesmannen. Endringen anbefales også av landbrukssjefen og denne vurderer at det ikke har konsekvens for landbruksdriften. Videre legger en inn nytt punkt L i 5.. Avkjørsel for spredt bolig SB () gnr. 2 bnr. 7 skal opparbeides og godkjennes i henhold til planer godkjent av Statens Vegvesen. Dette etter krav fra Statens Vegvesen. Oppsummering og konklusjon Rådmannen vurderer at endringene er en oppfølging av tidligere behandling og en anbefaler derfor at fremlegg til vedtak legges til grunn og kommuneplanen kunngjøres i tråd med dette, minus det området som er sendt over til departementet. Universell utforming: varetatt i tidligere behandlinger. Økonomiske konsekvenser: ngen kjente. Driftsmessige forhold nneværende år Neste år År 3 nneværende år Neste år År 3 Sum nvesteringsmessige forhold Sum Side 234 av 42 6

235 ~o~ Alternative løsninger: Kommuneplanutvalget innstiller til kommunestyret: Del av kommuneplanens arealdel med tilhørende dokumenter blir vedtatt med følgende endringer: ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Prinsipputtalelse/fortolkning - krav om utbyggingsavtale i forbindelse med 2429 byggetillatelse 2357 tomtnodland2.pdf 2346 /3-9 - Forslag til bestemmelse - Havnepromenade Justering - tomt Nodland ved Hadland bedehus gnr. 2 bnr Ester og Samuel 2356 Ørsland Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr 3 Dok.dato Avsender/Mottaker Per Jostein Puntervoll..28 Anne Laila Håland ngvar Midtsæter 4 U Anne Laila Håland Olav Havsø og Jonas Havsø Jordvernforeningen i Rogaland Skifte Eiendom U U Tittel Ønsket byggeområde gnr. 45 bnr. 3 Vedrørende eiendom gnr. 6 bnr. 699 Hellvik nnspill til kommuneplan - ønske om å legge ut hyttetomter gnr. 7 bnr. 6 Vedrørende eiendom gnr. 6 bnr. 699 Hellvik nnspill til kommuneplan - reguleringsplan Ønsker kommuneplandokumenter Avvikling av Forsvarets virksomhet på Svåvatn i Eigersund kommune - oppsigelse av avtale samt sletting av heftelser på gnr. 24 bnr. nnspill i forbindelse med rullering av Larsen & Bjørkeland AS kommuneplanen Norges vassdrags- og Nye aktsomhetskart for steinsprang til bruk i energidirektorat kommunal arealplanlegging Hestnes båtforening nnspill om småbåthavn Lygre v/ole Bjørn Hestnes Alf Aakre Forespørsel vedr. kommuneplan Rogaland fylkeskommune-kultur; Rogaland fylkeskommunevarsel om oppstart av revidering av samferdsel; Rogaland kommuneplanen og høring av forslag til fylkeskommuneplanprogram regionalplan; Fylkesmannen i Rogaland; Statens vegvesen Bjerkreim kommune; Oppstart av revidering av kommuneplan for Side 235 av 42 7

236 4 U U U Hå kommune; Sokndal kommune; Sirdal kommune; Lund kommune Bergvesenet; Fiskeridirektoratet; Forsvarsbygg; Jernbaneverket Region Vest; Kystverket; Norges vassdrags- og energidirektorat Brannvesenet i Eigersund; BR-representanten Åshild Slettebø; Dalane Energi KS; Kommunelegen; Eigersund politistasjon; Lyse Energi AS; NAV Egersund; Eigersund havnevesen; Dalane Miljøverk KS Telenor Broadcast, Norkring AS; NSB AS; ROM Eiendom; Telenor ASA; Næringssjefen i Dalane; Nettbuss; Naturvernforbundet i Rogaland; Mattilsynet; Landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal; Felles Brukerutvalg i Eigersund kommune; Eigersund idrettsråd; Eigersund Fiskarlag; Egersund Seaservice v/ Næringssjefen i Dalane; Den norske kirke v/ kirkevergen; Dalane Friluftsråd; Dalane folkemuseum; Regionantikvar for Dalane v/ Knut Kluge; Sentrumsforeningen i Egersund; Statskog Sør- og Vestlandet; Telenett AS; Dalane videregående skole Skåra hestesenter Eigersund kommune høring av forslag til planprogram Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune og høring av forslag til planprogram Varsel om oppstart av revidering av kommuneplan for Eigersund kommune og høring av forslag til planprogram Varsel om oppstart av revidering av kommuneplan for Eigersund kommune 2 222og høring av forslag til planprogram Revidering - innspill til tiltak for utvidelse av tilbud Side 236 av 42 8

237 8 U X ved Skåra hestesenter Dag Kjetil Tonheim; Hans-Petter Tønnessen; Jone Omdal; Kenneth Bakkehaug;.5.2 Landbruksplan for Eigersund 2-25 Sigmund Slettebø; Torbjørn Birkeland; Svein Narve Veshovda; Johan Egeland nnspill til kommuneplanens arealdel - revidering John Birkeland av kommuneplan for Eigersund kommune nnspill til kommuneplanens arealdel - revidering WGH Eiendom AS av kommuneplan for Eigersund kommune nnspill til kommuneplanens arealdel - revidering Per H. Skadberg av kommuneplan for Eigersund kommune Tore Mong m.fl. nnspill til kommuneplan - Nålaug Vedr. høring av planprogram for revidering av Sokndal kommune kommuneplan for Eigersund kommune Uttalelse - varsel om oppstart av revidering av Statens vegvesen kommuneplanen og høring av forslag til planprogram Uttalelse - varsel om oppstart av revidering av Forsvarsbygg kommuneplanen for Eigersund kommune og høring av forslag til planprogram nnspill - revidering av kommuneplanen for.6.2 Dalane Folkemuseum Eigersund kommune Uttalelse - høring av planprogram og melding om Norges vassdrags- og.6.2 revidering av kommuneplan for Eigersund energidirektorat kommune Uttalelse - varsel om oppstart og forslag til.6.2 Fiskeridirektoratet planprogram for rullering av kommuneplan sjøkart nr. 3 Direktoratet for Uttalelse - varsel om oppstart høring av.6.2 mineralforvaltning planprogram for kommuneplan Fylkesmannen i Høringsuttalelse planprogram - kommunaplan for.6.2 Rogaland Eigersund Uttalelse til forslag til planprogram - revidering av.6.2 Kystverket Vest kommuneplan for Eigersund kommune 2222 Uttalelse - varsel om oppstart av planprogram for Rogaland.6.2 kommuneplan jfr. ny plan- og fylkeskommune bygningslov Fylkesmannen i Høringsuttalelse planprogram - kommuneplan for.6.2 Rogaland Eigersund nnspill ifm. revidering av kommuneplanen vedr Arne Rogstad utbygging Hestnes Forslag til planprogram juni 2 Fylkesrådmannen i Uttalelse - revidering av kommuneplan for Rogaland Eigersund kommune Per Hovland nnspill - rullering av kommuneplanen Høringsuttalelse - kommuneplanenen vedr. gnr Larsen & Bjørkeland AS 8 gnr. 26 Registrerte fiskeriområde m.m. i kommuneplaner Fiskarlaget Vest - annet bruk av område Side 237 av 42 9

238 Norges vassdrags- og energidirektorat Steinar Berge U Nye aktsomhetskart for snøskred til bruk i kommunal arealplanlegging nnspill til kommuneplanens arealdel 2 - gnr. 23 bnr. 5, 8, Skailand Klaus Peder Hovland og nnspill til kommuneplanens arealdel 2 - gnr Sigmund Steinar 8 bnr. 38 Hovland.7.2 Tom Vassvik nnspill til kommuneplanens arealdel - 2 nnspill til kommuneplanens arealdel 2 - gnr Arild Haver 2 bnr. 22 Jan Sveinung Vedr. rullering av kommuneplanen Heskestad DKT Eiendom nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. 62 Svein Erik Tønnesen; nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. 24 Einar Tønnesen Jan Sveinung Vedr. rullering av kommuneplanen Heskestad Gunnar Johan Helliesen nnspill til revidering av kommuneplanen og rene Seglem Seglem gård gnr. 3 bnr. Kristiansen & Selmernnspill til kommuneplanen - gnr. 3 bnr. 38, Olsen og Blandeverket nnspill til kommuneplanens arealdel - parsell Klepp Prosjektering AS gnr. 2 bnr. 7, 2 nnspill til kommuneplanens arealdel - gnr Charles Svendsen m. fl. bnr. 347 Marren, Hellvik Jan Sveinung Vedr. rulleringa av kommuneplanen Heskestad.7.2 Åge Håland nnspill til kommuneplanen - gnr. 8 bnr. 9 nnspill til revidert kommuneplan gnr 25 bnr.7.2 Einar Haahr Mong Katarina Charlotte nnspill til arealdelen oversendes gnr. 25 bnr..7.2 Haahr nnspill til kommuneplanens arealdel gnr. 6 bnr Svein Helvig 8 - boligfelt Terneveien nnspill til kommuneplanens arealdel gnr. 6 bnr Svein Helvik 8 - hyttefelt Mjåsundveien nnspill til kommuneplanen - gnr. 4 bnr. - Ove DKT-Eiendom Seglem DKT-Eiendom nnspill til kommuneplanen - gnr. 4 bnr Petter E. Seglem nnspill til kommuneplanen gnr. 7 bnr Petter E. Seglem nnspill til kommuneplanen gnr. 2 bnr Petter E. Seglem nnspill til kommuneplanen gnr. 7 bnr. 2 nnspill til kommuneplanen del av gnr. 6 og del av Petter E. Seglem gnr Petter E. Seglem innspill til kommuneplanen gnr. 2 bnr. 43 m/fl Petter E. Seglem nnspill til kommuneplanen gnr, 7 bnr Petter E. Seglem nnspill til kommuneplanen gnr. 8 bnr nnspill til kommuneplanen gnr. 7 bnr og Odd Hovland gnr. 7 bnr Petter E. Seglem nnspill til kommuneplanen gnr. 4 bnr. 8 og Petter E. Seglem nnspill til kommuneplanen gnr. 5 bnr Arna Leidland; Gunn Merete Leidland nnspill til kommuneplan vedr. endring av arealbruk på Leidland Side 238 av 42

239 Adv. Svein Erling Jensen Gerd Pedersen Langholmen AS Harald Røkenes Egil Otto Hestnes Hans Meinert Seglem Mona ren Skibstad Hans M. Seglem Marthon Sleveland Mariann Samuelsen; Alf Michal Samuelsen; Jan Ernst Samuelsen Judit Samuelsen nnspill til kommuneplan gnr. 9 bnr. nnspill til kommuneplanen gnr. 2 bnr. 6 nnspill til kommuneplanen gnr. 47 bnr. 26,86 nnspill til kommuneplanen gnr. 43 bnr. 7 Svindlandsveien 28 nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. 4 nnspill til kommuneplanen - gnr. 2 bnr. 2 nnspill til kommuneplanen vedr. spredd bebyggelse på Eigerøy nnspill til kommuneplanen gnr. 5 bnr. nnspill til kommuneplanen gnr. 2 bnr Einar Håkon Østebrød nnspill til kommuneplanen gnr. bnr nnspill til kommuneplanen - gnr. 3 bnr nnspill til kommuneplanen gnr. 6 bnr. 8 nnspill til kommuneplanen - gnr. bnr. 2 nnspill til kommuneplanen gnr. 2 bnr. 4 nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. 2 nnspill til kommuneplanen - micorkraftverk i Hålandselva gnr. 7 bnr. nnspill kommuneplanen gnr. 6 bnr. 7 nnspill til kommuneplan - Klungland nnspill til kommuneplanen - gnr. 6 bnr. 4-2 innspill nnspill ti kommuneplanen gnr. 4 bnr. 3 Samslått, Nordre Eigerøy Magne Granbakken U 72 U mottakere... Egil Otto Hestnes Jørgen Tore Omdal Svein Tore Aase Svein Egil Skaar Marthon Sleveland Hans Petter Bøgh Hafsø Jan Sveinung Heskestad Odd Steinar Løvbrekke Johnny Brekke Johnny og Glenn Karlsen nger Johanne Roaldsen Hove og Leif Willy Hove Marianne og Leif Erik Skåra Jan Sveinung Heskestad nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. 67 nnspill til kommuneplanen gnr. 59 bnr. 4 Vedr. rulleringa av kommuneplanen Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune vedtatt planporgam nnspill til kommuneplanen - lekeplasser / grøntanlegg Grethe S. Egeland Helene S. Tråsavik nnspill til kommuneplanen gnr. 6 bnr Einar Østebrød nnspill til kommuneplanen gnr. bnr Terje Aarsland Arild Leidland nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr Reidar Hestnes nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. 664 og Jan A. Barstad; Sven A. Barstad nnspill til kommuneplanen gnr. 47 bnr. 26 og gnr. 47 bnr Langholmen / Gamle Eigerøyvei nnspill til kommuneplanen gnr. 7 bnr og 69 Side 239 av 42

240 Herman Hestnes nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr Johan L. Hestnes nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. 2 Lyngtangen - Hestnes øst Randi L.H. Birkeland; Lilly H. Lorentzen; Johan L. Hestnes nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr Randi L.H. Birkeland nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr Lyngtangen - Hestnes øst Randi L.H. Birkeland nnspill til kommuneplanen gnr. 8 bnr Rune Bertelsen Jan Anders Bolstad nnspill til kommuneplanen gnr. 47 bnr EOB AS Høringsuttalelse - gnr. 3 bnr Helvig og Skaara AS Aud Eli Ege Tønnesen U U Kværner Veteranforening; FKS; Egersund revmatikerforening; Dalane astma- og allergiforening; Rogaland LPP; nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. Segleimsveien 63 nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. Rune Bertelsen Ytstebrødveien nnspill til kommuneplanen gnr. 3 bnr. 9 Rune Bertelsen Ytstebrødveien 552 nnspill til kommuneplanen gnr. 44 bnr. 4 Hans Petter Bøgh Hafsø Kjellandsveien 23 nnspill til kommuneplanen 2 - gnr. 47 bnr. Odd Ravn 94 Egersund nnspill til kommuneplanen - Egersund Sentrum Sentrumsforening Sameiet gnr 4 bnr. 84 nnspill til kommuneplan - fritidsbolig gnr 4 bnr 84 nnspill til kommuneplan gnr 25 bnr 4 og 8 Henning Mong m.fl. Mongveien 39 Svanhild Mong; Bjørg Mong Korsnes; Revidert tekst innspill kommuneplan gnr 25 bnr 4 og 8 - Mongveien 39 Jakob Mong; Henning Mong nnspill til kommuneplanen - omdisponering av Kristian Sirevåg arealer nnspill til kommuneplanen - forslag til utbygging Kristian Sirevåg av stasjonsområdet i Egersund nnspill til kommuneplanen - gnr. 26 og gnr. 24, Hans-Arvid Rodvelt Mong og Lædre SAFO Vest; FFO Rogaland Høringsuttalelse - utvidelse av areal gnr. 58 bnr. 5 - Hellvik Høringsuttalelse - innspill til revisjon av kommuneplan nnspill - tilgjengelighet og universell utforming i forbindelse med revidering av kommuneplan for Eigersund kommune nnspill - tilgjengelighet og universell utforming i forbindelse med revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Side 24 av 42 2

241 Dalane hørsellag; Fagforeningens Pensjonistlag; Eigersund Pensjonistforening; Fagforbundet; Chin-gruppen i Egersund; Thai-kvinne gruppen i Egersund Hans Meinhard Seglem Dalane hørsel lag Ella Fjetland Ella Fjetland Tormod Puntervoll Fagforbundet Advokatfirma Sekse & Co Advokatene Jensen & Bilstad Norges vassdrags- og energidirektorat 5..2 Jan Sveinung Heskestad 8..2 Karl Ernst Karlsen 8..2 Dalane Energi KS Norsk Vind Energi AS U Hans Meinhard Seglem Formannskapet Hestnes båtforening Reguleringsendring, Lygre - Hestnes båtforening U 3..2 Hestnes båtforening Reguleringsendring, Lygre Jan Sveinung Heskestad Jan Sveinung Heskestad 4..2 Bjørn Ege; 3..2 Tilleggsopplysninger for innspill til kommuneplanenes arealdel 2 datert 9.7. Høringsuttalelse - innspill til kommuneplanen Dalane hørsel lag ber om at det tas hensyn til de hørsel hemmede når Høringsuttalelse - innspill ang. tilgjengelighet og universell utforming - kjøreveg til hytter Høringsuttalelse - nnspill vedr. tilgjengelighet og universell utforming - kjørevei til hytter Høringsuttalelse - innspill til kommuneplanen fradeling av hustomt gnr. 6 bnr. 5 Høringsuttalelse - ang. innspill vedr. tilgjengelighet og universiell utforming i forbindelse med revidering av kommuneplan Ber om å få tilsendt eksemplar av gjeldende kommuneplan i anledning pågående reguleringsarbeid Vedr. innspill til kommuneplan - Ludvig Leidland gnr. 7 bnr. Oversending etter avtale forslag til tiltak med konsekvens bl.a. åpning ved Hestevad Bru eksempel på dimensjon og konsekvens. Høringsuttalelse - kommuneplanen vedr. gnr. 37 bnr. Høringsuttale - forslag til endring kommuneplan arealdel gnr. 6 bnr. 6 nnspill - endring av arealkategori - bygging av ny transformatorstasjon Høringsuttalelse til rullering av kommuneplan Høringsuttalelse - kommuneplanen vedr. gnr. 37 bnr. Tilleggsopplysninger for innspill til kommuneplanens arealdel 2 Søknad om fradeling av boligtomt fra gnr.2, bnr.7 - Ester og Samuel Ørsland - innspill til kommuneplanen Rullering av kommuneplanen - innspill Protest ang. forslag til ny kommuneplan Side 24 av 42 3

242 4 7 2 Sølvi Ege; Oddbjørn Ege 8..2 John Birkeland nnspill i kommuneplan -.gangs behandling av kommuneplan, tilleggsinformasjon 7 3 Statens strålevern / 9..2 Norges geologiske undersøkelse Utgivelse av alunskiferkart for bruk i arealplanlegging U 3..2 Svein Arne Vestbøstad U Einar Tønnesen.2.2 Hans Meinhard Seglem.2.2 Hans Menhard Seglem Ole Christen Skadberg U 8 U Arkitekt/ingeniør Harald Aarstad Bergvesenet; Bjerkreim kommune; Dalane Energi KS; Felles Brukerutvalg i Eigersund kommune; Fiskeridirektoratet; Fylkesmannen i RogalandFylkeslandbruk; Hå kommune; Jernbaneverket Region Vest; Kystverket; Landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal; Norges vassdrags- og energidirektorat; Rogaland fylkeskommune-kultur; Rogaland fylkeskommunesamferdsel; Sirdal kommune; Sokndal kommune; Eigersund kommune ved Miljøavdelingen; Eigersund havnevesen; Rogaland fylkeskommuneregionalplan; Fylkesmannen i Rogaland; Lund kommune; Statens vegvesen BR-representanten Høringsuttalelse - reguleringsplan / endring for Lundeveien Nord - Øst til Nyeveien - plan nr. LN nformasjon om vedtak i kommuneplanutvalget boligområder Helleland Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune oppfølging av vedtak nnsigelse til bygging av brygge i Løvågen i forbindelse med hytter gnr. 3 bnr. nnsigelse til bygging av hytter gnr. 3 bnr., Seglemsvågen Høringsuttale - spredt bolig gnr 4 bnr 6 Høring og offentlig ettersyn - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Høring og offentlig ettersyn - revidering av Side 242 av 42 4

243 Åshild Slettebø; Dalane folkemuseum; Dalane Friluftsråd; Den norske kirke v/ kirkevergen; Egersund Seaservice v/ Næringssjefen i Dalane; Eigersund Fiskarlag; Eigersund idrettsråd v/ Petter E. Seglem; Eigersund politistasjon; Forsvarsbygg; Landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal; Lyse Energi AS; Mattilsynet; Naturvernforbundet i Rogaland; Nettbuss; Telenor Broadcast, Norkring AS; NSB AS; Næringsforeningen i Stavanger-regionenDalane; Næringssjefen i Dalane; Regionantikvar for Dalane v/ Knut Kluge; ROM Eiendom; Sentrumsforeningen i Egersund; Statskog Sør- og Vestlandet; Telenett AS; NAV; Bjarne Rosenblad; Roger Tengsareid; Dalane Miljøverk KS Brannvern- og beredskapsrådgiver kommuneplan for Eigersund kommune U mottakere Tom Vassvik Anne May Vestbøstad Høringsuttalelse - boligområder Helleland Eigersund og Sokndal Fiskarlag Gunnar Johan Helliesen og rene Seglem Uttalelse vedr. revisjon av kommuneplan for Eigersund Høringsuttalelse til. gangsbehandling gjeldende for Seglem gård gnr. 3 bnr. Høringsuttalelse - protest mot forslag om utvidelse av industriområde ved Langholmen kommuneplan Høringsuttalelse - kommuneplan og Terje Aarsland m.fl Egersund Kystforening Rullering av kommuneplanen - evaluering av trafikksikkerheten i Sandbakkområdet Ettersending av dokument i forbindelse med revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Rullering av kommuneplanen - merknader til avslag på innspill, gnr.6 bnr.36 Side 243 av 42 5

244 2 2 5 havnepromenade Jan A. Barstad; Sven A. Barstad Petter E. Seglem Dalane energi KS Petter E. Seglem N Dag Kjetil Tonheim Mattilsynet Petter E. Seglem X Dag Kjetil Tonheim rene Birkeland Helleren Høringsuttalelse - kommuneplanens arealdel Sokndal kommune Petter E. Seglem Trond Strømstad Høring kommuneplanen - boligfelt Strømstad Forsvarsbygg Høringsuttalelse - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Langholmen AS v/rune Bertelsen Eigersund og Sokndal Fiskarlag Høringsuttalelse til kommuneplanen - arealdelen Høringsuttalelse - kommentarer til kommuneplanen vedr. gnr. 2 bnr. 43, Midbrød nnspill til høringsutkast for revidert kommuneplan for Eigersund kommune Høringsuttalelse - kommentarer til kommuneplanen vedr. gnr. 5 bnr. 52 Høring - revidering av kommuneplanens arealdel Revidering av kommuneplan høringsuttalelse Høringsuttalelse - kommentarer til kommuneplanen vedr. gnr. 8 bnr. 74, B&G Eiendom Høringsuttalelse - innspill til regulering av kommuneplanen vedr. Langholmen gnr. 47 bnr. 26 og 86 Høring - revidering av kommuneplanens arealdel Høring og off. ettersyn - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune 2-22 Høringsuttalelse - kommuneplan - promenadekai Høringsuttalelse - revidering av kommuneplanen - Aarstad Eiendom, Kjelland gnr. 44 bnr. 2 Høringsuttalelse - kommentarer til Petter E. Seglem kommuneplanen vedr. utmark på fastlandet til gnr. 6 og 7, Skjelbreid og Leidland Høringsuttalelse - kommentarer til Petter E. Seglem kommuneplanen vedr. gnr. 7 bnr. 2 Høringsuttalelse til revidering av kommuneplan Jernbaneverket konsekvenser for jernbanen Høringsuttalelse - omregulering av eiendom til Nettbygg AS Eiendom boliger gnr. 6 bnr. 28 og 293 Norges vassdrags- og Høringsuttalelse - revidering av kommuneplanen energidirektorat for Eigersund kommune Høringsuttalelse - merknader til gjennomgang og Jan Anders Bolstad vurdering av innspill vedr. gnr. 47 bnr. 799 Høringsuttalelse - innspill til kommuneplan vedr. Rune Bertelsen gårdsbruk på Seglem Ad kommuneplan Eigersund kommune, Helleland Bondelag Helleland nnspill i forbindelse med rullering av Larsen & Bjørkeland AS kommuneplanen, gnr.6 bnr. Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel Harald Aarstad kommuneplan for sentrum Side 244 av 42 6

245 Hans Emil Karlsen Høringsuttalelse- kommuneplan Larsen & Bjørkeland AS Kommentarer i forbindelse med rullering av kommuneplanen, gnr.8 bnr.26 Eigersund Jeger- og Fiskerforening Direktoratet for mineralforvaltning Merethe Mørk Gunnar Tengesdal; Elseberg Gunn Hovland Eigersund Havnevesen KF Kystverket Vest.4.2 Randi L.H. Birkeland.4.2 Randi L.H. Birkeland Statens vegvesen Fiskeridirektoratet Region Sør Johan L. Hestnes; Randi L.H. Birkeland Høringsuttalelse - kommuneplanens arealdel for Eigersund kommune Høringsuttalelse - innspill til forslag om regulering av fritidsboliger på gnr. 23 bnr. 5 og 8 Høringsuttalelse - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Høringsuttalelse - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Høringsuttalelse - innsigelse og faglige råd for revidering av kommuneplanen for Eigersund kommune Høringsuttalelse - innsigelse til forslag til kommuneplan for Eigersund kommune Høringsuttalelse - nnspill kommuneplanen nr gnr. 3 bnr. 296 Høringsuttalelse - innspill til kommuneplanen nr gnr. 8 bnr. 55 Høringsuttalelse - innspill til kommuneplanen nr gnr. 3 bnr og gnr. 3 bnr. 2 Høringsuttalelse - forslag til kommuneplan for Eigersund kommune 2-222, offentlig ettersyn Klage på forslag om nytt boligfelt i Eptelandsfeltet på Helleland Høringsuttalelse - kommuneplanens arealdel for Eigersund kommune Høringsuttale kommuneplanen - BRrepresentant. Kommuneplan - forslag til løsning -spredt boligbygging Hadland Ad forslag til løsning -spredt boligbygging Hadland Oppsummering av drøftingsmøte - innsigelser til kommuneplanens arealdel U Statens vegvesen Statens vegvesen U Fiskeridirektoratet Arild Hovland Fiskeridirektoratet Region Sør Norges vassdrags- og energidirektorat U Kystverket, Kommuneplan - forslag til løsning på innsigelser Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Jernbaneverket Forslag til justering av B35 Strømstad gnr. 98 bnr U U Beboerne i Eptelandsfeltet Fylkesmannen i Rogaland Barnas representant i plansaker Høringsuttalelse - Arealdelen - vindpark Høringsuttalelse - kommuneplan Drøftingsmøte innsigelser - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Frafaller innsigelse - henynssoner steinsprang og snøskred i plankartet Drøftingsmøtet konklusjoner Vedrørende Jernbaneverkets innsigelser til Side 245 av 42 7

246 4 25 kommuneplan for Eigersund kommune Synspunkter på næringsområde gnr. 6 bnr. 347, Hellvik Saksprotokoll i fylkesutvalget den.5. revidering av kommuneplanen Eigersund kommune Kommuneplan for Eigersund - forslag til løsning på innsigelser Kommuneplan for Eigersund - forslag til løsning på innsigelser fra Kystverket - justert bestemmelse Melding om vedtak revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Sameiet Marren Naustene Kystverket Vest 24 8 U Kystverket Vest U Eigersund havnevesen Høringsuttalelse - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune U Kystverket; Rogaland Fylkeskommune; Fylkesmannen i Rogaland Anmodning om mekling - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Kystverket Vest Kommuneplan for Eigersund - forslag til ny løsning på innsigelser Rogaland fylkeskommune Rogaland Fylkeskommune John Birkeland; Tom Vassvik; Charles Svendsen m. fl Fylkesmannen i Rogaland Rogaland.6.2 fylkeskommune.6.2 Kystverket Vest Riksantikvaren.6.2 Siri Meling U mottakere... U Riksantikvaren; Rogaland fylkeskommune regionalplan; Fylkesmannen i Rogaland Riksantikvaren.7.2 U Statens Vegvesen Fylkesmannen i Fylkesmannen i Rogaland Barnas representant i plansaker Befaring - Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Drøfting av kommuneplan Eigersund Drøfting - plantesalg Vannbassengene Kommuneplan - kaipromenade Revisjon av kommuneplan 2-22 innsigelse Vedr. riksantikvarens innsigelse mot kaipromenaden Avgrenset høring 3 områder - revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Anmodning om mekling - kommuneplan for Eigersund kommune Revisjon av kommuneplan 2-22 Riksantikvarens innsigelse Uttalelse til avgrenset høring for 3 områder i kommuneplanen Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune Høringsuttale BR-representanten - revidering av kommuneplan Uttale til avgrenset høring - 3 områder revidering av kommuneplanen Forslag til referat og oppsummering fra Side 246 av 42 8

247 Rogaland Region Sør Fiskeridirektoratet U U X X U U drøftingsmøte 4. juli 2 Uttalelse til avgrenset høring 3 områder revidering av kommunaplan for Høringsuttalelse - revisjon av kommunens rene Birkeland Helleren arealdel, avgrenset høring rene Birkeland Høringsuttalelse - avgrenset høring Helleren, Uttalelse til avgrenset høring- revidering av Rolf Mong kommuneplan for Eigersund, spredt boligbygging søre del Fylkesmannen i Forslag til løsning på Tengs - kommuneplan Rogaland Kommuneplan og Egersund vindpark Norsk Vind Energi AS informasjon Fylkesmannen i Meklingsreferat Kommuneplan Eigersund Rogaland Rogaland fylkeskommune fremmer innsigelse Fylkesrådmannen revidering av kommuneplanen Fylkesmannen i Sak 2/ kommuneplan Eigersund Rogaland Tengs - trekking av innsigelse Fylkesmannen i Underskrevet referat fra meklingsmøte Rogaland Fylkesmannen i Signert meklingsreferat - kommuneplan for Rogaland Eigersund Avgrenset høring - kart 3. Spredt boligbygging SB() - Mong - Søre del,. Fremtidig utvidelse av industriområde - Tengs - Egersund, 2. Fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse HF - Sannarnes - Hellvik Vedtak med saksutredning vedlagt - fremmer Fylkesrådmannen innsigelse - Revidering av kommuneplan Advokat Jensen & Vedr. kommuneplan - boligtomt gnr. 2 bnr. 7 Bilstad Fylkesmannen i Justering av område for spredt bolig med -5 Rogaland m - tomt på Nodland ved Hadland bedehus Justering - tomt Nodland ved Hadland bedehus Dag Kjetil Tonheim gnr. 2 bnr Ester og Samuel Ørsland Referat fra meklingsmøte 3.9. Fylkesmannen i kommuneplan for Eigersund kommune 2 Rogaland 222 Adv. Svein Erling Vedr. kommuneplan - boligtomt gnr. 2 bnr. 7 Jensen Oversending av innsigelsessak til MD Fylkesmannen i Kommuneplan for Eigersund kommune 2 Rogaland 222 Det kgl. landbruks- og Vedrørende arealdelen til kommuneplanen for matdepartement Eigersund kommune - gjelder gnr. 3 bnr. 4 Adv. Svein Erling Vedr. kommuneplan - boligtomt gnr. 2 bnr. 7 Jensen Adv. Svein Erling Vedr. kommuneplan - boligtomt gnr. 2 bnr. 7 Jensen /3-9 - Forslag til bestemmelse Riksantikvaren Havnepromenade Kommunal- og Prinsipputtalelse/fortolkning - krav om Side 247 av 42 9

248 5 regionaldep utbyggingsavtale i forbindelse med byggetillatelse Parter i saken: Bergvesenet Bjerkreim kommune BR-representanten Åshild Slettebø Dalane Energi KS Dalane folkemuseum Dalane Friluftsråd Dalane Miljøverk KS Den norske kirke v/ kirkevergen Egersund Seaservice v/ Næringssjefen i Dalane Eigersund Fiskarlag Eigersund havnevesen Eigersund idrettsråd v/ Petter E. Seglem Eigersund kommune ved Miljøavdelingen Eigersund politistasjon Felles Brukerutvalg i Eigersund kommune Fiskeridirektoratet Forsvarsbygg Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i RogalandFylkeslandbruk Hå kommune Jernbaneverket Region Vest Kystverket Landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal Lund kommune Lyse Energi AS Mattilsynet Naturvernforbundet i Rogaland NAV Nettbuss Norges vassdrags- og energidirektorat Telenor Broadcast, Norkring AS Postboks 32 Lade, Postboks TRONDHEM VKESÅ Postboks 4 pb 338 Landbrukssenteret Postboks EGERSUND EGERSUND HELLELAND EGERSUND Postboks EGERSUND Hoveræget 9 Postboks 7 Basthaugveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND Postboks 58, 4379 Egersund Postboks EGERSUND Postboks 85 Sentrum Postboks 45 Sentrum Postboks BERGEN OSLO STAVANGER Postboks 59 4 STAVANGER Postboks 24 Postboks VARHAUG HAMAR Postboks 52 Landbrukssenteret ÅLESUND HELLELAND Moiveien 9 Postboks 824 Varbergveien 9 Postboks MO STAVANGER EGERSUND STAVANGER Postboks 26 Fossveien 6 Postboks 59, Majorstuen STAVANGER EGERSUND OSLO 33 FORNEBU Side 248 av 42 2

249 NSB AS Næringsforeningen i Stavanger-regionenDalane Næringssjefen i Dalane Regionantikvar for Dalane v/ Knut Kluge Rogaland fylkeskommune-kultur Rogaland fylkeskommuneregionalplan Rogaland fylkeskommunesamferdsel ROM Eiendom Bjarne Rosenblad Sentrumsforeningen i Egersund Sirdal kommune Sokndal kommune Prinsensgt 7-9 Strandgaten OSLO EGERSUND Pb 2 pb EGERSUND EGERSUND PB 3 4 STAVANGER Postboks 3 4 STAVANGER Postboks 3 4 STAVANGER Kirkegaten 5 Kommuneoverlege Postboks OSLO 4379 EGERSUND Gamleveien Statens vegvesen Statskog Sør- og Vestlandet Telenett AS Roger Tengsareid Askedalen 4 PB Postboks 34 Brannsjef 4 TONSTAD HAUGE DALANE LEKANGER KRSTANSAND S STAVANGER Side 249 av 42 2

250 Side 25 av 42

251 Side 25 av 42

252 Side 252 av 42

253 Side 253 av 42

254 Side 254 av 42

255 Side 255 av 42

256 Side 256 av 42

257 Side 257 av 42

258 Side 258 av 42

259 Side 259 av 42

260 Side 26 av 42

261 Side 26 av 42

262 Fra: Evensen, Cornelis Horn Sendt: Til: Dag Kjetil Tonheim Kopi: Tviberg, Emne: /3-9 - Forslag til bestemmelse - Havnepromenade Vi viser til din e-post. Formuleringen har blitt vurdert av oss, og vi er enige om at den er god nok for det vi har blitt enige om. Vi vil imidlertid presisere følgende passuser (rødt): Det kan etableres en gangforbindelse i forkant av sjøhusbebyggelsen på strekningen fra gnr./bnr 3/97 til og med 3/936. Arealet foran de to gule sjøhusene på gnr. 3 bnr. 934 og gnr. 3 bnr. 743 skal holdes åpen mot sjøen og eksisterende svalgang kan benyttes. Det kan etableres gangforbindelse forran gnr. 3 bnr. 932 og frem til gnr. 3 bnr. 67. Materialet skal i hovedsak være i tre, utenom på deler av gnr. 3 bnr 938 og gnr. 3 bnr. 848 der det kan etableres betongkai for levering av varer fra sjøen. Gangforbindelsen skal begrenses til sikker og universell utformet fremkommelighet for gående. Rogaland Fylkeskommune skal kontaktes ved oppstart og skal sammen med regionantikvaren tas med på råd samt ha saken til uttale. Med vennlig hilsen Cornelis Horn Evensen Seniorrådgiver / Senior Adviser Planavdelingen /Dept. for Area Planning Riksantikvaren / Directorate for Cultural Heritage Mob. / Cell Side 262 av 42

263 Fra: Steinar Nordvoll Sendt: Til: Dag Kjetil Tonheim Kopi: Emne: Tomt Nodland ved Hadland bedehus - Ester og Samuel Ørsland Hei Vedlagt følger kart og bilder av tomt på Nodland ved Hadland bedehus. Jeg var på befaring i området tirsdag med Ester og Samuel Ørsland. Ester Ørsland står som eier av gnr./bnr. 2/7. Tomt som ble flyttet og inntegnet på kommuneplanens arealdel ligger i en dump, på tidligere fulldyrket jord og en bekk renner gjennom denne. Bekken er svært viktig som vannkilde for beitende dyr. Tomten er derfor lite gunstig plassert med hensyn på landbruk og som boligtomt. En anbefaler at tomten blir flyttet sørover som vist på kart. Bolighus er merket med rødt. Boligen vil bli liggende over 5 meter fra veimidte (RV 44). Denne tomta består av innmarksbeite (tynt jordlag og fjell). Det er mindre verdifull jord her enn på tomt som inntegnet på kommuneplanens arealdel. En anbefaler at denne tomta markeres på kommuneplanen. Med vennlig hilsen Steinar Nordvoll jordbrukssjef Landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal, Pb. 58, 4379 Egersund. Besøksadresse: Sirdalsveien 38, 4376 Helleland < < Tel.: (arb.) (privat) Mob.: Side 263 av 42

264 Faks: Tel.: (Sokndal tirsdager fra kl. 8-2) arbeid: steinar.nordvoll@eigersund.kommune.no arbeid Sokndal (tirsdag kl. 8-2): lsk@sokndal.kommune.no privat: steinar.nordvoll@dabb.no <mailto:steinar.nordvoll@dabb.no> Side 264 av 42

265 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :PL-, FA-L2, GBRArkivsaksnr.: 7/3953 Journalpostløpenr.: /29658 Saksnummer 33/2 5/2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen Plankontoret Dag Kjetil Tonheim Plansjef dag.kjetil.tonheim@eigersund.kommune.no Utvalg/komite Planteknisk utvalg Kommunestyret Møtedato Reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland Skadbergstranden, 2-gangsbehandling Sammendrag: Forslag til reguleringsplanen for ny GS-veg langs Fv 65 fra Leidland boligfelt og fram til Skadbergsanden har vært til offentløig ettersyn. Forslaget til reguleringsplan omfatter ny GSveg langs Fv 65, Ytstebrødveien, vegareal for Fv 65, Ytstebrødveien, inkludert nødvendige endringer og utvidelser av dagens linjeføring og nye busslommer samt avkjørsler som må legges om. Det er innkommet merknader til planen. Rådmannen viser til at denne strekningen er prioritert i kommuneplanen som en fremtidig gang og sykkelveg. Gjennom planarbeidet har en hatt to målsettinger og disse vurderer en er nådd i det foreliggende planforslaget. Dette var å etablere en mest mulig trafikksikker trasé for gående og syklende med færrest mulig kryssinger samt redusere inngrep i sideterreng mest mulig. Med et sammenhengende sykkeltilbud vil flere beboere i Egersund by og søndre Eigerøy kunne velge sykkel som transportmiddel til rekreasjonsområdene på nordre Eigerøy. En vurderer at planen slik den fremstår er en rimelig avveining mellom fordeler og ulemper. Planarbeide i denne type areal er krevende, da det er mange kryssende hensyn som må tas og der en også skal søke å oppnå økt trafikksikkerhet samtidig som en skal ivareta hensynet til eksisterende eiendommer, estetikk m.m. på en best mulig måte. Rådmannen anbefaler at planen blir vedtatt som med de endringene som fremkommer i fremlegg til vedtak og viser til at det er svært positivt og fremtidsrette at en får regulert sammenhengende gang og sykkelveg. Saksgang: PTU innstiller til kommunestyret som fatter vedtak i saken. Rådmannens forslag til vedtak : PTU innstiller til kommunestyret: Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg Fv 65 Leidland - Skadbergstranden med kart og bestemmelser blir lagt vedtatt med følgende justeringer i: Kart. Sikttrekant i tilknytning til 7/2 mfl. må få en sikttrekant på x8m og ber om at dette innarbeides i plankart. 2. De to gravhaugene (id 4562 og id 4563) reguleres til Hensynssone, fornminne i kombinasjon med LNF. Bestemmelse Side 265 av 42

266 3. Rekkefølgekrav: Avkjørsler skal teknisk godkjennes av Statens vegvesen. 4. Rekkefølgetiltak: Fjellknaus på sørsiden av kurven mellom Ytstebrødveien 74-8 og på strekningen mellom Ytstebrødveien 36 og 368 hvor Skadbergfjellet går helt inntil vegen skal vurderes av geolog før eventuell sprengning utføres. 5. Hensynssone bevaring: Det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området avsatt til Hensynssone,fornminner. Eventuelle tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndighetene, jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring. 6. forbindelse med anleggsfasen skal de to gravhaugene sikres med fysiske sperrer. Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningsloven 2.2 Side 266 av 42 2

267 Reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland Skadbergstranden 2. gangsbehandling. nnledning og bakgrunn Rådmannen gjør oppmerksom på at det til saken kun er lagt ved A3 kart i farger. Dette da en ikke fikk skrevet ut kart i A pga. problemer med utskrift til plotter. Det er ikke gjort endringer på kartet i forhold til høringsutkastet og endringene i fremlegg til vedtak vil bli innarbeidet før planen kunngjøres. Dette er avklart med leder av PTU før saken ble sendt ut. Stort kart vil bli hengt opp i tilknytning til møtet og ligger på kommunens hjemmeside som pdf- format i forbindelse med høringen av planen. Regulering av området omfatter strekningen Leidland - Skadbergstronda som er vist på kartet nedenfor: 2. PLANSTATUS FOR OMRÅDET 2. Kommuneplan/kommunedelplan Området er i gjeldende kommuneplan vist som fremtidig gang og sykkelveg, men der endelig trase og side av Fv 65 er fastsatt i reguleringsplanen. Side 267 av 42 3

268 Denne kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret i 27 og arealbruken i reguleringsplanen er i samsvar med denne. Planområdet berøres av flere reguleringsplaner som omfatter eksisterende kryss og disse vil omfattes av reguleringsendringen. 3. HØRNG OG OFFENTLG ETTERSYN Det er sendt ut varsel om høring og offentlig ettersyn til grunneiere, naboer, statlige og regionale myndigheter og kunngjort i Dalane Tidende og på kommunens nettside. V.nr Fra nnhold/tema Offentlige merknader Rogaland fylkeskommune, kultur Statens Vegvesen Fylkesmannen Fylkeslandbrukskontoret BR-representanten Felles brukerutvalg Private merknader Sigurd Bernt Myklebust 7. Engel Mackinnom 8. Alf Henning Myklebust 9.. Loyd Anfinn Skjelbred. Thor Ole Fardal 2. Samslått Auto J/N/O/D Merknad Merknad ngen merknad Merknad ngen merknad ngen merknad J J O J O O Merknad Merknad Merknad Merknad Merknad Merknad N O O J O O NNSENDTE MERKNADER Fra Offentlige uttaler. Rogaland fylkeskommune, kultur nnhold/tema Saksbehandlers vurdering Kulturseksjonen frafaller O Rådmannen tar uttalen til derfor kravet om nærmere orientering. arkeologiske registreringer langs traseen. Ber om at en tar hensyn til O Rådmannen tar uttalen til SEFRAK bygninger i orientering. anleggsfasen. Fremmer innsigelse til at J Rådmannen tar uttalen til to gravhauger må vises. etterretning jfr. fremlegg til vedtak. nnsigelsen vil falle bort dersom en regulerer de to gravhaugene (id 4562 og id 4563) til Hensynssone, fornminne i kombinasjon med LNF. Bestemmelsene for Hensynssonen bør formuleres på følgende måte: Det er ikketillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området avsatt til Hensynssone,fornminner Side 268 av 42 4

269 2. Statens Vegvesen 3. Fylkesmannen 4. Fylkeslandbrukskonto ret 5. BR-representanten. Eventuelle tiltak innenfor området må på forhånd avklares medkulturminnemyndighet ene, jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring. forbindelse med anleggsfasen skal de to gravhaugene sikres med fysiske sperrer og dette må med i bestemmelsene.. Det må spesifiseres i bestemmelsene at avkjørsler skal teknisk godkjennes av Statens vegvesen. Sikttrekant i tilknytning til 7/2 mfl. må få en sikttrekant på x8m og ber om at dette innarbeides i plankart. Det er i planen gjort gode avveininger mellom ulike interesser og landbrukshensyn er tilstrekkelig ivaretatt. Uttalen gjelder en mulig omlegging av adkomst. Slik saken er opplyst nå kan vi ikke se at det foreligger grunnlag for å godta forespørselen fra eier av gnr. /bnr. 6/9. Den skisserte veiløsningen medfører betydelig omdisponering av jordbruksjord samtidig som det foreligger mindre arealkrevende alternativ i eksisterende forslag til reguleringsplan. Vi anbefaler at dere går videre med forslaget som ligger inne i forslag til reguleringsplan. Dersom kommunen går videre med forslaget fra gårdbruket 6/9, er det påregnelig med innsigelse fra Fylkesmannen. ngen merknader. Side 269 av 42 J Rådmannen tar uttalen til etterretning jfr. fremlegg til vedtak. J Rådmannen tar uttalen til etterretning jfr. fremlegg til vedtak. J Rådmannen tar uttalen til etterretning jfr. fremlegg til vedtak. O Rådmannen tar uttalen til orientering. J Rådmannen må ta dette til etterretning i denne omgang. Selv om finansieringen av omleggingen ikke er klarlagt, vill dette i utgangspunktet vært et bedre alternativ. Når dette ikke er mulig å få til, legger en til grunn at gjeldende planforslag viser en adkomst som er akseptert både av Statens Vegvesen og andre fagmyndigheter og legger derfor dette til grunn. O Rådmannen tar uttalen til 5

270 orientering. O Rådmannen tar uttalen til orientering. 6. Felles brukerutvalg ngen merknader. Private uttaler 7. Sigurd Bernt Myklebust Ber om at gang og N Rådmannen viser til at så langt en sykkelvegen blir lagt på kan se utifra reguleringsplankartet høyre side av veien utover vurderes ikke denne eiendommen mot Skadberg og viser til å være spesielt berørt. Utifra at slik planen er nå vil den oversikten over berørte bli liggende helt inn til eiendommer står 5/5 oppført med husvegg og dette blir en et berørt areal på 33m2. Denne umulig situasjon og gir parsellen av eiendommen er på grunnlag for et stort om lag 29 daa. Gang og erstatningsansvar. sykkelvegen ligger så langt en kan se med god avstand fra husvegg til Ytstebrødveien 244 jfr. kartutsnitt: En siterer fra planbeskrivelsen: Vegstrekningen mellom Ytstebrødveien 236 og fram til eiendom 273 er forskjøvet mot nord. Dette bedrer vegens linjeføring gjennom en utretting av en liten kontrakurve umiddelbart etter den store kurven ved Ytstebrødveien 236. Tiltaket reduserer inngrepet i eiendommene på sørsiden av vegen. Flere av eiendommene har til dels bratte avkjørsler opp til fylkesvegen som dermed ikke forverres og eksisterende trafokiosk sør for Ytstebrødveien ved eiendommen 248, og atkomsten til denne, ikke berøres. Tiltaket vil forbedre sikten i innerkurven. Å etablere en mest mulig trafikksikker trasé for gående og Side 27 av 42 6

271 8. Engel Mackinnom 9. Alf Henning Myklebust. Loyd Anfinn Skjelbred syklende som skal bevege seg langs hele eller deler av strekningen har vært en hovedprioritet. Den mest risikoutsatte situasjonen er kryssing av vegen og en har derfor lagt stor vekt på å å unngå at gang- og sykkelforbindelsen gjør stadige skifte fra side til side. Slik planforslaget er utformet legger planforslaget opp til kun et skifte av side som er nødvendig for å komme fra start og målpunkt som er på forskjelling side. En har lagt vekt på å redusere inngrepene i eiendommer så mye som mulig, men noe inngrep må det nødvendigvis bli jfr. at en har knapt areal å planlegg på og en må legge til grunn vegnormalen. En vurderer at de avveininger som er gjort i planen er balanserte og en vil derfor ikke gjøre endringer. Lurer på om gang og O Så langt en kjenner og klarer å sykkelvegen som er på lese ut av kartene skal det være 5/26 er den samme som i den samme. gjeldende reguleringsplan på Stie. Ber om at den nye gang O Rådmannen tar dette til orientering og sykkelvegen blir lagt i og har forståelse for dette synet. samme høyde som Viser til at dette er ting som er hovedveien, da en ikke naturlig å ta opp i forbindelse med ønsker at folk skal se rett videre detaljplanlegging og inn i stuen. Lurer på om forhandling om innløsning av det er mulig å sette opp et grunn. gjerde mellom gang og sykkelvegen og min bilvei. Viser til forslaget om N Rådmannen viser til at dette er en reguleringsplan leidlandav de kompliserte punktene i skadberg der jeg ser at planen. Dagens avkjørsel er dårlig vegen opp til huset mitt, og den foreslåtte løsningen i ytstebrødvn.7. gnr 6 bnr planforslaget gir bedret siktforhold 9er blitt endret. Jeg er enig i forhold til dagens situasjon. i at dagens avkjørsel ikke Samtidig vil en omlegging som er av de beste, men at den skissert fra grunneier kunne gitt en nye planlagte ikke blir noe bedre avkjørsel samt sanering av bedre, for våres en avkjørsel. Dette er noe en i vedkomne. Dette pga. de utgangspunktet er positiv til og har to nesten 9 grader forsøkt å få dette til. Rådmannen svingene som oppstår å har sendt dette til uttale hos samtidig er bakken Statens vegvesen og omtrent like bratt. Dette vil Fylkesmannens landbruksavdeling føre til store problemer for da den berører dyrka mark. oss særlig på vinterstid, da Landbruksmyndighetene det kan være sleipt å glatt. aksepterer ikke den skisserte Side 27 av 42 7

272 Å dermed gjøre at vi mister all 'fart' vi trenger for og komme opp,i svingene. Videre ser jeg at der vil bli en høy kant på oppsiden av veien og dermed blir vegen en stor oppsamlingsplass for snø når det blåser i fra jordet på oppsiden. Jeg vil heller foreslå vis omlegging av veien påkreves, at den blir lagt inn ved Ytstebrødvn.88, rundt fjellet på oppsiden å påkoples den eks.veien på oppsiden av ytstebrdvn.74. Da dette vil løse alle problemer. Håper at dette vil bli tatt hensyn til i den videre utarbeidelsen av planen.. Thor Ole Fardal 2. Samslått Auto løsningen og uttaler i den forbindelse: Slik saken er opplyst nå kan vi ikke se at det foreligger grunnlag for å godta forespørselen fra eier av gnr. /bnr. 6/9. Den skisserte veiløsningen medfører betydelig omdisponering av jordbruksjord samtidig som det foreligger mindre arealkrevende alternativ i eksisterende forslag til reguleringsplan. Vi anbefaler at dere går videre med forslaget som ligger inne i forslag til reguleringsplan. Dersom kommunen går videre med forslaget fra gårdbruket 6/9, er det påregnelig med innsigelse fra Fylkesmannen. Dette gjør at rådmannen dessverre ikke ser mulighet for å gå videre med den skisserte løsningen på det nåværende tidspunkt. Dette ville også blitt en dyrere løsning enn den som er skissert i reguleringsplanen. En vil likevel kunne åpne opp for en slik løsning på et senere tidspunkt dersom fylkeskommunen ønsker å se på det i forbindelse med detaljplanlegging. Adkomst til 6/2 må O Dette er et LNF område og en ivaretas på en vurderer at denne ikke vil ha tilfredsstillende måte i konsekvenser for 6/2. Det er ikke forhold til den skisserte en bebygd eiendom og det er busslomme inntegnet på heller ikke regulert avkjørsel til 6/23 eiendommen i dag. Vi er villige til å avse noe N Rådmannen vurderer dette som positivt og dette er noe utbygger av vår tomt til fordel for ny (les Vegvesen/fylkeskommune) gang og sykkelsti mot at vi får tilsvarende kan vurdere nærmere på et senere parkeringsplasser på tidspunkt. En viser til at dette er et motsatt side av vår kjerneområde for landbruk og det eiendom (retning løyning er derfor ikke enkelt å rekefabrikk, utmark) omdisponere dette til næringsareal jfr. omdisponering av dyrka mark og uttale fra fylkeslandbruk. Eigersund kommune kan heller ikke gå inn i grunnforhandlinger på vegne av Rogaland Fylkeskommune/Statens Vegvesen eller forplikte disse økonomisk. Dersom dette blir aktuelt på et senere tidspunkt, er en åpen for å se på en slik løsning med åpne øyne. Det må da Side 272 av 42 8

273 komme som et innspill fra den som står som utbygger som er Rogaland fylkeskommune og Statens Vegvesen. En sender den videre til Rogaland fylkeskommune og Statens Vegvesen for ev. videre oppfølging i det videre prosjekteringsarbeidet. Rådmannen vil derfor etter en samlet gjennomgang og vurdering av de innsendte merknaden innstille på at planen blir vedtatt med følgende endringer i: Kart. Sikttrekant i tilknytning til 7/2 mfl. må få en sikttrekant på x8m og ber om at dette innarbeides i plankart. 2. De to gravhaugene (id 4562 og id 4563) reguleres til Hensynssone, fornminne i kombinasjon med LNF. Bestemmelse 3. Rekkefølgekrav: Avkjørsler skal teknisk godkjennes av Statens vegvesen. 4. Rekkefølgetiltak: Fjellknaus på sørsiden av kurven mellom Ytstebrødveien 74-8 og på strekningen mellom Ytstebrødveien 36 og 368 hvor Skadbergfjellet går helt inntil vegen skal vurderes av geolog før eventuell sprengning utføres. 5. Hensynssone bevaring: Det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området avsatt til Hensynssone,fornminner. Eventuelle tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndighetene, jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring. 6. forbindelse med anleggsfasen skal de to gravhaugene sikres med fysiske sperrer. 4. PRESENTASJON AV PLANOMRÅDET Fv 65, Ytstebrødveien, er adkomstveien til Nordre Eigerøy fra Eigerøy bru. Veien er i all hovedsak et gammelt veiløp som bebyggelsen langs strekningen har vokst fram langs. Bebyggelsen på Nordre Eigerøy består av kystsmåbruk og spredt bebyggelse knyttet til fiske og havrettet næringsvirksomhet. Bebyggelsen er i noen grad fortettet ved tilfeldig fradeling av tomter fra de opprinnelige brukene. Det er også etablert fritidsbebyggelse langs nordre sundet og ved Eigerøy fyr. Nordre Eigerøy har viktige friområder som Eigerøy fyr og Skadbergsanden. Områdene er viktige turmål for hele byen og regionen. Veien har i dag en Ådt på 65 kjt/døgn. Den har en eksisterende kjørebane som i hovedsak er på ca. 5,5m, men den kan variere ned mot 4,5m flere steder. Dette gjør det utfordrende å ferdes langs vegen for myke trafikanter. Fartsgrensen fra Eigerøy bru og fram til adkomsten ved Saurdalen boligfelt er 6km/t, og deretter 5km/t videre fram til Skadbergsanden. Fra Leidland til raet over Myklebust er terrenget langs vegen til dels svært sidebratt. Sideområdene består av knauser, skog, utmark, dyrka marka og hager. Over ryggen ved Myklebust ligger veien på toppen av ryggen, med bebyggelsen knyttet til veien med mange avkjørsler, mellom bebyggelsen er det dyrka mark. enden av ryggen mot Skadbergsanden reiser Skadbergfjellet seg bratt opp rett fra veien. nnenfor planområdet langs Fv 65 er det 36 avkjørsler på nordsiden og 34 avkjørsler på sørsiden av veien. Dette gjør at planleggingen er komplisert og der en har måtte gått i dybden for å finne gode løsninger. 5. PRESENTASJON AV FORSLAG TL REGULERNGSPLAN Side 273 av 42 9

274 Gang og sykkelvegen skal, i øst ved Leidland, ta utgangspunkt i den eksisterende GS-veg nord for Ytstebrødveien og ende i dagens gangveg ned til Skadbergsanden på sørsiden av vegen. Det har vært to hovedmålsettinger med etableringen av traseen:. Å etablere en mest mulig trafikksikker trasé for gående og syklende som skal bevege seg langs hele eller deler av strekningen. Foreslått løsningen legger opp til kun et skifte som er nødvendig for å komme fra start og målpunkt som er på forskjelling side. 2. nngrep i sideterreng skal søkes redusert mest mulig av to hensyn. For det første å redusere kostbare terrenginngrep med store skjæringer og fyllinger eller murer i det sidebratte terrenget langs vegen og for det andre redusere inngrepene i dyrka mark og hager langs traseen. samråd med vegvesenet har en derfor blitt enig om et redusert profil ned til,5 m på rabatten mellom gang- og sykkelvegen, som om nødvendig kan reduseres ytterligere der terrenget er spesielt vanskelig. Tiltaket berører i alt 49 eiendommer, inngrepene varierer i størrelse, men vurderes ikke å hindre dagens funksjoner på de aktuelle eiendommene. De fleste av de berørte eiendommene ligger på den siden som GS-vegen skal ligge. Arealet som må erverves varierer fra 5 m2 til over daa, men stort sett er det små inngrep det er tale om. En har lagt vekt på å redusere inngrepene i eiendommer så mye som mulig, men noe inngrep må det nødvendigvis bli jfr. at en har knapt areal å planlegg på og en må legge til grunn vegnormalen. a) Utforming for kjørende - Kjørebane Utformingen av vegstrekningen Fv 65 fra Leidland boligfelt og fram til Skadbergsanden er lagt Sa2 samleveg i henhold til vegvesenets håndboka 7. Standard profil blir en kjørebanebredde på 5,5m med en,5m asfaltert skulder på siden som vender vekk fra GSvegen. Mot den nye GS-vegen blir det en rabatt på,5m avgrenset med kantstein. kurvene er det i tillegg lagt inn nødvendige breddeutvidelser, i henhold til normalens krav. Disse er tegnet inn i planen og målsatt. Der GS-vegen krysser Fv 65 ved Ytstebrødveien 97 er lagt et 3m bredt gangfelt. Flere plasser langs strekningen er fylkesvegen forskjøvet. Dette er gjort utifra to hensyn. For det første å kunne bedre kurvatur og sikt i kurven. For det andre er det punkt der forskyving er valgt for å kunne holde gang- og sykkelvegen gjennomgående på samme side forbi kritiske og kostbare punkt. En forskyving av vegbanen er da valgt som en billigere og bedre løsning. Rabatten mellom Fv 65 og den nye gang- og sykkelvegen har i utgangspunktet en fast bredde på,5m, men er på enkelte steder redusert grunnet trangt profil. Dette skyldes nærhet til eksisterende bebyggelse kombinert med til dels bratt og kostbart sideterreng. Fartsgrensen foreslås uendret i forhold til dagens situasjon. - Avkjørsler De fleste avkjørsler mot Fv 65 opprettholdes som uendret i forhold til dagens situasjon. Da avkjørslene ligger nokså spredt langs traseen er det vanskelig å få samlet disse ytterligere. Å benytte gang- og sykkelvegen som felles avkjørsel er ikke funnet tjenelig på noen del av Side 274 av 42

275 strekningen. Det er foretatt befaring på hele strekningen sammen med vegvesenet hvor avkjørselssituasjonen er vurdert i detalj. Alle avkjørslene som krysser den nye GS-vegen ut til Fv 65 vil få bedret siktforhold i forhold til denne, da gang og sykkelvegen med rabatt gir en sone på 4-5m fri sikt inn fra vegen. tillegg er det lagt inn nødvendige siktsoner for avkjørslene i forhold til gang- og sykkelvegen, slik at konfliktnivået dempes. De eiendommene med avkjørsler som er lagt om og regulert på nytt, på grunn av vegutvidelser, endringer i veiens linjeføring eller lite arealer ved passerende GS-veg, er regulert til kjøreveg. Avkjørselen ved Ytstebrødveien 69 på Leidland videreføres mot Fv 65 jfr. forslag til ny reguleringsplan, men fortau vises og denne samordnes med denne planen. Avkjørselen til Ytstebrødveien 75 stenges mot Fv 65 og avkjørsel legges om i henhold til tidligere vedtatt plan. Når det gjelder tidligere vedtatt reguleringsplan for Leidlandshagen vil den omfatte en del av denne traseen og den er vist i planen uten juridisk virkning, da den omfattes av egen plan: Side 275 av 42

276 - Bussholdeplass Passasjerer fra sentrum stiger av bussen på veg utover og passasjerer i retning sentrum går på bussen i retning innover. Av denne grunn finnes det kun busstopp på den søndre siden av vegen, mange utstyrt med leskur men bussene stopper i vegbanen. planforslaget er plasseringen av bussholdeplassene gjennomgått og justert til en plassering på mellom 35m jevnt langs hele strekningen. Det er regulert busslommer på begge sider av vegbanen. Holdeplassene har en bredde på 3m og er utformet iht. Rogalands krav til universell utforming (2m-2m-5m) og plass for leskur er lagt inn. Holdeplassene på sørsiden vil bli opparbeidet sammen med og som en del av gang- og sykkelvegen. Trafikkgrunnlaget av både gående og syklende antas å være så lite at et skille mellom holdeplass og GS-veg ikke er lagt inn. Holdeplassene på nordsiden av Fv 65 (retning utover fra sentrum) opparbeides ved eventuelt behov. b) Utforming for gående/syklende - Gang- og sykkelveg Langs hele strekningen har GS-vegen en asfaltert bredde på 3m og er skilt fra kjørebanen med en fysisk rabatt med,5m bredde med noen partier redusert rabatt dagens situasjon er det en ca. 3m bred gang- og sykkelvei på nordsiden av Fv 65 fra Eigerøy bru og fram til bussholdeplassen ved Leidland boligfelt der den tar slutt. Videreføring av GS-vegen langs Fv 65 tar utgangspunkt i den eksisterende traseen øst for bussholdeplassen. Den nye GS-vegen fortsetter på nordsiden av fylkesvegen fram til eiendom nr. 97 der den krysser vegen i gangfelt. Det er behov for et sikkerhetsgjerde mot bratt terreng for en del av denne strekningen. Videre vestover føres traseen på sørsiden av fylkesvegen. Her krysser GSvegen flere eksisterende avkjørsler, som må tilpasses til denne. En har hatt flere utfordringer i forhold til knapt areal på strekningen, og kanskje den vanskeligste er ved Samslått Auto der en har Side 276 av 42 2

277 valgt en løsning med redusert tverrprofil som gjør det mulig å få til en løsning uten å berøre eksisterende mur, forutsatt at de geologiske forholdene i Skadbergfjellet tillater inngrep. - Gangfelt reguleringsplanen foreslås det etablert ett gangfelt over Fv 65, Ytstebrødveien, ved eiendom 97. Plasseringen oppfyller nødvendige siktkrav og er lagt til et punkt der den kan brukes som krysningspunkt hvor også lokal gangtrafikk mellom bebyggelse på sørsiden og nordsiden vil finne det naturlig å krysse. Risiko for ulykke/påkjørsel ved fotgjengerovergangen økes men denne er plassert gunstig med hensyn til sikt langs veien og også ved eventuelle alternativer med flere kryssingspunkt. 6. TEMATSK KONSEKVENSVURDERNG OG RSKO OG SÅRBARHETSVURDERNG Gjennom å synliggjøre tematiske vurdering og dermed bedre kunne synliggjøre vurderinger knyttet til sannsynlighet for en hendelse og konsekvens av denne og/eller planen. Dette vil bedre synliggjøre fare/risiko og alvorlighet knyttet til en rekke tema. Denne gjennomgangen er basert på ulike temakart, gjennomgang av tiltakshaver, lokalkunnskap, innspill i forbindelse med varsel om oppstart m.m. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdet og omgivelsene, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Verdisetting av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell nedenfor. Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig eller gjør konfliktnivået for høyt til at det kan legges inn i kommuneplanen. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte ev. ytterligere utredninger er påkrevd. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres ev. konfliktnivået vurderes som akseptabelt eller det ikke er konflikt i særlig grad. En har foretatt vurdering i tilknytning til det enkelte tema om det skal legges inn rekkefølgekrav eller at arealet justeres slik at risikoen fjernes, ev. vurderer en at det er for konfliktfylt og det blir ikke lagt inn i kommuneplanen. Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene ev. at det ikke legges inn. 7. TEKNSK NFRASTRUKTUR 7. Trafikksikkerhet Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Ulykke i av-/påkjørsler Ulykke med gående/syklende Andre ulykkespunkter Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X X X Side 277 av 42 Risiko/alvorlighet GRØNN Kommentar/Tilt ak varetatt i plan og bestem- 3

278 Byggelinje mot veg Kollektivtrafikk Trafikkbelastning X X X melser. Tiltaket i seg selv forventes ikke å bidra til å redusere trafikkbelastningen på Fv 65, men bredere kjørebane og bredere asfalterte skuldre vil øke kjøresikkerheten langs hele strekningen. Den langsgående GS-vegen vil forbedre sikten til avkjørsler langs traseen og i kurver. Der veglinjen forskyves vil også siktforholdene forbedres. Den nye planlagte 3m brede GS-vegen som er adskilt med rabatt fra kjørebanen gir tryggere framkommelighet og mer skjermede arealer for fotgjengere/syklister. Et tilrettelagt tilbud for de myke trafikantene med klarere atskillelse fra de kjørende vil styrke sikkerheten for denne gruppen. Tiltaket gir et sammenhengende gang- og sykkeltilbud langs strekningen fra Leidland boligfelt og fram til Skadbergsanden. Det er kun nødvendig med en kryssing av Fv 65 i plan. Et forbedret tilbud for gående og syklende vil trolig føre til øket gang- og sykkeltrafikk. Gang- og sykkelvegen vil også øke attraktiviteten til å bruke sykkel for å nå de populære friluftsområdene på nordre Eigerøy. På populære utfartsdager kan biltrafikken være stor og parkeringsbelastningen på utfartsområdene tilsvarende stor. Med et sammenhengende sykkeltilbud vil flere beboere i Egersund by og søndre Eigerøy kunne velge sykkel som transportmiddel til rekreasjonsområdene på nordre Eigerøy. kke minst vil det være trafikksikkert! Kollektivtrafikken får bedret framkommelighet gjennom bredere vegprofil, i tillegg legges holdeplassene i egne lommer utenfor kjørebanen. Dette gir bedret sikkerhet rundt av- og påstigningen og en unngår køer bak bussene og farlige forbikjøringer. Bedre og større areal ved på- og avstigning for busstrafikken samt dobbeltsidige busslommer gir økt sikkerhet for kollektivreisende. 7.2 Vann og avløp Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vann Avløp Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Grønn Hovedvannforsyning ligger i hovedsak langs Fv 65 utover. Tiltaket vil ikke berøre denne. På Myklebust ligger det to trafokiosker langs traseen. Planer tilpasset slik at gang og sykkelvegen går klar av disse, samt at atkomsten til dem er ivaretatt. Videre detaljer avklares i byggeplan. 7.3 Fremføring av strøm m.m. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Fremføring av strøm m.m Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold. 7.4 Avfallshåndtering Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Nei Grov vurdering av: Sannsynlighet? Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Konsekvens Side 278 av 42 4

279 Avfallsbehandling X Grønn kke kjent med spesielle forhold. 8. UNVERSELL UTFORMNG: Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Kan hensyn til tilgjengelig/ universell utforming ivaretas Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Den nye gang og sykkelvegen føres parallelt til Fv 65,og følger vegens vertikale linjeføring. Stigningene blir da liggende under 7% over hele strekningen bortsett fra stigningene til og fra ryggen over Myklebust. Her kommer stigningen opp i 8%. Det er ikke mulig å plassere gang- og sykkeltraseen i egen trasè som tilfredsstiller kravene til universell utforming fult ut. Fotgjengerkryssingen foreslås utformet med knottelement i henhold til deltasenterets retningslinjer. Bussholdeplassene forslås satt med høy kantstein (vis =7) og retningsindikator i framkant av holdeplassene slik som vegvesenets retningslinjer for universell utforming av holdeplasser i Sør-Rogaland angir. For langsgående leding vil kanting mot kantstein eller innerkant av fortau/gs-veg fungere som ledelinje. Andre forhold i planen vil bli ivaretatt av TEK. 9. BARN OG UNGE Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m Område for idrett/lek Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Grønn X Grønn Kommentar/Tilt ak kke kjent med spesielle forhold. Tiltaket vurderes å ha positiv effekt for barn og unge jfr. etablering av gang og sykkelveg til og fra et av de store friluftsområdene i kommunen.. SKKERHET OG BEREDSKAP Det er ikke i planprosessen ikke fremkommet andre forhold som en er gjort kjent med eller som en har erfaringer med i planområdet utover det som fremkommer i saken.. Flom og erosjon Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Elveflom/stormflo/høy vannstand/bølgeslag Nei x Grov vurdering av: Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold..2 Støy Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Støv og støy Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Grønn Kommentar/Tilt ak kke kjent. Tiltaket er et miljøtiltak og øker ikke trafikkmengden langs stekningen. ÅDT på strekningen er beregnet til mellom 6 og 7 i ÅDT. Dette er relativt lite og sammen med tiltakets miljøprofil er det derfor ikke utført støyberegninger. Side 279 av 42 5

280 .3 Ras og valg av løsninger Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Masseras/-skred Snø-/isras Flomras Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x X X Risiko/alvorlighet Grønn Kommentar/Tilt ak varetatt i plan og bestemmelse r kke kjent med spesielle forhold. Det er ikke kjent partier med dårlig bæreevne. Det finnes partier med fjellknauser som går tett inntil og delvis inn i trasèen. Det gjelder sørsiden av kurven mellom Ytstebrødveien 74-8 og på strekningen mellom Ytstebrødveien 36 og 368 hvor Skadbergfjellet går helt inntil vegen. Ved Skadbergfjellet sees tydelige slepper i fjellet. Disse bør vurderes av geolog før eventuell sprengning utføres. Det er ikke vist områder i skrednett. Dette er lagt som rekkefølgekrav; Fjellknaus på sørsiden av kurven mellom Ytstebrødveien 74-8 og på strekningen mellom Ytstebrødveien 36 og 368 hvor Skadbergfjellet går helt inntil vegen skal vurderes av geolog før eventuell sprengning utføres..4 Vær og vind Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vindutsatte områder Nedbørutsatte områder Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Grønn kke kjent med spesielle forhold. Det er ikke oppgitt spesielle lokale værfenomen..5 Radon Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Radongass Nei Grov vurdering av: Sannsynlighet? Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Konsekvens x Grønn kke kjent. kke kjent med spesielle forhold..6 Høyspent og magnetfelt Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Høyspent/magnetfelt Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold..7 Brann og eksplosjonsfare Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold..8 Strategiske områder Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Grov vurdering av: Side 28 av 42 Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak 6

281 Ja Vei, bru, knutepunkt Havn, kaianlegg Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF Forsyning kraft, vann Forsvarsområde/ Tilfluktsrom Nei Sannsynlighet? Konsekvens x x X X X kke kjent med spesielle forhold.. FORURENSNNG Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja ndustri Bolig Landbruk Akutt forurensning, Forurensning i sjø, Forurenset grunn Høyspentlinje/EMS/Stråling Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X X X X Grønn Grønn Grønn Grønn X Grønn Kommentar/Tilt ak kke gjort kjent med spesielle forhold. 2. VKTGE HENSYN OG AREALNTERESSER 2. Sjø og vasssdrag Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens meters beltet fra sjø/5-m beltet fra sjø og vassdrag X Grønn Vassdragsområder inkl. drikkevannskilder/restriksjonsomr åder X Grønn Kommentar/Tilt ak kke kjent med spesielle forhold. 2.2 Naturverdier og rødlistart Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sårbar flora/inngrepsfrie områder Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Grønn kke kjent med spesielle forhold. Rabatter m.m. såes til. 2.2 Viltområde Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Viltområde Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X 2 Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke gjort kjent med spesielle forhold. 2.3 Kulturminner/kulturmiljø Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Nei Grov vurdering av: Sannsynlighet? Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Konsekvens Side 28 av 42 7

282 Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Grønn Det er registrert tre kjente automatisk fredete kulturminner langs traseen, en på Skjelbreid og 2 på nordsiden av vegen ved Myklebust. GS-veien er plassert på sørsiden av veien over Myklebust, og kommer dermed ikke i konflikt med de automatisk registrerte kulturminnene. Det er heller ikke konflikt med registreringen på Skjelbreid. De to gravhaugene (id 4562 og id 4563) reguleres til Hensynssone, fornminne i kombinasjon med LNF. Med bruk av liten rabatt vil det totale inngrep reduseres og det eksisterende kulturmiljø langs veien i stor grad bestå, både jordbruksareal, skog og fjell. 2.4 Friluftsliv Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Friluftsliv og rekreasjon (friluftsområder, LNF-F/N, friområder m.m.) Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Det er ikke registrert friluftsinteresser i dette området som berøres direkte. Tilrettelegging av gang og sykkelveg vil bedre adgangen til viktige friluftsområder og gjøre dette mer trafikksikker. 2.5 Forhold knyttet til landbruksdriften i nærområdet Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke gjort kjent med spesielle forhold. 2.6 Landskapsvern og estetikk Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Landskapsvern/estetikk Vakre landskap Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Tiltaket berører i alt 49 eiendommer, inngrepene varierer i størrelse, men vurderes ikke å hindre dagens funksjoner på de aktuelle eiendommene. De fleste av de berørte eiendommene ligger på den siden som GS-vegen skal ligge. nngrepene vil i hovedsak skje på nordsiden av husene sør for vegen, og en har søkt å gjøre disse inngrepene så små som mulig. Det er ingen bygninger som må rives eller ombygges. 2.7 Terreng Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Terreng Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Med bruk av liten rabatt vil det totale inngrep reduseres og det eksisterende kulturmiljø langs veien i stor grad bestå, både jordbruksareal, skog og fjell. 2.8 Vegetasjon og markslag Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Nei Grov vurdering av: Sannsynlighet? Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Konsekvens Side 282 av 42 8

283 Vegetasjon og markslag X Grønn varetatt i plan og bestemmelse r. kke kjent med spesielle forhold. 2.9 Lokalklima Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Lokalklima Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold. 2. Miljøkonsekvenser Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Miljøkonsekvenser Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Grønn Kommentar/Tilt ak varetatt i plan og bestemmelse r. kke kjent med spesielle forhold. 3. VURDERNG OM PLANEN HAR VESENTLG KONSEKVENS FOR MLJØ OG SAMFUNN / UTBYGGNGSAVTALE Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Kommunen er pålagt å vurdere behovet for konsekvensutredninger etter 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. Dette gjelder også ved en omdisponering av arealer i strid med kommuneplanen. Rådmannen vurderer ikke at denne planen har vesentlige virkninger for miljø og samfunn og heller ikke at ev. avvik fra kommuneplanen er av en slik karakter at det medfører behov for konsekvensutredning jfr. 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. En vurderer at de vesentlige forholdende er godt ivaretatt i sakens papirer. En vurderer at utbyggingsavtale i dette tilfellet ikke er aktuelt da det er et samferdselstiltak i regi av Rogaland fylkeskommune/statens Vegvesen og vil i liten grad berøre kommunale interesser. 4. NATURMANGFOLD Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Naturmangfold Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Viser til saksutredningen ovenfor og en vurderer ikke at planen vil komme i konflikt med kjente forhold som berøres av loven. Det er heller ikke fremkommet uttaler eller andre vurderinger som skulle tilsi dette. 5. OPPSUMMERNG OG KONKLUSJON Side 283 av 42 9

284 Rådmannen viser til at denne strekningen er prioritert i kommuneplanen som en fremtidig gang og sykkelveg. GS-vegen er på ca. 3,5 km og skal gi en trafikksikker og direkte forbindelse for fotgjengere og syklister på strekningen mellom Leidland boligfelt og Skadbergsanden. tillegg skal planen vise mindre tiltak til utbedring av Fv 65, og en bedre tilrettelegging for av- og påstigning for buss. Gjennom planarbeidet har en hatt to målsettinger som tidligere nevnt og disse vurderer en er nådd i det foreliggende planforslaget. Dette var å etablere en mest mulig trafikksikker trasé for gående og syklende samt redusere inngrep i sideterreng mest mulig. Planarbeide i denne type areal er krevende, da det er mange kryssende hensyn som må tas og der en også skal søke å oppnå økt trafikksikkerhet samtidig som en skal ivareta hensynet til eksisterende eiendommer, estetikk m.m. på en best mulig måte. Den mest risikoutsatte situasjonen er kryssing av vegen og en har derfor lagt stor vekt på å unngå at gang- og sykkelforbindelsen gjør stadige skifte fra side til side. Slik planforslaget er utformet legger planforslaget opp til kun et skifte av side som er nødvendig for å komme fra start og målpunkt som er på forskjelling side. Med et sammenhengende sykkeltilbud vil flere beboere i Egersund by og søndre Eigerøy kunne velge sykkel som transportmiddel til rekreasjonsområdene på nordre Eigerøy. Rådmannen vurderer at planen er entydig og klart fremstilt og at en anbefaler at planen blir lagt ut til offentlig ettersyn som fremlagt. En viser også til at gang og sykkelvegen, i kommuneplanen, er foreslått videreført til Ystebrød. Planen er viktig for å få en fremtidsrettet og trafikksikker forbindelse fra Egersund by til Skadbergstronda. 6. ØKONOMSKE KONSEKVENSER: ngen kjente. Dette er en Fylkesveg og er således Rogaland Fylkeskommune sitt ansvar når det gjelder utbygging og finansiering. Driftsmessige forhold nneværende år Neste år År 3 nneværende år Neste år År 3 Sum nvesteringsmessige forhold Sum Alternative løsninger: ~o~ PTU innstiller til kommunestyret: Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg Fv 65 Leidland - Skadbergstranden med kart og bestemmelser blir lagt vedtatt med følgende justeringer i: Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningsloven 2.2 ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Merknad angående reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland Skadbergstranden Side 284 av 42 2

285 Høringsuttale BR-representanten - reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Uttalelse til. reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland Skadbergstranden Uttalelse vedr. gang og sykkellvei Fv65 Leidland Uttalelse - reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Høringsuttalelse fra felles brukerutvalg vedr. reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Uttalelse reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden MYKLEBUST EGERSUND.PDF Merknader til reguleringsplan for gang og sykkelsti Fv 65 Uttale - gang-sykkelvei Fv65 Leidland-Skadbergstranden Høring og offentlig ettersyn - reguleringsplan for gang-og sykkelvei Fv 65 Leidland Uttalelse gang og sykkelsti Ytstebrødveien Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Bestemmelser_559.pdf T_llustrasjonsplan A.pdf Uttalelse - reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Uttalelse - forslag om ny avkjørsel - Ytstebrødveien 559_REG_Eigerøy A.pdf 559_REG_Eigerøy 3 A.pdf Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato Avsender/Mottaker Rogaland fylkeskommune U Rogaland Fylkeskommune nger Brit Svensen nger Brit Svensen 4 X X U nger Brit Svensen Asplan Viak AS Samslått Auto Asplan Viak 3 U mottakere Sigurd Bernt Myklebust Statens Vegvesen Region Vest Barnas representant i plansaker Fylkesmannen i Rogaland Statens vegvesen Tittel Uttalelse til oppstart gang- og sykkelsti fra Leidland til Skadberg Uttalelse til oppstart gang- og sykkelsti fra Leidland til Skadberg Midlertidig uttalelse - reguleringsplan - ny gang/sykkelveg langs Ytstebrødveien Gang og sykkelsti på Norda øyne - foreløpig svar Gang og sykkelsti på Norda øyne Vedr. forespørsel om gang og sykkelsti på Norda øyne VS: Gang og sykkelsti på Norda øyne Gang og sykkelsti på Norda øyne Utkast GS-veg langs Fv 65, Eigerøy Uttalelse til oppstart - gang- og sykkelsti fra Leidland til Skadberg Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Høring og offentlig ettersyn - reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland Skadbergstranden Merknad angående reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Uttalelse til. reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Høringsuttale BR-representanten reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Uttalelse - reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Side 285 av 42 2

286 Alf Henning Myklebust Engel Mackinnon Rogaland Fylkeskommune Thor-Ole Fardal Loyd Anfinn Skjelbred Samslått Auto Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Merknader til reguleringsplan for gang og sykkelsti Fv 65 Uttalelse vedr. gang og sykkellvei Fv65 Leidland Uttalelse reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Høring og offentlig ettersyn - reguleringsplan for gang-og sykkelvei Fv 65 Leidland Uttale - gang-sykkelvei Fv65 LeidlandSkadbergstranden Uttalelse gang og sykkelsti Ytstebrødveien Uttalelse - reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Uttalelse - forslag om ny avkjørsel Ytstebrødveien Parter i saken: Alf Henning Myklebust Alf Tore Leidland Alf Tore Leidland Alma Marie Skadberg Skeie Andreas Leidland Andreas Leidland Anette Wetteland Anna M Støle Skjelbred Anna Synnøve Seim Anne Helene B Tengesdal Anny Leidland Arne Dirdal Arne Myklebust Arthur M R Myklebust Arvid Leidland v/johannes Skadberg Leidland Bernt Berentsen c/o Viggo Berentsen Berte Elisabeth Roaldsen Bjarne Myklebust Bjarne Waldemar Pedersen Bjørg Leidland Bjørn Malvin Løining Bjørn Peder Bjørkeland Bjørn Zakariassen Christi Nodland Dagfinn Myklebust Dorrit Grethe Leidland Ytstebrødveien 24 Ytstebrødveien 97 Ytstebrødveien 97 Markens gate A Ytstebrødveien 75 Ytstebrødveien 75 Ytstebrødveien 4 Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND KRSTANSAND S EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 78 Markveien EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 38 Øvre Hellandsveien 8 Ytstebrødveien 3 B Ytstebrødveien 37 Tastasjøen EGERSUND HELLVK EGERSUND EGERSUND STAVANGER Kråkefjellveien EGERSUND Ytstebrødveien EGERSUND Konvallvegen Stie NODELAND EGERSUND Hogganvikveien 53 Ytstebrødveien 24 Ytstebrødveien MANDAL EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 89 APT.52, 2 JN D SHU AN, Ytstebrødveien 229 Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND Side 286 av 42 22

287 Edith T Seglem Edith T Seglem Egil Seglem Eigersund kommune Eigersund kommune Einar Hovland Einar Martin Leidland Einar Martin Leidland Else Marie Skaara Engel Bøe Mackinnan Grace Manuel Rieche Grete Johanne Formo Gunnar ngard Myklebust Gunvor S Stapnes Hans Georg Myklebust Harald Berentsen Harald Magne Leidland Harry Myklebust Harry Myklebust Henning Myklebust Herdis Helene Veshovde Herluf ngve Rasmussen Hilde Marie Hansen nger Dirdal nger Grete Myren nger J Roaldsen Hove nger Karin Wilhelmsen ngolf Arthur Torgersen sak G Seglem var Rusdal Jan Bertelsen Jan Noralf Myklebust Jan Tore Tunheim Jan Tore Tunheim Jimmy Samslått Johanne Louise Skjelbred Johanne Louise Skjelbred Johanne Marie Seglem John Kjelstrup Jostein Jensen Jostein Jensen Jostein Jensen Judith Seglem Jensen Judith Seglem Jensen Ytstebrødveien EGERSUND Ytstebrødveien 39 Ytstebrødveien 98 Ytstebrødveien 98 Ytstebrødveien Menelik Road, London NW2 3RS Ytstebrødveien 35 Solhøgda 3 Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND STAVANGER EGERSUND Skjevollsveien 6 Stie Postboks 53 Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 293 Ytstebrødveien 293 Leidlandsveien 4 Sandbakkveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Sandbakkveien EGERSUND Ytstebrødveien 278 Nordengkollen 5B Ytstebrødveien 8 Ytstebrødveien 334 Ytstebrødveien EGERSUND BLLNGSTAD EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 298 Ytstebrødveien 242 Fredrik Stangs Gate 7 Ytstebrødveien 4 Ytstebrødveien 267 Lasteinveien 27 Lasteinveien 27 Kjersåsveien 8 Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND SANDNES EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien EGERSUND Skadbergstrondveien 6 Frieda Fasmers vei 22 Ytstebrødveien 5 Ytstebrødveien 5 Ytstebrødveien 5 Ytstebrødveien 5 Ytstebrødveien EGERSUND LODDEFJORD EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Side 287 av 42 23

288 Judith Seglem Jensen Kari Vik Karin Stapnes Karl Ludvig Leidland Karl Ludvig Leidland Kirsten E Bertelsen Kjartan Remme Kristin Zakariassen Kristina Skjelbred Kristina Skjelbred Leif Willy Hove Lise Hovland Liv Åse Myklebust Liv-Tone Myklebust Olsen Loyd Anfinn Skjelbred Loyd Anfinn Skjelbred Ludvig Fredrik Skadberg Ludvig Skjelbred Mackinnon Engel Bø Magnhild Nora Leidland Marco Rieche Margaret E Myklebust Marie Louise Fardal Merete Gjerstad Svendsen Monika Johansen Nils Børge Myklebust Nils Børge Myklebust Nils Otto Bergslien Norvald Myklbust Oddbjørg Johanne Moe Oddrun K E Skjelbred Olav Vassli Ole Christen Skadberg Ole Christian Bøe Ole Leidland Olga Skadberg Nilsen Olga Skadberg Nilsen Ommund Andreas Skaar Ove Kåre Olsen Ove Nodland Ove Seglem Per ngve Leidland Petter Egil Seglem Randi Lura Reidar Dirdal Reidar Myklebust Ytstebrødveien 5 Hellviksveien 8 Ytstebrødveien 32 Ytstebrødveien 69 Ytstebrødveien 69 Ytstebrødveien Ytstebrødveien 297 Ytstebrødveien 89 Ytstebrødveien 53 Ytstebrødveien 53 Ytstebrødveien 334 Ytstebrødveien 297 Ytstebrødveien 3 B Ytstebrødveien EGERSUND HELLVK EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 7 Ytstebrødveien 7 Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 7 ngen adresse funnet Ytstebrødveien EGERSUND 437 EGERSUND Ytstebrødveien 35 Ytstebrødveien 293 Strandgaten Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 252 Hovlandsveien 96 Hovlandsveien 96 Ytsstebrødveien 358 Ytstebrødveien 273 Presteheia Ytstebrødveien 6 Lasteinveien 2 Ytstebrødveien 374 Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND KRSTANSAND S EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien EGERSUND Ytstebrødveien 357 APT.52,# 2 JN D SHU AN Hauanveien 9 Ytstebrødveien 43 Basthaugveien Kobberveien 93 Øvre Hellandsveien Vestregate 437 EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND SANDNES NÆRBØ EGERSUND Side 288 av 42 24

289 Reinert M Myklebust Reinert Skjelbred Severin Leidland Sigurd Bernt Myklebust Sissel Synnøve Skaar Siv Merete Jahnsen Siv T AA Teigen Bergslien Skadbergsanden Grendehus Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens Vegvesen Region Vest Statens Vegvesen Region Vest Telenor Eiendom Holding AS Terje Johansen Thorbjørn M Leidland Thyra ngebjørg Dirdal Torbjørn ngolf Helland Torfinn Myklebust Torvald Torgersen Tove Reidun Dirdal Hofsmo Truls Nilsen Ulf Emil Svendsen Vidar Strimp Øystein Berensten Åse K Waldeland Ytstebrødveien 325 Ytstebrødveien 6 Ytstebrødveien 2 Rødstrupeveien Ytstebrødveien 23 Lasteinveien 2 Ytstebrødveien EGERSUND EGERSUND EGERSUND KRSTANSAND S EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien EGERSUND Postboks 842, Dep. Postboks 842 Dep. Askedalen OSLO OSLO LEKANGER Askedalen LEKANGER Snarøyveien 3 33 FORNEBU Ytstebrødveien 252 Lasteinveien 3 Øvre Hellandsveien Ytstebrødveien 256 Vierveien 7 Ytstebrødveien 324 Husabøveien EGERSUND EGERSUND HELLVK EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND Ytstebrødveien 246 Leidlandsveien 9, Ardmore Park 4-3 Hauanveien EGERSUND EGERSUND 437 EGERSUND Side 289 av 42 25

290 Side 29 av 42

291 Vedr: Reguleringsplan for gang- og skykkelvei Fv.65 Leidland Skadbergstranden. Jeg har ingen merknader til planen. M.v.h. Åshild Stornes Slettebø BR-representant. Side 29 av 42

292 Side 292 av 42

293 Fra: engel mackinnon Sendt: Til: Kopi: Emne: Gang og sykjkellvei Fv65 Leidland Jeg refererer til vaar telkefonsamtale igaar. Som sagt, saa fikk jeg papirene angaaende sykkelveien sist loerdag ved et tilfelle da min nevo var i Egersund. Jeg er glad dere naa har min addresse i England. Jeg er paa ferie naa og har ikke adgang til mine papirer, men jeg ville vaere meget takknemlig om du kunne undersoeke for meg om den sykkelstien som allerede er innregulert paa min eiendom er den samme som foreslaes i ovennevnte plan. Jeg ser frem til aa hoere fra deg, og takker for bryderiet. Med vennlig hilsen Engel MacKinnon (Boe) Side 293 av 42

294 Side 294 av 42

295 nternt notat Mottakere: Dag Kjetil Tonheim Plansjef Høringsuttalelse fra felles brukerutvalg vedr. reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden Vår ref.: /282 / 7/3953 / PL-, FA-L2, GBR- Dato: Saksbehandler: Randi Haugstad Telefon: Mobiltelefon: E-post: randi.haugstad@eigersund.kommune.no Arbeidsutvalget v/leder har behandlet sak vedr. høring og offentlig ettersyn, reguleringsplan for gang- og sykkelvei Fv 65 Leidland - Skadbergstranden, datert 3.5., og har følgende merknad: Felles brukerutvalg har ingen merknader til saken. Med hilsen Else Marie Schneidereit Leder felles brukerutvalg Randi S. Haugstad Politisk sekretær Besøksadresse: Bøckmans gate 2, 437 Egersund / Rådhuset, 4. Eta Postadresse: Postboks 58, 4379 Egersund, 437 EGERSUND E-postadresse: post@eigersund.kommune.no nternett: Side 295 av 42 Telefon: Telefaks: Org.nr.:

296 FYLKESRÅDMANNEN Eigersund kommune Plankontoret Postboks EGERSUND Deres ref.: / Saksbehandler: Trond Meling Direkte innvalg: Saksnr. Løpenr. Arkivnr. / / FR-RB EG LEDLAND-SKADBERGSTRANDEN EGERSUND KOMMUNE - REGULERNGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG FV 65 LEDLAND - SKADBERGSTRANDEN - HØRNG OG OFFENTLG ETTERSYN - nnsigelse med forslag til løsning Rogaland fylkeskommune viser til Deres brev mottatt her 2.6., tidligere uttaler til planen, samt telefonsamtale med Dag Kjetil Tonheim i Eigersund kommune den Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen har vurdert planen som sektormyndighet innenfor kulturminnevern. Nyere tids kulturminner Tett ved Fv 65 står det flere SEFRAK-registrerte bygninger. ngen av disse ser ut til å bli direkte berørt av gang-/sykkelstien, men vi ber om at en tar hensyn til bygningene i anleggsfasen. Automatisk freda kulturminner brev datert 6..7 varslet kulturseksjonen at det ville bli behov for nærmere arkeologiske registreringer innenfor planområdet, siden deler av traseen hadde et potensial for automatisk freda kulturminner. tillegg gjorde vi oppmerksom på at det ligger to gravhauger tett inntil nordsiden av vegen, en på Skadberg gnr. 4, bnr., 3, 4 (id 4562) og en på Myklebust gnr. 5, bnr. 7, 53 og 68 (id 4563), og at en måtte ta hensyn til disse i det videre planarbeidet. Det ble ikke laget noe kostnadsoverslag for de arkeologiske registreringene, siden nærmere trasevalg ikke var avklart på dette tidspunkt. planen som nå er lagt ut til offentlig ettersyn er gang-/sykkelstien planlagt på sørsiden av Fv65, og en unngår konflikt med de to gravhaugene. utgangspunktet mente kulturseksjonen at det var et potensial for automatisk freda kulturminner enkelte steder langs veien i sør. ettertid er vi imidlertid blitt gjort oppmerksom på at vann og kloakk er gravd ned langs sørsiden av veien på hele denne strekningen. Kulturseksjonen anser derfor at eventuelle automatisk freda kulturminner under markoverflaten langs sørsiden av vegen er fjernet. Kulturseksjonen frafaller derfor kravet om nærmere arkeologiske registreringer langs traseen. Selv om gang-/sykkelstien vil ligge på sørsiden av Fv65, inngår en stripe langs nordsiden POSTADRESSE E-POST: BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGRO: NTERNETT: Side 296 av 42

297 av veien i planområdet. Det skal imidlertid ikke gjøres terrenginngrep på nordsiden av veien, og kulturseksjonen anser derfor at det ikke vil være behov for nærmere arkeologiske registreringer langs nordsiden av vegen. Deler av det to ovenfor nevnte gravhaugene, som er automatisk freda iht. Kulturminneloven 3 og 4, blir imidlertid liggende innenfor planområdet (jf. vedlagt flyfoto). Kulturseksjonen ser seg derfor nødt til å reise innsigelse til planen i nåværende form. nnsigelsen vil falle bort dersom en regulere de to gravhaugene (id 4562 og id 4563) til Hensynssone, fornminne i kombinasjon med LNF. Bestemmelsene for Hensynssonen bør formuleres på følgende måte: Det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området avsatt til Hensynssone, fornminner. Eventuelle tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndighetene, jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring. Vi ber om at begge gravhaugene som helhet blir lagt inn som Hensynssone i planen, selv om bare en del av dem i utgangspunktet ligger innenfor planområdet. Områdene som haugene ligger i kan benyttes til landbruk slik som i dag. Kulturseksjonen ber også om at en sikrer de to gravhaugene i anleggsfasen med fysiske sperrer, slik at en unngår skade under anleggsarbeidet. Vi ber også om at dette kommer med i reguleringsbestemmelsene. Utover dette har kulturseksjonen ingen vesentlige merknader til planen. Med hilsen Kulturseksjonen John Gunnar Johnsen kultursjef Vedlegg: Flyfoto med gravhauger markert Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Side 297 av 42 Trond Meling rådgiver

298 Side 298 av 42

299 Side 299 av 42

300 Fra: LOYD ANFNN SKJELBRED Sendt: Til: Kopi: Emne: gang-sykkelvei fv65 leidland-skadbergstranden hei. Viser til forslaget om reguleringsplan leidland-skadberg der jeg ser at vegen opp til huset mitt, ytstebrødvn.7. grnr6 brnr9er blitt endret. Jeg er enig i at dagens avkjørsel ikke er av de beste, men at den nye planlagte ikke blir noe bedre, for våres vedkomne. Dette pga. de to nesten 9 gr svingene som oppstår å samtidig er bakken omtrent like bratt. Dette vil føre til store problemer for oss særlig på vinterstid, da det kan være sleipt å glatt. Å dermed gjøre at vi mister all 'fart' vi trenger for og komme opp,i svingene. Videre ser jeg at der vil bli en høy kant på oppsiden av veien og dermed blir vegen en stor oppsamlingsplass for snø når det blåser i fra jordet på oppsiden. Jeg vil heller foreslå vis omlegging av veien påkreves, at den blir lagt inn ved ytstebrødvn.88, rundt fjellet på oppsiden å påkoples den eks.veien på oppsiden av ytstebrdvn.74. Da dette vil løse alle problemer. Håper at dette vil bli tatt hensyn til i den videre utarbeidelsen av planen. mvh. Loyd Skjelbred. Side 3 av 42

301 Side 3 av 42

302 Fra: Samslått Auto Sendt: Til: Kopi: Emne: Gang og sykkelsti ytstebrødveien Hei! Ref telefonsamtale 3\9-. Vi er villige til å avse noe av vår tomt til fordel for ny gang og sykkelsti mot at vi får tilsvarende parkeringsplasser på mottsatt side av vår eiendom (retning løyning rekefabrikk, utmark) Ta gjerne kontakt dersom det skulle være noe! MVH Jimmy Samslått, Tlf Side 32 av 42

303 Eigersund kommune Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy Utgave: Dato: Side 33 av 42

304 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 2 DOKUMENTNFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse: Eigersund kommune Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy [Revisjon] / [Revisjonsdato] - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: 559 Skrevet av: Kvalitetskontroll: Martin Mitchell og Kristoffer Dørheim Kristoffer Dørheim og Margrete Urdal Staple Asplan Viak AS Eigersund kommune GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy Kristoffer Dørheim Veg GS-veg Reguleringsplan Side 34 av 42 Asplan Viak AS

305 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Eigersund kommune for å utarbeide reguleringsplanen for ny GS-veg langs Fv 65 fra Leidland boligfelt og fram til Skadbergsanden. Forslaget til reguleringsplan omfatter:. Ny GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien. 2. Vegareal for Fv 65, Ytstebrødveien, inkludert nødvendige endringer og utvidelser av dagens linjeføring og nye busslommer. 3. Avkjørsler som må legges om. Reguleringsplanen er varslet i henhold til plan- og bygningslovens regler. Planen er utformet med hensyn til overordnede føringer, innkomne merknader og en konkret vurdering av området. tillegg til reguleringsplanen pågår det parallelt utarbeiding av detaljplan etter vegvesenets retningslinjer. Hos Asplan Viak har Kristoffer Dørheim vært oppdragsleder. tillegg har Martin Mitchell vært med i arbeidet. Margrete U. Staple har vært kvalitetssikrer. Stavanger, Kristoffer Dørheim Oppdragsleder Eigersund kommune Side 35 av 42 Asplan Viak AS

306 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 4 nnholdsfortegnelse NNLEDNNG Formålet med planen Gjeldende planer Kunngjøring av planstart PLANOMRÅDET DAG BESKRVELSE AV PLANFORSLAGET Valg av trasé Utforming for kjørende Kjørebane Avkjørsler Bussholdeplass Utforming for gående/syklende Gang- og sykkelveg Universell utforming/tilgjengelighet for alle Gangfelt...3 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser for biltrafikken Konsekvenser for gang- og sykkel trafikk Konsekvenser for bebyggelse og beboere Kulturmiljø Bebyggelse ROS-Analyse Hendelser på vei Grunnforhold og geologiske forhold Naturmiljø Kulturmiljø Støy Sikring av vann og elforsyning....6 Eigersund kommune Side 36 av 42 Asplan Viak AS

307 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy Grunnerverv Kostnader...7 Eigersund kommune Side 37 av 42 Asplan Viak AS

308 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 6 NNLEDNNG. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for opparbeidelse av ny GS-veg langs Fv 65 Ytstebrødveien, Eigerøy. GS-vegen er på ca. 3,5 km og skal gi en trafikksikker og direkte forbindelse for fotgjengere og syklister på strekningen mellom Leidland boligfelt og Skadbergsanden. tillegg skal planen vise mindre tiltak til utbedring av Fv 65, og en bedre tilrettelegging for av- og påstigning for buss..2 Gjeldende planer Kommuneplan Områdene langs strekningen og videre utover, nord for strekningen, er i hovedsak avsatt til LNF-område i gjeldende kommuneplan, med noen områder avsatt til eksisterende fritidsbebyggelse og enkelte mindre områder for eksisterende boligbebyggelse. Det er satt av to områder for framtidig boligbebyggelse. Reguleringsplaner Det ene gjelder et område sør for Fv 65 omtrent midtveis på strekningen og benevnes Saurdalen. Her foreligger reguleringsplan vedtatt Planen er regulert til frittliggende og konsentrert boligbebyggelse med adkomst fra Ytstebrødveien. nnenfor planen er det Eigersund kommune Side 38 av 42 Asplan Viak AS

309 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 7 også medtatt 235 meter av Fv 65 med gang- og sykkelvei langs boligfeltet. Saurdalen planforslaget er gang- og sykkelveien atskilt fra Fv 65 med 3 meter bred rabatt. Denne strekningen er tatt med på nytt i vårt planforslag, da med en rabatt på,5m, tilsvarende som den øvrige strekningen, slik at hele strekningen framstår som en helhet. Det andre området ligger sør for Fv 65 i starten av strekningen fra Leidland og vestover. Her er det utarbeidet forslag til reguleringsplan for Leidlandshagen boligfelt med adkomst fra Ytstebrødveien via Lasteinveien. Denne er pr. i dag godkjent i kommunen. Planen består i hovedsak av frittliggende og konsentrert boligbebyggelse. Krysset mellom Lasteinveien og Ytstebrødveien, samt avkjørselen til Ytstebrødveien 98, er tatt ut av denne planen og avgrensning mellom de to planene er lagt i vegkanten på fylkesvegen. Utover dette eksisterer det ikke gjeldende reguleringsplaner for Fv 65, Ytstebrødveien..3 Kunngjøring av planstart Oppstart av planarbeidet for GS-veg langs Fv 65 ble varslet ved kunngjøring i Dalane tidende og Stavanger Aftenblad den Berørte grunneiere, rettighetshavere og offentlige etater ble varslet i eget brev datert 2.9.7, frist for merknader ble satt til..27. Det kom inn 4 merknader til varsel om start, 3 fra offentlige etater og fra private. nnkomne merknader ved varsel om oppstart: Brev fra vegvesenet datert Viser til fakta om vegstandard, trafikkgrunnlag, fartsgrense mv. som må ligge til grunn for planforslaget. Dimensjoneringsklasse Sa2 som normalprofil skal legges til grunn, men kan av vikes der terrengforholdene, eksisterende bygninger og konstruksjoner gjør dette nødvendig. Bussholdeplasser må lokaliseres hvor normalkrav til funksjonalitet kan tilfredsstilles. Det må innreguleres leskur. For avkjørsler må håndbok 7 og retningslinjer i rammeplanen legges til grunn for utformingen. Sanering må tilstrebes. Kommentar: Normalprofilet er lagt til grunn for utformingen med angitte unntak som vist på illustrasjonsplan. Bussholdeplasser med leskur er lokalisert og det er gjennomført befaring med vegvesenet med hensyn på avkjørselsanering. Brev fra Rogaland fylkeskommune, fylkesrådmannen ved Regionalutviklingsavdelingen datert Ber om at bussholdeplasser og gangveier utformes i henhold til prinsipper om universell utforming. Påpeker på at det er registrert flere automatisk freda kulturminner og at det er ønskelig med befaring for å vurdere potensialet for ikke-synlige kulturminner. Kommentar: Eigersund kommune Side 39 av 42 Asplan Viak AS

310 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 8 Holdeplassene er utformet et er prinsipper for universell utforming og gang- og sykkelveien er tilrettelagt så langt terrenget tillater. For kulturminner se egen kommentar fra kulturseksjonen. Brev fra Rogaland fylkeskommune, fylkesrådmannen ved regionalutviklingsavdelingen kulturseksjonen datert Har foretatt befaring i området for vurdering av potensialet for ikke synlige kulturminner. Det er potensial for kulturminner langs begge sider av traseen over Myklebust. Her ligger i tilegg to registrerte automatisk freda kulturminner på nordsiden, i tillegg er det et registrert et automatisk freda kulturminne på Skjelbrei. Kommentar: GS-veien er plassert på sørsiden av veien over Myklebust, kommer dermed ikke i konflikt med de automatisk registrerte kulturminnene. Det er heller ikke konflikt med registreringa på Skjelbrei. Vi ser ikke behov for prøvegraving før vedtak da det er potensial for kulturminner på begge sider av veien og et skifte GS-vei fra side til side ikke er ønskelig. Brev fra Samslått Auto v/ Jimmy Samslått, Ydstebrødvg 36 Driver i dag bilverksted og 4 utleieleiligheter i Ydstebrødvg 36. Frykter for å miste parkeringsplasser slik at det går ut over næringsvirksomheten. Kommentar: Eiendommen ligger på et trangt parti med Skadbergfjellet på andre siden av veien. Med en løsning med redusert tverrprofil skal det være mulig å få til en løsning uten å berøre eksisterende mur, forutsatt at de geologiske forholdene i Skadbergfjellet tillater inngrep. Eigersund kommune Side 3 av 42 Asplan Viak AS

311 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 9 2 PLANOMRÅDET DAG Fv 65, Ytstebrødveien, er adkomstveien til Nordre Eigerøy fra Eigerøy bru. Veien er i all hovedsak et gammelt veiløp som bebyggelsen langs strekningen har vokst fram langs. Bebyggelsen på Nordre Eigerøy består av kystsmåbruk og spredt bebyggelse knyttet til fiske og havrettet næringsvirksomhet. Bebyggelsen er i noen grad fortettet ved tilfeldig fradeling av tomter fra de opprinnelige brukene. Det er også etablert fritidsbebyggelse langs nordre sundet og ved Eigerøy fyr. Nordre Eigerøy har viktige friområder som Eigerøy fyr og Skadbergsanden. Områdene er viktige turmål for hele byen og regionen. Veien har i dag en Ådt på 65 kjt/døgn. Den har en eksisterende kjørebane på ca. 5,5m, men den kan variere ned mot 4,5m. Fartsgrensen fra Eigerøy bru og fram til adkomsten ved Saurdalen boligfelt er 6km/t, og deretter 5km/t videre fram til Skadbergsanden. Fra Leidland til raet over Myklebust er terrenget langs vegen til dels svært sidebratt. Sideområdene består av knauser, skog, utmark, dyrka marka og hager. Over ryggen ved Myklebust ligger veien på toppen av ryggen, med bebyggelsen knyttet til veien med mange avkjørsler, mellom bebyggelsen er det dyrka mark. enden av ryggen mot Skadbergsanden reiser Skadbergfjellet seg bratt opp rett fra veien. nnenfor planområdet langs Fv 65 er det 36 avkjørsler på nordsiden og 34 avkjørsler på sørsiden av veien. Eigersund kommune Side 3 av 42 Asplan Viak AS

312 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 3 BESKRVELSE AV PLANFORSLAGET 3. Valg av trasé Gang og sykkelvegen skal, i øst ved Leidland, ta utgangspunkt i den eksisterende GS-veg nord for Ytstebrødveien og ende i dagens gangveg ned til Skadbergsanden på sørsiden av vegen. Det har vært to hovedmålsettinger med etableringen av traseen:. Å etablere en mest mulig trafikksikker trasé for gående og syklende som skal bevege seg langs hele eller deler av strekningen. Den mest risikoutsatte situasjonen er kryssing av vegen. Det er derfor ikke ønskelig at gang- og sykkelforbindelsen gjør stadige skifte fra side til side. Bebyggelsen ligger nokså jevnt fordelt på begge sider av veien. Trafikk til og fra den enkelte bolig som blir liggende på motsatt side av gang- og sykkelvegen må krysse vegen, men har en først kommet på gang- og sykkelvegen ønskes krysningene redusert til et minimum. Foreslått løsningen legger opp til kun et skifte som er nødvendig for å komme fra start og målpunkt som er på forskjelling side. 2. nngrep i sideterreng skal søkes redusert mest mulig av to hensyn. For det første å redusere kostbare terrenginngrep med store skjæringer og fyllinger eller murer i det sidebratte terrenget langs vegen og for det andre redusere inngrepene i dyrka mark og hager langs traseen. samråd med vegvesenet har vi derfor blitt enig om et redusert profil ned til,5 m på rabatten mellom gang- og sykkelvegen, som om nødvendig kan reduseres ytterligere der terrenget er spesielt vanskelig. 3.2 Utforming for kjørende 3.2. Kjørebane Utformingen av vegstrekningen Fv 65 fra Leidland boligfelt og fram til Skadbergsanden er lagt Sa2 samleveg i henhold til vegvesenets håndboka 7. Standard profil blir en kjørebanebredde på 5,5m med en,5m asfaltert skulder på siden som vender vekk fra GSvegen. Mot den nye GS-vegen blir det en rabatt på,5m avgrenset med kantstein. kurvene er det i tillegg lagt inn nødvendige breddeutvidelser, i henhold til normalens krav. Disse er tegnet inn i planen og målsatt. Der GS-vegen krysser Fv 65 ved Ytstebrødveien 97 er lagt et 3m bredt gangfelt. Flere plasser langs strekningen er fylkesvegen forskjøvet. Dette er gjort utifra to hensyn. For det første å kunne bedre kurvatur og sikt i kurven. For det andre er det punkt der forskyving er valgt for å kunne holde gang- og sykkelvegen gjennomgående på samme side forbi kritiske og kostbare punkt. En forskyving av vegbanen er da valgt som en billigere og bedre løsning. De strekninger langs Fv 65 som er forskjøvet/lagt om er: Eigersund kommune Side 32 av 42 Asplan Viak AS

313 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy - Svingen ved Ytstebrødveien 69 og 83 er forskjøvet innover i terrenget på sørsiden av vegen. En unngår dermed store fyllinger øst for Ytstebrødveien 69 og store inngrepene i hagene. Felles avkjørsel mellom nr 69 og 83 trenger da ikke justeres. f til eiendommene unngås. Løsningen gir også bedre sikt i innerkurven, blant annet mot gangfeltet lenger vest. - Svingen imellom Ytstebrødveien 99 og 9 er forskjøvet mot nord slik at GS-vegen på sørsiden kan passere Ytstebrødveien 6 uten større inngrep i eiendommen og omlegging av atkomst til denne. - svingen ved Ytstebrødveien78 og 79 er kurven forskjøvet mot nord. Da kan gangog sykkelvegen med redusert rabatt legges slik at det unngås store inngrep i fjellknausen sør for vegen og at atkomsten til Ytstebrødveien 78 opprettholdes. Dette medfører noe større fylling på sørsiden av vegen og at avkjørselen til Ytstebrødveien 79 må legges noe om. Avkjørselen til Ytstebrødveien 75 forutsettes stengt i henhold til tidligere vedtatt plan. Øket kurveradius gjennom kurven forbedrer sikten. - Vegstrekningen mellom Ytstebrødveien 236 og fram til eiendom 273 er forskjøvet mot nord. Dette bedrer vegens linjeføring gjennom en utretting av en liten kontrakurve umiddelbart etter den store kurven ved Ytstebrødveien 236. Tiltaket reduserer inngrepet i eiendommene på sørsiden av vegen. Flere av eiendommene har til dels bratte avkjørsler opp til fylkesvegen som dermed ikke forverres og eksisterende trafokiosk sør for Ytstebrødveien ved eiendommen 248, og atkomsten til denne, ikke berøres. Tiltaket vil forbedre sikten i innerkurven. - Svingen vest for Ytstebrødveien 368 er forskjøvet nordover slik at gang- og sykkelvegen kan passere forbi bygningene på Ytstebrødveien 368 som ligger kloss i veien. Rabatten mellom Fv 65 og den nye gang- og sykkelvegen har i utgangspunktet en fast bredde på,5m, men er på enkelte steder redusert grunnet trangt profil. Dette skyldes nærhet til eksisterende bebyggelse kombinert med til dels bratt og kostbart sideterreng. Tilfellene der dette er aktuelt er: - Kurven mellom Ytstebrødveien 74-8, hvor rabattbredde,5m foreslås. En unngår dermed store inngrep i knausen på sørsiden av vegen samt at avkjørselen til Ytstebrødveien 78 kan opprettholdes. Samtidig som utfylling på eiendommene til Ytstebrødveien 75 og 79 kan holdes på et akseptabelt nivå. - Svingen ved Ytstebrødveien , hvor rabattbredde,m foreslås. Dette for å redusere omfanget av mur i ytterkurven på kjørebanen. - På strekningen mellom Ytstebrødveien 358 og 368, hvor rabattbredden reduseres til,26m, eller en dobbel kantsteinsrekke. Her er profilet meget trangt, med Skadbergfjellet på sørsiden, med en naturlig skrent på nærmere m rett ned mot veien på sørsiden, sammen med boliger og næringsvirksomhet beliggende tett inntil på nordsiden blir det trangt. Eigersund kommune Side 33 av 42 Asplan Viak AS

314 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 2 Fartsgrensen foreslås uendret i forhold til dagens situasjon Avkjørsler De fleste avkjørsler mot Fv 65 opprettholdes som uendret i forhold til dagens situasjon. Vegvesenet har foretatt en runde med sanering av avkjørsler og utbedring av disse. Da avkjørslene ligger nokså spredt langs traseen er det vanskelig å få samlet disse ytterligere. Å benytte gang- og sykkelvegen som felles avkjørsel er ikke funnet tjenelig på noen del av strekningen. Ulempen ved å tillate kjøring langs gang- og sykkelvegen er vurdert større i forhold til å slippe av- og påkjørende trafikk direkte ut på fylkesvegen, den reduserte trafikken og hastighetsnivået tatt i betraktning. Å legge samleveger for avkjørslene langs fylkesvegen er heller ikke funnet hensiktsmessig i forhold til kostnadene ved det areal de måtte beslaglegge, i hovedsak jordbruksareal og hageareal. Det er foretatt befaring sammen med vegvesenet hvor avkjørselssituasjonen er vurdert. Alle avkjørslene som krysser den nye GS-vegen ut til Fv 65 vil få bedret siktforhold i forhold til denne, da gang og sykkelvegen med rabatt gir en sone på 4-5m fri sikt inn fra vegen. tillegg er det lagt inn nødvendige siktsoner for avkjørslene i forhold til gang- og sykkelvegen, slik at konfliktnivået dempes. De eiendommene med avkjørsler som er lagt om og regulert på nytt, på grunn av vegutvidelser, endringer i veiens linjeføring eller lite arealer ved passerende GS-veg, er regulert til kjøreveg. Tabellen under definerer hvilke eiendommer dette gjelder for og hvilket eierforhold hver avkjørsel har. Avkjørsels benevnelse i planen Gnr. / Bnr. Adresse Eierforhold A A2 A3 A4 A5 A6 5/4 6/45 6/37 og 6/29 og 6/5 7/8 7/234 og 7/248 7/4 Ytstebrødveien 286 Ytstebrødveien 79 Ytstebrødveien 74 Ytstebrødveien 24 Ytstebrødveien 2 Ytstebrødveien 9 Privat Privat Privat Privat Privat Privat Avkjørselen ved Ytstebrødveien 69 stenges mot Fv 65 og en ny er regulert ut mot Raudestadveien. Avkjørselen til Ytstebrødveien 75 stenges mot Fv 65 og avkjørsel legges om i henhold til tidligere vedtatt plan Bussholdeplass Bussrutene som betjener Nordre Eigerøy bruker Ytstebrødveien i begge retninger da dette er eneste atkomsten. Passasjerer fra sentrum stiger av bussen på veg utover og passasjerer i retning sentrum går på bussen i retning innover. Av denne grunn finnes det kun busstopp på den søndre siden av vegen, mange utstyrt med leskur men bussene stopper i vegbanen. Rutefrekvensen i dagens situasjon er slik at busser ikke møtes på den aktuelle strekningen. planforslaget er plasseringen av bussholdeplassene gjennomgått og justert til en plassering på mellom 3-5m jevnt langs hele strekningen. Plasseringen av holdeplassene er Eigersund kommune Side 34 av 42 Asplan Viak AS

315 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 3 vurdert ut i fra eksisterende stoppested langs vegen, tilgjengelige arealer, siktkrav og krav til distanser mellom holdeplassene. Det er regulert busslommer på begge sider av vegbanen. Holdeplassene har en bredde på 3m og er utformet iht. Rogalands krav til universell utforming (2m-2m-5m) og plass for leskur er lagt inn. Holdeplassene på sørsiden vil bli opparbeidet sammen med og som en del av gang- og sykkelvegen. Trafikkgrunnlaget av både gående og syklende antas å være så lite at et skille mellom holdeplass og GS-veg ikke er lagt inn. Holdeplassene på nordsiden av Fv 65 (retning utover fra sentrum) opparbeides ved eventuelt behov, men angitt trafikkmønster viser at holdeplassene på sørsiden (retning innover mot sentrum) er viktigst å få etablert. Holdeplassene på nordsiden er regulert med et 3m bredt fortau for å sikre trygge av- og påstigninger også på denne siden. 3.3 Utforming for gående/syklende 3.3. Gang- og sykkelveg dagens situasjon er det en ca. 3m bred gang- og sykkelvei på nordsiden av Fv 65 fra Eigerøy bru og fram til bussholdeplassen ved Leidland boligfelt der den tar slutt. Videreføring av GS-vegen langs Fv 65 tar utgangspunkt i den eksisterende traseen øst for bussholdeplassen. Den nye GS-vegen fortsetter på nordsiden av fylkesvegen fram til eiendom nr. 97 der den krysser vegen i gangfelt. Det er behov for et sikkerhetsgjerde mot bratt terreng for en del av denne strekningen. Videre vestover føres traseen på sørsiden av fylkesvegen. Her krysser GS-vegen flere eksisterende avkjørsler, som må tilpasses til denne. Langs hele strekningen har GS-vegen en asfaltert bredde på 3m og er skilt fra kjørebanen med en fysisk rabatt med,5m bredde med noen partier redusert rabatt som angitt under pkt Universell utforming/tilgjengelighet for alle Den nye gang og sykkelvegen føres parallelt til Fv 65,og følger vegens vertikale linjeføring. Stigningene blir da liggende under 7% over hele strekningen bortsett fra stigningene til og fra ryggen over Myklebust. Her kommer stigningen opp i 8%. Det er ikke mulig å plassere gangog sykkeltraseen i egen trasè som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Fotgjengerkryssingen foreslås utformet med knottelement i henhold til deltasenterets retningslinjer. Bussholdeplassene forslås satt med høy kantstein (vis =7) og retningsindikator i framkant av holdeplassene slik som vegvesenets retningslinjer for universell utforming av holdeplasser i Sør-Rogaland angir. For langsgående leding vil kanting mot kantstein eller innerkant av fortau/gs-veg fungere som ledelinje Gangfelt reguleringsplanen foreslås det etablert ett gangfelt over Fv 65, Ytstebrødveien, ved eiendom 97. Plasseringen oppfyller nødvendige siktkrav og er lagt til et punkt der den kan brukes som krysningspunkt hvor også lokal gangtrafikk mellom bebyggelse på sørsiden og nordsiden vil finne det naturlig å krysse. Eigersund kommune Side 35 av 42 Asplan Viak AS

316 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy 4 4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 4. Konsekvenser for biltrafikken Tiltaket i seg selv forventes ikke å bidra til å redusere trafikkbelastningen på Fv 65, men bredere kjørebane og bredere asfalterte skuldre vil øke kjøresikkerheten langs hele strekningen. Den langsgående GS-vegen vil forbedre sikten til avkjørsler langs traseen og i kurver. Der veglinjen forskyves vil også siktforholdene forbedres. Kjørehastigheten endres ikke fra dagens hastighet. Kollektivtrafikken får bedret framkommelighet gjennom bredere vegprofil, i tillegg legges holdeplassene i egne lommer utenfor kjørebanen. Dette gir bedret sikkerhet rundt av- og påstigningen og en unngår køer bak bussene og farlige forbikjøringer. 4.2 Konsekvenser for gang- og sykkel trafikk Den nye planlagte 3m brede GS-vegen som er adskilt med rabatt fra kjørebanen gir tryggere framkommelighet og mer skjermede arealer for fotgjengere/syklister. Tiltaket gir et sammenhengende gang- og sykkeltilbud langs strekningen fra Leidland boligfelt og fram til Skadbergsanden. Det er kun nødvendig med en kryssing av Fv 65 i plan. Et forbedret tilbud for gående og syklende vil trolig føre til øket gang- og sykkeltrafikk. Terskelen for beboerne langs strekningen og nord for strekningen til å bruke sykkel eller gå blir lavere idet daglige, mellom boliger, skole, fritidsaktiviteter og jobb, både langs strekningen, på søndre Eigerøy og til sentrum. Gang- og sykkelvegen vil også øke attraktiviteten til å bruke sykkel for å nå de populære friluftsområdene på nordre Eigerøy. På populære utfartsdager kan biltrafikken være stor og parkeringsbelastningen på utfartsområdene tilsvarende stor. Med et sammenhengende sykkeltilbud vil flere beboere i Egersund by og søndre Eigerøy kunne velge sykkel som transportmiddel til rekreasjonsområdene på nordre Eigerøy. Bedre og større areal ved på- og avstigning for busstrafikken samt dobbeltsidige busslommer gir økt sikkerhet for kollektivreisende. 4.3 Konsekvenser for bebyggelse og beboere Gang og sykkelvegen vil gi en tryggere ferdsel beboerne seg i mellom langs strekningen. Den vil også bedre tilgjengeligheten til kollektivtilbudet. Flere vil få utbedret atkomsten til boligen og bedre sikt ved utkjøringen Kulturmiljø Med bruk av liten rabatt vil det totale inngrep reduseres og det eksisterende kulturmiljø langs veien i stor grad bestå, både jordbruksareal, skog og fjell. Eigersund kommune Side 36 av 42 Asplan Viak AS

317 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy Bebyggelse Enkelte boliger vil få inngrep i hageareal, men alle vil få beholde attraktive uteoppholdsareal. nngrepene vil i hovedsak skje på nordsiden av husene sør for vegen. Det er ingen bygninger som må rives eller ombygges. 4.4 ROS-Analyse 4.4. Hendelser på vei Ytstebrødveien får en bedre tverrprofil, noe som fører til tryggere kjøreforhold langs hele strekningen. perioden 99 til 22 er det politiregistrert 7 trafikkulykker med personskade på den aktuelle strekningen. 2 av ulykkene involverte sykkel, en var fotgjengerulykke. Utifra rapportene er det vanskelig å trekke noe entydig mønster, men andelen myke trafikanter er høy. Et tilrettelagt tilbud for de myke trafikantene med klarere atskillelse fra de kjørende vil styrke sikkerheten for denne gruppen. Risiko for ulykke/påkjørsel ved fotgjengerovergangen økes men denne er plassert gunstig med hensyn til sikt langs veien og også ved eventuelle alternativer med flere kryssingspunkt. Det er ingen virksomhet på nordre Eigerøy som genererer behov for transport av farlig gods i noe omfang Grunnforhold og geologiske forhold Det er ikke kjent partier med dårlig bæreevne. Det finnes partier med fjellknauser som går tett inntil og delvis inn i trasèen. Det gjelder sørsiden av kurven mellom Ytstebrødveien 748 og på strekningen mellom Ytstebrødveien 36 og 368 hvor Skadbergfjellet går helt inntil vegen. Ved Skadbergfjellet sees tydelige slepper i fjellet. Disse bør vurderes av geolog før eventuell sprengning utføres Naturmiljø Rabatten mellom Fv 65 og den nye GS-vegen er liten og egner seg best for tilsåing av gressplen. Den smale rabatten ivaretar imidlertid mer av sideområdene hvor det grønne preget fra landbruksområder, hager og skog gir en grønn ramme for traseen. Det er ikke kjent spesielle naturtyper langs traseen som blir berørt av tiltaket Kulturmiljø Det er registrert tre kjente automatisk fredete kulturminner langs traseen, en på Skjelbrei og 2 på nordsiden av vegen ved Myklebust. Tiltaket kommer ikke i konflikt med disse. tillegg har fylkesrådmannens kulturavdeling vurdert at det kan være potensial for automatisk fredete kulturminner på begge sider av vegen på strekningen over Myklebust og anbefaler prøvegraving. Da traseen må følge en av sidene og det trafikksikkerhetsmessig er gunstigst å holde sørsiden over Myklebust har vi ikke foretatt prøvegravinger på dette tidspunkt. Eigersund kommune Side 37 av 42 Asplan Viak AS

318 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy Støy Tiltaket er et miljøtiltak og øker ikke trafikkmengden langs stekningen. ÅDT på strekningen er beregnet til mellom 6 og 7 i ÅDT. Dette er relativt lite og sammen med tiltakets miljøprofil er det derfor ikke utført støyberegninger Sikring av vann og elforsyning. Hovedvannforsyning ligger i hovedsak langs Fv 65 utover. Tiltaket vil ikke berøre denne, men det må vises nødvendig aktsomhet i forhold til denne i anleggsgjennomføringen. På Myklebust ligger det to trafokiosker langs traseen. Planer tilpasset slik at gang og sykkelvegen går klar av disse, samt at atkomsten til dem er ivaretatt. Videre detaljer avklares i byggeplan. 4.5 Grunnerverv Tiltaket berører i alt 49 eiendommer, inngrepene varierer i størrelse, men hindrer ikke dagens funksjoner på de aktuelle eiendommene. De fleste av de berørte eiendommene ligger på den siden som GS-vegen skal ligge. Liste over berørte eiendommer Gnr/ Bnr 7/2 7/5 7/23 7/29 7/9 7/677 7/4 7/8 7/2 6/2 6/8 6/5 6/33 6/23 6/22 6/6 5/26 5/9 5/8 5/6 5/39 5/3 5/5 5/57 5/56 Areal m² Gnr/ Bnr 5/43 5/3 5/4 5/ 5/24 5/36 5/49 5/7 5/68 5/ 5/23 5/76 5/4 5/58 4/3 4/4 4/9 4/2 4/6 4/4 4/8 4/6 4/5 4/ Areal m² Arealene må betraktes som foreløpige, endelig avklaring ved oppmåling etter bygging. Eigersund kommune Side 38 av 42 Asplan Viak AS

319 Reguleringsplan for GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien, Eigerøy Kostnader Kostnader for tiltaket er ikke vurdert eller utarbeidet på dette stadiet. Eigersund kommune Side 39 av 42 Asplan Viak AS

320 Reguleringsplan for Ny GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien Eigersund kommune. Utarbeidet av Asplan Viak AS Stavanger. Dato Reguleringsbestemmelser Følgende formål inngår i planen Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Gang/sykkelveg Gangveg/gangareal Annen veggrunn grøntareal Hensynssoner Frisikt Formål Formålet med planen er å legge til gang- og sykkel forbindelse langs Fv 65 mellom Leidland boligfelt og Skadbergsanden. 2 Fellesbestemmelser og rekkefølgekrav 2. Kulturminner Rogaland fylkeskommunen v/fylkeskultursjefen skal straks varsles ved funn av legalfredede eller andre verneverdige kulturminner i området. Alt arbeid må i slike situasjoner stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert funnet. 2.2 Universell utforming Gang- og sykkelveier, fortauer, krysningssteder, holdeplasser m.v. skal tilrettelegges etter prinsippene med universell utforming. Dette inkluderer taktilmarkering og ledelinjer ved kryssingspunkt og bussholdeplasser. 2.3 Byggegrenser Der reguleringsplanen ikke viser byggegrenser gjelder byggegrensene i tilgrensende reguleringsplan. Der tilgrensende reguleringsplan ikke har byggegrenser gjelder veglovens krav til byggegrenser. 2.4 Rekkefølgekrav Før avkjørsler stenges mot Fv 65 skal alternative atkomster være etablert fram til eiendommene. Side 32 av 42

321 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planens område skal opparbeides med veg, gang- og sykkelveg, gangveg og bussholdeplasser etter detaljplan godkjent av statens vegvesen. Tiltaket skal utformes i henhold til vegnormalene, eventuelle avvik skal godkjennes av vegvesenet i henhold til gitte rutiner. Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt. Vegskjæringer og fyllinger skal beplantes eller behandlet på annen måte tilpasset omgivelsene. Eksisterende vegetasjon og større trær skal i størst mulig utstrekning bevares. Skråninger mot landbruksområder dekkes til med matjord og tilsåes. Det kan settes opp gjerde inntil m fra samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur formål. Kjøreveg Avkjørsler Vegene er atkomst for de eiendommer veien betjener. nn mot offentlig veg skal de utformes i henhold til vegvesenets normaler for avkjørsler. Avkjørslene som legges om, grunnet utvidet veibredde eller endret linjeføring, er regulert til kjøreveg. Tabellen under definerer hvilke eiendommer dette gjelder for og hvilket eierforhold hver avkjørsel har. Avkjørsels benevnelse i planen Gnr. / Bnr. Adresse Eierforhold A A2 A3 A4 A5 A6 5/4 6/45 6/37 og 6/29 og 6/5 7/8 7/234 og 7/248 7/4 Ytstebrødveien 286 Ytstebrødveien 79 Ytstebrødveien 74 Ytstebrødveien 24 Ytstebrødveien 2 Ytstebrødveien 9 Privat Privat Privat Privat Privat Privat 4 Spesialområde frisiktsone regulert frisiktsone skal det være fri sikt i høyde,5 m over de tilstøtende vegers plan. Side 32 av 42

322 4x5 66 4x 289 A2 R4 4x5 R4 4x5 4x2 4x2 4 x5 6 4x6 6x2 R8 4x66 R4 4x2 4x5 4x5 4x5 263 R4 4x2 4x5 4x 5 4x2 A =8. 4x5 4x x5 R =2 6. 4x x x66 4x5 R4 4x4 FV x2 4x2 7 6x6 4x 5 R7 R 4x 2 4x66 4x66 4x5 A=5. A= x 5 3 R4 4x5 4x5 4x4 4x5 63 4x 5 4 x5 4x5 R4 4x x5 36 4x2 4x66 R=5. 4 6x6 R 7 4x5 R4 R4 3 R7 4x5 R4 6x 6 4x2 A=5. R4 4x66 4x2 R=35. 4x x5 4x5 4x2 35 4x5 6x6 R=. R4 4x5 4x2 R7 R=75. R x4 38 FV R4 4x2 45 R4 4x2 4x5 4x5 4x5 4x2 R4 4x5 Stie Stie 3 A=. 3 4x5 4x5 5. R=4 4x5 4x 2 4 x5 R4 Kjørefelt Kjørefelt vis 2 Nedsenket beton gkantstein vis 2 Nedsenket beton gkantstein 4x x2 4x66 R 4x5 4x4 23 4x2 R4 4x5 34 4x5 4x5 Stie 9 R4 4x FV 6 4x66 R4 R4 33 A4 R=. 4x5 4x x x66 4x x4 R=35. Rabatt - G ras Betongkants tein vis 3 Betongkan tstein vis 3 Detalj - Avkjørsel Betongkantstein vis 3 Rabatt - Gras Betongkantstein vis 3 R4 R4 4x5 R4 4x2 R= 48. FV R=5 33 4x5 4x2 4x5 R 4 x5 4x66 4x66 4x4 R4 A5 4x5 6x 8 R4 4x2 33 R4 4x4 R x5 4x2 A=9. 4x66 5 4x 2 4x5 FV 65 R7 4 x2 4x x5 4 6x8 R4 4x2 4x6 6 Stie x66 5 R,7 A x5 R 4. R=5 R 4 4x5 4x2 2 4x 2 R= x2 4x5 R 4x5 4x x2 4x5 4x2 R x A= 2-3 4x x R 4x6 4x2 4x5 R= x5 R=7. R4 4x2 4x66 3 4x x8 R4 4x5 4x2 FV 65 4x66 4x66 4x5 R x R4 29 4x5 4x2 66 4x 6x2 R8 4x x 5. A= 4x5 66 4x 2 4x Endring til plan nr.: 5 4x5 R4 4x2 R4 29 FV 65 4x5 9 R 4 R4 R4 4x2 4x5 A 6 6 4x6 8 4x x2 4x2 3. R=2 78 4x2 R4 4x5 4x x6 Tegnforklaring: PBL x5 4x5 R R4 4x5 4x x5 29 A2 45, 4x5 4x5 4x x5 4x2 A= x66 74 Saknr.: 4x5 R4 R4 28 4x5 7 R4 A3 4x66 4x5 4x5 4x2 4x4 Plan nr.: Streksymboler m. v. R4 4x5 4x66 4x4 4x5 Kjøreveg Regulert senterlinje Grense for restriksjonsområde Formålsgrense Gang/sykkelveg Frisiktlinje i vegkryss 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNSK NFRASTRUKTUR Gangveg/gangareal Symbol for vegsnitt Sideområder / veigrøft Busskur Gjerde Forstøtningsmur / Natursteinsmur Vegrekkverk Kjørefeltavgrensning Stenging av avkjørsel Avkjørsel Regulert fotgjengerfelt llustrasjonsymbol/strek Annen veggrunn-grøntareal PBL. 2-6 HENSYNSSONER Frisikt Datum = EUREF89 Kartgrunnlag fra Eigersund kommune Ekvidistanse 5m Revisjoner: A: B: C: Saksbehandling: Utvalg for byutvikling,. gang: Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet: Utvalg for byutvikling, 2. gang: Bystyrets vedtak: Dato: Produsent/planlegger/konstruktør/Pnr.: MM/MM/ Planens begrensning GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien LLUSTRASJONSPLAN m/ snitt og prinsippdetaljer EGERSUND KOMMUNE 4x x5 R 6 4x6 6 4 x2 3 R=2 4. 4x x2 R4 4x5 4x5 4x x6 4x : R4 R=5. 4x5 4x x6 Rabatt - G GS-veg GS-veg :2 4x 66 R4 4x4 7 4x5 FV A=8. 3 in vis kantste Betong ein vis 3 Betongkantst 4x4 4x4 4x 66 R4 7 4x5 4x x6 4x66. Pictogram ledeelement betong 4 R 4x2. 4x2 4x2 R8 A= Avrundt profilkantstein vis 7 GS-veg Busskur 4 R A=8. 4 x5 R=25 R4 4x5 4x2 4x4 6 4x x2 273 R4 83 4x2 4x66 R8 R= R Detalj - Busslomme Avrundt profilkantstein vis 7 Busslomme Kjørefelt Kjørefelt A3 4 R FV 65 4x5 4x5 R4 4x66 4x4 4x66 4 R 7 4x5 6x8 2 A= x5 5. A= R8 6x2 74 4x66 4x5 Betongk antstein vis 3 Betongkantste in vis 3 4 x x5 9 4x66 FV 65 4x x x8 Rabatt - Gras 4 R 4 R :2 27 Side 322 av 42 R7 66 4x 4x66 R,45 R4 4x 2 9 R4

323 FYLKESRÅDMANNEN Regionalutviklingsavdelingen Eigersund kommune Plankontoret Postboks EGERSUND Deres ref.: Saksbehandler: Knut Thorkildsen Slettebak Direkte innvalg: Saksnr. Løpenr. Arkivnr. / / FR-RB EG LEDLAND-SKADBERGSTRANDEN EGERSUND KOMMUNE - REGULERNGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG FV 65 LEDLAND - SKADBERGSTRANDEN - FORESPØRSEL Vi viser til ovennevnte sak som er sendt fylkeskommunen til uttalelse. Fylkesrådmannen har vurdert saken som regional planmyndighet og som sektormyndighet for kulturminnevern. Forespørselen gjelder en omlegging av vei i forbindelse med arbeid med reguleringsplan for gang- og sykkelvei Leidland Skadbergstronda. Det er ønskes ny adkomst fra Ytstebrødveien til tre eiendommer, samt stenging av dagens adkomstvei. Fylkesrådmannen vurderer at innsendt forespørsel om omlegging av vei må varsles og behandles etter Plan-og bygningsloven. Foreslått tiltak må varsles og behandles som en utvidelse av planområdet for reguleringsplan for Gang-og sykkelvei FV65 eller som en søknad om dispensasjon (ettersom tiltaket faller utenom varslet planområde). Kulturseksjonen har ingen vesentlige merknader til saken, men vil understreke at selv om det pr. i dag ikke kjennes legalfredete kulturminner i planområdet, må eventuelle funn ved gjennomføringen av planen straks varsles Rogaland fylkeskommune, og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert/nærmere dokumentert funnet, jfr. Lov om kulturminner 8, 2. ledd. Med hilsen Regionalplanseksjonen Kopi: Fylkesmannen i Rogaland da Andreassen Rådgiver POSTADRESSE Postboks 3 Sentrum Knut Thorkildsen Slettebak Rådgiver BESØKSADRESSE Arkitekt Eckhoffsgt. Side 323 av 42 TELEFON TELEFAKS BANKGRO:

324 Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Side 324 av 42

325 Fra: Fiskå Trond Olav Sendt: Til: Dag Kjetil Tonheim Kopi: Emne: SV: Forslag om ny avkjørsel. Ystebrødveien. Hei. forrige e-post viste vi til at slik saken er opplyst, kan vi ikke godta den skisserte veiløsningen. Tilbakemeldingen vår er formelt sett ingen innsigelse ettersom saken ikke er sendt på høring. Slik saken er opplyst nå kan vi ikke se at det foreligger grunnlag for å godta forespørselen fra eier av gnr. /bnr. 6/9. Den skisserte veiløsningen medfører betydelig omdisponering av jordbruksjord samtidig som det foreligger mindre arealkrevende alternativ i eksisterende forslag til reguleringsplan. Vi anbefaler at dere går videre med forslaget som ligger inne i forslag til reguleringsplan. Dersom kommunen går videre med forslaget fra gårdbruket 6/9, er det påregnelig med innsigelse fra Fylkesmannen. Mvh. Hilsen Fylkesmannen i Rogaland Trond Olav Fiskå rådgiver Fra: Dag Kjetil Tonheim [mailto:dag.kjetil.tonheim@eigersund.kommune.no] Sendt: 7. desember 2 :36 Til: Fiskå Trond Olav Kopi: Sageidet Morten Emne: SV: Forslag om ny avkjørsel. Ystebrødveien. Viktighet: Høy Hei Side 325 av 42

326 Statens Vegvesen skriver følgende: "Viser til oversendt forslag om å sanere avkjørsel til fv. 65 (hp km,79 -sørsiden av fv. 65) som i dag er adkomst til Ytstebrødveien nr. 66, 68, 7 og 74 og koble ny adkomst på eksisterende avkjørsel til Ytstebrødveien 88. Statens vegvesen er i utgangspunktet positiv til å få sanert avkjørsler på strekningen, og har derfor ikke noen motforestilling til foreslått omlegging av adkomstveg. Det forutsettes at avkjørsel ved Ytstebrødveien 88 sikres en utforming i henhold til vegnormalene hva gjelder bl.a. frisikt, svingradius, stigningsforhold o.l. " Når du skriver at dere " ut i fra jordvernhensyn ikke se at den skisserte adkomstløsningen kan forsvares" er dette å regne som en innsigelse eller er et faglig råd. Dette da du skriver at det medfører "betydelig omdisponering av fulldyrka jord". Det er viktig å få avklart dette, da det er liten vits i å bruke masse tid på det dersom en fremmer innsigelse til det. For oss er det viktig å få en tidlig avklaring på om dette er noe en skal gå videre med, eller avslutte. Her er det adkomsten til gårdsbruket det er tale om, samt hensynet til trafikksikkerhet og god fremkommelighet. Arealet ligger i et kjerneområde for landbruk, siden det er adkomsten til gårdsbruket det er tale om samt et kårhus som tilhører gården. Håper på et raskt og avklarende svar. Mvh Dag K Fra: Fiskå Trond Olav [mailto:trond.olav.fiska@fmro.no] Sendt:. november 2 2:47 Til: Dag Kjetil Tonheim Emne: Forslag om ny avkjørsel. Ystebrødveien. Hei. Viser til forespørsel vedrørende reguleringsplan for gang og sykkelvei Leidland-Skadbergstronda. Det skisserte forslaget om ny avkjørsel vil medføre betydelig omdisponering av fulldyrka jord. Dette gjelder selv om veien legges langs kanten på marken og så langt som mulig utenfor. Traseen er ca 28 meter lang med ca 3 meters kjørebane. tillegg kommer veiskulder. Slik saken er opplyst nå kan vi ikke godta den skisserte veiløsningen. Vi har forståelse for behovet for å få en god adkomst til gårdsbruket. Dette er Side 326 av 42

327 imidlertid søkt løst i eksisterende forslag til reguleringsplan med en avkjørsel som krever langt mindre omdisponering av jordbruksjord. Dere kan eventuelt vurdere å sende det skisserte forslaget ut på høring. en slik sammenheng er det av interesse å se hvordan veimyndighetene stiller seg til denne adkomstløsningen. Jeg fostod på deg at Veivesenet hadde godtatt løsningen. Det er uansett av interesse å se hvordan dette er begrunnet. Slik saken er opplyst nå kan vi ut i fra jordvernhensyn ikke se at den skisserte adkomstløsningen kan forsvares. Hilsen Fylkesmannen i Rogaland Trond Olav Fiskå Rådgiver Tlf: Side 327 av 42

328 4 x5 4x x5 4x4 4x66 R4 4x5 4x66 FV 65 4 x5 4x2 299 FV 65 4x5 R4 A 4x5 4x2 4x5 4x x 5 4x5 A = x x5 4 x5 4x5 4x5 6 4x6 6 4x6 R4 4x5 4x5 75 4x66 R4 4x2 4x5 4x2 7 R7 R4 R 4 R 7 4x5 4x5 4x5 R4 34 4x x2 35 4x5 6x6 4x2 R=. R4 4x5 4x2 4x5 263 R4 4x2 4x x5 4x 2 4x 5 6x6 4x5 A= x 5 3 4x5 4x5 4x x 5-3 4x5 R=25 R4 4x5 4x2 4x66 R4 A3 4x5 R4 4x2 8 4x66 45 R4 4x2 4x5 4x5 4x2 R4 4x5 26 A=. 3 4x5 4x5 244 FV 65 4x5 4x5 R4 4x4 4x66 6x8 4x2 4x2 3 R4 4x5 34 4x5 4x5 x5 R4 4 4x x5 FV 65 4x66 4x66 4 4x2 4x5 4x5 R4 4x5 4x5 4x4 R 4x5 4x2 5 FV x2 4x R8 8 4x x5 R4 4x2 4 4x2 R4 A=5. R7. R=5 33 4x5 R 4x5 4x2 R7 R=75. 4x x6 8 4x66 A=5. 4x5 4x2 6x 6 4x5 R4 4x5 4x2 33 R4 4x2 R 4 4x5 32 4x5 4x2 5 4 R4 Stie 4x66 4x66 4x x5 4x5 x5 4x 2 R4 4x x5 4x5 4 R4 4x2 23 Stie 9 R4 4x2 4x66 R=35. 4x4 4 4x5 R 4x5 4x x2 4x R4 4x2 R 4 4x2 4x5. 4x66 R= R4 6x 8 4x5 4x2 R4 4x5 4x5 4x5 FV x x5 R x2 3 4x 2 4x 66 4x5 FV 65 R7 4 x2 R=7. 6x8 3 4x5 Stie 55 R4 R4 6 A= 9. 4x6 7 R4 4x5 4x2 4x5 R4 4x5 4x x5 2 4x R=95. 4x5 R4 4x2 R4 4x5 4x2 29 FV x5 6 4x6 R4 4x2 R4 4x2 4x5 A 28 6 R4 4x2 4x5 4x x5 4x5 EGERSUND KOMMUNE DETALJREGULERNG FOR: Gangveg/gangareal Gang/sykkelveg Kjøreveg 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNSK NFRASTRUKTUR PBL. 2-5 Tegnforklaring: Endring til plan nr.: 9 Annen veggrunn-grøntareal PBL. 2-6 HENSYNSSONER Frisikt Datum = EUREF89 Kartgrunnlag fra Eigersund kommune Ekvidistanse 5m R Revisjoner: 8 A: B: C: Saksbehandling: Utvalg for byutvikling,. gang: Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet: Utvalg for byutvikling, 2. gang: 4x5 66 4x 4x5 R4 2 4x 9 4 x5 4x2 5. A= 66 4x Saknr.: 4x5 R4 66 4x R4 28 4x5 4x5 4x2 7 4x5 8 Plan nr.: Streksymboler m. v. Bystyrets vedtak: Dato: Produsent/planlegger/konstruktør/Pnr.: MM/MM/ Stenging av avkjørsel Avkjørsel Regulert fotgjengerfelt Frisiktlinje i vegkryss Regulert senterlinje 4x x5 Grense for restriksjonsområde Formålsgrense Planens begrensning GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien 4x x5 4 x5 2-3 R= 48. 4x4 4x 66 A4 4x4 4 4x 4 x6 6 A5 4 x4 4x 66 4x5 R. R=5 R 4 4x5 4x x R4 4x2 4x66. R x x x66 A=5. 4x4 4x4 6x2 R8 4x6 6 R=45 R4 6 R =2 6. 4x5 279 A2 45, 4x5 R 4x x2 R8 R= FV 6 4x 2 R=5. 4x5 R4 4x2 4 4x66 4x66 FV 65 4x66 A=. 4 R 4x5 7 4x5 4x5 4x2 R 4x2 3. R=2 78 4x2 R x x6 R4 97 6x8 4x66 4 R R4 4x4 4x5 8,75 A6 R 5. A=9 5. 4x66 4 R 4 R 2 A= A=8. R=5. 4x 2 4 R R4 7 4x x 9 4x66 R=35 4x66 4 R 4x x5 4x6 5. A= A=9. 4x66 4x66 4x2 4x2. 4x66 R=24 4x66 9 R4 R4 4x4 2 4x R x R4 A5 4x 2 A=8. 4x5 4x66 4x4 R4 4 R FV 65 7 R4 4x66 4x 66 4 R Side 328 av 42 4x2 292 R4 4x4 4x 66 4 R 35 4x5 4x66 A4 R=. R4 R4 R x 2 4 R

329 FV A= 4 x5 R4 4 x4 4x5 A=8. 6 4x5 368 R= x5 4x5 4x5 4x5 A=8. 6x x5 R4 4x2 4 x5 2. R= 4 x x6 4x5 R7 4x 4 x5 R4 4x x 2 4x 4 x5 R4. A= 4 x5 4 x x 4x 5 2 4x 5 4x 5 4x R4 4x 5 4 x2 4x 4x 5 FV 5 4x R x x 4x R4. 5 R= 4x 4x x 4x R x R4 2 R x 5 4x 4x 5 5 4x 4x 5 4x 2 4x 5 R R= 5 4x 4x R x 4x 2 R4 32 4x 5 4x 5 4x R4 R x 2 5 4x 5 4x 2 4x 4x5 4x 5 4 x5 39 R x 4x 2 4x 38 R4 5 7 R= 4x x5 4x 5 R4 4x5 4x2 5 4x 4 x x5 35 4x5 4x5 R4 4x2 5 4x 4 x2 FV R4 4x5 R4 4 x5 4x2 4x5 4x 5 4 x x2 286 A R4 4x5 4 x x5 4 x5 R4 4x5 4x2 4x5 4x x 4x R4 4x x5 4x5 4x5 4x5 4x 5 R4 5. R=25 4x 2 4x2 4x5 4x 252 4x 4x 2 4x x5 4x5 4x R4 4x x 4x 2 5 4x x 5 4x R4 4x5 4x4 2 FV 65 4x 5 4x 4x5 R4 4x4 R x R4 4x 5 4x5 4x4 2 4x 2 6 x6 4x5 R4 6 x6 A=5. R7 R4 4x2 4x5 Stie Stie 3 4x5 4 x5 4x5 Stie 9 4x2 R x5 4 x5 R7 65 4x2 FV Stie 55 4x 66 R4 4 x2 4x 66 4x R4 2 4 x x Stie 6-8 R7 R=75. 4 x2 4 x5 4 x A= x. A =5 4 x R=48. 6x 4x 6x8 R= x 273 R4 4x2 R x R4 4x2 R =2 4x 3. R x6 6 4x 66 A2 R4 45, R 75 4x66 4x66 4x66 A= x4 4x66 R4 A3 R4 4x66 4x4 4x66 FV 65 4x66 4x x66 4x66 4x4 4 4x66 4x66 R4 38 R4 R=35. 4x4 4x x4 4 x x66 R=. A4 R4 4x4 4x66 FV 65 4 x6 4 x6 6 4 x4 6 A5 R4 4 x5. R=5 7 R4 R4 4 x2 7 R4 4x4 A = 4x x66 A6 9 R,75 4 x6 6 4 x x 2 R= x2 4x 66 A =9 5. 4x x 66 R= x x x 66 6x8 9 FV 65 4x 66 4x66 R8 6x2 6x 2 A = 6x x6 6 R8 :3 83 R8 4x 2 4x 66 R= x 4x A=. A= 8. R=5. FV 65 R8 EGERSUND KOMMUNE DETALJREGULERNG FOR: R=4 5. Saknr.: Plan nr.: Regulert senterlinje Grense for restriksjonsområde Streksymboler m. v. GS-veg langs Fv 65, Ytstebrødveien Endring til plan nr.: Tegnforklaring: PBL. 2-5 Planens begrensning Kjøreveg Formålsgrense Gang/sykkelveg Frisiktlinje i vegkryss 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNSK NFRASTRUKTUR Gangveg/gangareal Regulert fotgjengerfelt Stenging av avkjørsel Avkjørsel Annen veggrunn-grøntareal PBL. 2-6 HENSYNSSONER Frisikt Datum = EUREF89 Kartgrunnlag fra Eigersund kommune Ekvidistanse 5m Revisjoner: A: B: C: Saksbehandling: Utvalg for byutvikling,. gang: Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet: Utvalg for byutvikling, 2. gang: Bystyrets vedtak: Produsent/planlegger/konstruktør/Pnr.: MM/MM/559 Dato: Side 329 av 42 R4 R7 7 R4 R7 R4 4x 4x 2 5 R4 R4 R4 R4 R4 R4 R4 4x 66 4x 66 R4 R4 R4

330 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :PL-, FA-L2, GBR-47/4, GBR-48/2 Arkivsaksnr.: /46 Journalpostløpenr.: 2/7 Saksnummer 34/2 6/2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen Plankontoret Dag Kjetil Tonheim Plansjef dag.kjetil.tonheim@eigersund.kommune.no Utvalg/komite Planteknisk utvalg Kommunestyret Møtedato Reguleringsendring gangvei vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr gangsbehandling Sammendrag: Forslag til reguleringsendring for gangveg på vestsiden av Langevannet har vært til offentlig ettersyn og høring. Dette tiltaket vurderes som svært positivt og vil bidra til å gjøre turvegnettet til kommunen enda bedre og bedre tilgjengeligheten. Det er positivt at turvegen er godt fremkommelig også for bevegelseshemmede. kke minst vurderer rådmannen det som positivt at en får fiskeplass som skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Rådmannen viser til at det ikke er kommet merknader til planen og anbefaler derfor at planen blir vedtatt som fremlagt. Saksgang: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret som fatter vedtak i saken. Rådmannens forslag til vedtak 7..22: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret: Forslag til reguleringsendring for gangvei vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 med kart og bestemmelser datert vedtas som fremlagt. Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningsloven 2.2 Eventuell tidligere politisk behandling: Side 33 av 42

331 Reguleringsendring gangvei vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr gangsbehandling. nnledning og bakgrunn Eigersund kommune har mottatt forslag om reguleringsendring for ny gangvei vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr PLANSTATUS FOR OMRÅDET Kommuneplan Området er i gjeldende kommuneplan vist som LNF, fareområde-eksplosjon samt fremtidig gangveg. Deler inngår i reguleringsplan for Langevatnet og er regulert til fareområde-høyspent, friområde m.m. Planen vurderes derfor å være i tråd med kommuneplan for Eigersund kommune. Side 33 av 42 2

332 3. HØRNG OG OFFENTLG ETTERSYN Det er sendt ut varsel om oppstart til grunneiere, naboer, statlige og regionale myndigheter og kunngjort i Dalane Tidende og på kommunens nettside. Dette er så langt en kan se gjort i samsvar med PBL. V.nr Fra nnhold/tema Offentlige merknader. Fylkesmannen i Rogaland 2. Rogaland fylkeskommune 3. NVE J/N/O/D ngen merknad ngen merknad ngen merknad E E E NNSENDTE MERKNADER Fra Offentlige uttaler. Fylkesmannen i Rogaland 2. BR-representanten. nnhold/tema Saksbehandlers vurdering Støtter det fremlagte E Rådmannen tar uttalen til forslaget. etterretning. Støtter det fremlagte E Rådmannen tar uttalen til forslaget. etterretning. 3. Felles brukerutvalg Støtter det fremlagte E Rådmannen tar uttalen til forslaget. etterretning. Rådmannen vil derfor etter en samlet gjennomgang og vurdering av de innsendte merknaden innstille på at planen vedtas som fremlagt. Planens begrensning Området brukes i dag bl.a. til landbruksformål og friluftsliv / rekreasjon. Nærområde for beboerne i Langevannsområdet, skoler og barnehager. Planen begrenser seg til å omfatte et område på ca. 43 daa. planforslaget utgjør arealbruken følgende: - Landbruksområde 3.3 daa - Friluftsområde land 2.7 daa - Fiskeplass 8 m2 - Friluftsområde i sjø,2 daa. - Tur/landbruksveg 3,4 daa. - Annen veggrunn 4, daa - Parkeringsplass 7 m2 - Lager 8 m2plankartet viser eksakt hvor planområdet befinner seg. 4. PRESENTASJON AV PLANOMRÅDET Reguleringsplanen legger opp til å etablere gangveg på vestsiden av Langevatnet. Dette vil gi sammenhengende turveg rundt vatnet og bedre tilgjengeligheten. Dette er en del av en overordnet strategi for å få et best mulig og sammenhengende turvegnett for kommunens innbyggere. Det er ikke foreslått noen ny bebyggelse i området. Side 332 av 42 3

333 5. TEMATSK KONSEKVENSVURDERNG OG RSKO OG SÅRBARHETSVURDERNG Gjennom å synliggjøre tematiske vurdering og dermed bedre kunne synliggjøre vurderinger knyttet til sannsynlighet for en hendelse og konsekvens av denne og/eller planen. Dette vil bedre synliggjøre fare/risiko og alvorlighet knyttet til en rekke tema. Denne gjennomgangen er basert på ulike temakart, gjennomgang av tiltakshaver, lokalkunnskap, innspill i forbindelse med varsel om oppstart m.m. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdet og omgivelsene, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (mellom en gang pr år og en gang hvert år) Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; ca. en gang hvert og 5 år) Lite sannsynlig () det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer mindre enn en gang hvert 5. år Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig eller gjør konfliktnivået for høyt til at det kan legges inn i kommuneplanen. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte ev. ytterligere utredninger er påkrevd. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres ev. konfliktnivået vurderes som akseptabelt eller det ikke er konflikt i særlig grad. En har foretatt vurdering i tilknytning til det enkelte tema om det skal legges inn rekkefølgekrav eller at arealet justeres slik at risikoen fjernes, ev. vurderer en at det er for konfliktfylt og det blir ikke Side 333 av 42 4

334 lagt inn i kommuneplanen. Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene ev. at det ikke legges inn. Verdisetting av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell nedenfor. 6. TEKNSK NFRASTRUKTUR 6. Trafikksikkerhet Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Ulykke i av-/påkjørsler Ulykke med gående/syklende Andre ulykkespunkter Byggelinje mot veg Kollektivtrafikk Trafikkbelastning Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X X X X X X Risiko/alvorlighet GRØNN Kommentar/Tilt ak varetatt i plan og bestemmelser. Vil bidra positivt ved at en får utvidet gang og sykkelvegtilbudet. 6.2 Vann og avløp Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vann Avløp Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Grønn kke kjent med spesielle forhold. 6.3 Fremføring av strøm m.m. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Fremføring av strøm m.m Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold. 6.4 Avfallshåndtering Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Avfallsbehandling Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold. 7. UNVERSELL UTFORMNG: Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Nei Grov vurdering av: Sannsynlighet? Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Konsekvens Side 334 av 42 5

335 Kan hensyn til tilgjengelig/ universell utforming ivaretas x Grønn Tiltakshaver opplyser at det forutsettes at turvegen er godt fremkommelig også for bevegelseshemmede. Videre er det ivaretatt i planforslaget i forhold til HC-parkering og fiskeplass. Det er positivt at turvegen er godt fremkommelig også for bevegelseshemmede, selv om terrenget kan være krevende noen plasser for å optimalisere dette. kke minst vurderer rådmannen det som positivt at en får fiskeplass som skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Andre forhold i planen vil bli ivaretatt av TEK. 8. BARN OG UNGE Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m Område for idrett/lek Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Grønn X Grønn Kommentar/Tilt ak Tiltaket vurderes å ha udelt positiv effekt for barn og unge jfr. etablering av gang og sykkelveg til og fra et av de store friluftsområdene i kommunen. 9. SKKERHET OG BEREDSKAP Det er ikke i planprosessen ikke fremkommet andre forhold som en er gjort kjent med eller som en har erfaringer med i planområdet utover det som fremkommer i saken. 9. Flom og erosjon Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Elveflom/stormflo/høy vannstand/bølgeslag Nei x Grov vurdering av: Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold. 9.2 Støy Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Støv og støy Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Grønn Kommentar/Tilt ak kke kjent. kke kjent med spesielle forhold. 9.3 Ras og valg av løsninger Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Masseras/-skred Snø-/isras Flomras Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x X X 2 2 Risiko/alvorlighet Grønn Kommentar/Tilt ak Jfr. ROS Fare/risiko knyttet til disse er vurdert som akseptabel jfr. kommentarene i ROS-vurderingen. Deler av området er vist i kommuneplanen og skrednett og tiltakshaver skriver følgende: Snøskred: Den nordlige delen av planområdet er vis som fareområde for snøskred på skrednett.no. Her må det kun være hellingen på terrenget som er vurdert. Med de snømengdene som man Side 335 av 42 6

336 historisk har hatt i Egersund og med den vegetasjonen som er i store deler av området, anses snøskredfaren som akseptabel for brukerne av tur- / landbruksvegen. 9.4 Vær og vind Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vindutsatte områder Nedbørutsatte områder Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Grønn kke kjent med spesielle forhold. Det er ikke oppgitt spesielle lokale værfenomen. 9.5 Radon Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Radongass Nei Grov vurdering av: Sannsynlighet? Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Konsekvens x Grønn kke kjent. kke kjent med spesielle forhold. 9.6 Høyspent og magnetfelt Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Høyspent/magnetfelt Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Det er vist høyspenttrase gjennom området., men siden området ikke skal benyttes til varig opphold vurderes dette ikke til å være et problem. kke kjent med spesielle forhold. 9.7 Brann og eksplosjonsfare Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X 2 3 Risiko/alvorlighet Gul Kommentar/Tilt ak Jfr. ROS Fare/risiko knyttet til disse er vurdert som akseptabel jfr. kommentarene i ROS-vurderingen. Deler av planområdet ligger innforbi fareområde-eksplosjon og tiltakshaver skriver følgende; Det er lager for eksplosjonsfarlig vare i planområdet og 2 lager for eksplosjonsfarlig vare like utenfor planområdet i nord. Ved fare for eksplosjon vil området bli avsperret. En viser til at dette er vist som fareområde i planen og at dette ivaretar hensynene på en tilstrekkelig måte. 9.8 Strategiske områder Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vei, bru, knutepunkt Havn, kaianlegg Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF Forsyning kraft, vann Forsvarsområde/ Tilfluktsrom Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x x X X X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt kke kjent med spesielle forhold.. FORURENSNNG Hendelse/Situasjon Fare Grov vurdering av: Side 336 av 42 7

337 tilstede? Ja ndustri Bolig Landbruk Akutt forurensning, Forurensning i sjø, Forurenset grunn Høyspentlinje/EMS/Stråling ak Nei Sannsynlighet? Konsekvens X X X X Grønn Grønn Grønn Grønn X Grønn kke gjort kjent med spesielle forhold.. VKTGE HENSYN OG AREALNTERESSER. Sjø og vasssdrag Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja meters beltet fra sjø/5-m beltet fra sjø og vassdrag Nei x Vassdragsområder inkl. drikkevannskilder/restriksjonsomr åder X Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Sannsynlighet? Konsekvens Grønn Grønn Kommentar/Tilt ak kke kjent med spesielle forhold. Gangvegen ligger i 5 meters beltet fra vassdrag, men dette vil bidra til bedre tilgjengelighet til vatnet..2 Naturverdier og rødlistart Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sårbar flora/inngrepsfrie områder Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Grønn kke kjent med spesielle forhold. Rabatter m.m. såes til..2 Viltområde Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Viltområde Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X 2 Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke gjort kjent med spesielle forhold..3 Kulturminner/kulturmiljø Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Kulturminne/-miljø/ SEFRAK Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke gjort kjent med spesielle forhold..4 Friluftsliv Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Friluftsliv og rekreasjon (friluftsområder, LNF-F/N, friområder m.m.) Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Side 337 av 42 Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn 8

338 Det er ikke registrert friluftsinteresser i dette området som berøres direkte. Tilrettelegging av gang og sykkelveg vil bedre adgangen til viktige friluftsområder og gjøre dette mer trafikksikker..5 Forhold knyttet til landbruksdriften i nærområdet Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke gjort kjent med spesielle forhold..6 Landskapsvern og estetikk Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Landskapsvern/estetikk Vakre landskap Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke gjort kjent med spesielle forhold..7 Terreng Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Terreng Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak kke gjort kjent med spesielle forhold..8 Vegetasjon og markslag Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vegetasjon og markslag Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Grønn varetatt i plan og bestemmelse r. kke kjent med spesielle forhold..9 Lokalklima Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Lokalklima Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold.. Miljøkonsekvenser Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Miljøkonsekvenser Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Grønn Kommentar/Tilt ak varetatt i plan og bestemmelse r. kke kjent med spesielle forhold. Side 338 av 42 9

339 2. VURDERNG OM PLANEN HAR VESENTLG KONSEKVENS FOR MLJØ OG SAMFUNN / UTBYGGNGSAVTALE Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Kommunen er pålagt å vurdere behovet for konsekvensutredninger etter 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. Dette gjelder også ved en omdisponering av arealer i strid med kommuneplanen. Rådmannen vurderer ikke at denne planen har vesentlige virkninger for miljø og samfunn og heller ikke at ev. avvik fra kommuneplanen er av en slik karakter at det medfører behov for konsekvensutredning jfr. 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. En vurderer at de vesentlige forholdende er godt ivaretatt i sakens papirer. En vurderer at utbyggingsavtale i dette tilfellet ikke er aktuelt. 3. NATURMANGFOLD Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Naturmangfold Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn Viser til saksutredningen ovenfor og en vurderer ikke at planen vil komme i konflikt med kjente forhold som berøres av loven. Det er heller ikke fremkommet uttaler eller andre vurderinger som skulle tilsi dette. 4. OPPSUMMERNG OG KONKLUSJON Rådmannen vurderer ikke at det er fremkommet forhold i forbindelse med høringen som gjør det nødvendig å gjøre justeringer i planforslaget. En vurderer at det tiltaket som planen legger opp til vil være positivt for kommunens innbyggere og en viser til at Eigersund kommune har en lang tradisjon med å tilrettelegge for gang og sykkelveger. Rådmannen anbefaler derfor at planen vedtas som fremlagt. 5. ØKONOMSKE KONSEKVENSER: Kostnadene med gangvegen må innarbeides i budsjett og økonomiplan på vanlig måte. Det er ikke utarbeidet kostnadskalkyle som er lagt ved planforslaget. Driftsmessige forhold nneværende år Neste år År 3 nneværende år Neste år År 3 Sum nvesteringsmessige forhold Sum Alternative løsninger: ~o~ Forslag til reguleringsendring for gangvei vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 med kart og bestemmelser datert med følgende endringer: Side 339 av 42

340 Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningsloven 2.2 ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg 789 Forslag til reguleringsplan 7872 Forslag til reguleringsbestemmelser 7873 Planbeskrivelse 7874 ROS-analyse 2299 Uttalelse til gangvei på vestsiden av Langevatnet på gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Uttalelse fra BR-representant til reguleringsendring gangvei vestsiden av 284 Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Høringsuttalelse fra felles brukerutvalg vedr. reguleringsendring gangvei vestsiden 2259 av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato Avsender/Mottaker Astrid Bjørg Eie; B & G Eiendom AS; Berit Dagfrid Soland; ngunn Line Gjertsen og Egil Tengs; Lervige Eiendom AS; Liv Else Fredriksen; Sigmund Slettebø; Tom Magne Tengsareid; Statens vegvesen; Rogaland fylkeskommune; Dalane energi; O.H. Bøe & Sønner AS; T. S. Maskin AS; Norges vassdrags- og energidirektorat; Fylkesmannen i Rogaland U Rogaland Fylkeskommune Norges vassdrags- og energidirektorat Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Brannvern- og Tittel Regulering / reguleringsendring. Gangvei på vestsiden av Langevantet. Gnr. 47, bnr. 4 og gnr. 48, bnr. 2. Uttalelse vedr. reguleringsendring gangvei vestsiden av Langevannet gbnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 nnspill til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid - Gangvei på vestsiden av Langevann Uttalelse vedr. reguleringsendring gangvei vestsiden av Langevannet gbnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Uttalelse til regulering av gangvei på gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 på vestsiden av Langevannet Forslag til reguleringsplan for gangvei på Side 34 av 42

341 beredskapsrådgiver 9 U U 2 Tom Magne Tengsareid; T. S. Maskin AS; Sigmund Slettebø; O.H. Bøe & Sønner AS; Liv Else Fredriksen; Lervige Eiendom AS; ngunn Line Gjertsen og Egil Tengs; Berit Dagfrid Soland; B & G Eiendom AS; Astrid Bjørg Eie Tom Magne Tengsareid; T. S. Maskin AS; Sigmund Slettebø; O.H. Bøe & Sønner AS; Liv Else Fredriksen; Lervige Eiendom AS; ngunn Line Gjertsen og Egil Tengs; Berit Dagfrid Soland; B & G Eiendom AS; Astrid Bjørg Eie; Norges vassdrags- og energidirektorat; 9..2 Bjarne Rosenblad; Mattilsynet; Barnas representant i plansaker; Felles brukerutvalg; Lyse Energi AS; Rogaland fylkeskommune; Dalane friluftsråd; Dalane Energi; Rogaland fylkeskommune; Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i 9..2 Rogaland 8..2 Barnas representant i plan- og byggesaker vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Varsel/informasjon om befaring Høring og offentlig ettersyn - Reguleringsplan for gangvei på vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Uttalelse til gangvei på vestsiden av Langevatnet på gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Uttalelse fra BR-representant til reguleringsendring gangvei vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Parter i saken: Astrid Bjørg Eie B & G Eiendom AS Berit Dagfrid Soland ngunn Line Gjertsen og Egil Tengs Eideveien 9 Hovlandsveien 7 Beverveien 9 Beverveien 3 Side 34 av EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND 2

342 Lervige Eiendom AS Liv Else Fredriksen O.H. Bøe & Sønner AS Sigmund Slettebø T. S. Maskin AS Tom Magne Tengsareid Postboks 447 Beverveien Strandgaten 7 Krossmoveien 264 Postboks 2 Forus Tengsareidveien 3 Side 342 av EGERSUND EGERSUND EGERSUND EGERSUND STAVANGER EGERSUND 3

343 EGERSUND KOMMUNE TEGNFORKLARNG Bebyggelse og anlegg, (PLBL 2-5 nr ) Linjetyper Planens begrensninger Lager Formålsgrense Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. (PLBL. 2-5 nr 2.) Omriss av eksisterende bygning som inngår i planen Tur- / traktorvei Annen veigrunn Byggegrense Parkering Landbruks-, natur- og friluftsområder (PLBL. 2-5 nr 5.) Frisiktliinje Faregrense Landbruksområde Friluftsområde Fiskeplass Bruk og vern av sjø og vassdrag (PLBL. 2-5 nr 6) Friluftsområde i vassdrag Hensynssoner (PLBL. 2-6) Sikringssoner Frisikt Faresone Ekspl.fare Eksplosjonsfare Høyspent Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 N Plannummer: REGULERNGSPLAN MED BESTEMMELSER FOR Tur- / landbruksveg vest for Langevannet SAKSBEHANDLNG Målestokk DATO Kunngjøring av oppstart av planarbeidet. gangs behandling i Miljøutvalget Offentlig høring 2. gangs behandling i Miljøutvalget Kommunestyrets vedtak: Reguleringsendringer PLANEN UTARBEDET AV: Side 343 av 42 Siv.ing. Magne Eikanger : SAKSNR. SGN.

344 Side 344 av 42

345 Side 345 av 42

346 Side 346 av 42

347 Side 347 av 42

348 Side 348 av 42

349 Side 349 av 42

350 Side 35 av 42

351 Fra: Sentralbordet - Eigersund kommune Sendt: 9..2 Til: tilreg@eigersund.kommune.no Kopi: Emne: VS: Uttalelse til gangvei på vestsiden av Langevatnet på 47/4, 48/2 Med vennlig hilsen Resepsjonen ved rådhuset, Eigersund kommune. Direkte telefon: / Mobiltelefon: Telefaks E-post: post@eigersund.kommune.no <mailto:post@post@eigersund.kommune.no> / faktura@eigersund.kommune.no <mailto:faktura@eigersund.kommune.no> nternett: < Postadresse: Postboks 58, 4379 Egersund. Besøksadresse: Rådhuset, 4 etasje, Bøckmansgate 2, 437 Egersund. Vær klar over at all e-post til og fra Eigersund kommune i utgangspunktet vil være journalpliktig etter arkivloven og også vil være et offentlig saksdokument som andre vil kunne få innsyn i etter offentlighetslovens regler. Fra: morten.sageidet@fmro.no [mailto:morten.sageidet@fmro.no] Sendt: 9. november 2 :56 Til: post@eigersund.kommune.no Kopi: firmapost@rogfk.no Emne: Uttalelse til gangvei på vestsiden av Langevatnet på 47/4, 48/2 FYLKESMANNEN ROGALAND Til Eigersund kommune Stavanger 9..2 Dykkar ref: /2844 / /46 / PL-, GBR-47/4, GBR-48/2, FA-L2 Side 35 av 42 Vår ref: /

352 Uttalelse til gangvei på vestsiden av Langevatnet på 47/4, 48/2 Vi viser til oversending datert 9..2l Fylkesmannen støtter planforslaget slik det nå ligger. Med helsing Morten Sageidet senioringeniør Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga tlf mos@fmro.no <mailto:mos@fmro.no> Side 352 av 42

353 Vedr: Reguleringsplan for gangvei på vestsiden av Langevannet gnr.47 bnr.4 og gnr.48 bnr.2. Reguleringsplanen er svært positiv med tanke på barn. Jeg har ingen kommentarer til reguleringsplanen utover dette. m.v.h. Åshild Stornes Slettebø, BR-representant. Side 353 av 42

354 nternt notat Mottakere: Dag Kjetil Tonheim Plansjef Høringsuttalelse fra felles brukerutvalg vedr. reguleringsendring gangvei vestsiden av Langevannet gnr. 47 bnr. 4 og gnr. 48 bnr. 2 Vår ref.: /365 / /46 / PL-, FA-L2, GBR-47/4, GBR-48/2 Dato: Saksbehandler: Randi Haugstad Telefon: Mobiltelefon: E-post: randi.haugstad@eigersund.kommune.no sitt møte 6..2 har Felles brukerutvalg behandlet sak 36/ Referatsaker til felles brukerutvalgs møte 6..: RS Høring og offentlig ettersyn Reguleringsplan for gangvei på vestsiden av Langevatnet, gnr.47 bnr.4 og gnr.48 og bnr.2 Felles brukerutvalgs vedtak den 6..2: Felles brukerutvalg ser på dette som en positiv reguleringsplan, og støtter denne. Vedtaket er enstemmig. Du bes foreta videre forføyning/oppfølging av saken. Det vises til vedtaket. Med hilsen Edmund versen Setteleder felles brukerutvalg Randi S. Haugstad Politisk sekretær Side 354 av 42

355 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :PL-, FA-L2, GBR-6/445 Arkivsaksnr.: 8/63 Journalpostløpenr.: /2468 Saksnummer 35/2 7/2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen Plankontoret Dag Kjetil Tonheim Plansjef dag.kjetil.tonheim@eigersund.kommune.no Utvalg/komite Planteknisk utvalg Kommunestyret Møtedato Reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik industriformål - 2. gangsbehandling Sammendrag: Reguleringsplan for et kommunalt industriområde på Hellvik har vært til offentlig ettersyn. Arealet har ligget i kommuneplanen i mange år, uten at det har vært fremmet regulering for området. En vurderer det som positivt at området blir regulert og således kan aktiviseres. Dette er et område som i all hovedsak er eid av Eigersund kommune. Området har bl.a. nærhet til Hellvik steinindustri og vil benytte samme avkjørsel. Rådmannen anbefaler at planen vedtas i tråd med vedtaket. Saksgang: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak : MU innstiller til kommunestyret: Forslag til reguleringsplan for industriområde på gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik med kart og bestemmelser datert blir vedtatt med følgende endringer i: Kart. Det vises returpunkt for hytteavfall. Bestemmelser. Ved søknad om tillatelse til tiltak i industriområdet skal følgende redegjøres for: a. Bygningens plassering på tomten. b. Situasjonsplan i mål :2 som viser bygninger, murer, utvendige trapper, skjæring, fylling, materialbruk,. c. Terrengsnitt som viser tomt og minst 5 m inn på naboeiendom, eksisterende og nytt terreng d. Bygningens konstruksjon og materialer. Materialer med kjente miljøulemper skal redegjøres for. e. Fasader, snitt og planer i mål :. f. Høyder og utnyttelse (BRA eller BYA). 2. Rekkefølgetiltak; ndustriområdet skal knyttes til offentlig vann og avløp. 3. Hytterenovasjon: nnregulert avkjørsel til miljøstasjonen/hytterenovasjonen skal kun betjene trafikk i forbindelse med denne. Tekniske planer skal forevises og godkjennes av Statens vegvesen før byggetillatelse blir gitt. 4. Følgende bestemmelser erstatter eksisterende 2. og 2.2; 2. Eksisterende boliger. Eksisterende boliger i planområdet inngår i planen og kan om nødvendig gjennoppføres. Side 355 av 42

356 Garasje er tillatt med bebygd areal inntil 5 m2 med mønehøyde inntil 4,5 m. Alle byggetiltak innenfor regulert byggegrense på 5 m fra senterlinjen på Fv. 44 skal forelegges Statens Vegvesen for uttale. 2.2 Eksisterende fritidsboliger. Eksisterende fritidsboliger i planområdet inngår i planen, og kan om nødvendig gjenoppføres med samme ytre mål som de har når planen vedtas. Alle byggetiltak innenfor regulert byggegrense på 5 m fra senterlinjen på Fv. 44 skal forelegges Statens Vegvesen for uttale. Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningsloven 2.2 Eventuell tidligere politisk behandling: Reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik - industriformål - 2. gangsbehandling. nnledning og bakgrunn Forslag til reguleringsplan for industriområde på gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik ligger innenfor stiplet linje: Side 356 av 42 2

357 2. PLANSTATUS FOR OMRÅDET Kommuneplan for Eigersund kommune Området er i gjeldende kommuneplan vist som et fremtidig byggeområde for industri, kontor og lager. Denne kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret i 27. Arealet ble første gang lagt inn i 997. Reguleringsplan for området Avkjørselen samt adkomstvegen omfattes av eksisterende reguleringsplan for Hellvik steinindustri. 3. HØRNG OG OFFENTLG ETTERSYN Det er sendt ut varsel om høring og offentlig ettersyn til grunneiere, naboer, statlige og regionale myndigheter og kunngjort i Dalane Tidende og på kommunens hjemmeside. V.nr Fra nnhold/tema Offentlige merknader. Statens vegvesen 2. BR-representanten 3. Felles brukerutvalg 4. Miljøavdelingen 5. DM Merknad ngen merknad Merknad Merknad Merknad J/N/O/D E O J J J NNSENDTE MERKNADER Fra Offentlige uttaler. Statens vegvesen nnhold/tema Saksbehandlers vurdering Tekniske planer som J Dette er lagt inn i bestemmelsene. berører fylkesvegen skal godkjennes av Statens Vegvesen før opparbeidelse av interne veger og friluftsområde på sørsiden av fylkesvegen. Dette må inn i bestemmelsene. Viktig at prinsippet om J Tas til orientering. universell utforming ivaretas i forbindelse med gangbru. Forslag til justerte J Følgende bestemmelser erstatter bestemmelser oversendt eksisterende 2. og 2.2; 2. Eksisterende boliger. 4. juli aksepteres da det Eksisterende boliger i planområdet sikrer at alle byggetiltak Side 357 av 42 3

358 innenfor regulert byggegrense på 5 meter skal forelegges Statens Vegvesen før byggetillatelse gis. Det vil ikke bli gitt tillatelse til å føre opp nye bygninger innenfor byggegrensen. inngår i planen og kan om nødvendig gjennoppføres. Garasje er tillatt med bebygd areal inntil 5 m2 med mønehøyde inntil 4,5 m. For alle byggetiltak innenfor regulert byggegrense på 5 m fra senterlinjen på Fv. 44 skal forelegges Statens Vegvesen for uttale. 2.2 Eksisterende fritidsboliger. Eksisterende fritidsboliger i planområdet inngår i planen, og kan om nødvendig gjenoppføres med samme ytre mål som de har når planen vedtas. For alle byggetiltak innenfor regulert byggegrense på 5 m fra senterlinjen på Fv. 44 skal forelegges Statens Vegvesen for uttale. 2. BR-representanten ngen merknad O Rådmannen tar uttalen til orientering. J Dette ligger i planen. 3. Felles brukerutvalg 4. Miljøavdelingen 5. DM Det må vises gang og sykkelveg i planen. Miljøavdelingen har ingen J Dette er lagt til grunn i justerte merknader til selve bestemmelser. arealplanen, men vil bemerke at det i bestemmelsene under pkt. 8, rekkefølgekrav, bør tas inn at offentlig vann- og avløp må være etablert før byggetillatelse kan gis. Multiconsult ønsker på J Rådmannen viser til at en har hatt vegne av DM å få inn et en dialog med Statens Vegvesen område for angående plassering av dette hytterenovasjon. anlegget. En har funnet en omforent plassering samt en legger inn følgende bestemmelse som ivaretar de kraven som Statens Vegvesen stiller jfr. pkt. 3 i forslag til vedtak. Rådmannen vil derfor etter en samlet gjennomgang og vurdering av de innsendte merknaden innstille på at planen blir lagt ut til høring og offentlig ettersyn med følgende endringer i: Kart. Det vises returpunkt for hytteavfall. Bestemmelser 2. Ved søknad om tillatelse til tiltak i industriområdet skal følgende redegjøres for: a. Bygningens plassering på tomten. b. Situasjonsplan i mål :2 som viser bygninger, murer, utvendige trapper, skjæring, fylling, materialbruk,. c. Terrengsnitt som viser tomt og minst 5 m inn på naboeiendom, eksisterende og nytt terreng Side 358 av 42 4

359 d. Bygningens konstruksjon og materialer. Materialer med kjente miljøulemper skal redegjøres for. e. Fasader, snitt og planer i mål :. f. Høyder og utnyttelse (BRA eller BYA). 5. Hytterenovasjon: nnregulert avkjørsel til miljøstasjonen/hytterenovasjonen skal kun betjene trafikk i forbindelse med denne. Tekniske planer skal forevises og godkjennes av Statens vegvesen før byggetillatelse blir gitt. 3. ndustriområdet skal knyttes til offentlig vann og avløp. 4. Følgende bestemmelser erstatter eksisterende 2. og 2.2; 2. Eksisterende boliger. Eksisterende boliger i planområdet inngår i planen og kan om nødvendig gjennoppføres. Garasje er tillatt med bebygd areal inntil 5 m2 med mønehøyde inntil 4,5 m. For alle byggetiltak innenfor regulert byggegrense på 5 m fra senterlinjen på Fv. 44 skal forelegges Statens Vegvesen for uttale. 2.2 Eksisterende fritidsboliger. Eksisterende fritidsboliger i planområdet inngår i planen, og kan om nødvendig gjenoppføres med samme ytre mål som de har når planen vedtas. For alle byggetiltak innenfor regulert byggegrense på 5 m fra senterlinjen på Fv. 44 skal forelegges Statens Vegvesen for uttale. 4. PRESENTASJON AV FORSLAG TL REGULERNGSPLAN Planen omfattet i utgangspunktet kun det arealet som i kommuneplanen var vist som fremtidig industriområde KL 4. Etter krav fra Statens Vegvesen har en måtte utvide planområdet til å omfatte begge sider av fylkesvegen samt innarbeide krav knyttet til avkjørselssanering m.m. Planen omfatter et område på omlag 85 daa. planforslaget utgjør næringsområdet ca 44,3 daa, bolig ca,2 daa, fritidsboliger ca,9 daa, kjøreveier ca 6, daa, annen veigrunn ca 3,9 daa, grønnstruktur ca 5, daa, landbruksområde ca 8,2 daa, parkering ca,6 daa, friluftsområde på land ca 2,9 daa til sammen, friluftsområde i sjø ca,8 daa. Side 359 av 42 5

360 4. Bebyggelse og estetikk forslaget til reguleringsbestemmelser har man tatt med at bygninger på næringsområdet kan ha maksimal BYA = 4 % inkl. parkeringsplasser. Bygningenes gesimshøyde i dette området skal ikke overstige m. 4.2 Eksisterende bebyggelse i planen Ettersom både eksisterende bolighus og fritidsboliger ligger innenfor 5 m grensen fra senterlinja på Fv. 44, er det ikke tillatt å øke bygningsmassen på disse områdene verken til siden eller i høyden. utgangspunktet krevde Statens Vegvesen at i disse områdene heller ikke oppføres nye bygninger, og eksisterende bygninger kan ikke gjenoppføres etter en evt. brann eller annen totalskade. Rådmannen har vurdert at dette var svært strengt og urimelig for de som tidligerehar fått lov å etablere boliger/fritidsboliger og har tatt dette opp med Statens Vegvesen som har akseptert at 2 og 2.2 endres til: 2. Eksisterende boliger. Eksisterende boliger i planområdet inngår i planen og kan om nødvendig gjennoppføres. Garasje er tillatt med bebygd areal inntil 5 m2 med mønehøyde inntil 4,5 m. Alle byggetiltak innenfor regulert byggegrense på 5 m fra senterlinjen på Fv. 44 skal forelegges Statens Vegvesen for uttale. 2.2 Eksisterende fritidsboliger. Eksisterende fritidsboliger i planområdet inngår i planen, og kan om nødvendig gjenoppføres med samme ytre mål som de har når planen vedtas. Alle byggetiltak innenfor regulert byggegrense på 5 m fra senterlinjen på Fv. 44 skal forelegges Statens Vegvesen for uttale. 4.3 Utforming av bebyggelsen 5.3. Volum, dimensjoner og materialbruk Det er i bestemmelsene lagt inn krav om at ved søknad om tillatelse til tiltak i industriområdet skal følgende redegjøres for: - Bygningens plassering på tomten. - Situasjonsplan i mål :2 som viser bygninger, murer, utvendige trapper, skjæring, fylling, materialbruk,. - Terrengsnitt som viser tomt og minst 5 m inn på naboeiendom, eksisterende og nytt terreng - Bygningens konstruksjon og materialer. Materialer med kjente miljøulemper skal redegjøres for. - Fasader, snitt og planer i mål :. - Høyder og utnyttelse (BRA eller BYA). Dette er i tråd med andre planer Energibruk Det er ikke sagt noe spesielt knyttet til dette fra tiltakshaver. En legger til grunn at det i hovedsak vil være strøm Byggelinjer En viser til at byggelinjer er vist i tråd med vegforskriften. 5. TEKNSK NFRASTRUKTUR 5. Parkering, adkomst, kryss og frisikt Atkomsten til næringsområdet forutsettes å skje fra atkomstvei inn til industriområdet som ligger nord for planområdet. krysset er bygge-grensen trukket litt tilbake, i samsvar med veglovens bestemmelser. Krysset er vist med dråpe i atkomstvegen. Kryssområdet er Side 36 av 42 6

361 dimensjonert for kjøretøy type VT og ST. Det er vist passeringslomme på sørsiden av riksvegen, slik at øvrig trafikk fra Jæren kan passere selv om det står et kjøretøy og venter på møtende trafikk før det kan kjøre inn på atkomstvegen. Dråpe og passeringslomme er med som rekkefølgekrav i forslaget til reguleringsbestemmelser, 8.. En vurderer ikke at forslaget til reguleringsplan vil medføre redusert trafikksikkerhet og en viser til at dette er vurdert av fagkyndig jfr. planbeskrivelsen. Planen vil medføre bedret trafikksikkerhet i forhold til at den medfører avkjørselssanering fra flere eiendommer. 5.2 Stier og løyper landskapet er det ofte spor etter gamle ferdselsveger og stier som kan få sin viktigste funksjon som turveger for hyttefolket. Disse vegfarene har sin historie som det er viktig å bringe videre. Mange steder tas det ikke hensyn til disse kulturminnene når nye felt planlegges ved at nye veger krysser de gamle og hytter plasseres midt i veger og stier. Det er vist en gangveg på meter fra parkeringsplass ved stranden. 5.3 Trafikksikkerhet Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak varetatt i plan og bestemmelser Nei Sannsynlighet? Konsekvens Ulykke i av-/påkjørsler X Grønn Ulykke med gående/syklende x Grønn Andre ulykkespunkter X Grønn Byggelinje mot veg x Gul En har i planforslaget fulgt opp Statens Vegvesens krav i forhold til utforming av avkjørsler, lagt inn gang og sykkelveg m.m. Statens Vegvesen er sikret kontroll med avkjørsel fra fylkesvegen gjennom følgende bestemmelse som ivaretar dette: Før det kan gis tillatelse til anleggs- eller byggearbeider skal kryssområdet med fylkesvegen være opparbeidet og godkjent av Statens vegvesen. Dette skal avtales nærmere med Statens Vegvesen. 5.4 Vann og avløp Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens Vann X Grønn Avløp x Grønn Kommentar/Tilt ak En legger opp til at området skal knyttes til offentlig vann og avløp jfr. bestemmelsene. 5.5 Fremføring av strøm m.m. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Fremføring av strøm m.m Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Kommentar/Tilt ak Grønn Fremføring av strøm m.m. skal skje i form av kabel jfr. kommuneplanen og bestemmelse. Side 36 av 42 7

362 5.6 Avfallshåndtering Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Avfallsbehandling Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Kommentar/Tilt ak Grønn Er ikke redegjort for, men legger til grunn at dette skjer i tråd bestemmelsene til DM. Det er vist område for returpunkt for hytteavfall i planen. 6. UNVERSELL UTFORMNG: Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Kan hensyn til tilgjengelig/ universell utforming ivaretas Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Kommentar/Tilt ak Grønn forslaget til reguleringsbestemmelser er det lagt inn i 2.3 at kontor- og publikumsdeler av bygninger i planområdet skal ha universell utforming. Terrenget i planområdet er slik at atkomsten for bevegelseshemmede er god. Planen vil medføre bedre tilgjengelighet til badestranden på Sannarnes ved at det etableres offentlig parkeringsplass der parkeringsplass skal forbeholdes HC-parkering. Rådmannen vurderer at dette er tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget. 7. BARN OG UNGE Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m X Grønn Område for idrett/lek X Grønn Kommentar/Tilt ak Området hvor det skal etableres industriområde har liten eller ingen verdi for barn og unge. Det vurderes derimot som positivt for barn og unge at en får bedre tilgjengelighet til badestranden på Sannarnes. Den offentlige parkeringsplassen er lagt slik at den ligger langs veien inn til eksisterende eiendommer og benytter samme avkjørsel fra fylkesvegen. Det vil nå også bli tilrettelagt for offentlig parkeringsplass som vil bedre tilgjengeligheten til badestranden for bl.a. de som bor på Hellvik. Rådmannen vurderer at dette er tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget. 8. SKKERHET OG BEREDSKAP 8. Flom Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Elveflom/stormflo/høy vannstand/bølgeslag Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Kommentar/Tilt ak Grønn kke kjent med spesielle forhold. Side 362 av 42 8

363 8.2 Støy, støv og lukt Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Støv og støy Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Grønn Kommentar/Tilt ak kke kjent. Dette er et ordinært industriområde der aktiviteten må holde seg innforbi gjeldende regelverk. 8.3 Ras Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens Masseras/-skred x Grønn Snø-/isras X Grønn Flomras X Grønn Kommentar/Tilt ak Det er ikke vist i skrednett og en er heller ikke kjent med slike forhold fra området. 8.4 Vær og vind Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens Vindutsatte områder X Grønn Nedbørutsatte områder x Grønn Kommentar/Tilt ak kke kjent med spesielle forhold. 8.5 Radon Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Radongass Nei Grov vurdering av: Sannsynlighet? Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Konsekvens x Grønn kke kjent. kke kjent med spesielle forhold. 8.6 Høyspent og magnetfelt Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Høyspent/magnetfelt Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens x 2 2 Kommentar/Tilt ak Gul Høyspentlinje med tilhørende bestemmelse er vist i planen. Rådmannen vurderer at dette er tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget. 8.7 Brann og eksplosjonsfare Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) x Nei Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Sannsynlighet? Konsekvens Side 363 av 42 Kommentar/Tilt ak Grønn 9

364 kke kjent med spesielle forhold. Høyspentområde er vist i planen og en vil vurdere å legge denne i kabel gjennom området i forbindelse emd utbygging av hensyn til en mest mulig effektiv arealutnyttelse. 8.8 Strategiske områder Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens Vei, bru, knutepunkt x Havn, kaianlegg x Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak kke kjent med spesielle forhold. 9. FORURENSNNG Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens ndustri X Grønn Bolig X Grønn Landbruk X Grønn Akutt forurensning X Grønn Forurensning i sjø X Grønn Forurenset grunn X Grønn 2 2 Gul Høyspentlinje/EMS/Stråling x. VKTGE HENSYN OG AREALNTERESSER. Sjø og vasssdrag Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens meters beltet fra sjø/5-m beltet fra sjø og vassdrag X Grønn Vassdragsområder inkl. drikkevannskilder/restriksjonsområder X Grønn Kommentar/Tilt ak Rådmannen vurderer at dette er tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget..2 Naturverdier og rødlistart Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Grønn Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart X Grønn Kommentar/Tilt ak Eikeskog. Rådmannen vurderer at dette er tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget. Side 364 av 42

365 .2 Viltområde Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Viltområde Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X 2 Kommentar/Tilt ak Grønn Har ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi spesielle vurderinger så langt i planprosessen..3 Kulturminner/kulturmiljø Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK Kommentar/Tilt ak Grønn ngen kjente jfr. uttale fra kulturavdelingen..4 Friluftsliv Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens x Friluftsliv og rekreasjon (friluftsområder, LNF-F/N, friområder m.m.) Kommentar/Tilt ak Grønn Rådmannen vurderer at dette er tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget..5 Forhold knyttet til landbruksdriften i nærområdet Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Kommentar/Tilt ak Grønn ngen kjente jfr. uttale fra kulturavdelingen..6 Landskapsvern og estetikk Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens Landskapsvern/estetikk X Grønn Vakre landskap X Grønn Kommentar/Tilt ak kke kjent med spesielle forhold..7 Terreng Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Terreng Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Side 365 av 42 Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn varetatt i plan og bestemmelser.

366 kke kjent med spesielle forhold..8 Vegetasjon og markslag Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vegetasjon og markslag Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn varetatt i plan og bestemmelser. Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak kke kjent med spesielle forhold..9 Lokalklima Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Lokalklima Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Grønn kke kjent med spesielle forhold.. Miljøkonsekvenser Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Miljøkonsekvenser Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn varetatt i plan og bestemmelser. kke kjent med spesielle forhold.. VURDERNG OM PLANEN HAR VESENTLG KONSEKVENS FOR MLJØ OG SAMFUNN / UTBYGGNGSAVTALE Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn Grov vurdering av: Risiko/alvorlighet Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Kommentar/Tilt ak Grønn Kommunen er pålagt å vurdere behovet for konsekvensutredninger etter 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. Dette gjelder også ved en omdisponering av arealer i strid med kommuneplanen. Rådmannen vurderer at den foreslåtte reguleringsplanen holder i hovedsak innforbi rammene i kommuneplanen jfr. byggeområder. En har foreslått vanlige fritidsboliger istedenfor reiseliv i den nedre delen uten at dette er kommentert spesielt fra tiltahaver. Dette er i tråd med ønsket fra de som allerede har fritidsboliger i området. Rådmannen vurderer ikke at denne planen har vesentlige virkninger for miljø og samfunn og heller ikke at ev. avvik fra kommuneplanen er av en slik karakter at det medfører behov for konsekvensutredning jfr. 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. En vurderer at utbyggingsavtale i dette tilfellet kan være aktuelt. 2. NATURMANGFOLD Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Naturmangfold Grov vurdering av: Nei Sannsynlighet? Konsekvens X Side 366 av 42 Risiko/alvorlighet Kommentar/Tilt ak Grønn 2

367 Viser til saksutredningen ovenfor og etter en samlet vurdering kan en ikke se at planen vil komme i konflikt med forhold som berøres av loven. Det er heller ikke fremkommet uttaler eller andre vurderinger som skulle tilsi dette i løpet av planprosessen. 3. OPPSUMMERNG OG KONKLUSJON Rådmannen vurderer det som viktig at en får på plass reguleringsplan for et kommunalt næringsområde på Sannarnes og viser til at dette har ligget inne i kommuneplanen i mange år. Det vil være viktig for en fremtidig positiv utvikling på Hellvik at en har tilgang på næringsarealer samt tilrettelagte friluftsområder ved sjøen. Sannarnes er en viktig badestrand i regional sammenheng, men ikke minst for de som bor på Hellvik. Ved å tilrettelegge for dette industriområdet vil en kunne gi rom for nye arbeidsplasser på Hellvik. En viser her til at det er regulert mange boligtomter på Hellvik, men det er næringsareal en mangler. Rådmannen vil derfor anbefale at reguleringsplanen blir vedtatt i tråd med fremlegg til vedtak. 4. ØKONOMSKE KONSEKVENSER: ngen direkte. Prosjektering og utbygging samt rekkefølgekrav må innarbeides i økonomiplan og budsjett på vanlig måte. Det må etableres vann og avløp til området og dette må også innarbeides i økonomiplan og budsjett på vanlig måte. Driftsmessige forhold nneværende år Neste år År 3 nneværende år Neste år År 3 Sum nvesteringsmessige forhold Sum Alternative løsninger: ~o~ Forslag til reguleringsplan for industriområde på gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik med kart og bestemmelser datert blir vedtatt med følgende endringer i: Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningsloven 2.2 ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Høringsuttalelse fra felles brukerutvalg vedr. reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl Hellvik - industriformål 8363 Uttalelse til reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik industriformål Høringsuttale BR-representanten gnr. 6 bnr. 445 m.fl. Uttalelse fra miljøavdelingen - reguleringsplan for gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik 8244 industriområdet _eig kommune innspill regplan sannarnes.pdf Side 367 av 42 3

368 Hytterenovasjon Sannarnes - innspill til reguleringsplan - oversendelsesskriv epost p_innspill_regplan.pdf Bestemmelser Hellvik industri rev 62.doc Hytterenovasjon Sannarnes - innspill til reguleringsplan p_innspill_regplan.pdf Forslag til justering av bestemmelser til reguleringsplan for industriområde Hellvik gnr. 6 bnr. 445 m.fl Hytterenovasjon - Hellvik industriområde 2_p_innspill_regplan.pdf Reguleringsplan for industri Hellvik - plassering av hytterenovasjon Reguleringsplan Område for hytterenovasjon i reguleringsplan for ndustri på Hellvik, gnr. 6 bnr. 445 A 72 m tehgnforkl.pdf Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato Avsender/Mottaker Brannvern- og.4.28 beredskapsrådgiver Statens vegvesen 3 U Brannvern- og beredskapsrådgiver 4 U Brannvern- og beredskapsrådgiver Rogaland fylkeskommune Statens vegvesen U Rogaland fylkeskommune Brannvern- og 2..2 beredskapsrådgiver Rogaland fylkeskommune.6.28 Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Brannvern- og beredskapsrådgiver Brannvern - og beredsskapsrådgiver Brannvern - og beredsskapsrådgiver 45 mottakere... Rune Ege Brannvern - og beredsskapsrådgiver Tittel Varsel om oppstart av reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. Hellvik Uttalelse reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik - industriformål Høringsuttalelse fra råd for funksjonshemmede reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik industriformål Høringsuttalelse fra seniorrådet - reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik - industriformål Samordnet uttalelse fra Rogaland fylkeskommune og fylkesmannen i Rogaland varsel om oppstart av reguleringsplan for næringsareal på gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik Uttale reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik - industriformål Varsel om oppstart av reguleringsarbeid gnr. 6 bnr. m.fl. - Hellvik Uttalelse - reguleringsplan gnr. 6 bnr. m.fl. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik Utalelse reguleringsplan gnr. 6 bnr. m.fl., Hellvik Uttalelse kulturseksjonen - Reguleringsplan Hellvik - gnr. 6 bnr. m.fl. Reguleringspla for industri - gnr. 6 bnr. 445 m.fl - Hellvik Oversendelse av reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik - industriformål Forslag til reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl., Hellvik - industriformål Varsel/informasjon om befaring Regulering på Hellvik gnr. 6 bnr. 445 m.fl Justert reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. Hellvik - industriformål Side 368 av 42 4

369 Brannvern - og beredsskapsrådgiver Multiconsult AS Multiconsult AS 2 U mottakere U Rogaland fylkeskommune-kultur; Dalane Energi KS; Mattilsynet; Brannsjef; Eigersund kommune ved Miljøavdelingen; Bjarne Rosenblad; Barnas representant i plansaker; Felles brukerutvalg; Rogaland fylkeskommune; Fylkesmannen i Rogaland; Statens vegvesen; Dalane Miljøverk KS 23 X U X Hellvik industri - reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. Hytterenovasjon Sannarnes - innspill til reguleringsplan Hytterenovasjon Sannarnes - innspill til reguleringsplan Høring og offentlig ettersyn - reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik - industriformål Høring og offentlig ettersyn - reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik - industriformål Uttalelse fra miljøavdelingen - reguleringsplan for gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik industriområdet Uttalelse til reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl Statens vegvesen - Hellvik industriformål Barnas representant i Høringsuttale BR-representanten gnr. 6 bnr plansaker 445 m.fl. Forslag til justering av bestemmelser til Linda Normann Knutsen reguleringsplan for industriområde Hellvik gnr. 6 bnr. 445 m.fl Forslag til justering av bestemmelser til Knutsen Linda Normann reguleringsplan for industriområde Hellvik, gnr. 6 bnr. 445 m.fl. Høringsuttalelse fra felles brukerutvalg vedr Dag Kjetil Tonheim reguleringsplan gnr. 6 bnr. 445 m.fl. - Hellvik industriformål Område for hytterenovasjon i reguleringsplan for Multiconsult AS ndustri på Hellvik, gnr. 6 bnr. 445 Reguleringsplan for industri Hellvik - plassering Dalane Miljøverk KS av hytterenovasjon Multiconsult v/rune Ege nnspill - Hytterenovasjon Sannarnes Brannvern - og Reguleringsplan Hellvik industri - revidert beredsskapsrådgiver reguleringsplankart..22 Statens vegvesen Hytterenovasjon - Hellvik industriområde Dag Kjetil Tonheim Parter i saken: ASSERSEN ALVN ASSERSEN HENRK ALKEVEEN 3 RUSKEBAKKEN 4 Side 369 av HELLVK HELLVK 5

370 ASSERSEN LLLAR KLOPPABEKKVEEN 26 AUSTRÅTTBANEN HELLVK 436 SANDNES AUSTRÅTTBANEN SANDNES LUNDEVEEN FARSUND LØVÅSVEEN HAUGE DALANE JØNNNGSHEVEEN 26 A SKJERPEVEEN SANDNES 4376 HELLELAND 4375 HELLVK URHAMMERVEEN 2 URHAMMERVEEN HELLVK HELLVK NONSTENBAKKEN 437 EGERSUND ALVASTENVEEN HAFRSFJORD KORSØRVEEN 3 FJELLEN SØRLBAKKEN 5 A TJØNNEMYRA EGERSUND BERGEN RANDABERG SØGNE BORGEN STAVANGER JØRGENSEN SONJA HULDREVEEN 37 KOONG KARLS GATE 39 REKEFJORD 438 LOHNE ASTRD LOTHE ELLEN SOFE LOHNEVEEN 28 SLETTHEVEEN MESLAND KJELL NODLAND AUD JOHANNE NODLAND JOHN VAR NORDBØ EVA MARE BOTTEN OLVERSEN TANJA HEGELSTAD PEDERSEN KENNETH PEDERSEN KÅRE MAGNE PEDERSEN RNO PUNTERVOLD EVY FOLKVORDVEEN 32 VESTRE GATE HAUGE DALANE SØGNE KRSTANSAND S SANDNES EGERSUND VESTRE GATE 437 EGERSUND EGDEVEEN SANDNES BEVERVEEN EGERSUND RUSKEBAKKEN 3 B 4375 HELLVK HUMLESTADGATEN 8 TROSAVGVEEN 88 HADLANDSVEEN EGERSUND HELLVK EGERSUND ASSERSON MAGDELE ASSERSON OLAV ARNULV AUNEVK ANNE MARE BRKELAND JOHANNE MARE SKOGEN BRATTELE BJØRG EGELAND MALLY BEATRS EGERSUND GRANTT EGGE GER EGGE TORHLD EGERSUND KOMMUNE FLUGE SGRD STORNES FLØSVK KÅRE FOLKETS HUS V/FORENNGEN HELLAND KRSTEN HELLAND MAGNUS HELLAND SGMUND HELLVK HÅKON HELLVK OLAF JØRGENSEN BRGT JØRGENSEN ROAR Side 37 av 42 6

371 HADLAND SANNARNES GUDMUND SKOGEN RANGAR JOHN SKRETTNG EVY STATENS VEGVESEN STORNES BJØRN STORNES ROAR TORGERSEN ODDLAUG UDLAND TORFRD PAULNE UNDERDAL BERT RENE ØSTHUS HLDUR ØSTHUS KRSTAN JÆRVEEN HELLVK V/ASTRD SKOGEN, EGREFJELLVEEN 9 TOPPAVEGEN 9 POSTBOKS 842 DEP 437 EGERSUND VARHAUG OSLO URA 27 KROKEN TANANGER BERGEN UDLAND 452 RAUNVEEN SØRAUDNEDAL EGERSUND ØSTHUSVKVEEN 44 ØSTHUSVKVEEN RENNESØY 45 RENNESØY Side 37 av 42 7

372 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FA-V8 Arkivsaksnr.: /2249 Journalpostløpenr.: 2/985 Saksnummer 36/2 8/2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen Landbrukskontoret Johan Norum, Steinar Nordvoll, Hans Petter Tønnessen Utvalg/komite Planteknisk utvalg Kommunestyret Møtedato SML - strategi Sammendrag: Kommunene overtok i 24 ansvaret for tildeling av økonomiske virkemidler til kulturlandskapsarbeid i jord- og skogbruk. møte godkjente kommunestyret strategiplanen for Det er nå utarbeidet strategiplan med aktivitetsbudsjett for perioden for Eigersund kommune. Denne strategiplanen støtter opp om tidligere strategiplaner, samt regionale og nasjonale føringer innenfor kulturlandskapsarbeid og miljø. Planen er også samkjørt med Regionalt miljøprogram i Rogaland og strategien er utarbeidet i samråd med organisasjonene i landbruket. Saksgang: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret. Det er kommunestyret som avgjør saken. Rådmannens forslag til vedtak : Planteknisk utvalg gir slik innstilling til kommunestyret: Strategiplan med aktivitetsbudsjett for prioritering og bruk av midler etter Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket ( SML ), samt Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket ( NMSK ) for perioden godkjennes. Eventuell tidligere politisk behandling: Den foreliggende strategiplan ( ) har ikke hatt noen tidligere behandlinger, men kommunestyret godkjente i møte strategiplanen for Andre opplysninger / fakta i saken: Det skal vedtas strategiplan for bruk av miljøretta virkemidler innen jord- og skogbruk for 4 årsperioden Fylkesmannen foretar tildeling av midler til SML / NMSK arbeid blant annet på bakgrunn av strategiplan utarbeidet av kommunen, men også tidligere aktivitet innen kulturlandskapsarbeid blir lagt til grunn. De økonomiske rammebetingelsene landbruket til en hver tid er underlagt, samt fordeling av midlene innen denne rammen, gjør at det vil knyttes noe usikkerhet til de beløp aktivitetsbudsjettet anslår. Side 372 av 42

373 Det er i de årvisse forhandlinger mellom staten og partene i jordbruket ( jordbruksoppgjøret ) at disse rammene legges. tillegg er det slik at ubrukte midler til prosjekter som ikke er blitt realisert i noen kommuner kan trekkes inn og tildeles andre kommuner etter søknad om tilleggsbevilgning. Strategiplanens hovedsatsingsområder i prioritert rekkefølge: Jordbruksdelen:. Ferdsel for allmennheten 2. Biologisk mangfold 3. Kulturminner / kulturmiljøer og tilrettelegging for allmennhet 4. Organisert beitebruk 5. Rensepark 6. Freda og verneverdige bygninger. Skogbruksdelen:. Planting 2. Ungskogpleie 3. Skogsbilveier 4. Traktorveier 5. Førstegangtynning 6. Taubane / hest Samlet investeringsbehov for planperioden er på NOK og estimert tilskuddsramme er på NOK.84.. Dette skulle gi et årlig tilskuddsbehov på om lag NOK Hva vi får av midler gjenstår å se. Saksbehandlers vurderinger: Det fremmes en strategiplan som går over 4 år, ( ). Man har i denne planen tatt utgangspunkt i foregående plan ( 28 2 ). Årsaken til et slikt utgangspunkt er at det er maktpåliggende å få kontinuitet og langsiktighet i den strategi som velges. Kulturlandskapog miljøarbeid i jord- og skogbruk ( landbruk ), er et arbeid man må se på i et langt perspektiv, og det er viktig å oppnå forutsigbarhet og god målretting for å gjøre bruken av de innsatte økonomiske virkemidler mest mulig optimal. Tildeling av midler skjer etter søknad fra tiltakshaver og normalt vil det kunne gis tilskudd på inntil 7 % av godkjent kostnadsoverslag. For tiltak som er høyest prioritert, kan det gis en høyere tilskuddssats, inntil %. For landbruket i vår kommune har de tilskudd som gis vist seg å være av stor betydning, både for søker og ikke minst for det kultur- og naturlandskap landbruket forvalter og som er tilgjengelig for allmennheten.. Tilrettelegging for allmenn ferdsel i jordbrukets kultur- og naturlandskap er meget viktig i et samfunnsperspektiv. vårt kulturlandskap finnes viktige verdier som turterreng / turstier, kulturminner, opplevelsesverdier i landskapet og et bredt biologisk mangfold. Det å gi grunneier et økonomsik bidrag for å ta vare på disse verdiene er viktig. Likeså er det viktig å ivareta kulturlandskapet som et vitnesbyrd om tidligere tiders bosetting og aktivitet. Dette kommer befolkningen til gode, og er således viktig både for allmennheten og landbrukets aktører. Man har, i prioriteringen av de ulike satsingsområder, tatt hensyn til de samme satsingsområdene vi finner igjen i Fylkesmannens regionale miljøprogram ( RMP ). Det er meget viktig at lokal strategi og satsing trekker i samme retning som regional og nasjonal strategi og satsing. Dette er sentralt, fordi det er lettere å få forståelse og aksept for lokale prioriteringer dersom disse har forankring regionalt og nasjonalt. Side 373 av 42 2

374 En annen årsak til at samkjøring er viktig er at det gir økt økonomisk uttelling ved Fylkesmannens tildeling av midler til kommunene. Det er dessuten slik at mens SML / NMSK midler går til investeringstiltak, så vil man kunne bruke RMP midler til årlig drift og skjøtsel av de tiltak man har investert i. Dette forutsetter at SML / NMSK strategien støtter opp om tiltakene i RMP. Sånn sett øker forutsigbarheten og mulighetene for å lykkes i de målsettinger man har satt seg. Universell utforming: varetas der det fysisk er mulig i strategien innenfor det enkelte tiltak. Økonomiske konsekvenser: ngen kostnader for kommunen. Positive konsekvenser ved at tildelte midler investeres i vår kommune. Driftsmessige forhold nneværende år Neste år År 3 nneværende år Neste år År 3 Sum nvesteringsmessige forhold Sum ~o~ Alternative løsninger: Planteknisk utvalg gir slik innstilling til kommunestyret: Strategiplan med aktivitetsbudsjett for for prioritering og bruk av midler etter Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket ( SML ), samt Forskrift om tilskudd til næringsog miljøtiltak i skogbruket ( NMSK ) for perioden godkjennes med følgende endringer : ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Side 374 av 42 3

375 Dok.nr Tittel på vedlegg Strategi Eigersund doc Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr 2 N Dok.dato Avsender/Mottaker Johan Norum Tittel VS: SML strategier Parter i saken: Side 375 av 42 4

376 EGERSUND KOMMUNE TLTAKSSTRATEG FOR SPESELLE MLJØTLTAK JORDBRUKET (SML) OG TL NÆRNGS- OG MLJØTLTAK SKOGBRUKET (NMSK) Side 376 av 42

377 nnholdsfortegnelse. nnledning. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SML).2 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) 2. Strategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Eigersund Strategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Eigersund Områdetiltak 3.2 Verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold 3.3 Tilgjengelighet, opplevelseskvalitet, kulturminner og reiseliv 3.4 Freda og verneverdige bygninger 3.5 Organisert beitebruk 4. Aktivitetsbudsjett (prioriteringer av tiltak i jord- og skogbruk for 22-25). nnledning. januar 24 overtok kommunene råderetten over midler som skal gå til miljøtiltak i landbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Midlene gis i samlet pott til kommunene, som får i oppgave å fordele midlene lokalt. Kommunene skal utarbeide tiltaksstrategier og fatte vedtak om tildeling av midler til søker. Fylkesmannen skal tildele midler til kommunene, være veileder, klageinstans og utføre kontroller. Ved tildeling av midler vil Fylkesmannen blant annet se på hvilken aktivitet som har vært i kommunen tidligere og kommunen sine egne tiltaksstrategier, samt oppfølging av disse. Når det gjelder strategiplanen for 22-25, så har man ikke sett det som formålstjenelig å foreta store endringer i forhold til foregående plan (28-2). Dette har blant annet sin årsak i at de landbrukspolitiske føringer innen miljøtiltaksregimet ikke har endret seg vesentlig, samt at det er formålstjenlig å ha en viss langsiktighet innen de valgte satsingsområder. Som nevnt i strategien for 28 2 ble det i 25 innført Regionalt Miljøprogram i Rogaland, (RMP). Formålet med dette programmet sammenfaller i stor grad med strategien for SML / NMSK, slik at det er viktig å se sammenheng mellom de to ulike tilskuddsordninger. RMP er et årlig tilskudd som ytes til de som er berettiget dette etter gjeldende forskrift. SML / NMSK midler tildeles etter særskilt søknad og er gjenstand for prioriteringer. For kommende strategiperiode søkes det om et beløp på NOK.84.4 Fordelingen fremgår av vedlagte aktivitetsplan.. Side 377 av 42

378 Når kommunene skal behandle søknader fra brukerne, er det to forskrifter de skal ta utgangspunkt i: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SML) Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SML) Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 24 med hjemmel i lov av 2. mai 995 nr. 23 (jordlova) 3 og 8. Fra samme dato oppheves forskrift om investeringsstøtte til miljøtiltak av..2 nr. 53, forskrift om tilskudd til miljørettet omlegging av kornområder av nr. 23, forskrift om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger av nr Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SML) skal bidra til å fremme miljøverdiene og redusere forurensningen i landbrukets kulturlandskap utover det som kan forventes gjennom vanlig landbruksdrift. Det kan gis støtte til å: Bevare biologisk mangfold knyttet til arter som har fått / får ekstra fokus i ny lov om naturmangfold. Holde gammel kulturmark og driftetradisjoner i hevd. Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet i landbrukets kulturlandskap. Bevare kulturminner og kulturmiljøer ved skjøtsel og landskapspleie. Bevare freda- og verneverdige bygninger som brukes i landbruksdriften eller annen næring på landbrukseiendommen. Tiltak som støtter opp om landbruksbasert næringsutvikling. Planleggings- og tilretteleggingstiltak i forhold til kulturlandskap og forurensning. Redusere forurensing i nærmiljøet. Områdetiltaksmidler Kriterier vedr. SML midler: Tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, eller til enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som nevnt i 4 og 5. Det kan ikke innvilges tilskudd til prosjekt eller tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. Miljøplan trinn 2 skal vedlegges søknaden for søkere som er pålagt å ha miljøplan. Tildelingene vil variere fra år til år og det kan derfor ikke gis forventninger om tilskudd for mer enn for ett år om gangen. Det må søkes på standard søknadsskjema. Søknaden må inneholde kostnadsoverslag og finansieringsplan og kart over eiendommen. Søknader om midler til SML blir behandlet fortløpende av kommunen. Side 378 av 42

379 .2 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Fastsatt av Landbruksdepartementet den 4. februar 24 med hjemmel i 3 og 8 i Lov om jord (jordlova) av 2. mai 995 nr. 23. Fra samme dato oppheves følgende forskrifter: Forskrift om behandling av søknader og utbetaling av statstilskudd m.v. til skogsveier, fastsatt. juni 979. Forskrift for tilskudd til praktikanter i skogbruket, fastsatt 2. mai 98. Forskrift om tilskott til førstegongstynning, fastsatt 22. desember 993. Forskrift om tilskudd til drift i vanskelig terreng, fastsatt 28. april 994. Forskrift om tilskott til skogkultur, fastsatt 6. mai 994. Forskrift om tilskudd til bygging av skogsveier, fastsatt 28. juni 994. Forskrift om tilskudd til miljøtiltak i skogbruket, fastsatt 24. oktober 2. Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) omfatter planting, skogkultur, tynning, miljøtiltak i skog, skogbruksplanlegging, skogsveier, tilskudd til drift i bratt og vanskelig terreng. Kriterier vedr. (NMSK) ordningen: Det kan gis statstilskudd til skogplanting. Dette er et prioritert tiltak i henhold til Fylkesplanen for klima og energi, fylkesplanen for landbruk og kommunens egen klima og energiplan. Avgjørelse om tilskudd til veibygging, tynning og drift i vanskelig terreng er tilbakeført fylkesmannen. Kommunen setter opp forventet behov i perioden. Tildelingene vil variere fra år til år, og det kan derfor ikke gis forventninger om tilskudd for mer enn ett år om gangen. Det må søkes på standard søknadsskjema. Søknaden må inneholde kostnadsoverslag og finansieringsplan og kart over eiendommen. Det kan også innvilges tilskudd til prosjekt eller tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune Søknader om midler til NMSK blir behandlet fortløpende av kommunen. 2. Strategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Eigersund Eigersund plantet tidlig på 9-tallet mellom 3 og 4 daa / år. Nå er det behov for ungskogpleie/tynning på disse arealene. Spesielt lerkeplantingene fra denne tidsperioden har kommet til tynningsstadiet. Tynningsvirke vil også egne seg bra som fyringsmateriale i biobrenselanlegget på Lagård. Tynning er ofte det som må til for å oppnå god kvalitet. Dette arbeidet ønsker en å få fortgang i, og vil gi kr /m3 uttatt virke, dog maksimalt kr 3/daa. Tynningstilskuddet vil også gjelde tynning av lauvskog som kan gi sagtømmer. Tilskuddet vil ikke gjelde dunbjørk. Tilskottsreglene som gjaldt fra 2 videreføres. Tynning har et forventet tilskottsbehov på kr 6.. Ekstra skogkultursatsing omfatter midler til skogdager og subsidiering av Aktivt Skogbrukskurs. Aktivt skogbrukskurs i motorsag for skoleklasser kan være aktuelt. Ekstra skogkultursatsing har et forventet tilskottsbehov på kr 4. i perioden. Side 379 av 42

380 Når det gjelder skogbruksveier har vi noen som står på vent. Tilskottsbehovet vil være ca kr 66. i perioden. Tilskudd til drift i vanskelig terreng. Her ønsker en å videreføre ordningen fra 2. Tiltaket har et forventet tilskottsbehov på kr Strategi vedrørende spesielle miljøtiltak i jordbruket i Eigersund Områdetiltak Formålet med områdetiltak er å opprettholde eller forbedre miljøkvalitetene i vassdragene og i kulturlandskapet. Områdetiltak skal fremme helhetstenkning rundt miljøsatsing i et område, og gi tiltakene bedre samlet effekt. Områdetiltak går ut på at man planlegger en miljøsatsing for et område (nedslagsfelt, dalside, grend, vassdrag o.l). Grunneiere, kommune og evt. andre berørte parter lager et prosjekt hvor de planlegger hva de ønsker å oppnå, og hvilke virkemidler en tenker seg å bruke for å nå dette målet. Områdetiltak skal derfor være lokalt orientert, og det legges vekt på at det er de lokale aktørene som driver tiltakene. Områdetiltak skal bidra til å skape et lokalt engasjement. Miljøvirkemidler fra både landbruks- og miljøforvaltningen kan brukes, og gjennom en slik samordning ønsker man å bidra til en mer helhetlig miljøforvaltning og mer effektiv bruk av tilskuddsmidlene. Områdetiltaksmidler kan nyttes til: nformasjonsmøter/idédugnader/folkemøter lokalt Støtte til informasjonsmateriell (faglitteratur, kart, osv) Utgifter til kontormateriell, kopiering, trykking av rapport, telefon, foto, porto, osv.) Kjøp av faglig assistanse/utgreiinger på fagområde prosjektet ikke selv har kompetanse (f.eks forurensning, landskapsanalyse) Områdetiltak er ikke satt opp i aktivitetsbudsjettet for når det gjelder SML og NMSK midler. 3.2 Verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold Et kulturlandskap kan kort sies å være et landskap som er påvirket/bearbeidet av mennesker. Med landbrukets kulturlandskap menes områder hvor landbruksvirksomhet har vært drevet eller drives fortsatt. Landbruksvirksomhet omfatter jordbruk og skogbruk og kombinasjoner med tilleggsnæringer. Landbrukets kulturlandskap omfatter både innmark og utmark. Hva som er vakkert kulturlandskap kan nok diskuteres. Med verdifulle kulturlandskap tenker en på biologisk mangfold, lang kontinuitet, sjeldenhet, kulturelementer og opplevelsesverdier. Kulturlandskapet er en viktig del av vår kulturarv og representerer store kulturverdier. Kulturlandskapet er også viktig i forhold til identitet, biologisk mangfold, grunnlag for andre næringer, og ikke minst som en trivselsfaktor for allmennheten. Kulturlandskapet bidrar derfor til levende bygder. Side 38 av 42

381 Kulturlandskapet i Rogaland er sterkt preget av et aktivt og godt jordbruk. Enkelte steder gjennom 4 år. Husdyrholdet står sterkt. Store beitevidder og grasdyrking, sammen med rikelig nedbør gir et grønt, frodig og åpent landskap. De menneskestyrte endringene i naturen skjedde sakte fram til maskinene kom. dag har vi effektive maskiner som kan hogge skog, rydde og planere land og bygge store områder på kort tid. Dagens jordbruk er for det meste rasjonelt. De naturgitte forutsetningene har likevel sørget for at en del av jordbrukslandskapet i Eigersund er fragmentert, tungdrevet og vanskelig å rasjonalisere i forhold til f.eks Jærregionen. Mange steder er derfor den gamle teigstrukturen intakt og korte veistubber, steinklopper og rydningsrøyser setter fremdeles sitt særpreg på mange områder. Landskap som har store opplevelsesverdier og høyt biologisk mangfold finnes spredt over hele kommunen, men en del av dette landskapet er i ferd med å gro igjen. Skjøtsel og sikring av landbrukets kulturlandskap blir stadig viktigere. Det er ikke foretatt noen systematiske undersøkelser om hvor vi finner de verdifulle kulturlandskapene i Eigersund kommune. Foreløpig er Svånes / Stapnes og Øen på Helleland registrert i nasjonal registrering. Det er også etter landbrukskontoret sin mening verdifullt kulturlandskap på Hovland, Øygrei (på Helleland) og Terland. Det er her flere områder hvor teigstrukturen er intakt. Tiltak for bevare verdifullt kulturlandskap er satt opp i aktivitetsbudsjettet for når det gjelder SML og NMSK midler. Det er dessuten verdifull lynghei i området fra Auglend i sør til Myklebust og Skjelbreid i nord, samt i Hellviksområdet. På fylkesbasis er det nedsatt en handlingsgruppe som spesielt skal jobbe med kystlyngheiens fremtid. Eigersund kommune ga i august 2 innspill til denne gruppe, og pekte på de tiltak som har vært utført på Søre Eigerøy. Vi fikk, som resultat av dette, inntatt inn i handlingsplanen større områder på Søre Eigerøy som særskilt verdifulle. tillegg har vi fått med et område ved kommunegrensen mot Hå( Ognaheia ). Deler av dette området ligger i Eigersund kommune på Hellvik. Dette betyr blant annet at disse områdene kan være berettiget ekstra midler i forhold til støtte over SML ordningen, økt uttelling i form av høyere støttesatser over det regionale miljøprogram, samt tilskudd over handlingsplan for kystlynghei. Det er også verdifulle lyngheier på Mong, Lædre og Eige. Det er en prioritert oppgave å ta vare på disse lyngheiene. Lyngheiene har en gammel historie. Lyngheiene ble til ved at skogen ble brent og lyngvegetasjonen holdt ved like ved regelmessig beiting, slått og brenning. Eigersund har flere grunneiere startet opp med villsau. Disse har stor interesse i å ta vare på lyngheiene, da disse er viktige som fôrgrunnlag for villsauen. Det er bevilget både STLK-midler og SML-midler til å bevare og fremme lyngheier i Eigersund. landbruksplanen i Eigersund vedtatt er det satt opp ett tiltak for å sikre verdifulle kystlyngheier. Tiltak for bevare lynghei på Eigerøy var satt opp i aktivitetsbudsjettet for 28-2 og det er gitt tilskudd til flere tiltak. Eigerøy vil fortsatt ha høy prioritet når det gjelder SML midler. Det har også i forrige strategiperiode blitt bevilget midler til skjøtsel av kystlynghei på Lædre i Eigersund. Vi har i de siste år økt vår innsats på Søre Eigerøy og det legges opp til ennå høyere aktivitetsnivå i årene Dette vises også igjen i budsjett for tiltak i form av økt støtte fra 5 til 7% av godkjent kostnadsoverslag. Side 38 av 42

382 29 kom Lov om forvaltning av naturens mangfold ( naturmangfoldlova ). Dette er et lovverk som vil kunne få betydning i forhold til prioritering av de midler Fylkesmannen stiller til rådighet. tillegg har vi fra 27 implementert EU direktiv 2/6/EF av 23. oktober 2 om fastsettelse av rammer for Fellesskapets vannpolitikk ( vanndirektivet ). dette direktivet finner vi mange bestemmelser som vil påvirke nasjonal, regional og lokal landbrukspolitikk. Vi legger til grunn at direktivet også vil medføre økt fokus på forurensing og håndtering / forebygging av denne. Dette vil på sikt kunne gi seg utslag i en høyere prioritering av SML søknader som tar sikte på begrensning av forurensning Tilgjengelighet, opplevelseskvalitet, kulturminner og reiseliv Det er svært viktig at det gis muligheter for friluftsliv i landbrukets kulturlandskap. Ved å legge til rette for ferdsel her, får allmennheten tilgang til disse vakre områdene med kulturminner, gamle ferdselsårer, gammel kulturmark, verdifulle naturtyper. En får også en mer positiv holdning til landbruket. Samtidig får en styrt ferdselen til bestemte egnede områder som ikke kommer i konflikt med landbruket. Det vil også være mulighet for å etablere overnattingstilbud og andre tjenester i tilknytning til stisystemene som landbruksnæringen kan dra nytte av. Det er en høyt prioritert oppgave å gi tilskudd til å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet i landbruksområdene. Landbrukskontoret har inngått avtale med Dalane Friluftsråd om registrering av alle stisystemer i Eigersund kommune inn på digital portal : Det vil bli utarbeidet et oversiktskart i papirformat etter modell fra På topp i Dalane. Dette prosjektet er prioritert som nr. i strategien. Det å sikre allmenheten ferdsel er et nasjonalt satsingsområde som også gjenspeiles regionalt og også lokalt. Vi har fra før Opplev Dalane traséene som vil bli integrert i det totale turtilbusdregimet. Opplev Dalane traséen er et turstinett hvor en har tatt utgangspunkt i de gamle ferdselsveiene. Nå vil det i tillegg bli beskrivelse og kartfesting av mange andre stier som ikke er med i Opplev Dalane. Det er en målsetting at registreringsarbeidet er fullført innen 23. Landbrukskontoret har prioritert dette så høyt at vi har valgt å fullfinansiere tiltaket over SML ordningen. De stisystemer som registreres vil bli tilskuddsberettiget angående vedlikehold over Fylkesmannens ordning Regionalt Miljøprogram for Rogaland. Tiltak for å bevare og tilgjengeliggjøre kulturminner er også satt opp i aktivitetsbudsjettet for med prioritet nr. 9. En vil her prioritere kulturminner omkring opplev Dalane traséen. Natur- og kulturlandskap, turstier og ledige bygninger på gårdsbruk er viktig for reiselivet. SML-midler har derfor stor betydning for reiselivet. Det var i foregående plan 28 2 tatt med tiltak for utsiktsrydning i Eigersund kommune. Dette er et tiltak som er gjennomført og som har gitt gode resultater. Det er ikke satt opp utsiktsrydning i aktivitetsplanen for strategien i Det vil imidlertid kunne være aktuelt å ta med tiltak om utsiktsrydning i neste planperiode Side 382 av 42

383 3.4 Freda og verneverdige bygninger Bygninger fra før 65 er automatisk fredet. Andre eldre bygninger kan fredes ved spesielt vedtak. Verneverdig bygning er arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifull bygning som ikke er fredet, men som likevel bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper. Eigersund er det mange verneverdige bygninger på gårdsbruk som er registrert i SEFRAK. Ved å bevilge SML-midler håper en at flere eldre boliger og driftsbygninger på gårdsbruk kan bli tatt vare på. Tidligere var det slik at tilskudd kunne kun gis til bygninger som brukes i landbruksdrift eller i annen næringsvirksomhet på gårdsbruket. Normalt ble det ikke gitt tilskudd til våningshus og andre hus som ikke brukes i drifta. Det er ikke lenger krav for å få tilskudd at bygningen skal nyttes i landbruksdriften eller til annen næring på bruket. En vet ikke om noen konkrete prosjekter for 22-25, men en regner med at det gjerne vil komme ca. -2 søknader i løpet av året. Tiltak for å bevare freda og verneverdige bygninger er satt opp i aktivitetsbudsjettet for 2-25 når det gjelder SML og NMSK- midler. En vil presisere at det innenfor denne ordningen kun er utvendige påkostninger som det kan gis tilskudd til. Ordningen er ikke høyt prioritert i SML strategien, jfr. regionale og nasjonale straterier om verneverdige bygninger. 3.5 Organisert beitebruk En ser svært positivt på tiltak innen organisert beitebruk for å beite i utmarka i Eigersund. Tiltak for organisert beitebruk er satt opp med 8. prioritet i aktivitetsbudsjettet for Side 383 av 42

384 AKTVTETSBUDSJETT FOR TLTAK JORD- OG SKOGBRUK Eigersund Kommune: Prioritet Kode* Prosjekt 53 Ferdsel 2 3 Nr: Vedlegg Mengde Totalkostnad Tilskots prosent Tilskot Ungskogpleie Planting Biologisk manfold Skogsbilveg kl. ¾ Traktorveg kl. 7/ Organisert beitebruk Kulturmiljø/kulturminne Freda og verneverdige bygninger Førstegangstynning Taubane og hest Ekstra skogkultursatsing 4 4 Sum 3 79 *Kodenummer frå oppstillinga nedanfor må nyttast for automatisk summering av dei ulike formåla Side 384 av 42 Oppsummering - fordeling av midlane for

385 Skogbruk Kode % av Eining Mengde Totalkostnad Tilskot total daa daa Skogkultur Planting Ungskogpleie Anna Skogsvegbygging Skogsbilveg, kl ¾ Traktorveg, kl 7/8 Miljøtiltak i skog Andre tiltak Ekstra skogkultursatsing Førstegangstynning Taubane og hest meter meter daa daa Sum skogbruk Jordbruk Kode Kulturlandskapstiltak Biologisk mangfald Gamal kulturmark Ferdsel Kulturminne/kulturmiljø Freda/verneverdige bygningar stk daa tiltak stk stk Forureiningstiltak Planlegging- og tilretteleggingsprosjekt Planlegging og tilretteleggingsprosjekt Organisert beitebruk Organisert beitebruk stk stk Sum jordbruk Total sum 8 9 Side 385 av 42

386 Side 386 av 42

387 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FA-V6 Arkivsaksnr.: /2582 Journalpostløpenr.: 2/28 Saksnummer 37/2 9/2 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen Landbrukskontoret Steinar Nordvoll Jordbrukssjef steinar.nordvoll@eigersund.kommune.no Utvalg/komite Planteknisk utvalg Kommunestyret Møtedato Gebyrer for behandling av konsesjons- og delingssaker i Eigersund fra..22 Sammendrag: Fra. januar 22 gjelder nye satser for behandling av saker etter konsesjonsloven og delingssaker etter jordlova. En ny forskrift setter tak på 5 kr i gebyr for konsesjonssaker ved erverv av fast eiendom, og 2 kr for delingssaker etter jordloven. Kommunene kan selv fastsette lavere satser. Gebyr for konsesjonssaker har fram til. januar 22 vært beregnet ut fra kjøpesummen for eiendommen med et minstegebyr på kr. 75 og maksimalgebyr på kr. 5.. For delingssaker etter jordloven har grunngebyret kr. 75,blitt innkrevd. Saksgang: Saken avgjøres av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Planteknisk utvalg innstiller slik til kommunestyret: Eigersund kommune vil ilegge et behandlingsgebyr på kr 5 i alle konsesjonssaker ved erverv av fast eiendom og 2 kr i alle delingssaker etter jordloven i saker innkommet etter Eventuell tidligere politisk behandling: Andre opplysninger / fakta i saken: Fra. januar 22 gjelder nye satser for behandling av saker etter konsesjonsloven og delingssaker etter jordlova. En ny forskrift setter tak på 5 kr i gebyr for konsesjonssaker ved erverv av fast eiendom, og 2 kr for delingssaker etter jordloven. Kommunene kan selv fastsette lavere satser. forskriften gis kommunen mulighet til å tilpasse satsene i samsvar med lokale behov. Formålet med ny forskrift er at gebyret skal gjenspeile kostnader ved saksbehandlingen. Kommunen kan vedta å ha et lavere gebyr enn maksimumssatsene. Kommunen kan også velge gradert sats, f.eks en generell sats og en sats for enkle/kurante saker. Side 387 av 42

388 Før..22 (Forskrift av forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v.) var gebyret for behandling av konsesjonssaker avhengig av kjøpesum. Gebyret var 3 / av kjøpesum inntil kr... og 2 / av overskytende. Gebyret skulle ikke være lavere enn kr. 75 og ikke over 2 X grunngebyret. Maksimalt gebyr var derfor kr. 5.. For søknader om tillatelse til erverv av bruksrett over fast eiendom beregnes gebyret av den samlede leiesum for det tidsrom leieretten er stiftet for, med tillegg av det antall år kontrakten kan komme til å løpe såfremt leieforholdet: a. fortsetter automatisk hvis ikke oppsigelse finner sted, eller b. dersom leietakeren kan kreve leieforholdet forlenget. Dersom vederlaget (leieavgiften) etter kontrakten ikke skal betales en gang for alle, skal beregningsgrunnlaget begrenses til 25 x høyeste leie for ett år. For delingssaker etter jordloven har grunngebyret kr. 75,- blitt innkrevd. Saksbehandlers vurderinger: Tidligere gebyrsats for behandling av delingssaker etter jordloven (kr, 75,-) var for lav, og dekket ikke arbeidskostnadene til selv de enkleste sakene. Dette, selv om delingssaker etter jordloven ofte samkjøres med behandling etter plan- og bygningsloven, slik at en del av arbeidsoppgavene er felles og inndekkes også gjennom gebyrer hjemlet i plan- og bygningsloven. Gebyrsatser etter plan- og bygningsloven justeres jevnlig av kommunen. Maksimalgebyret i delingssaker etter jordloven er nå økt til kr. 2 i ny forskrift. En finner at dette er en gebyrsats som kan nyttes i alle jordlovssaker uansett om de er enkle eller kompliserte. Når det gjelder konsesjonssakene så må alt arbeidet med saksbehandlingen inndekkes gjennom konsesjonsgebyret. Større konsesjonssaker krever fastsetting av en konsesjonspris. Dette betyr at man må gjøre seg kjent med den enkelte eiendom og foreta de foreskrevne beregningene/vurderingene. Samtidig finnes det riktignok også konsesjonssaker som det er mindre arbeid med. Hvis en ser på antall konsesjonssaker i 2 i Eigersund og Sokndal (Eigersund kommune administrerer landbruksforvaltningen i Sokndal) og gebyrer ilagt i disse sakene, så finner en at gjennomsnittlig gebyr ilagt pr. sak ligger nær maksimal gebyrsats i ny forskrift. Eigersund og Sokndal hadde vi i 2 6 konsesjonssaker og fikk inn kr kr. i gebyrer. Det blir i gjennomsnitt et gebyr på kr pr. sak. En mener også at et gebyr på ca. 5 kr. pr. sak tilsvarer i snitt arbeidskostnadene for å behandle denne. Dette innbefatter befaring inkludert kjøring og kontorarbeid. Reduserer man gebyret vil Eigersund kommune få inn mindre inntekter enn tidligere år, hvis ikke antall saker øker. Kommunen kan vedta å ha et lavere konsesjons- og delingsgebyr enn maksimumssatsene. Kommunen kan også velge gradert sats, f.eks en generell sats på kr. 5 og en sats på kr. 25 for enkle/kurante saker konsesjonssaker og en generell sats på kr. 2 og en sats på kr. for enkle /kurante delingssaker. En finner det vanskelig å vurdere og avgjøre på skjønn om enkelte saker etter jordloven og konsesjonsloven er kurante og skal få lavere gebyr enn henholdsvis kr. 2 og 5. Det kan fort bli klage på slike uklare regler. En finner det riktig at kommunen bør ta maksimale satser i alle delings- og konsesjonssaker. Satsene er ikke urimelig høye. Universell utforming: kke aktuelt. Side 388 av 42 2

389 Økonomiske konsekvenser: gjennomsnitt fikk Eigersund kommune inn kr for hver konsesjonssak behandlet i 2 (krevde inn kr fordelt på 6 saker). En fikk inn kr. 9 i delingssaker etter jordloven fordelt på 2 saker, dvs. kr. 75 pr. sak. Totalt for 2 fikk Eigersund kommune inn kr i gebyrer i delingssaker etter jordloven og konsesjonssaker. Hvis vi har like mange delings- og konsesjonssaker neste år i Eigersund og Sokndal så vil dette medføre at vi kan maksimalt få inn kr. 4. i gebyrer. Ny forskrift for konsesjonsog delingssaker vil derfor slå positivt ut økonomisk for Eigersund kommune hvis en tar i bruk maksimalsatsene. Blir det vedtatt å ha lavere gebyr for enkle og kurante saker, så vil dette medføre til lavere inntekter for kommunen. ~o~ Alternative løsninger: Planteknisk utvalg innstiller til kommunestyret:. Eigersund kommune vil ilegge et behandlingsgebyr på kr 5 generelt i konsesjonssaker ved erverv av fast eiendom og kr. 25 i kurante og enkle saker innkommet etter Eigersund kommune vil ilegge et behandlingsgebyr på kr 2 generelt kr for delingssaker etter jordloven og kr. i kurante og enkle saker innkommet etter ~o~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra Nye makssatser for konsesjons- og delingssaker Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato Avsender/Mottaker Statens landbruksforvaltning Tittel Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra..22 Parter i saken: Eigersund kommune Pb. 58 Side 389 av EGERSUND 3

390 Side 39 av 42 4

391 Side 39 av 42

392 Side 392 av 42

393 Side 393 av 42

394 Side 394 av 42

395 Side 395 av 42