Universitetet i Oslo. Revidering av akkrediterte ph.d.-studier i Farmasi Endelig rapport. Oversendes institusjonen: Svarfrist:

Transkript

1 Universitetet i Oslo Revidering av akkrediterte ph.d.-studier i Farmasi Endelig rapport Oversendes institusjonen: Svarfrist: NOKUTs rapporter ISSN [ ]

2 Forord Rapporten og komiteens vurderinger er basert på selvevaluering utført av studiestedet, kandidatundersøkelse rettet mot tidligere farmasistudenter og intervjuer gjennomført ved institusjonsbesøk ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Komiteens innstilling er enstemmig. Aktuelle steder, Lennart Paalzow, Professor em. (leder) Universitetet i Uppsala Anders Engeland, Professor Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen Bjørn G. A. Lindeke, Professor em. Apotekarsocieteten Hege Sletvold Ph.d.-student, Universitetet i Tromsø 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN... 4 BAKGRUNN... 4 KORT BESKRIVELSE AV INSTITUSJONEN... 4 GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 4 ORGANISERING AV RAPPORTEN... 4 B) STUDIETS PROFIL OG MÅL... 5 C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTS FORSKRIFT DET SKAL FORELIGGE EN PLAN FOR DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (1) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL HA ET STABILT FAGMILJØ KNYTTET TIL DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (2) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON DEN FAGLIGE VIRKSOMHETEN VED INSTITUSJONEN SKAL STØTTE OPP OM DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (3) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL DELTA AKTIVT I NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID OG I NETTVERK SOM ER RELEVANTE FOR DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (4) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INFRASTRUKTUREN SKAL VÆRE TILPASSET ORGANISERING AV STUDIETS KARAKTER OG RELATERES TIL DOKTORGRADSSTUDIETS MÅL 2-3 (5) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL REDEGJØRE FOR HVORDAN DOKTORGRADSSTUDIET KVALITETSSIKRES I INSTITUSJONENS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING 2-3 (6) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON D) FAGLIG NIVÅ OG DOKUMENTERTE RESULTATER E) KONKLUSJON OG OPPSUMMERING F) ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING G) APPENDIKS: SAKKYNDIG KOMITÉ, KOMITEENS MANDAT OG UTDRAG FRA NOKUTS FORSKRIFT

4 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 20. juni 2005 å iverksette en revidering av alle mastergradsstudier og ph.d.-studier i farmasi. Formålet med revidering av akkrediterte master- og doktorgradsstudier innenfor farmasi er: å undersøke om studiet tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier. å bidra til å utvikle kvaliteten i studiene. Kort beskrivelse av institusjonen Universitetet i Oslo er landets største og mest tradisjonsrike institusjon for høyere utdanning. Det ble grunnlagt i 1811, mens Norge fortsatt var i union med Danmark. I dag er det ca studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo er delt inn i åtte fakulteter; Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det odontologiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Farmasøytisk institutt hører innunder Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og er et av ni institutter på fakultetet. Instituttet består av fire avdelinger; Avdeling for farmasi, Avdeling for farmasøytisk biovitenskap, Avdeling for farmasøytisk kjemi og Avdeling for videre- og etterutdanning. Høsten 2006 var det registrert ca studenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ansatte tilsvarende 1200 årsverk. Av disse hører ca. 350 studenter og 110 ansatte til på Farmasøytisk institutt. I henhold til DBH var det høsten 2006 registrert 2029 stipendiater ved Universitetet i Oslo, av disse var 573 tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet og 35 stipendiater var tilknyttet Farmasøytisk institutt. Grunnlaget for vurderingen NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studier legges til grunn for evalueringen. Det skal legges vekt på utdanningens faglige nivå og dokumenterte resultater. Den sakkyndige vurderingen baseres på indikatorer for dokumenterte resultater, oversikt over eksamensoppgaver, kvantitative opplysninger, kandidatundersøkelse blant tidligere masterstudenter, selvevalueringen og institusjonsbesøket. Organisering av rapporten Rapporten er disponert i forhold til NOKUTs rapport for sakkyndig vurdering og NOKUTs forskrift 2-3 Standarder og kriterier for akkreditering av doktorgradsstudier. 4

5 B) STUDIETS PROFIL OG MÅL STUDIETS PROFIL Doktorgradsutdanningen ved Farmasøytisk institutt foregår innenfor rammen av Det matematisk- naturvitenskaplige fakultetets felles ph.d. (og dr.scient.)-program. Kandidater som tas opp på programmet knyttes til en vertsgrunnenhet, i dette tilfellet Farmasøytisk institutt, som har det faglige og administrative ansvaret for kandidaten i samarbeid med fakultetet. Hver enkelt ph.d.-kandidat utarbeider sammen med sin veileder en egen plan for gjennomføring av programmet. Denne skal sikre at kandidaten ved fullført program skal være kvalifisert for forskningsvirksomhet og annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt innen farmasøytiske fagområder. Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo kan tilby kandidatene en bred farmasøytisk utdanning innen legemiddelfeltet i alle områder fra utvikling og produksjon til virkning og bruk av legemidler. STUDIETS MÅL Doktorgradsutdanningen ved Farmasøytisk institutt foregår innenfor rammen av det felles ph.d. (og dr.scient.)-program for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Innen det farmasøytiske fag har utdannelsen som mål at kandidaten skal utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på et høyt internasjonalt faglig nivå innen fag som er relevante for legemiddelsområdet. I tillegg skal det gis en videregående opplæring i teori og metode som skal gi doktorgradskandidaten grunnlag for et selvstendig og reflektert forhold til forskning i et emne innen farmasøytiske fagområder. Uteksaminerte kandidater skal være kvalifisert for forskningsvirksomhet og annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. 5

6 C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTs FORSKRIFT 1. Det skal foreligge en plan for doktorgradsstudiet 2-3 (1) 1. Det skal foreligge et reglement for studiet. 2. Studiet skal ha et dekkende navn. 3. Planen skal vise at studiet har tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. 4. Av planen skal det framgå hvordan studiet knyttes opp mot fagområder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder. 5. Planen skal vise studiets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng. 6. Planen skal beskrive studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til. 7. Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. 8. Av planen skal det framgå at stipendiatens arbeid/prosjekt er satt inn i en bredere faglig sammenheng. 1.1 Beskrivelse Det skal foreligge et reglement for studiet Programmet er hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo og i "Ph.d.-program for Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (som er fakultetets utfyllende regler) Studiet skal ha et dekkende navn Programmet heter Ph.d.-program for Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet Planen skal vise at studiet har tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng Programmet består av to hoveddeler: en opplæringsdel og en avhandling. Innholdet av opplæringsdelen må være slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir den nødvendige faglige fordypning og bredde. I tillegg må innholdet godkjennes av fagmiljøet og fakultetet, og det er satt klare krav til nivå på de emner/kurs som skal inngå i opplæringsdelen Av planen skal det fremgå hvordan studiet knyttes opp mot fagområder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensing til andre fagområder Ved opptak til programmet knyttes kandidaten til den grunnenhet hvor kandidaten har sin faglige tilknytning, og grunnenheten sørger for at kandidaten kommer i et aktivt forskningsmiljø. Kandidaten skal knyttes til en veilederkomité med minst to veiledere, og skal være del av et nettverk av forskere som arbeider med liknende problemstillinger. Veilederne har ansvaret for at kandidaten kommer i god kontakt med de relevante vitenskapelige miljøer og de skal veilede kandidaten i utarbeidelsen av avhandlingen. De skal også gi en grundig innføring i forskningsetiske prinsipper. Som hovedregel skal deler av avhandlingen sendes inn for publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og/eller presenteres på internasjonale konferanser. 6

7 Planen skal vise studiets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng I forbindelse med opptak til programmet må kandidatene i samarbeid med hovedveileder lage en prosjektbeskrivelse som skal redegjøre for avhandlingens tema, bakgrunn for prosjektet og relasjonen til internasjonal forskning på området. Alle kandidater på ph.d.-programmet er knyttet til instituttenes ordinære forskningsvirksomhet hvor internasjonalt samarbeid er en viktig del. Det er en forutsetning for å få avhandlingen bedømt at de sentrale delene av avhandlingen har et kvalitetsmessig nivå som tilsvarer det en finner i internasjonale vitenskapelige publikasjoner innen fagfeltet Planen skal beskrive studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til Doktorgradsutdanningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har som mål at kandidaten skal utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på et høyt internasjonalt faglig nivå. I tillegg skal det gis en videregående opplæring i teori og metode som skal gi doktorgradskandidaten grunnlag for et selvstendig og reflektert forhold til forskning i eget fag. For å kunne bli opptatt til ph.d.-programmet må søkeren ha oppnådd cand.scient./mastergrad ved et norsk universitet eller ha utdanning tilsvarende den godkjente utdanningen. Dersom søkeren har utenlandsk utdannelse (avsluttet grad på masternivå) vurderes hver enkelt søker individuelt. Utdannelsen må uansett tilsvare minst 4 år i det norske universitetssystemet, og kunne ha kvalifisert for opptak til doktorgradsprogrammet i det land hvor utdanningen er avlagt. I tillegg til den formelle kompetansen har fakultetet også et karakterkrav. Som hovedregel gjelder at gjennomsnittskarakteren på hele bachelorgraden må være C eller bedre. Emner på hovedfags-/masternivå skal ha en gjennomsnittskarakter som ikke kan være dårligere enn B, og cand. scient./masteroppgaven skal ha karakteren B eller bedre. I enkelttilfeller hvor karaktergrunnlaget til søkeren er svakere, kan søknaden vurderes på fakultetsnivå dersom det legges frem dokumentasjon som sannsynliggjør at søkeren vil være egnet til å gjennomføre en ph.d.-utdanning. I slike tilfeller vil fakultetet kunne stille tilleggskrav som en del av opptaksgrunnlaget. Uteksaminerte kandidater skal være kvalifisert for forskningsvirksomhet og annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler Ph.d.-programmet består av to deler: en opplæringsdel og en avhandling. Opplæringsdelen skal ha et omfang på 30 studiepoeng hvorav minst 20 studiepoeng må være innen realfag. De resterende 10 studiepoeng kan velges fritt i samråd med veileder/fagmiljø slik at opplæringsdelen sammen med avhandlingen gir kandidaten den nødvendige faglige dybde og bredde. Innholdet av opplæringsdelen skal godkjennes av instituttet og fakultetet. Avhandlingen kan være en monografi eller en samling artikler som er knyttet sammen med en innledning og et sammendrag. Avhandlingen skal skrives på engelsk. 7

8 I tillegg til opplæringsdelen og avhandlingen må alle kandidater avholde en prøveforelesning over oppgitt emne og ha et offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Av planen skal det fremgå at stipendiatens arbeid er satt inn i en bredere faglig sammenheng. Prosjektbeskrivelsen plasserer arbeidet i en bredere faglig sammenheng. Det er også et krav at sentrale deler av avhandlingen må være mulig å publisere i internasjonale tidsskrifter Komiteens vurdering Generelt sett finner komiteen at doktorgradsutdanningen ved Farmasøytisk institutt, Det matematisk- naturvetenskapliga fakultetet ved Universitetet i Oslo, uppvisar sammantaget en profil som uppfyller kraven och faller inom ramen för den europeiska doktorgradsutdanningen (ph.d.) inom den farmaceutiska diciplinen. Det synes att föreligga väl definerade mål för studiet och dess genomförande. Det kan tilläggas att den som avlagt doktorsexamen ska ha förmåga att förstå och hantera etiska frågeställningar. Målet bör också vara att studierna ska vara upplagda så att examen kan avläggas inom angivna tidsramar. Doktorgradsreglement Komiteen finner att det foreligger et reglement som er tilpasset til studiet (1.1.1). Studiets navn Studiet har et dekkende navn (1.1.2). Faglig nivå, bredde, dybde og faglig sammenheng Generelt sett förefaller studiet å ha et tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng (1.1.3). Planen for ph.d.-programmet ved Farmasøytisk institutt består av en opplæringsdel og en avhandling. Innholdet av opplæringsdelen skal sammen med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde. Programmets faglige bredde ved Farmasøytisk institutt er ivaretatt gjennom tilbudet av 21 ulike fagemner innenfor de farmasøytiske kjerneområdene og i tillegg mulighetene for å ta emner innen biologi og kjemi ved andre institutter. Den faglige dybden kan forbedres ved å tilby flere kurs på ph.d.-nivå lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Planen har en faglig sammenheng gjennom tilknytningen av opplæringsdelen og forskningen til de farmasøytiske kjerneområder. Beträffande krav på avhandling gäller att man bör lage rundt fire arbeider som er publisert (publiserbart i internasjonale tidsskifter). I teorien kan studenter disputere på tre upubliserte artikler. Det er da avgjørende at vurderingskomiteen er godt sammensatt slik at de upubliserte artiklene blir grundig vurdert. Avgrensning til andre fagområder, forankring i kjerneområde(r), studiets faglige mål og opptaksgrunnlag. Presenterade planer förefaller uppfylla punkterna (1.1.4), (1.1.5) og (1.1.6). Obligatoriske og valgfrie deler 8

9 Ved vurdering av obligatoriske og valgfrie deler (1.1.7) bør innholdet i opplæringsdelen diskuteres. Opplæringsdelen inneholder mange kurs på masternivå og få ph.d.-kurs. Samtidig er det et formelt krav om at 30 av ph.d.-gradens studiepoeng skal brukes til kurs. Den faglige tyngden av de farmasøytiske kjernefagene kan med fordel forsterkes gjennom å tilby flere ph.d.-kurs ved Farmasøytisk institutt. Farmasøytisk institutt opplyser om at de gir en egen evaluering av masterkursene som inngår i opplæringsdelen av ph.d.-programmet. Denne ordningen synes å være rimelig da et høyere faglig nivå kan forventes av ph.d.-studenter. Samtidig vil dette ikke endre selve innholdet av kursene, og fremmer ikke faglig tyngde blant ph.d.-studentene. I selvevalueringen heter det at veiledere skal gi grundig innføring i forskningsetiske prinsipper, og videre er et ph.d.-kurs i vitenskapsteori valgfritt. Komiteen mener at ph.d.- studentenes innføring i forskningsetikk og vitenskapsteori kan sikres bedre ved å innføre obligatorisk vitenskapsteorikurs. Faglig sammenheng Den faglige sammenhengen defineres i prosjektbeskrivelsen som inneholder en plan(1.1.8) over forskningsarbeidet satt i kontekst til den øvrige farmasøytiske forskningen ved Farmasøytisk institutt, samt nasjonalt og internasjonalt. Stipendiatenes arbeid sätts ocksä in i en bredere faglig sammenheng genom publisering i internasjonale tidsskrifter. Publiceringen i internationella tidsskrifter bör vara i sådana som har referee-system Konklusjon Generelt sett finner komiteen at doktorgradsutdanningen ved Farmasøytisk institutt, Det Komiteen anser kravet om at det skal foreligge en plan for doktorgradsstudiet ( 2-3 (1)) som oppfylt. Komiteen mener at ph.d.- programmet vid Farmaceutiska Institutet är et bra planlagt och vel tillrättalagt studie. Studentene har imidlertid et for dårlig tilbud av kurs spesielt tilpasset ph.d.- utdanningen. 9

10 2. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet 2-3 (2) 1. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen. 2. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. 3. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet 4. Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser Beskrivelse Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen. Farmasøytisk institutt definerer det miljøet som er ansvarlig for undervisning til å bestå av det faste vitenskapelige personalet ved instituttet. Dette består per juni 2006 av 20 professorer, 10 førsteamanuenser og 1 universitetslektor. Disse utgjør til sammen 31 årsverk. Alle er tilsatt i førstestillinger. Pr har instituttet 36 doktorgradskandidater, hvor 29 har hovedveileder tilsatt ved instituttet og 7 har eksterne hovedveiledere i forbindelse med eksterne forskningsprosjekter Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. De vitenskapelig ansatte ved Farmasøytisk institutt kan vise til produksjon av en rekke vitenskapelige artikler de siste fem årene Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet. I tillegg til det faste vitenskapelige personellet er det tilsatt personer i professor II-, amanuensis II- og universitetslektor II-stillinger for å dekke undervisning i spesialfelter. Disse er midlertidig tilsatte, normalt i en 5 års kontrakt, med 20 % tilhørighet til Farmasøytisk institutt. Fire av de som er ansatt som professor II har ansvar for undervisningen av spesielle videregående emner Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. Tabellen under viser en oversikt over antall ansatte i hovedstillinger med førstekompetanse innen de forskjellige kjerneområdene ved Farmasøytisk institutt, samt hvor mange av disse som er professorer. Fagområde Antall hovedstillinger med førstekompetanse Galenisk farmasi 6 4 Farmakologi 7 6 Mikrobiologi 4 2 Farmakognosi 4 2 Legemiddelanalyse 4 3 Antall professorer 10

11 Legemiddelkjemi 4 2 Samfunnsfarmasi 2 1 Total alle Komiteens vurdering Fagmiljøets størrelse og kvalitet Komiteen vurderer fagmiljøet ved Farmasøytisk institutt til å bestå av det faste og midlertidige vitenskapelige personalet ved instituttet, samt andre som bidrar med undervisning og veiledning. Farmasøytisk institutt har et stabilt fagmiljø knyttet til studiet (2.1.1 og 2.1.2). Det har et godt nivå, men ikke høy internasjonal kompetanse. Fagmiljöns störrelse er sådan att antagning og utbildning av ett större antal stipendiater enn vad som gäller för närvarande är möjligt. Störrelsen på forskningsmiljön är dock i flera fall förhållandevis liten, kanske väl liten (t ex Samfunnsfarmaci). Økt samarbeid i større og integrerte grupper innen kjerneområdene er tilrådelig liksom en økning av antall regelmessige doktorandseminar. Komiteen anser att tillskapandet av flere post doc.-positioner som kan tillföra ytterligare kompetens og som kommer att lede till att verksamheten utvecklas och internationaliseras är viktig. Farmasøytisk institutts målsetting om å øke antallet stipendiater og post doc.-stillinger skall stödjas. Farmasøytisk institutt har god handledarkapacitet och antalet stipendiatställningar skulle kunna fördubblas. Ph.d -studentene har høy undervisningsbelastning, men er selv fornøyde med graden og mengden undervisning. Veiledningsmulighetene er gode. Det er positivt at det nå er krav om minst to veiledere. Forhåpentligvis har stipendiatene minst to reelle veiledere. Ansatte i hovedstilling innen kjerneområdene Beträffande kjerneområder (2.1.3) har komiteen ingenting å innvende, bortsett fra att samfunnsfarmasi (definert som ett kjerneområde) må styrkes. Arbetsbelastningen per individ förefaller vara allt för hög innen dette fag. De faglige ansattes kompetanse Fagmiljøet består av faste og midlertidige vitenskapelige ansatte som bidrar med undervisning og veiledning i studiet. Komiteen finner det ikke relevant å regne med ingeniørene i denne sammenhengen, da deres bidrag er begrenset til laboratoriekurs, opplæring av instrumentbruk etc., altså den praktiske delen av studiet. Kravet om at 100 % av årsverksinnsatsen skal være fra personer med førstekompetanse og at halvparten skal være professorer er møtt. (2.1.4) Konklusjon Komiteen anser alle kravene om at institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø tilknyttet doktorgradsstudiet ( 2-3 (3)) som oppfylt. Komiteen mener at fagmiljøet ved Farmasøytisk institutt i hovedsak er stabilt og velfungerende, men at enkelte av avdelingene, som for eksempel samfunnsfarmasi/ legemiddelepidemiologi allikevel bør styrkes. 11

12 3. Den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet 2-3 (3) 3.1. Beskrivelse Farmasøytisk institutt har valgt å rekruttere sitt akademiske personale slik at alle farmasøytiske fagområder er dekket. Inntil 1994 var Universitetet i Oslo den eneste akademiske institusjonen i Norge som tilbød farmasøytiske studier, og farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo hadde det nasjonale ansvaret for å dekke alle relevante farmasøytiske fagområder både når det gjaldt undervisning og forskning. I 2003 ble det dannet større institutter med faglig lederskap ved universitetet. Dette har ført til at farmasøytisk instituttet i dag er mer fokusert, med en tematisk tilnærming til forskningen. I tillegg til en avdeling for videre- og etterutdanning, har instituttet 3 avdelinger med forskningsvirksomhet: - Avdeling for farmasi - Avdeling for farmasøytisk biovitenskap - Avdeling for farmasøytisk kjemi Hver av de tre sistnevnte avdelingene dekker flere fagområder som igjen har sine hovedområder hvor det foregår mange forskningsprosjekter og hvor det er tilknyttet doktorgradskandidater på tilnærmet alle prosjekter. Doktorgradskandidatene bidrar i stor grad til forskningen som foregår, og de er medforfattere på tilnærmet all vitenskapelig produksjon ved Farmasøytisk institutt. Farmasøytisk institutt bruker sin bredde innen farmasifagene til aktivt å fremme forskningssamarbeid både internt og med ulike eksterne forskningsmiljøer. Instituttet har også en målsetting om å øke antallet stipendiater og post doc.-stillinger Komiteens vurdering Komiteen finner att den faglige virksomheten generelt sett kan anses å støtte opp om doktorgradsutdanningen. Störrelsen på forskningsmiljön är dock i flera fall förhållandevis liten, kanske väl liten (t ex Samfunnsfarmaci). Økt samarbeid i større og integrerte grupper innen kjerneområdene er tilrådelig liksom en økning av antall regelmessige doktorandseminar Konklusjon Komiteen anser at alle kravene til at den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet ( 2-3 (3)) er oppfylt. 12

13 4. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet 2-3 (4) 4.1. Beskrivelse Farmasøytisk institutt samarbeider med norske og utenlandske institusjoner innen både forskning og undervisning. Dette samarbeidet er i en del tilfeller formalisert i avtaler. Disse institusjonene er viktige for prosjekter innen både mastergrads- og ph.d.-utdanningen. Alle miljøene ved instituttet har internasjonal kontakt. De faste vitenskapelig ansatte ved farmasøytisk institutt oppfordres til å ta ett års forskningstermin hvert syvende år, fortrinnsvis i utlandet. Til dette er det avsatt egne midler ved fakultetet som de ansatte søker midler fra. For å muliggjøre forskningsterminer, er det satt av egne midler ved instituttet til å betale vikarer i undervisning/veiledning. Det er i gjennomsnitt to fast vitenskapelige ansatte som er på forskningstermin hvert år, hvorav en er i utlandet. Det er satt av ca. kr ,- årlig for å betale vikarer for disse. Det er også satt av et eget budsjett (kr ,- i 2006) til vitenskapelige og faglige reiser (for eksempel kongresser og kortere forskningsopphold) som både de faste vitenskapelige ansatte, post doktorer, stipendiater og teknisk-administrativt personale kan søke midler fra (oppad begrenset til kr ,-). Omtrent en tredjedel av alle innvilgede søknader går til stipendiatene, og alle stipendiatene får innvilget minst en søknad i løpet av sin avtale periode på ph.d.-programmet. Eksternt finansierte doktorgradskandidater bruker eksterne midler til å finansiere vitenskapelige reiser. Alle doktorgradskandidater på ph.d.-programmet er oppfordret til å ha minst en utenlandsreise i løpet av sin avtaleperiode på ph.d.-programmet Komiteens vurdering Det hävdas att Farmasøytisk institutt har et utstrakt samarbeid med en rekke norske og utenlendske institusjoner innen forskning, men det internationella samarbetet och utväxlingen av studenter varierar av naturliga skäl mellan olika ämnen. Utvekslingen av studenter, mätt med internationella mått, är förhållandevis blygsam, framför allt avseende inresande ph.d.- studenter. Ett ökat utbyte vill berike fagmiljøet vid Farmasøytisk institutt. Inte minst viktigt är djupet av utbytet och hur utbytesprofilen ser ut. En viktig fråga är också vad ph.d.-utbildningen vid Farmasøytisk institutt tillförs utifrån i fråga om ny kunskap och strategisk spetskompetens och vad man bidrager med till andra parter. Meningen med utbytet skall ju vara ett ömsesidigt givande och tagande som ger en värdeskapande s k win-win situation. Den internationella forskningssamverkan som sker vid instituttet verkar inte tillföra like mycket som den kunskap institutet ger ifrån sig. I några fall bör kvaliteten på institusjonene man har avtaler med liksom kvaliteteten och stabiliteten i samarbetet utvurderes. En speciell samlad strategi för satsningsområden i det internationella samarbetet förefaller saknas. 13

14 4.3. Konklusjon Komiteen anser alle kravene som stilles til at institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet ( 2-3 (4)) som oppfylt. Komiteen anmerker at antallet tilreisende ph.d.-studenter er lavt, og at Farmasøytisk institutt bør forsøke å øke dette antallet. På denne måten kan Farmasøytisk institutt få økt utbytte av internasjonale samarbeid gjennom beriket fagmiljø. Det anbefales at den overordnede strategien for internasjonalt samarbeid, samt gjeldende avtaler med samarbeidspartnere, revurderes. Även om nettverk finns så är det komiteens mening at Farmasøytisk institutt generellt sett bör bli bedre på såväl nasjonalt som internasjonalt samarbeid. Ettersom Farmasøytisk institutt er det største nasjonale farmasøytiske miljøet, bør de innta en lederrolle med hensyn til en etablering av nasjonale farmasøytiske nettverk. 14

15 5. Infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets karakter og relateres til doktorgradsstudiets mål 2-3 (5) 1. Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. 2. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå. 3. Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. 4. Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende Beskrivelse Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. Ved opptak til ph.d.-programmet inngås det en avtale mellom kandidat, grunnenhet og fakultet. Dersom en ekstern part er involvert inngås det en særskilt avtale med denne i tillegg. I avtalen må grunnenheten (evt. i samarbeid med ekstern part) bekrefte at kandidaten er sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold (kontorplass, infrastruktur, datamateriale, IT-, laboratorie- og bibliotektjenester). Alle doktorgradskandidater har sin egen kontorplass i nærheten av sine forskningslaboratorier, enten i tomannskontor eller i kontorlandskap med inntil 6 kandidater. Hver kandidat har en PC på sin kontorplass. Instituttets forskningslaboratorier er av noe varierende kvalitet. Enkelte er blitt pusset opp til god standard, mens andre ikke er renovert i den senere tid. Vannrørsystemet i bygget er fra 1932 og armaturen er flere steder like gammel. Det er ikke nok avtrekk på forskningslaboratoriene. Disse forhold gjelder primært Farmasibygget. Forskningslaboratoriene i ZEB-bygget ble totalrenovert for få år siden. Lokalene på Fysisk og Kjemisk institutt er tilfredsstillende. Forskningsgruppene har annumbevilgning fra Universitetet for å dekke driftskostnader. Mange grupper har i tillegg eksterne forskningsbevilgninger (Forskningsrådet, EU, Kreftforeningen, osv). Utstyr blir finansiert dels over Farmasøytisk institutts avsatte midler, dels over eksterne midler og ved bevilgninger etter søknad over fakultetets budsjett til tungt vitenskapelig utstyr Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå. Instituttet har eget fagbibliotek med et utvalg av farmasøytisk litteratur og internasjonale tidsskrifter. Biblioteket på Farmasøytisk institutt har en sentral plassering i 2. etasje i Farmasibygningen. Biblioteket har flere PC-er til bruk for studentene/kandidatene til datasøk i litteraturdatabaser. Biblioteket arrangerer kurs innen litteratursøk tilpasset hvilket nivå studentene/kandidatene er på. Det gis opplæring i bruk av EndNote for hovedfags/masterstudentene og doktorgradskandidatene. Universitetsbiblioteket abonnerer på flere vitenskapelige databaser som er tilgjengelige for alle via PC-er på biblioteket og fra kandidatenes egne PC-er. Det er også mulig å bruke disse databasene hjemmefra. 15

16 Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. Ved Farmasøytisk institutt er det to IT-konsulenter som gir brukerstøtte og sørger for at IKTtjenestene er på plass. Det er lagt opp trådløst nettverk i hele farmasibygningen. Kandidatene får all nødvendig hjelp til å oppdatere sine maskiner og til å legge inn programvare som er nødvendig for gjennomføring av forskningsprosjektet Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende. Farmasøytisk institutt har en teknisk-administrativ stab som er tilgjengelig for enhetens ph.d.- kandidater. Staben kan deles i to grupper: a. Teknisk personale som er tilknyttet de forskjellige fagmiljøene ved instituttet. b. Administrativt personale som tilhører den sentrale administrasjonen og som skal yte ulike tjenester for hele instituttet. Det tekniske personalet består av ingeniører med faglig kompetanse (18 personer per ). Dette personalet deltar i laboratorieundervisningen, spesielt ved opplæring på instrumenter. Alle kandidater får utdelt HMS laboratoriehåndbøker som fastsetter sikker bruk av laboratorier, kjemikalier og vitenskapelig utstyr. En lesebekreftelse må signeres av kandidaten før oppstart. Det administrative personale på fakultetet og instituttet bistår kandidatene med tilsettingsrelaterte og administrative forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Spesielt instituttets studiekonsulent er viktig for doktorgradskandidatene. Studiekonsulenten fungerer som bindeledd mellom fakultetet, instituttet og kandidaten gjennom hele ph.d.- programmet Komiteens vurdering Komiteen finner att infrastrukturen avseende punkterna til kan anses å støtte opp om doktorgradsutdanningen. Bygninger etc. er svært gamle (jmf. nedan), men komiteen finner ikke at dette forringer studietilbudet i en slik grad at stipendiatenes utdanning blir skadelidende. Farmasøytisk institutt har det de behøver av midler, men det kan naturlitvis forbedres for å tillföre Farmasøytisk institutt mer av interessant och ledande forskning. Med mer driftsmidler vil ju både driften og forskningen kunne forbedres. Man bör också se över hur tillgång på administrativa tjänster är i förhållande till den tid lärarna måste ägna åt ren administration och om den bör förändras så att lärartid kan frigöras för forskningshanledning och extern kontaktversakhet. Även om verksamheten får anses fungera är bristfälliga lokaler och bristfällig arbetsmiljö ett problem för delar av ph.d.-utbildningen. I en tidigare Kandidatundersökelse blant tidligere studenter ved Farmacistudiet, Universitetet i Oslo redovisas genomgående en betydande missnöjdhet med infrastrukturen främst avseende lokalernas ålder och tillstånd. Synen på lokalerna i aktuelle Selvevalueringer är betydligt mindre kritisk. Personalen förefaller relativt förnöjd. Komiteen ställer sig mycket frågande till denna lågmäldhet då det gäller lokalerna, men noterer seg at de ovennevnte forholdene primært gjelder farmasibygningen og at Farmasøytisk 16

17 institutt påpeker at andre lokaler som benyttes av ansatte og studenter ved Farmasøytisk institutt holder bedre standard. Komiteen mener at hvis man skal ha en kvalitet i ph.d.-utdanningen som innehar internasjonal standard er det uheldig med slike bygninger. Komiteen vill också påpeka att man kom till samma slutsats i den av NFR år 2006 genomförda forskningsutredning. The old building where the Institute is situated is unsuitable for laboratory work and it accomplishes safety and health risks. There is no functioning ventilation system making the temperature especially in summertime unbearable. Furthermore, the storage places are insufficient leading to safety risks through crowded corridors. Komiteen noterer seg at i Strategi for Farmasöytisk Institutt juni 2005 påpekes at Det skal være sterkt fokus på arbeidet med å skaffe funksjonelle lokaler, og at Farmasøytisk institutt i henhold til dette aktivt jobber med å flytte til andre lokaler Konklusjon Komiteen anser alle kravene til at infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets karakter og relateres til doktorgradsstudiets mål ( 2-3 (5)) som oppfylt. Komiteen finner at lokalene har vært dårlige over lang tid. Til tross for dette har undervisningen blitt gjennomført på en akseptabel måte. Det fysiske arbeidsmiljøet for både studenter og ansatte burde vært av en langt bedre kvalitet. 17

18 6. Institusjonen skal redegjøre for hvordan doktorgradsstudiet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring 2-3 (6) 6.1. Beskrivelse Farmasøytisk institutt understreker at fakultetet og instituttet per i dag har omfattende oppfølgingsrutiner i forhold til sin forskerutdanning, og det nylig vedtatte (november 2006) kvalitetssystemet, representerer langt på vei en systematisering og synliggjøring av allerede eksisterende dokumentasjon og praksis ved fakultetet/ instituttet. Ansvaret for kvalitetssikringen tilligger alle nivåer ved institusjonen med vekt på desentralisert ansvar og myndighet. Kvalitetssikringssystemet angir tydelig hvilken enhet som har ansvaret for de forskjellige aspektene innen hver hoveddel. Universitetet sentralt har ansvar for rammeverket for utdanningen, dvs. forskriften, felles avtaleverk, registrering i Felles Studentregister (FS) samt opprettelse og nedleggelse av programmene. I tillegg fordeles nye stipendiatstillinger (finansiert av kunnskapsdepartementet) i tråd med universitetets gjeldende strategiplaner. Fakultetet har, ved programrådet, det overordnete ansvar for sitt doktorgradsprogram med delegering til grunnenhetsnivået (lokalt ph.d.-utvalg) der hvor forskriften tillater dette. Oppstartfasen kjennetegnes ved at fakultetet inndrar og fordeler ledige stipendiatstillinger i henhold til fakultetets prioriteringer (strategisk plan). Alle stillinger finansiert av Universitetet i Oslo utlyses i norske medier og på Universitetets egne nettsider. Fakultetet har utarbeidet rutiner for bedømmelseskomiteene for tilsetting. Søknad om opptak til ph.d.-programmet mottas av grunnenhetene som vurderer søkerens faglige kompetanse, prosjektets kvalitet og omfang, veilederes kompetanse og kapasitet samt innhold i opplæringsdelen. Grunnenheten skal også påse at nødvendige ressurser er til stede. Fakultetet kvalitetssikrer at kravene til formell kompetanse er oppfylt og at nødvendig dokumentasjon er fremlagt. Fakultetet påser også at finansiering av studiet er i orden (tilsvarende 3 års fulltidsstudier), at grunnenheten (og eventuelt ekstern part) har forpliktet seg til å sikre kandidaten tilgang på kontor, bakgrunnsdata, bibliotek-, laboratorie- og IT-tjenester. Videre undersøkes det at kandidaten er tilknyttet veiledere som er en del av et større fagmiljø/forskernettverk eller eventuelt er sikret tilgang til slike miljø. Det inngås separat avtale med hver enkelt doktorgradskandidat hvor kandidat, veileder, grunnenhet og fakultet er de involverte parter. Gjennomføringsfasen kvalitetssikres bl.a. gjennom kandidatenes opplæringsdel. Innholdet av opplæringsdelen utarbeides av kandidat og veileder i fellesskap og må være slik at den sammen med arbeidet med avhandlingen gir den nødvendige faglige fordypning og bredde. Grunnenhetens lokale ph.d.-utvalg sender sin anbefaling av opplæringsdelen og eventuelle endringer til fakultetet som godkjenner den/disse. Hvert år må kandidat og veileder levere hver sin uavhengige fremdriftsrapport hvor det blant annet oppgis hvordan samarbeidet fungerer. Avvik håndteres primært av grunnenheten, men fakultetet kobles inn dersom saken er vanskelig eller det er spesielle behov som dukker opp. Fakultetet påser at det settes inn tiltak der hvor det er vesentlige avvik fra kandidatens 18

19 fremdriftsplan. Det er et krav om minst 2 veiledere for hver kandidat hvorav en må være ansatt ved Universitetet i Oslo. I avslutningsfasen kan avhandlingen enten leveres inn i form av en monografi eller i form av artikler som er knyttet sammen til et hele ved en innledning til arbeidet og med et sammendrag av de viktigste resultater og konklusjoner. Det er en forutsetning for å få avhandlingene bedømt at de sentrale deler av avhandlingen har et kvalitetsmessig nivå som tilsvarer det en finner i internasjonale vitenskapelige publikasjoner med referee innen fagfeltet. Det påhviler kandidat og veileder et ansvar for å ta krav om publiserbarhet med i betraktning ved valg av forskningsprosjekt. Til å bedømme avhandlingen foreslår grunnenheten medlemmer til bedømmelseskomiteen. Komiteen må bestå av minst 3 personer hvorav to må være eksterne, og minst en må være fra en utenlandsk institusjon. I tillegg til offentlig disputas må kandidaten holde en offentlig prøveforelesning. Prøveforelesningen må være godkjent før disputas kan avholdes. Det er fastsatt i fakultetets regler hvordan disputasen skal avvikles. Etter disputasen utarbeider bedømmelseskomiteen en innberetning som skal inneholde en totalvurdering av avhandlingen og forsvaret av denne. Etter tilråding fra bedømmelseskomiteen avgjør fakultetet om doktoranden kan tildeles graden. Vitnemålsvedlegg til diplom utferdiges av fakultetet. Vitnemålet underskrives av dekan og fakultetsdirektør og inneholder opplysninger om hvilken grunnenhet doktorgradsarbeidet er utført ved, prosjektets fagområde, tittelen på avhandlingen, emne for prøveforelesning og emneliste for opplæringsdelen Komiteens vurdering Komiteen finner at Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet og Farmasøytisk institutt har en god kontroll på sin utdanning av doktorgradskandidater. Farmasøytisk institutt har utvalg, nemnder, lokalt ph.d.-utvalg og sikring av utdanningen på fakultetsnivå. Videre foreligger det en offisiell avtale/arbeidsgiverkontrakt,og fremdriftsplan skal skrives. Årlige uavhengige fremdriftsrapporter fra student og veileder sikrer progresjon samt kvalitetssikrer veilederforholdet. Stipendiaterne är sikret to veiledere gjennom formelle ordninger. Gjennom institusjonsbesøket fikk komiteen inntrykk av at denne ordningen fungerer godt i praksis. Det matematisk- naturvitenskapelige fakultetet ønsker også at biveileder skal skrive årlig fremdriftsrapport og komiteen bifaller ordningen. Kvaliteten på avhandlingen sikres gjennom god, europeisk standard och är överlag tillfredställande. Det er god gjennomføringsgrad på ph.d.-studiet Konklusjon Komiteen anser alle kravene som stilles til hvordan doktorgradsstudiet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring ( 2-3 (6)) som oppfylt. 19

20 D) FAGLIG NIVÅ OG DOKUMENTERTE RESULTATER INDIKATORER PÅ FAGLIG NIVÅ Opptakskrav og kriterier for utvalg av stipendiater: Den formelle kompetansen og øvrige karakterkrav som stilles av fakultetet for opptak til ph.d.-studiet sikrer et utvalg av stipendiater med god faglig bakgrunn. I følge ph.d.-studentene er det også en reel konkurranse i opptaket, med flere søkere til hver stilling. Kursene: Mange av ph.d.-kursene som tilbys av Farmasøytisk institutt er på masternivå. Det anbefales et styrket tilbud av ph.d.-kurs på høyere nivå innenfor de farmasøytiske kjerneområdene, og et nasjonalt samarbeid vil være gunstig i dette øyemed. Komiteen er kjent med at Farmasøytisk institutt gir disse kursene med egen ph.d.-kode og evaluering tilpasset ph.d.-nivået, men mener denne ordningen ikke kompenserer tilstrekkelig for faglig tyngde på ph.d.-nivå i de farmasøytiske kjerneområdene. Veiledningsopplegget og ressursene: Det er mange førstekompetente og en høy andel professorer knyttet til ph.d.-programmet ved Farmasøytisk institutt, noe som sikrer god kapasitet til veiledning. Et reelt krav til biveileder styrker også det faglige nivået av veiledningen. Imidlertid bør antall stipendiater økes slik at det er i samsvar med de gode veiledningsressursene. Fagmiljøets størrelse: De ulike fagmiljøene består generelt av til dels få personer, noe som kan være begrensende for kandidatens faglige kontekst. Universitetet i Oslo har ikke hjemmel til å kreve innlevering av manus til prøveforelesninger, følgelig har ikke komiteen sett eksempler på prøveforelesninger eller doktorgradskommisjoners vurdering av avhandlinger. Allikevel mener komiteen å ha tilstrekkelig dokumentasjon til å bedømme ph.d.-studentenes faglige nivå til meget godt. Faglig nivå av ph.d.-kandidatene og deres resultater sikres godt gjennom publisering av forskningsarbeidet i internasjonale tidsskrifter med referee innenfor fagfeltet. Kvaliteten av arbeidet sikres også gjennom bruk av eksterne/internasjonale medlemmer i bedømmelseskomiteen av avhandlingen. INDIKATORER FOR DOKUMENTERTE RESULTATER Stipendiatens tilfredshet: Komiteen har inntrykk av at den er god. Arbeidsgivernes tilfredshet: Få erfaringer med uteksaminerte stipendiater. Data om gjennomstrømming: Komiteen har inntrykk av at den er god. 20

21 E) KONKLUSJON OG OPPSUMMERING Tilfredsstiller UNIVERSITETET I OSLO akkrediteringskravene for doktorgrad i Farmasi? KONKLUSJON Komiteen finner at doktorgradsstudiet i farmasi ved Universitetet i Oslo tilfredsstiller de oppgitte krav til forskriftens kriterier. OPPSUMMERING Doktorandutbildningen vid det Farmaceutiska Institutet bedrives inom de ramar som givits för det gemensamma ph.d.-programmet vid den Matematiska Naturvetenskapliga fakulteten. Inom det farmaceutiska vetenskapsområdet har utbildningen som mål att kandidaten skall utföra ett självständigt forskningsarbete som leder till en avhandling på hög internationell vetenskaplig nivå. Vidare skall stipendiaten få en god vidareutbildning i teori och metoder som ger kandidaten en självständigt och reflekterande förhållande till forskning inom det farmaceutiska området. För att säkerställa detta upprättas för varje forskarstuderande en personlig och av fakulteten godkänd plan för genomförandet och som ska underlätta att genomförandet blir möjligt. Målet för forskningen och forskarutbildningen är en bred farmaceutisk forskning inom alla delar av det farmaceutiska fältet utan någon speciell fokuserad forskningsstrategi. Genomförandet av den nya integrerade masterutbildningen vid institutet har därvidlag satt sina spår i forskningsverksamheten. Kommitteen finner emellertid att forskarutbildningen är stabil och bra planlagd samt tillrättalagd för stipendiaterna. Vetenskapsområdet har en tillfredsställande bredd och klar avgränsning mot andra vetenskapsområden och med tydligt angivna kärnområden. De enskilda forskargrupperna är i många fall små och behöver i en del fall förstärkas för att nå den kritiska massa som behövs för att ge en god forskarutbildning t.ex. samfunnsfarmaci. Kommitteen anser också att utbudet av doktorandkurser bör ökas och ges på en högre nivå inom de farmaceutiska kärnområdena. Ett nationellt och internationellt samarbete kan därvidlag påskynda utvecklingen. Handledarkapiciteten är god och institutet har tveklöst möjlighet att utbilda betydligt fler kandidater i den mån nya stipendiatställningar kan erhållas. En ökning också av antalet postdoc.-ställningar bör ges en hög prioritet. Det internationella samarbetet synes vara tillfredsställande. Kommitteen har emellertid fått intrycket att Farmaceutiska Institutet ger mer i fråga om ny kunskap och strategisk spetskompetens än det man får tillbaka. En översyn av strategin för de nationella och internationella samarbetet rekommenderas. Även om forskningen och forskarutbildningen anses fungera är bristfälliga lokaler och en bristfällig arbetsmiljö för delar av ph.d.-utbildningen ett problem. Detta är mest påtagligt för den äldsta byggningen vid det Farmaceutiska Institutet och fakultetens planer på ny lokaler bör snarast realiseras. Den övriga infrastrukturen anser kommitteen vara tillpassad studierna och kraven uppfyllda. 21

22 Kommitteen anser att fakulteten och Farmaceutiska Institutet har en god kontroll över sin doktorandutbildning. Kvaliteten på avhandlingarna är genomgående av god europeisk standard. Nyexaminerade doktorer synes vara eftertraktade och ett ökat antalet doktorer och post doc.- positioner skulle på sikt vara positivt för institutets fortsatta utveckling. 22

23 F) ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING For å bedre kvaliteten BØR institusjonen: 1. Arbeta aktivt med att förändra infrastrukturen då den förefaller att begrense hele studiets utvikling. Detta gäller speciellt avseeende tillgang på lokaler egnede for undervisning og forskning. Frågan bör ges högsta prioritet. Att kunna realisera de intentioner som framförs i Strategi Farmasöytisk Institutt juni 2005, där man önskar att Farmasöytisk institutt skal lokaliseres i miljöet for fremragenede forskning i Gaustdsbekkdalen, skulle dessutom utan tvekan vara befrämjande för Farmasøytisk institutt:s utveckling. Lokalene påvirker nok også hvor attraktivt det er for eksterne å ha kortere eller lengre opphold ved Farmasøytisk institutt. 2. Tillskape fler specifika ph.d.-kurser innen Farmasøytisk institutt, framför allt avseende basisfagene. Ett nasjonalt samarbeid rundt kjerneområdene og forskerutdanningskurs kan være fruktbart. Alternativt bør man lage bedre ordninger som gjør at studentene lettere kan gjennomføre nødvendige kurs utenlands. 3. Videreføre sin strategi om å øke antallet stipendiater og post doc.-stillinger. Farmasøytisk institutt är i behov av betydligt flere post doc./stipendiater, inte minst för at höja den internasjonale kompetansen. I forhold til antall ansatte kan antall post doc./stipendiater økes. 4. Tilstrebe økt utveksling av stipendiater, og videre å revurdere den overordnede strategien for internasjonalt samarbeid, samt gjeldende avtaler med samarbeidspartnere. 5. Forsterke samfunnsfarmasi. Farmasøytisk institutt har generelt et stabilt og velfungerende fagmiljø tilknyttet ph.d.-utdanningen, men bør styrke forskningsmiljøene på enkelte av avdelingene, som for eksempel samfunnsfarmasi/legemiddelepidemiologi. 6. Institusjonen delta aktivt i nasjonalt samarbeid, for eksempel ved at det etableres et felles nasjonalt nettverk for norske ph.d.-studenter. 7. Forskningsetikk og vitenskapsteori gis som obligatorisk emne i opplæringsdelen av ph.d.-utdanningen. 23

24 G) APPENDIKS: Sakkyndig komité, komiteens mandat og utdrag fra NOKUTs forskrift SAKKYNDIG KOMITÉ Lennart Paalzow, professor emeritus. Paalzow er ph.d. i Pharmacology (1969) og professor i Pharmacokinetics og Biopharmaceutics & Pharmacokinetics. Han har lang erfaring fra Universitetet i Uppsala, samt mange nasjonale og internasjonale organisasjoner, som for eksempel Scientific Advisory Board of National Food Administration og European Advisory Board for Pharmaceutical Education. Han er fortsatt aktiv, både som medlem i diverse organisasjoner/styrer og som underviser på Høgskolen i Kalmar. Björn G. A. Lindeke, professor emeritus. Lindeke er ph.d. og Docent in Medicinal Chemistry. Han har erfaring fra blant annet Universitetet i Uppsala, Apotekarsocieteten og farmasøytisk industri (senest Pfizer). Han har også vært og er medlem i flere nasjonale og internasjonale organisasjoner, for eksempel European Federation for Pharmaceutical Sciences. Han er fortsatt aktiv, og arbeider for Apotekarsocieteten, Uppsala universitet, Høgskolen i Kalmar og Åbo Akademi. Anders Engeland, professor. Engeland er professor ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (avdeling for legemiddelepidemiologi) og Seksjon for epidemiologi og medisinsk statistikk, Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen (20 %). Han er Dr. philos. fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Engeland ble bedømt professorkompetent i epidemiologi i Hege Sletvold, ph.d.-student, Universitetet i Tromsø. Sletvold er master i Pharmaceutical microbiology fra Universitetet i Tromsø i Hun skriver nå doktoravhandlingen Mapping the extrachromosomal metagenome of Enterococci. Hun har undervisningserfaring fra Institutt for Farmasi, Universitetet i Tromsø og arbeidserfaring fra apotek. Hun representerer ph.d.- kandidatene ved Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø, har vært med i Studentenes krets av Norges Farmaceutiske Forening og sittet i Studiestyret. MANDAT FOR SAKKYNDIG KOMITÉ VED AKKREDITERING AV STUDIER Vedtatt av NOKUTs styre 29. mars Oppgaven til sakkyndig komité er, med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 og Kunnskapsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler av 8. september 2005, å: 1. Vurdere om ph.d.-programmet i farmasi ved Universitetet i Oslo tilfredsstiller alle standarder og kriterier til doktorgradsstudier. 2. Begrunne sine vurderinger og gi en entydig konklusjon i en skriftlig rapport. Rapporten skal ha vurderinger som institusjonen kan bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Rapporten skal kvalitetssikres før den avgis. 24