Instituttstyret. har møte mandag 7. desember 2009, kl Møtested: Instituttbiblioteket, rom DU2-150, Realfagbygget

Transkript

1 NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Instituttstyret har møte mandag 7. desember 2009, kl Møtested: Instituttbiblioteket, rom DU2-150, Realfagbygget Medlemmer og varamedlemmer innkalles. Varamedlemmer har talerett men ikke stemmerett Det første møtet innledes med en kort presentasjon av medlemmene. Deretter gis en generell informasjon om instituttet, styringsreglementet og styrets oppgaver og arbeidsform. Notat vedlagt Saker: BS-sak 01/09 Handlingsplan IBI 2010 Notat Orienteringssaker: O-sak 01/09 Studieplanen Notat O-sak 02/09 Bemanningsplanen Notat O-sak 03/09 Regnskap og prognose 2009 Notat (orientering ved adm.leder Hans Jakob Jakobsen) O-sak 04/09 Budsjett 2010 Notat (orientering ved adm.leder Hans Jakob Jakobsen) O-sak 05/09 Møteplan 2010 Notat Eventuelt

2 Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009, ajourført 3. april 2009)

3 2.3. Ledelse og styring ved instituttene Instituttene skal ha Instituttstyrer instituttleder styre som normalordning Instituttstyret er instituttets øverste organ. Instituttstyret har ansvar for å fastsatte overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten, innenfor rammer gitt i regelverk og overordnete nivås beslutninger. Dette ivaretas ved at instituttstyret selv tar stilling til: Sammensetning: enhetens strategi og overordnede faglige prioriteringer budsjett og hovedfordeling saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning Instituttstyret ledes av instituttleder, og består for øvrig av - 2 representant fra de vitenskapelige ansatte, inklusive midlertidig ansatte - 2 studentrepresentanter - 1 representant for teknisk-administrativt tilsatte - 2 eksterne medlemmer For hver gruppe velges/utpekes et tilsvarende antall rekkefølgevararepresentanter. Valg/oppnevning: De interne medlemmene velges i henhold til NTNUs valgreglement, studentrepresentantene og representanten for midlertidig tilsatte for ett år og de fast tilsatte for fire år. De eksterne medlemmene oppnevnes av dekanus etter forslag fra instituttleder Instituttleder Instituttleder er instituttets daglige leder. Vedkommende skal påse at virksomheten drives innenfor rammer gitt i regelverk, overordnet nivås beslutninger og instituttstyrets vedtak. Instituttlederen har overordnet ansvar og myndighet for alle oppgaver som ikke eksplisitt er lagt til instituttstyret og har generell fullmakt til å avgjøre løpende saker. Instituttlederen rapporterer til sitt styre i saker som inngår styrets fullmakter og for øvrig til sin dekan. Instituttleder inngår i dekanens ledergruppe. Viktige oppgaver er å: lede og utvikle virksomheten ved instituttet med fokus på kjerneoppgavene forberede saker for instituttstyret, og iverksette instituttstyrets vedtak delta i instituttets strategiske arbeid og sørge for at instituttet har oppdaterte strategier og handlingsplaner og at disse følges opp skape en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt, trygt og godt arbeidsmiljø for ansatte og studenter påse at det utøves god faglig ledelse med vekt på kvalitet i studietilbud, undervisning og forskning sørge for velegnede teknisk-administrative tjenester og for effektiv drift av virksomheten

4 representere og posisjonere instituttet og fremme internt og eksternt samarbeid legge forholdene til rette for studentenes lærings- og arbeidsmiljø ved instituttet representere arbeidsgiver og ivareta den avtalefestede samhandlingen med organisasjonene og de ansattes medbestemmelse sørge for at intern kontroll og økonomistyring fungerer i samsvar med fastsatte regler og rutiner Nestleder Instituttet kan ha nestleder, som oppnevnes av instituttleder. 3. Forretningsorden for fakultetsstyrer, museumsstyret og instituttstyrer Møteinnkalling Det avholdes minst 2 styremøter i semesteret etter en fastlagt møteplan. Styrelederen innkaller ellers i samråd med dekanen/instituttlederen til møter når det trengs.. Innkalling og saksdokumenter sendes styrets medlemmer i rimelig tid, og minst 10 dager før ordinære styremøter. Innkalling, sakliste og offentlige sakspapirer for styremøtene gjøres kjent via enhetens hjemmeside parallelt med at papirene sendes medlemmene. Møtene Dersom styreleder er fraværende, velges en setteleder. Fakultets-/instituttstyrene skal behandle sakene i møte. Møtene holdes for åpne dører. Styret kan innby utenforstående til å delta i forhandlingene med talerett, men uten stemmerett. Vedtaksførhet og avstemmingsregler Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Styrets medlemmer har stemmeplikt og kan ikke stemme blankt. Avstemming skjer ved stemmetegn, og vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. Protokoll Det føres vedtaksprotokoll fra styremøtene med opplysninger om: hvem som er til stede hvordan det enkelte medlem har stemt eventuelle stemmeforklaringer og protokolltilførsler Stemmeforklaringer og protokolltilførsler skal leveres under møtet.

5 Protokollen gjøres allment kjent på enhetens hjemmeside senest én uke etter møtet. Møteplikt og forfall Medlemmene har plikt til å møte og delta i forhandlingene hvis de ikke har gyldig forfall. Ved forfall gis sekretæren beskjed slik at varamedlem kan innkalles.

6 NTNU BS-sak 01/09 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi BMJ/HJJ N O T A T Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Om: Handlingsplan IBI 2010 Tilråding: Styret vedtar forslaget til Handlingsplan IBI 2010 Bakgrunn For å nå Institutt for biologi sine mål som er gitt i IBI sin strategiplan for perioden , er det nødvendig med årlige handlingsplaner. Her gis en oversikt som danner bakgrunn for IBI sin handlingsplan for 2010, samt en beskrivelse av det handlingsplanen for 2010 fokuserer på. Institutt for biologi (IBI) sin strategiplan for bygger på NTNUs hovedvisjon mot 2020 om å bli internasjonalt fremragende. Instituttets strategier skal være med på å synliggjøre NTNUs mål og strategier. IBI vil på bakgrunn av dette spesielt fokusere på miljø (økologi, bevaringsbiologi, naturressursforvaltning, forurensinger, konsekvenser av klimaendringer), globalisering (polare områder, Afrika, Asia), marinbiologi/akvakultur og molekylær teknologi/systembiologi. IBIs strategiplan har følgende hovedmål for perioden fram til 2013: Forskning IBI skal være : 1. et internasjonalt ledende institutt i både forskning og utdanning 2. utvikle et sterkt og godt samarbeid med relevante forskningsinstitusjoner 3. være foregangsinstitutt når det gjelder samspill og samarbeid på tvers av disiplingrenser 4. bidra til forskning for verdibevaring og verdiskapning 5. dedikere tilnærmet like ressurser til hver av de tre fagseksjonene 6. utvikle god infrastruktur 7. være fundamentet i å realisere Trondheim som Miljøhovedstaden i Norge. Utdanning IBI skal: 1. tilby høy kvalitets undervisning. 2. rekruttere høykvalitets studenter ved å ha minst to primærsøkere per studieplass 3. utdanne studenter med bred forståelse for basisfagene 4. imøtekomme behovet for komplette MSc utdanninger og utdanne profesjonelle kandidater innenfor satsningsområdene, spesielt miljøfagene 5. etablere samarbeid med bl.a. andre miljø ved NTNU, NINA, St. Olavs Hospital og SINTEF om MSc og PhD- utdanning 6. imøtekomme utfordringen for økt behov for realfagslærere ved å legge forholdene til rette for en slik utdanning.

7 Nyskaping IBI skal motivere studenter og ansatte til nyskaping og næringsutvikling. Formidling IBI skal være en kritisk og konstruktiv bidragsyter i samfunnet, med en reflektert og helhetlig tilnærming til samfunnets oppgaver og utfordringer Forholdet til NT-fakultetets satsinger og bemanningsplan I tillegg til IBI sin strategiplan for perioden fram til 2013, legger også NT-fakultetets utkast til revidert strategiplan (NT-styret, NTS-sak 02/09) samt NT-fakultetets bemanningsplaner for (NTS-sak 03/09) føringer for IBI sine handlingsplaner. NT-fakultetets strategiplan er under behandling av NT sitt styre. Den foreløpige skissen (NTS-sak 02/09) har følgende mål for forskning: NT-fakultetet skal velge forskningsoppgaver som bidrar til å løse aktuelle globale utfordringer innenfor Klima. Aktuelle oppgaver er forskning i Arktis, CO2-fangst, fornybar energi. Energi. Aktuelle oppgaver er bioenergi, solenergi (PV) og korrosjon og annen materialforskning knyttet till vannkraft. Miljø. Aktuelle oppgaver er naturmangfold og utvikling av miljøvennlig prosessteknologi og nanoteknologi. Helse. Aktuelle oppgaver er medisinsk teknologi og nanoteknologi. Mat. Aktuelle oppgaver er innenfor bioteknologi og marin biologi. Flere av disse forskningsområdene er knyttet opp mot IBI sin virksomhet og strategiplan, og IBI vil derved kunne gi et betydelig bidrag inn mot NT-fakultetets strategi. I NT-fakultetets bemanningsplan (NTS-sak 03/09) pekes det på at det er vanskelig for IBI (..) å begrunne vekst i vitenskapelige stillinger med oppnådde resultater av publisering. Videre pekes det på at IBI bør gjennomgå sin emne- og studieprogramportefølje for å rydde mer plass til forskning. Videre bør IBI sørge for en jevnere arbeidsfordeling og vurdere spesielt satellittenes rolle i forhold til instituttets virksomhet for øvrig. Fokusområder for IBI sin handlingsplan for 2010 Forskning Det er viktig at forskningen og utdanningen ved IBI synliggjøres. Hver seksjon skal derfor beskrive sine virksomheter og målsetninger, og dette skal synliggjøres på IBI sine eksterne web-sider. Forskningen foregår på forskningsgruppe eller enkeltforsker nivå. I IBI sin strategiplan er det lagt vekt på å lære av fagmiljøet i terrestrisk økologi (bevaringsbiologi) og bygge på disse erfaringene. Center for Conservation Biology (CCB) utmerker seg som et sterkt og meget synlig fagmiljø. Dette har fagmiljøet klart bl.a. ved å identifisere forskere som kan inngå i CCB. Dette har bidratt til å synliggjøre og styrke et avgrenset fagområde. Selv om CCB ikke kan betraktes som en faggruppe ved IBI, så er CCB et godt eksempel på en vellykket samling av fagpersoner som forsker innenfor et avgrenset fagområde.

8 I 2010 skal IBI identifisere grupper av vitenskapelige ansatte som kan etablere og arbeide sammen i faggrupper. Størrelsen på faggruppene vil variere, og i noen tilfeller kan det være naturlig at faggruppene består av en enkelt fast vitenskapelig tilsatt og dennes medarbeidere (teknikere, forskere, stipendiater og MSc studenter). Imidlertid vil det ofte være fordelaktig med faggrupper som består av flere fast vitenskapelig tilsatte og deres medarbeidere. Dette vil bidra til økt synliggjøring av fagmiljøets samlede kvalitet. Det vil også bidra til en styrking av alle gruppens medlemmer. Faglig forankring skal være basis for etablering av faggruppene, størrelse skal derfor ikke være førende. Faggruppene kan gjerne gå på tvers av seksjoner, og det er også ønskelig at eksternt samarbeid mot andre grupper/forskere ved NTNU-institutter, og eksterne institusjoner synliggjøres. Faggruppene skal synliggjøres på IBI sine web-sider. Med tanke på NT-fakultetets bemanningsplan er det pekt på at IBI har en relativt lav vitenskapelig publikasjon, og at dette er et hinder for vekst i vitenskapelige stillinger ved IBI (NTS-sak 03/09). Det er derfor viktig for IBI å styrke seg med hensyn til vitenskapelig produksjon. Utfordringen er å kombinere fokus både på kvalitet og kvantitet. I den grad det er mulig bør det publiseres i Nivå-2 tidsskrifter. Oppdelingen av tidsskrifter i Nivå-1 og -2 gjenspeiler imidlertid ikke nødvendig kvalitet, og i mange sammenhenger kan det være mer internasjonalt meritterende å publisere i gode tidsskrifter som av Universitets- og høyskolerådet er definert som Nivå-1 tidsskrift. Valg av publiseringskanaler må derfor avgjøres av forfatterne. I medarbeidersamtaler med vitenskapelige ansatte vil det legges vekt på å utarbeide årlige arbeidsplaner med hensyn til vitenskapelig produksjon. Potensialet for økning av den vitenskapelige produksjonen må også sees i sammenheng med målsetningen om reduksjon av undervisningsbelastningen. IBI har i flere år knyttet incentiver til publisering, og dette vil fortsette. Det vil også legges vekt på publiseringsaktivitet i forbindelse med innspill fra arbeidsgiver til lokale lønnsforhandlinger. IBI må også i større grad fokusere på publisering i høy-profilerte vitenskapelige tidsskrifter, som Nature og Science. Publisering i disse tidsskriftene gir høy prestisje både ved Fakultetet, NTNU, nasjonalt og internasjonalt. Det skal være en målsetning at ansatte fra IBI i større grad sender inn manuskripter til disse tidsskriftene. For å stimulere til dette, vil det knyttes incentiver til innsending av manuskripter. Dette vil også vektlegges i forbindelse med innspill fra arbeidsgiver til lokale lønnsforhandlinger. De teknisk ansatte sin medvirkning i IBI sin forskningsvirksomhet er varierende. IBI vil søke å øke denne medvirkningen ved å tilrettelegge for kompetanseheving gjennom deltakelse på relevante kurs, opplæring i nye metoder, og deltakelse på faglige konferanser. I tillegg vil arbeidsplaner for teknisk ansatte innføres fra Teknikeres bidrag til forskningsarbeid skal synliggjøres gjennom takksigelser i Acknowledgements, eller medforfatterskap om kriterier for dette oppfylles. Interesse og faktisk innsats i forskningsvirksomhet vil vektlegges i forbindelse med innspill fra arbeidsgiver til lokale lønnsforhandlinger. IBI står også ovenfor utfordringer nå det gjelder satellittenes rolle i forhold til instituttets virksomhet for øvrig (NTS-sak 03/09). Alle satellittenes (Trondheim Biologiske Stasjon, SeaLab, Plantebiosenteret og nevro-virksomheten ved Medisin-teknisk senter) framtidige rolle ved IBI skal derfor vurderes i løpet av Dette arbeidet innledes på strategiseminar for vitenskapelig ansatte og sluttføres i løpet av Undervisning Som pekt på av NT-fakultetet (NTS-sak 03/09) må IBI gjennomgå sin emne- og studieprogramportefølje for å rydde mer plass til forskning. Dette må gjøres på en måte som

9 også styrker undervisningskvaliteten. Antall emner bør reduseres ved at emner slås sammen, og på MSc nivå bør det i større grad åpnes for at studentene kan ta emner på tvers av studieretningene og studieprogrammene. I denne sammenheng er det også viktig å vurdere undervisningsformer og koordinering av kurser. Dette vil bli diskutert i forbindelse med en strategisamling for fast vitenskapelig tilsatte i februar, og en revidert studieplan skal være ferdigstilt i forbindelse med studieplanrevisjonen høsten Synliggjøring Det er viktig å synliggjøre virksomheten ved IBI. Dette gjelder både innad ved NTNU, og utad nasjonalt og internasjonalt. Siden IBI sine web-sider skal også bidra til å rekruttere studenter, er det viktig at aktiviteten ved IBI er synlig. Dette skal gjøres gjennom å bedre kvaliteten på IBI sine eksterne web-sider. Det skal fokuseres på forskningsformidling, og fagmiljøene skal synliggjøres. Målsetningen er å få lagt ut informasjon om IBI sin forskningsaktivitet slik at den blir tilgjengelig for studenter som søke opptak til høsten. Oppsummering, handlingsplan for IBI 2010 Hver seksjon ved IBI skal beskrive sine virksomheter og målsetninger og disse skal publiseres på IBI sine nettsider. Forskningsgrupper ved IBI skal identifiseres og synliggjøres på IBI sine web-sider.. Dette arbeidet innledes på strategiseminar for vitenskapelig ansatte og sluttføres i løpet av Den vitenskapelige produksjonen ved IBI skal økes. For å oppnå dette skal det fokuseres på arbeidsplaner med hensyn til vitenskapelig produksjon. Publiseringsaktivitet inngår i IBI sin lønnsstrategi. Ansatte ved IBI skal ha som målsetning å publisere i høy-profilerte tidsskrifter som Nature og Science. For å oppnå dette det knyttes det incentiver til innsending av manuskripter til disse tidsskriftene. Innsending av manuskripter til disse tidsskriftene inngår i IBI sin lønnsstrategi. IBI skal øke teknikeres medvirkning i forskningsvirksomheten ved IBI. Dette oppnås ved å legge til rette for medvirkning og relevant kompetanseheving. Arbeidsplaner innføres for teknisk ansatte i Innsats i forskningsvirksomhet inngår i IBI sin lønnsstrategi. Alle satellittene ved IBI sin framtidige rolle skal vurderes i løpet av Dette arbeidet innledes på strategiseminar for vitenskapelig ansatte og sluttføres i løpet av IBI skal gjennomgå sin emne- og studieprogramportefølje for å rydde mer plass til forskning og for å bedre kvaliteten på undervisningen. Dette arbeidet innledes på strategiseminar for vitenskapelig ansatte og sluttføres i forbindelse med studieplanrevisjonen Virksomheten ved IBI skal synliggjøres eksternt gjennom å bedre kvaliteten på IBI sine eksterne web-sider. Dette arbeidet vil støttes av en dedikert administrativ ressurs fra 2010.

10 Strategiplan NT-fakultetet Behandlet i Fakultetsstyret Bakgrunn: NT-fakultetet har en strategi for tiden fram til Den sier følgende: NT-fakultetet er et nasjonalt kraftsentrum i forskning og utdanning innen natur, miljø, bioteknologi, kjemi, fysikk, materialer og prosessteknologi. Fakultetet har internasjonalt fremragende forskningsmiljøer på flere områder. Grunnforskning er prioritert. Fakultetet har profesjonsutdanning (siv.ing.) i fysikk og matematikk, kjemi- og bioteknologi og materialteknologi og realfagutdanning i biologi, bioteknologi, fysikk og kjemi. Internasjonal masterutdanning tilbys på utvalgte områder. Fakultetet har PhD-utdanning innen biologi, bioteknologi, biofysikk, fysikk, kjemi, kjemisk prosessteknologi og materialteknologi. Om NT-fakultetets rolle sier strategien følgende: NT-fakultetet skal bidra til NTNUs visjon om å bli internasjonalt fremragende gjennom å videreutvikle internasjonalt fremragende forskningsmiljøer innen sine fagområder. NT-fakultetet har et nasjonalt ansvar for forskning og utdanning innen utvalgte fagområder og inngår i nettverket av norske og internasjonale naturvitenskapelige og teknologiske fagmiljøer. Forskning og utdanning ved NT-fakultetet skal være sentrale bidrag til Norges prioriteringer innen naturvitenskap og teknologi. Planen ble sist oppdatert Det er nå behov for å oppdatere strategiens innhold, slik at den gjennom en konkretisering kan bidra til å nå NTNUs langsiktige mål. Dette notatet beskriver arbeidet med å lage en revidert strategi med konkrete forslag til visjon og mål. Resten av notatet er delvis en del av strategien, delvis en beskrivelse av prosess fram mot beslutning av revidert strategi.

11 Visjon Planen fra 2006 har følgende visjon: NT-fakultetet skal være ett av Europas ledende fagmiljøer innen naturvitenskap og teknologi. Denne visjonen krever en presisering av hvordan kriteriet ledende fagmiljøer skal brukes. Den (sammen med NTNUs visjon om internasjonalt ledende) er primært rettet mot NTs (og NTNUs) interne forhold. Utad er det behov for å beskrive NTs samfunnsmessige rolle. Den reviderte strategien vil kombinere en visjon rettet innad og en rettet utad: NT-fakultetet skal gjennom sin forskning og utdanning på høyt europeisk nivå bidra til utvikling av et globalt bærekraftig samfunn. Mål Strategien må realiseres gjennom konkrete mål for virksomheten. Virksomheten er rettet mot følgende hovedoppgaver: Forskning Utdanning Formidling Innovasjon og nyskaping Mål for forskning NT-fakultetet skal velge forskningsoppgaver som bidrar til å løse aktuelle globale utfordringer innenfor Klima. Aktuelle oppgaver er forskning i Arktis, CO -fangst, fornybar energi. 2 Energi. Aktuelle oppgaver er bioenergi, solenergi (PV) og korrosjon og annen materialforskning knyttet til vandkraft. Miljø. Aktuelle oppgaver er naturmangfold og utvikling av miljøvennlig prosessteknologi og nanoteknologi. Helse. Aktuelle oppgaver er medisinsk teknologi og nanoteknologi. Mat. Aktuelle oppgaver er innenfor bioteknologi og marin biologi. Våre bidrag skal ytes gjennom NTNUs tematiske satsingsområder og andre prioriterte områder ved NTNU, og gjennom samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Tema som svarer på globale utfordringer skal prioriteres. På mange områder overlapper NTNUs prioriteringer og vår kompetanse godt, som f.eks. fornybar energi, forurensning i arktiske strøk og teknologi for klimaforbedringer. Det er ikke spesielt viktig for oss å lede et samarbeid med andre fagmiljøer, men vi kan ta en ledende rolle der vi har spesielle forutsetninger og god kapasitet. Fakultetets fagmiljøer vil styrke sine nasjonale og internasjonale nettverk, både gjennom prosjektdeltagelse, samarbeid med næringsliv, konferanser og andre møteplasser, bruk av forskningsterminer, osv. Forskningen er i sin natur stadig skiftende. Samtidig er det viktig med forutsigbare kriterier mht. økonomi, bemanning, utstyr osv. Slik forutsigbarhet skal sikres først og fremst gjennom strategiske bemanningsplaner og utstyrsplaner. NTs strategi må delvis bygge på, delvis gi premisser for instituttenes strategier gjennom koordinerende strategiarbeid, dialogmøter o.a. NT-fakultetet vil rette en vesentlig del av sin virksomhet inn mot store programmer under Forskningsrådet og EU. Erfaring, bl.a. gjennom Forskningsrådets evalueringer, tyder på at dette skaper robuste fagmiljøer, interesse blant studenter og god kvalitet. Vår deltagelse skal

12 være relevant i forhold til Forskningsrådets og EUs utlysninger og i forhold til vår strategi. En mindre del av virksomheten skal ivareta forsker-initiert virksomhet med krav til kvalitet men ikke til kortsiktig relevans. Fakultetets faggrupper skal gjøres mer robuste gjennom en tydeligere organisering på nivå 4. Ansatte i vitenskapelige stillinger skal få mer tid til forskning. Derfor skal de administrative funksjonene bygges ut til beste for hovedoppgavene. De tekniske funksjonene skal også revideres med sikte på tydeligere oppgaver. Mål for utdanning NTs studieprogramtilbud skal dekke viktige behov i norsk næringsliv. Tilbudet må derfor vise hvilken kompetanse som erverves gjennom studiet. Hensikten med å erverve slik kompetanse vil være flerfoldig, som f.eks. gjennom bevisste valg for å Bidra til å løse de utfordringene som er nevnt under forskning Utvikle eget interessefelt Åpne for valgmuligheter senere Skaffe seg en utdanning med godt renommé Det er sikkert også mange ubevisste grunner til å velge bestemte studieprogrammer. NT-fakultetet har 23 aktive studieprogrammer på bachelor- og masternivå. Flere av disse har færre enn 10 studenter. Alle programmene krever faglig innsats og administrativ støtte. Noen programmer har overlappende innhold. Studieprogramporteføljen skal derfor vurderes med sikte på Færre studieprogrammer Færre emner tilbudt Tydeligere profil i studietilbudet Målet er å redusere antall studieprogrammer til det halve i forhold til Studieprogrammene er vårt viktigste ansikt mot ungdom som søker utdanning. Vi må derfor være tydelige på vår profil, programmenes innhold, og hvilke målgrupper de er rette mot. Inntakskvaliteten har steget noe de siste årene innenfor flere av våre studieprogrammer. Det merkes på kvaliteten gjennom studiet (f.eks. på strykprosent) og på etterspørselen etter våre kandidater (er det siste riktig?). Vi ønsker å få inntakskvaliteten ytterligere opp. Kvalifikasjonsrammeverket skal være implementert i løpet av Den setter krav til studiekvaliteten gjennom bl.a. læringsmål og kvalitetssikring. Vi vil bruke frigjort kapasitet som følge av redusert antall studieprogrammer og emner til å bedre studiekvaliteten. Frafallet i våre studieprogrammer skal reduseres gjennom økt kvalitet i undervisningen, tiltak ang. studiemestring, økt opptakskvalitet og studentsosiale tiltak. Internasjonal rekruttering og kvalifisering for det internasjonale arbeidsmarkedet skal styrkes gjennom utvikling av internasjonale studieprogrammer. Alle master-programmer skal undervises på engelsk og en vesentlig del av dem skal gjøres internasjonale. De internasjonale programmene skal markedsføres bredt og profileres som programmer med høy kvalitet, ikke som høy grad av spesialisering.

13 Mål for formidling NTs allmennrettede formidling skal bidra til å bygge NT og NTNU som merkevare. Vi skal i større grad bidra til beslutningsprosesser, spesielt på tema som gjelder de globale utfordringene. Vi skal også bidra til allmenn opplysning gjennom media. NT har en sterk tradisjon på tiltak rettet mot ungdom gjennom Researcher s Night, fysikk-, kjemi- og biologi-løypene, skolebesøk, og lignende. Denne tradisjonen skal videreføres i samarbeid med andre enheter på NTNU og næringsliv. NT skal etablere en positiv kultur for formidling. Mål for innovasjon og nyskaping NTs fagmiljøer er aktive innenfor innovasjon og nyskaping. Denne virksomheten bør ikke bli vesentlig større i volum, men den skal brukes mer målrettet mot våre strategiske forskningsmål og som et tydeligere bidrag til å omsette forskningsresultater i samfunnsnyttige tjenester. Vi skal opprettholde et tett samarbeid med NTNU Technology Transfer AS. Bevisstheten blant fakultetets ansatte om prosessene knyttet til innovasjon og nyskaping (idégenerering, patentering, lisensiering) skal økes. Entreprenørkulturen skal styrkes. Målindikatorer Målindikatorene er ikke i seg selv mål, men indikatorer på hvordan vi ligger an i forhold til Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell. Indikatorer for noen milepæler fram mot 2020 er vist i vedlegg 1. Hvem strategien gjelder for Strategien skal gjelde for hele NT-fakultetet, alle funksjoner og alle faste og midlertidig ansatte. Strategien skal inkludere hvordan de forskjellige funksjonene inngår mht. dimensjonering, kompetanse og organisering. De fire målområdene bygger på vitenskapelig arbeid, men de administrative og tekniske funksjonene er også nødvendige og vesentlige deler av målområdene. Det gjelder f.eks. planleggingsoppgaver og driftsoppgaver innenfor prosjektledelse, administrasjon, økonomi, kompetansebygging og annet HR-arbeid, HMS, arealbruk, studieadministrasjon, osv. Relasjoner Målene ovenfor er gruppert etter hovedoppgavene. Målene griper imidlertid inn i hverandre, f.eks. gjennom de oppgavene hver enkelt av oss utfører i det daglige. Fakultetets samlede strategi har også relasjoner til hvert av instituttenes strategier, til NTNUs strategi, Forskningsrådets strategi osv. Fakultetets samlede strategi må delvis bygge på, delvis være premissleverandør for instituttenes strategier. Våre utfordringer er av en slik art at instituttgrenser ikke kan bestemme hvordan vi skal bidra til å møte dem. Fakultetets strategi må derfor sette rammer og retning for, og virke samlende på, instituttenes strategier. Fagkompetansen og de faglige

14 drivkreftene finnes på instituttene. NTs strategi må derfor være en syntese av fagmiljøenes strategier. NTNUs strategi kommer særlig fram i de tematiske satsingsområdene. En tett kontakt med satsingsområdene er derfor viktig. Fakultetet vil også i denne relasjonen delvis være premissleverandør, delvis iverksetter av NTNUs strategi. Vår strategi vil iverksettes i hovedsak gjennom linjeorganisasjonen, men konkretiseres og koordineres gjennom de tematiske satsingsområdene. 1 Hovedoppgavene griper også inn i hverandre gjennom de ressurser som settes inn og måten vi organiserer støttefunksjonen på. Det er f.eks. åpenbare koblinger mellom forskning, utdanning og bemanning, utdanningstilbud og økonomi, osv. Forankring av strategien og medvirkning Strategien skal forankres gjennom prosesser fram til beslutning i Fakultetsstyret 12.februar Prosessene skal inkludere alle nivåene og alle kategoriene ansatte i linja. Det skal også være prosesser over institutt- og fakultetsgrenser. Forankringen har som mål å sikre god forståelse for, og gode innspill til, prosessen, beslutningsgrunnlaget for Fakultetsstyret og resultatet (strategien). Kommunikasjon En viktig del av strategien er at den er kommunisert til interessenter. De viktigste målgruppene for kommunikasjonen er: Intern ved fakultetet Studenter Rektor Lokale samarbeidspartnere (SINTEF, NINA, NTNU Tech. Trans. osv.) Forskningsrådet Internasjonale samarbeidspartnere Prioriteringer Strategien vil bli iverksatt gjennom hvordan tiltak prioriteres. Det gjelder spesielt valg av hvilke virksomhetsområder som skal forsterkes, fornyes og forkastes. Strategien må derfor omsettes gjennom årlig rullerende aktivitetsplaner og handlingsplaner på en slik måte at den har konsekvenser for prioriteringene. I neste omgang må strategien komme til uttrykk gjennom de rullerende strategiske bemanningsplanene for alle kategorier ansatte. Vi må også ha rullerende planer for utstyrsanskaffelser og -drift, arealbruk og bruk av annen infrastruktur (f.eks. IT, verksteder). Strategien må også omsettes til handling gjennom profil, nivå og kvalitet på utdanningstilbudet. 1 Relasjonen til de tematiske satsingsområdene kan illustreres gjennom et eksempel: Vi ønsker å bidra til energisituasjonen i verden med innsats på solenergi. Fagmiljøene hos oss er hovedsakelig på IMT og IFY, men kompetanse på IKJ er også relevant. Andre fagmiljøer ved NTNU innenfor dette området finnes på IVT og IME. To av satsingsområdene ( Energi og petroleum ressurser og miljø og Materialer ) omfatter denne aktiviteten og kompletterer oss.

15 Vedlegg 1. Målindikatorer. Forslag fra ) Regnet etter gammel poengberegning. Ny poengberegning 2) reduserer dette med 5 poeng

16 NTNU O-sak 01/09 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi BMJ/LAU N O T A T Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Om: Studieplanen Bakgrunn Studieplanendringsforslag i Bachelor i biologi Innføring av obligatoriske emner i statistikk og endring av 1.semester for biologistudentene. Instituttet vil innføre statistikkemner som obligatoriske for flere biologistudenter, og skifter semester for BI1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi fra 3. til 1.semester. Dette medfører at MA0001 Brukerkurs i matematikk A flyttes til 3.semester, og Exphil til 4.semester. Bakgrunn 1. Erfaringsmessig har det vist seg at studenter som starter på en masteroppgave ved Institutt for biologi mangler noe forståelse for statistikk og bruk av statistiske metoder i sin oppgave. Instituttet har vært i dialog med Institutt for matematiske fag og de er villige til å tilby oss (og bioteknologistudiet i realfag) et anvendt emne i statistikk som er tilpasset våre behov. Vi vil bruke en del øvingslærere fra biologi i dette emnet for å få målrettet undervisninga. 2. Endring av 1.semester i biologi studiet semesteret i biologi er pt bygd opp på følgende måte: 3h BI1004 BI1003 2v BI1001 BI1002 1h Exphil MA0001 KJ1000 Studentene møter kjemi, matematikk og ex.phil i sitt 1.semester. Det er en meget høy strykprosent i matematikk (40-50%), og til dels i kjemi. Overgangen mellom videregående og universitet er stor, og en start på et biologistudium uten å møte biologi, virker demotiverende. Frafallet fra biologistudiet er høyt, 25 % av studentene som startet høsten 2008 har sluttet. Instituttet mener derfor det vil være gunstig at studentene får starte med biologi allerede i 1.semester, samt utsette oppstarten av matematikk til studentene forstår hvorfor de har behov for det, og har kommet lengre i modning. Ny oppbygging av BBI BI1003 Evolusjonsbiologi økologi og etologi er et høstemne og det emnet som gir færrest konsekvenser om det flyttes fra 3. til 1.semester. Emnet mister fordelen av at BI1001 og BI1002 har gitt undervisning i hhv planter og dyr og genetikk osv på forhånd, men vil gi disse fordelene til BI1001 Celle- og molekylærbiologi og BI1002 Floristikk og faunistikk.

17 MA0001 Brukerkurs i matematikk og Exphil flyttes till hhv 3 og 4.semester og BI1003 Evolusjonsbiologi økologi og etologi, flyttes til 1.semester. ST0103 Brukerkurs i statistikk og ST0104 Anvendt biostatistikk blir som obligatorisk for alle studentene i bachelorgraden i biologi. Forslag til obligatoriske emner i BBI, unntatt studieretningsemner 6v ST0104 5h 4v Exphil 3h BI1004 MA0001 ST0103 2v BI1001 BI1002 1h BI1003 KJ1000 Perspektivemne kan tas i 4, 5 eller 6 semester avhengig av hva som passer den enkelte student best

18 NTNU O-sak 02/09 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi BMJ N O T A T Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Om: Bemanningsplanen Bakgrunn Vedlagt er bemanningsplanen behandlet og vedtatt i Fakultetsstyret For teknisk-/administrative stillinger gjelder planen kun En større prosess er igangsatt ved NT-fakultet for disse stillingskatergoriene med planlagt beslutning i 2010 for perioden Dersom forutsetningene for bemanningsplanen for vitenskapelige stillinger ikke oppfylles, eller nye forhold av økonomisk eller strategisk art, spesielt fagevalueringer i regi av Forskningsrådet, som kan påvirke planen kommer til, skal den årlig rullerende planen endres tilsvarende i neste års behandling i fakultetsstyret.

19 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 12 BEMANNINGSPLAN VITENSKAPELIGE STILLINGER PERIODEN Bakgrunns- og produksjonsinformasjon For vitenskapelige stillinger gjelder bemanningsplanen for perioden Det er fra instituttene gitt innspill på et totalt ønske om 35 årsverk for perioden Korrigert for de som allerede er besluttet, er dette årsverk mer enn det som til nå er vedtatt og ca. 20 mer enn forslaget fra dekanus. I perioden forventes det en avgang på ca 24.5 årsverk faste undervisnings- og forskerstillinger i forhold til , se vedlegg 3. I tillegg kan det komme fratredelser av andre grunner som i dag ikke er kjent. Det er tidligere besluttet og til dels iverksatt tilsettinger som for samme periode utgjør en tilvekst på ca. 23 årsverk i forhold til Sammenstilt med data fra DBH for perioden gir dette en uvikling over tid som i sum for NT-fakultetet er vist i fig. 1 dersom ingen andre avganger eller tilsettinger skjer i perioden. Veksten i perioden er et resultat av beslutninger tatt i NTD-sak 327/08, etterfulgt av avganger det ikke ble tatt hensyn til i forrige bemanningsplan. Prognosen viser at fakultetet vil ha ca. 8 årsverk færre i 2014 enn i Produksjonsdata (alle data er hentet ut fra DBHs database pr. august 2009) Studiepoengproduksjonen er vist i fig. 3. I perioden var det en jevn vekst (20%) med en nedgang i I sum ble det produsert 125 årsenheter mer i 2008 enn i Nedgangen i 2008 kommer fra institutter med relativt mye grunnundervisning (IBI, IFY og IKJ), unntaket her er IMT som også i 2008 hadde vekst. IFY har hatt en jevn nedgang i hele perioden (ca. 10% fra 2004 til 2008) mens IMT har hatt en jevn og kraftig økning (ca. 60% fra 2004 til 2008). For de andre instituttene har det vært mindre endringer. Veksten fram til 2007 har altså skjedd til tross for en redusert bemanning. Det må antas at det har ført til mer undervisningsarbeid for hver enkelt og tilsvarende mindre tid til annen virksomhet. Antall årsverk faste vit. stillinger År Figur 1. Utvikling i antall årsverk i faste vitenskapelige stillinger. Fom 2003 tom 2008 er data hentet fra DBH, fom 2009 tom 2014 er data basert på avganger og besluttede tildelte stillinger. stp-produksjon (årsenheter) År Figur 3. Utvikling i studiepoengproduksjon (årsenheter à 60 stp). 1 Stillinger som i DBH er angitt som amanuensis, føsteamanuensis, professor eller universitetslektor og med antatt avgang ved fylte 70 år. Bemanningsplan for faste stillinger

20 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 12 Produktiviteten, målt som årsenheter studiepoeng produsert pr. årsverk fast vitenskapelig stilling er vist i fig. 5. De fire instituttene med mye grunnundervisning ligger naturlig nok høyt, mens IBT og IKP ligger lavere. Nedgangen fra 2007 til 2008 for IBI, IFY og IKJ skyldes nedgang i produksjon, mens den svake nedgangen fra 2006 til 2007 for IKJ skjer pga økt bemanning til tross for økt produksjon. Fig. 5 illustrerer også at undervisningsoppgavene er ulikt fordelt mellom instituttene. Av År forskjellige grunner kan det være et mål å endre på dette, bl.a. kan det se ut til at ressursene på IBT Figur 5. Produserte studiepoeng (årsenheter) pr. og IKP kan bidra mer til undervisning. Dette vil evt. kreve organisatoriske endringer, som vil kreve mer forberedelse. Inntil videre er det ikke mulig å begrunne en vekst i antall vitenskapelige stillinger for IBT og IKP med undervisningsoppgaver. For IFY, IKJ og IBI er utfordringen å øke studiepoengproduksjonen ved å redusere frafall og evt. øke opptaket dersom det er grunnlag for det. stp-produksjon pr. fast vit. årsverk IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Produksjon av publikasjonspoeng er vist i figur 6. Det har vært en markant vekst fra 2004 til 2008 (ca. 50%), spesielt i den første delen av perioden. Det er ikke uventet at veksten stopper opp fordi incentivene for vekst reduseres når nivået er høyt. Siden NT-fakultetet fra før har høyest nivå blant fakultetene på NTNU, vil en her se stagnasjon først. Produktiviteten, målt som publikasjonspoeng pr. vit. årsverk, er vist i fig. 8. Her er det også stor spredning mellom instituttene, ca. en faktor 2 mellom høyeste og laveste. De to instituttene som har mest eksternt finansiert virksomhet (eksternt finansierte stipendiater) ligger høyest. Litt overraskende ligger IBI og IBT, som også har betydelig eksternt finansiert virksomhet, lavest. Det er derfor vanskelig for IBI og IBT å begrunne vekst i vitenskapelige stillinger med oppnådde resultater av publisering. Utfordringene her ser ut til å være knyttet til en jevnere og økt publiseringsinnsats internt på hvert av instituttene. Avlagte doktorgrader er vist i figur 9. For fakultetet samlet ligger produksjonen på kandidater pr. år. Med økt BOA-omsetning de siste få årene og økt oppmerksomhet på gjennomføringstid er det grunn til å anta at antall kandidater vil øke fremover. Publikasjonspoeng Figur 6. Produksjon av publikasjonspoeng. Publikasjonspoeng pr. fast vit. årsverk År År IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Figur 8. Publikasjonspoengproduksjon pr. fast vitenskapelig årsverk. Bemanningsplan for faste stillinger

21 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 12 Produktiviteten, målt som antall kandidater pr. årsverk vitenskapelig stilling er vist for de enkelte instituttene i fig. 10. Siden antall kandidater varierer mye fra år til år, er det vanskelig å se trender og figuren viser gjennomsnitt for perioden Produktiviteten er overlegent høyest på IKP med de andre instituttene på ca. det halve nivået. Det er litt overraskende at IFY, som har svært gode PhD-studenter, har lavest antall kandidater pr. årsverk. Det kan også her være grunn til å se om veilederoppgavene er ujevnt fordelt på veilederne på de instituttene som ligger lavest i produktivitet. PhD-kandidater Figur 9. Avlagte PhD-grader for NTfakultetet År Vurderinger IBI har behov for å tilføre ca. 4 årsverk mer enn det som til nå er vedtatt for å opprettholde 2003-nivå. Instituttet ligger lavt i produktivitet på studiepoeng og publikasjonspoeng og omtrent middels på PhDproduktivitet. Instituttet bør derfor vise til høyere produktivitet før 2003-nivå gjenopprettes. Tom vil det dessuten være en vekst i bemanningen (som ble besluttet for å imøtekomme fremtidige avganger), slik at det ikke er aktuelt med nye stillinger før tidligst Instituttet bør gjennomgå sin emne- og studieprogramportefølje for å rydde plass til mer forskning. Videre bør IBI sørge for en jevnere arbeidsfordeling og vurdere spesielt satellittenes rolle i forhold til instituttets virksomhet for øvrig. Etablering av et tettere samarbeid med NINA og Kavli-senteret (molekylærbiologi) bør tas med i denne vurderingen. Dekanus foreslår at to nye stillinger legges inn i bemanningsplanen. Bemanningsplan for faste stillinger PhD-kandidater pr. fast vit. årsverk snitt IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Institutt Figur 10. Gjennomsnittlig antall PhD-kandidater pr. årsverk fast vitenskapelig for perioden IBT har hatt en relativt stor vekst i faste vitenskapelige stillinger de siste årene. Instituttet ligger (naturlig nok) lavt i produktivitet ang. studiepoeng, men overraskende også ang publikasjonspoeng. Instituttet bør øke publiseringstakten. Dekanus foreslår at ingen nye stillinger legges inn i bemanningsplanen. IFY har også behov for å tilføre ca. 4 årsverk i perioden for å komme tilbake til 2003-nivå. Med de beslutningene som allerede er tatt (for bl.a. å bygge opp om nanoteknologi), vil dette nivået være nådd i 2012, men deretter blir det rask reduksjon i antall årsverk. IFY ligger relativt høyt på produktivitetsindikatorene unntatt PhD-produksjon. Det er et ledig vikariat for Berit Kjeldstad i fire år, dvs. til 2013 som ikke ligger inne som ledig i analysen. Dekanus foreslår tre nye stillinger i perioden og at stillingene vurderes i forhold til behov for faglig fokusering og evt. re-orientering. Instituttet har for tiden meget gode PhD- og post.doc.- kandidater som evt. kan bidra til dette. IKJ har behov for 6 årsverk for å komme tilbake til 2003-nivå og har hatt en jevn reduksjon de siste få årene. Instituttet har middels produktivitet på alle tre indikatorene som er benyttet

22 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 5 av 12 her. I lys av Forskningsrådets evaluering av fagområdet kjemi, er det svært viktig at dette handlingsrommet brukes på en strategisk god måte. Instituttet bør derfor nøye gjennomgå sin strategi slik at den korrigerer de forholdene som er påpekt i evalueringen. Dekanus foreslår at tre nye stillinger allokeres til IKJ i planperioden og at disse brukes til å styrke instituttets samarbeid, både internt og med andre institutter. IKP har liten endring i bemanningen i planperioden, men det arbeider innenfor strategisk viktige områder som CO 2 -fangst og energi- og prosessteknologi. Dette er utfordringer som er i betydelig vekst. IKP har (naturlig nok) lav produktivitet ang. studiepoeng, men svært høy på forskningsindikatorene. Instituttet har også meget god evaluering av Forskningsrådet. Det er tidligere besluttet at en stilling ved instituttet knyttet til CO 2 -fangst skal tilsettes under forutsetning om ekstern finansiering i en overgangsperiode. Dekanus foreslår at stillingen besettes, uavhengig av ekstern finansiering. Det bør også vurderes om en ny stilling kan opprettes i grensen mellom IKP og IKJ for å styrke koblingen mellom grunnleggende og anvendt forskning. IMT har hatt en forholdsvis rask vekst knyttet til solenergi og aluminium og har slik sett reorientert seg mot nye oppgaver. Instituttet vil ha ca ca. tre årsverk mer i 2014 enn i IMT har høy produktivitet på alle tre indikatorene. Dekanus foreslår ingen nye årsverk i planperioden, men det bør vurderes om en ny stilling kan opprettes i grensen mellom IMT og IKJ for å styrke koblingen mellom grunnleggende og anvendt forskning også her. Trygve Foosnes stilling er lagt inn i bemanningsplanen med fast tiltreden fra 2012 men bør inntil videre fylles med et vikariat. I sum gir forslagene fra dekanus at 8 nye årsverk legges inn i bemanningsplanen, pluss evt. to årsverk til, rettet mot samarbeid på tvers av instituttene IKJ, IKP og IMT. Bemanningen vil dermed være på 2003-nivå og ca. 6-8 årsverk mer enn 2009-nivå. Dette bygger på noen viktige forutsetninger: Vi må ha ny vekst i studiepoengproduksjonen (flere studieplasser og redusert frafall), slik at vi ikke taper i kampen om bevilgningene Vi må fortsatt øke forskningsproduksjonen (økte forventninger til de som publiserer lite eller middels) Antall PhD-kandidater må øke (mer ekstern finansiering, redusert gjennomføringstid) Bevilgningene over ramme/drift må holde tritt med lønns- og prisvekst (noe de ikke har gjort siden 2005) Det er en betydelig risiko for at disse forutsetningene ikke vil holde. Dersom det skjer, må bemanningsplanen justeres ved at uforutsett avgang dekkes av vikar i to år inntil undervisningsoppgavene avvikles og fagområdet legges ned, evt. at et annet fagområde som ligger i bemanningsplanen legges ned. Innstilling til bemanningsplan for nye vitenskapelige stillinger i perioden Som nevnt forventes det en netto reduksjon på ca. 8 årsverk fra 2003 til 2014, omtrent det samme som i perioden Eksisterende plan bygger på en forventning om at utviklingen vil være positiv slik at bevilgningsøkonomien blir noe bedre. Den effekten er allerede lagt inn i vedtatt plan, og den nye planen gir ikke rom for ytterligere vekst. Bemanningsplan for faste stillinger

23 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 6 av 12 Det kan imidlertid være rom for fremskynding av planen, spesielt dersom det kan skaffes ekstern finansiering i en overgangsperiode, dersom det oppstår uventet avgang, eller dersom det oppstår en mulighet til å rekruttere fremragende kandidater. Bemanningsplanen gjør det mulig å planlegge undervisningstilbudet på lang sikt. Arbeidet med bemanningsplanen bør derfor følges opp med en langsiktig undervisningsplan, slik at det ikke oppstår uventet mangel på undervisningskapasitet som følge av forventet avgang. I forbindelse med strategiarbeidet og utarbeidelse av ny strategi ved NT-fakultetet kan det bli behov for justeringer av bemanningsplan. Første mulighet for revideringer kan skje ved budsjettarbeidet i august Utarbeidelse av kriterier for hvordan vitenskapelige stillinger skal prioriteres i fremtidene, vil bli lagt inn i strategiarbeidet ved fakultetet. Forslaget fra dekanus innebærer en utvikling som illustrert i fig. 11 og 12. Antall årsverk faste vit. stillinger År Figur Historisk ( ) og foreslått ( ) utvikling i antall årsverk i faste vitenskapelige stillinger. 40 Antall årsverk faste vit. stillinger Figur 12. Samme som fig. 11, fordelt på de enkelte instituttene. År IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Bemanningsplan for faste stillinger

24 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 7 av 12 Innstilling til bemanningsplan for vitenskapelige stillinger for perioden : Inst Fagområde Navn Tiltrer Kommentarer IBI Systembiologi Martin Kuiper SO-stilling - overføres til RD IBI Populasjonsøkologi Tor Harald Ringsby Erstatning for avgang 2007 IBI Molekylærbiologi NN Vedtak NTL-sak 64/07 IBI Planteøkologi Bente Jessen Graae Erstatning for avgang 2007 IBI Molekylærbiologi Jenny Hagenblad IBI Fagdidaktikk NN IBI Molekylærbiologi NN IBI Miljøtoksikologi NN IBI Marinbiologi (økologi) NN IBT Systembiologi Eivind Almaas IFY Bionanoteknologi Sikorski SO-stilling - overføres RD IFY Bionanoteknologi Marit Sletmoen IFY Statistisk fysikk/nanovitenskap NN Vedtak NTL-sak 64/07 IFY Solcelleteknologi NN IFY Kondenserte mediers fysikkrøntgendiffraksjon Ragnvald Mathisen IFY Numerisk fysikk NN IFY Biofysikk/systembiologi NN IFY Myke komplekse materialer NN Eksperimentell IFY Kondenserte medier, nano NN Eksperimentell. Fremskutt to år etter høring IFY Medisinsk avbildning NN IKJ Statistisk termodynamikk NN Vedtak NTL-sak 64/07 IKJ Organisk kjemi Må sees i sammenheng med annen NN Massespektroskopi massespek-virksomhet IKJ Marinkjemi NN Bør benyttes til å styrke samarbeid IKJ Fysikalsk kjemi (uorganisk Erstatning for Astrid Lund Ramstad. NN kjemi) Samarbeid med katalysegruppa på IKP? IKJ Fagområdet vil bli definert ifm strategiarbeidet 2010 NN Bør benyttes til å styrke samarbeid IKP Systembiologi Nadi Skjøndal-Bar IKP CO 2 -fangst NN IKP CO 2 -fangst NN Gjøres uavhengig av ekstern finansiering IKP Computational chemistry eller Bioraffinering NN Samarbeid med IKJ og evt IBT IMT Korrosjon og overflateteknologi Hilde Lea Lein Erstatning for avgang 2007 IMT Nanomaterialer Fride Vullum SO-stilling - overføres til RD IMT Raffinering og resirkulering Ragnhild Aune Vedtak NTL-sak 64/07 IMT Solenergi Gabriella Tranell IMT Aluminiumselektrolyse NN 2009 Erstatter for Fosnæs. Stillingen besettes inntil videre med vikar. Fast tilsetting skal skje innen IMT Fysikalsk metallurgi NN Vedtak NTL-sak 64/07 - gave fra Hydro (3år)- overføres til RD IMT Solcellematerialer NN IMT NN Fagomårdet og tiltredelsestidspkt er avhengig av IMT-IKJ-samarbeid. 2 Stillinger med grå skrift er allerede besatt. Det er i tillegg rom for ytterligere noen stillinger mot slutten av perioden, men disse bør ikke legges inn nå fordi det vil redusere muligheten til å gjøre strategiske endringer. Bemanningsplan for faste stillinger

25 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 8 av 12 BEMANNINGSPLAN ADMINISTRATIVE OG TEKNISKE STILLINGER I perioden forventes det en avgang på ca 22 årsverk faste tekniske og administrative stillinger, se vedlegg 4. Bemanningsplanen for tekniske og administrative stillinger gjelder kun for Det vil bli utarbeidet en strategisk langtidsplan for begge disse kategoriene i løpet av vårsemesteret I denne prosessen vil det også bli utformet kriterier for hvordan teknisk-administrative stillinger skal prioriteres i fremtiden. ADMINISTRATIVE STILLINGER Instituttene har gitt innspill på administrative stillinger på totalt 9 årsverk (11 stillinger) for perioden Innspill i forbindelse med bemanningsplan for administrative stillinger er vurdert av seksjonslederne i fakultetsadministrasjonen og prioritert av dekanus. Det er kun innspill på stillinger fra 2010 som er vurdert og kommentert, da en langsiktig bemanningsplan vil bli utarbeidet i løpet av våren Seksjonslederne har følgende kommentarer til de totale behovene/innspillene: Studieseksjonen Det er innmeldt behov om følgende nye stillinger i tillegg til over nevnte; 0,5 årsverk som studieveileder/saksbehandler ved IBT knyttet til endringer i personalsituasjonen, 0,5 årsverk økning av stilling ved IKP, dvs til samlet 1,0 årsverk totalt, og videreføring av 0,5 årsverk ved fak.adm knyttet til avgang. Følgende prioritering foreslås samlet for disse fire stillingene: 1. Studiekonsulent IBT, 50 % 2. Studieveileder fak adm, 50 % 3. Studiekonsulent IKP, 50 % I tillegg har IKJ innspill på 1 årsverk innenfor studie, økonomi, HR og kontorstøtte som er knyttet spesielt til oppfølging av PhD-studenter Økonomi og plan Fakultetets økonomifunksjon er dimensjonert og organisert ihht Dekani vedtak 194/07, som følger: LP 4,0 årsverk Bestiller 4,9 årsverk Variabel lønn 2,0 årsverk Controller 1,0 årsverk (Fagbestiller 2,7 årsverk) Med unntak av Controller-rollen, som er organisert på nivå 2, er funksjonene organisert på begge nivåer. Bemanningsplan for faste stillinger