Påny en typisk uværsuke.

Transkript

1 Ufgiff av Fiskeridirektøren. Kuii hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,,fiskets Gang" tillatt. 33. årg. Bergen, Torsdag 9. oktober 947. Nr. 4 A b o n n e m e n t kr pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr utenlands. An n o nse p r i s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektcorens kontor.,,fiskets Gangus telefoner 6 932, Postgiro nr Telegramadresse:.Fiskenytt". Uken som endte 4. oktober. Påny en typisk uværsuke. Vedvarende uvaer hindret fsk~eriene også i uken som Uat~kfisket. endte 4. oktober. Det foregikk litt sildefiske i Trønde ~~t har iklie foregått noe bankfiske hverken fra %) for øvr'ig PA kysten intet sildefiske. Dei Møre eller Tioms. Flere Mørekuttere ligger v~rfaste ikke noe nytt om tråling på Fladengrunn eller om på F ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ sildefisket ved Isiand. Bankfisket og håbrandfisket og dei v~eseritlige av kystfisket lå nlede. Det foregikk en I(vst/is/let. del teine og rusefiske. På Møre hadde en i siste uke samlete tilførsler av Fetsild og stridsildfisfret. 45 fisk tatt pa kysten. En nevner 7,7 I siste uke ble det i SmTrøndelag opptatt ca hl sild, hvorav til eksport 580 hl, salting 700 hl, hermetikk 900 hl, sildolje 370 hl, krydring 90 hl. Hermeiikkvaren bestod i mussa som var opptatt av tidligere i Bjugn sajte lås. Småsilderi var blitt fisket i Stjsrna, hvor det foriegilik litt snurpiiig enkelte netter. Det ineldes også om en del fislie på Oppeløyfjord i NordTrsndelag, hvor det ble opptatt 3000 hl i siste uke. Silden ble levert til hermetikk og sildolje. For øvrig foregikk det ikke noe sildefiske av betydning. I indre deler av av Oslofjorden har det i deil senere tid foregått et ujevnt fislie etter storbrisl~ng, som leveres til ansjosfabrikkene. Fisket har vcert høyst variabelt, enlielte ganger ganske godt, og,antas i løpet av de siste 4 dager å ha utblralit fabrikkene en råstoffmengde på skjepper. torsk, 2,8 hyse,,2 håblrand (tatt ved Ona), dertil litt sei og forckjellig annet. Kristiansand S melder om tilførsler av sei og lyr. Kristiansand S melder om tilførsel av 2000 snurpetnalirell fra danskekysten lørdag. Stavanger får stadig en del tilfsrsler av pir fra Ryfylkefjordene. Ruse fisket. Også dette fiske var delvis vaerhindret, men til fosdeliiigsstedene ble det transportert om lag levende torsk, fordelt noenlunde likt på Mosjøen, Bergen og Trondheim. Seifisket. Ifølg'e Råfisklagets oppgaver er det pr. 27. september saltet av sei 5929 og hengt 39.

2 p Nr. 4, 9. oktober IQ47 Om seifisket i Finnmark meldes fra Finnmark at ukefangsten i uken til 27. september var på litt over 200. Siden nyttår er det nå blitt fisket 7932 sei i Finnmark et ytterst svakt resultat. Krabbe fisket Fra Møre meldes det om er økning i Irrabbepartiet på (delvis ved ettermeldinger). Måløy melder om et krabbeparti i uken på 2 300, altså mindre enn de nærmest foregående uker. llummer f isket. Det er nå slakkere med hummerfisket i AustAgder og østenforliggende distrikter. I Sogn og Fjordane, hvor fisket begynte den. oktober, anras forekomstene å vzre normale, men vzret har hindret fisket. Rekefisket. Der var atskillig værhindring. Ilandbrakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden. januar til 27. september 947. I Anvendelse Fiskesort Mengde Saltet I ermetikk Ferskfisktransporten med jernbane. Sendt fra / Trondheim. Sild..... Fisk kvartal. kvartal l. halvår. Mot i fjor. Bergen Sild..... Fisk. 2. kvartal 947 (alt i.) Til 2; And!e Sve Andre rip land I I I I I ,9 4 49,4 5 88, , ,O PAp 93,l ,4 33.6,0 P kvartal. 376,2 325,9 29,6 5,5 847,2. kvartal. halvår Mot i fjor Åndalsnes Sild... Fisk kvartal. kvartal l. halvår Mot i fjor Narvik Sild... Fisk kvartal. kvartal. halvår Mot i fjor Mosigen Sild..... Fisk kvartal Torsk... Sei... Lange... Brosme... Hyse.... Kveite... Gullflyndre... Skate... Annen fisk..... Håbrand... Mot i fjor 2439,4 276,9 376,3 Pigghå... Ål...e.. Hummer... Reker... Krabbe.... Litteratur. A growing sideline industry (herring scale). Canad. Fisherin., No. 9, p. 8. Gardenvale Que, 947. A review of world fisheries. Canad. Fisherm,, No. 9, p. 44. Gardenvale Que, 947. Hull claims ideal fish container. Main features of novel invention. Fish. News, No. 798, p. 8. Aberdeen, 947. Machines americaines 5 fileter et decouper le poisson. Peche marit., No. 834, p Paris 947. I Andre stasj. Sild... l I< Fisk kvartal.. kvartal...p l. halvår. Mot i fjor Hele landet Sild ,t Fisk ,'i 2. kvartal. 6 4,3. kvartal. 9497,4 l. halvår ,7 Mot i fior 5 058,6 l 2,l l l 2. ) Herav 7,3 til Sveits, 63,2 til Italia, 65,3 til Dan mark og 0,4 fisk til Finnland.

3 Nr. 4, 9. oktober 847 for septem ber Fra fiskeriinspektøren i F i n n m a r Ic, datert. oktober: Væ&t har hele perioden vært ustabilt med storm fra forskjellige retninger, og har hindret driften over hele Finnmark. Driften for 0stfinnmarli har vært minimal første halvdel av måneden, men tiltatt noe sistc halvdel. En del fremmede skøyter ankommet. For Vestfinnmark har det vært bra seisnurpenotfiske med bra deltakelse av fremmede fiskere, men ubetydelig annen drift. Sildeforekomster har vært observert på Tana første del av perioden, men de er nå helt forsvunnet. Inne i Varangerfjorden har det vært observert en del småsild de siste dager; for Ves:finiimark ikke observert sild. Fiskekjøperne klager over at det er vanskelig å få anvisning på tilstrekkelig materialer til utvidelser av sløyeskur og til bruksinventar samt på maling til dette formål. Inne i Varangerfjorden foregår det litt seigarnfiske som overeveiende er gått til kokefisk. For Vardø og distriktet drives det litt line og kveikvadfiske, samt flyndrevadfiske, men med forholdsvis små fangster. For Båtsfjord er det bra hysefiske, litt kveite og flyndrefiske. Alt er blitt iset. 5 fremmede skøyter deltar i fiske$. For Berlevåg, Mehamn og Kjøllefjord foregikk bra seisnurpenotfiske i første del av perioden, men ubetydelig annen drift. For Honningsvåg har seisnurprnotfisket vært bra. En del sei er blitt iset. Det samme gjelder Hammerfest og Breivikbotn, hvor deltakelsen fra fremmede fiskeres side var bra, og hvor en del av seifangstene blir filetert. En del flyndre fiskes med snurrevad. Fra fiskeriinspektøren i T r o m s, datert 4. cktober: Værforholdene har i hele perioden vært meget ugunstig for drift med mindre fartøyer. En del større fartøyer har deltatt i bank og kystfisket med Tromsø by som utrorsvær. Det er ilandbrakt fangster fra ca. 0 sjøvær som har gitt et utbytte på Når en ser på utbyttet, sier det seg selv at fangstresultatene har vært minimale. Fiskerne meddeler at det har vært en del sei inne på Kvenangen, men det dårlige vær hindret driften så fang4resultatene har vært meget dårlige. For sørfylket har seifisket, som fiskerne hadde håpet skulle slå til i septeniber, slått helt feil. I Malangen og ICvæfjord har det vært merket en del sild, men den står noe dypt så resultatene for sniåbåtene, soin har drevet med garn, har vært 23 kasser, som er brukt til matsild. Fra Bjørnøyfeltet er det i perioden innkommet 3 fartøyer med tilsammen salt torsk, derdi kr kveite, verdi kr andre fiskesorter, verdi kr og ca. 208 hl lever, verdi kr Ved utgangen av septerilber var det 3 fartøyer på Bjørnøyfeltet, rieriilig»vikøy«,»nlorteniial~~~ og» Jana«. Fra fiskeriinspektøren i N o r d l a ii d, datert 3. oktober: Måneden prege,t av særdeles dårlige værforhold med ytterst få sjøværsdager, og det oppfiskete kvantum er blitt deretter. Det er fremdeles intet sildefiske av betydning i dette distrikt. For Andenes deltar 5 båter i fisket, og det meldes om en del kveitefangster, maksimum 700, og en del linefaii~ster, maksimum 5000, mest blandingsfisk, som er gått til innenlandsmarkedet og filetfabrikken på Melbu. Fra Værøy og Røst meldes om dårlige avsetningsmuligheter, da det praktisk talt ikke er noen som kjøper fisk, men fiskerne mener at det ville lønne seg å drive hvis avsetningsspørsmålet hadde vært løst. Det ser nemlig ut til å være bra med fisk til stede. De siste 4 dager har driften vaert fullstqndig værhindret, men det har foregått litt snurrevadfiske i Lofoten. Det er tatt bra fangster av storsei og uer i Folla og garnfisket etter kveite er så vidt begynt, men fangstene har vert små foreløpig. Her som andre steder klages over urolig og stormende vxr. På Saltenfjorden er tatt gode fangster av uer de få ganger været har tillatt drift, og hvis været blir stabilt er det gode f it sikter for både sei og torskefisl<@t. Rusefisket på Helgeland betegnes som alniinnelig bra. Fra fiskeriincpektmen i M 0 r e o g T r B il d e l a g, datert 3. oktober: Været har i perioden vmrt ugunstig og til dels stormfullt og fisket har av den grunn vært lite omfattende i hqe distriktet. Samtlige islandssildfiskere er nå hjemkommet og resultatet av fisket er tilfredsstillende. Bank og kystfisket har vært værhindret i hele perioden. Krabbefisket har gitt bra utbytte, men på grunn av prisnedslag ble fisket i Nord Trøndelag innstilt i to uker. Småsild og fetsildfisket har i perioden gitt lite utbytte, da silden har stått dypt. Med hensyn til utsiktene for fisket framover så liggeir en hel del av de større båter klar for å gå på loreitefiske så snart været gir seg, og det skulle således være utsikter for bra. tilførsler av kveite i oktober. Fra fislreriinspektøren på S l< a g e r a k k y s t e n, datert 30. september: Vmrforlioldene har vært ustabile denne måned, og tivær har periodevis hindret fiskeriene i distriktet. Snurpenotfsket etter makrell ute i Skagerak ved Holmengrunnen oppunder danskekysten har imidlertid gitt gjennomgående bra fangster. Likeledes har reketrålfisket på Revet utenfor Sørlandskysten og reketrålingeti i Oslofjorden gitt ganske bra fangster i månedens løp. Litt håbrandfiske har også forekommet, men fangstene har vært ujevne, helst små. Hummerfisket, som begynte i midten av måneden i de østlige fylker til og med AustAgder, har gitt noenlunde bra fangster til denne tid. Været har hindret hun~merfisket en del, og en del teiner er herunder gått tapt. I Oslofjorden har brislingfisket tatt seg godt opp i den indre del av fjorden. Hovedparten av fangstene har ligget mellom 2 og 400 skjepper i kastet. Brislingen er stor og alt går til hermetikkfabrikkene for nedlegging til ansjos. I Oslofjorden liar det også i månedens løp vert drevet et bra fjordsildfiske. Den sild som fanges er meget fin av I<valitet og størrelse, omkring 80 stkr. pr.. Det er bra deltakelse i dette fiske, men visse avsetningsvansl<elig heter. Likeledes har torskefisket med ruser gitt et ganske godt utbytte i Oslofjorden. Skjærgårds og fjordfiskeriene for øvrig har gitt lite utbytte i månedens løp. Abonner Gang!"

4 P p Nr. 4, 9. oktober 947 Fisk brakt i land til F i n n m a rk i tiden. januar til 27. september 947. I Anvendelse Fiskesort Mengde I ( P Iset I Filet I Saltet I Hengt Torsk... Hyse... Sei..... Brosme... Kveite... Flyndre... Uer... Steinbit... i i i j j Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever " mengde hl. Ennvidere oppgi; hl damptran, 68 annen tran og 857 hl rogn. Ilandbralrt fisli til T r o m s 0 i tiden. januar til 29. september 947. Fiskesort Torsk... Sei..... Lange..... Brosme... Hyse... Kveite..... Gullflyndre... Smørflyndre... Uer... Steinbit..... Hgbrann... Makrellstørje... Reker..... Mengde Anvendelse ^pp Iset / Filet Saltet J kleng? Irland 50, Fzrøyaiie 826 ionn, Frankrilte 4, Holland 85, Island 4254, Norge 85, Polen 863 og Sverige 4, tilsainmen Japans fangst og fiskeflåte. Ifølge en oversikt hadde Japan pr.. august d. å. i alt 4898 fiske og fangstfartøyer på over 5 brutto, med en samlet asje på brutto en stigning på 259 fartøyer og 05 siden foregående oversikt pr. 30. juni d. å. Det hollandske sildefiske. I uken som endte 20. september ble det i holl~indske havner av hollandske fiskefartøyer ilandbrakt fiskepakltete tønner saltsild og 725 ferslrsild. Siden sesongens begynnelse den 7. mai er det blit; laildbrakt tilsammen tønner matjessild, tønner fullsild, tønner steurharing og 063 tønner ijleharing, i alt fiskepakkete tønner, hvortil lrommer ferslrsild me,cl tilsammen For tiden er det fullsilden og overgangssild (steurharing) sorri dominerer fangstene..~ l Nyfundlands fryseriindustri. Nyfundlands relativt nye fiskefryseriindustr: lider for tiden under virkningene av vanskelige marlredsforhold. Pioduksjonei?, som har øket hurtig frri omkring 2 mill. pund i 043 til vel 24 inill. pinid i 944, nådde sitt høyde!~unlrt med 3,5 mill. pund i 945 og gikl: litt tilbakz til 3,5 mill. pund i 946. Produksjonen ventes å ville komme til å ligge betydelig under dette tall i 947. Tap av det britiske marked og det at salgsforholdene på det amerikanske marked nå er så meget vanskeligere, tillikemed øket utenlandsl< konkurranse blant annet fra Island, har forvoldt de største markedsvanskeligheter. De Nyfundlandske fislreri~nyndigheter er fullt på det rene med at markedsvanskene bare kan overvinnes dersom enhver anstrengelse gjøres for å bedre kvaliteten av landets fiskeriprodukter, og at en gjennomfører visse krav som vil gjøre nyfundlandsk frossen fisk lett selge!ig. Pi Nyfundland narer en fremdeles det håp at U. S. A. sltal bli hovedmarkedet, i særdeleshet hvis de nylig siedfundne internasjonale handelsforhandlinger i Geiieve viser seg velly!<te. (Ifølge en rapport fra Fish and Wildlife Service). I J St~rbritannias egne fiskerier og Storbritannias fiskeimport i august 947. I Storbritannia ble det i august måned av biinilfisk ilaridbrakt av egen fangst 67234, av pelagisk fisk 3 92 fonn, tilsammen av fersk vare Q Fra de forskjellige utenlandske fiskerinasjoner ble det importert følgende mengder fisk og sild: Belgia 2975, Danmark 2487, Stort filetfryseri i St. Pierre. Fish and Wildlife Service meddeler med U. S. A.'s generalltonsiilat i St. Johii's Nfl., som kilde, at en på deil franske øyen St. Pierre, sørøst for Nyfundlarid, har pldiiei om fullførelse og moderinsering av et ineget stort fileteringsanlegg med en årlig kapasitet på 5500 ( inill. pund) det vil si et inepet eterre anlegg eim noen av de iiå på Nylundland i drift værende. Planeii støttes av en lraintredende fransk finaiismann med betydelige hteresser i liskeriaiilepp i Uordeaiix. Det antas at anleggets produltsjon w vil bli eksportert til Frankrike. Det forlydei.at 7 trålere er under I<onstrtil<sjon i kanadiske skipsverft. Selve filetforetalrendets fullførelse forsinlres, idet en venter på ankomsten av driftsmotorene fra Sveits. Disse motorer ventes også å skulle forsyne hele byen St. Pierre med elektrisitet.

5 A Nr. 4, 9. oktober 947 Mexico legger større toll på visse fiskevarer fra USA. Ifølge Fish and Wildlife Service har U. S. A.'s handelsog utenriksdepartementer bekjentgjort at den meksikanske regjering har tatt skritt som vil berøre U. S. A.'s eksport til landet. Ve,d et dekret av. juli 947 i Diario Official bekjentgjøres det at tollen er øket på en viss gruppe varer. Dette skritt ble tatt for å lette det harde press som den stadig store import har øvet på meksikanske valutareserver. Tollforhøyelsene trådte i kraft 26. juli og omfattet under fiskevarer blant annet visse preserverte fisker inklusive torsk og sardiner. Den amerikanske selfangst ved Pribilofføyene i 947 Fish and Wildlife Service meddeler at det i 947 er blitt tatt stkr. pelssd på de av regjeringen administrerte selfelter på Alaskas Pribilofføyer. Sesoi~gcn ble avsl~ittet den 3. juli. Fangsten ligger 3270 dyr lavere enil i sesongen 946, hovedsakelig på grunn av sziskilte forlioid fra ndturens side i år. Det er iiemlig bare tie unge hamer som Er gjenstand for Iaagst i det tic!srom tidlig i saongen. Disse holdrr seg atskilt fra hjorden for øvrig. Så snart disse tinge hanner bcgynner å blande seg med famlliegruppene, er clet praksis å avbryte fangsten for ikke å skade hunner og ungdyr for øvrig. If~lge den årlige opptelling som ble f~retatt i aiigust bestod hjorden av dyr, som av de amerikanske niyndigheter anslås til en verdi sorti overstiger 00 mill. dollars. De amerikanske myndigheter har pleid denne hjord megel nøye, og har drevet den meget høyt opp i antall. Den riordainerikanslre pelsselhjord omfatter om lag 80 pst. av all pelssel i verden. Mindre hjordtr finnes i det vestlige Stillehav, utfor kysten av Uruguay og utfor Kap det Gode IIåp. Dcn nordamerikanske pelssels viktigste yng!eplasser er St. Paul og St. George Islands de to største øyer i Probiloffgruppen. Fra vintergrurinene, som strekker seg så langt smr som til SørKalifornia, samles hele hjorden hver vår på disse golde vulkanske øyer. Her oppholder de seg i mange måneder og Iier blir ungene født. Tsjekkoslovakia's import av sild, fisk og fiskehermetikk i juni 947. Fersk og /rosselz sild og fisk: Danmark (fiskefilet) Island (fiskefilet) Norge (frossen sild) Snltrt sild: Nory c to Sverige.. 0 Saltet fisk: Jugoslavia Sardiner, rtznkrel~, tunfisk, sffrclelritiger nleri kaliers, i olje. Daniilark... 62,5 tolin Frankrike... 3,9 Norge... 50,3 Sverige.. 8,l... Tyrkia... 85,4 Fransk Marokko ,s Fisk brakt I land i M w r o og R o m s d a fylke i tiden. januar 27. september 947. Fiskesort Torsk... Sei... Lyr... Lange... Blålange... Brosme... Hyse... Lysing, kolmule.. Ilveite... Gullflyndre, rødsp. Smørflyndre..... Ål... Uer (rødfisk)... Steinbit... Makrell... Slrate, rokke... Annen fisk... Håbrand... Pigghå... Makrellstørje... Hummer... Reker... Krabbe... Talt Herav til: Ålesund... Kristiansund N... Srnøla... BiidHustad... OnaBjørnsund.. Bremsnes... Haram... Søre Sunnmøre... Grip... Kornstad.... Lever.hl... I Anvendelse Mengde I p Iset I Saltet/Iiengtl Her met l) o A ' v A 372 l) Herav 65 filet. 2) Herav 50 brulrt til fislremel. USA's Fish and Wildlire Service skal fa sitt forskningsfarføy. ~Fishiilg Gasettea skriver (forkortet): Det skjer mirakler også i var tid. Mens falgen av en ii~spc?ksjoiisreise sot kongressen foretok på kysten ble sterkt riedskårne bevilgninger til Fish and Wildlife Service, er det ~iirkelig et uilcler etter alle disse års kamp, at fullførelse av iisl<eriu~idersøl<elsesfartøyet»albatross III«blt godkjent og al det ble gitt ordre til å sette skipet i drift. Selv om seiren ikke var så fullkommen som snskelig, er den rommelig nok til å gi god grunn til tilfredshet. Den betyr det første skritt på veien mot et høyst påkrevd under

6 Nr. 4, Q. oktober 949. B. SIMONSEN lreivsll Elcktrkzke bit og skipsanlegg. Ekkolodd. Radiotelefonanlegg. Spesialverksted for skipsanlegg og radio. Ass. forretning I alle bransjer. ALEXANDER & WOOD LID. Telegr.adr. : F IS H NEWCASTLEONTYNE Pionerer og ledende firma i import av norsk fersk og frossen Fisk. Spesialitet : Laks, Kveite, Flyndre, Hyse, Torsk, Rogn, Reker og Hvalkjøtt. Send oss Deres telegrafiske offerte, og vi gir omgående svar WRIGHT & EDDIE, LTD. Adm direktør : ANDREW WRIGHT Hovedkontor : Union Quay, North Shields Telegramadr.: thalibut~, North Shields Spesialitet: NORSK SILD og FISK Avdelinger : LONDON, GLASGOW, ABERDEEN qøkelsesprogram. Dette program har vært av vital betydning i mange år, og selv med dette ene begynnende skritt i form av ett skip, ligger vi fremdeles langt bak mange fremmede land, som lenge har innsett betydningen av fiskeriundersøkelser og har mange undersøkelsesfartøyer i drift. Et slående eksempel var Japan, som fmr krigen hadde 82 fiskeriundersøkelsesfartøyer.»fishing Gazettec er lykkelig over denne første, dog bare delvise seier. Den betyr avslutningen av ennå en kamp for fiskeriinteressene som bladet har deltatt i. I vår marsutgave 947 finnes en artikkel»is the»albatros FII«to be a Phaiiton Sliip?(( Den var skrevet av formannen i National Fisheries Institute, Charles E. Jaclrson.»Fishing Gazette«utdelte av denne framragende artikkel til hvert eneste medlem av senatet og regjeringen før voteringen om bevilgningen. Dette kan ha hatt sin store betydning. Mr. Jackson's velvalgte behandling av eninet ga en virkelig klar forståelse av det uhyre behov for dette fartøy. Marsartikltelen inneholdt blant annet følgende:»ingen historie kan illustiere med større tydelighet hvordan Onkel Sam har forsømt store mulige resurser, enn 3 års historien om en hjerteslrjaerende, tålmodig, inen håpløs kamp for å få liskeribiologeiie ut av slrysi<raperlroiitorer, bort fra fiskebryggene og ui pi fislrebankene i våre iiordatlantiske og andre territori;ile farvann. Og biologene er mer enn villige til å løpe risikoen forb~tiitiet iiied sjølivet i all slags værforliold ior å fravriste havel dctc inysterier. Faktisk er det biologenes høyeste anske å bli våte på beinene, nettopp for å overføre denne mystikk ng uvitenhet omkring havets spørsmål i beskjeftigelse og I<liilgeiide iiiynt til amerikanske fiskere. Men onkel Sam tøvet mens våre utenlaiidske Ironlrurrenter benyttet våre skattebealeres penger til å bygge fartøyer. hvormed de ktinne delta i det verdensomspennende»fish rush., som i årenes løp vil gi dem flere penger igjen enn alle Aiilerikas >.gold rushes«sammenlagt. Russland har nå 0 eller flere fabrikkskip klare til å titnytte verdenshaveiie. De ble bygget ved våre vestlrystskipsverfter for midler tinder Låne og Leieloven, av våre ingeniører, mens krigen stod på som verst. Disse fabrikkskip understøttetes av en rekke forslrningsfartøyer. Andre nasjoner har sine forskningsfartøyer, men U. S. A. er den eneste store sjøfartsnasjon i verden uten et eneste fiskeriundersøkelsesskip, og har ildte hatt noe siden 934., Tusener av dansk fisk destruert i sommer. Følgende artikkel gjengis fra»dlansk Fiskeritidende. av 96. september, noe forkortet. Auksjonsmester N. Bjerregaard,»Dansk Fislreriforening((s formann, uttaler: Fiskerne har vanskelig for å forstå de stadige hentydninger til at en mengde mennesker i Europa sulter, for her hjemme har vi i sommer måttet destruere tusener av av førsteklasses fisk, fordi der ikke var avsetningsmtiligheter. I år står det ytterst dårlig til med eksporten, og denne omstendighet er skyld i at dansk fiske fei øyeblikket befinner seg i en sver krise. En har ikke noe eksportmarked for overskuddsprodulr sjonen av sild, makrell, småflyndre og torsk. En håper derfor at Tyskland vil bli gjenålx~et som marked for dansk fisk, som tidligere avtok det meste av vår billige fisk, og det er den det nå er vanskelig å bli av med. En håper også på at England vil gå med på på ny å motta gullflyndre som ikke veier mer enn et halvt engelsk pund pr. stk., idet dette vil medfnre at eksporten vil stige betydelig. Dernest er det mitt håp at England også tillater import av dansk torsk og sandflyndre, for hvilke der nå er importforbud. Alt i alt er imidlertid utsiktene for dansk fiskeeksport i øyeblikket mørke. Der er ganske riktig en del eksportavtaler for finere varer, men ingein for de billigere fiskesorter, og det er i noen grad dem dansk fiskerinæring skal leve av. For eksempel har mange tusen makrell i sommer måttet anvendes til fiskemel og olje, fordi dlet ikke bar v~rt mulig å eksportere den til menneskeføde. I fjor hadde vi en betydelig eksport til Tyskland, men i år vil de allierte bare gi tillatdse til import mot at vi gir tyskerne varene på kreditt inntil 949. En mi ønske, at regjeringen på dette område kan finne frem til en tilfredsstillende ordning for fiskerne, såleldes at eksporten igjen kan komme i gang. Hvis ikke dette slyer vil situasjonen hare bli inørlrere, ikke minst for cle danske Irystfislrere, som leverer en stor del av de billipe fiskesorter. Den 24. oktober skal det holdes et møte mellom representanter for begge organisasjoner (så vidt vites Dansk Fiskeriforening og Skagen Fiskeriforening) og styrene i begge er i grunnprinsippet enig om en samrnenslutninq, men det foreligger en del detaljspcirsmål, som jeg ennå ikke Itan si om det vil bli enighet om. Jeg vil imidlertid ønske at det vil lyltkes 5 samle alle danske fiskere i en blokk. Darved vil en kunne yte en kraftigere innsats overfor regjering og riksdag: fiskerne danner nemlig et av landets største erverv. Organisasjonen ville i tilfelle komme til å tellei om lag medlemmer.

7 Nr. 4, 9. oktober 947 I SPESIALFABRIKK FOR SKI PSRADIO Telegramadr.: >Radioelektro«, Egersund.,,RO:BERTSON" RADIOTELEFON 460/46 kr Best& av sender: 2 Watt antenneytelse (24 Watt CW) og 7 rørs spesialmottaker for 6 og 2 volt akkumulat~r. Denne radiotelefon nyttes av over 400 norske fartøyer. Vi har et stort reservedellager, og garanterer god service i år framover. Skriv til oss, og vi oppgir nærmeste forhandler. Jeg tror også, at lykkes det ikke i denne omgang å få skapt samlingen, vil den komme før eller senere, for det ligger så mange problemer som må løses innen næringen, at forening simpelthen må til. Den dag en når så langt vil jeg håpe, at danske fiskere for alvor forstår hvilken maktfaktor de da vil bli, og at skal dandr fiskerinæring skape seg en økonomisk velfundert organisasjon, da inå det pengq i kassen. En av den kommende osganisasjons første oppgaver vil etter min mening være å opprette et pressesekretariat, som skal ha til oppgave a drive utenlands propaganda for dansk fisk. Likeledes bunne jeg øiislte ansatt danske fiskerilronsulenter på utenlandske markeder. De Itan gjøre en innsats for øket dansk fislteelrsport. Det Itonsiilentene vil koste næringen i penger vil betale seg tueenfold.«nyindkjøpt dansk fiskefartøy med fryseanlegg på Fladensildfiske.»Dansk Fiskeritidendeu meddeler den 26. september: Den kjente bergningsentreprenør Claus Søreiisen i Esbjerg, har kjøpt et fiskefartøy bygget i Kanada i 944, som avviker ikke så lite fra danske fiskekuttere i sin alminnelighet, idet fartøyet er utstyrt med hurtigfryseri. Ombord i fartøyet kan det oppbevares 200 frossen fisk ved en temperatur av f 5O. Det er et storstilet foretakende, sotn krever mange penger og innebærer stor risiko. Kjøpesummen for fartøyet skal ha vært over en halv million danske kroner. Skipets navn er»greenland«og det er motordrevet og har 20 manns besetning. Det er utstyrt med ekkolodd, elektrisk lys og varmeanlegg. Etter 4 dager i sjøen kom»greeiiland«nylig til Esbjerg fra Fladengrunn, med en fangst på sild til verdi kr På skipets første reise medfulgte som ekspert i sildesalting, N. Vestergård, som trålelrspert styrmann Johs. Jensen, som har erfaring fra engelsk fiske, idet det ble anvendt både engelsk og dansk trål. Dessuten var det påmønstret en elektriker som hadde med maskineriet å gjøre, derunder de elelttrick drevne amerikanske trålspill m. v. Den alininnelige form for utbetaling av lønninger i dansk fiske overslruddcts fordeling etter fradrag av løpende utgifter og driftsoinlrostninger lot seg ikke anvende, idet risikoen for en dårlig tur ble ansett som vaerende betydelig større enn med en alminnelig fislrekutter. En anvendte derfor det engelske lønnssystern, hvor tnat~nsl<apet delvis får fast lønn og delvis provisjon noe folkene onibord var tilfredse med. Beriktigelse. Selfangst en 947. På side 483 er verdien av håkjerringfartøyenes fangst oppgitt til 969 miil. kroner, skal være 069 mill. kroner.

8 A Herdet hvalolje v ;B Toiisteder Norges utførsel av fiskeprodukter fra i. januar til 27. september 947 og i uken som endte 27. september. Fredrikstad.. Osbz)... Kristiansand. Egersund... Stavanger... Kopervika).. Haugesund3). Bergen4)... Florø... Måløy5)... Viirsild Saltet Flekkesild tnr. og småsild Storsild Islandssild t~r. Ålesunde)... Molde.... Kr.sund7)... Trondheim... Bodø... Svolværlo)... Tromsø..... Andres)....l / / 282 / / I uken 8 / / / 7 / / 937 Klippfisk Tarrfisk RognDamp Brun Hai Brisling 'lun i alt i alt fersk tran tran Blank Blank tran tnr Ri ) v w w 80 w Hvaloljefettsyre 202 A 34 ') l ' l j4 lieidet "j Tollsteder i olje spiselfeti tvan tri. Fredrikstad.. Oslo... Kristiansand. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Florø... Måløy... Alesund... Molde... Krist,sund... Trondheim.. Bodø... Svolvær... Tromsø..,.. Andre... P Sildoije Sild, fersk Sild, reykt Krabbe I uken j 437 / j / / P pp ) Herav 577 krydret. 2, 9 bottlenosetran, 596 vitamin leverpostei, 2 bottlenosetran. 7) 08 fiskelim, 7500 saltede fiskekonsentrat, 665 kveiteolje, 24 herm. torskelever 3, haifinner, skinn, 26 hvalkjøtt. 8) 64 røykt laks, 7 stearin, 740 kveiteolje. 300 krydret storsild, 2650 hvalkjøtt. 4f 70 nordsjøsild, 62 Q) Veterinærtran. 0) 2000 fersk lever, 693 hvalkjøtt. Il) 200 krydret stearin, 3260 rogn røykt, 48 annen tran, 463 laks røykt, 67 storsild. 2) Herav 597 torskefilet fra Vardø og 356 fra Narvik. 3) Herav kveiteolje, 44 sildemelke, 280 hvalkjøtt. 27 hvalkjøtt 6, Opp rundfrosset 89. l4) Frossen. 5) Herav 202 krydret. le) Lett krydret. gave mangler siste uke, 22 fettsyre av tran, 5 stearin, ) Herav 536 krydret, 223 sukkers..m Ma fersk r Laks, Levende AI l Annen Biskfisk mer Fisk, saltet Sildemei Torakemel Annet mel Tangmel l IL Selskinn w (60772 Hermetikk l