Scenarioer for fremtidens smarte distribusjonsnett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Scenarioer for fremtidens smarte distribusjonsnett"

Transkript

1 Åpen Rapport Scenarioer for fremtidens smarte distribusjonsnett Forfatter(e) Hanne Sæle, Maria D Catrinu Renström, Maren K Istad, Henning Taxt, Dag Eirik Nordgård, Eivind Solvang SINTEF Energi AS Elkraftsystemer

2

3 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 476 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA Rapport Scenarioer for fremtidens smarte distribusjonsnett EMNEORD: Scenario Distribusjonsnett SmartGrid DATO FORFATTER(E) Hanne Sæle, Maria D Catrinu Renström, Maren K Istad, Henning Taxt, Dag Eirik Nordgård, Eivind Solvang OPPDRAGSGIVER(E) DeVID prosjektet OPPDRAGSGIVERS REF. Jan Foosnæs (NTE) ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 48 SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer resultatene fra en scenariostudie gjennomført høsten 202 som en del av DeVID prosjektet. Det ble laget fire scenarioer som beskriver mulige fremtidsbilder for anvendelse og utbredelse av SmartGrids teknologier i fremtidens elektriske distribusjonsnett mot Scenarioene dannet grunnlag for identifisering av muligheter og utfordringer knyttet til SmartGrid for ulike aktører. Viktigst for det videre arbeidet i DeVID prosjektet er anbefalingene som ble identifisert med bakgrunn i scenarioene. I kapittel er scenarioprosessen kort beskrevet, etterfulgt av en opplisting av aktuelle drivkrefter og aktører for SmartGrid i kapittel 2. Ordlista i kapittel 3 er ment som hjelp for lesing av hovedscenarioene. Hovedscenarioene finnes i kapittel 4, mens muligheter, utfordringer og anbefalinger basert på analyse av scenarioene er gitt i kapittel 5 og 6. Referanser finnes i kapittel 7. I vedlegg er det gitt en oversikt over deltagerne i scenarioprosessen og miniscenarioene som ble laget. UTARBEIDET AV Maren Istad SIGNATUR KONTROLLERT AV Hanne Sæle SIGNATUR GODKJENT AV Knut Samdal SIGNATUR ISBN GRADERING Åpen GRADERING DENNE SIDE Åpen av 48

4 Historikk DATO SBESKRIVELSE Denne versjonen av rapporten mangler executive summary på engelsk. Ordlista og miniscenarioer må kvalitetssjekkes. Det er også åpent for å inkludere innspill/kommentarer/rettelser fra deltagere i DeVID prosjektet. Ta kontakt med Maren Istad hos SINTEF. 2 av 48

5 Innholdsfortegnelse Innledning Målet med scenariostudien Gjennomføring Drivkrefter og aktører Ordliste Hovedscenarioer Tjenester uten grenser Full kontroll i krisetider Velfylt verktøykasse og ubegrenset datatilgang Artig så lenge det varte Muligheter og utfordringer Anbefalinger Litteraturreferanser VEDLEGG A Deltakere B Miniscenario av 48

6

7 Innledning. Målet med scenariostudien Scenariostudien er gjennomført som en del av DeVID-prosjektet Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett. Formålet med studien er å utvikle representative scenarier i form av mulige fremtidsbilder for anvendelse og utbredelse av SmartGrids-teknologier i fremtidens elektriske distribusjonsnett mot Studien skal få fram et "mulighetsrom" for tenkelige fremtidsbilder og det er ikke gjort noen vurderinger angående sannsynlighet for de ulike scenariene eller elementene som inngår i scenariene. Tvert imot har slagordet gjennom hele prosessen vært "Fokuser på det tenkelige, ikke det sannsynlige". Scenarioene skal tjene som basis for felles forståelse av SmartGrids i DeVID-prosjektet, og vil også kunne gi innspill til videre aktiviteter i prosjektet..2 Gjennomføring Scenariostudien har omfattet fire samlinger med deltakere fra partnerne som deltar i DeVID-prosjektet. Arbeidet på samlingene ble utført i fire grupper med samme gruppesammensetning hver gang. En oversikt over de som deltok på samlingene er vist i Vedlegg A. Samlingene hadde følgende innhold: Samling Deltakerne bidro til identifisering av drivkrefter/faktorer og aktører som setter agendaen i forhold til fremtidens smarte distribusjonsnett mot Resultater fra denne samlingen er gitt i kapittel 2. Samling 2 Identifiserte drivkrefter/faktorer og aktører ble brukt som utgangspunkt for etablering av i ca 70 miniscenarioer, se vedlegg B, som beskriver tenkelige utviklinger for fremtidens smarte distribusjonsnett mot Samling 3 I denne samlingen utviklet hver av de fire gruppene ett hovedscenario for fremtidens smarte distribusjonsnett mot 2030, se kapittel 4. Disse skulle danne grunnlag for utarbeidelse av anbefalinger i den 4. og siste samlingen. Samling 4 Basert på en analyse av de fire hovedscenarioene, vurderte man muligheter og utfordringer for aktører, samt utarbeidet anbefalinger med hensyn til utvikling av kunnskap og metoder/løsninger/produkter. De viktigste resultatene fra denne samlingen er beskrevet i kapittel 5 og 6. 5 av 48

8 2 Drivkrefter og aktører Under presenteres de identifiserte drivkrefter/faktorer og aktører som setter agendaen for fremtidens smarte distribusjonsnett mot Oversikten viser hovedgrupper og eksempler på drivkrefter/faktorer og aktører fra samling. Tabell 2. Drivkrefter/faktorer. Hovedgruppe Sikkerhet og personvern Politikk og styring Samfunnsforhold Infrastruktur Eksempler IT-sikkerhet, håndtering av informasjon om kunder, forsyningssikkerhet (kapasitet, avbrudd, integrasjon av distribuert produksjon), internett (internett over PLC, internett går ned langvarig - behov for eget "energiinternett") telenett går ned langvarig, driftskontrollsystem hackes, SmartGrid medfører økning i ulykker/dødsfall. Lover og forskrifter, EU-krav, politisk gjennomføringsevne, nettselskapenes evne til å påvirke lovgivning, forbud mot eller slutt på fossilt brensel, klimapolitikk, europeisk energipolitikk (behov og verdi av fleksibilitet), regelverk for nettselskap (reguleringsregimet), ny regulering (nettselskapene får lov til å styre inne hos huseier, nettselskap kjøper fleksibilitet), krav til dokumentasjon (lastflyt, forbruk, kvalitet osv.), krav til forsyningssikkerhet, norsk miljøpolitikk (bevisstgjøring), rammevilkår (ikke bare fra OED, men også miljø, sikkerhet, næringsutvikling, transportsektor, samferdsel med mer, insentiver til å investere i smarte nett), restriksjoner (kvoter, eksport), energiselskaper som toneangivende politisk aktør, graden av liberalisering av energimarkedet (kan påvirke fokus og satsningsviljen på grønn diversifisert energi), insentiver for å få energiproduksjon fra fossilt og over til fornybart. Velferdsutvikling, demografi (endringer, eldrebølge sentralisering, levealder), utvikling i andre land, globalisering, behov for kraft i verden, verdiskaping, "månelandingen" på Mongstad, trender innenfor bygg og arkitektur, rivning av gamle hus og bygging av nye (utskiftning ca. % i året), kundenes bevissthet og holdninger (fleksible forbrukere, AMS og fjernavlesning kan gjøre kundene uinteresserte, motivasjon, endringsvilje, felleskap, behov), ønske fra kundene om mer smart teknologi, press fra helsesektor (mangel på helsepersonell, press for automatisering), ressursknapphet, arbeidsledighet, nedgangstider/oppgangstider (sosial nød tåler ikke "peakpriser"), informasjon (skape engasjement, forståelse), kriser (krig, konflikter), atomkraft i naboland (all tysk kjernekraft forsvinner). Dagens distribusjonsnett (utforming, alder osv. påvirker fokus og utvikling innen SmartGrid), noen er tjent med status quo for eksisterende energifordelingssystem, utstyr i nettet (alder, 6 av 48

9 Teknologi Styring, overvåking og vern type, påkjenning, vedlikehold), microgrid, AMS (kvalitet på AMS-målere, stram tidsplan for utrulling), grønt batteri (forbrukerfleksibilitet, kraftutveksling), utlandsforbindelser, kraftelektronikk, spenningsregulering, jordkabel, satellitt (enklere kommunikasjonsløsning, egen frekvens for kraftbransjen), IP-teknologi i alle komponenter, driftssentral outsoucet til utlandet, nettet drives som ulike infrastrukturlag (fast grunninfrastruktur med adaptive og utskiftbare applikasjonslag), lang levetid på komponenter kan gi lav interesse for å investere mye i nær framtid, antall ladestasjoner for elbiler (hurtigladere) og fordeling av disse, integrasjon med nett i Europa, økt grad av desentralisert nettstruktur og mikrogrids. Tilgang og pris på ny teknologi (tidsperspektiv, realiserbarhet, nytteverdi som netteier ser), lagringsteknologi (batteriteknologi (silisium, billig batteriteknologi kan redusere behovet for nett)), kundeløsninger og forventninger (ekstrem enkelt ("plug and play")), nye løsninger for fornybar energi (solceller, vindkraft, jordvarme), nye typer kraftverk (thorium, skifergass i Europa), kald fusjon, revolusjonerende superledere, brenselcelle (H 2 reversible, lokal produksjon offgrid), økt levetid for komponenter, ny desentralisert produksjonsteknologi (billig og lett tilgjengelig, fisjonsgenerator i kjelleren, nullhus, plusshus, self-sustainable hus, no-grid system, teknologi for smarthus (GUI)), belysningsteknologi (LED), tilgang og pris på halvledermaterialer, utvikling CCS (kan gjøre storskala kraftproduksjon til det beste miljøalternativet ingen insentiver til plusskunder og distribuert produksjon), Graphen (superledning, lagring av hydrogen), nanoteknologi tas i bruk, valgt teknologi blir et hinder for ny teknologi, mangel på materiell (alt nett blir gammelt samtidig), avanserte system blir sårbare i hardt klima og krevende geografi, raskt trådløst nett overalt, mobilkommunikasjon fra vugge til grav (Iperson), "nullpunktsenergi" gjør nettet overflødig (ren energi på boks levert på døra), lobbyvirksomhet fra leverandører av utstyr og tjenester mor EU, tilgang på kapital (ny teknologi i nettbransjen), for mange leverandører av teknologi (døgnfluer bedrifter som forsvinner og kunder mister dermed tilgang på reservedeler og kompatibelt utstyr). Overvåking nettstasjon, internet of things, effekttariffer, laststyring, energisparing, automatisering, styringsanlegg for kontorbygg, energifleksible systemer, billigere IT-løsninger for styring, utvikling av "cloud services" og grønne datasentre, integrasjon av systemer (alle systemer leser i alle systemer), åpne løsninger versus proprietære løsninger for IKT, Apple kommer med Epad, ny programvare (analyser, presentasjon, styring), kommunikasjon (signaloverføring, dekoding), interesse for utvikling av løsninger, tilgjengelighet og pålitelighet til sensorteknologi (fit-and-forget), teknologisk 7 av 48

10 Stasjonært og mobilt forbruk Tjenester rettet mot publikum Eierskap Planlegging Drift og vedlikehold Investering og reinvestering Økonomi/marked utvikling på andre fagfelt (Moores lov), behov for oversikt over nettet. Elektrifisering av norsk sokkel, elektrifisering av transport, passivhus, ny kraftkrevende industri (fiskefôr), varmepumper, redusert behov for både energi og effekt (kraftkrevende industri som papirindustri og smelteverk nedlegges, passivhus), økt behov for effekt (induksjonstopper, nye varmtvannsberedere osv.). Velferdstjenester, AMS-en reklamekanal inn i hjemmet, "energimelding" på kjøleskapet hver morgen, nettselskap som totalleverandør av interaksjon og kommunikasjon, selvbetjeningsløsninger, NRK Stor-Trøndelag Webservices med strømmelding til frokosten info/kommunikasjon med kunder (ærlighet). Sammenslåing av nettselskaper, kommunale eiere, alle nett selges til multinasjonale selskaper, outsourcing, økt grad av internasjonale eiere innen energisektoren. Online overvåkning og risikoestimering i nettet, flere målinger i nettet gir oversikt og bedre grunnlag for beslutninger, automatisert saksbehandling for forsterkning/tilknytning, utvikling av "sky-system" som integrert beslutningsstøttesystem i nettselskap, Avanserte metoder og modeller for drift og vedlikehold av kraftnett og IT-systemer, tilstandskontroll gjennom RFIDbrikker (registrerer varme, vibrasjon, fukt osv.), introduksjon av nye IKT-komponenter med kortere levetider enn andre komponenter i nettet gir økte vedlikeholdskostnader, bedre beslutningsgrunnlag ved feilretting (selvhealing), optimal utnyttelse av nettet, driftssentral i lomma (trådløs teknologi muliggjør drift av nettet fra hvor som helst), akkumulert vedlikeholdsbehov, ønske om mer effektiv drift, Behov for investering og modernisering av nettet. Fremtidige kraftmarkeder, prisområder, effektprising, subsidier, grønne sertifikater/elsertifikater, kommuneøkonomi, energimix (prisvariasjon), CO 2 -pris, riktig pris på levert energi (tariffer, differensiering av kraftpriser), nordisk kraftmarked (sluttbrukermarked), priser og tilgang på tradisjonelle energikilder (olje, gass), nye kraftprodusenter, kraftoverskudd, finansiering, nettselskapenes økonomi (press for kostnadsreduksjoner), økonomisk utvikling i Norge og resten av verden (kollaps i store vestlige økonomier USA/EU, økt energietterspørsel og manglende ressurser, finanskrise, BNP), betalingsvilje, økonomisk kostnad/gevinst, effektpris, energipris (økt energipris medfører økt behov for energieffektivisering), nytteverdi for kunde, døgnvariasjoner i kraftpris/strømpris, involvering av sluttkunde i disponering av energi, inntektsramme som gir langsiktig, forutsigbar lønnsomhet til å investere i SmartGrids, støtte og subsidieringsordninger på 8 av 48

11 Klima/miljø Kompetanse og arbeidskraft Samarbeidsrelasjoner Energikilder, produksjon teknisk utstyr, koblede forretningsmodeller (bundling), alle vil bli markedsaktører, norsk privatøkonomi (avgjørende for grad av "consumer awareness"), myndighetene ønsker effektivisering (bedre samfunnsøkonomi, forsyningssikkerhet og markedsmekanismer), dårlig økonomisk utvikling gir stagnasjon i utviklingen av SmartGrid. Ekstremvær (økte krav til overvåkning av nettet), miljøbevissthet (anti-utbygging av produksjon og kraftlinjer), EU sin miljø- og klimapolitikk (energieffektivisering, energidiversifisering), naturkatastrofer (orkan, flom, vulkanutbrudd (Europa kald og mørk i 3 år), tsunami, jordskjelv), nye værsystemer gir annerledes påkjenning på nettet sammenlignet med tidligere erfaringer, klimaendringer (medfører langvarig tomme magasiner, drivhuseffekten medfører behov for mer kjøling og mindre oppvarming), forurensning (lokalt, globalt, CO 2 -utslipp), miljøfokus (styrende for tiltak iverksatt av myndighetene, togradersmålet følges opp med faktisk handling, krav om ren luft fra befolkningen), varmere klima gir enda raskere gjengroing av skog, Utdanningstilbud, rekruttering (installatør- og ingeniørmangel, økt rekruttering), behov for nok spesialkompetanse i nettselskapene (endringer i teknologi blir for rask til at bransjen/utdanning henger ikke med), kompetansemangel, kunnskap/opplæring, mange/flere/alle ansatt i nettselskap har "SmartGrid utdannelse", forskning og utvikling (økt forskningsaktivitet innen produksjon, overføring, styring og vedlikehold), tilvekst av ny kompetanse (kombinasjon elkraft og IKT, NTNU utdanner verdensledende energi- og IKT-ingeniører), ny teknologi gir attraktive arbeidsplasser i distribusjonsnett, Nettselskap og IT-bransjen samarbeider tett, bransjesamarbeid, tverrfaglighet, synergier (nettselskap/produsent nøytralitet?), vilje til samarbeid mellom ulike aktører. Vannkraft, solenergi, bølgekraft, atomkraft, vindkraft, integrasjon av fornybar produksjon. 9 av 48

12 Tabell 2.2 Aktører. Hovedgruppe Forbrukere Mennesker/publikum Myndigheter Regional/lokal forvaltning Grunneiere Utbyggere Leverandører av utstyr Leverandører av tjenester Infrastruktureiere Eksempler Den "ignorante" kunde (ingen motivasjon til egeninnsats), den aktive kunden, den passive kunden, helsesektoren, kraftkrevende industri, mikroprodusenter, sårbare kunder (helse, industri), plusskunde/prosumer (økt tilgang på småskala produksjonsteknologi), kunde i passivhus (ny bygningsteknisk standard), kunde i smarthus (styringsteknologi, økt fleksibilitet i forbruk), vanlig kunde (uten styring eller produksjon), store og små sluttbrukere (<63 A), institusjoner (skole, sykehus osv. ), miljøbevisste kunde, forbrukerorganisasjoner. Barn og ungdommer (utdanning, realfag), fagforeninger, montører, lokalsamfunn, ledelse (konsernledelse øverste strategi for nettselskapene), bønder, montører, oljeselskaper, idrettslag (sponsing og PR), vedlikeholdsplanlegger. OED, NVE (forskriftskrav), datatilsynet (personvern), ENTSO-E, standardiseringsorgan, ENOVA, beredskapsmyndigheter (DSB), EU/EØS (direktiver, energimål, standardisering), rikspolitikere, Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS), Klif (SF 6 -utslipp), politi (i forbindelse med stor hendelser), sikkerhetsmyndigheter, Regjering, Plan og bygningsetaten. NAV, sykehus, lokalpolitikere, kommuneledelse, fylker, kommuner. Offentlige, private. Eiendomsutviklere, boligbyggelag. Clas Ohlson (duppedingsleverandør), AMS-leverandører, bilprodusenter, prosenter av smarthusteknologi, sensorprodusenter, programvareleverandører, hvit og brunvareprodusenter, leverandører av kommunikasjonsløsninger, vedlikeholdsroboter, leverandører av vern og releer, infrastrukturutbyggere (nett, fjernvarme, veiladning, hurtigladning for elbiler), elektronikkindustrien (smart home styring). Sikkerhet- og alarmbransjen, konsulenter, forsikringsselskaper, aggregatorer (store eiendomsutviklere, VPP virtual power plant), vedlikeholdsleverandører, helsesektor, kraftselgere, prosesshåndteringsaktører, tjenesteleverandør AMS (tredjepart), investorer, kraftmarkedsaktører, leverandør av måling og avregning av kunder, ingeniørtjenester, energirobot (automatisk kjøp/salg av energi for enkeltkunder), strømleverandør, telekommunikasjonsselskaper, IKT-bransjen, systemutviklere, multinasjonale selskaper (Microsoft, Google, Facebook). Nettselskap, Statnett, fibernettselskap, fjernvarmeselskap, 0 av 48

13 Driftsoperatører Kraftprodusenter Media/opinionsdannere Kompetanseinstitusjoner Kriminelle kommuner, signaloverføringsaktører, andre lands nettselskaper, netteiere. Distribusjonsnettsoperatør (DSO), Statnett (TSO). Vannkraft, solkraft, bølgekraft, fjernvarme, kjernekraft, distribuert produksjon, vindkraft. Norsk boligbyggelag, Huseiernes landsforbund, natur- og miljøorganisasjoner og aktivister, trendskapere, reklameselskap, teknologilobbyister. Barneskoler, Innovasjon Norge, Universitet/høyskoler, Forskningsinstitusjoner, Forskningsrådet, REN, EnergiNorge, Defo, IEC. Hackere, bøllete ungdom, fiendtlige stater, terrorister, økonomisk kriminelle, sabotasjegrupper. av 48

14 3 Ordliste AMS Avanserte Måle- og Styringssystem. Fagsystem spesialiserte systemer for spesielle oppgaver, eksempler er NIS og KIS (i motsetning til generiske systemer som kan brukes til mange oppgaver). N- (2) kriteriet innebærer at kraftsystemet skal tåle utfall av en (to) hovedkomponent (er) (kraftledning, kabel, generator, transformator) uten at det fører til avbrudd for sluttbrukere. KILE - Kvalitetsjusterte Inntektsrammer ved Ikke Levert Energi. Formålet med ordningen er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. KILE-elementet representerer kundenes kostnader ved avbrudd, og ordningen innebærer at kundenes avbruddskostnader tas med i nettselskapenes bedriftsøkonomiske vurderinger []. RFID Radio Frequncy Identification (radiofrekvensidentifikasjon) brikke som kan sende og motta radiobølger og dette gjør at den kan brukes til identifikasjon av objekter. RFID-brikker brukes for eksempel til adgangskontroll og Autopass. Internet of things Hvis alle ting hadde en unik ID (som RFID, IP-adresse eller strekkoder) kunne alle ting identifiseres og eventuelt kommunisere, dele informasjon og styres. IP Internet Protocol NIS Nettinformasjonssystem KIS Kundeinformasjonssystem IKT Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi Komposittmast Mast som er laget av en blanding av materialer, som for eksempel polyuretanharpiks og glassfiber eller CFRP (Carbon Fibre Reinforced Polymer). Plusskunde - Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Produksjonsenheter hvor det kreves omsetningskonsesjon eller sluttbrukere med produksjon som også leverer elektrisk energi til andre sluttbrukere, er ikke omfattet av ordningen for plusskunder []. Microgrid/øydrift - I områder hvor produksjon og forbruk er i samme størrelsesorden og produksjonen er relativt forutsigbar åpner dette konseptet for øydrift: et område som klarer seg selv ved utkobling fra resten av kraftsystemet [2]. Dette kalles "islanding" på engelsk. Uønsket øydrift kan oppstå hvis lokal produksjon ikke kobles ut ved utfall av nettet og fortsetter å produsere. Et område som klarer seg selv ved utkobling fra resten av kraftsystemet kan kalles et microgrid. Et microgrid kan også bygges opp uavhengig av sentral forsyning, for eksempel i isolerte områder hvor det er dyrt å knytte til sentral forsyning. APP Applikasjon. Software laget for å hjelpe brukeren med å utføre spesifikke oppgaver, for eksempel kjøp av bussbillett. 2 av 48

15 4 Hovedscenarioer Hvert av de fire hovedscenarioene som er utviklet, er beskrevet under. Prosjektgruppen hos SINTEF laget skisser til scenarioene for å lette arbeidet og unngå at de skulle overlappee for mye. Tre av scenariene ender positivt for aktørene i 2030, mens det fjerde ender negativt. Navnet på scenariene er som følger: Tjenester uten grenser Full kontroll i krisetider Velfylt verktøykasse og ubegrenset datatilgang Artig så lenge det varte Hver scenariobeskrivelse er strukturert på samme måte; først en innledning som kort beskriver hovedpunktene i scenarioet og deretter en situasjonsbeskrivelse for Denne situasjonsbeskrivelsen er delt inn i temaer som er relevante for scenariet. 4. Tjenester uten grenser I 2030 er energiforbruk fremdeles ett lavinteresseprodukt, men forbruket er fleksibelt fordi all styring/koordinering skjer automatisk. Dette gjelder bl.a. energistyring, effektkontroll og energieffektivisering. Forbrukerfleksibilitet er blitt en betydelig faktor for utnyttelse av kraftsystemet, hvor alle kunder er aktive med mulighet for forbruk, produksjon og lagring av energi. I forbindelse med SmartGrid- utviklingen er alle luftledninger i distribusjonsnettet blitt erstattet med kabler, og ikke-planlagte avbrudd err avskaffet for kunde. Det er elbil i alle hjem, og elbilen deltar som aktiv ressurs i kraftsystemet. En megler tilbyr ulike pakker med tjenester, hvor kunden velger tjenestepakke ut fra hvilken profil han/hun ønsker. Alternative tjenestepakker er "Den miljøvennlige", "Luksus", "Praktisk"; "Travle", "Omsorgspakken", Nettselskap er fortsatt kun monopolbedrift og infrastrukturselskap, men det d har vært en betydelig endring i selskapeness struktur. I 2030 er det færre, men større selskaper sammenlignet med 202. Det er en betydelig mer effektiv drift, med en mer effektiv utnyttelsee av nettet og lavere nettleie Mer for pængan! SmartGrid- teknologi brukes til effektutjevning av forbruk og avskaffelse av avbrudd. Kraftleverandørene eksisterer ikke som s de gjorde i 202, men strøm inngår i valgte pakke. Kraftoverskudd har ført til lave kraftpriser, noe som igjen bidrar til ny industri og flere arbeidsplasser. Oppsummert vil dette bidra til en økt verdiskapning. 3 av 48

16 Situasjonen i år 2030 Sikkerhet og personvern I 2030 er kundene i distribusjonsnettet fornøyde, men kravstore. De forventer at strømmen alltid er tilgjengelig og at alle IKT-systemer er sikre. På grunn av nulltoleranse for systemsvikt og ønske om proaktive løsninger var det stor fokus og massiv innsats rundt sikkerhet i en tidlig fase i SmartGrid utviklingen, og gode metoder og løsninger (ref. IKT sikkerhet) ble utviklet. Det er konkurranse mellom de største IT selskapene for å tilby de beste løsninger, så sikkerhetsnivået på ulike løsninger holdes høyt. Kundene stoler på systemene, og det er ingen frykt for overvåking. Personvern har blitt ivaretatt hele tiden i forbindelse med SmartGrid-utviklingen, og kundene vet at det kun er relevante data som samles inn og at de kun brukes til det som de skal brukes til, nemlig til nytte for kunden. I 2030 forvaltes alarmsystemet via intelligente distribusjonsnett. Det betyr at et hus med strøm også er et hus med alarm. Overvåkning av alle komponenter i distribusjonsnettet og alle kunder, gir et sikkert system bl.a. ved hurtig varsling av innbrudd hos husholdningskunder. Økt overvåkning og alarm i alle hjem, har medført at kriminalitet oppdages mye før enn hva som var tilfelle i 202. I 2030 er det 00 % forsyningssikkerhet som følge av distribuert lagring av energi og automatisert og intelligent styring. Det er alltid energi tilgjengelig. Det smarte distribusjonsnettet er et "Selvhelende nett" som automatisk registrerer og retter opp feil. Personsikkerhet i elektriske anlegg er god. Elektriske installasjoner i bolig er oppgraderte parallelt med SmartGrid-utviklingen, for å realisere produksjon, forbruk og lagring av elektrisk energi på kundenivå. Det er automatisk registrering av fasebrudd, med påfølgende utkobling. Samfunnsforhold (demografi, befolkning) I 2030 er det en lavere andel yrkesaktive i forhold til pensjonister enn hva som var tilfellet i 202. Det er 3 personer i yrkesaktiv alder (20-66 år), bak hver person i yrkespassiv alder (67 år og oppover). Dette er reduksjon av forholdstallet fra 4.8 personer i 202 [3]. Det betyr at i 2030 er det større press på personer som skal håndtere arbeid, familie og fritid. I perioden fra 202 til 2030 har det vært en befolkningsvekst i Norge, og en klar sentralisering av befolkningen. Dette innebærer at en større andel av husholdninger er lokalisert i sentrale strøk. Teknologi (løsninger/utstyr) I 2030 er internett over alt og i alle elektriske apparater. Det er mulig å kommunisere med alle elektriske komponenter. Det er en betydelig forbedret batteriteknologi som muliggjør lagring av energi i store mengder. Distribusjonsnettet har blitt rehabilitert i forbindelse med SmartGrid-utviklingen og alle luftlinjer har blitt erstattet med kabler. Kundene ser ikke lenger noen luftlinjer og er veldig fornøyde med det. Kabling av distribusjonsnettet har medført at avbrudd er avskaffet det inntreffer sjeldent eller aldri, og hvis det inntreffer, sørger teknologi for at kunden alltid har levering av strøm. Levering av strøm til kunden opprettholdes bl.a. fra desentralisert produksjon eller batteri i distribusjonsnettet eller hos kunden. 4 av 48

17 Bygningsteknisk er alle boliger utstyrt med teknologi for lokal produksjon og lagringg av energi. I tillegg er det mindre produksjonsanlegg og energilagre i distribusjonsnettet. Tjenester rettet mot publikum (tjeneste = helse, energi, underholdning) Husholdningene i 2030 er aktive og fornøyde. Med aktiv kunde menes enn kunde medd automatikkk som sørger for å koordinere hverdagen. Energiforbruk er fremdeles et lavinteresseprodukt akkurat som i 202, men siden all styring og koordinering skjer automatisk er forbruket mer fleksibelt enn tidligere. Alle husholdninger har smart teknologi med så lav brukerterskel at alle kan bruke den. Når det gjelder elektriskk energi, er det ikke lenger fokus på strøm og strømforbruk, men kunden kjøper varme og komfort. Alle hus er utstyrr med styresystem for å sette boligen inn på rett modus: "Hjemme", "Borte", "Natt" og "Dag". Skifte mellom modusene skjer automatisk ut fra sensorer som registrerer tilstedeværelse av personene i husholdningen, for eksempel blir lys automatisk skrudd av i rom som ikke er i bruk. Løsningen med å ha en egen bryter for å sette huset i rett modus har blitt umoderne, og er derfor avskaffet. Elektrisk energi kategoriseres som høyverdig ogg lavverdig forbruk, avhengig av ulike elektriske apparater i en husholdning. Strømforbruket til ulike elektriske apparater prises ulikt, med en lavere pris for fleksibelt forbruk og en høyere pris for ikke-fleksibelt forbruk. Intelligens er implementert i hvert elektrisk apparat og all styring og koordinering skjer automatisk. Det er elbil i alle hjem, og elbilen deltar som aktiv ressurs i kraftsystemet. Elbiler bidrar med innmating og lagring av elektrisitet, med kontrakt om at bilen er ferdig ladet til t avtalt tid. Alle kunder er blitt plusskunder med både produksjon, forbruk og lagring av energi. Dette koordineres via en "grønn boks" som sikrer energiforsyning til kunden til en hver tid. Energilagerr hos kunde brukes i nettdrift og til eget forbruk på en slik måte at kunden ikke lenger opplever avbruddd avbrudd er avskaffet. Ulike tjenester tilbys i ulike pakker via en felles plattform med display, og o kunden velger tjenestepakke ut fra hvilken profil han/hun ønsker. Eksempler på "vareprofiler" som kan velges er: "Den Miljøvennlige", - Ønsker at alt forbruk skal være til det beste for miljøet. Økonomi har mindre betydning. "Luksuspakken", - Kun det dyreste alternativet av ulike tjenester er godt nok. Har kun ikke-fleksibeltt forbruk, og ønsker kun det beste av alt. Økonomi har ingen betydningg kan gjerne koste litt ekstra. "Den Praktiske", - Ønsker en hverdag hvor alt løses på enkleste måte. Den "Praktiske" vil ha minst mulig "plunder og heft" og ønsker selv å ta færrest mulig avgjørelser selv. Kunden vil ikke ha noen sofistikerte løsninger. 5 av 48

18 "Den Travle", - Har mye å passe på i hverdagen, og ønsker at resten går av seg selv for å få en effektiv hverdag. (Småbarnsfamilier?). Får en lett tilgjengelig oversikt som strukturerer husarbeid, fritidsaktiviteter, foreldremøter, trening, frokost i barnehagen m.m. Avtaleboken er online og alltid oppdatert. "Omsorgspakken". - Sikkerhet, service og trygghet til de som trenger det, f.eks. eldre som bor hjemme alene. De ulike pakkene inneholder ulike varianter og omfang av følgende tjenester: Høyverdig og lavverdig energiforbruk. Kvalitet ut fra valgte elektriske apparater. Kontinuerlig oppdatert informasjon om forbruk, produksjon, lagret energi og forhold i distribusjonsnettet (f.eks. antall år siden forrige uplanlagte avbrudd ) Energi-/effektstyring for realisering av forbrukerfleksibilitet og energisparing Bankinformasjon Helsetjenester (Automatisert hjelp til bestemor. Hjemmediagnose, overvåking, helsetjenester via nett/tv, hjemmerøntgen) Nyheter/underholdning/opplevelser spill, tv, film, (alt over internett) Innkjøp husholdningsartikler mat (ut fra valgt profil), matoppskrift for dagens middag Renhold/automatisk hushjelp (robotteknologi). Automatisk støvsuger m/mopp I 2030 presenteres oppdatert informasjon om distribusjonsnettet i media, og det inkluderer bl.a. driftsstatus og avbruddsforhold (planlagt utkobling). Media er oppdaterte og positive til kraftbransjen, og videreformidler informasjon på en måte som gir positive og fornøyde kunder. Eierskap I 2030 er det store infrastrukturselskap som har monopol på nettdrift. Det gjelder ikke kun elektrisitet, men inkluderer også vann, fjernvarme, fiber og lignende. Slike selskaper kalles for "Multi-utility". Det er utviklet et eget fibernett for håndtering av SmartGrid-funksjoner. All infrastruktur er åpen, og det er ingen begrensninger i hvem som kan tilby tjenester på de ulike infrastrukturene. Denne åpenheten er gjort mulig ved at sikkerhet er ivaretatt på nye måter (sammenlignet med 202), og det er ikke lenger nødvendig å ha et eget nett for å sikre 00 % sikkerhet. Det er noen få, men store infrastrukturselskap, ca stk. Oppkjøp og konsolidering av selskaper har vært nødvendig for å kunne følge med på utviklingen innen SmartGrid, bl.a. knyttet til funksjonalitet, sikkerhet og teknologi. Selskaper må være store for å ha tilstrekkelig kompetanse til å håndtere SmartGrid og for å ha tilstrekkelig investeringskapasitet for nye oppgaver. I infrastrukturselskapene er det fokus på monopoltjenestene og ikke på innhold. Det er kommet nye markedsaktører på banen for å tilby ulike tjenester. De nye markedsaktørene tilbyr nye tjenester "på tvers" av hva som var tradisjonelle markeder i av 48

19 Økonomi/marked (nasjonalt/internasjonalt) SmartGrid-utviklingen har ført til en teknologisk utvikling på produktnivå. Teknologien har ingen begrensninger alt er mulig! Med SmartGrid-utviklingen har det også vært en sterk økonomisk vekst i Norge. Fornybar energi er høyaktuelt, og Norge har økt sin andel bl.a. fordi alle kunder er blitt plusskunder. Betalingsviljen til kundene er avhengig av valgt profil og opplevelse. Kostnader i forbindelse med reinvestering og oppgradering av distribusjonsnettet er reduserte etter oppgradering til SmartGrid. Dette er også et resultat av utjevnet forbruk og økt nettutnyttelse. Kraftoverskudd har ført til lave kraftpriser, noe som igjen bidrar til ny industri og flere arbeidsplasser. Oppsummert vil dette bidra til en økt verdiskapning. Samarbeidsrelasjoner En megler/leverandør ved navn "Norges Care-senter" tilbyr ulike tjenestepakker til kundene. Kunden kjøper en tjenestepakke som gir han kontroll og oversikt over livet sitt og hverdagen sin. Kunden har kun ett punkt å forholde seg til og en regning å betale, resten forvalter megleren. Det er ett felles telefonnummer for alle tjenester, så kundene får svar på alt ved å kun henvende seg ett sted. Kundekontakten er viktig, og den som klarer å "bundle" nok produkter, vinner kunden. Megler tilbyr tjenestepakker til kundene basert på samarbeid med flere tilbydere. Forbrukerfleksibilitet utnyttes til nytte for både kraftsystemet og kraftmarkedet, og det er megleren som er ansvarlig for dette. Nettselskapene er store infrastrukturselskaper som fokuserer på monopoloppgaver, og får betalt av kunden via megler. Markedsaktørene samarbeider med megleren for å bidra inn i ulike "tjenestepakker" til kundene. 7 av 48

20 4.2 Full kontroll i krisetider I 2030 er både været og kriminaliteten blitt mer ekstrem. Disse to faktorene har ført til stor interesse for et robust nett som både kan tåle ekstremvær og datakriminalitet. Det er slutt på bruk av fossilt brensel og dermed er det blitt stor interessee for alle andre typer energikilder. Dette stiller ny krav til nettet med flyt i alle retninger til alle tider av døgnet og året, og det har medført behov for ny regulerings-/modelleringsteknologi. På grunn av kompleksiteten som SmartGrid har ført med seg, både med nye komponenter og kommunikasjonsløsninger, er nettselskapene omstrukturert i større enheter som har avansert systemnettselskapene spesialkompetanse for å håndtere kritiske situasjoner og IKT-kompetansee for beredskap (øyedrift, lokale kompetanse. Lokalt har "delta teams" som kan forstå og tolke informasjon/varsling fra forskjellige driftssystemer samtidig). Samtidig er ikke-kritiske funksjoner outsourcet. Situasjonen i år Kima/miljø Været er blitt mer ekstremt. Det er større variasjoner i nedbør, temperatur og flere ekstreme hendelser (Dagmar og Sandy) på kort tid. Årstidene endrerr seg og vi får mer høst og o vår, men mindre sommer og vinter. I gjennomsnitt er det også kaldere i endringer i Golfstrømmen fører til en 'mini istid'. Mer ekstremt vær i har ført til omfattende og langvarige avbrudd i strømforsyningen for f store regioner i Norge. Kaldere høst og vår og våtere sommer gjør at mer energi blir bruk til oppvarming. For å redusere CO 2 -utslipp, er alle varmekilder som forurenser, erstattet og mer elektrisitet t (basert på fornybar energi) brukes til oppvarming. Transporten elektrifiseres og det investeres stort i batteridrevne ferger og elbiler. For å møte klimautfordringer utvikles avansert teknologi for mer "værsikre" nettkomponenter, teknologi og utstyr. Kriminelle Sabotasje, utpressing, tyveri og manipulering avv data er blitt mer og mer avansert i 2030 fordi gevinsten er stor; hvis SmartGrid faller, faller også andre kritiske infrastrukturer og "Internet of things". Myndigheter Myndighetene innfører strengere krav til forsyningssikkerhet, differensiert på kundekategorier for å hindre overinvestering, KILE på lavspenningsnettet og meget strenge krav til systemsikkerhet både for funksjon f og mot angrep. 8 av 48

Scenarioer for fremtidens smarte distribusjonsett. Eivind Solvang, SINTEF Energi AS 4. april 2013

Scenarioer for fremtidens smarte distribusjonsett. Eivind Solvang, SINTEF Energi AS 4. april 2013 Scenarioer for fremtidens smarte distribusjonsett Eivind Solvang, SINTEF Energi AS 4. april 2013 1 Plan SINTEF TR A7270 Målet med scenariostudien Gjennomføring Drivkrefter og aktører Miniscenarioer Fire

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Det handler om Teser om framtidsbildet de neste tiårene Demografiske endringer trigger behov for bedre

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Smartgridsenterets fagdag NTNU, 14.april 2016 Heidi Kvalvåg Seksjonsleder Sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE Et kraftmarked i endring Brukerne i sentrum

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller Alt-i-en-boks Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller Bernt A. Bremdal, PhD Høgskolen i Narvik Norwegian Centre of Expertise - Smart Energy Markets Digital Xalience Den

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Smarte nett: Drøm eller virkelighet?

Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Vinterkonferansen 2012 Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk 1 Hvor smart er nettet i dag? Sentral- og regionalnett Distribusjonsnett Smart,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker - Vi skal ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn,

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Løsninger og nytteverdi?

Løsninger og nytteverdi? 1 Løsninger og nytteverdi? Vi har ikke fasit på spørsmålene som stilles, men vi har i dag en løsning som fungerer godt for Hafslund Vi har gått en lang og brokete vei fram mot dagens organisering av nettvirksomheten

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi CV = Automasjon +IT + Energi 1995 1995 1998 1998 2004 2004 2008 Siv.ing. Prosessautomasjon / IT Energi

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Smarte nett prosjektet i Lyse Elnett. Åshild Helland - Avdelingsleder rammevilkår og AMS-prosjekt

Smarte nett prosjektet i Lyse Elnett. Åshild Helland - Avdelingsleder rammevilkår og AMS-prosjekt marte nett prosjektet i Lyse Elnett Åshild Helland - Avdelingsleder rammevilkår og AM-prosjekt AM mål og ønsker Oppfylle forskriftskrav En robust og fremtidsrettet AMløsning Tilrettelegge for nettnytte

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012 Ketil Sagen, Energi Norge AS Innhold i et samfunnsperspektiv. Utfordringer for nettbransjen med innføringen av Bransjens utfordringer

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibransjen 2012 i endring Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibedriftene skaper store verdier i hele landet Tilgang på elektrisitet er en av de mest kritiske faktorene for verdiskaping i samfunnet

Detaljer

Virksomhetsarkitektur og AMS

Virksomhetsarkitektur og AMS Virksomhetsarkitektur og AMS Svein A. Martinsen, Leder IT strategi og forretningsstøtte Virksomhetsarkitektur i praksis 07. juni 2012 Virksomhetsarkitektur Forretningsområder i Troms Kraft Energiproduksjon

Detaljer

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad

Detaljer