Universitetet i Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Tromsø"

Transkript

1 Universitetet i Tromsø Revidering av akkrediterte ph.d.-studier i farmasi Endelig rapport Oversendes institusjonen: Svarfrist: NOKUTs rapporter ISSN [ ]

2 Forord Rapporten og komiteens vurderinger er basert på selvevaluering utført av studiestedet og intervjuer gjennomført ved institusjonsbesøk ved Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø. Komiteens innstilling er enstemmig. Aktuelle steder, Lennart Paalzow, Professor em. (leder) Universitetet i Uppsala Anders Engeland, Professor Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen Björn Lindeke Professor em. Apotekarsocieteten, Eili Tranheim Kase Ph.d.-student, Universitetet i Oslo 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN... 4 BAKGRUNN... 4 KORT BESKRIVELSE AV UNIVERSITETET I TROMSØ... 4 GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 ORGANISERING AV RAPPORTEN... 5 B) STUDIETS PROFIL OG MÅL... 6 C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTS FORSKRIFT DET SKAL FORELIGGE EN PLAN FOR DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (1) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL HA ET STABILT FAGMILJØ KNYTTET TIL DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (2) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON DEN FAGLIGE VIRKSOMHETEN VED INSTITUSJONEN SKAL STØTTE OPP OM DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (3) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL DELTA AKTIVT I NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID OG I NETTVERK SOM ER RELEVANTE FOR DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (4) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INFRASTRUKTUREN SKAL VÆRE TILPASSET ORGANISERING AV STUDIETS KARAKTER OG RELATERES TIL DOKTORGRADSSTUDIETS MÅL 2-3 (5) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL REDEGJØRE FOR HVORDAN DOKTORGRADSSTUDIET KVALITETSSIKRES I INSTITUSJONENS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING 2-3 (6) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON D) FAGLIG NIVÅ OG DOKUMENTERTE RESULTATER E) KONKLUSJON OG OPPSUMMERING F) ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING G) APPENDIKS: SAKKYNDIG KOMITÉ, KOMITEENS MANDAT OG UTDRAG FRA NOKUTS FORSKRIFT

4 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 20. juni 2005 å iverksette en revidering av alle mastergradsstudier og ph.d.-studier i farmasi. Formålet med revidering av akkrediterte master- og doktorgradsstudier innenfor farmasi er: å undersøke om studiet tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier. å bidra til å utvikle kvaliteten i studiene. Kort beskrivelse av Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø ligger på ca. 70 grader nord og er verdens nordligste universitet. Universitetet i Tromsø er et ganske lite universitet med ca studenter og om lag 1800 ansatte. Universitetet er delt inn i fem fakulteter; Det humanistiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet samt Norges fiskerihøgskole. Organisasjonsstrukturen ved Universitetet i Tromsø er tredelt i form av sentraladministrasjon, fakulteter og institutter. Universitetet har en todelt toppledelse med valgt rektor og tilsatt universitetsdirektør. Rektor er institusjonens faglige leder. Universitetsdirektøren har lederansvaret for den samlede administrasjonen og økonomiforvaltningen. Denne strukturen er videreført til fakultetsnivå med valgt dekan og tilsatt fakultetsdirektør. På instituttnivå er det enhetlig ledelse med tilsatt instituttleder. Instituttleder er både faglig og administrativ leder. Alle lederstillinger har stillingsinstrukser gitt av universitetsstyret. Institutt for farmasi er ett av fem institutter ved Det medisinske fakultet. Det medisinske fakultet gir undervisning i til sammen 13 studieprogram og ett årsstudium. Fakultetet samarbeider med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Norges fiskerihøgskole om fire studieprogram. Institutt for farmasi har ansvar for et 5-årig, integrert masterstudium i farmasi, der det tas opp 35 studenter hvert år. Det er fire fagavdelinger ved instituttet: Farmakologi, Legemiddelkjemi, Legemiddelteknologi og biofarmasi og Samfunnsfarmasi. Studieåret 2005/2006 var det totalt 1002 studenter ved Det medisinske fakultetet og 157 studenter på Det integrerte masterprogrammet i farmasi. Høsten 2006 var det registrert 533 stipendiater og 1899 årsverk ved Universitetet i Tromsø. Av disse hørte 161 stipendiater og ansatte tilsvarende 512 årsverk innunder Det medisinske fakultetet generelt og 19 stipendiater og ansatte tilsvarende 50,5 årsverk ved Institutt for farmasi spesielt (Kilde: DBH 2006). 4

5 Grunnlaget for vurderingen NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studier legges til grunn for evalueringen. Det skal legges vekt på utdanningens faglige nivå og dokumenterte resultater. Den sakkyndige vurderingen baseres på indikatorer for dokumenterte resultater, oversikt over eksamensoppgaver, kvantitative opplysninger, selvevalueringen og institusjonsbesøket. Organisering av rapporten Rapporten er disponert i forhold NOKUTs rapport for sakkyndig vurdering og NOKUTs forskrift 2-3 Standarder og kriterier for akkreditering av doktorgradsstudier. 5

6 B) STUDIETS PROFIL OG MÅL STUDIETS PROFIL Doktorgradsprosjektene innen studieretningen farmasi er sentrert om legemidler og har stor spennvidde. De omfatter basalforskning med studier av potensielle angrepspunkt for legemidler; syntese, isolasjon og karakterisering av potensielle legemidler (virkestoff), formulering av legemidler (legemiddelteknologi og biofarmasi) eller studier av legemidler til enkeltindivider og legemiddelforbruk i befolkningen. Antibiotika- og resistensproblematikk er tema for prosjekter i mikrobiologi. Det spesielle ved mikrobiologiforskningen er at den er rettet mot genøkologi. I tillegg til å være profilert mot tradisjonelle farmasøytiske fag, har ph.d.-programmet i farmasi i Tromsø også en retning som knyttes opp mot klinisk farmasi, der man til dels tar i bruk forskningsmetoder som tradisjonelt har vært anvendt innen samfunnsvitenskapelige og samfunnsmedisinske forskningsmiljø, herunder spørreundersøkelser, bruk av intervju og fokusgrupper. I fagene samfunnsfarmasi og klinisk farmasi vil det relativt nyopprettede reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet være sentralt i problemstillingene i flere av ph.d.- prosjektene i fremtiden. Et overordnet mål for forskningsprosjektene i klinisk farmasi, er å optimalisere legemiddelterapien til den enkelte pasient. STUDIETS MÅL Ph.d.-utdanningen ved Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø er en forskerutdanning som skal kvalifisere for forskningsaktivitet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Målsettingen for doktorgradsutdanningen innen farmasi ved Universitetet i Tromsø er at den skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av høy kvalitet. Dette skal gjøre kandidatene i stand til å ivareta stillinger innen farmasøytisk virksomhet som krever vitenskapelig innsikt, herunder vitenskapelige stillinger ved universitet, farmasøytisk industri og offentlig forvaltning. I tillegg til å være profilert mot tradisjonelle farmasøytiske fag, gir ph.d.-programmet også muligheter til å utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling i klinisk farmasi. 6

7 C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTs FORSKRIFT 1. Det skal foreligge en plan for doktorgradsstudiet 2-3 (1) 1. Det skal foreligge et reglement for studiet. 2. Studiet skal ha et dekkende navn. 3. Planen skal vise at studiet har tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. 4. Av planen skal det framgå hvordan studiet knyttes opp mot fagområder områder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder. 5. Planen skal vise studiets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng. 6. Planen skal beskrive studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til. 7. Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. 8. Av planen skal det framgå at stipendiatens arbeid/prosjekt er satt inn i en bredere faglig sammenheng. 1.1 Beskrivelse Det skal foreligge et reglement for studiet Reglementet for ph.d.-studiet i farmasi defineres her ved Forskriften for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø ( ), heretter ph.d.-forskriften og utfyllende forskrifter ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø ( , justert ), heretter ph.d.-programmet. Det medisinske fakultet har utarbeidet veiledning vedrørende krav til en ph.d.-avhandling som ble vedtatt i Fakultetsstyret Det medisinske fakultetet har ett ph.d.-program hvor ph.d.-studiet i farmasi utgjør en av fem studieretninger: Medisin Medisinsk biologi Helsevitenskap Farmasi Odontologi Studiet skal ha et dekkende navn. Navnet på studiet er ph.d.-program ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, og tar sikte på å lede fram til graden ph.d. i medisinske fag innenfor en av studieretningene: medisin, medisinsk biologi, helsevitenskap, farmasi, odontologi. Ved Universitetet i Tromsø er altså farmasi plassert blant de medisinske fagene. Farmasi regnes som et dekkende begrep fordi alle ph.d.-prosjektene innenfor studieretningen har et farmasøytisk forskningsperspektiv. 7

8 Planen skal vise at studiet har tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng Ph.d.-utdanningen er normert til tre år (180 studiepoeng) og består av en forskningsoppgave (normert til 150 studiepoeng), og en teoretisk opplæringsdel (normert til 30 studiepoeng). Opplæringsdelen inneholder en obligatorisk og en valgfri del. Etter ansettelse søker stipendiaten om opptak til ph.d.-programmet. Ved opptaket blir studenten formelt tildelt en hovedveileder. ph.d.-studentens individuelle plan består av en forskningsoppgave og en opplæringsdel. Forskningsoppgaven er oftest definert ved utlysning av stipendiatstillingen, mens opplæringsdelen blir utarbeidet gjennom et samarbeid mellom veileder(e) og student. Planen skal utarbeides slik at opplæringsdelen virker utfyllende og spissende sett i sammenheng med forskingsoppgaven, men samtidig innenfor de rammene som forskriften og programmet setter. Veiledningen er individuell og foregår med jevne mellomrom i tråd med 19 i ph.d.-forskriften og 10 i ph.d.-programmet. Fakultet, institutt, veileder(e), eventuelle eksterne partnere og ph.d.-studenten undertegner en avtale som regulerer doktorgradsarbeidet, veiledning og andre støttefunksjoner (jf. 10 i forskrift og 6 i programmet). Hvorvidt forskningsprosjektet oppfyller kravet om faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng, og om veiledermiljøet oppfyller intensjonene i ph.d.-forskriften, blir vurdert av opptakskomiteen ved søknad om opptak til ph.d.-programmet. Her vurderes hvorvidt prosjektet vil kunne gi de nødvendige resultater i løpet av den tiden studenten har til rådighet. Det blir også vurdert om veileder(e) har den nødvendige kompetansen. Sentralt i denne vurderingen er det faglige innholdet i prosjektbeskrivelsen og hvorvidt framdriftsplanen virker troverdig. Fremdriftsplanen og eventuelle avvik fra denne blir fulgt opp i forbindelse med framdriftsrapporter. Ph.d.-forskriften og ph.d.-programmet inneholder en rekke punkter som tydeliggjører at ph.d.- utdanningen skal være på et høyt internasjonalt vitenskapelig nivå. Dette er for eksempel synliggjort i ph.d.-forskriftens og ph.d.-programmet 2 der det framkommer at utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå. Videre står det i ph.d.-forskriftens og ph.d.-programmets 4 blant annet at ph.d.-studenten skal delta i aktive forskningsmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Vanligvis deltar studentene på interne, nasjonale og internasjonale fagmøter/konferanser der de presenterer sitt forskningsarbeid. Det oppmuntres til presentasjoner på konferanser ettersom slik aktivitet belønnes med studiepoeng i opplæringsdelen. Det vises også til at alle som hittil har tatt doktorgrad ved Institutt for farmasi har publisert i internasjonale vitenskapelig tidsskrift med "peer review"-ordning. Kravet om høyt internasjonalt vitenskapelig nivå er gjennomgående i både ph.d.-forskriften og ph.d.-programmet. Dette er også spesifisert i kravene til selve avhandlingen Av planen skal det framgå hvordan studiet knyttes opp mot fagområder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder. Ved Universitetet i Tromsø regnes farmasi som et av de medisinske fagene, noe som også klart framgår av ph.d.-forskriften og ph.d.-programmet. Et felles grunnkurs i biomedisinsk forskning for alle studieretningene under fakultetets ph.d.-program er med på å understreke dette. Farmasi som fagområde er mangfoldig og overlapper delvis med flere andre fagområder som for eksempel kjemi, medisin og medisinsk biologi. Likevel er alle doktorgradsprosjektene innenfor studieretningen farmasi sentrert om to hovedområdene for forskning: Drug transport and delivery og Optimization of drug therapy. Disse omfatter basalforskning med studier av 8

9 potensielle angrepspunkt for legemidler; syntese, isolasjon og/eller karakterisering av potensielle legemidler, studier rundt formulering av legemidler (legemiddelteknologi og biofarmasi) eller studier av legemidler til enkeltindivider, så vel som legemiddelforbruk i befolkningen. Antibiotika- og resistensproblematikk er tema for flere prosjekter. Det spesielle ved studieretningen i farmasi er altså at den er sentrert om legemidler, og til dels anvender teknologi som er unik innen farmasi som fagområde. Alle ph.d.-prosjektene innen studieretning farmasi, faller naturlig inn under forskningsstrategien ved Det medisinske fakultet der satsningsområdene er: grunnforskning av høy kvalitet; forskning knyttet til befolkningsundersøkelser og forskningsbiobanker; de store folkesykdommer; forskning i skjæringspunktet mellom medisin og marin biologi Planen skal vise studiets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng Både farmasi og medisinske fag er internasjonalt kjente begrep. Forskningsaktiviteten ved instituttet har en tverrfaglig karakter. Det er likevel slik at alle ph.d.- prosjektene innen studieretningen farmasi har sterk forankring i et eller flere av kjerneområdene farmakologi (basal farmakologi og klinisk farmasi), legemiddelkjemi (legemiddelanalyse, legemiddelsyntese og naturstoffkjemi), legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi), farmasøytisk mikrobiologi, samt samfunnsfarmasi (farmakoepidemiologi) som til sammen danner det særegne fagfeltet farmasi. Alle disse kjerneområdene kan identifiseres i internasjonal sammenheng Planen skal beskrive studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til. ph.d.-utdanningen er en forskerutdanning og skal kvalifisere for forskningsaktivitet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Opptakskravet er i følge ph.d.-forskriftens 5 enten en femårig Integrert mastergrad på 300 studiepoeng, eller en toårig Mastergrad på 120 studiepoeng som bygger på en treårig Bachelorgrad på 180 studiepoeng, eller tilsvarende utdanning. Kun søkere som er Cand. pharm., Master i farmasi, eller har tilsvarende farmasøytisk utdannelse er aktuell for opptak til ph.d.-studiet i farmasi. Normalt vil kun søkere med gjennomsnittskarakteren B, eller bedre, i fordypningsblokken i Bachelorgraden og Mastergraden bli tatt opp. Målsettingen for doktorgradsutdanningen innen farmasi i Tromsø er at den skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av høy kvalitet som gjør kandidatene i stand til å ivareta stillinger innen farmasøytisk virksomhet som krever vitenskapelig innsikt, herunder vitenskapelige stillinger ved universitet og farmasøytisk industri Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. Gjennom opplæringsdelen skal ph.d.-studenten få opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Kravene til opplæringsdelen er beskrevet i 14 i ph.d.-forskriften. Opplæringsdelen for ph.d.- programmet i medisinske fag er beskrevet i 7 i ph.d.-programmet. Emnene som inngår i opplæringsdelen skal normalt være på 8000-nivå. Per i dag har ikke instituttet egne 8000-emner i farmasi, men det tas sikte på å opprette det nødvendige antall slike emner i løpet av våren Andre 8000-emner ved Det medisinske fakultet, eller andre fakultet (for eksempel 8000-emner i kjemi og biologi) vil være relevant for mange ph.d.- 9

10 studenter i farmasi. Emner på 3000-nivå vil kunne godkjennes der det foreligger særlige grunner for det. Av programmet framgår det at obligatorisk opplæringsdel kan utgjøre inntil 14 studiepoeng, mens den valgfrie delen skal utgjøre minst 16 studiepoeng. Alle ph.d.-studentene skal gjennomføre en opplæring i vitenskapsteori og etikk. Det gjøres ved at de tar emnet Bio-8301 Grunnkurs i biomedisinsk forskning (8 studiepoeng). I tillegg skal alle som vil bruke forsøksdyr i forskningsoppgaven ta kurset Bruk av forsøksdyr i medisinsk forskning (6 studiepoeng), eller tilsvarende kurs. Sammensetningen av den valgfrie delen skal sikre nødvendig faglig bredde og fordypning sett i sammenheng med forskningsoppgaven. Dette oppnås ved at det velges emner og kurs innenfor områder som naturlig støtter opp om forskningsprosjektet, enten det er faglig tematisk -, eller metodisk relatert. Det har i denne sammenheng vært tradisjon for at kandidatene i tillegg til kurs på 8000-nivå, også kan ta emner på 3000-nivå under forutsetning av at disse ikke er inkludert i studentens Mastergrad, og dersom de er med på å gi den aktuelle studenten den ønskelige bredden på doktorgradsprosjektet. I tillegg til fakultetets egne 8000-emner, vil det for mange av ph.d.-studentene i farmasi være relevant å ta 8000-emner ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (for eksempel i kjemi og biologi). Utenlandske forskerkurs kan også godkjennes i denne delen Av planen skal det fremgå at stipendiatens arbeid er satt inn i en bredere faglig sammenheng Forskningsprosjektene ved Institutt for farmasi, herunder ph.d.-prosjektene, kjennetegnes av tverrfaglig samarbeid med forskere fra andre fagområder. ph.d.-studentene får dermed metodologisk og faglig innsikt i andre forskningsområder. Gjennom faglige diskusjoner med forskere fra andre fagområder, på diverse seminarer eller i det daglige arbeidet, lærer studentene å rette kritisk søkelys på teorier og metoder, og lærer seg på den måten å se sin egen forskning i en bredere faglig sammenheng. Alle studentene på ph.d.-studiet i farmasi gjennomfører Bio-8301 Grunnkurs i biomedisinsk forskning, eller et tilsvarende emne. På dette emnet møtes ph.d.-studenter fra ulike fagmiljø, både fra Det medisinske fakultetet og andre fakultet. Kurset tematiserer ulike faser av forskningsprosessen, fra formulering av problemstilling og oppstilling av testbare hypoteser via prosjektplanlegging, metoder for innsamling og analyse av data, til presentasjon av forskningsresultater og forskningsformidling. Mot slutten av kurset skal deltakerne fremlegge en muntlig presentasjon av det arbeidet de planlegger å gjøre/gjør/har gjort. En av hensiktene er at alle skal bli kjent med hverandres arbeid, men en annen hensikt er å få en kritisk gjennomgang av de problemstillinger man ønsker å utforske, om metodene er relevante og hva man konkret ønsker å vise. På denne måten blir alle ph.d.-studentens forskningsarbeid satt inn i en bredere faglig sammenheng Komiteens vurdering Generelt sett finner komiteen at studiets profil og herunder doktorgradsprosjektene innen studieretningen farmasi er sentrert om legemidler og har stor spennvidde. Den stora spännviden gör att studiets profil kan upplevas som lite spretig. Profilen är sådan att det i vissa avseenden 10

11 kan bli svårt att nå målen. Helt klart är att den basalforskning som har fokus på drug transport and delivery / galenisk farmasi samt antibiotikaforskning är viktiga forskningsområden där Institutt for farmasi hävdar sig väl internationellt och som därigenom också är att betrakta som värdefulla för utbildning av stipendiater. Den kliniske delen av profilen (optimization of drug therapy) ser ut til å få for stor plass i forhold til hvor mye forskning som gjøres på dette området og den kommer heller ikke tydelig til uttrykk på doktorandnivå. Komiteen synes derfor at profilen kunne vært tydeligere og bedre balansert i forhold til hvor hoveddelen av forskningen på instituttet skjer. Profilen bör således ges ett ökat fokus på färre projekt. Det synes i huvedsak att det föreligga väl definierade mål för studiet. Komiteen synes likevel at studiets fellesmål kunne vært tydeligere formulert, og at det burde presiseres at kandidatene også utdannes til å kunne formidle kunnskap, ikke bare forstå og produsere ny kunnskap. I den forbindelse bør det også komme frem att den som har avlagt doktorsexamen ska ha förmåga att förstå och hantera etiska frågeställningar. Komiteen ser at Institutt for farmasi har en ambisjon om at studierna ska vara upplagda så att examen kan avläggas inom angivna tidsramar. Dette bør også angis som et mål for studiet. Doktorgradsreglement Komiteen finner at det foreligger et reglement på fakultetsnivå (1.1.1). Det er et generelt reglement som gir den enkelte ph.d.-student brede rammer. Man definerer i all hovedsak størrelsen på graden i studiepoeng og antall studiepoeng med teoretisk pensum. Den spesifikke planen for teoretisk pensum og forskningsoppgaven er i dette tilfellet spesifisert i de individuelle planene til hver enkelt ph.d.-student. Studiets navn Studiet har et dekkende navn (1.1.2). Faglig nivå, bredde, dybde og faglig sammenheng Enligt beskrivningarna i ph.d.-forskriften og ph.d.-programmet förefaller studiet å ha tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng (1.1.3). Mer spesifikt finner komiteen att opplaeringsdel och veiledning är tillgodosedda. Imidlertid gjelder kravet på hög internationell nivå ännu inte för alla vetenskapsområden som t.ex. för samfunnsfarmaci och farmakologi. Studiets tilknytning opp mot fagområder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder. Centrering till vissa områden som Drug transport and delivery och Optimization of drug therapy är utmärkt och bör fordjupas. Drug transport and delivery är det fagområde som har tilstrekkelig bredde og klar avgrensning, medan Optmization of drug therapy må utvecklas. I den angivna basalforskningen nämns dock ett antal ämnen som enligt normalt vedertagna definitioner inte kan rymmas under dessa huvudområden (1.1.4). Syntese, isolasjon og/eller karakterisering av potensielle legemidler faller inte inom någon av de ovan angivna definitionerna enligt allmän vedertagen nomenklatur. Studiets forankring i kjerneområde(r) og studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til. Presenterade planer förefaller uppfylla kraven i punkterna og Det kommer klart fram hva som er studiets fagområde og kjerneområde. De angitte kjerneområdene er i samsvar med komiteens oppfatning av hva som er faglig relevant i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 11

12 Obligatoriske og valgfrie deler Kraven enligt punkten är uppfyllda. Den obligatoriske opplæringsdelen skal utgjøre inntil 14 studiepoeng, mens den valgfrie delen skal utgjøre minst 16 studiepoeng. Komiteen finner det tillfredställande at alle ph.d.-studentene skal gjennomføre en opplæring i vitenskapsteori og etikk (obligatorisk). Likaså ses med tillfredställellse på att man aveser at opprette nödvendige antall egne 8000-emner i farmasi. Faglig sammenheng Gjennom seminarer, kurs, artikkelskriving og daglig kommunikasjon blir stipendiatenes arbeid satt inn i en bredere faglig sammenheng (1.1.8.). På den ene siden må det berømmes at alle studentene på ph.d.-studiet i farmasi gjennomfører Bio-8301 Grunnkurs i biomedisinsk forskning, eller et tilsvarende emne. Dette synes å være et kurs som inneholder vesentlige elementer. Samtidig må det fremheves at det faktum at alle studenter mot slutten av Bio kurset skal bli kjent med hverandres arbeid knappast er å få ph.d.-studentens forskningsarbeid satt inn i en bredere faglig sammenheng. Det gäller väl ändock att genom publisering i internasjonale tidskrifter (jf nedan) å se till att stipendiatenes arbeid sätts in i en bredere faglig sammenheng. 1.3 Konklusjon Komiteen anser alle kravene til en plan for doktorgradsstudiet ( 2-3 (1)) som oppfylt. Ph.d.-studiet ved Universitetet i Tromsø er et godt planlagt og tilrettelagt studie. Komiteen konstaterer at forskningskvaliteten er noe ujevn, men anser at satsningen på drug transport and delievery og optimization of drug therapy har et stort potensial og bør videreutvikles. 12

13 2. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet 2-3 (2) 1. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen. 2. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. 3. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet. 4. Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser Beskrivelse Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen. Fagmiljøet som er tilknyttet ph.d.-studiet i farmasi, utgjør 0,94 årsverk og omfatter vitenskapelige ansatte ved Institutt for farmasi, - medisinsk biologi (IMB), - klinisk medisin (IKM), og samfunnsmedisin (ISM) ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, i tillegg til forskere ved Universitetssykehuset i Nord- Norge og andre eksterne samarbeidspartnere i og utenfor Tromsø. Det ovenstående tallet henspeiler antall årsverk som benyttes til undervisning og veiledning. 13 av de faglig vitenskapelige ansatte tilknyttet ph.d.- studiet oppgir å ha veiledning og /eller undervisning på ph.d.-nivå. Årsverk brukt på FoU kommer i tillegg. Institutt for farmasi har for tiden 19 doktorgradsstudenter, derav 13 ph.d.-studenter. En disputas er berammet til desember 2006, fire ph.d.-studenter planlegger disputas i Det er for tiden et overskudd av veiledningskapasitet på ph.d.-nivå, og det vil tas opp fem nye ph.d.-studenter i nærmeste framtid Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå Publikasjonslistene fra de vitenskapelige ansatte tilknyttet ph.d.-utdanningen viser at det publiseres jevnt i vel renommerte internasjonale tidsskrift. Det publiseres innen hele bredden av farmasifaglige områder, som biokjemi, basalfarmakologi, klinisk farmasi, legemiddelteknologiog biofarmasi, klinisk farmasi, legemiddelkjemi (syntese og analyse), mikrobiologi og samfunnsfarmasi (farmakoepidemiologi) Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder i studier Ved Det medisinske fakultet generelt er kjerneområdene i studiet dekket ved vitenskapelige stillinger innen de nevnte områdene i punkt 2. Ved Institutt for farmasi spesielt, er det for tiden faste ansatte i 100 % stilling i alle kjerneområdene unntatt samfunnsfarmasi. To av instituttets vitenskapelige ansatte gikk over i andre stillinger ved henholdsvis Det medisinske fakultet og Universitetssykehuset i Nord- Norge i løpet av De er fortsatt ansatt i stillinger av betydning for fagmiljøet, henholdsvis som koordinator for den planlagte Tromsø VI undersøkelsen, og som koordinator for kliniske studier ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. 13

14 Minst 50 % av de faglige ansatte knyttet til studiet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. Alle de faglige ansatte tilknyttet studiet har førstestillingskompetanse, 79 % har professorkompetanse, 21 % er førsteamanuenser Komiteens vurdering Fagmiljøets størrelse Komiteen anser att fagmiljøet knyttet til studiet (2.1.1) är sårbart eftersom vissa fasta nyckelpersoner saknas och tjänsterna klaras av genom provisorier, noe som bl.a. leder till dålig kontinuitet. Det förefaller dessutom att vara obalans i bemanningen då man anger att det är overskudd av veiledningskapasitet på ph.d.-nivå samtidigt som man ikke klarer å tilby nok 8000 kurs. Forksningsmiljöerna måste betraktas som relativt små och sårbara. Enkelte av forskargrupperna når neppe upp till den kritiska massan selv om det er et utstrakt samarbeid mellom de ulike instituttene. Institutt for farmasi definerer fagmiljøet rundt ph.d.-programmet til å omfatte andre enheter ved Universitetet i Tromsø, samt eksterne partnere. Komiteen betviler ikke riktigheten i dette, men er allikevel usikre på om dette er forenlig med kravet om å ha et stabilt fagmiljø innen farmasiens kjerneområder. Forskningsmiljøets kvalitet Kvaliteten inom fagmiljøet avseende aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt vitenskapelig nivå (2.1.2) är ojämn. Vissa delar uppvisar en mycket hög kvalitet med høy internasjonal kompetanse medan det är sämre med andra delar. Under institusjonsbesøket ble det hevdet at Institutt for farmasi har fokus på kjerneområdet samfunnsfarmasi, men komiteen etterlyser konkrete tegn på hvor man realiserer dette. Ansatte i hovedstilling innen kjerneområdene Komiteen finner at Institutt for farmasi mangler faglig ansatte med førstekompetanse i hovedstilling innen samfunnsfarmasi (2.1.3). Samfunnsfarmasi er definert som et kjerneområde i selvevalueringen (2-3(2)) med vekt på farmakoepidemiologi som spesialområde. Det fremkommer av selvevalueringens tabell 13 at av ansatte ved Institutt for samfunnsmedisin er det bare en person som gir undervisning og veiledning i ph.d.-programmet innen området samfunnsfarmasi. Dette anser ikke komiteen som tilstrekkelig for å ha et stabilt fagmiljø innen samfunnsfarmasi. På det nåværende tidspunkt er det ingen stipendiater ansatt innen samfunnsfarmasi. Av den grunn er det ikke behov for veiledningskapasitet eller 8000-kurs innen dette fagområdet. Likevel mener komiteen at det må være forskningsaktivitet innenfor alle Institutt for farmasis kjerneområder for å sikre utvikling av fagene og for å kunne opprettholde forskningsbasert undervisning av mastergradsstudenter i farmasi. Virksomheten vil lide under at det ikke er en fast person som kan skape stabilitet i forskningen og evt. undervise i 8000-kurs for ph.d.- kandidater. 14

15 I sin helhet fører dette til at komiteen mener at fagmiljøets stabilitet, den faglige styring og utvikling innen kjerneområdet samfunnsfarmasi ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Komiteen finner dette er særlig vesentlig ettersom samfunnsfarmasøytisk innretning fremheves i studiets profil. De faglige ansattes kompetanse Institutt for farmasi tilfredsstiller formelt kravet om antall ansatte med professorbakgrunn (2.1.4). Komiteen anser at stipendiater bør regnes som en del av fagmiljøet mens ingeniørene ikke regnes som en del de vitenskapelig ansatte. Alle som underviser og veileder ved Institutt for farmasi er professorer eller 1. amanuenser utenom én som innehar en post doc.-stilling. Ettersom vedkommende post doc. formelt sett er kvalifisert til en 1.amanuensis stilling, ser allikevel ikke komiteen på dette som et problem. Kravet om at minst 50 % av de faglige ansatte knyttet til studiet skal være professorer og de øvrige skal være førsteamanuenser oppfylles Konklusjon Komiteen anser ikke alle kravene om at institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø tilknyttet doktorgradsstudiet ( 2-2 (3)) som oppfylt. Ph.d.-studiet i farmasi ved Universitet i Tromsø har et ujevnt fagmiljø. På enkelte områder er miljøet faglig sterkt og velfungerende, mens det på andre områder bør styrkes. Det vitenskapelige arbeidet ved Institutt for farmasi holder jevnt over akseptabel kvalitet og enkelte områder utmerkes av god, internasjonal kvalitet. Det er komiteens vurdering at Institutt for farmasi definerer samfunnsfarmasi som et kjerneområde både på ph.d.- og masternivå. Under forutsetning av at instituttet har som hensikt å ta opp stipendiater til ph.d.-studier i samfunnsfarmasi mener komiteen at mangelen på vitenskapelig personale med hovedstilling ved institusjon gjør at kravet i ikke er tilfredsstilt. Komiteen kan heller ikke se at tiltakene som skisseres i Det medisinske fakultets forskningsstrategi er egnet til å korrigere mangelen. I de andre kjerneområdene oppfylles kravene om ansatt i hovedstilling 15

16 3. Den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet 2-3 (3) 3.1. Beskrivelse I 1994 ble de første 20 farmasistudentene tatt opp til Masterprogrammet (daværende farmasistudium) i farmasi ved Universitetet i Tromsø. I 1998 ble en ny farmasibygning tatt i bruk, og i 1999 ble den første gruppen farmasøyter (Cand. Pharm.) uteksaminert. Fra 2001 er det tatt opp 35 studenter årlig. I 2004 ble de første doktorgradene avlagt, hvorav to av kandidatene hadde hele sin universitetsutdanning fra instituttet. Parallelt med opprettelsen av Masterprogrammet i farmasi, og i årene deretter, er det etablert forskning. De første forskningsprosjektene innen farmasi var delvis motivert ut fra pågående forskningsprosjekter innen miljøer ved Det medisinske fakultetet eller fra det den gang nyopprettede Instituttet for farmasi. For samfunnsfarmasi var to av kandidatene til stillinger ved Institutt for farmasi rekruttert fra det samfunnsmedisinske miljøet der de hadde fått sin doktorgradsveiledning. Den faglige virksomheten mellom Institutt for samfunnsfarmasi og Institutt for farmasi, har derfor vært, og er fremdeles viktig for utdanningen av doktorander i samfunnsfarmasi. Forskningen innen kjemi, farmakologi, biokjemi og mikrobiologi foregår i nært samarbeid på tvers av minst to institutt ved Det medisinske fakultet, og delvis i nært samarbeid med forskere ved Universitetssykehuset i Nord Norge eller Det matematisk naturvitenskapelige fakultet. Forskningsmiljøene samarbeider om veiledningen av doktorgradsstudentene. Innen de såkalte forskerskolene finansiert av Norges forskningsråd og i de tematiske forskningsgruppene finansiert ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord Norge i samarbeid, har man et tett forsknings samarbeid, og en felles interesse for veiledning og opplæring av ph.d.- studentene. En startpakke i form av et Strategisk universitetsprogram (SUP) tildelt fra Norges forskningsråd fikk stor betydning for samlingen av lokale og internasjonale forskere og har stått for finansiering av flere doktorander og postdoktorer. Forskningen i feltet legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi) som var helt ukjent ved Universitetet i Tromsø før etableringen av farmasi som fagfelt er nå veletablert, og de etablerte prosjektene videreføres etter endt programperiode med god støtte rundt ph.d.-studentene. ph.d.-studentene i farmasimiljøet deltar aktivt i forskningsmiljøer med presentasjoner av forskningsresultater lokalt, nasjonalt og internasjonalt Komiteens vurdering Den faglige virksomheten ved Universitetet i Tromsø støtter hovedsakelig opp om doktorgradsstudiet. Även om forksningsmiljöerna kan anses fungera for doktorgradsstudiet måste några av dem betraktas som relativt små och sårbara. Viktigt att notera är som tidigare påpekats att i den mån man avser att antaga stipendiater till Ph.d.-studier i samfunnsfarmaci så mangler heltidsanställd kompetanse som forskar i dette kjerneområdet. Studiet i klinisk farmaci skulle sannolikt kunna utvecklas genom att ett forsknings- samarbete/samverkan etablerades med klinisk farmakologi. Utbildningen i såväl samfunnsfarmaci som klinisk farmaci skulle dessutom främjas av ökad kompetens i och inslag av farmakokinetik. 16

17 Tilbudet av 8000 kurs er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for spesialiserte kurs til stipendiater. Fakultetets ph.d.-reglement åpner for bruk av 3000-kurs i ph.d.-programmet der det foreligger særlige grunner for det, men det er verken ønskelig eller forskriftsmessig at alle kurs i en avhandling er på 3000-nivå. I den forbindelse kan det være et behov for nasjonalt samarbeid i forbindelse med 8000 kurs. Ettersom det er svært viktig at doktorgradsstipendiatene blir en del av forskningsmiljøer, savnes det et fortløpende program for forskerseminarier Konklusjon Komiteen anser ikke at alle kravene til at den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet ( 2-3 (3)) som oppfylt. Under forutsetning av at instituttet har som hensikt å ta opp stipendiater til ph.d.-studier i samfunnsfarmasi, mener komiteen at Institutt for farmasi mangler tilstrekkelig antall ansatte innen samfunnsfarmasi til å støtte opp om den faglige virksomheten i doktorgradsstudiet. 17

18 4. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet 2-3 (4) 4.1. Beskrivelse Universitetet i Tromsø legger stor vekt på å fremme internasjonalt forskningssamarbeid som også innbefatter doktorgradsstudentene. Det er etablert ordninger som skal sikre at forskere og doktorgradsstudenter får mulighet til å etablere kontakt med forskingsmiljø i utlandet ved: - samarbeidsprosjekt med andre land - gode vilkår for forskingstermin for fast ansatte forskere - støtte til lengre utenlandsopphold (3 12 måneder) for stipendiater - støtte til arrangement av internasjonale symposier i Tromsø-området. Universitetets kontakt med utenlandske forskere og institusjoner skjer oftest utenom programmene. De enkelte forskere/forskingsgrupper skaper nettverk og etablerer samarbeid med interessante kolleger. Med hensyn til slikt samarbeid spiller universitetets forskningsterminordning en viktig rolle. Utenlandsopphold for doktorgradsstudenter I ph.d.-forskriften ved Universitetet i Tromsø er det forutsatt at studentene skal ha mulighet til å legge inn utenlandsopphold i utdanninga. Av 4 går det fram at et ledd i doktorgradsutdanninga er deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Universitetet har en egenfinansiert støtteordning for lengre utenlandsopphold (fra 3 til 10 måneder) for doktorgradsstudentene. Universitetsstipendiater er prioriterte, men andre doktorgradsstudenter kan også søke. Flere av universitetsstipendiatene ved Institutt for farmasi har hatt forskningsopphold ved forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Internasjonale symposia Universitetsstyret har i flere år satt av midler til internasjonale symposier som skal arrangeres i Tromsø-området. Ett av kriteriene som følges ved tildeling av midler er hvorvidt symposiet har betydning for forskerutdanningen og om det kan inngå i opplæringsdelen for doktorgradsstudentene. I forbindelse med avslutningen av et Strategisk universitetsprogram (SUP-programmet) ble det arrangert en internasjonal konferanse ved Institutt for farmasi: 1st Midnight sun meeting in drug transport and delivery), The European Researcher s Mobility portal (ERA MORE) I 2006 gikk Universitetet i Tromsø inn som deltaker i ERA-MORE Norge. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, i regi av Norges forskningsråd, og Europakommisjonen. Målet med prosjektet er å fremme forskermobilitet i EU/EØS-området. Universitetet har etablert en svartjeneste sentralt for egne forskere som ønsker å dra ut, og for forskere som ønsker å komme hit. Et annet tiltak i ERA-MORE er at stillinger skal også lyses ut på engelsk. 18

19 4.2. Komiteens vurdering Det internasjonale samarbeidet varierar mellan olika ämnen, men ser generellt ut til å være godt utviklet og med en god profil knutet til satsningar inom några kärnområden (t ex mikrobiologi, teknisk farmasi og klinisk farmasi). Samarbeidet opprettholdes bl.a. ved at en del av de faste ansatte er utenlandske forskere som holder nær kontakt med sine opprinnelige forskningsmiljøer i hjemlandet. Formelt sett er det gode ordninger for at de ansatte kan ta sabbatsår. Institutt for farmasi har også midler og programmer som gir stipendiatene mulighet til å reise på internasjonale kongresser og utenlandsopphold. Med henblikk på at det nasjonale samarbeidet kan styrkes, bør det satses mer på utveksling blant norske universiteter, forskerskoler og utveksling av forskning Konklusjon Komiteen anser alle kravene som stilles til at institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet ( 2-3 (4)) som oppfylt. 19

20 5. Infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets karakter og relateres til doktorgradsstudiets mål 2-3 (5) 1. Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. 2. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå. 3. Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. 4. Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende Beskrivelse Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass, utstyr, drift- og produksjonsmidler. Farmasibygget var ferdig i 1998, og er et bygg med moderne laboratorier med topp moderne utstyr for legemiddelsyntese og analyse, legemiddelteknologi, molekylærbiologi og mikrobiologi, celledyrking og generell laboratorievirksomhet, så vel som kompetanse på statistikk og IT i nærmiljøet. Ph.d.-studenter som arbeider med eksperimentell virksomhet i laboratoriet får teknisk opplæring i bruk av diverse apparatur av fast tilsatte i teknisk- eller vitenskapelige stillinger. Instituttet har åtte fast tilsatte i full tids tekniske stillinger som overingeniør eller avdelingsingeniør. Ingeniørene bidrar både i laboratorieforsøk og ved statistiske tjenester. Mange av ingeniørene har hovedfag eller Mastergrad, sågar dr. grad innen relevante fagområder og bidrar derfor med god teknisk støtte til ph.d.-studentene. Ph.d.-studentene har gode arbeidsforhold både når det gjelder eksperimentelt arbeid og kontorarbeid. Alle har fast kontorplass, og i den siste intensive skriveperioden tilstrebes det at de får eget kontor. Den nære tilknytningen til Universitetssykehuset i Nord Norge, herunder sykehusapoteket, og satsningen på forskningssamarbeid mellom universitet og sykehus, gir gode muligheter for pasientrelaterte forskningsprosjekt der man drar nytte av en bakgrunn som farmasøyt, samtidig som man kan være med på å utvikle/utvide området farmasøytisk praksis ved sykehus. Institutt for farmasi har nær tilknytning til Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og Norges fiskerihøgskole. Det utvikles nye sterke forskningssamarbeid som setter som mål å utvikle nye legemidler. Felles utstyr (som for eksempel dyrelab, hotlab, tellere, microarray, sekvenseringsutstyr, elektronmikroskop, konfokalmikroskop, flowcytometer) som deles mellom flere institutt, ligger lett tilgjengelig i medisin- og helsefagbygget (MH) som er fysisk tilknyttet farmasibygget. Instituttet ivaretar generelt de daglige tekniske og administrative tjenestene overfor ph.d.- studentene. Administrativ service ytes i hovedsak av studiekonsulent og konsulent. Fakultetet og instituttet setter av driftsmidler til forskning på budsjettet. Fakultetet setter av midler til tematiske satsninger på tvers av instituttene. Instituttet avsetter en sum på ca

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø Revidering av akkrediterte ph.d.-studier i farmasi Endelig rapport Oversendes institusjonen: 06.06.07 Svarfrist: 31.08.07 NOKUTs rapporter ISSN [1501-9640] Forord Rapporten og komiteens

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Ph.d i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 Læringsmål for ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning Ph.d.-utdanningen i tverrfaglig barneforskning har som formål å videreutvikle

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord Universitetet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER

FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1 Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk

Detaljer

1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng.

1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng. Revidert programplan 1. Ph.d.-programmets navn, omfang, mål og kvalifikasjon 1.1.1 Ph.d.-programmet i humanistiske fag 1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

NOKUTs erfaringer med ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning. Stein Erik Lid

NOKUTs erfaringer med ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning. Stein Erik Lid NOKUTs erfaringer med ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning Stein Erik Lid Om NOKUT Om NOKUT og doktorgradsutdanning Analyse av NOKUTs praksis og resultater fra akkrediteringssaker Om hvilke

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015 BESKRIVELSE, (jf. 2 i forskriften) Ph.d.-programmet - er tverrfaglig innrettet, og kan ha tyngdepunkt

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsrapport for 2014 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1. Innledning Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Ph.d.-programmet ved Norges musikkhøgskole. Søkerseminar 5. januar 2015 Solveig Christensen

Ph.d.-programmet ved Norges musikkhøgskole. Søkerseminar 5. januar 2015 Solveig Christensen Ph.d.-programmet ved Norges musikkhøgskole Søkerseminar 5. januar 2015 Solveig Christensen Agenda (A) Hva blir jeg etter endt ph.d.-utdanning? (B) Hva består utdanningen av? (C) Hva skal til for at jeg

Detaljer

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL NATURFORVALTNING For denne utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Utfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Utfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus Utfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus De utfyllende retningslinjene for doktorgradsstudiet i helsevitenskap er gitt med hjemmel i forskrift

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen

Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad BAKGRUNN, ORGANISERING, ANSATTE, STRUKTUR, FREMGANGER OG UTFORDRINGER Presentasjon for NARMA vårkonferansen 05.03.2019 Bakgrunn MARKOM2020 MARKOM2020

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Ph.d.-programmet i realfag og teknologi ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) består av følgende studieretninger:

Ph.d.-programmet i realfag og teknologi ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) består av følgende studieretninger: REALFAG OG TEKNOLOGI For ph.d.-utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak,

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Programplan for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Programplan for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Programplan for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Vedtak angående etablering og endring av ph.d.-programmet Dato Saksnr. Vedtaksorgan Fra semester Etablering av ph.d.-programmet

Detaljer

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Akkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger

Akkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 07.02.2018 Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram:

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Delegering av myndighet til ph.d.-utvalget - Endring av reglement for HSL-fakultetet

Delegering av myndighet til ph.d.-utvalget - Endring av reglement for HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2017/2453 MBJ000 Dato: 05.05.2017 SAK FS 13-2017 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mai 2017 Delegering av myndighet til ph.d.-utvalget

Detaljer

Drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanning

Drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanning Drøftingsnotat fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høgskoler 6. oktober 2009 Frist for kommentarer og innspill 31.desember 2009 Drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018 Vedtatt 24.04.17 av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Opptakskrav Hovedkravet for opptak er cand.psychol. eller mastergrad/hovedfag

Detaljer

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB. Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt 20.06.2013. Forskerutdanningen

Detaljer

Studieplan for PhD-programmet i Tverrfaglige kulturstudier ved Det historisk-filosofiske fakultet

Studieplan for PhD-programmet i Tverrfaglige kulturstudier ved Det historisk-filosofiske fakultet 20 Studieplan for PhD-programmet i Tverrfaglige kulturstudier ved Det historisk-filosofiske fakultet Vedtatt av Fakultetsstyret ved Det historisk-filosofiske fakultet 17.12.2003 med justeringer vedtatt

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt)

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt) SØKNAD OM OPPTAK TIL ORGANISERT FORSKERUTDANNING (PhD-GRADEN) VED UNIVERSITETET I BERGEN 1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet

Detaljer

SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM

SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM Skraverte felt fylles ikke ut/fyll ikkje ut dei skraverte felta 1. Personalia Studentnr. Statsborgerskap Fødselsdato Dag Mnd År Personnr. Institutt SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM Søknaden sendes til

Detaljer

Hovedaspekter Delaspekter Rutiner Oppfølgingsansvar. Det skal foreligge rutiner for utlysning av stipendiatstillinger ved UiO

Hovedaspekter Delaspekter Rutiner Oppfølgingsansvar. Det skal foreligge rutiner for utlysning av stipendiatstillinger ved UiO Kvalitetssystem for ph.d-utdanningen ved Det medisinske fakultet A: Startfasen Informasjon og rekruttering Informasjon om forskerutdanningen Utlysning av stipendiatstillinger ved UiO Det skal foreligge

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 13/17 Rammer og kriterier for gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Saksnr: 17/03038-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør

Detaljer

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo Vedtak angående etablering og endring av ph.d.-programmet Dato Saksnr. Vedtaksorgan Fra semester Etablering av ph.d.-programmet

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim 1. Personalia Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim Studentnr. (avd. fyller ut) Fødselsdato Dag Mnd År Personnr.

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Opplæringsdelens obligatoriske del:

Opplæringsdelens obligatoriske del: OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Merethe Bremer, gruppeleder forskerutdanning, Medfak. Evaluering av opplegget for avhandlingsdelen

Merethe Bremer, gruppeleder forskerutdanning, Medfak. Evaluering av opplegget for avhandlingsdelen Merethe Bremer, gruppeleder forskerutdanning, Medfak Evaluering av opplegget for avhandlingsdelen Opplegget for avhandlingsdelen Formelle krav Veiledning Forsvar av avhandlingen Avhandlingen Bedømmelse

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 14/12 Møtedato: 15.02.2012 Notatdato: 02.02.2012 Saksbehandler: Thomas Brånå Sakstittel:

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Forskerutdanningsmelding

Forskerutdanningsmelding Forskerutdanningsmelding 2008-2009 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen 1 1. RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER Resultatindikator 2008 2009 Måltall Resultat Måltall Totalt antall disputaser

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø Revidering av akkreditert mastergradsstudium i farmasi Endelig rapport Oversendes institusjonen: 06.06.07 Svarfrist: 31.08.07 NOKUTs rapporter ISSN [1501-9640] Forord Rapporten og

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED UIO Ph.d.-programmer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED UIO Ph.d.-programmer 06/4635 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED UIO Ph.d.-programmer A: Startfasen Hovedaspekter Delaspekter Rutiner Oppfølgingsansvar Informasjon og rekruttering Informasjon om forskerutdanningen

Detaljer

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet TILTAKSPLAN PH.D. I. MÅLSETTING Fakultetet har som målsetting innen 2020 at minst 50 % av de som er tatt opp på ph.d.-programmet,

Detaljer

SØKNAD OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAM

SØKNAD OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAM SØKNAD OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAM Skraverte felt fylles ikke ut Søknaden utarbeides i samarbeid med hovedveileder og sendes til fakultetet via det institutt søkeren ønsker tilhold ved 1. Personalia Studentnr.

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Praksisnær ph.d- utdanning

Praksisnær ph.d- utdanning Praksisnær ph.d- utdanning I februar blir det høytidelig åpning av Diakonhjemmet Høgskoles egen ph.d- utdanning. Denne forskerutdanningen har som formål å gi et egenartet bidrag til møtet med helse og

Detaljer

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet STUDIERETNING GEOGRAFI OG STUDIERETNING SYSTEMDYNAMIKK (Godkjent av dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Ph.d.-programmet ved Norges musikkhøgskole. Søkerseminar 6. desember 2016 Solveig Christensen

Ph.d.-programmet ved Norges musikkhøgskole. Søkerseminar 6. desember 2016 Solveig Christensen Ph.d.-programmet ved Norges musikkhøgskole Søkerseminar 6. desember 2016 Solveig Christensen Agenda Del I Solveig Christensen: Om i ph.d.-utdanningen Ingelill Eide: Erfaringer fra første semester Del II

Detaljer

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Dato: 27.01.2016 Vår ref.: 15/03258-2 Deres dato: 03.11.2015 Deres ref.: 15/5197- Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne

Detaljer

SVAR TIL NOKUT VEDRØRENDE REVIDERING AV AKKREDITERTE PH.D.- STUDIER I FARMASI. ENDELIG RAPPORT

SVAR TIL NOKUT VEDRØRENDE REVIDERING AV AKKREDITERTE PH.D.- STUDIER I FARMASI. ENDELIG RAPPORT SVAR TIL NOKUT VEDRØRENDE REVIDERING AV AKKREDITERTE PH.D.- STUDIER I FARMASI. ENDELIG RAPPORT Universitetet i Tromsø takker komiteen for rapporten. I likhet med rapporten om masterutdanningen i farmasi,

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo

Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo Handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold Det odontologiske fakultet 2018-2020 Formålet med Tiltaksplanen er å fremme likestilling mellom

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Revisjon av forskerutdanningen ved Det humanistiske fakultet Forslag fra dekanatet februar 2011

Revisjon av forskerutdanningen ved Det humanistiske fakultet Forslag fra dekanatet februar 2011 Revisjon av forskerutdanningen ved Det humanistiske fakultet Forslag fra dekanatet februar 2011 Innhold Innledning og sammendrag...2 Ansvarsforhold og delegering...2 Veilederfunksjonen...2 Kravet om tilknytning

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga? Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato 19.04.2017. Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i sosiologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer