Dette er Borregaard. Borregaard

Transkript

1 Bærekraft og samfunnsansvar Rapport 2012

2 2 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard Dette er Borregaard Borregaard har ett av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffinerier. Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Selskapet har også sterke posisjoner innen tilsetningsstoffer og finkjemikalier. Høy innovasjonstakt og global tilstedeværelse har sikret bioraffinerikonseptets utvikling gjennom selskapets 124 år lange historie. Borregaard har fabrikker og salgskontorer i 16 land i Europa, Asia, Amerika og Afrika, og hadde ved årsskiftet ca ansatte. Selskapets virksomhet i Sarpsborg utgjør nær ¾ av konsernet når det gjelder omsetning og antall ansatte. Aktiviteten i Sarpsborg omfatter selskapets største produksjonsanlegg, forskningssenter og hovedkontor. Grunnet selskapets størrelse og betydning, både for konsernet og lokalsamfunnet, er det naturlig å omtale virksomheten i Sarpsborg mer inngående i denne rapporten. Borregaard har siden 1986 vært et heleid datterselskap av Orkla frem til selskapets børsnotering 18. oktober I forbindelse med børsnoteringen av Borregaard, ble det foretatt en restrukturering av selskapet. Noen av virksomhetene som tidligere var eid av Borregaard (herunder vannkraft og Omega3-virksomheten), ble i denne prosessen beholdt av Orkla-konsernet. Denne rapporten omhandler Borregaards virksomhet etter børsnotering. Borregaard Antall ansatte: 1050 Omsetning: 4 milliarder NOK Salgskontorer og fabrikker i 16 land i Europa, Asia, Amerika og Afrika. Årsverk fordelt på land Norge (P) 720 Tyskland (P) 42 Spania (P) 31 England (P) 17 Tsjekkia (P) 10 Østerrike 9 Frankrike 7 Polen 2 USA (P) 78 Brasil 19 Sør-Afrika* (P) 47 Singapore 16 India 15 Kina 9 Japan 3 UAE, Dubai 4 (P) = Produksjonsenhet * 50 % andel av totalt ansatte i joint venture

3 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard 3 A Bærekraftig forretningsmodell B Helse, miljø og sikkerhet C Kompetanse og medarbeidere D Leverandører og forretningspartnere E Bidrag til samfunnet Samfunnsansvar i Borregaard Definisjon Borregaard utøver samfunnsansvar ved å utvikle og drive virksomheten lønnsomt på en måte som er i tråd med fundamentale etiske verdier, respekt for enkeltmennesker, samfunnet og miljøet. I denne tilnærmingen ligger også dialog med selskapets viktige interessenter og at hensynet til disse teller med når virksomheten drives og beslutninger fattes. Hovedområder Samfunnsansvar er et omfattende begrep som dekker mange områder. For å konkretisere og prioritere selskapets arbeid innen samfunnsansvar, har Borregaard definert følgende hovedområder: A: Bærekraftig forretningsmodell B: Helse, miljø og sikkerhet C: Kompetanse og medarbeidere D: Leverandører og forretningspartnere E: Involvering i lokalsamfunnet Interessentdialog God kontakt med de ulike interessentene rundt selskapet er viktig for å skape tillit og forståelse for Borregaard i lokalmiljøet og samfunnet, og er en sentral del av selskapets samfunnsansvar. Alle enhetene i konsernet skal kartlegge relevante problemstillinger i forholdet mellom virksomheten og samfunnet, legge til rette for en god dialog og effektiv håndtering av klager og andre henvendelser fra eksterne interessenter. På områder med spesielle utfordringer, skal selskapet vurdere behovet for å iverksette forbedringsprosjekter. Organisering og ansvar Samfunnsansvar er et linjeansvar i Borregaard. Det innebærer at samfunnsansvar skal integreres i ledelsen av selskapet og i de ulike enheter og avdelinger i konsernet. Det er et lederansvar å følge opp selskapets ambisjoner, tiltak og resultater også på dette området. Det finnes en rekke styrende dokumenter og rapporteringsrutiner innen samfunnsansvar. Det er avdeling for Organisasjon og samfunnskontakt som har ansvar for disse dokumentene og rapporteringen av samfunnsansvarsområdet. Dokumentene godkjennes også av styret i Borregaard.

4 4 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard A Bærekraftig forretningsmodell I andre halvår 2012 startet Borregaard innkjøringen av Biorefinery Demo. Demonstrasjonsanlegget baserer seg på Borregaards egenutviklede BALIteknologi og er en videreføring av dagens bioraffinerikonsept. Målet er kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon av lignin og bioetanol fra nye råvarer som halm, bagasse og avfallstrømmer fra landbruk.

5 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard 5 Kjernen i et selskaps bærekraft og samfunnsansvar ligger i at selve forretningsmodellen og virksomhetens produkter er bærekraftige og i stor grad møter globale behov. Verden står overfor mange ulike utfordringer knyttet til befolkningsvekst og urbanisering i årene som kommer. Borregaards biobaserte produkter er alternativer til petrokjemisk baserte produkter og møter i så måte mange langsiktige globale utfordringer knyttet til ressurstilgang og miljø- og klimabelastninger. Borregaard har engasjert en uavhengig tredjepart, Østfoldforskning, til å gjennomføre en livsløpsanalyse (LCA) etter standarden ISO 14044/48. Miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til produktene er analysert. Analysen bekrefter at Borregaards biobaserte produkter kommer godt ut sammenlignet med petrokjemiske alternativer i et klimaperspektiv. Borregaard har i tillegg arbeidet mye med å redusere klimagassutslippene i egne prosesser, blant annet gjennom redusert bruk av olje og økt energiforsyning fra mer miljøvennlige energikilder. Sentralt i Borregaards strategi og forretningsmodell ligger satsing på innovasjon og spesialisering samt produktivitetsforbedringer. Dette bidrar til å styrke selskapet langsiktig og har positive effekter både miljømessig (lavere energiforbruk og utslipp) og økonomisk. Selskapet arbeider aktivt med å utvikle et spekter av nye produkter fra flere fornybare råstoffer. Forskning og utvikling er høyt prioritert, og selskapets forskningssenter har en sterk posisjon også internasjonalt. I 2012 besto 11 % av Borregaards omsetning av produkter som ble lansert i løpet av de fem foregående årene. I løpet av 2012 bygget Borregaard to ulike pilotanlegg for nye prosesser og produkter, noe som vil styrke FoU-innsatsen ytterligere i tiden fremover. Borregaards forretningsmodell: Fornybart råstoff Høy råstoffutnyttelse og effektive prosesser Produkter som kan erstatte oljebaserte alternativer

6 6 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard B Helse, miljø og sikkerhet

7 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard 7 Helse, miljø og sikkerhet er integrert i Borregaards forretningsplan. Selskapet skal aktivt arbeide med tiltak som kan bidra til en forsvarlig miljø- og ressursforvaltning. Selskapet har som ambisjon å bidra positivt til de ansattes helse og har en null-visjon når det gjelder skader på ansatte eller andre mennesker som følge av sin virksomhet. 6% 5% 4% Sykefravær Borregaard totalt Borregaard har etablert et system for risikovurdering og -styring som er integrert i selskapets virksomhetsledelse og er gjenstand for regelmessige (minimum årlig) gjennomgang i ledergrupper og styret. Risikostyringen omfatter alle forhold ved selskapet, men det er egne vurderinger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. HMS-forhold er et ledelsesansvar. Borregaard har imidlertid egne, dedikerte støttefunksjoner innen helse, miljø, sikkerhet og risikostyring. 3% 2% 1% 0% % 5% 4% 3% 2% Sykefravær Sarpsborg Helse og arbeidsmiljø Sykefraværet i Borregaard-konsernet var i 2012 på 4,8 %. Borregaard er opptatt av at arbeidsforholdene skal bidra til god helse for de ansatte. Det er derfor etablert både forebyggende aktiviteter og tiltak som skal redusere belastninger i arbeidsforholdet. De ansattes helse overvåkes gjennom regelmessige helse- og arbeidsmiljøundersøkelser. Arbeidsmiljøet anses generelt å være godt og det arbeides kontinuerlig med å styrke dette gjennom ulike tiltak. Det blir lagt vekt på tett oppfølging av sykemeldte samt tilrettelegging av arbeidsoppgaver for den enkelte medarbeider. For virksomheten i Sarpsborg økte sykefraværet med 0,8 prosentpoeng fra 2011 til 2012 (fra 4,9% til 5,7%). Økningen skyldes i hovedsak at flere ansatte har hatt langtidsfravær som følge av alvorlige sykdommer, uten at disse synes å ha noen sammenheng med arbeidsforholdene. En rekke forebyggende tiltak knyttet til mosjon, kosthold og røyking er videreført i % 0% Skadefrekvens Borregaard totalt H1-verdi=antall personskader med fravær pr mill arbeidstimer H2-verdi=antall personskader med fravær, behov for medisinsk behandling eller arbeidsbegrensning pr mill arbeidstimer. Sikkerhet på arbeidsplassen Konsernet har gjennom de senere årene redusert antall skader og omfanget av disse. I 2012 var utviklingen positiv for konsernet samlet sett, med nedgang i det totale skadetallet. Ved fire av Borregaards produksjonsenheter (Brasil, England, Tsjekkia og Tyskland) var det ingen fraværsskader i Konsernets skader med fravær, målt som H1-verdi (antall skader med fravær pr million arbeidstimer), gikk ned fra 3,8 i 2011 til 2,0 i 2012 en nedgang på 48 %. Totalt antall skader, målt som H2-verdi (antall skader pr million arbeidstimer), gikk ned fra 11,9 til 11,4. Anlegget i Sarpsborg, Norge representerer ca. 70 % av virksomheten og hadde en klar nedgang i antall skader i H1-verdien endte på 0,8 mot 5,8 i 2011 og H2-verdien endte på 9,7, mot 17,4 i Arbeidet med rapportering, årsaksanalyser og tiltak i tilknytning til skadetilløp og farlige forhold samt hyppige inspeksjoner i anleggene fortsetter. Sikkerhet er integrert i alle ledd i Borregaards virksomhet. Borregaard har blant annet et verdensomspennende sikkerhetsprosjekt kalt Zero Harm. Viktige tiltak for å oppnå færre skader er styrking av grunnleggende HMS-opplæring, fokus på personlig ansvar for egen sikkerhet, tydelig sikkerhetsledelse, gjennomgang av regler og praktisk bruk av verneutstyr og krav om orden og ryddighet på arbeidsplassen. Alle skader granskes for å avdekke årsak, tiltak og læringspunkter. Sikkerhet er også et fast punkt på oppstartsmøtet for alle skiftansatte i Sarpsborg som skal inn i en ny skiftperiode. I 2012 ferdigstilte Borregaard et prosjekt for ombygging av kloralkalifabrikken i Sarpsborg til å produsere saltsyre i stedet for flytende klor. Dette innbærer blant annet at risikoen for et utslipp av klorgass til omgivelsene er eliminert. I 2012 har Borregaard oppdatert risikoanalyser for alle kjemikalier som potensielt kan føre til en storulykke. Disse forholdene inngår i en revidert sikkerhetsrapport.

8 8 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard Tonn/år CO 2 -utslipp Borregaard totalt NO x - og SO 2 -utslipp Borregaard totalt NO X -utslipp tonn/år SO 2 -utslipp tonn/år Utvikling SO 2 -utslipp Sarpsborg Tonn/år Energiforbruk Borregaard totalt Elektrisitet GWh Varme GWh Miljø Borregaard arbeider med å redusere miljøbelastningene på en rekke områder. De vesentligste miljøutfordringene er knyttet til anlegget i Sarpsborg. Klimagassutslippene er i hovedsak relatert til varmeenergiproduksjonen som også har betydning for andre utslipp til luft. Reduserte utslipp til vann har i særlig grad vært i fokus i 2012 gjennom arbeid med tiltak for å møte nye konsesjonskrav i Utslipp til luft Med bakgrunn i Borregaards energistrategi har selskapet oppnådd vesentlig reduksjon av utslipp til luft de siste årene. Rundt 70 % av varmeenergiforsyningen baseres i dag på fornybare kilder og energigjenvinning fra avfall. I 2011 reduserte Borregaard i Sarpsborg utslippet av CO 2, SO 2 og NO x med henholdsvis 19%, 30% og 33%. Disse utslippstallene har holdt seg relativt stabile i Energiforbruk og -produksjon Det totale energiforbruket på alle Borregaards enheter var på 1,87 TWh i 2012 (1,29 TWh varme og direkte fyring og 0,58 TWh elektrisk). Hovedandelen av energiforbruket er ved Borregaard i Sarpsborg, som har et totalforbruk på 1,63 TWh, herav 1,13 TWh varme. Dampforbruket ved Borregaard i Sarpsborg økte med 9 % fra 2011 til Dette skyldes høyere produksjon, samt en ombygging av enhetens dampnett og gjenvinningssystem. Utslippene til luft er nært knyttet til varmeenergiproduksjonen. Borregaard har de siste 12 årene gjennomført en energistrategi for å erstatte bruk av tungolje med mer klima- og miljøvennlige energikilder. Borregaard dekker i dag sitt konstante energibehov (grunnlast) med fornybare kilder som energigjenvinning fra avfall og bioenergi. I enkelte perioder er det behov for mer energi (topplast). I disse periodene har Borregaard produsert topplast ved bruk av tungolje og elektrisk kraft for produksjon av damp. Fra høsten 2013 vil et nytt anlegg basert på naturgass (LNG), sammen med periodevis bruk av elektrisk kraft, være energikilden for topplast. Borregaard vil med dette fase ut bruk av tungolje som energikilde i løpet av Det innebærer blant annet store miljøforbedringer når det gjelder utslipp til luft. NO X -utslippet reduseres med hele 90 %, svoveldioksid (SO 2 ) og støvutslipp fra denne kilden vil nærmest elimineres og CO 2 -utslippet reduseres med 25 % ved bruk av gass i stedet for tungolje. I tillegg gikk én av Borregaards spraytørker som tidligere benyttet tungolje, over til å benytte propan som energikilde høsten Det arbeides også med å utvikle et nytt enøkprogram ved virksomheten i Sarpsborg som primært vil bidra til lavere varmeproduksjon og dermed lavere utslipp til luft. Klimagasser Borregaards utslipp av klimagassen CO 2 er i hovedsak knyttet til fossilt brensel i varmeproduksjonen, med et utslipp fra alle sine fabrikker på tonn i Av disse var CO 2 -utslippet i Sarpsborg på tonn. Det forventes imidlertid at Borregaards rapporterte CO 2 -utslipp vil kunne gå noe opp i 2013, som et resultat av at selskapet fra overtok et avfallsforbrenningsanlegg fra Østfold Energi for produksjon av damp. Reduksjon i utslipp av SO 2 og NO X Utslippene av SO 2 kommer dels fra forbrenning av fossilt brensel, dels fra celluloseprosessene samt fra etanol- og biogassproduksjon. Det totale SO 2 -utslippet var i 2012 på 477 tonn, 345 av disse i Sarpsborg. Borregaard har investert i tiltak som har ført til at SO 2 -utslippene i Sarpsborg i løpet av de siste 15 årene er redusert fra 1200 tonn per år til under 400 tonn per år. Fra 2014 vil planlagte tiltak redusere utslippene av SO 2 ytterligere. Sarpsborg kommune etablerte i 2005 en målestasjon for god luftkvalitet med hensyn til SO 2. I 2011 hadde denne måleren 28 overskridelser av grenseverdien for SO 2. Hovedårsaken til overskridelsene skyldes høyst sannsynlig diffuse utslipp av fra produksjonsprosessene i Borregaard. Gjennomførte tiltak etter dette har gitt betydelig lavere gjennom-

9 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard 9 snittlig SO 2 -konsentrasjon, og i 2012 var antall overskridelser av anbefalt grenseverdi redusert til 5. Planlagte tiltak i tiden fremover vil redusere disse utslippene ytterligere. Dette vil gi en bedring i lokal luftkvalitet i Sarpsborg. Det totale NO X -utslippet var på 330 tonn i 2012, en økning på rundt 4 % fra Økningen i NO X -utslipp skyldes i hovedsak produksjonsøkning ved ligninfabrikken i Sør- Afrika. Ved anlegget i Sarpsborg var utslippet 276 tonn i 2012 mot 271 tonn i Viktige satsingsområder i 2013: Ferdigstilling av det nye renseanlegget, samt ferdigstillelse og igangkjøring av en multibrenselkjel for naturgass. Et nytt biologisk renseanlegg ved Borregaard i Sarpsborg vil etter innkjøring i 2013 også føre til ytterligere reduserte utslipp til luft ettersom biogass fra dette anlegget vil erstatte fossilt brensel i én av spraytørkene for lignin, og dermed gi lavere utslipp av CO 2, SO 2 og NO X. Denne energiomleggingen har mottatt støtte fra Enova på 30 mill. kr. Reduksjon i støvutslipp Borregaards produksjonsanlegg i Tyskland har i 2012 investert i nye rensetiltak for å redusere støvutslipp til luft. Resultatet er en reduksjon i støvutslipp med nærmere 50 %, og utslippene er nå innenfor tyske myndigheters nye konsesjons- og målegrenser. Utslipp til vann Borregaards utslipp til vann har fortsatt en positiv utvikling i I september 2008 ble Borregaards aerobe renseanlegg stengt som følge av legionellautbrudd. Et nytt, legionellasikkert renseanlegg vil stå klart i løpet av 2013 for å møte nye konsesjonskrav når det gjelder utslipp til vann. Investeringen på 235 millioner kroner, vil føre til reduserte utslipp av blant annet organisk materiale, målt som Kjemisk Oksygenforbruk (KOF). Parallelt med investeringen i renseanlegg, har andre tiltak redusert KOF-utslippene med 9 % i Utslipp av organisk materiale Borregaards utslipp av organisk materiale, målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF) var i 2012 på 77,5 tonn per døgn. Det tilsvarer en reduksjon på 9 %, sammenlignet med Som nevnt over, vil utslippene bli ytterligere redusert i 2013 som et resultat av et nytt biologisk renseanlegg. Tallene reflekterer kun KOF-utslippene i Sarpsborg, da konsernets øvrige virksomhet ikke har betydelige utslipp til vann. Kobber I 2012 hadde Borregaard et utslipp av kobber på 8,4 kg per døgn. Det tilsvarer en reduksjon på 21 %, sammenlignet med Tallene reflekterer kun kobberutslippene i Sarpsborg, da konsernets øvrige virksomhet ikke har betydelige utslipp til vann Utslipp til vann* Kultiveringsanlegg for laks Utslipp fra industrivirksomheten og vannstandsregulering kan ha negative følger for gyteog oppvekstforholdene for vill-laksstammen i Glomma, elven som renner utenfor Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg. I 2012 bygget og finansierte Borregaard, i samarbeid med to energiselskaper, et kultiveringsanlegg for laks på Borregaards område. Målet er at bestandsmålet for laks i Glomma skal nås i løpet av fire til fem år KOF (organisk materiale) tonn/døgn Kobber kg/døgn *kun tall fra Sarpsborg, da de andre landene ikke rapporterer utslipp pga lav mengde. Avfall Fabrikkene i Borregaard-konsernet har kildesortering og materialgjenvinningsgraden er høy. Ved anlegget i Sarpsborg er det etablert avfallsplaner både for industrianlegget og for selskapets egen havn. Avfallsmengden er redusert gjennom 2012 fra et unormalt høyt nivå i 2011 på tonn, til tonn i 2012, en reduksjon på hele 70 %. Det unormale avfallsnivået i 2011 skyldes i hovedsak tømming og rengjøring av en gammel silo som inneholdt restprodukter fra produksjonen. Andelen farlig avfall ved anlegget i Sarpsborg er redusert med 54 %, fra 809 tonn i 2011 til 375 tonn i I tillegg inngår bark i Borregaards rapportering av avfall til myndighetene, men i realiteten blir det meste av barken solgt som jordforbedring eller brensel. I 2012 var mengden bark tonn tørrstoff.

10 10 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard Vannforbruk Borregaard er i Sarpsborg selvforsynt med vann gjennom et eget vannrenseanlegg. Vann brukes i prosessene til bl.a. kjøling, damp- og varmtvannsproduksjon, transport av biomasse gjennom produksjonen samt vasking. Vannforbruket ved anlegget i Sarpsborg var i 2012 på totalt 22,4 millioner m3, som til tross for økt produksjon, er en reduksjon i forhold til 2011 da forbruket var på 23,2 millioner m3. Ved Borregaards produksjonsanlegg utenfor Norge, er vannforbruket moderat og vannet fås fra offentlige vannverk eller tilknyttede industriområder. Transport Borregaard er opptatt av effektive og miljøvennlige transportløsninger både på vei, bane og sjø. Dette gjelder både transport av råvarer inn og produkter ut til våre kunder rundt omkring i verden. Gjennom flere desentraliserte produksjonsenheter for lignin på tre kontinenter, reduseres behovet for lange transporter av både råvarer og ferdigprodukter. Borregaard flyttet i 2012 rundt 40 % gods per båt, 45 % per bil og 15 % per jernbane. Selskapet har et ønske om å transportere mer gods per jernbane og båt, men foreløpig setter kapasitetsbegrensninger i norsk havnestruktur og jernbanenett en stopper for dette. I 2012 mottok Borregaard støtte fra EU-prosjektet Marco Polo. Prosjektet har som mål å få mer transport fra vei til båt.

11 C Kompetanse og medarbeidere Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard 11

12 12 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard Utvikle kjernekompetanse Borregaards kjernekompetanse er innen salg- og markedsføring, forskning og utvikling samt produksjon. I dag er kompetansen selskapet har innen disse områdene og samspillet mellom dem Borregaards viktigste konkurransefortrinn. Det er derfor avgjørende at selskapet både gjennom sin rekruttering, og utvikling av medarbeidere greier å beholde og styrke denne unike kompetansebasen. Det er etablert interne fagprogrammer innen kjernekompetanseområdene. I 2012 ble et nyutviklet internasjonalt program for Borregaards salgs- og markedsføringsorganisasjon utviklet og gjennomført på tre kontinenter. Det ble også gjennomført en egen forskningskonferanse med både interne og eksterne bidragsytere. Sammen med Orkla-konsernet driver også Borregaard et eget produksjonsakademi. Borregard har også egne lederutviklingsprogrammer som kombinerer ledertrening med kulturbygging. For å bidra til flere kvinnelige ledere og styrke selskapets internasjonale kompetanse, er kvinner og ledere fra virksomhetene utenfor Norge overrepresentert i lederprogrammene. Borregaard legger vekt på å skape et internt jobbmarked og ønsker en høy grad av jobbrotasjon og internrekruttering til ledige stillinger. På denne måten gis ansatte nye utfordringer, samtidig som selskapet beholder, utvikler og sprer sin kompetanse rundt i konsernet. I 2012 ble over 80 % av rekrutteringene til stillinger som krever høyskoleutdanning, dekket av interne kandidater. Forskning og utvikling Innovasjon, forskning og utvikling er viktig for å fornye og styrke virksomheten og er nødvendig for å styrke selskapets bærekraft økonomisk og miljømessig. Borregaards forsknings- og innovasjonsinnsats økte i 2012 og beløp seg til nær 130 mill. kr eller vel 3 % av selskapets omsetning. Forskningen skjer primært ved konsernets felles forskningssenter i Norge, som ved utgangen av 2012 hadde ca 70 ansatte fra 10 nasjoner. Av disse har 26 dr. grad. I tillegg er det forsknings- og utviklingsaktivitet ved anleggene i Spania, Sør-Afrika og USA. En del av forskningsarbeidet utføres gjennom et utstrakt samarbeid med kunder, universiteter og forskningsinstitusjoner i flere land. Borregaard mottok i 2012 støtte på 30 millioner kroner fra Forskningsrådets øremerkede midler til treforedling. Midlene skal brukes over tre år på innovasjonsprosjekter basert på tømmer. Omstilling og organisasjonsutvikling Selskapets forbedringsprogram for Borregaard i Sarpsborg har pågått også gjennom Arbeidet har gjort selskapet mer moderne og konkurransedyktig i internasjonal sammenheng. Gjennom kontinuerlige forbedringer med utgangspunkt i økt kompetanse og samhandling i et felles driftssenter, har fabrikkanlegget oppnådd forbedringer gjennom bedre og økt produksjon og kvalitet samt forbedrede HMS-forhold. Et omfattende opplæringsprogram, sammen med innføring av ny teknologi, står fortsatt sentralt. Omstillingsprosessene er krevende, blant annet gjennom redusert bemanning, men Borregaard vektlegger involvering av og dialog med de ansatte og fagforeningene. Borregaard i Sarpsborg tar også et større opplæringsansvar for fagarbeidere gjennom målrettet skolekontakt og undervisning i skoleverket, samt økt inntak av lærlinger. Bedriften har i 2012 etablert et eget opplæringssenter, Kunnskapsfabrikken, til dette formålet. Som følge av råstoffmangel ved virksomheten i Brasil, stanset dette anlegget produksjonen midlertidig i april I oktober ble situasjonen mer permanent da råstoffleverandøren sa opp sine ansatte. På bakgrunn av dette ble 43 ansatte tilknyttet virksomheten sagt opp i oktober. I forbindelse med avslutningen av arbeidsforholdet, fikk de ansatte rådgivning og hjelp til å finne nye jobber.

13 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard 13 Mangfold Borregaard ønsker å bidra til et positivt mangfold blant selskapets ansatte, og vil motarbeide diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion og funksjonsevne. Borregaard har egne retningslinjer på dette området. Kjønnsfordeling i Borregaard 20% 80% Borregaard har egne tiltak for å fremme rekruttering av kvinnelige ledere og medarbeidere og en bevisst høy andel kvinner i leder- og fagprogrammer og i selskapets rekrutteringsbase. I 2012 var omlag 20 % av Borregaards ansatte kvinner. I selskapets styre var 3 av 7 medlemmer kvinner (kvinneandel 43 %), mens det er én kvinne i hovedledelsen (kvinneandel 11%). Ved Borregaards produksjonsanlegg i Sør-Afrika, jobbes det målrettet med å sørge for at arbeidsstokkens profil reflekterer den nasjonale befolkningens demografi, med særlig hovedvekt på representasjon i ledelsen. Utfordringene ligger hovedsakelig i det offentlige utdanningssystemet, men selskapet forsøker å kompensere for dette med omfattende opplærings- og studieprogrammer for de ansatte. Varslingsrutiner Borregaard ønsker at åpenhet og en sterk bedriftskultur skal bidra til at vanskelige eller uønskede forhold drøftes og løses. Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor ansatte ikke når fram med meldinger om uønskede forhold eller føler seg urettmessig behandlet og ikke finner en løsning på problemene. I møte med slike situasjoner er det etablert rutiner og retningslinjer for varsling både til ulike definerte funksjoner i organisasjonen eller ved telefon og egen e-postadresse.

14 14 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard D Leverandører og forretningspartnere

15 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard 15 Borregaard har flere tusen forretningspartnere som kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere. Det er ofte etablert langsiktige relasjoner som går over flere år. Borregaard ønsker at kontakten og samarbeidet skal være preget av tillit, ryddighet og gjensidig respekt og at transaksjoner og forretningsførsel er i tråd med lover, reguleringer og anerkjente etiske standarder. Det er utarbeidet flere dokumenter med retningslinjer som skal regulere og hjelpe ansatte til gode relasjoner og sunn forretningspraksis. Retningslinjene omfatter generelle etiske rammerverk (Code of Conduct) og mer spesielle retningslinjer om konkurranselovgivning, antikorrupsjon og menneskerettigheter. Borregaard stiller i utgangspunktet de samme etiske krav til sine leverandører som til egen virksomhet. Disse kravene og forventningene er nedfelt i egne retningslinjer for valg av leverandører og inngår også i viktige innkjøpskontrakter. Kjøp av sertifisert tømmer Borregaards bærekraftige bioraffineri er avhengig av at råstoffet også oppfyller krav til miljø og bærekraft. Borregaard kjøper 1 million m3 tømmer til sitt anlegg i Sarpsborg. Selskapet legger vekt på å kjøpe tømmeret fra skoger som forvaltes på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte. Tømmeret kommer i hovedsak fra Norge og Sverige. I 2012 var 71 % av tømmeret fra norske skoger, 20 % fra svenske skoger og resterende 9 % var import fra Estland, Latvia og Tyskland. Alt tømmer som kjøpes inn, er avvirket i henhold til opprinnelseslandets lover for hogst, skogskjøtsel og naturmangfold. I Norge leverer alle leverandørene tømmer i henhold til Levende Skog-standarden.

16 16 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard E Bidrag til samfunnet

17 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard 17 Samfunnsregnskap og ringvirkninger for Borregaards virksomhet i Sarpsborg mill i kjøp av varer og tjenester Bidrar til: 2082 årsverk hos norske leverandører 719 årsverk i Borregaard AS 4900 årsverk 794 mill. i skatter og avgifter Lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser er en forutsetning for velferd og sosial trygghet. Det gjør seg gjeldende gjennom inntekt og meningsfull aktivitet for den enkelte, og de finansielle bidrag som skatter og avgifter fra selskaper og dets ansatte gir til de land og lokalsamfunn virksomheten opererer i. I de land Borregaard har produksjon, er det også betydelige ringvirkninger fra leverandører og annen aktivitet rundt fabrikkene. I 2012 hadde Borregaard 1050 ansatte i 16 land. Produksjonsanleggene ligger i Norge, England, Tyskland, Spania, Tsjekkia, Sør-Afrika, USA og Brasil (fram til oktober). 140 mill. kr i skatt Borregaards samlede skattekostnad i alle land beløp seg til 140 mill. kr i 2012, noe som tilsvarer 34 % av resultat før skatt. Den norske virksomheten hadde en skattekostnad på 91 mill. kr, mens skattekostnaden i andre land var totalt 49 mill. kr. 361 mill. i skatter og avgifter Borregaard legger til grunn OECDs retningslinjer for internprising som er et viktig bidrag til at overskuddene fordeles riktig mellom ulike land. Felles interesser med lokalmiljøet Borregaards virksomheter påvirker og samspiller med de lokalmiljøer virksomhetene er lokalisert i. I Sarpsborg har Borregaard vært en hjørnesteinsbedrift i generasjoner og fortsatt spiller Borregaard en viktig rolle i byen og regionen som arbeidsgiver, kunde for mange leverandører og som samfunnsøkonomisk bidragsyter gjennom skatter og avgifter fra virksomheten. Samfunnsregnskap utarbeidet av NHO viser at Borregaards norske virksomhet samlet sett skaper og finansierer 4900 årsverk i selskapet selv, hos leverandører og i offentlige virksomheter. Samlet ga Kan finansiere lønn for: 2100 årsverk i offentlig sektor skatter og avgifter fra Borregaard og dets leverandører (selskapene og dets ansatte) ca 1,16 milliarder kr i 2012 til det norske samfunnet. Sponsorat Borregaard har bred kontaktflate i Sarpsborg og i Østfold. Bedriften bidrar i ulike fora og organisasjoner innen by- og regionutvikling og har også stilt arealer til disposisjon for samfunnsnyttige formål. I tillegg bidrar selskapet med rundt 3 mill. kroner til å støtte tiltak som selskapet og regionen har felles nytte av. Borregaards sponsorstrategi har to hovedområder. Ett omfatter opplevelser og aktiviteter innen kultur og idrett som bidrar til å øke attraktiviteten i byen og regionen, det andre området støtter tiltak for å skape interesse og forståelse blant ungdom for fagområder som er viktig for Borregaard og samfunnet. Eksempler er Inspiria Sciencesenter og Ungt Entreprenørskap. Sosial- og etikkarbeid i Sør-Afrika I oktober 2012, opprettet Borregaard LignoTech i Sør-Afrika en sosial- og etikkomité, med formål å overvåke sosiale og etiske problemstillinger. Komiteen er sammensatt av medlemmer fra ledelsen, samt ansatte ved bedriften. Virksomheten har også støttet en skole i nærområdet. I tillegg har selskapet engasjert seg i sosiale og økonomiske konsekvenser av HIV/Aidsproblematikk. Et viktig område har vært å bekjempe diskriminering på grunnlag av sykdommen, samt spre informasjon om sykdommen og behandlingen av denne. Selskapet tilbyr også medisiner til de som er rammet.

18 18 Rapport 2012 Bærekraft og samfunnsansvar i Borregaard Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Borregaard i Sarpsborg har et nært samarbeid med skoler og utdanningsinstitusjoner i området. Konsernet har laget et skolesenter, Kunnskapsfabrikken, som både fungerer som internt opplæringssenter og som showroom og arena for skolebesøk. Her tilbys et undervisningsopplegg som passer skolenes undervisningsplaner med eksempler fra bedriften. Selskapet bidrar også til en Lektor II-ordning innen kjemi for videregående skoler i Østfold der forskere fra Borregaard har laget et bedriftsrelatert undervisningsopplegg i kjemi. Studenter ved flere høyskoler og universiteter har årlig praksisoppgaver, prosjekter eller sommerjobber ved bedriften. Borregaard har opplegg og instruktører for lærlingordninger i samarbeid med yrkesfaglige skoler i regionen. Elever får på denne måten relevant erfaring som et supplement til den teoretiske opplæringen. Borregaard har også tatt et betydelig ansvar ved etableringen av en ordning for teknisk allmenfag (TAF) hvor elever gjennom et 4-årig løp får både fagbrev og studiekompetanse. I 2012 hadde Borregaard totalt 38 lærlinger og 15 TAF-elever ved bioraffineriet i Sarpsborg.

19 Sertifiseringer OG tilslutninger Borregaard har knyttet seg til ulike eksterne ordninger som bidrar til kontroll, forbedringer og inspirasjon til systematisk arbeid. Dette gjelder også spørsmål og tema innen samfunnsansvar og bærekraftig utvikling og drift. Selskapet har forpliktet seg til retningslinjene og ambisjonene i Responsible Care som er den europeiske kjemindustriens initiativ for miljøansvar. Borregaard var inntil oktober 2012 en del av Orkla-konsernet som er tilsluttet FNs Global Compact med sine prinsipper for miljø, menneskerettigheter og antikorrupsjon. Borregaard vil vurdere hvilke initiativ og rapporteringsordninger selskapet skal knytte seg til i tiden framover. Borregaard er også ISO sertifisert etter flere standarder: ISO 9001 (Kvalitetssikring) ISO (Miljøstyring) ISO (Energiledelse) Kontaktinformasjon: Borregaard Postboks Sarpsborg e-post: borregaard@borregaard.com Telefon (Hele døgnet)