Saksnr. Sak Sakstype Vedlegg Godkjenning av innkalling og saksliste

Transkript

1 Styremøte i styret for Sykehuset Telemark HF Tid: 16. september 2015, kl Sted: Direktørens møterom, Skien Møteleder: Styreleder Tom Jørgensen Møteinnkalling / saksliste Saksnr. Sak Sakstype Vedlegg Godkjenning av innkalling og saksliste Beslutning V/Styreleder Godkjenning av protokoll fra styremøte i Sykehuset Telemark 17. juni 2015 V/Styreleder Administrerende direktør sin orientering Virksomhetsrapport per 2. tertial 2015 V/Administrerende direktør og økonomidirektør Status budsjett 2016 V/Økonomidirektør Utviklingsplanen i et 2030 perspektiv grunnlag for idefasebehandling V/Administrerende direktør og økonomidirektør Prehospitale tjenester ved STHF V/Administrerende direktør Status gjennomføring av Utviklingsplanen V/Administrerende direktør Status forbedringsarbeid med intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Sykehuset Telemark V/Administrerende direktør Tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst RHF V/Administrerende direktør Styrets årsplan 2015 V/Styreleder Eventuelt Beslutning 1 Orientering Orientering 2 Orientering Beslutning 1 Beslutning Orientering Orientering Beslutning 3 Orientering 1 Orientering V/Styreleder Side 1 av 2

2 Saksnr. Sak Sakstype Vedlegg Andre orienteringer Orientering Foreløpig protokoll brukerutvalgsmøte 11. juni 2015 Protokoll fra foretaksmøte 17. juni 2015 Vedtekter - Sykehuset Telemark HF per 17. juni 2015 Foreløpig protokoll styremøte i Helse Sør-Øst 18. juni 2015 Brukererfaringsundersøkelsen (PasOpp) 2014 Restanse styresaker ST Henvendelse fra Helse Sør-Øst om tilbakemelding fra Sykehuset Telemark HF på notat datert 4. september 2015 fra Henriette Fluer Vikre, varaordfører i Kragerø kommune Svarbrev fra Sykehuset Telemark til Helse Sør-Øst Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Forfall meldes til styrets sekretær, Tone Pedersen telefon eller e-post tone.pedersen@sthf.no Med vennlig hilsen Tom Jørgensen (sign.) Styreleder Vedlegg: Saksdokumenter. Elektronisk kopi er sendt til: Helse Sør-Øst RHF Revisor Hans Christian Berger, PWC Varamedlemmer Direktørens stab og klinikksjefer Side 2 av 2

3 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Godkjenning av protokoll fra styremøte 17. juni 2015 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Tone Pedersen, spesialrådgiver Beslutningssak Trykte vedlegg: Protokoll fra styremøte 17. juni 2015 Utrykte vedlegg: Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøtet 17. juni 2015 godkjennes. Skien, den 14. august 2015 Bess Margrethe Frøyshov Administrerende direktør Side 1 av 1

4 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF Dato og tid: Sted: Onsdag 17. juni 2015 kl Direktørens møterom, Skien Tilstede: Tom Jørgensen, styreleder Elisabeth A. Nilsen, nestleder Thor Helge Gundersen Kari Dalen Tor Severinsen Thorleif Fluer Vikre Ann Iserid Vik-Johansen Barthold Vonen Observatører fra Brukerutvalget med møte- og talerett: Knut H. Bjaaland, avtroppende leder Birgit Lia, avtroppende nestleder Idar Grotle, leder Thyra Giæver, nestleder Fra administrasjonen: Bess M. Frøyshov, administrerende direktør Tom Helge Rønning, økonomidirektør Tone Pedersen, styresekretær/spesialrådgiver Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef (deler av møtet) I tillegg møtte: Elisabeth Hessen, kvalitetssjef (sak ) Styreleder Tom Jørgensen ledet møtet. Administrerende direktør la frem sakene. Saker vedrørende økonomi ble presentert av økonomidirektør. Protokollfører: Tone Pedersen Side 1 av 5

5 Saker som ble behandlet: Sak nr Godkjenning av innkalling og saksliste Styrets enstemmige vedtak: Møteinnkalling og saksliste godkjennes av styret. Sak nr Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte i Sykehuset Telemark 20. mai 2015 Styrets enstemmige vedtak: Styret godkjenner protokoll fra styremøte 20. mai Sak nr Virksomhetsrapport per mai 2015 Styrets enstemmige vedtak: Styret tar saken til orientering. Sak nr Status for gjennomføring av Utviklingsplanen Styrets enstemmige vedtak: Styret tar administrerende direktørs redegjørelse til orientering Sak nr Sykehuset Telemarks aktivitetsplanlegging Styrets enstemmige vedtak: Styret ber administrasjonen om å intensivere og følge opp god ressurs- og aktivitetsplanlegging slik at følgende mål innfris innen utgangen av 2015: Budsjettert mål om 25 fristbrudd Minst 50 % av nyhenviste pasienter skal være innkalt til time innenfor kommende 25 uker Minst 65 % av pasientene som henvises skal få direkte time Sak nr Styrets møteplan 2016 Styrets enstemmige vedtak: Styret godkjenner følgende møtedatoer i 2016 for styremøte og styreseminar; Styremøte 22. juni Styremøte 14. september Styremøte 26. oktober Styremøte 14. desember Styreseminar 13. september Side 2 av 5

6 Administrasjonen kommer tilbake til styret med nye datoer for følgende foreslåtte styremøter og styreseminar; Styremøte 3. februar Styremøte 13. april Styremøte 25. mai Styreseminar 24. mai Sak nr Styrets stadfesting av valgt leder og nestleder i brukerutvalget ved STHF Styrets enstemmige vedtak: Styret i Sykehuset Telemark stadfester valgt leder og nestleder i brukerutvalget ved STHF for en funksjonsperiode på to år. Sak nr Interne revisjoner resultater 2014 og tema 2015 Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret ber administrerende direktør om å følge opp resultater fra interne revisjoner 2014 slik at læring og forbedring fremmes på tvers i virksomheten. 2. Styret tar plan og tema for interne revisjoner 2015 til etterretning. Sak nr Revidert overordnet HMS plan , IA-mål og rapport på HMS handlingsplaner 2014 Styrets enstemmige vedtak: Styret tar status for HMS planer, HMS tiltak, samt status og resultat for IA-arbeidet til orientering. Sak nr Styrets oppdaterte årsplan 2015 Styrets enstemmige vedtak: Styret tar oppdatert årsplan 2015 til orientering. Sak nr Eventuelt Det ble ikke fremmet saker til eventuelt. Side 3 av 5

7 ANDRE ORIENTERINGSSAKER 1. Orientering fra administrerende direktør Administrerende direktør informerte muntlig om aktuelle saker vedrørende Sykehuset Telemark. 2. Restanse styresaker ST Styrets enstemmige vedtak: Styret tar administrerende direktør sin orientering og øvrige saker til etterretning. Møtet hevet kl Neste ordinære styremøte: Onsdag 16. september 2015 i Direktørens møterom, Skien kl Side 4 av 5

8 Sykehuset Telemark, 17. juni 2015 Tom Jørgensen Elisabeth A. Nilsen Barthold Vonen Styreleder Nestleder Thor Helge Gundersen Ann Iserid Vik-Johansen Kari Dalen Tor Severinsen Thorleif Fluer Vikre Tone Pedersen Referent Side 5 av 5

9 Saksframlegg til styremøte ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Status Budsjett 2016 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Orientering Rønning Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingress: Saken er ment som en orientering til styret om status i budsjettarbeidet for I tillegg er den ment som et underlag for at styret eventuelt kan gi sine tilleggsignaler til direktøren før budsjettarbeidet går inn i sin siste fase. Budsjettet for 2016 kommer opp til endelig behandling i desembermøtet. Budsjettet for 2016 vil bygge på tidligere fordelte merverdikrav og økonomisk langtidsplan vedtatt av styret 20. mai, sak nr : Økonomisk langtidsplan På tidspunktet for utsendelse av styresaken, har vi fremdeles ikke mottatt endelige budsjettforutsetninger fra Helse Sør-Øst for Budsjettarbeidet bygger derfor foreløpig på de forutsetninger som ble lagt til grunn i arbeidet med langtidsplanen. Det store bildet viser at vi har behov for å realisere kostnadsreduksjoner på i størrelsesorden 140 millioner kroner i perioden Omtrent 55 millioner kroner av dette forventes realisert som en følge av gjennomføring av Utviklingsplanen. I tillegg legges det til grunn en aktivitetsøkning på 600 DRG-poeng årlig. For 2016 har vi forutsatt ca 50 millioner kroner i samlede kostnadsreduksjoner i ØLP. Imidlertid viser våre beregninger at vi må realisere ytterligere minimum 15 millioner kroner for å nå resultatmålsettingen på 15 millioner kroner. For å tilnærme oss utfordringen med å realisere 65 millioner kroner i samlede kostnadstiltak, har vi lagt til grunn at vi må løse deler av 2017 utfordringen allerede i Forslag til vedtak Styret tar saken til orientering Skien, 7. september 2016 Bess M. Frøyshov Administrerende direktør Side 1 av 5

10 Innledning Budsjettet for 2016 vil bygge på tidligere fordelte merverdikrav og økonomisk langtidsplan vedtatt av styret 20. mai, sak nr : Økonomisk langtidsplan På tidspunktet for utsendelse av styresaken, har vi fremdeles ikke mottatt endelige budsjettforutsetninger fra Helse Sør-Øst for Budsjettarbeidet bygger derfor foreløpig på de forutsetninger som ble lagt til grunn i arbeidet med langtidsplanen. Tidsplanen og fremdriften i det interne budsjettarbeidet bygger på følgende (foreløpige) milepælsplan fra Helse Sør-Øst. I tråd med planen legges det opp til endelig budsjettbehandling i sykehusets styremøte 16. desember. 2

11 Utfordringsbilde Siden vi i henhold til planen ovenfor ikke vil ha oversikt over inntektsrammer og rammebetingelser før mot slutten av oktober, må vi foreløpig forholde oss til forutsetningene i økonomisk langtidsplan. Det store bildet viser at vi har behov for å realisere kostnadsreduksjoner på i størrelsesorden 140 millioner kroner i perioden Omtrent 55 millioner kroner av dette forventes realisert som en følge av gjennomføring av Utviklingsplanen. I tillegg legges det til grunn en aktivitetsøkning på 600 DRG-poeng årlig. For 2016 har vi forutsatt ca 50 millioner kroner i samlede kostnadsreduksjoner. Imidlertid viser våre beregninger at vi må realisere ytterligere minimum 15 millioner kroner for å nå resultatmålsettingen. For å tilnærme oss utfordringen med å realisere 65 millioner kroner i samlede kostnadstiltak, har vi lagt til grunn at vi må løse deler av 2017 utfordringen allerede i Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom forventet utvikling i rammebetingelser, planlagte merverdikrav og resultatbanen i inneværende langtidsperiode: ØLP Inngangsfart endring basisbevilgninger økte pensjoner egenandel IKT utvikling Kostnadsøkning kvalitet/satsingsområder????? Økt behandling andre institusjoner / dyre medikamenter Vedlikehold anlegg Omstillingskostnader / risiko Finans Avskrivninger Endring DRG aktivitet Internt effektiviseringskrav Tiltak Utviklingsplan opprinnelig Generell effektivisering opprinnelig forskuttering eff.arbeid / økt innsparingskrav Forventet driftsresultat Målsetting resultatbane driftsresultat I tabellen nedenfor har vi utarbeidet et utgangspunkt hvor 9 millioner kroner av 2017 utfordringen, er innarbeidet i Det er foretatt en overordnet vurdering av hva som kan være mulig å realisere i klinikkene og fordelingen fremkommer i den siste kolonnen, merket med gult. Tabellen viser at klinikkene må realisere 30-50% av generelle driftsforbedringer i 2017 allerede neste år. 3

12 Merverdikrav i 2016 Bud 2016 Andel av 2017 i 2016 Sum merverdi 2016 Netto effekt Utviklingsplan alle klinikker Driftsforbedringer i klinikkene Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Barne og ungdomsklinikken Akutt og beredskapsklinikken Medisinsk serviceklinikk Prehospital klinikk Psykiatri og rus Service og systemledelse Administrasjon Selv med denne forskutteringen av merverdier på 9 millioner vil vi ikke være helt i mål med budsjettet for Budsjettarbeidet utover høsten vil derfor omfatte vurderinger av ytterligere tiltak for å realisere differansen mellom 15 millioner som er målsettingen og 9 millioner som vi plasserer i klinikkene. Generelle effektiviseringer ut over dette synes lite realistisk å pålegge klinikkene uten at det får utilsiktede konsekvenser for pasientbehandlingen. Administrasjon vil derfor fokusere på å identifisere mulige endringer i virksomhetsmodellen, som gjør det mulig å spare i størrelsesorden 5-10 millioner kroner allerede i I klinikkene jobbes det løpende utover høsten med å identifisere budsjettiltak for Arbeidet foregår parallelt med realiseringen av inneværende års tiltak og er svært krevende for store deler av organisasjonen. En foreløpig oppsummering viser følgende bilde for 2016: Tiltak Planlagt Kommentar Utviklingsplanen Løst. Synes å gå etter planen Generelle tiltak konkretisert Generelle tiltak foreløpig uløst Tiltak ansvar ikke plassert Diskuterer muligheter Økning i DRG Arbeid pågår i Kir og ABK Sum effekt merverdi I tillegg er det gjennomført endringer i pasienttilbudet i løpet av 2015, som ikke fullt ut er finansiert. Ny kreftavdeling og forløpspakker kreft, samt nytt akutt rusteam medfører økte kostnader. Det må videre jobbes med å konkretisere nødvendig tilleggsfinansiering som følge av generell aktivitetsøkning. Inngangsfart 2016 En viktig forutsetning for å kunne oppnå det forventede resultat i 2016, er at vi har en inngangsfart som ikke avviker vesentlig fra det planlagte. Tar vi utgangspunkt i resultatutviklingen hittil i år, ser det ut til at vi har en styringsfart som totalt sett ikke avviker vesentlig fra den budsjetterte målsettingen. Korrigert for engangseffekter, er 4

13 resultatet nær null. Selv om det er risikoområder i årets budsjett, er det pr. i dag heller ikke grunn til å forvente betydelige avvik ved utgangen av året. Imidlertid kan ansettelser i vakante stillinger utover i året bidra til noe resultatforverring i siste halvår. Samlet er farten vurdert til å være litt lavere enn null og omtrent på det nivået vi har antatt de siste månedene. Imidlertid er det relativt store avvik på enkelte av klinikkene og vi vil på bakgrunn av denne situasjonen også vurdere å foreta noen korrigeringer i forkant av budsjettet for Inngangsfart 2016 KLINIKKER samlet driftskostnader ISF Kirurgi Medisin Medisin PD Barne og ungdomsklinikken Akutt og beredskap Medisinsk serviceklinikk Psykiatri og rus Prehospital Service og systemledelse Administrasjonen Gjestepasienter ST Felles Sum Den negative inngangsfarten innarbeides i merverditiltakene og kommer som tilleggsutfordring i Investeringer Planlagte investeringer i 2016 fremgår av tabellen nedenfor. Det er foreløpig ingen indikasjoner på at totalrammen vil bli foreslått økt, med unntak av at et eventuelt underforbruk i 2015 vil bli foreslått overført til Ordinære investeringer i MTU vil med stor sannsynlighet bli omtrent som budsjettert i 2015, men det er en viss sannsynlighet for at bygningsmessige investeringer i år vil bli noe lavere enn budsjettert. Investeringer Budsjett 2016 Ordinære investeringer bygg Ordinære investeringer MTU Ordinære investeringer annet Utbygning psykiatri SUM

14 Saksframlegg til styremøte ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Utviklingsplanen i et 2030 perspektiv grunnlag for idefasebehandling Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Beslutning Rønning Trykte vedlegg: Brev fra Helse Sør-Øst, datert 14. juli 2015 Utrykte vedlegg: Ingress: Saken gir en orientering om status i arbeidet med å fredigstille sykehusets utviklingsplan i et 2030 perspektiv. Arbeidet gjennomføres på bakgrunn av bestilling gitt fra Helse Sør-Øst i brev datert 14. juli i år. Brevet er vedlagt til saken. Plandokumentet forutsettes ferdigstilt i løpet av 1. kvartal 2016 og skal danne grunnlaget for eiers godkjennelse av oppstart av idèfasearbeidet. Forslag til vedtak 1. Styret beslutter at Utviklingsplanen oppdateres i et 2030 perspektiv. 2. Det forutsettes endelig styrebehandling av plandokumentet før det oversendes Helse Sør-Øst. Skien, 7. september 2015 Bess M. Frøyshov Administrerende direktør Side 1 av 3

15 Bakgrunn Vi har i sommer mottatt en formell henvendelse fra HSØ i form av et brev datert , hvor RHF et beskriver hva sykehuset må ferdigstille før det kan fremmes en sak for styret i Helse Sør- Øst med forslag om å starte idèfasearbeidet. I brevet fra HSØ bes det om at sykehusets utviklingsplaner oppdateres til et enhetlig plandokument. Med utviklingsplaner, forstår vi det slik at de sikter til den samlede utviklingsplanen for Telemark og Vestfold fra 2011, samt vår Utviklingsplan for Det fremgår videre at vår utviklingsplan i stor grad har karakter av å være en kombinert strategiog handlingsplan og at den mangler det langsiktige virksomhetsmessige perspektivet som er forutsatt å ligge i en utviklingsplan. På bakgrunn av bestillingen fra RHF et har derfor sykehuset startet et arbeid for å planlegge oppdatering av vår utviklingsplan til et 2030 perspektiv. Arbeidet vil blant annet omfatte fremskrivning av behov og kapasitet og vurdering av ulike virksomhetsmodeller I tråd med helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter, vil planen omfatte følgende fire hovedområder/tema: En innledning som omfatter beskrivelse av bakgrunn, mål, mandat, prosess og metode for arbeidet. Virksomhetsdelen som beskriver dagens og fremtidens aktivitet og virksomhet og fremtidig kapasitet og arealbehov. Byggdelen som beskriver byggene dagens tilstand og plan for utvikling. Beskrivelse av tiltakene for utvikling av virksomhet og bygg. I brevet fra HSØ tydeliggjøres også behovet for å ferdigstille den bygningsmessige utviklingsplanen, slik at den tilfredsstiller veilederen for tidligfaseplanlegging. Mye av grunnlagsarbeidet er allerede gjennomført, men trenger å bearbeides og koordineres med utgangspunkt i scenarioperspektivene frem mot Gjennomføring I forbindelse med behandlingen av økonomisk langtidsplan i styret i Helse Sør-Øst i april, ble det gitt et tydelig signal til Sykehuset Telemark om at man ser for seg oppstart av investeringer mot slutten av planperioden Signalet medfører at sykehuset foreløpig bør planlegge for en mulig oppstart i Basert på informasjonen vi pr. i dag sitter på, ser administrasjonen for seg følgende hovedmilepæler: Ferdigstille utviklingsplan i 2030 perspektiv 1. Kvartal 2016 Idefasearbeid 2. halvår 2016 Godkjennelse av idefase og mandat konseptfase Årsskiftet 2016/2017 Konseptarbeid 2017 Ferdigstille forprosjekt og byggestart 2018 Det er foreløpig betydelig usikkerhet knyttet til planen som kan gi byggestart i Det synes å være spesielt to faktorer som kan medføre utsettelse av utbyggingen. Det ene er knyttet til om hvorvidt sykehuset er i stand til å etablere den nødvendige bærekraft for å kunne gjennomføre de planlagte investeringer. Den andre er knyttet til tidspunktet hvor Helse Sør- Øst er i stand til å allokere nødvendige investeringsmidler til prosjektet i Telemark. 2

16 Utviklingsplanen i 2030 perspektiv Arbeidet med å organisere arbeidet og allokere ressurser til prosjektet starter umiddelbart. Administrerende direktør vil selv være prosjekteier og sørge for at prosjektet får de nødvendige ressurser for å kunne levere sluttproduktet innen den skisserte tidsrammen. Organisasjonen har ikke den nødvendige kompetanse eller tilgjengelige ressurser til å gjennomføre innenfor tidsrammen, uten at det blir tilført ekstern kapasitet. I tråd med føringene fra Helse Sør- Øst er det derfor avholdt et møte med ledelsen i Sykehusbygg HF for å diskutere deres muligheter til å allokere ressurser og kompetanse inn i arbeidet. Selv om Sykehusbygg fremdeles er i en oppstartsfase, har de tilgjengelige ressurser som har lang erfaring med sykehusplanlegging. De har allerede gitt positive signaler om at de vil kunne bidra fra ca 1. oktober og frem til levering av en oppdatert utviklingsplan. Det er avtalt at vi skal motta et utkast til en prosjektplan fra Sykehusbygg HF i forkant av styremøtet. Styret vil i møtet bli orientert om hovedelementene i planen. Frem til styremøtet vil det arbeides videre med å utnevne en intern prosjektleder og etablere en prosjektorganisasjon. I tråd med praksis i det regionale helseforetaket ser vi også for oss en styringsgruppe hvor Helse Sør-Øst og Sykehusbygg HF er representert. Prosjektet vil gjennomføres med brukerdeltakelse og involvering av tillitsvalgte i tråd med gjeldende prinsipper. 3

17

18

19 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Prehospitale tjenester ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Bess M. Frøyshov, adm.dir. Beslutningssak Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingress: STHF og SIV har hatt felles prehospital klinikk siden 2004, regulert i en egen samarbeidsavtale. Denne avtalen har oppsigelsetid på ett år, eller etter avtale mellom de to foretak. Klinikken ledes til daglig av en klinikksjef som rapporterer til de to foretaks direktører i et eget driftsstyre. Det er behov for å styrke den akuttmedisinske kjede slik at pasientene får en best mulig medisinsk vurdering og behandling på rett omsorgsnivå. Ambulansetjenesten er en sentral og integrert del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Moderne ambulansetjeneste dekker både igangsetting av diagnostikk, oppstart av behandling og inntransport til riktig behandlingssted. Administrerende direktør i STHF mener dette best kan ivaretas gjennom at den nåværende Prehospitale klinikk deles og at Telemark prehospitale tjenester organiseres sammen med akuttmottakene i fylket, operasjon- og intensivtjenestene samt anestesilegene i en egen akutt- og beredskapsklinikk. Dette gir en bedre samordning av tjenestene i akuttkjeden og en bedre styring og kontroll av disse viktige tjenestene. Tilsvarende vurdering for de prehospitale tjenester i SIV beskriver også administrerende direktør i SiV i deres styresak 35-15, behandlet Imidlertid viser gjennomføring av innteksmodellen for prehospitale tjenester en betydelig omfordeling av ressurser i favør SiV ved en deling av klinikken. Styret orienteres i dagens sak om disse forhold slik at konsekvenser av deling av prehospital klinikk eller ei er belyst på en best mulig måte. Forslag til vedtak: 1. Styret ber administrerende direktør videreføre dialogen med Sykehuset i Vestfold med målsetting om en deling av Prehospital klinikk etter fylkesgrensen innen utgangen av året. 2. Det forutsettes at de økonomiske endringene gjennomføres over en periode på tre år. 3. Sak om deling av Prehospital klinikk legges frem for styret i novembermøtet. Endelig vurdering og beslutning vil bygge på en totalvurdering av styrket akuttkjede, andre faglige og kvalitetsmessige gevinster, økonomiske konsekvenser og muligheter for forbedringer i ledelse og drift av tjenestene. Side 1 av 8

20 Skien, den 6. september 2015 Bess Margrethe Frøyshov Administrerende direktør Side 2 av 8

21 Bakgrunn: I mai 2014 vedtok STHF Utviklingsplan En plan som beskriver både endringer i struktur og kompetansekrav. Endringene omfatter blant annet at akuttmottakene ved Rjukan og Kragerø sykehus nedlegges, og de to gjenstående akuttmottak i Skien og på Notodden er styrket for å ivareta et større opptaksområde. Kompetansen i akuttmottakene er styrket med henholdsvis overlege og erfaren lege i spesialisering i front. STHF har deretter endret sin organisering til klinikker på tvers av geografi for å understøtte tjenestetilbudet og for å sikre gode og likeverdige tjenester. I forbindelse med disse prosessene fremkom behov for å styrke hele akutt- og beredskapslinja i foretaket, og å styrke styring og kontroll med ambulansetjenesten. Styrket dialog og enda bedre samarbeid mellom leddene i akutt- og beredskapslinja vil ivareta høy pasientsikkerhet og sikre riktig håndtering av akutt syke og skadde pasienter. Behov for en godt fungerende akuttmedisinsk kjede og en tilnærmet sømløs tjeneste beskrives utførlig i både Samhandlingsreformen, Primærhelsetjenestemeldingen, akuttmedisinforskriften for kommunale legevakter og nye faglige retningslinjer for akuttmottak i sykehus. Dette er også beskrevet i egen delavtale innen samhandlingsarbeidet om den akuttmedisinske kjeden, en avtale mellom STHF og alle fylkets kommuner. Ambulansetjenesten har en sentral rolle i å ivareta en godt fungerende akuttmedisinsk kjede. Ambulansetjenesten er i dag en integrert del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Historisk var ambulansetjenesten først og fremst en transporttjeneste til nærmeste behandlingssted. Moderne ambulansetjeneste som ankommer et skadested dekker både igangsetting av diagnostikk, oppstart av behandling og inntransport til riktig behandlingssted. Avansert diagnostikk og akuttbehandling startes umiddelbart etter ambulansens ankomst og videreføres som en sammenhengende behandlingskjede ved ankomst på sykehus. Utstyret og kompetansen i ambulansene har i de senere årene utviklet seg slik at det kan gjøres avansert diagnostikk og livreddende behandling. Utstyr for å blant annet å overvåke pasientens blodtrykk, hjerterytme, sirkulasjon, pustefrekvens, CO2, og temperatur kan benyttes i ambulansen. Felles standardisert vurderingsmetode av hastegrad og helsetilstand (TRIAGE) benyttes av både ambulansepersonell og personell i akuttmottak på sykehuset. Dette gir ambulansepersonellet mulighet for konferanse med kompetent sykehuslege i akuttmottak for raskt å kunne bestemme både hvilke umiddelbare behandlingstiltak som skal iverksettes, og eventuell endring av bestemmelsessted for endelig behandling. Dette innebærer at behandlingstiltakene i ambulansen er basert på gode faglige vurderinger og både kan iverksettes raskt og videreføres ved ankomst til sykehus. Side 3 av 8

22 Dagens situasjon De prehospitale tjenester for sykehusområdet Vestfold- Telemark er i dag organisert i en felles klinikk mellom Sykehuset i Vestfold HF (SIV) og Sykehuset Telemark (STHF). En overordnet samarbeidsavtale fra 2004 beskriver samarbeidet og regulerer rettigheter og plikter mellom foretakene og beskriver organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold for Prehospital klinikk. Prehospital klinikk ble etablert som et felles virksomhetsområde for Sykehuset Telemark og Sykehuset i Vestfold i Den gang ble AMK i Skien avviklet og felles sentral i Tønsberg ble opprettet fra Forøvrig inngår ambulansetjenestene og Pasientreiser i dagens klinikk. Klinikken har totalt ca. 400 medarbeidere, inklusiv private ambulansestasjoner i Telemark, og bruttokostnadene er anslått til ca. 440 MNOK for inneværende år. Styringen av klinikken gjennomføres i regelmessige driftsstyremøter der de administrerende direktørene, økonomidirektørene, klinikkens controller og felles klinikksjef vanligvis møter. Alle overordnede beslutninger som dreier seg om klinikkens utvikling og drift er fattet i dette driftsstyret uavhengig av hvor i sykehusområdet beslutningen gjelder. Dette har vist seg å være en krevende styringsmodell. Side 4 av 8

23 Prehospitale tjenester i Vestfold og Telemark består av følgende virksomhetsområder. AMK, Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral, tar imot nødtelefoner på 113 og bestilling av planlagte ambulansetransporter. AMK styrer ambulanseflåten og er i dialog med bl.a. sykehus, legevakter og andre nødetater. Ambulansetjenesten med 33 ambulanser fordelt på 5 lokasjoner i Vestfold og 12 lokasjoner i Telemark. Pasientreiser organiserer transport av pasienter i taxi og Helseekspresser samt bidrar til reiseplanlegging for de som reiser i egen bil eller med offentlige transportmidler. AMK Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral, AMK, tar imot nødmeldinger på 113 og styrer ambulanseflåten. Dette er en investeringstung aktivitet, og det er ikke aktuelt å reetablere AMK i Skien. Det er også viktig å ha høyt nok pasientgrunnlag, og derved aktivitet til kunne bemanne sentralen med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere aktivitetstopper. Brustadutvalget antydet i 2008 en nedre grense på innbyggere for å kunne forsvare egen AMK. STHF vil derfor inngå avtale med SiV om å drive AMK og koordinere ambulanseflåten i Telemark. Ambulansetjenesten Det er 5 ambulansestasjoner i Vestfold med totalt 13 ambulanser, mens det er 14 stasjoner og 22 ambulanser i Telemark. Ut fra pasientstrømmer og topografiske forhold er stasjonene i Fyresdal og Nissedal drevet av Sykehuset Sørlandet. Av de resterende 12 ambulansestasjonene i Telemark er det 7 som driver i privat regi der ny avtaleperiode trådde i kraft 1/ med en løpetid på 5 år med opsjon på ytterligere 3 år. Ambulansearbeiderne er allerede ansatt i sine respektive fylker, og ambulansetjenesten kan relativt enkelt deles opp langs fylkesgrensen. Opplæring og sertifisering er en omfattende oppgave i ambulansetjenesten, og det må sørges for at kompetanseutviklingen ivaretas godt. Standardiserte arbeidsprosesser og utstyr innen ambulansetjenesten tilstrebes. Det vil bidra til at AMK har en relativt enhetlig tjeneste å forholde seg til. Føringer fra Helse Sør-Øst tilsier at det utvikles flere standardiserte arbeidsprosesser i hele det prehospitale området. Pasientreiser Pasientreiser er lokalisert i Skien med noen få ansatte i Tønsberg, men alle er ansatt i STHF. Avdelingen håndterer drøyt rekvisisjoner for transport som gjennomføres med taxi og Helseekspress. I tillegg mottar Pasientreiser regning fra alle som reiser på egenhånd og får utleggene refundert via det nasjonale selskapet Pasientreiser ANS. Det er ikke formålstjenlig å dele opp denne avdelingen som har spesialisert personell på callsenter, samkjøringsspesialister samt kompetanse på oppgjørskontroll i forhold til taxinæringen. SiV vil derfor kjøpe denne tjenesten fra STHF, og siden hoveddelen av kostnadene er knyttet opp mot brukerens hjemkommune, er det en relativt oversiktlig kostnadsfordeling. Økonomi Gjennom de 10 årene foretakene har hatt en felles Prehospital klinikk har også de økonomiske rammene vært felles, tildelt sykehusområdet av HSØ. STHF har stått for forvaltningen av midlene etter avtale med SIV. Side 5 av 8

24 SiV og STHF har et solidarisk ansvar for driften. Dersom det ene foretaket gjør strukturelle endringer som påvirker omfanget av de prehosptiale tjenestene, har de selv stått for de økte kostnadene. Dette kan for eksempel være avvikling av et akuttmottak som gir lenger kjørelengde og behov for mer ambulanseressurser, ref. akuttmottakene i Larvik, Kragerø og Rjukan. Konsekvenser ved deling: Styrket akuttmedisinsk kjede Det er behov for å styrke samarbeid og kommunikasjon i akuttkjeden for å yte gode og likeverdige helsetjenester. Samhandlingsreformen og primærhelsetjenestemelingen beskriver blant annet de kommunale akutte funksjonene som legevakt og kommunale øyeblikkelig- hjelp senger. Kravet til at de kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten skal yte en sømløs tjeneste, samhandle enda bedre og samtidig ivareta en tydelig ansvarsfordeling utfordrer vår kommunikasjon og omforent medisinsk forståelse og vurdering. Administrerende direktør i STHF mener dette best kan ivaretas gjennom at Telemark prehospitale tjenester organiseres sammen med akuttmottakene i fylket, operasjon- og intensivtjenestene samt anestesilegene i en egen akutt- og beredskapsklinikk. Dette gir en bedre samordning av tjenestene i akuttkjeden og en bedre styring og kontroll av disse viktige tjenestene. Tilsvarende vurdering for de prehospitale tjenester i SIV beskriver også administrerende direktør i styresak 35-15, behandlet Direktørens vurdering er at Sykehuset i Vestfold og befolkningen i fylket er tjent med at Prehospital klinikk som fellesklinikk med Sykehuset Telemark. Det er behov i Vestfold for at hele akuttkjeden (fastlege- legevakt- kommunal akuttdøgnplasser- SiVs akuttmottak- klinikkenes akutttjenester) utvikles helhetlig i Vestfold. Samarbeid med førstelinjen er sentralt. Opplæring Ensartet opplæring og standardiserte arbeidsprosesser kan bli utfordret ved at dette ikke lenger skal ivaretas innenfor samme organisatoriske enhet. Det er derfor nødvendig med god dialog og samarbeid om kompetanseutvikling slik at kvaliteten ikke forringes. Ansatte Tillitsvalgte og verneombud har fått informasjon om delingsprosessen, og det er ikke kommet innsigelser av noen art. Økonomiske forhold: Fra 2015 er det etablert en inntektsmodell for prehospitale tjenester i HSØ. Dette er det siste tjenesteområdet i HSØ der det opprettes en slik modell. Inntektene fordeles som tidligere fra HSØ til sykehusområdet Vestfold- Telemark. Modellens innretning og derved mulig endring av de økonomiske forutsetningene har ikke vært kjent, men man forventet at dette i hovedsak ville være økonomisk nøytralt. Side 6 av 8

25 Inntektsmodellen tildeler sykehusområdet i størrelsesorden samme rammer som tidligere år, men beregninger viser at tjenesten som et hele er underfinansiert i forhold til de andre elementene i inntektsmodellen. Til tross for betydelige forskjeller i geografisk størrelse og behov for ambulansetjenestens beredskapsordninger for å sikre gode og likeverdige tjenester for befolkningen i grisgrendte strøk i Telemark, vurderes behovskomponenten slik den fremkommer i modellen for tjenester i de to fylkene å være tilnærmet lik. Det er behov for fem ambulansestasjoner i Vestfold og 12 ambulansestasjoner i Telemark. Ved at inntektsmodellen appliseres på foretaksnivå vil de økonomiske rammene til SIV og STHF endres. Resultatet vil være en omfordeling på i størrelsesorden 20 millioner kroner fra STHF til SiV av klinikkens totalbudsjett på ca 440 millioner kroner. HSØ anbefaler at inntektsmodellen gjennomføres på foretaksnivå på lik linje med de resterende fem inntektsmodeller. En omfordeling av midler mellom de to foretak på ca 20 millioner kroner har ikke vært tilsiktet, og HSØ har derfor ønsket å vurdere konsekvensene av modellen nærmere, før beslutning om den økonomiske fordeling gjøres. En tilbakemelding fra HSØ er ventet medio september. I styresak i SiV åpnes det for en økonomisk overgangsordning ved deling av den felles klinikken; Direktøren (ved SiV) er derfor kommet til at selv om Sykehuset Telemark skulle konkludere med ønske om å opprettholde den felles klinikken, er ikke pasientene og SiV tjent med det. Direktøren vil derfor i en egen sak høsten 2015 når de økonomiske konsekvensene er avklart, involvere styret både i spørsmål om at SiV finansierer over 2-3 år en overgangsordning slik at Sykehuset Telemark ikke snur i ønske om å fisjonere, alternativt om SiV skal si opp avtalen i hht. bestemmelsene for dette, inkl. ett års oppsigelsetid.. I driftsstyremøte presiserte administrerende direktør for SiV, Stein Kinserdal, at han ville anbefale overfor sitt styre en gjennomføring av en økonomisk overgangsordning på tre år dersom STHF ønsket å arbeide videre med at Prehospital klinikk ble fisjonert innen Vurdering og anbefaling: Det er en felles oppfatning mellom SIV og STHF at det er behov for en gjennomgang av de prehospitale tjenester slik at akutt- og beredskapslinja i det enkelte foretak styrkes. Videre at styring og kontroll av de prehospitale tjenester i vårt sykehusområde styrkes. Det er videre en felles enighet om at den akuttmedisinske kjede styrkes ved at det enkelte foretaks ambulansetjeneste knyttes tett til foretakets akuttmottak og akuttmedisinske kompetanse. Det gir bedre pasientbehandling og økt pasientsikkerhet. Likeledes at kommunenes akuttmedisinske tilbud ved legevakt og øyeblikkelig- hjelp tilbud sikres tettere samarbeid og bedre dialog med det lokale akuttmottak og derved tilgang på god akuttmedisinsk kompetanse og riktig spesialisthelsetjenestetilbud Ved deling av Prehospital klinikk styrkes den akuttmedisinske kjede i de respektive foretakenes opptaksområder. Kommunikasjon og dialog mellom helseaktørene i Telemark styrkes til beste for pasienten. Ambulansetjenestene deles i samsvar med fylkesgrensen mellom Vestfold og Telemark. Kommunene Nissedal og Fyresdal har egen avtale med ambulansetjenesten ved Sykehuset Sørlandet. Denne videreføres. Side 7 av 8

26 SiV leverer AMK- tjenester til STHF. Ulempen ved at Telemark ikke har eget AMK veies opp ved at AMK i Vestfold er robust og har god kompetanse slik at denne tjenesten kan leveres med høy kvalitet også til Telemark. Det forutsetter en tydelig og ansvarlig avtale (SLA). STHF levere pasientreisetjenester til SiV. Tilsvarende vil Vestfolds behov for ivaretagelse av pasientreisefunksjon kunne ivaretas administrativt ved Pasientreiser ved Sykehuset Telemark, beskrevet i en tilsvarende SLA Det fremtidige samspillet mellom foretakene vil bli regulert gjennom en SLA (service level agreement) som vil gi tilstrekkelig innsyn og innflytelse på de tjenestene som blir levert på tvers av foretakene. Opplæring og kompetanseøkning i ambulansetjenesten anbefales ivaretatt av det enkelte foretak, men med et tett samarbeid om kvalitetskrav og arbeidsprosesser slik at en høy grad av standardisering ivaretas. De ansatte som har ansettelsesforhold i begge foretak får tilbud om arbeidsforhold der det synes naturlig ut ifra oppgaver og geografi, og ivaretas forøvrig i tråd med omstillingsprosedyren. Den prehospitale inntektsmodellen er i utgangspunktet underfinansiert og ved å applisere den på vårt sykehusområde ses en omfordeling av midler fra STHF til SiV i størrelsesorden 20 millioner kroner. Det illustrerer at den geografiske komponenten og derved det økte behovet for flere ambulanser i beredskap ikke dekkes i tilstrekkelig grad. En reduksjon av rammen til vår prehospitale tjeneste på 20 millioner kroner utfordrer foretaket. Det er derfor helt nødvendig med en gjennomgang av de prehospitale tjenester som vi skal yte for å være helt sikker på at disse drives optimalt og med høy faglig kvalitet. Styrket akuttkjede ved deling av klinikken vil gi bedre og mer helhetlig oversikt over ambulansetjenestene slik at styring og kontroll styrkes, tjenesten kan gjennomføres riktigere og mer effektivt og driftsmessige gevinster derved lettere kan identifiseres. En gjennomgang av ambulansetjenesten for å sikre at pasientenes behov dekkes, samarbeidet i akuttkjeden styrkes og at ressursene benyttes best mulig, vil være naturlig å gjennomføre når tjenesten organiseres i Akutt og Beredskapsklinikken. Likeså vil fortsatt effektivisering av Pasientreiser være høyt fokusert. Sykehuset i Vestfold vil anbefale at den økonomiske omfordelingen gjennomføres med like deler over 3 år dersom inntektsmodellen blir gjeldende på foretaksnivå. Det anbefales derfor at Prehospital klinikk deles som beskrevet, og at arbeidet med å utarbeide SLA for AMK og Pasientreiser fullføres. Videre at felles styresak om deling av Prehospital klinikk med virkning fra 1 januar 2016 legges frem for helseforetakenes respektive styrer i november Side 8 av 8

27 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Status gjennomføring av Utviklingsplanen Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Adm. dir. Bess Frøyshov Orienteringssak Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingress: Saken beskriver status i gjennomføring av Utviklingsplanen vedtatt av styret 20. mai Forslag til vedtak: Styret tar administrerende direktørs redegjørelse til orientering Skien, den 6. september 2015 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 6

28 Status for omstillingsarbeidet ved Rjukan, Notodden og Kragerø: Utviklingsplanen er under gjennomføring. Endringene på Rjukan, Notodden og i Kragerø er gjennomført. Status for videre arbeid ved lokasjonene Rjukan, Notodden og Kragerø beskrives kortfattet i saken. Videre prosess knyttet til Utviklingsplanens vedtak om endring av drift i Grenlandsregionen er beskrevet i egen sak saksnummer ; Utviklingsplanen i et 2030 perspektiv til styremøte Rjukan Utviklingsplanen beskriver tydelig hvilket tjenestetilbud, gitt som dag- og polikliniske tjenester, som gis på Rjukan sykehus i regi av STHF etter Dette skal dekke lokalbefolkningens behov fra kommunene Tinn, Vinje og Tokke. Befolkningens behov for akuttfunksjonene innen indremedisin og kirurgi ivaretas av Notodden sykehus som lokalsykehus, og ved Skien sykehus ved behov for tjenester på sentralsykehusnivå. Dette har fungert i henhold til planen etter at de akutte tjenestene ble avviklet 16 mars Det er avtalt ny gjennomgang av ROS-analyse for tida etter ila oktober -15. Det er gjennomført ROS-analyser både vinteren 14/15 og medio mai 15 etter Fylkeslegens tilsyn For å sikre god beredskap i området har STHF etablert to døgnambulanser, både ved lokasjonen i Tinn og i Vinje 2. mars Derved er den prehospitale beredskapen økt betydelig mer enn det antatte behov og også mer enn anbefalt i Utviklingsplanen. Ambulansekapasiteten har ikke vært utfordret frem til nå, selv ikke under flommen primo september da flere veier var stengt. Senest innen utgangen av 2015 vil vi gjennomføre en evaluering av den økede prehospitale beredskapen for å vurdere om behovet for ambulansekapasitet er hensiktsmessig i forhold til befolkningens behov. Rjukans sykehus areal er på ca m2. STHF sin aktivitet gjennomføres på ca 1000 m2. Tinn kommune leier i underkant av 1100 m2 av arealet der de driver legevakt og har etablert 8 korttidssenger, en kommunal øyeblikkelig hjelp seng, samt at de 4 rehabiliteringssengene videreføres. STHF er åpen og imøtekommende til eventuelt annen aktivitet som kommune eller private aktører ønsker å etablere i våre lokaler. STHF og Tinn kommune er i dialog vedrørende salg av sykehuslokalene til kommunen. Som avtalt med kommunen og i tråd med føringer fra vår eier, er det gjennomført taksering av byggene, både i regi av STHF og av Tinn kommune. Takstene er på henholdsvis 43 millioner kroner (STHF) og 21 millioner kroner (Tinn). Rjukan sykehus er tilbudt Tinn kommune for takstbeløpet på 43 millioner kroner. Det har vært avhold flere møter med Tinn kommune vedrørende salg av Rjukan sykehus, og dialogen oppleves fra vår side som god og konstruktiv. Dersom partene kommer til enighet vil sak om salg legges frem for styret ved STHF. HSØ sitt styre har behandlet vår anmodning om å få selge bygget i sin styresak Sykehuset Telemark HF avhending av eiendommene ved Rjukan sykehus, gnr. 126, bnr. 31, 64, 77 og 220 i 0826 Tinn kommune og har gitt sitt tilsagn til dette. Tillatelse til salg av sykehusbygninger må ratifiseres av helseminister i foretaksmøte. Side 2 av 6

29 Notodden Det er etablert 40 senger i felles sengepost i tredje etasje. Rekrutteringen av sykepleiere har vært krevende i vårhalvåret. Rekrutteringssituasjonen er bedret utover året og bemanningen synes nå å ha stabilisert seg på et forsvarlig nivå. Antallet senger vil økes ytterligere med 2 senger i vintermånedene for å håndtere et erfaringsmessig forventet økt behov i desember, januar og februar. Arbeidsmiljøet ved denne sengeposten har til dels vært preget av en ustabil bemanningssituasjon, oppbemanning av posten og også endringer i ledelse. Vi har et spesielt fokus på dette slik at både medarbeidere skal oppleve en god arbeidssituasjon og at pasientbehandlingen derved ivaretas godt og forsvarlig. Innen utgangen av året vil driften av denne sengeposten i sin nåværende form evalueres. Som beskrevet i Utviklingsplanen er det vaktkompetent LIS i indremedisin som tar imot pasienter i mottak og ivaretar de inneliggende pasientene, med godt fungerende bakvaktsfunksjon i tillegg. Innenfor de kirurgiske fagene har dette vist seg mer krevende å gjennomføre, og vi vil utover høsten se nærmere på hvordan vi best kan ivareta dette kompetansekravet også i kirurgi. Det er god bakvaktsfunksjon i kirurgi og ortopedi. Spesialistkompetanse i anestesi er tilgjengelig 24/7. I sommer er det gjennomført et arealprosjekt på Notodden. Ombyggingen har påvirket operasjonsarealene slik at det meste av kirurgi en åtte ukers periode er gjennomført ved Skien sykehus. Dette har fungert godt og i henhold til planen. Sykehuset er i dialog med Notodden kommune om flytting av kommunens legevakt ut av sykehusets areal slik at arealet kan benyttes til dialyseaktivitet. Kommunen er positiv til dette og arbeider med flytting av sin legevakt til Notodden omsorgssenter, der man også er i ferd med å etablere Notodden ambulansestasjon i oppussede lokaler. Dette vil trolig skje ved årsskiftet og antas å bedre pasientflyten til Notodden sykehus mer i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Kragerø Akuttfunksjonen i indremedisin og de ti døgnsengene er avviklet som planlagt. Akutt syke pasienter fraktes til Skien sykehus for behandling der. Dette fungerer som planlagt. Det arbeides videre med etablering av helseaktivitet i sykehuset. STHF har inngått avtale med Kragerø kommune om utleie av areal til kommunens tilbud innen psykisk helse og rus og kommunen vurderer også om de vil flytte deler av sin helseadministrasjon til sykehuset. Telemark fylkeskommunes tannhelsetjeneste har fått tilbud om leie av ønsket areal for deres tjenester, tilsvarende en halv sengepost. STHF og Kragerø kommune er i dialog vedrørende salg av sykehuslokalene til kommunen. Arealene er tilbud kommunen til vår takst på 63 millioner kroner. Det foreligger ingen takst fra Kommunens side. Kommunen har i sitt kommunestyremøte også bedt STHF legge Kragerø sykehus ut på det åpne marked slik at andre interessenter som kan tenkes å etablere helseaktivitet i arealene også har anledning til å kjøpe bygget. I kommunestyremøte ble det fattet følgende vedtak: Kragerø kommune velger å ikke videreføre forhandlingene med STHF om kjøp av Kragerø sykehus. Side 3 av 6

30 Dersom partene kommer til enighet vil sak om salg legges frem for styret ved STHF. HSØ sitt styre har behandlet vår anmodning om å få selge bygget i sin styresak Sykehuset Telemark HF Avhending av eiendommene ved Kragerø sykehus, gnr. 12, bnr. 59 og 1014, gnr. 13, bnr. 2 i 0815 Kragerø kommune og har gitt sitt tilsagn til dette. Tillatelse til salg av sykehusbygninger må ratifiseres av helseminister i foretaksmøte. Omstilling av medarbeidere Omstillingsarbeidet er gjennomført som planlagt. Evaluering av omstillingsprosessen er i gang. Pasientsikkerhet Det er meldt seks avvik i Kragerø og seks avvik i Rjukan etter Disse er IT relatert og knyttet til endring av arbeidsrutiner. Ingen reelle pasientskader er meldt. Økonomiske konsekvenser av tiltak i Utviklingsplanen Utviklingsplanen har en samlet økonomisk effekt på 24,2 millioner kroner i Tallet inkluderer en økning av kostnadene i prehospital klinikk, knyttet til etablering av økt ambulanseberedskap i Tinn og Vinje på i alt 9,8 millioner. Resultatene pr. juli viser en effekt av utviklingsplanen som er 4,0 millioner lavere enn forventet. Avviket skyldes i hovedsak høyere omstillingskostnader ved Notodden/Rjukan enn forutsatt. Det jobbes løpende for å sikre gjennomføring av planlagte tiltak, samt tiltak for å kompensere negativ effekt. Forventet realisert effekt av utviklingsplanen i 2015 forventes å bli 20,5 millioner kroner, som er 3,7 millioner kroner lavere enn budsjettert. Side 4 av 6

31 Beløp Årsverk planlagt realisert Resultat innsparing Forventet realisert Innsparingstiltak pr. juli pr. juli pr juli 2015 Kirurgi Utviklingsplanen Notodden endring i tjenesteplan leger Med.klinikk Kragerø Utviklingsplan, flytte døgnbemanning til Skien sommer Kragerø Utviklingsplan, helårsvirkning av reduksjon 10 senger fra Rjukan nedlegging ortopedi og døgnaktivitet innen ortopedi/kirurgi Rjukan nedlegging all akuttfunksjon og inneliggende akt Notodden økt sengekapasitet kir/med Sum Akutt og beredskapsklinikken Endring Notodden Utviklingsplan Medisinsk serviceklinikk Aktivitetsendring Radiologi og Lab Utviklingsplanen PSYKIATRI Endring Seljord Utviklingsplan PREHOSPITAL Oppbemanning Kragerø / Rjukan / Vinje Utviklingsplan System og støtte Reduksjon bemanning Kragerø og Rjukan Utviklingsplan SUM Medisinsk klinikk Fremdriften i implementeringen av årets innsparingstiltak viser en samlet oppnådd effekt på 7,2 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes omstillingskostnader ved virksomheten på Notodden. Tiltaket som omfatter opptrappingen av sengekapasitet på Notodden har gitt noe mindre effekt enn beregnet, grunnet høyere kostnader knyttet til innleie fra vikarbyrå. Innfasing av nye sykepleiere er imidlertid godt i gang og det forventes god kostnadskontroll fremover. Det er imidlertid identifisert overtallighet blant hjelpepleiere etter avviklingen av døgndriften ved Rjukan i sommer. Disse er langtidssykemeldte og vil trolig ikke komme i arbeid ved STHF. Det jobbes med løsninger for disse. Gjennomføringen av de strukturelle tiltakene i Kragerø er i rute og realisert innsparing er i tråd med budsjettet. Omstillingen av de ansatte er ivaretatt og det vil ikke bli nødvendig med noen oppsigelser. Sommeren 2015 ble de siste 10 medisinske sengene i Kragerø avviklet. Planlagte strukturelle tiltak på Rjukan er gjennomført tidligere enn budsjettert og innsparingene bidrar positivt til resultatet Klinikken jobber med øvrige driftseffektiviseringer på Notodden og vurdering av ytterligere reduksjon i sengekapasiteten, som en tilpasning til pasientstrømmene. Akutt- og beredskapsklinikken Implementeringen av innsparingstiltak knyttet til utviklingsplanen går som planlagt. Side 5 av 6

32 Medisinsk serviceklinikk Implementeringen av innsparingstiltak knyttet til utviklingsplanen går som planlagt. Klinikk for Psykisk helsevern og rusbehandling Implementeringen av innsparingstiltak knyttet til utviklingsplanen går som planlagt. Prehospital Tidligere implementering av utviklingsplanen og forsinkelser i etableringen av økt beredskap ved Rjukan/Vinje har gitt en krevende bemanningssituasjon i en overgangsfase. Derfor viser resultatet et merforbruk på 0,5 millioner kroner per juli. Engangseffekter er avsluttet per juli måned. Derfor vurderes årsestimatet til å være stabilt på dette nivået, dvs. et avvik på 0,5 millioner kroner. System og støtte Innsparinger i forbindelse med utviklingsplanen går bedre enn planlagt, og det forventes at System og støtte klarer å realisere mange innsparinger av utviklingsplanen som var planlagt i 2016 allerede i inneværende år. Side 6 av 6

33 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Status forbedringsarbeid med intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Sykehuset Telemark Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Bess M. Frøyshov, adm.direktør/ Mai Torill Hoel HR-direktør/ Karl Ingar Lekman, analysesjef/ Ivar Dahl, spesialrådgiver/tone Pedersen, spesialrådgiver Orienteringssak Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Styresak nr : Konsernrevisjonens revisjon av intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Sykehuset Telemark Konsernrevisjonens rapport 4/2014 Ingress: Konsernrevisors rapport , Revisjon av Sykehuset Telemark HF, ble sammen med sykehusets handlingsplaner styrebehandlet 25. mars 2015 i sak og styret vedtok følgende; 1. Styret tar konsernrevisjonens rapport og de utarbeidede handlingsplanene for å følge opp anbefalingene i rapporten, til etterretning. 2. Styret ber om at status for gjennomføring legges frem for styret ved møtet i september og desember Denne styresaken er en rapportering på Sykehuset Telemarks oppfølging og gjennomføring av vedtatte handlingsplaner i henhold til styrets vedtak i mars I saken fremlegges status for gjennomføring av vedtatte handlingsplaner for virksomhetsstyring, utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten, kompetansestyring og ressursstyring ved Sykehuset Telemark HF (STHF). Forslag til vedtak: 1. Styret tar gjennomgangen av status til orientering. 2. Styret ber administrerende direktør fortsette arbeidet med implementere og gjennomføre tiltak for å sikre intern styring og kontroll i Sykehuset Telemark HF og som bidrar til å understøtte Sykehuset Telemark HFs måloppnåelse. Skien, den Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 5

34 Bakgrunn for saken/faktabeskrivelse Konsernrevisjonens revisjonsområder i 2014 har vært virksomhetsstyring, utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten, ressursstyring og kompetansestyring. Revisjonen i det enkelte helseforetak har hatt litt ulikt omfang. For fire av helseforetakene i foretaksgruppen ble revisjonene av de nevnte områdene avsluttet i første del av I 2014 gjennomførte Konsernrevisjonen revisjon av intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Sykehuset Telemark på de fire områdene virksomhetsstyring, utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten, kompetansestyring og ressursstyring. Resultatene fra revisjonen ved STHF er beskrevet i Revisjonsrapport Sykehuset Telemark HF. STHFs styre vedtok i sak sykehusets fremlagte handlingsplaner for de fire områdene, samt at styret skal orienteres om status i pågående forbedringsarbeid på styremøte i september og desember De fire handlingsplanenes tiltak er i tråd med revisjonsrapportens anbefalinger. Status forbedringsarbeid på de fire reviderte områdene virksomhetsstyring, utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten, kompetansestyring og ressursstyring; 1. Virksomhetsstyring Sykehuset Telemark har gjennomført tiltak i henhold til handlingsplanen på dette området, for å etablere en tilfredsstillende intern styring og kontroll som gir rimelig sikkerhet for at sykehusets virksomhetsstyring utføres i tråd med gjeldende krav. Nedenfor følger en oversikt med status i forhold til hovedområder fra funnene til konsernrevisjonen; Overordnede prosedyrer og prosedyre-rydding Det er utarbeidet en helhetlig beskrivelse av styringssystemet samt overordnet prosedyre for dette (STHFs kvalitetsledelses- og virksomhets-styringssystem), som er forankret i ledergruppen. Prosedyre for Ledelsens gjennomgang, risikovurdering og fullmakter på nivå 1 i TQM er utarbeidet og tatt i bruk. Arbeid med å rydde, oppdatere og lage nye prosedyrer skal i henhold til handlingsplanen være ferdigstilt desember Dette arbeidet vil ta noe lengre tid enn planlagt å ferdigstille. De styrende dokumentene som utgjør kvalitetsledelses- og virksomhets-styringssystem beskriver STHFs krav (interne/eksterne) til planlegging, gjennomføring, oppfølging og korrigering på alle nivå og områder i foretaket. Målsettingen er å sikre god styring av og kvalitet på helsetjenestene. Dette er et omfattende arbeid, som er godt i gang, men vi ser at det er viktig at arbeidet skjer i sammenheng med pågående prosedyre-rydding og prosjektet for nytt dokumentstyring- og forbedringssystem (DFS). Lederavtale, ledersamtale, skriftliggjøring av roller og ansvar og fullmakter Det er inngått lederavtale for 2015 for ledere på alle nivå i klinikkene, med unntak av i Prehospital klinikk. I stabene har ikke fagdirektør og økonomidirektør hatt lederavtaler. Det er lagt opp til at det inngås lederavtaler med alle ledere og stabsdirektører fra og med driftsåret I inngåtte lederavtaler for 2015 er oppgaver og ansvar for ledere tydeliggjort i revidert lederavtale. Med utgangspunkt i erfaringene med bruk av avtalene i 2015 er det lagt opp til en revidering av avtalene før inngåelse for Disse vil danne grunnlaget for utarbeidelse av maler for de ulike ledelsesnivåene. Mal for utviklingssamtale mellom administrerende direktør og klinikksjefer/stabsdirektører og annen stab er implementert og benyttet i 2014 og i

35 Det er utarbeidet fullmaktsstruktur/-matrise som er tilpasset fullmaktsstrukturen til Helse Sør- Øst. Årsplan, operasjonalisering og fordeling av oppdrag, virksomhetsplan og oppfølging Sykehuset har utarbeidet årsplan, som er en årlig oversikt over faste aktiviteter og leveranser knyttet til styringssystemet med tidspunkt for gjennomføring. Hensikt med planen er å sikre god samordning av aktiviteter og leveranser, forutsigbarhet for alle involverte parter for å nå mål/oppgaver. Virksomhetsplan for Sykehuset Telemark er under utarbeidelse. Planen er en samlet oversikt over mål og tar opp i seg mål fra strategi/handlingsplaner og mål og krav fra oppdrag og bestilling. I planen defineres tiltak for å nå målet, ansvarlige og frister og planen skal bidra til å sikre sykehusets evne til å nå fastsatte mål. Oppdrag og bestilling er operasjonalisert. Vi ser imidlertid at det er behov for å videreutvikle operasjonaliseringen, blant annet ved å legge opp til en årlig ledersamling for ledergruppen for å bygge en ensartet forståelse av oppdraget/målet, hvem som skal bidra til innfrielse av mål, iverksetting av tiltak og foreta eventuelle prioriteringer. Sykehuset har ikke utviklet en felles mal for virksomhetsplan på avdelingsnivå i henhold til plan. Man har prioritert å først utarbeide et system for en virksomhetsplan på overordnet nivå. Oppfølging av innfrielse av mål og tiltak er lagt til dialogmøter og ledermøter. 2. Utskriving av pasienter til kommunehelsetjenesten På bakgrunn av tilbakemelding med forbedringspunkter fra konsernrevisjon og vedtatt handlingsplan, opprettet sykehuset to arbeidsgrupper (en innen somatikk og en innen psykisk helse) for utskrivning av pasienter. Det har vært en egen brukerrepresentant utpekt av Brukerutvalget med i arbeidsgruppa for somatikk. Arbeidsgruppene har utarbeidet forslag og revidert eksisterende prosedyrer i forbindelse med utskrivning av pasienter med behov for kommunale tjenester. De to arbeidsgruppene har i utgangspunktet arbeidet med hver sine prosedyrer og retningslinjer som er tilpasset deres behov. Samtidig er det et poeng at prosedyrene i så stor grad som mulig er sammenfallende og kan benyttes på nivå 1 i sykehusets kvalitetssystem. Det har derfor vært et utstrakt samarbeid, hvor leder av arbeidsgruppa innen psykisk helse har deltatt i noen møter i arbeidsgruppa for somatikk. Konsernrevisjon hadde ingen gjennomgang av rutiner og prosedyrer for utskrivning av pasienter innen psykisk helse, men direktøren antok at de samme forhold som konsernrevisjon hadde av anmerkinger innen somatikken også var gjeldende innen psykisk helse. Funn fra konsernrevisjonen: Varierende hva som dokumenteres ved innkomst Innhentet samtykke dokumenteres ikke Varierende grad dokumentert at vurderingen er gjort i henhold til krav av utskrivningsklar pasient Medisinlister er mangelfulle Ikke bruk av individuell plan og koordinator Arbeidsgruppa for somatikk har også, sammen med samhandlingskoordinatorene, utarbeidet en ny prosedyre for håndtering av kommunale ledsagere for pasienter som blir innlagt i sykehus. 3

36 Det er tidligere utarbeidet en sjekkliste for hva som bør/må være ivaretatt ved utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten. Erfaring og tilbakemelding fra alle somatiske sengeenheter både på Notodden og Skien er at sjekklisten i svært liten grad blir benyttet. Samtidig er det slik at det er nødvendig med en sjekkliste for å påse at all nødvendig dokumentasjon blir vedlagt ved utskrivning. All dokumentasjon blir i dag samlet i en konvolutt som skal følge med pasientene. Arbeidsgruppa har derfor foreslått å lage en egen utskrivningskonvolutt med påtrykk av hva som må sjekkes ut ved utskrivning. Arbeidsgruppa foreslår derfor å benytte utskrivningskonvolutten som en ny sjekkliste. Tilbakemelding fra konsernrevisjon viser at vi i stor grad har prosedyrer og retningslinjer ved utskrivning som er fyldesgjørende. Det store ankepunktet var at de ansatte i for liten grad fulgte retningslinjene eller manglet nødvendig kompetanse. Arbeidsgruppene har derfor utarbeidet to nye opplæringspakker med dokumentasjon på gjennomført opplæring. Opplæring i de nye opplæringspakkene har allerede startet opp. Arbeidsgruppenes utarbeidede nivå 1 dokumenter knyttet til utskrivningsprosessen er, etter behandling i ledergruppen, sendt på høring i organisasjonen. Arbeidet med forbedringspunkter er gjennomført i henhold til vedtatt handlingsplan for dette området og vil fortsette i henhold til plan. Sykehuset bruker i svært liten grad å opprette en egen koordinator for pasienter med en alvorlig lidelse og som har behov for koordinerte tjenester over tid. Konsernrevisjon påpeker dette, da det er en lovbestemt oppgave som skal ivaretas. Denne rollen, sammen med flere andre roller i pasientbehandlingen, er nå blitt enda mer aktualisert i forbindelse med nye lovforskrifter i spesialisthelsetjenesteloven eller etter vedtak i HSØ. Det er etablert en egen arbeidsgruppe for utarbeiding av rollebeskrivelser i pasientbehandlingen. Dette arbeidet er godt i gang og arbeidsgruppen vil fremme forslag til disse rollene i egen sak for direktørens ledergruppe ultimo oktober Ressursstyring Handlingsplanen beskriver tiltak som skal gjennomføres med mål om forbedret intern styring og kontroll av bemanningsplanlegging og ressursstyring. Forbedringsarbeidet er godt i gang for å lukke funnene fra konsernrevisjonen; Det foreligger ikke eksplisitte krav til bemanningsplaner og bemanningsplaner er heller ikke gjennomgående. Arbeidsplaner er i varierende grad utarbeidet på grunnlag av bemanningsplan Det foreligger ikke protokoll fra drøftingsmøter i forbindelse med utarbeidelse/endringer i turnus for pleiepersonell. Gjeldende turnuser ikke er gjennomgående godkjent av tillitsvalgte. Ledergruppen ved Sykehuset Telemark HF vedtok i juni 2015 følgende med bakgrunn i oppfølging og gjennomføring av tiltak i handlingsplan for ressursstyring; a) Det skal foreligge gjennomgående bemanningsplaner i GAT for alle faggrupper. b) Arbeidsplaner utarbeides på grunnlag av bemanningsplan i GAT. c) Overordnede prosedyre med krav til bemanningsplanlegging i GAT utarbeides. d) Det innføres obligatorisk opplæring i GAT for alle brukere. Sykehuset har lagd ny prosedyre for utarbeidelse av arbeidsplaner ved Sykehuset Telemark HF, som er et av tiltakene i handlingsplanen, i henhold til ovennevnte vedtak a). Prosedyren 4

37 erstatter gjeldende prosedyrer for arbeidstidsplanlegging (TQM ID 8812) og veileder for turnus (TQM ID 8811) og den er godkjent av hovedverneombudet og behandles i drøftingsmøte med tillitsvalgte 9. september For å oppnå gjennomgående bemanningsplanlegging og ressursstyring med GAT som verktøy ved STHF, er det utarbeidet og oppdatert opplæringsmateriell, samt maler og veiledere. Opplæringen blir ivaretatt i en eget årshjul med tema og læringsmål. Brukerveileder for GAT er tilgjengelig på Pulsen (intranett). Med bakgrunn i å øke intern styring og kontroll av bemanningsplanlegging og ressursstyring ved STHF, ryddes det i bemanningsplaner og arbeidsplaner gjennom overgang til ny database, som grunnlag for oppgradering til ny versjon av GAT. Drøftingsprotokoll fra 2007 skal gjennomgås og evalueres. Prosedyrer oppdateres i henhold til eventuelle endringer i evaluert protokoll. Møte med tillitsvalgte er planlagt i løpet av oktober. Det vil bli gjennomført en risikovurdering etter at risikoreduserende tiltak er gjennomført, for å sikre at disse har hatt risikoreduserende effekt. 4. Kompetansestyring For kompetansestyring er det satt ned en prosjektgruppe og styringsgruppe for arbeidet. Handlingsplanen er brutt ned på konkrete oppgaver/områder for å kunne operasjonalisere hva som skal prioriteres. Det er innhentet erfaringsmateriale fra sykehusene i Østfold og Vestfold, som har kommet lenger i prosessen for å utvikle en strategisk kompetanseplan. Vi ser at fristene i vedtatt handlingsplan er for stramme og det varsles at arbeidet med å iverksette tiltak vil ta noe lengre tid enn opprinnelig handlingsplan tilsier. Konklusjon Status viser at Sykehuset Telemark HF har gjennomført forbedringer på de fleste områdene innen fristene satt i de i vedtatte handlingsplaner. Vi har måttet skyve på gjennomføringen av enkelte tiltak for å sikre at disse henger sammen med pågående strategiarbeid, både med hensyn til rammeverk og innhold. Vi har hatt størst utfordring med å iverksette og gjennomføre de besluttede tiltakene på området kompetansestyring hvor vi ligger etter handlingsplanens tidsskjema. Dette arbeidet må også samordnes med vårt strategiske arbeid innen kompetansestyring som vil beskrives nærmere i strategi Arbeidet vil ta lengre tid enn planlagt og vi vil komme tilbake igjen med en oppdatert plan på dette området til styret i desember møtet, da oppdatert status for forbedringsarbeidet skal fremlegges. 5

38 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst RHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Bess M. Frøyshov, administrerende direktør/ Tone Pedersen, spesialrådgiver Beslutningssak Trykte vedlegg: 1. Mail fra Helse Sør-Øst av 1. september 2015: «Tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 for helseforetak og private ideelle sykehus i Helse Sør-Øst 2. Tilleggsdokument fra Helse Sør-Øst til Sykehuset Telemark: «Tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015» 3. Tilleggsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst RHF: «Oppdragsdokument 2015 tilleggsdokument etter stortingets behandling av Prop. 119 S ( ) Ingress I oppdrag og bestilling 2015, som Sykehuset Telemark HF fikk overlevert i foretaksmøtet 12. februar 2015, er det fremhevet at det må påregnes at det i løpet av året vil komme supplerende eller nye styringsbudskap, og at Helse Sør-Øst RHF derfor vil utarbeide et eget tilleggsdokument til oppdrag og bestilling. Sykehuset Telemark HF mottok tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 den 1. september 2015 fra Helse Sør-Øst RHF. Bakgrunnen for tilleggsdokumentet er Helse- og omsorgsdepartementets oversendelse av tilleggsdokument til sine oppdragsdokumenter til Helse Sør-Øst i juni 2015, etter Stortingets behandling av Prop. 119 S ( ). Overordnede føringer og styringsbudskap gitt Helse Sør-Øst RHF gjelder også for helseforetak og private ideelle sykehus i Helse Sør-Øst. Forslag til vedtak 1. Styret tar tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 for Sykehuset Telemark HF til etterretning. 2. Styret forutsetter at oppfølging av eierkrav gjennom tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 ivaretas. Sykehuset skal utføre de pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som er stilt til rådighet, og styringsbudskapene skal integreres i sykehusets styrings- og rapporteringssystem. Skien, den 3. september 2015 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 3

39 Bakgrunn I oppdrag og bestilling 2015, som Sykehuset Telemark HF fikk overlevert i foretaksmøtet 12. februar 2015, er det fremhevet at det må påregnes at det i løpet av året vil komme supplerende eller nye styringsbudskap, og at Helse Sør-Øst RHF derfor vil utarbeide et eget tilleggsdokument til oppdrag og bestilling. Sykehuset Telemark HF mottok tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 den 1. september 2015 fra Helse Sør-Øst RHF. Bakgrunnen for tilleggsdokumentet er Helse- og omsorgsdepartementets oversendelse av tilleggsdokument til sine oppdragsdokumenter til Helse Sør-Øst i juni 2015, etter Stortingets behandling av Prop. 119 S ( ). Overordnede føringer og styringsbudskap gitt Helse Sør-Øst RHF gjelder også for helseforetak og private ideelle sykehus i Helse Sør-Øst. Tilleggsdokumentet til Sykehuset Telemark HF fra Helse Sør-Øst RHF konkretiserer og presiserer hvordan sykehuset forutsettes å delta i arbeidet for å nå de overordnede målene. For noen av oppdragene forutsettes nærmere orientering fra Helse Sør-Øst RHF før Sykehuset Telemark HF iverksetter tiltak. Dette er presisert i tilleggsdokumentet. Helse Sør-Øst presiserer at tilleggsdokumentet har samme status som oppdrag og bestilling, og det stilles de samme krav om å utføre oppgaver og gjennomføre styringskrav innenfor de rammer og ressurser som er stilt til rådighet. Det er også viktig at sykehuset integrere styringsbudskapene fra tilleggsdokumentet i styrings- og rapporteringssystemene. Rapportering av målene fra tilleggsdokumentet skal, som for øvrige mål 201, tas inn i årlig melding for I tilleggsdokumentet er det spesifisert følgende mål; Tiltak for å redusere variasjon i ventetider og effektivitet d. Innføre lengre planleggings- og timetildelingshorisont ved poliklinikker Føringene om planleggings- og timetildelingshorisont skal følges opp av alle helseforetak og sykehus som gir tilbud om poliklinisk behandling. På samme måte som for øvrige mål 2015 skal rapportering tas inn i årlig melding. Mål 2015 Alle helseforetak og sykehus som gir tilbud om poliklinisk behandling bes om innføre en planleggingshorisont for bemanning og timetildelingshorisont ved poliklinikkene i regionen på minimum seks måneder innen 1. januar Det vises i den forbindelse til endringene i pasientog brukerrettighetsloven hvor det framgår at pasientene i første svarbrev etter vurdering av henvisning til spesialisthelsetjenesten skal få timeangivelse for oppstart helsehjelp. Kvalitet og pasientsikkerhet Føringen om rekruttering av blodgivere skal følges opp av alle helseforetak og sykehus som har kontakt med potensielle blodgivere. Helseforetak og sykehus som er involvert i innsamling av blod skal i tillegg gjennomføre tiltak for å beholde blodgivere. På samme måte som for øvrige mål 2015 skal rapportering tas inn i årlig melding. 2

40 Mål 2015 Helseforetak og sykehus skal iverksette tiltak for å rekruttere og beholde blodgivere. Det vises til Helsedirektoratets rapport Blodgiversituasjonen i Norge. Forslag til tiltak som kan bidra til et bærekraftig tilbud for blodgivning (IS-2129). Andre styringskrav Alle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst skal følge opp kravene om god kommunikasjon i omstillingsprosesser og tilrettelegging for lærlinger. På samme måte som for øvrige mål 2015 skal rapportering tas inn i årlig melding. Omstillingsprosesser Mål 2015 Helseforetak og sykehus skal kommunisere godt om resultater, utfordringer og omstillingsprosesser i eget foretak til berørte parter og offentligheten generelt. Arbeidet skal samordnes med øvrig innsats for å etablere løsninger for elektronisk kommunikasjon. Lærlinger Helseforetak og sykehus er store arbeidsgivere i det norske samfunnet og det er viktig at disse bidrar til å sikre samfunnets behov for fagarbeidere med høye kvalifikasjoner gjennom å tilrettelegge for lærlingplasser, både i egen virksomhet og gjennom å stille krav til leverandører. I foretaksmøte i januar 2013 er de regionale helseforetakene bedt om å bidra til å sikre flere lærlingplasser i tråd med målene i Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Samfunnskontrakten er inngått mellom partene i arbeidslivet og har til hensikt å sikre flere lærlingplasser på flere fagområder. Regjeringen har etter dette utarbeidet en strategi for å få flere lærlinger i staten, og et viktig tiltak i denne sammenheng er at alle statlige virksomheter skal knytte til seg minst én lærling. Mål 2015 Det forutsettes at helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst er kjent med Regjeringens strategi og etterlever de krav som følger av denne. Sykehuset Telemark vil utføre de oppgaver som foreligger i tilleggsdokumentet og gjennomføre styringskrav innenfor de rammer og ressurser som er stilt til sykehusets rådighet. Styringsbudskapene vil integreres i styrings- og rapporteringssystemene og rapportering av målene vil tas inn i årlig melding for

41

42

43 TI L L E G G SD O KU M E N T TI L OP P D RAG OG B E S TI L LI N G August 2015

44 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER OG FAGOMRÅDER FOR PRIORITERT STYRINGSMESSIG OPPFØLGING... 3 B. ETABLERING AV NETTVERK FOR Å FREMME METODEUTVIKLING PÅ TVERS AV RHF... 4 C. ETABLERING AV REGIONALE INNSATSTEAM OG ARENAER FOR UTVEKSLING AV ERFARING OM ENDRINGSPROSESSER... 4 D. INNFØRE LENGRE PLANLEGGINGS- OG TIMETILDELINGSHORISONT VED POLIKLINIKKER... 4 E. BRUKE INNSIKT I VARIASJON I LIGGETID OG ANDEL DAGBEHANDLING I FORBEDRINGSARBEID... 5 F. BRUKE INNSIKT OM VARIASJON I FORBRUK AV HELSETJENESTER I FORBEDRINGSARBEID KVALITET OG PASIENTSIKKERHET ANDRE STYRINGSKRAV

45 1. Tildeling av midler Pasientbetaling som kan kreves av pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk time Alle helseforetak og sykehus som gir tilbud om poliklinisk behandling må forholde seg til bestemmelsen om pasientbetaling slik den er fastsatt i Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak, kap 2.2, merknad 2F: For bestilt time som ikke benyttes, det vil si at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid, kan pasienten avkreves betaling som i beløp tilsvarer det dobbelte av egenandel 201b. Pasienten skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Slik betaling kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er fritatt fra betaling av egenandel. Pasientbetalingen ble fra 1. januar 2015 fastsatt til det dobbelte av egenandel 201b. I utgangspunktet omfatter gebyret alle pasienter. I Prop. 1 S ( ) ble Stortinget informert om at det skulle utvises et skjønn for visse pasientgrupper. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2015 ble det derfor satt vilkår om at de regionale helseforetakene bes om å utvise skjønn mht. å innkreve gebyr fra rusavhengige og pasienter med psykiske lidelser". Forvaltningsloven kommer til anvendelse. For å ivareta bestemmelsens formål skal skjønnsutøvelsen foretas lokalt, av personell som er i kontakt med pasienten. Helseforetak og sykehus som gir tilbud om poliklinisk behandling må påse at skjønnet utvises i tråd med dette. 2. Tiltak for å redusere variasjon i ventetider og effektivitet I Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop.119 S ( ), datert 30. juni 2015, er de regionale helseforetakene pålagt å gjennomføre utredninger og tiltak for å redusere variasjon i ventetider og effektivitet. Arbeidet vil i Helse Sør-Øst ha konsekvenser for de private ideelle sykehusene og de helseforetak som driver pasientbehandling. a. Utarbeidelse av forslag til indikatorer og fagområder for prioritert styringsmessig oppfølging De regionale helseforetakene er bedt om, innen 15. november 2015, i fellesskap å foreslå for departementet et sett av indikatorer som måler kapasitetsutnyttelse, effektivitet og ressursplanlegging. Indikatorene skal belyse de viktigste driverne for ventetid. Indikatorene skal kunne måles på operativt nivå, for eksempel poliklinikk, sengepost og operasjonsenhet, egne seg til sammenlikning på tvers av enheter og være mulig å aggregere til regionalt og nasjonalt nivå. De regionale helseforetakene er også bedt om, innen 15. november 2015, i fellesskap å foreslå for departementet hvilke fagområder som i første omgang bør prioriteres i styringsdialogen mellom HOD og RHF med utgangspunkt i disse indikatorene. Helse Vest RHF skal lede arbeidet. Helsedirektoratet v/norsk pasientregister skal delta. 3

46 Aktuelle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst skal delta i arbeidet etter nærmere orientering fra Helse Sør-Øst RHF. b. Etablering av nettverk for å fremme metodeutvikling på tvers av RHF Det skal fra og med høsten 2015 etableres et nettverk mellom RHF med formål å utveksle erfaringer og utvikle metodikk knyttet til arbeid for å redusere ventetider, øke effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Sentrale tema for nettverket skal være: drøfting av analyser av årsaker til variasjon i ventetid, effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom regioner, sykehus og sykehusavdelinger. utvikling av indikatorer som egner seg for benchmarking mellom operative enheter, for eksempel poliklinikk, sengepost og operasjonsenhet, knyttet til variasjon i ventetid, effektivitet og kapasitetsutnyttelse på ulike nivåer vurderinger av hvordan analyser og indikatorer knyttet til variasjon, jf. over, kan understøtte eierstyring og ledelsesbeslutninger og bidra til å avdekke avvik og identifisere korrigerende tiltak Det legges til grunn at ansvaret for å lede nettverket går på omgang mellom RHF. Helse Vest RHF skal lede kompetansenettverket fra oppstart. Helsedirektoratet v/norsk pasientregister og avdeling økonomi og analyse skal delta i nettverket. Aktuelle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst skal delta i arbeidet etter nærmere orientering fra Helse Sør-Øst RHF. c. Etablering av regionale innsatsteam og arenaer for utveksling av erfaring om endringsprosesser De regionale helseforetakene er bedt om å etablere regionale innsatsteam som kan understøtte omstillings- og endringsprosesser på lokalt nivå. Det skal etableres mekanismer som kobler en slik ressurs på regionalt nivå med enheter på lokalt nivå som trenger bistand for å gjennomføre endringsprosesser. Det skal etableres arenaer der helseforetakene kan møtes for å utveksle erfaringer og metodikk om omstillings- og endringsprosesser. De regionale helseforetakene skal rapportere innen 15. november 2015 til departementet hvordan dette styringskravet er fulgt opp. Aktuelle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst skal delta i arbeidet etter nærmere orientering fra Helse Sør-Øst RHF. d. Innføre lengre planleggings- og timetildelingshorisont ved poliklinikker Føringene om planleggings- og timetildelingshorisont skal følges opp av alle helseforetak og sykehus som gir tilbud om poliklinisk behandling. På samme måte som for øvrige mål 2015 skal rapportering tas inn i årlig melding. Mål 2015 Alle helseforetak og sykehus som gir tilbud om poliklinisk behandling bes om innføre en planleggingshorisont for bemanning og timetildelingshorisont ved poliklinikkene i regionen på minimum seks måneder innen 1. januar Det vises i den forbindelse til endringene i pasient- og brukerrettighetsloven hvor det framgår at pasientene i første svarbrev etter 4

47 vurdering av henvisning til spesialisthelsetjenesten skal få timeangivelse for oppstart helsehjelp. e. Bruke innsikt i variasjon i liggetid og andel dagbehandling i forbedringsarbeid De regionale helseforetakene er bedt om: systematisk å sammenlikne gjennomsnittlig liggetid og andel dagbehandling på prosedyrenivå mellom sykehus, både mellom sykehus i regionen og mellom sykehus nasjonalt. Slike analyser bør særlig vurdere prosedyrer med stort volum og/eller lang ventetid som ikke er faglig begrunnet. Det er et mål at sammenlikning kan gjøres på tvers av regioner. å drøfte med de andre helseregionene hvilke prosedyrer og indikatorer som er aktuelle å sammenligne, og i samarbeid med andre regioner og Helsedirektoratet v/norsk pasientregister utvikle løsninger der slike data sammenstilles nasjonalt i en publiseringsløsning som er lett tilgjengelig for klinikere og ledere i sykehus. Aktuelle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst skal delta i arbeidet etter nærmere orientering fra Helse Sør-Øst RHF. De regionale helseforetakene er bedt om å kreve relevante tiltak iverksatt av helseforetak som har vesentlig lengre gjennomsnittlig liggetid og/eller vesentlig lavere andel dagbehandling for utvalgte prosedyrer enn andre helseforetak, med sikte på at liggetiden skal reduseres og/eller andel dagbehandling økes. De regionale helseforetakene skal innen 15. november 2015 redegjøre for hvordan det regionale helseforetaket har fulgt opp dette styringskravet samt foreslå indikatorer som kan være egnet for å følge opp dette i styringsdialogen mellom HOD og RHF. Regionene skal fremme et felles forslag til indikatorsett. Aktuelle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst skal delta i arbeidet etter nærmere orientering fra Helse Sør-Øst RHF. f. Bruke innsikt om variasjon i forbruk av helsetjenester i forbedringsarbeid I foretaksmøtet for de regionale helseforetakene 7. januar 2015 er disse pålagt å etablere en nasjonal elektronisk atlastjeneste for å belyse og analysere forbruk og variasjon av helsetjenester. De regionale helseforetakene er bedt om systematisk å sammenlikne forbruk av helsetjenester på prosedyrenivå mellom sykehus, både mellom sykehus i regionen og mellom sykehus nasjonalt med utgangspunkt i bl.a. data fra nasjonal elektronisk atlastjeneste. Slike analyser skal særlig vurdere prosedyrer med stort volum og/eller lang ventetid som ikke er faglig begrunnet å drøfte med de andre helseregionene hvilke prosedyrer og indikatorer for variasjon i forbruk som er aktuelle å sammenligne på tvers av regioner å kreve relevante tiltak iverksatt av helseforetak som har vesentlig avvikende forbruksmønster for utvalgte prosedyrer enn andre helseforetak, der dette ikke kan forklares av forskjeller i strukturelle forhold De regionale helseforetakene skal innen 15. november 2015 redegjøre for hvordan det regionale helseforetaket har fulgt opp dette styringskravet samt foreslå indikatorer som kan 5

48 være egnet for å følge opp dette i styringsdialogen mellom HOD og RHF. Regionene skal fremme et felles forslag til indikatorsett. Aktuelle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst skal delta i arbeidet etter nærmere orientering fra Helse Sør-Øst RHF. 3. Kvalitet og pasientsikkerhet Føringen om rekruttering av blodgivere skal følges opp av alle helseforetak og sykehus som har kontakt med potensielle blodgivere. Helseforetak og sykehus som er involvert i innsamling av blod skal i tillegg gjennomføre tiltak for å beholde blodgivere. På samme måte som for øvrige mål 2015 skal rapportering tas inn i årlig melding. Mål 2015 Helseforetak og sykehus skal iverksette tiltak for å rekruttere og beholde blodgivere. Det vises til Helsedirektoratets rapport Blodgiversituasjonen i Norge. Forslag til tiltak som kan bidra til et bærekraftig tilbud for blodgivning (IS-2129). 4. Andre styringskrav Alle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst skal følge opp kravene om god kommunikasjon i omstillingsprosesser og tilrettelegging for lærlinger. På samme måte som for øvrige mål 2015 skal rapportering tas inn i årlig melding. Omstillingsprosesser Mål 2015 Helseforetak og sykehus skal kommunisere godt om resultater, utfordringer og omstillingsprosesser i eget foretak til berørte parter og offentligheten generelt. Arbeidet skal samordnes med øvrig innsats for å etablere løsninger for elektronisk kommunikasjon. Lærlinger Helseforetak og sykehus er store arbeidsgivere i det norske samfunnet og det er viktig at disse bidrar til å sikre samfunnets behov for fagarbeidere med høye kvalifikasjoner gjennom å tilrettelegge for lærlingplasser, både i egen virksomhet og gjennom å stille krav til leverandører. I foretaksmøte i januar 2013 er de regionale helseforetakene bedt om å bidra til å sikre flere lærlingplasser i tråd med målene i Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Samfunnskontrakten er inngått mellom partene i arbeidslivet og har til hensikt å sikre flere lærlingplasser på flere fagområder. Regjeringen har etter dette utarbeidet en strategi for å få flere lærlinger i staten, og et viktig tiltak i denne sammenheng er at alle statlige virksomheter skal knytte til seg minst én lærling. Mål 2015 Det forutsettes at helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst er kjent med Regjeringens strategi og etterlever de krav som følger av denne. 6

49

50

51

52

53

54

55

56 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Styrets årsplan 2015 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Tone Pedersen, spesialrådgiver Orienteringssak Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Styrets årsplan 2015 oppdatert Ingen Ingress: Styrets årsplan 2015 ble vedtatt i møte (sak nr. 87/2014). Denne blir fortløpende oppdatert og legges frem for styret i hvert møte. Forslag til vedtak: Styret tar oppdatert årsplan 2015 til orientering. Skien, den 8. september 2015 Bess Margrethe Frøyshov Administrerende direktør Side 1 av 1

57 STYRETS ÅRSPLAN 2015 Meldte saker Styremøte Beslutningssaker Orienteringssaker Øvrige orienteringer 3. februar kl Sted: Direktørens møterom, Skien 12. og 13. februar: Felles foretaksmøte og styresamling Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST Godkjenning av oppstart idefase for utbygging somatikk Skien Årlig melding 2014 for STHF Årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per 3. tertial 2015 Status gjennomføring av Utviklingsplanen Status realisering av tiltak 2015 Kirurgisk klinikk og Akutt og beredskapsklinikken Pakkeforløp for kreft Årsplan for styret Foreløpig protokoll styret i HSØ Foretaksprotokoll Restanse styresaker ST Sted: Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen 25. mars kl Sted: Direktørens møterom, Skien 19. mai kl Styreseminar Tema: Strategiprosess Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST Årsberetning og årsregnskap 2014 Oppdrag og bestilling 2015 fra HSØ og protokoll fra foretaksmøte i Sykehuset Telemark Forslag til løsning og handlingsplan for styrking av tjenestetilbudet til ruspasienter med behov for øyeblikkelig hjelp Konsernrevisjonens revisjon av intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Sykehuset Telemark Konsernrevisjonens rapport 4/2014 Økonomisk langtidsplan AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per februar 2015 Årsplan for styret Protokoll styret i HSØ Protokoll styret i HSØ Protokoll foretaksmøte Protokoll brukerutvalgs Møte Valgprotokoll ansattvalgte STHF Restanse styresaker ST Sted: Direktørens møterom, Skien Side 1 av 4

58 STYRETS ÅRSPLAN 2015 Meldte saker mai kl Sted: Direktørens møterom, Skien Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST Økonomisk langtidsplan Avhending av Kragerø sykehus Avhending av Rjukan sykehus Revidert rammeplan for beredskap Antikorrupsjonsprogram Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskap med statlig eierandel Årlig melding 2014 fra Sykehuset Telemark HF tilbakemelding og innhenting av tilleggsopplysninger AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per 1. tertial 2015 Status kostnadsreduksjonsprogram 2015 Årsmelding 2014 fra Pasient og brukerombudet Styrets oppdaterte årsplan 2015 Protokoll brukerutvalgsmøte og Protokoll styret i HSØ Restanse styresaker ST 17. juni kl Sted: Direktørens møterom, Skien 15. september kl Styreseminar Kl Felles møte for styret og brukerutvalget Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST Sykehuset Telemarks aktivitetsplanlegging Styrets møteplan 2016 Styrets stadfesting av valgt leder og nestleder i brukerutvalget ved STHF Interne revisjoner resultater 2014 og tema 2015 AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per mai 2015 Status for gjennomføring av Utviklingsplanen Revidert overordnet HMS plan , IA mål og rapport på HMS handlingsplaner 2014 Styrets oppdaterte årsplan 2015 Restanse styresaker ST Kl Felles lunsj for styret og brukerutvalget Styreseminar Kl Pågående strategisk arbeid ved STHF presentasjon og diskusjon Sted: Konferansesenteret møterom Ulefoss, Skien Side 2 av 4

59 STYRETS ÅRSPLAN 2015 Meldte saker september kl Sted: Dir. møterom, Skien 18. november kl Sted: Direktørens møterom, Skien Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST Utviklingsplanen i et 2030 perspektiv grunnlag for idefasebehandling Prehospitale tjenester ved STHF Tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør Øst RHF Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST HMS handlingsplan for Styrets årlige evaluering av administrerende direktørs arbeid og resultater lukket møte AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per 2. tertial 2015 Status budsjett 2016 Status gjennomføring av Utviklingsplanen Status forbedringsarbeid med intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Sykehuset Telemark Styrets oppdaterte årsplan 2015 AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per oktober 2015 Status budsjett 2016 Eksterne tilsyn og revisjoner Status forbedringsarbeid med pasientadministrativt arbeid Medarbeiderundersøkelsen 2015 Samdata 2014 Styrets oppdaterte årsplan 2015 Protokoll brukerutvalgsmøte Protokoll fra foretaksmøte i ST Vedtekter Sykehuset Telemark HF per 17. juni 2015 Protokoll styret i HSØ Brukererfaringsundersøkelsen (PasOpp) 2014 Restanse styresaker ST Henvendelse fra Helse Sør Øst om tilbakemelding fra Sykehuset Telemark HF på notat datert 4. september 2015 fra Henriette Fluer Vikre, varaordfører i Kragerø kommune Svarbrev fra Sykehuset Telemark til Helse Sør Øst Protokoll brukerutvalgsmøte og Protokoll styret i HSØ og Restanse styresaker ST 16. desember kl Sted: Dir. møterom, Skien Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST Budsjett 2016 Ledelsens gjennomgang Styrets årsplan 2016 AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per november 2015 Status gjennomføring av Utviklingsplanen Status forbedringsarbeid med intern styring og Protokoll brukerutvalgsmøte Protokoll styret i HSØ Restanse styresaker ST Side 3 av 4

60 STYRETS ÅRSPLAN 2015 Meldte saker kontroll som del av virksomhetsstyringen i Sykehuset Telemark 16. desember Kl Styreseminar Sted: Dir. møterom, Skien Tema: Årlig egenevaluering av styrets arbeid og arbeidsform: Side 4 av 4

61 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Eventuelt Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Tone Pedersen, spesialrådgiver Orienteringssak Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingen Ingen Ingress: Det foreligger ved utsendelse ingen saker til eventuelt. Forslag til vedtak: Det foreligger ingen saker til vedtak. Skien, den 8. september 2015 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 1

62 FORELØPIG PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET kl 10:00 til 14:00 (formøte fra kl 08:30) Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Kari Thomsen Idar Grotle Ann Kristin Semb Oddbjørn Riser Karin S. Karlsen Tor Strømme Anne Østensen Thyra Giæver Ingrid Venanger Rita Andersen (regional Brukerutvalgskontakt) Anne Brynjulfsen, stab/støtte psykiatrisk klinikk STHF Per Urdahl, klinikksjef medisinsk klinikk Lars Kittilsen, informasjonssjef STHF Bjarne Lia, sekretær for brukerutvalget ved STHF Fra nytt brukerutvalg: Vidar Bersvendsen Birte Helene Moen Egil Rye Hytten Else Kari Myhra Tovslid Elena Dahl Saker presentert av: Lars Ødegaard, Klinikksjef Odd Nærum, Rådgiver IKT Elisabeth Hessen, Kvalitetssjef Forfall: Bess M. Frøyshov, Administrerende Direktør Else Jorun Saga, Pasient- og brukerombudet Side 1 av 5

63 Knut Bjaaland ledet møtet Sak Godkjenning av protokoll fra 7/ Sak Protokoll fra 7/5 ble lagt frem for endelig godkjenning Vedtak: Brukerutvalget godkjenner protokoll Presentasjon av nytt brukerutvalg. Brukerutvalget ved STHF for perioden består av: Ann Kristin Semb SAFO Birte Helene Moen FFO Egil Rye Hytten FFO Elena Dahl FFO Else Kari Myhra Tovslid Pensjonistforbundet Idar Grotle A-larm Ingrid Venanger FFO Kari Thomsen Kreftforeningen Thyra Giæver FFO Tor Strømme Pensjonistforbundet Vidar Bersvendsen - FFO Sak Sak Sak Orientering om ØH-rus. v/ klinikksjef Lars Ødegaard Orientering ift vedlegg. Vedtak: Brukerutvalget ser positivt på at det etableres et tverrfaglig-team for å styrke ØHrustilbudet Felles inntaksordning mellom Borgestadklinikken og Sykehuset Telemark anbefales sterkt Pasientvennlig mottak ved STHF. v/ Rådgiver IKT/ virksomhetsarkitekt Odd Nærum Orientering ift vedlegg. Kom flere innspill ift viktigheten av brukervennlighet og å ta hensyn til alle ulike brukergrupper i utforming av teknologiske løsninger. Vedtak: Brukerutvalget tar saken til orientering Virksomhetsrapport Orientering ift vedlegg. Sykehuset har et positivt resultat så langt i år, for første gang på 3 år. Aktiviteten er økt, og kostnader er redusert. Det ligger an til et positivt eller 0 resultat ved utløpet av året. Fristbrudd er redusert, men er fortsatt en utfordring innenfor en del fagområder. I perioder har det ved sykehuset vært store utfordringer med overbelegg ved enkelte sykehusavdelinger. Dette skyldes i stor grad dårlig kapasitet ved sykehjem i kommune, dette er blitt bedre og overbelegget har vært svært lite etter april i år. Økonomisk sett er det fortsatt enkelte klinikker som har en rekke utfordringer, men resultatene har blitt bedre i de fleste klinikker. Side 2 av 5

64 Sak Sak Sak Stilles spørsmål om resultatene i pasienttilfredshets målinger. Her er det en del utfordringer innenfor design og innhold på gjeldende undersøkelse, og den bør revideres. Lang ventetid på mage/tarm skyldes i stor grad ventetid på coloskopi i narkose. Også en del utfordringer med å rydde i ventelister, og en del ventelister er derfor feilaktig store. Vedtak: Brukerutvalget tar saken til orientering Orientering om sak ang plassering av strålebehandling. Klinikksjef Per Urdahl Orientering ift vedlegg. Siste utvikling i saken er at det jobbes med å etablere et eget bygg for strålebehandling i Skien (i tilknytning til sykehusavdelingen på Moflata) i stede for å vente på bygging av ny sengefløy ved sykehuset. Et slikt senter kan bygges, etableres og være i drift i løpet av Hvor strålesenter skal plasseres, vil bli avklart av styret i Helse Sør Øst i september. Vedtak: Brukerutvalget ved STHF vil på det sterkeste anmode at strålesentret legges til Telemark. Begrunnelse: Brukerutvalget ved STHF s oppgave er å ivareta og sikre brukerne best mulig behandling. Kun 36 % av våre brukere mottar stråling og det er lavest i HSØ. Underforbruket skyldes lange avstander som oppleves som en belastning. Behovet for stråling er økende. Mangel på nærhet til strålesenter fører til dårligere smertebehandling og livskvalitet for brukerne. Med sykehusets opptaksområde og den faglige kompetansen ved STHF anbefales derfor strålingssentret lagt til Telemark. Oversikt over brukerrepresentasjon og pågående prosjekter, samt spørsmål om deltakelse i nye prosjekt. Oversikt over brukerrepresentasjon og prosjekter, se vedlegg. Ønske om nye brukerrepresentanter til følgende prosjekt (se vedlegg for info om de ulike prosjekt): 1. Fagutviklingsprosjekt i klinikk for psykiatrisk helsevern og rusbehandling 2. eresept 3. Roller i pasientbehandling Vedtak: Brukerutvalget utnevner følgende representanter til nye prosjekt: 1. Idar Grotle og Jill Arild om hun er villig 2. Vidar Bersvendsen 3. Ingrid Venanger og Egil Rye Hytten Knut Bjaaland og Birgit Lia er med i flere prosjekt som nærmer seg sluttfasen. De fullfører disse. Kari Thomsen og Knut Bjaaland fortsetter i prosjektet pakkeforløp. Internrevisjon v/ kvalitetssjef Elisabeth Hessen Se ettersendt vedlegg med orientering om eksisterende og planlagte revisjonstema. Vedtak: Brukerutvalget tar planen til etterretning og gir sin tilslutning til prioriterte tema Side 3 av 5

65 Sak Sak Anbefaling om regional standard for uønskede hendelser Se vedlagt utkast til regional standard for uønskede hendelser. Idar Grotle og Lars Kittilsen har vært involvert i arbeidet med anbefalingen til standard, og orienterte om saken. Vedtak: Brukerutvalget anbefaler regional standard for uønskede hendelser. Viktig med en felles standard for dette i hele HSØ. Pasientombudets 5 minutter. v/ pasientombud Else Jorun Saga - Saken utgår pga sykdom. Pasientombudet sender sin hilsning til brukerutvalget, sier takk for samarbeidet med gammelt brukerutvalg og sier hun ser frem til å møte det nye brukerutvalget. Sak Sak Plan for opplæring i bruk av ipad Opplæring i bruk av ipad arrangeres torsdag 27/ kl 12:00 15:00 i direktørens møterom. Nye medlemmer vil få sine ipader samtidig. Vedtak: Brukerutvalget tar saken til orientering Eventuelt Tor Strømme: Bekymringsmelding ang møterom Ulefoss; lite egnet for personer med nedsatt hørsel. Teleslynge i stort møterom (Vrangfoss/ Ulefoss) virker ikke. Thyra Giæver: alt for mye forkortelser uten beskrivelse/ forklaring i saksdokumenter. Bør være en forklaring i dokumenter. Lars Kittilsen tar utfordringen med å lage en oversikt over de mest vanlige forkortelser. Ann Kristin Semb: Handicap parkering på utsiden av inngang til administrasjon var opptatt av en av sykehusets biler, selv om de resterende plassene var ledige. Thyra Giæver: ønsker bedre skilting av toaletter (for både handicap og ikke handicap) i konferansesentret. Kari Thomsen: tilbakemeldinger fra kreftkoordinatorer i kommunene ifm åpen retur: ulik praksis ift åpen retur, ikke alle som er kreftpasienter får dette- det er ønskelig med likest mulig praksis for alle pasienter i forhold til dette. Kari Thomsen lager en beskrivelse av problemstillingen og sender den til Per Urdahl som ser nærmere på dette. Sak Valg av ny leder og nestleder for brukerutvalget Kom kun ett forslag på leder, og ett på nestleder. Ønske om å velge en vara for nestleder (2. nestleder) slik at det alltid er to som møter fra brukerutvalget i styremøter ol. Forslagene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Ny leder: Idar Grotle Ny nestleder: Thyra Giæver 2. nestleder: Tor Strømme Side 4 av 5

66 Etter lunsj: Takk til avtroppende medlemmer i brukerutvalget. v/ klinikksjef Per Urdahl. Følgende avtroppende medlemmer i brukerutvalget fikk overrekt en blomsterbukett: - Knut Bjaaland - Birgit Lia - Karin S Karlsen - Anne Østensen - Oddbjørn Riser Side 5 av 5

67

68

69

70

71

72

73

74 Vedtekter for Sykehuset Telemark HF (Vedtatt i foretaksmøte 3. juni 2009, sist endret i foretaksmøte 17. juni 2015.) 1 Navn Helseforetakets navn er Sykehuset Telemark HF. 2 Eier Sykehuset Telemark HF eies fullt ut av Helse Sør-Øst RHF. 3 Hovedkontor Sykehuset Telemark HF har sitt hovedkontor i Skien kommune. 4 Formål Sykehuset Telemark HF skal drives med sikte på å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette. Gjennom utøvelse av oppgaver tildelt av Helse Sør-Øst RHF vil Sykehuset Telemark HF bidra til at spesialhelsetjenestens målsetting blir oppfylt innenfor Helse Sør-Østs geografiske område. 5 Helseforetakets virksomhet Ansvarsområde for Sykehuset Telemark HF omfatter område- og lokalsykehusfunksjoner, jf. spesialisthelsetjenesteloven. Dette innebærer også at Sykehuset Telemark HF skal drive forskning, undervisning og rådgivning. Sykehuset Telemark HF skal sikre at samarbeid om utdanning av medisinstudenter og helsefagstudenter reguleres i egne avtaler. Virksomheten skal drives med sikte på å nå nasjonale helse-, forsknings- og utdanningspolitiske mål og helseforetaksgruppens samlede målsetninger innenfor de mål, resultatkrav og rammer som fastsettes gjennom vedtekter, instrukser, avtaler, beslutninger truffet i foretaksmøtet, tildelte bevilgninger og vilkår knyttet til bevilgningsvedtakene. Hensynet til brukerne skal legges til grunn for foretakets samlede virksomhet. Sykehuset Telemark HF skal drive: helsefremmende og forebyggende arbeid helsemessig og sosial beredskap rehabilitering og habilitering somatisk helsetjeneste psykisk helsevern tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere laboratorie- og radiologiske tjenester syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste andre virksomheter når det er egnet til å fremme foretakets formål Vedtekter for Sykehuset Telemark HF, vedtatt i foretaksmøte 3. juni side 1 av 4

75 Hovedoppgavene som Sykehuset Telemark HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: pasientbehandling utdanning av helsepersonell forskning opplæring av pasienter og pårørende utvikling av medisinsk metode, praksis, pleie og kompetanseutvikling Sykehuset Telemark HF skal bidra til samarbeid i regionen, slik at det totalt sett oppnås hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Sykehuset Telemark HF skal også bidra til samarbeid med andre helseforetak, universiteter og høgskoler. Sykehuset Telemark HF skal, innenfor sitt ansvarsområde, søke nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene, både administrativt og klinisk, slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt i forhold til øvrige aktuelle statlige ansvarsområder. 6 Foretaksmøtet Det skal avholdes foretaksmøte innen utgangen av februar måned hvert år der styrings- og prestasjonskrav på økonomi- og organisasjonsområdet blir fastlagt. Videre avholdes foretaksmøte hvert år innen utgangen av juni måned for behandling av årsregnskap, årsberetning og årlig melding som omtalt i 14, jf. helseforetaksloven 34 og 43 annet ledd. Ytterligere foretaksmøter besluttes av styret i Helse Sør-Øst RHF. 7 Styre Sykehuset Telemark HF ledes av et styre. Styret skal ha inntil åtte medlemmer. Inntil fem medlemmer oppnevnes av foretaksmøtet. Foretaksmøtet velger leder og nestleder. I tillegg velger de ansatte inntil tre styremedlemmer med varamedlemmer. Med utgangspunkt i de partsforhold som da vil gjelde, deltar styremedlemmer som er valgt av de ansatte ikke i behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Det enkelte styremedlem skal som styremedlem ikke representere geografiske områder, politiske organisasjoner eller andre interessegrupper. Styrene skal samlet sett ha en kompetanse som står i forhold til de oppgavene styret har og de utfordringene helseforetakene står overfor. Styret skal samlet sett ha en geografisk og aldersmessig bredde, samt ivareta kravet til kjønnsmessig balanse etter reglene i aksjeloven 20-6, jf. helseforetaksloven 21 første ledd. 8 Daglig leder Sykehuset Telemark HF skal ha daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Vedtekter for Sykehuset Telemark HF, vedtatt i foretaksmøte 3. juni side 2 av 4

76 8 a Om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte Ved utarbeidelse av egne retningslinjer skal Sykehuset Telemark HF følge "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel", fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra Retningslinjene kan utformes strengere og mer detaljerte enn de statlige retningslinjene, men skal ellers ikke fravikes. Sykehuset Telemark HF skal utarbeide en årlig erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Denne skal tas inn som en note i årsregnskapet. Erklæringen skal ha et innhold som angitt i allmennaksjeloven 6-16 a, herunder: retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret en redegjørelse for virkningene av avtaler om godtgjørelse som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret Erklæringen skal i tillegg inneholde en redegjørelse for hvordan statens retningslinjer er fulgt opp i underliggende virksomheter. Erklæringen skal behandles på tilsvarende vis som angitt i allmennaksjeloven 6-16 a i foretaksmøtet som avholdes i Sykehuset Telemark HF innen utgangen av juni hvert år. Det vises til allmennaksjeloven 5-6 tredje ledd. 9 Opphevet 13. februar Salg av foretakets faste eiendommer Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes av foretaksmøtet i Sykehuset Telemark HF etter forslag fra styret i henhold til reglene i helseforetaksloven 31, jf. 10. Styret kan likevel beslutte avhending av fast eiendom når eiendommen er verdsatt til under 10 millioner kroner. 11 Låneopptak Sykehuset Telemark HF kan ikke oppta lån fra andre enn Helse Sør-Øst RHF. Eventuelle låneopptak skal godkjennes av styret i Helse Sør-Øst RHF. Sykehuset Telemark HF gis anledning til å inngå finansielle leieavtaler i tråd med den til enhver tid gjeldende Finansstrategi fastsatt av styret for Helse Sør-Øst RHF. Finansielle leieavtaler skal godkjennes av Helse Sør-Øst RHF, Finansielle leieavtaler med kontraktsverdi 100 millioner kroner eller mer må i tillegg godkjennes av foretaksmøtet for Helse Sør-Øst RHF. 12 Universitetenes og høyskolenes rettigheter Styret skal, innenfor sitt ansvarsområde, påse at universiteters og høyskolers rettigheter og interesser i tilknytning til undervisning og forskning blir ivaretatt og at sakene belyses tilstrekkelig ut fra forsknings- og undervisningsperspektivene. Vedtekter for Sykehuset Telemark HF, vedtatt i foretaksmøte 3. juni side 3 av 4

77 Dette omfatter også alle rettigheter som universiteter og høyskoler har til å bruke foretakets faste eiendom, utstyr og andre formuesgjenstander, herunder rettigheter som fremgår av avtaler samt vilkår for bevilgninger og lignende. 13 Medvirkning fra pasienter og pårørende Styret skal påse at pasienters og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt, blant annet gjennom et fast samarbeid med deres organisasjoner. Styret skal også påse at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planleggingen og i driften av virksomhetene. Melding fra pasientombudene skal legges ved meldingen til Helse Sør-Øst RHF, jf. vedtektenes 14. Styret må også påse at samiske organisasjoner, nasjonale minoritetsorganisasjoner og innvandrerorganisasjoner i helseregionen blir hørt. 14 Melding til Helse Sør-Øst RHF Styret skal hvert år sende en melding til Helse Sør-Øst RHF som omfatter styrets plandokument for virksomheten og styrets rapport for foregående år. Plandokumentet skal være av strategisk og overordnet karakter og vise hovedtrekkene i virksomhetens fremtidige drift innenfor de rammebetingelser som er gitt av Helse Sør-Øst RHF som eier. Denne delen av plandokumentet vil inngå i Helse Sør-Øst RHFs plandokument som igjen vil inngå i vurderingsgrunnlaget for behandlingen av de enkelte års statsbudsjett. Plandokumentet skal videre, med utgangspunkt i vurderinger av eksisterende drift, gi beskrivelse av forventede endringer i befolkningens behov for helsetjenester og i den helsefaglige utviklingen på fagområdene, vise behovet for utvikling og endring av tjenestene og driften av virksomheten og styrets vurdering av ressursbruken for de nærmeste årene, med forslag til finansiering. Rapporten om virksomheten fra foregående kalenderår skal vise hvordan pålegg og bestemmelser som er gitt i foretaksmøtet eller satt som vilkår for økonomisk kompensasjon, er fulgt opp. Rapporten skal også vise virksomhetens utvikling i forhold til Sykehuset Telemark HFs plandokument. 15 Arbeidsgivertilknytning Sykehuset Telemark HF skal være medlem av arbeidsgiverforeningen Spekter. 16 Kontaktmøter med kommuner o.a. Sykehuset Telemark HF skal som et minimum ha faste kontaktmøter med kommunene i sitt område to ganger per år. Tilsvarende møter bør også holdes med øvrige relevante interessenter i foretakets område. 17 Endring av vedtektene Endring av disse vedtektene foretas av foretaksmøtet i Sykehuset Telemark HF, jf. helseforetaksloven 12. Styret vurderer og tar eventuelt opp endringer i vedtektene dersom dette er nødvendig for å ivareta helseforetakets formål og hovedoppgaver. Vedtekter for Sykehuset Telemark HF, vedtatt i foretaksmøte 3. juni side 4 av 4

78 Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 18. juni 2015 Tidspunkt: Kl Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Styreleder Sigrun E. Vågeng Nestleder Eyolf Bakke Kirsten Brubakk Anne Cathrine Frøstrup Terje Bjørn Keyn fra kl 10:00 Bernadette Kumar Peer Jacob Svenkerud Truls Velgaard Svein Øverland Fra brukerutvalget møtte: Øistein Myhre Winje Rune Kløvtveit Følgende fra administrasjonen deltok: Administrerende direktør Cathrine M. Lofthus Direktør styre- og eieroppfølging Tore Robertsen Viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen, fagdirektør Alice Beathe Andersgaard, konserndirektør Atle Brynestad, HR-direktør Anne Biering, direktør teknologi og ehelse Thomas Bagley og konsernrevisor Liv Todnem Konstituering: Innkalling og saksliste ble godkjent. Administrerende direktør orienterte om at det sendes ut revidert saksfremlegg til sak til styrets medlemmer. 1

79 Saker som ble behandlet: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 30. APRIL 2015 Styrets enstemmige V E D T A K Protokoll fra styremøtet 30. april 2015 godkjennes KVALITETS-, AKTIVITETS-, OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI 2015 Styrets enstemmige V E D T A K Styret tar kvalitets-, aktivitets- og økonomirapporten per mai 2015 til etterretning AKTIVITETS-, KVALITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FØRSTE TERTIAL 2015 Styrets enstemmige V E D T A K Styret tar aktivitets-, kvalitets- og økonomirapport per første tertial 2015 til etterretning TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2015 FOR PROSJEKT NYTT ØSTFOLDSYKEHUS Styrets enstemmige V E D T A K Tertialrapport for Prosjekt nytt østfoldsykehus 1. tertial 2015 tas til etterretning. 2

80 TERTIALRAPPORT FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret tar status for gjennomføringen av Digital fornying til etterretning. 2. Styret understreker betydningen av standardiserte IKT-løsninger i tråd med tidligere vedtak og gjeldende IKT-strategi SYKEHUSET TELEMARK HF AVHENDING AV EIENDOMMENE VED KRAGERØ SYKEHUS, GNR. 12, BNR. 59 OG 1014, GNR. 13, BNR. 2 I 0815 KRAGERØ KOMMUNE Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF oversender Sykehuset Telemark HF sin anmodning om samtykke til salg av eiendommene ved Kragerø sykehus, gnr. 12, bnr. 59 og 1014, gnr. 13, bnr. 2 i 0815 Kragerø kommune til foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF for behandling. 2. Styret legger til grunn at eiendommene tilbys Kragerø kommune til markedsverdi i samsvar med føringene i samhandlingsreformen. Dersom Kragerø kommune ikke har behov for eiendommene, forutsettes eiendommen lagt ut for salg i det åpne markedet. 3. Styret legger til grunn at Sykehuset Telemark HF leier tilbake egnede arealer for å ivareta de funksjoner som skal videreføres i sykehusets regi i Kragerø. 4. Frigjort likviditet kan benyttes til nedbetaling av gjeld, til investeringer i varige driftsmidler eller til rehabilitering og verdibevarende vedlikehold av bygninger som er nødvendig for klinisk drift. 5. Investeringer, herunder langsiktige leieavtaler, må behandles i henhold til gjeldende fullmaktstruktur. 6. Styret presiserer at Sykehuset Telemark HF har ansvaret for at avhendingen gjennomføres korrekt, og bærer all risiko knyttet til avhendingen. 3

81 SYKEHUSET TELEMARK HF AVHENDING AV EIENDOMMENE VED RJUKAN SYKEHUS, GNR. 126, BNR. 31, 64, 77 OG 220 I 0826 TINN KOMMUNE I tilknytning til behandlingen av saken ble mottatte dokumenter fra Tinn kommune ved rådmann utdelt. Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF oversender Sykehuset Telemark HF sin anmodning om samtykke til salg av eiendommene ved Rjukan sykehus, gnr. 126, bnr. 31, bnr. 64, bnr. 77 og bnr. 220 i 0826 Tinn kommune til foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF for behandling. 2. Styret legger til grunn at eiendommene tilbys Tinn kommune til markedsverdi i samsvar med føringene i samhandlingsreformen. Dersom Tinn kommune ikke har behov for eiendommene, forutsettes eiendommene lagt ut for salg i det åpne markedet. 3. Styret legger til grunn at Sykehuset Telemark HF leier tilbake, eller anskaffer andre tilfreds-stillende arealer for å ivareta de funksjoner som skal videreføres i sykehusets regi på Rjukan. 4. Frigjort likviditet kan benyttes til nedbetaling av gjeld, til investeringer i varige driftsmidler eller til rehabilitering og verdibevarende vedlikehold av bygninger som er nødvendig for klinisk drift. 5. Investeringer, herunder langsiktige leieavtaler, må behandles i henhold til gjeldende fullmaktstruktur. 6. Styret presiserer at Sykehuset Telemark HF har ansvaret for at avhendingen gjennomføres korrekt, og bærer all risiko knyttet til avhendingen SIGNERINGSFULLMAKT VEDR AVTALE MED FINANSIELL LEASINGPARTNER Utsendt saksfremstilling ble trukket av administrerende direktør og nytt revidert saksfremlegg ble utdelt. Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å signere kontrakt for regional rammeavtale for leasing. 2. Styret presiserer at avrop som overstiger 100 millioner kroner må fremlegges styret i Helse Sør-Øst RHF samt i foretaksmøte med Helse- og omsorgsdepartementet 4

82 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret tar økonomisk langtidsplan til etterretning. 2. Styret tar de foreløpige plantallene for aktivitet i 2016 og ut perioden til etterretning. Styret ber administrerende direktør følge opp helseforetakenes aktivitetsbudsjetter inn mot 2016 for å sikre at krav og føringer regionalt og som følger av statsbudsjettet blir ivaretatt. 3. I økonomiplanperioden legges det opp til å gjennomføre tidligere vedtatte investeringsprosjekter, samt prosjekt for vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus HF. I planperioden vil det også bli arbeidet videre med Tønsbergprosjekt ved Sykehuset i Vestfold HF, prosjekt for nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken HF og nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus HF. 4. Styret ber administrerende direktør følge opp helseforetakene for å sikre at foretaksgruppens planlagte resultater i perioden realiseres. 5. Styret forutsetter at driftsrelaterte tiltak som anses nødvendig for å sikre realisering av de planlagte resultatene i helseforetakene i perioden konkretiseres, vedtas og settes i verk, og at dette skjer i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Styrets enstemmige V E D T A K 1. Basert på Oslo universitetssykehus HFs konseptrapport Ekstraordinær avvikssituasjon i OUS bygningsmasse midler til å lukke myndighetspålagte tiltak fra søkes det Helse- og omsorgsdepartementet om lån på i alt millioner kroner for tiltakspakken som er forutsatt gjennomført i perioden Lånet tilsvarer 70 % av kostnadene for tiltakspakken. Den resterende del av tiltakspakken finansieres av egne midler fra Oslo universitetssykehus HF. Det legges videre til grunn at eventuelle økte likviditetsbehov i prosjektet finansieres av Oslo universitetssykehus HF. 2. Styret forutsetter at enkelttiltakene i tiltakspakken blir tydelig identifisert og avgrenset, og at igangsetting godkjennes av Helse Sør-Øst RHF. Videre skal enkelttiltakene rapporters i et avtalt format med Helse Sør-Øst RHF. Hvert enkelttiltak vil inngå i investeringsporteføljen til Oslo universitetssykehus HF. 5

83 3. Styret forutsetter videre at Oslo universitetssykehus HF følger opp kravet om utarbeidelse av tilstandsbaserte vedlikeholdsplaner for sitt ordinære vedlikehold i tråd med den regionale eiendomsstrategien. Disse må samordnes med den ekstraordinære tiltakspakken. 4. Låneutbetalinger vil skje i henhold til utførte arbeider og ut fra avtalt dokumentasjon og rapportering. 5. Styret tar til etterretning at den økonomiske bæreevnen er basert på fremtidig resultatforbedring i Oslo universitetssykehus HF. 6. Styret forutsetter at Oslo universitetssykehus HF benytter Sykehusbygg HF i planlegging og gjennomføring av prosjektet, og samarbeider tett med Helse Sør- Øst RHF i gjennomføringen av investeringsprogrammet BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret tar planen for arbeidet med å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder til orientering. 2. Styret slutter seg til de foreslåtte mål og premisser for arbeidet. 3. Følgende punkter i vedtak fattet i sak Omstillingsprogrammet. Innsatsområde 1 hovedstadsprosessen skal ikke oppfattes som krav og skal ikke tolkes som en premiss for helseforetakenes utviklingsplaner, herunder kapasitetsberegning og utvikling av byggeprosjekter: a. Normalt skal sykehusområdet dekke % av befolkningens behov for tjenester, noe som innebærer at de vanligste spesialiserte tjenester i årene fremover er tilgjengelig i alle sykehusområder (jf. vedtakets punkt 4 a) b. Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde (jf. vedtakets punkt 4 d). c. Den framtidige organiseringen av Oslo universitetssykehus skal understøtte et organisatorisk skille mellom lokalbaserte spesialisthelsetjenester og lands- /regions-/områdefunksjoner (jf. vedtakets punkt 13). 6

84 BRUKERUTVALG FOR HELSE SØR-ØST RHF OPPNEVNING AV MEDLEMMER Styrets enstemmige V E D T A K 1. Følgende oppnevnes til Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF for perioden 1. oktober 2015 til 30. september 2017: Navn Organisasjon Fylke Øistein Myhre Winje MS-Forbundet Akershus Øystein Kydland Norsk forening for Tourette Aust-Agder Rune Kløvtveit Norges Handikapforbund, Landsforeningen Buskerud for amputerte Bjørn Moen Foreningen for Muskelsyke Hedmark Kenneth Arctander Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Oslo Vatnbakk Johansen Knut Magne Ellingsen Hørselshemmedes landsforbund Oslo Ragnar Skjøld Landsforeningen for nyrepasienter Oslo Lilli-Ann Stensdal Norges Handikapforbund, Landsforeningen Oslo for kvinner med bekkenløsningsplager Vegard Bø Bahus Foreningen for Hjertesyke Barn Vest-Agder Hanna Therese Berg Pensjonistforbundet Vestfold Marie T.B. Bjerke Norsk Revmatikerforening og Innvandrernes Vestfold landsorganisasjon Kari Melby Norsk Forening for Utviklingshemmede Vestfold Erna Hogrenning Kreftforeningen Østfold Astri Myhrvang Pensjonistforbundet Østfold Jytte Undrum Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Østfold 2. Brukerutvalget konstituerer seg selv i henhold til vedtatte retningslinjer. Valg av leder forelegges styret for stadfesting FORNYELSE AV AVTALER OM HR SYSTEMER - Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret slutter seg til at det inngås nye avtaler med Bluegarden om vedlikehold og drift av system for lønn og personal, og Gatsoft om vedlikehold av programvare for ressursstyring. 2. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å inngå kontraktene 7

85 FREMSKRIVNINGSPROSJEKTET, ET DATAGRUNNLAG TIL BRUK I NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Styrets enstemmige Styret tar saken til orientering. V E D T A K ORIENTERINGSSAK: OPPFØLGING AV ÅRSMELDINGENE FRA HELSETILSYNET, PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE OG NORSK PASIENTSKADEERSTATNING Styrets enstemmige V E D T A K Styret tar redegjørelsen om oppfølging av årsmeldingene fra Helsetilsynet, pasient- og brukerombudene og Norsk pasientskadeerstatning til orientering EIENDOMSAVHENDINGER I HELSE SØR-ØST STATUS OG OPPFØLGING Styrets enstemmige Styret tar saken til orientering. V E D T A K ORIENTERINGSSAK: ÅRSPLAN STYRESAKER Styrets enstemmige Årsplan styresaker tas til orientering. V E D T A K 8

86 ANDRE ORIENTERINGER 1. Styreleder orienterer 2. Driftsorienteringer fra administrerende direktør 3. Brev fra Konstali Helsenor AS v/svein Konstali. Styret fikk i lukket møte, jf helseforetakslovens 26 a nr 4, en kort muntlig redegjørelse om saken av administrerende direktør. Styret tok dette til orientering. 4. Brev fra Telemark legeforening ved Tor Severinsen 5. Brev fra Lymfekreftforeningen 6. Foreløpig protokoll fra møte i brukerutvalget 20. mai Protokoll fra møte i revisjonsutvalget 4. mai Brev fra observatører fra Akers venner innspill til styresak (delt ut i møtet) 9. Brev fra Tinn kommune innspill til styresak (delt ut i møtet) Temasak Kommunikasjon v/kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande Møtet hevet kl. 16:00 9

87 Oslo, 18. juni 2015 Per Anders Oksum styreleder Sigrun E. Vågeng nestleder Eyolf Bakke Kirsten Brubakk Anne Cathrine Frøstrup Terje Bjørn Keyn Bernadette Kumar Peer Jacob Svenkerud Truls Velgaard Svein Øverland Tore Robertsen styresekretær 10

88 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014 Sykehuset Telemark HF Rapport om brukeropplevd kvalitet

89 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Datainnsamling, IKTsystemutvikling Administrativ Pasienterfaringer med norske sykehus i Sykehuset Telemark HF Inpatients experiences with somatic hospitals in Sykehuset Telemark HF Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Magne Nylenna, direktør Olaf Holmboe, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Øyvind Andresen Bjertnæs, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Tomislav Dimoski, IKT-systemarkitekt monitorering, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Inger Opedal Paulsrud, prosjektkoordinator, Nasjonalt datainnsamling kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN ISSN Rapport PasOpp-rapport nr Prosjektnummer 1015 Publikasjonstype Antall sider Oppdragsgiver Emneord (mesh) Sitering PasOpp-rapport 15 (33 med vedlegg) Helsedirektoratet Inpatients; patient satisfaction; health care surveys; questionnaires; hospitals; Norway Holmboe O, Bjertnæs ØA. Pasienters erfaringer med norske sykehus i Sykehuset Telemark HF. PasOpp-rapport nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, August 2015

90 Innhold 3 Vedlegg

91 1. Om rapporten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte høsten 2014 en nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant voksne døgnpasienter ved somatiske sykehus. Slike undersøkelser har vært gjennomført en rekke ganger tidligere, og årlig siden Oppdragsgiver for undersøkelsen var Helsedirektoratet. Denne rapporten presenterer resultatene for Sykehuset Telemark HF. Resultatene presenteres som beskrivende statistikk på 52 enkeltspørsmål fra spørreskjemaet, og på ti indikatorer generert fra disse spørsmålene (se vedlegg B og C). En oversikt over resultater på pasienterfaringsindikatorer for alle sykehus, helseforetak og regionale helseforetak presenteres i vedlegg D. Årlige undersøkelser gjør det mulig å registrere endringer over tid. For enkeltspørsmålene fra spørreskjemaet presenteres endringer fra foregående år. For pasienterfaringsindikatorene presenteres endringer både fra foregående år og fra Spørreskjemaet inneholdt også en side hvor pasientene fikk mulighet for å skrive forbedringsforslag til sykehuset og mer om sine erfaringer. Disse opplysningene kan danne grunnlag for forbedringsarbeid på det enkelte sykehus. De senere årene har en analyse av utvalgte kommentarer inngått i den overordnede rapporteringen av resultater. Det er ressurskrevende arbeid å gå gjennom hele dette materialet, og tematisk er det små endringer på overordnet nivå fra år til år. Vi har derfor valgt å ikke presentere kvalitative kommentarer i årets rapport, men hvert sykehus kan få tilgang på kommentarene dersom de ønsker det. Formål Hensikten med undersøkelsen er å fremskaffe systematisk informasjon om pasientenes erfaringer med sykehusene som et ledd i: Faglig kvalitetsforbedring (verktøy for kvalitetsforbedringsarbeid i helsetjenesten) Virksomhetsstyring (verktøy for styring og ledelse i helsetjenesten) 4 Om rapporten

92 Støtte til forbrukervalg (informasjonskilde for pasienter og helsepersonell i valg mellom leverandører av helsetjenester) Samfunnsmessig legitimering og kontroll (gi allmennheten innsikt i helsetjenestens ytelser i samfunnsmessig og helsepolitisk sammenheng) Pasientene blir ved bruk av spørreskjema bedt om å vurdere ulike aspekter ved sykehuset. Tilbakemeldingene kan brukes til å identifisere hvilke områder som fungerer bra, samt hvilke områder sykehuset bør jobbe med for å forbedre. Fordi alle sykehusene i Norge er inkludert i denne undersøkelsen kan resultatene for hvert sykehus aggregeres til regionale resultater. Ledere og kvalitetsrådgivere på ulike nivå i helseforvaltningen kan derfor få resultater i sammenfattet form på relevant nivå. Brukererfaringer er en av flere kilder til informasjon om kvaliteten på og ytelsene til helsetjenesten. Annen informasjon om sykehusene, som for eksempel kliniske resultatmål og produktivitetstall, må også tas i betraktning. Kjennskap til dette og til den lokale konteksten er derfor viktig når resultatene skal fortolkes. Endring over tid kan være interessant om man for eksempel har jobbet med kvalitetsforbedringstiltak på spesifikke områder. Spørreskjemaet og pasienterfaringsindikatorene Spørreskjemaet inneholdt 52 spørsmål om erfaringer med sykehuset når det gjelder strukturer, prosesser, pasientsikkerhet og ventetid før oppholdet (Vedlegg A). For å utdype de kvantitative resultatene var to åpne spørsmål inkludert avslutningsvis i spørreskjemaet. På det ene spørsmålet ble pasienten bedt om å angi sine forslag til forbedringer basert på sine erfaringer, mens de på det andre ble bedt om å skrive om eventuelle feil, unødvendige problem eller komplikasjoner de hadde i løpet av oppholdet. Det var også inkludert sju spørsmål til kreftpasienter på siste side. Disse er utelatt her og inngår i før-måling for nasjonale kreftforløpspakker som Kunnskapssenteret skal rapportere senere. Svarene på spørsmålene er analysert enkeltvis og ved å gruppere spørsmålene sammen i ni indikatorer som beskriver pasientenes erfaringer med sykehusoppholdet og én pasientsikkerhetsindikator. Disse indikatorene består av et antall enkeltspørsmål som pasientene ble bedt om å vurdere på en skala fra 1=ikke i det hele tatt til 5=i svært stor grad, med unntak av indikatorene ventetid og pasientsikkerhet. Detaljerte beskrivelser av indikatorene finnes i vedlegg B og C. For alle disse indikatorene gjelder det at pasientene må ha svart på minst halvparten av de aktuelle spørsmålene for å telle med, og at svarene er omregnet til en skala fra 0 til 100 hvor høy skåre angir en positiv vurdering av sykehuset. 5 Om rapporten

93 Følgende indikatorer brukes i denne rapporten: 1. Pleiepersonalet (7 spørsmål) 2. Legene (7 spørsmål) 3. Informasjon (3 spørsmål) 4. Organisering (4 spørsmål) 5. Pårørende (2 spørsmål) 6. Standard (6 spørsmål) 7. Utskriving (2 spørsmål) 8. Samhandling (2 spørsmål) 9. Ventetid (1 spørsmål) 10. Pasientsikkerhet (12 spørsmål) Usikkerhet i statistiske undersøkelser Vekting for å korrigere for frafall Tallene som presenteres i denne rapporten har blitt vektet for å gjøre resultatene mest mulig representative for hele populasjonen av pasienter på norske sykehus. Teknikken som ble brukt heter response homogeneity groups 7. Denne teknikken innebærer å dele inn populasjonen i grupper som har tilnærmet lik svarsannsynlighet. I praksis betyr dette at ulike svarergrupper tillegges ulik betydning på en måte som totalt sett er beregnet å øke utvalgets representativitet. For hver gruppe estimeres svarsannsynlighet, og denne brukes i vektingen. Følgende variabler inngår i beregningen av svarsannsynlighet: pasientens alder, pasientens kjønn, antall diagnoser, om pasienten var innlagt akutt eller elektivt og liggetid. Generelt er disse korreksjonene små. En studie blant ikke-svarere viser at denne gruppen ikke skiller seg systematisk fra svarerne. Disse resultatene er overførbare til undersøkelsen av pasienter ved somatiske døgnenheter i Det er imidlertid enkelte pasientgrupper som resultatene ikke er generaliserbare for. Dette gjelder for de aller sykeste, pasienter som ikke kan norsk og pasienter uten fast bopel 8. Korreksjon for ulik pasientsammensetning Når man skal sammenligne ulike enheter som sykehus eller undersøkelsesår må man ta med i betraktningen at sammensetningen av pasienter kan være forskjellig fra sykehus til sykehus, og fra et år til et annet på samme sykehus. Dette gjøres ved å justere tallene for viktige bakgrunnsvariabler. I denne rapporten sammenligner vi skårene på indikatorene med landsgjennomsnittet, og med tilsvarende skåre for tidligere år for det enkelte sykehuset. Disse resultatene er derfor både vektet og justert. 7 Särndal CEJAWJ. Model Assisted Survey Sampling. New York: Springer Verlag; Guldvog B, Hofoss D, Ebbesen J, Rønning OM. PS-RESKVA- pasienttilfredshet i sykehus. Tidsskr Nor Laegeforen 1998;118(3): Om rapporten

94 Flere variabler ble vurdert som potensielle justeringsvariabler. Felles for variablene som ble vurdert var at de var uavhengige av kvaliteten på behandlingen ved institusjonen. Med bakgrunn i dette arbeidet valgte Kunnskapssenteret ut følgende justeringsvariabler for sammenligningstallene som presenteres i våre rapporter: Pasientenes egenvurderte helse, pasientens alder, innleggelsesmåte (akutt eller elektiv), Charlson komorbiditetsindeks (mål på sykelighet), hvem som har fylt ut spørreskjemaet (pasienten selv eller pasientens pårørende) og antall innleggelser i løpet av de to siste årene. Vi har ikke justert indikatoren ventetid. Bakgrunnen for dette er at tidligere analyser viste at pasientkarakteristika forklarte for en svært liten del av variasjonen i ventetid. Denne indikatoren skiller seg også ut fra de andre indikatorene, fordi den kun inkluderer pasienter som er innlagt elektivt og er veldig konkret (består kun av ett enkeltspørsmål om ventetid før innleggelsen). Indikatoren pasientsikkerhet er heller ikke justert. De fleste bakgrunnsvariablene er i liten grad empirisk relatert til indikatoren, og er heller ikke logisk sett assosiert med spørsmålene i indikatoren (f.eks. kontroll av identitet og håndvask). Et par variabler (egenvurdert helse og reinnleggelse) er relatert til indikatoren, men disse kan karakteriseres som resultatindikatorer. Disse kan helt eller delvis være et resultat av pasientsikkerhetsfeil, noe som gjør det problematisk å benytte dem i case-mix justering. Manglende case-mix betyr at det bør utvises forsiktighet ved sammenligning mellom sykehus, og heller sammenligne hvert sykehus med seg selv over tid. Svarprosent Vi mottok i alt 421 svar fra pasienter ved Sykehuset Telemark HF, noe som gir en svarprosent på 57. Totalt i hele landet besvarte pasienter undersøkelsen (60 prosent). Hvordan lese tabellene Resultatene i denne rapporten presenteres i separate tabeller for indikatorer for enkeltspørsmål. Her presenteres både årets resultater og endringer over tid. Endringene markeres med en pil som forteller om endringen er statistisk signifikant eller ikke. Grønn pil oppover ( ) betyr en signifikant forbedring av resultatene på det aktuelle spørsmålet. Rød pil nedover ( ) betyr signifikant negativ endring. Grå, flat pil ( ) betyr at det ikke er noen signifikante endringer på den aktuelle pasienterfaringsindikatoren. For institusjonsnivå og helseforetaksnivå er 7 Om rapporten

95 endringene testet med et signifikansnivå på 0,05, mens endringer på regionalt og nasjonalt nivå er testet med et signifikansnivå på 0,01. Tabell 1 gir en oversikt over ni pasienterfaringsindikatorer. Her oppgis antall svarere og gjennomsnittsskåre på hver indikator samt en sammenligning med det nasjonale gjennomsnittet. I tillegg viser vi hvordan skårene har utviklet seg over tid ved å vise om de er signifikant endret fra 2011 og fra I tillegg inneholder tabell 1 en totalvurdering av sykehuset hvor resultater på alle pasienterfaringsindikatorer er hensyntatt, uttrykt som et tall fra 1-5, hvor 1 er dårligst og 5 er best. Denne vurderingen er ikke foretatt for helseforetak, regioner eller på nasjonalt nivå. Tabell 2 inneholder resultater på enkeltspørsmål om pasientens erfaringer i løpet av sykehusoppholdet. Tallene som presenteres tar utgangspunkt i svarskalaen i spørreskjemaet (Figur 1). For hvert enkelt spørsmål presenterer vi følgende tall: - Antall svar: Hvor mange pasienter/pårørende som har svart på dette spørsmålet. - Gjennomsnitt: Gjennomsnittlig skåre på skalen fra 1 til 5. Generelt betyr dette at en høy skåre er positivt. Enkelte spørsmål kan imidlertid være formulert slik at en lav skåre indikerer mer positiv vurdering. Disse er markert i tabellen. - Prosentandel som har svart Ikke i det hele tatt eller I liten grad. - Prosentandel som har svart I noen grad. - Prosentandel som har svart I stor grad og I svært stor grad. - Endring i skåren på hvert spørsmål fra Figur 1: Svarskala på erfaringsspørsmål Tabell 3 viser prosentvis svarfordeling i de opprinnelige svarkategoriene på øvrige pasienterfaringsspørsmål, bakgrunnsspørsmål og demografiske spørsmål i spørreskjemaet. Tabell 4 inneholder resultater på pasientsikkerhetsindikatoren. Vi oppgir antall svarere, gjennomsnittsskåre, hvor stor andel av svarerne som har gitt kun positive vurderinger samt endringer fra 2011 og Om rapporten

96 Tabell 5 og 6 inneholder resultater på spørsmål omhandlende pasientopplevd pasientsikkerhet i løpet av oppholdet, samt endringer på disse spørsmålene fra Tabellene er på samme format som tabell 2 og 3. 9 Om rapporten

97 2. Resultater for pasienterfaringsindikatorer Tabell 1 viser resultatene på ni pasienterfaringsindikatorer. Den gjengir også det nasjonale gjennomsnittet og hvordan Sykehuset Telemark HF sammenlignes med dette. Resultatene presenteres på en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best. Vedlegg B viser hvilke enkeltspørsmål som inngår i hver av de ni indikatorene. Vi viser også om vurderingen av sykehuset har endret seg over tid. Kolonnene til høyre viser endring fra foregående år og fra Tabell 1: Resultater på indikatorene for Sykehuset Telemark HF. Skala der 100 er best. Indikator Antall svar 2014 Gjennomsnitt 2014 Landssnitt 2014 Endringer Pleiepersonalet Legene Informasjon Organisering Pårørende Standard Utskriving Samhandling Ventetid /-: Bedre/dårligere enn landsgjennomsnittet:. p< 0.1, * p<0.05, ** p<0.01, *** p<0.001 Resultatene er vektet og justert, unntatt Ventetid som kun er vektet. Ventetid er beregnet kun med elektivt innlagte pasienter, testet mot landsgjennomsnittet kun med signifikansnivå p<0,01, og ikke justert for pasientsammensetning Blanke felter under sammenligning med landsgjennomsnittet indikerer at sykehuset ikke skiller seg signifikant fra dette. Blanke felter under endringer betyr at det ikke finnes sammenlignbare data. 10 Resultater for pasienterfaringsindikatorer

98 3. Resultater på enkeltspørsmål Tabell 2: Vektede resultater på enkeltspørsmål om pasienterfaringer ved Sykehuset Telemark HF. Antall og gjennomsnitt Skala fra 1 til 5 hvor 5 er best. Prosentandel på tredelt kategorisert skala og endring fra Spm nr Spørsmål Snakket pleiepersonalet til deg slik at du forstod dem? Opplevde du at pleiepersonalet hadde omsorg for deg? Har du tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet? Fikk du fortalt pleiepersonalet alt du mente var viktig om din tilstand? Opplevde du at pleiepersonalet var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din pleie? Hadde pleiepersonalet tid til deg når du trengte det? Snakket legene slik at du forstod dem? Opplevde du at legene hadde omsorg for deg? Har du tillit til legenes faglige dyktighet? Hadde legene tid til deg når du trengte det? Fikk du fortalt legene alt du mente var viktig om din tilstand? Opplevde du at legene var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? Opplevde du at behandlingen var tilpasset din situasjon? Fikk du vite det du syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå? Fikk du vite det du syntes var nødvendig om resultatet av prøver og undersøkelser? I noen grad I stor grad / i svært stor grad Antall svar Gjennomsnitt Ikke i det hele tatt / i liten grad PLEIEPERSONALET Endring fra LEGENE INFORMASJON _ Resultater på enkeltspørsmål

99 Spm nr Antall svar Ikke i det hele tatt / i liten grad I noen grad I stor grad / i svært stor grad Gjennomsnitt Endring fra 2013 Spørsmål 20 Fikk du tilstrekkelig informasjon om din diagnose/dine plager? ORGANISERING Opplevde du at det var en fast 21 gruppe pleiepersonale som tok hånd om deg? 22 Opplevde du at én lege hadde hovedansvaret for deg? Opplevde du at sykehusets arbeid var godt organisert? Opplevde du at viktig informasjon 24 om deg hadde kommet fram til rette vedkommende? PÅRØRENDE 25 Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset? Var det enkelt for dine pårørende 26 å få informasjon om deg mens du var innlagt på sykehuset? STANDARD 27 Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand? Var rommet du lå på tilfredsstillende? Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? Var maten tilfredsstillende? Var renholdet tilfredsstillende? FORBEREDELSE TIL TIDEN ETTER UTSKRIVING Ble du informert om hva du selv 43 kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet? Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med fastlegen din om det du var innlagt for? Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester om det du var innlagt for? Var pleien og behandlingen du fikk på sykehuset, alt i alt, tilfredsstillende? Hvilket utbytte har du hatt, alt i alt, av behandlingen på sykehuset? SAMHANDLING SAMLET VURDERING AV SYKEHUSET _ Resultater på enkeltspørsmål

100 Tabell 3: Resultater på resten av pasienterfaringsspørsmålene, bakgrunnsspørsmål og demografiske forhold. Antall svar og prosentandeler på svarkategorier. Resultatene i spørsmål 1 til 3 er vektet, resten av spørsmålene er uvektede. Spm nr Spørsmål Måtte du vente for å få et tilbud ved sykehuset? 4 Ved innleggelsen, hadde du med deg en oppdatert liste over medisiner du brukte? Valgte du selv det sykehuset du har vært innlagt ved? Antall svar Stort sett vil du si din helse er Hvor mange ganger har du vært innlagt på sykehuset de siste to årene? 382 Prosent Svarkategori andel Ja, alt for lenge 11 Ja, ganske lenge 20 Ja, men ikke lenge 48 Nei 21 Ja 65 Nei 35 Ja 30 Nei 70 Utmerket 7 Meget god 23 God 28 Nokså god 29 Dårlig 13 1 gang 40 2 ganger ganger ganger 5 Mer enn 10 ganger 2 Ja 14 Nei 86 Var det noen som hjalp deg med å fylle ut dette skjemaet? 397 Kjønn 421 Prosentandel kvinner 53 Alder 421 Gjennomsnittsalder 66 år Endring fra På spørsmål 1 gjengis resultatene kun for pasienter som er elektivt innlagt. 13_ Resultater på enkeltspørsmål

101 4. Pasientopplevd pasientsikkerhet Pasientsikkerhet blir i denne rapporten målt som svar på i alt 12 enkeltspørsmål. Disse spørsmålene har blitt dikotomisert slik at liten forekomst av en gitt hendelse (positivt) har fått verdien 1 og større forekomst (negativt) har fått verdien 0. Indikatoren er beregnet som prosentandel av de besvarte spørsmålene som har fått verdien 1, og er beskrevet nærmere i vedlegg C. Tabell 4: Vektede resultater på pasientsikkerhetsindikatoren. Antall svarere Gjennomsnitt på skala 0-100, hvor 100 er best Prosentandel pasienter med toppskåre på indikatoren Endringer Tabell 5: Vektede resultater på enkeltspørsmål om pasientopplevd pasientsikkerhet. Antall og prosentandeler på svarkategorier, samt endringer fra Spm nr Spørsmål Opplevde du administrative feil under sykehusoppholdet? (For eksempel rot i papirene, prøvesvar uteble, ble ikke innkalt som avtalt, avtalte undersøkelser ble ikke bestilt). Opplevde du at personalet glemte å kontrollere identiteten din? Opplevde du at personalet glemte å gi deg viktig informasjon? Fikk du infeksjon i forbindelse med sykehusoppholdet? (For eksempel betennelse/puss i operasjonssår, lungebetennelse, blodforgiftning eller urinveisinfeksjon/blærekatarr). Ble en oppdatert liste over medisinene dine gjennomgått med deg da du ble utskrevet fra sykehuset? Antall svar Prosentandel Svarkategori Nei 83 Ja, én gang 11 Ja, flere ganger 6 Nei 94 Ja, en gang 5 Ja, flere ganger 2 Nei 88 Ja, en gang 8 Ja, flere ganger 5 Ja 7 Nei 93 Ja 63 Nei 37 Endring fra Pasientopplevd pasientsikkerhet

102 Tabell 8: Vektede resultater på enkeltspørsmål om pasientopplevd pasientsikkerhet. Antall og gjennomsnitt på en skala fra 1 til 5. For spørsmål 24 og 42 er 5 best, for de øvrige er 1 best. Prosentandel på tredelt kategorisert skala, samt endringer fra Opplevde du at viktig informasjon om deg hadde kommet fram til rette vedkommende? Mener du at du på noen måte ble feilbehandlet av sykehuset (etter det du selv kan bedømme)? Fikk du feil eller forsinket diagnose i forbindelse med sykehusoppholdet? Fikk du unødig skade eller unødig problem som følge av at kirurgisk inngrep eller en undersøkelse? Opplevde du å få feil medisiner eller på annen måte å bli feilmedisinert? Opplevde du mangelfull håndhygiene (håndvask) blant personalet? Hvis du opplevde feil eller unødig problem i forbindelse med sykehusoppholdet, tok personalet hånd om feilen på en tilfredsstillende måte? Antall svar Gjenn omsnitt Ikke i det hele tatt / i liten grad I noen grad I stor grad / i svært stor grad Endring fra Pasientopplevd pasientsikkerhet

103 5. Vedlegg 16 Vedlegg

104 Vedlegg A: Spørreskjema 17 Vedlegg

105 18 Vedlegg

106 19 Vedlegg

107 20 Vedlegg

108 21 Vedlegg

109 22 Vedlegg

110 23 Vedlegg

111 24 Vedlegg

112 Vedlegg B: Pasienterfaringsindikatorer og underliggende spørsmål Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke indikatorer vi presenterer og hvilke enkeltspørsmål som inngår i hver av dem. Tallene i venstre kolonne er spørsmålsnummeret i spørreskjemaet. Alle spørsmålene er besvart på en fempunktsskala (jfr vedlegg A). Skårene på indikatorene er beregnet slik: 1. Svarene på hvert enkelt spørsmål gis verdien 0-4 hvor 0 er mest negativ vurdering og 4 er mest positiv. 2. Vi legger sammen verdiene for de spørsmålene som inngår i en indikator. Dersom et spørsmål ikke er besvart teller dette ikke med i beregningen. 3. Denne summen deles på den maksimale skåren man kan ha på de spørsmålene som er besvart (antall besvarte spørsmål *4) 4. Andelen som framkommer ganges med Eksempel: En indikator består av 7 spørsmål. En pasient har svart på 6 av disse spørsmålene med verdiene 1,2,3,3,4,4. Maksimalt kan pasienten skåre 24 poeng på de seks spørsmålene som er besvart. Utregningen blir som følger: ( )/24*100=17/24*100=70, Pasienten må ha svart på minst halvparten av spørsmålene for å få en skåre på indikatoren. 7. Sykehusets skåre er gjennomsnittet av pasientenes skårer. Spm Pleiepersonalet 4 Snakket pleiepersonalet til deg slik at du forstod dem? 5 Opplevde du at pleiepersonalet hadde omsorg for deg? 6 Har du tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet? 7 Fikk du fortalt pleiepersonalet alt du mente var viktig om din tilstand? 8 Opplevde du at pleiepersonalet var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? 9 Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din pleie? 10 Hadde pleiepersonalet tid til deg når du trengte det? Spm Legene 11 Snakket legene til deg slik at du forstod dem? 12 Opplevde du at legene hadde omsorg for deg? 13 Har du tillit til legenes faglige dyktighet? 14 Hadde legene tid til deg når du trengte det? 15 Fikk du fortalt legene alt du mente var viktig om din tilstand? 16 Opplevde du at legene var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? 17 Opplevde du at behandlingen var tilpasset din situasjon? Informasjon 18 Fikk du vite det du syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå? 25 Vedlegg

113 19 Fikk du vite det du syntes var nødvendig om resultater av prøver og undersøkelser? 20 Fikk du tilstrekkelig informasjon om din diagnose/dine plager? Organisering 21 Opplevde du at det var en fast gruppe pleiepersonale som tok hånd om deg? 22 Opplevde du at én lege hadde hovedansvaret for deg? 23 Opplevde du at sykehusets arbeid var godt organisert? 24 Opplevde du at viktig informasjon om deg hadde kommet fram til rette vedkommende? Pårørende 25 Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset? 26 Var det enkelt for dine pårørende å få informasjon om deg mens du var innlagt på sykehuset? Standard 27 Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? 28 Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand? 29 Var rommet du lå på tilfredsstillende? 30 Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? 31 Var maten tilfredsstillende? 32 Var renholdet tilfredsstillende? Utskrivning 43 Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? 44 Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet? Samhandling 46 Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med fastlegen din om det du var innlagt for? 47 Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester om det du var innlagt for? Ventetid 1 Måtte du vente for å få et tilbud ved sykehuset? 26 Vedlegg

114 Vedlegg C: Spørsmål som inngår i indikatoren for pasientopplevd pasientsikkerhet Pasientsikkerhet blir i denne rapporten målt som svar på i alt 12 enkeltspørsmål. Disse spørsmålene har blitt dikotomisert slik at liten forekomst av en gitt hendelse har fått verdien 1 og større forekomst har fått verdien 0. Se tabellen nedenfor. Indikatoren er beregnet som prosentandel av de besvarte spørsmålene som har fått verdien 1. Utregningen er slik: 1. Vi teller opp hvor mange spørsmål pasienten har gitt en positiv vurdering. 2. Dette antallet deles på antall spørsmål pasienten har besvart. 3. Andelen som framkommer ganges med 100. a. Eksempler: i. En pasient har svart på 8 spørsmål, hvorav 6 positivt. Skåren beregnes slik: 6(positive)/8(besvarte)*100=75. ii. En pasient har besvart 9 av spørsmålene, og alle er positivt vurdert. Det vil gi skåren Pasienten må ha svart på minst halvparten av spørsmålene for å få en skåre på indikatoren. 5. Sykehusets skåre er gjennomsnittet av pasientenes skårer. Denne kan forstås som hvor stor prosentandel av alle besvarte spørsmål som er positivt vurdert. 27 Vedlegg

115 Spørsmål som inngår i pasientsikkerhetsindikatoren og hvordan disse er dikotomisert i positiv og negativ vurdering Spørsmål Opplevde du at viktig informasjon om deg hadde kommet fram til rette vedkommende? Mener du at du på noen måte ble feilbehandlet av sykehuset etter det du selv kan bedømme? 34 Opplevde du administrative feil i løpet av oppholdet? Nei Opplevde du at personalet glemte å kontrollere identiteten din? Opplevde du at personalet glemte å gi deg viktig informasjon? Fikk du feil eller forsinket diagnose i løpet av sykehusoppholdet? Fikk du unødig skade eller unødig problem som følge av et kirurgisk inngrep eller en undersøkelse? Opplevde du å få feil medisiner eller på annen måte å bli feilmedisinert? Opplevde du mangelfull håndhygiene blant personalet? Fikk du infeksjon i forbindelse med sykehusoppholdet? Hvis du opplevde feil eller unødig problem i forbindelse med sykehusoppholdet, tok personalet hånd om feilen på en tilfredsstillende måte? Ble en oppdatert liste over medisinene dine gjennomgått med deg da du ble utskrevet fra sykehuset? Svarkategorier i verdien 1 (positivt) I stor grad, I svært stor grad Ikke i det hele tatt, I liten grad Nei Nei Ikke i det hele tatt, I liten grad Ikke i det hele tatt, I liten grad Ikke i det hele tatt, I liten grad Ikke i det hele tatt, I liten grad Nei I stor grad, I svært stor grad Ja Svarkategorier i verdien 0 (negativt) Ikke i det hele tatt, I liten grad, I noen grad I noen grad, I stor grad, I svært stor grad Ja, én gang, Ja, flere ganger Ja, én gang, Ja, flere ganger Ja, én gang, Ja, flere ganger I noen grad, I stor grad, I svært stor grad I noen grad, I stor grad, I svært stor grad I noen grad, I stor grad, I svært stor grad I noen grad, I stor grad, I svært stor grad Ja Ikke i det hele tatt, I liten grad, I noen grad Nei 28 Vedlegg

116 Vedlegg D: Resultater på pasienterfaringsindikatorer for alle sykehus, foretak og regioner Nedenfor er en tabell hvor skårene på pasienterfaringsindikatorene for alle enhetene er samlet. Alle resultatene er vektet for frafall og justert for pasientsammensetning unntatt resultatene for indikatoren Ventetid som kun er vektet. Denne indikatoren er beregnet kun for elektivt innlagte pasienter. +/- markerer om resultatet er signifikant bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet. Antall stjerner markerer signifikansnivået:. p< 0.1, * p<0.05, ** p<0.01, *** p< Ventetid er testet kun med signifikansnivå p<0,01. Pleiepersonalet Informa- Organ- Ut- Sam- Legene sjon isering Pårørende Standard skrivning handling Ventetid Nasjonale resultater Sykehus Sykehuset Østfold 69 -*** 69 -* * *** Akershus universitetssykehus Sykehuset Innlandet, Hamar Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Kongsvinger Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Tynset 83 +*** 82 +*** 80 +*** 78 +*** 85 +** 80 +*** ** Sykehuset Innlandet Elverum Ullevål sykehus *** *** Rikshospitalet * Aker sykehus Radiumhospitalet *** *** 73 +** Drammen sykehus *** Ringerike sykehus *** Kongsberg sykehus ** Bærum sykehus Sunnaas sykehus Klinikk Notodden Sykehuset Telemark Skien og Porsgrunn Sykehuset i Vestfold Sørlandet sykehus, Kristiansand Sørlandet sykehus, Arendal Vedlegg

117 Sørlandet sykehus, Flekkefjord Legene Pleiepersonalet Informasjon Organisering Pårørende Standard Utskrivning Samhandling 83 +** 83 +** 81 +** 78 +*** 87 +*** 85 +*** *** 63 Diakonhjemmet sykehus Lovisenberg diakonale sykehus Martina Hansens Hospital ** 78 +* 74 +*** ** 65 +* Feiringklinikken 84 +*** 85 +*** 83 +*** 81 +*** 87 +*** 85 +*** ** 79 +** Glittreklinikken 86 +*** 83 +*** 80 +*** 84 +*** *** 75 +*** ** Revmatismesykehuset Lillehammer 84 +*** *** *** 69 +*** ** Betanien Hospital 82 +** *** Stavanger universitetssjukehus Stord sjukehus Haugesund sjukehus * Odda sjukehus * 55 -** Haukeland universitetssjukehus Voss sjukehus Kysthospitalet i Hagevik 81 +* 81 +*** 78 +* 76 +*** ** Lærdal sjukehus 82 +** 81 +* *** 85 +* Førde sentralsjukehus Nordfjord sjukehus ** ** Haraldsplass diakonale sykehus * Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus Kristiansund sjukehus Molde sjukehus *** St. Olavs Hospital *** Orkdal sykehus Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos ** Helgelandssykehuset Mo I Rana Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helgelandssykehuset Mosjøen Nordlandssykehuset Bodø *** Nordlandssykehuset Vesterålen *** Nordlandssykehuset Lofoten UNN Tromsø UNN Harstad ** UNN Narvik Klinikk Hammerfest *** 47 -* ** Klinikk Kirkenes Foretak Sykehuset Østfold HF 69 -*** 69 -* *** Ventetid 30 Vedlegg

118 Akershus universitetssykehus HF Legene Pleiepersonalet Informasjon Organisering Pårørende Standard Utskrivning Samhandling Sykehuset Innlandet HF ** ** Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF ** Sunnaas sykehus HF *** 85 +* Sykehuset Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Sørlandet sykehus HF *** 63 Helse Sør-Øst Private ideelle med opptaksområde Helse Sør-Øst Private ideelle spesialsykehus 83 +*** 82 +*** 80 +*** 78 +*** 86 +*** 82 +*** 65 +*** 68 +** 70 +** Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Vest Private Institusjoner St. Olavs Hospital HF *** Helse Nord Trøndelag HF * *** Helse Møre og Romsdal HF *** Helgelandssykehuset HF * Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Finnmark HF *** 50 -* ** Regioner Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF *** 54 -* Helse Midt-Norge RHF 78 +** *** *** 61 +** Helse Nord RHF * Ventetid 31 Vedlegg

119 Takk til følgende personer i Kunnskapssenteret, som har bidratt i prosjektet i tillegg til forfatterne Tomislav Dimoski takkes for utvikling av programvaren FS-systemet og for ivaretakelse og prosjektledelse når det kommer til de tekniske sidene ved innsamling, utvalg og kvalitetssikring av data fra norske sykehus. Inger Opedal Paulsrud, som har hatt hovedansvar for samarbeid med institusjonene og for utsending av spørreskjema, registrering, skanning og skriving av fritekstkommentarer. Linda Selje Sunde og Marit Skarpaas som har deltatt i det administrative arbeidet. Kirsten Danielsen og Mona Haugum takkes for korrekturlesning, diskusjoner og kommentarer underveis i prosjektet. Jon Helgeland for oppsett av analysene i statistikkprogrammet R 32 Vedlegg

120 Vi vil også takke KONTAKTPERSONENE VED SYKEHUSENE for godt samarbeid i forbindelse med datainnsamlingen. Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavsplass N-0130 Oslo (+47) ISBN ISSN Rapport om brukeropplevd kvalitet PasOpp-rapport nr Om PasOpp undersøkelser: Endringer i helsetjenesten i den senere tiden innebærer at det blir lagt større vekt på synspunktene til pasienter og pårørende enn før og på at de ulike delene av tjenesten skal være godt samordnet. PasOpp undersøkelsene har som mål å beskrive erfaringene til personer som ser tjenestene fra innsiden. Det er laget spørreskjema som er tilpasset ulike områder innenfor helsetjenesten. Spørsmålene handler om opplevelser, om faktiske hendelser og om tilfredshet med tjenestene. Om denne undersøkelsen: Populasjon: Pasienter 16 år eller eldre innlagt ved norske somatiske sykehus Metode: Postal spørreskjemaundersøkelse Undersøkelsesperiode: September november 2014 Bruttoutvalg: Svarprosent: Vedlegg

121 8. september 2015 STATUS OPPFØLGING AV STYREVEDTAK SYKEHUSET TELEMARK Nr. Sak Kommentar 1 Beholde og rekruttere personell i et 3 5 års tidsperspektiv Dette arbeidet må sees i sammenheng med pågående strategiarbeid 2 Evaluering av gjennomført Utviklingsplan opp mot planens målsetting Ikke fastsatt dato for styrebehandling 3 Evaluering av innføringen av «akuttoverleger i front» Ikke fastsatt dato for styrebehandling

122 OPPFØLGNING AV VEDTATTE PREMISSER FOR UTVIKLINGSPLAN VEDRØRENDE SYKEHUSET TELEMARK HF Foreliggende notat er skrevet med utgangspunkt i vedtak fattet av styret for sykehuset Telemark HF: Styrevedtak av 20. mai 2014 hvor det blant annet heter: Styret slutter seg til administrerende direktørs anbefalte forslag til Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF med de forutsetninger og premisser som fremgår av planen. Styrets vurdering er at STHF har et særskilt ansvar for omstillingen av lokalsykehusene i Kragerø og på Rjukan. Styret ber derfor administrerende direktør legge følgende til grunn i arbeidet med gjennomføringen av planen; Styret ber administrerende direktør om å legge til rette for at ledige arealer på Rjukan og i Kragerø kan utvikles og brukes i samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne helseaktører. Styret ber administrerende direktør ha høyt fokus på hvilke nye tjenestetilbud som kan desentraliseres. Styrevedtak av 20. mai 2015 hvor det heter: 1. Styret i Sykehuset Telemark HF oversender til Helse Sør Øst RHF anmodning om samtykke til salg av Kragerø sykehus, gnr. 12, bnr. 59 og 1014, gnr. 13, bnr. 2 i 0815 Kragerø kommune. 2. Styret legger til grunn at Kragerø sykehus tilbys Kragerø kommune til markedsverdi i samsvar med føringene i Samhandlingsreformen. Dersom Kragerø kommune ikke har behov for eiendommen, forutsettes eiendommen lagt ut for salg i det åpne markedet. 3. Frigjort likviditet kan benyttes til investeringer i varige driftsmidler eller til rehabilitering og verdibevarende vedlikehold av bygninger som er nødvendig for klinisk drift. 4. Styret skal godkjenne et endelig salg av Kragerø sykehus. Kommunen gjør følgende synspunkter gjeldende: Beslutningen som ble fattet m.h.t bortfall av samtlige sykehussenger i Kragerø beklages på det sterkeste. Kommunen er fortsatt av den oppfatning at vedtaket som ble fattet, og nå effektuert, er til stor ulempe både for sykehuspasientene i det aktuelle opptaksområdet og for lokalsamfunnet. Da beslutningen om bortfall av sykehussengene var en ugjenkallelig realitet, valgte kommunen å forholde seg til realitetene i saken på en konstruktiv og positiv måte. Konkret grep en fatt i sykehusstyrets vedtatte premisser for Utviklingsplan En har særlig vært opptatt av sykehusstyrets vedtatte intensjoner om: 1. Å legge ytterligere polikliniske spesialisthelsetilbud til Kragerø sykehus.

123 2. Aktiv og positiv tilrettelegging for etablering av avtalespesialister og private helseaktører i de lokaler som blir/er tomme som følge av bortfallet av sengepostene. 3. Aktiv tilrettelegging for mulig kommunal overtakelse av sykehusbygget. Kragerø kommune konstaterer med beklagelse at refererte vedtatte premisser ikke synes å være fulgt opp av sykehusledelsen. Synspunktet underbygges ved å vise til at: Det har ikke funnet sted, og det foreligger heller ikke, noen konkrete planer om nye polikliniske tjenester ved Kragerø sykehus. I stedet for varslet oppbygging av det polikliniske tilbudet er det en realitet at tilbudet bygges ned. Konkret skjer dette ved nedbygging av laboratoriet ved sykehuset. Det er tilsvarende betydelig usikkerhet forbundet med det framtidige røntgentilbudet. Kragerø kommune forventer at styrets vedtak på området nå omsettes til realiteter. Da det ble klart at det ble ledig betydelige arealer ved Kragerø sykehus, tilkjennega private aktører interesse for etablering av spesialisthelsetjenester i sykehuset. Kommunen har mottatt tilbakemeldinger om at det har blitt opplevd som svært krevende for disse å få til en tilfredsstillende og forpliktende dialog med sykehusets ledelse om tilgang til å leie ønskede arealer. Nye KKH, en av de private aktørene, har oppnådd å få konsesjon for 5 sykehussenger. Nevnte aktør har både ønske om, og konkrete planer for, et utvidet spesialisthelsetilbud med basis i Christian Kjellerøds eksisterende spesialistpraksis innenfor fagområdet øre, nese og hals. Manglende framdrift i dialogen med sykehusets ledelse/manglende avklaringer når det gjelder lokaliteter truer nå tilbudet. Det vises her til det faktum at innvilget konsesjon fordrer at tilbudet er i drift per Realisering av tilbudet betinger forutgående bygnings- og utstyrsmessige investeringer og tilpasninger før driften kan igangsettes. Her er det nå ingen ytterligere tid å tape om etableringen skal lykkes. De erfaringer Nye KKH har gjort seg m.h.t manglende framdrift i dialogen med sykehusledelsen når det gjelder lokaler deles langt på vei av Kragerø kommune. Kommunen har over tid ønsket å et samarbeid med Sykehuset Telemark HH med henblikk på å få avklart kommunens evt. muligheter for å overta sykehusbygget. Utover framdriftsproblemer, tidsplaner har gjentatte ganger blitt forskjøvet, har vi vært svært lite fornøyde med sykehusets manglende vilje til å bruke felles takstnemnd med sikte på å få en omforent forståelse av hvilke verdier bygningsmassen representerer. Manglende framdrift og manglende avklaringer medførte at kommunestyret i møte den vedtok at en nå ikke ønsker å videreføre forhandlingene med Sykehuset Telemark HF når det gjelder bygningsmassen. Kragerø den 4. september 2015 Henriette Fluer Vikre

124 Direktøren Helse Sør-Øst V/ Fagsjef Frode Bie sorost.no Deres ref.: Vår ref.: 14/ Dato: 8. september 2015 Postadresse: Sentralbord: Direkte linje: Telefaks: E-post: Oppfølging av vedtatte premisser for Utviklingsplanen Kragerø Sykehus Det vises til mail fra Helse Sør-Øst av 8. september I mailen henvises det til spørsmål fra HOD v/frode Myrvold om oppfølgingen av utviklingsplanen for helseforetaket i forhold til et notat fra varaordfører i Kragerø Henriette Fluer Vikre. Dette brevet svarer opp status for salg/utvikling av Kragerø sykehus, herunder samarbeidet med kommunen og eventuelle kontakter med private interessenter. Akuttfunksjonen i indremedisin og de ti døgnsengene er avviklet som planlagt. Akutt syke pasienter fraktes til Skien sykehus for behandling der. Dette fungerer som planlagt i Utviklingsplanen I følge planen var det sykehusets ambisjon å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig. Konkret så man for seg å videreføre tilbud på dagtid, som dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjenester. Pr i dag består tjenestetilbudet ved Kragerø Sykehus ut som følger: Kirurgisk og ortopedisk poliklinikk. Ortoped fra Skien 1 dag i uka. Gynekologisk poliklinikk 1 dag i uka. Medisinsk poliklinikk: Skopivirksomhet (gastro- coloskopi) Cellegiftkurer Hjerteundersøkelser (bl.a AEKG, holter, EKKO, r-test, 24 timers blodtrykk, inr, ) Diabetes Venesectio (samarbeid med kir.pol) Laboratorie med blodprøvetakning. Hovedtyngden av prøvene sendes til Skien for analyse, mens bl.a. følgende kan analyseres lokalt: Hematologi, SR, INR, D-dimer, Troponin, elektrolytter, kreatinin, ALAT, bilirubin, CRP. Dialyse 5 dager i uken (5-7 pasienter pr dag). Variceoperasjoner. Radiologi. Avdelingen har CT, 2 digitale rtg laber og ultralyd (ul-apparat sambruk med gyn.pol og kir.pol). Radiografer, radiolog 1 dag i uken fra Skien. Når det gjelder etablering av ytterligere desentraliserte sykehustilbud, vurderes dette løpende med utgangspunkt i pasientenes behov. Det arbeides videre med etablering av helseaktivitet i sykehuset. Side 1

125 STHF har inngått avtale med Kragerø kommune om utleie av areal til kommunens tilbud innen psykisk helse og rus og kommunen vurderer også om de vil flytte deler av sin helseadministrasjon til sykehuset. Dette er lokalisert til den tidligere samhandlingsposten i tredje etasje. Kommunen leier allerede areal i underetasjen til sin legevakt og deres ergo- og fysioterapitjeneste holder til i sykehuset andre etasje. Telemark fylkeskommunes tannhelsetjeneste har fått tilbud om leie av ønsket areal for deres tjenester, tilsvarende en halv sengepost i første etasje. De har nå meddelt at avklaringen fra deres side tar lenger tid enn forutsatt og at de har en vurdering på gang om de har krav på seg å gjøre en offentlig utlysning av leieanskaffelsen Sykehuset har avholdt møter med nye KKH der vi er blitt orientert om deres planer. KKH har ikke kommet tilbake med noen konkrete forespørsel om leie av arealer. I samtale med ØNH spesialisten, som er en vesentlig del av tilbudet KKH ser for seg, har vi fått forståelse av at KKH ønsket en avklaring av eierforholdene til bygget før de vil gå i ytterligere dialog. STHF og Kragerø kommune er i dialog vedrørende salg av sykehuslokalene til kommunen. Arealene er tilbud kommunen til vår takst på 63 mnok. Det foreligger ingen takst fra Kommunens side. Kommunen har i sitt kommunestyremøte også bedt STHF legge Kragerø sykehus ut på det åpne marked slik at andre interessenter som kan tenkes å etablere helseaktivitet i arealene også har anledning til å kjøpe bygget. I kommunestyremøte ble det fattet følgende vedtak: Kragerø kommune velger å ikke videreføre forhandlingene med STHF om kjøp av Kragerø sykehus. Sykehuset har fulgt Kragerø kommunes ønske om å avvente salg på det åpne markedet til kommunen har foretatt sine vurderinger. Vi har aktivt benyttet Helse Sør-Øst sin kompetanse vedrørende salg av sykehusbygg. Denne kompetansen er nå overført Sykehusbygg HF og vi fortsetter samarbeidet med å tilrettelegge for salg. Det er nå inngått en megleravtale med Forsvarsbygg Skifte Eiendom om kjøp av meglertjenester. Det antas at byggets verdi vil være avhengig av utleiegrad og sykehuset har, i motsetning til hva Fluer Vikre antyder, betydelig egeninteresse i å fylle sykehuset med ny helserelatert virksomhet. Prosessen med omlegging av tjenestetilbudet i Kragerø har naturlig nok vært krevende, både for sykehuset, pasienter, ansatte og lokalsamfunn. Ulike forventninger til hva som skal skje og hvor fort det kan skje er utfordrende å håndtere. Sykehuset opplever imidlertid at prosessen med tilrettelegging for nytt innhold i bygget i stor grad går i henhold til planen. Vi opplever i all hovedsak gode og konstruktive samtaler med kommunen og øvrige interessenter. Med vennlig hilsen Bess M. Frøyshov (sign.) Administrerende direktør Side 2 av 2

126 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Virksomhetsrapport per 2. tertial 2015 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Orientering Rønning Trykte vedlegg: 1. Virksomhetsrapport per 2. tertial Risikovurdering per 2. tertial 2015 Utrykte vedlegg: Ingen Har saken betydning for pasientsikkerheten? Ja, oppfølging av medisinske parametre og måletall har betydning for pasientsikkerheten. Ingress: Virksomhetsrapporten med resultater og risikovurdering per 2. tertial 2015 vedlegges saken. Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Side 1 av 12

127 Sykehuset Telemark HF Periode: 2. tertial 2015 Resultat korrigert for endrede pensjonskostnader er et overskudd på 13 millioner kroner, som er 13 millioner kroner bedre enn periodisert budsjett. Det er en resultatforbedring på 6,2 millioner kroner i august som i hovedsak skyldes lavere kostnader for behandling med dyre legemidler og lavere behandlingsvolum ved andre institusjoner / gjestepasienter. Lavere kostnadsnivå knyttet til sommeravviklingen, bl.a. vedlikeholds- og energikostnader bidrar også positivt til resultatet. Estimatet for året opprettholdes til balanse. Det foreligger en risiko for kostnadsøkninger kreftmidler, biologiske legemidler og gjestepasienter som er hensyntatt i prognosen. Aktivitetsnivået målt i DRG-poeng utført ved eget HF ligger 350 under periodisert budsjett, men i underkant av 300 poeng over fjoråret. Årsestimatet er 300 poeng lavere enn årsbudsjett og inngår i årsprognosen. Det registreres en nedgang i antall pasienter på venteliste og gjennomsnitt ventetid ventende. Andel fristbrudd avviklede pasienter har økt til 11 % i august, mens andel fristbrudd ventende har gått ned til 4 %. Hovedmål Gjennomsnitt ventetid somatikk redusert til 60 dager. Ordinært avviklede pasienter. Pasienten opplever ikke fristbrudd (avviklede) Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Mål 2015 Utvikling siste Status Status Resultat 12 mnd aug (9,5%) 90 (5,0%) 201 (10,7%) 100% 62 % 58 % 68 % Årsresultat Budsjettavvik % 70 % 50 % 20 ( 20) -14,7 mill. -14,7 mill. -44,0 mill. -69,0 mill. 13,0 mill Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3% Neste måling november ,5 % 4,3 % 4,2 % Alle medarbeider involveres i oppfølging av medarbeider undersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 100% Siste måling høst % 70 % 70 % Pasienttilfredshet 4,5 % Siste måling juli 4,6 % 4,5 % Side 2 av 12

128 Hovedmål Resultat Mål Resultat Avvik Status Budsjettavvik Status august august Hiå august Hiå august Hittil i fjor DRG poeng utført i eget foretak Polikliniske konsultasjoner somatikk Polikliniske konsultasjoner barne og ungdomspsykiatri Polikliniske konsultasjoner voksenspsykiatri Polikliniske konsultasjoner TSB HR brutto månedsverk Hovedmål (status og tiltak): Gjennomsnittlig ventetid avviklede skal reduseres til 60 dager Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i somatikken er økt til 64,9 dager. Psykiatri voksen 67,1 dager, TSB 45,6 dager og barne- og ungdomspsykiatri 62,5 dager. Gjennomsnitt ventetid for hele foretaket er 64,9 dager i august. Hittil i år 56,0 dager. Ventetidstallene for august er påvirket av sommerferieavviklingen og vi forventer bedre tall igjen allerede i september. Antall ventende på ventelister har gått litt ned fra forrige periode, og per august er det som venter. Antall ventende fordelt per fagområde viser i somatikk, 244 voksenpsykiatri, 59 i barne- og ungdomspsykiatri og 26 innen TSB. Snitt for STHF er ventetid på 91,7 dager fordelt med 93,2 i somatikk, 56,0 i voksenpsykiatri, 42,1 i barne- og ungdomspsykiatri og 45,8 i TSB. Det er 2705 pasienter som venter og har ventet mer enn 90 dager på start behandling i somatikk, 48 i voksenpsykiatri, 1 i barne- og ungdomspsykiatri og 2 innen TSB. Det er 287 pasienter som venter og har ventet mer enn ett år på start behandling. 287 i somatikk, 0 i voksenpsykiatri, 0 i barne- og ungdomspsykiatri og 0 innen TSB. Pasienten opplever ikke fristbrudd Fristbrudd for avviklede pasienter viser en økning i august men målet er ikke innfridd. Det er 201 pasienter ordinært avviklet som ikke har fått behandling innen fristen i august. 201 i somatikk, 0 innen psykiatri voksen, 0 innen TSB og 0 innen barne- og ungdomspsykiatri. I samme periode er det behandlet 1873 rettighetspasienter, det gir 10,7 %. Fristbrudd ventende pasienter viser 173, 172 i somatikk, 0 innen psykiatri voksen og 1 innen barne- og ungdomspsykiatri. En nedgang på 78 fra forrige måned. Side 3 av 12

129 Sykehusets utfordringer er i hovedsak innenfor urologi (111), mage-tarm (26), ortopedisk (11) og medisin Notodden (8). Antall som venter med fristbrudd i parentes. Det jobbes med ulike tiltak for å få utviklingen tilbake til trenden fra høsten Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Resultatet fra målingen i mai 2015 var 4,2 %. Neste måling er i november STHF har kontinuerlig fokus på håndhygiene og basale smittevernrutiner som infeksjonsforebyggende tiltak. Ellers er det iverksatt forbedringsarbeid på avdelinger som har hatt høy forekomst av sykehusinfeksjoner. I forbindelse med pasientsikkerhetskampanjen og Trygg kirurgi er det fokus på pasientens kroppstemperatur og antibiotika til rett tid som et forebyggende tiltak. I forbindelse med pasientsikkerhetskampanjen er det også iverksatt tiltak for å forebygge urinveisinfeksjoner, med fokus på urinveiskateter. Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev 68 % av henvisninger mottatt i perioden ble besvart med bekreftelse på mottatt henvisning og tidspunkt for behandling i samme brev. Det er god utvikling innen flere områder. Fokus på god kvalitet innen medisinsk administrativt arbeid og konkret på å ha lange funksjonslister for legene er tiltak for å forbedre dette punktet. Det skal normalt ikke være korridorpasienter Andel korridorpasienter i august var 2,4 %. Dette er en økning fra 1,8 % forrige måned, men er likt med august Det er registrert 190 korridorpasienter i denne perioden. Andre styringsparametre: Antall/andel utskrivningsklare pasienter innen både somatikk, psykisk helsevern voksne og TSB (ny i 2013) Antall meldte utskrivningsklare pasienter innen somatikk var 25 i august, med til sammen 107 døgn. Dette er en liten økning fra forrige måned. Det var registrert 1 utskrivningsklar pasient med 8 døgn innen psykiatri for august. Gjennomsnittstid fra mottak av henvisning til vurdering av henvisningen er fullført I august var gjennomsnittstid for prioriteringsvurdering for måneden 3,13 dager henvisninger ble vurdert, hvorav innen 10 virkedager, det gir andel vurdert innen 10 virkedager 96,7 %. Gjennomsnittstiden øker litt fra forrige måned og andel vurdert innen 10 virkedager har gått litt ned. Sykehusets fokus på ressursutnyttelse og kvalitet innebærer også fokus på vurderingstid. Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle Det er dokumenter som er mer enn 14 dager gamle, herav legedokumenter og sykepleierdokumenter. Det er 49 dokumenter som vanligvis tar mer enn 14 dager. Dette følges jevnlig opp i lederlinjene. Antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt Det har vært en reduksjon i pasienter med åpen periode og ikke ny kontakt. Antallet er 966 pasienter, herav 844 registrert etter innføring av DIPS. Side 4 av 12

130 Epikriser skal sendes ut innen 7 dager etter utskrivning. I august har STHF oppnådd målet i 76,5 % av tilfellene fordelt med 81,2 % i somatikk innlagte og 57,3 % innen psykiatri og rus totalt. Siste tertial oppnådde STHF 75,6 %. Ø-hjelp Det er utbetalt tilskudd til 10 kommuner, i alt 11,5 millioner kroner. Det vil bli utbetalt tilskudd til ytterligere 8 kommuner. Samlet utbetaling for 2015 blir da om lag 20,7 millioner kroner. Periodisert kostnad per august utgjør om lag 13,8 millioner kroner. Aktivitet Somatikk Antall DRG-poeng per 8 måneder sørge-for (døgn, dag, poliklinikk, DBL og kreftmidler) var Dette er 423 poeng (-1,5 %) lavere enn budsjettert men 690 poeng (+2,5 %) høyere enn fjoråret. Korrigert for pasientadministrerte kreftlegemidler (nytt i 2015) var aktiviteten 500 poeng (+1,9 %) høyere enn fjoråret. Aktiviteten målt i DRG-poeng utført i eget foretak har vært 350 poeng (-1,3 %) lavere enn periodisert budsjett, men 285 poeng (+2 %) høyere enn fjoråret. Aktiviteten ved Rjukan er lavere enn i fjor som en følge av redusert kapasitet i tråd med tiltak i Utviklingsplanen. Ved flere av sengepostene i Skien har det vært lavere belegg i juli og august enn tidligere i år. Antall sykehusopphold har vært 2,5 % lavere enn periodisert budsjett per 8 måneder, og 2 % lavere enn i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner var per 8 måneder helt likt med periodisert budsjett og 4 % høyere enn i fjor. Antall dagopphold var likt med periodisert budsjett, men 4 % høyere enn i samme periode i fjor. På bakgrunn av ovennevnte vurderes årsestimatet vedrørende antall DRG-poeng sørge-for (døgn, dag, poliklinikk, DBL og kreftmidler) til å være 300 poeng lavere enn årsbudsjettet. Basert på oversikt fra Analysesenteret synes det som om effekten av vekter/grouper 2015 er tilnærmet budsjettnøytral ved STHF. Voksenpsykiatri / Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Oppnådd poliklinisk aktivitet innenfor VOP og TSB per august 2015 ligger under budsjett, men ligger 5,9 % over fjoråret. Estimatet for året ligger 1,5 % under budsjettert nivå. Registrert produktivitet innenfor voksenpsykiatri per august er 2,37 konsultasjoner per fagbehandler per dag. Dette er en liten økning sammenlignet med fjoråret i samme periode. Innenfor TSB er aktiviteten på 2,48 konsultasjoner per fagbehandler per dag, noe som er en kraftig økning fra fjorårsnivået som lå på 1,97. Produktiviteten per terapeut er økende sammenlignet både med forrige tertial og fjoråret innenfor TSB. Det er fortsatt stort fokus på den enkelte terapeuts aktivitet og planlegging av arbeidsdagen. Aktiviteten på sengeposten Ø-hjelp RUS er lavere enn forventet. Dette på grunn av endret pasientkriterier for innleggelse på disse sengene Side 5 av 12

131 Barne- og ungdomspsykiatri Antall polikliniske konsultasjoner per august er 17 % lavere enn budsjett og 6 % lavere enn per august i fjor. En gjennomgang av årets forventet aktivitet sett i forhold til kapasiteten på poliklinikkene viser at årets budsjetterte nivå er urealistisk høyt. Aktivitetsmålet for 2015 er derfor justert ned til fjorårets nivå. Aktiviteten i august måned var som budsjettert, og 13 % høyere enn samme måned i fjor. Høyt sykefravær og nye ansettelser i terapeutstillinger som ikke kan vise til samme produktivitet som de erfarne terapeutene har bidratt til nedgangen i aktivitet hittil i år. Det er også registrert en endring i konsultasjonsmiksen, med høyere andel av pasientrettet tiltak som er mer ressurskrevende (opprettet OCD-team). Det er fortsatt noen rekrutteringsutfordringer men de fleste behandlerstillinger er nå besatt. Det registreres ingen økninger i ventetider og heller ikke fristbrudd, tross aktivitetsnivå under forventet hittil i år. Registrert produktivitet er noe lavere enn forventet med 1,67 konsultasjoner per fagbehandler hittil i år. Med unntak av i juli og august måned har produktiviteten vist en stigende trend siden februar, og vi forventer fortsatt forbedring utover høsten. Den gylne regel Den gylne regel innebærer at det skal være sterkere vekst innen psykisk helsevern enn i somatikken, målt i aktivitet, ventetider, kostnader eller årsverk. Aktivitetstallene pr. august viser en liten vekst innen somatikken (DRG) og en liten økning innen psykiatrien (polikliniske konsultasjoner), sammenlignet med fjorårets aktivitetsnivå. Psykiatrien samlet har en aktivitetsvekst på 2,7 %. Voksenpsykiatrien (5,3 %) og TSB (7,9 %) har økning i aktiviteten mens barne- og ungdomspsykiatrien har nedgang (-5,7 %). Nedgangen i aktivitet i barne- og ungdomspsykiatrien skyldes færre terapeuter / ledige stillinger. Det jobbes med rekruttering og det forventes at behandlingsvolumet vil øke ut året. Ventelistene holdes på et lavt nivå, det registreres ingen fristbrudd og ingen økninger i antall avvisninger. Somatikken viser en DRG-vekst på 1,1 % i forhold til fjorårets aktivitet. Bemanningen i psykiatri og TSB viser en lavere nedgang enn for somatikk. Psykisk helsevern samlet har en nedgang på -1,9 %, somatikken en nedgang på -2,5 % sammenlignet med fjoråret. Kostnadene i somatikken viser en større økning enn kostnadene i psykiatrien. Kostnadene for tjenesteområde somatikk øker med 7,4 % sammenlignet med samme periode i fjor, psykiatrien øker med 5,3 % i samme tidsrom. Sammenligner vi kostnadene mot budsjett i år ser vi at psykiatrien har vesentlig mindreforbruk (i hovedsak vakante stillinger), mens somatikken har budsjettoverskridelse. Dette er med på å forklare hvorfor kostnadene i somatikken øker sterkere enn kostnadene i psykiatrien. Den gylne regelen følges opp internt med fokus på ventelisteutviklingen og aktivitetsnivå på årsbasis. Overordnet vurdering av bemanningsutviklingen Sykehuset rapporterer et forbruk på brutto månedsverk per august, fordelt på 239 variable og fastlønnede årsverk. Sammenlignet med samme periode i fjor, vises det en nedgang på Side 6 av 12

132 67 brutto månedsverk. Korrigert for overtakelse av personell fra VV, er det et en reell nedgang på 86 årsverk. Årets bemanningsforbruk er som budsjettert per august. Sykefraværet i juli 6,4 %. Det er uforandret fra forrige måned. Sykefraværet hittil i år ligger på 7,1 %, mens det i samme periode i fjor var 6,6 %. Regnskapsresultat Resultat korrigert for endrede pensjonskostnader er et overskudd på 13,0 millioner kroner, som er 13,0 millioner kroner bedre enn periodisert budsjett. Det er en resultatforbedring på 6,2 millioner kroner i august som i hovedsak skyldes lavere gjestepasientkostnader og lavere andre driftskostnader knyttet til sommeravviklingen, bl.a. vedlikeholds- og energikostnader i siste perioder, samt lavere kostnad med pasientreiser. Det registreres fortsatt et betydelig negativt avvik på kostnader knyttet til innleid arbeidskraft og variabel lønn. Estimatet for året opprettholdes til balanse og hensyntar risikoen for kostnadsøkninger for kreftmidler, biologiske legemidler og gjestepasienter. Likviditet Likviditetsbeholdningen per var på minus 15 millioner kroner. Dette er 41 millioner kroner bedre enn budsjettet. De største avvikspostene gjelder: Etterslep på investeringer i forhold til budsjett: + 18 millioner kroner Mottatt investeringslån fra HSØ RHF: + 10 millioner kroner Positivt resultat: + 13 millioner kroner Estimert likviditetsbeholdning er på minus 148 millioner kroner, noe som er 10 millioner kroner dårligere enn korrigert budsjett. Avviket skyldes i hovedsak endringer vedr. ISF, både for 2015 og oppgjøret for Beregnet driftskredittramme per er på 291 millioner kroner, og estimert likviditetsreserve per blir dermed på 143 millioner kroner. Investeringer Investeringer i varige driftsmidler per juli er på 21 millioner kroner, noe som er 18 millioner kroner lavere enn periodisert budsjett. Estimatet for året er på 67 millioner kroner og dette er 10 millioner kroner høyere enn budsjettet. Avviket gjelder nytt varmedistribusjonsanlegg som er finansiert med lån fra Miljø- og energifondet i Helse Sør-Øst RHF. Egenkapitalinnskuddet til KLP ble som budsjettert på 12 millioner kroner. Salg Det er ikke gjennomført salg av anleggsmidler. Det jobbes med tilrettelegging for salg av eiendomsmassen i Kragerø og Rjukan. Side 7 av 12

133 Status utviklingsplan og kostnadsreduserende program pr august Utviklingsplanen og kostnadsreduserende program har en samlet økonomisk effekt på 91,6 millioner kroner i Resultatene pr august viser effekt av tiltak som er 19,5 millioner kroner lavere enn forventet. Avviket skyldes i hovedsak høyere omstillingskostnader ved Notodden/Rjukan enn forutsatt samt forsinkelser i implementering av effektiviseringstiltakene i kirurgisk klinikk. Det jobbes løpende for å sikre gjennomføring av planlagte tiltak, samt tiltak for å kompensere negativ effekt. Øvrig drift viser et resultat på 32,5 millioner kroner bedre enn forventet. Beløp planlagt realisert Resultat innsparing Innsparingstiltak 2015 pr pr pr pr pr kommentar Kirurgi Utviklingsplanen Notodden endring i tjenesteplan leger Skien endringer i turnus og vaktplaner, redusert bemanning Manglende tiltak for deler av årets innsparingskrav. Øvrig drift viser lavere Innsparing pasienthotell poliklinikkinntekter enn forventet og høyere varekostnader for Økte DRG inntekter / økt aktivitet ressurskrevende pasienter innen pl.kir. og ortopedi. Flytting av Generelt effektivisering Pasienthotell er ferdig i henhold til plan 17. august Sum Med.klinikk Kragerø Utviklingsplan, flytte døgnbemanning til Skien sommer Kragerø Utviklingsplan, helårsvirkning av reduksjon 10 senger fra Redusert bemanning akuttgeriatri, rehab., opptrening Nordagutu Opptrappingen av sengekapasitet på Notodden har gitt høyere kostnader Rjukan nedlegging ortopedi og døgnaktivitet innen ortopedi/kirurgi enn forventet. Tidligere oppnådd innsparingseffekt på Rjukan. Øvrig drift Rjukan nedlegging all akuttfunksjon og inneliggende akt bidrar positivt til resultatet, grunnet innsparinger medisinkurer og høy Notodden økt sengekapasitet kir/med aktivitet. Sum Barne og ungdomsklinikken Redusert bemanning og økt produktivitet psykiatri Oppnådd driftsinnsparinger i psykiatrien som forventet. Redusert bemanning og økt produktivitet somatikk Lavere DRG aktivitet hittil i år. Øvrig drift viser positivt lønnsavvik grunnet Sum vakante stillinger i psykiatrien. Akutt og beredskapsklinikken Endring Notodden Utviklingsplan Bemanningsoptimalisering, innsparing årsverk Innsparing av årsverk er ikke implementert fullt ut. Skal gjennomføres Redusert bemanning Akutt og Intensiv Redusert bemanning Operasjon Anestesi Reduksjon i årsverk vi bli implementert i løpet av året. Reduksjon i varekostnader Delvis realisert innsparing, men høy aktivitet har ført til økte varekostnader Ikke konkretisert innsparing Akutt og Intensiv Må dekkes av generell innsparing. Fortsatt ikke konkretisert. Sum Avvik øvrig drift pga innsparing på andre dr.kostn. og pol. Innt.over budsjet Resultat øvrig drift Totalt resultat Medisinsk serviceklinikk Aktivitetsendring Radiologi og Lab Utviklingsplanen Aktivitetsendring Radiologi, Lab og arb.med. generell Aktivitetsøkning fertilitetsavdelingen Sum PSYKIATRI Endring Seljord Utviklingsplan Aktivitetsøkning poliklinikk Bemanningsoptimalisering, 3 årsverk kontor Avvikling prosjekt alderspsyk. nettverk m.m Sum PREHOSPITAL Oppbemanning Kragerø / Rjukan / Vinje Utviklingsplan Tidligere etableringer av økt beredskap ved Rjukan/Vinje og lavere effekt Økt samkjøring pasientreiser samkjøring pasientreiser. Sum System og støtte Reduksjon bemanning Kragerø og Rjukan Utviklingsplan Øvrig drift viser lavere energikostnader, innsparinger lønn (pga. vakante Generelt effektivisering inkl. energi og parkering stillinger) og høyere parkeringsinntekter. Sum ØVRIG Bemanningsreduksjon Vakanser i administrasjonen, lavere IKT kostnader enn budsjettert og Økte leieinntekter, reduksjon energi og sertifiseringskostnader effekt av risikobuffer. Sum SUM Oppnådd innsparing som planlagt, med unntak av noe lavere aktivitet ved fertilitetsavdelingen (endring i kodepraksis samt lavere DRG vekter). Innleie av radiologer til vakante stillinger gir økte kostnader ved øvrig drift. Oppnådd innsparing som forventet, med unntak av veksten i polikliniske inntekter som ligger under forventet nivå. Øvrig drift viser positivt avvik grunnet vakante stillinger. Klinikkommentarer: Kirurgisk klinikk Resultatet per august viser et negativt budsjettavvik på 16,6 millioner kroner. Dette innebærer at avviket i august var -3,2 millioner kroner. Lavere DRG-aktivitet bidrar negativt positivt til Side 8 av 12

134 månedsresultatet med 0,9 millioner, mens klinikken hittil i år er ca 2,3 millioner kroner svakere enn budsjett på DRG-aktivitet. Inntektene på poliklinikk og andre inntekter er ca 1,5 millioner kroner lavere enn budsjett hittil i år. Lønnskostnadene er ca 3,7 millioner kroner over budsjett hittil i år, mens urealisert del av forbedringsmålet er ca 8,6 millioner kroner. Klinikken har definert og iverksatt aktiviteter (Leanprogram) som forventes å gi økt kapasitet og reduserte kostnader, men det er fortsatt et vesentlig gap i forhold til budsjettmålet. Fra september er det lagt in en ekstra dag på plast daginngrep i Porsgrunn, og det er langdag en dag i uken på Ort og Gyn som øker kapasiteten noe uten vesentlige merkostnader. Pasienthotellet er i drift i nye lokaler med redusert antall senger og redusert bemanning. I august produserte klinikken 1289 DRG-poeng, 105 poeng lavere enn budsjett, og 109 poeng høyere enn samme måned i fjor. Ved utgangen av august var klinikken 153 poeng etter budsjett og 433 poeng bedre enn i fjor. I august gjennomførte klinikken 1037 døgnopphold, 300 dagopphold og 6432 ISF-berettigede polikliniske konsultasjoner. Dette er 76 færre døgnopphold, 65 færre daginngrep og 176 flere polikliniske konsultasjoner enn budsjettert. I forhold til august 2014 er det 46 flere døgninngrep, 17 flere daginngrep og på poliklinikk er økningen 452 konsultasjoner. Antall brutto månedsverk per august er 416. Dette er 13 flere enn budsjett og 6 færre enn pr. juli Sykefravær per juni er 4,8% og for juni måned 3,4%. Dette er vesentlig lavere enn både budsjett og fjorårstall. Medisinsk klinikk Avdeling for kreft og blodsykdommer er fra og med august organisatorisk underlagt Medisinsk serviceklinikk og rapporteres derfor ikke lenger under Medisinsk klinikk. Resultatet per 8 måneder viser et positivt budsjettavvik 4,2 millioner kroner. Resultatet i august måned viser et negativt budsjettavvik på 0,2 millioner kroner. Lønnskostnadene har overskredet budsjettet med 3,1 millioner kroner (-1,1 %) hittil i år. På grunn av den pågående omstillingsprosessen har overtid og dyre vikarløsninger i Notodden påvirket forbruket av lønnskostnader. Avdeling Medisin Øvre Telemark har fullt fokus på innrekruttering og forventer å fullføre rekrutteringen i løpet av august - samtidig med dette avvikles byrå. Det registreres betydelige merinntekter knyttet til pasientbehandlingen (ISF), spesielt innen døgnbehandling. Disse merinntektene mer enn oppveier klinikkens kostnadsoverskridelser. Antall utskreven døgnpasienter var per 8 måneder dette er helt likt med budsjett. Beleggsprosenten ved flere av sengepostene i Skien har vært høy i 2015, dog noe lavere i maiaugust enn i de første månedene av året. I tillegg har gjennomsnittlig liggetid vært noe høyere enn forventet, dels som en følge av overliggere/utskrivningsklare pasienter i begynnelsen av året. Pasienttyngden, uttrykt i form av DRG-vekt, har vært noe høyere enn planlagt. Dette resulterer i en høyere DRG-aktivitet enn budsjettert. Antall polikliniske konsultasjoner er 3 % høyere enn periodisert budsjett, og 2 % høyere enn tilvarende periode i fjor. Side 9 av 12

135 Antall brutto månedsverk per 8 måneder er 595. Dette er 63 færre enn på samme tid i fjor. Nedgangen i antall årsverk refererer seg til enheter ved Rjukan, sengeposten i Kragerø, samt stengningen av akuttgeriatriske senger i Skien. Barne- og ungdomsklinikken Klinikken har et positiv budsjettavvik på 1,9 millioner kroner per august. Dette er en nedgang på 0,4 millioner kroner fra forrige måned. Resultatforverringen i august skyldes i hovedsak lavere DRG-inntekter (-1,6 millioner kroner) enn budsjettert som bare delvis oppveies av og lavere lønnskostnader (vakante stillinger). Det er høy aktivitet innenfor somatikken med 10 % flere polikliniske konsultasjoner enn budsjett og 9 % flere enn samme periode i fjor. Aktiviteten målt i DRG-poeng er 8,1 % lavere enn budsjettert hittil i år og også lavere enn resultatet i samme periode i fjor. Halvparten av det negative avviket kom i august. Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien er det lavere poliklinisk aktivitet enn budsjettert hittil i år. Dette skyldes vakante behandlerstillinger, nye vikarer og nytilsatte, høyt sykefravær og omrokkeringer. Antall polikliniske konsultasjoner i psykiatrien er 17 % lavere enn budsjett og 6 % lavere enn i samme periode i fjor. De lave polikliniske inntektene kompenseres av innsparinger lønn ved vakanser. Aktiviteten i august måned er på budsjett. Antall brutto månedsverk per august er 213. Dette er 8 færre enn budsjett og 8 færre enn per august Klinikk for akutt og beredskap Klinikken har et budsjettavvik på -3,47 millioner kroner i august. Dette et positivt avvik fra forrige måned med 0,05 millioner kroner. Det er forventet balanse ut året. Avviket hittil skyldes hovedsakelig overforbruk på varekostnader og lønn. -0,53 millioner skyldes omstillingskostnader ved avvikling av Rjukan. -0,4 millioner skyldes økte varekostnader på grunn av høy kirurgisk aktivitet. Lønn viser et avvik på -3,3 million kroner. Andre driftskostnader og inntekter viser positivt avvik på henholdsvis 0,3 og 1,1 millioner kroner. Fraværet i klinikken viser positiv utvikling(4,62 % i august) - for første gang i 2015 bedre enn klinikkens fastsatte mål på maksimalt 5 % pr. desember.. Poliklinisk aktivitet i klinikken er 10 % høyere enn budsjett, og 11 % høyere enn samme periode i fjor. DRG-poeng viser 2,75 poeng høyere enn budsjett, og 1,61 poeng høyere enn samme periode i fjor. Det er et merforbruk av brutto månedsverk i klinikken. Dette henger sammen med omstillingskostnadene, og implementering av sparekravene i Medisinsk serviceklinikk Avdeling for kreft og blodsykdommer er fra og med august organisatorisk underlagt Medisinsk serviceklinikk. Klinikken rapporterer et negativt budsjettavvik på 1,3 millioner kroner hittil i år. DRG-inntektene hittil i år for kreft og blodsykdommer er 3,3 millioner kroner lavere enn budsjett. Laboratoriet og radiologi har hatt høy aktivitet og høye varekostnader. Av laboratoriets varekostnader er totalt 1,3 millioner kroner viderefakturert til SIV i april og august (deltakelse i forskningsprosjekt). Hittil i år balanseres de økte varekostnadene med økte inntekter. Side 10 av 12

136 Gjennomgang av DRG-aktiviteten på Fertilitetsavdelingen er ferdig og i 2015 synes det realistisk å oppnå poeng, mot justert budsjett på 780. Avdelingen jobber med tiltak som kan løfte nivået med ca 30 poeng utover året. Pr august er aktiviteten målt i DRG-poeng 7 % lavere enn budsjettert men 17 % høyere enn for tilsvarende periode i Budsjettet er periodisert slik at aktivitetskravet er urealistisk høyt utover høsten og underskuddet forventes dermed å øke. Lønnskostnadene er lavere enn budsjett på grunn av vakante stillinger. Disse har bare delvis vært fylt opp med innleie. Avdeling for laboratoriemedisin har bevisst holdt stillinger vakante for å kunne gjennomføre kravene i utviklingsplanen. Avdeling for radiologi har hittil i år hatt behov for innleie av radiologer, men de vakante stillingene er nå i ferd med å fylles med fast ansatte. Det er 327 månedsverk hittil i år mot budsjett på 339, i samme periode i fjor var det 333 månedsverk. Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling Klinikken rapporterer et positivt budsjettavvik på 2,9 millioner per august. Resultatet i august måned viser et negativt avvik på 0,2 millioner. Avviket i august skyldes i hovedsak et negativt avvik på polikliniske inntekter på 0,8 millioner. 2. tertial isolert sett viser et negativt budsjettavvik på 0,4 millioner kroner. Som følge av vakante stillinger har klinikken et positiv budsjettavvik på lønn som beløper seg på 5,8 millioner per august, herav merinntekt syke- og fødselsrefusjoner på 2,0 millioner. Det er rekrutteringsvansker på legesiden, så klinikken benytter innleid legeressurs som per august har et negativt budsjettavvik på 3,2 millioner kroner. Snittinntekten per konsultasjon er lavere enn budsjettert, så klinikken leverer et negativt budsjettavvik på 3,2 millioner kroner på polikliniske inntekter og egenandeler. Oppnådd poliklinisk aktivitet innenfor VOP og TSB per august 2015 er 2,5 % lavere enn budsjettert, men ligger 5,9 % over fjoråret. Estimatet for året ligger 1,5 % under budsjettert nivå. Registrert produktivitet innenfor voksenpsykiatri per august er 2,37 konsultasjoner per fagbehandler per dag. Dette er en økning på 6,8 % sammenlignet med fjoråret. Innenfor TSB er aktiviteten på 2,48 konsultasjoner per fagbehandler per dag, noe som er en kraftig økning fra fjorårsnivået som lå på 1,97. Aktiviteten på sengeposten Ø-hjelp RUS er lavere enn forventet. Dette på grunn av endret pasientkriterier for innleggelse på disse sengene. Disse kriteriene er ikke fullt ut orientert om til innleggende instanser, da endelig økonomisk dekning av drift ikke har vært avgjort. På ungdomspsykiatrisk sengepost (UPS) er aktiviteten vesentlig høyere enn fjoråret. Antall utskrevne har økt fra 34 til 48, og antall liggedager har økt fra 1413 til Klinikken har et bemanningsforbruk per august på 569 årsverk, noe som er 6 færre enn budsjettert, og 8 årsverk færre enn i samme periode i fjor. Prehospital klinikk Resultatet per august 2015 viser et negativt budsjettavvik på 1,1 millioner kroner. Lønnskostnader har et positiv avvik på 0,6 millioner kroner. Merverdikrav 2015 er innarbeidet med 4 millioner kroner (pasientreiser). Merverdikravet er ikke oppnådd, ligger per august ca. 0,8 millioner kroner Side 11 av 12

137 bak målet. Forbrukte brutto månedsverk (kun STHF) er 1 månedsverk høyere enn budsjettert. Tidligere implementering av utviklingsplanen og forsinkelser i etableringen av økt beredskap ved Rjukan/Vinje gir et merforbruk på 0,5 millioner kroner per august. Service og Systemledelse Service og Systemledelse har per august 2015 et positiv budsjettavvik på 4,2 millioner kroner, herav 2,7 millioner kroner på energi og 0,7 millioner kroner på parkeringsinntekter. Lønnskostnader har et positiv avvik på 8 millioner kroner grunnet vakante stillinger og tidligere effekt av merverdikrav. Samtidig kompenseres noe av overskuddet i lønnskostnader gjennom kjøp av eksterne tjenester (andre driftskostnader). Merverdikrav er innarbeidet og per august bedre oppnådd enn budsjettert. Brutto månedsverk er 7 månedsverk under budsjett og 7,5 månedsverk lavere enn samme periode i fjor. Side 12 av 12

138 Virksomhetsrapport August

139 Innhold 1. Hovedmål 2. Pasient 3. Bemanning 4. Aktivitet 5. Kvalitetsindikatorer 6. Økonomi 7. Klinikker 2

140 Regionale hovedmål Hovedmål Gjennomsnitt ventetid somatikk redusert til 60 dager. Ordinært avviklede pasienter. Pasienten opplever ikke fristbrudd (avviklede) Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Mål 2015 Utvikling siste Status Status Resultat 12 mnd aug (9,5%) 90 (5,0%) 201 (10,7%) 100% 62 % 58 % 68 % Årsresultat Budsjettavvik % 70 % 50 % 20 ( 20) -14,7 mill. -14,7 mill. -44,0 mill. -69,0 mill. 13,0 mill Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3% Neste måling november ,5 % 4,3 % 4,2 % Alle medarbeider involveres i oppfølging av medarbeider undersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 100% Siste måling høst % 70 % 70 % Pasienttilfredshet 4,5 % Siste måling juli 4,6 % 4,5 % 3

141 Aktivitet Hovedmål Resultat Mål Resultat Avvik Status Budsjettavvik Status august august Hiå august Hiå august Hittil i fjor DRG poeng utført i eget foretak Polikliniske konsultasjoner somatikk Polikliniske konsultasjoner barne og ungdomspsykiatri Polikliniske konsultasjoner voksenspsykiatri Polikliniske konsultasjoner TSB HR brutto månedsverk

142 Pasient 5

143 Utvikling over tid for aktivitet i hele STHF alle omsorgsnivåer 1. Antall/andel fristbrudd avviklede STHF % 20% 10% 0% Antall Andel i % 2. Antall/andel fristbrudd ventende STHF % 173 5% 4% 0% Antall Andel i % 3. Gjennomsnittlig ventetid avviklede STHF ,88 64,91 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug Gjennomsnittlig ventetid ventende pasienter STHF ,26 91,67 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 Kilde: D-8192 DIPS 6

144 Utvikling over tid for aktivitet i hele STHF alle omsorgsnivåer 5. Antall som venter på STHF aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug Antall ventende som har ventet mer enn 3 måneder STHF aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug Antall ventende som har ventet mer enn 6 måneder STHF aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug Antall ventende som har ventet mer enn et år STHF aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug Kilde: D-8192 DIPS 7

145 173 pasienter på ventelisten har frist som allerede er passert. Disse blir avviklede fristbrudd når de avsluttes pasienter på ventelisten har frist som ikke er passert. Men noen av disse nærmer seg, og noen har fått tildelt time etter fristen. 8

146 Pasienter som venter, frist allerede utløpt spesifikasjon pr avdeling De 173 pasientene som venter på å bli avviklede fristbrudd, kommer fra følgende seksjoner: Antall dager siden frist URO Magetarm ORT Notodden MED Kragerø Andre avd SUM 1: : : : : : : : : : : : : 3 3 Totalt

147 Pasienter som venter der fristen ikke er utløpt fortsatt håp! Av 3914 pasienter med rett, så har 30 fått time ETTER fristen. Disse blir avviklede fristbrudd dersom ikke noe gjøres pasienter har fått time innenfor fristen, disse må møte og utføres etter plan. I tillegg er det 1789 som ikke har fått tildelt time. Første kolonne angir hvor lenge det er til fristen utløper. De gule linjene viser hva som må ordnes i løpet av en måned. Innen 10 dager er det 230 pasienter som har frist som utløper. Av disse er det 14 pasienter som vil avvikle fristbrudd dersom de ikke får tidligere time, og 48 som ikke hadde fått tildelt noen time pr 1. september. Ned fra 74 10

148 Selv om «offisiell venteliste» er noe redusert, så er det liten endring i det totale antallet pasienter som venter på time Antall pasienter som har fått tildelt time, er noe høyere enn tidligere. Vi har tatt ut rapport på Fått time (grønn), fra august

149 Hvor langt frem planlegger vi? (Antall uker) Antall pasienter som er innkalt til poliklinisk konsultasjon 12

150 Hvor langt frem planlegger vi? (Antall uker) Antall pasienter som er innkalt til innleggelse /operasjon 13

151 Utvikling i planleggingshorisont poliklinikk Her ser vi fire månedlige øyeblikksbilder på hvor mange uker fremover vi har innkalt til poliklinikk. X aksen viser en tidshorisont på 23 uker frem i tid. Y aksen viser antall pasienter innkalt pr uke. Pr 1.juni var profilen slik den «alltid» har vært. Pr 1.juli hadde vi planlagt en del aktivitet over sommerferien. Pr 1. august var dermed er det totale antallet innkalte pasienter noe høyere enn tidligere, til tross for lavdriftsperioden. Pr 1. september ser vi et lite løft i forhold 14 til den klassiske profilen.

152 Inngang antall henvisninger 15

153 Bemanning 16

154 4. Bemanning Antall årsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk Faktisk Faktisk Bud

155 Antall årsverk fast og variabel Fast lønn Fast lønn, vikar i ledig stilling, fødselsperm, overlegeperm, turnuskandidater, lærlinger 500 Vikarer 2015 Vikar ved fødselsperm, sykdom kort og lang, ferie Variabellønn Tillegg ekstrahjelp, overtid, engasjement, annenlønn UTA, andre faste tillegg, variable tilllegg, helligdag, uforutsette vakter

156 Sykefravær STHF 9,00 8,36 8,00 7,00 6,71 6,36 6,92 7,22 7,33 7,72 7,64 7,54 6,74 6,69 6,33 6,35 6,00 5,00 5,07 4,55 4,87 5,38 5,49 5,57 5,00 5,46 5,27 5,09 5,04 4,63 4,68 4,00 3,00 2,00 1,64 1,80 2,05 1,84 1,84 2,15 2,64 2,90 2,27 1,65 1,65 1,70 1,67 1,00 - jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 Alle fraværslengder Korttid Langtid Sykefraværsprosent mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 Alle ansvarssteder 6,70 6,48 6,75 6,04 6,71 6,36 6,92 7,22 7,33 7,72 7,64 8,36 7,54 6,74 6,69 6,33 6,35 (01) Kirurgisk klinikk 5,60 5,29 6,69 5,30 5,84 5,11 4,97 5,01 6,23 6,01 5,89 5,87 4,64 4,34 4,53 3,47 5,16 (02) Medisinsk klinikk 6,22 6,15 6,83 5,97 7,11 7,13 7,91 7,82 7,27 7,73 6,54 8,16 8,24 7,02 7,26 6,89 7,40 (03) Barne- og ungdomsklinikken 7,95 8,46 8,73 7,38 8,47 7,99 9,18 9,31 8,27 6,57 7,75 7,84 8,02 5,33 6,22 6,49 8,16 (06) Akutt og beredskap 7,24 6,50 6,69 5,78 7,40 5,84 4,83 5,27 6,13 7,56 8,38 9,16 6,82 6,16 5,93 5,46 5,36 (07) Medisinsk Serviceklinikk 5,91 5,82 6,43 6,54 6,73 5,59 6,88 7,68 8,33 8,88 7,44 8,15 7,57 7,52 7,33 6,31 5,86 (08) Psykiatri og rus 8,54 7,89 6,85 6,75 6,63 7,15 7,95 8,08 7,68 7,84 8,07 8,30 7,31 6,71 6,62 6,50 5,83 (12) Prehospital 4,57 5,91 2,84 4,69 4,00 4,61 4,27 5,30 6,51 5,73 5,88 5,81 5,07 7,90 6,44 9,54 7,58 (15) Administrasjon 6,14 6,04 6,86 5,46 6,45 5,95 7,36 8,11 7,98 9,44 10,03 11,29 10,34 8,73 8,45 7,61 6,68 (20) Felles - øvrig 1,73 1,18 4,65 6,17 39,

157 4. Bemanning AML brudd 20

158 Brutto månedsverk Glidende 12 mnd aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 21

159 Aktivitet 22

160 Antall liggedøgn Psyiatri og TSB aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 VOKSENPSYKIATRI BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI RUSBEHANDLING Antall liggedøgn Somatikk aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 SOMATIKK 23

161 200,00 150,00 145,00 Gjennomsnitt liggetid Psykiatri og TSB, utskrevet pasienter 100,00 50,00-60,00 57,60 59,25 62,83 51,00 47,50 39,13 31,22 28,90 28,11 30,67 21,53 26,42 18,30 24,85 20,71 22,68 22,27 24,24 20,65 22,83 24,24 15,00 17,32 21,02 18,83 4,86 7,30 8,25 3,17 3,00 3,13 2,58 1,71 3,50 3,00 1,91 4,25 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 VOKSENPSYKIATRI BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI RUSBEHANDLING 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Gjennomsnitt liggetid Somatikk, utskrevet pasienter 3,51 3,48 3,58 3,31 3,25 3,33 3,40 3,45 3,38 3,38 3,19 3,17 3,11 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 24

162 DRG poeng, utført ved STHF Denne måned Hittil i år Faktisk Budsjett Avvik Avvik% Faktisk Budsjett Avvik Avvik% Faktisk 2014 Budsjett 2015 Avdeling for endo/mamma,ortopedi og gastrokirurgi % % Avdeling for ØNH, urologi og plastikkirurgi % % Avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer % % Kirurgisk klinikk % % Avdeling Medisin B (lunge, Kragerø) % % Avdeling Medisin A (hjerte,nyre,hormon,geriatri) % % Avdeling for nevrologi og rehabilitering % % Avdeling Medisin Øvre Telemark % % Medisinsk klinikk % % BUK % % Akutt og beredskap % % MSK % % Peritonealdialyse tilleggsrefusjon/ufordelt % % SUM DRG utført ved STHF % % ,0 22,5 22,0 21,5 21,0 20,5 20,0 19,5 19,0 18,5 18,0 DRG poeng per brutto månedsverk somatikk m STHF DRG poeng utført ved STHF Estimat B2015 (38.898)

163 DRG poeng utført i eget HF siste 12 måneder. Ekskludert DBL. Glidende 12 mnd DRG Indeks døgnbehandling 1,10 1,05 1,00 0,95 0,94 DRG-indeks sykehusopphold døgn per måned og rullererende 12 måneder 1,06 1,03 1,00 1,03 1,02 0,98 1,00 0,96 0,98 0,95 0,96 0,90 0,89 0,85 0,80 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 DRG-indeks sykehusopphold mnd DRG-indeks rullerende 12 mndr. 26

164 Poliklinikk Psykiatri Denne måned Hittil i år Faktisk Budsjett Avvik Avvik% Faktisk Budsjett Avvik Avvik% Faktisk 2014 Budsjett 2015 Estimat 2015 Alderspsykiatrien % % Psykiatrisk rehabilitering % % DPS Nedre Telemark % % DPS Øvre Telemark % % Voksenpsykiatri og RUS/TSB % % Barne og ungdomspsykiatri % % SUM Poliklinikk Psykiatri utført ved STHF % % , , , , , , , ,0 0,0 Poliklinisk aktivitet Psykiatri VOP TSB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Poliklinisk aktivitet Psykiatri BUP Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2014 antall konsultasjoner VOP/TSB Faktisk 2015 antall konsultasjoner VOP/TSB Budsjett 2015 Faktisk 2014 antall konsultasjoner BUP Faktisk 2015 antall konsultasjoner BUP Budsjett

165 Konsultasjoner per terapeut per dag Voksenpsykiatri Konsultasjoner per terapeut per dag RUS/TSB 3,0 3,0 2,5 2,5 2,0 2,0 1,5 1,5 1,0 1,0 0,5 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Konsultasjoner per dag per fagbehandler 2014 VOP Konsultasjoner per dag per fagbehandler 2015 VOP Konsultasjoner per dag per fagbehandler 2014 RUS/TSB Konsultasjoner per dag per fagbehandler 2015 RUS/TSB 2,5 Konsultasjoner per terapeut per dag BUP 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Konsultasjoner per dag per fagbehandler 2014 BUP Konsultasjoner per dag per fagbehandler 2015 BUP 28

166 Kvalitetsindikatorer 29

167 Data blir publisert av NPR Q1 Pakkeforløp kreft Q1 Q2 Q3 Q4 Andel pasienter registrert i pakkeforløp - kreft Andel pakkeforløp gjennomført innen definert frist Kreft Mål Q1 Q2 Q3 Q4 Andel pasienter registrert i pakkeforløp - kreft 70 % Andel pakkeforløp gjennomført innen definert frist 70 % Andel pasienter som får behandling innen 20 dager - tertial Tykk- og endetarmskreft 80 % Lungekreft 80 % Brystkreft 80 % Prostatakreft 80 % 30

168 Ventetid avviklet Ventetid avviklet i dager 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 SOM 71,7 72,6 63,4 60,6 57,6 54,0 52,4 56,2 58,7 56,8 52,3 56,7 64,9 VOP 56,2 40,6 49,4 37,2 42,1 45,9 43,5 50,1 50,9 54,2 53,8 38,8 67,1 BUP 64,7 53,3 45,3 61,6 48,5 47,7 42,6 43,8 40,9 47,9 43,6 46,2 62,5 TSB 28,0 27,0 24,0 21,9 37,2 36,0 36,0 44,7 47,3 63,4 36,0 79,3 45,6 Ventetid pasienter som venter Ventetid pasienter venter i dager 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 SOM 90,9 81,8 77,4 74,6 77,3 76,3 77,1 77,1 78,6 81,4 82,9 94,3 93,2 VOP 55,1 52,9 43,4 44,2 47,8 48,9 47,9 48,4 51,6 55,5 46,1 57,5 56,0 BUP 59,5 41,1 49,9 43,5 36,2 43,9 34,4 31,5 33,8 33,5 32,3 45,3 42,1 TSB 99,0 99,0 66,8 36,4 24,3 27,0 36,0 37,7 32,3 31,6 32,3 45,0 45,8 31

169 Korridorpasienter Andel epikriser sendt innen 7 dager 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 aug. 14 sep. 14 okt. 14 nov. 14 des. 14 jan. 15 feb. 15 mar. 15 apr. 15 mai. 15 jun. 15 jul. 15 aug aug. 14 sep. 14 okt. 14 nov. 14 des. 14 jan. 15 feb. 15 mar. 15 apr. 15 Andel epikriser sendt innen 7 dg mai. 15 jun. 15 Mål jul. 15 aug. 15 4,65 4,6 4,55 4,5 4,45 4,4 4,35 Pasienttilfredhet jul. 14 aug. 14 sep. 14 okt. 14 nov. 14 des. 14 jan. 15 feb. 15 mar. 15 apr. 15 mai. 15 jun. 15 jul. 15 Pasienttilfredshet måles på en skala 1 5 hvor 1 er meget misfornøyd og 5 er meget fornøyd. Målte elementer er: Personalets oppførsel Ventetid ved ankomst sengepost Maten Rommet Informasjon under sykehusoppholdet 32

170 3. Pasient Andel epikriser sendt innen 7 dager Måned Klinikker aug.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 BUK 63 % 67 % 61 % 65 % 54 % 52 % 54 % 59 % 48 % 62 % 66 % 71 % Kir. K 79 % 79 % 79 % 78 % 77 % 78 % 79 % 83 % 80 % 77 % 82 % 78 % Med. K 81 % 80 % 80 % 81 % 76 % 76 % 76 % 73 % 77 % 81 % 84 % 84 % MSK 85 % Psyk og rus 56 % 43 % 57 % 61 % 54 % 56 % 59 % 61 % 63 % 62 % 62 % 57 % STHF 75 % 71 % 75 % 76 % 71 % 71 % 73 % 74 % 74 % 75 % 78 % 77 % Direkte time aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 ABK 97 % 96 % 83 % 78 % 94 % 97 % 84 % 64 % 73 % 86 % 77 % 82 % 77 % BUK 63 % 86 % 58 % 58 % 51 % 86 % 79 % 81 % 81 % 87 % 80 % 85 % 88 % Kirurgisk klinikk 54 % 51 % 53 % 54 % 48 % 55 % 54 % 47 % 50 % 53 % 50 % 55 % 54 % Medisinsk klinikk 67 % 68 % 69 % 74 % 68 % 72 % 67 % 66 % 71 % 71 % 70 % 67 % 74 % MSK 86 % 82 % 74 % 74 % 72 % 76 % 69 % 69 % 73 % 73 % 44 % 56 % 87 % Psykiatri og rus 80 % 77 % 76 % 77 % 73 % 73 % 80 % 72 % 70 % 62 % 69 % 68 % 72 % STHF 64 % 63 % 62 % 64 % 59 % 66 % 63 % 59 % 62 % 64 % 59 % 62 % 68 % Gjennomsnittstid (døgn) fra mottak av henvisning til vurdering av henvisning er fullført. Mål 2015 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 ABK 5,74 0,94 1,18 1,29 1,62 1,72 0,57 8,51 1,07 3,67 2,51 2,41 0,71 BUK 5,88 5,32 3,25 6,22 4,77 5,35 5,06 3,79 5,77 4,21 6,19 5,47 3,68 Kirurgisk klinikk 2,98 2,23 2,03 2,58 2,32 2,26 2,45 2,45 2,89 2,97 1,85 2,06 2,84 Medisinsk klinikk 4,29 3,20 2,64 2,03 2,65 2,54 2,60 2,24 2,71 3,07 2,58 2,61 3,24 MSK 3,46 1,40 1,59 1,43 1,98 2,62 2,17 3,58 2,07 2,16 2,86 1,39 2,92 Psykiatri og rus 6,77 4,93 7,68 7,52 6,97 5,21 5,75 6,46 5,51 4,90 6,06 5,90 5,67 STHF 3,83 2,81 2,62 2,70 2,84 2,69 2,79 2,83 2,96 3,08 2,67 2,63 3,13 33

171 3. Pasient Antall henvisninger vurdert. Mål 2015 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 ABK BUK Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk MSK Psykiatri og rus STHF Antall henvisninger vurdert innen 10 virkedager Andel vurdert innen 10 virkedager 95,7 % 98,4 % 98,3 % 98,8 % 98,8 % 97,8 % 98,0 % 97,7 % 98,0 % 98,3 % 98,5 % 97,9 % 96,7 % 8b Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle Mål 2015 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 Totalt antall dokumenter som er mer 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Herav: antall legedokumenter som er mer enn 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Herav: antall sykepleiedokumenter som er mer enn 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Antall dokumenter som det normalt tar mer enn 14 dager å få ferdigstilt c Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt. Mål 2015 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt Hvorav registrert i DIPS

172 Økonomi 35