A/S Norske Shell. Årsrapportering til Klima- og Forurensningsdirektoratet (Klif) Ormen Lange boring

Transkript

1 A/S Norske Shell Årsrapportering til Klima- og Forurensningsdirektoratet (Klif) 2011 Ormen Lange boring

2 Innhold 1 Feltets Status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelse Overskridelser av utslippstillatelsen Endringer av utslippstillatelsen Kjemikalier prioritert for substitusjon Valg av kjemikalier og utfasing Forbruk og gjenbruk av kjemikalier Boring Boring med vannbaserte borevæske Boring med oljebaserte borevæske Boring med syntetisk borevæske Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av tungmetaller Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av radioaktive komponenter Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Kjemikalier i lukket system og Brannskum Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning...27 Side 2

3 8.1 Akutte oljeforurensning Akutte kjemikalieutslipp Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Avfall Vedlegg...34 Side 3

4 Tabeller Tabell 1-1 Eierandeler i feltet...7 Tabell 1-2 Gjeldende utslippstillatelser...8 Tabell 1-3 Status for utfasing av kjemikalier...9 Tabell 2-1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Tabell 2-3 Boring med oljebasert borevæske Tabell 2-4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Tabell 3-1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 4-1 Samlet forbruk av kjemikalier Tabell 4-2 Kjemikalieforbruk i lukket system Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på Klif-klassene Tabell 6-1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Tabell 6-2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetning i produkter (kg) Tabell 6-3 Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter (kg) Tabell 7-1b Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Tabell 8-1 Oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i løpet av Tabell 8-2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper Tabell 9-1 Farlig avfall Tabell 9-2 Kildesortert næringsavfall Tabell 10-1 Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann Tabell 10-2 Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Tabell 10-3 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Figurer Figur 2-1 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Figur 5-1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I 2010, fordelt på Klif klassene Figur 5-2 Utslipp av kjemikalier I grønn, gul, rød og svart kategori Figur 7-1 Utslipp til luft Figur 8-1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Side 4

5 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra produksjonsbrønnene Ormen Lange boret med boreriggen West Navigator i perioden 1. januar 2011 til 31. desember Brønnene var på dypt vann. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Tatiana Allen (tlf: ) Ragnhild Berntsen (tlf: ) Elin Overå (tlf: ) Side 5

6 1 Feltets Status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall i rapporteringsåret Boreoperasjonene på feltet ble påbegynt i november Fase 1 av boreprogrammet for Ormen Lange dekker totalt 8 brønner og 8 åpningshull. Fase 2 av boreprogrammet dekker ytterligere 6 brønner. Ormen Lange feltet er planlagt utbygget med 24 produserende brønner. Pr dags dato er det 15 produserende brønner; 6 produsenter på brønnramme A og 4 produsenter på brønnramme B og 5 produsenter på brønnramme D. I løpet av 2011 ble det ferdigstilt 3 nye brønner på brønnramme D, slik at det ved utgangen av 2011 er 15 produserende brønner på Ormen Lange feltet. Boreaktivitet ble utført på C og D. Det har vært aktivitet i følgende brønner i 2011: 6305/7-D-1 H 6305/7-D-3 H 6305/7-D-5 H 6305/7-D-8 H 6305/4-2 S appraisal well /5-C-7H 6305/5-C-2H 6305/5-C-6H 6305/5-C-3H 6305/5-C-5H 6305/5-C-1H Brønnene har vært boret med West Navigator. Side 6

7 Figur 1-1 Template oversikt Tabell 1-1 gir en oversikt over eierandeler i feltet. Tabell 1-1 Eierandeler i feltet Operatør / partner (Lisens:PL250) Eierandel [%] ExxonMobil Exploration & Production Norway AS 5,91 StatoilHydro ASA 8,87 DONG E&P Norge AS 9,44 StatoilHydro Petroleum AS 14,78 A/S Norske Shell 16,00 Petoro AS 45,00 Mange av kapitlene er ikke aktuelle, men i hht. Vedlegg 1 i opplysningspliktforskriften skal kapitlene tas med, men merkes med ikke aktuelle. Side 7

8 1.2 Produksjon av olje/gass Ingen produksjon av olje og gass ved boring. 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1-2 Gjeldende utslippstillatelser Utslippstillatelse Dato Referanse Oppdatert utslippstillatelse i forbindelse med bore / og brønnoperasjoner på Ormen Lange Tillatelse til midlertidig reintroduksjon av Jet Lube API / Overskridelser av utslippstillatelsen Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen i 2011, bortsett fra hydrauliske væsker som blir brukt i lukka systemer og blir ikke slippet ut til sjø. Klif ble informert om dette i et brev datert 4. November Endringer av utslippstillatelsen Shell Antifreeze ble erstattet av Pelagic Stack Glycol v2 i begynnelsen av året. Beredskapskjemikaliet Magne Plus Retarder, som ikke er blitt brukt så langt, har endret klassifisering til svart kategori. Produksjon av Microsit 2000 ble stoppet, derfor har dette produktet blitt erstattet av Microsit Polar, som også er i gul kategori. Sporstoff var godkjent for bruk, men ble ikke anvendt i brønnkomplettering i Siden 2006 er Shell Tellus S 22 feilaktig rapportert å være brukt i stedet for Shell Tellus T 22, og Tellus 46 er feilaktig rapportert å være brukt i stedet for Shell Tellus T 46. Grunnen til dette er rapporteringsfeil i månedsrapportene fra riggen, med det resultat at feil Tellusproduktnavn ble tatt med i utslippssøknaden og i årsrapportene for årene etter. Leverandøren har informert oss om at forskjellen mellom produktene Tellus S22 i forhold til Tellus T22 og Tellus 46 i forhold til Tellus T 46, er liten. Tellus S22 og Tellus T22 består av identiske formuleringer. Hydraulikkvæskene skiftet navn for kort tid siden: Shell Tellus T22 ble til Tellus S2V22, Shell Tellus T 46 ble til Tellus S2V46. Det er bare produktnavnet som er endret. Sammensetningen er ifølge leverandøren uendret. Shell har også gjennomført en analyse av volumene av Tellus-oljer som har vært brukt de siste 5 årene. Vi har funnet ut at volumene det ble søkt om i utslippstillatelsen for 2011, var for lave og ikke reflekterte behovet for ekstravolumer av Tellus-oljer på grunn av endring i Side 8

9 utstyr samt utskifting av stigerørsstrammere og kalibrering av disse. På grunn av misvisende og utilstrekkelig informasjon i rapportene fra riggen når det gjelder hvilke kjemikalier som faktisk brukes, er volumene i utslippssøknaden for 2011 overskredet. Shell sendte et brev til Klif angående disse endringene 4. November I 2011 ble det ikke utført brønnopprenskning på Ormen Lange på grunn av unload to host. Da utslippssøknaden ble skrevet, ble det søkt om unload to rig som base case og ikke unload to host. Dette medfører mindre utslipp til luft og mindre bruk av kjemikalier. Det ble heller ikke utført fakling av andre oljeløselige kjemikalier på riggen. På grunn av U2H ble alle kjemikalier brukt i kompletteringsfasen sendt tilbake til Nyhamna i rørledning, dermed ble det heller ingen utslipp av kjemikalier til sjø og luft. Spesifikk NO X faktor for West Navigator ble godkjent av Sjøfartsdirektoratet og det er den faktoren som er benyttet ved NO X rapportering i 2011 (for andre utslipp er standard faktorer fra Olf benyttet unntatt for SO X, da det er benyttet lav svovel diesel). 1.6 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1-3 Status for utfasing av kjemikalier Funksjon Bruksområde Handelsnavn Frist utfasing Miljøstatus Foreløpig er det ingen tekniske løsninger som gir tilsvarende ytelse. Bruk er begrenset til spesifikke ledd. Gjengefett Jet Lube API modified Gjeninnføringen av kjemikaliet er basert på utfordringer innen sikkerhets-, miljø- og tekniske egenskaper. En vil fortsette å se etter nye løsninger Lubricant Wacker Silicone Ak 350 ikke fastsatt Komplett miljøinformasjon (HOCNF) kun tilgjengelig på Vil følge opp med leverandør vurdering av erstatning. Vannsporstoff RGTW-001 Ikke fastsatt Utskifting av dette produktet er vanskelig på grunn av tekniske krav. Den lave biologiske nedbrytingen anses som avgjørende for produktet. Dette gjør at produktet oppfyller sine kriterier for stabilitet for analyse av å vedvare nede i brønnen og være synlige når det returnerer med det produserte vannet. Den gode stabiliteten sikrer også en lang levetid på produktet for langsiktig vannovervåking, som har potensial for langsiktig reduksjon av produsertvann og tilhørende kjemikalier. Vannsporstoff RGTW-002 Ikke fastsatt Vannsporstoff RGTW-003 Ikke fastsatt Vannsporstoff RWT- 003 Ikke fastsatt Vannsporstoff RWT-012 Ikke fastsatt Se RGTW-001 Se RGTW-001 Se RGTW-001 Se RGTW-001 Side 9

10 Vannsporstoff RWT-013 Ikke fastsatt Vannsporstoff RWT-039 Ikke fastsatt Vannsporstoff RWT-040 Ikke fastsatt Vannsporstoff RWT-041 Ikke fastsatt Se RGTW-001 Se RGTW-001 Se RGTW-001 Se RGTW-001 Vannsporstoff RWT-001 ikke fastsatt Se RGTW-001 Leirskiferstabilisator Borevæske Aquacol D Høyt EIF bidrag både til vannsøyle og sediment i Ormen Lange ERMS studie. Kjemikaliet er nødvendig i bore væsken på Ormen Lange og det finnes ikke erstatninger. Utfasingsdato endret til Som nevnt ovenfor er Jet Lube API modified gjeninnført i 2010 for et test program. Primærgjengefett på fôringsrør og borestreng ble faset ut i 2006 med gule produkt. Dette gjelder Bestolife 3010, Jet-Lube Kopr Kote, OCR 325 AG og Jet-Lube API Modified. Det er nå kun behov for noe svart gjengefett i forbindelse med enkelte tungløft i kompletteringsoperasjonene. Aquadol D er i gul fargekategori. Kjemikaliet gir et høyt EIF bidrag og er derfor satt på utfasingslisten. Det er fortsatt ikke identifisert mulige erstatningsprodukt for Aquacol D. I denne utslippstillatelsen er de røde kjemikaliene Proxel XL2, MS 200 og Cosmolubric ETL inkludert. Disse kjemikaliene ble ikke benyttet i Jet Lube Kopr Kote ble heller ikke brukt. Utslippsreduserende tiltak Det mest utslippsreduserende tiltaket, sett med Norske Shells øyne, er boring av big-bore completion brønner som er komplettert med 9⅝ produksjonsrør. Dette er implementert for Ormen Lange brønnene. En sammenligning av 7" mot 9 5/8" brønner, viser at for å oppnå den samme produksjonen trengs det: 14 x 7" mot 8 x 9 5/8" brønner (big bore completion). Dette betyr en signifikant reduksjon i antall nødvendige brønner mindre mulighet for lekkasjer, reduksjon i utslipp til luft og til sjø. Reduksjonen i miljøbelastning er også dokumentert i en ERMS-analyse fra 2006 der EIF faktor for en big-bore reservoardrenering sammenlignet med en tradisjonell løsning kom ut med nesten halvert EIF-belastning i vannsøylen og ca. 33 % reduksjon på sediment. Boring av big-bore completion vil fortsette på Ormen Lange. Monobore casing design Norske Shell vil følge med på Shell Internationals forskningsgruppe, SEPTARs, studier for monobore casing design. Dette er en teknologi som muliggjør at en borer brønner med bare en hullstørrelse, typisk 12¼ eller mindre. Dette oppnås ved å bore med eksentriske borekroner (hulldiameteren blir større enn borekrone diameteren) og deretter sementere fôringsrør som blir utvidet etter at de er satt på plass nede i brønnen. Dette er et omfattende studium, hvor det er antatt å ha resultater i løpet av de neste 5-10 årene. Det er Side 10

11 også etablert en studie i Ormen Lange regi for å vurdere denne teknologien for fremtidige faser i Ormen Lange utbyggingen. Resirkulering/gjenbruk av boreslam Norske Shell har som mål å bruke resirkulert vannbasert og oljebasert slam for fremtidige boreoperasjoner. Borevæsken vil så langt praktisk mulig bli ført tilbake til slamkontraktøren for videre resirkulering etter bruk. For enkeltstående letebrønner er potensialet for gjenbruk begrenset. For Ormen Lange boringene vil det benyttes batch boring (samlebåndsprinsipp) og gjenbruk av borevæsken er i stor grad gjennomført. Batch boring planlegges også for videre operasjoner på Ormen Lange. Optimalisering av boreplan batch drilling Boreprogrammet har blitt planlagt med stor vekt på å finne den mest optimale sekvensen på boreoperasjonene ut fra HMS, operasjonelle og tidsmessige kriterier. Det er besluttet å gjennomføre batch-drilling dvs at samme seksjoner gjennomføres for flere brønner etter hverandre. Dette gir en økt gjenbruksgrad av kjemikalier. Forskjellen i gjenbruksgrad er ikke kvantifisert, men vil være større enn ved at en brønn ferdigstilles helt før neste brønn påbegynnes. 1.7 Valg av kjemikalier og utfasing Store fokus på valg av kjemikalier. Dette er gjenspeilet i evalueringene og i vurderingene som gjøres forut for endelig avgjørelse av kjemikal. Under operasjonene vil det være fokus på optimalisering og eventuell utskiftning av kjemikalier. Alt arbeid med planlegging og utskiftning av kjemikalier foregår som et samarbeid med kjemikalieleverandører. 1.8 Forbruk og gjenbruk av kjemikalier Det refereres til batch drilling som det viktigste tiltaket for å øke gjenbruken av borevæske Side 11

12 2 Boring Dette kapitlet gir oversikt over hvilke brønner det er jobbet med i 2011, og medfølgende bruk av vannbasert og oljebasert borevæske. Det har ikke vært benyttet syntetisk borevæske i rapporteringsåret. Boreoperasjonene på Ormen Lange utføres med såkalt batch drilling som er et samlebåndsprinsipp der like seksjoner kan bores på rekke og rad i forskjellige brønner. 2.1 Boring med vannbaserte borevæske Tabell 2-1 viser boring med vannbasert borevæske i 2011 Tabell 2-1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 6305/4-2 S /5-C-1 H /5-C-2 AH /5-C-2 H /5-C-3 H /5-C-5 H /5-C-6 H /5-C-7 H /7-D-1 H /7-D-3 H /7-D-5 H /7-D-8-H Side 12

13 Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6305/4-2 S /5-C-1 H /5-C-2 AH /5-C-2 H /5-C-3 H /5-C-5 H /5-C-6 H /5-C-7 H /7-D-1 H /7-D-3 H /7-D-5 H /7-D-8-H Figur 2-1 viser historisk forbruk og utslipp av vannbasert borevæske Figur 2-1 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske I 2011 var det en økning i bruk av WBM på grunn av betydelig økning av bore scope. Side 13

14 2.2 Boring med oljebaserte borevæske Tabell 2-1 viser boring med vannbasert borevæske i 2011 Tabell 2-3 Brønnbane Boring med oljebasert borevæske Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 6305/7-D-1 H /7-D-3 H /7-D-8-H Tabell 2-4 Brønnbane Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6305/7-D-1 H /7-D-3 H /7-D-8-H Det er kun benyttet oljebasert borevæske Clairsol NS under ferdigstillelse av brønnene. 2.3 Boring med syntetisk borevæske Det har ikke vært benyttet syntetisk borevæske i rapporteringsåret. Side 14

15 3 Utslipp av oljeholdig vann Eventuelle utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og er ikke tatt med i kapittel 3. Oljeholdig vann fra anlegget kommer fra følgende hovedkilder: Fortrengningsvann fra lageranlegg for olje Drenasje vann West Navigator Dreneringssystemet på West Navigator er lukket og samler opp alt slop og dreningsvann fra dekksområder, boremodul og maskin rom. Hydraulic Pressure Units (HPU) og hydrauliske enheter har videre egne drypp-panner for å hindre søl på dekk. Fra hazardous områder og maskinrom, går sloppen via dedikerte oppsamlings-tanker til babord slop's tank akterut i skipet. Fra områder som boreområdet og vanlige dekksområder, samles vannet først opp i en egen tank på dekk og hvor det deretter går via en sentrifuge for utskilling av faste partikler. Utskilte partikler blir ledet til sjø via shale shaker dumpetrakt. Vannet ledes til babord slopptank akterut i båten. I babord slopptank behandles vannet i en separator for utskilling av olje fra vannfasen. Oljefasen ledes til styrbord slopptank for videre transport til land. Vannfasen blir kontrollert for å sikre at oljeinnhold er mindre enn 30 mg/l og deretter ledet til sjø. Dersom grensene ikke overholdes, er det mulighet for pumping til båt for viderebehandling på land. Side 15

16 Figure 3-1 Diagram av drenasje- og slopp separasjons system Drenasjevann går inn i spill tanker sammen med oppsamlet regnvann. Dette spillvannet lagres i en oppsamlingstank og går gjennom en separator. Olje skummes av og går til egen tank. Det rensede vannet vil gå gjennom en to-steg duplexfilter twinfilter med oljefilter og en olje utslippsmåler (ODM - Oil Discharge Monitor). Utslippsmåleren kontrollerer en ventil som vil bli lukket dersom konsentrasjonen av olje overstiger 30 mg/l. Det er ingen logge funksjon for ODM men bare kontinuerlige avlesninger. Dersom oljekonsentrasjonen går over 30 mg/l vil vann strømmen føres tilbake til spill tanken i et lukket kretsløp inntil oljen kommer under grensen på 30 mg/l. Deteksjonsmetoden er UV fluorescens lys. I midten av 2011 var ODM måleren ødelagt i to måneder, så det var ikke mulig å behandle oljeholdig vann til akseptable verdier. Av den grunn ble alt oljeholdig vann transportert til land av Avfallsleverandør. Totale mengder sendt til land er 626 m 3. I begynnelsen av Juli ble ODM måleren reparert, og fra det tidspunkt ble det oppnådd eksepsjonelt gode verdier : 3 mg/l i gjennomsnitt. Side 16

17 3.1 Utslipp av oljeholdig vann Tabell 3-1 gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3-1 Vanntype Utslipp av olje og oljeholdig vann Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 0.00 Fortregning 0.00 Drenasje En kampanje ble rullet ut på riggen for å lære mannskapet å håndtere OBM kjemikalier som beredskapskjemikalier i seksjon 12 ¼ i tilfelle problemer med brønner, samt hvordan håndtere evt. uhellsutslipp. 3.2 Utslipp av tungmetaller Ikke aktuell. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Ikke aktuell. 3.4 Utslipp av radioaktive komponenter Ikke aktuell. Side 17

18 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Data til årsrapporten er samlet inn fra ulike kilder hos A/S Norske Shell, og er registrert i miljøregnskapsdatabasen Nems Accounter. A/S Norske Shell er medlem av KPD senteret, og oppdaterte økotoksikologisk informasjon i henhold til HOCNF 1 er lagret i Nems Chemicals for kjemikaliene A/S Norske Shell bruker. Nems Chemicals er linket til Nems Accounter slik at utslipp kan estimeres i henhold til Aktivitetsforskriften 56 og vedlegget til aktivitetsforskriften. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabellen viser at forbruk og utslipp i forbindelse med leteboring i all hovedsak kommer fra bore- og brønnkjemikalier. Tabell 4-1 Samlet forbruk av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4-1 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier 1 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 18

19 Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier I 2011 var det en liten økning i bruk av WBM på grunn av betydelig økning av bore scope. 4.2 Kjemikalier i lukket system og Brannskum Tabellen nedenfor viser forbruk av kjemikalier i lukket system. Tabell 4-2 Kjemikalieforbruk i lukket system Kjemikalie Forbruk [Liter] Tellus T 22 / S2 V Tellus T 68 / S2 V Tellus T 46 / S2 V Tellus T 32 / S2 V Tellus T 15 / S2 V Det var ingen forbruk og utslipp av brannskum i rapporteringsåret. Side 19

20 5 Evaluering av kjemikalier I Nems Chemicals databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbryting Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte:Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne:Kjemikalier som tillates sluppet ut (PLONOR) Vann: Løsningsmiddel De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriftens vedlegg). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 10 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5-1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på Klif sine fargeklasser. Tabell 5-1 Utslipp Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på Klif-klassene Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 20

21 Det har ikke vært forbruk eller utslipp av røde og sorte borevæske- og sementeringskjemikalier. En liten mengde svart gjengefett (dope) ble brukt i 9 5/8 seksjon pga av tekniske årsaker. Vurderer 10 % utslipp av gjengefett (dope) (dette er et miljøkonservativt anslag hvis en regner med at 10 % vil komme i kontakt med enten at det sirkulerer væske på utsiden av røret eller inne i røret vil det over tid bli vasket bort fra rørveggen. Det er ingen utslipp av gjengefett offshore ved normal drift). Figur 5-1 og 5-2 gir en oversikt over fordeling av de ulike Klif-klassene. Figur 5-1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I 2011, fordelt på Klif klassene Side 21

22 Figur 5-2 Utslipp av kjemikalier I grønn, gul, rød og svart kategori Årsaken til økt forbruk av røde produkter i 2011 er introduksjon av ny grease Jet Lube Alco EP 73 plus. Shell hadde en forpliktelse til å erstatte denne grease en innen 2011, men en vellykket implementering av det nye kjemikaliet fant sted i januar I 2010 ble Jet Lube API Modified bare brukt i slutten av året. I 2011 ble dette kjemikaliet brukt ved hver eneste aktivitet gjennom hele året, dette forklarer økt forbruk av svarte kjemikalier. Bruken av gule kjemikalier og PLONOR kjemikalier var høyere på grunn av økt bore scope. Side 22

23 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6-1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke med i denne rapporten pga konfidensialitet. Rapportert til Environment Web. I tabell 6-1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i tabell 6-1. Denne tabellen er gitt i Environment Web. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Tabell 6-2 og 6-3 viser henholdsvis miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter. Tabell 6-2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetning i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Side 23

24 Tabell 6-3 Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 1 1 Kadmium 1 1 Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Side 24

25 7 Utslipp til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft er konsistente med feltspesifikke faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er dessuten benyttet OLF standard omregningsfaktorer der feltspesifikke utslippsfaktorer ikke er etablert. 7.1 Forbrenningsprosesser WEST NAVIGATOR Boreskipet West Navigator er utstyrt med: 4 primærmotorer av typen Wartsila 6L46B med maksimal effekt kw 2 svingprodusenter av typen Wärtsila 16V32LNE med maksimal effekt kw. Svingprodusentene er lav-nox motorer Boreskipet vil holde sin posisjon på borelokasjon ved å benyttet DP (Dynamic Positioning). Det er benyttet en fordeling med 90 % av diesel til tradisjonelle motorer og 10 % av dieselen til lav NOx motorene. Det benyttes diesel med lavt svovelinnhold (500 ppm) på West Navigator. Utslippsfaktor [t/t] Hovedmotor Lav NO X motor CO 2 3,17 3,17 NO X 0,064 0,0451 nmvoc 0,005 0,005 CH SO X 0,001 0,001 N 2 O 0,0002 0,0002 Tabell 7-1b Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Fakkel Kjel Turbin Ovn Mengde flytende brennsto ff Mengde brenngas s (m3) Utslip p CO2 Utslip p NOx Utslip p nmvo C Utslip p CH4 Utslip p SOx Utslip p PCB Utslip p PAH Utslipp dioksine r Utslipp til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Motor Brønntes t Andre kilder Side 25

26 Figur 7-1 gir en grafisk framstilling for utslipp av CO 2 og NO X i forbindelse med boreaktivitetene. Figur 7-1 Utslipp til luft Utslipp av CO 2 og NO x var på omtrent same nivå som for Men til sammenligning med 2009 var utslippene mye lavere pga unload to host prosjektet. 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Ikke aktuell. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Diffuse utslipp er antatt neglisjerbare siden de tre reservoarseksjonene er boret med høy overbalanse. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuell. Side 26

27 8 Akutt forurensning Akutte utslipp er definert iht. Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne styrende dokumenter. Fountain Incident benyttes til rapportering av hendelser relatert til akutte utslipp, og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8 i årsrapporten. Rapporteringspliktige utslipp rapporteres til Kystverket/Horten med tabeller som inneholder: Dato for hendelsen Installasjon Referanse til Fountain Incident Type utslipp (olje, kjemikalier, borevæsker m. m) Mengde av utslipp (liter) Beskrivelse av hendelse (r) Tiltak i fm hendelse(r) Det er i 2011 registrert 4 akutte utslipp for Ormen Lange, og disse er beskrevet under. Side 27

28 8.1 Akutte oljeforurensning Det er ingen akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. 8.2 Akutte kjemikalieutslipp Tabell 8-2 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Tabellen viser at det er registrert fire utslipp av denne typen i Tabell 8-1 Oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i løpet av 2011 Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Vannbasert borevæske Side 28

29 Figur 8-1 gir en oversikt over historisk utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier og antall av disse: Figur 8-1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Det er en reduksjon i antall akutte utslipp og totalt utslippsvolum i Det har vært stort fokus på dette området hele året, spesielt ved bruk av OBM. En kampanje ble kjørt på riggen for å forberede mannskap til å håndtere OBM, gjenkjenne risiko samt hvordan håndtere uhellsutslipp. Tabell 8-2 Utslipp Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.32 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0.69 Vann 200 Grønn 2.30 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2.26 Side 29

30 8.3 Akutt forurensning til luft Det er ingen akutte utslipp til luft i rapporteringsåret. Side 30

31 9 Avfall 9.1 Farlig avfall Tabell 9-1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Det er ikke nødvendigvis overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapitlene 2 og 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshoreboreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdeverdier på faktisk innveiing Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Tabell 9-1 Avfallstype Farlig avfall Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner andre løsemidler og løsemiddelblandinger (EAL Code: , Waste Code: 7042) annet brensel (herunder blandinger) Avfall fra rensing av pits og tanker forurenset med farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7165) emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små Oljefiltre, med stålkappe, små oljeholdig avfall (EAL Code: , Waste Code: 7165) Oljeholdig boreslam/slop/mud, bulk Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Polymeriserende stoff / isocy Sekkeavfall organisk avfall u/halogen Smørefett og grease, fat Spillolje<30% vann bulk Spraybokser, små TBD (EAL Code: , Waste Code: 7152) vandige vaskevæsker og morluter (EAL Code: 70101, Waste Code: 7165) Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Side 31

32 Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Side 32

33 Stor økning av farlig avfall i Noe av dette skyldes unload to host. Ved unload to host blir avfallet fraktet til land som farlig avfall i stedet for fakling offshore. 9.2 Avfall Tabell 9-2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret. Tabell 9-2 Type Kildesortert næringsavfall Mengde Matbefengt avfall 50.4 Våtorganisk avfall 0.8 Papir 4.6 Papp (brunt papir) 9.2 Treverk 22.2 Glass 0.7 Plast 4.2 EE-avfall 2.0 Restavfall Metall Blåsesand Sprengstoff Annet Side 33

34 10 Vedlegg Tabell 10-1 Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann West Navigator Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

35 Tabell 10-2 Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent West Navigator Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori A-3L 25 Sementeringskjemikalier Grønn A-7L 25 Sementeringskjemikalier Grønn Acidgen HA 26 Kompletteringskjemikalier Gul AQUACOL D 3 Avleiringshemmer Gul AQUACOL D 7 Hydrathemmer Gul AQUACOL D 21 Leirskiferstabilisator Gul Arcasolve HT Enzyme 26 Kompletteringskjemikalier Gul Arcasolve HT Starch Breaker Enzyme 26 Kompletteringskjemikalier Grønn Arcasolve Xanthan Breaker Enzyme 26 Kompletteringskjemikalier Grønn BA-58L 25 Sementeringskjemikalier Grønn Baker Clean 5 27 Vaske- og rensemidler Gul Baker Clean 6 27 Vaske- og rensemidler Grønn BARITE / MILBAR 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn BIO-PAQ 37 Andre Gul Side 35

36 BUFFER 4 25 Sementeringskjemikalier Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn CARBOLITE 26 Kompletteringskjemikalier Grønn CARBOLITE 37 Andre Grønn Castrol Brayco Micronic SV/B 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul Caustic soda, NaOH 11 ph regulerende kjemikalier Gul CD-34L 25 Sementeringskjemikalier Gul CHEK-LOSS 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn CITRIC ACID, W ph regulerende kjemikalier Grønn Clairsol NS 29 Oljebasert basevæske Gul FL-67LE 25 Sementeringskjemikalier Gul Fordacal (All Grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn FP-16LG 4 Skumdemper Gul FP-16LG 25 Sementeringskjemikalier Gul GW Sementeringskjemikalier Grønn KCl, POTASSIUM CHLORIDE 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn KCl, POTASSIUM CHLORIDE 21 Leirskiferstabilisator Grønn Side 36

37 LC LUBE 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn LIME, CALSIUM HYDROXIDE, Ca(OH)2 11 ph regulerende kjemikalier Grønn MCS-J 25 Sementeringskjemikalier Gul MILBIO NS 1 Biosid Gul MILPAC (All Grades) 37 Andre Grønn MUL-FREE RS 21 Leirskiferstabilisator Gul MUL-FREE RS 37 Andre Gul NF-2 7 Hydrathemmer Grønn NOXYGEN L 5 Oksygenfjerner Grønn NUT PLUG F/C 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn POTASSIUM CHLORIDE (KCl) 21 Leirskiferstabilisator Grønn R-12L 25 Sementeringskjemikalier Grønn SEMENT KLASSE "C" 25 Sementeringskjemikalier Grønn SEMENT KLASSE "G" 25 Sementeringskjemikalier Grønn Soda Ash 25 Sementeringskjemikalier Grønn SODA ASH, SODIUM CARBONATE 7 Hydrathemmer Grønn SODA ASH, SODIUM CARBONATE 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Sodium acetate 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Side 37

38 Sodium acetate 26 Kompletteringskjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate 11 ph regulerende kjemikalier Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) 7 Hydrathemmer Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) 21 Leirskiferstabilisator Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) 26 Kompletteringskjemikalier Grønn SODIUM FORMATE 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn W-318, NaOH 11 ph regulerende kjemikalier Gul W-333N 4 Skumdemper Gul WACKER AK 350 SILICONE FLUID 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Rød WYOMING BENTONITE / MILGEL / MILGEL NT 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn XAN-PLEX T 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Side 38

39 Tabell 10-3 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent West Navigator Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori JET-LUBE ALCO EP 73 PLUS 23 Gjengefett Rød JET-LUBE API-MODIFIED 23 Gjengefett Svart JET-LUBE ALCO EP ECF 23 Gjengefett Gul JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett Gul JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Gul Microsit Vaske- og rensemidler Gul Microsit Polar 27 Vaske- og rensemidler Gul Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul Pelagic Stack Glycol V2 9 Frostvæske Grønn Side 39