Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet. Høyringsuttale - endringar i plan- og bygningslova

Transkript

1 Vinje kommune Tenestetorget Arkiv saknr: 2016/2197 Løpenr.: 21486/2016 Arkivkode: L00/&13 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Sakshandsamar: Tove Bringsvær Høyringsuttale - endringar i plan- og bygningslova Vedlegg: 1 Høyringsbrev om endringar i plan- og bygningslova 2 Høyringsnotat - endringar i plan- og bygningslova Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut framlegg til endringar i plan- og bygningslova på høyring. Endringsforslaga gjeld: 1. Framlegg om å innføre obligatorisk krav til regionalt planforum Møteplass for å avklare interessekonfliktar under planarbeid, forsøkje å løyse desse slik at ein unngår eventuelle motsegner mot planforslaga. Skal vere eit fleksibelt og målretta organ der statlege, regionale og kommunale styresmakter som vert vedkomne av den enkelte sak skal delta. Kan bidra til kunnskapsutveksling mellom dei ulike aktørane i planprosessen. 5-3 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde: I kvar region skal det vere eit regionalt planforum. 2. Framlegg om enklare og betre tilgang til stadfest informasjon om leidningar i grunnen ny 2-3. Eigarar av leidningar i grunnen skal føre arkiv med opplysningar om plassering av leidningane. Leidningseigar skal utlevere opplysningar om plasseringa av leidningane til den som har ei sakleg trong for slike opplysningar. Det skal leggast til rette for at staten skal føre oversikt(register) over leidningseigarar og dei områda dei har leidningar. Registermynde for leidningsregisteret kan i fylje lovframlegget pålegge

2 lovbrotsgebyr til den som forsetteleg eller uvarsamt trør over den nye føresegna eller til den som medverkar til dette. Ny 2-3 Stadfesta informasjon om leidningar i grunnen og annan fysisk infrastruktur mv skal lyde: Eigar av leidningar i grunnen(leidningseigar) skal føre arkiv med opplysningar om plassering av leidningar, under dette anna fysisk infrastruktur i grunnen og i sjø som fastsett i forskrift. Leidningseigar skal, med dei avgrensingar som fyljer av tryggleikslova, utlevere opplysningar om plasseringa av leidningane til den som har ei sakleg trong for slike opplysningar. Dersom opplysningane er slik at gravearbeid ikkje kan utførast utan fare for å skade infrastrukturen, skal leidningseigar i høve pågåande gravearbeid påvise leidningane i marka. Den som mottar opplysningane eller den som under gravearbeid får kjennskap til eksisterande leidning, pliktar å vere taus om opplysningane. Teieplikta gjeld også etter at vedkomande har avslutta arbeidet eller tenesta. Ein kvar som mottar opplysningar eller under gravearbeid får kjennskap til eksisterande leidning, pliktar å gjennomfør tiltak for hindre at uvedkomande får kjennskap til slik informasjon. Staten skal føre oversikt over leidningseigarar og område der dei har leidningar (leidningsregisteret). Registeret skal på førespurnad frå nokon med sakleg trong opplyse om kva for leidningseigar som har leidningar i eit avgrensa område. Leidningseigar skal rapportere til leidningseigarregisteret om områder der vedkomande har eller planlegg leidningar i grunnen. Leidningseigar skal rapportere til leidningsregisteret om plassering av nye eller endra leidningar straks arbeidet med dette er fullført. Den som planlegg gravearbeid skal gjere seg kjend med naudsynte opplysningar om leidningar i grunnen hjå vedkomne leidningseigarar. Vedkomande skal informere leidningseigarregisteret om planlagt arbeid og spørje vedkomne leidningseigar. Straks arbeidet er avslutta skal vedkomande sende melding til dette leidningsregisteret, og rapportere om ukjente leidningar som vart avdekt under arbeidet og eksisterande leidningar som har fått endra plassering. Avslag om tilgang til informasjon om leidningar i grunnen kan meldast til registermynde for leidningsregisteret. Registermynde kan pålegge leidningseigar å utlevere informasjon heilt eller delvis. Registermynde kan krevje gebyr fastsett i forskrift for bruk av registeret, under dette gebyr av leidningseigar for å stå oppført i registeret. Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om informasjon om leidningar i grunnen og anna fysisk infrastruktur mv, under dette om kva som skal reknast som leidningar i grunnen, om kven som skal reknast som leidningseigar, om plikt til å utlevere stadfesta opplysningar og om handsaming av slike opplysningar, om

3 leidningsregistret, utlevering av opplysningar frå registeret, om plikt til å gje informasjon til registeret og gebyr for bruk av registret. Ny 2-4 Lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr) skal lyde: Registermynde for leidningsregisteret kan pålegge lovbrotsgebyr til den som forsetteleg eller uvarsamt trør over eller medverkar til lovbrot av i 2-3 om: a) å føre arkiv med opplysningar om plassering av leidningar b) å utlevere naudsynte opplysningar om plassering av leidningar c) å påvise leidningar i marka d) å gjere seg kjend med naudsynte opplysningar om leidningar i grunnen hjå vedkomne leidningseigarar e) å rapportere til leidningseigarregisteret om områder der vedkomande har eller planlegg leidningar i grunnen, om plassering av nye eller andre leidningar straks arbeidet med dette er fullført, om ukjende leidningar som vart avdekt under arbeidet og eksisterande leidningar som har fått endra plassering. Det same gjeld når ein bryt føresegner gjeve i medhald av lova når det i forskrifta er fastsett at å bryte den aktuelle føresegna kan medføre lovbrotsgebyr. Når ein bryt føresegner og dette kan medføre lovbrotsgebyr og det er utført av nokon som har handla på vegne av eit føretak, kan lovbrotsgebyret lastast føretaket. Dette gjeld sjølv om det ikkje kan nyttast lovbrotsgebyr mot nokon enkeltperson. Ved ilegging av lovbrotsgebyr skal den ansvarlege gjevast eit skriftleg førehandsvarsel før lovbrotsgebyr vert vedteke, og den ansvarlege skal ha høve til å uttale seg innan ein frist på minst 3 veker. Lovbrotsgebyret fell til staten. Oppfyllingsfristen er 4 veker frå vedtak vert fatta, med mindre anna er fastsett i vedtaket. Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet skal gje forskrift med nærare reglar om lovbrotsgebyr, under dette om utmåling, renter og registrering av lasta lovbrotsgebyr. Det skal fastsetjast eit maksimumsbeløp for lovbrotsgebyret. 3. Framlegg om å ta inn mineralressurs som omsynssone i pbl 11-8 tredje ledd bokstav c. Ein opnar for at kommunen gjennom si planlegging kan synleggjere mineralressurs som kan vere aktuell for framtidig utvinning. Føremåler er å unngå utbygging eller tiltak som kan gjere det vanskeleg å utvinne mineralske ressursar på eit seinare tidspunkt tredje bokstav c) fyrste avsnitt skal lyde: Sone med særleg omsyn til landbruk, reindrift, mineralressurs, friluftsliv, grønstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med opplysningar om interesser. 4. Tilpasse plan- og bygningslova til endringar i inndelingslova

4 Framlegg om at oppretting av ny grunneigedom som fylje av at eksisterande eigedom, etter retting av kommunegrenser etter inndelingslova, vert liggande i to eller fleire kommunar kan skje utan søknad og sakshandsaming etter pbl. Det er også framlegg om mindre endring i Matrikkellova som legg til rette for at departementet kan fatte vedtak om endringar i gards- og bruksnummerinndeling. Mynde til dette vert i dei fleste tilfella delegera vidare til Statens kartverk tredje ledd fyrste punktum skal lyde: Løyve er ikkje naudsynt for tiltak som nemnd i 20-1 bokstav m) når tiltaket skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettsleg bindande plan, eller når tiltaket skjer etter krav som nemnd i matrikkellova 9 fyrste ledd bokstav g). Det samegjeld tiltak som er nemnd i 20-1 fyrste ledd bokstav j) når tiltaket ikkje skal stå lenger enn 2 månadar. 5. Tidspunkt for når bortleiing av overvatn må vere sikra Framlegget inneber klargjering av på kva tidspunkt i byggesaka bortleiing av overvatn må vere sikra. Departementet konkluderer med at dette bør vere avklara før det vert gjeve rammeløyve. Det må presiserast i lovverket at bortleiing av overvatn skal vere sikra og at løysinga skal vere i samsvar med forureiningsmynde og andre omsyn fyrste ledd fyrste punktum skal lyde: Før oppretting eller endring av eigedom til busetnad eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleiing av avløpsvatn vere sikra, og i samsvar med forureiningslova femte ledd fyrste punktum skal lyde: Før oppføring av byggverk blir godkjent, skal bortleiing av grunn- og overvatn vere sikra. 6. Klargjering av frist for å handsame søknad om rammeløyve samt søknad om endring Framlegg om å presisere 12-vekers fristen for rammesøknad i lovteksten for at dette skal vere enno tydlegare. Samstundes kan ein då oppheve fristen i byggesaksforskrifta fordi det er unødvendig å ha fristen i forskrift når ein har det i lovtekst. Departementet ynskjer også å endre utgangspunktet for utrekning av frist for søknad om endring dette må vurderast konkret ut frå vilkåra i plan- og bygningslova 21-7 (om tidsfristar med særskild verknad) fyrste ledd skal lyde: Søknad om løyve etter 20-2 skal avgjerast av kommunen innan 12 veker etter at fullstendig søknad føreligg, med mindre anna fyljer av andre eller tredje ledd. For søknad om rammeløyve for heile tiltaket etter 21-2 femte ledd er fristen 12 veker. Ved overskriding av fristen skal kommunen tilbakebetale byggesaksgebyret etter nærare føresegn i forskrift, jf tredje ledd. 7. Mellombels bruksendring

5 Presisere at pbl 20-1 fyrste ledd bokstav d) om bruksendring også gjeld mellombels bruksendring. Ved slike løyve er det ikkje trong for å søkje om ny bruksendring dersom tiltaket skal nyttast til opphaveleg bruk etter ein periode fyrste ledd bokstav d skal lyde: Varig eller mellombels bruksendring, vesentleg utviding eller vesentleg endring av tidlegare drift av tiltak som nemnt under bokstav a. 8. Flytte 28-1 om fareområde til lovas kapittel 1. Framlegg om å flytte 28-1 frå byggesaksdelen til lovas generelle del i form av ny 1-8 a. Framlegget vil føre til at det vert mogleg å handheve forbod mot å bygge i fareområde på ein enklare måte. Det skal presiserast at forbodet også gjeld tiltak som ikkje er søknadspliktige. Ein vonar at dette vil medføre langsiktige innsparingar for samfunnet ved redusera skadeomfang på tiltak. Ein gjer framlegg om å oppheve Ny 1-8 a skal lyde: Byggegrunn, miljøforhold mv. Ein kan bare bygge på grunn, opprette eller endre eigedom, eller gjennomføre andre tiltak i grunnen dersom det er tilstrekkelig tryggleik mot fare eller vesentlig ulempe som fylje av natur- eller miljøtilhøve. Det same gjeld for andre tiltak der grunn vert utsett for fare eller vesentleg ulempe. For grunn som ikkje er tilstrekkeleg sikker, skal kommunen om naudsynt legge ned forbod mot oppretting eller endring av eigedom eller oppføring av byggverk, eller stille særlege krav til byggegrunn, busetnad og uteareal. Departementet kan gje nærare forskrift om tryggleiksnivå og krav til undersøkingar, sikringstiltak for person eller eigedom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak vert oppheva. 9. Presisere forskriftsheimel i 32-8 sjette ledd om lovbrotsgebyr/ overtredelsesgebyr. Framlegg om å presisere og klargjere forskriftsheimelen slik at det ikkje er i tvil om at det forskrifta er mogleg å opp handlingsnormer så lenge desse ligg innafor rammene av lova sjette ledd skal lyde: Departementet gjev forskrift med nærare reglar om gjennomføring av denne føresegna, under dette presisering av handlingsnormene i fyrste ledd, utmåling, renter og registrering av lasta lovbrotsgebyr. Det skal fastsetjast eit maksimumsbeløp for lovbrotsgebyr.

6 10. Presisere føresegna om lovbrotsgebyr/overtredelsesgebyr i 29-7 bokstav c. Framlegg om å presisere og klargjere føresegna ved å ta inn dei konkrete handlingsnormane ved ei tilvising til c fyrste ledd skal lyde: Tilsynsmynde kan laste lovbrotsgebyr til den som forsetteleg eller uvarsamt trør over eller medverkar til lovbrot av 29-7 fyrste ledd. 11. Rette feil i tilvising i 21-5 fyrst ledd. Presisere lovheimelen i 20-4 andre ledd og 20-5 andre ledd fyrste ledd andre punktum skal lyde: Kommunen kan også gje rammeløyve innafor sitt myndeområde, med atterhald om at igangsettingsløyve ikkje vert gjeve før tilhøvet til andre styresmakter er i orden. 12. Mindre endring som fylje av feil tilvising i 21-5 fyrste ledd. Endre desse heimlane slik at dei viser at departementet har høve til å avgjere i kva omfang det skal gjevast forskrift for å presisere dei to føresegnene andre ledd skal lyde: Departementet kan gje forskrift om kva for tiltak som er omfatta av føresegnene andre ledd fyrste punktum skal lyde: Departementet kan gje forskrift om kva for tiltak som er omfatta av bokstav a-e Vurdering: Kommunens kommentarar til framlegg til lovendring fyljer punktvis under. 1. Framlegg om å innføre obligatorisk krav til regionalt planforum Vinje kommune er allereie i gang med planforum samarbeid mellom ulike styresmakter som er involvera i planprosessen og ser difor positivt på innføring av obligatorisk krav til planforum. 2. Framlegg om enklare og betre tilgang til stadfest informasjon om leidningar i grunnen ny 2-3. Dei vedkomne etatane i kommunen har ingen merknad til framlegget av ny lov. 3. Framlegg om å ta inn mineralressurs som omsynssone i pbl 11-8 tredje ledd bokstav c. Dette vert allereie teke omsyn til i planprosessane, planetaten ser difor positivt på innføring av krav om dette.

7 4. Tilpasse plan- og bygningslova til endringar i inndelingslova Den vedkomne eininga i kommunen er samd i vurderinga og positiv til framlegget til endring. 5. Tidspunkt for når bortleiing av overvatn må vere sikra Kommunen er positiv til presisering i lovteksten, men det bør nok gå fram av rettleiaren til forskrifta kva som ligg i omgrepet «sikra» - at det t.d. føreligg ein overvassplan? I små kommunar som Vinje er det vanlegare med mange små og avklara tiltak framfor store og komplisera tiltak. Rammeløyve vert difor sjeldan søkt om, det er eitt-trinns søknad som i hovudsak vert handsama. Skal kommunen tolke lovteksten slik at : Overvassplan er levert og godkjent før det vert gjeve byggeløyve på same måte som at søkjar har vegrett og utsleppsløyve før dei kan få byggeløyve? 6. Klargjering av frist for å handsame søknad om rammeløyve samt søknad om endring Det er greitt å presisere 12-vekers fristen i lovteksten. Men me kan ikkje sjå at det er naudsynt å fjerne fristen i forskrifta som sakshandsamar nyttar ein ofte den detaljera forskrifta som oppslag oftare enn loven. SAK har ei oppramsing av dei fristane som gjeld og det ville vere synd om ein fjerna eit lett tilgjengeleg oppslag. 7. Mellombels bruksendring Me har ingen merknad utover at endringa er positiv ved å reduser unødvendig sakshandsaming. 8. Flytte 28-1 om fareområde til lovas kapittel 1. Me er samde i dei vurderingane som departementet har gjort. Ved å flytte føresegna til kapittel 1 som er lovas fellesføresegner og i same som forbod mot tiltak langs vassdrag så framhevar ein viktigheten av lovheimelen. I tillegg inkluderer ein også tiltak som ikkje er søknadspliktige. 9. Presisere forskriftsheimel i 32-8 sjette ledd om lovbrotsgebyr/ overtredelsesgebyr. Me har ingen merknad til endringa. 10. Presisere føresegna om lovbrotsgebyr/overtredelsesgebyr i 29-7 bokstav c. Me har ingen merknad til endringa. 11. Rette feil i tilvising i 21-5 fyrste ledd.

8 Me har ingen merknad til endringa. 12. Presisere forskriftsheimel i 20-4 andre ledd og 20-5 andre ledd. Me har ingen merknad til endringa. Rådmannens framlegg til vedtak: Merknader under kvar av punkta 1 12 under vurdering vert sendt som innspel til høyring for framlegg til endringar i plan- og bygningslova ref KMD 16/3147. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/