nr løssalg kr 55,- Full oversikt

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- Full oversikt Politiet i New York bruker avansert teknologi for å bli mer effektive. Bare på Manhattan bidrar 4000 kameraer til at patruljene raskere får oversikt. I Oslo har politiet bare seks. Side 10-19

2 equipnorshop.no GARM et helhetlig bekledingssystem fra NFM GARM Fleece Jacket GARM Softshell Jacket Består av lette og komfortable tekstiler Tekstiler som puster, leder bort fukt og varme Kan brukes lag på lag God funksjonalitet Beskytter uansett klima eller oppdrag

3 Cresco Unique Fordi det går litt opp og ned Du vet selv hvor fort det kan svinge fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto til svært gode vilkår. Sommerferie Julegaver Bilreparasjon Forsikringer Veiavgift JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund: * H K Reklamebyrå 2,8 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil kroner i kreditt Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling Alltid. Fleksibilitet. Bestill nå og les mer på Nom. kredittrente:10,65 %. Eff. rente: 19,3 % ,- o/12 mnd. totalt Cresco Unique et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf

4 4 leder Teknologiske muligheter årgang Politiet i New York bringer nok en gang noe nytt inn i kriminalitetsbekjempelsen. Forrige gang var det strategien «broken windows» som fikk stor suksess. Politi fra mange land - også Norge var på studiebesøk for å lære om hvordan de fikk voldsomt gode resultater ved å innføre nulltoleranse for selv de minste lovbrudd. Nå er det på tide å ta turen over Atlanteren igjen. Vår journalist Erik Inderhaug besøkte i vår New York police department (NYPD), og ble imponert. Et avansert dataprogram koplet opp mot 4000 overvåkningskameraer, gjør NYPD i stand til å raskt fange opp kriminell aktivitet, og deretter styre politiressursene dit det trengs på kortest mulig tid. Ved bruk av moderne teknologi, har Microsoft utviklet programmet som gir politiet en helt annen mulighet til å gripe inn ved både terroranslag og andre kriminelle hendelser. Dette dreier seg altså ikke om overvåkning av enkeltindivider i politiske hensikter. Frihetselskende amerikanere har akseptert å havne på skjermen, i bytte mot trygghet, og raskere og bedre oppfølging fra politiet når alvorlige hendelser skjer. Mens vi venter på innholdet av politianalysen, er det verdt å reflektere over utviklingen av norsk politi. I mange år har både politikere og ledende politibyråkrater jaktet på bedre måter å måle politiets resultater på enn saksbehandlingstid og oppklaringsprosent, uten at noen har funnet frem til et endelig godt svar. Det er nå igangsatt forsøk på å stille krav til utrykningstid. Utfordringen vil være å definere hva slags form for kriminalitet som skal måles. Mange saker inn til politiet starter ofte på et svært mangelfullt informasjonsgrunnlag. En melding om trivielt husbråk, kan være et drap, mens en drapsmelding, kan vise seg å være en ulykke. Etter at også politiet forsto at Internett var kommet for å bli, snegler politiet seg inn i den digitale tids alderen, utviklingsmessig langt bak private og andre offentlige aktører. Droner er kommet for å bli. Det samme er kameraer som kan følge med på utsatte steder, og slik sett gi politiet en rask forståelse av hva som skjer. Velutviklet teknologi som kan effektivisere politiarbeidet vil være en god investering for fremtiden. Ole Martin Mortvedt Redaktør Etter at også politiet forsto at Internett var kommet for å bli, snegler politiet seg inn i den digitale tidsalderen. UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto: Johannes Worsøe Berg Vi liker... å høre om politifolk som også gjør seg bemerket på andre arenaer enn i etaten. Som politibetjent Joakim Kværner, som ble hedret for heltemodig innsats i Forsvaret, og som politiførstebetjent Sverre Sandnes, som følger drømmene sine som maler og barnebokforfatter. Vi misliker... den brutale politihverdagen i Oslo, hvor vold mot politiet har blitt altfor hverdagslig. Politibetjent Eirik Sannes ble helt umotivert knivstukket i fjor høst. I denne utgaven av Politiforum forteller han sin historie, og om hvor galt det kunne ha gått. FRISTER Innlevering av stoff til nr. 06, 2013 sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 Innhold 5 INNHOLD 8 Politiet må ha tillatelse for droneflyving 9 Høyre vil utrede bevæpning 18 Oslo: Seks kameraer 10 NYPD med full oversikt Med over 4000 tilknyttede kameraer, er New York-politiets «Domain awareness system» et av de mest avanserte videoovervåkningssystemene i verden. Politiforum fikk audiens hos NYPDs aller helligste. FASTE SIDER 46 Arne meinar 47 Vi gratulerer 48 Politijuss 49 Folkestad 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU 6 Farvel fluktfare Politiets nye ledsagerbelte gjør det langt tryggere og enklere å transportere fanger med stor flukt- eller skadefare - både for fangen og for politiet. Forfatter på fritiden Politiførstebetjent Sverre Sandnes følger drømmene sine. Hittil har han solgt flere hundre malerier, og nå har han gitt ut sin tredje barnebok. UP unngår politinettet Utrykningspolitiet må overføre bevis i straffesaker via ordinært Internett. Det skyldes at PDMT har ikke kapasitet til å håndtere nytt utstyr PF Hordaland setter dagsorden Lokallaget til Politiets Fellesforbund (PF) i Hordaland arrangerte et seminar for å debattere kriminalpolitikken Reddet av lettvesten Politibetjent Eirik Sannes hadde englevakt da han ble brutalt knivstukket på Oslo S i fjor høst. Knivbladet traff lettvesten, to små centimeter over magen. Politibetjent fikk forsvarsheder Joakim Kværner tok ett års permisjon fra politiet for å reise ut med Forsvaret til Afghanistan. Heltemodig innsats førte til at han fikk Forsvarets innsatsmedalje.

6 6 utstyr Strammer grepet om Under transport av fanger med stor flukt- eller skadefare, kan politiet nå benytte dette ledsagerbeltet. Tekst: Stig Kolstad Foto: Ruben Skarsvåg Det brede beltet er laget i gummiert nylon og skal være komfortabelt å ha på. Beltet er nå tilgjengelig i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) sin nettbutikk. Produktleder Vidar Svindal i PDMT, sier det kreves to timers opplæring i bruk av ledsagerbeltet, og at det er Politihøgskolen som er ansvarlig for opplæringen. Til beltet er det festet separate håndjern i reimer til begge hendene, og personen kan ha stor bevegelighet så lenge han/hun er samarbeidsvillig og rolig. I motsatt fall kan politiet stramme inn denne friheten ved raskt å dra i reima fra baksiden og forhindre utfall.

7 utstyr 7 de kriminelle I tillegg til vanlige håndjern, leveres ledsagerbeltet med ei reim for beinlåsfunksjon. Den separate reima er festet på beltets bakside. Tilleggsutstyr med ei ekstra reim kan også kjøpes, men standard levering er altså ett stykk beinlåsreim. Og når fangen er festet med beinlåsreim, må vedkommende bæres. Til det er festet to hendige håndtak på sidene. Ledsagerbeltet skal være trygt og sikkert for tjenestepersonen å benytte, og det har vært et behov i etaten for et slikt produkt, sier en fornøyd Svindal til Politiforum. n FASTLÅST: Politiets nye ledsagerbelte gir fanger frihet hvis de oppfører seg pent, men friheten innskrenkes raskt ved å trekke i et håndtak - dersom skurkene skulle bli umedgjørlige.

8 PF0413_001_Cover.indd 1 NR LØSSALG KR 55,- Side /17/13 3:27 PM 8 Kortnytt Politiet må ha tillatelse for droneflyving VIL HA STYRING: Luftfartstilsynet trekker grensen mellom privat modellflyving og droner til nyttebruk. Dermed må politiet ha tillatelse før de bruker droner. Skal politiet bruke droner, trengs det en godkjennelse fra Luftfartstilsynet. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg I dag finnes det ingen særskilt forskrift som regulerer bruken av droner - eller ubemannede luftfartøy. Det er luftfartsloven som gjelder, men Luftfartstilsynet ser at gjeldende lover og regler ikke er tilstrekkelig dekkende for å regulere dronebruk. De har derfor utarbeidet midlertidige retningslinjer basert på det som er relevant i det eksisterende regelverket. Vi trekker grensen for bruk av ubemannede luftfartøy mellom rekreasjonsbruk, som er modellflyging, og nyttebruk, som er droneflyging. Når det er snakk om nyttebruk, så blir det stilt krav til operatøren. Da skal man ha tillatelse, sier flyoperativ inspektør Morten Raustein i Luftfartstilsynet. Men vi har nok ikke vært flinke nok til å kommunisere ut disse retningslinjene, fortsetter han. En bevisstgjøring I forrige utgave av Politiforum, var vi tilstede da Follo politidistrikt fikk demonstrert dronen «Huginn X1». Politioverbetjentene fra Follo var ikke i tvil om at en slik drone ville være svært nyttig for politiet. Men før de eventuelt kan begynne å ta den i bruk, må de altså innhente en tillatelse fra Luftfartstilsynet. Da må det sendes inn en søknad. Vi har formalisert dette i form av en manual som tar for seg relevante spørsmål en operatør må sette seg inn i før de kan fly, og som vi vil at de som søker skal ta utgangspunkt i, sier Raustein. I korte trekk må det utarbeides en grundig beskrivelse av planlagte operasjoner, samt en risikoanalyse som beskriver hvordan risikonivået kan senkes. Dette Vi ønsker ikke at politienheter skal sitte på hver sin knaus og jobbe med slike prosjekter. går blant annet på når og hvor dronene kan fly. Det kan være forskjellige hensyn en må ta i forskjellige omgivelser og under forskjellige værforhold. Dette er ting en operatør er nødt til å gjøre seg kjent med og ta stilling til for sine operasjoner, og noe de må dokumentere. Slik sett er det en bevisstgjøring av operatørens forhold til flyvingen. SENTRAL STYRING I henhold til luftfartsloven må det også tegnes ansvarsforsikring for ubemannede luftfartøy. Samtidig, sier Raustein, stilles det også krav til hvor høyt dronene kan fly, at de hele tiden kan kontrolleres, samt retningslinjer for bruk av kamera i luften fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Men her har nok politiet større muligheter til å få utvidete tillatelser enn det sivile har, understreker han. Politiets nye supervåpen? Det var kaos i Oslo under en bombetrussel mot Stortinget. Skjer det igjen, kan dronen bli et meget viktig verktøy. FAKSIMILE: I forrige utgave tok Politiforum opp temaet droner. Arbeidet med en forskrift som skal regulere nyttebruk av droner, er i gang. Det jobbes både nasjonalt og internasjonalt, og Luftfartstilsynet er med i flere arbeidsgrupper. Raustein kan imidlertid ikke si noe om når forskriften vil være klar. Men når regelverket er ferdig, vil det forhåpentligvis være veldig lite sprang mellom gjeldende praksis og forskriften, sier han. Om - eller kanskje når - politiet tar en beslutning om å bruke droner i tjenesten, håper Raustein at det blir tatt hånd om sentralt. Vi ønsker ikke at politienheter skal sitte på hver sin knaus og jobbe med slike prosjekter. Hvis politiet ønsker å operere ubemannede luftfartøy, så bør det være en strukturert, sentral styring på det, mener han. Raustein oppfordrer alle som har spørsmål om retningslinjene for dronebruk, til å ta kontakt. n

9 kortnytt 9 Utvidet bruk av passregisteret Politiet skal kunne bruke opplysninger fra passregisteret til forebygging og etterforskning av straffbare handlinger som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder, uten å måtte gå veien om beslag og utlevering etter straffeprosessloven. Det melder Justisdepartementet i en pressemelding. Lovforslaget sier også at passregisteret skal kunne brukes i jakten på savnede personer, og ved identifisering av døde. Det skal også kunne brukes til identifisering av personer som kan innbringes eller skal pågripes. Vi vil gjøre passregisteret til et effektivt verktøy i kriminalitetsbekjempelsen, sier justisminister Grete Faremo. Vil utrede bevæpning Høyres landsmøte vedtok med 183 av 304 stemmer å utrede generell bevæpning av det norske politiet. Partiets programkomité gikk i utgangspunktet mot bevæpning, men det forslaget fikk ikke nok oppslutning. Jeg er veldig glad for at flertallet i programkomiteen ble nedstemt. Nå har vi åpnet for å utrede generell bevæpning. Personlig er jeg overbevist om at en sånn utredning vil vise at det er nødvendig å bevæpne norsk politi generelt, sier Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl (bildet) til Politiforum. Fremskrittspartiet har også signalisert at de er positive til generell bevæpning av politiet, mens Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er mot. Jusstudenter velger politiet Nesten hver tredje jusstudent (31,5 prosent) mener politiet er den mest attraktive arbeidsgiveren, viser den årlige studentundersøkelsen til Universum. Der har rundt 1000 jusstudenter valgt sine foretrukne, framtidige arbeidsgivere. Dette er femte år på rad at politiet havner på topp. Det er svært gledelig at så mange jusstudenter fortsatt peker på oss som en attraktiv arbeidsgiver, med tanke på det kritiske søkelyset som har vært rettet mot politiet de senere år, sier seksjonssjef Morten Hojem Ervik i Politidirektoratet til Politi.no. Flere får prøve seg Politihøgskolen (PHS) har i vår innkalt 1660 søkere til opptaksprøver ved skolen, noe som er en økning på 183 personer (12 prosent) fra Det melder PHS på sin hjemmside. Vi ønsker hard konkurranse mellom et høyt antall godt kvalifiserte søkere om de 720 studieplassene. Flere som innkalles til opptak er et positivt tegn i forhold til det, sier assisterende rektor Nina Skarpenes til PHS.no. Fra politiforum.no Månedens spørsmål: Hvor mange politidistrikter bør det være i Norge? Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Bør norsk politi ta i bruk mer videoovervåkning? 27 (som i dag) 20% 19 (fylkesmodell) 28% 5-10 (regionmodell) 52% Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark PD: 30. april «Riskikoen for å forårsake trafikkulykke øker 231 ganger ved inntak av alkohol i kombinasjon med andre rusmidler» Rune H., politimann i Oslo PD: 29. april «Begynner å tro det er en sammenheng mellom antall synlige politifolk og alvorlige voldssaker i helgene. Mindre politi, mer vold.» 3. mai «Ferdig etterforsket voldssak, trodde jeg. Men det dosbaserte programmet fra 80-tallet ville ikke samarbeide med meg. Fortvilet mann nå.» «Fikk printa! Nå er saken ferdig og har oransje omslag med rosa ark foran mange grønne underdokumentlister og ett gult omslag med rød bord!» «For all del, veldig god følelse når prioriterte voldssaker er ferdig etterforsket før fristen. Men i overkant mye papirflytting.» Operasjonssentralen, Asker og Bærum PD: 30. april «Vi rykker ut etter melding om brann, i maurtue! Mulig spredningsfare, Liahagen i Asker. Brannv. er også på vei.» Guttorm Hagen, lensmann i Ørsta, Sunnmøre PD: 30. april «Natteramnar og politipatruljer ute. +1, det kan verte ein roleg kveld.» Operasjonssentralen, Østfinnmark PD: 3. mai «Storskog grensepasseringsted melder om ny rekord i antall passeringer pr dag. Torsd 2.mai passerte 1882 personer den norsk/russiske grensen.» Anders Strømsæther, politimann i Follo PD: 7. mai «Bra, og det skulle jo bare mangle...! Politiet får bruke passregisteret!» Operasjonssentralen, Follo PD: 6. mai «I forb. med ulykke på E6, er en forbipasserende fører anmeldt, da han brukte begge hendene til å filme mens han styrte bilen med knærne...» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 4. mai «Jeg tror fortsatt ikke at hverken samfunnet, innbyggerne eller politiet blir tryggere av et bevæpnet politi.» Erik Eriksen, forbundskontoret, Politiets Fellesforbund: 4. mai «Høyres landsmøte har vedtatt å utrede bevæpning av norsk politi. Opprinnelig programforslag var kategorisk mot. Høyres landsmøte tar polifolk på alvor» GJØR SOM OVER 3900 ANDRE - FØLG POLITIFORUM PÅ

10 10 Videoovervåkning Framtidens overvåkning 4000 overvåkningskameraer og avansert datateknologi gjør livet surt for de kriminelle i New York mens turistene alltid er på TV. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Johannes Worsøe Berg

11

12 12 Videoovervåkning SER ALT: På kontrollpanelet til Domain Awareness System, har New York-politiet full oversikt over 4000 videokameraer i byen - hvorav de fleste er på Manhattan. Skjer

13 Videoovervåkning 13 Styrer showet: Jessica Tisch er leder for Nedre Manhattan sikkerhetssenter. Kontorlokalet i 27. etasje er anonymt, enkelt og sparsommelig møblert. Fra utsiden ser bygningen ut som en hvilken som helst skyskraper. Bare en sort Chevrolet, diskret parkert i sidegaten, gir et hint om hva som befinner seg inne i bygningen på Manhattan i New York. Et amerikansk flagg pryder den hvite veggen på venterommet, og stolene er av den billige typen. Det linoleumsdekte gulvet er umoderne og småslitt. Men skinnet bedrar. For rommet innenfor neste dør, gir et helt annet inntrykk. Der framstår den ene veggen som en eneste, sju-åtte meter lang monitor, dekket av bilder fra overvåkningskameraer, et stort digitalt kart og meldinger om innkomne nødsamtaler. Langs den andre veggen har flere titalls politifolk og sikkerhetssjefer full oversikt over både bilder, kart og informasjon. Dette er Nedre Manhattan sikkerhetssenter, hvor NYPD (New York police department) styrer et av verdens mest avanserte overvåkningssystemer: Domain Awareness System (DAS). det en kriminell handling, kommer videobildene av hendelsen opp på skjermen på sekunder. Effektivt verktøy Politiforum har fått innpass hos NYPDs aller helligste, hvor live video fra over 4000 videokameraer er tilgjengelig på sekundet. Kvinnen som leder senteret, heter Jessica Tisch, og bærer tittelen «director of counterterrorism policy and planning». Enkelt sagt er det her vi tolker dataene som vi samler inn fra forskjellige sensorer plassert rundt omkring i byen. Når jeg sier sensorer, så snakker jeg ikke bare om overvåkningskameraer, men også nummerskiltlesere og strålingssensorer som måler radioaktivitet. Vi har skapt et datasystem som presenterer alle dataene derfra til politibetjentene som jobber her. Det er dette systemet, som vi altså kaller DAS, som du ser på veggen her, forteller Tisch. Informasjonen som samles inn fra videokameraene og de andre sensorene, lagres i et separat datasenter lokalisert på et hemmelig sted. Sammen med informasjon fra nødsamtaler og andre politiregistre, gjør

14 14 Videoovervåkning Denne analysen gjør det mulig å søke opp videobilder av alle personer med røde jakker eller gensere som befant seg i et bestemt område. Mange vinkler: Bilder fra videokameraene viser hva som skjer. Operatørene kan spole filmen fra ett eller flere kameraer fram og tilbake, eller hoppe til et bestemt Fakta Domain awareness system (DAS) Er NYPDs egenutviklede overvåkningssystem. DAS ble utviklet i samarbeid med Microsoft, og har en total prislapp på 1,2 milliarder kroner. DAS samler data fra 4000 overvåkningskameraer, samt flere hundre nummergjenkjennelseskameraer og sensorer som registrerer radioaktivitet. Informasjonen brukes til å raskt skaffe NYPD oversikt over hva som egentlig har skjedd, når det kommer inn nødsamtaler. DAS dekker store deler av Nedre Manhattan, men inkluderer også tre av de fire andre bydelene i New York. dette NYPD i stand til å raskt skaffe seg oversikt når noe skjer. La meg gi deg et eksempel fra virkeligheten. I fjor sommer fikk vi inn en rekke nødsamtaler om at det var avfyrt skudd i nærheten av Empire State Building. I en slik akutthendelse, er det vanskelig å skaffe seg oversikt over situasjonen. Vi fikk meldinger fra mennesker på gaten som meldte om én gjerningsmann, om flere gjerningsmenn, om skyting inne i bygningen og om skyting utenfor, forklarer Tisch. Nødsamtalene utløste en varsling i DAS, som automatisk viste hvor på kartet hendelsen fant sted. Med ett enkelt trykk, hentet systemet så opp bilder fra alle overvåkningskameraene nærmere enn 150 meter fra hendelsen. Men kamerabildene viste ikke det som skjer akkurat nå. De er programmert til å vise det som skjedde 30 sekunder før nødsamtalen kom inn. Ved å trykke den knappen, og få opp alle kameraene fra området rundt Empire State Building, forsto polititjenestemennene her inne i løpet av sekunder mye mer om hva som hadde skjedd. Hendelsen fant sted utenfor Empire State Building. Det var én gjerningsmann som skjøt en spesifikk person. Dette formidlet vi umiddelbart til patruljene på stedet, fortsetter hun. På den måten kunne mannskapene på stedet gå inn i situasjonen på en mye bedre måte enn om de ikke visste hva som hadde skjedd. Det er dette DAS er designet for. Effektivitetsgevinsten er formidabel, sier Tisch. Manuell gjennomgang DAS er imidlertid langt mer avansert enn dette. En ting er varslene som utløses av manuelt mottatte nødsamtaler, noe helt annet er den automatiserte videoanalysen som kjøres på utvalgte kameraer. Utvalget gjøres ikke på bakgrunn av kvaliteten på kameraet, men ut ifra kameraets synsfelt. I praksis kan

15 Videoovervåkning 15 Inkomne nødsamtaler: Senterleder Jessica Tisch viser hvor prioriterte 911-anrop blir listet opp i kontrollpanelet. tidspunkt. Måler mye: Videokameraer og sensorer som måler radioaktivitet er begge en del av systemet. teknologien brukes på alle typer kameraer. Denne analysen gjør det mulig å søke opp videobilder av alle personer med røde jakker eller gensere som befant seg i et bestemt område, en eller annen gang i en definert tidsperiode. DAS gjennomfører et slikt søk på sekunder, på alle kameraene med videoanalyse på, sier Tisch. Systemet varsler også om det fanger opp bevegelse i områder som er avstengt fra publikum, eller hvis det registrerer biler på vei mot kjøreretningen. Videoanalysen er dessuten programmert til å fange opp det systemet tolker å være mistenkelige gjenstander, som bager, kasser eller kofferter. Varselet kommer automatisk opp på skjermen, og må deretter sjekkes manuelt av politibetjentene som jobber på senteret. Utfordringen med videoanalysen, er at det er svært tidkrevende å definere akkurat hva systemet skal se etter, og å fininnstille søkealgoritmene, slik at vi ikke får for mange falske alarmer, forklarer Tisch. På skjermen tar hun fram et eksempel på en falsk alarm, hvor systemet viser videobilder av en person som sitter på en trapp vedkommende har sittet stille så lenge, at systemet leser mellomrommet mellom bena til personen som en gjenglemt kasse. Røde streker markerer det DAS tolker som en mistenkelig gjenstand. Dette er et godt eksempel på en falsk alarm. De har vi en del av, sier Tisch. Hva skjer hvis det faktisk er snakk om en gjenglemt pakke? Vi har rundt 30 polititjenestemenn som går gjennom alle varslene som kommer inn her. Hvis de ser at et varsel trenger oppfølging, så melder de det enten ut til en patrulje i nærheten, eller drar ut selv, avhengig av hvor gjenstanden ligger, svarer Tisch. Dersom det er åpenbart at det ikke er snakk om noen farlig gjenstand, løses saken av patruljen, Hvis ikke, sendes spesialmannskaper fra Emergency Service Unit en Fakta Datalagring NYPDs retningslinjer legger følgende begrensninger på hvor lenge innsamlet data kan være lagret: Videobilder kan lagres i 30 dager. Data fra nummergjenkjenningskameraer kan lagres i fem år. Data fra sensorer som registrerer radioaktivitet kan lagres så lenge NYPD ønsker det. Dersom det foreligger rettslige kjennelser eller andre spesielle grunner, kan informasjonen i spesielle tilfeller lagres lenger. Dette gjelder for eksempel dersom informasjonen skal brukes som bevis i straffesaker.

16 16 Videoovervåkning Slik fungerer det: Varselet kommer inn Manuelt registrerte nødsamtaler varsler om en akutt hendelse, som for eksempel avfyrte skudd, ran eller overfall. Automatiserte videoanalyser varsler om mistenkelig oppførsel eller det som tolkes å være gjenglemte gjenstander. Informasjon vises Når en av operatørene på sikkerhetssenteret undersøker varselet, kommer all informasjon om varselet opp på skjermen, som adresse og hvilke politienheter som er i nærheten. Polititjenestemennene fortalte utviklerne hvordan de gjør jobben sin, og hv slags amerikansk UEH ut for å undersøke nærmere. Og hvis de mener det er nødvendig, blir bombegruppa tilkalt. Kritiske røster I utgangspunktet ble DAS designet som et antiterrortiltak i etterkant av 11. septemberangrepet, men det ble raskt klart at systemet også hadde store bruksområder innenfor den daglige polititjenesten. Systemet er også knyttet opp mot NYPDs straffesaksregistre, og gjør det mulig å raskt krysskoble historisk informasjon med innkomne nødsamtaler på en spesifikk adresse. Vi kan for eksempel raskt finne ut om det er knyttet aktive arrestordrer til adressen, om det tidligere har vært meldt inn avfyrte skudd der, eller om folk har blitt arrestert der tidligere. Tidsperioden vi ønsker å få opp informasjon for, kan vi enkelt justere, forklarer Tisch. Men denne krysskoblingen av data er ikke ukontroversiell. Både i planleggingsfasen og under lanseringen av DAS, tok kritiske røster til orde for at systemet var et stort steg i retning George Orwells «storebror ser deg»-samfunn, fra boken «1984». NYPD mener imidlertid at de gjennom egne retningslinjer har tatt de hensyn de bør ta med tanke på personvern og datalagring. Vi var ikke bundet av noen lov for å opprette slike retningslinjer, sier Tisch, og fortsetter: Vi gjorde det frivillig fordi vi mente det var den ansvarlige måten å forholde seg til bekymringer som publikum måtte ha rundt et slikt overvåkingssystem. Det vi gjorde, var først å utforme retningslinjene, og deretter legge dem ut på offentlig høring. Vi fikk en god del innspill, både fra privatpersoner og borgerrettighetsorganisasjoner som er opptatt av slike problemstillinger. I den grad det var mulig, innlemmet vi disse tilbakemeldingene i retningslinjene våre. I retningslinjene står det blant annet spesifisert at DAS ikke benytter seg av ansiktsgjenkjennelsesteknologi, og at systemet ikke skal brukes til å overvåke personer kun på bakgrunn av for eksempel hudfarge, politisk eller religiøs overbevisning eller nasjonalitet. Retningslinjene legger også føringer for hvor lenge NYPD har lov til å lagre informasjonen de samler inn. Med mindre det foreligger rettslige kjennelser eller andre spesielle grunner, er det for eksempel ikke lov å lagre videoopptak i mer enn 30 dager. Informasjon fra nummergjenkjenningskameraene lagres i fem år, mens data fra sensorene som registrerer radioaktivitet, blir lagret så lenge vi måtte ønske det. Årsaken til det, er at vi ikke ser at det har noen konsekvenser for personvernet, forklarer Tisch. Polititjenestemennene som jobber på sikkerhetssenteret får en egen personvernsopplæring før de kan starte å arbeide der. Tisch tror også det gjør hverdagen mye enklere for dem å ha disse retningslinjene å forholde seg til. De vet for eksempel at videoene bare er tilgjengelige i 30 dager. Dersom de ønsker å kunne arkivere den lengre, må de starte prosessen for å få det godkjent umiddelbart. Men i løpet av den tiden DAS har vært i bruk, har vi ikke hatt noen brudd på retningslinjene, sier hun. Samtidig, understreker Tisch, er det også begrenset hvor mange personer som har tilgang til systemet. 1,2 milliarder Arbeidet med å utvikle DAS ble igangsatt i 2007, etter at NYPD fant ut at det ikke eksisterte overvåkningssystemer som oppfylte de behovene de hadde. Da systemet sto ferdig i fjor, hadde totalkostnadene krøpet

17 Videoovervåkning 17 Plottes inn på kartet Kartet zoomer automatisk inn på adressen knyttet til varselet. Der vises også alle kameraene i området som små og store sirkler. Video fra stedet På skjermen vises bilder fra alle overvåkningskameraene som ligger nærmere enn 150 meter fra den aktuelle adressen. Bildene er automatisk spolt tilbake 30 sekunder, slik at politiet umiddelbart kan se hendelsen som ble meldt inn. Skaffer seg oversikt Operatørene på sentralen skaffer seg raskt oversikt over situasjonen, og gir beskjed til patruljer på gata. Mannskapene kan da justere håndteringen av situasjonen for å løse den best mulig. ordan de tenkte at teknologi ville bidra til en mer effektiv tjenesteutøvelse. opp til 1,2 milliarder kroner. Vi mener DAS er en god investering, og verdt pengene. Men det er et veldig kostbart system, medgir Tisch. Dette skyldes at vi har måttet gjøre store investeringer i infrastruktur, som blant annet å legge fiberoptiske kabler fra alle kameraene og inn til datasenteret som samler informasjonen. Det har vi gjort fordi vi ønsket å ha et sentralisert system, hvor all informasjonen fra alle kameraene er tilgjengelig på ett sted, forklarer hun videre. Datagiganten Microsoft sto for utviklingen, på bakgrunn av et tusentalls timer med fokusgrupper sammen med polititjenestemenn fra NYPD. Polititjenestemennene fortalte utviklerne hvordan de gjør jobben sin, og hvordan de tenkte at teknologi ville bidra til en mer effektiv tjenesteutøvelse. Microsoft fikk beskjed om at «denne informasjonen må vi ha tilgjengelig umiddelbart, mens det er greit å ha denne informasjonen et klikk unna». Polititjenestemennene valgte rett og slett ut hvilken informasjon de ønsket presentert, og hvordan de ønsket den presentert. Et annet dilemma som oppsto, var at NYPD selv ikke kontrollerte mer enn rundt 1500 kameraer, som ikke på langt nær dekket det området de ønsket å ha oversikt over. Vi begynte med å identifisere det vi definerte som høyrisikoobjekter i byen. Veldig mange av dem befant seg på Nedre Manhattan, så vi valgte å konsentrere oss om det området først. Disse objektene, som Børsen, Høyesterett, banker og finansinstitusjoner, har alle sine egne kameraovervåkingssystemer. Vi kontaktet rett og slett sikkerhetsansvarlige på alle stedene, og sa at vi ønsker å kople oss på overvåkningskameraene deres, og at vi tar kostnaden, forklarer Tisch. Rundt to tredjedeler av kameraene som er tilknyttet DAS, eies og driftes derfor ikke av NYPD, men av andre offentlige og private institusjoner, bedrifter og organisasjoner. På den måten utnytter vi kamerainvesteringen i privat og offentlig sektor maksimalt. Når alle disse avtalene var inngått, sier Tisch, gikk NYPD gjennom kartet, og fant ut hvor det var «hull» i kameradekningen. Der installerte vi våre egne kameraer, på lyktestolper eller andre steder. Kan tjene penger At DAS bidrar til at NYPD kan bruke ressursene sine på en langt mer effektiv måte, er det ingen tvil om, selv om Tisch ikke ønsker å gå ut med spesifikke tall som viser hvordan systemet har påvirket krimstatistikken i New York. Samtidig er det ikke bare i kriminalitetsbekjempelsen at DAS kan vise seg å være nyttig for NYPD. Da DAS endelig sto ferdig, og vi hadde et produkt som vi var stolte av og som forbedret effektiviteten vår veldig, ble vi enige med Microsoft om at dette er noe også andre politiorganisasjoner vil kunne dra nytte av. I stedet for at de må gjøre de samme investeringene og bruke så mye tid som vi gjorde, er det mer logisk at Microsoft kan selge programvaren videre, forteller hun. Dermed inngikk NYPD en avtale med Microsoft om videresalg. I avtalen står det at vi vil motta 30 prosent av inntektene Microsoft får dersom de videreselger systemet, sier Tisch. Det kan vise seg å være en genistrek av politietaten. I en artikkel i New York Times fra april, bekrefter Microsoft at de har mottatt henvendelser fra en rekke større og mindre politietater i resten av USA, samt fra større sportsarrangementer og politietater i utlandet. Datagiganten er allerede i forhandlinger med flere av interessentene. Inntekten som tilfaller NYPD ved et eventuelt salg, vil bli øremerket antiterrortiltak og kriminalitetsforebygging. n

18 18 Videoovervåkning og sånn har vi det i Norge Norsk overvåkning: Mye informasjon på mange skjermer, men lite informasjon fra få politikameraer. Kameraovervåking ville gitt oss uante muligheter til å styre Det er mer enn ett hav som skiller politiet i New York og Norge. Her til lands er aktiv bruk av kameraovervåking til politiformål svært langt unna det som er teknisk mulig. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Sjefen for landets største operasjonssentral, Martin Strand, formelig ruller med øynene når han snakker om de teknologiske mulighetene som kommer med kameraovervåking. Ikke bare i New York, men også hos britisk politi, brukes dette i stor stil for å bekjempe både terror og annen kriminalitet. Med den teknologiske utviklingen som nå pågår, er jeg sikker på at dette er framtiden for politiet, også i Norge. Fra et politiperspektiv gir en slik kameraovervåking uante muligheter til å styre politiressursene dit det trengs, sier han. Lite brukt De seks politikameraene som er satt opp i området rundt Oslo Sentralstasjon, har verken nummergjenkjenning, ansiktsgjenkjenning, eller andre av de egenskapene som kan bygges inn i slike systemer. Skjermene blir heller ikke kontinuerlig fulgt opp hverken av mannskaper eller automatisk selv om bildene blir overført direkte til operasjonssentralen. Kameraene blir brukt kun hvis politiet gjøres oppmerksom på at noe skjer i det lille området de dekker. I svært liten grad blir det hentet ned bilder til bruk som bevis i straffesaker. For oss handler det om hvordan vi best mulig skal bruke våre tildelte ressurser. Slik vi har prioritert, mener vi at vi får mest igjen for politiressursene ved å fysisk ha politifolk i området rundt Oslo S, i stedet for å bruke store ressurser til å ha folk til å se på skjermer. Uten at det ligger et system likt det politiet i New York har i bunn, vil ikke mennesker klare å følge med på et stort antall skjermer. Dette må følges av en datamaskin som er programmert til å reagere når noe skjer, sier Strand.

19 Videoovervåkning 19 Norges største operasjonssentral: Fattige seks kameraer viser levende bilder fra området rundt Oslo S. ressursene dit de trengs, sier Martin Strand ved operasjonssentralen i Oslo. Mange bruksområder Fra et politiståsted har han følgende ønskeliste for Oslo på området kameraovervåking: Kamera som håndterer nummergjenkjenning. Ansiktsgjenkjenning. Kameraovervåking over et mye større område enn bare ved Oslo S. Mobile kameraer som raskt kan flyttes hvis det dukker opp områder med spesielle problemer. Datamaskinstyrt overvåking. Det ideelle er at vi kan følge med på kameraene, og gripe inn hvis noe skjer, eller gjerne rett før det skjer. Men vi må forholde oss til de politiske og ressursmessige realitetene, og begrensningene som ligger der, sier Strand, og fortsetter: Slik situasjonen er for oss nå, mener jeg at vi med å bruke ressurser på et synlig politi ved Oslo S, har fått roet situasjonen med åpenlyst narkotikabruk og salg i området. Samtidig ser vi at det har blitt generelt mindre kriminalitet der. Men jeg er ikke i tvil om at vi kunne grepet inn og forhindret kriminalitet med noe tilsvarende som de har i New York. Politiske realiteter Han mener det trengs en politisk beslutning på om politiet skal utstyres på en slik måte at de best mulig skal kunne forhindre og oppklare kriminalitet. Allerede finnes det et utall av overvåkningskameraer i Oslo og resten av landet, kontrollert av både offentlige og For oss handler det om hvordan vi private aktører. Veitrafikksentralen best mulig skal overvåker allerede innfartsveiene til Oslo, og bruke våre tildelte ressurser. det er flere tusen private kameraer ute i bybildet. Samtidig har politiet sine skarve seks kameraer på Oslo S, samt noen få ved de mest risikoutsatte ambassadene. Jeg er ikke i tvil om vi kunne utnyttet politiressursene langt bedre til fordel for publikum, hvis vi kunne tatt i bruk et moderne videoovervåkningsopplegg, sier Strand. n

20 20 Bigeskjeft Forfatter og kunstner på Alle gode ting: Politiførstebetjent Sverre Sandnes har gitt ut tre barnebøker. Den siste heter «Detektivhåndboka», og gir en innføring i politiarbeid for aspirerende detektiver. Politiførstebetjent Sverre Sandnes følger drømmene sine. Hittil har han solgt flere hundre malerier og gitt ut tre barnebøker. Tekst og foto: Erik Inderhaug Jeg tenker at det bare er å «klinke til». Har du en drøm om å gjøre noe, så prøv, sier Sandnes til Politiforum. Politiførstebetjenten, som til daglig jobber på Manglerud politistasjon i Oslo, vet hva han snakker om. En sleivete kommentar på en kunstutstilling førte til en utfordring fra kona om å faktisk vise at han kunne «gjøre det samme selv». Hittil har han solgt mellom 200 og 300 malerier. Nylig ga han dessuten ut sin tredje, politirelaterte barnebok, med den betegnende tittelen «Detektivhåndboka». Boken kan leses som en praktisk håndbok i politiarbeid. Dette er vel en slags politiets svar på Har du en drøm om å gjøre noe, så prøv. «Hakkespettboken». Tanken var å skrive en bok hvor leserne kan engasjere seg selv, med leker og oppgaver som barna kan drive med sammen med familien eller venner. Så ønsket jeg at boken skulle være variert, og ikke bare handle om politiet, sier han. Kanskje den kan være et godt redskap for å rekruttere unge politifolk? Gjerne det! Vi vil jo ha flere flinke og nysgjerrige politifolk, sier Sandnes og smiler. Lærer om politiet Fra før har Sandnes gitt ut bøkene «En faktahest om politiet» (2007) og «Politihunden Otto og klokketyven» (2010). Mens sistnevnte bok er av den skjønnlitterære typen, er både debutboken og «Detektivhåndboka» mer politifaglige. Jeg har fått tilbakemelding om at barn har lært veldig mye om politiet av den første boken min. Den har bidratt til at unger får et positivt syn på politiet, og det synes jeg er fint, selv om det ikke først og fremst er det som er målet mitt med å skrive bøker, sier han. En uventet gruppe lesere han fikk tilbakemeldinger fra, var voksne innvandrere. Flere kontaktet meg og fortalte at de etter å ha lest boken, endelig hadde forstått hvordan det norske politiet fungerer. Så kanskje kunne politiet brukt boken min mer aktivt? spør Sandnes. I «Detektivhåndboka» forteller han blant annet om gangen i en straffesak, og forsøker å forklare hva begrep som åsted, mistenkt og siktet faktisk betyr. Målgruppen er barn i skolealder, så da er det viktig å forenkle språket. Jeg har tre barn, og tester ut mye på dem. Åtteåringen har for eksempel nå skjønt forskjellen på en mistenkt og en siktet. Det er vanskelige begreper å forklare, sier politiførstebetjenten. Vurderer voksenkrim I dag jobber Sandnes som familievold-etterforsker på Manglerud. Han utdannet seg tidlig til dommeravhører, og synes det er givende å jobbe med mennesker - og da spesielt barn. Men det er ingen sammenheng