Samuraien som reddet Japan Katsu Kaishu

Transkript

1 Samuraien som reddet Japan Katsu Kaishu (Originaltekst av Romulus Hillsborough) I 1853 ankom kommandøren for de amerikanske flåtestyrkene, admiral Matthew C. Perry ( ) med en rekke tungt bevæpnede svarte skip til havnen Uraga sør for hovedstaden Edo (Tokyo). Med seg i lasten hadde han et ultimatum til Japan om å åpne opp havnene sine for handel med utlandet eller risikrere krig. Dette budskapet sendte sjokkbølger gjennom det Japanske samfunnet som hadde vært lukket for samarbeide med utlandet i århundrer. Stridende lensherrer tok raskt parti og begynte tautrekkingen for å komme i maktposisjon. For å sikre fullstendig kontroll over 260 små fylker og makten i Japan hadde Tokugawa familien gjennomført en fullstendig politisk isolasjon siden I perioden som fulgte etter Perrys ankomst var det spesielt en samurai som stod frem som en klar og fremtidsrettet leder ; Katsu Kaishu. Nesten over natten var hele det japanske systemet som hadde fungert i århundrer lagt i grus ; samuraienes privilegier var borte, føydalsystemet og klasseskillet likeså, og med ett så vanlige folk at de faktisk kunne bli en viktig del av et fremtidig moderne Japan. Etter Perrys ultimatum fulgte 15 år med blodige opptøyer og strid innad i landet. Hvem var Katsu Kaishu? Katsu Kaishu var en meget intelligent person, femragende forfatter, diplomat, grunnleggeren av den japanske marinen, trofast støttespiller for Tokugawa shogunatet og mentor for flere som gjerne ville fjerne ham fra hans posisjon i samfunnet. Han var uten tvil en av de mest bemerkelsesverdige personene som bidro til Meiji omveltningene. Kaishus støttespiller i politikken var Sakamoto Ryoma ( ) som også var en av nøkkelpersonene i Tokugawa shogunatets fall, og som kalte sin venn Kaishu for den viktigste mannen i Japans historie.

2 Ryoma var lovløs og sjef for en gjeng på 200 unge rebeller, mens Kaishu var kommandør for Shoguns flåtestyrker og tok de unge lovløse under sine vinger på sitt private marineakademi i Kobe, og lærte dem alle maritime og akademiske kunnskaper som skulle til for at de kunne bidra til å bygge opp en moderne marine. Dette inkluderte mye kunnskap om den vestlige verden, amerikansk demokrati og økonomi. Ryoma planla faktisk i desember 1862 å snikmyrde Kaishu ettersom han var den mest progressive personen i Shoguns regjering. Kaishu skjønte åpenbart hva som var i ferd med å skje for han ba først Ryoma om å høre på hvordan han så på tingene i Japan før det ble foretatt noe man ville angre på seinere. Ryoma ble etter denne overbevisende talen overrasket over sin egen trangsynthet og ba istedet om å få Kaishu som mentor. Den amerikanske professoren E. Warren Clark kjente Kaishu personlig og kalte ham for Japans Bismark for sin rolle i å forene Japan i den farlige tiden og malstrømmen etter Tokugawas fall. Kaishu ble født i Edo i januar 1823 som eneste sønn av en fattig og ubetydelig samurai. Både Ryoma og Kaishu var selv fremragende samuraier, men Kaishu dro aldri sverdet mot noen, på tross av at han ved flere anledninger ble forsøkt tatt av dage. De levde i farlige tider og Kaishu ble beskutt over 20 ganger og fikk en rekke arr rundt om på kroppen uten å bukke under av den grunn. Jeg avskyr vold, og jeg har aldri drept en mann. Jeg pleide å binde sverdet så fast i sliren at jeg ikke kunne ha dradd sverdet selv om jeg ønsket uttalte Kaishu etter Meiji omveltningene (denne perioden refereres ofte til som Meiji omveltningene på grunn av Shogunatets fall og gjeninnsettingen av keiseren). Sakamoto Ryoma Ryoma så det som ytterst nødvendig for Japan å renske ut det gamle Tokugawa systemet, mens han samtidig var bekymret for utsiktene for at England og Frankrike skulle kolonisere Japan slik de hadde gjort med andre asiatiske land. Midt på 1860-tallet bombarderte USA, Holland, England og Frankrike områder kontrollert av de radikale Choshu og Satsuma styrkene som hevn for at de selv hadde blitt beskutt fra land idet de seilte gjennom Shimonoseki stredet. (en svært strategisk trang del av Japan som deler Kyushu fra Honshu og som kontrollerer all adgang til hovedøyen). Da han fikk vite at skipene som hadde deltatt i bombarderingen av hans kampfeller fikk dokke i Tokugawas skipsverft for å reparere skader ble Ryoma hoppende sint. Ryoma elsket frihet- friheten til å tenke, handle og til å eksistere slik han ønsket. Det var disse idealene som drev Ryoma mot samme målet som hans venn Katsu Kaishu hadde, nemlig et Japan med en regjering etter vestlig mønster og et samfunn uten klasseskiller som fritt kunne handle med vesten. Som Ronin (samurai uten familietilknytning) var han ikke bundet opp mot en spesiell klan, men kunne fritt velge hvordan han ville disponere seg. Planen hans var å få Choshu (kontrollerte dagens Yamaguchi på sør-honshu) og Satsuma (kontrollerte dagens Kagoshima på sør-kyushu) klanene til å forene soldatene sine i en felles front mot Tokugawa. Dette var ikke en lett oppgave ettersom de to klanene var bitre fiender som hatet hverandre mere enn de ønsket å bekjempe Tokugawa. Selv om han var et null i det Japanske klassesystemet pønsket Ryoma ut en plan som den 22. januar 1866 munnet

3 ut i en militær allianse mellom de to tidligere fiendene. Det var slik at Choshu manglet våpen men hadde overskudd på ris, mens Satsuma hadde lett for å skaffe våpen men manglet ris. Derved var det fellesnevnere som kunne utnyttes. Selv om Tokugawa ikke fikk rede på den hemmelige alliansen med en gang forstod etteretningstjenesten at Ryoma pønsket på noe stort. En natt etter at alliansen var underskrevet på et vertshus i Kyoto ble Ryoma lurt i et bakhold av det hemmelige politiet mens de feiret triumfen. Scenen som utspant seg på vertshuset er en berømt del av flere teaterstykker, hvor tjenestejenta Oryo løp for å advare gjestene, Ryoma trakk sin Smith & Wesson og livvakten hans brukte spyd for å holde inntrengerne i sjakk idet de flyktet ut bakveien. Det hører med til historien at Ryoma og Oryo besøkte fjellene under kontroll av Satsuma i etterkant av bakholdet for å pleie sine skader. Dette blir også referert til som den første bryllupsreisen i Japans historie. Våren 1867 etablerte Ryoma firmaet Kaientai, som var Japans første moderne selskap som seinere kom til å hete Mitsubishi. Samme året skisserte han en plan for hvorledes keiseren skulle gjeninnsettes og Shogun abdisere. Gjennom innflytelsesrike venner greide han å presentere sine tanker for Tokugawa, og den 14. oktober 1867 annonserte Shogun at han gav fra seg makten, absolutt i rett tid før Choshu og Satsuma fikk satt sine angrepsplaner ut i livet. Selv om Japan hadde mye å takke Ryoma for var ikke alle enige i hans politiske vurderinger, og den 15. november samme året ble han som 33-åring snikmyrdet i andre etasje av et soyasaus lagerhus kalt Omiya han brukte som gjemmested i Kyoto. Hans venn Nakaoka Shintaro ble også tatt av dage i samme angrepet. For noen få år siden ble 200 fremtredende forretningsfolk spurt av journalister fra avisen Asahi Shimbun hvilken person fra det forrige århundre trodde de ville vært den beste til å dra Japan gjennom den finansielle krisen landet opplevde nå. Sakamoto Ryoma fikk langt de fleste stemmene satt opp mot personer som Oda Nobunaga og grunnleggerne av NEC og Honda. Verden i rask endring Det 19. århundre ble begynnelsen på Europeisk og Nord-Amerikansk kapitalisme med raske fremskritt i vitenskap, industri og tekonologi. Utviklingen av dampskipet tidlig i denne perioden bidro ytterligere til vestlig ekspansjon og kolonisering. Asia ble gradvis kolonisert, og i 1818 tok Storbrittannia kontrollen over store deler av India. Gjennom Nanking avtalen fra 1842 som gjorde slutt på opiumskrigen fikk britene også kontroll over området som seinere kom til å hete Hong Kong.

4 Før Perry ankom Tokyo bukta med sine svarte skip var det flere tilhengere av vestlige kunnskaper utenfor det offisielle japanske samfunnet. Kaishu var i så måte en outsider både av natur og ved tilfeldighetenes sammentreff. Da hans fektemester ba ham om å studere Nederlandsk i stedet for å drive med sverdkunst ble han frustrert. En lojal tilhenger av Shogun skulle ikke drive med slikt. Han var 18 år da han for første gang så et verdenskart, og bestemte seg ikke lenge etter det for å reise verden rundt. Tidligere var hans eneste befatning med andre kulturer noe undervisning i kinesisk litteratur. Hele hans verden bestod inntil nå av en liten isolert øynasjon og det som foregikk der. Besettelsen hans om å reise verden rundt ble ytterligere styrket da han oppdaget noen inskripsjoner på kanonene i Edo borgen som tydeligvis var en Europeisk skrift. Han hadde bare hørt nevnt i en bisetning tidligere om de fremmede som levde isolert i Nagasaki. De tegnene som var skrevet horisontalt istedet for vertikalt tjente som kaldt bevis på at det faktisk eksisterte folk som kommuniserte på et annet språk enn hans eget. Isåfall kunne han nok lære dette for deretter å kunne lese de bøkene de hadde produsert, bygge kanonene og operere tekniske anretninger slik de kunne.. Tanker om det nye Japan I kjølvannet av Perrys krav iverksatte Shogun en nasjonal undersøkelse for å få innspill til løsninger på krisen som var oppstått. Tokugawa shogunatet fikk hundrevis av svar som grovt sett var delt inn i 2 synspukter ; På den ene siden var de som mente at man skulle åpne opp landet for handel, mens den andre siden var naturlig nok for å beholde den gamle kulturen og tradisjonen. Ingen hadde derimot noen konstruktive forslag på hvordan man kunne realisere disse tankene. I sterk kontrast til denne handlingslammelsen kom et forslag fra en ung ukjent samurai som fremstod som klart, brilliant, fremtidsrettet og med verdifulle råd for et fremtidens Japan. I sitt skriv påpekte Kaishu at Perry kunne uhindret ankomme Tokyo bukta med sine svarte skip ettersom Japan ikke hadde noen flåtestyrke til å forsvare seg med. Han foreslo at man skulle starte rekrutteringen til en marine og gikk til og med så langt at han foreslo at man burde se bort fra sosial status når man skulle plukke rekrutter. Tidligere var det den sosiale eliten som hadde fostret krigere, og ingen var vel mere klar over dette enn denne fattige unge mannen fra de lavere trinnene på samuraistigen. Kaishu foreslo ytterligere at man måtte heve forbudet mot å produsere større skip, at man startet produksjonen av kanoner og rifler, at man reformerte militæret i tråd med vestlige standarder, etablerte

5 militærakademier og var villige til å se fordelene med de store teknologiske fremskrittene man oppnådde i Europa og USA. Med dette utfordret han de trangsynte tradisjonalistene som var imot all utvikling direkte i ansiktet. Bare få år etter at Perry ankom Tokyo bukta og Kaishu fremmet sine forslag var alle hans ideer tatt inn i Shoguns videreutviklingskonsept for Japan. I januar 1855 ble Kaishu rekruttert som spesialrådgiver for regjeringen og i september samme år seilte han til Nagasaki som en av 37 utvalgte Tokugawa utsendinger for å studere 2,5 år ved det nyopprettede Nagasaki marine akademi. Kaishu drar til USA I 1860 fikk Katsu Kaishu kommandoen på den trippelmastede skonnerten ved navnet Kanrin Maru på den første oversjøiske reisen noensinne i regi av Tokugawa shogunatet. Målet var San Fransisco som en slags fortropp for den offisielle Japanske delegasjonen som var ventet seinere på året i Washington for å ratifisere den første handelsavtalen mellom de to land. Katsu ble i 2 måneder og observerte alt fra dagliglivet til kultur og teknologi. Han så raskt at USA var en virkelig stor kontrast til Japan, hvor man ved fødselen fikk staket ut sin kurs i henhold til sosial rang ; kriger, bonde, handelsmann eller håndtverker og forble der resten av livet. I USA kunne hvem som helst starte opp med sitt eget firma og at det var ingen forskjell på de klasseinndelingene han kjente til fra sitt land. Jeg hadde ikke trodd at amerikanerne skulle bli så hjertelig glade for vår ankomst i San Fransisco, og at de skulle behandle oss så flott, skrev Katsu seinere. I 1862 ble Katsu Kaishu utnevnt som nestkommanderende for Tokugawas marine og etablerte sitt eget marineakademi i Kobe i 1863 sammen med hans høyre hånd Sakamoto Ryoma. Året etter ble han forfremmet til øverstkommanderende for marinen og tildelt tittelen Awa-no-kami - beskytter av Awa fylket. Ryoma ble utnevnt som fungerende rektor ved marineakademiet og han samlet umiddelbart 300 samuraier og venner fra hele Japan som ikke hadde noen klanstilknytning. Planen hans var å utdanne dem istedet for at de skulle drepe hverandre slik at de etterpå kunne ta en ekspedisjon nordover til Hokkaido. Shogun ombestemmer seg Som lyn fra klar himmel kom i 1864 ordren om å frata Kaishu stillingen som øverstkommanderende og plassere ham i husarrest for sin støtte til - og omgang med kjente Tokugawa opposisjonelle. Skolen hans ble stengt og lønnen hans redusert til et minimum. I 1866 led shoguns militære styrker en serie med ydmykende nederlag for den revolusjonære Choshu hæren og Kaishu ble like etter gjeninnsatt i sin stilling i marinen av Lord Yoshinobu som seinere ble den 15. og siste shogun i Tokugawa familien. Katsu Kaishu likte ikke Yoshinobu på samme måte som Yoshinobu ikke likte Kaishu, men han var den eneste personen opposisjonen hadde respekt for. Kaishu var en løsgjenger i regjeringen som hadde brutt århundrer med tradisjoner og til og med trosset loven ved å dele hans

6 ekspertise med fiender av regjeringen. Han kritiserte åpenlyst sine mindre talentfulle kolleger i Edo for deres inkompetanse og forelso til og med ved en anledning at Shogun Iemochi Tokugawa skulle abdisere. Kaishu ble samme året kommandert til Miyajima i Hiroshima provinsen for å møte representanter fra Choshu opposisjonen. Før han dro sa han følgende til Shogun ; Jeg vil ha ordnet de meste med Choshu innen en mnd, og hvis du ikke hører noe før den tid er det grunn til å anta at de har kuttet av hodet mitt. Kaishu visste godt at livet hans var i stor fare som Shoguns utsending men reiste likevel alene uten livvakter. Som han hadde forutsatt greide Kaishu å forhandle frem en fredsavtale med opposisjonen, men sa fra seg stillingen sin like etter hjemkomsten på grunn av de politiske uoverenstemmelsene som lå mellom ham og Tokugawa styret. Borgerkrig nær Kyoto Året etter at Tokugawa Yoshinobu abdiserte og gav fra seg makten brøt det ut borgerkrig nær Kyoto tidlig i januar Selv om opposisjonsstyrkene, ledet av Saigo Kichinosuke fra Satsuma klanen, var i stort undertall utslettet de shoguns hær på omlag 3 døgn. De forlangte at ex-shogun Yoshinobu begikk seppuku (rituelt selvmord) og satte 15. mars som en dato hvor Edo borgen ville bli beleiret. Igjen var Katsu Kaishu en særdeles viktig mann for Tokugawa. Kaishu ville for enhver pris unngå borgerkrig da han trodde dette ville bidra til økt aggresjon fra utenlandske krefter som hele tiden stod på sidelinjen og observerte turbulensen innad i Japan. Han visste samtidig at en angrep på Edo borgen ville sette hele byen i flammer og drepe opp mot en million mennesker! Likevel var han bundet av sitt bånd til Tokugawa og måtte nok engang i ex- Shoguns tjeneste. I mars 1868, med en formidabel flåte på 12 krigsskip til rådighet, var denne fattige samuraisønnen fra Edo den mektigste personen i Japan. Han ville heller brenne Edo borgen enn å dra folket inn i en blodig borgerkrig som ville drepe ufattelig antall uskyldige liv. Da han ble informert om opposisjonens planer om angrep på Edo borgen sendte han umiddelbart et brev til Saigo fra Satsuma klanen. Der skrev han at Tokugawa familien var en særdeles viktig del av det nye Japan, og man måtte samarbeide istedet for å drepe hverandre, slik at man hadde et best mulig grunnlag for å stå imot den underliggende trusselen fra fremmede makter slik andre land i Asia smertefullt hadde fått erfare. Saigo svarte med en serie krav som måtte innfris for at Tokugawa slekten skulle få gå fra dette med livet i behold. Alle krav ble innfridd på et møte 14. mars med Saigo og Katsu - en dag før det planlagte angrepet skulle finne sted. På denne måten gikk Katsu Kaishu inn i historien som ikke bare reddet livet og eiendommene til en million Japanere, men en hel nasjon! Litteratur : Tokyo Journal sommeren 2002 Samurai sketches-from the bloody final years of the Shogun (Ridgeback Press 2001) Ryoma- Life of a renaissance samurai (Ridgeback Press 1999)