Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering ulike meklingsmetoder Continuing Education Conflict Management Different Mediation Methods

Transkript

1 Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering ulike meklingsmetoder Continuing Education Conflict Management Different Mediation Methods 30 studiepoeng/ ECTS Godkjent av rektor , Sist revidert av instituttleder

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN FOR STUDIET OG STUDIETS PROFIL 2. MÅL OG LÆRINGSUTBYTTE 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 4. STUDIETS STRUKTUR OG INNHOLD 5. EMNEBESKRIVELSE 2

3 1. BAKGRUNN FOR STUDIET OG STUDIETS PROFIL Konflikter oppstår på mikro- og makronivå på alle arenaer i samfunnet. Kompetanse om hvordan arbeide med konflikter generelt og spesielt framstår som en nødvendig motvekt til ulike former for psykisk terror, vold og andre destruktive konfliktmønstre, som kan observeres på ulike nivåer både i vårt samfunn og på et internasjonalt plan. Studiet sikter seg primært inn mot arbeid med konflikter som utspiller seg i familien, nærmiljøet og arbeidslivet. De kunnskaper og ferdigheter som utvikles på ett at disse områdene, vil kunne ha en betydelig overføringsverdi til andre konfliktarenaer. Studiets vektlegging av forståelse av konflikters psykologi og prosesser er en type basisforståelse som gjør studentene bedre rustet til å håndtere konflikter konstruktivt. Diakonhjemmet Høgskole ønsker at studiet skal ha en verdibevisst og etisk profil som tar på alvor grunnleggende temaer i velferdsorganisasjoner og kirken. Tverrprofesjonell kompetanse Videreutdanningen har en tverrprofesjonell profil slik tverrprofesjonelle samarbeidsformer vektlegges i Samhandlingsreformen og Utdanning til velferd, Meld.St. 13 ( ). Det legges opp til å arbeide tverrprofesjonelt i øvelser, refleksjoner og dialoger på studiesamlinger og i gruppeveiledningen. Utvekslingen på tvers av profesjonelle grenser gir også et bredere kunnskaps- og erfaringsgrunnlag å trekke veksler på i utviklingen av konflikthåndtering og meklingskompetanse. 2. MÅL OG LÆRINGSUTBYTTE Formålet med studiet er å utdanne personer for å imøtekomme behovet for spesialisert kunnskap i å håndtere konflikter på ulike arenaer i samfunnet. Studiet tar sikte på å utdanne fagfolk for arbeid med krevende mekling og annen konflikthåndtering. Gode konflikthåndterere må kunne forstå konflikters dynamikk og ha tilegnet seg gode og nyttige metoder og verktøy i møte med konflikter. 3

4 Læringsutbyttet beskrives i det videre ut fra kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, jf. 2. syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (2009): Kunnskap Studenten har Inngående kunnskap om fagområdet konfliktforståelse, konflikthåndtering og mekling Kunnskap om sentrale vitenskapelig baserte teorier og erfaringsbaserte metoder gjeldende for konfliktforståelse og konflikthåndtering og mekling Inngående innsikt i meklerrollen Inngående innsikt i meklingsmetoder Kunnskap om ulike profesjoners kompetanse i konflikthåndtering Kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges Ferdigheter Studenten kan Reflektere over overordnede holdninger i meklingsprosessen Analysere en spesifikk kontekst som kan bidra til positiv utvikling av konflikthåndtering og meklingsprosesser Analysere ulikheter mellom konflikthåndteringsmodeller Anvende faglige kunnskaper i analyse av årsaker til konkrete konflikter Analysere og velge anerkjente meklingsmetoder i meklingsprosessen Anvende faglige kunnskaper for håndtering av konflikter gjennom meklingsprosessen Planlegge og gjennomføre meklingsprosessen ved hjelp av kunnskap om faser og sentrale delferdigheter Planlegge og gjennomføre meklingsprosessen alene og sammen med annen mekler Anvende kunnskap og relevante resultater fra forskning og utviklingsarbeider på praktiske og teoretiske problemstillinger innen mekling Anvende konfliktavspennende språk Reflektere over etiske valg og handle deretter i møte med mennesker og/eller organisasjoner/institusjoner i konflikt Samarbeide med andre profesjoner i konflikthåndtering 4

5 Generell kompetanse: Studenten kan Reflektere over yrkes- og faglige spørsmål i utøvelse av meklerrollen Være bevisst egne holdninger i møte med egne og andres konflikter Reflektere over etiske og kulturelle spørsmål i utøvelse av mekling Bidra til tverrprofesjonelt samarbeid innen meklingsfeltet Bidra til utvikling av god praksis og nytenkning innen meklingsfeltet 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Krav til opptak Studiet er tverrfaglig, følgende kvalifiserer for opptak: Minimum bachelorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor helse- og sosialfag, og to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning Annen utdanningsbakgrunn, minimum bachelorgrad eller tilsvarende, hvor konflikthåndtering kan ha relevans for yrkesutøvelsen (for eksempel pedagog, psykolog, prest, lege eller jurist), og to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning Kravet om to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning kan unntaksvis fravikes dersom helt spesielle hensyn taler for det. Søkere som ikke tilfredsstiller minimumskravene til utdanning, kan søke opptak etter høgskolens realkompetansekriterier. 4. STUDIETS STRUKTUR OG INNHOLD Studiet har 30 studiepoengs omfang og består av ett emne som strekker seg over to semestre. Hvert semester inneholder 3 studiesamlinger, hver samling er over 4 dager. Det er ett delemne i hvert semester. Samlet undervisningstimer er 140 timer fordelt 5

6 med 70 timer på hvert semester. Av dette er det gruppeveiledning på 40 timer, 20 timer i hvert semester. I andre semester er det i tillegg krav om 10 timer praksis som observatør. I tilknytning til veiledet praksis er arbeidskravet en praksisrapport. Pensum er på 2000 sider hvorav 250 sider er selvvalgt pensum knyttet til arbeidskravets tema. Teorier er hentet fra flere fagdisipliner, som gir grunnlag for forståelse og håndtering av konflikter. Meklingsteori har en lang og omfattende faglig tradisjon, særlig fra familiearenaen. Det legges særlig vekt på teorier fra meklingsfaglige disipliner og fra blant annet organisasjonspsykologi som har relevans på tvers av ulike konflikthåndteringsarenaer. 5. EMNEBESKIVELSE Konfliktforståelse, konflikthåndtering og ulike meklingstradisjoner, 30 studiepoeng Delemne 1: Konfliktforståelse og konflikthåndtering Hensikten med dette delemnet er å gi studentene inngående kunnskap i konfliktforståelse. Det gis også en innføring i ulike meklingstradisjoner og meklingsmodeller. Mikrotrening som undervisningsmetode benyttes for å oppøve grunnleggende delferdigheter i konflikthåndtering. Det brukes øvelser for at studenten kan utvikle gode grunnferdigheter. Arbeidet fortsettes i gruppeveiledningsprosessen. Delemne 1 omfatter: Forståelse av konflikter og håndtering av disse belyst fra historisk, kulturelt og psykologisk perspektiv En sosialkonstruksjonistisk grunnlagstenkning på forståelse av konflikter Grunnleggende holdninger i konflikthåndtering Konfliktanalyse og prosess Ulike konflikthåndteringmodeller for ulike fagprofesjoner Konfliktavspennende og opptrappende språk 6

7 Faser i konflikthåndteringsprosessen Grunnleggende praktiske konflikthåndteringsferdigheter sett i lys av ulike fagprofesjoners tilnærming Praktisk tilretteleggelse og systemisk arbeid med konflikthåndtering Gruppeprosesser og veiledning i grupper Delemne 2: Ulike meklingstradisjoner; utfordringer og fallgruver i meklingsprosessen Hensikten med dette delemnet er å gi studentene inngående kunnskap om utdypende teori, refleksjon og øvelser knyttet til konfliktforståelse, konflikthåndtering og meklingstradisjoner. Delemne 2 omfatter: Menneskesyn i møte med konflikt og forsoning Meklingstradisjoner - utdyping av sentrale tradisjoner Etiske perspektiver på konflikt og menneskesyn Utfordringer og fallgruver i konflikthåndtering Maktubalanse, kulturelle utfordringer, håndtering av sterke emosjoner og barn involvert i konflikt Verdibetydning og roller i møte med konflikt. Lærings- og arbeidsformer Undervisningen består i hovedsak av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det faglige stoffet formidles gjennom dialog og selvstudium, analyser av praktiske demonstrasjoner, videoopptak, forelesninger m.m. Studiet vil gi studentene et teoretisk fundament for utøvelse av mekling og annen form for konflikthåndtering. Kombinasjonen av studiesamlinger, litteraturstudier, veiledning og anvendelse av teori i øvelser på studiesamlinger, er sentralt for å skape god læring og helhet for studiet. Konflikthåndteringsferdigheter 7

8 Studiet fungerer som et verksted hvor læring foregår i samspillet mellom oppdatert teori og studentenes egne øvelser og gruppeveiledning. Videreutvikling av personlig kompetanse skjer i møte med konflikter, gjennom øvelser, forberedelser til gruppeveiledning og i gruppeveiledningen. Utvikling av ferdigheter skjer i respons på egen funksjon av medstudenter, faglærere og gruppeveileder. Etisk bevissthet Undervisningen skal stimulere studentene til refleksjon over grunnleggende etiske spørsmål i møte med konflikter. Studentene stimuleres også til å bevisstgjøre egne og parters etiske valg i konflikter og understreker den enkeltes ansvar for sine valg. Gruppeveiledning Veiledningen fokuserer på den enkelte students ferdigheter i utøvelse av mekling og annen konflikthåndtering. Veiledningen har fokus på holdninger og verdimessige og etiske dilemma studenten står overfor i sin konflikthåndtering. Det er et krav at alle studentene legger fram videoopptak av seg selv som mekler som gjennomgås i veiledningen, for å få godkjent veiledningen. Videoopptakene hentes fra studentenes egen erfaringsbakgrunn, og studentene velger hvilke konflikthåndterings- eller meklingsarenaer de ønsker å fokusere på. I 2. semester vil det kreves praksis som observatør i mekling eller annen konflikthåndtering. Erfarne meklere fungerer som rollemodeller. Studenten skal med kritiske øyne analysere og vurdere det arbeid som utøves i lys av den teori som er presentert i utdanningen. Praksis fungerer som en stimulans til studentens selvstendige og kritiske refleksjon over ulike metoder som anvendes i praksis og som en kilde til integrering av teori og praksis. Det lages en skriftlig rapport hvor studenten analyserer sine observasjoner med støtte av relevant teori. Denne rapporten er et arbeidskrav. Studentene noterer ned refleksjoner over seg selv på studiesamlingene. Refleksjonsnotatene stimulerer økt fokus på egen fungering. Økt selviakttakelse vil være verdifullt for å øke bevissthet om sine styrker og begrensinger i utøvelse av mekling eller annen form for konflikthåndtering. 8

9 Obligatoriske aktiviteter og vurderingsformer Studentene skal levere ett arbeidskrav i form av individuell skriftlig rapport fra observasjonspraksis. Arbeidskravet må være godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Arbeidskravet skal gi uttrykk for inngående, anvendt kunnskap om fagområdet og vise en evne til å analysere meklingsprosessen. Studentene får ett opprettingsforsøk. I tillegg til arbeidskravet må gruppeveiledningen være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Kriteriene for godkjenning av gruppeveiledningen er at studenten har anvendt faglige kunnskaper i analyse av årsaker til konkrete konflikter, vist inngående faglige kunnskaper om meklingsmetoder, og reflektert over fagetiske spørsmål i de konkrete sakene som tas opp av egen og andres utøvelse av mekling. Det kreves at den enkelte student har hatt minst ett fremlegg av videoopptak av egen rolle som mekler. For å kunne fremstille seg til eksamen forutsettes minimum 75% deltakelse på studiesamlingene og gruppeveiledningen (som begge er nærværspliktig). Det forutsettes at studenten er tilstede på minimum 3 gruppeveiledninger. Det er også et krav om å ha gjennomført observasjonspraksis på tilsammen 10 timer. Studiet avsluttes med en tre dagers skriftlig hjemmeeksamen (med et omfang på inntil 3000 ord). Karakteruttrykk A-F hvor F er ikke bestått. 9