Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

Transkript

1 Innhold Årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving Agder Generelt fagstoff Været i vekstsesongen Økologisk landbruk status og utvikling Kalking Husdyrgjødsel Grovfôr Fakta om grovfôrdyrking Timoteisorter i intensivt og vanlig slåttesystem Frøblandinger til sauebeiting og slått Bladfaks i blandinger med Hykor og Kora Isåing i eng og direktesåing ved gjenlegg Sikori, spennende vekst til sluttfôring av lam Kløver og kalium i økologisk engdyrking Korn og engfrø Fakta om kornsorter Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting Vekstregulering og sopp i timoteifrø Fôrutnytting om høsten ved frøavl av timotei Potet Fakta om potetsorter Setteavstand, antall groer og høstetid i Solist Ugrasmidler mot svartsøtvier i plastpotet Sortsforsøk seine sorter Settepotetkvalitet i Asterix Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

2 Frostvanning og dekkemetoder i tidligpotet Grønnsaker Plante/såtabell Spiretest rødbeter Gjødsling i rødkål Avlange rødbeter gjødsling Sortsutprøving Gjødsling i frilandsagurk Ugrassprøyting i kålrot Frukt og bær Fakta om bær Fakta om frukt Nye jordbærkrysninger fra Graminor Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bær og frukt Bruk av rovmidd mot midd i bringebær sorter hageblåbær på friland og i åpen tunnel Manuell og maskinell høsting av hageblåbær Nitrogengjødsling til ulike hageblåbærsorter Frostvanning på plasttunnel i moreller Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

3 Annonsører Aase Landbruk 81 Agder Traktor og Maskin AS 52 Avigo Grønnmat, Lillesand 46 Byggmester Kjell Frigstad 148 Felleskjøpet Rogaland Agder 60 Fjøssystemer Bakside Hærås Elektro As 52 Høye, Torbjørn 80 Lillesand Sparebank. 46 Naglestad Bruk AS 46 Norges Bondelag Agder 3 NORGRO AS 108 og 135 Nortura 81 Overhalla Klonavlsenter 99 Røyrås Treindustri AS 99 Slakter Jens Eide AS 67 Sprøytegården 160 Stoa maskin og Magne Gitmark & Co AS 98 Strand Unikorn 107 Søgne videregående skole 47 Tvedestrand videregående skole 2 Økonomisk Rådgiving 47 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

4 Årsmøte Årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving Agder 2016 Onsdag 16. mars kl på Brandsvoll i Finsland Veibeskrivelse: Kjør E 39 til Brennåsen og ta inn til Nodeland og kjør riksvei 461 mot Finsland (23 kilometer). Hovedkontoret ligger i det gamle herredshuset på Brandsvoll, like ved veien på vestre side sørfra, se hvitt skilt med Landbruksrådgiving Agder på. Velkommen til årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder (NLRA)! Hvert medlemsbruk har to stemmer som kan brukes ved personlig frammøte. Bruk din tale- og stemmerett! I år skal sammenlutningsavtalen med NLR Setesdal (NLRS) behandles. Saksliste 1. Velkommen ved styreleder 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Valg av møteleder, referent og to til å underskrive årsmøteprotokollen sammen med møteleder 4. Årsmelding og regnskap for 2015, se vedlegg Årsmelding og revidert regnskap for NLR Agder Styret foreslår at overskuddet på kr ,- tilføres egenkapitalen Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne årsmelding og regnskap 5. Fastsetting av medlemskontingent og priser 2016, se vedlegg 6. Budsjett og arbeidsplan 2016, se vedlegg 7. Behandling av avtale om sammenslutning mellom NLRA og NLRS Gjennomgang av selve sammenslutningsavtalen Gjennomgang av vedleggene (nye og gjeldende vedtekter) Gjennomgang av årsmelding og godkjent regnskap for 2014 og styrets forslag til årsmelding og regnskap for 2015 for NLRS Gjennomgang av styrets forslag til vedtak sammenslutning Beslutning om sammenslutning vedtak, se vedlegg 8. Egenkapitalavsetning (Dersom positivt vedtak i sak 7) Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

5 Årsmøte I henhold til punkt 16 i sammenslutningsavtalen er det enighet om at NLR Agder og NLR Setesdal går inn med samme egenkapital, regnet per medlem. Overskytende egenkapital i NLR Setesdal har den overtakende forening NLR Agder forpliktet seg til å sørge for avsettes til særskilt konto og bundet til bestemte formål i Setesdalsregionen. I tråd med intensjonen i sammenslutningsavtalens punkt 16, fatter årsmøtet slikt vedtak: Ved gjennomført sammenslutning mellom NLR Agder og NLR Setesdal og i tråd med intensjonen i sammenslutningsavtalen, avsettes et beløp på særskilt konto i bank og bundet til bestemte formål i Setesdalsregionen. Avsetningsbeløpet tilsvarer særskilt beregnet beløpsstørrelse i tråd med punkt 16 i sammenslutningsavtalen. Regnskapstallene pr legges til grunn ved beregning av avsetningsbeløpet. Valg (Dersom positivt vedtak i sak 7). 9.1 Valg til sammensluttet forening Valg av representanter til tillitsverv i den sammensluttede forening NLR Agder i henhold til vedtektenes 9 for den sammensluttede rådgivingsenhet, jfr. sammenslutningsavtalens punkt 14: - 5 medlemsvalgte representanter til styret, 2 styremedlemmer velges for to år, 2 styremedlemmer for ett år og ett medlem velges som styreleder for ett år - 3 varamedlemmer til styret for ett år som 2., 3. og 4. varamedlem - 3 medlemsvalgte representanter til årsmøtets valgkomite, 1 medlem velges for fire år, 1 medlem velges for tre år og 1 medlem velges for ett år - 3 personlige varamedlemmer til valgkomiteen for ett år Innstilling fra valgnemda: Styremedlemmer som ikke er på valg: Marianne Goderstad og Ole Helle. Ansattes representant Josefa Andreassen Torp er valgt av personalmøtet med Jan Karstein Henriksen som vara. Styremedlemmer som er på valg: Odd Harald Reve (leder), Per Try, Lars Johan Midstue og Liv Vasland. Liv Vasland tar ikke gjenvalg. Varamedlemmer som er på valg: Knut Sigurd Haugå, Leif Johan Rugsland og Tor Arne Lende. Tor Arne Lende tar ikke gjenvalg. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

6 a. Styreleder for et år: Odd Harald Reve, gjenvalg Årsmøte b. Styremedlemmer for to år: Per Try, gjenvalg Lars Johan Midstue, gjenvalg c. Valg av tre nummererte varamedlemmer for et år, innstilling: 2. vara: Knut Sigurd Haugå, Bygland, gjenvalg 3. vara: Leif Johan Rugsland, Birkenes, gjenvalg 4. vara: Tor Arne Liland, Sirdal, ny d. Valg av valgkomité med varamedlemmer: Gjenvalg på følgende (merk nye perioder): ( ): Jens Johan Arnevik, Gjerstad Personlig vara: William Henningsen, Arendal (2017) ( ): Sven Haughom, Sirdal Personlig vara: Torbjørn Vere, Farsund (2017) ( ): Øystein Fredriksen, Arendal Personlig vara: Tor Helge Arnevik, Grimstad (2017) Fjerde året i valgkomitéen er vedkommende medlem leder. Vedtak: De valgte representanter til tillitsverv for den sammensluttede rådgivingsenhet tiltrer bare hvis sammenslutningen endelig gjennomføres. Det sittende styret velges som styre i NLR Agder med funksjonstid frem til sammenslutningen er endelig gjennomført. 9.2 Valg i tilfellet ikke sammenslutning Uavhengig av positivt vedtak i sak 7 for sammenslutning, må det foretas valg til tillitsverv i NLR Agder ettersom NLR Setesdal avholder sitt ordinære årsmøte 29. mars Blir det ikke tilstrekkelig flertall for sammenslutning på årsmøtet i NLR Setesdal, enten på årsmøtet 29. mars 2016 eller på det ekstraordinære årsmøtet høsten 2016, bortfaller sammenslutningsavtalen i sin helhet og NLR Agder må i henhold til 9 punkt 7 i egne gjeldende vedtekter foreta valg. Det samme gjelder dersom det ikke tilstrekkelig flertall for sammenslutning i sak 7, da må det også foretas valg i henhold til NLR Agder sine gjeldende vedtekter. Innstilling fra valgnemda: Styremedlemmer som ikke er på valg: Marianne Goderstad og Ole Helle. Ansattes representant Josefa Andreassen Torp er valgt av personalmøtet med Jan Karstein Henriksen som vara. Styremedlemmer som er på valg: Odd Harald Reve (leder), Per Try, Lars Johan Midstue Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

7 Årsmøte og Liv Vasland. Liv Vasland tar ikke gjenvalg. Varamedlemmer som er på valg: Knut Sigurd Haugå, Leif Johan Rugsland og Tor Arne Lende. Tor Arne Lende tar ikke gjenvalg. a. Styreleder for et år: Odd Harald Reve, gjenvalg b. Styremedlemmer for to år: Per Try, gjenvalg Lars Johan Midstue, gjenvalg Knut Sigurd Haugå, ny c. Valg av tre nummererte varamedlemmer for et år: 1. vara: Leif Johan Rugsland, Birkenes, gjenvalg 2. vara: Tor Arne Liland, Sirdal, ny 3. vara: Birte Usland, Marnardal, ny d. Valg av valgkomité med varamedlemmer: ( ): Brit Mjåland, Marnardal (leder 2020) Personlig vara: Trond Hennestad, Lindesnes (2017) Disse er valgt tidligere (merk vara bare for ett år): ( ): Jens Johan Arnevik, Gjerstad Personlig vara: William Henningsen, Arendal (2017) ( ): Sven Haughom, Sirdal Personlig vara: Torbjørn Vere, Farsund (2017) ( ): Øystein Fredriksen, Arendal Personlig vara: Tor Helge Arnevik, Grimstad (2017) Fjerde året i valgkomitéen er vedkommende medlem leder. 9.3 Valg av revisor Styret anbefaler årsmøtet å velge Revisorsenteret i Mandal som revisor i Fastsatte honorar og møtegodtgjørelser til tillitsvalgte Valgkomitéen foreslår ingen endringer (gjelder styret, fagråd, valgkomite) for 2016: Satser Styrets leder kr/år Styremedlemmer kr/år Dagsmøte kr/dag ½-dagsmøte (mer enn 5 t borte) kr/dag Telefonmøte 450 kr/gang Reise og kjøreutgifter dekkes etter statens regulativ. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

8 Varm lunsj! Etter årsmøte kl Årsmøte Fagmøte - Skal du bygge? forberedelser før byggestart v/byggrådgiver Alf Gunnar Nøkland. Alle hjertelig velkommen til årsmøtet 2016! Styret i Norsk Landbruksrådgiving Agder, Fra venstre: Per Try (Søgne), Odd Harald Reve (leder, Farsund), Marianne Goderstad (Tvedestrand), Josefa Andreassen Torp (ansattes representant), Liv Vasland (Audnedal), Lars Johan Midstue (Grimstad) og Ole Helle (Kvinesdal). Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

9 Årsmøte Vedlegg 1. Nye vedtekter for NLR Agder (Behandles på årsmøtet). 1 Virksomhet NLR Agder er en forening med oppgaver rettet mot landbruket med hovedkontor i Songdalen kommune. 2 Formål Formålet til NLR Agder er å drive opplysning, rådgiving, forsøksvirksomhet og utvikling innenfor de landbruksrelaterte fagfelt som medlemmene etterspør. NLR Agder skal bidra til å fremme det landbruksfaglige miljøet i distriktet. 3 Medlemskap Alle enkeltpersoner eller næringsdrivende foretak som driver en form for landbruksrelatert virksomhet kan bli medlemmer i NLR Agder. Også andre kan melde seg inn i NLR Agder som støttemedlemmer. Disse kan møte på årsmøtet, men har ikke stemmerett og kan ikke velges til tillitsverv. Støttemedlemmer kan være privatpersoner, organisasjoner, kommuner, institusjoner eller andre. Medlemmer blir tatt opp ved innmelding til NLR Agder. Ved innmelding blir det gitt skriftlig erklæring om at de er kjent med retter og plikter som følger medlemskapet. Alle medlemmer plikter å betale kontingent som fastsettes for det enkelte år. Medlemskapet følger kalenderåret. Utmelding må skje skriftlig innen utgangen av desember for å ha virkning fra det påfølgende år. Medlemmer som unnlater å betale kontingent, kan av styret strykes som medlem etter skriftlig varsel, og alle plikter og rettigheter opphører. 4 Medlemmenes retter og plikter Medlemmene har rett til å få råd og rettledning av ulike slag. Styret fastsetter hvilke tjenester som inngår i grunnkontingenten, hva som inngår i eventuelle tilleggskontingenter og hva som er betalingstjenester. Medlemmene kan fremme ønske om oppgaver, aktiviteter og forsøk i NLR Agder. Medlemmene plikter å betale kontingenten innen fastsatt tid. 5 Arbeidsmåte Arbeidet i NLR Agder blir utført ved hjelp av ansatt personell, leid hjelp eller på annen Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

10 Årsmøte måte. For å oppfylle formålet, er det nødvendig at NLR Agder har et godt samarbeid med andre relevante organisasjoner og institusjoner tilknyttet landbruket. 6 Finansiering Finansiering av NLR Agder skjer ved medlemskontingent, tilskuddsordninger, tilskudd fra kommuner og andre støttemedlemmer, prosjektinntekter og inntekter fra salg av tjenester til medlemmer eller andre. Medlemskontingenten består av en grunnkontingent og en produksjonsavhengig tilleggskontingent som begge vedtas årlig av årsmøtet. Generelle tjenester tilbys innenfor den årlige kontingenten, mens tjenester som bare kommer noen, eller en gruppe medlemmer til gode, skal faktureres særskilt. 7 Styret NLR Agder ledes av et styre på inntil sju medlemmer. De ansatte har rett til å være representert med en person i styret, valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmet med varamedlem valgt av og blant de ansatte trer inn i styret etter ordinært årsmøte. Styremedlemmene velges for to år. Leder velges for ett år. Valg av leder og styremedlemmer skal skje skriftlig. Årsmøtet velger hvert år tre varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Styret velger selv nestleder. Styret holder styremøter så ofte styrelederen finner det nødvendig eller når to styremedlemmer krever det. Sakene blir avgjort når det er flertall av det valgte styret. Forhandlingene skal protokollføres. NLR Agder er forpliktet ved underskrift av styreleder og daglig leder. 8 Styrets oppgaver og plikter Styret ansetter daglig leder og avtaler lønn og utarbeider instruks for denne. Styret ansetter også øvrige fast ansatte. Avlønning av ansatte skjer i samsvar med gjeldende avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder er de øvrige ansattes nærmeste overordnede. Styret leder virksomheten i NLR Agder i samråd med daglig leder. Styret skal lede NLR Agder i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte organisasjonens midler. Styret skal hvert år legge fram årsmelding og revidert regnskap for siste driftsår, budsjett og arbeidsplan for inneværende år. Styret i NLR Agder har rett til å avgjøre om medlemsoversikten kan frigis, og i så fall til hvem. Opplysninger som gjelder et enkelt medlem, kan ikke frigis av rådgivingsorganisasjonen uten godkjenning fra medlemmet selv. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

11 Årsmøte 9 Årsmøte Styret skal kalle sammen ordinært årsmøte som avvikles før 1. april. Innkalling med saksliste til årsmøte skal skje skriftlig såfremt ikke annen tilfredsstillende innkalling nyttes og med minst 14 dagers varsel. Årsmøtet skal: 1. Godkjenne innkalling og saksliste. 2. Velge møteleder, referent og to personer til å underskrive protokollen sammen med møteleder 3. Behandle årsmelding og revidert regnskap. 4. Fastsette medlemskontingent for inneværende år. 5. Få framlagt styrets budsjett og arbeidsplan for inneværende år. 6. Behandle innkomne saker. Disse må være styret i hende innen 31. januar. 7. Gjennomføre valg: a leder for ett år b styremedlemmer for to år c tre varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år d valg av revisor e medlem i valgkomitéen for fire år. Valgkomiteen består av fire medlemmer. Medlemmet med lengst funksjonstid fungerer som leder av valgkomitéen. f personlig varamedlem for valgkomitéen for ett år Valg på leder og styremedlemmer skal være skriftlig. 8. Fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte etter tilråding fra valgkomitéen. Årsmøtet bestemmer instruks for valgkomitéen. Stemmerett i årsmøte forutsetter at siste års kontingent er betalt. Når ikke annet er bestemt, blir sakene avgjort med flertall av de godkjente avgitte stemmene. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning. Ekstraordinært årsmøte skal holdes dersom styret mener det er nødvendig, eller dersom minst 1/3 av medlemmene krever det. 10 Tvister Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

12 Årsmøte Alle tvister mellom NLR Agder og medlemmer skal først søkes løst i minnelighet. Tvist som ikke blir løst på minnelig vis, avgjøres ved ordinær domstolsbehandling, med mindre partene er enige om å løse tvisten ved voldgift i henhold til gjeldende lov om voldgift. 11 Vedtektsendring Forslag om endringer av vedtektene må være sendt styret innen 31. januar. Gyldig vedtak på årsmøtet krever tilslutning fra minst 2/3 av de frammøttes stemmer. Endring av vedtektenes 13 krever 3/4 flertall. 12 Sammenslåing Forslag om sammenslåing med en annen organisasjon fremmes av styret. Saken blir tatt opp på første årsmøte og må gjøres kjent i innkallingen. Gyldig vedtak om sammenslåing krever minst 2/3 flertall av de frammøtte. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig flertall, anses beslutningen om sammenslutning for avvist. *). Årsmøtet avgjør i tilfelle sammenslutning hvordan organisasjonens midler skal nyttes. 13 Oppløsning Forslag om oppløsning kan fremmes av styret. Vedtak om oppløsning krever 3/4 flertall *) av de avgitte stemmer i to påfølgende årsmøter. Det siste årsmøtet som vedtar oppløsning, skal også velge et avviklingsstyre. Etter at alle økonomiske forpliktelser er dekket, skal eventuell resterende formue etter beslutning av årsmøtet, henstå i inntil fem år for det tilfelle at ny organisasjon av samme art og lignende formål blir dannet, og midlene overdras denne. Årsmøtet fatter vedtak om hvordan organisasjonens midler skal anvendes hvis ny organisasjon ikke er dannet innen fem år. Disponering av utstyr det er gitt mekaniseringstilskudd til, skal diskuteres med Norsk Landbruksrådgiving. Vedtak om oppløsing skal meldes Norsk Landbruksrådgiving. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

13 Årsmøte Vedlegg 2.a. Vedtekter for NLR Agder (Godkjent av årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder 6. mars 2013) 1 Virksomhet Norsk Landbruksrådgiving Agder er organisert som en forening med oppgaver rettet mot landbruket. 2 Formål Formålet til NLR Agder er å drive opplysning, rådgiving, forsøk og utvikling innenfor de landbruksrelaterte fagfelt som medlemmene etterspør. NLR Agder skal bidra til å fremme det landbruksfaglige miljøet i distriktet. 3 Medlemskap Alle enkeltpersoner eller næringsdrivende foretak med tilknytning til landbruket kan bli medlemmer i NLR Agder. Det enkelte medlem, også støttemedlemmer, plikter å betale kontingent som fastsettes for det enkelte år. Utover dette kan det enkelte medlem ikke gjøres ansvarlig for NLR Agder sine økonomiske plikter. Medlemmer blir tatt opp ved innmelding til NLR Agder. Ved innmelding blir det gitt skriftlig erklæring om at de er kjent med retter og plikter som følger medlemskapet. Medlemskapet følger kalenderåret. Utmelding må skje skriftlig innen utgangen av året før for å ha virkning fra 1. januar det påfølgende år. Unntatt er de tilfeller hvor eiendommen overdras til ny eier eller bruker. NLR Agder kan ha støttemedlemmer. Disse kan møte på årsmøtet, men har ikke stemmerett og kan ikke velges inn i styret. Støttemedlemmer kan være privatpersoner, organisasjoner, kommuner, institusjoner eller andre. Medlemmer som ikke oppfyller vilkårene for medlemskap eller unnlater å betale kontingent, kan av styret strykes som medlem etter skriftlig varsel og alle plikter og rettigheter opphører. 4 Medlemmenes retter og plikter Medlemmene har rett til å få råd og rettledning av ulike slag. Styret fastsetter hvilke tjenester som inngår i grunnkontingenten, hva som inngår i evt. tilleggskontingenter og hva som er betalingstjenester. Medlemmene kan fremme ønske om oppgaver, aktiviteter og forsøk i NLR Agder. Medlemmene plikter å betale kontingenten innen fastsatt tid. Det skal til økologisk region alltid knyttes minst en rådgiver. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

14 Årsmøte 5 Arbeidsmåte Arbeidet i NLR Agder blir utført ved hjelp av ansatt personell, leid hjelp eller på annen måte. For å oppfylle formålet, er det nødvendig at NLR Agder har et godt samarbeid med andre relevante organisasjoner og institusjoner tilknyttet landbruket. Styret skal holde minst ett samrådingsmøte i året for alle ansatte. 6 Finansiering Finansiering av drifta skjer ved medlemskontingent, tilskuddsordninger, tilskudd fra kommuner og andre støttemedlemmer, prosjektinntekter og inntekter fra salg av tjenester til medlemmer eller andre. Medlemskontingenten består av grunnkontingent og eventuelle tilleggskontingenter. Årsmøtet bestemmer størrelsen på og fastsetter regler for beregning og innkreving av ulike former for kontingent. Kontingenten kreves inn forskuddsvis. 7 Styret NLR Agder ledes av et styre på inntil 7 medlemmer, inkludert leder. 6 medlemmer velges på årsmøtet. Disse skal ha geografisk og produksjonsmessig spredning deriblant skal en ha økologisk produksjon og minst en ha produksjon av enten potet, grønnsaker, frukt eller bær, og minst en skal ha produksjon av grovfor. De ansatte velger 1 representant til styret. Daglig leder møter fast i styret med tale og forslagsrett. Styremedlemmene velges for to år. Leder velges for ett år. Valg av leder og styremedlemmer skal skje skriftlig. Årsmøtet velger hvert år 3 varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Styret velger selv nestleder. Styret holder styremøter så ofte styrelederen finner det nødvendig eller når to styremedlemmer krever det. Sakene blir avgjort når det er flertall av det valgte styret. Forhandlingene skal protokollføres. NLR Agder er forpliktet ved underskrift av styreleder og daglig leder. 8 Styrets oppgaver og plikter Styret ansetter daglig leder og avtaler lønn og utarbeider instruks for denne. Styret ansetter også øvrige fast ansatte. Avlønning av ansatte skjer i samsvar med gjeldende avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder er de øvrige ansattes nærmeste overordnede. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

15 Årsmøte Styret leder virksomheten i NLR Agder i samråd med daglig leder. Styret skal lede NLR Agder i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte organisasjonens midler. Styret skal hvert år legge fram årsmelding og revidert regnskap for siste driftsår, og budsjett og arbeidsplan for inneværende år. Styret skal utarbeide instruks for valgkomiteen, og denne skal godkjennes av årsmøtet. Styret i NLR Agder har rett til å avgjøre om medlemsoversikten kan frigis, og i så fall til hvem. Opplysninger som gjelder et enkelt medlem, kan ikke frigis av rådgivingsorganisasjonen uten godkjenning fra medlemmet selv. 9 Årsmøte Styret skal innkalle til ordinært årsmøte som avvikles før 1. april. Innkalling med saksliste til årsmøte skal skje skriftlig såfremt ikke annen tilfredsstillende innkalling nyttes og med minst 14 dagers varsel. Årsmøtet skal: 1. Godkjenne innkalling og saksliste. 2. Velge møteleder, referent og to personer til å underskrive protokollen sammen med møteleder 3. Behandle årsmelding og revidert regnskap. 4. Fastsette medlemskontingent for inneværende år. 5. Få framlagt styrets budsjett og arbeidsplan for inneværende år. 6. Behandle innkomne saker. Disse må være sendt styret senest 1. januar. 7. Gjennomføre valg: a b c d Leder for ett år Styremedlemmer for to år 3 varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år Valg på leder og styremedlemmer skal være skriftlig. Velge valgkomite med personlige varamedlemmer til neste års valg. Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer med geografisk spredning. Av disse 4 i valgkomiteen skal 1 ha økologisk produksjon. Medlemmet med lengst funksjonstid fungerer som leder av valgkomiteen. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

16 e Valg av revisor Årsmøte 8. Fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte etter tilråding fra valgkomitéen. Stemmerett på årsmøte forutsetter at siste års kontingent er betalt. Ved avstemninger har hvert medlemsbruk inntil to stemmer, som kan nyttes ved personlig frammøte. Når ikke annet er bestemt, blir sakene avgjort med flertall av de godkjente avgitte stemmene. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning. Ekstraordinært årsmøte skal holdes dersom styret mener det er nødvendig, eller dersom minst 1/3 av medlemmene krever det. 10 Tvister Alle tvister mellom NLR Agder og medlemmer som ikke blir løst på minnelig vis, avgjøres ved voldgift i henhold til gjeldende lov om voldgift. 11 Vedtektsendring Forslag om endringer av vedtektene må være sendt styret innen 1. januar. Gyldig vedtak på årsmøtet krever tilslutning fra minst 2/3 av de frammøttes stemmer. Endring av vedtektenes 13 krever 3/4 -flertall. 12 Sammenslåing Forslag om sammenslåing med en annen organisasjon fremmes av styret. Saken blir tatt opp på første årsmøte og må gjøres kjent i innkallingen. Gyldig vedtak om sammenslåing krever minst 2/3 flertall av de frammøtte. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig flertall, anses beslutningen om sammenslutning for avvist. *) Årsmøtet avgjør i tilfelle sammenslutning hvordan organisasjonens midler skal nyttes. 13 Oppløsning Forslag om oppløsning kan fremmes av styret. Vedtak om oppløsning kan bare gjøres av årsmøtet og krever 3 /4 flertall *) av de avgitte stemmer i to påfølgende årsmøter. Det siste årsmøtet som vedtar oppløsning, skal også velge et avviklingsstyre. Etter at alle økonomiske forpliktelser er dekket, skal eventuell resterende formue etter beslutning av årsmøtet, henstå i inntil fem år for det tilfelle at ny organisasjon av samme art og lignende formål blir dannet, og midlene overdras denne. Årsmøtet fatter vedtak om hvordan organisasjonens midler skal anvendes hvis ny organisasjon ikke er dannet innen fem år. Disponering av utstyr det er gitt mekaniseringstilskudd til, skal diskuteres med Norsk Landbruksrådgiving Vedtak om oppløsing skal meldes Norsk Landbruksrådgiving. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

17 Årsmøte Vedlegg 2.b. Vedtekter for NLR Setesdal Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

18 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

19 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

20 Årsmøte Avtale om sammenslutning Mellom Norsk Landbruksrådgiving Agder og Norsk Landbruksrådgiving Setesdal 1. Innledning Etter en grundig organisasjonsmessig behandling vedtok årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving sentralt i 2015 en regionalisering av organisasjonen. Sammenslutning av enheter til regioner skal tjene medlemmenes helhetlige kompetanse- og rådgivingsbehov. Den nye strukturen skal kunne løse de oppgaver og utfordringer som Norsk Landbruksrådgiving har i dag og i de neste ti årene. Norsk Landbruksrådgiving skal opptre og oppfattes som en helhetlig organisasjon. Norsk Landbruksrådgiving Agder (NLR Agder) og Norsk Landbruksrådgiving Setesdal (NLR Setesdal) har i flere år hatt en del samarbeid. Det var derfor naturlig å se nærmere på muligheten for en sammenslutning mellom de to rådgivingsenhetene. De to rådgivingsenhetene nedsatte derfor ei arbeidsgruppe den 20. august 2015 bestående av: Odd Harald Reve, leder, NLR Agder Lars Johan Midstue, nestleder, NLR Agder Olav Lidtveit, leder, NLR Setesdal Terje Birkeland, nestleder, NLR Setesdal Josefa Andreassen Torp, ansattes representant i styret, NLR Agder Jakob Saaghus, daglig leder, NLR Setesdal Inger Birkeland Slågedal, daglig leder, NLR Agder Det er avholdt flere møter i arbeidsgruppen der hovedfokus har vært mulig sammenslutning mellom de to foreningene. 2. Overordnet mål med sammenslutningen Overordnet målsetting med sammenslutningen er å skape en enhet som er mer robust, gir helhetlig uavhengig rådgiving, gir rom for utvikling, gir medlemmene økt lønnsomhet, er attraktiv for ansatte, har godt fagmiljø og gir den enkelte ansatte utviklingsmuligheter. Sammenslutningen gir rom for økt spesialisering, økt kompetanse og bedre rådgiving til medlemmene. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

21 Årsmøte Med større enhet vil det være mulig: Å gi rådgiving av en jevnt høy kvalitet Kunne spisse rådgiving på flere fagfelt Være mindre utsatt ved mannskapsskifte Yte et bedre servicetilbud til medlemmene Effektivisere administrative oppgaver Skape attraktive arbeidsplasser gjennom godt fagmiljø Strukturen med lokale kontorer vil bli opprettholdt, da dette er fundamentet i NLR. Den sammensluttede forening vil ha kontoradresse i Songdalen kommune. Sammenslutningen gjennomføres teknisk ved at NLR Agder fremstår som overtakende forening (overtakende part). NLR Setesdal (overdragende part) overfører samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til NLR Agder. Som ledd i gjennomføring av sammenslutningen blir NLR Setesdal besluttet oppløst. 3. Sammenslutningspartene Sammenslutningspartene er: Overdragende part: Norsk landbruksrådgiving Setesdal, org. nr Adr.: 4745 Bygland Overtakende part: Norsk Landbruksrådgiving Agder, org. nr Adr.: Songdalsvegen 837, 4646 Finsland 4. Styrets begrunnelse for sammenslutning Styrene i de to rådgivingsenhetene har avgitt felles begrunnelse for sammenslutning. Det er styrenes bestemte oppfatning at en sammenslåing av rådgivingsenhetene vil være en styrke for regionen. Sammenslutningen vil konsolidere likeartet virksomhet under en driftsenhet samt at man ved sammenslutningen oppnår en styrking av tjenestetilbudet og gunstig prising av tjenestene til medlemmene gjennom blant annet driftsmessig rasjonalitet og administrative besparelser. 5. Fremgangsmåte Sammenslutningen gjennomføres i henhold til foreningenes vedtekter og på de vilkår som øvrig lovgiving, ligningspraksis og rettspraksis stiller. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

22 Årsmøte Det engasjeres ekstern revisor for å sette opp åpningsbalanse for den sammensluttede forening. 6. Regnskapsmessig virkning av sammenslutningen Sammenslutningen skjer til kontinuitet og med regnskapsmessig virkning fra 1. januar Praktisk og juridisk skal sammenslutningen gjennomføres snarest mulig etter at den er vedtatt av årsmøtene i de to foreningene. 7. Gjennomføringen av sammenslutning Sammenslutningsavtalen behandles av årsmøtene i NLR Agder og NLR Setesdal. I den enkelte forening treffes beslutning om sammenslutning ved at årsmøtet godkjenner sammenslutningsavtalen med det flertall som kreves i henhold til vedtektene for den enkelte forening. Sammenslutningen gjennomføres ved at NLR Agder overtar den overdragende rådgivingsenheten NLR Setesdal sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet. Den overdragende rådgivingsenheten blir samtidig å oppløse, og medlemmene får tildelt medlemskap i NLR Agder. Sammenslutningen er betinget av at alle lovbestemte betingelser for gjennomføring av sammenslutningen er oppfylt, herunder gyldig årsmøtevedtak. 8. Ingen særlige rettigheter Verken medlemmene av styrene eller de daglige ledere i de to foreningene skal ha særlige rettigheter eller fordeler ved sammenslutningen. 9. Forvaltningen av NLR Setesdal Når årsmøtene i NLR Agder og i NLR Setesdal har behandlet og godkjent sammenslutningsavtalen, skal NLR Agder som overtakende forening sørge for forvaltningen av NLR Setesdal. NLR Agder skal sørge for at NLR Setesdal sine eiendeler, rettigheter, forpliktelser og saker holdes adskilt til sammenslutningen er endelig godkjent. 10. Vedtekter for den sammensluttede foreningen I vedlegg 1 er inntatt forslag til vedtekter for den sammensluttede forening NLR Agder. Som vedlegg 2a b er tatt inn gjeldende vedtekter for NLR Agder og NLR Setesdal. Vedtektene for den sammensluttede forening forutsettes vedtatt av årsmøtene i NLR Agder og i NLR Setesdal som ledd i at årsmøtene godkjenner sammenslutningsavtalen. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

23 11. De ansattes stilling Årsmøte Ved sammenslutningen vil de ansatte i NLR Setesdal bli overført til NLR Agder som ny arbeidsgiver. De ansattes rettigheter og plikter etter lov og avtaleverk i NLR Setesdal føres videre i NLR Agder. De ansatte vil være representert i de styrende organer i henhold til vedtektene for den sammensluttede forening. Det vil bli holdt nær kontakt med de ansatte i samsvar med gjeldende praksis og lovbestemte krav, jf 16 5 i arbeidsmiljøloven av 17. juni Avtaler av vesentlig betydning Det foreligger ingen avtaler av vesentlig betydning som partene er kjent med og som er til hinder for sammenslutningen. 13. Forvaltningen fram til gjennomføring av sammenslutningen NLR Agder og NLR Setesdal har forpliktet seg til ikke å foreta disposisjoner i de to foreningene utover normal drift, som forrykker det økonomiske grunnlaget for sammenslutningen uten at dette skjer i henhold til sammenslutningsavtalen eller etter forutgående samtykke fra den andre parten. 14. Etablering av den overtakende forening sine organer Når de ordinære årsmøtene i NLR Agder og i NLR Setesdal har behandlet og godkjent sammenslutningsavtalen, foretas følgende valg for å få etablert det fusjonerte foretak sine vedtektsbestemte organer. På det ordinære årsmøte i NLR Agder velges - 5 medlemsvalgte representanter til styret, 2 styremedlemmer velges for to år, 2 styremedlemmer velges for ett år og ett medlem velges som styreleder for ett år - 3 varamedlemmer til styret for ett år som 2., 3. og 4. varamedlem - 3 medlemsvalgte representanter til årsmøtets valgkomite, 1 medlem velges for fire år, 1 medlem velges for tre år og 1 medlem velges for ett år - 3 personlige varamedlemmer til valgkomiteen for ett år På det ordinære årsmøte i NLR Setesdal velges - 1 medlemsvalgt representant til styret for to år - 1 varamedlem til styret for ett år som 1. varamedlem - 1 medlemsvalgt representant til årsmøtets valgkomite for to år - 1 personlig varamedlem til valgkomiteen for ett år Valgene foretas i samsvar med vedtektene for den sammensluttede forening. Det valgte styre for den sammensluttede rådgivingsenhet tiltrer bare som styre hvis sammenslutningen endelig gjennomføres. Det nye styret meldes samtidig med gjennomføring Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

24 Årsmøte av sammenslutningen og trer i funksjon fra det tidspunkt sammenslutningen er endelig gjennomført. Velges representanter til øvrige tillitsverv, tiltrer også disse sine verv bare dersom sammenslutningen endelig gjennomføres. De eksisterende styrene i de to rådgivingsenhetene fungerer dermed frem til sammenslutningen er endelig godkjent og registrert i Enhetsregisteret. 15. Daglig ledelse Inger Birkeland Slågedal ansettes som daglig leder av det sammensluttede foretaket. 16. Etablering av særskilt egenkapitalkonto NLR Agder og NLR Setesdal går inn med samme egenkapital i den sammensluttede forening NLR Agder, regnet per medlem. Den sammensluttede foreningen NLR Agder forplikter seg til å sørge for at den overskytende egenkapital i overdragende enhet, NLR Setesdal, avsettes på særskilt merket bankkonto. Innestående beløp på denne kontoen skal brukes til formål med tilknytning til landbruket i Setesdalregionen bestående av kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland. Innestående midler på kontoen forvaltes av det valgte styre i den sammensluttede foreningen, som sørger for at innestående midler brukes i henhold til formålet fordelt over inntil fire år. 17. Behandling av sammenslutningsavtalen i årsmøtet Det er partenes forutsetning at denne sammenslutningsavtalen skal behandles og vedtas på ordinært årsmøte i NLR Agder den 16. mars NLR Setesdal behandler og vedtar sammenslutningsavtalen på to på hverandre følgende årsmøter, det ordinære årsmøte den 29. mars 2016 og et påfølgende ekstraordinært årsmøte den Gyldig vedtak om sammenslutning krever samme flertall som for vedtektsendringer i NLR Setesdal. For NLR Agder er krav til flertall for gyldig vedtak om sammenslutning regulert i egen vedtektsbestemmelse som omhandler sammenslutning. 18. Godkjenning av årsmelding og regnskap for 2016 Det ekstraordinære årsmøtet i NLR Setesdal fatter også vedtak om at det årsmøtet i den sammensluttede forening NLR Agder som skal behandle årsmelding og regnskap for 2016, skal behandle og godkjenne årsmelding og regnskap for 2016 for NLR Setesdal. 19. Revisor Som revisor for den sammensluttede forening NLR Agder velges Revisorsenteret i Mandal. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

25 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

26 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

27 Årsmøte Vedlegg 3.b. Rekneskap NLR Setesdal 2014 Driftsinntekter Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Budsjett 2015 Rammetilskot , Prosjekt ,00 *420 Kommunale tilskot , Medlemskontingent , Betalingstenester ,00 55 Arrangement/andre inntekter ,00 50 Sum driftsinntekter , Driftsutgifter Løn til drift lag , Styregodtgjersle ,00 35 Arbeidsgjevaravg. Forsikring, gruppeliv. Pensj. kostnader , Honorar rekneskap/revisjon ,00 15 Kontorrekvisita, tidsskrift ,52 30 Møte/Kurs/Turar ,73 30 Telefon, Porto ,69 16 Reisekostnader ,00 55 Annonsar ,60 14 Kontingentar NLR ,50 20 Forsikringspr, bankgebyr, gåver ,20 2 Driftskostnader , Driftsresultat ,12-6 Renteinntekter ,79 **8 Resultat ,91-2 * Ny giv i sauehaldet, kr. Bruksutbygging, kr. Grovforprosjektet kr = kr **Renta er halvert i høve til mars-14. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

28 Årsmøte Status NLR Setesdal Bank , ,51 Krav , ,00 Sum , ,51 Passiva: Skyldig offentleg avgift , ,39 Anna kortsiktig gjeld , ,25 Eigenkapital , ,96 Resultat , , , ,51 Som valde revisorar har vi fått tilgong til alle bilag, kassadagbok, hovudbok, krav/gjeld spesifikasjon, resultatrekneskap, balanse og overnskomst (løns og arbeidsvilkår). Vi har ingen merknader til rekneskapen og meiner årsmøtet kan godkjenne dette som lagets rekneskap. Revidert Knut T. Berg og Bjørgulv N. Berg. Resultat i NLR Setesdal Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

29 Årsmøte Årsmelding NLR Agder 2015 Virksomheten i 2015 Hovedoversikt Antall Antall Ansatte, antall årsverk 13,63 Gjødselplaner/bruk 704/473 Medlemmer pr 31/ Jordprøver/antall bruk 1520/226 Støttemedlemmer 3 Grøfteplaner/dyrkingsplaner 16 Personlig støttemedlem 13 Graskvalitetsprognoser 11 Styremøter 11 Medlemsblad 8 Styrer og utvalg 18 Vekstnytt, alle kulturer 111 Egne arrangement 81 Pressekontakter 4 Foredrag på andres møter 19 Driftsplaner 48 Deltatt på eksterne møter, kurs 24 Åkersprøytetester 26 Utviklingsprosjekt 51 Artikler 88 Forsøk, registreringer 61 Oppdrag byggeteknisk 50 Grovfôrprøver 47 Styret Styret har etter årsmøtet 4. mars 2015 bestått av følgende: Odd Harald Reve, styreleder, Lars Johan Midstue, nestleder, Per Try, Liv Vasland, Marianne Goderstad, Ole Helle og Josefa Andreassen Torp, ansattes representant. Styret har hatt 11 møter og behandlet 21 saker og 66 saksframlegg. Odd Harald Reve, Liv Vasland, Marianne Goderstad og Inger Birkeland Slågedal var på årsmøte i NLR mars. Odd Harald Reve, Per Try, Lars Johan Midstue og Inger Birkeland Slågedal var på ekstraordinært årsmøte 9. november. Styret har opprettet fagråd i ulike kulturer og har delegert de løpende faglige prioriteringer til disse. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

30 Fagråd Årsmøte Grovfôr Marianne Goderstad, Tvedestrand (leder), Ole Helle (styremedlem), Tellef Hodnebrog, Grimstad, Oddgeir Steinberg, Marnardal og Vidar Løvdal, Vennesla. Ansatte: Josefa Andreassen Torp, Svein Lysestøl, Sigbjørn Leidal, Georg Smedsland og Jan Karstein Henriksen. Møte: 12. november Korn og engfrø Per Try, Søgne (leder), Alf Kvia, Farsund, Torleiv Messel, Froland. Ansatte: Sigbjørn Leidal og Astrid Gissinger. Møte: 23. november Potet - Per Try, Søgne (leder), Tor Helge Arnevik, Grimstad, Kåre Dybesland, Songdalen. Ansatte: Sigbjørn Leidal. Møte: 24. november Grønnsaker Lars Johan Midstue, Grimstad (leder), Jan Frode Studsrød, Arendal, Terje Haraldstad, Songdalen. Ansatte: Astrid Gissinger. Møte: 9. desember Frukt og bær - Lars Johan Midstue, Grimstad, Olav Kristensen, Mandal/Lindesnes og Hildur Brøvig, Kristiansand. Ansatte: Jan Karstein Henriksen og Anne Vintland. Møte: 12. november Teknikk, bygg og økonomi Odd Harald Reve, Farsund, Hanne Kari Wedøe Bakke, Grimstad, Audun Meland, Hægebostad, Åge Gyland, Flekkefjord. Ansatte: Torleiv Roland, Alf Gunnar Nøkland, Jan Karstein Henriksen. Møte: 30. november Økologisk - Liv Vasland, Audnedal (leder), Eskil Bothner, Grimstad, Kjell Magne Larsen, Lyngdal. Ansatte: Georg Smedsland. Møte 10. november Svein Lysestøl slår forsøksfelt Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

31 Ansatte (stillingsandel) Årsmøte Aina Øverland (27 %) Nina Ryen (100 %) Alf Gunnar Nøkland (87 %) Ove Myklebust (36 %) Anne Vintland (100 %) Sigbjørn Leidal (100 %) Astrid Gissinger (100 %) Svein Lysestøl (93 %) Georg Smedsland (58 %) Torleiv Roland (90 %) Inger B. Slågedal (100 %) Tønnes Hamar (50 %) Josefa Andreassen Torp (100 %) Wenche Høgetveit (37 %) Jan Karstein Henriksen (100 %) Jens Sandkjær (71 %) Lars Fossdal (88 %) Karin H. Nærland (18 %) Sommerhjelp (8 %) Sum 13,63 årsverk inkludert arbeidspraksis og sommerhjelp. Personalverv: Josefa Andreassen Torp var de ansattes representant i styret, med Jan Karstein Henriksen som vara. Anne Vintland var verneombud, og Sigbjørn Leidal var tillitsvalgt. Eksterne verv: Tønnes Hamar: Sekretær for Næringspolitisk landbruksutvalg i Flekkefjord. Josefa Andreassen Torp: Fagutvalg hest i NLR. Sigbjørn Leidal: Fagutvalg potet i NLR sentralt. Faggruppe for korn for Sør- og Vestlandet. Strukturutvalget i NLR sentralt. Torleiv Roland: Arrangementskomiteen for Sørlandssamlinga. Vest-Agder Landbruksforum. Redaksjonskomitéen for samarbeidet med Bondevennen. Jan Karstein Henriksen: Fagutvalg Maskinteknikk og Fagutvalg Bær og Frukt i NLR sentralt. Har arbeidet 30 % av stilling 1/7-31/12 innen maskinteknikk og mekaniseringsøkonomi som det er gitt spesiell støtte til fra Norsk Landbruksrådgiving sentralt. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

32 Årsmøte Georg Smedsland: Arbeidsgruppa for økologisk landbruk, FMLA Agder. Inger Birkeland Slågedal: Fagutvalg økologisk landbruk i NLR sentralt. Sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær for de ansatte i 2015 var 3,3 %. Trekkes langtidsfraværet fra, hadde de øvrige ansatte et sykefravær på 1,6 %. Informasjon til medlemmene Medlemsblad: Vi har gitt ut 8 medlemsblad som ble sendt i posten. Vekstnytt: I vekstsesongen sendte vi ut vekstnytt innen de ulike kulturene. Grovfor (15), økologisk (12), korn (3), potet (7), grønnsaker (9), bær (17), frukt (27). I tillegg er det sendt ut Frønytt (21) som er felles for Norge. Forsøksmelding for 2014: Sendt ut i februar Bondevennen: NLR Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre har i samarbeid med Bondevennen skrevet fagartikler i sju nummer. Fagbladet Økologisk Landbruk: Medlemmer i økologisk avdeling får fagbladet Økologisk Landbruk tilsendt gratis fire ganger i året. NLRA har skrevet fire artikler. Nettside: Nettsida oppdateres jevnlig: Facebook: Informasjon, bilder, kommentarer. Søk på Norsk Landbruksrådgiving Agder. E-post: Aktuelle medlemsgrupper får informasjon om arrangementer, og Vekstnytt sendes også på e-post. SMS: Det blir sendt ut hastevarsler, påminnelser om møter og grasprognoser. Støttemedlemmer Aust-Agder Frøavlerlag Yara Kristiansand Bondelag Kommuner som har gitt tilskudd Audnedal Grimstad Lillesand Mandal Songdalen Farsund Hægebostad Lindesnes Marnardal Åmli Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Sirdal Åseral Søgne Foredrag på andre sine arrangementer De ansatte har holdt 19 foredrag om ulike tema på andres arrangementer. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

33 Årsmøte Egne fagmøter, markdager, kurs og fagturer Fagområde Fagmøter Markdager Fagturer Grovfôr 8 7 Korn 1 1 Engfrø 1 3 Potet 2 3 Grønnsaker 2 5 Frukt og bær Økologisk 5 Plantevern 13 Storfekjøtt Teknikk 5 3 Sum Det har vært arrangert fagtur til Larvik med tema jordbær i substrat i tunnel. Det var også fagtur til Telemark med tema storfekjøtt produksjon. To samlinger for Unge Bønder. I tillegg er NLR Agder medarrangør av Sørlandssamlinga og Naturligvismessa. I februar ble det arrangert et todagers kurs om kjøling og kjølerom. Forsøk og registreringer Faggruppe Konvensjonelt Økologisk Grovfôr 8 3 Korn og engfrø 3 - Potet 10 - Grønnsaker 13 - Frukt og bær 24 - Sum 58 3 Registreringer: Gulrotflue, kålflue, og tørråteregistreringer (NIBIO). Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

34 Årsmøte Pressekontakter Vi har hatt ett registrert oppslag i avis, to radioinnslag og ett TV-innslag. De ansatte har deltatt på møter og kurs De ansatte har vært med på til sammen 24 eksterne møter og kurs. På noen av møtene/kursene har flere deltatt samtidig. Prosjekter og andre større arbeidsoppgaver Ny giv i saueholdet for kommuner i Vest-Agder 2015 Saueprosjektet i Vest-Agder var ferdig i 2014, men flere kommuner ønsket en oppfølging og bevilget penger til fortsatt aktivitet, Følgende kommuner har vært med: Søgne, Songdalen, Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord og Hægebostad. Prosjektet var også støttet av fylkesmannen i Vest-Agder i Prosjektleder: Ove Myklebust. Storfjøs til sau, shropshire og merverdi Det er satt i gang et 1½ årig prosjekt for å se på mulighetene for å lykkes med sauerasen Shropshire. Hovedmålene for arbeidet er å finne ut om det er grunnlag for å etablere storskala sauedrift med utgangspunkt i sauerasen Shropshire. I tillegg å finne et praktisk beiteopplegg som bidrar til miljøvennlig produksjon av juletrær, frukt og kulturlandskap. Et tredje fokus er å finne ut om det kan skapes merverdier knyttet til sauerasen Shropshire. Prosjektleder: Svein Lysestøl Utprøving av beiteveksten sikori Våren 2014 etablerte vi et forsøksfelt med sikori som er en vekst med høyt innhold av protein og mineraler. Forsøk viser økt tilvekst på lam som beiter på grasmark med innslag av sikori sammenligna med tradisjonelle beiteplanter. Dette forklares med høyt innhold av protein samt at sikori ser ut til å ha en effekt på og redusere oppformering av innvollssnyltere. Vi ønsker å finne ut om sikori klarer seg under norske forhold. Prosjektet ble støttet av Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder. Flere felter ble etablert i Prosjektleder: Georg Smedsland. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

35 Årsmøte Kløver i økologisk eng Tre forsøk med ulike rødkløversorter i engfrøblanding, og ulike mengder tilført kalium for å teste ut avling, kvalitet og varighet av rødkløveren. Prosjektleder: Georg Smedsland. Isåingsprosjektet Formålet med prosjektet er å vurdere om isåing er et godt alternativ til tradisjonelle gjenleggsmetoder. Det er i 2015 gjennomført tre forsøk og seks høstinger. Det er i 2015 tatt kvalitetsprøver av avlinga i to av feltene. Effekten av isåing er fulgt over flere år og det er laget en rapport som viser erfaringene gjennom prosjektet. Erfaringene fra prosjektet viser i korte trekk at suksess avhenger av mange faktorer, og valg av frø er et viktig kriterium. Det var kun felt med ettårig raigras og flerårig raigras som viste avlingsøkning. Det ble i 2015 også gjort økonomiske beregninger knyttet til lønnsomheten av isåing. Prosjektet ble avsluttet i Prosjektleder: Svein Lysestøl. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust-Agder Hovedmålet i prosjektet er å øke produksjonen og utnyttelsen av grovfôrressursene i Aust- Agder, for på den måten å gi grunnlag for økt storfekjøttproduksjon. Følgende delmål er satt i prosjektet: 1. Øke kjøttproduksjonen i det grovfôrbaserte storfeholdet. 2. Optimalisere grovfôravlingene på eksisterende grovfôrareal. 3. Effektivisere bruken av innmark og utmark til beitedyr. 4. Øke lønnsomheten i grovfôrproduksjonen vha samarbeid og optimal mekanisering. 5. Utnytte eksisterende driftsbygninger og nybygg. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Aust-Agder. Husdyrgjødselprosjektet Prosjektet ble videreført i 2015 med en husdyrgjødseldemo i Finsland, Vest-Agder. Her ble det vist bruk av nedlegger og slepeslangeutstyr og diskutert rundt temaet miljøvennlig husdyrgjødselspredning. Det har også blitt utarbeidet en husdyrgjødselbrosjyre som skal deles ut til bønder i Agder. Som en del av fokusering på husdyrgjødsel, har det vært en maskindemo innenfor fastgjødsel på Evje i August. Det er også utført beregninger på enkeltbruk i forhold til investeringer i spredeutstyr for bedre næringsutnytting av gjødsla. Prosjektleder: Svein Lysestøl. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

36 Årsmøte Grovfôrskolen Grovfôrskolen er et prosjekt for utvikling av en ny rådgivingsmetodikk hvor bønder jobber sammen i grupper på 5-7 deltagere og løser utfordringer sammen på sine gårder. Hver bonde tar opp et tema knyttet til grovfôr hvor han eller hun ønsker forbedring/endring og de andre deltagerne i gruppa skal gi råd ut i fra sine egne erfaringer. Prosjektet er finansiert gjennom «Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket» (KIL) og fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder. Prosjektet kom i gang sent i 2015 og vil fortsette til våren Biogass på Lista NLR Agder har hatt prosjektledelsen for Lista og Lyngdal bondelag sitt prosjekt angående biogass. Det har vært gjennomført kartlegging av interesse for å levere å motta gjødsel / biorest hos bøndene. Det har i tillegg vært mobiliseringsmøter og det er god oppslutning fra bøndene for å få i gang et anlegg på Lista. Det ventes avklaringer rundt anleggets realisering i løpet av Det er videre laget gjødselplaner med biorest for å se hvor mye bøndene sparer i mineralgjødsel ved å bruke biorest. Arbeidet med å tilrettelegge for realisering av et anlegg på lista vil fortsette i Prosjektleder: Svein Lysestøl Veikantprosjektet 2015 På initiativ fra Lista og Lyngdal bondelag har NLR Agder jobbet med å få redusert ugrasproblemet langs veiene i regionen. Det har vært dialog med statens vegvesen om slåttetidspunkt, og kjemisk bekjemping av problemarter. Som en prøveprosjekt ble veikantene på Lista i 2015 slått på tidspunkter som var avklarte med NLR Agder. I Vest-Agder har Statens vegvesen og Bondelaget jobbet med å få til en generell tillatelse for bønder til å sprøyte de veikantene som ligger inntil jorder. Det ventes at en endelig avtale om dette vil foreligge i forkant av sesongen Prosjektleder Svein Lysestøl Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

37 Årsmøte Frø i sør I samarbeid med Bioforsk har vi hatt et arbeid på gang for å få opp frødyrkinga på Agder. Det har blitt gjennomført oppfølging av potensielt nye dyrkere, markdager og forsøk. Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bær og frukt I 2014 og 2015 arbeidet vi med å utvikle, teste ut og samle kunnskap for å få til god og riktig rådgiving omkring sprøyteutstyr, sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i alle bærslag og i frukt. Det er også holdt flere markdager om sprøyteteknikk. Arbeidet er utført både i Agder og i NLR enheter i andre distrikt. I 2015 ble arbeidet finansiert med Grøntmidler fra Norsk Landbruksrådgiving sentralt. Prosjektansvarlig: Jan Karstein Henriksen. Bær og fruktsatsing på Sørlandet Prosjektet skal mobilisere til økt bær- og fruktsatsing på Sørlandet. Tidligere har vi hatt mobiliseringsmøter. I 2015 har vi fulgt opp interesserte mulige nye produsenter, hatt et mobiliseringsmøte i Sirdal samt forsøk med sorter, rovmidd i bringebær på friland og i tunnel samt hatt forsøk med vanning på tunneltak som sikring mot frost i blomstring i moreller. Prosjektet er støttet med BU-midler fra Fylkesmannen Landbruksavdelingene i Aust- og Vest-Agder. Prosjektledere er Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen. Hageblåbær Norsk Landbruksrådgiving Agder har i samarbeid med NLR Viken, NLR Østafjells, Haugaland Landbruksrådgiving og NIBIO fått midler til et stort forskingsprosjekt på hageblåbær. Prosjektets hensikt er å finne ut hvordan vi skal få til årlig, lønnsomme og stabile kvalitetsavlinger av hageblåbær og billigere, mer rasjonell høsting og lagring av hageblåbær. Prosjektet støttes Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

38 Årsmøte med ca. 1 mill pr år av Norges Forskingsråd. Prosjekteier er NLR Agder og prosjektleder er Jan Karstein Henriksen. Smartcrop integrert plantevern i jordbær dyrkere i Agder prøver ut integrert plantevern i jordbærfelt der mindre sprøyting med kjemiske midler sammenlignes med konvensjonell produksjon. Arbeidet er en del av et stort nasjonalt prosjekt i regi av NIBIO Plantehelse om integrert plantevern i ulike kulturer støttet av Norges Forskingsråd. Lokalt ansvarlig er Jan Karstein Henriksen Pollinering med humler hos søtkirsebær Hovedmålet er å sikre optimal pollingering hos søtkirsebær under tunnel. Delmålet er å undersøke tetthet og plassering av humlebol i tunneler for å oppnå optimal fruktsetting og avling. Delmål to er å undersøke fruktsetting, avling og fruktkvalitet som et resultat av pollinering utført av humler og honningbier. Delmål tre er med basis i feltforsøk, implementere kunnskap til fruktdyrkere og omverden ellers. Samarbeid med Bioforsk og flere andre NLR enheter, Hardanger, Sogn og Fjordane, Agder, Østafjells og Viken. Nitrogen 2015 Vi har analysert bladsaft fra fabrikkhodekål, for å se om det er en brukbar metode for å kontrollere nitrogen opptaket i plantene. Finansiert av Fylkesmannen i Aust-Agder. Prosjektleder: Astrid Gissinger. Grønnsaker i Aust-Agder Se på muligheten innen de produksjonene vi har, både konvensjonelle og økologiske, og utvikle disse videre. Øke grønnsaksproduksjonen i Aust-Agder, med vekt på god kvalitet og lønnsomhet. Motivere nye dyrkere, hjelpe i gang neste generasjon grønnsaksdyrkere. Se på nye produkter som har fellestrekk med den produksjonen vi har. Prosjektleder: Astrid Gissinger. Nye vekster Så på muligheten til å starte opp produksjon av nye lokalmatprodukter på Agder. Mobilisere produsenter, og skape et samarbeid og nettverk mellom produsenter, og avdekke utfordringer og økonomi i produksjon av nye vekster. Prosjektleder: Astrid Gissinger. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

39 Årsmøte Optimal jordvelferd Målet med prosjektet er å redusere jordpakking og øke kompetansen om levende jord blant produsentene slik at dette kan tas i bruk i praktisk jordbruk. Finne fram til tiltak og driftsopplegg i intensivt åkerbruk som gir mindre jordpakking og stabile avlinger av høy kvalitet. Finne fram til tiltak og driftsopplegg i grovfôrdyrkinga som gir mindre jordpakking og stabile avlinger av høy kvalitet. Finne ut hvordan dypløsning av pakka undergrunnsjord virker på avling. Finne ut hvilke biologiske jordløsnere som fungerer som etterkultur. Prosjektledere: Sigbjørn Leidal og Inger B. Slågedal. Tradisjonsrike poteter Prosjektets mål er å finne fram til tradisjonsrike potetsorter som er aktuelle å dyrke med tilfredsstillende lønnsomhet. Det blir prøveproduksjon av et utvalg tradisjonsrike poteter for å finne ut av riktig dyrkingsteknikk, sortenes egenskaper og avling. Vurdere lønnsomheten for de ulike sortene. I prosjektet er det også et mål å finne ut av hvilke sorter restaurantmarkedet helst vil ha. Dette blir gjort ved å prøve de mest aktuelle, lovende sortene i restaurantmarkedet. Gjensidig samarbeid og kontakt med produsent og aktuelle aktører/kjøpere av tradisjonsrike poteter, som restaurantmarkedet, gårdsbutikker og evt. lokale grossister er viktig. Dette kan bli en kommersialisering av «plantearven» ved at vi bruker plantemateriale fra genbanken som kan være aktuelle i produksjon. Prosjekteier: Per Try. Finansiering: Per Try/Innovasjon Norge. Andre potetprosjekt/engasjement på potet Sigbjørn Leidal har hatt oppdrag med rådgiving for Reddal Fellespakkeri i Grimstad. Sigbjørn deltar også i styringsgruppa for nytt bladlus/virus-prosjekt i regi av NLR Sentralt. Prosjekt NLR Dynamisk strategi NLR Dynamisk strategi er et tilbud på gardsnivå der det sammen med gardbruker og eventuelt ektefelle settes opp en virksomhetsbeskrivelse og en overordnet visjon for gården og brukerne. Ut i fra tilgjengelige ressurser og brukernes visjon formuleres et eller flere strategiske mål. Videre systematiseres og lages plan med tiltak som brukeren vil arbeide med Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

40 Årsmøte for å nå sine mål. Konkrete handlingsplaner for et eller flere mål gjør det lettere å få fremgang i prosessen og vurdere om målene blir oppnådd. 12 bruk har hatt BBL-gjennomgang i Tilbakemeldingene så langt tilsier at dette er et rådgivingsprodukt som gardbrukeren har nytte av. Arbeidet er organisert i et landsomfattende prosjekt som støttes sentralt av NLR i oppstartingsfasen. Utredning og veivalgprosjekter for bruk i omstilling og ved investeringer Vi har vært innleid som rådgivere og hjulpet til med søknader til Innovasjon Norge om flere utredningsprosjekter for bruk. Det er gitt 50 % tilskudd der søknadene er blitt innvilget. I de fleste tilfeller bidrar slike utredningstilskudd til investeringer på gården. Slike utredningstilskudd skal virke til at framtidige valg gjøres på et godt grunnlag. Økonomi, driftsplaner og låne- og tilskuddssøknader Vi tilbyr bruk som står foran store investeringer å lage fullstendige driftsplaner som omfatter hele økonomien på bruket inkludert lønnsinntekt utenom bruket. Driftsplaner bygger på regnskap og kalkyler for framtidig drift. Driftsplaner er et krav ved søknad om lån og tilskudd. Det er i 2015 innvilget 36 saker om tilskudd og lån som er utarbeidet i NLR Agder. Det er dessuten flere andre ulike økonomioppdrag. Det kan nevnes vurdering av mulig endring i driftsopplegg, uttalelser til banker i forbindelse med søknad om lån, uttalelser ved mulig kjøp av eiendom, erstatninger med mer. En del saker går over lenger enn ett år. Andre større oppdrag innen økonomi Torleiv Roland har vært innleid som vikar ved KVS Lyngdal i faget økonomi og driftsledelse. Dette oppdraget varte ut skoleåret 2014/2015. Byggteknisk planlegging I 2015 var antall oppdrag 50. Disse varierte fra enkle beregninger av bjelker til tegning av større melkefjøs. Flesteparten av oppdragene dreide seg om tegninger og kalkyledokumenter til kjøttproduksjon på sau og storfe. Antall byggesøknader gjennomført av NLR Agder har vært høyere i Som følge av at Innovasjon Norge endret på tidsfristen for innsendelse av søknad om tilskudd til byggeprosjekter i 2016, til 15. november 2015, fikk NLR Agder mange oppdrag på sensommer/høsten. Bioenergi i landbruket NLR Agder deltar i det Innovasjon Norge sponsede prosjektet «Bioenergi i landbruket». Formålet med prosjektet er å: Tilby kartlegging av energibehov/oppvarmingsbehov på gårdsnivå med biomasse som energikilde. Foreslå tekniske løsninger som tilfredsstiller krav til inntjening, tekniske løsninger og helse miljø- sikkerhet (HMS). Utarbeide konkurransegrunnlag for leverandører og entreprenører. Bistå ved vurdering av tilbud fra leverandører av tekniske løsninger. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

41 Årsmøte Bistå i gjennomføringsfasen av byggeprosjektet. I 2015 har NLR Agder gjennomført en sak med bioenergi, og påbegynt to nye. Disse sakene har fortonet seg som et samarbeid mellom NLR Agder og Fylkesmannen i Agder ved at representanter fra begge instansene jobbet side om side. Mentorprosjekt byggherreombud/byggledelse Hovedmålet for prosjektet er å kunne tilby hjelp til utarbeidelse av anbudspapirer på landbruksbygg. Og hjelp til kontrahering. Det vil si hjelpe bonden med å lage dokumenter som fører til at riktige elementer blir tatt med i tilbudet, og sikre at det blir skrevet kontrakt med entreprenør før byggearbeidet starter. I 2015 jobbet vi med tre saker som omhandlet enten tilbudsunderlag eller kontrakter. Prosjektet er delvis finansiert av NLR sentralt, ved at reisekostnader og kostnadene for innleid konsulent (fra en annen NLR-enhet) blir dekket sentralt. Økt produksjon av juletre på Agder Prosjektet skal jobbe for å få i gang økt juletreproduksjon på Agder, og for å styrke produsentmiljøet. Det skal også prøves ut nye provenienser av fjelledelgran. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder. Prosjektleder er Johannes Løvland. Jens og Josefa Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

42 Årsmøte Regnskap NLR Agder 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2015 Inntekt Utgift Inntekt Utgift Salgsinntekter varer/tjenester Rammetilskudd Kommunale tilskudd Prosjektinntekter Medlemskontingent Medlemsinntekter Konsulentoppdrag, eksterne Refusjoner og andre inntekter Forbruk av innkjøpte varer Lønn, ferielønn og honorarer Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad Andre personalkostnader Ordinære avskrivinger Andre innkjøp- driftskostnader Tap på fordringer Sum drift Finansinntekter Finanskostnader Avsatt på fond Budsjettresultat Regnskapsresultat overskudd Sum Alle regnskapstall er avrundet til hele kroner Styret i NLR Agder Revisorsenteret Mandal, februar 2016 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

43 Budsjett NLR Agder 2016 Årsmøte Regnskap 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Salgsinntekter varer/tjenester Tilskudd NLR Kommunale tilskudd Prosjektinntekter Medlemskontingent Medlemsinntekter Konsulentoppdrag og andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnader Driftskostnader Avskrivinger Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Avsatt på fond Årsresultat Styret i Norsk Landbruksrådgiving Agder Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

44 Årsmøte Saldobalanse/status NLR Agder Eiendeler Egenkapital og gjeld Varebiler Økologisk fond 0 0 Kontor, andre maskiner Andre fondsavsetninger Pensjonspremiefond Leverandørgjeld Varelager Skyldige offentlige avgifter Kundefordringer Skyldig ferielønn Andre kortsiktige fordr 0 0 Cultura bank, øko Skyldig verdi av avspas og overført ferie Forskuddsbetalt inntekt Skattetrekkskonto Andre bankkontoer Avrunding 0 Sum eiendeler Sum gjeld Egenkapital Sum gjeld/egenkapital Resultatberegning Egenkapital 31/ Egenkapital 1/ Resultat overskudd Utvikling i egenkapital pr i 10 år , , , , , , , , , , er tall før Aust-Agder ble med i enheten Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

45 Årsmøte Velferdstur på Manflåvannet i august Josefa og Lars går havrekontroll i Grimstad Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

46 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

47 Årsmøte Økonomisk Rådgivning AS -for landbruk og bygdenæringer Tjenester: Eierskifte i landbruket Taksering Skatt, merverdiavgift og arveavgift Odelslov, konsesjonslov og jordlov Våre rådgivere er: Odd Utstumo Kristian Øverbø Gunnstein Hørte Turid Birkeland Linda Iren S. Heskestad Distrikt: Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Tlf: post@okorad.no Søgne videregående skole - en grønn nisjeskole Naturbruk Hest og hovslager Teknikk og industriell produksjon Anleggsgartner Industriteknologi Telefon: Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

48 Generelt fagstoff Generelt fagstoff Været i vekstsesongen 2015 NLR Agder v/josefa Andreassen Torp Temperaturen var gjennomsnittlig høyere i april, men lavere enn normalen fra mai til juli. I august ble det en varmeperiode og temperaturen holdt seg høyere enn normalen ut oktober. Det var generelt lite nedbør i april, mye i mai og normalt i juni og juli. Sirdal fikk betydelig mer nedbør enn normalt i august, mens resten av Agder fikk denne kraftige nedbørsmengden i september. Oktober var svært tørr over hele Agder. Det var en mild og tørr april, som ga en god start på våronna, men så ble det mye nedbør og lave temperaturer i mai som førte til vekststagnasjon og rotdød for bær på friland. Det var også en dårlig start for nysådd korn og en del potetfelt druknet. Tidligpotetene ble noe forsinket, men de seine sortene klarte aldri å ta seg helt inn og avlingene ble dermed noe redusert. Tross lave temperaturer og noe utsatt slått ble det enorme avlinger på førsteslåtten i gras og kvaliteten ble veldig god. Det ble heller ikke tørke på utsatte områder på grunn av jevn tilgang på vann. I grønnsaker ble veksttiden forlenget, noe som førte til at avlingene ikke ble så høye som ønsket, men de fleste kom i mål likevel. Landvik, 6 m.o.h. Total nedbør, mm April Mai Juni Juli August September Oktober Middeltemperatur, C Nedbør,mm 2015 Nedbør,mm Normal Temperatur, C 2015 Temperatur, C Normal Temperatur og nedbør, i 2015, på Landvik i Grimstad, 6m.o.h. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

49 Generelt fagstoff Total nedbør, mm Nelaug i Åmli, 142 m.o.h. April Mai Juni Juli August September Oktober Nedbør,mm 2015 Nedbør,mm Normal Temperatur, C 2015 Temperatur, C Normal Middeltemperatur, C Temperatur og nedbør, i 2015, på Nelaug i Åmli, 142m.o.h. Total nedbør, mm Lyngdal, 6 m.o.h. April Mai Juni Juli August September Oktober Middeltemperatur, C Nedbør,mm 2015 Nedbør,mm Normal Temperatur, C 2015 Temperatur, C Normal Temperatur og nedbør, i 2015, i Lyngdal, 6m.o.h. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

50 Generelt fagstoff Total nedbør, mm Lista fyr i Farsund, 14 m.o.h. April Mai Juni Juli August September Oktober Nedbør,mm 2015 Nedbør,mm Normal Temperatur, C 2015 Temperatur, C Normal Middeltemperatur, C Temperatur og nedbør, i 2015, på Lista fyr i Farsund, 14m.o.h. Total nedbør, mm Konsmo i Audnedal, 263 m.o.h. April Mai Juni Juli August September Oktober Middeltemperatur, C Nedbør,mm 2015 Nedbør,mm Normal Temperatur, C 2015 Temperatur, C Normal Temperatur og nedbør, i 2015, på Konsmo (Høyland) i Audnedal, 263m.o.h. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

51 Generelt fagstoff 250 Sinnes i Sirdal, 560 m.o.h. 14 Total nedbør, mm Middeltemperatur, C 0 April Mai Juni Juli August September Oktober 0 Nedbør,mm 2015 Nedbør,mm Normal Temperatur, C 2015 Temperatur, C Normal Temperatur og nedbør, i 2015, på Sinnes i Sirdal, 560m.o.h. Til hjelp for vurdering av vekststart og avslutning (omtrentlige datoer). Måle- stasjon H o.h. m Snøbart i 2015 fra Middeltemperatur over 6 ºC Middeltemperatur under 6 ºC 2015 Normal 2015 Normal Landvik 6 Måles ikke 14. april 22. april 14.nov. 27. okt. Nelaug mars 19. april 26. april 15.nov. 22. okt. Lista mars. 11. april 25. april 20. nov. 10. nov. Konsmo mars 4. mai 30. april 13.nov. 20. okt. Sinnes mai 5. juni 15. mai 4. okt. 4. okt. Alle værdata er hentet fra yr.no, levert av meterologisk institutt og NRK. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

52 Generelt fagstoff Økologisk landbruk status og utvikling NLR Agder v/inger Birkeland Slågedal Det er i dag 2232 økologiske gårdsbruk i Norge og 85 av disse er på Agder. Det betyr at 5,1% av jordbruksarealet i Norge, og 4,7% på Agder drives økologisk/karens. Debio er kontrollorgan for økologisk landbruk i Norge, og de gir hvert år ut en oversikt over planteproduksjon og husdyrhold som drives økologisk. Det nasjonale målet om 15% økologisk jordbruksareal innen 2020 står fast. I Aust-Agder er antallet økologiske gårder stabilt, men det har gått noe ned i Vest-Agder. Omsetningen av økologiske produkter øker kraftig, spesielt på frukt og grønt, men mye av økningen er import. Statistikk fra Debio for 2014 (økologisk inkludert karens): Områder Antall gårder Areal øko og karens % av jordbruks-areal Aust-Agder ,4 Vest-Agder ,9 Norge ,1 Daa Grovfor Korn Frø Potet Gr.saker Urter Frukt Bær A-A ,5 6 6 V-A , Antall Ammekyr Melk Storfe Sau/lam Geit Sl.gris Høns Bier A-A V-A Økologisk landbruk er et produksjonssystem som bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold. Begrepet økologisk er lovbeskyttet, og alle som produserer økologiske matvarer må forholde seg til det offentlige regelverket som finnes på området (økologiforskriften, veileder B). I dag er mesteparten av Debios virksomhet konsentrert rundt det å føre tilsyn med økologisk produksjon etter forskriften. Tilsynet er basert på en avtale med Mattilsynet, og kontrollen omfatter både gårdsbruk, foredlingsbedrifter, pakkerier, omsetningsledd og importører. NLR Agder kan tilby Økologisk Førsteråd (ØF, tidl. GFR), det vil si gratis rådgiving med gårdsbesøk og agronomisk/økonomisk vurdering av omlegging til økologisk drift. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

53 Kalking Generelt fagstoff NLR Agder v/josefa Andreassen Torp Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke ph med 0,1. Jordart Innhold av organisk materiale 0-3% 4-6% 7-12% 13-20% Sand, siltig sand (<5% leire) Silt (<5% leire) Sand, siltig sand, silt (5-9% leire) Lettleire (10-25% leire) Mellomleire, stiv leire (25% leire) Mineralbl. moldjord (21-40% org. mat.) 60 Organisk jord (41-75% org. mat.) 75 Organisk jord (>75% org. mat.) 90 Torvjord, lite omdannet (>75% org. mat.) 40 Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97. Regneeksempel: Heving av ph fra 5,5 til 6,1 på skarp sandjord, kalk med kalkverdi 50%: (25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk per dekar Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpen åker). Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til høy ph. Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig kalk. Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking (kg/daa). Jordart CaO Kalksteinsmel Grovdolomitt Skjellsand kalkverdi 54* kalkverdi 38* kalkverdi 32* Skarp sandjord Annen jord Overflate eng *Kalkverdi 1. år Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

54 Generelt fagstoff Optimal ph for ulike vekster. Sand- og siltjord ph Merknader Eng og beite generelt 5,7-6,2 Bladfaks, kløver, luserne Timotei, rapp, frøblandinger Havre Hvete, bygg Potet Gulrot Purre Kålvekster, beter 6,3-6,6 6,0-6,3 5,7-6,1 6,1-6,5 5,4-5,8 5,8-6,0 6,1-6,7 6,2-6,9 Ingen kalking samme året. Ingen kalking samme året. Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk. Leirjord Kalking til rundt høyeste ph-verdi Organisk jord Ligg i underkant. Kalsiuminnhold: Husdyrgjødsel NLR Agder v/josefa Andreassen Torp Gjødselmengder Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel per dekar og år. Vekst Storfe Gris Sau Fjørfe Pelsdyr Vårgjenlegg Høstgjenlegg Ny eng (2+1,5) Eldre eng 3+2 2,5+1,5 2,5+1,5 1+0,5 1+1 Beite 2 1,5 1,5 1,5 2 Raigras Rotvekster Korn 3 2 1,5 Potet 2 1,5 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

55 Generelt fagstoff Ammoniakktap fra husdyrgjødsel Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før nedmolding i åker og på overflate eng. Sprede-forhold Umiddelbart Innen 2 t Innen 6 t Innen 12 t Innen 18 t Over 18 t Overflate eng Gode 0 % 10,5 % 17,5 % 28 % 35 % 45,5 % 35,5 % Middels 0 % 15 % 25 % 40 % 50 % 65 % 47,5 % Dårlige 0 % 19,5 % 32,5 % 52 % 65 % 84,5 % 58,6 % Næringsinnhold og gjødselvirkning Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding innen 12 timer i åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr mye for virkningen. Type husdyrgjødsel Tørrstoff På åker På eng % N P K N Storfe Blautgjødsel 6 2,1 0,53 4,2 1,5 Gylle 1:1 3,5 1,1 0,35 1,8 1,0 Land ,2 Halmtalle ,9 4 0,9 Gris Blautgjødsel 8 3,7 1,7 2,6 2,6 Sau Spaltegolv 12 3,2 1,13 6,3 2,1 Talle 28 1,9 1,3 7,5 1,7 Fjørfe Høns, tørr 50 7,2 8,1 10,3 10,4 Kylling, m/flis 75 4, ,2 Pelsdyr Blårev 25 6, ,6 Silopressaft 4 1,3 0,5 4 1,0 Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

56 Generelt fagstoff Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

57 Grovfôr Fakta om grovfôrdyrking NLR Agder v/josefa Andreassen Torp Grovfôrt Såtabell Dess bedre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), dess mindre frø kan en bruke. Ved blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsforholdet en ønsker. Arter, sorter Kg såfrø per dekar Kostnader/daa Blandinger Radsåing Breisåing Radsåing Breisåing Arter sådd i reinbestand: Timotei: Grindstad, Noreg, Lidar, Vega 1,9 2, Engsvingel: Fure, Norild, Minto, Kasper 3,0 3, Raisvingel: Hykor, Hybrix, Storm 3,0 3, Flerår. Raigras: Birger, Calibra, Foxtrot, Storm, figgjo, Trygve, Picaro 2,8 3, Toårig raigras: Mondora, Barpluto, Macho 3,2 4, Ettårig raigras: Bartiga, Labelle, Pollanum, Caremo, Swale 3,2 4, Hundegras: Frisk 3,2 4, Bladfaks: Leif 4,0 5, Strandrør, Lara 3,2 4, Engrapp: Oxford, Monopoly, Knut, Kupol 2,0 2, Strandsvingel: Swaj 2,5 3, Kløver til blanding med gras + 0,3 + 0, Allside engfrøblandinger 3,2 4, Beitefrøblandinger 3,6 4, Høyblanding 2,0 2, Dekkvekst til grønnfôr: Bygg, 6 rads: Heder, Brage Havre: Belinda, Ringsaker, Odal, Gunhild Fôrert: Javlo, Pinochio Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

58 Grovfôrt Frøblandinger Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i reinbestand. Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet (2015-pris). FM = Fiskå Mølle A/S (2015-pris). Samarbeider med Strand Unikorn. Økologiske blandinger er merket Ø. Frøblandinger til ulike formål For områder helt ute ved kysten: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 10 (10 % flerårig raigras, ikke kløver) Spire Surfôr Pluss 20 (20 % flerårig raigras + 5 % hvitkløver) Spire Surfôr Pluss 90 (90 % flerårig raigras/-svingel + 10 % hvitkløver) Spire Surfôr Pluss 100 (100 % flerårig raigras) FM: Frøblanding nr. 23 (Flerårig raigras/raisvingel) FM: Frøblanding nr. 19 (Raigras/kløver) FM: Frøblanding nr. 20 (Raigras og hundegras) FM: Frøblanding nr. 15 (10 % flerårig raigras + 10 % hvitkløver) Til beite: Spire Surfôr/Beite Pluss 10 (10% flerårig raigras + 10% kvitkløver) Spire Beite Pluss 60 Sau/Ku (60 % flerårig raigras + 10 % kvitkløver) FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding med raigras og kløver For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 10 FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras og kløver FM: Frøblanding nr. 25 (20 % raigras/-svingel, uten kløver) Natura Surfôr Pluss 10 (10% flerårig raigras) Ø FM: Frøblanding nr. 32 (10% flerårig raigras) - Ø Til beite: Spire Surfôr/beite Pluss 10 Kostnad pr. daa radsådd (Kr) Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

59 Grovfôrt FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding med raigras og kløver Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10% flerårig raigras) Ø For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras (10 % rødkløver) FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten raigras og kløver Natura Surfôr FKRA Normal Ø FM: Frøblanding nr.30 - Ø Til beite: Spire Surfôr/Beite Normal (10 % kvitkløver) FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding (10 % kløver) FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (10 % hvitkløver) Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10% raigras) - Ø Natura Beite Vintersterk Ø For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Natura Surfôr FKRA Normal Ø Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø Til beite: Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø Høyblanding: Spire Høy (timotei, engsvingel og engrapp) FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding med 3 timoteisorter FM: Frøblanding nr. 12 (timotei, engsvingel og engrapp) Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

60 Grovfôrt For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet: Aktuelle frøblandinger med engrapp: Spire Surfôr/Beite Normal Spire Surfôr/Beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter: Bladfaks med 30% timotei og litt kløver FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing) Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

61 Grovfôrt Timoteisorter i intensivt og vanlig slåttesystem NLR Agder v/josefa Andreassen Torp og NIBIO øst Løken v/tor Lunnan På feltet i Agder er det ingen sikker forskjell i verken avling eller kvalitet mellom de ulike slåttesystemer, ei heller mellom de ulike timoteisortene. Derimot er det sikre forskjeller både i avling og kvalitet der flere like felt fra ulike plasser i landet sees under ett. Seks ulike timoteisorter, Grindstad, Lidar, Lage, Leidang, LøTi0381 og Switch prøves ut i to ulike slåttesystem, «intensiv» med høy fôkvalitet og «vanlig» med moderat fôrkvalitet. I «intensivt» slåttesystem blir forsøksrutene slått tre ganger, mens i vanlig system blir de slått to ganger. Feltet har vært høstet tre år, , og det er ingen signifikante forskjeller i avling eller kvalitet på feltet i Agder. Dette er en del av en forsøksserie fra NIBIO og sum av alle felt har vist sikre artsforskjeller i de ulike engårene. I 1.engår, 2013, var det en sikker avlingsforskjell mellom de ulike sortene der Liljeros toppet sumavling etterfulgt av Grindstad og Switch, mens LøTi0381 og Leidang hadde minst avling. Det var ingen samspill mellom sort og høstesystem. I 2.engår, 2014, var det også en sikker avlingsforskjell der Grindstad og Liljeros ga størst sumavling, LøTi0381 og Leidang ga også her minst avling. Jens Sandkjær veier ruteavling Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

62 Grovfôrt Det var heller ikke i dette året samspill mellom sort og høstesystem. I 3. engår, 2015, var det ingen sikre avlingsforskjeller, men her var det et samspill mellom sort og høstesystem hvor Grindstad ga størst avling ved sein førsteslått. Ved tidlig førsteslått var det små sortsforskjeller med unntak av Switch som ligger under de andre. Leidang og Lidar konkurrerer godt ved tidlig førsteslått, men dårlig ved sein. Kvalitetanalysene for 1. slått i 2. engår, 2014, viser små sortsforskjeller, men det er en tendens til at LøTi0381 kommer best ut for energi- og fiberinnhold. I 2. slått derimot er det sikre sortsforskjeller der Switch og Grindstad kommer dårligst ut for energi og fiber. I 3. slått var det ingen sikre sortsforskjeller. Det var heller ikke samspill mellom sort og høstesystem i noen av slåttene. Forsøksdata Josefa A. Torp slår forsøksrute Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling (kg N) Sådd Høstet (2015) Nils Magne Ottersland, Lillesand Sand Gammel eng Vanlig: Intensiv: Høst 2012 Vanlig: 16. juni og 3. august Intensiv: 5. juni, 22. juli og 8. sept Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

63 Grovfôrt Frøblandinger til sauebeiting og slått NIBIO vest Fureneset v/synnøve Rivedal og NLR Agder v/josefa Andreassen Torp Etter tre år med avlingsregistreringer gir hundegras i reinbestand størst avling, tett etterfulgt av hundegrasblandingen. Bladfaksblandingen har gitt dårligst avling. Hensikten med forsøket er å undersøke hvordan ulike frøblandinger til eng, som skal beites med sau og høstet to ganger, egner seg når det gjelder avling, kvalitet og varighet. Åtte ulike frøblandinger inngår i forsøket. Innholdet i de åtte ulike frøblandingene, prosentvis fordeling Blanding nr Figgjo raigras Trygve raigras Hykor raisvingel Lofa raisvingel Knut engrapp Frisk hundegras Hundegrasblanding Bladfaksblanding Timotei Engsvingel Engrapp Raudkløver Kvitkløver Fl. raigras Raisvingel Hundegras Bladfaks 50 I første engår, 2013, ble det tatt én simulert vårbeiting, to slåtter og én høstbeiting, i andre engår, 2014, ble tatt en ekstra vårbeiting og i tredje engår, 2015, ble det det tatt én simulert Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

64 Grovfôrt vårbeiting, to slåtter og én høstbeiting. Det var høyest avlingsnivå i 2015 og lavest avlingsnivå i Dette forklares nok ut i fra været, da det ble tørke i juli 2014, mens hele vekstsesongen 2015 kom det jevnlig med regn. I alle tre engår hadde hundegras i reinbestand og i blanding høyest avling. Av de andre blandingene var det 10% Figgjo raigras som kom best ut i totalavling. Frøblandingene med 10% Trygve raigras, 10% Lofa raisvingel, 10 % Hykor og 30% engrapp lå på samme avlingsnivå. Bladfaksblandinga hadde lavest totalavling alle tre engår. Blandingen med 30% engrapp og bladfaksblandingen var de som ga mest avling på vårbeite, mens hundegras i reinbestand ga mest på høstbeite tett etterfulgt av hundegrasblandingen Avling 2013, kg ts/daa Haustbeite 2.slått 1. slått Vårbeite Avling (kg ts/daa) i 1. engår av de ulike frøblandingene Avling 2014, kg ts/daa Haustbeite 2.slått 1. slått Vårbeite Avling (kg ts/daa) i 2. engår av de ulike frøblandingeneavling (kg ts/daa) i 3. engår av de ulike frøblandingene Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

65 Grovfôrt Snittavling 3 engår, kg ts/daa Haustbeite 2.slått 1. slått Vårbeite Avling (kg ts/daa) i 3. engår av de ulike frøblandingene Avling 2015, kg ts/daa Haustbeite 2.slått 1. slått Vårbeite Snittavling (kg ts/daa) i tre engår av de ulike frøblandingene Forsøksdata Feltvert Gjødsling (kg N) Sådd Høstet (2015) Halvor Jomås, Froland, ca. 150 m.o.h. 5, 13, 8, mai, 18. juni, 12. august og 21. september Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

66 Grovfôrt Bladfaks i blandinger med Hykor og Kora NLR Agder v/svein Lysestøl I førsteslåtten og i totalavling for 2015 var det ikke sikre forskjeller mellom blandingene. På 2. slåtten var det sikker høyere avling med 50% bladfaks og 50% kora. Dette var også tendensen for 1. slått. Ledd med Hykor og Kora i renbestand hadde i sitt 4. engår betydelig mer ugras enn øvrige ledd. Ledd som ble sådd med 50, 75 og 100% bladfaks hadde i 4. engår svært lik andel bladfaks. Forsøket har gått ut på å undersøke hvordan blandinger med bladfaks (Leif) og raisvingel (Hykor)/strandsvingel (Kora) vil fungere på kort og lang sikt. Tanken bak forsøket er at en blanding av bladfaks og raisvingel/strandsvingel kanskje kan fungere bedre enn bladfaks i renbestand på tørkesvak sandjord. Artene er prøvd i renbestand og i blandingsforhold 25, 50 og 75 % mellom bladfaks Leif og raisvingel Hykor eller strandsvingel Kora. Såmengde var 4 kg per dekar for alle ledd. En økende andel Hykor og Kora forventes å gir høyere avling utover i vekstsesongen sammenlignet med høy andel av bladfaks. Bladfaks er et strågras med mye dårligere gjenvekstevne enn de to svingelartene. Imidlertid var det ikke klare sammenhenger mellom avlingsøkning og høyere andel Hykor og Kora i En sammenheng, som her nevnt, hadde man i 2012 da det var registrert avlingsøkning med stigende såmengder av Hykor eller Kora, men ikke i 2013 og Et moment er at bladfaks var dominerende på alle ledd der arten var sådd. Andelen bladfaks varierte lite mellom ledd det er sådd 100, 75 og 50% bladfaks. I ledd der bladfaks utgjorde 25% av såmengden i 2011 var tendensen at andelen bladfaks var mindre enn de nevnte ledd, men likevel langt over den sådde prosentvise mengden. Bladfaks har krypende jordstengler, noe som gir den god spredningsevne. Det var tydelige forskjeller mellom rutene med henhold til ugrasandel. Renbestandene av Kora og Hykor skilte seg klart ut med mest ugras. Her hadde ugraset tatt overhånd og det var nesten ikke kulturgras igjen. Dette har sannsynligvis skjedd som følge av vinterskadene i Det var rutene med kun Hykor og Kora som hadde de største skadene. Ugrasandelen var vesentlig lavere i de øvrige rutene, 18-33% mot 9-28% i Det er en tendens til høyere ugrasandel i ledd med 25% bladfaks sammenligna med ruter med høyere andel bladfaks. Forsøket ble avsluttet i Blandingene med bladfaks og Hykor/Kora har vist seg å være aktuelle som erstatning for bladfaks, Hykor og Kora i renbestand. Særlig i forhold til ugrasproblematikken, men blandingene har også i alle år minst gitt like god avling som de nevnte artene i renbestand. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

67 Grovfôrt Avling i kg TS per dekar, ugrasandel (%) og % andel bladfaks av avlinga i Ledd Kg TS per dekar Ugras, % Bladfaks % 1.sl. 2.sl. Sum 1. sl. 1.sl. Bladfaks (Bf) 100 % Hykor (Hy) 100 % Kora (Ko) 100 % Bf 75 % + Hy 25 % Bf 75 % + Ko 25 % Bf 50 % + Hy 50 % Bf 50 % + Ko 50 % Bf 25 % + Hy 75 % Bf 25 % + Ko 75 % LSD 5 % i.s. 36,3. i.s. 21,4 15,0 Vi takker FKRA for økonomisk støtte til dette forsøket. Forsøksdata Feltvert Jordart Gjødsling Sådd Høstet i 2015 Kviljo Samdrift Sand Som bonden og Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

68 Grovfôrt Isåing i eng og direktesåing ved gjenlegg NLR Agder v/ Svein Lysestøl Felt 1: Årlig isåing av eng (5. års eng) Feltet er fulgt de 4 siste årene og det har vært sådd ledd med timotei/rødkløver og 100% raigras. De to første år er det ikke funnet sikre avlingsforskjeller mellom de ulike ledd, men i 2014 fant en sikre forskjeller i ledd sådd med raigras. En har tidligere funnet raigras i feltet, men ingen avlingsøkning. I 2015 var det ingen tydelige forskjeller mellom ledda. Høyest totalavling hadde leddet med timotei, kløver som var blitt raket forut isåing. Lavest avling hadde ledd med raigras. Det ser ut som om variasjonen har vært tilfeldig. Kg ts/daa Timotei + kløver + raking Timotei + kløver Raigras + raking Raigras Kontrolledd Harving uten 1. slått 2. slått såing Resultater fra felt på Lovisenlund, Vennesla 2015 Forsøksdata Feltvert Sted Jordart Gjødsling Isåing Høstet i 2015 Vidar Løvdal Lovisenlund, Vennesla Torvjord Som bonden og Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

69 Grovfôrt Felt 2: Isåing med Westervoldsk raigras, høstisåing og flerårig raigras Det var ikke sikre forskjeller mellom ledda i førsteslåtten. I andreslåtten var det signifikant høyere avling på leddet med Westervoldsk raigras sammenligna med alle øvrige ledd. Formålet med forsøket har vært å se på effekten av isåing med forskjellige såfrø og såtider. En har prøvd med isåing av Westervoldsk raigras på våren og høstisåing etter 2. slått med Spire pluss 100. Utover dette ble Spire pluss 10 brukt som såfrø. I 2015 er det kun sådd i Westervoldsk raigras. Effekten av isåing året før (2014) ble vurdert i forhold til øvrige ledd i I motsetning til i 2014 ble det i 2015 effekt av isåing på leddet med Westervoldsk raigras. Årsaken til denne forskjellen kan ligge i forskjellige værforhold. I 2015 var det tilstrekkelig nedbør og gode vilkår for spiring av frøene. Forskjellen mellom sådde ledd med Westervoldsk raigras og ubehandla ledd var for 2015 på 182 kg TS per dekar. Det ble registrert at mengden raigras i ruta med Westervoldsk var mer omfangsrik enn leddet som var høstisådd med Spire pluss 100. Det var lite raigras i ledd sådd med Spire pluss 10. Et gjennomgående trekk var at såing med Spire pluss 10 ikke gav noen effekt. Det var heller ikke sikker avlingsøkning av høstisåing av Spire pluss 100 selv om vinteren ikke har vært kritisk for overlevelsen av raigraset. Godt tilslag av Westervoldsk raigras etter isåing, Flakk, Birkenes. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

70 Grovfôrt Kg TS/daa Ettårig raigras Høstisådd (2 kg Spire 100) Ubehandla Raking Spire pluss 10 Spire pluss 10 med raking 1. slått 2. slått Avlingsresultater(kg ts/daa) fra felt på Flakk, Birkenes Forsøksdata Feltvert Sted Jordart Gjødsling Isåing Høstet i 2015 Nils Gunnar Kylland Flakk, Birkenes Sand Som bonden og 5.8. Einbøck såfrøharv i arbeid Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

71 Grovfôrt Felt 3: Avlingsmålinger i 1. engår etter ulike behandlinger ved gjenlegg Som i gjenleggsåret, ble det størst avling ved bruk av Einbøck med 3 kg frø/daa. Avlingen var ikke signifikant større enn ved bruk av vanlig såmaskin. Redusert såfrømengde ga signifikant lavere avling. Tradisjonelt gjenlegg, med 3 kg såmengde, viser signifikant høyere avlinger enn leddet som var direktesådd uten raking. Det ble i 2014 etablert et gjenleggsforsøk for å se på følgende forskjeller: forskjellen mellom direktesåing og tradisjonelt gjenlegg. forskjellen mellom bruk av vanlig såmaskin og Einbøck med ulike såmengder. For å se på eventuelt varige forskjeller mellom behandlingsmetodene ble det tatt avlingsregistreringer ved 1. og 2. slått i Totalavling Kg ts/daa Vanlig såmaskin, 3 kg Einbøck, 3 kg Einbøck, 2 kg Einbøck direktesåddeinbøck direktesådd 1. slått 2. slått + raking Avlingsesultater fra felt på Ertseid, Lindesnes. LSD 5% for 1. slått 146,2 og for totalavling 149,6 Forsøksdata Feltvert Sted Jordart Gjødsling Isåing Høstet i 2015 Dag Yngvar Vigmostad Ertseid, Lindesnes. Sand Som bonden og Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

72 Grovfôrt Sikori, spennende vekst til sluttfôring av lam NLR Agder v/georg Smedsland Sikori har høyt innhold av protein og mineraler. Dessuten ser det ut som sikori har en antiparasittær virkning på innvollssnyltere på sau. Tilsammen gir dette en økt tilvekst på lamma. Disse egenskapene er vel dokumentert fra andre land. Spørsmålet er mer om sikori kan dyrkes i Norge, hvordan er overvintringa og hva blir avlingene. Sikori vokser fort i sommermånedene og må i alle fall ha én slått i tillegg til beite vår og høst. 1.slåtten våren 2015 Kg ts/daa Avling Sikori Italiensk raigras Beitefrøblanding 1 slått 2 slått Avlingsresultater fra ei 1 års eng Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

73 Grovfôrt En ser at tradisjonelle grasfrøblandinger gir større avling enn Sikori i reinbestand. Det var ingen utgang av sikori vinteren 2014/2015 på 175 moh. Det skal sies at det var en svært mild vinter. En ser at italiensk raigras overvintra og gav bra avling. Utviklinga på sikori harmoniserer rimelig med timotei fra våren av, men på sommeren utvikler Sikori seg langt raskerer enn graset. Ideelt er det for sikori og bli høsta/avbeita hver 5 uke for å oppnå den gode kvaliteten på protein og mineral. Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Jordprøve Slått Georg Smedsland, Siltig mellomsand eng 150 kg marihøne (8-4-5) vår og 75 kg etter 1 slått. ph: 5,8 P-AL: 21 K-AL: juni og 18. august Smedsland 175 moh. En trenger ikke å ha sikori i reinbestand for å oppnå økt tilvekst på lamma. Forsøk med 25 % isådd sikori gir samme effekt. Da tar en ikke unødige sjanser om det skulle vise seg at sikori går ut. I en grasblanding har en heller ingen avlingsnedgang. Vi la ut ett nytt felt der vi prøver ut sikori i engfrøblanding (25 % isådd sikori på vektbasis av frø). Vi prøver i dette feltet ut den svakere sorten Spardona også. Avling, kg ts/daa 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Puna II Spardona Puna II / beitefrøblanding Spardona / beitefrøblanding Beitefrøblanding Avling i kg ts/daa I gjenleggsåret kan en se at sikori i blanding ikke har noen avlingsnedgang i forhold til ei tradisjonell beitefrøblanding. En ser at Puna II har større avling, enn Spardona, også i gjenleggsåret. Spardona har dårligere overvintring enn Puna II. Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Slått Tellef Hodnebrog, Hesnes Siltig mellomsand, 5moh. eng 5 tonn husdyrgjødsel+ 10 kg opti NS 9. sept Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

74 Grovfôrt Ting og huske på om du skal teste Sikori: Ingen plantevernmiddel skåner sikori, du må derfor ha kontroll på ugras der du etablerer det. Vent til temperaturen er 12 C i jorda for rask etablering Bruk sorten Puna II Så sikori sammen med en engfrøblanding (25% sikori på vektbasis av frø) Så sikori på mineraljord med ph rundt 6 og gode fosfor og kaliumtall. Sikori har sannsynligvis lite for seg, hvis du ikke har planer om å beite. Både Felleskjøpet Rogaland og Agder og Strand Unikorn har tatt inn noe frø av sikorisorten Puna II i år. Sikori er en kurvplante som ligner på løvetann. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

75 Grovfôrt Kløver og kalium i økologisk engdyrking NLR Agder v/georg Smedsland På kaliumfattig jord gir ekstra tilførsel av kalium økt grovfôravling. Rødkløversorten Reipo gir større avling enn dagens hovedsort Lea. Kombinasjonen med og bruke Reipo rødkløver og tilføre 5 kg kalium er svært lønnsomt i forhold til dagen praksis. Forsøket ble sådd på kaliumfattig jord (K-AL 4) våren Alle leddene ble sådd med ei blanding av 85 % Grindstad Timotei og 15 % rødkløver. Det var 3 ledd med ulike sorter rødkløver, de diploide sortene Lea og Nordi og den tetraploide sorten Reipo. Kaliumgjødsla ble tilført med K 49 %, tilsvarende 5kg og 10 kg /daa. 60 % av kaliumgjødsla er tilført om våren og 40% etter 1 slått. Enga er gjødsla som vanlig med 2 tonn gylle om våren og 1 tonn etter 1 slått. Det er 2 gjentak pr ledd. Tørrstoffavling ved ulike rødkløversorter og nivåer av tilført kaliumgjødsel 2015 på Vemestad i Kvås Rødkløversort gjødsel Kg ts. % kløver Kg ts. % kløver Kg Kalium 1. slått 2. slått Totalt ts. Lea Nordi Reipo 0 kg kg kg kg kg kg kg kg kg Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

76 Grovfôrt Avling kg ts/kg 0 kg Kalium 5 kg kalium 10 kg kalium Gjennomsnittlig avling(kg ts/daa) ved ulike nivå kaliumgjødsling i 2015 og sammenlagt for alle årene Avling kg ts/daa Lea Nordi Reipo Gjennomsnittlig avling i kg/ts ved ulike rødkløversorter i 2015 og sammenlagt for alle årene I dette forsøket ser det ut som tilførsel av 5 kg kalium pr daa er tilstrekkelig for å dekke behovet for kalium. I gjennomsnitt for 3 år øker avlinga med ca. 100 kg ts/daa med tilførsel av 5 kg kalium. Ser en på dekningsprosenten til kløver så øker den også med tilførsel av kalium. Den tetraploide rødkløversorten Reipo gav høyest avling i 2015 og i gjennomsnitt for alle år. Lea som er hovedsort kommer dårligst ut i alle år. Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling 1 slått 2 slått Knut Stuestøl, Kvås Siltig mellomsand K-Al: 7 ph:5,4 Eng Ca 2 tonn gylle om våren og 1 tonn etter 1 slått 22. juni 21. aug Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

77 Grovfôrt Våren 2014 ble det etablert et nytt tilsvarende småruteforsøk på Byremo i Audnedal. Alle leddene ble sådd med ei blanding av 85% Grindstad Timotei og 15% rødkløver. Det var tre ledd med ulike sorter rødkløver, denne gangen bytta vi ut Nordi med den nye interessante tetraploide sorten Lars, samt at Lea og Reipo fortsatt er med. Rødkløversort 2015 Kalium gjødsel 1. slått 2. slått Totalt Kg ts. % kløver Kg ts. % kløver Kg ts. Lea 0 kg 995, , kg 940,3 17,5 473,5 6, kg 1106, ,1 7, Reipo 0 kg 1006,5 12,5 342, kg mangler mangler 410, kg 1290,8 12,5 413, Lars 0 kg 971, ,3 6, kg , , kg 1071,7 22,5 412, Avling Avling Kg tørrstoff pr daa kg Kalium 5 kg kalium 10 kg kalium Kg tørrstoff pr daa Lea Reipo Lars Avling kg ts./daa, ulike kaliun niva og ulike sorter. Resultatene fra denne første års enga samsvarer med det vi har funnet tidligere, 5 kg kalium øker avlinga, en ser også her at Reipo gjør det bedre enn Lea. Lars kommer her ut over Lea i avling, men litt lavere enn Reipo. Dette er kun ett års resultater fra et felt så en skal være forsiktig med å konkludere for mye. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

78 Grovfôrt Fra 1. slåtten 2015 Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling 1 slått 2 slått Liv og Bjøru Vasland, Siltig mellomsand gylle om våren Eng Ca. 2 tonn 30. juni 10. sept Hårtveit og 1 tonn etter K-AL: 6 ph:6,6 1 slått På bakgrunn av de foreløpige resultatene vi har ser det ut som Reipo er den beste rødkløversorten og at tilførsel av 5 kg Kalium er optimalt. Vi la ut ett storskalafelt der vi sammenligna kombinasjonen 85% Timotei/1% Reipo og 5 kg kalium med dagen praksis som er Lea rødkløver og ingen tilførsel av Kalium. K-AL var på dette feltet 6. Feltet ble etablert i 2014 i grønnfôr. Kalium ble i dette storskalafeltet tilført med Kalimagnesia Patenkalie 25/24. Feltet var totalt 5,2 daa. 3,3 daa med Lea/timotei og ingen kaliumgjødsel og 1,9 daa med Reipo/timotei. Feltet ble slått og rundballa. Alt graset på feltet ble veid i sin helhet. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

79 Grovfôrt Kg ts/daa Storskala: Rødkløversorter og kalium, avling Timotei/Reipo + 5 kg kalium Timotei/Lea uten tilførselav kalium 1 slått 2 slått Dette feltet ble veldig bra etablert, det var godt tilslag av kulturplantene over det hele. Det var stor avling. Til tross for relativt kraftig gjødsling, (3 tonn gylle om våren pluss 150 kg kyllinggjødsel etter 1. slått) fikk en meravling på 300 kg tørrstoff per daa med bruk av kombinasjonen Reipo + 5 kg kalium. Kvalitetsmessig så var proteininnholdet i foret ca. 1% lavere på arealene med Reipo og kaliumgjødsel. Det er vanlig at proteinprosenten blir tynna ut ettersom avlinga øker. Den totale proteinavlinga i kg protein /daa blei derimot klart størst på arealet med Reipo og kaliumgjødsel. Proteinprosenten var ca. 14% på 1. slåtten og 16,5% på 2. slåtten på arealet med Reipo og kalium. 1.slåtten fra arealet med Reipo og kaliumgjødsel Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

80 Grovfôrt Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling 1 slått 2 slått Kjell Magne Larsen, Lyngdal Mellomsand K-AL: 6 ph:5,5 Eng Ca. 3 tonn gylle vår, 150 kg kyllingsgjødsel etter 1 slått. 30. juni 10. sept På jord med lave kaliumtall gir det økt avling ved å tilføre ekstra kalium utover det en får med 3 tonn gylle. Dette samsvarer med tidligere forsøk Bioforsk har utført på myrjord på Nord-Vestlandet. En ser en markert avlingsøkning fra 0-5 kg kalium tilført. Økninga fra 5-10 kg er mindre markert. En kan få dispensasjon til å tilføre kalium gjennom kalimagnesia patentkalie 24/25 dersom jordprøvene viser lave K-AL tal (dvs. 6 og lavere). Dette må skrives inn i gjødselplanen. Patentkalie 24/25 egner seg best til kaliumgjødsel i praktisk drift. Prisen per tonn for patentkalia 24/25 er 6120 kr/tonn. Det holder til 50 daa. Det er kun aktuelt å tilføre kaligjødsel i ny eng der det er godt med kløver. Når det gjelder Rødkløversorter så er det fortsatt Lea som er hovedsort og brukes i engfrøblandingene til felleskjøpet og Strand Unikorn. Reipo kan en få tak i reinbestand fra Strand Unikorn i år, men det er bestemt at Lars skal erstatte Reipo. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

81 Grovfôrt Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

82 Korn og engfrø Fakta om kornsorter NLR Agder v/sigbjørn Leidal Korn og engfrø Dyrkingsegenskaper hos byggsorter. Forklaring til tallene under tabellen (Kilde: Mauritz Åssveen, NIBIO Apelsvoll) Vek st- Strå- Str å- Strå- Mjø l- Grå Byg g Spragl e- DO N- Hl Pro t. Tres k Spir e- Sort tid styrk e kva l. lengd e dog g øyef l. br.f l. flekk verd i vek t kv. inn h. barh. treg h. Tiril Heder Brage Edel Tyra SWÅ Iver Rødhette Marigold GN Rattan KWS10/ Helium Fairytale Thermus Veksttid: Antall dager seinere (+) eller tidligere ( ) enn Tyra Resten: 1 = dårlig stråstyrke, langt strå, lav hl-vekt, lav 1000-kornvekt, lav spiretreghet, lavt proteininnhold, dårlig sjukdomsresistens, høye DON-tall, dårlig treskbarhet 10= god stråstyrke, kort strå, høy hl-vekt, høy 1000-kornvekt, høy spiretreghet, høyt proteininnhold, god sjukdomsresistens, lave DON-tall, god treskbarhet Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

83 Korn og engfrø Dyrkingsegenskaper hos havresorter. Forklaring til tallene under tabellen Vekst- Strå- Strå- DON- Havre- Hl- Tusenkorn- Skall Spire- Protein Fett Sort tid styrke lengde verdi brunflekk vekt vekt % treghet % % Dovre GN Akseli Hurdal Ringsaker Gimse Haga Odal GN GN Vinger Hurum Våler Belinda NORD09/ Poseidon Veksttid: Antall dager seinere (+) eller tidligere ( ) enn Hurdal Resten: 1 = dårlig stråstyrke, langt strå, lav hl-vekt, lav 1000-kornvekt, høy skallprosent, lav spiretreghet, lavt proteininnhold, lavt fettinnhold, dårlig sjukdomsresistens, høye DON-tall 10= god stråstyrke, kort strå, høy hl-vekt, høy 1000-kornvekt, lav skallprosent, høy spiretreghet, høyt proteininnhold, høyt fettinnhold, god sjukdomsresistens, lave DON-tall Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

84 Korn og engfrø Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting NIBIO Korn og Frøvekster Apelsvoll og NLR Agder v/sigbjørn Leidal Soppsprøyting og vekstregulering har i år gitt 12% avlingsøkning i gjennomsnitt for alle byggsortene. Kommende hovedsort Fairytale gir god avling, selv uten sprøyting. De nye sortene Rødhette, Thermus og Melius kan bli aktuelle i vårt område. Resultater fra felt hos Arne og Henning Kolnes, Lista og middel av tre felt 2015 Arne og Henning Kolnes Middel 3 felt Jæren og Agder Ubehandla Sopp + stråforkort Ubehandla Sopp + stråforkort Kg korn /daa Rel. Avling Kg korn /daa Rel. avling +/- kg /daa Kg korn /daa Rel. avling Kg korn /daa Rel. avling +/- kg /daa Edel 6r Heder 6r Brage 6r Rødhette 6r Helium Marigold Fairytale Thermus KWS10/ Salome Quench Melius Gj.snitt Kg korn er oppgitt med 15 % vann for alle ledd. Rel.avling er i forhold til Edel. +/- kg/daa er effekt av behandling mot sopp og stråforkorting for hver sort, både i enkeltfelt og for alle 3 felt i serien dette året. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

85 Korn og engfrø Kommentar v/ forsker Mauritz Åssveen, NIBIO Apelsvoll: I 2015 ble det prøvd 12 sorter og linjer av bygg i 3 godkjente forsøk. Sortene ble prøvd med og uten soppbekjempelse og stråforkorting etter forsøksplanen nedenfor. 2-radssortene ble imidlertid ikke stråforkortet i to av forsøksfeltene. 1. Ubehandlet ml Stereo (BBCH 31-32) + 40 ml Cerone + 40 ml Proline (BBCH 45-49) Avlingsnivået ble relativt høyt i alle de tre forsøkene, men i middel for alle forsøkene var avlingsnivået litt lavere enn i Med unntak av byggbrunflekk, ble det notert relativt beskjedne sjukdomsangrep. Avlingsøkningen på 67 kg (12%) for sprøyting skyldes nok i størst grad reduserte angrep av byggbrunflekk, men også forekomsten av spragleflekk er redusert. Mjøldogg er bare registrert i 6-radssorten Brage. Som vanlig var det mye stråknekk og aksknekk i 6-radssortene, og den positive effekten av sprøyting, skyldes nok delvis at behandlingen reduserte forekomsten av stråknekk og aksknekk i disse sortene. Det ble notert lite legde i forsøkene. Sprøytingen har generelt gitt en reduksjon i de sjukdomsangrepene som ble notert. Det er også en klar positiv virkning på kornstørrelse og hektolitervekt. Det har vært en økning i vanninnholdet i kornet ved høsting, noe som viser at be- Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

86 Korn og engfrø handlingen har holdt plantene friske lenger. Proteininnholdet har ikke gått ned ved sprøyting. Det betyr at behandlingen har gitt mer effektivt opptak og bedre utnyttelse av det tildelte nitrogenet, og en økt proteinavling per dekar. Det er stor forskjell på sortene når det gjelder utslag for behandling. 6-radssorten Edel har de foregående årene gitt klart størst avlingsøkning for sprøyting. I 2015 er bildet helt annerledes. Det er bare noen av 2-radssortene som gir mindre avlingsøkning for sprøyting enn Edel. Alle de andre 6-radssortene gir klart større avlingsøkning enn Edel, og størst avlingsøkning gir Brage med hele 143 kg (29%). Det er ikke så enkelt å forklare årsaken til denne endringen, men en ser noe av det samme bildet i verdiprøvingsforsøkene på Østlandet og i Midt-Norge. Dette er usprøytede forsøk der Edel de siste årene ikke har kunnet konkurrere med for eksempel Brage i avling. I 2015 er Edel klart mer yterik enn Brage både på Østlandet og i Midt-Norge. Edels problemer gjennom flere år skyldes antagelig angrep av Bipolaris brunflekk, som har ført til tvangsmodning og nedbryting av plantene. Dette har en sett også på vanninnholdet i kornet ved høsting. Edel har tidligere år hatt like lavt vanninnhold i kornet som de tidligste byggsortene. I 2015 har Edel et klart høyere vanninnhold i kornet enn Brage og Heder. Det er mulig denne sjukdommen har gjort seg gjeldende i langt mindre grad i 2015 enn i de foregående årene. 2-radssortene gjør det stort sett noe bedre enn 6-radssortene når det ikke sprøytes, og best resultat har Fairytale i 2015 med 20% høyere avling enn Edel, og 25% høyere enn Brage. Når sortene sprøytes, gjør 6-radssortene det vel så bra som de fleste 2-radssortene. Brage ga klart lavest avling av 6-radssortene uten soppsprøyting og stråforkorting i 2015, men var blant de aller beste sortene ved sprøyting. Dette skyldes nok at Brage er relativt svak mot mjøldogg, og at sorten er ganske utsatt for stråknekk. En fordel med Brage er at sorten er sterkere enn Heder, Edel og Rødhette mot fusarium, og har hatt klart lavere DON-innhold i kornet enn disse sortene. 6-radssorten Rødhette er prøvd i tre år i disse forsøkene, og ser ut til å være svært yterik på Sør-Vestlandet. Det gjelder både uten og med sprøyting. Rødhette har i middel for de tre årene den har vært prøvd, gitt høyest avling av 6-radssortene, både uten og med sprøyting. Rødhette har lang veksttid, og modner klart seinere enn Heder og Brage. Den har hatt mer legde, men mindre stråknekk og aksknekk enn de andre 6-radssortene. Rødhette er sterk mot mjøldogg, byggbrunflekk og spragleflekk, men relativt svak mot grå øyeflekk. Foreløpige tall tyder på at Rødhette er relativt svak mot fusarium. Proteininnholdet er noe lavt, men det har nok sammenheng med det høye avlingsnivået. 2-radssorten Salome er prøvd i to år i denne forsøksserien. I 2014 gjorde Salome det bra, og var helt på høyde med de beste 2-radssortene avlingsmessig. Salome er en halvsein, Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

87 Korn og engfrø tysk sort med kort strå og god stråstyrke og stråkvalitet. Sjukdomsresistensen er gjennomgående bra. Det samme gjelder kornkvaliteten. Salome oppgis å ha bred resistens mot havrecystenematoder. I 2015 nådde ikke Salome helt opp når det gjelder avling, hverken med eller uten sprøyting. Thermus og KWS10/124 ble prøvd for første gang i Dette er seine, yterike 2-radssorter som er prøvd 3 år i den offisielle verdiprøvingen, og som kan vurderes for godkjenning. Thermus gjorde det klart best av de to, og ga høyest avling av samtlige sorter uten bruk av sopp- og stråforkortingsmidler. Thermus var også en av de sortene som ga minst igjen for sprøyting, med bare 7 kg i meravling. Stråstyrke og stråkvalitet er god, og sjukdomsresistensen ser ut til å være svært bra. Thermus har middels høy hektolitervekt, bra tusenkornvekt og ganske lavt proteininnhold. Det lave proteininnholdet har nok sammenheng med det høye avlingsnivået. Thermus har resistens mot havrecystenematode rase I og II, og har hatt klart lavere DON-innhold i kornet enn for eksempel Fairytale. KWS10/124 har litt høyere hektolitervekt og proteininnhold enn Thermus. Sjukdomsresistensen er gjennomgående bra, men KWS10/124 er nok noe svakere mot byggbrunflekk enn Thermus. Melius ble i 2015 prøvd for første gang, og gjorde det svært bra avlingsmessig. Det er en sein 2-radssort fra Syngenta, med god stråstyrke og stråkvalitet, og gjennomgående god sjukdomsresistens. Kornkvaliteten er også bra, men proteininnholdet er relativt lavt. Generelt sett gir 6-radssortene bedre avling enn 2-radssortene når de behandles med soppog stråforkortingsmidler. De er tidligere slik at de som regel kan høstes under tryggere og bedre værforhold. Værforholdene på Sør-Vestlandet er de aller fleste år slik at de fremmer utviklingen av sjukdomsangrep, og fungicidbehandling er derfor svært aktuelt i både 6- og 2-radsbygg. Stråforkorting av 6-radssortene er nærmest obligatorisk, og i enkelte år vil også mange av 2-radssortene kunne dra nytte av stråforkorting. En skal imidlertid være oppmerksom på at bruk av vekstregulerende midler i perioder der plantene er stresset, mellom annet på grunn av tørke, vil kunne gi avlingsnedgang. Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Arne og Henning Kolnes, Lista Mellom-sand Bygg 3 t storfegj kg /4 21/8 (6r) 29/8 (2r) Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

88 Korn og engfrø Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting NIBIO Korn og Frøvekster Apelsvoll og NLR Agder v/sigbjørn Leidal Soppsprøyting alene har i år gitt 16% avlingsøkning i gjennomsnitt for alle havresortene. Vekstregulering i tillegg til soppsprøyting har gitt ytterligere 5%-enheter meravling. Resultater fra felt hos Olav Nokevje, og middel av tre felt Ubehandlet 2. Soppsprøyting 3. Soppsprøyting og vekstregulering Kg korn /daa Rel. avling Kg korn /daa Rel. avling Kg korn /daa Rel. avling Lokalt felt Olav Nokevje Hurdal Ringsaker Belinda Odal Haga Vinger Våler Gj.snitt Gjennomsnitt for 3 felt på Sør-Vestlandet Hurdal Ringsaker Belinda Odal Haga Vinger Våler Gj.snitt Det lokale forsøket i NLR Agder fikk kraftig legde mot slutten av sesongen. Dette gjorde høstinga så vanskelig at avlingstallene dessverre er noe upålitelige. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

89 Korn og engfrø Kommentar v/forsker Mauritz Åssveen, NIBIO Apelsvoll: I denne forsøksserien blir 6 havresorter prøvd med og uten soppbehandling og vekstregulering. Haga var ny sort i serien fra I 2013 ble også Vinger tatt med, og i 2015 ble den helt nye sorten Våler med i forsøkene. Sprøyteprogrammet har vært det samme i alle prøvingsårene. I enkelte år angripes havren på Sør-Vestlandet sterkt både av havrebrunflekk og mjøldogg. En ønsker med disse forsøkene å få sikrere tall på hvor stor skade disse sjukdommene gjør i havre, og hvilke avlingsgevinster som kan oppnås ved soppbekjempelse og ved soppbekjempelse kombinert med vekstregulering. Forsøksplan: 1. Ubehandlet 2. Sprøyting 1: 70 g Acanto Prima (BBCH 31-37) 3. Sprøyting 2: 70 g Acanto Prima + 15 ml Moddus (BBCH 31-37) Hverken middelvalg eller sprøytetidspunkt i denne serien vil kunne redusere eventuelle angrep av Fusarium og dermed risikoen for utvikling av mykotoksiner i kornet. Det ble anlagt tre forsøk i Ett forsøk lå i Agder og to på Jæren. Avlingsnivået i forsøkene ble middels høyt. I begge forsøkene på Jæren ble det mye legde i ubehandla ledd, men behandling med stråforkortingsmidler ga en betydelig legdereduksjon. I Agder ga de store nedbørmengdene seint i vekstsesongen flat legde både på ubehandlede og stråforkortede ledd. I forsøkene på Jæren ble det notert en god del angrep av mjøldogg og havrebrunflekk. Behandling mot sopp med Acanto Prima ga en avlingsøkning på 73 kg (16%) i Kombinasjonen av Acanto Prima og stråforkorting med Moddus har gitt en avlingsøkning på 22 kg (5%) i forhold til soppsprøyting alene. Det er ikke så uventet at en får en positiv avlingseffekt av stråforkorting under de vekstforholdene som en hadde i Resultatene viser at behandlingen med Moddus ikke har redusert strålengden i forhold til ubehandla ledd. Sprøytingen ble gjort ved BBCH 32. En så tidlig behandling med Moddus, gir først og fremst en positiv effekt på stråstyrken Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

90 Korn og engfrø gjennom at stråveggen styrkes. Effekten på strålengden er mindre. Selv om soppsprøyting har gitt en stor, positiv avlingseffekt, er det notert like sterke angrep av mjøldogg og havrebrunflekk på soppsprøyta ledd som på ubehandla. Disse sjukdomsnotatene er imidlertid gjort ganske seint i vekstsesongen, 6-7 uker etter behandling. Sannsynligvis har sjukdomsangrepene på behandla ledd kommet ganske seint i vekstsesongen, etter at soppmidlene har slutta å virke. Dermed har skadeomfanget blitt relativt beskjedent. Soppsprøyting har gitt en signifikant økning i både hektoliter- og tusenkornvekt i forhold til ubehandla, og Moddus har gitt en ytterligere økning. For ubehandla ledd har Ringsaker, Odal og Vinger gitt best resultat i 2015 med 4-5% høyere avling enn målestokksorten Hurdal. Den seine sorten Belinda ligger klart bak. Ringsaker og Belinda har gitt størst avlingsøkning for soppsprøyting. Dette skyldes nok at disse to sortene er de svakeste mot mjøldogg. Odal har gitt størst tilleggsavling for bruk av Moddus, Belinda minst. Det er ingen signifikante sort x sprøyting-samspill. I middel for alle sorter har soppsprøyting gitt en avlingsøkning på 53 kg (11%) i forhold til ubehandlet hvis vi ser på årene samlet. Det er ingen signifikante sort x sprøyting-samspill. Stråknekk, sein legde og angrep av mjøldogg og havrebrunflekk er noe redusert. Sprøyting med vekstregulator har bare gitt et par prosent ekstra meravling. Det skyldes i stor grad at en i 2014 fikk en avlingsreduksjon for leddet med soppsprøyting og stråforkorting i forhold til soppsprøyting alene. Bruk av Moddus har gitt en viss økning i hektoliter- og tusenkornvekt, uten at utslagene er signifikante. I middel for de tre årene har Odal og Ringsaker vært de mest yterike sortene uten soppsprøyting og stråforkorting. Belinda, Haga og Vinger har reagert mest positivt på soppsprøyting, og minst positivt på stråforkorting. Både Belinda og Vinger har hatt en avlingsnedgang ved å ta med stråforkorting i forhold til soppsprøyting alene. Disse utslagene skyldes nok i stor grad resultatene i 2013 og 2014, men også i 2015 var det disse tre sortene som reagerte minst positivt på bruk av Moddus. Odal er den sorten som gir det beste Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

91 Korn og engfrø resultatet både ubehandla og ved bruk av sopp- og stråforkortingsmidler. Det er derfor en interessant sort for Sør-Vestlandet. Den er tidligere enn Belinda, og har de fleste prøvingsårene hatt like høy eller høyere avling enn Belinda uansett behandling. Det er en relativt stråstiv sort med god stråkvalitet. Odal har en svært interessant kornkvalitet. Den har høy hektolitervekt og tusenkornvekt, høyt proteininnhold og fettinnhold, samt relativt lavt skallinnhold. Dette tilsier en svært god fôrverdi. I smitteforsøkene med fusarium har Odal hatt lave verdier av DON. Her har Ringsaker og Hurdal også bra tall, mens Belinda har fått relativt høye DON-verdier i disse testene. Det samme gjelder Haga. Også når det gjelder havrebrunflekk har Odal bra tall, og den ser ut til å vise god avlingsstabilitet over år på Sør-Vestlandet. Den nye sorten Vinger bør prøves mer før en kan trekke noen sikker konklusjon, men den ligger litt bak Odal i avling, særlig for den kombinerte behandlingen med sopp- og stråforkortingsmidler. Vinger er imidlertid en sort med mange gode egenskaper. Den ligger mellom Odal og Belinda i veksttid, og har bra stråstyrke og god stråkvalitet. Den har høy hektolitervekt og tusenkornvekt, og lavere skallprosent enn Odal og Belinda. Fettinnholdet er imidlertid klart lavere enn hos disse to sortene. Vinger har i likhet med Odal hatt lavt mykotoksininnhold (DON) i kornet, og foreløpige analyser tyder på at den er sterkere enn Odal mot mykotoksinene HT2+T2. Avlingsresultatet for de ulike sortene varierer mye fra år til år på Sør-Vestlandet. Belinda kan gi klart dårligst resultat ett år, og best avling det neste. Odal ser imidlertid ut til å være svært avlingsstabil, og har vært blant de mest yterike sortene alle årene. Vinger ser ikke ut til å være like avlingsstabil som den er på Østlandet. Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Olav Nokevje Finsand Korn 65 kg kg K.salp 23/4 9/9 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

92 Korn og engfrø Vekstregulering og sopp i timoteifrø NIBIO v/trygve S. Aamlid og NLR Agder v/astrid Gissinger Vekstregulering med 60 ml/daa Trimxx eller Modus S anbefales. Hvis det ikke er tørke kan Trimaxx brukes helt fram til skyting, kanskje helt fram til blomstring. Hvis frøenga allerede er vekstregulert bør dosen reduseres til 40 ml/daa. Ingenting tyder på at vekstregulering gir grunnlag for sterkere N-gjødsling. Behandlinger i forsøk med vekstregulering, soppsprøyting og delgjødsling Grindstad timotei, 2015, ett forsøksfelt i Aust-Agder, ett i Telemark og ett i Østfold. Faktor 1: Vekstregulering/soppsprøyting Begynnende strekning Begynnende skyting Ledd Preparat Dose Preparat Dose 1 Usprøyta kontroll 2 Moddus M 60 ml/daa 3 Trimaxx 85 ml/daa 4 Moddus M 60 ml/daa Moddus M 30 ml/daa 5 Trimaxx 85 ml/daa Trimaxx 42,5 ml/daa 6 Moddus M 60 ml/daa Proline 80 ml/daa 7 Trimaxx 85 ml/daa Proline 80 ml/daa Faktor 2: N-gjødsling A Ca 7,5 kg N/daa ved vekststart B Som A + 2,5 kg N/daa i kalkammonsalpeter ved beg. strekning Vekstregulering: Vekstregulering ved begynnende strekning førte til sikker reduksjon i høydeveksten i alle tre felt. Ved måling ved begynnende skyting var gjennomsnittlig reduksjon 17 cm på ruter sprøyta med Moddus M og 21 cm på ruter sprøyta med Trimaxx. Disse høydeforskjellene jevna seg seinere ut, og ved blomstring var både ruter sprøyta med Moddus M og ruter sprøyta med Trimaxx i gjennomsnitt bare 3 cm kortere enn usprøyta kontrollruter, mens ruter sprøyta to ganger ved Trimaxx eller Trimaxx + Proline begge var 7 cm kortere. I frøenga i Aust-Agder var det ingen legde tidlig i se- Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

93 Korn og engfrø songen, men i Telemark og Østfold var gjennomsnittlig legde ved blomstring henholdsvis 70 og 25 %. Fram mot høsting ble det en del legde også i Aust-Agder, mens frøenga i Telemark helst reiste seg noe opp igjen. Ved tresking var det i middel for tre felt en tendens til mindre legde på ruter som hadde blitt sprøyta tidlig med Trimaxx enn på ruter som hadde blitt sprøyta tidlig med Moddus M. I all tre felt var det også signifikant mer legde ved høyest N-nivå. Sopp: Ved feltinspeksjon 21.juli ble det i Telemark notert 4-7% brunflekk på ruter sprøyta med Proline mot 10-14% på ruter uten soppsprøyting, men ellers var soppangrepet beskjedent i alle felt og er derfor ikke vist i tabellen. Avling: Forskjellene i frøavling mellom usprøyta og vekstregulerte/soppsprøyta ruter var signifikant bare i Aust-Agder. I dette feltet ble den største avlinga oppnådd på ruter sprøyta to ganger med Trimaxx. Dette leddet kom også godt ut Telemark og Østfold og gav i middel for alle tre felt 2 % større frøavling enn usprøyta kontroll. Den jamt over bedre virkningen av Trimaxx enn av Moddus M ved sein sprøyting samsvarer bra med de foreløpige resultatene fra Aust-Agder i Motsatt skyldes sannsynligvis den lave frøavlinga i Telemark at Trimaxx satte frøenga mer tilbake enn Moddus M ved tidlig sprøyting. Sein utvikling i dette forsøksleddet bekreftes av at spireevnen bare var 82%, mot 89 på usprøyta kontrollruter og 91 på ruter sprøyta med Moddus M. En liknende tendens går også igjen i middeltalla for spirehastighet og spireevne. Hovedeffekter av vekstregulering/soppsprøyting og ekstra gjødsling ved begynnende strekningsvekst på legde ved tresking og frøavling Prosent legde ved høsting Frøavling, kg/daa (100% renhet, 12% vann) Sprøyting ved begynnende strekningsvekst Sprøyting ved skyting Aust- Agder Østfold Telemark Middel Aust- Agder Telemark Østfold Middel Rel Hovedeffekt vekstregulering og soppsprøyting Usprøyta Moddus M Trimaxx Moddus M Moddus Trimaxx Trimaxx Moddus M Proline Trimaxx Proline P% > > LSD 5% Hovedeffekt N-gjødsling 7.5 kg N/daa kg N/daa P% 0.6 < >20 >20 >20 - Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

94 Korn og engfrø Hovedeffekt av vekstregulering/soppsprøyting på tusenfrøvekt, sprehastighet og spireevne i middel for tre forsøk. Sprøyting ved begynnende Sprøyting ved Tusenfrøvekt, Spire-hastighet Spireevne strek- skyting mg Usprøyta Moddus M Trimaxx Moddus M Moddus M Trimaxx Moddus M Trimaxx Proline Trimaxx Proline P% >20 >20 >20 Virkning av tilleggsgjødsling og samspill med vekstregulering: Kun i Aust-Agder var det signifikant meravling for tilleggsgjødsling ved begynnende strekningsvekst. Dette har en sammenheng med at feltet i Aust-Agder lå på sandjord, mens de andre feltene lå på leirjord. Utslag for gjødsling er heller ikke uventa ut fra de store forskjellene i Yara-N-tester verdier ved begynnende strekningsvekst. Rett nok må de lave verdiene i Aust-Agder tolkes i lys av at timoteien i dette feltet var kommet noe lenger i utvikling, men for feltene i Telemark og Østfold samsvarer med tidligere resultatene, der Grindstad anbefalte tilleggsgjødsling bare dersom gjennomsnittlig Yara-N tester verdi ved begynnende strekningsvekst var under 444. En av de viktigste formåla med denne forsøksserien er å finne ut om kraftigere vekstregulering gir grunnlag for sterkere gjødsling. Her var det ikke tilfelle. Samspillet mellom vekstregulering og tilleggsgjødsling på frøavling var ikke signifikant i noen av feltene, og i middel for tre felt var faktisk avlingsutslaget for tilleggsgjødsling minst, og til dels negativt, som ble vekstregulert to ganger. Dosering av Trimaxx: Justert for samme mengde aktivt stoff virker Trimaxx litt sterkere enn Moddus M. I år med frodig vekst kan dette være positivt for frøavlinga, men dersom frøenga tidlig i sesongen er stressa på grunn av nattefrost, tørke e.l., kan vi få avlingsreduksjon. Spireevnen kan også gå ned, iallfall hvis ikke høstetida utsettes med minst tre dager. I forsalg til etikett for Trimaxx er anbefalt dose 60 ml/daa, dvs. om lag 30 % mindre aktivt stoff pr daa enn ved sprøyting med Moddus M, og inntil flere data foreligger synes dette å være et riktig utgangspunkt. Forsøksdata Feltvert Hvor Jordtype Engår Gjøødsla Vekstregulert Olav Nokevje Løddesøl, Arendal Siltig finsand april 20. mai 20. mai 16. juni Høstet 21. aug Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

95 Korn og engfrø Fôrutnytting om høsten ved frøavl av timotei NIBIO v/lars T. Havstad og NLR Agder v/astrid Gissinger 4 kg N/daa like etter tresking og fôrslått i september eller oktober har ikke noen negativ innvirkning på frøavlingen året etter. Med tanke på frøavlinger, har ikke optimal fôrutnyttingsstrategi vært avhengig av stubbehøyden ved tresking, og det har heller ikke vært nødvendig å tilleggsgjødsle enga etter fôrslått om høsten. Om en velger å ikke utnytte gjenveksten til fôr er den beste strategien å stubbe lavt ved tresking (5-10 cm) og verken N-gjødsle frøenga eller avpusse gjenveksten om høsten. Fôravling og fôrkvalitet Hovedeffekt av stubbehøyde, samt nitrogengjødsling like etter frøhøsting og tidspunkt for avpussing om høsten på tørrstoffavling, proteininnhold (% av TS), proteinbalansen i vomma (g PBV pr FEm) og fôrenhetskonsentrasjonen (FEm pr kg TS). Faktor 1. Stubbehøyde Tørrstoffavling, kg/daa Øst- Hedmark Aust- Agder fold Midd el Proteininnhold (%) g PBV pr FEm FEm pr kg TS Lang stubb (20-35 cm) ,3-35 0,71 Kort stubb (5-10 cm) ,7-29 0,87 P% <0,01 <0, >20 >20 >20 Faktor 2. N-gjødsling / Slåttetid 0 kg N/ 15. sept ,6-43 0,73 4 kg N/daa / 15. sept ,5-19 0,85 4 kg N/daa / 15. okt ,5-34 0,80 P% <1 2 <0, >20 LSD, 5% Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

96 Korn og engfrø Stubb-behandling: Avpussing av stubben, førte til en reduksjon av tørrstoffavlingene på 49%. Protein- og energiinnholdet i fôret var bedre når andelen av stubb i fôret var redusert. N-gjødsling og slåttetid: Det var positivt, både med tanke på økt tørrstoffproduksjon og bedre fôrkvalitet, å gjødsle frøenga like etter tresking. En utsettelse av slåtten fra midten av september til midten av oktober, økte tørrstoffavlingene, men hadde negativ virkning på fôrkvaliteten. Det var ingen samspillsvirkning mellom de to faktorene verken med tanke på fôravling eller noen av fôrkvalitets-indikatorene. De høyeste tørrstoffavlingene, i middel for tre felt, ble høsta på de gjødsla rutene med lang stubb som var slått i oktober, mens den beste fôrkvaliteten, både med tanke på protein- og energiinnhold, ble oppnådd på gjødsla ruter med kort stubb som var slått i september. Frøavling Stubb-behandling: I middel for ulike N-mengder og slåttetider, var det i Østfold-feltet en sikker positiv meravling på 6 % ved å redusere stubbehøyden fra 35 til 8 cm. Grunnen til at avpussing av stubben etter frøtresking ikke gav større frøavling på feltet i Aust-Agder var muligens at det ble mer konkurranse fra engkvein i frøenga, og i Hedmark kan mangelen på utslag forklares ved at stubbehøyde ved tresking bare var 18 cm. N-gjødsling og slåttetid: Som hovedeffekt var det ingen sikre avlingsutslag for N-gjødsling og avpussing i september eller oktober i noen av de tre felta. Utnytting av gjenveksten om høsten, ved å gjødsle med 4 kg N/daa like etter tresking og ta en fôrslått i midten av september eller midten av oktober hadde ingen negativ innvirkning på frøavlingen året etter. Tvert imot var det en svak tendens til høyere frøavling (6-7 %) på ruter med intensiv fôrutnytting enn på kontrollrutene. For å oppnå maksimale frøavlinger var det heller ikke Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

97 Korn og engfrø nødvendig å tilføre ekstra nitrogen etter fôrslått, verken i september eller oktober. Best ut, både med tanke på frøavling og tettheten av frøstengler, kom N-gjødsla ruter som var slått i midten av september, mens de laveste frøavlingene ble høstet på ugjødsla ruter som slått til samme tid. Hovedeffekt av stubbehøyde, samt nitrogengjødsling like etter frøhøsting og tidspunkt for avpussing om høsten på frøavling (kg/daa) og antall frøstengler/m 2 Faktor 1. Stubbehøyde Aust- Agder Frøavling, kg/daa Østfold Hedma rk Middel Rel Ant. frøstengler / m 2 Lang stubb (20-35 cm) 66,8 133,0 102,2 100, Kort stubb (5-10 cm) 63,7 141,2 103,5 102, P% >20 2,0 >20 >20 7 Faktor 2. N-gjødsling / Slåttetid 0 kg N daa / Ingen slått 62,0 134,5 101,6 99, kg N daa/ 15. sept. 50,4 134,9 94,6 93, kg N daa/ 15. sept. 68,7 143,2 106,9 106, kg N daa/15. sept.+ekstra 2 kg N daa 76,9 129,2 105,8 103,9 4 kg N daa/ 15. okt. 70,8 142,0 103,3 105, kg N daa/15. sept.+ekstra 2 kg N daa 62,8 138,6 105,0 102,1 P% 18,0 16,0 >20 13,0 >20 I middel for alle tre felt var samspillet mellom stubbehøyde og N-gjødsling/slåttetid signifikant. Samspillet avdekket at det på ugjødsla ruter var positivt å bedre lystilgangen ved å stubbe lavt ved tresking, kun hvis gjenveksten ikke ble avpusset. Når gjenveksten ble avpusset i midten av september var avlingsresultatet omvendt. Muligens har stadig nyvekst etter to avpussinger med ca. en måneds mellomrom tappet for mye på karbohydratreservene på de ugjødsla rutene, og dermed redusert avlingspotensialet. Valg av fôrutnyttingsstrategi: Ved vurdering av hva slags stubb og fôrutnyttingsstrategi en skal velge må en også ta hensyn til fôrkvaliteten og hva fôret skal brukes til. Surfôr av Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

98 Korn og engfrø middels kvalitet, med en del stubbinnblanding, kan i mange tilfeller være godt nok vedlikeholdsfôr for ammekuer, men ikke for høytytende melkekuer. Ved stubbinnblanding i fôret til kresne sauer må en gjerne belage seg på at mye blir igjen på fôrbrettet. Ved bestemmelse av slåttetidspunkt bør en også ta hensyn til jordfuktigheten slik at en unngår skader på enga ved traktorkjøring. Vanligvis er det mer nedbør, og dermed større fare for kjøreskader, hvis en utsetter slåtten utover høsten. Forsøksdata Feltvert Hvor Sort Gjøødsla Blomstring Vekstregulert Høstet Torleiv Messel Reiersøl, Arendal Grindstad 21.5, 8,1 kg N 3.7, 0 legde ml Modus 21. aug Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

99 Korn og engfrø Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

100 Potet Fakta om potetsorter Potet NIBIO Grøntproduksjon Apelsvoll v/per Møllerhagen Potetsortenes resistensegenskaper Potetsortenes resistensegenskaper. For potetkreft betyr R resistent mot rase 1 dersom ikke annet er nevnt, LM litt mottakelig og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN) står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis gul (rostochiensis) og hvit (pallida) PCN. Tallet bak Ro og Pa står for aktuell patotype(rase). R for kreft står for resistens mot rase 1 dersom ikke annet er nevnt. For de andre sykdommene er 9 best resistens og 1 dårligst. For alle betyr ingen test funnet. Potet- Cyste- Tørråte Tørråte Flat- Fusa- Potetvirus Rust pga. kreft nematode ris knoller skurv Foma rium Y TRV 1 PMTV 2 Aksel R Ro1, Arielle 4 R(wa2) Ro1, Aslak R Ro1,3, Berber R Ro Juno R Ro Ostara R M Rutt R Ro Solist 4 R Ro1, Berle R Ro1, Brage R Ro Grom R M Laila R M Liva R Ro Asterix R Ro Beate R M Bruse R LM Fakse³ R Ro1, Folva R Ro1, Fontane 3 M Ro Gulløye M M Innovator R Pa2, Kerrs Pink R M Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

101 Potet Lady Claire R Ro Lady Jo 3 R Ro Mandel M M Odinia R Ro Oleva R Ro1,3, Peik R Ro1, Pimpernel R M Ringerikspotet M M Royal R Ro1, ³ Saturna R Ro Sava R M Secura R Ro Tivoli R Ro1, Troll R M Van Gogh M Ro1,4, P R M P R Ro Ikke godkj.sorter Esmee 4 R M Zorba 4 M M G R M G R Ro Tobakk rattel virus 2 Potet mop-top virus 3 Få norske tester usikre tall 4 Utenlandske opplysninger Potetsortene blir testet mot en rekke sykdommer i laboratorium og i spesielle feltforsøk. For potetkreft (rase 1, den vanligste rasen) og potetcystenematode oppgis det om sortene er mottakelige eller resistente. For de andre sykdommene graderes mottakeligheten med verditall fra 1 til 9, med 9 som sterkest motstand mot sykdommen. I sortsforsøk med sterke angrep er det mulig å verifisere/korrigere resistenstestene for rust og flatskurv og potetvirus Y. Smitteforsøkene for foma, fusarium og tørråte utføres i regi av Graminor. Innspill fra settepotetbransjen er også tatt hensyn til. Tallene er sikrest for de sortene som har vært med lengst. Tilslaget i smitteforsøka varierer fra år til år. Resultatene for flat- Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

102 Potet skurv- og rustresistens for de ikke godkjente sortene er bestemt ut fra forsøkene i verdiprøvinga og tester som Graminor har utført. Hvor lett sortene smittes av stengelråte, svartskurv og potetvirus Y blir notert i de feltforsøka hvor vi kan se utslag. Vi har ingen systematiske undersøkelser av sortenes resistens mot Y-virus, stengelråte/bløtråte og svartskurv i Norge i dag. I tillegg til resultater fra sortsfeltene er innspill fra settepotetbransjen er delvis brukt som grunnlag for å sette karakterer på PVY i tillegg til utenlandske opplysninger. Det er forøvrig meget viktig å få testet ut sykdomsresistensen for utenlandske sorter under våre forhold, fordi en ofte opplever at de oppgitte resistensverdiene fra utenlandske tester ikke stemmer hos oss. Videre ser en at resistensverdiene som oppgis fra utlandet varierer etter hvem som har vært ansvarlig for testene, og at det ofte blir gitt for gode/snille karakterer. Bruksegenskaper, knollbeskrivelse og tidlighet Aktuelle bruksområder for potetsortene, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er uthevet, er sorter som er godkjente og i praktisk dyrking. Bruksområde 1) Egenskaper Pommes Skrelling Knoll- Gro- hull- Farge 4,5) Tidlighets- Tidlighet Konsutet Frites Chips ferd.po- form 2) dybde 3) Kjøtt Skall gruppe Aksel x R 4 Lg MR T 8 Arielle x O 8 Lg G T 8,5 Aslak X R 6 Hv R T 8 Berber x O 7 Lg G T 8 Juno x R 3 Lg R MT 9 Ostara x (x) O 7 Lg G T 8 Rutt x (x) O 6 Lg LR T 7,5 Solist X Ro 8 Lg G MT 9 Berle x O 8 Lg LR HT 6,5 Brage x Ro 7 Hv LR HT 7 Grom X (x) Ro 8 Hv R HT 7 Laila x X Lo 7 Lg R HT 6,5 Liva x O 8 Hv H HT 7 Asterix x X x L 8 Lg R HS 4 Beate x X x Lo 7 Hv LR HS 4 Bruse x R 5 Lg MR HT/HS 5,5 Fakse x x O 8 Lg G HT/HS 6 Folva x x Ro 8 Lg G HT/HS 6 Fontane X Lo 8 G G HS 4,5 Gulløye x Ro 4 Lg G HS 4,5 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

103 Potet Innovator X L 8 Hv G/RU HS 5,5 Kerrs x TvO 3 Hv LR 3,5 HS/S Pink Lady X Ro 5 Lg G 5,5 HS Claire Lady Jo X R 5 G G HS 5 Mandel x (x) Ml 7 G G S 3 Odinia x Ro 8 Hv R HS 4,5 Oleva x X O 5 Lg R HT/HS 5,5 Peik x X x Lo 8 Lg LR HS/S 3,5 Pimpernel X Lo 6 G MR S 2 Ringeriksp. X TvO 3 G R 3 HS Royal x X Ov 6 Lg H HS/S 3,5 Saturna X Ro 5 Lg G HS 4,5 Sava x x Lo 9 G G HS 5,5 Secura x x O 9 G G HT/HS 6 Tivoli X R 5 Lg G HS 5 Troll x (x) Ro 6 G MR HS 5,5 Van Gogh x x O 6 Lg G HS 5 P X R 5 Lg LR HS 4 P X Lo 7 Lg G HS 5 Esmee X Lo 8 G MR HT/HS 6,0 Zorba X L 8 LG G HT/HS 5,5 G X O 8 Lg G T 8,5 G X O 8 Lg MR HT 6,5 1) X = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten 2) ML = meget lang, L=lang, Lo=lang oval, O=oval, Ro=rundoval, R=rund, TvO=tverroval 3) 1 er dypest grohull, 9 er grunnest 4) Hv=hvit, Lg=lysgul, G=gul 5) MR=mørke rød, R=rød, LR=lys rød, G=gul, H=hvit, RU= «russet» overflate 6) MT=Meget tidlig T=Tidlig HT=Halvtidlig HS=Halvsein S=Sein 7) 9 er tidligst Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

104 Potet Bruksområdet for en sort er i tillegg til knollformen, påvirket av utseende og størrelse, tidlighet, lagringsevne, innvendig farge, enzymatisk mørkfarging, kjemisk innhold (reduserende sukkerarter mfl.), fritèrfarge, kokekvalitet og tørrstoffinnhold. Nye sorter blir først testet i småskalaforsøk. En del av de mest lovende sortene blir prøvd i storskalaforsøk parallelt eller for å etterprøve småskalatestingen. Utprøving av sortene ved prosessering av råvaren er også vanlig i industrien. Materialet fra småskalaprøvinga har blitt testet i prosessen ute hos bedriftene, der dette har vært mulig (skrelle- og ferdigpotetindustrien, chipsindustrien, og i smakspaneler i konsumproduksjonene) i tillegg til prøving på Apelsvoll. I pommes frites-industrien kreves det større kvanta, tonn, for å få testet ut kvaliteten av ferdigvaren, men også her gjøres det fritèrkoking i liten skala der en simulerer det som skjer på fabrikklinjene. Tidlighet Når potetsorter skal rangeres etter tidlighet kan ulike kriterier brukes. I tabell 8 er andelen av friskt ris ved høsting hovedsakelig lagt til grunn for de halvseine sortene er. Ellers kan tidlighet måles i hvor raskt det oppnås salgbar avling, og/eller hvor raskt knollene kan gi akseptabel fritèrfarge i industrien. Dette er hovedsakelig for de tidlige og halvtidlige sortene. Et annet mål for tidlighet er når de ulike sortene oppnår en akseptabel skallkvalitet. Modningsgraden kan også til en viss grad bestemmes ut fra tørrstoffinnhold dersom det er en godt kjent sort. Rent fysiologisk kan også definisjon på fullmodning være det tidspunkt da en har oppnådd maksimalt innhold av tørrstoff i knollene. Hvor hardt knollene sitter på stolonene og hvor skallfaste knollene er, er et mål på tidlighet/modning. Potetsortene klassifiseres her i 7 grupper: meget tidlige, tidlige, tidlige/halvtidlige, halvtidlige, halvtidlige/halvseine, halvseine og seine sorter. Tidlighet er rangert fra 1 til 9, med 9 som den tidligste sorten. Kvalitetsegenskaper Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser. Verditallene gir uttrykk for kvaliteten ved de ulike bruksområdene. 9 er best kvalitet. 6 er nedre grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet. Koketype: A=fastkokende, B=middels melen, C=melen Nasjonalitet Konsum Pommes Chips Skrelling frites Sort vasket koketype ferdigpotet Tidlige Aksel N 6 B Arielle NL 7 AB Aslak N - B Berber NL 8 A Juno N 6 B Ostara NL 7 A Rå Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

105 Potet Rutt N 7 B Solist D 8 A G N 7 A Halvtidlige Berle N 7 C Brage N 5 BC Grom N 7 C Laila N 7 B Liva DK - C Halvseine, konsum Asterix NL 7 AB Beate N 6 B Fakse DK 8 A Folva DK 8 A Gulløye N 6 C Kerrs Pink GB 5 C Mandel X 6 C Odinia N 7 BC Oleva DK 5 C Peik N 6 BC Pimpernel NL 6 C Ringerikspotet X 5 C Sava DK 8 A Secura D 8 A Troll N 6 C Van Gogh NL 7 B Esmee NL 8 A G N 8 AB Chips og pommes frites Bruse N - C Lady Claire NL - C Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

106 Potet Lady Jo NL - C - 6,5 - - Saturna NL - C Tivoli DK - C - 5,5 - - P N - C P N - BC - 8,5 - - Fontane NL 6 B 7, Innovator NL - B Royal DK 6 BC 8, P N - B Zorba D - B Tabellen viser kvaliteten for potetsorter til ulik bruk. Koketype for potetsorter til konsum kan deles inn i tre typer, fastkokende (A), middels melne (B) og melne (C). Ved vurdering av den enkelte sortsegenskaper til forskjellige bruksområder er det gjort ei totalvurdering. Verditallene blir satt på grunnlag av flere delkriterier. De viktigste kravene til de ulike produksjoner er: Konsumkvalitet Konsumkvalitet måles etter sundkoking, mørkfarging etter koking, smak og konsistens (koketype). Videre er det viktig hvordan knollene presenterer seg og holder seg pene etter vasking (glans/blankhet/glatthet/synlige lenticeller/ krakelering i skallet, utseende, skallmisfarging og skurv på knollene). Mest attraktive fraksjon er (60) mm. For tidligpotet er det fraksjonen >40 mm som er salgsvare. For tidligpotet deles det naturlig i ferskpotet og skallfaste tidligpoteter. For babypotet er den mest attraktive fraksjonen (50) mm, mens for bakepotet skal knollvekta være >230 gram. Til skrellepotet er det fraksjonen mm som er mest verdifull. En potetsorts koketype kan variere etter jordsmonn, klima, gjødsling, vanning, høstetid og årgang. Men den koketypen som er oppgitt i alle sortsbeskrivelsene i tabell 9, er den som er mest vanlig/beskrivende for sorten. Pommes frites- kvalitet Pommes frites kvalitet måles i frityrfarge og fargejevnhet, styrke og struktur på stavene, gråmisfarging etter forkoking, fettinnhold, knollenes tørrstoffinnhold, størrelse/lengde og smak. Den ønskede knollstørrelsen er knoller over 50 mm eller lange sorter med spesielt angitt knollvekt. Nå er det også blitt ett marked for mindre knoller, da kravet til lange staver ikke er så sterkt i alle fritesproduktene, samt at vi har flere fritèrte potetprodukter. Der er poteter i middels størrelse er anvendbare. Chipskvalitet Chipskvaliteten er nært knyttet til fargen/fargejevnheten på ferdigproduktet, fettinnhold/tørrstoffinnhold, struktur/blærer i skivene, smak og holdbarhet på chipsen. Det er ønskelig at en sort skal kunne langtidslagres ved lavere temperatur enn 8 C og likefullt gi lys chips. Chipsfargen testes derfor på poteter som har vært lagret ved 6 og 8 C. Ønsket knollstørrelse er mm og en noenlunde jevn fordeling av størrelse. Lavt innhold av Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

107 Potet reduserende sukker (fruktose og glukose) er også viktig for at innholdet av akrylamid i ferdigproduktet ikke skal bli høyt. Akrylamid dannes når aminosyra asparagin reagerer med reduserende sukkerarter under steke prosessen. Nyere lagerforskning viser at innholdet av sukrose (rørsukker) ved høsting, sier noe om potensialet for utvikling av reduserende sukkerarter (glukose og fruktose) på lager, og derfor noe om den framtidige fritèrfargen på chipsen. Skrelle- og ferdigpotetkvalitet Kriteriene som vektlegges er knollform, grohulldybde, mørkfarging/misfarging etter skrelling og forkoking, skrellesvinn, skrellerester, knollform, smak, innvendig farge og struktur etter bearbeiding. Det undersøkes også tendens til hinnedannelse på ferdigproduktet. I tabell 8 er skrellekvaliteten delt i ferdigpotet og råskrelling. Utseende og lite enzymatisk mørkfarging er viktig for begge produkter, mens krav til mer kokefaste sorter er sterkere for ferdigpotet enn til råskrelling. Dersom potetene er for melne, vil de lett gå i stykker i ferdigpotetproduksjonen. Kravet til gulfarging i kjøttet er sterkere i ferdigpotetproduksjonen enn til råskrelling. Den mest attraktive knollstørrelsen til ferdigpotet er mm med rund/rundoval form og glatt overflate, mens kravet til størrelse ved råskrelling er noe videre. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

108 Potet Setteavstand, antall groer og høstetid i Solist NIBIO Grøntproduksjon Landvik og NLR Agder v/sigbjørn Leidal Settepoteter av Solist med en kraftig hovedgroe gir litt færre knoller og høyere knollvekt enn settepoteter med flere groer. Både totalavling og salgbar avling blir derimot størst der det er flere groer på settepotetene, unntatt ved veldig tidlig høsting. Setteavstand på 25 cm gir større avling totalt og i salgbar størrelse, enn 35 cm setteavstand. Forsøket ble gjennomført etter følgende plan: Ledd Ant. groer Setteavstand groer 25 cm 2 " 35 cm groer 25 cm 4 " 35 cm Forsøket ble høstet ved tre ulike høstetider. Planlagt første høsting ved avling ca kg/daa, deretter en uke og to uker seinere. Generelt ble forsøkene høstet litt for seint for å belyse forskjeller i den aller tidligste fasen. Resultater fra 6 forsøk Avling, kg/daa Rel % Gram Knoll Avstantid Høste- Salg- pr pr Groer Ris Total bar Små avl. t.s. knoll plante Antall groer , , , ,1 p% 4,5 0,06 0,4 0,4 >20 0,4 <0,01 Setteavstand , , , ,3 p% 2,0 0,1 0,4 1,6 0,1 2,1 0,02 Høstetider , , , , , ,4 p% >20 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 >20 Lsd 5% ,6 4,8 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

109 Potet Kommentar v/ forsker Erling Stubhaug, Nibio Landvik: Antall groer Som hovedeffekt av antall groer forventes utslag på faktorene ansetning (antall knoller/plante) og knollvekt (gram/knoll). Tabellen viser at antall knoller per plante øker med cirka 15% når en går fra 1-2 groer til 2-4 groer (12,3 knoller til 14,1 knoller per plante). Det er stor statistisk sikkerhet på denne forskjellen. Men et høyere antall knoller per plante går noe ut over knollstørrelsen, og denne blir redusert med ca. 10% der det brukes settere med flere groer. At setter med få groer gir færre, men større poteter kan ha betydning ved svært tidlig høsting ved at flest mulig knoller kommer over minste-størrelse tidligst mulig når prisen er god. Tørrstoffprosenten påvirkes naturlig nok ikke av antall groer på settepotetene. Setteavstand Ved å gå opp fra 25 cm til 35 cm setteavstand øker knollansettingen, fra 12,1 til 14,3 knoller per plante, noe som tilsvarer cirka 20% økning. Også dette utslaget er statistisk sikkert. Knollstørrelsen økte også noe med økt setteavstand, men økningen er ikke så sikker. Derimot gikk salgbar avling ned med cirka 300 kg per dekar ved økt setteavstand, en nedgang på bortimot 10%. Disse utslagene er forventet, spesielt da det høstes på så stor avling, og siden det høstes på 5000 planter per dekar ved setteavstand 25 cm mot 3600 planter ved setteavstand 35 cm. Tørrstoffprosenten påvirkes lite av setteavstanden. Høstetider Det er som forventet stor avlingsøkning i løpet av høsteperioden, 44% økning i salgbar avling ved en ukes utsatt høsting og 78% ved høsting to uker etter første opptak. Dette tilsvarer en daglig tilvekst på 130 kg per dekar. I enkeltfelt, der første høsting ble tatt på lågere avling, var daglig tilvekst 150 kg per dekar. Dette vil si at avlingen mer enn dobles i løpet av to uker. I tillegg økte tørrstoffprosenten med 1,2 til 1,4 prosentenhet per uke utsatt høsting. Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet Knut Ove Seland Finsand Korn 125 kg F.gj april 16, 22 og 29.juni Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

110 Potet Ugrasmidler mot svartsøtvier i plastpotet NIBIO Plantehelse og NLR Agder v/sigbjørn Leidal Sprøyting med ugrasmiddelet Centium like etter setting har gitt god bekjempelse av svartsøtvier. Blanding med Fenix eller Sencor gir allsidig virkning mot frøugras, men trippelblanding med alle midlene har medført så stor belastning på potetplantene at det ble avlingsnedgang. Forsøket ble lagt ut i en åker der det erfaringsvis er mye svartsøtvier. Sorten var Rutt. Feltet ble dekket med solfangerplast etter sprøyting, men ikke fiberduk etter plastfjerning. Forsøksplan Ledd Virksomt stoff Handelsnavn Preparat/daa Sprøytetid ) 1 Usprøyta ) metribuzin + aklonifen Sencor WG+ Fenix 15 g ml A 3 metribuzin + klomazon Sencor WG+ Centium 15 g + 12,5 ml A 4 aklonifen + klomazon Fenix + Centium 100 ml + 12,5 ml A 5 aklonifen + metribuzin + klomazon Fenix + Sencor WG + Centium 1) Planlagt sprøytetid: A= like etter setting, med god hypping, men før legging av plast 2) Sammenlikningsbehandling 60 ml + 10 g + 12,5 ml A Resultat fra lokalt felt i Reddal, Grimstad, 2015 Ledd / middel Svartsøtvier Antall og dekning Andre frøugras Antall og dekning Avling, kg/daa og relativ 1. Usprøyta 166 stk 25 % 28 stk 5 % % 2. S + F 155 stk 3 % 3 stk 0 % % 3. S + C 73 stk 1 % 8 stk 0 % % 4. F + C 76 stk 1 % 0 stk 0 % % 5. S+F+C 83 stk 1 % 3 stk 0 % % LSD 5 % 20 stk 0,6 % 2,7stk 0,5 % 333 kg Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

111 Potet Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, NIBIO Plantehelse: Feltet i Agder var dominert av svartsøtvier og noe meldestokk. I tillegg var det noe balderbrå, gjetertaske, åkergråurt, hønsegras, vassarve, vindeslirekne og tungras. Antall svartsøtvier ble halvert av ledd der Centium var med i blandingen (ledd 3-5). På ledd 2 (Sencor + Fenix) var det ingen effekt på antall planter. Effekt på dekning var imidlertid mye bedre, men best effekt var det her av ledd 3-5. Meldestokk ble svært bra bekjempa på ledd der Fenix var med (ledd 2, 4 og 5), men ikke av Sencor + Centium (ledd 3). Andre frøugras ble bra bekjempa av alle behandlinger. Ingen skade på kulturen ble observert. I begge feltene var avlinga var lavest på ledd 5 og størst på ledd 4 og forskjeller mellom de to ledd var signifikant. Det kan tyde på at blandingen med Fenix, Sencor og Centium har vært noe tøff, det var også den som fikk notert mest skade på et feltene, men ikke signifikant. Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet Lars Johan Midstue Finsand Hodekål 110 kg F.gj april 1.juli Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

112 Sortsforsøk seine sorter Potet NIBIO Grøntproduksjon Apelsvoll v/ Per Møllerhagen, NLR Agder v/sigbjørn Leidal Den nye chipssorten Lady Rosetta har høyt tørrstoff, men ligger litt under Saturna i avling. Forutsatt gode stekeegenskaper kan den likevel bli en interessant sort for vårt område. Resultat fra forsøk på Landvik og gj.snitt for 8 felt i Østlands-serien i 2015 Lokalt felt Østlandet Sort Salgbar avling Total-avling Total-avling Salgbar avling Tørrstoff % Feil % Beate ,2 17 Saturna ,8 36 Asterix ,0 9 Folva ,6 12 Esmee ,6 20 Zorba ,9 14 G ,9 5 Lady Rosetta ,7 9 Det lokale feltet ble dessverre veldig ujevnt i år, og resultatene er derfor noe misvisende. Esmee er en halvsein konsumsort. Resultater så langt tilsier at den er like tidlig som Folva. Tester har vist at sorten har god smak, koketype A(fastkokende), og presenterer seg meget pent etter vasking. Avskalling i månedsskiftet oktober/november var noe høyere enn hos Asterix, men ikke så mye som på Beate. Knollene har en mørke rød farge, er langovale med grunne grohull. Innvendig farge er gul, og mørkfarging etter koking er ikke observert. Zorba er en halvsein konsumsort. Resultater så langt tilsier at den er litt bare er litt seinere enn Folva og Esmee. De få testene har vist at sorten ga bra pommes frites kvalitet på linje med Peik, men ikke riktig så jevn og lys farge som Innovator. Koketype er B (middels melen). Etter lagring var det en god del sølvskurv på knollene. Knollene har gul farge, er lange med grunne grohull og innvendig farge er lysegul. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

113 Potet G er en halvtidlig konsumsort som Laila. De konsumtester som er utført så langt viser at sorten er kokefast (AB), presenterer seg meget pent etter vasking og gir ikke problemer med mørkfarging etter koking. Den var litt mer avskallet enn Asterix i månedsskiftet oktober/november, og det gjenstår å se hvor sterk den er mot sølvskurv etter lagring. Knollene har mørkerød farge, er ovale med grunne grohull og innvendig farge er lysegul. Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Satt Høstet NLR Agder Siltig sand Korn 110 kg F.gj mai 11. sept. Resultat fra forsøk i Søgne og gj.snitt. for 4 felt i Sør-Vestlandserien i 2015 Lokalt felt Sør-Vestlandet Sort Salgbar avling Salgbar avling Total-avling Total-avling Tørrstoff% Feil% Beate ,1 13 Asterix ,1 6 Folva ,3 9 K.Pink ,6 12 Fakse ,3 3 G ,3 8 Det lokale feltet hadde rimelig god forsøkskvalitet i år Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Satt Høstet Per Try Mellom- sand Korn 110 kg F.gj mai 11. sept. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

114 Settepotetkvalitet i Asterix Potet NLR Sentralt v/grøntmidler og NLR Agder v/sigbjørn Leidal Sertifiserte settepoteter av Asterix har gitt 25 % høyere totalavling enn egne settepoteter. Dette kan skyldes flere forhold, men innhold av virus Y er trolig en hovedårsak. Et settepotetparti med høyt innhold av kun virus A har ikke gitt lavere avling enn det sertifiserte partiet. Forsøksplan: 1. Egne settepoteter Asterix (oppformert minst ett år på gården) 2. Sertifiserte settepoteter Asterix, klasse P3 3. Dispensasjonsparti Asterix, 50 % potetvirus A Resultat fra 5 forsøk utført i NLR-enheter 2015 Settepotet Sum avling, kg/daa <42 mm, kg/daa mm, kg/daa >65 mm, kg/daa Tørrstoff, % Feil-enheter 1. Egne , Sertifisert , Dispensasjon ,2 31 LSD 5% 547 i.s 407 i.s. 0,5 i.s. Der LSD 5% er oppgitt angir verdien den minste sikre forskjellen mellom to ledd med 95 % sikkerhet. Der det står i.s betyr det at vi ikke har funnet statistisk sikker forskjell. I gjennomsnitt for alle 5 forsøk i serien er det 22% høyere totalavling ved bruk av sertifiserte settepoteter enn ved bruk av egne settepoteter. Statistisk analyse viser at dette er et sikkert resultat. Også settepoteter på dispensasjon (pga. mye PVA) har gitt høyere totalavling enn egne settepoteter. Det er ikke forskjell i avling mellom det sertifiserte partiet og partiet solgt på dispensasjon. I motsetning til virus Y er virus A regnet for et svakt virus i potet når det opptrer alene. Sorteringsanalysen viser at det er i middelfraksjonen fra mm vi finner sikre avlingsforskjeller. Som for totalavling er det egne settepotetene som har signifikant lavere avling enn de to andre partiene, men nå er forskjellen enda større. Med sertifiserte settepoteter oppnås nesten 33% større avling enn ved bruk av Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

115 egne settepoteter. Dispensasjonspartiet oppnår like stor salgbar avling som partiet med helt friske settepoteter. Når det gjelder tørrstoffinnhold i knollene er det også signifikant høyere verdier ved bruk av sertifiserte settepoteter. Det er sannsynlig at dette er en effekt av generelt friskere planter og bedre vekst. Det er tendens til at dispensasjonspartiet har gitt litt lavere tørrstoffinnhold enn de sertifiserte settepotetene, men denne forskjellen er ikke statistisk sikker. Ø vrig kvalitet registrert som sum feilenheter skiller seg ikke for de ulike settepotetpartiene. Dette er litt uventet, men en stor del av kvalitetsproblemene i årets felt skyldes grønne poteter, som på sin side i mindre grad er påvirket av settepotetenes egenskaper. Det er naturligvis flere mulige årsaker til at egne settepoteter har gitt lavere avling enn sertifiserte. Innhold av virus Y er en av de mest sannsynlige i det lokale feltet i NLR Agder, her viste «vintertesten» nærmere 100% nedsmitting av PVY. I de andre NLRenhetene var det ikke tatt vintertest av settepotetene, og det kan gjerne være andre sykdomsorganismer eller fysiologiske årsaker som har bidratt til avlingssvikten. Potet Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet Tor Helge Arnevik Leire Korn 100 kg/daa F.gj mai 21.sept. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

116 Potet Frostvanning og dekkemetoder i tidligpotet NIBIO Landvik/NLR Agder v/sigbjørn Leidal Dekking med fiberduk over vanlig plast i perioden fra setting til plastfjerning ga ikke avlingsøkning i dette feltet. Dobbel duk etter plastfjerning har gitt sikker avlingsøkning sammenlignet med enkelt lag fiberduk. Frostvanning har ikke vært gunstig i dette forsøket. Setting plastavtak Plastavtak Etter plastavtak 1. Solfangerplast Gjennomført Enkel fiberduk 2. Solfangerplast når potetene Dobbelt fiberduk 3. Solfangerplast + enkelt fiberduk var ca. Enkel fiberduk 4. Solfangerplast + enkelt fiberduk 5-7 cm høye Dobbelt fiberduk Frostvanning ble igangsatt 28 april, og utført til sammen 5 netter. Det var litt frost to netter før frostvanning ble igangsatt. Det ble ikke kompensert med ekstra vanning på areal som ikke var frostvannet. Tidlig dekking Totalavling, kg/daa Salgbar avling, kg/daa Små, kg/daa Knollvekt, gram Knoller pr plante Tørrstoff, % Kun plast ,4 18,9 Plast + duk ,4 18,9 P % >20 >20 >20 >20 >20 >20 Sein dekking Ett lag duk ,4 19,6 To lag duk ,5 18,3 P% 0,24 <0,1 <0,1 <0,1 6,9 <0,1 Frostvanning Ingen ,2 18,8 Frostvanning x ,7 19,0 P% 7,9 19,2 >20 >20 15 >20 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

117 Potet Tidlig dekking Det er ingen signifikante utslag på avling eller kvalitet av dekkemetode i perioden fra setting 10. april til plasten/plast+ duk ble fjernet 27.april. Det var tendens til at duk over plast ga litt raskere spiring (ikke registrert systematisk), men forskjellen var minimal. Det kom kun 17 mm nedbør i perioden og gjennomsnittstemperaturen var 8,7 i 2 meters høyde og 9,6 C 10 cm over bakken (ubeskyttet føler). Dette må karakteriseres som relativt gode spireforhold. Sein dekking Dette gjelder dekking med ett eller to lag fiberduk i perioden fra 27. april til 26. mai, fra potetene er 5-7 cm til nærmest full radlukking. To lag duk har gitt sikker økning av totalavling og salgbar størrelse, først og fremst som et resultat av mye bedre knollvekt. Temperatur ved målestasjon like ved feltet viste at det var en gjennomsnittstemperatur på 8,6 C i 2 meter høyde. Ubeskyttet føler 10 cm over bakken viste et gjennomsnitt på 10,8 C. Kontrollmåling av temperatur på bakkenivå utenfor felt viste 9,4 C. Det var trolig ikke fullgod beskyttelse mot soloppheting på dagtid. Gjennomsnitt av to registreringer i ruter som var dekket med ett lag duk viste 13,7. Dette er en forventet temperatur-økning i forhold til udekket areal. Det oppsiktsvekkende er at ruter som var dekket med to lag duk viste bare 14,3. Dette er overraskende liten forskjell, og dermed er det lite sannsynlig å tro at avlingsøkningen ene og alene kan tilskrives temperatureffekt. Det var uvanlig mye nedbør i denne perioden - nærmere 120 mm på offisiell målestasjon like ved forsøksfeltet. En mulig teori kan være at det ekstra laget med duk har gitt noe mindre infiltrasjon av nedbør gjennom potetradene, og på den måten gitt mindre utvasking av lettløselig nitrogen i plantenes rotsone. Tørrstoffregistrering støtter dette ved at ledd med bare ett lag duk har betydelig høyere tørrstoff, sannsynligvis pga. utvasking/næringsmangel. Frostvanning Det var ikke veldig hard frost i Flere netter var litt under 0 C, men siden hele feltet uansett var dekket med minst 1 lag fiberduk ble det ikke merkbare frostskader uten frostvanning. Derimot har frostvanning medført ca. 50 mm ekstra «nedbør», ergo mer utvasking. Det ble ikke kompensert for den vannmengden som ble gitt som frostvanning i ledd uten frostvanning. Det burde det ha vært gjort, men selv da dette ble gjort i 2014 i Bioforsk sitt felt var det avlingsnedgang for frostvanning. Frostvanninga ble utført i perioden rundt knolldanning. Det skal i utgangspunktet virke positivt på knollansettet at det blir mer fuktig, men siden det var fuktig nok og god knolldanning også uten den ekstra vanninga kan det være en negativ effekt på jordtemperaturen som kan ha gitt dårligere vekst. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

118 Potet Forsøksdata. Feltvert Sort Jordart Forgrøde Gjødsling Setting og dekking med plast Plastfjerning og legging av fiberduk Høstet NLR Agder Arielle Sand Potet 110 kg /4 27/4 19/6 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

119 Grønnsaker Grønnsaker Plante/såtabell NLR Agder v/astrid Gissinger Antall planter/frø per dekar. Avstand i cm Antall pr m 2 rader mellom traktorhjula Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) 1,25 1,30 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,70 1,80 1,00 100, ,11 90, ,18 85, ,25 80, ,33 75, ,43 70, ,54 65, ,67 60, ,82 55, ,00 50, ,22 45, ,50 40, ,86 35, ,33 30, ,00 25, ,00 20, ,67 15, , , , , , , , , , , , , Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

120 Grønnsaker Antall planter/frø per dekar Avstand i cm Antall pr m 3 rader mellom traktorhjula Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) 1,25 1,30 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,70 1,80 1,00 100, ,11 90, ,18 85, ,25 80, ,33 75, ,43 70, ,54 65, ,67 60, ,82 55, ,00 50, ,22 45, ,50 40, ,86 35, ,33 30, ,00 25, ,00 20, , , , , , , , , , , , Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

121 Spiretest rødbeter NLR Agder v/astrid Gissinger Grønnsaker Den 18. april ble det sådd to gjentak med rødbetefrø av sorten Carillion, uten kunstig belysning. Det spirte 1,3 planter per frø som er en nedgang fra i fjor (1,70 planter per frø). Spireprosenten var på 82%, som også var en nedgang fra i fjor, da den var på 96%. Resultater Gjentak 1 Antall planter per frø Antall planter i 0 planter 1 plante 2 planter snitt per frø Spireprosent Etter 5 dager ,12 0,76 Etter 8 dager ,28 0,84 Etter 10 dager ,32 0,84 Gjentak 2 Antall planter per frø Antall planter i 0 planter 1 plante 2 planter snitt per frø Spireprosent Etter 5 dager ,24 0,76 Etter 8 dager ,28 0,79 Etter 10 dager ,28 0,79 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

122 Gjødsling i rødkål NLR Agder v/astrid Gissinger Grønnsaker Vi ønsket å framprovosere bladrand på rødkålen, men det ble ikke noe bladrandskade i noen av rutene. Det var en signifikant avlingsøkning ved å øke nitrogengjødslinga fra 20 kg N/daa til 40 kg N/daa. Samtidig var det positivt å overgjødsle seks ganger framfor to ganger. Klorfri gjødsle ga ikke positivet utslag, men gjødsling med lite P og K (kun kalksalpeter) kan se ut til å gi noe dårligere avling enn fullgjødsel. Ingen av behandlingene ga noen utslag på kvalitet. Det ble gjennomført to forsøksfelt med likt opplegg: Det ene feltet hadde husdyrgjødsel på våren, det andre ikke. Dette ga ikke noen utslag på kvalitet eller avling. Total avling (kg) Lite N Mye N 2 gjødslinger Mange gjødslinger Uten klor Med klor Ammonium Mye P og K Lite P og K Oversikt over totalavling i de to forsøkene Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

123 Behandlinger Grønnsaker 1 og 2: Kun nitrogen: Lite og mye, henholdsvis 20 og 40 kg N/daa. 3 og 4: 2 gjødslinger, eller 6 gjødslinger, men lik mengde gjødsel. 5,6 og 7: Gjødsel med klor ( ), uten klor ( ) og med ammonium (opti-kas). 8 og 9: Lite kalium og fosfor eller mye Grunngjødsling 1. overgjødsling 2. overgjødsling 3. overgjødsling 4. overgjødsling 5. overgjødsling N P K Dato kg kg kg kg kalksalpeter 19,6 2,2 12, kg kg kg kalksalpeter 40 kg kalksalpeter 40,4 3,9 21, kg kg kalksalpeter 30 3,1 17, kg kg kg kalksalpeter 20 kg kalksalpeter 40 kg kg kalksalpeter 30,4 3,1 17, kg kg kg kalksalpeter 60 kg kalksalpeter 30,4 4 17, kg Kg kg kalksalpeter 27 kg kalksalpeter 30,4 3,1 17, kg kg kg opti-kas 8 60 kg kg kg kg optikas 60 kg ,7 4 17,6 29, kg kalksalpeter 60 kg kalksalpeter 50 kg kalksalpeter Finansiert av Fylkesmannen i Grønnsaker i Aust-Agder» prosjektet 50 kg kalksalpeter 30,1 0,0 0,0 Forsøksdata Feltvert Hvor Jordtype Plantedato Høstet Lars Johan Midtstue Reddal, Grimstad Sandig silt Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

124 Grønnsaker Avlange rødbeter gjødsling NLR Agder v/astrid Gissinger Det ble registrert avlingsøkning ved å øke nitrogengjødslinga fra 14 kg N/daa til 19kg N/daa, men ytterligere økning til 27 kg N/daa ga ikke mer avling. Det ble prøvd ut ulike nitrogen nivå, kalium nivå, lite overgjødsling, i kombinasjon med to eller fire overgjødslinger. Det ble gjennomført to forsøk, et i Agder og et i Sørøst. Dette er det andre året vi har gjødslingsforsøk i rødbeter. Å øke kaliumnivået fra 16 kg K/daa til 21 kg K/daa ga ingen økt avling, hverken i 2014 og Å ha lite gjødsel i starten ga i SørØst mindre avling enn gjødsling fra våren av, særlig hvis denne ble gitt med to overgjødslinger. Å dele overgjødslinga opp i fire overgjødslinger gir et bedre resultat, men ikke så bra som å gi det meste som grunngjødsling. I Agder var ikke denne tendensen så markkant. Prøvde ut: Nitrogen: 3 forskjellige nivåer Kalium: 2 forskjellige nivåer Lite overgjødsling i starten i kombinasjon med få overgjødslinger (2) eller mange overgjødslinger (4). Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

125 Grunngjødsling 1. overgjødsling Grønnsaker 2. overgjødsling 3. overgjødsling Mai Juni Juli August 71 kg kg kg kg kaliumsulfat 20 kg kg kg kg kaliumsulfat 32 kg Kalksalpeter 20 kg kg Kalksalpeter 20 kg kg kg kg kg kg Kg kg kalksalpeter 35 kg kg kalksalpeter 4. overgjødsling N P K 21 kg kalksalpeter 14 3, kg kalksalpeter 14 3, kg kalksalpeter 14,1 3, kg kalksalpeter 14 3, kg kalksalpeter 19 3, kg kalksalpeter 19 3, kg kalksalpeter 27,1 2,9 16,1 Totaltavling(kg) ved ulike N nivå KG N 19 KG N 27 KG N Økt mengde nitrogen fra 14 kg N/daa til 19 kg N/daa gir en høyere avling, men avlingen blir ikke større ved å øke ytterligere til 27 Kg N/daa. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

126 Grønnsaker Totalavling, kg kg N 14kg N + K 19kg N 19kg N+ K Lite i starten, 2 overgj. Lite i starten, 4 overgj. 27kg N Totalavling på rødbeter i forsøk i Agder og Sørøst, De ulike gjødslingsstrategiene ga ingen statistisk sikre forskjeller i totalavling. Forsøksdata Agder Feltvert Hvor Jordtype Sådato Gjødslet Høstet Leif Johan Rugsland Mollestad, Birkenes Siltig mellomsand , 16.6, 14.7, 30.7, Sørøst Råde Tarald Amundsrud Mellomleire Forsøkene er finansiert av Grønvekst midler , 29.6, 27.7, Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

127 Sortsutprøving NLR Agder v/astrid Gissinger Frilandsagurk Feltvert: Jon Åge Sandkjær NUN 4011 NUN4022 NUN4024 SV4097 EXP EXP Grønnsaker Kraftig bladverk. Godt ansett, Ikke så fast innvendig som Servus. Litt kort. Prøves videre. Bra bladverk, men mindre enn God avling. Prøves videre. Litt lite bladverk, litt piggete frukt. God indre kvalitet, ikke så stor avling. Prøves ikke videre. Fermeteringstype, med lange pigger, fast og fin. Prøvers ikke videre. Lang, noe piggete, vegetativt og kraftig bladverk. Friskt bladverk. Fin indre kvalitet. Prøves videre. Lang, litt piggete, men fast. Litt sein, stor avling, oppreist bladverk, bladverk som Servus. Prøves videre. Fra venstre: SV 4093, Nun 4011, EXP , EXP Rødkål til fabrikk Feltvert: Jan Åge Sandkjær, Grimstad Plantet: 20. mai Bandolero Storvokst plante, sitter høyt, frisk. Flott plante. Prøves i storskala. Pedro For tidlig, sitter lavt, bladrand, liten. Prøves ikke videre. Lodero Frisk og fin, litt liten. Prøves ikke videre. Resima Liten, men frisk og fin. Prøves ikke videre. Pinkstar Rosa-kål: Bra fasong og bladverk, jevn, sitter høyt, står bra på feltet. Lang stilk. Uappetittlig farge. Bra sort, hvis man ønsker en rosa kål. X0042 Rosa-kål: Liten og tidlig, sitter lavt, liten ramme, god smak. Prøves ikke videre. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

128 Grønnsaker Hvitkål til fabrikk Feltvert: Jan Åge Sandkjær, Grimstad Plantet: 20. mai Passat Flatrunde hoder. Stor, frisk og fin. Lett å høste. Prøves videre i storskala. Ramkila Frisk, fin og grønn, men ikke så stor som Passat. Grov i teksturen. Prøves ikke videre. Typhoon Fin, men noe ujevn. Ikke så store hoder. Prøves ikke videre. Flexima Grønn, frisk og jevn, men for liten. Prøves ikke videre. WO0377 Socrates Fin farge, men for liten. Prøves ikke videre. Fin, grønn og litt flatrund, sitter høyt, men har lang stengel og bitter smak. Grove blad. Prøves ikke videre. Bete Feltvert: Jon Åge Sandkjær Sådd 4. juni Avalanche Hvit, litt småfallen. Flott farge. Enermax Hvit, stor. Må såes på stor avstand for å få opp størrelsen på den. Baldor Gul, flott farge. Touchstone Gold Gul. Chioggia Guardsmark Polkafarget. Hvit/gul. Fine beter. Litt lyst bladverk Pablo Røde, fine. Gammel standardsort. Subeto Røde fine. Runde, pen farge. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

129 Grønnsaker Gulrot Feltvert: Anne og Jan Frode Studsrød Namibia Litt dårlig bladverk, kort. Prøves ikke videre. Cadence Fint bladverk, men sein. Prøves videre. Carvora Lange og flotte røtter. Litt svakt bladverk. Lagrer dårlig. Prøves ikke videre. NUN13076 Brillyance Norwalk Naval Santorini Mercurio Posidon Spido Musico Bladverket hadde fått litt bladflekk. Konisk og slange røtter, men lang. Prøves ikke videre. Lang og flott bladverk. Krever lang veksttid. Prøves videre. Korte røtter. Kort veksttid. Prøves ikke videre. Spiss, lang og slank. Sein. Prøves ikke videre. Sein, slank og liten. Prøves ikke videre. Store, fine røtter. Prøves videre. Bra gras. Fin, men litt småfallen. Flott form. Prøves ikke videre. Elendig gras. Ikke egnet til dyrking seint. Prøves ikke videre. Jevne og fine røtter. Godt gras. Litt seine. Prøves videre. Brillyance, fineste sort på feltet, men ikke helt ferdig Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

130 Gjødsling i frilandsagurk Grønnsaker NLR Sørøst v/hilde Marie Saastad og NLR Agder v/astrid Gissinger Det var ingen statistisk sikre forskjeller på de ulike gjødslingsstrategiene på totalavling eller de ulike størrelsessorteringene. Det er heller ikke statistiske forskjeller på tidlig avling i disse forsøkene. Det vi ser tendens til er at det er viktig å ha nok nitrogen tilgjengelig fra start og å gi delgjødsling litt tidlig på planter i god vekst. Feltene var en videreføring fra 2014-sesongen, men i årets felt la vi mer vekt på tidspunkt for delgjødslingene og avling. Det ble gjennomført to forsøk, et i Agder og et i SørØst. Det er ulik dyrkingspraksis i de to feltene, der SørØst planter på bar jord, mens det i Agder blir brukt plast. Det er derfor også ulik normal praksis i de to distriktene. Det ble prøvd ut ulike nitrogennivå, kaliumnivå, og kalksalpeter eller fullgjødsel som siste overgjødsling. Grunngjødsling 1. delgjødsling 2. delgjødsling 3.delgjødsling 4. delgjødsling N P K Mai Juni Juli 70 kg kg kg kalksalpeter 40 kg kg kalksalpeter 16,1 2,8 12,3 40 kg ,5 5,6 24,6 100 kg kg kalksalpeter 18,0 4,0 17,6 60 kg kg kg kalksalpeter 15 kg kalksalpeter 15 kg kalksalpeter 30 kg kalksalpeter 40 kg ,5 4,0 17,6 30 kg kalksalpeter 27,3,0 4,0 17,6 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

131 Grønnsaker Totalavling (kg) kg kg kg kg kalksalpeter 25 kg kalksalpeter + 25 kg kalksalpeter 60 kg kg kg kalksalpeter 40 kg kalksalpeter + 40 kg kg+15 kg kalksalpeter 30 kg kalksalpeter+30 kg + 40 kg kalksalpeter Totalavling agurk i forsøk i NLR Agder og NLR SørØst. De ulike gjødslingsstrategiene ga ingen statistisk sikre forskjeller i total Avling: Det var ingen statistisk sikre forskjeller i avling i noen av feltene. Om vi så på avling, antall agurker totalt eller antall agurker i str ga det samme bilde. Det var også ulikt mellom SørØst og Agder hvilke behandlinger som ga best avling. Årsaken til det kan være litt ulikt klima, produksjonsmetode og tidspunkt på delgjødslingene. Agder delgjødslet litt tidligere enn SørØst. Utsatt høstestart: Det blir påstått at mye nitrogengjødsling tidlig vil utsette plukkestarten med et par dager, noe som kan være av god verdi ved oppstarten til fabrikken. Vi klarte ikke å se at nitrogen tilført et par uker før høstestart kunne utsette høstingen. Gjødslingstidspunkt: Det vi kan anta er at nitrogen tilført ekstra mens plantene er i god vekst ikke påvirker like mye som ekstra nitrogen tilført når plantene er på hell. Er plantene i slutten av veksttiden kan det se ut til at de reagerer på å få tilført nitrogen ved å stoppe fruktproduksjonen og produsere blader i stedet. Er planten i god vekst fra før vil det ikke ha like god «stopp-effekt». Agder var litt tidligere ute med sine delgjøslinger. De fikk da trolig gitt nitrogenet mens plantene fortsatt var i god vekst, og det ga bedre avling med flest delgjødslinger. I SørØst hadde muligens planten gått litt for langt og fikk en større stoppeffekt. Det ser ut til at det er viktigst for agurkene å ha nok tilgjengelig nitrogen fra Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

132 Grønnsaker start og at det er viktig å ikke få for mye nitrogen tilført for sent, når plantene har begynt å avslutte bladveksten. Kaliumgjødsling over norm ser ikke ut til å ha betydning på avling eller sortering i disse. Forsøkene ble gjennomført med støtte av Grønn Vekstmidler fra NLR. Forsøksdata Feltvert Hvor Plantedato Gjødslet Høstet Ole Didrik Steensohn Grimstad , , Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

133 Grønnsaker Ugrassprøyting i kålrot NLR Agder v/astrid Gissinger og NIBIO Plantevern Sprøyting tre ganger gir best ugrasvirkning, spesielt der det var størst Boxerdose i starten. Også ved to sprøytinger, er det best virkning av størst Boxserdose i starten. Det er viktig å ha en tidlige sprøyting for å lykkes. Handels navn Prep. /daa Spti d Planter/m 2. Sprøyta ledd % av usprøyta Hønse gras balderbrå Linbendel Meldestokk Andr e frøugras Sum Kg /daa salgsvare Kg/da a frasortert Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer+ Centium Boxer , , , , , ,5 12,5+ 2,5 12,5+ 2, A B C A C A C A B C B C Centium 5 Sprøytetid: A: Rett etter såing/planting. B: 10 dager etter planting. C: 7 dager etter B. Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

134 Grønnsaker Forsøksdata Feltvert Hvor Sort Plantet Sprøytet Jordtype Høstet Tellef Brikeland Lillesand Vige Siltig sand 13.8 Finansiering: «Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler» Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

135 Grønnsaker Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksmelding

136 Frukt og bær Fakta om bær NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Frukt og bær Erfaringer med den nye jordbærsorten Sonata Krysning Elsanta x Polka. Bra resultater og egenskaper på Sørlandet i med jevnt over stor avling med store velformede, faste og jevntmodnende bær med bra lagringsevne. Lys bærfarge som Korona. Brukbar smak ikke langt fra Polka når den plukkes godt moden, noe mer syrlig enn Korona. Kvalitets -og lagringstester i viser meget bra lagringsevne på lager og etter uttak fra lager. Hvis Sonatabærene har fått noe modningsfarge på hele bæret når det plukkes, ettermodner det fint og smaker godt. Middels til godt moden Sonata lagrer og smaker bedre enn lys Korona. Kan bli bløte bær i fuktige forhold. Åpen liten plante som er meget rask å plukke. Tidlighet omtrent som Korona. Avling middels pluss. Tåler tidligdriving svært godt og får dermed meget bra og flott tidligavling. Noe svak mot meldogg og øyeflekk på bladene, men har foreløpig lite/ingen meldogg på bærene. Middels mot gråskimmel. Svært svak mot rotstokkråte og noe svak mot lærråte som gjør at det anbefales sprøyting/dypping i Aliette/Resistim før utplanting, og behandling med Aliette og Resistim i bærårene. Overvintringsevne i Norge er noe svak og må vinterdekkes. Vanskelig å etablere ved nyplanting og stiklinger må passes meget godt på i etableringsfasen. Svak for mangel av jern, mangan, magnesium, sink og bor og trenger derfor systematisk bladgjødsling hvert år. Ikke lov å oppformere planter selv. Gjødselnormer Gjødslingsnorm til jordbær i bærårene Normbehov kg N/daa/år % av årets nitrogenbehov Sorter Lett moldfattig jord/ sand Middels moldholdig jord og silt Tyngre moldrik jord og leir Våren I blomst ring Rett før høsting Honeoye, Glima Etter høsting Korona,Polka,Sonata Florence, Frida

137 Frukt og bær Pluss 1-2 kg N/daa/år hvis dårlig vekst og dårlig vekstskifte. Minus 1-2 kg N/daa/år hvis jordbær etter eng eller det brukes husdyrgjødsel i omløpet. Minus 25-30% hvis radgjødsling i dryppvanningsanlegg. Hovedstrategi om våren er utstrødd gjødsel: til middels og vekstkraftige sorter, og til vekstsvake sorter. Gjødslingsnorm til bringebær i bærårene Gjødsling i kg næringsstoff/totaldaa/år Gjødsling N P K kg N kg N Tørrgjødsling Ved dårlig vekst, mye vanning/regn Tørrgjødsling vår + dryppvanning senere 9, eller moldfattig lett jord De 3-4 første år etter eng/ husdyrgjødsel før planting. Generelt på moldrik jord Praktisk hovedstrategi: Vårgjødsling til alle felt kan gjøres med 35 kg /daa som gis i 1,5 meter bredde over radene, dvs kg/100 m rad. Ved tørrgjødsling gis resten av gjødselbehovet senere som borkalksalpeter i blomstring samt rett før høsting. I dryppvanningsanlegg gis resten av gjødslinga som veksling mellom Kristalon Brown og Calcinit fra midt i mai til begynnelsen av august. Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i jordbær Vekstskifte: Jordbær er meget ømtålig for trangt vekstskifte og rotnematoder i jorda. Best vitalitet i planten får vi første gang vi har jordbær på stedet. Det bør være minst to vekstsesonger mellom ulike jordbæromløp. Husk rotnematodetest av jorda før planting. Ugras: Jordbær er meget ømtålig for ugraskonkurranse. Flerårige bredbladede ugras kan bare bekjempes mekanisk og ved luking. Jorda må være mest mulig fri for slike ugras før planting. God ugrasbekjempelse før planting og i planteåret gir god vekst, tett planterad og godt avlingspotensiale. Fingerhjul og rekkefres er effektive mekanisk metoder. Hovedtiltak kjemisk på mattekultur: I nyplanting kan brukes Gallery på fuktig tilslemmet jord rett etter planting samt Boxer + Betanal en til flere ganger senere såsnart nytt ugras spirer: I bærårene kan brukes Gallery på fuktig jord før ugraset spirer om våren. Både plastfelt og mattekulturfelt kan få Matrigon (off - label) rett etter høsting samt at Focus Ultra eller Agil kan brukes mot kveke og Select + Renol kan brukes mot tunrapp.

138 Frukt og bær Friske planter: Plantene må være fri for jordbærmidd og farlige sykdommer før planting. Ikke kjøp eller få planter fra andre dyrkere. Bruk kun sertifiserte norske planter, godkjente importplanter eller egne planter fra nye felt. Sonata og flere nye sorter er ikke lov å oppformere selv. Florence kan oppformeres mot å innmelde og betale sortsavgift. Andre etablerte sorter er lov å oppformere selv. Vanning: Må ha vanning. Jordbær krever opptil 45-50mm vann/uke i varmt, tørt vær. Best er overvanningsmuligheter med mikrospredere/frostspredere. Dette kan brukes til å kjøle ned plantene i varmt vær, beskytte mot frost i blomstring og er effektivt for å unngå/redusere meldogg. Jordbærmidd: Avling kan fort bli redusert med 30-70%. Tiltak er: Minst to års vekstskifte, rene middfrie planter ved utplanting, korte omløp, utsett av rovmidd og én til to sprøytinger med Vertimec i august etter at utløpere mellom radene er døde. Gråskimmel: Åpen luftig bestand, smale rader, forsiktig gjødsling og ofte sprøyting i blomstring med radsprøyteutstyr. Ofte plukkinger og rask nedkjøling av bær til 3 4 C etter plukking. Rotsnutebiller: De voksne billene kryper inn i feltene - larvene er grådige og spiser opp røttene så plantene dør. Tiltak er godt vekstskifte, korte omløp og bruk av biologisk bekjempelse med nematodepreparatet Nemasys H. Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i bringebær Beliggenhet: Bringebær er best på lettere, litt hellende og godt drenert jord. Det mest kritiske i bringebærdyrking er lengre varmeperioder i februar-mars etterfulgt av frost i mars/april. Da starter knoppene veksten og kan fryse slik at avlingen blir liten. Best beliggenhet er derfor hellinger mot nordvest, nord eller øst. Ugras: Bringebær er meget ømtålig for ugras i plantehull og langs radene. Ugraset stopper luftsirkulasjon i radene så det blir store stengelsykdomsproblemer. Flerårige bredbladede ugras kan bare bekjempes ved luking inni radene. Med Focus Ultra eller Agil kan en bekjempe kveke og tunrapp inni og langs radene før blomstring og etter høsting. Det er viktig at jorda er ren før planting. MaisTer kan brukes mot ugras i skjermet sprøyting på utsida radene langs mypex før blomstring. Friske planter: Bruk bare sertifiserte planter ved etablering av nye felt. Vanning: Bringebærdyrking krever vanningsmuligheter. Bringebær vannes helst med dryppvanning og krever normalt opptil 12 liter/m rad/døgn, men i ekstreme tørkeperioder opptil 20 liter som da tilsvarer opp til 6 m 3 vann/daa/døgn. Bringebærbladmidd og spinnmidd: Bladmidd lever bak hårene på undersiden av bladene og spinnmidd på undersidene av bladene. Derfor kreves svært

139 Frukt og bær god sprøytedekning og sprøytekvalitet på undersida av alt bladverk ved sprøyting. Tåkesprøyte kalibrert og brukt riktig er beste sprøyteutstyr. Bekjempelse med Danitron, Envidor, rovmidd og inntil to sprøytinger med olje og såpe ved bladfall om høsten. Stengelsykdommer: Gråskimmel og skuddsjuke kan angripe stenglene. Angrep på stenglene ødelegger vann- og næringstransporten til skuddene, knoppene fryser lettere ut om vinteren og avlingen ødelegges/tørker inn. Avgjørende tiltak er åpen luftig bestand ved å holde smal rad, ugrasfritt i plantehull, vegetasjonsfritt langs radene, tynne hver tredje uke i nye skudd og passe antall skudd/meter rad. Luftig, åpen, smal rad sikrer også nok ny skuddvekst fra rota. Gråskimmel: Kan angripe både stengler, blomster og bær. Meget ødeleggende er angrep på stengler og knopper, men kan også gi gråskimmelangrep på kart og bær. Hvis bærene har latent gråskimmelangrep, så kan det komme fram i omsetningen og gi lite holdbarhet på bæra. Åpen, luftig bestand, smale rader, rett gjødsling, flere sprøytinger i blomstring med god sprøytekvalitet og rask nedkjøling av bæra straks etter plukking til 1-2 grader er viktig. Fakta om frukt NLR Agder v/anne Vintland Antall trær per dekar med ulike planteavstander. Avstand mellom trær i raden (m) Radavstand i meter 2,5 3 3,5 4 4,5 1, , , , , Behov for bier og pollentrær. Fra Gustav Redalen. Steinfrukt Kjernefrukt Antall daa per bikube 2 7 Avstand til pollentrær som står i hele rader m m Avstand til pollentrær som står enkeltvis 8-10 m m Prosentandel av pollentrær ved bruk av enkeltvis pollentrær 15-20% 10-12%

140 Frukt og bær Dersom pollensorter plantes i hele rader, bør det i steinfrukt være maksimalt tre rader av hver enkelt sort. Det kan være en fordel med flere bikuber enn det som angis i tabellen, for eksempel én kube/daa i steinfrukt. Ved dårlige værforhold under blomstring, vil en med oppholdsdager få «dobbel effekt» av pollineringen, med flere bier ute i feltet, og dermed bedre ansetning. Anbefalt sortsvalg til søtkirsebær- moreller Rangert e. modningstidspunkt Modningstid +/- Van Avling Fruktvekt (g) Frukt- fasthet Sjøl- fertil Pollen- sort Smak Anbefalt Ulster -3 Middels 7,7 Fast Nei Van, Regina Techlovan -3/+1 Høy 10,1 Fast Nei Georgia,Lapins God God! Nei Ja Van 0 Svært høy 8,1 Fast Nei Ulster, Lapins God Ja Lapins +9 Svært høy 8,1 Fast Ja SF God Hovedsort Regina +16 Høy 8,9 Sv. fast Nei Ulster, Karina God Prøvesort Sweetheart +22 Høy 8,6 Sv. fast Ja SF God Ja Lapins er mest årviss, og gir mest stabile avlinger. I områder med fare for frostskade, bør en hovedsakelig plante Lapins. Planting av prøvesorter bør gjøres i begrenset omfang. Aktuelle tidligsorter: Merchant, Moreau og Burlat. Grunnstammeanbefaling: Gisela 5 eller Gisela 6. Værvern: Søtkirsebær skal dyrkes under værvern/plasttunnel. Plasten skal stå oppe hele vekstsesongen fra før blomstring til medio september.

141 Frukt og bær Nye jordbærkrysninger fra Graminor NLR Agder v/jan Karstein Henriksen 3 nye sorter fra den norske jordbærforedlinga Graminor ble testet mot Sonata. GN hadde god smak, men i totalvurdering utpreger ingen av de nye sortene seg som noe forbedring. Sonata var beste sort. Planting på sikksak 1,5 rad på plast med 3570 planter pr dekar. Vinterdekket 2014/2015 med fiberduk og tidligdrevet med 1 duk våren Alle sorter hadde salgsavling over 2000 kg/daa i 1.bærår Feltet ble avsluttet etter 1. bærår Sonata (Polka x Elsanta) utmerket seg med middels tidlighet, høyest salgsavling i kg/daa, høyest andel salgsavling, store faste fine jevne bær som var lette og raske å plukke og smakte godt når det blir plukket modne bær. Beste sort i feltet. GN (Polka x Marmolada) var tidligere enn Sonata, hadde lange blomsterstilker, hadde bra bærstørrelse og omsetning, men bærene var seige og vannete. GN (PK x GN ) var også tidligere enn Sonata, middels bærstørrelse med lavere andel salgsavling og noe lavere omsetning. Bærene var faste med god farge, men smakte litt for søtt med uheldig utpreget Kiwismak. GN (Polka x Kimberly) hadde brukbar avling og høy andel salgsavling med middels store faste bær, men fordi den var 3 dager seinere enn Sonata fikk den lavere pris og lavere omsetning. Den hadde god smak, men var meget sein å plukke i det store tette bestandet. Bør vurderes prøvd i smalere mindre bestand? Sort Tidlighet = Dato når 50% av salgsavling Salgsavling kg/daa % salgsavling av total- av- Bærstørrelse Akk. Omsetning i Kr/ daa* høstet ling (gram) stand Plantestørrelse i cm 2 plantebe- Bærsmak = best Sonata 04.juli , ,0 GN juni , ,5 GN juni , ,0 GN juli , ,5 *Akk.omsetning: Hver dags salgsavling i kg/daa x dagens GPS-pris og summert hele høsteperioden. Forsøksdata. Feltvert Jordart Plantet Høsteperiode Aanon/Lars J. Midstue Grimstad Moldholdig siltig sand 4/ /6-17/7 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

142 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

143 Frukt og bær Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bær og frukt NLR Agder v/jan Karstein Henriksen Omfattende testkjøringer er utført flere steder i landet i ulike bær- og fruktslag. Det er kjørt i ulike bestand til ulike tidspunkt gjennom året både på friland og i tunnel for å optimalisere sprøyting mot sopp og skadedyr. I Agder har vi i 2015 arbeidet med jordbær, bringebær i tunnel og hageblåbær. Landbruksrådgiving Agder, Viken, Østafjells, Hardanger og Sogn & Fjordane har i flere år samarbeidet om å forbedre og optimalisere sprøyteteknikk/sprøytekvalitet i bær og frukt. Prøvingene i 2015 ble finansiert av Grøntmidler fra Norsk Landbruksrådgiving. I 2015 ble det fokusert på å utføre testkjøringer som manglet for å gjøre rådgivingen komplett på alle frukt- og bærslag, bestand og sprøytetidspunkt. I Agder har vi i 2015 arbeidet med midd- og soppsprøyting i jordbær før blomstring, middsprøyting i jordbær etter høsting, bringebær i tunnel der vi bare kan sprøyte radene fra en side samt hageblåbær. Testkjøringene i jordbær foregikk med radsprøyter i jordbærfelt med ulike bestandsstørrelser hos Aanon og Lars Johan Midstue, Steffen Moe og Karl Kristensen. Testkjøringene i bringebær og hageblåbær er utført med traktortåkesprøyte hos henholdsvis Hildur Brøvig og Knut Lia. I testkjøringene blander vi UV-fluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøyter så med ulike dyser, trykk, kjørefarter og innstillinger. Deretter lyser vi med UV-lampe i bestandet for å sjekke sprøyteresultatet på forskjellige plantedeler. Alle testresultater, fra ulike bestand og tidspunkt gjennom året, blir så sammenstilt. Vi kan så finne hvilke innstillinger og kjøreteknikk som gir akseptabel sprøytedekning med så lite væskeforbruk som mulig, i ulike bestandsstørrelser og mot ulike skadegjørere. Nå kan vi gi råd og lage kjøreskjema for alle frukt- og bærslag, mot alle skadegjørere i alle bestandsstørrelser og tidspunkt gjennom året. Nedenfor er gjengitt resultater og råd fra prøvingene vi hadde i Agder i Spinnmiddbekjempelse i middels jordbærbestand før blomstring: Egg, nymfer og voksne spinnmidd er bare på undersida bladene og det er derfor nødvendig med god dekning på undersida bladene i hele jordbærbestandet for å få god virkning av sprøytinga. Før blomstring er plantene cm høge med myke blad og bladstilker. Kjørefart, sprøyteteknikk, dysevalg og innstillinger må sikre at bladene «vibrerer» i væskestrømmen og at væska har tilstrekkelig tid til å virvle rundt/få rotasjon eller tilbakeslag for å få god dekning på undersidene av bladene. Optimalt er 5 dyser pr rad og dette virker godt både mot spinnmidd og sopp: o Bestand med gjennomsnittsbredde cm og cm høgde: Grønn-015 dyse, 9 bar og 4 km/time = 78 liter/1000 meter rad Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

144 Frukt og bær Gul 02-dyse, 6,5 bar og 4 km/time = 88 liter/1000 meter rad o Bestand gjennomsnittsbredde cm og cm høge: Gul 02-dyse, 7,5 bar og 4 km/time = 94 liter/1000 meter rad Jordbærmiddbekjempelse etter høsting: For å få virkning mot jordbærmidd må en ha god dekning helt inni og nedi bestandet. Jordbærmidden er på og inni små sammenfoldede nye blad. Tidligere prøvinger i full bestand (rader opptil 50 cm brede og 40 cm høge = radtverrsnitt opptil 2000 cm 2 ) har vist at vi trenger store væskemengder liter/1000 meter rad som oppnås ved å bruke, gul 02-dyse eller lilla 025-dyse ved 8-9 bar trykk og kjørefart 3-3,5 km/time. I testkjøringene i meget stor tett bestand i 2015 (radtverrsnitt over 2000 cm 2 ) fikk vi for dårlig sprøytekvalitet mot jordbærmidd selv med store dyser, høge trykk og sein kjørefart og over 200 liter/1000 meter rad. Er du ferdig med jordbærhøstingen til ca. 25/7 er det mulig å klippe av/pusse av jordbærbestandet før du sprøyter mot jordbærmidd. Testkjøringene i bestand avklippet til ca. 15 cm høgde viste meget god sprøytekvalitet mot midd ved betydelig reduksjon i væskemengdene. I avklippet bestand ble optimal sprøytedekning oppnådd ved bruk av 5 normale flatdyser/rad, Gul 02-dyse, 8 bar trykk og 4 km/time som blir ca liter/1000 meter rad. Gule 02-og lilla 025 splitdyser ble også prøvd, men begge disse var betydelig dårligere enn tilsvarende normale flatdyser som hadde 1 væskefane. Bringebær i tunnel der vi kan sprøyte radene bare fra 1 side: I bringebær i tunnel er det oftest plantet slik at kantradene mot tunnelbeina bare kan sprøytes fra 1 side. I en stor tett bringebærhekk er det vanskelig å få tilfredsstillende sprøytedekning oppe i bringebærhekken på den sida som vender mot tunnelbeina. Dette løses med å enten kjøre 2 ganger med høg og låg vindhastighet på sprøyta eller bruke store dyser i øverste del av hekken. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

145 Frukt og bær På friland sprøyter vi med tåkesprøyte fra begge sider og mot sopp kan vi f.eks. bruke 2 x 4 dyser av type ATR 80 Rød på 12 bar, motorturtall som gir kraftuttaksturtall PTO med lav viftehastighetsinnstilling og kjøre 3,4 km/time. Dette gir ca. 30 liter væske pr 100 meter bringebærrad. Etter prøvinger i Agder og i Sogn og Fjordane er følgende funnet å være mest optimalt i tunnel der en bare kan sprøyte hekken fra 1 side: o Før sprøyting trekkes plasten på tunnelene opp på sidene så det blir mest mulig fri luft og sprøytevæskebevegelse mellom tunnelene. o Alternativ I mot sopp som totalt sett gir 40 liter/100 meter rad: Bruke 5 dyser/side av dysetypen ATR 80 Rød. Kjøre 2 ganger, begge ganger med lav viftehastighetsinnstilling og 11 bar trykk Første gang kjøres med 2,4 km/time og motorturtall som gir kraftuttaksturtall PTO. Med så mye luft sprøytes det best på baksida hekkene, men det gir så mye luft at hekk mot traktor får for «forklistring» og derved dårlig bladdekning der. Andre gang kjøres motsatt veg i tunnelen med ca. 4 km/time og lavere turtall som gir kraftuttaksturtall PTO. Nå gir det god dekning på den delen av hekken som vender mot traktor. o Alt. II mot sopp som gir 40 liter/100 m rad (Bør etterprøves mer): Bruke 5 dyser/side der de 2 nederste dysene er ATR 80 Rød og de 3 øverste er ATR 80 Blå. Kjøre 1 gang med motorturtall som gir kraftuttaksturtall PTO, 17 bar trykk og 2,8 km/time. Mot midd må det kjøres senere og gis mere væskemengde. Sprøyting i hageblåbær Hageblåbær må sprøytes med tåkesprøyte. Hageblåbær har glatte blad. Dysetall: 3-5 dyser/side avhengig av høyde på buskene. Optimalt er 8-10 liter/100 meter rad (avhengig av radavstand og høyde på buskene blir det liter/daa. Ved væskemengder over 12 liter/100 meter rad (ca. 35 liter/daa) blir det mye renning og blad med altfor mye væske. Ved sprøyting bare fra 1 side av buskene pga. tunnel/ stolper for fuglenett: o Vindhastighet: meter/sekund = PTO kraftuttak. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

146 Frukt og bær o Dysetype og trykk: ATR 80 Orange på 8-15 bar trykk. o Kjørefart optimalt: Max 3,5 km/time o Med 4 x 1 dyser ATR 80 Orange, 10 bar og 3,5 km/time = 9,5 liter/100 meter rad = 27 liter/daa ved 3,5 meter radavstand Når det kan sprøytes fra begge sider: o Nå kommer vi til fra begge sider og kan derved gå noe ned på væskemengde og opp noe på kjørefarten. o Vindhastighet: meter/sekund = PTO kraftuttak o Dysetype og trykk: Optimalt er ATR 80 Brun på 13 bar trykk eller ATR 80 Lilla på høgere trykk. o Kjørefart optimalt: Max 4,5 km/time Med 4 x 2 dyser = Med ATR 80 Brun på 13 bar trykk og 4,3 km/time = 8,5 liter/100 meter rad = 24 liter/daa ved 3,5 meter radavstand Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

147 Frukt og bær Bruk av rovmidd mot midd i bringebær NLR Agder v/anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Forsøk med utsetting av rovmidd sammen med moderat bruk av kjemiske plantevernmidler, viser at vi kan ha god kontroll på spinnmiddog bladmiddangrep i bringebær. På friland kan vi bruke 1-2 utsett med tripsrovmidd. I tunnel er det mest aktuelt med 1-2 utsett der det hver gang brukes både trips- og spinnmiddrovmidd. Forsøksplan Ledd nr Første utsett 2 uker ut i blomstring A.cucumeris i P. persimilis poser a 1000 stk i «bulk» A Kontroll B C D E F G H I Andre utsett 4 uker etter første utsett A.cucumeris i P. persimilis poser a 1000 i «bulk» stk Pris i kr/daa inkl arbeid til utsett pose/ hvert plantehull 1 pose/ 2. plantehull 1 pose/ 3. plantehull 1 pose/ 5. plantehull 1 pose/ 3. plantehull 1 pose/ 3. plantehull 1 pose/ 3. plantehull 1 pose/ 3. plantehull Ca 10-12,5 stk/ meter rad Ca stk/meter rad 0 1 pose/ plantehull Ca 10-12,5 1 pose/ 3. Ca 10-12, stk/ meter rad plantehull stk/ meter rad Spinnmidd og bladmidd skaper utfordringer i produksjon av bringebær. I år med forholdsvis høye sommer temperaturer kan det være store angrep, særlig veksthusspinnmidd er et problem i tidligproduksjon i tunneler. Gjentatte sprøytinger med plantevernmidler vil gi en stor risiko for resistens hos skadedyr på sikt og sprøyting alene virker heller ikke godt nok. Bruk av rovmidd vil derfor være å foretrekke i kombinasjon med moderate mengder plantevernmidler. I 2015 ble det gjennomført forsøk med utsett av to typer rovmidd i bringebær: Amblyseius cucumeris og Phytoseiulus persimilis. Amblyseius cucumeris spiser bladmidd og trips, men også spinnmidd. Den tåler ganske bra varierende temperatur- og fuktighetsforhold. Phytoseiulus persimilis spiser i hovedsak spinnmidd. Den har et ganske snevert optimalomårde og trives best ved Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

148 Frukt og bær varme litt middels tørre forhold og resultatene gjenspeiler at den har lite og ingen effekt på friland. De to forskjellige typer rovmidd ble brukt til to tidspunkt i ulike kombinasjoner og med forskjellig tetthet av rovmidd satt ut i radene. De samme kombinasjonene og tetthetene med rovmidd ble prøvd både på friland og i tunnel. Det ble satt ut rovmidd i begge felt 2 ganger, første gang 2 uker ut i blomstring og andre gang 4 uker senere. Vi hadde 9 ledd med forskjellige behandlinger. Det ble registrert middangrep i ute i begge felt 4, 8 og 12 uker etter første utsett. Middangrepene ble gradert fra 0-9 der 0 er lite/ingen angrep og 9 er mye angrep på bladene. Det ble notert angrep ved basis av plantene, i midten av plantene og i toppen av plantene. 8 uker etter første utsett ble det også sendt prøver til analyse på NIBIO Plantehelse. Det var ikke avlingsregistreringer. Konklusjon rovmidd i bringebær Det var små angrep av bladmidd og moderate angrep av spinnmidd både på friland og i tunnel i Det er klare forskjeller på konklusjoner og råd på friland og i tunnel. Beste behandling på friland var ledd H. Dette var utsett av 1 pose à 1000 stk Amblyseius cucumeris per 3. plantehull ved første utsett 2 uker ut i blomstring, og gjentatt med samme rovmidd og tetthet 4 uker senere. Denne behandlingen gav lite til ingen synlige angrep av midd i feltet. Rovmidd klarer seg ikke altfor godt for lenge på friland. Gjentatt utsett av A.cucumeris på friland ser ut for å være både nødvendig og fordelaktig. Det var ingen effekt av å ta med P. persimilis. Beste behandling i tunnel var ledd F. Dette var utsett av 1 pose à 1000 stk Amblyseius cucumeris per 3. plantehull pluss ca ,5 Phytoseiulus persimilis per meter rad 2 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

149 Frukt og bær uker ut i blomstring. Dette gir en god og relativt rimelig behandling mot midd i bringebær i tunnel. I tunnel var det litt, men liten tilleggseffekt av å gjenta samme utsett 4 uker seinere. Ved moderate angrep slik det var i dette feltet ser det ut for at vi kan klare oss med ett utsett i tunnel, men ved noe mere midd vil det sannsynligvis være helt nødvendig med 2 utsett. Behov for utsett nummer 2 må derfor vurderes nøye. Totalt sett var dette veldig vellykkede forsøk som vi også ønsker å videreføre i 2016 for å etterprøve og sikre resultater under ulike forhold. Forsøksdata Feltverter Dyrkingssystem Jordart Karl Petter Vintland, Lyngdal Friland Moldholdig siltig sandjord Hildur Brøvig, Kristiansand Tunnel Moldholdig siltig sandjord Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

150 Frukt og bær Hageblåbær på friland og i åpen tunnel NLR Agder v/anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Sortene Duke og Spartan blir sammenlignet i forskjellige dyrkingssystemer. Vi ønsker å finne ut om tunnel kan øke avling og bærstørrelse og om tunnel til blåbær er lønnsomt. Etter ett års prøvinger viser resultatene tendens til større salgsavling og større bær på friland sammenlignet med i tunnel. Sorten Spartan hadde større bær enn Duke. Forsøket er med sortene Duke og Spartan og ble startet opp i Friland har tendens til større salgsavling med 712 kg pr daa mot tunnel med 643 kg. Spartan har tendens til noe høyere avling enn Duke med 708 kg mot 647 kg per daa. Det er lite frasortert og råte i begge system, men det er statistisk sikkert høyere andel frasorterte bær på friland i forhold til tunnel. Sorten Spartan har større bær enn Duke med 2,0 g per bær mot 1,2 g per bær. I gjennomsnitt for begge sorter har friland statistisk sikkert større bær enn tunnel med 1,7 gram per bær mot 1,4 gram per bær. Det er høy andel salgsvare i begge system og sorter. I tunnel er mindre nedbør kompensert med å gi mere vanning enn på friland, men resultatene tyder på at vannmengdene i tunnelene likevel har vært for liten. Dette kan være årsaken til at tunnel har kommet dårligere ut enn friland. Både på friland og i tunnel har plantene hatt for lite vannforsyning gjennom vekstsesongen. Forsøket videreføres i 2016 der vi skal sikre stabil og optimal vanning og næring. Resultat 2015 fra forsøk med 2 sorter hageblåbær på friland og åpen tunnel Sorter Salgsavling g/busk med bær Dyrkingssystem Salgs-avling (kg/daa) % av totalavling Bærstørrelse Salgsavling Frasort Råte (g) Friland Gj.snitt ,7 Åpen tunnel Gj.snitt ,4 Gj.snitt Duke ,2 Gj.snitt Spartan ,0 Statistikk: Bærstørrelse: Dyrkingssystem* LSD5% = 0,35g/bær, Sorter ***, Frasortert: dyrkingssystem **LSD5% = 2,5kg/daa, ellers n.s. Forsøksdata Feltvert Jordart Sorter/system Plantesystem Høsteperiode 2015 Pia og Knut Lia Grimstad Moldrik siltrik lettleire Duke og Spartan Friland og åpen tunnel På mypex 3,5 x 1,6 meter 7 ganger 5/8-14/9 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

151 Frukt og bær Manuell og maskinell høsting av hageblåbær NLR Agder v/ Anne Vintland Høstevogna «Easy Harvester» og plukking, ferdig sortert rett i salgsemballasje, ble prøvd ut på to sorter. Etter andre prøveår kommer manuell høsting ferdig og rett i salgsemballasje, best ut. Mye av utfordringene i blåbærproduksjonen er å få kostnadene ned under høsting, sortering og pakking. Derfor ville vi finne ut om dette kunne gjøres mer rasjonelt og billigere og ettersjekke hvordan kvaliteten på bærene ville bli. I sortene Duke og Spartan ble det høstet og tidsregistrert i følgende kombinasjoner: Manuell plukking i bulk og manuell sortering + pakking Manuell plukking ferdig sortert i 300 g korg og kontroll veiing av kasse Maskinell plukking med høstevogn og manuell sortering + pakking Manuell høsting i bulk ble foretatt med høsting usortert i kasser. Maskinell høsting ble foretatt med ei høstevogn. Høstevogna er slik at det bøyes inn plater med børster under buskene, greinene ristes manuelt så bærene faller ned i vogna og kan samles opp i kasser. Manuell sortering og pakking ble gjort ved at bær ble tatt opp i håndrist/bærrenser og ristet og plukket ut rusk og dårlige bær. Deretter ble salgsvaren tømt rett i korger som så ble innveid på manuelt vekt. Denne sorterings metoden ble brukt både til manuell plukking i bulk og til maskinell høsting i bulk med høstevogna «Easy harvester». Registreringene i 2014 var i sortene Blue Crop og Toro. Disse sortene modnet ujevnt og var ikke egnet til å høstes med høstevogn. I 2015 ble derfor utprøvingene utført i sortene Duke og Spartan som er opprettvoksende jevntmodnende sorter. Det er tidsbesparende å høste med høstevogn i antall kg rå vare, men maskinell høsting gir en høy frasorteringsprosent på grunn av rusk og mye umodne bær og medfører mye merarbeid etterpå både når det sorteres og pakkes manuelt. I 2014 registrerte vi at maskinell sortering og pakking hadde brukbar kapasitet når det var mange med, men klarte ikke Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

152 Frukt og bær å konkurrere med manuell sortering og pakking i tidsforbruk per kg ferdig salgsvare pr persontime. I 2015 var det manuell plukking av salgsvare rett i korg som hadde størst totalkapasitet i kg bær per person time. I Spartan var den på 7 kg per persontime mot 4,2 kg per persontime ved bruk av høstevogn med sortering etterpå. Bærene fra alle kombinasjoner av maskinell og manuell høsting og sortering + pakking ble så videresendt til NIBIO på Landvik der det ble foretatt lagringstest ved ulike temperaturer. Resultatene viser at manuell ferdigplukking av salgsvare rett i korger av bær som er blålilla med en lilla ring rundt stilkfestet og ikke er for modne har best lagringsevne og lengst holdbarhet. Internasjonalt er også trenden nå at hageblåbær plukkes manuelt ferdig sortert rett i korg slik vi normalt gjør med jordbær og bringebær. Etter fagtur til Skottland i 2014 hvor vi så denne metoden ble brukt, ønsket vi å prøve dette ut i Norge. Det ble gjort i 2015 og viser altså også her at der er en meget god og effektiv høstemetode for hageblåbær der det høstes i 300 gram kurv. Resultat 2015 plukke- og sorteringsmetode av hageblåbær Plukking Sortering Plukke-kapasitet kg/pers/ time Sorterings- kapasitet Kg/pers/ time Total-kapasitet.Kg/ pers/ time % Salgsvare Duke* Manuell i Manuell 8,2 18,7 5,4 96 bulk Manuell Kontroll- 6, ,4 99 ferdig i korg veie kasse Maskinell i Manuell 15,9 11,2 5,9 90 bulk Spartan* Manuell i Manuell 8,0 23,4 5,8 98 bulk Manuell Kontroll 7, ,0 100 ferdig i korg veie kasse Maskinell i bulk Manuell 10,8 8,5 4,2 88 * Bærstørrelse: Duke 1,5-2,1 gram/bær. Spartan 2,4-2,9 gram/bær Forsøksdata Feltvert Jordart Planteår Plantesystem Høstemetoder Høste dato Pia og Knut Lia Grimstad Moldrik, siltrik lettleire 2008 På mypex 3,5x1,6 meter Høstevogn med Easy Harveste, Manuell Duke 11/8, Spartan 11/8 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

153 Frukt og bær Nitrogengjødsling til ulike hageblåbærsorter NLR Agder v/jan Karstein Henriksen og Anne Vintland I Blue Crop gav høyeste N-gjødsling best avling, mens middels til høy N- gjødsling var best i andre sorter. Bærstørrelsen ble ikke påvirket av ulike nitrogengjødslinger. Det var lite frasorterte og råtne bær i alle felt. Forsøksserien ble gjennomført fire steder i Norsk Landbruksrådgiving Agder, Haugalandet, Telemark og Viken. Forsøkene ble startet opp i Forsøkene hadde to sorter. Sorten Bluecrop er med alle steder pluss at alle felt har en valgfri sort. I forsøkene på Agder og på Haugalandet er den «valgfrie sort» Toro, i Viken er det Patriot og i Telemark er det Reka. På alle felt ble gjødslingen fordelt på tre like delgjødslinger 25. april, 25. mai og 25. juni. Alle ledd fikk like mengder og ulik N-gjødsling ble tilpasset med ulike mengder urea. Lav, middels og høy N-gjødsling utgjorde totalt henholdsvis 20, 35 og 50 gram N per plante per år. Fire ganger i løpet av vinteren 2014/2015 ble det tatt ut knopp- prøver for å sjekke knoppenes overlevelse, vitalitet og bryting. Knopp-prøvene viste god overlevelsesevne i alle felt, sorter og ved alle gjødslinger ved alle prøvetidspunkt. Men ledd med høyeste N-gjødsling gav tidligere knoppbryting enn der det var gitt lav og middels N- gjødsling. Hageblåbær har vist seg svak for næringsubalanser og næringsmangel. Det ble derfor tatt bladanalyser tre ganger i vekstsesongen i alle felt og mangler av mikronæringsstoff er rettet opp med bladgjødsling undervegs i sesongen. Bladprøvene viste mangel av flere stoff ved alle tidspunkt. Selv om vi har bladgjødslet, vil sannsynligvis manglene ha påvirket og kamuflert forskjeller som kan skyldes ulike N-nivå. I 2015 gav de 4 forsøksfeltene jevnt over noe lavere avling enn i Sammendrag for avling og bærstørrelse for alle felt i 2015 samt resultatene fra Agder er satt opp i tabellen nedenfor. Enkeltfelt i andre NLR enheter blir bare kommentert. I Agder i 2015 var det i begge sorter desidert høyest avling der det var gjødslet med høyeste nitrogennivå, men på grunn av litt store variasjoner i feltet er forskjellen ikke statistisk sikker. Avlingene varierte kg salgsvare pr dekar i Blue Crop som tilsvarer 2,6-4,6 kg per busk. I 2014 var Toro best, men i 2015 gav den bare kg salgsvare pr dekar som tilsvarer 0,8-2,1 kg per busk. Toro hadde større bær enn Bluecrop, men ulik N-gjødslinger gav ingen tendens til endring i bærstørrelse. Ingen effekt på bærstørrelse samsvarer godt med resultat i andre felt. I 2015 hadde feltet i Haugaland variasjon i salgsavlinger på kg pr dekar for ulike sorter og gjødselledd, og der gav Toro med middels gjødsling høyest avling. I Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

154 Frukt og bær Viken gav de ulike ledd avlinger på kg pr dekar og der gav Patriot med middels gjødsling høyest avling. I Østafjells gav de ulike ledd lave avlinger på kg pr dekar og der gav Reka med lav gjødsling høyest avling. I gjennomsnitt for alle 4 felt i 2015 varierte salgsavlingene for ulike ledd fra kg pr dekar som tilsvarer 2,1 2,9 kg/busk. Blue Crop med høyeste N- gjødslingsnivå gav størst avling. I 2015 var det ikke statistisk sikre avlingsforskjeller for verken sorter eller gjødslinger i feltene. I gjennomsnitt for alle felt var det klar tendens til økende salgsavling med økende N gjødsling. I første forsøksår 2014 var det tendens til at middels nitrogengjødsling var mest økonomisk i gjennomsnitt for alle felt. I 2015 hadde Toro og Reka større bær enn Blue Crop i Agder, Haugalandet og Østafjells, mens Patriot hadde lik bærstørrelse som Blue Crop i Viken. I gjennomsnitt for alle felt og sorter var bærstørrelsen i 2015 lik og upåvirket av ulike N- gjødslingsnivå. I gjennomsnitt for alle felt hadde alle sorter og behandlinger hele % salgsvare og bare 4-5% frasorterte og råtne. Forsøkene fortsetter i Resultat forsøk med ulik N-gjødsling til 2 hageblåbærsorter på friland Sort Nitrogengjødsling Gjennomsnitt 4 felt. Salgsavling i kg/daa Gjennomsnitt 4 felt. Bærstørrelse i gram Agder Salgsavling Gram/ busk Agder % av totalavling Kg/ dekar Salgsavling Fra-sorterte og råtne Agder Bærstørrelse gram Blue Crop Lav 616 1, ,2 Middels 670 1, ,2 Høy 738 1, ,2 Toro Lav 563 2, ,4 Middels 615 2, ,4 Høy 606 2, ,4 Blue Crop Gj.snitt 675 1, ,2 Toro Gj.snitt 594 2, ,4 Gj.snitt , ,8 Gj.snitt , ,8 Gj.snitt , ,8 Statistikkberegninger: Bærstørrelse Agder: Sorter ***, LSD5% = 0,3 g/bær, alle andre n.s. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

155 Frukt og bær Forsøksdata Feltvert i Agder Jordart Gjødsling Plantesystem Høsteperiode 2015 Gurine og Knut Ove Seland Grimstad Moldrik siltig lettleire Alle likt Ulik Ureagj. til ulike N-ledd På mypex 3,66 x 1,39 meter 7 ganger 7/8-14/9 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

156 Frukt og bær Frostvanning på plasttunnel i moreller NLR Agder v/anne Vintland og Wenche Rundsag Høgetveit Frostvanning på toppen av plasttunnel i moreller gav meget god effekt, og det var stor forskjell på antall friske blomster der det var frostvanna, sammenlignet med bare plasttunnel. Fra tidligere forsøk over flere år vet vi at plasttunneler beskytter mot frost. Generelt kan en regne med en økning i temperaturen på 0,5 C med plasttunnel sammenlignet med friland, men det er registrert opp mot 1C forskjell. Dette varierer imidlertid fra felt til felt, og fra natt til natt. Vi ønsket å prøve ut frostsikringstiltak som fiberduk og frostvanning mot frost i blomstringa i morell. I 2014 hadde vi et lite forsøk med frostvanning på plast og dekking med fiberduk, dette ble videreført som to storskalaforsøk hos produsenter i Det ble montert rør med dyser som ble satt opp mellom tunnelbuene. Vi hadde to forskjellige dyser, små dyser som dekket 8x9 meter og store dyser som dekket 16x12 meter. Begge dysene gav 2-3 mm vann per time. Vanningen ble satt på når temperaturen falt under +1 C. Det ble satt ut temperatur loggere under de små dysene, de store dysene, i tunnel uten vanning og på friland. Frostvanning ble sammenlignet med vanlig plasttunnel uten vanning og friland. I 2014 valgte vi å bruke et ledd med fiberduk dekking. Dette ble ikke videreført i 2015 på grunn av for stort arbeidskrav til metoden. Diagram forsøk med frostvanning på plasttunnel i moreller, april-mai 2015 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

157 Frukt og bær Forsøket ble kjørt i flere netter der temperaturer falt under + 1 grad i perioden 27.april til 9.mai. Etter nattefrost 27. og 28. april og 3. og 9.mai, var det ingen skadde blomster der vi hadde frostvannet, men skadde blomster i alle de andre ledd i begge feltene. Frostvanningsforsøk har gitt meget bra resultater i 2 år. I 2014 gav vanning på toppen av plasten en økning i temperatur på 1,5-2,5 C i forhold til friland, og en økning på 1-2 C i i forhold til vanlig plasttunnel. I 2015 gav vanning på toppen av plasten en økning i temperatur på 2-3,5 C i forhold til friland og en økning på 0,5-1,5 C i forhold til vanlig plasttunnel. Det var ingen forskjell på bruk av små og store dyser. Når anlegget først er montert er det svært enkelt og raskt å bruke. Det er bare å skru på vannkrana om kvelden før temperaturer dropper under + 1 grad og la vannet renne helt til all isen er smeltet på plasten neste formiddag. Først når all isen er smeltet kan sprederen skrus av. Det ble også prøv å vanne på plasten under varme sommerdager for å få ned temperaturen inne i tunnelene. Vi kunne ikke måle temperatur utslag under disse vanningene, men så var ikke sommertemperaturene spesielt høye i Det kan være aktuelt å prøve dette i forsøk senere. Resultater fra forsøk med frostvanning på plasttunnel i moreller i Mandal og Lindesnes 2015 Frostnatt Friland Vanning på plasttunnel Plasttunnel vanlig Lindesnes 27.april -2,0 0,5-0,5 Lindesnes 28.april -1,5 0,5-0,5 Lindesnes 9.mai -2,0 0,5-1,0 Mandal 27.april -4,0-0,5-1,5 Mandal 28.april -4,0-1,0-2,0 Mandal 9. mai -3,5 Kostnader pr daa ulike frostsikringstiltak Tiltak Innkjøp pr daa Arbeidstimer etablering -1,0 Totalkostnad etablering -1,5 Arbeidstimer pr frostnatt Fiberduk 1500,- 3 t x 250 kr/t 2250,- 3 timer Frostvanning 4200,- 15 t x 250 kr/t 7950,- * 5 min Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

158 Frukt og bær * I tillegg kommer stålrør til å feste sprederne på. Sprederne festes til y-leggen, mellom tunnelene. Fiberduk: Ble prøv i 2014 gir noe økt frostbeskyttelse i forhold til bare plasttunnel, men når det blir for lav temperatur er dette ikke tilstrekkelig til å forhindre skade. Fiberduk er billigst i innkjøp, men veldig arbeidskrevende å legge på. Vind om kvelden gjør det vanskelig å få lagt fiberduken på. I tillegg vil det være vanskelig å dekke større arealer med fiberduk siden det tar lang tid. Forsøksdata Feltverter Jordart Sort Plasttunnel Svein Trygsland, Lindesnes Geir Skjæveland og Olav Kristensen, Lindesnes Sandjord Sandjord Lapins Lapin og Techlovan Type Haygrove Type Haygrov Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

159 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater

160 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater