Vurderingssamtale og lærlingperm En spørreundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Vurderingssamtale og lærlingperm En spørreundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag Anders Sønstebø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005

2 Tittel Forfatter NTF-arbeidsnotat Prosjektnummer : 1673 : VURDERINGSSAMTALE OG LÆRLINGPERM En spørreundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag : Anders Sønstebø : 2005:1, 2. utgave ISSN : Prosjektnavn : Lærlingundersøkelse NT 2005 Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Referat Emneord : Nord-Trøndelag fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring : Anders Sønstebø : Christian Wendelborg : Undersøkelsen gir et godt totalinntrykk av forholdet for lærlingene i Nord-Trøndelag. Det er imidlertid til dels store forskjeller mellom ulike opplæringskontor og faggrupper. Vurderingssamtalen og lærlingpermen fungerer ikke helt etter forutsetningene. : Lærlinger, Tilbakemelding, Vurderingssamtale Dato : August 2005/februar 2006 Antall sider : 126 Pris : 125, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Postboks 4057, Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD I dette arbeidsnotatet presenteres data fra en spørreundersøkelse blant i lærlinger i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen er initiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) som en oppfølger av en internettbasert undersøkelse i Ved Nord- Trøndelagsforskning (NTF) har Anders Sønstebø stått for den praktiske gjennomføringen med Christian Wendelborg som solid støttespiller. Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av: Runar Helbostad, representant for opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Elisabeth Brørs, Elev- og Lærlingeombud Yngve Halse, LO Nord-Trøndelag Ove Austmo, NTFK, avdeling for videregående opplæring I den forbindelse ønsker vi å takke våre kontaktpersoner, med Ove Austmo i spissen, for en konstruktiv og ryddig jobb gjennom hele prosjektperioden. Vi ønsker også å takke alle som har deltatt i undersøkelsen. Lærlingene har på en forbilledlig måte besvart spørreskjemaet. Etter ønske fra oppdragsgiver er dette en 2.-utgave, der det er sett nøyere på svarene fra lærlinger i virksomheter som ikke er tilknyttet opplæringskontor. Dette har blitt et nytt kapittel 4. 1 Steinkjer, august 2005 / februar 2006 Anders Sønstebø prosjektleder

4

5 3 INNHOLD FORORD 1 INNHOLD 3 FIGURLISTE 5 TABELLER 6 1. BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING 7 2. RESULTATER Bakgrunnsvariabler Sammenligning med undersøkelsen i TEMATISK GJENNOMGANG Motivasjon Trivsel Læreplanbruk Veiledning Medbestemmelse Læremidler Helse, miljø og sikkerhet TILKNYTNING TIL OPPLÆRINGSKONTOR Motivasjon Trivsel Læreplanbruk Veiledning og medbestemmelse Læremidler Helse, miljø og sikkerhet OPPSUMMERING 47 LITTERATUR 51 side Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Spørreskjema Fordelt på opplæringskontor Fordelt på faggruppe Fordelt på alder Fordelt på kjønn Fordelt på antall ansatte Fordelt på antall andre lærlinger på arbeidsplassen Bakgrunnsvariabler

6

7 5 FIGURLISTE Figur side 2.1: Antall ansatte og antall andre lærlinger på arbeidsplassen : Antall organiserte vurderingssamtaler, fordelt på tilknytning til OK 37

8 6 TABELLER Tabell side 2.1: Tilknytning til opplæringskontor : Alder, fordelt på kjønn : Faggrupper fordelt på kjønn : Faggruppe fordelt på om lærlingbedriften er tilknyttet opplæringskontor : Hvor fornøyd lærlingene er med opplæringa på skole og arbeidsplass, fordelt på undersøkelse : Hyppighet og nytte av organiserte vurderingssamtaler, fordelt på undersøkelse : Fornøydhet med info./veiledning fra OK og NTFK, fordelt på undersøkelse : Hvor fornøyd med opplæringa, fordelt på opplæringskontor : Hvor fornøyd med opplæringa, fordelt på faggruppe : Trivselsvariabler, fordelt på faggruppe : Gruet seg for å gå på jobb, fordelt på OK : Læreplanbruk, fordelt på OK : Regelmessig veiledning og tilbakemelding fra instruktør / faglig veileder, fordelt på faggruppe : Antall organiserte vurderingssamtaler, fordelt på OK : Fornøydhetsgrad i forhold til ulike informasjonskilder, fordelt på faggruppe : Fått tilbakemelding, fordelt på faggruppe : Fått informasjon om hva faget kan brukes til videre, fordelt på OK : Fått tilbakemelding, fordelt på faggruppe : Hvem som ble kontaktet med rettighetsspørsmål, fordelt på OK : Fått tilbakemelding, fordelt på faggruppe : HMS-forhold, fordelt på faggruppe : Hvor fornøyd lærlingene er med opplæringa på skole og arbeidsplass, fordelt på tilknytning til OK : Om en får meningsfulle arbeidsoppgaver, fordelt på tilknytning til OK : Trivselsvariabler, fordelt på tilknytning til OK : Om en har gruet seg for å gå på jobb, fordelt på tilknytning til OK : Læreplanbruk, fordelt på tilknytning til OK : Regelmessig veiledning og tilbakemelding fra instruktør / faglig veileder, fordelt på tilknytning til OK : Fornøydhetsgrad i forhold til ulike informasjonskilder, fordelt på tilknytning til OK : Fått tilbakemelding, fordelt på tilknytning til OK : Fått informasjon om hva faget kan brukes til videre, fordelt på tilknytning til OK : Fornøydhetsgrad i forhold til ulike informasjonskilder, fordelt på tilknytning til OK : Hvem ble kontaktet om rettigheter, fordelt på tilknytning til OK : Bruk av IKT/data, fordelt på tilknytning til OK : HMS-forhold, fordelt på tilknytning til OK 44

9 1. BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING I regi av LÆRINGSlaben ble det i 2004 gjennomført en internettbasert kartlegging av fagopplæringen i Nord-Trøndelag (Andersen & Lindvig 2004). Dette ble gjort som del av et landsdekkende opplegg som hadde sin direkte parallell i de årlige undersøkelsene blant videregående elever Elevinspektørene. For lærlingenes del var opplegget bare en begrenset suksess, i og med at svarprosenten ble svært lav (20 %). NTFK valgte derfor å forsøke med et mer tradisjonelt spørreskjemaopplegg i 2005 og NTF ble valgt som samarbeidspartner. 7 Metode For å sikre oss best mulige data på en rasjonell måte, ble det bestemt at spørreskjema skulle fylles ut under en egen sekvens på regionale samlinger for 2.-årslærlinger i april Erfaringer viser at dette er en utmerket måte å samle inn kvantitative data. Svarprosenten blir høy og det er mulig å oppklare uforutsette uklarheter i spørsmålene. For å i størst mulig grad kunne sammenligne data med fjorårets undersøkelse og eventuelt med senere gjennomføringer av "lærlingeinspektørene" i regi av LÆRINGSlaben, ble det tatt utgangspunkt i fjorårets spørsmålssett. I tett samarbeid med styringsgruppa ble skjemaet skåret ned til omtrent det halve, før det ble lagt til noen få relevante spørsmål og svarkategorier. Opplæringskontorene (OK) og noen få lærlinger hjalp oss også for at skjemaet (vedlegg 1) skulle bli best mulig. Oppdragsgiver tok seg så av den praktiske datainnsamlingen, etter at skjemaet var trykket opp i tilstrekkelig antall ved NTF. Vi registrerte så besvarelsene i statistikkprogrammet SPSS som deretter er brukt i all videre analyse. Datakvalitet Som forventet fikk vi en svært god svarprosent på undersøkelsen. Potensielt var det ca. 330 lærlinger som skulle kunne vært på samlingene og dermed fylt ut skjemaet. I praksis er det alltid fravær, men 297 besvarelser er slett ikke dårlig. 90 % er mer enn godt nok, særlig når dette ikke er en utvalgsundersøkelse, men faktisk hele populasjonen av 2.-årslærlinger i Nord-Trøndelag. Det som imponerer enda mer er at skjemaene bærer preg av å være samvittighetsfullt og seriøst utfylt. Tatt i betraktning hvilken aldersgruppe vi her har å gjøre med, er det mer regelen enn unntaket at noen prøver å være morsomme med både kommentarer og sære avkryssinger. Det var bare ett eneste skjema som var i denne kategorien og det ble da forkastet. Lærlingene har også besvart spørsmålene samvittighetsfullt på den måten at det er god varians og konsistens i besvarelsene. Alle svarkategoriene er brukt og det ser f.eks. ikke ut til å være betydelige forekomster av at alle underspørsmål besvares med samme svarkategori. All mulig honnør til lærlingene og de som stod for den praktiske gjennomføringen. Det er likevel fire spørsmål som er mangelfullt besvart. Dette har imidlertid med selve skjemautformingen å gjøre og er et forhold NTF må ta mesteparten av skylda for.

10 8 Nederst på skjemaets to første sider ble det plassert to spørsmål like etter spørsmål som bare skulle besvares av noen av lærlingene. Mange av dem som planla å fortsette med faget, hoppet over spørsmål 10 (Blir du satt til oppgaver som er meningsfulle for deg?) og 11 (Er dine foresatte interessert i din opplæring på arbeidsplassen?). På samme måte var det en stor andel av dem som i noen eller stor grad opplyste å få "regelmessig veiledning og tilbakemelding om sin faglige utvikling fra instruktøren/faglig leder", som ikke besvarte spørsmål 24 (Hvor mange organiserte vurderingssamtaler har du hatt med instruktøren/faglig leder så langt i læretida?) og 25 (Hvis du har hatt vurderingssamtale(r), ble du motivert av den/dem?). I praksis betyr dette at svarene for disse spørsmålene er mindre å stole på. Ikke bare er det færre respondenter, men bortfallet er også skeivt. Med unntak av spørsmålene over som har blitt feilaktig hoppet over, vil vi konkludere med at datas kvalitet er svært god og at vi har god grunn til å stole på resultatene.

11 2. RESULTATER I dette kapitlet vil vi presentere data sammen med noen enkle kommentarer om hva som er å se. Vi vil presisere at prosjektets ambisjon er å gjøre funn, ikke nødvendigvis å forklare dem. I den grad det gjøres noen analyse, er denne av det rent beskrivende slaget. Aller først viser vi hvordan bakgrunnsvariablene fordeler seg. Deretter bruker vi krysstabeller for å se på om det er enkelte grupper som skiller seg ut når vi fordeler resultatene på bakgrunnsvariablene. Vi har valgt en tematisk presentasjon i den rekkefølge og med de benevnelser som ble brukt i spørreskjemaet. Oppdragsgiver ønsket opprinnelig at fokus skulle være på lærlinger tilknyttet opplæringskontor (OK), og besvarelsene fra dem som ikke er tilknyttet er derfor ikke med i denne gjennomgangen. I utgangspunktet presenteres bare tabeller der det er vesentlige forskjeller å finne, de andre tabellene er i vedlegg 2 7. Svarkategorier der det totalt sett er ti eller færre respondenter, tas ikke med, eller slås sammen. Dette har to årsaker. For det første må vi passe på så ikke enkeltpersoners svar kan identifiseres og for det andre gir hver enkelt respondents svar svært store prosentvise utslag når gruppene blir så små. Vi må uansett være forsiktige med å konkludere på bakgrunn av enkeltresultater når undergruppene blir små. I noen grad gjøres også sammenligninger med fjorårsdata. I utgangspunktet anså vi disse som så svake at de var vanskelige å bruke, men samvariasjonen med årets data viste seg å være så god at representativiteten kanskje var bedre enn fryktet. Til slutt har vi, i denne utgaven av arbeidsnotatet, sett litt nøyere på om tilknytning til OK kan å ha noe å si Bakgrunnsvariabler Det ble valgt å ta med følgende bakgrunnsvariabler: tilknytning til opplæringskontor (OK) fag/faggruppe alder kjønn antall ansatte på arbeidsplassen antall andre lærlinger på arbeidsplassen Alle aktuelle opplæringskontor ble listet opp i spørreskjemaet, samt en kategori for dem som ikke var tilknyttet slikt kontor. Alt i alt var fordelingen av lærlingene slik:

12 10 Tabell 2.1: Tilknytning til opplæringskontor Opplæringskontor Antall % Ikke tilknyttet OK 48 16,8 OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag i NT) 49 17,1 LK (Lærlingekompaniet i Nord-Trøndelag) 43 15,0 OBI (Opplæringskont. for byggfagene i Inn-Trøndelag BA) 36 12,6 OKS (Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor i NT) 26 9,1 EFONT (Elektrofagenes Opplæringskontor i NT) 25 8,7 OBN (Opplæringskontoret for byggfagene i Namdal) 23 8,0 OKBT (Opplæringskontoret for bil og transportfag i NT) 19 6,6 OKAB (Opplæringskont. for anlegg og bergfagene i NT) 8 2,8 OFNT (Opplæringskontoret for fiskerifag i NT) 4 1,4 Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg 4 1,4 Opplæringskontoret for heste- og hovslagerfaget 1 0,3 Opplæringskontoret for rørfag i Nord-Trøndelag 0 0,0 Opplæringskontoret for maritime fag Nord 0 0,0 Opplæringskontoret for Forsvaret region Midt-Norge 0 0,0 Totalt ,0 Vi ser at ca. en av seks ikke er tilknyttet noe opplæringskontor (OK) og at ti respondenter ikke har svart på spørsmålet. I den videre behandlingen er OKAB, OFNT, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Opplæringskontoret for heste- og hovslagerfaget slått sammen til en fellesgruppe med benevningen "småkontor". Tabell 2.2: Alder, fordelt på kjønn Kjønn Totalt Alder Gutt Jente -> 19 år 31,1 29,0 30,6 20 år 31,1 26,1 29,9 21 år 9,3 13,0 10, år 16,9 20,3 17,7 30 år-> 11,6 11,6 11,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 (N) (225) (69) (294) Ikke uventet er ¾ gutter og hovedtyngden mellom år. Som tabell 2.2 viser er det er ingen påviselige forskjeller i aldersfordelingen mellom kjønnene. Lærlingene ble i tillegg spurt om i hvilket fag de gikk i lære. I vedlegg 8 er den fullstendige fordelingen vist, men i denne sammenheng er det mer formålstjenelig å gjøre en gruppering av disse.

13 11 Tabell 2.3: Faggrupper fordelt på kjønn Kjønn Totalt Faggruppe Gutt Jente Byggfag 29,1 1,4 22,6 Mekaniske fag 23,8 2,9 18,8 Helse og sosial 2,2 37,7 10,6 Hotell og næring 9,4 13,0 10,3 Elektro 13,0 1,4 10,3 Salg og service 4,5 13,0 6,5 Formgivningsfag 0,9 24,6 6,5 Tekniske byggfag 5,8 0,0 4,5 IKT-driftsfag 4,0 1,4 3,4 Kjemi og prosessfag 4,0 0,0 3,1 Naturbruk 1,3 1,4 1,4 Trearbeidsfag 1,3 0,0 1,0 Medier og kommunikasjon 0,4 2,9 1,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 (N) (223) (69) (292) Tabell 2.3 viser at de tradisjonelle forskjellene mellom gutter og jenter holdes "godt" i hevd. Guttene dominerer fag som har med bygg, mekanikk, og elektro, mens jentene i hovedsak velger omsorg, formgivning og salg og service. Av fagene det er et visst minsteantall lærlinger, er det faktisk bare hotell og næring som kan påberope seg en tilnærmet kjønnsbalanse. Når vi senere, etter ønske fra oppdragsgiver, konsentrerer oss om dem som er tilknyttet OK, får dette den effekten at "formgivningsfag" faller ut (fordi så mange av dem ikke er tilknyttet OK), mens "tekniske byggfag" har mange nok til å fortsatt bli med.

14 12 Tabell 2.4: Faggruppe fordelt på om lærlingbedriften er tilknyttet opplæringskontor Tilknyttet opplæringskontor Totalt Faggruppe Nei Ja Byggfag 8,3 25,4 22,5 Mekaniske fag 4,2 22,0 19,0 Hotell og næring 0,0 13,1 10,9 Elektro 4,2 11,4 10,2 Helse og sosial 25,0 6,8 9,9 Salg og service 12,5 5,5 6,7 Formgivningsfag 22,9 3,4 6,7 Tekniske byggfag 0,0 5,5 4,6 Kjemi og prosessfag 2,1 3,4 3,2 IKT-driftsfag 10,4 1,3 2,8 Naturbruk 2,1 1,3 1,4 Trearbeidsfag 2,1 0,8 1,1 Medier og kommunikasjon 6,3 0,0 1,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 (N) (48) (236) (284) I tabell 2.4 ser vi at det er betydelige forskjeller. Det kan se ut som lærlingbedrifter innen "nye" næringer som IKT og medier og kommunikasjon, samt tradisjonelt kvinnedominerte fag (helse og sosial, formgivning, salg og service), i langt mindre grad er tilknyttet OK. Dette er det verdt å legge på minnet i den videre gjennomgangen.

15 13 Antall ansatte Andre lærlinger på arbeidsplassen Over 100; 15,9 % Under 10; 26,4 % 5 el. flere; 13,7 % ; 11,2 % Nei, ingen; 37,3 % 2 4 andre; 27,7 % 26 50; 14,9 % 10 25; 31,5 % 1 annen; 21,2 % Figur 2.1: Antall ansatte og antall andre lærlinger på arbeidsplassen Figur 2.1 avspeiler på mange måter det nordtrønderske arbeidslivet med en majoritet av småbedrifter. Vi må også huske at kommunene er med her og disse kommer i den største klassen. Over 1/3 av respondentene er eneste lærling på arbeidsplassen. 2.2 Sammenligning med undersøkelsen i 2004 Med bakgrunn i tallene fra LÆRINGSlabens rapport (Andresen & Lidvig 2004) har vi gjort noen sammenligninger med fjorårets undersøkelse. Som tidligere beskrevet var svarprosenten da så lav at tallene er ganske usikre. Tabell 2.5: Hvor fornøyd lærlingene er med opplæringa på skole og arbeidsplass, fordelt på undersøkelse Undersøkelse Trivsel 2005 NT 2004 Norge 2004 Hjelper og støtter instruktøren/faglig leder slik at du trives på arbeidsplassen? Ikke i det hele tatt 1,4 5,8 2,6 I mindre grad 7,7 10,1 8,9 I noen grad 27,8 34,8 34,9 I stor grad 63,0 49,3 53,5 Hjelper og støtter kollegaene slik at du trives på arbeidsplassen? Ikke i det hele tatt 0,0 4,3 0,3 I mindre grad 1,1 7,2 4,0 I noen grad 23,2 27,5 29,9 I stor grad 75,8 60,9 65,8 Av tabell 2.5 ser vi at flere opplever større grad av hjelp og støtte i 2005, særlig fra instruktør/faglig leder. Opplevd hjelp og støtte er uansett på et høyt nivå.

16 14 Organiserte vurderingssamtaler er et sentralt grep i oppfølgingen av lærlingene. Tabell 2.6 viser hyppighet og opplevd nytte av samtalene i de tre undersøkelsene. Tabell 2.6: Hyppighet og nytte av organiserte vurderingssamtaler, fordelt på undersøkelse Undersøkelse Organiserte vurderingssamtaler 2005 NT 2004 Norge 2004 Antall vurderingssamtaler med instruktøren/faglig leder Ingen 12,7 10,3 14,9 En 20,9 13,2 19,2 Ca. en i halvåret 54,1 25,0 26,4 Oftere 12,3 51,5 39,5 Ble motivert av vurderingsamtale(r) Ikke i det hele tatt 2,5 4,8 4,3 I mindre grad 11,9 12,9 13,7 I noen grad 55,5 41,9 52,1 I stor grad 30,1 40,3 29,9 Det er et uttalt krav at det skal være minst en vurderingssamtale i året. Tabell 2.6 viser at 1/3 ikke holder denne normen og at resultatene er klart dårligere både sammenlignet med Nord-Trøndelag og landsundersøkelsen i fjor. Når vi i tillegg ser at de aller fleste oppfatter samtalene som motiverende, bør en antakelig forsøke å få systemet til å fungere bedre. Tabell 2.7: Fornøydhet med info./veiledning fra OK og NTFK, fordelt på undersøkelse Fornøyd med info./veiledning fra Undersøkelse avdeling for videregående opplæring 2005 NT 2004 Norge 2004 Ikke i det hele tatt 6,4 17,6 22,2 I mindre grad 24,6 30,9 28,5 I noen grad 47,9 30,9 27,2 I stor grad 10,7 8,8 9,2 Ikke fått info. 10,4 11,8 12,8 Tabell 2.7 viser at avdeling for videregående opplæring kommer godt ut av sammenligningen. 58,6 % er i noen eller stor grad fornøyd med informasjon og veiledning fra denne etaten og når fjoråret hadde resultater på 30- og 40-tallet er dette helt klart brukbart. Forbedringspotensiale finnes selvfølgelig likevel i fullt monn.

17 3. TEMATISK GJENNOMGANG Som tidligere nevnt velger vi å gjøre en tematisk gjennomgang av data slik spørsmålene ble sortert i skjemaet. Data for dem som ikke er tilknyttet OK er nå tatt bort og vi anser sammenligningene mellom de enkelte OK og mellom faggruppene som mest sentralt. Samtidig er det disse sammenligningene som gir flest funn. Antall respondenter som er tilknyttet OK er Motivasjon Herunder sorterer spørsmålene om hvor fornøyd en er med skole og opplæring så langt, om en vil fortsette med faget (ev. hvorfor ikke), om arbeidsoppgavene oppleves meningsfulle og om foresatte oppfattes å være interessert. Tabell 3.1: Hvor fornøyd med opplæringa, fordelt på opplæringskontor Opplæringskontor 1 Hvor fornøyd med opplæringa: OKBT OBN OBI OTEK LK OKS EFONT på skolen 2 "Småkontor" Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 2,9 8,2 9,3 0,0 0,0 0,0 I mindre grad 10,5 17,4 20,6 12,2 11,6 11,5 8,0 5,9 I noen grad 47,4 56,5 52,9 51,0 58,1 69,2 72,0 58,8 I stor grad 42,1 26,1 23,5 28,6 20,9 19,2 20,0 35,3 (n) (19) (23) (34) (49) (43) (26) (25) (17) på arbeidsplassen Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 0,0 0,0 2,3 0,0 0,0 0,0 I mindre grad 0,0 13,6 2,8 12,2 16,3 3,8 4,0 5,9 I noen grad 21,1 36,4 30,6 26,5 46,5 69,2 52,0 47,1 I stor grad 78,9 50,0 66,7 61,2 34,9 26,9 44,0 47,1 (N) (19) (22) (36) (49) (43) (26) (25) (17) OTEK og LK kommer dårligst ut i tabell 3.1. En av fem er lite fornøyd med opplæringa på skolen og nesten halvparten av disse er ikke fornøyd i det hele tatt. OBI og delvis OBN, kommer ut på samme nivå, men med svært få, eller ingen, som er 100 % misfornøyd. Ikke uventet er lærlingene mer tilfreds med arbeidsplassene. Faktisk er over halvparten i stor grad fornøyd totalt sett, og OKBT kommer ut på topp med 78,9 %. For LK er fortsatt ikke bildet helt bra, med nesten en av fem som i mindre eller ingen grad 1 2 En oversikt over hva forkortelsene står for finnes i tabell 2.1 side 10. Spørsmålsteksten var i skjemaet en del lengre og mer presis, men vi har for å lette framstillingen valgt å forenkle formuleringen i de tabellene det er trangest om plassen.

18 16 er fornøyd. Også OBN og OTEK har over 10 % som er de vi må kunne betegne som lite fornøyde lærlinger. Det er også noen forskjeller å finne når vi fordeler svarene på faggruppe. Tabell 3.2: Hvor fornøyd med opplæringa, fordelt på faggruppe Hvor fornøyd med opplæringa: Byggfag Elektro på skolen 3 Helse og sosial Faggruppe Hotell og næringsmiddel Mek. fag Salg og service Tekn. byggfag Ikke i det hele tatt 1,7 3,7 0,0 9,7 5,8 7,7 0,0 I mindre grad 16,9 11,1 6,3 12,9 9,6 7,7 16,7 I noen grad 57,6 66,7 56,3 61,3 50,0 76,9 58,3 I stor grad 23,7 18,5 37,5 16,1 34,6 7,7 25,0 (n) (59) (27) (16) (31) (52) (13) (12) på arb.plassen Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 0,0 3,2 0,0 0,0 0,0 I mindre grad 5,1 7,4 6,3 16,1 5,8 15,4 7,7 I noen grad 32,2 51,9 68,8 51,6 23,1 69,2 38,5 I stor grad 62,7 40,7 25,0 29,0 71,2 15,4 53,8 (n) (59) (27) (16) (31) (52) (13) (13) Tabell 3.2 viser lærlinger innen hotell og næringsmiddelfag i minst grad er fornøyd med skolegangen og dette gjenspeiler seg også i forhold til arbeidsplassene. På den positive sida har vi helse og sosial som har bare en person som ikke er relativt fornøyd med opplæringa både på skolen og arbeidsplass. Mekaniske fag har også relativt mange som i stor grad er fornøyd. Uten at vi viser tabellene her, er det i tillegg svake tendenser til at gutter er mindre fornøyd med skolegangen og mer fornøyd med arbeidsplassene. Tilsvarende er også de en større andel i de yngste årsklassene misfornøyd med skolegangen, mens de mer voksne er mer kritiske til arbeidsplassene. 3 Spørsmålsteksten var i skjemaet en del lengre og mer presis, men vi har for å lette framstillingen valgt å forenkle formuleringen i de tabellene det er trangest om plassen.

19 3.2 Trivsel Herunder sorterer noen spørsmål om generell trivsel og støtte på arbeidsplassen, samt om en av ulike grunner gruer seg for å gå på jobb. 17 Tabell 3.3: Trivselsvariabler, fordelt på faggruppe Trivsel Byggfag Elektro Helse og sosial Faggruppe Hotell og næringsmiddel Mek. fag Er ledelsen på arbeidsplassen flinke til å håndtere konflikter når de oppstår? Salg og service Tekn. byggfag Ikke i det hele tatt 1,8 0,0 0,0 0,0 2,2 0,0 18,2 I mindre grad 12,5 29,2 18,8 21,4 6,7 10,0 9,1 I noen grad 60,7 37,5 56,3 67,9 40,0 50,0 27,3 I stor grad 25,0 33,3 25,0 10,7 51,1 40,0 45,5 Får du den støtte og hjelp fra opplæringskontoret som du trenger? Ikke i det hele tatt 1,7 4,2 0,0 3,3 0,0 0,0 0,0 I mindre grad 6,7 20,8 7,1 40,0 0,0 7,7 25,0 I noen grad 48,3 54,2 28,6 46,7 56,3 61,5 33,3 I stor grad 43,3 20,8 64,3 10,0 43,8 30,8 41,7 Trives du på arbeidsplassen? Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I mindre grad 0,0 0,0 6,3 12,9 0,0 0,0 0,0 I noen grad 16,9 15,4 31,3 16,1 9,6 7,7 15,4 I stor grad 83,1 84,6 62,5 71,0 90,4 92,3 84,6 Hjelper og støtter instruktøren/faglig leder deg på en slik måte at du trives på arbeidsplassen? Ikke i det hele tatt 0,0 3,7 6,3 0,0 0,0 7,7 0,0 I mindre grad 10,2 11,1 0,0 6,7 7,7 0,0 0,0 I noen grad 23,7 44,4 25,0 36,7 23,1 23,1 46,2 I stor grad 66,1 40,7 68,8 56,7 69,2 69,2 53,8 Hjelper og støtter kollegaene dine deg på en slik måte at du trives på arbeidsplassen? Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I mindre grad 0,0 7,4 6,3 0,0 0,0 0,0 0,0 I noen grad 25,0 25,9 12,5 35,5 13,5 23,1 46,2 I stor grad 75,0 66,7 81,3 64,5 86,5 76,9 53,8 Tabell 3.3 viser til dels betydelige forskjeller mellom faggruppene. Spørsmålet om ledelsens evne til konflikthåndtering kan være både litt vanskelig å svare på og å tolke, f.eks. hvis en har en virksomhet der er lite konflikter. Med dette som bakteppe ser det ikke veldig bra ut når 18,2 % på tekniske byggfag gir dårligste karakter. Mekaniske fag og salg og service kommer best ut.

20 18 Når det gjelder støtte og hjelp fra OK skiller hotell og næringsmiddel seg klart negativt ut med nesten halvparten som er misfornøyde. Mekaniske fag har 100 % av lærlingene på "plussida" (om en slår sammen i noen og i stor grad). Lærlingene trives gjennomgående i stor grad på arbeidsplassen, men tallene er litt dårligere for helse og sosial og for hotell og næringsmiddel. Bare 40,7 % av elektrolærlingene opplever stor grad av hjelp og støtte fra instruktør / faglig leder, en andel som er i størrelsesorden % for de andre faggruppene. Disse lærlingene, sammen med noen innen helse og sosial, opplever også litt dårligere støtte fra kollegaene. Når vi ser på de andre bakgrunnsvariablene er det lite å finne i forhold til kjønn og antall ansatte. Det er en svak tendens til at lærlinger som er i virksomheter med mange andre lærlinger trives bedre, og at aldersgruppen år i litt mindre grad trives. Det kan også se ut til at jenter i noen grad gruer seg mer. Fordeler vi på OK, kommer OKBT gjennomgående svært bra ut, mens OTEK, OKS og kanskje særlig LK har litt mer å ta tak i. Tabell 3.4: Gruet seg for å gå på jobb, fordelt på OK Opplæringskontor 4 Har gruet seg for å gå på jobb pga.: OKBT OBN OBI OTEK LK OKS EFONT "Småkontor" vanskelige arbeidsoppgaver? Aldri 66,7 39,1 58,3 75,0 55,8 44,0 64,0 47,1 Sjelden 33,3 43,5 27,8 14,6 23,3 32,0 32,0 41,2 Av og til 0,0 17,4 13,9 10,4 16,3 20,0 4,0 11,8 Ofte 0,0 0,0 0,0 0,0 4,7 4,0 0,0 0,0 følelse av overflødighet? Aldri 83,3 73,9 77,8 72,9 72,1 48,0 84,0 68,8 Sjelden 5,6 21,7 16,7 22,9 18,6 40,0 8,0 31,3 Av og til 11,1 4,3 2,8 4,2 9,3 12,0 8,0 0,0 Ofte 0,0 0,0 2,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 samarbeidsproblemer? Aldri 94,4 65,2 63,9 79,2 65,1 48,0 80,0 81,3 Sjelden 5,6 26,1 13,9 18,8 20,9 28,0 8,0 12,5 Av og til 0,0 8,7 19,4 2,1 14,0 20,0 12,0 6,3 Ofte 0,0 0,0 2,8 0,0 0,0 4,0 0,0 0,0 dårlig sosialt arbeidsmiljø Aldri 94,4 69,6 66,7 87,5 62,8 52,0 84,0 81,3 Sjelden 5,6 26,1 25,0 8,3 23,3 24,0 8,0 12,5 Av og til 0,0 4,3 5,6 4,2 9,3 24,0 8,0 6,3 Ofte 0,0 0,0 2,8 0,0 4,7 0,0 0,0 0,0 4 En oversikt over hva forkortelsene står for finnes i tabell 2.1 side 10.

21 19 Å grue seg for å gå på jobb er i utgangspunktet ganske alvorlig, men både årsak og hyppighet bidrar til å nyansere bildet. Mange vil si at det ikke nødvendigvis er så galt om en av og til gruer seg fordi arbeidsoppgavene er vanskelig. Det kan vitne om variasjon og progresjon i opplæringen og at lærlingen får noe å strekke seg etter. Da er det verre å føle seg overflødig, for det vitner om det omvendte. Samarbeidsproblemer og dårlig sosialt arbeidsmiljø er dessverre del av det virkelige liv, men særlig hvis dette er noe som oppleves ofte, er det alvorlig for en bedrift som med forpliktelse overfor lærlinger. I tabell 3.4 ser vi at OKBT og EFONT i minst grad "tyner" lærlingene i forhold til vanskelige arbeidsoppgaver. Halvparten av lærlingene tilknyttet OKS har opplevd å grue seg pga. følelse av overflødighet, noe som er omtrent det dobbelte av den gjennomgående tendensen. OKBT skårer svært godt både i forhold til samarbeidsproblemer og arbeidsmiljø. Det kan se ut til at OKS, LK og OBI har mest å gå på. Når vi ser på faggruppene, er det større andeler som gruer seg pga. vanskelige arbeidsoppgaver innen helse og sosial og innen salg og service. Helse og sosial skiller seg også negativt ut i forhold til arbeidsmiljø og samarbeidsproblemer, her i selskap med hotell og næringsmiddel. Jenter gruer seg gjennomgående mer enn gutter og det er svake tendenser til at flere ansatte og flere lærlinger virker positivt. Av en eller annen grunn er alle som gruer seg ofte mellom år.

22 Læreplanbruk Spørsmålene her tar opp bruk, kjennskap og virkning av læreplanen. Tabell 3.5: Læreplanbruk, fordelt på OK Opplæringskontor 5 Læreplanbruk OKBT OBN OBI OTEK LK OKS EFONT "Småkontor" Forstår du innholdet i læreplanen for faget ditt? Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I mindre grad 0,0 4,3 0,0 2,0 7,0 3,8 8,0 5,9 I noen grad 31,6 52,2 44,4 42,9 53,5 73,1 68,0 58,8 I stor grad 68,4 39,1 55,6 49,0 37,2 23,1 24,0 35,3 Vet ikke 0,0 4,3 0,0 4,1 2,3 0,0 0,0 0,0 Bruker du og bedriften opplæringsboka/lærlingpermen når dere skal planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringa? Ikke i det hele tatt 0,0 22,7 8,3 4,1 25,6 0,0 20,0 29,4 I mindre grad 36,8 40,9 27,8 26,5 39,5 30,8 36,0 17,6 I noen grad 31,6 36,4 50,0 53,1 25,6 30,8 28,0 29,4 I stor grad 26,3 0,0 13,9 14,3 7,0 38,5 16,0 17,6 Vet ikke 5,3 0,0 0,0 2,0 2,3 0,0 0,0 5,9 Mener du at du har fått den opplæringa du skal ha i forhold til målene i læreplanen? Ikke i det hele tatt 0,0 4,3 0,0 2,0 4,7 0,0 0,0 5,9 I mindre grad 5,3 26,1 5,6 10,2 25,6 3,8 16,0 0,0 I noen grad 52,6 34,8 52,8 44,9 44,2 69,2 64,0 52,9 I stor grad 42,1 34,8 41,7 42,9 20,9 23,1 16,0 35,3 Vet ikke 0,0 0,0 0,0 0,0 4,7 3,8 4,0 5,9 Har opplæringsboka/lærlingpermen virket positivt når det gjelder oppfølgingen av fagplanen? Ikke i det hele tatt 0,0 8,7 2,8 4,1 4,8 0,0 4,0 0,0 I mindre grad 5,3 21,7 11,1 18,4 21,4 15,4 40,0 31,3 I noen grad 73,7 60,9 69,4 61,2 57,1 53,8 36,0 37,5 I stor grad 15,8 4,3 13,9 12,2 7,1 30,8 8,0 25,0 Vet ikke 5,3 4,3 2,8 4,1 9,5 0,0 12,0 6,3 Bruken av opplæringsbok/lærlingperm er både ujevn og generelt ganske dårlig. Totalt er det nesten halvparten som i mindre, eller ingen grad, bruker permen. Minst dårlig bruk er det for OKS og OKBT. Når det gjelder virkning av opplæringsboka/lærlingpermen er meningene mer samstemte og midt på treet. Mest negativ er EFONT med 44,0 % i mindre eller ingen grad. 5 En oversikt over hva forkortelsene står for finnes i tabell 2.1 side 10.

23 21 Tre av ti lærlinger tilknyttet OBN eller LK, mener de i liten eller ingen grad har fått den opplæring som loves i læreplanen. Til sammenligning oppgir over 95 % fra OKBT, OBI og OKS at de i noen eller stor grad har fått det som kan forventes. I forhold til faggruppene, er det helse og sosial som skiller seg ut, med større grad av bruk og tilfredshet med perm og plan, sammenlignet med de andre. I den andre enden av skalaen har vi hotell og næringsmiddelfagene. De andre bakgrunnsvariablene har bare små og tilsynelatende tilfeldige utslag. 3.4 Veiledning Spørsmålene her dreier seg om opplevd hyppighet, systematikk og kvalitet i forhold til veiledning og tilbakemelding. Tabell 3.6: Regelmessig veiledning og tilbakemelding fra instruktør / faglig veileder, fordelt på faggruppe Får du regelmessig veiledning og tilbakemelding om din faglige utvikling fra instruktøren / faglig leder? Byggfag Elektro Helse og sosial Faggruppe Hotell og næringsmiddel Mek. fag Salg og service Tekn. byggfag Ikke i det hele tatt 3,4 14,8 0,0 6,5 1,9 7,7 23,1 I mindre grad 23,7 33,3 18,8 32,3 7,7 23,1 23,1 I noen grad 57,6 33,3 37,5 38,7 65,4 53,8 38,5 I stor grad 15,3 18,5 43,8 22,6 25,0 7,7 15,4 Ikke behov 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7,7 0,0 (n) (59) (27) (16) (31) (52) (13) (13) Tabell 3.6 viser at over 90 % av lærlingene innen mekaniske fag i noen eller stor grad får regelmessig veiledning/tilbakemelding, mens det innen elektro og tekniske byggfag bare så vidt er over halvparten. 43,8 % innen helse og sosial sier de i stor grad får tilbakemelding. Når vi ser på opplæringskontorene er det igjen OKBT som utmerker seg positivt med 94,7 % noen eller stor grad, mens tilsvarende tall for OBN og EFONT bare er rett i overkant av 50 %.

24 22 Tabell 3.7: Antall organiserte vurderingssamtaler, fordelt på OK Antall organiserte Opplæringskontor vurderingsamtaler med instruktør / faglig veileder så langt OKBT OBN OBI OTEK LK OKS EFONT "Småkontor" Ingen 0,0 31,6 2,9 4,3 26,3 12,5 33,3 6,3 En 5,3 31,6 23,5 19,6 28,9 12,5 12,5 12,5 Ca. en i halvåret 78,9 26,3 64,7 69,6 42,1 41,7 50,0 75,0 Oftere 15,8 10,5 8,8 6,5 2,6 33,3 4,2 6,3 (n) (19) (19) (34) (46) (38) (24) (24) (16) Ikke uventet er det nær sammenheng mellom opplevelsen av regelmessig tilbakemelding, og antall organiserte vurderingssamtaler. Det er ikke en gang sikkert at alle lærlinger klarer å skille skarpt mellom den ene og andre formen for tilbakemelding. Det er en norm at vurderingssamtaler skal foretas minst hvert halvår. Som vi ser av tabell 3.7 stemmer ikke kart og terreng helt, for over halvparten av lærlingene tilknyttet OBN eller LK har hatt færre enn dette. Igjen skiller OKBT seg positivt ut. Når vi ser på fordelingene for faggruppe, er tendensene fra tabell 3.6 er fortsatt gyldige, bortsett fra at tekniske byggfag nå har mer gjennomsnittlige resultater. De andre fordelingene viser ikke utslag som ser ut som annet enn tilfeldigheter.

25 23 Tabell 3.8: Fornøydhetsgrad i forhold til ulike informasjonskilder, fordelt på faggruppe Hvor fornøyd med info./veiledning fra: Byggfag Elektro Faglig leder Helse og sosial Faggruppe Hotell og næringsmiddel Mek. fag Salg og service Tekn. byggfag Ikke i det hele tatt 3,4 25,9 0,0 0,0 1,9 0,0 0,0 I mindre grad 5,1 14,8 25,0 6,5 5,8 15,4 8,3 I noen grad 52,5 33,3 37,5 54,8 48,1 76,9 58,3 I stor grad 39,0 22,2 31,3 38,7 42,3 7,7 33,3 Ikke fått info. 0,0 3,7 6,3 0,0 1,9 0,0 0,0 Opplæringskontor Ikke i det hele tatt 3,4 7,7 0,0 13,3 2,0 0,0 0,0 I mindre grad 16,9 15,4 0,0 30,0 5,9 7,7 16,7 I noen grad 50,8 46,2 33,3 43,3 56,9 84,6 41,7 I stor grad 28,8 23,1 66,7 13,3 35,3 7,7 41,7 Ikke fått info. 0,0 7,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdeling for videregående opplæring, fylkeskommunen Ikke i det hele tatt 3,4 15,4 6,3 10,3 0,0 0,0 7,7 I mindre grad 27,1 11,5 6,3 41,4 23,5 23,1 38,5 I noen grad 50,8 46,2 56,3 37,9 56,9 61,5 46,2 I stor grad 8,5 11,5 18,8 6,9 13,7 0,0 7,7 Ikke fått info. 10,2 15,4 12,5 3,4 5,9 15,4 0,0 Lærlingeombud 6 Ikke i det hele tatt 5,3 7,4 6,3 6,9 2,0 0,0 16,7 I mindre grad 43,9 11,1 6,3 31,0 13,7 15,4 16,7 I noen grad 35,1 44,4 43,8 41,4 52,9 61,5 41,7 I stor grad 8,8 14,8 25,0 13,8 19,6 7,7 8,3 Ikke fått info. 7,0 22,2 18,8 6,9 11,8 15,4 16,7 Hver fjerde elektrolærling er svært misfornøyd med informasjon/veiledning fra instruktør/veileder og mer enn hver fjerde fra hotell og næringsmiddel er lite, eller ikke i det hele, fornøyd med info. fra OK. Det er ingen fra helse og sosial som er direkte misfornøyd med OK. Helse og sosial er også godt fornøyd med både avd. for vg. opplæring og lærlingeombud. Over halvparten (51,7 %) fra hotell og næringsmiddelfag er kritiske til avd. for vg. opplæring, noe de bortimot har til felles med tekniske byggfag (46,2 %). En tilsvarende andel (49,2 %) fra byggfag er misfornøyd med info. fra lærlingeombudet. Hver fjerde lærling tilknyttet EFONT er i liten eller ingen grad fornøyd med info./veiledning fra faglig leder tilsvarende for OKBT er en av tjue. Ingen tilknyttet 6 Det må her bemerkes at slett ikke alle må ha hatt kontakt med, eller fått informasjon fra, lærlingeombudet, slik som tilfellet er med de andre i tabellen.

26 24 OKS uttrykker slik misnøye i forhold til info fra OK, noe som må være svært bra, ikke minst sammenlignet med LK (35,7 %). Over 40 % fra OBI og LK uttrykker misnøye med avdeling for vg. opplæring. Det er kanskje en tendens til at gruppen år er mer negative til OK og avdeling for vg. opplæring, men ellers er det også her lite å finne for de andre bakgrunnsvariablene. Lærlingene ble også spurt om de hadde fått veiledning/tilbakemelding i forhold til ti ulike punkter som er de samme som brukes i vurderingssamtalene. Her var svarene så like at vi tar med bare noen av punktene i tabellen under. Tabell 3.9: Fått tilbakemelding, fordelt på faggruppe Fått veiledning /tilbakemelding i forhold til: Byggfag Elektro faglig Helse og sosial Faggruppe Hotell og næringsmiddel Mek. fag Salg og service Tekn. byggfag Ikke i det hele tatt 6,8 25,9 6,7 3,2 3,8 7,7 15,4 I mindre grad 10,2 18,5 6,7 22,6 1,9 15,4 0,0 I noen grad 54,2 29,6 40,0 48,4 51,9 69,2 46,2 I stor grad 28,8 25,9 46,7 25,8 42,3 7,7 38,5 samarbeidsevne Ikke i det hele tatt 6,8 22,2 7,1 0,0 3,8 7,7 15,4 I mindre grad 3,4 14,8 0,0 3,2 5,8 15,4 0,0 I noen grad 50,8 29,6 14,3 48,4 42,3 53,8 30,8 I stor grad 39,0 33,3 78,6 48,4 48,1 23,1 53,8 forholdet til HMS Ikke i det hele tatt 5,2 29,6 6,7 6,5 3,8 15,4 15,4 I mindre grad 17,2 11,1 13,3 22,6 7,7 23,1 7,7 I noen grad 41,4 37,0 26,7 54,8 48,1 53,8 30,8 I stor grad 36,2 22,2 53,3 16,1 40,4 7,7 46,2 føring av lærlingperm/opplæringsbok Ikke i det hele tatt 6,8 14,8 6,3 13,3 2,0 15,4 23,1 I mindre grad 25,4 25,9 6,3 30,0 17,6 30,8 15,4 I noen grad 45,8 48,1 25,0 43,3 52,9 38,5 46,2 I stor grad 22,0 11,1 62,5 13,3 27,5 15,4 15,4 Gjennomgangstonen er at over 1/3 av elektrolærlingene rapporterer at de i liten eller ingen grad har fått tilbakemelding, mens tallene for de andre stort sett er klart bedre, særlig gjelder dette helse og sosial. Salg og servicefag har dårlige tall i forhold til HMS. Når det gjelder føring av lærlingperm/opplæringsbok er bildet noe endret, og det er egentlig bare helse og sosial som skiller seg ut positivt med nesten 90 % i noen

27 25 eller stor grad, delvis fulgt av mekaniske fag så vidt over 80 %. Ellers er ikke tallene særlig lystelig lesning. Stabiliteten i besvarelsene er om mulig enda større når vi fordeler på opplæringskontor. EFONT "scorer" jevnt opp mot 50 % for i liten eller ingen grad og skiller seg klart negativt ut. OBN beveger seg stort sett rundt 25 %, mens f.eks. OBI holder seg jevnt og godt under 10 %-streken. Det er verdt å merke seg at LK, som har gjort det ganske dårlig på mange av de tidligere spørsmålene, her har lite å skamme seg over sammenlignet med det andre. Dette gjelder imidlertid ikke når vi kommer til tilbakemelding om føring av lærlingperm/opplæringsbok, der LK er nest "verst" med 47,7 % liten eller ingen grad, bare slått av OBNs 52,1 %. For de andre variablene er det et interessant funn det ser ut til at tilbakemelding om føring av lærlingperm blir bedre med flere ansatte. Nesten 90 % i virksomheter med over 100 ansatte har i noen eller stor grad fått slik tilbakemelding. Det ble også spurt spesielt om en hadde fått informasjon om hva faget kan brukes til i videre utdanning eller yrkeskarriere. Vi har valgt å vise fordelingen for opplæringskontorene i tabell Tabell 3.10: Fått informasjon om hva faget kan brukes til videre, fordelt på OK Har du fått info. om hva Opplæringskontor ditt fag kan brukes til i videre utdanning eller yrkeskarriere? OKBT OBN OBI OTEK LK OKS EFONT "Småkontor" Ikke i det hele tatt 10,5 14,3 5,7 8,3 12,2 3,8 16,0 23,5 I mindre grad 26,3,0 17,1 20,8 31,7 30,8 36,0 41,2 I noen grad 57,9 57,1 51,4 43,8 36,6 42,3 32,0 11,8 I stor grad 5,3 28,6 25,7 27,1 19,5 23,1 16,0 23,5 (n) (19) (21) (35) (48) (41) (26) (25) (17) For en gangs skyld er det småkontorene som utmerker seg med hele 64,7 % som sier de i liten eller ingen grad har fått slik informasjon. Også EFONT kryper over 50 %, og sammenlignet med OBNs 14,3 % blir disse forskjellene markante. Fordelt på faggruppe finner vi at både lærlinger fra elektro, og salg og service, i liten grad har fått slik informasjon. Helse og sosial er i den andre enden av skalaen med 18,8 %.

28 Medbestemmelse Spørsmålene her dreier seg om det vi ofte betegner som bedriftsdemokrati og om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Tabell 3.11: Fått tilbakemelding, fordelt på faggruppe Faggruppe Medbestemmelse Byggfag Elektro Helse og sosial Hotell og næringsmiddel Mek. fag Salg og service Tekn. byggfag Deltar du aktivt i planleggingen av arbeidet ditt/opplæringa? Ikke i det hele tatt 5,0 3,7 6,3 3,2 0,0 0,0 23,1 I mindre grad 10,0 37,0 0,0 9,7 13,5 30,8 0,0 I noen grad 56,7 33,3 37,5 41,9 57,7 38,5 69,2 I stor grad 28,3 25,9 56,3 45,2 28,8 30,8 7,7 Kommer du ofte med forslag til hvordan arbeidet kan utføres i bedriften? Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 6,3 3,2 3,8 0,0 0,0 I mindre grad 8,3 22,2 18,8 6,5 25,0 15,4 15,4 I noen grad 55,0 51,9 62,5 48,4 44,2 61,5 76,9 I stor grad 36,7 25,9 12,5 41,9 26,9 23,1 7,7 Blir dine forslag tatt på alvor? Ikke i det hele tatt 0,0 3,7 0,0 3,3 1,9 0,0,0 I mindre grad 8,3 14,8 26,7 10,0 15,4 0,0 15,4 I noen grad 48,3 51,9 40,0 46,7 36,5 69,2 69,2 I stor grad 43,3 29,6 33,3 40,0 46,2 30,8 15,4 Deltar du i vurderingen av ditt eget arbeid? Ikke i det hele tatt 0,0 3,7 0,0 0,0 3,8 0,0 7,7 I mindre grad 10,2 22,2 14,3 12,9 5,8 23,1 7,7 I noen grad 57,6 44,4 14,3 58,1 51,9 53,8 61,5 I stor grad 32,2 29,6 71,4 29,0 38,5 23,1 23,1 Har du blitt informert om dine rettigheter og plikter i arbeidslivet? Ikke i det hele tatt 5,0 3,7 0,0 0,0 0,0 0,0 15,4 I mindre grad 25,0 25,9 14,3 32,3 11,5 15,4 23,1 I noen grad 53,3 48,1 64,3 54,8 59,6 69,2 38,5 I stor grad 16,7 22,2 21,4 12,9 28,8 15,4 23,1 Har du noen gang hatt behov for å snakke med noen om dine rettigheter? Ikke i det hele tatt 31,7 40,7 21,4 16,1 38,5 23,1 23,1 I mindre grad 41,7 40,7 42,9 32,3 46,2 38,5 46,2 I noen grad 21,7 11,1 35,7 35,5 9,6 38,5 30,8 I stor grad 5,0 7,4 0,0 16,1 5,8 0,0 0,0 Nesten hver fjerde teknisk byggfag-lærling deltar ikke i det hele tatt i planleggingen av opplæringa. Når vi tar med de som i mindre grad deltar, havner både elektro og salg og service i "vel 30 %-sekken". De aller fleste ser ut til å komme med forslag om

29 27 hvordan arbeidet kan utføres, men 26,7 % av helse og sosial-lærlingene føler de i mindre grad blir tatt på alvor. Alle innen salg og service mener de i noen eller stor grad blir tatt på alvor. Sju av ti innen helse og sosial deltar i stor grad i vurderingen av eget arbeid, mens tilsvarende tall for de andre er ca. tre av ti. De aller fleste mener de i noen grad har blitt informert om rettigheter og plikter i arbeidslivet, men at de likevel har hatt behov for snakke med noen om rettighetene sine. Dette behovet synes størst for hotell og næringsmiddelfag, med nesten 85 % som har hatt behov i mindre, noen eller stor grad. Det kan være en rimelig tolkning at den som ikke har behov for å snakke med noen om rettighetene, har en problemfri arbeidsplass og/eller har fått all den informasjon som trengs på forhånd. Når vi ser på opplæringskontorene, utmerker OBI seg positivt på nesten hver eneste variabel, mens OBN og OTEK ikke kommer riktig like bra ut. 39,1 % sier de i liten, eller ingen, grad har blitt informert om rettigheter og plikter i arbeidslivet. 46,5 % i LK sier de i noen eller stor grad har hatt behov for å snakke med noen om rettighetsspørsmål. Når vi ser på de andre bakgrunnsvariablene, kan det se ut som lærlingene i virksomheter med ansatte, i mindre grad deltar aktivt og dessuten tas mindre på alvor. De som i mindre, noen eller stor grad hadde hatt behov for å snakke med noen om rettighetsspørsmål, ble spurt om hvem det hadde kontaktet. Svarfordelingen er vist i tabell Tabell 3.12: Hvem som ble kontaktet med rettighetsspørsmål, fordelt på OK Hvem har du ev. Opplæringskontor kontaktet om dine rettigheter? OKBT OBN OBI OTEK LK OKS EFONT Ingen, fordi jeg ikke vet hvem jeg kan kontakte Ingen, av andre grunner "Småkontor" 10,0 0,0 5,3 0,0 3,0 0,0 15,4 0,0 0,0 17,6 10,5 7,7 12,1 11,8 30,8 0,0 Opplæringskontoret 90,0 58,8 47,4 42,3 63,6 52,9 7,7 66,7 Avd. for vdg. opplæring 0,0 0,0 10,5 7,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Lærlingeombudet 0,0 0,0 5,3 0,0 6,1 0,0 0,0 0,0 Fagforening 10,0 17,6 15,8 34,6 12,1 5,9 15,4 22,2 Tilsynsperson i bedriften 30,0 35,3 47,4 46,2 36,4 41,2 38,5 66,7 (n) (10) (17) (19) (26) (33) (17) (13) (9) Det er verdt å legge merke til at hele 90,0 % tilknyttet OKBT, har kontaktet nettopp opplæringskontoret, mens bare en lærling tilknyttet EFONT har gjort det samme. 46,2 % av EFONT-lærlingene har ikke tatt kontakt med noen overhodet. Ved siden av opplæringskontorene, er det tilsynsperson i bedriften lærlingene tar kontakt med.

30 28 Når vi fordeler på faggruppe, er det naturlig nok elektrolærlingene som i svært liten grad kontakter OK, og som heller ikke kontakter andre. 30 % fra salg og service hadde heller ikke tatt kontakt med noen, og ingen i denne faggruppen hadde søkt råd hos fagforeningen. Når virksomheten blir større, ser det ut til at tilsynspersonen i bedriften og fagforeningen tar over som informasjonskilde om rettigheter. Lærlinger i mindre bedrifter har hyppigere tendens til enten å la være å ta kontakt, eller å bruke OK. Det kan også se ut til at jenter i større grad ikke tar kontakt om rettighetsspørsmålene sine og at guttene oftere benytter seg av fagforeningenes tjenester. 3.6 Læremidler Spørsmålene her dreide seg om tilgang til utstyr, opplæring og type utstyr i bruk i bedriften. Tabell 3.13: Fått tilbakemelding, fordelt på faggruppe Faggruppe Hotell og Læremidler Byggfag Elektro Helse og sosial næringsmiddel Mek. fag Får du tilgang til utstyr som gjør at du kan få prøvd deg i alle deler av faget? Salg og service Tekn. byggfag Ikke i det hele tatt 0,0 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 7,7 I mindre grad 3,3 7,7 0,0 12,9 9,6 16,7 7,7 I noen grad 30,0 34,6 28,6 51,6 23,1 16,7 30,8 I stor grad 66,7 53,8 71,4 35,5 67,3 66,7 53,8 Får du god nok opplæring i bruk av utstyr? Ikke i det hele tatt 0,0 3,8 0,0 3,2 0,0 0,0 0,0 I mindre grad 5,0 7,7 0,0 6,5 3,8 33,3 23,1 I noen grad 38,3 42,3 64,3 35,5 25,0 25,0 23,1 I stor grad 56,7 46,2 35,7 54,8 71,2 41,7 53,8 Er utstyret oppdatert i forhold til hva du skal lære? Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7,7 I mindre grad 3,4 7,7 0,0 16,1 7,7 8,3 7,7 I noen grad 39,7 42,3 50,0 51,6 36,5 50,0 30,8 I stor grad 56,9 50,0 50,0 32,3 55,8 41,7 53,8 Benyttes IKT/data i din fagopplæring? Ikke i det hele tatt 46,7 11,5 20,0 37,9 30,8 0,0 53,8 I mindre grad 36,7 26,9 33,3 34,5 21,2 0,0 38,5 I noen grad 15,0 46,2 26,7 27,6 23,1 25,0 7,7 I stor grad 1,7 15,4 20,0 0,0 25,0 75,0 0,0 Har du tilgang på nyttig faglitteratur på arbeidsplassen? Ikke i det hele tatt 13,3 7,7 0,0 0,0 7,7 0,0 23,1 I mindre grad 46,7 11,5 14,3 17,2 23,1 41,7 15,4 I noen grad 25,0 42,3 50,0 48,3 34,6 50,0 38,5 I stor grad 15,0 38,5 35,7 34,5 34,6 8,3 23,1

31 29 Vi ser av tabell 3.13 at tilgang på oppdatert utstyr og opplæring på dette, ikke er noe problem for helse og sosial-lærlingene. Hotell og næringsmiddelfag er de eneste der ikke over 50 % oppgir stor grad av tilgang. 1/3 innen salg og service og ¼ innen tekniske byggfag oppgir å i mindre grad ha fått god nok opplæring i bruk av utstyr. 1/6 innen hotell og næring tilsvarende at utstyret i mindre grad er oppdatert. IKT/data benyttes i liten grad innen byggfagene og heller ikke særlig mye i hotell og næringsmiddelfag. At de aller fleste innen salg og service oppgir at IKT/data er i hyppig bruk overrasker neppe noen, men at nesten 40 % på elektro i mindre eller ingen grad bruker dette verktøyet forundrer en del. Tilgangen på faglitteratur er best for helse og sosial og for hotell og næringsmiddelfag. Fordelt på OK, finner vi at LK- og OBN-lærlingene er minst fornøyd med opplæringen i bruk av nytt utstyr, og at OKBT er i andre enden av skalaen. OBI scorer best på oppdatert utstyr, med 100 % i noen eller stor grad. OKBT er eneste der alle i en eller annen grad benytter IKT/data, mens 60,9 % ved OBN ikke bruker dette verktøyet i det hele tatt. Over halvparten av lærlingene fra OBN og OBI har liten eller ingen tilgang til nyttig faglitteratur på arbeidsplassen.. Det kan ellers se ut til at det er dårligere tilgang på utstyr i bedrifter med ansatte og at opplæringen er best i virksomheter med ansatte. IKT/data brukes mer desto større bedriften er.

32 Helse, miljø og sikkerhet Her handler det både om rutiner, formalia, reell trygghet og likebehandling. Her er det, til forskjell fra det meste tidligere, forskjeller å finne for de fleste bakgrunnsvariablene. Tabell 3.14: HMS-forhold, fordelt på faggruppe Faggruppe HMS Byggfag Elektro Helse og sosial Hotell og næringsmiddel Mek. fag Salg og service Tekn. byggfag Har du vært med på vernerunde? Ikke i det hele tatt 20,3 36,0 37,5 33,3 21,2 41,7 30,8 I mindre grad 23,7 16,0 37,5 20,0 9,6 25,0 23,1 I noen grad 42,4 28,0 18,8 26,7 40,4 25,0 23,1 I stor grad 13,6 20,0 6,3 20,0 28,8 8,3 23,1 Har du fått opplæring i bruk av verneutstyr? Ikke i det hele tatt 3,3 0,0 37,5 16,1 1,9 33,3 15,4 I mindre grad 8,3 30,8 18,8 19,4 3,8 33,3 15,4 I noen grad 43,3 23,1 25,0 38,7 38,5 33,3 23,1 I stor grad 45,0 46,2 18,8 25,8 55,8 0,0 46,2 Kjenner du til rutiner for rapportering av ting som er feil? Ikke i det hele tatt 1,7 7,7 18,8 0,0 3,8 8,3 23,1 I mindre grad 23,3 7,7 12,5 16,1 5,8 50,0 7,7 I noen grad 43,3 53,8 37,5 54,8 30,8 25,0 46,2 I stor grad 31,7 30,8 31,3 29,0 59,6 16,7 23,1 Har du fått tildelt det samme verneutstyret som de andre ansatte? Ikke i det hele tatt 0,0 0,0 14,3 9,7 0,0 0,0 15,4 I mindre grad 3,3 7,7 7,1 3,2 1,9 0,0 7,7 I noen grad 16,7 23,1 14,3 29,0 7,7 54,5 7,7 I stor grad 80,0 69,2 64,3 58,1 90,4 45,5 69,2 Har andre i bedriften en atferd som kan skape ulykker? Ikke i det hele tatt 28,3 23,1 85,7 48,4 26,9 66,7 30,8 I mindre grad 33,3 53,8 7,1 29,0 36,5 8,3 23,1 I noen grad 33,3 19,2 7,1 19,4 23,1 25,0 23,1 I stor grad 5,0 3,8 0,0 3,2 13,5 0,0 23,1 Totalt sett er det nesten 30 % som ikke i det hele tatt har vært med på vernerunde, på tross av at dette er en obligatorisk del av lærlingetida. Salg og service er aller dårligst her med 41,7 %, mens byggfag (20,3 %) og mekaniske fag (21,2 %) er minst dårlige. Over halvparten av lærlingene både innen helse og sosial og salg og service har i liten eller ingen grad fått opplæring i bruk av verneutstyr. Dette er imidlertid ikke sektorer vi forbinder med bruk av tradisjonelt verneutstyr og svarene her kan være farget av hva en regner som verneutstyr. 58,3 % ved salg og service kjenner i liten eller ingen

33 31 grad til rutiner for feilrapportering. Mekaniske fag er her klart best i klassen med 9,6 %. Mer enn en av fem ved helse og sosial og ved tekniske byggfag mener de i liten eller ingen grad har fått tildelt samme verneutstyr som andre ansatte, og dette er andeler som synes unødig høye. Atferd som kan skape ulykker er kjent i alle faggrupper og byggfag, mekaniske fag og tekniske byggfag beveger seg faktisk i området rundt 40 % når vi tar med både i noen og i stor grad. OBN, LK, OKS og EFONT har alle mer enn 1/3 som sier de ikke i det hele tatt har vært med på vernerunde, mens OKBT og OBI er de eneste under 20 %. OKBT og OTEK scorer svært bra når det gjelder opplæring i bruk av verneutstyr, mens OKS har godt over 50 % som i liten eller ingen grad har fått opplæring. Også LK har 40,5 % i samme kategori. 52,2 % tilknyttet OBN kjenner i liten eller ingen grad til rutiner for feilrapportering, mens tilsvarende andel hos OTEK er 6,1 %. OBN er også på "topp" (47,8 %) når det gjelder kjennskap til andre i bedriften som i noen eller stor grad har atferd som kan skape ulykker. OTEK (38,8 %) og OBI (36,1 %), samt småkontorene (37,5 %) har andeler som synes svært høye. I HMS-øyemed ser det ut til å være gunstig med minst fem andre lærlinger på arbeidsplassen. Dette gjelder både i forhold til å være med på vernerunde, kjennskap til sikkerhetsbestemmelser og til feilrapporteringsrutiner, samt tildeling av samme verneutstyr som andre ansatte. På samme måte kan de se ut til å være gunstig å være godt voksen, dvs. minst 30 år, i forhold til vernerunde, opplæring i bruk av verneutstyr og tildeling av verneutstyr. Det kan ved første øyekast se ut til å være ganske klare kjønnsforskjeller for enkelte av spørsmålene, men dette er nok heller en følge av de klart kjønnsdelte fagvalgene.