Lærlingeundersøkelsen 2011 En spørreundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag Morten Stene Gunnar Nossum Notat 2011:14

Transkript

1 Notat 2011:14 Lærlingeundersøkelsen 2011 En spørreundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag Morten Stene Gunnar Nossum Notat 2011:14 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Lærlingundersøkelsen 2011 Spørreskjemaundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag Morten Stene Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2011

3 Tittel : LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2011 En spørreskjemaundersøkelse blant lærlinger i Nord- Trøndelag Forfatter Notat : 2011:14 Prosjektnummer : 2265 ISSN : : Morten Stene og Gunnar Nossum Prosjektnavn : Lærlingundersøkelsen 2011 Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Morten Stene Dato : Juni 2011 Antall sider : 57 Pris : 100,- Utgiver : Gunnar Nossum og Nina Solbakk : Denne undersøkelsen viser lærlingene i Nord-Trøndelag sine vurderinger når det gjelder deres situasjon i fagopplæringen. Det presenteres sammenligninger mellom faggrupper, opplæringskontor og lærlinger i resten av landet. Foreliggende rapport beskriver disse forskjellene samt endringer fra tidligere tilsvarende undersøkelser : Lærlinger, Fagopplæring, Motivasjon, Trivsel, Læreplan, Læringsperm, Veiledning, Medbestemmelse, HMS : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER telefon telefaks

4 FORORD Dette notatet presenterer resultater fra Lærlingundersøkelsen 2011 for lærlinger i Nord-Trøndelag. Oppdragsgiver har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, Avdeling for videregående opplæring. Oppdraget består i å analysere Lærlingundersøkelsen 2011 og Instruktørundersøkelsen 2011 og dokumentere resultatene i form av rapport og tekst til Kvalitetsmeldingen. Resultatene i rapporten skal presenteres både på fylkesnivå og for hvert enkelt opplæringskontor. Resultatene skal visualiseres. Analysen skal vise utvikling over tid ved sammenligning av resultater fra tidligere år. Den skal kartlegge styrker og svakheter i den enkelte enhet, og påpeke spesielle utfordringer. Analysen skal kommentere variabler som på fylkesnivå viser store ulikheter mellom de to undersøkelsene, Analysen skal kommentere styrker og svakheter der resultatene fra Nord- Trøndelag er vurdert mot landsgjennomsnittet. Det er ønskelig med spesiell vektlegging av temaene: motivasjon, trivsel, læring, veiledning, vurdering, medbestemmelse, utstyr/hjelpemidler, helse, miljø og sikkerhet. Det ble også levert en foreløpig oppsummering av undersøkelsen 26. april for bruk i Kvalitetsmeldingen, basert på data innsamlet pr medio april Arbeidet er utført innenfor en økonomisk ramme på kroner (etter anbudskonkurranse). Datainnsamlingen er tilrettelagt av Conexus AS på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Conexus AS har oversendt rådatamaterialet for lærlingundersøkelsen til Trøndelag Forskning og Utvikling. Vi takker Conexus for rask og imøtekommende datautveksling. Ved Nord-Trøndelag fylkeskommune har Arne Jostein Vestnor og Ove Austmo vært kontaktpersoner og samarbeidspartnere. Trøndelag Forskning og Utvikling takker for godt og fleksibelt samarbeid. Gunnar Nossum har gjort datatilretteleggingen og produksjonen av tabeller. Morten Stene har laget tekstdelen av rapporten. i Steinkjer, juni 2011 Morten Stene prosjektleder

5

6 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING Utvalg Notatets oppbygging 1 2. KJENNETEGN VED LÆRLINGENE Tilknyting til opplæringskontor og fag Alder, kjønn og karakterer Bedriftsstørrelse og antall lærlinger 8 3. HVA HAR BETYDNING FOR VALG AV UTDANNING Endringer fra 2009 til Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig TEMATISK GJENNOMGANG Motivasjon Endinger fra 2009 til Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Trivsel Endringer fra 2009 til Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Læring Endringer fra 2009 til Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Veiledning Fornøyd med informasjon Lærekontrakt Fornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontoret Endringer fra 2009 til Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Vurdering Informasjon om vurderingstema Endringer fra 2009 til Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Medbestemmelse Kunnskap om ordningen med tilsynsrepresentant for lærlinger Endringer fra 2009 til Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Utstyr/hjelpemidler Endringer fra 2009 til

7 iv Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Helse, miljø og sikkerhet Endringer fra 2009 til Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Drøfting opplæringskontorenes særdrag Ulik kjønnssammensetning Kvinnene mest skolemotiverte Videre jobb/utdanning Pedagogiske forskjeller Fornøydhet med opplæringskontoret Tilbakemelding til lærlingene HMS OPPSUMMERING LÆRLINGUNDERSØKELSEN SAMLET VURDERING AV LÆRLINGUNDERSØKELSEN OG INSTRUKTØRUNDERSØKELSEN Styrker Utfordringer Endringer siden sist (2009) Sammenfatning 48 LITTERATUR 49 Vedlegg : 1. Spørreskjema 2. Frekvenstabeller 3. Gjennomsnittsverdier med fargekode 4. Tabeller i forhold til opplæringskontorene 5. Tabeller i forhold til faggrupper 6. Tabeller i forhold til år ( 2009 vs. 2011) 7. Tabeller i forhold til Nord-Trøndelag og Norge

8 v FIGURLISTE Figur side Figur 2-1 Opplæringskontortilhørighet fordelt på kjønn (N=266) 6 Figur 2-2 Lærlingenes kjønn fordelt på faggruppetilhørighet 7 Figur 2-3 Alder fordelt på kjønn (N=266) 7 Figur 2-4 Karakterer fordelt på kjønn (N=258) 8 Figur 2-5 Antall lærlinger i bedriftene 9 Figur 2-6 Antall ansatte i lærebedriftene 10 Figur 2-7 Antall lærlinger fordelt på privat eller offentlig sektor 10 Figur 3-1 Forhold/personer sin betydning på yrkesvalg 11 Figur 4-1 Læremotivasjon i forhold til opplæringskontorer. (Gjennomsnittsverdier. 1= ikke i det hele tatt; 5= Svært godt motivert) 13 Figur 4-2 Læremotivasjon fordelt på fagområder. (Medie og kommunikasjon er tatt ut på grunn av kun tre respondenter i den kateogrien.) 14 Figur 4-3 Lærlingenes opplevelse av oppgavene og læretida, samt interesse for å fullføre læretida og skaffe seg arbeid innen faget. 15 Figur 4-4 Lysten til å ta videreutdanning fordelt på opplæringskontor. 16 Figur 4-5 Lærlingenes trivsel fordelt på opplæringskontortilhørighet. 18 Figur 4-6 Arbeidsmiljømessige utfodringer relatert til ulike opplæringskontor. 20 Figur 4-7 Tilrettelegging av opplæring i forhold til opplæringskontor. 21 Figur 4-8 Bruk og kjennskap til læreplanen fordelt på opplæringskontor 22 Figur 4-9 Faktorer som påvirker læring 23 Figur 4-10 Instruktør og kollegaveledning fordelt på opplæringskontor. 25 Figur 4-11 Grunner til lite/mangelfull veiledning fordelt på opplæringskontor. 26 Figur 4-12 Fornøyd med informasjon fra instruktør, opplæringskontor og fylkeskommunen. 27 Figur 4-13 Antall med lærekontrakt fordelt på opplæringskontor. 28 Figur 4-14 Oppfølging fra opplæringskontorene 29 Figur 4-15 Vurderingssamtalens betydning for læring 31 Figur 4-16 Informasjon fra instruktør på ulike vurderingtema. 32 Figur 4-17 Hvilken type fag-/svenneprøve skal lærlingene opp til 33 Figur 4-18 Ulike aspekt ved medbestemmelse i forhold til opplæringskontorene 34 Figur 4-19 Kunnskap om ordningen med tilsynsrepresentant for lærlinger 35 Figur 4-20 Tilgang og bruk av utstyr og hjelpemidler fordelt på opplæringskontor. 37 Figur 4-21 Sikkerhetsarbeid fordelt på opplæringskontor 39

9 vi TABELLER Tabell side Tabell 4-1 Ønsker om videreutdanning fordelt på opplæringskontortilhørighet 17

10 vii SAMMENDRAG Våren 2011 ble det gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse blant lærlinger og deres instruktører med spørsmål om motivasjon, trivsel og læringsutbytte. Dette notatet inneholder en beskrivelse av svarene for de nordtrønderske lærlingene som var med i undersøkelsen. Dataene er samlet inn av Conexus. Svarene er baser på 248 respondenter. 58 prosent av de som opprinnelig ble spurt. Situasjonene for lærlingene i Nord-Trøndelag er god, stabil og i tråd med situasjonen i landet for øvrig. Lærebedriftene er gode på trivsel, medbestemmelse og å skape motiverende arbeidsmiljø, utstyr og HMS-aspekter - kort sagt alt det som har med den daglige driften å gjøre. Lærebedriftene er bra når det gjelder læringsmiljø, veiledning og vurdering. Det største utviklingspotensialet for lærebedriftene ligger på læringsmiljøet. Det er på læringsmiljø og pedagogikk (læringsstøtte) at det er størst variasjon mellom bedrifter, opplæringsmiljø og faggrupper. Dette har sannsynligvis noe med ulike tradisjoner/kulturer og ulike bransjeforhold. Det er få markerte utviklingstrekk i forhold til undersøkelsen i Men på nesten alle områdne er det en positiv, om enn marginal, utvikling. Samme trekket gjelder i forhold til situasjonen i landet for øvrig. Nord-Trøndelag er på linje med resten av landet, dog litt bedre (ikke signifikante 1 forskjeller) på nesten alle områder. Funn: Det er store kjønnsforskjeller mellom opplæringskontorene/fagområdene Lærlingene er mer motiverte for å lære på arbeidsplassen enn på skolen. Kvinne er mest skolemotiverte. Fornøydheten har økt siden 2009, og er bedre enn i landet for øvrig. Trivsel og mottaket på arbeidsplassene er godt Bruken av læreplanen er bra. En av fire instruktører bruker læreplanen lite. Praktisk arbeid vurderes som mest betydningsfullt for læring. Kollegaveiledning er nest viktigst. 1 Med signifikant sammenheng menes at forskjellene er så tydelig at det er statistisk lite sannsynlig at forskjellene skyldes slump.

11 viii Tre av fire lærlinger er fornøyd med opplæringskontorene Lærlingenes medbestemmelse er bedre i Nord-Trøndelag enn i landet for øvrig Når det gjelder utstyr, hjelpemidler og HMS-kunnskap er resultatene veldig gode. Konklusjon: lærebedriftene er gode på arbeidsmiljø og bra på læringsmiljø. Det er på læringsstøtte at forbedringspotensialet ligger! Det er på læringsstøtte at det er størst forskjell mellom de ulike opplæringskontorene.

12 1. BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING Lærlingundersøkelsen gjennomføres parallelt med Instruktørundersøkelsen (Stene & Nossum, 2011a). I 2005 gjennomførte Nord-Trøndelagsforskning (NTF) 1 (Sønstebø, 2005) en kartlegging blant lærlinger i fagopplæringen i Nord-Trøndelag og som ble gjentatt i 2006 (Sønstebø og Wendelborg, 2006). Undersøkelsen kom i stand etter at Læringslaben gjennomførte en internettbasert kartlegging av fagopplæringen i Nord-Trøndelag i 2004 (Andersen & Lindvig 2004). Undersøkelsen er også gjennomført i 2008 (Wendelborg, 2008) og 2009 (Norfakta, 2009). Conexus AS har tilrettelagt datainnsamlingen i regi av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen er gjennomført via internett og Conexus AS har sendt over datamaterialet for lærlingene i Nord-Trøndelag til Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Hensikten med undersøkelsene er at lærlinger skal si sin mening om opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet, som grunnlag for forbedring og utvikling Utvalg 487 lærlinger i Nord-Trøndelag er invitert til å delta i lærlingundersøkelsen. Dette er lærlinger med sluttdato på lærekontrakten mellom og Det vil si lærlinger som har gått i lære i ca. 1½ år på undersøkelsestidspunktet 2. Lærlingene besvarte undersøkelsen i forbindelse med lærlingsamlingene som ble arrangert flere steder i fylket eller via e-post. 284 lærlinger har besvart undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 58. Det var frivillig å delta i undersøkelsen. Vi har ingen holdepunkter for å si noe om respondentene er representative eller ikke for samtlige lærlinger i Nord-Trøndelag. 1.2 Notatets oppbygging I notatets tekstdel beskrivers hovedtrekkene for hvordan lærlingene i Nord-Trøndelag har svart med vekt på forskjeller i svarfordeling mellom lærlinger som tilhører ulike opplæringskontor. 1 Nord-Trøndelagsforskning har skiftet navn til Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU). 2 Noen få lærlinger med kortere læretid kan være med i undersøkelsen.

13 2 I tekstdelen har vi kommentert forhold som tilsier at det bør kommenteres og vist utvalgte data som grafiske framstillinger, som spesifisert i oppdragsbeskrivelsen. I tillegg sammenlignes lærlingene i Nord-Trøndelag med lærlinger i hele landet, samt utviklingen fra undersøkelsen i Her rapporteres kun signifikante (klare/tydelige) forskjeller 1. Notatet følger spørreskjemaets tematiske struktur: Motivasjon Trivsel Læring Veiledning Vurdering Medbestemmelse Utstyr og hjelpemidler Helse, miljø og sikkerhet For at ingen lærlinger skal risikere å bli gjenkjent gjennom de egenskaper de har rapportert, er det ingen analyser som gjøres på grupper med mindre enn fem respondenter. Det var i oppdragsbeskrivelsen føringer på koding av opplæringskontorene. De antatt minste opplæringskontorene skulle samles i gruppen «små opplæringskontor». Her var det bare en respondent, som er kodet sammen med «Ingen opplæringskontor (OK)» Til grunn for notatet ligger mye data, mange analyser og tabeller 2. Vi har plassert de komplette tabellariske oversiktene som beskriver frekvensfordeling, gjennomsnitts skår for opplæringskontor og faggrupper, samt sammenligningene mellom 2009 og 2011 og Norge og Nord-Trøndelag i vedlegg. I analyseavsnittet har vi trukket fram styrker og svakheter knyttet til fylket, samlet og for de enkelte opplæringskontorene. Gjennomgående svarer alle respondentene på spørsmålene. Vi har derfor ikke spesifisert antall respondenter (N) ved enhver tabell og graf. Kun der det er vesentlige avvik har vi angitt N 1 Med signifikant sammenheng menes at forskjellene er så tydelig at det er statistisk lite sannsynlig at forskjellene skyldes slump. 2 Til sammen er det 76 spørsmål lærlingene har svart på. Rådataen er kodet i 143 variabler.

14 3 Dette notatet gir primært en beskrivelse og tydeliggjøring av resultatene. Notatet blir derfor et grunnlagsdokument for videre tolkninger som NTFK og Opplæringskontorene har bedre forutsetninger for å gjøre. Ved nedbryting av dataene på opplæringskontor/faggrupper får vi til dels små grupper. Dette gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet. På de fleste spørsmålene har respondentene avgitt svarene på en skala fra 1 til 5. I de fleste analyser brukes gjennomsnittsskårer/for å skille mellom ulike resultater. Lave verdier er «dårlig» og høge verdier er «godt». I notatet er følgende terminologi forsøkt gjennomført i omtalen av skårresultatene: 1,0 1,9: dårlig/i liten grad (rød) 2,0 2,9: mindre bra/svak/i noen grad (oransje), 3,0 3,9: bra/i stor grad (gul) 4,0 5,0: god/svart stor grad (grønn) Dette er konsistent med terminologien brukt i Nord-Trøndelag fylkeskommunes kvalitetsmelding.

15

16 2. KJENNETEGN VED LÆRLINGENE Dette kapittelet gir en oversikt over de mest sentrale kjennetegn ved lærlingene som er med i undersøkelsen. Kjennetegnene eller bakgrunnsvariablene i denne undersøkelsen er: tilknytning til opplæringskontor (OK) og fag/faggruppe alder kjønn karakterer antall ansatte på arbeidsplassen antall andre lærlinger på arbeidsplassen Tilknyting til opplæringskontor og fag Det er ti opplæringskontor med i undersøkelsen fra Nord-Trøndelag 1. De ni som er kodet som egne klasser er: EFONT Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag LK Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag OBI Opplæringskontoret for byggfagene i Inn-Trøndelag OBN Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen OFNT Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag OKAB Opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Nord-Trøndelag OTEK Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag OKBT Opplæringskontoret for bil- og transportfag i Nord-Trøndelag OKS Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag Flest lærlinger finnes i lærebedrifter innen Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag (OTEK) med 45 og Opplæringskontoret for byggfagene i Inn- Trøndelag (OBI) med 43 lærlinger. 59 lærlinger (20 prosent av lærlingene) er i bedrifteer som ikke er tilknyttet noe opplæringskontor. Det er stor forskjell på kjønnsfordelingen mellom de ulike opplæringskontorene. Se figur Det var gitt i oppdragsbeskrivelsen hvilke kontorer som skulle kodes som selvstendige og hvem som skulle grupperes som andre. Under andre var det bare én forekomst, og av anonymitetshensyn er den ikke vist i grafer og tabeller.

17 6 Figur 2-1 Opplæringskontortilhørighet fordelt på kjønn (N=266) Kvinne dominerer for Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS) og for bedrifter uten opplæringskontortilhørighet. Kjønnsbalansen er best for Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag (LK). For de øvrige opplæringsområdene dominerer mennene. Det er flest lærlinger innen bygg og anlegg (28 prosent), mens helse sosialfag og teknikk og industriproduksjon har 20 prosent hver. Innenfor de ulike faggruppeområdene er det tilsvarende kjønnsforskjeller. Bygg og anlegg, elektronikk og teknikk og industriproduksjon er svært mannsdominerte. Helse og sosialfag er tilsvarende kvinnedominert.

18 7 Figur 2-2 Lærlingenes kjønn fordelt på faggruppetilhørighet 2.2 Alder, kjønn og karakterer Figur 2-3 Alder fordelt på kjønn (N=266)

19 8 Det er omtrent dobbelt så mange menn (63 prosent) som kvinner (31 prosent) blant lærlingene og kvinnene er gjennomgående eldre. Det er flest 19-åringer i materialet. Se figur 2-3. Karaktergjennomsnittet er normalfordelt rundt karakteren 4. (Gjennomsnittet er 3,89). Det er ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn. jamfør figur 2-4. Figur 2-4 Karakterer fordelt på kjønn (N=258) 2.3 Bedriftsstørrelse og antall lærlinger En av tre lærlinger er alene som lærling i lærebedriften. På en tredjedel av arbeidsplassene er det flere enn to lærlinger. Se figur 2-5.

20 9 Figur 2-5 Antall lærlinger i bedriftene Det er betydelig flere kvinner som arbeider i lærebedrifter med få lærlinger. 45 prosent av kvinne arbeider alene som lærling i sin bedrift.

21 10 Figur 2-6 Antall ansatte i lærebedriftene Det er omtrent lik fordeling av lærlinger i bedrifter med 20 eller færre ansatte, som det er i bedrifter med mer enn 20 ansatte. Se figur 2-6. Figur 2-7 Antall lærlinger fordelt på privat eller offentlig sektor Omtrent to tredjedeler av lærlingene arbeider i privat sektor. Det er signifikant flere kvinner som arbeider i offentlig sektor. Se figur 2-7.

22 3. HVA HAR BETYDNING FOR VALG AV UTDANNING Lærlingene angir at det er egne opplevelser og vurderinger som er viktigst ved utdanningsvalg, jf. figur 3-1. På mange måter kan man si at egne vurderinger virker gjennom informasjon og innflytelse fra andre. Generelt er det det nære sosiale miljøet (foreldre, familie og venner) som har størst påvirkning på yrkesvalg. Av disse er foreldre er viktigste for utdanningsvalg. Av de mer eksterne informasjonskanalene angis opplæringskontorene som viktigst. 11 I hvilken grad har følgende forhold eller personer hatt betydninger for ditt utdanningsvalg (Gjennomsnittsskårer) Annet Utdanningsmesser/yrkesmesser Media (fjernsyn, aviser, Internett) Lærer Bedrift/opplæringskontor ISkolerådgiver/yrkesveileder I Egne opplevelser og vurderinger Venner Andre i familien Foreldre Mean Figur 3-1 Forhold/personer sin betydning på yrkesvalg 3.1 Endringer fra 2009 til 2011 Det er noen signifikante endringer i forhold til undersøkelsen i 2009 når det gjelder faktorer som påvirker utdanningsvalget (spørsmål 5): I 2011 vurderes foreldrenes påvirkning høgere. Gjennomsnittskåren økte fra 2,59 til 2,84. I 2011 vurderes andre i familien høgere. Gjennomsnittskåren økte fra 2,14 til 2,49. I 2011 vurderes venner høgere. Gjennomsnittskåren økte fra 2,36 til 2,63.

23 12 I 2011 vurderes bedrift/opplæringskontor høgere. Gjennomsnittskåre økt fra 2,17 til 2, Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er noen signifikante forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig når det gjelder utdanningsvalg: I Nord-Trøndelag vurderes andre i familien som mer viktig som påvirker for utdanningsvalg. I Nord-Trøndelag vurderes venner som mer viktig som påvirker for utdanningsvalg. I Nord-Trøndelag er det færre lærlinger i bedriftene (spørsmål 7). I Nord-Trøndelag er det færre ansatte i bedriftene (spørsmål 8).

24 4. TEMATISK GJENNOMGANG Dette kapittelet følger den tematiske strukturen til spørreskjemaet. Nesten samtlige spørsmål blir sammenlignet mellom opplæringskontor for utvalgte spørsmål. I tillegg sammenlignes årets resultater med tilsvarende undersøkelse i 2009, samt de nordtrønderske lærlingenes svar i forhold til landet for øvrig Motivasjon Figur 4-1 viser hvor fornøyd lærlingene er med opplæringen på arbeidsplassen og på skolen gruppert etter opplæringskontorer. Gjennomgående er det stor fornøydhet med opplæringen på arbeidsplassen, med et gjennomsnitt på 4,16. Mest fornøyd er de som er knyttet til Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag (LK). Tilsvarende er man bra fornøyd med opplæringen på skolen (gjennomsnittsverdi 3,4). Lærlinger knyttet til Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag (EFONT) er minst fornøyd. Fornøyd med opplæring Total INGEN OK OKS OKBT OTEK OKAB OFNT OBN OBI LK EFONT Hvor fornøyd er du med opplæringen du har fått på arbeidsplassen så langt? Hvor fornøyd er du med opplæringen du fikk på skolen som forberedelse til opplæringen i arbeidslivet? 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Figur 4-1 Læremotivasjon i forhold til opplæringskontorer. (Gjennomsnittsverdier. 1= ikke i det hele tatt; 5= Svært godt motivert) Det er gjennomgående høgere motivasjon for å lære på arbeidsplassen enn på skolen. Gjennomsnittet for skolemotivasjonene er 3,6, mens det er på 4,6 på arbeidsplassen. Mest motivert for å lære på skolen er de lærlingene som er tilknyttet lærebedrifter innen Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT), Opplæringskontoret for offentlig sektor i Nord-Trøndelag (OKS) og de som er i bedrifter uten tilknytning til opplæringskontorer.

25 14 Når det gjelder læremotivasjonen fordelt på fagområder er mønsteret i forhold til skole og lærebedrift det samme: mest motivert for å lære på arbeidsplassen og relativt store avvikt i forhold til skolemotivasjonen. Se figur 4-2. Restaurant og matfagslærlingene er mest motiverte for å lære på arbeidsplassen, og samtidig minst motivert for å lære på skolen. Her er avviket mellom gjennomsnittsskårene 1,5. Lærlinger innen helse og sosialfag er mest motiverte for læring på skolen. Figur 4-2 Læremotivasjon fordelt på fagområder. (Medie og kommunikasjon er tatt ut på grunn av kun tre respondenter i den kateogrien.) Figur 4-3 viser at det er gjennomgående stor interesse for å skaffe seg fast jobb i faget etter læretiden. Gjennomsnittskår på 4,4. Størst interesse er det blant lærlinger som tilhører Lærlingkompaniet (LK). Minst blant Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT). 19 lærlinger har angitt at de ikke ønsker å fortsette i faget etter læretiden. Dette skyldes hovedsaklig at man har fått andre interesser. Av disse er 90 prosent gutter. Figur 4-3 viser at det er stor interesse for å gjennomføre læretiden. Gjennomsnittskår på 4,7. Her er det liten varians mellom lærlinger tilhørende de ulike opplæringskontorene. I hvilken grad man opplever å bli satt til interessante oppgaver får en gjennomsnittligskår på 3,86 altså bra. Mest interessante oppgaver får man innen Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag (OTK) og Opplæringskontoret

26 15 for byggfagene i Namdalen (OBN). Minst interessant innen Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT) og Elektrofagenes opplæringskontor i Nord- Trøndelag. Når det gjelder i hvilken grad lærebedriftene stimulerer lærelysten så er gjennomsnittskåren 3,82. Størst hos bedrifter innen Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN) og minst innen Opplæringskontoret for fiskeri i Nord- Trøndelag (OFNT). Figur 4-3 Lærlingenes opplevelse av oppgavene og læretida, samt interesse for å fullføre læretida og skaffe seg arbeid innen faget. Totalt ønsker nesten 60 prosent av lærlingene å ta videreutdanning. For de fleste opplæringskontorområdene er det flere som har lyst på mer utdanning, enn som ikke har lyst på mer utdanning. Se figur 4-4. Unntakene er Opplæringskontoret for anlegg

27 16 og bergfag i Nord-Trøndelag (OKAB) og Opplæringskontoret for bil og transportfag i Nord-Trøndelag (OKBT). Her er det klare forskjeller mellom opplæringskontorene. Figur 4-4 Lysten til å ta videreutdanning fordelt på opplæringskontor. Av de som ønsker å ta videreutdanning, ønsker en av fire å ta høgere utdanning, mens under 10 prosent ønsker å ta mesterbrev. Her er det klare forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene. Detaljene er beskrevet i tabell 4-1.

28 17 Tabell 4-1 Ønsker om videreutdanning fordelt på opplæringskontortilhørighet Opplæringskontor Hvilken type videreutdanning ønsker Mesterbrev du å ta? Fagskole Høyere utdanning Annet Total EFONT LK OBI OBN OFNT OKAB OTEK OKBT OKS INGEN OK Total Endinger fra 2009 til 2011 Det er får signifikante endringer i forhold til undersøkelsen i Men det er klare forbedringer på to områder: fornøydhet med opplæringen på arbeidsplassen (spørsmål 13) Gjennomsnittsskåren er økt fra 3,88 til 4,16 graden av bedriftenes stimulans av lærelysten (spørsmål 14). Gjennomsnittsskåren er økt fra 3,60 til 3,82. Også opplevelsen av å bli satt til interessante oppgaver er betydelig forbedret (spørsmål 15). Gjennomsnittsskåren er økt fra 3,72 til 3, Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er fire signifikante forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Følgende vesentlige forskjeller eksisterer: i Nord-Trøndelag er man mer fornøyd med opplæringen på arbeidsplassen (spørsmål 13) i Nord-Trøndelag stimulerer bedriftene lærelysten mer (spørsmål 14). i Nord-Trøndelag får man mer interessante oppgaver (spørsmål 15) i Nord-Trøndelag er det flere som har lyst til å fortsette å ta utdanning innen faget etter endt læretid (spørsmål 18)

29 Trivsel Nesten alle (92 prosent) lærlingene trives godt eller svært godt på arbeidsplassen. Over halvparten sier de trives svært godt. For de fleste opplæringskontorene trives de fleste svært godt. Unntakene er Opplæringskontoret for offentlig sektor (OKS) og Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT). De få som ikke trives godt er samlet innen bil- og transportfagsektoren (OKBT) og bedrifter uten tilknytning til opplæringskontor. Figur 4-5 Lærlingenes trivsel fordelt på opplæringskontortilhørighet. Lærlingene opplever møtet mrd og mottaket på lærebedriften som veldig bra. Over nitti prosent forteller at de har blitt godt mottatt av kollegene. Når lærlingene blir bedt om å tilkjennegi sine opplevelser av potensielt negative opplevelser på jobber, sier 5 prosent av lærlingene at de opplever til en viss grad at de er «overflødige» og litt problemer med å bli en del av arbeidsmiljøet. Se figur 4-6. Når det gjelder mobbing, konflikter og seksuell trakassering er det svært få som har opplevd den slags. Se figur 4-6.

30 19 Det er liten variasjon mellom de ulike opplæringskontorene når det gjelder opplevelser knyttet til et negativt arbeidsmiljø. Mest utbredt opplevelsen av uklare arbeidsoppgaver og manglende opplæring. Noen svært få har opplevd mobbing og seksuell trakassering i stor grad. Alt tyder på at dette er enkelthendelser.

31 20 Figur 4-6 Arbeidsmiljømessige utfodringer relatert til ulike opplæringskontor. To tredjedeler av lærlingene kunne i stor eller veldig stor grad tenkt seg å fortsette i lærebedriften etter endt utdanning.

32 Endringer fra 2009 til 2011 Det er få signifikante endringer i forhold til undersøkelsen i Men det er klare forbedringer på to områder: måten man har blitt tatt i mot på på arbeidsplassen (Spørsmål 23) Gjennomsnittskåren er endret fra 4,18 til 4,32. færre som opplever manglede opplæring i bedriften (Spørsmål 26c). Gjennomsnittsskåren er endret fra 2,45 til 2, Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er én signifikante forskjell mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig: i Nord-Trøndelag er det færre som opplever manglende opplæring på arbeidsplassen (Spørsmål 26c) 4.3 Læring Hovedinntrykket er at lærebedriftene er bra når det gjelder å tilrettelegge for læring (gjennomsnittskår 3,6). Figur 4-7 Tilrettelegging av opplæring i forhold til opplæringskontor. Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag (LK) skårer best på tilrettelegging for læring, mens opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT) kommer dårligst ut.

33 22 Gjenomgående er det litt lavere skår på opplevelsen av den pedagogiske tilretteleggingen av opplæringen, se figur 4-7. Kjennskapen til læreplanene er god. 60 prosent kjenner den godt, og nesten ingen kjenner den ikke i hele tatt. Instruktørens bruk av læreplanen vurderes til en gjennomsnittskår på 3,2 altså bra. En av fire instruktører bruker læreplanen i liten grad eller ikke i det hele tatt. I forhold til opplæringskontorene er det instruktører tilknyttet Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag som får best skår. Dårligst ut kommer Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN). Se figur 4-8. Figur 4-8 Bruk og kjennskap til læreplanen fordelt på opplæringskontor Lærlingene er spurt om en del konkrete faktorers betydning for deres læring. Praktisk arbeid er den faktoren som markant peker seg ut som den mest betydningsfulle. To tredjedeler av lærlingene vurderer praktisk arbeid som svært viktig, og ingen gir praktisk arbeid lav betydning. Kollegaveiledning og vurdering av utført arbeid og instruktørens veiledning kommer på de neste plassene når det gjelder viktighet. Alle med en gjennomsnittsskår på over 4 stor betydning. Digitale læremidler og opplæringspermen får lavest nytteskår. I figur 4-9 ser vi at innenfor alle opplæringskontorene vurderes praktisk arbeid som det desidert viktigste. Størst variasjon mellom opplæringskontorene har vi på digitale læringsmidler, bruk av fagbøker og opplæringspermen. Opplæringskontoret for fiskeri i NY (OFNT), Opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Nord-Trøndelag (OKAB)

34 23 og opplæringskontorene for byggfagene har tilsynelatende minst bruk av formelle læremidler. Figur 4-9 Faktorer som påvirker læring Endringer fra 2009 til 2011 Det er få signifikante endringer i forhold til undersøkelsen i Men det er klare forbedringer på to områder: i hvilken grad bedriften legger til rette for å utvikle dine evner og talenter (Spørsmål 31) Gjennomsnittskår endret fra 3,55 til 3,75.

35 24 i hvilken grad læreplanen brukes for å planlegge og vurdere utdanningen (Spørsmål 34) Gjennomsnittskår endret fra 2,85 til 3, Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er noen signifikante forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig. i Nord-Trøndelag er det bedre lagt til rette for å utvikle dine evner og talenter (Spørsmål 31) i Nord-Trøndelag er det bedre individuelt tilrettelagt for læring (Spørsmål 32) i Nord-Trøndelag kjenner man bedre til innholdet i læreplanen (spørsmål 33) i Nord-Trøndelag bruker instruktør læreplanene mer i planleggingen og vurderingen av opplæringen (spørsmål 34) i Nord-Trøndelag er man mer fornøyd med opplæringsboken/opplæringspermen (spørsmål 39) 4.4 Veiledning De fleste lærlingene svarer at de i stor grad får regelmessig veiledning av sin instruktør med en gjennomsnittsskår på 3,42. Tilsvarende svarer flest lærlinger at de får bra veiledning og faglig tilbakemelding fra kollegene med en gjennomsnittskår på 3,45. Lærlingene tilknyttet Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag har høgest skår på både instruktør- og kollegaveiledningen. Tilsvarende har Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT) lavest verdi på begge typene veiledning. Mellom disse ytterlighetene er det liten varians. Se figur Lærlingene innen Opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Nord-Trøndelag (OKAB) og Opplæringsfagene for byggfagene i Namdalen (OBN) gir relativt sterkere tilbakemeldinger på at kollegene er viktigst i veiledningen.

36 25 Figur 4-10 Instruktør og kollegaveledning fordelt på opplæringskontor. Tidspress og manglede rutiner er de mest domineredne gurnnene til mangelfull veiledning. Spesielt framheves det blant lærlingene knyttet til Opplæringskontoret for anlegg og byggfag (OKAB). Også innen elektrobransjen synes tidspress å være framtredende. Se figur Manglede utstyr er den minst viktige grunnen. Lærlingene innen Opplæringskontoret for bil- og transportfag i Nord-Trøndelag (OKBT) mener det ikke er behov for mye veilending.

37 26 Figur 4-11 Grunner til lite/mangelfull veiledning fordelt på opplæringskontor.

38 Fornøyd med informasjon To tredjedeler er fornøyd (i stor grad eller svært stor grad) med informasjonen fra instruktør (gjennomsnittskår 3,8). Se figur Figur 4-12 Fornøyd med informasjon fra instruktør, opplæringskontor og fylkeskommunen. Tilsvarende er annenhver fornøyd med informasjonen fra opplæringskontorene (gjennomsnittskår 3,2) og kun 20 prosent fornøyd med fylkeskommunen (gjennomsnittskår 2,3). Det mønsteret gjeleder også for de flese opplæringskontorene.

39 28 Unntaket er Opplæringskontoret for bil- og transportfag i Nord-Trøndelag (OKBT) og Opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Nord-Trøndelag (OKAB) hvor man er mest fornøyd med informasjonen fra opplæringskontoret. Størst relativ misnøye med informasjon fra opplæringskontoret har Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN). Se figur Lærekontrakt 1 85 prosent av lærlingene i lærebedrifter med tilknytning til opplæringskontor vet at de har lærekontrakt med et opplæringskontor. 13 prosent vet ikke og 2 prosent svarer at de ikke har kontrakt med opplæringskontor (N=224). Se figur Figur 4-13 Antall med lærekontrakt fordelt på opplæringskontor. 1 Alle lærlingene har lærekontrakter. For lærebedrifter som er tilknyttet opplæringskontor er det opplæringskontoret som er kontraktspartner. Spørsmålet 46 er: «Har du lærekontrakt med et opplæringskontor?». Når såpass mange lærlinger i bedrifter uten tilknytning til opplæringskontor svarer at de har kontrakt med et opplæringskonter skyldes nok det at de rett og slett ikke har noen klar formening om hva et opplæringskontor er.

40 29 Når såpass mange lærlinger i bedrifter uten tilknytning til opplæringskontor svarer at de har kontrakt med et opplæringskonter skyldes nok det at de rett og slett ikke har noen klar formening om hva et opplæringskontor er Fornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontoret Tre av fire lærlinger er fornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontorer, neste ingen (5 prosent) er misfornøyd (ikke særlig fornøyd eller ikke fornøyd i det hele tatt). Når vi bryter tallene ned på opplæringskontor får Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag (LK) best skår (4,3), mens Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN) får lavest skår (3,0). Figur 4-14 Oppfølging fra opplæringskontorene Endringer fra 2009 til 2011 Det er fem signifikante endringer i forhold til undersøkelsen i Det er klare forbedringer på følgende områder: i hvilken grad man får regelmessig tilbakemelding og veiledning fra instruktør (Spørsmål 41). Gjennomsnittskår endret fra 3,22 til 3,41. Grunn til mangelfull veiledning: manglende kompetanse hos instruktør (Spørsmål 43c). Gjennomsnittskår endret fra 2,81 til 2,33. Informasjon/veiledning fra instruktør (Spørsmål 45a). Gjennomsnittskår endret fra 3,62 til 3,84.

41 30 Informasjon/veiledning fra fylkeskommunen (Spørsmål 45c). Gjennomsnittskår endret fra 1,96 til 2,30. Informasjon om utdanning eller yrkeskarrieren (Spørsmål 49b). Gjennomsnittskår endret fra 3,18 til 3,44. Det er også markerte økninger i gjennomsnittsskåren på det å ha fått veiledning på kvaliteten på arbeidet og evnen og vilje til å ta ansvar (Spørsmål 50 a og c) Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er noen signifikante forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig. i Nord-Trøndelag er man mer fornøyd med informasjonene fra opplæringskontorene (spørsmål 45b) i Nord-Trøndelag er man mer fornøyd med informasjonene fra fylkeskommunen (spørsmål 45c) i Nord-Trøndelag er det flere som har lærekontrakt med opplæringskontor (spørsmål 46) i Nord-Trøndelag er det flere som har hatt kontakt med opplæringskontoret (spørsmål 47) i Nord-Trøndelag er det flere som er fornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontoret (Spørsmål 48) i Nord-Trøndelag er det flere som har fått informasjon om videreutdanning og yrkeskarriere (spørsmål 49a) i Nord-Trøndelag er det flere som har fått informasjon om yrker og arbeidsplasser (spørsmål 49b) 4.5 Vurdering Vurderingssamtalen anses som viktig (stor grad eller i svært stor grad) av nesten halvparten av lærlingene (46, 3 prosent). Gjennomsnittskår på 4,0. 12 prosent mener de er lite viktig. Når tallene brytes ned på opplæringskontor, får Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag (LK) best skår (3,87), mens Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag (EFONT) får lavest skår (2,88). Se figur 4-15.

42 31 Figur 4-15 Vurderingssamtalens betydning for læring Informasjon om vurderingstema Det ser ut som informasjonen om vurderingstemaene er bra. Gjennomsnittskår ligger på 3,3 for alle de undersøkte områdene. Når det gjeleder de enkelte opplæringskontorene skårer Lærlingkompaniet i Nord- Trøndelag (LK) høgst både på informasjon om kriterer, målene i læreplanen og gjennomføring av svenneprøven. Lavest skår får Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN) og Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT), med et visst unntak av inforamsjon om svenneprøven, som det informeres bra om.

43 32 Figur 4-16 Informasjon fra instruktør på ulike vurderingtema. Nesten 90 prosent av lærlingene skal gå opp etter tradisjonelle fag/svenneprøve. Her er det små variasjoner mellom de ulike opplæringskontorene.

44 33 til Figur 4-17 Hvilken type fag-/svenneprøve skal lærlingene opp til Endringer fra 2009 til 2011 Det er ingen signifikante endringer i forhold til undersøkelsen i Men det er markerte forbedringer når det gjelder informasjon om hvilke kriterier man blir vurdert etter (Spørsmål 53a) Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er noen signifikante forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig. i Nord-Trøndelag er det flere som mener vurderingssamtalen er viktig for å bli bedre i faget (spørsmål 52) i Nord-Trøndelag er det flere som har fått informasjon av instruktør om vurderingskriteriene (spørsmål 53a) i Nord-Trøndelag er det flere som har fått informasjon av instruktør om målene i læreplanen (spørsmål 53a)

45 Medbestemmelse Nesten 60 prosent av lærlingene deltar aktivt i planleggingen av arbeidet (gjennomsnittsår 3,65). Her er det små variasjoner mellom de ulike opplæringskontorene. Figur 4-18 Ulike aspekt ved medbestemmelse i forhold til opplæringskontorene 52 prosent av lærlingene sier de i stor grad kommer med forslag til hvordan arbeidet skal utføres (gjennomsnittskår 2,5). Her er det små variasjoner mellom de ulike opplæringskontorene.

46 35 Nesten 70 prosent av lærlingene sier at instruktøren i stor grad tar dem på alvor. Gjennomsnittskår 3,9. Se figur Her markerer Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT) med best tilbakemelding. Ellers er det små variasjoner mellom opplæringskontorene Kunnskap om ordningen med tilsynsrepresentant for lærlinger 60 prosent kjenner ikke til ordningen med tilsynsrepresnentanter for lærlinger. Bare innenfor Opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Nord-Trøndelag (OKAB) og Opplæringskontoret for bil og trafikkfag i Nord-Trøndelag (OKBT) er det flere som kjenner ordningen, enn de som ikke kjenner ordningen. Se figur Figur 4-19 Kunnskap om ordningen med tilsynsrepresentant for lærlinger Endringer fra 2009 til 2011 Det er én signifikant endring i forhold til undersøkelsen i Det er færre som har hatt behov for å snakke med noen om rettighetene sine (Spørsmål 62)

47 Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er noen signifikante forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig. i Nord-Trøndelag deltar man mer aktivt i planlegging av arbeidet/utdanningen (spørsmål 57) i Nord-Trøndelag kommer man i større grad med forslag til instruktør om hvordan arbeidet kan utføres (spørsmål 58) i Nord-Trøndelag er man bedre informert om rettighetene som lærling (spørsmål 60) i Nord-Trøndelag kjenner man bedre til ordningen med tilsynsrepresentant for lærlinger (spørsmål 61) 4.7 Utstyr/hjelpemidler Nesten tre av fire (73,4 prosent) sier at de i stor grad har tilgang til utstyr og hjelpemidler. Gjennomsnittsår 4,0. Best er det for lærlinger tilknyttet Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag, men variasjonene mellom opplæringskontorene er små. Utstyret er også godt oppdatert for alle opplæringskontorene. Se figur Tilgangen på oppslagsverk er også bra (gjennomsnittskår 3,6). Dårligst er tilgangen for lærlinger tilknyttet Opplæringskontoret for anlegg og bergfag (OKAB). Bruken av digitale hjelpemidler varierer en del mellom opplæringskontorene. Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag bruker det mest (skår 3,3), mens det er minst brukt for lærlinger tilknyttet Opplæringskontoret for fiskeri i Nord- Trøndelag (skår 2,0). Se figur 4-20.

48 37 Figur 4-20 Tilgang og bruk av utstyr og hjelpemidler fordelt på opplæringskontor Endringer fra 2009 til 2011 Det er én signifikant endring i forhold til undersøkelsen i 2009.

49 38 Det er i økende grad bruk av digitale hjelpemidler (Spørsmål 67) Gjennomsnittskår endret fra 2,98 til 3, Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er én signifikant forskjell mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig. i Nord-Trøndelag har man bedre tilgang på utstyr/hjelpemidler (spørsmål 64) 4.8 Helse, miljø og sikkerhet 80 prosent av lærlingene kjenner til reglene for sikkerhet på arbeidsplassen (gjennomsnittsskår 4,1). Kjennskapen er høg innen alle opplæringskontormiljøene. Lavest er den for lærlinger i bedrifter som ikke er medlem i noe opplæringskontor (skår 3,9). Både rapporteringsrutiner, hva som skal gjøres og opplæring i sikkerhetsarbeid er bra på plass. Lærlinger knyttet til opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag har høgest gjennomgående skår på sikkerhetsarbeid (4,15). Lærlinger i bedrifter uten medlemskap i opplæringskontor har lavest gjennomgående skår (3,63). Se figur 4-21.

50 39 Figur 4-21 Sikkerhetsarbeid fordelt på opplæringskontor Endringer fra 2009 til 2011 Det er ingen signifikante endring i forhold til undersøkelsen i 2009.

51 Forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig Det er ingen signifikante forskjeller mellom Nord-Trøndelag og landet for øvrig. 4.9 Drøfting opplæringskontorenes særdrag I dette avsnittet skal vi se nærmere på forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene. Her tar vi utgangspunkt i de variablene hvor de statistiske analysene indikerer vesentlige (signifikante) forskjeller mellom kontorene Ulik kjønnssammensetning Innledningsvis så vi at kjønnsfordeling var markant forskjellig, fra Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag (EFONT), Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag (OTEK) og Opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Nord- Trøndelag (OKAB), som har bare menn med i undersøkelsen, mens Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag (LK) og Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS) har flertall av kvinner. Også når det gjelder alder på lærlingene er det store variasjoner. Her har Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS) de eldste læringene, mens Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag (EFONT) og Opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Nord-Trøndelag (OKAB) har lavest alder. Også antallet lærlinger i bedriftene er vesentlig forskjell mellom opplæringskontorene. Slik spørsmålet er utformet får vi ikke eksakt antall, men klare indikasjoner på at er færrest antall lærlinger innen Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord- Trøndelag (OKS) og flest innen Opplæringskontoret for teknologifag i Nord- Trøndelag (OTEK) og Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag (EFONT) Kvinnene mest skolemotiverte Det er signifikante forskjeller på hvor motiverte man var for å lære på skolen. Her er Opplæringskontoret for byggfagene i Inn-Trøndelag (OBI) sine lærlinger minst motivert, mens Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT) sine lærlinger er veldig skolemotiverte.. Også Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OSK) sine lærlinger er relativt skolemotiverte. De fleste andre opplæringskontorene ligger nærmere Opplæringskontoret for byggfagene i Inn- Trøndelag (OBI) sine lærlinger enn Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT). 1 Vi har til dels moderert funnene i forhold til OFNT som har få lærlinger hvor enkeltsvar kan gi relativt stor utsagnskraft.

52 41 Også når det gjelder fornøydhet med opplæringen på skolen er det vesentlige forskjeller. Her er Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag (EFONT) og Opplæringskontoret for byggfagene i Inn-Trøndelag (OBI) minst fornøyde, mens Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS) og lærlingene i bedrifter uten opplæringskontortilhørighet betydelig mer fornøyd. Lærlingene innen helse- og sosialfag er desidert mest fornøyd. Men her viser analysene at det er det klare forskjeller mellom menn og kvinner. Kvinnene er mer fornøyd enn menn med skoletilbudet. Og det er de kvinnedominerte lærling-gruppene som er mest fornøyde med opplæringen i skolen Videre jobb/utdanning Når det gjelder lysten til å skaffe seg jobb i faget, er den høgest for Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag (LK) og Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS). Lavest er den for Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT) og Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag (OTEK) sine lærlinger. Tilsvarende er lysten til å ta videreutdanning størst hos Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag (OTEK). Her har vi en sammenheng mellom det å ha liten lyst til å fortsette i faget og stor lyst til videreutdanning i faget. Utdanningslysten er også stor hos lærlingene tilknyttet Opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Nord-Trøndelag (OKAB) og Elektrofagenes opplæringskontor i Nord- Trøndelag (EFONT), mens den er lavest for byggfagene Pedagogiske forskjeller Det er store forskjeller mellom bruken av læreplanen ved planleggingen av opplæringen. Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag (LK) og Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS) bruker den mest, mens Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN), Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT), Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag og Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN) bruker den minst. Når det gjelder opplæring i forhold til læreplanene får Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag høgest skår, mens Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN) er lavest. Når det gjelder dokumentasjon av opplæringen så peker Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN) seg spesielt ut i negativ retning. Tilsvarende mønster finnes i vurderingene av hvor meningsfylt det er å bruke opplæringsboka. Når det gjelder oppfatning av hva som er viktig for læring, går det et skille mellom byggfagene, fiskeri og anlegg og bergfag, som mener oppslagsverk og digitale hjelpemidler er lite viktig, og de andre områder som legger vesentlig vekt på den slags læremidler. Tilsvarende mønster ser vi når det gjelder skriftlig dokumentasjon og tilbakemelding fra instruktør.

53 Fornøydhet med opplæringskontoret Når det gjelder fornøydhet med opplæringskontoret, peker Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag og Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN) seg negativt ut. Samme mønster ser vi når det gjelder kontakt med opplæringskontoret. Hva som er årsak og virkninger er ikke mulig å fraslå av undersøkelsen. De samme lærlingene er minst fornøyd med kontakten med fylkeskommunen. I tillegg er lærlingene fra Opplæringskontoret for fiskeri i Nord- Trøndelag (OFNT) også misfornøyd med informasjonen fra fylkeskommunen. Lærlingene innen fagområdet Design og håndverk har hatt desidert mest kontakt med opplæringskontoret Tilbakemelding til lærlingene Når det gjelder tilbakemelding til lærlingene er det systematiske forskjeller. Her er det tydelig at Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag og Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS) gir mer tilbakemelding, på alle områdene. Lærlingene innenfor Opplæringskontoret for byggfagene i Namdalen (OBN), Opplæringskontoret for fiskeri i Nord-Trøndelag (OFNT), Opplæringskontoret for byggfagene i Inn-Trøndelag (OBI) og Opplæringskontoret for teknologifag i Nord- Trøndelag opplever å få ha mindre nytte og får mindre informasjon og tilbakemelding fra instruktørene. Lærlingene innen restaurant og matfag mener det er mest viktig med vurderingssamtaler underveis. Når det gjelder å delta i vurdering av eget arbeid og i planlegging av arbeidet, får Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag og Opplæringskontoret for kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS) mye bedre skår enn de andre. Det kan tyde på at det er pedagogiske kulturforskjeller mellom de ulike fagene og opplæringskontorene HMS Når det gjelder sikkerhet og verneutstyr er lærlingene tilknyttet Lærlingkompaniet i Nord-Trøndelag systematisk de som gir best skår. Ellers varierer det en del mellom de ulike typene lærlinger. Her virker det som arbeidets egenart gir utslag i hva som vektlegges som viktig. Lærlingene innen media og kommunikasjonsfag, og til dels naturbruk gir innimellom sterkt avvikende svar fra resten av gruppen. Men i begge disse kategoriene er det få respondenter, som kan påvirke det betydelig.