Studieplan for Bachelor i barnehagelærerutdanning

Transkript

1 Studieplan for Bachelor i barnehagelærerutdanning Bachelor of Early Childhood Teacher Education Gjelder for studenter tatt opp ved utdanningen, campus Tromsø 2017

2

3 DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Navn: Barnehagelærerutdanning. Early Childhood Teacher Education. Oppnådd grad: Bachelor barnehagelærer. Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Praksisopplæringens omfang er 100 dager. Normert studietid er 3 år. Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP). Godkjenning: Vedtatt av instituttstyret ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), ved Fakultet for humaniora, lærerutdanning og pedagogikk (HSL) ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), Revidert av instituttstyret ved ILP. Innledning Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som kvalifiserer for pedagogisk arbeid og ledelse i barnehage. At utdanningen er forskningsbasert betyr at forskningsbasert kunnskap er grunnlag for profesjonsutøvelse, profesjonsforståelse og kritisk refleksjon. Utdanningen er profesjonsrettet og praksisnær. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) tematiseres i emnene. Studieplanen bygger på Rammeplan fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni Studieplanen består av en generell del (del 1) og praksisplan (del 2). Deretter følger emnebeskrivelser for emnene i utdanningen. Utdanningen er en fulltidsutdanning der det må påberegnes en arbeidsinnsats på minimum 37,5 timer pr uke (som inkluderer både organiserte læringsaktiviteter og selvstudier). Campus Tromsø: undervisning foregår i Tromsø. Campus Tromsø Samlingsbasert: undervisning foregår samlingsbasert i Tromsø i om lag 10 hele uker pr studieår i tillegg til nettstøttede læringsaktiviteter. Campus Alta: undervisning foregår samlingsbasert i Alta i om lag 10 uker pr studieår, i tillegg til nettstøttede læringsaktiviteter. Barnehagelærerutdanningen ved UiT fokuserer på mangfold i nord. Landsdelen byr på det urbane og det rurale, og et mangfold i kultur og natur. Dette skal danne et bakteppe, gi inspirasjon og være en av flere læringsarenaer i utdanningen. UiT skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn, med særlig vekt på samiske forhold. Dette gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelsene for emnene. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil arbeide som barnehagelærere i barnehagen, eller i annen relevant pedagogisk virksomhet for barn i barnehagealder. 2

4 Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Krav til realkompetanse: søkeren må fylle 25 år søknadsåret og ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av: Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år. Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende. Relevant arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker, dagmamma, fritidstilbud for barn, idrettslag o.l.). Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år. For barnehagelærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning: Arbeid fra barnehage (assistent), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning eller grunnskole (assistent, lærervikar). Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel barne- og ungdomsarbeider. Videre gjelder følgende faglige krav: Norsk fra videregående skole (minimum grunnkurs). Egenerklæring på engelskkunnskaper. Søkere med grunnlag i realkompetanse må i tillegg levere et motivasjonsskriv. Det gjøres oppmerksom på egne søknadsfrister for realkompetansesøkere, se våre nettsider. Det er også mulig å få studiekompetanse etter 23/5-regelen. For å oppnå en generell studiekompetanse etter denne regelen må søkeren fylle minst 23 år i søknadsåret, dekke seks obligatoriske fagkrav (Norsk VG3, Engelsk, Historie, Samfunnsfag, Matematikk, Naturfag) og dokumentere minst 5 års heltids yrkespraksis/utdanning. Det gjøres videre oppmerksom på at det kun gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Fritaket fra prøve skal gjelde samme målform som studenten hadde fritak fra i videregående opplæring. Det samme gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket føres på vitnemålet. Vurdering av skikkethet Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og i praksisbarnehagene (jf. 3 og 8 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Skikkethetsvurderingen utføres som en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i barnehagelæreryrket. Barneomsorgsattest Barneomsorgsattest utstedt fra politiet kreves ved alle utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige, som f.eks. ved praksisopplæring. En slik attest kreves allerede ved opptak til barnehagelærerutdanningen, tilsvarende attest som for yrkesutøvelse. Studenter skal levere barneomsorgsattest ved studiestart og senest innen 14 dager etter studiestart. Studenter som unnlater å levere attest med korrekt hjemmel tildeles ikke praksisplass. 3

5 Taushetserklæring Studentens praksis er omfattet av taushetsplikt, og studentene signerer sin taushetserklæring i studentveven ved semesterstart. Studentene signerer også skjema ved hver praksisinstitusjon. Regler og normer for taushetsplikt gjennomgås ved den enkelte praksisinstitusjon det enkelte studieår. Dersom studenten foretar observasjoner av enkeltbarn eller dokumenterer barns aktiviteter, må samtykke fra foresatte innhentes. Alt skriftlig arbeid skal anonymiseres i praksis, i etterarbeidet og videre i utdanningen. Taushetsplikten omfatter også foresatte og ansatte i praksisbarnehagen. Læringsutbytte Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring (jf. Rammeplan for Barnehagelærerutdanning). Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Kandidaten skal ha: kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter kunnskap om barnehagelæreryrket, profesjonskompetanse og pedagogisk leders rolle bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i samfunn preget av mangfold i natur, språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold kunnskap om kommunikasjon og gruppeprosesser, barns medvirkning, samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personalet, samt relasjoners betydning for barns læring og utvikling kunnskap om veiledning og utvikling av yrkesidentitet som barnehagelærer kunnskap om samarbeid med skole og foresatte ved overgangen fra barnehage til skole bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske, motoriske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, og matematikkferdigheter kjennskap til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kunne oppdatere sin faglige kunnskap kunnskap om ulike metoder for innhenting av kvantitative og kvalitative data kunnskap om barnekultur i et flerkulturelt samfunn kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på mangfold, likeverd, likestilling, sosial ulikhet og klima- og miljøspørsmål Ferdigheter Kandidaten: kan bruke sin faglighet og praksiserfaring til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring, utvikling og til å begrunne sine pedagogiske valg kan reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen og med profesjonsetikk kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling i ulike læringsmiljø 4

6 kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og alder kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og faglitteratur for å belyse problemstillinger kan legge til rette for godt faglig samarbeid med tanke på overgangen mellom barnehage og skole kan reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold, og bruke dette som en ressurs i det pedagogiske arbeidet Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogiske arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan trekke flerkulturelle perspektiver preget av respekt og toleranse inn i barnehagens arbeid har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage er i stand til kritisk å reflektere over og vurdere tiltak, programmer og tilbud som barnehagen tilrås å benytte til pedagogiske formål kan formidle sentralt faglitteratur muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med barns grunnleggende kompetanse og ferdigheter i overgangen barnehage og skole kan reflektere over etiske problemstillinger kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn. 5

7 Innhold Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene utgjør emner i utdanningen, og alle emner er profesjonsrettede og har integrert relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Barnehagelærerutdanningen skal bruke teori, forskning og erfaringsbasert kunnskap fra bl.a. pedagogikk, norsk, samfunnsfag, matematikk, drama, forming, musikk, naturfag, fysisk fostring, religion, livssyn og etikk. Dette understreker den faglige bredden som inngår i barnehagelærerkompetansen, som igjen reflekterer mangfoldet i barnehagelæreryrket. Pedagogikk er integrert i emnene (se modell under), og skal bidra med kontinuitet og sammenheng mellom emner, undervisning og praksisopplæring. Fordeling på studieår og semester ved campus Tromsø: Studieår Høst Vår Praksis Pedagogikk 1.studieår Barns utvikling, lek og læring (BLU-1001), 20 studiepoeng Språk, tekst og matematikk (BLU-1003), 20 studiepoeng Kunst, kultur og kreativitet (BLU-1002), 20 studiepoeng Samfunn, religion, livssyn og etikk (BLU-1208), 20 studiepoeng 40 dager i barnehage Integrert i alle emner 2.studieår Natur, helse og bevegelse (BLU-1207), 20 studiepoeng Forsterkning (alt. 1): Språk og kommunikasjon (BLU-1210), 20 studiepoeng 35 dager i barnehage Forsterkning (alt. 2): Natur, lek og læring (BLU- 1211), 20 studiepoeng 3. studieår Fordypning, 30 studiepoeng. Mulighet for internasjonalt semester Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (BLU- 2010), 15 studiepoeng 30 dager i barnehage Bacheloroppgave (BLU- 2000), 15 studiepoeng 6

8 Fordeling på studieår og semester ved campus Alta: Studieår Høst Høst-Vår Vår Praksis Pedagogik k 1.studieå r Barns utvikling, lek og læring (BLU-1001(F)), 20 studiepoeng Kunst, kultur og kreativitet (BLU- 1002(F)), 20 studiepoeng Språk, tekst og matematikk (BLU-1003(F)), 20 studiepoeng 40 dager i barnehage 2.studieå r 3. studieår Samfunn, religion, livssyn og etikk (BLU- 1208(F)), 20 studiepoeng Fordypning, 30 studiepoeng. Forsterkning: Nordlig mangfold (BLU- 1212), 20 studiepoeng Natur, helse og bevegelse (BLU- 1207(F)), 20 studiepoeng Bacheloroppgave (BLU- 2000(F)), 15 studiepoeng 35 dager i barnehage 30 dager i barnehage Integrert i alle emner Mulighet for internasjonalt semester Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (BLU- 2010(F)), 15 studiepoeng Jamfør modellen skal praksis inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. Praksisopplæringen skal være veiledet og variert, med en tydelig progresjon mellom praksisperiodene (se mer informasjon i del 2 av dette dokumentet: Praksisplan for Barnehagelærerutdanningen). I fjerde semester (andre studieår) er det mulig å velge mellom forsterkninger som bygger på kunnskapsområder studentene har hatt tidligere i utdanningen (se emnebeskrivelser for mer informasjon). I fordypningsdelen vil tilbudet variere. Hvilke fordypningsemner som tilbys tar utgangspunkt i barnehagens utvikling, nyere forskning og utvikling tilknyttet barnehagen og andre tema som etterspørres i barnehagen. Eksempler på barnehagerelevante tema som det kan knyttes fordypningsemner til er: småbarnspedagogikk, digital kompetanse, veiledning, ledelse, språk og flerspråklighet, estetiske fag, fysisk aktivitet og natur, tilpasset læringsmiljø. I femte semester kan studentene søke om å gjennomføre et internasjonalt semester. Gjennom samarbeidsavtaler ved ILP vil det tilbys utenlandsopphold der studenter kan gjennomføre hele femte semester utenlands (se mer informasjon s.8). Det vil avholdes obligatoriske kurs, både som forberedelse til praksis og som læringsaktivitet. Obligatoriske kurs vil fremgå av emnebeskrivelsene til kunnskapsområdene. 7

9 Læringsformer Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminarer med studentaktivitet, øvelser, kurs, digitale verktøy, ekskursjoner, temaarbeid, individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning. Elementer fra praksis inngår i undervisningen. Andre studieår vil minimum to av forsterkningsemnene gå samlingsbasert (minimum ett ved hvert campus). Tredje studieår vil all undervisning foregå samlingsbasert for alle kull. I tillegg til lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i utdanningen gjennom egenstudier, arbeid i grupper og arbeid med arbeidskrav. Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav i form av mellomarbeid til utdanningen. Læringsformene skal vise progresjon og ivareta det helhetlige perspektivet i utdanningen. Digital læringsplattform benyttes både i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Det vil videre legges opp til nettbaserte undervisningsaktiviteter. Se mer om undervisnings-, arbeids- og læringsformer i emnebeskrivelsene. Obligatoriske deler av utdanningen All undervisning er obligatorisk. Aktiv deltakelse i undervisning ses på som viktig for forberedelsen til yrket. Dersom en student er registrert med mer enn 30 % fravær fra undervisningen i et emne, mister studenten eksamensretten i emnet. Studieleder (på henholdsvis campus Alta og campus Tromsø) kan i særlige tilfeller (etter søknad med nødvendig dokumentasjon) gi studenter mulighet til å kompensere manglende fullføring av obligatorisk deltakelse i undervisningen med annet arbeid av tilsvarende art. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser vet de vil ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med studieleder på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak fra obligatorisk undervisning. Emnene har obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få avlagt eksamen. Se de enkelte emnebeskrivelsene for mer informasjon. Forberedelse til praksis og etterarbeid av praksis er et felles ansvar for studenter, faglærere og praksislærere. Årsplan og semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av utdanningen. Første og andre studieår arrangeres individuelle samtaler mellom student og faglig tilsatt. Innhold i samtalen vil ta utgangspunkt i studiefaglige spørsmål og studiemiljø. Progresjonskrav For å kunne starte på tredje studieår må studentene ha avlagt eksamen i emner tilsvarende 100 studiepoeng. Studentene må (alle studieår) ha bestått praksis i alle emner for å kunne gå videre i praksisopplæringen og utdanningen. Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i de felles emnene, forsterkningsemnet eller i fordypningsemnet. Oppgaven gir trening i systematisk og selvstendig arbeid. I arbeidet med bacheloroppgaven skal studenten videreutvikle sin evne til selvstendig refleksjon, sin bevissthet om muligheter og utfordringer innenfor barnehagelæreryrket i et kompleks samfunn, sin innsikt i hvordan en kan ivareta behov hos barn med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger, sin evne til å formidle og dokumentere et faglig arbeid, samt sin evne til etisk refleksjon (se detaljert informasjon i emnebeskrivelsen). 8

10 Vitenskapelig teori og metode Det gis grunnleggende innføring i vitenskapsteori og metode tilsvarende metodekurs på 1000-nivå. Eksamen og vurdering Arbeidskravene er beskrevet i emnebeskrivelsene og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen og bacheloroppgave. Det gis bokstavkarakter A-F (A er beste karakter og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Eksamens- og vurderingsform er oppgitt i de enkelte emnebeskrivelsene. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen er 15. august eller 15. januar. Internasjonalisering og utveksling Femte semester kan studentene søke om å få ta sin fordypning med tilhørende praksisperiode på 10 dager i utlandet. Avtaler med utenlandske samarbeidsinstitusjoner vil avgjøre hvor studentene kan dra, tilbudet vil derfor variere. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon. I tillegg kreves et karaktergjennomsnitt på karakteren C. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt emnes emnebeskrivelse, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emnebeskrivelse for detaljert informasjon. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen. Hvert emne evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Dialog om forbedring skal også stå i fokus i det daglige mellom student og utdanningens ansatte. Kvalitetssikring av praksis foregår jevnlig, både i forkant, underveis og i etterkant av praksis. Studieleder har, i samarbeid med barnehageleder i den enkelte barnehage, det overordnede ansvaret for kvalitetssikring av praksis. Samtlige praksisbarnehager og praksislærere knyttet til ILP er kvalitetssikret i forkant av praksis (jf. Øvingslæreravtalen). 9

11 DEL 2: Praksisplan for barnehagelærerutdanningen Praksisplan for barnehagelærerutdanningen (BLU) ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) retter seg mot alle som er involvert i studentens praksis. Praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen ved ILP er forankret i nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning vedtatt av Kunnskapsdepartementet (KD) , studieplan og de enkelte emnebeskrivelsene som inngår i utdanningen. Øvingslæreravtalen (Rundskriv F-04-05) beskriver bestemmelser i forhold til praksislærers ansvar og vilkår. Praksis ved barnehagelærerutdanningen ved ILP er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Det er en sammenheng mellom to sidestilte læringsarenaer; studiedelen ved utdanningsinstitusjonen og praksis i praksisinstitusjoner. I vekslingen mellom de to læringsarenaene skal det sikres at studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teori og faglige perspektiver innenfor kunnskapsområdene. Studentene skal gjennom denne vekslingen få både erfarings og forskningsbasert grunnlag for sin yrkesutøvelse. Praksisplanen beskriver organisering, læringsformer og veiledning i praksis. Planen tar også for seg vurdering av praksis, samt krav og plikter knyttet til gjennomføringen av praksis. I tillegg til praksisplanen angis det i alle emnebeskrivelser faglig innhold, læringsutbytte og arbeidsformer, samt arbeidskrav til praksisopplæringen. I dokumenter som omhandler praksis er styrere/barnehageledere/fagansvarlige/enhetsledere/daglige ledere betegnet som barnehageleder. Betegnelsen faglig tilsatt er en samlebetegnelse for tilsatte som innehar undervisningsstilling i emnene ved utdanningen på ILP. Det gjøres oppmerksom på at studenter i praksis ikke er forsikret for ulykker/skader e.l. av UiT. Mål for praksis Praksis utgjør den konkrete arbeidskontekst som utdanningen utdanner til. En stor del av verdien av praksis er at studentene får gjøre sine egne erfaringer i praktisk barnehagearbeid, fagliggjøre og reflektere over egen praksis. Studenten får anledning til å drøfte sentrale teorier og begreper fra undervisningsemnene i relasjon til praktisk arbeid mens de er i praksis. Organisering Praksisopplæringen omfatter minimum 105 dager og gjennomføres i barnehage der 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage-skole. 75 dager legges til de to første studieårene, og 30 dager til det siste studieåret. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. En praksisuke skal tilsvare én ukes fulltidsstudium (37, 5 timers arbeidsinnsats). Av dette skal 30 timer knyttets hovedsakelig til barnegruppe i barnehagen, mens 7,5 timer som brukes til for- og etterarbeid, refleksjon og veiledning. Studenten skal ikke leies inn som vikar i løpet av praksisperioden/studieåret. I forbindelse med planlegging, gjennomføring og etterarbeid til den enkelte praksisperiode, vektlegges kontakt og samarbeid mellom alle parter i praksisopplæringen. Studentene har obligatorisk deltakelse også i disse delene av praksisopplæringen, slik som faglige forberedelser i emnene, praksisforberedelser, praksismøter underveis/dialogkonferanser og etterarbeid fra praksis. 10

12 De 105 praksisdagene er fordelt slik: År Emne Omfang Totalt omfang pr studieår 1.studieår Barns utvikling, lek og læring 15 dager i barnehage 40 dager i barnehage Kunst, kultur og 10 dager i barnehage kreativitet Språk, tekst og 15 dager i barnehage matematikk 2. studieår Natur, helse og 10 dager i barnehage 35 dager barnehage bevegelse Samfunn, religion, 15 dager i barnehage livssyn og etikk Forsterkningsemne 10 dager i barnehage 3. studieår Fordypningsemne 15 dager i barnehage 30 dager i Bacheloroppgave barnehage Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid 15 dager i barnehage Fordeling av praksisuker vil fremgå av årsplan for ILP for henholdsvis campus Alta og campus Tromsø. Læringsformer og aktiviteter Studenten forventes å møte barnehagen på en aktiv måte. Det er obligatoriske arbeidskrav i alle emner i tilknytning til praksis, og disse må godkjennes for at praksis kan bli vurdert til bestått. Praksislærer er studentens lærer i praksisfeltet, og skal bidra med sin faglige og didaktiske kompetanse, samt profesjonskompetanse. Praksislærer skal legge til rette for, og skal gjennom veiledning, tilbakemelding/vurdering og faglige samtaler bidra til studentens læring i praksis. Veiledning i praksis Det skal settes av tid til veiledning i praksis. 1,5-2 timer pr praksisuke per student settes av til faglige samtaler og veiledning mellom student og praksislærer. Ved parpraksis må praksislærer sørge for at studentene får ukentlig individuell veiledning, men det kan også gis gruppeveiledninger. I tillegg skal praksislærer ha tid til kortere veiledningssamtaler og oppfølging underveis i barnehagedagen. Tildeling av praksisplass det enkelte studieår ILP inngår avtale om praksis ved praksisbarnehage og hos navngitt praksislærer. Utdanningen bestreber seg på at studentene får en variert praksis knyttet til ulike barnehager og ulike aldersgrupper, jf. Rammeplanen. Studenter som har behov for tilpassing av praksisplass er selv ansvarlig for å sette seg inn mulighetene for dette og å søke innenfor gjeldende frist (se retningslinjer i håndbok for praksis ved det aktuelle campus). Utenlandspraksis 2. og 3. studieår 2. studieår: Ved campus Alta: 2-3 uker knyttet til ett kunnskapsområde/emne. Ved campus Tromsø: knyttet til en praksisperiode. 11

13 3. studieår: Studenter kan ha 3 ukers praksisopphold ved barnehager/samarbeidsinstitusjoner i utlandet i femte semester i sammenheng med internasjonalt semester. Se håndbok for praksis for mer informasjon og søknadsfrist. Fravær Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid). Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen. For studenter som ikke møter til avtalt praksis, regnes dette som et forsøk. Ved udokumentert fravær over 10 % kontaktes ILP, og studenten innkalles til møte ved ILP for å avklare videre utdanningsløp. Studieleder har ansvar for videre oppfølging. Påbegynt praksis er tellende forsøk. Dokumentert fravær - mulighet for å fullføre praksis Studenter som ikke kan dokumentere fravær fra praksis må avslutte praksis. Fravær dokumenteres med sykemelding/legeerklæring. Ved sykdom utover 10 % av den enkelte praksisperioden skal studenten levere sykemelding/erklæring fra lege til praksislærer. Ved dokumentert fravær kan studenten ta igjen den delen som overstiger grensen. Studentens sykemelding(er) legges ved praksislærers sluttvurdering. På grunnlag av friskmeldingen vil det bli avtalt når studenten kan fullføre sin praksis. Praksis skal være gjennomført senest to uker før eksamen i emnet, etter avtale med ILP. Dersom studenten blir sykemeldt utover praksisperiodens/tilleggsperiodens varighet, må studenten selv levere sykemelding til ILP. Ved egne barns sykdom kan sykemelding/legeerklæring benyttes. Vi gjør oppmerksom på at barns sykdom ikke gir rett til flere fraværsdager i praksis, men regnes inn under studentens totale fravær. Samme regler gjelder for fravær og dokumentasjon knyttet til barns sykdom, som for studenten selv. Studenter kan ikke ha med egne barn i praksisbarnehagen under praksisopplæringen. Ved søknad kan velferdspermisjon inntil 1 dag innvilges ved den enkelte praksisinstitusjon, forutsatt at søknad og dokumentasjon leveres i rimelig tid (tillitsverv, dødsfall, e.a.). Ved behov for velferdspermisjon utover 1 dag, må søknad leveres ILP. Permisjon fra praksis inngår i studentens totale fravær fra praksis. Praksislærers fravær For å ivareta veiledning og vurdering av studentens praksis ved praksislærers fravær, skal barnehageleder finne en ny praksislærer som følger opp studenten ved praksislærers fravær utover tre dager. Ved vurdering av bytte av praksislærer, eller om praksislærer sykemeldes, kontaktes ILP. Vurdering Det foreligger sensorveiledning som studentens praksis skal vurderes i henhold til. Vurderingen skal sikre progresjon i praksisopplæringen. Praksisperioden skal vurderes skriftlig til bestått/ikke bestått. Arbeidskravene vurderes fortløpende av praksislærer som gir studenten tilbakemelding underveis. Vurdering og veiledning av studentens praksis må sees i forhold til årstrinn, faglig innhold, forventet læringsutbytte og utførelse av arbeidskrav. Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier: 12

14 Bestått Studenten har innenfor forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps- /ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som barnehagelærer (ut fra hensyn til hvilket studieår studenten befinner seg på). Ikke bestått Studenten har innenfor forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps- /ferdighetsnivå som ikke tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som barnehagelærer (ut fra hensyn til hvilket studieår studenten befinner seg på). Praksislærer vurderer studentens praksis kontinuerlig. Arbeidskrav må være fullført for at praksislærer skal ha grunnlag til å gjøre vurderingen. Vurderingen skal: Avklare praksislærers forventninger for resterende del av praksis. Tydeliggjøre studentens forbedringspotensial ved at den er konkret og veiledende. Være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Dersom studenten står i fare for å bli vurdert til «Ikke bestått» underveis i praksis, skal ILP kontaktes. Sluttvurdering av praksis Praksislærer gjør en skriftlig vurdering av studentens arbeid og utvikling. Vurderingen skal omfatte faglig innhold, læringsutbytte og arbeidskrav for praksisperioden. Vurderingen skal begrunne praksiskarakteren. Studenten mottar vurderingen siste dag i praksis. Sluttvurderingen undertegnes av praksislærer, student, barnehageleder og/eller faglig tilsatt, og sendes sammen med studentens egenvurdering til ILP innen én uke etter endt praksis. Barnehageleder og faglig tilsatt er involvert i vurdering av praksis (se retningslinjer i håndbok for praksis). Sluttvurdering fra tidligere praksis er grunnlag for forberedelse til neste praksis, samt til støtte og veiledning i studentens videre arbeid i utdanningen og yrket. Studenten leverer sluttvurdering fra praksis forrige studieår til ny praksislærer, slik at praksisperiodene kan sees i sammenheng og sikre progresjon. Prosedyrer ved underkjent praksis Dersom det i løpet av praksisperioden viser seg at det er en fare for at studentens praksis underkjennes, skal studenten og ILP varsles om dette. Varsel og begrunnelse ved fare for stryk skal gis så tidlig som mulig. I praksis med omfang på over 15 dager er varslingstidpunktet ved skriftlig midtveisevaluering. Praksislærers foreløpige vurdering sendes ILP. Det innkalles til møte der alle involverte parter er representert. I møtet skal det komme tydelig frem hva studenten må forbedre i resterende del av praksis for å kunne få godkjent praksisperioden. Praksis kan underkjennes etter midtveisevaluering dersom særskilte forhold tilsier det. Dette selv om forutgående varsel ikke er gitt, jf. Forskrift om studier og eksamen ved UiT 27. For emner som har 15 eller færre dager gjennomføres det ikke midtveisvurdering, men studenten skal varsles så tidlig som mulig dersom studenten er i fare for ikke å bestå praksisperioden. Sluttvurdering sendes ILP. Dersom praksis underkjennes, innkalles studenten til møte. Studenten får tilgang til sluttvurderingen i forkant av møtet. Studieleder har ansvar for videre oppfølging. Nytt forsøk på praksis Studenten har totalt to-2- forsøk på å bestå praksis. Ny praksis gjennomføres samtidig som ordinær praksis påfølgende studieår. Studenten gjøres skriftlig oppmerksom på dette før siste forsøk i praksis påbegynnes, jf. Forskrift for eksamener ved UiT, 26. Dersom studentens andre forsøk på praksis underkjennes, mister studenten sin studie- og eksamensrett ved utdanningen. 13

15 Klageadgang Underkjent praksis kan kun påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til ILP. Klagefristen er 3 tre - uker fra studenten har mottatt sluttvurderingen, eller er/ burde vært kjent med forhold som begrunner klagen, jf. Lov om universitet og høgskole, 5-2. Relevante tilleggsdokumenter - Rammeplan for barnehagelærerutdanning - Emnebeskrivelser i utdanningen - Sensorveiledning -Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk - Håndbok for praksis i barnehagelærerutdanningen (henholdsvis ved campus Alta og campus Tromsø) inneholder utfyllende beskrivelser og vedlegg som beskriver gjennomføring av arbeidskrav i praksisopplæringen til støtte for studenter, praksislærere, praksisbarnehager og faglig tilsatte. - Øvingslæreravtalen 14

16 Obligatoriske emner: Barns utvikling, lek og læring Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Barns utvikling, lek og læring Barns utvikling, leik og læring Children s Development, Play and Learning BLU-1001/BLU-1001S/BLU-1001F Emnet er obligatorisk for studenter på barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for Barnehagelærerutdanningen. Emnet skal gi forståelse og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne legge til rette for og lede lek-, lærings-, omsorgs- og danningsprosesser, inkludert barns fysiske aktivitet og naturopplevelser. Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens rammeplan. Etter bestått eksamen skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: barnehagelæreryrket, pedagogisk leders rolle og profesjonskompetanse aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning i et samfunn preget av mangfold leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og relasjoner styringsdokumenter og planverk for barnehagen didaktikk og didaktikkens betydning for barnehagens virksomhet observasjon og pedagogisk dokumentasjon i arbeidet med å ivareta barns leke- og læringsprosesser hvordan naturen kan bidra til barns lek-, lærings- og mestringsopplevelser hvordan barn lærer og forstår seg selv gjennom kropp, bevegelse og sanser Ferdigheter Studenten kan: ta utgangspunkt i didaktiske forutsetninger i sitt pedagogiske arbeid lede arbeidet med å skape et stimulerende miljø for barns utvikling, lek og læring bruke faglig kunnskap i samhandling med andre i ulike læringsarenaer arbeide med realisering av barns medvirkning i barnehagen reflektere over og begrunne eget pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer og teori anvende ulike observasjonsteknikker utforske bruk av pedagogiske digitale verktøy reflektere over hvordan mangfold kan være en ressurs i det pedagogiske arbeidet 15

17 skape og bruke ulike omgivelser inne, ute og i naturen for utforskning, sansestimulering og motorisk mestring Undervisnings- og arbeidsform Generell kompetanse Studenten kan: ta ansvar for og vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns behov og læringsmuligheter reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til ledelse av pedagogisk arbeid med barn vurdere sin fremtidige rolle som barnehagelærer og leder formidle egen pedagogisk kompetanse formidle fagkunnskap skriftlig i samsvar med krav til akademiske tekster Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå over begge semester. Ved Campus Alta vil undervisningen gå første semester. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 110 timer. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstilles for eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) observasjon av barn i sosialt samspill i ulike situasjoner. Observasjonene skriftliggjøres og diskuteres under oppsatt veiledning studenten planlegger og leder leke og/eller læringsaktiviteter. Aktiviteten gjennomføres med to barnegrupper med ulike aldersinndelinger (om mulig). Plan og evaluering skriftliggjøres studenten møter forberedt til oppsatt veiledning 16

18 et refleksjonsnotat om bruk av observasjon og observasjonsteknikker i barnehagen (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet gjennomført skrivekurs og individuell skriftlig innlevering i forbindelse med skrivekurset (omfang ord) individuelt refleksjonsnotat om hverdagssituasjoner i barnehagen som læringsarena (omfang om lag 800 ord) muntlig framlegg (i gruppe) med utgangspunkt i dokumentasjon fra praksis av barns leke og/eller læringsaktiviteter (praksisfortelling, foto, dokumenter eller liknende) for felles refleksjon. Dette er utgangspunkt for skriftlig innlevering i gruppe (omfang om lag 2000 ord) Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell hjemmeeksamen over fem dager (omfang om lag 2500 ord). Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende år. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15.juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Språk, tekst og matematikk Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Språk, tekst og matematikk Språk, tekst og matematikk Language, Text and Mathematics BLU-1003/BLU-1003S/BLU-1003F Emnet er obligatorisk for studenter på barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen. 17

19 Faglig innhold Læringsutbytte Emnet tematiserer barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Begrepsutvikling, barnelitteratur og mediekultur, formidling av litteratur og matematiske områder som former, rom, måling, mønster, tall og regning, samt overgangen barnehage/skole vil belyses. Sentralt er barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Observasjon, vurdering og andre metoder i arbeid med språk- og matematikkutvikling, er viktige redskaper. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten har kunnskap om: barns matematiske utvikling, barns muntlige og skriftlige språk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangre fra muntlige fortellertradisjoner, også den samiske tradisjonen, samt moderne tekst- og mediekultur for barn betydningen av å utvikle positive holdninger til matematikk, språk og språkmangfold som dialekter, målformer og flerspråklighet matematiske områder som er relevante for barnehagebarn, og matematikk som verktøy for systematisk utforsking, tenking og problemløsning lekens betydning for språk- og matematikklæring, og litteraturens rolle som inspirasjon i leken ulike tekstsjangre som brukes i profesjonssammenheng (for eksempel årsplan og informasjonsskriv) overgang barnehage/skole, jf. Rammeplan for barnehage og Kunnskapsløftet (K-06) Ferdigheter Studenten skal kunne: observere, legge til rette for, vurdere og følge opp barns språk- og matematikkutvikling, både på gruppe- og individnivå organisere et inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og språklig utforsking, fortelling og høytlesing mestre didaktisk arbeid og anvende didaktiske begrep i arbeid med aktiviteter for og med barn sikre kvalitet og kulturelt mangfold i barnehagens formidling av språk, tekst og matematikk igangsette, veilede og inspirere barn i utforsking av muntlige og skriftlige sjangre, matematiske problem, symboler og sammenhenger, blant annet gjennom å knytte arbeidet til barns erfaringsverden bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med emnet, både i eget arbeid og i arbeid sammen med barn Kompetanse Studenten skal kunne: dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med Språk, tekst og matematikk 18

20 Undervisnings- og arbeidsform dokumentere og reflektere over barnehagens arbeid med barns grunnleggende kompetanse og ferdigheter knyttet til overgangen barnehage-skole forholde seg til og bidra i samtidens barnehagefaglige diskusjoner knytta til Språk, tekst og matematikk, spesielt i kommunikasjon med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere mestre norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk), og bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå over begge semester. Ved Campus Alta vil undervisningen gå i vårsemesteret. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 110 timer. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. For å framstille seg for eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være oppfylt og godkjent: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) intervjue barnehageleder om overgang mellom barnehage/skole, og innhente planer for dette arbeidet i barnehagen observasjon av en spontan eller planlagt situasjon i aldersgruppen 0-3 år. Observasjonens tema er begrepsforståelse, og aktiviteten oppsummeres i et refleksjonsnotat, og diskuteres under oppsatt veiledning planlegge og gjennomføre to aktiviteter knyttet til barn i aldersgruppen 3-6 år knyttet til matematisk og språklig utforsking. Plan og evaluering skriftliggjøres studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis knyttet til Språk, tekst og matematikk er tema (om lag 800 ord) 19

21 Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet individuell skriftlig oppgave knyttet til 3-6 åringers utvikling av grunnleggende matematiske og språklige ferdigheter. Oppgaven skal skrives på nynorsk (omfang ca ord) skriftlig oppgave i gruppe (inntil tre studenter) med språk- og matematikkfaglig teori knyttet til begrepsforståelse hos barn i aldersgruppen 0-3 år. Oppgaven skal skrives på bokmål (omfang ca ord) muntlig presentasjon med bruk av digitale verktøy (i gruppe), med utgangspunkt i skjønnlitteratur for barn på begge målformer Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Tillatt hjelpemiddel: et A4-ark (to sider) med egne notater. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni ved campus Tromsø og innen 15. desember ved campus Alta. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Kunst, kultur og kreativitet Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Art, Culture and Creativity BLU-1002/BLU-1002S/BLU-1002F Emnet er obligatorisk for studenter på barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for Barnehagelærerutdanningen. 20

22 Faglig innhold Læringsutbytte I emnet vektlegges praktisk skapende arbeid med ulike uttrykksformer, samt refleksjon og metodiske valg. Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i forming, musikk og drama i tillegg til erfaringer med tverrfaglige estetiske prosjekter. Tverrfaglige tema-/prosjekt knyttes til praksis i barnehage. Etter bestått eksamen skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om: hvordan kunst, kultur og kreative prosesser kan bidra til barns opplevelser, utforsking, undring og læring didaktiske forutsetninger som har betydning for aktiviteter i drama, forming og/eller musikk, samt ulike kunstneriske uttrykk kommunikasjons- og samspillsteorier i kreative prosesser barns utvikling innenfor musikk, skapende arbeid og dramatisk lek barnekultur og kulturarvens perspektiv, spesielt samisk kultur skapende arbeid innen digitale former og uttrykk Ferdigheter Studenten skal kunne: anvende grunnleggende metoder og teknikker innenfor drama, forming og musikk og kunne utforske disse i samspill med barn ta hensyn til de didaktiske forutsetningene i sitt planarbeid, herunder hensynet til barn og barnegrupper med ulik alder og sammensetning bruke improvisasjon i lek og læring legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske danning strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser og uttrykk anvende digitale verktøy i skapende prosesser Undervisnings- og arbeidsform Kompetanse Studenten skal: planlegge, lede, dokumentere og vurdere kreative prosesser for og med barn kunne stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse kunne reflektere over og begrunne bruken av estetiske fag i barnehagen kunne lede medarbeidere i estetiske prosjekt og temaarbeid forstå barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell ivareta mangfold og medvirkning i skapende aktiviteter og se barn som kompetente deltakere ha forståelse for hvordan kulturarven påvirker barns ulike uttrykksformer Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. 21

23 Studentene skal delta i et tverrfaglig estetisk prosjekt. Prosjektperioden avsluttes med en visning for barnehagebarn. I tema-/prosjektarbeid arbeides det med hvordan teknikker og arbeidsmåter fra drama, musikk og forming benyttes i tverrfaglige i praksisperioden. Teori og didaktiske refleksjoner knyttes til begge prosjekt. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Ved Campus Tromsøs vil undervisningen gå over begge semester. Ved Campus Alta vil undervisningen gå over begge semester. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 110 timer. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 10 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstilles for eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) planlegge og gjennomføre tema-/prosjektarbeid i barnehagen. Plan og evaluering skriftliggjøres studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis knyttet til Kunst, kultur og kreativitet er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet individuell skriftlig oppgave om de estetiske fagenes betydning i barnehagen (ca ord) visning av estetisk produksjon. Lengde vil variere ut i fra gruppestørrelse og produksjonens egenart presentasjon av tema-/prosjektarbeid som er gjennomført i praksis, individuelt eller i gruppe praktisk oppgave knyttet til drama, forming og musikk Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til 22

24 Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Praktisk gruppeeksamen (5-6 studenter). Studentene får i oppgave å lage et estetisk uttrykk for barn. Det kan være en konsert, utstilling eller forestilling der musikk, drama og forming inkluderes. Det gis 3 dagers forberedelsestid. Den praktiske eksamenen avsluttes med en gruppesamtale. Det gis gruppekarakter. Kontinuasjonseksame n Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Samfunn, religion, livssyn og etikk Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Society, Religion and Ethics BLU-1208/BLU-1208S/BLU-1208F Emnet er obligatorisk for studenter på barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen. Emnet tar utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold, der samiske forhold vektlegges spesielt. Tema knyttes til etikk, ulike religiøse og ikke -religiøse livssyn, kulturenes fortellinger og tradisjoner, samt filosofi. Barnehagelærerens refleksjon over sin virksomhet i et overordnet samfunnsperspektiv er sentralt og inngår i barnehagelærerens kompetanse for å forstå og møte mennesker fra ulike kulturer, spesielt med tanke på barn, medarbeidere og foresatte. Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten har kunnskap om: 23

25 barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette innebærer i et flerkulturelt samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner, samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser barnehagens samarbeid med foresatte kristendom og andre religioner og livssyn representert i det norske samfunn filosofi, etisk teori og etisk veiledning barnehagen som arena for barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, samt lover og forskrifter som regulerer barnehagens virksomhet ansvarsområder og arbeidsoppgaver knyttet til stillingen pedagogisk leder Ferdigheter Studenten kan: begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse kan inngå i samarbeid med alle barns foresatte og reflektere over egen rolle som kommunikasjons- og samarbeidspartner formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål utøve demokratisk praksis i arbeid med barn, personale og foresatte tilrettelegge for inkluderende fellesskap som også ivaretar barn med behov for særskilt hjelp og støtte arbeide med pedagogisk tilrettelegging og relasjonsbygging for alle barn Undervisnings- og arbeidsform Generell kompetanse Studenten: kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg har tilegnet seg et profesjonsfaglig grunnlag for å kunne samarbeide med andre profesjoner og eksterne samarbeidspartnere kan inngå i et konstruktivt samarbeid med barns foresatte kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og være etisk reflektert i veiledningssamtaler kan se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis forstår sammenhengen mellom demokratiske prosesser og demokratiforståelse Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. 24

26 Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå over begge semester. Ved Campus Alta vil undervisningen gå første semester. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 110 timer. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) planlegge, gjennomføre og vurdere to foreldresamtaler (tema avtales med praksislærer og foresatte). gjennomføre og reflektere rundt filosofiske samtaler med barn, gjerne med utgangspunkt i fortellinger fra kulturene. Dette dokumenteres i et notat (om lag 500 ord) dokumentere hvordan mangfold kommer til uttrykk i barnehagen. Dokumentasjon skal legges frem i et muntlig faglig innlegg i avdeling/base og/eller personalmøte gjennomføring av samtale med barnehageleder rundt barnehagens arbeid med barn som har behov for tilpassa opplæring/ekstra hjelp og støtte, og hvordan barnehagen fokuserer på foreldresamarbeid knyttet til dette. Det skrives et refleksjonsnotat om temaet (omfang om lag 800 ord) studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet individuell skriftlig oppgave over gitt tema (om lag ord) 25

27 individuelt refleksjonsnotat om barn i vanskelige livssituasjoner (omfang om lag ord) muntlig framlegg i grupper (2-4 studenter). Framlegget skal være refleksjoner over dokumentasjonsarbeid av mangfold utført i praksisbarnehage Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell hjemmeeksamen over gitt tema. Varighet fem dager (omfang om lag 3500 ord). Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Natur, helse og bevegelse Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Natur, helse og bevegelse Natur, helse og rørsle Nature, Health and Physical Education BLU-1207/BLU-1207S/BLU-1207F Emnet er obligatorisk for studenter på barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Jf. opptakskrav og profesjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen. Emnet tematiserer barns utforskning og opplevelser av fysiske fenomen, mangfoldet i naturen og barns fysiske og motoriske utvikling. Arbeid med å legge til rette for opplevelser og mestring for barn innenfor lek, fysisk aktivitet og naturforståelse er sentralt. Bærekraftig utvikling vil også være et tema i dette emne, og knyttes til hensyn til og bruk av naturen, spesielt samisk naturbruk. 26

28 Læringsutbytte Emnet skal videre gi studentene grunnlag for å ivareta barns helse og behov for bevegelse, samt å ta vare på egen helse. Veiledning som verktøy for utvikling av kompetanse i personalgruppa og i samhandling med foresatte vil også bli belyst. Bruk av pedagogiske og digitale verktøy inngår i emnet. Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: barns fysiske og motoriske utvikling, som utgangspunkt for hvordan barn lærer og forstår seg selv gjennom kropp og sanser variert fysisk aktivitet og kroppslig lek barns læringsprosesser i ulike læringsmiljø naturens mangfold og fenomen med vekt på nordnorsk natur naturforståelse, også knyttet til de 8 samiske årstider flerkulturelle perspektiver i kroppslig lek, kosthold, helse og forhold til naturen kosthold, helse og helsefremmende arbeid for barn og voksne sikkerhet ved barns lekemiljø inne og ute veiledningsteori som pedagogisk verktøy Ferdigheter Studenten skal kunne: utforske naturen og eksperimentere med fenomen i den fysiske verden sammen med barn, samt gjøre nytte av lokale naturressurser planlegge, gjennomføre og vurdere forhold knyttet til fysisk aktivitet, kroppslig lek, hvile, kosthold og hygiene for alle barn i barnehagen reflektere over natur, helse og bevegelse i kulturelle perspektiv legge til rette for miljøvennlige handlinger i barnehagen fremme barns lek og læring gjennom kreativ og kritisk bruk av ulike pedagogiske og digitale verktøy vurdere risiko av lekemiljø, og legge til rette for barns risikomestring benytte veiledningssamtaler som verktøy i sin personalledelse Kompetanse Studenten skal: kunne lede og delta i lek, fysisk aktivitet og naturopplevelser med barn kunne legge til rette for variert helsefremmende arbeid i barnehagen, samt ivareta egen helse kunne reflektere over natur, helse og miljøspørsmål og kunne begrunne hvorfor dette er viktig i arbeid med barn kunne orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig utforsking og aktiviteter sammen med barn kunne utføre førstehjelp ha erfaring med observasjon og pedagogisk dokumentasjon, samt innsikt i disse områdenes vektlegging i barnehagen kunne utarbeide rutiner for sikkerhet i barnehagen kunne samarbeide med og lede personalgruppen gjennom veiledningssamtaler 27

29 Undervisnings- og arbeidsform Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå i høstsemesteret. Ved Campus Alta vil undervisningen gå i vårsemesteret. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 110 timer. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang 10 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) dokumentere og reflektere over ulike forhold i barnehagen knyttet til risikomestring og sikkerhet. Dokumenteres digitalt ved bilder e.l. i tillegg til refleksjonsnotat på om lag 400 ord planlegge og gjennomføre to aktiviteter (i ulike barnegrupper) med utgangspunkt i emnets faglige innhold. Plan og evaluering skriftliggjøres studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet førstehjelpskurs gjennomføre og vurdere minimum én veiledningssamtale med medstudenter praktisk-didaktisk oppgave (PDO) i grupper med fokus på ferdigheter i didaktikk, praktisk pedagogikk og vurdering. Studentene leverer inn 28

30 didaktisk plan i forkant av praktisk gjennomføring, samt leverer en faglig vurdering/drøfting på om lag ord. en didaktisk oppgave (i gruppe) som gjennomføres med barnegruppe. Oppgaven dokumenteres og legges frem for felles refleksjon og faglig drøfting i plenum en digital objektsamling for biologisk mangfold knyttet til feltaktiviteter Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: En praktisk-didaktisk hjemmeeksamen i grupper (inntil 3 studenter) med en varighet på 5 dager (omfang om lag 3000 ord) med påfølgende muntlig gruppepresentasjon og muntlig eksaminering på om lag 30 minutter. Det gis individuell karakter. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni ved campus Tromsø og innen 15. desember ved campus Alta. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Bacheloroppgave med forskningsmetode og vitenskapsteori Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Bacheloroppgave med forskningsmetode og vitenskapsteori Bacheloroppgåve med metode og vitskapsteori Bachelor`s Thesis integrating Methodology and Theory of Science BLU-2000/BLU-2000S/BLU-2000F Emnet er obligatorisk for studenter i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. Emnet omfatter en profesjonsrettet bacheloroppgave som skal gi studenten teoretisk innsikt i og praktisk øvelse i vitenskapelig arbeid. Innholdet i oppgaven skal knyttes til barnehagen som pedagogisk institusjon og barnehagelærerens arbeidsområder. Tematisk skal oppgaven forankres i ervervet kompetanse innenfor ett eller flere av kunnskapsområdene eller 29

31 Læringsutbytte fordypningen i barnehagelærerutdanningen. Innholdet kan også knyttes til studentens utviklingsarbeid i barnehagen 6.semester. Innføring i vitenskapsteori og metode inngår i emnet. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten har kjennskap til: ulike samfunnsfaglige forskningsmetoder og forskningsdesign kvalitative og kvantitative tilnærminger og analyseteknikker utfordringer knyttet til innsamling og analyse av datamateriale forskningsetiske prinsipper og retningslinjer teoretiske og praktiske perspektiver innenfor et selvvalgt profesjonsrettet tema hva som er grunnleggende vitenskapelige og etiske krav til samfunnsfaglige undersøkelser grunnleggende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiv Ferdigheter Studenten kan: formulere problemstilling og design for oppgaven planlegge og gjennomføre en avgrenset undersøkelse i barnehagefeltet og presentere denne skriftlig, i samsvar med grunnleggende krav til en akademisk tekst kan vurdere egne og andres undersøkelser med utgangspunkt i vitenskapelige og etiske krav anvende relevant teori og forskning fra faglitteratur for å belyse og drøfte egen problemstilling på en systematisk måte Undervisnings- og arbeidsform Kompetanse studenten kan arbeide selvstendig med et avgrenset prosjekt i barnehagefeltet, der innsamling og analyse av datamateriale er basert på vitenskapelige metoder og forskningsetiske prinsipper studenten har ervervet kompetanse i å presentere en undersøkelse, samt å anvende faglitteratur (teori) i en selvstendig analyse og drøfting undersøkelsen studenten har utvidet sitt handlingsrepertoar knyttet til sin profesjon innenfor oppgavens tematikk Undervisningen foregår samlingsbasert over ett semester. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Studentene tilbys skriftlig og muntlig veiledning på både prosjektskissen og bacheloroppgaven, inntil 8 timer pr bacheloroppgave. Det gis ikke veiledning siste uken før innleveringsdato. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. 30

32 Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 60 timer. Bacheloroppgaven skal integrere teori og praksis og bygger derfor på konkrete praksiserfaringer/utprøvinger. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis inneværende semester muntlig presentasjon på seminar av mulig tema og utkast til problemstilling for bacheloroppgaven. Omfang ca. 15 minutter (20 minutter for evt. gruppe) prosjektbeskrivelse for oppgaven, med særlig vekt på forskningsdesign og metode. Omfang omkring 2000 ord (3000 ord ved skriving i gruppe). Beskrivelsen må være vurdert til godkjent før bacheloroppgaven kan leveres innlevering av selvvalgt pensum til godkjenning hos veileder (må være godkjent senest 2 uker før innlevering av oppgave). Omfang selvvalgt pensum er om lag 600 sider Det vil gis utfyllende informasjon for presentasjon og prosjektskisse. Eksamen og vurdering Eksamen består av: Innlevering av bacheloroppgave. Omfang om lag 7000 ord. Oppgaven kan skrives i gruppe på to studenter. Omfanget skal da være om lag 9000 ord. Oversikt over selvvalgt pensum skal legges ved oppgaven. Dersom ikke-skriftlig dokumentasjon er en del av oppgaven, kan omfanget av den skriftlige teksten reduseres noe. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester Pensumets omfang er om lag 1000 sider. Dette inkluderer selvvalgt pensum på om lag 600 sider. Pensumlisten er tilgjengelig innen 15. desember. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Navn Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid Management, Collaboration and Development 31

33 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte BLU-2010/BLU-2010S/BLU-2010F Emnet er obligatorisk for studenter i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. Emnet handler om ledelse av personalet og av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen, i tillegg til internt og eksternt samarbeid. I emnet tematiseres veiledning, samt metoder og verktøy for ledelse og gjennomføring av utviklingsarbeid. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: barnehagen som organisasjon og kultur ulike ledelsesstrategier og verktøy og hvordan disse legger føringer for barnehagens virksomhet kommunikasjon som tilnærming i utviklingsprosesser samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personalet ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i organisasjoner og hvordan personalets yrkesutøvelse og kompetanseutvikling kan styrkes gjennom ulike tiltak strategier og metoder for systematisk lærings- og utviklingsarbeid Ferdigheter Studenten kan: anvende sentrale styringsdokumenter som grunnlag for ledelse, samarbeid, kompetanseutvikling og endringsprosesser i barnehagen lede personalgrupper eller team med bruk av personalets kompetanse gjennomføre veilednings- og utviklingssamtaler med personalet, individuelt og i gruppe planlegge, initiere og vurdere mindre utviklingsarbeid f.eks. med bakgrunn i organisasjonsanalyse, samt formidle erfaringer og resultater Kompetanse har forståelse for hvordan strukturelle og kulturelle forhold utenfor og innad i barnehagen kan legge rammer for ledelse og samarbeid, samt lærings- og utviklingsprosesser har relasjonell kompetanse i samhandling med forskjellige parter i barnehagen kan identifisere områder for utviklingsarbeid og vurdere aktuelle ledelseshandlinger som kan bidra til ønsket utvikling kan vurdere eget arbeid med utviklingsprosjekt ut fra etiske standarder og metodekritiske overveielser er i stand til å drøfte ulike sider ved ledelse knyttet til barns trivsel, læring og utvikling i barnehagen være i stand til kritisk å reflektere over og vurdere tiltak, programmer og tilbud som barnehagen tilrås å benytte til pedagogiske formål 32

34 Undervisnings- og arbeidsform Emnet går over ett semester og er samlingsbasert. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Studentfremlegg av lærestoff vil inngå i seminarvirksomheten. Deltakelse i veiledningsøvelser og gjennomføring av et mindre utviklingsprosjekt i barnehage i forbindelse med veiledet praksis, er en sentral arbeidsform i dette emnet. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Praksis Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 80 timer. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 15 dager Se studieplan og håndbok for praksis. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) studenten møter forberedt til oppsatt veiledning utviklings- og/eller kompetansefremmende tiltak hvor målet er å styrke kvaliteten på barnas pedagogiske tilbud. Mål, metode, progresjon og avsluttende refleksjon om måloppnåelse avtales med den enkelte praksislærer Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet gjennomføre veiledningsøvelser med medstudenter (minimum 2 øvelser hver) ferdigstille skisse (i praksisgruppene) for utviklings- og/eller kompetansefremmende tiltak i praksisbarnehagen (om lag 800 ord) en tekst med refleksjoner knyttet til egne erfaringer med ledelse, samarbeid og kompetanseutviklingstiltak i praksisbarnehagen (om lag 1600 ord) Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til 33

35 Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell muntlig eksamen i sentrale tema i emnet. Omfang 30 minutter. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester Pensumets omfang er på om lag 1100 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. desember. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Forsterkningsemner: Språk og kommunikasjon i barnehagen Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskaps-krav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Språk og kommunikasjon i barnehagen Språk og kommunikasjon i barnehagen Language and Communication in Pre-School BLU-1210 Forsterkningsemne som kan velges andre studieår i barnehagelærerutdanninga. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen. Språkmiljøet i barnehagen er en felles overbygning for emnet. Arbeidet vil bli delt i to fokusområder. Fortelling: her inngår tema som kompetanse i å bygge opp og formidle fortellinger, ordforråd og begrepsforståelse, rollelek og hvordan man gjennom dette kan bidra til et godt språkmiljø. Fokusområdet skal også inneholde produksjon av fortelling ved bruk av IKT. Dette gjøres med eller for barn. Læringsutbytte Språkkompetanse: tema som språkutvikling, språklig bevissthet, begrepsforståelse, musiske elementer i språket, kartlegging og skriftspråklig utvikling inngår. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: barns språklige utvikling, også i et flerspråklig perspektiv hvordan praktiske og estetiske fag kan berike barns språkmiljø 34

36 språksystemet og begrepslæring som basis for muntlig og skriftlig språkutvikling ulike kommunikasjonsformer nordnorske og samiske fortellinger situasjonsuavhengig språk og stimulering av dette musiske elementer i språket se sammenhengen mellom barns muntlige språkkompetanse og mulighet for utvikling av skriftlig språkkompetanse Ferdigheter Studenten skal kunne: organisere og vurdere gode språkmiljø for alle barn utvalgte drama- og musikkpedagogiske metoder i tilknytning til arbeid med språk bruke IKT i praktisk arbeid med språk fortelle for barn og legge opp til fortelleraktiviteter med barn utrykke seg ved bruk av kropp og stemme, samt ha ferdigheter i drama og musikk som sikrer egen rolle som inspirator Undervisnings- og læringsform Kompetanse Studenten skal: se sammenhengen mellom godt språkmiljø og språkkompetanse anvende teorier om språkutvikling, begrepslæring og fortellekompetanse i praktisk-pedagogisk arbeid kunne bruke drama, musikk og IKT til å berike barns språkmiljø ha et repertoar av språkstimulerende aktiviteter kunne kommunisere om barns språkmiljø og språkkompetanse med personale og foresatte Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Kvalitetssikring av emnet Praksis Undervisningsomfang: om lag 110 timer. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 10 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. 35

37 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) planlegge og gjennomføre minimum to aktiviteter knyttet til barns språkkompetanse. Plan skriftliggjøres og aktiviteter evalueres muntlig med praksislærer planlegge og gjennomføre en aktivitet knyttet til fortelling. Aktiviteten dokumenteres med et notat (om lag 1500 ord) studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet lage en digital billedbok for/med barn. Gjennomføres i gruppe på inntil 4 personer individuelt refleksjonsnotat på inntil 1500 ord knyttet til gjennomføring av språklige aktiviteter i praksisbarnehagen lage en aktivitetsperm knyttet til arbeid med språk. Permen skal inneholde minimum 10 aktiviteter, minimum to fra hver av følgende områder: stimulere barns ordforråd, begrepsforståelse, språklige bevissthet, lytteevne og fortellekompetanse. Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Muntlig individuell eksamen med utgangspunkt i aktivitetspermen. Sensorer velger ut en aktivitet fra permen som studenten praktisk skal vise eller fortelle om. Totalt omfang på eksamen er om lag 20 minutter. Kontinuasjonseksame n. Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. desember. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. 36

38 Natur, lek og læring i barnehagen Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Natur, lek og læring Natur, leik og læring Nature, Play and Learning in Pre-School BLU-1211 Forsterkningsemne som kan velges andre studieår i barnehagelærerutdanninga. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen. Hovedfokus vil være å styrke studentenes bevissthet om naturens betydning for barns utvikling gjennom lek og læringsaktiviteter i barnehagen. Emnet skal gi innsikt i pedagogisk dokumentasjon og pedagogisk ledelse av lærings- og danningsprosesser i barnehagen. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: barns læringsstrategier i lek og aktiviteter med naturen som læringsarena medvirkning, observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for å styrke barns leke- og læringsmiljø hvordan natur og nærmiljø kan benyttes som læringsarena, bl.a. med henblikk på samiske tradisjoner hvordan holdninger og praksiser knyttet til bærekraftig utvikling kan etableres i barnehagen Ferdigheter Studenten kan: tilrettelegge for lek- og læringsprosesser i natur og nærmiljø delta i lek og læringsaktiviteter i samspill med barn og voksne observere og dokumentere barns leke- og læringsstrategier lede læringsprosesser gjennom arbeid med pedagogisk dokumentasjon Undervisnings- og arbeidsform Generell kompetanse Studenten kan: orientere seg i og bruke naturens muligheter for lek, utforsking, læring og bevegelse gjennom aktiv medvirkning sammen med barn og medarbeidere lede arbeid med pedagogisk dokumentasjon reflektere kritisk over aktuelle temaer koblet til barns lek og læringsprosesser (med spesielt henblikk på læring i friluft), eksempelvis knyttet til sosiale forhold, likestilling og kulturelt mangfold Emnet går over ett semester og har jevnlig undervisning i Tromsø. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. 37

39 Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 110 timer. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 10 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) igangsette og lede et dokumentasjonsarbeid om barns lek og læring med naturen som arena studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet planlegge og gjennomføre én til to praktisk-metodiske aktiviteter over gitt tema i gruppe. Muntlig evaluering i plenum i etterkant av aktivitetene med utgangspunkt i dokumentasjonsarbeidet fra praksisoppgaven individuelt presentere en faglig problemstilling som belyses og drøftes i et muntlig framlegg på 15 minutter individuell skriftlig innlevering med utgangspunkt i det pedagogiske dokumentasjonsarbeidet (se punktet over), omfang ord Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell muntlig eksamen (20 minutter). 38

40 Kontinuasjonseksame n Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. desember. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Nordlig mangfold: Danning i en flerspråklig og flerkulturell kontekst Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskaps-krav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Nordlig mangfold: Danning i en flerspråklig og flerkulturell kontekst Nordlig mangfald: Danning i ei fleirspråklig og fleirkulturell kontekst Northern Diversity: Bildung in a Multilingual and Multicultural Context BLU-1212 Forsterkningsemne som kan velges andre studieår i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen. Grunnlaget for emnet finner vi både i regionens historie som et flerkulturelt og flerspråklig samfunn, og i økt mangfold knyttet til nyere innvandring. Temaer vil være språkutvikling, ulike kulturelle tradisjoner og fortellinger, og interkulturell kommunikasjon. Det lokale og nordlige fokuset vil inngå i universelle perspektiver på flerkulturalitet og flerspråklighet. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: språktilegnelse og utvikling av språkferdigheter hos flerspråklige barn kulturbegrepet og kulturforståelse ulike kulturers uttrykk, fortellinger og tradisjoner, inkludert ulike musiske uttrykk og samisk håndverk regionens folk, historie, kulturelle tradisjoner og hverdagsliv som samisk, kvensk og norsk religiøst og livssynsmessig mangfold nasjonalt, regionalt og lokalt profesjonsetiske krav i samarbeidet med foreldre med minoritetsbakgrunn ulike syn på barneoppdragelse interkulturell kommunikasjon Ferdigheter 39

41 Studenten kan: bruke ulike ressurser for å fremme språkutviklingen hos flerspråklige barn formidle positive holdninger til språkmangfold formidle positive holdninger til kulturelt mangfold utnytte kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid i barnehagen formidle elementer fra lokal og regional historie og tradisjoner tilrettelegge for utforskning og bruk av litterære og musiske uttrykk fra ulike kulturer og av samiske håndverkstradisjoner bruke ulike kulturelle uttrykk i markering av høytider og merkedager samtale med barn om filosofiske og livssynsmessige spørsmål inngå i konstruktivt samarbeid med foresatte med ulik språklig, kulturell og livssynsmessig bakgrunn Undervisnings- og læringsform Kompetanse Studenten skal: kunne utvikle et stimulerende og inkluderende språkmiljø, både muntlig, skriftlig og visuelt bidra til kritisk refleksjon i personalet over egne holdninger overfor ulike kulturer, religioner og livssyn kunne vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barn og familier med ulik kulturell bakgrunn kunne bidra til at barn får forståelse for hverandres forskjellige bakgrunner kunne analysere og reflektere kritisk over barnehagens samarbeid og kommunikasjon med minoritetsforeldre Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Alta. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Kvalitetssikring av emnet Praksis Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 105 timer. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 10 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte 40

42 studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) planlegge og gjennomføre en aktivitet med flerkulturelt perspektiv i en barnegruppe, der utgangspunktet er lokalt, regionalt og/eller globalt forankret. Plan og evaluering skriftliggjøres studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet en faglig tekst i gruppe (på inntil 3 studenter). Omfang ca ord et praktisk - muntlig gruppeframlegg (på inntil 3 studenter) i plenum med utgangspunkt i aktiviteter for barn en individuell tekst med tema fra praksis (omfang ca ord) Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager (omfang om lag 2500 ord). Kontinuasjonseksame n. Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Fordypningsemner: Ledelse i barnehagen Navn Emnekode og emnenivå Ledelse i barnehagen Leiing i barnehagen Leadership and Management in Pre-School BLU

43 Emnetype Omfang Krav til forkunnskaper og anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsmål Emnet er fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som videreutdanning. 30 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning må en av følgende grunnutdanninger være fullført: barnehagelærerutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk-estetisk lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad i barnevern. Studenter fra andre utdanningsinstitusjoner/studieprogram i barnehagelærerutdanning kan søke om å ta emnet som fordypningsemne i barnehagelærerutdanning i henhold til progresjonskrav gitt i studieplanen. Innholdet i emnet består i hovedsak av følgende deler: ledelse forstått som samhandling og relasjon mellom ledere, medarbeidere, foreldre og andre samarbeidspartnere ledelse i forhold til plan- og lovverk analyse av lederes grunnlag for makt og innflytelse strukturelle og kulturelle rammefaktorers innvirkning på ledelse forståelse for kommunikasjon og konfliktsituasjoner samarbeidsklima og motivasjon Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultater: Kunnskap Studenten skal: kunne forstå barnehagen som et organisasjonssystem i samhandling med omgivelsene, og ha kjennskap til hvordan dette påvirker mulighetene for ledelse kunne identifisere sentrale ledelsesutfordringer i knyttet til mellommenneskelige forhold som kommunikasjon, konflikt, motivasjon og samarbeidsklima ha kjennskap til noen enkle arbeidsmetoder for å kunne vurdere organisasjonens tilstand Ferdigheter Studenten skal: være i stand til å gjennomføre en enkel organisasjonsanalyse kunne bruke enkle arbeidsmetoder for å få innsyn i- og kunne følge opp medarbeidernes kompetanse og motivasjon kunne lage handlingsplaner for de utfordringer som institusjonen står overfor samt treffe beslutninger som sikrer realistisk gjennomføring Generell kompetanse Studenten skal kunne: forstå hvordan strukturelle og kulturelle forhold i barnehagen og barnehagens omgivelser utgjør handlingsbetingelser for ledere og medarbeidere identifisere områder som krever tiltak og kunne vurdere hvilke ledelseshandlinger som kan bidra til å få til en ønsket utvikling utvikle en selvstendig oppfatning av muligheter og utfordringer i egen lederrolle 42

44 Undervisnings- og arbeidsform kan gjennom sin didaktiske kompetanse legge til rette for læringsaktiviteter for barn og faglig utvikling blant medarbeidere, med utgangspunkt i emnets faglige innhold kan formidle og overføre emnets faglige innhold til en praktisk barnehagehverdag Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 160 timer. Praksis inngår som en integrert del av emnet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) planlegge og gjennomføre tre læringsaktiviteter for barnegrupper og/eller planlagte faglige innslag for medarbeidere (med utgangspunkt i emnets innhold, etter avtale med faglærer). Plan og evaluering skriftliggjøres studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet en individuell skriftlig tekst med redegjørelse for utfordringer som leder i barnehagen (omfang ord) 43

45 en tekst skrevet i gruppe (2-4 medlemmer), som bygger på medlemmenes individuelle tekst. Tema og problemstilling for gruppeteksten lages i samråd med faglærer (omfang ord) For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende arbeidskrav: en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring (om lag 1500 ord) Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell muntlig eksamen (omfang om lag 20 minutter). Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 2000 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Språkstimulering for en- og flerspråklige barn, 1-6 år Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Språkstimulering for en- og flerspråklige barn, 1-6 år Språkstimulering for ein- og fleirspråklege barn, 1-6 år Language Stimulation for Mono- and Bilingual Children aged 1-6 BLU-2012 Emnet er fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som videreutdanning. 30 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning må en av følgende grunnutdanninger være fullført: barnehagelærerutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk-estetisk lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad i barnevern. Studenter fra andre utdanningsinstitusjoner/studieprogram i barnehagelærerutdanning kan søke om å ta emnet som fordypningsemne i barnehagelærerutdanning i henhold til progresjonskrav gitt i studieplanen. Emnet skal gi et teoretisk grunnlag for å forstå hva språk og begrep er, og hvordan barn lærer språk. Videre skal det gi innsikt i den grammatiske og 44

46 semantiske språkutviklingen både hos enspråklige og flerspråklige barn. Emnet skal gi oversikt over noen hovedlinjer i forskningsfeltet talespråklige ferdigheter hos enspråklige og flerspråklige barn. Et godt språkmiljø er viktig for å sikre tidlig innsats i et forebyggende perspektiv. Utviklingen av et situasjonsuavhengig språk som grunnlag for læring vil stå sentralt i emnet. Det vil være fokus på praktisk språkarbeid, blant annet i forhold til kartlegging, vurdering og stimulering av muntlig språk i alderen 1-6 år. Læringsutbytte Emnet vil rette oppmerksomhet mot faglig utvikling både på personalnivå og institusjonsnivå. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: barns muntlige språkutvikling og begrepslæring, og betydningen av tidlig pedagogisk innsats i et forebyggende perspektiv etiske problemstillinger knyttet til kartlegging av individuelle ferdigheter flerspråklig utvikling og kjennskap til det flerspråklige Nord-Norge barns språkmiljø samtale (barn-barn og barn-voksen) og barns fortellekompetanse og bruk av situasjonsuavhengig språk språktilegnelse, med særlig vekt på flerspråklige barn språkets betydning for barns lekekompetanse, særlig i et flerspråklig perspektiv betydningen av samarbeid mellom barnehage hjem og barnehage offentlige instanser som helsestasjon og PPT Ferdigheter Studenten skal kunne: analysere barns muntlige språk, blant annet med utgangspunkt i lydopptak kartlegge både barns språkmiljø og barnehagens språkmiljø, og veilede personalet i arbeidet med dette. vurdere verktøy for språkkartlegging og vurdere og reflektere over hensiktsmessig bruk stimulere barns samtaleferdigheter og fortellekompetanse ta i bruk og reflektere over arbeidsformer som fremmer bruk av ulike muntlige sjangre, som stimulerer til bruk av et situasjonsuavhengig språk. Dette kan være for eksempel samtale, fortelling og gjenfortelling tilrettelegge for og støtte barns språklige kompetanse i ulike typer lek veilede personalet i denne type arbeid bruke IKT som pedagogisk verktøy, både i eget arbeid og i arbeidet sammen med barn Kompetanse Studenten skal kunne: anvende teorier om språkutvikling, språktilegnelse og begrepslæring i praktisk språkarbeid forstå sammenhengen mellom språkkompetanse og mulighet for deltakelse i lek og læring reflektere over utvikling av et godt språkmiljø på institusjonelt nivå 45

47 Undervisnings- og arbeidsform reflektere over og arbeide med flerspråklige barns utvikling av norsk språk og støtte deres bruk av morsmål reflektere over samarbeid med foreldre i denne sammenhengen gi faglig begrunnet veiledning til personalet og samarbeide faglig med eksterne instanser om barns språk Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 160 timer. Praksis inngår som en integrert del av emnet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) kartlegging av språkmiljøet i en barnegruppe/ avdeling/ base. Tema for kartleggingen velges i samråd med praksislærer. Det skrives et refleksjonsnotat (inntil 1500 ord) studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet individuelt refleksjonsnotat på inntil 1000 ord knyttet til opptak av barnespråk på inntil 1 minutt som transkriberes. Det må innhentes samtykke 46

48 fra barn og foreldre før opptaket. Innhold i refleksjonsnotatet spesifiseres av faglærer deltakelse i nettdiskusjon med medstudenter og faglærer om emnet flerspråklighet. Hver student deltar med minimum ett eget innlegg og én kommentar til andres innlegg bestått faktaprøve i Fronter Eksamen og vurdering For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende arbeidskrav: en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring (om lag 1500 ord) I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Hjemmeeksamen over 5 dager (omfang om lag 4000 ord). Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 2000 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Digital kompetanse i barnehagen Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Digital kompetanse i barnehagen Digital Literacy in Pre-School BLU-2013 Emnet er fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som videreutdanning. 30 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning må en av følgende grunnutdanninger være fullført: barnehagelærerutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk-estetisk lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad i barnevern. Studenter fra andre utdanningsinstitusjoner/studieprogram i barnehagelærerutdanning kan søke om å ta emnet som fordypningsemne i barnehagelærerutdanning i henhold til progresjonskrav gitt i studieplanen. 47

49 Faglig innhold Emnet kombinerer teoretiske og praksisnære kunnskaper og ferdigheter om digitale verktøy og barns digitale hverdag i barnehagen. Emnet tematiserer barns utvikling i bruk av digitale verktøy både i lek, utforsking og læring. Digital kompetanse og digital dømmekraft er begreper som vil bli satt inn i en faglig sammenheng knyttet til arbeid i barnehagen sett både fra voksne og barns perspektiv. Innholdet i emnet omhandler arbeid med digitale verktøy som er relevante for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Animasjon, video, bildebehandling og lydarbeid er sentrale deler av emnet og vil inngå både i lek og læring, samt dokumentasjonsarbeidet i barnehagen. Læringsutbytte Emnet fokuserer på de ansatte i barnehagen sin rolle og ansvar for å gi barn varierte og tilpassede utfordringer knyttet til aktiviteter med bruk av IKT. Vurdering av læringsressurser og lover og regler vil bli vektlagt. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: bruk av IKT som pedagogisk verktøy den digitale barnekulturen og mediers betydning i den ulike digitale enheter og bruk av dem barns erfaringer og danning med digitale medier lover og regler som ivaretar barna ved bruk av digitale medier/verktøy Ferdigheter Studenten: har grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy kan legge til rette for og gjennomføre kreative aktiviteter med digitale verktøy som stimulerer barns utvikling er i stand til å la barna få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap har ferdigheter i digital dokumentasjon av barnehagens pedagogiske arbeid kan bruke digitale verktøy både i pedagogisk og administrativ sammenheng kan bruke og tilrettelegge pedagogisk programvare og digitale spill rettet mot barn i barnehagealder Kompetanse Studenten: har beredskap til å forstå og møte utfordringene som barnehagen møter på den digitale arenaen kan reflektere over hvordan dokumentasjon kan brukes til å utvikle barnehagen som organisasjon har kompetanse til å veilede barn og foresatte i deres møte med en digital arena i og utenfor barnehagen kan vurdere digitale læringsressurser for barnehagebarn viser digital dømmekraft både sett fra voksne og barns perspektiv kan forholde seg kritisk og reflektert til bruk og innhold av digital verktøy og programvare 48

50 Undervisnings- og arbeidsform Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Det legges også opp til mulig samarbeid med lokale samarbeidspartnere som f. eks Nordnorsk Vitensenter og Senter for IKT i utdanningen. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 160 timer. Praksis inngår som en integrert del av emnet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) tilrettelegge for og gjennomføre en faglig diskusjon med medarbeidere om digital kompetanse i barnehagen. Dokumenteres med et referat fra diskusjonen med begrunnelse for problemstillingen i diskusjonen gjennomføre to aktiviteter med bruk av digitale verktøy med barn. dokumenteres med refleksjonsnotat på inntil 400 ord pr aktivitet studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet individuell skriftlig oppgave med gitt tema (omfang om lag 2500 ord) For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende arbeidskrav: en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring på om lag 1500 ord 49

51 Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Praktisk- metodisk gruppeeksamen (2 3 studenter pr. gruppe). Tema for hver gruppe trekkes i forkant og det gis 48 timers forberedelsestid. Presentasjonen skal vare inntil 30 minutter. Etter presentasjonen følger individuell muntlig utspørring med spørsmål på basis av hele pensum. Varighet 15 minutter pr student. Det gis individuell karakter. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala fra A til E for bestått, F som ikke bestått, med A som beste karakter. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 2100 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Friluftsliv og mestring for alle barn i barnehagen Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Friluftsliv og mestring for alle barn i barnehagen Friluftsliv og mestring for alle born i barnehagen Mastering the Outdoors for every Child in Pre-School BLU-2014 Emnet er fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som videreutdanning. 30 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning må en av følgende grunnutdanninger være fullført: barnehagelærerutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk-estetisk lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad i barnevern. Studenter fra andre utdanningsinstitusjoner/studieprogram i barnehagelærerutdanning kan søke om å ta emnet som fordypningsemne i barnehagelærerutdanning i henhold til progresjonskrav gitt i studieplanen. Sentrale fagområder er: utfordringer knyttet til atferd og ulik sosial kompetanse, friluftsliv, natur, ferdsel og fagdidaktikk. Ulike metoder for å ivareta barn med ulike utfordringer vil være et sentralt tema i studentenes praksis. 50

52 Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studentene skal ha: kunnskap om utfordringer knyttet til atferd og sosial kompetanse hos barn kunnskap om friluftsliv, førstehjelp og sikkerhetsvurdering kunnskap om fysisk, psykisk og sosial mestring hos barn koblet til friluftsliv forståelse for samspillet mellom menneske og natur i et barneperspektiv Ferdigheter Studentene skal kunne: planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter i natur for barn med utfordringer knyttet til atferd og med ulik sosial kompetanse beherske praktiske ferdigheter i friluftsliv foreta sikkerhetsvurderinger i barnehagens utemiljø bruke digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering Læringsformer og aktiviteter Kompetanse Studentene skal kunne: anvende kunnskap om barn med utfordringer knyttet til atferd og ulik sosial kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter i natur og nærmiljø reflektere over aktiviteter i natur ut fra målsetning om utfordring og mestring for alle barn beherske enkelte ferdigheter innenfor friluftsliv og ta i bruk natur i nærmiljø bruke natur og friluftsliv for å ivareta barn med utfordringer knyttet til atferd og ulik sosial kompetanse Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Det vil bli lagt vekt på at studentene får arbeide med det teoretiske stoffet gjennom veiledet gruppearbeid med faglige og praktisk-metodiske oppgaver. I løpet av semesteret vil det bli gjennomført en delvis studentorganisert overnattingstur. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Undervisningsomfang: om lag 160 timer. 51

53 Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Praksis inngår som en integrert del av emnet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) gjennomføre individuelt prosjekt med bruk av metoder for å ivareta barn med utfordringer knyttet til atferd og med ulik sosial kompetanse. Prosjektet dokumenteres i en rapport (omfang om lag 2000 ord) studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet to- tre praktisk- metodiske gruppeoppgaver (omfang om lag 1200 ord pr oppgave) én overnattingstur med gruppeoppgave (omfang om lag 2500 ord) Eksamen og vurdering For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende arbeidskrav: en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring på om lag 1500 ord I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av to deler: Individuell praktisk prøve i sammensatt gruppe (3-4 studenter) på de sentrale ferdighetene i friluftsliv som studentene har øvd på gjennom emnet (teller 40 % av karakteren). Muntlig eksamen på 20 minutter i sammensatt gruppe (3-4 studenter). Den skriftlige rapporten (arbeidskrav i praksisbarnehagen) utgjør utgangspunktet for eksamen. Studentene må påregne spørsmål fra hele pensum (teller 60 % av karakteren). Kontinuasjonseksamen Det gis individuell karakter i emnet. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala fra A til E for bestått, F som ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av 52

54 Pensum Språk påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omgang er på om lag 2250 sider. Pensumlisten er tilgjengelig innen 15.juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen Fysisk aktivitet og kosthald i barnehagen Activity and Nutrition in Pre-School BLU-2015 Emnet er fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som videreutdanning. 30 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning må en av følgende grunnutdanninger være fullført: barnehagelærerutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk-estetisk lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad i barnevern. Studenter fra andre utdanningsinstitusjoner/studieprogram i barnehagelærerutdanning kan søke om å ta emnet som fordypningsemne i barnehagelærerutdanning i henhold til progresjonskrav gitt i studieplanen. Forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid med fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Studentene vil få teoretisk og praktisk grunnlag for å arbeide helsefremmende og forebyggende i barnehagen. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: helsemyndighetens anbefalinger knyttet til fysisk aktivitet og kosthold sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse å tilrettelegge for fysisk aktivitet i barnehagen å tilrettelegge for sunt kosthold for barn i vekst og utvikling Ferdigheter Studenten skal kunne: planlegge, gjennomføre og vurdere fysisk aktivitet og kosthold for barn i barnehagen reflektere og lede helsefremmende arbeid knyttet til fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen observere og dokumentere barns fysiske aktivitet og kosthold 53

55 Undervisnings- og arbeidsform Kompetanse Studenten skal kunne: anvende kunnskap om barns fysisk aktivitet og kosthold se fysisk aktivitet og kosthold i et folkehelseperspektiv igangsette helsefremmende og forebyggende tiltak i barnehagen Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Undervisningsomfang: om lag 160 timer. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Praksis inngår som en integrert del av emnet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) planlegge, gjennomføre og dokumentere et prosjekt med barn, knyttet til kosthold og/eller fysisk aktivitet. Prosjektet drøftes opp mot pensumlitteratur og faglig refleksjon (om lag 2000 ord) studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet skriftlig skisse for prosjekt i praksisperioden (omfang om lag 800 ord) 54

56 ett gruppearbeid etter problembasert læringsmetoden (PBL) i gruppe (inkluderer forelesning, veiledning og muntlig fremlegg) Eksamen og vurdering For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende arbeidskrav: en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring på om lag 1500 ord I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Muntlig framlegg i gruppe (ca. 30 minutter) med påfølgende 20 minutters muntlig eksaminering. Gruppestørrelse er 3-4 studenter. Gruppene har 5 dager til forberedelse av framlegget. På første eksamensdag skal alle gruppene levere gruppekontrakt og en utskrift av fremlegget i to eksemplarer til sensorene. Det gis individuell karakter. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 2100 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15.juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Småbarnspedagogikk Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Småbarnspedagogikk Infant and Toddler Childhood Education BLU-2016 Emnet er et fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som videreutdanning. 30 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning må en av følgende grunnutdanninger være fullført: barnehagelærerutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk-estetisk lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad i barnevern. Studenter fra andre utdanningsinstitusjoner/studieprogram i barnehagelærerutdanning kan søke om å ta emnet som fordypningsemne i barnehagelærerutdanning i henhold til progresjonskrav gitt i studieplanen. 55

57 Faglig innhold Læringsutbytte Emnet fokuserer på: pedagogens rolle som leder av 0-3-åringers leke- og læringsprosesser et relasjonelt og dialektisk perspektiv på barns medvirknings- og danningsprosesser betydningen av fysiske omgivelser for de yngste barnas utvikling dramafaglig tilnærming i det pedagogiske arbeidet pedagogisk grunnsyn som styrende for pedagogisk praksis endrings- og utviklingsarbeid, hvor pedagogisk dokumentasjon og kritisk refleksjon vil være sentralt Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten har: kunnskap om pedagogisk ledelse, med særlig vekt på kvalitet i omsorg, relasjoner og tilknytning forståelse for pedagogens rolle i dialog og samspill med barn, foresatte og medarbeidere kunnskap om bruk av dramapedagogisk arbeid sammen med de yngste barna kunnskap om de sosiale og fysiske omgivelsers betydning for barns utvikling kunnskap om bruk av pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for utvikling av en kritisk reflekterende praksis Ferdigheter Studenten: har evne til å se og tolke små barns kroppslige og verbale uttrykk, og la uttrykkene få betydning for pedagogisk praksis har evne til spontanitet og improvisasjon i lek og læringsprosesser med de yngste barna skal kunne anvende dramafaglige virkemidler i samspill med små barn skal kunne anvende pedagogisk dokumentasjon som verktøy for å analysere, reflektere og utfordre egen og andres praksis har evne til å analysere og reflektere over pedagogiske verktøy i lys av pedagogiske retninger Læringsformer og aktiviteter Kompetanse: Studentene skal: kunne initiere og opprettholde lærings- og utviklingsprosesser i barnehagen, både blant barn og medarbeidere kunne forholde seg kritisk reflekterende til egen, medarbeideres og barnehagens verdier og praksis ha en etisk bevissthet i møte med de yngste barna og deres omsorgspersoner ha et reflektert og kritisk forhold til pedagogiske programmer og verktøy Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Drøfting av dokumentasjoner vektlegges. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. 56

58 Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 160 timer. Praksis inngår som en integrert del av emnet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) planlegge og gjennomføre dramapedagogisk arbeid knyttet til 2-3 aktiviteter sammen med barn i alder 0-3 år. Plan og evaluering skriftliggjøres studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet en skriftlig tekst (ca ord) knyttet til utdyping av relevante begreper (individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter) individuelt muntlig framlegg med utgangspunkt i dramapedagogisk arbeid i praksis hvor en utvalgt problemstilling belyses (ca. 10 minutter) et skriftlig, individuelt refleksjonsnotat med utgangspunkt i en dokumentasjon ( ord). Muntlig fremlegg av notatet til diskusjon og respons i gruppe For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende arbeidskrav: en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring på om lag 1500 ord 57

59 Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i emnets pensum (omfang om lag 20 minutter). Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala fra A til E for bestått, F som ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 2250 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Tilpasset læringsmiljø og tidlig innsats i barnehagen Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Krav til forkunnskaper og anbefalte forkunnskaper Tilpasset læringsmiljø og tidlig innsats i barnehagen Tilpassa læringsmiljø og tidleg innsats I barnehagen Accommodated learning enviroments and head start programmes in Pre-School BLU-2017 Emnet er fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som videreutdanning. 30 studiepoeng. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning må en av følgende grunnutdanninger være fullført: barnehagelærerutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk-estetisk lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad i barnevern. Studenter fra andre utdanningsinstitusjoner/studieprogram i barnehagelærerutdanning kan søke om å ta emnet som fordypningsemne i barnehagelærerutdanning i henhold til progresjonskrav gitt i studieplanen. 58

60 Faglig innhold Læringsutbytte Innholdet i emnet består i hovedsak av følgende deler: barnehagen som inkluderende fellesskap og tilpasset læringsmiljø for alle barn barnehagens ansvar og oppgaver for tidlig innsats taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt barn med behov for særskilt hjelp og støtte barn som utsettes for omsorgssvikt observasjon og kartlegging foreldresamarbeid tverretatlig og tverrfaglig samarbeid Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultater: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: hva begrepene inkludering, tilpasset opplæring og tidlig innsats innebærer, og hvordan de plasserer seg i en barnehagehverdag barn med behov for særskilt hjelp og støtte, med vekt på høyfrekvente grupper, og barn som er utsatt for omsorgssvikt barn i sorg og krise relevant lovverk, styringsdokumenter og lokale retningslinjer for tidlig innsats barnehagens ansvar og oppgaver knyttet til kommunalt samarbeid om tidlig innsats, samt ulike samarbeidsinstansers innsats knyttet til barn som vekker bekymring foreldresamarbeid og foreldres rettigheter og plikter knyttet til eget barns oppdragelse og opplæring Ferdigheter Studenten kan: legge til rette for inkluderende fellesskap for alle barn gjennom felles opplevelser og mestring identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak observere, kartlegge, dokumentere og iverksette tilpasset læringsmiljø for barn og barnegrupper som har behov for det utarbeide differensierte opplæringsplaner inngå i samarbeid og dialog med foreldre om barn med særskilte behov, og gjennomføre foreldresamtaler om vanskelige tema ha en beredskap for å møte barn i sorg og krise Generell kompetanse Studenten skal: ha kjennskap til ulike forutsetninger og behov som barn kan ha, og iverksette tilpasset læringsmiljø ut fra det forstå målsettingen med og betydningen av tidlig innsats, og ha innsikt i hvordan kommunalt samarbeid om tidlig innsats fungerer kunne skriftliggjøre observasjon og kartlegging som del av samarbeidet med foresatte, personalet i barnehagen, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten, helsestasjon og skoleverket forstå betydningen av tidlig foreldreinvolvering 59

61 Undervisnings- og arbeidsform aktivt kunne bruke aktuelt lovverk til barnets beste kunne gjøre etiske overveielser knyttet til tidlig innsats være i stand til kritisk å reflektere over og vurdere tiltak, programmer og tilbud som barnehagen tilrås å benytte til pedagogiske formål Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Alta. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger. Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 160 timer. Praksis inngår som en integrert del av emnet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer: deltakelse på praksisforberedende møte studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere krav om tilstedeværelse (minimum 90 %) intervju med barnehageleder/pedagogisk leder og spesialpedagog/støttepedagog om barnehagens arbeid med tilpasset læringsmiljø og barn med behov for særskilt hjelp og støtte. Evaluering skirftliggjøres planlegge og gjennomføre minimum to læringsaktiviteter i barnegruppe med fokus på inkluderende fellesskap. Plan og evaluering skirftliggjøres studenten møter forberedt til oppsatt veiledning et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord) Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt: oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %) bestått praksis i emnet to individuelle faglige tekster om sentrale tema i emnet (omfang om lag 2000 ord pr tekst) 60

62 muntlig gruppeframlegg i plenum med utgangspunkt i erfaringer fra praksis, omfang ca. 20 minutter gjennomføre dialogøvelser som tematiserer foreldresamtaler om vanskelige tema. Felles refleksjon i plenum Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende arbeidskrav: en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring på om lag 1500 ord I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen består av: Individuell muntlig eksamen (omfang 20 minutter). Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon. Pensumets omfang er på om lag 2100 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Pedagogisk ledelse i barnehagen Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Pedagogisk ledelse og veiledning Pedagogisk leiing og rettleiing Pedagogical Leadership and Counselling BLU-2021 Emnet er fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som videreutdanning for lærere og barnehagelærere, men er også relevant for kandidater med helse- og sosialfaglig bakgrunn. 30 studiepoeng Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder krav om kompetanse på bachelornivå i pedagogiske eller helse- og sosialfaglige utdanninger. Innholdet i emnet består i hovedsak av følgende deler: - Ledelse i et relasjonelt perspektiv - Læringsledelse og endringsarbeid - Kommunikasjon, mangfold og sosiale prosesser - Psykososialt arbeidsmiljø og konflikter 61

63 Læringsutbytte - Veiledning som verktøy i lærings- og utviklingsprosesser - Veiledningsøvelser Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: - Kommunikasjonsteori - Interkulturell kommunikasjon - Ledelse av lærings- og endringsprosesser - Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og et inkluderende arbeidsliv - Konflikter og konflikthåndtering - Sentrale begreper og ulike tradisjoner i veiledning - Samspill, roller og maktforhold i veiledningsprosesser - Ulike modeller for veiledningssamtaler Ferdigheter Studenten skal kunne: - Observere, beskrive og vurdere pedagogiske situasjoner fra ulike ståsted - Vurdere og utøve pedagogisk ledelse i ulike sammenhenger - Håndtere praktiske og personlige utfordringer i samarbeidsrelasjoner og i endringsarbeid - Gjennomføre veiledningssamtaler og anvende ulike metodiske tilnærminger i veiledning Undervisnings- og arbeidsform Generell kompetanse Studenten skal kunne: - Vurdere og håndtere etiske problemstillinger som leder - Anvende veiledning som verktøy for faglig refleksjon og utvikling av handlingskompetanse - Identifisere og håndtere etiske problemstillinger i veiledning - Analysere og håndtere sosialt mangfold i yrkesrelevante kontekster Emnet går over ett semester (høst) og er samlingsbasert i Alta. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap på samlingene, slike som forelesninger, faglige diskusjoner gruppevis og i plenum, studentfremlegg, dramapedagogiske øvelser og veiledningsøvelser. Det kreves selvstendig studieinnsats i form av aktiv deltakelse i aktivitetene på samlingene, selvstudium av pensumstoffet og gjennomføring av forskjellige arbeidskrav. For studenter i barnehagelærerutdanningen inngår obligatorisk praksis som en del av profesjonsrettingen av emnet. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder. 62

64 Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Undervisningsomfang: om lag 160 timer. Praksis inngår som en integrert del av emnet for studenter i barnehagelærerutdanningen. Omfang: 15 dager Se studieplan og håndbok for praksis. For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før kandidaten kan fremstille seg til eksamen: Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer (gjelder kun studenter i barnehagelærerutdanning med obligatorisk praksis i emnet): - Deltakelse i praksisforberedende møte - Studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer tidlig i første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere. - Krav om tilstedeværelse (minimum 90 %). - Studenten skal møte forberedt til veiledning - Deltakelse i ulike former for pedagogisk lederarbeid - Intervjue barnehageleder/pedagogiske ledere om ansvar, oppgaver og utøvelse av pedagogisk ledelse i barnehagen, med særlig fokus på ledelse av medarbeidere - Gjennomføre veiledningssamtale med minst én medarbeider i barnehagen. - Skrive et individuelt refleksjonsnotat, der studentens læring og erfaringer fra praksis er tema (800 ord) Arbeidskrav som vurderes av faglærer: - Bestått obligatorisk praksis i emnet for studenter i barnehagelærerutdanningen. - Tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter på samlinger med minimum 70 %. - Innlevering av tre veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningsøvelser ( ord) - Deltakelse i veiledningsøvelser etter ulike modeller - Læringsledelse/fremlegg i plenum med utgangspunkt i utvalgt pensum (20 min.) - En skriftlig individuell oppgave med utgangspunkt i erfaringer fra praksisfeltet, der valgt tematikk har relevans for emnet og yrkesutøvelsen ( ord). For studenter i barnehagelærerutdanningen skal oppgaven bygge på erfaringer fra gjennomført praksis i emnet og være en videreutvikling av det individuelle refleksjonsnotatet som tematiserer studentens læring og erfaringer fra praksis (se over). 63

65 For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende arbeidskrav: - Et individuelt refleksjonsnotat (1000 ord) basert på gjennomførte veiledningsøvelser med påfølgende loggskriving. Eksamen og vurdering For studenter i barnehagelærerutdanningen som gjennomfører obligatorisk praksis i emnet, foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Eksamen i emnet består av: - Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: om lag 2500 ord. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for Bestått, og F for Ikke bestått, med A som beste karakter. Kontinuasjonseksamen Ved karakter F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Pensum Pensumets omfang er på om lag 2100 sider til sammen. Undervisnings- og eksamensspråk Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. 64

66

67 HÅNDBOK FOR PRAKSIS BLU I TROMSØ 2017 Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Barnehagelærerutdanningen (BLU) ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Gjeldende fra for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen i.h.h.t. nasjonal Rammeplan for barnehagelærerutdanning av

68 Innhold 1 Innledning Roller i praksisopplæringen Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP Studentens arbeidstid i praksisperiodene 105 dager praksis Studentens ansvar for barnegruppen i praksis Studenters fravær ved sykdom egenmelding og sykemelding Fordeling av praksisplass det enkelte studieår Vedlegg til praksisopplæringen VEDLEGG 1 Studentens praksisforberedelser VEDLEGG 2 Praksiskontrakt mellom student og praksislærer VEDLEGG 3 Studenten(e)s samtale med barnehageleder VEDLEGG 4 Vurdering av pedagogisk arbeid VEDLEGG 5 Veiledningsgrunnlag VEDLEGG 6 Refleksjonsnotat VEDLEGG 7 Felles Retningslinjer for praksismøte i praksisbarnehagen VEDLEGG 9 Sensorveiledning for praksis ved barnehagelærerutdanningen VEDLEGG 10 Skriftlig vurdering - praksis i barnehage Studiemodell for Barnehagelærerutdanningen (BLU), Campus Tromsø Studieår Kunnskapsområder/emner, forsterking, fordypning og bacheloroppgave Ped. Studiepoeng Praksis er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Praksis gjennomføres i barnehage. 1. studieår BLU-1001 Barns utvikling, lek og læring 20 PRAKSIS 1. STUDIEÅR 40 dager/ 8 uker praksis BLU-1002 Kunst, kultur og kreativitet 20 Pedagogikk er integrert i alle emner BLU-1003 Språk, tekst og matematikk semester 15 dager praksis: BLU-1001 Barns utvikling, lek og læring 15 dager 2. semester 25 dager: BLU-1003 Språk, tekst og matematikk 15 dager BLU Kunst, kultur og kreativitet 10 dager 2. studieår BLU-1207 Natur, helse og bevegelse 20 PRAKSIS 2. STUDIEÅR 35 dager/ 7 uker praksis BLU-1208 Samfunn, religion, livssyn og etikk 20 Forsterkning alt 1 BLU-1210 Språk og kommunikasjon Forsterkning alt 2 BLU-1211 Natur, lek og læring semester 10 dager: BLU-1207 Natur, helse og bevegelse 10 dager 4. semester 25 dager: BLU-1208 Samfunn, religion, livssyn og etikk 15 d. Forsterking BLU-1210 eller BLU dager 3. studieår (5. sem.) Fordypning Internasjonalt semester 30 PRAKSIS 3. STUDIEÅR 30 dager/ 6 uker praksis 3. studieår (6. sem.) BLU Obligatorisk bacheloroppgave metode semester - 15 dager: Fordypningsemne 6. semester - 15 dager: BLU-2010 BLU Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid 15 Praksisforberedelser i emnene tidfestes i semesterplaner. Samarbeidsarenaer mellom alle parter i utdanninga (studenter, praksislærere, faglærere og ledelse) finnes i Møteplan BLU. Innkallinger og informasjon finnes i Fronter (studentene) - og sendes per e-post (praksisbarnehager og praksislærere). 66

69 1 Innledning Hva er praksis i barnehage? Praksis i barnehage som læringsarena er likestilt med studiedelen av barnehagelærerutdanningen. Arbeidsformene i praksis er sentrale i barnehagelærerens yrkesutøvelse og for studentens utvikling av egen profesjonskompetanse; observasjon, refleksjon, skriftlig og muntlig fremstilling av faglighet, didaktisk arbeid, dokumentasjon, ledelse og informasjon, samt veiledning med praksislærer. Profesjonskompetanse omfatter faglighet (kompetanse, ferdigheter og kunnskap) og de verdier, holdninger, handlinger og vurderinger som ligger til grunn for barnehagelærerens yrkesutøving. Det er lagt egne arbeidskrav til praksis i emnene i barnehagelærerutdanningen. Studentens eget initiativ til læring i planlagte og spontane situasjoner er vesentlig for å nå læringsmålene og det forutsettes at studenten inngår i samspill, kommunikasjon og samarbeid med alle grupper i barnehagen. Studenten deltar i arbeidet på lik linje med barnehagelærere, pedagogiske ledere og medarbeidere i barnehagen. For at studenten skal få læringsutbytte i praksis, må studenten selv ta ansvar for å løfte frem observasjoner og erfaringer fra hverdagsaktivitetene. Studenten bearbeider sine erfaringer gjennom refleksjon, veiledning, arbeidskrav og litteraturstudier. Disse arbeidsformene er med på å danne grunnlag for studentens fremtidige yrkesutøvelse. 2 Roller i praksisopplæringen Barnehagelærerstudentens rolle i praksis Barnehagelærerstudenten; er hovedaktør i egen praksis, i læringsaktivitetene og i læringsprosessene. viser motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehage gjennom å ta initiativ og by på seg selv. har satt seg inn i praksisen, i arbeidskrav og studieplan. viser selvstendighet i forhold til å lede egen praksis, eget arbeid og samarbeid med barn, barnegruppe og på avdeling/base. viser egen faglighet og tar ansvar for egen læring i praksis. stiller spørsmål/undrer seg, gjør seg kjent med avdeling/base og praksisbarnehage og tar med spørsmål, undringer og refleksjoner til veiledning. evner å ta til seg tilbakemeldinger, ta imot veiledning og justere seg i forhold til dette. samarbeider og kommuniserer på en måte som inngir trygghet og tillit. er pålitelig og viser yrkesetikk, slik det gjelder for barnehagelæreryrket. ser på seg selv som en rollemodell for barn, foreldre og medarbeidere. Praksislærers rolle i studentenes praksisopplæring Praksislærer som tar imot studenter i praksis, gjør dette på vegne av den enkelte praksisbarnehage. Praksislærerne ved barnehagelærerutdanningen tilbys kurs, møter og etter- og videreutdanning fra ILP. Praksislærer er studentens lærer og veileder i praksisfeltet og bidrar med sin faglige og didaktiske kompetanse, samt sin profesjonskompetanse. Praksislærer legger til rette for, og bidrar til, at faglig innhold og læringsutbyttet for praksisopplæringen oppnås gjennom veiledning, faglige samtaler og 67

70 henvisning til litteratur. Det forutsettes at praksislærer og studenter sammen tar ansvar for å tilpasse den enkeltes praksis til det som er aktuelt for barn, foresatte, ansatte og den aktuelle praksisbarnehagen. Studentene skal gjennom arbeidsoppgaver og veiledning av praksislærer gjøres ansvarlig og utvikle bevissthet rundt emnene i utdanningens plass i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Praksislærer skal ha tid til veiledning og informasjon underveis i hverdagen, og gi studentene jevnlig tilbakemelding på arbeidet i praksis. Tidspunkt for veiledning skal settes inn i studentenes plan for praksisperioden i første praksisuke. Veiledning tar utgangspunkt i studentenes faglige initiativ, men skal ved behov brukes til informasjon, faglig oppfølging, drøfting, vurdering av skriftlig arbeid og refleksjon rundt studentenes praksiserfaring. Praksisbarnehager der praksislærer har to studenter gis inntil 7, 5 timer per uke til møtevirksomhet, veiledning og vurdering i praksis. Der praksislærer har én student i praksis gis inntil 5 timer per uke. Veiledning i praksis skal foregå ukentlig, der om lag 1,5-2 timer per praksisuke per student settes av til faglige samtaler, tilbakemelding på arbeidet og veiledning mellom student og praksislærer. Barnehageleders rolle i studentenes praksisopplæring Barnehageleder; er øverste ansvarlige for praksisopplæringen ved praksisbarnehagen og avtaler organisering av praksis ved barnehagen med ILP. deltar på møter om praksis og utveksler informasjon med utdanningen. følger opp og sikrer at praksislærere og studenter underveis i praksisperioden gjennomfører ukentlig veiledning. sikrer at studentene blir kjent med alle sider ved barnehagevirksomheten, særlig med tanke på ledelse. involveres i vurderingen av studentens praksis jf. emnebeskrivelse og praksisplan. innkaller studenter i praksis til en samtale jf. vedlegg 3. sørger for at praksisopplæringen ved barnehagen evalueres og gir tilbakemelding til barnehagelærerutdanningen. Praksisbarnehagens rolle i praksisopplæringen ILP sitt samarbeid med praksisbarnehagene er regulert av Rundskriv F-04-05/ Øvingslæreravtalen. Praksisbarnehagene som barnehagelærerstudentene har sin praksis ved, har inngått avtale med utdanningen om å gi studentene praksisopplæring. I årsplan for utdanningen fremgår det når de ulike kullene barnehagelærerstudenter skal ha praksis, og utdanningen og praksisbarnehagene avtaler når praksisbarnehagen skal ta imot studenter. På bakgrunn av dette planlegger praksisbarnehagene praksis som en arbeidsoppgave innenfor barnehageåret. Studieleder og praksisadministrasjon kontaktes for spørsmål eller avklaring rundt studentenes praksisopplæring. 68

71 3 Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP En rekke felles rammer og bestemmelser for praksis ved profesjonsutdanningene ved ILP er samlet i «Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP». Alle som er involvert i barnehagelærerstudentenes praksis må sette seg inn i praksisreglementet. Reglementet omfatter temaer som; Politiattest, taushetserklæring og foresattes samtykke ved innsamling av data. MERK! Studenter ved BLU skal signere taushetserklæring ved alle sine praksisbarnehager. Skikkethet og tvilsmelding rundt skikkethet (se eget skjema for dette i praksisreglementet). Tilstedeværelse i praksis, fravær og permisjoner (også omtalt i denne håndboka). Tilpassing av praksis (også omtalt i denne håndboka). Vurdering av praksis og midtveisvurdering ved praksis over 3 uker. MERK! Ved vurdering av praksis benyttes sensorveiledning og vurderingsskjema fra håndboka. Prosedyrer ved fare for ikke bestått (se eget skjema for dette i praksisreglementet). MERK! Melding om fare for stryk gis så tidlig som mulig (benytt skjema i praksisreglementet). Se også studieplanens «DEL 2 Praksisplan» for bestemmelser knyttet til dette. Stryk i praksis. 4 Studentens arbeidstid i praksisperiodene 105 dager praksis Barnehagelærerutdanningen er et fulltidsstudium og en praksisuke tilsvarer en arbeidsinnsats på 37,5 timer. 30 timer per uke i barnehagen knyttet til barnegrupper, fordelt på 6 timer hver dag 5 dager i uken (inkludert matpause) 7,5 timer per uke til veiledning, planlegging/vurdering/refleksjon, skriftlige arbeider og møter Studenten følger praksislærers vakter og pauser, både tidlig- og senvakter Ikke anledning å opparbeide avspasering i praksisperioden Vikariater i praksisbarnehagen skal ikke forekomme Møtedeltakelse Studenten skal sammen med praksislærer delta på møter i praksisbarnehagen gjennom hele praksisperioden (avdelings-/basemøter, pedagogiske ledermøter, foreldremøter, personalmøter, fagdager, planleggingsdager og foreldresamtaler e. a.). Barnehageleder og praksislærer avgjør hvilke møter studenten skal delta i. Studenten kan permitteres fra deler av møter dersom enkeltsaker tilsier det. Studenten skal gis erfaring med å forberede, ha fremlegg på og lede møter. Praksislærer kan i spesielle tilfeller avgjøre om studenten skal delta på relevante konferanser/dagsmøter e.l. selv om dette tas av tiden som opprinnelig er tiltenkt sammen med barnegruppa. 69

72 5 Studentens ansvar for barnegruppen i praksis Studenter skal ikke ha hovedansvar for barnegruppen eller enkeltbarn. I praksisopplæringen skal studenten for øvrig følge de rammer som er gitt av lov og forskrifter, vedtekter, rammeplan for barnehagen, reglement og instrukser som gjelder for praksisbarnehagen. 6 Studenters fravær ved sykdom egenmelding og sykemelding Studenter kan ha sykefravær i praksis og bestemmelser for dette finnes i Studieplan for barnehagelærerutdanningen, DEL2: Praksisplan og i «Praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP». Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid). Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen. 90 % deltakelse i praksis er arbeidskrav i alle emner i barnehagelærerutdanningen. Udokumentert fravær over 10 % fører til at praksis vurderes til «ikke bestått». Legg merke til at fravær ved praksis i barnehagelærerutdanningen regnes i hele dager og ikke i timer/halve dager. Jf. Nasjonal Rammeplan for barnehagelærerutdanning, er praksis organisert i dager. 7 Fordeling av praksisplass det enkelte studieår Studenter som har behov for tilpassing av praksisplass er selv ansvarlig for å sette seg inn kravene til dette og å søke om dette innenfor gjeldende frister. Bestemmelser for dette finnes i «Praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP». ILP inngår avtale om praksis ved praksisbarnehage og hos navngitt praksislærer. Utdanningen bestreber seg på at studentene gjennom praksisperiodene i barnehage gis variert praksis jf. Rammeplan for barnehagelærerutdanning (eierskap, organisering og barnegruppens alder). Praksis organiseres fortrinnsvis i grupper der minimum 2 studenter gjennomfører praksis hos samme praksislærer/i samme praksisbarnehage. For mannlige studenter legges det til rette for at minst én praksisperiode gjennomføres hos mannlig praksislærer. Retningslinjer for tilpassing av praksisplass se Praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP. Studenter som ønsker å bli prioritert i henhold til retningslinjene, må levere begrunnet søknad med dokumentasjon til praksiskonsulent innen 1. april studieåret før praksis skal gjennomføres (1. september for 1. årsstudenter). Praksis foregår i praksisbarnehager som ILP har inngått avtale med og hovedvekten av praksisplassene i barnehage vil være i Tromsø kommune. Det innvilges ikke praksis ved barnehager der studenter innehar andre roller enn studentrollen (arbeidsplass siste 3 år), barnehage der studenten er foresatt eller barnehager der studentens nettverk eller familie innehar tilsvarende roller. 70

73 Studenter som har barn som ammes må selv kontakte praksiskonsulent skriftlig i god tid før praksis, slik at en avtale rundt dette kan inngås med praksisbarnehagen. Det påpekes at eventuelle ammepauser legges utenom studentens arbeidstid i praksis. Studenters barn kan ikke oppholde seg i praksisbarnehagen i praksisperioden. Der Barnehagelærerutdanningen ved ILP, campus Tromsø ikke allerede har avtale med praksisbarnehage, forutsettes det at avtale kan inngås med barnehage med minimum to barnehagelærere (100 %), samt at kvalifisert praksislærer påtar seg veiledningsoppdrag. Der Barnehagelærerutdanningen ved ILP, campus Tromsø ikke kan inngå avtale med praksisbarnehage med kvalifisert praksislærer eller der student har gjennomført praksis ved alle aktuelle praksisinstitusjoner, vil praksis påregnes gjennomført i regionen eller i Tromsø kommune. Studenter som søker om praksis utenfor Tromsø kommune, må påregne en reisetid på inntil 1,5 time til/fra praksisbarnehagen, alternativt blir praksis lagt til praksisbarnehager i Tromsø kommune. Mulighet for utenlandspraksis og internasjonalt semester Andre studieår kan det gis mulighet til å gjennomføre utenlandspraksis i fjerde semester. Frist for søknad er 1. april studieåret før praksis skal gjennomføres. Tredje studieår gis det mulighet for å søke om gjennomføring av praksis i utlandet knyttet til internasjonalt semester (femte semester). For dette gjelder egne krav og bestemmelser. Det forutsettes at studenten har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon. I tillegg kreves et karaktergjennomsnitt på karakteren C. Studenter som vil gjennomføre internasjonalt semester og/eller praksis i utlandet, er selv ansvarlig for å sette seg inn kravene til dette og å søke om dette i henhold til gjeldende frister. Styringsdokumenter for praksis ved barnehagelærerutdanningen Praksis gis og organiseres på bakgrunn av overordnede styringsdokument for BLU - og for barnehager. Lov om universitet og høgskoler Forskrift, merknader og retningslinjer til nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for praksislærere. Forskrift om opptak til høyere utdanning Kap. 6. Politiattest ved opptak til høyere utdanning Rundskriv F-14-06: Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene Forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP Nettressurs for all praksis barnehagelærerutdanningen 71

74 8 Vedlegg til praksisopplæringen VEDLEGG 1 Studentens praksisforberedelser a) Studentens utviklingsmål for praksis Arbeidet som barnehagelærer er uløselig knyttet til den enkeltes personlighet og sosiale kompetanse. En viktig del av kompetansen som barnehagelærer er knyttet til den enkeltes vilje og evne til selvrefleksjon og selvinnsikt. Studentene skal formulere et mål eller en utfordring knyttet til fremtidig barnehagelærerrolle og egne forutsetninger for å utøve barnehagelæreryrket. Emnebeskrivelsene sier hvilke faglige mål alle studenter skal arbeide mot i praksis, utviklingsmålet skal peke på studentens personlige fokus i praksis. Utviklingsmålet bearbeides gjennom refleksjon og veiledning og 3. studieår kan utviklingsmålet ta utgangspunkt i vurdering, praksiserfaringer og faglitteratur foregående år. Praksislærer gir veiledning på utviklingsmålet, godkjenner målet og vurderer studentens arbeid med målet gjennom praksisperiodene. Arbeidsmåte og innhold 1) Hva er målet? Målformulering. Konkretisering og forankring. 2) Hvorfor er dette mitt mål? Begrunnelse. Hvilken erfaring/opplevelse tar målet utgangspunkt i? 3) Hvordan vil/skal jeg arbeide mot målet? Konkretisering, indre/ytre strategier. Husk at det ikke nødvendigvis handler om å oppnå et mål, men å arbeide mot et mål man har satt seg. 4) Hvem rundt meg kan støtte meg i arbeidet mot målet mitt? Studentens arbeid med utviklingsmålet godkjennes av praksislærer første praksisuke. Studenten skal mot slutten av praksisperioden skrive et refleksjonsnotat for hvert av emnene i studieplanen. Her skal studenten redegjøre for læring og erfaringer knyttet til egne utviklingsmål og gjennomførte arbeidskrav i praksis. b) Presentasjon av studenten Før praksisforberedende møte bør studenten utarbeide en kort skriftlig presentasjon av faglig innhold for praksis til oppslag ved praksisbarnehagen som informasjon til praksisbarnehagens barn, foresatte og medarbeidere. Oppslaget kan leveres praksislærer på praksisforberedende møte. c) Studentens praksisarbeider Studenten bør lage seg en mappe, gjerne digitalt, der skriftlige dokumenter og oppgaver knyttet til praksis samles og systematiseres. Mappen kan etterhvert inneholde dokumentasjon på arbeidet i alle praksisperioder. Studenten skal gjøre alt skriftlige arbeid og dokumentasjon av arbeid tilgjengelig for praksislærer og/eller utdanningen i forbindelse med veiledninger, vurderinger, praksismøter i barnehagen og eventuelle andre møtepunkter. d) Studentens plan for praksisperioden Med utgangspunkt i emnebeskrivelsen lages en plan for praksisukene der alle oppgavene for praksis fordeles jevnt. Planen angir frister for innleveringer, tidspunkt for arbeidskrav og aktiviteter, avtaler om veiledning/faglige samtaler, samt tidspunkt for møter og praksismøte i praksisbarnehagen. 72

75 Studenten lager planen i samråd med praksislærer, som godkjenner planen første praksisuke. Planen er bindende og kan bare endres i samråd med praksislærer. Planen skal kunne brukes til informasjon for andre ved praksisbarnehagen. 73

76 VEDLEGG 2 Studentens navn: Praksiskontrakt mellom student og praksislærer Praksislærers navn: Praksis i emne/emnene (BLU-XXXX): Studentens utviklingsmål for praksis: Studentens forventninger til praksis: Studentens forventninger til praksislærer: Praksislærers forventinger til studenten: Undertegnede har satt seg inn i krav og forventinger til praksis, slik de fremgår av dokumentene som omhandler praksis. Dato: Studentens underskrift: Sted: Praksislærers underskrift: Arbeidet med praksiskontrakten starter i forbindelse med forberedende praksismøte og hensikten er å avklare gjensidige forventninger rundt samarbeidet mellom student og praksislærer i den forestående praksisperioden. Avtalen tas opp til vurdering i forbindelse med skriftlig midtveisvurdering av praksis, og avklaring av forventninger til siste halvdel av praksis. Praksissamtale Tema Praksislærer og studenter møtes på praksisforberedende møte (i forkant av praksis) for å drøfte ramme og faglig innhold i praksis. Samtalen tar utgangspunkt i praksiskontrakt (se over). Studentens utviklingsmål for praksis studenten presenterer muntlig og skriftlig. Utdyper. Gjensidige forventninger og avklaringer til forberedelser og oppstart av praksis. Emnebeskrivelsene for gjeldende kunnskapsområder. Studenten viser frem pensum i emnene gjeldende studieår. Det anbefales at praksislærer og student, i løpet av praksis, går inn i Fronter og ser på emnenes arbeid. Praksislærer orienterer om barnehagens arbeid, barnegruppen eller annet. Praksislærer tar med aktuelle dokumenter til samtalen (årsplan/halvårsplan, annet). 74

77 VEDLEGG 3 Studenten(e)s samtale med barnehageleder Hvert studieår orienteres student/studentgruppe om: Studentens praksis er omfattet av taushetsplikt og det skal signeres skjema for dette ved hver praksisbarnehage det enkelte studieår. Barnehageleder gjennomgår regler og normer for taushet ved den enkelte barnehage. Dersom studenten foretar observasjoner av enkeltbarn eller dokumenterer barns aktiviteter, må samtykke fra foresatte innhentes (se Praksisreglement for ILP). Alt skriftlig arbeid skal anonymiseres i praksis, i etterarbeidet og i den videre utdanningen. Videre er det viktig at det påpekes ovenfor studentene i hvilken grad taushetsplikten omfatter foresatte og de ansatte i praksisbarnehagen jf. en yrkesetisk tenking. Barnehageleder skal orientere studenten(e) om barnehagens arbeid med å ivareta barn i sårbare situasjoner, hvordan barnehagen samarbeider med eksterne samarbeidspartnere rundt dette - og hvordan barnehagen arbeider med å forebygge og avdekke omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn jf. ulike bestemmelser rettet mot barnehagen som samfunnsinstitusjon. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver der det i innledningen heter at: «Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Staten skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller beskyttelsen av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. Barnekonvensjonen vektlegger barns rett til å uttrykke seg. Barnehageloven kap. 6, 22 og 23, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 5 Lov om barneverntjenester kap. 4 og kap , Straffeloven 139 og Rundskriv Q-24/ Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten Barnehageleder gjennomgår barnehagens forventninger og regler for melding av og oppfølging av sykefravær. Barnehageleder gir studenten tilgang til dokumenter som nyansatte eller vikarer får knyttet til arbeidsplassen. Studenten ansvarliggjøres i forhold til kjennskap til krav om dokumentasjon knyttet til fravær fra praksis over 10 %. Barnehagens eierskap, drift, organisering og pedagogiske arbeid, samt tilhørende dokumenter. Studenter på 1. studieår skal i samtalen med barnehageleder orienteres om: Hvordan barnehagen arbeider for at rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være en del av det daglige arbeidet i barnehagen. Særlig vekt på temaområdet Barns opplevelser og skapende aktiviteter sett i forhold til aktuelle fokus som medvirkning, danning og livslang læring. Hvordan barnehagen arbeider for at rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal ligge til grunn for arbeidet som gjøres. Særlig vekt på temaområdet Barns læring og utvikling der lek, planlagte og spontane aktiviteter er i fokus. Praksisbarnehagens arbeid med overgangen barnehage skole. Profesjonskompetanse hva mener barnehageleder som arbeidsgiver at en barnehagelærer skal kunne og være? Studenter på 2. studieår skal i samtalen med barnehageleder orienteres om: Hvordan barnehagen arbeider med områdene kartlegging, barn med spesielle behov og veiledning. Organisering og ledelse knyttet til samarbeid innad i barnehagen og samarbeid med eksterne samarbeidsparter. Yrkesrollen si noe om hvordan barnehagen arbeider med foreldresamarbeid og samarbeidet innad i barnehagen. Hvilke rolle har de pedagogiske lederne i dette arbeidet? 3. studieår skal studentene i samtalen med barnehageleder orienteres om: Ledelsesoppgaver og funksjoner knyttet til stillingen som pedagogisk leder, herunder forholdet til enkeltbarn, barnegruppe, medarbeidere ved avdeling/base, foresatte og andre samarbeidspartnere. Hvordan barnehagen arbeider med veiledning av medarbeidere i barnehagen. Hvordan barnehagen arbeider i forhold til rekruttering og i møte med nyutdannede barnehagelærere? 75

78 VEDLEGG 4 Vurdering av pedagogisk arbeid Formålet med å vurdere det didaktiske arbeidet som studenten gjør i praksisopplæringen er å øve på systematisk å reflektere over roller, samarbeid og måloppnåelse, slik at studenten etter hvert benytter den didaktiske modellen til å analysere og vurdere egen virksomhet. Det er også en mulighet for studenten til å forberede seg godt til etterveiledning med praksislærer som skal bidra til studentens læring i praksis. 1) Situasjonsbeskrivelse gi leseren innsikt i hva det er som vurderes Beskriv kortfattet hva som foregikk i aktiviteten/situasjonen, din egen opplevelse av situasjonen (din deltakelse, ditt samspill med barna og ditt faglige ansvar) og det du tror er barnas opplevelse av situasjonen, samspillet og deltakelse. 2) Vurdering Vurder barnas læringsutbytte. Vurder barnas læring/medlæring om seg selv og andre i situasjonen. Vurder aktiviteten/situasjonen opp mot intensjonene; formål, mål, valg av innhold og arbeidsmåter. 3) Refleksjon Reflekter over ett eller flere spesielle forhold eller fenomen i situasjonen. For eksempel kvalitet i samspill eller barnas konsentrasjon i en aktivitet. Hvordan kommer fenomenet til uttrykk? Bruk din erfaring og fagkunnskap til å forstå det du har valgt å belyse 4) Hva har jeg lært? Hvilke konsekvenser kan det du har funnet ut gjennom erfaringen i situasjonen/aktiviteten og gjennom vurderingsarbeidet få for videre planleggingsarbeid? Hva vil du ta med deg videre? Hva vil du gjøre annerledes? Hvordan? VEDLEGG 5 Veiledningsgrunnlag Et veiledningsgrunnlag er et notat på om lag 500 ord som forteller veiledere hva veisøker vil ha veiledning i. Grunnlaget utformes tydelig, slik at veisøker og veileder forholdsvis raskt kan drøfte og samtale faglig rundt tema for veiledning. Studenten møter forberedt til veiledningene. HUSK! Taushetsplikt omfatter også arbeid med veiledningsgrunnlag. Veiledningsgrunnlag skrives på følgende måte: 1. Veiledningstema - beskriv hva du vil bli veiledet i Tema for veiledningen skal være knyttet til din praksissituasjon. Beskriv så presist du kan ditt valg av veiledningstema, slik at den som skal veilede deg kan forberede veiledningen. 2. Presiser hvilke utfordringer du står overfor Beskriv hvilke utfordringer, erfaringer eller problemstillinger du synes det er viktig å bli veiledet i. 3. Dine refleksjoner knyttet til hvordan du vil arbeide med utfordringen Hvordan skal du oppnå det du vil? Finnes det flere alternativer? Begrunn. Dersom du ikke vet hvordan du skal jobbe med tema/utfordringen; skriv det. 76

79 VEDLEGG 6 Refleksjonsnotat I Pedagogisk ordbok beskrives refleksjon som et tema som blir gjenstand for inngående ettertanke i den hensikt å få en bedre og dypere forståelse I refleksjonsnotatet settes ord på tanker og refleksjoner knyttet til praksiserfaringer eller et faglig tema. Dette sees i lys av fag/teori eller litteratur fra utdanningen. Hensikten er å få ny forståelse, ny innsikt og/eller større trygghet i møte med en liknende utfordring. I alle praksisperioder skal et refleksjonsnotat utgjøre studentens vurdering av egen praksis gjennom refleksjon over egen læring og utvikling knyttet til utviklingsmål for praksis, faglig innhold og forventet læringsutbytte. Hensikten er at studenten gis mulighet til å reflektere over faglig utvikling, samt å rette fokus mot egne utfordringer i neste praksisperiode, utdanning og yrke. HUSK! Taushetsplikt omfatter også arbeid med refleksjonsnotat. Skriveprosessen: a) Praksiserfaring og vurdering av læring og utvikling Beskriv praksiserfaringen som er utgangspunkt for notatet. Beskriv opplevelsen (tanker, reaksjoner e. a.) du hadde underveis. Hva ønsket du å oppnå/intensjoner/mål og hvilke handlingsalternativer/valg hadde du? Hva gjorde du - og hva kunne du gjort annerledes? Hva lærte du? Hvordan kan du anvende det du lærte videre i utdanningen, praksis og yrkesliv? På hvilken måte har du økt din bevissthet når det gjelder det å være barnehagelærer? Kildehenvisning/litteratur. b) Faglig tema Redegjør for notatets faglige tema; definer begrep og avklar din forståelse. Gi eksempel på egen praksis eller livserfaring som beskriver temaet. Beskriv hvordan du vil/kan arbeide videre med dette temaet i praksis, utdanningen eller yrket. Begrunn faglig de valgene du tok eller hvorfor det er viktig å ha fokus på dette faglige temaet. Finn støtte for ditt valg i faglitteratur. Kildehenvisning/litteratur. 77

80 VEDLEGG 7 Felles Retningslinjer for praksismøte i praksisbarnehagen Praksismøte i praksisbarnehagen gjennomføres i praksis 2. - og 4. semester. Faglig tilsatt fra barnehagelærerutdanningen reiser ut til praksisbarnehager for å møte student(er) og praksislærer(e). Møtet gjennomføres om mulig midtveis i praksisperioden. Hvilke faglig tilsatte som skal til hvilke praksisbarnehager, planlegges av praksisadministrasjonen og publiseres i Fronter. Ser studieleder det hensiktsmessig, kan møtet erstattes av praksisdialog. For praksisbarnehager utenfor Troms fylke, kan praksismøte i praksisbarnehagen gjennomføres per telefon eller andre hjelpemidler (Skype e. l.). Mål for praksismøte i praksisbarnehagen: I møtet skal praksislærer og faglig tilsatt samarbeide rundt å skape sammenheng mellom praksis og studiedelen i barnehagelærerutdanningen. Studentens begynnende profesjonskompetanse og møte med barnehagen/yrket skal være overordnet fokus. Møtet er forberedelse til sensursamtale mellom faglig tilsatt og praksislærer. Avtale om tidspunkt og forventningsavklaring for praksismøte i praksisbarnehagen: 1. Faglig tilsatt, student og praksislærer avtaler tidspunkt og tidsramme (antall timer) for møtet på praksisforberedende møte. 2. Er det ikke avtalt tidspunkt for møte (pkt. over), kontakter praksislærer faglig tilsatt per e-post i løpet av første praksisuke (kontaktinformasjon utveksles på praksisforberedende møte). 3. Faglig tilsatt og praksislærer avklarer før møtet forventninger, ledelse av - og faglig fokus for møtet. Plan for praksismøtet i praksisbarnehagen: 1. Alle parter skal forberede seg og delta på møtet innenfor den tidsrammen som er avtalt. 2. Praksislærer og student skal i forberedelsene velge ut en faglig problemstilling eller et tema for møtet (refleksjon, pedagogisk dokumentasjon eller aktivitet e. a.). Dette gjøres tilgjengelig for faglig tilsatt i forkant. Påfølgende praksisdialog. 3. Faglig tilsatt gis innsyn i studentens praksisarbeid og arbeidskrav. Det drøftes hvordan studenten har gjennomført arbeidskravene og studentens læring og veiledningen i praksis er i fokus. Ved forsinkelser eller forhold som ikke bidrar i læreprosessen, avklares evt. oppfølging og av hvem. 4. Studentens og praksislærers foreløpige vurdering av praksis drøftes med fokus på læringsutbyttebeskrivelsene i emnene. Faglig tilsatt sine oppgaver: 1. Faglig tilsatt skal sette seg inn i studieplan og har en overordnet oversikt over emnene det aktuelle studieåret, for å kunne se på det helhetlige arbeidet i praksis (ikke kun eget emne). 2. Faglig tilsatt samarbeider med praksislærer om ledelse og måloppnåelse. Praksisbarnehagen, ved barnehageleder og praksislærer, er ansvarlig for: 1. At medarbeidere er kjent med møtet og at praksislærer kan delta på dette innenfor tidsrammen. Praksisbarnehagen tar inn vikar for praksislærer innenfor timetallet gitt til praksisopplæringen. 2. Praksislærer samarbeider med faglig tilsatt om ledelse og måloppnåelse. Studenten er ansvarlig for å: 1. Tilrettelegge for spontan aktivitet eller planlegge aktivitet med barnegruppa i forbindelse med praksismøtet i barnehagen og orientere faglig tilsatt i forkant (via e-post/fronter). 2. Presentere eget arbeid i praksis ved hjelp av praksisperm og annen dokumentasjon. 78

81 Ønsker noen av partene å drøfte bekymring eller problemer skal det, avhengig av problemets art, vurderes om dette skal tas opp i praksismøtet i praksisbarnehagen eller i annet forum. Vurderer noen av partene det slik at de ønsker å drøfte andre problemstillinger (som fare for ikke bestått praksis), kontaktes praksiskonsulent eller studieleder. 79

82 VEDLEGG 9 Sensorveiledning for praksis ved barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for vurdering av praksis i Barnehagelærerutdanningen En faglig vurdering av studentens praksis er et av hovedansvarsområdene praksislærer har i praksisopplæringen, i samarbeid med barnehageleder og faglig tilsatt. Faglig tilsatt involveres spesielt på 1., 2. og 4. semester. Emnebeskrivelsen for det enkelte kunnskapsområdet (KO), forsterkning og fordypning angir faglig innhold, læringsutbytte og arbeidskrav for praksis som integrert del av emnet og er sammen med sensorveiledningen utgangspunktet for vurderingsarbeidet. Praksis vurderes helhetlig jf. sensorveiledning og det er viktig at praksislærer setter seg inn i læringsutbyttet for emnet - og peker på hovedstyrker og hoved- utfordringer i studentens arbeid i praksis. Praksislærer vurderer studentens begynnende profesjonskompetanse. Profesjonskompetanse omfatter faglighet (kompetanse, ferdigheter og kunnskap) og de verdier, holdninger, vurderinger og handlinger som ligger til grunn for barnehagelærerens yrkesutøving. I vurdering av praksis inngår vurdering av egnethet for barnehagelæreryrket og skikkethetsvurdering. Praksislærer utarbeider skriftlig vurdering i henhold til praksisreglementet for ILP. Det finnes egne prosedyrer ved fare for ikke bestått praksis se Praksisreglement for ILP. Vurderingen skrives i vurderingsskjema for praksis ved BLU og utfylt og signert skjema er vurderingsprotokoll for praksis fra UiT Norges arktiske universitet. Emnebeskrivelse, sensorveiledning og vurderingsskjema benyttes i vurderingsarbeidet den enkelte praksisperiode: Praksislærers vurdering av studentens praksis er begrunnelse for karakter Bestått/Ikke bestått. Vurdering og veiledende kommentar skal være konkret og støttende i studentens videre arbeid i praksis, utdanning og yrke. Bestått Studenten har innenfor profesjonskompetanse og forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som barnehagelærer (ut fra hensyn til studieåret studenten befinner seg på). Ikke bestått Studenten har innenfor profesjonskompetanse og/eller forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som ikke tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som barnehagelærer (ut fra hensyn til studieåret studenten befinner seg på). Praksislærers vurdering av studentens møte med praksis som læringsarena og studentens samarbeid og kommunikasjon i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen pedagogisk leder: På hvilken måte har studenten arbeidet med/benyttet de ulike arbeidsformene som ligger til stillingen som pedagogisk leder; observasjon, fremstilling av faglighet, didaktisk arbeid, dokumentasjon og i veiledning med praksislærer? På hvilken måte har studenten deltatt og vist initiativ til læring i både planlagte og spontane aktiviteter? På hvilken måte har studenten ledet seg selv, egen praksis og barn, barnegruppe og medarbeidere? På hvilken måte har studenten inkludert barn, barnegruppe, medarbeidere og foresatte i sitt arbeid i praksis? På hvilken måte har studenten inngått i samarbeid og kommunikasjon med barn, barnegruppe, medarbeidere og foresatte? Praksislærers vurdering av studentrollen og egnethet for barnehagelæreryrket: På hvilken måte viser studenten motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehagen - og for barnehagelæreryrket? På hvilken måte viser studenten ansvar for kravene til praksis og for egen læring i praksis? På hvilken måte fremstår studenten som pålitelig og selvstendig og hvordan har studenten forholdt seg til yrkesetikk i praksis? På hvilken måte inngir studenten trygghet og tillit i sitt samarbeid og sin kommunikasjon? På hvilken måte fremstår studenten som en rollemodell for barn, foresatte og medarbeidere? På hvilken måte tar studenten til seg tilbakemeldinger og veiledning og justerer seg i forhold til disse? Praksislærers vurdering av arbeidskrav: 1) Deltakelse fravær innenfor 10 %, dokumentert fravær eller udokumentert fravær registreres i vurderingsskjema 2) Praksisforberedende arbeidskrav (utviklingsmål, presentasjon, perm/oversikt - og plan), veilednings og refleksjonsnotater 3) Faglig fremstilling og kildebruk/litteratur i skriftlige arbeidskrav skriftlig og muntlig 4) Formidling, kommunikasjon, informasjon, samarbeid og ledelse i planlagte aktiviteter med alle deltakere 5) Avsluttende refleksjonsnotat Praksislærers vurdering av læringsutbytte - kunnskap om: Vurdering av studentens kunnskap i henhold til læringsutbyttet i gjeldende emnebeskrivelse. Studenten viser sin kunnskap i arbeid med f. eks. 80

83 arbeidskrav, i samarbeid, kommunikasjon og ledelse av barn, barnegrupper, medarbeidere og foresatte og/eller i veiledning/faglige samtaler med praksislærer. Praksislærers vurdering av læringsutbytte - ferdighet og kompetanse: Vurdering av studentens ferdighet og kompetanse i henhold til læringsutbyttet i gjeldende emnebeskrivelse. Studenten har vist ferdigheter og kompetanse gjennom f. eks. deltakelse og initiativ i arbeid med spontane og planlagte aktiviteter i praksis, samt i samarbeid, kommunikasjon og ledelse av alle og/eller i veiledning/faglige samtaler med praksislærer. 81

84 VEDLEGG 10 Skriftlig vurdering - praksis i barnehage Barnehagelærerutdanningen har eget skjema som skal benyttes ved skriftlig vurdering av praksis i barnehage (innfelt). Skriftlig sluttvurdering av praksis er vurderingsprotokoll fra UiT for praksis. Gjeldende skjema benyttes til vurdering av praksis. Vurderingen skal utføres i h.h.t. gjeldende emnebeskrivelse og sensorveiledning. Praksislærer gis tilgang til skjema i forbindelse med praksisforberedelsene. Sluttvurdering av praksis er en helhetlig vurdering av studenten sitt arbeid og arbeidsinnsats gjennom hele praksisperioden. I muntlig midtveisvurdering skal studenten få tilbakemelding på hva som må forbedres videre i praksis og hvordan studenten skal fortsette å arbeide videre i praksis for å bestå denne. Det er praksislærer som har hovedansvar for vurdering av studentens praksis. Barnehageleder samarbeider med praksislærer i vurdering av studentenes praksis. Barnehageleder involveres i vurderingen i alle praksisperioder. Faglig tilsatt som har vært på praksismøte i barnehagen eller deltatt i praksisdialog (2. - og 4. semester), involveres i disse praksisperiodene i vurderingen gjennom sensursamtale før sluttvurdering ferdigstilles. Praksislærer har ansvar for å gi kopi av vurderingen til studenten. Sluttvurderingen undertegnes av praksislærer, student, barnehageleder (alle praksisperioder) - og faglig tilsatt (2. - og 4. semester). 82

85 VEDLEGG 1 Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Gjeldende fra

86 2 Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP Innhold Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP Innledning Politiattest Taushetserklæring Samtykke Skikkethet Løpende skikkethetsvurdering Særskilt skikkethetsvurdering Tvilsmelding om skikkethet Tilstedeværelse i praksis - et arbeidskrav Fravær (sykdom) Omsorg for barn Permisjoner Tilpasning av praksis Vurdering av praksis Midtveisvurdering av praksisopplæringa Prosedyrer ved «fare for ikke bestått praksis» Prosedyrer ved «ikke bestått praksis» Nytt forsøk i praksis Klage Kvalitetssikring av praksis Studentens vurdering av praksisopplæringa Praksisfeltets, praksislærerne, veilederne og de fagansattes vurdering av praksisopplæringa... 7 Om skjema «Samtykke ved innsamling av data ved praksisinstitusjonen»... 8 Om skjema «Varsel om fare for «ikke bestått» praksis»... 9 Om skjema «Tvilsmelding skikkethet»... 10

87 3 1. Innledning Felles praksisreglement for praksisopplæringa ved profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) omfatter følgende studieprogram: Integrert master i lærerutdanning for trinn 1-7, 5-10 og 8-13 Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag og yrkesfag for trinn 8-13 Barnehagelærerutdanningen Bachelor i spesialpedagogikk Master i spesialpedagogikk og Master i logopedi Reglementet gjelder for studenter og alle som er involvert i studentenes praksisopplæring; praksislærere og praksisinstitusjoner, faglærere, administrasjon og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet (heretter UiT) ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (heretter ILP). 2. Politiattest Studentene må levere politiattest (barneomsorgsattest), for å kunne delta i praksisopplæring jf. Politiregisterloven, 39. Politiattesten leveres seinest ved studiestart til praksiskonsulenten ved det studieprogrammet studenten tilhører. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest ved oppstart, kan ikke delta i praksisopplæring. Politiattesten er gyldig i tre år og må fornyes for studenter som har praksis ut over de tre årene, jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6, Studenten plikter å informere studieadministrasjonen dersom det underveis i studiene oppstår forhold som berører paragrafene jf. Politiregisterloven, 39. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift. 3. Taushetserklæring Studenter i praksisopplæring omfattes av taushetsplikt. Taushetsplikten pålegges gjennom Universitets- og høyskolelovens 4-6, der det heter at «En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.» Se også Opplæringslova 15-1 og Barnehagelova 20, som begge henviser til Forvaltningsloven 13. Ved UiT underskrives taushetserklæringen ved bekreftelse fra studenten via StudentWeb. Følgende tekst står i den elektroniske taushetserklæringa studentene signerer ved UiT; «Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til i studiet, ved praksisopplæring og ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske universitet. Taushetsplikten gjelder i arbeid så vel som i fritid, også etter en har sluttet som student ved UiT/Institutt for lærerutdanning og pedagogikk». Ledelsen ved praksisinstitusjonen skal gjøre studentene oppmerksom på taushetsplikten, og følger opp dette i henhold til egne prosedyrer. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det person- og stedsanonymitet. 3.1 Samtykke Studenter i praksis har i blant med seg oppgaver og arbeidskrav i praksis der de skal innhente ulike data. Oppgavene gis i den hensikt at studentene skal få innsikt, kunnskap eller kompetanse innenfor sider ved fremtidig yrkesutøvelse. Studenter skal følge de etiske og yrkesetiske retningslinjer og normer som gjelder for yrket og utdanningen. Det finnes eget skjema for samtykke ved innsamling av data ved

88 4 praksisinstitusjonen (se reglementets siste del). Studenter omfattes av taushetsplikt (se over). Foresatte gis alltid informasjon om arbeidet, slik at de kan gjøre et informert valg knyttet til eventuelt samtykke. 4. Skikkethet Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift Løpende skikkethetsvurdering På de aktuelle profesjonsutdanningene skal det være en løpende skikkethetsvurdering om den enkelte student er skikket for det yrket studenten utdanner seg til, jf. Universitets- og høyskoleloven 4-10 første ledd annet punkt. For bachelor og master i spesialpedagogikk, samt master i logopedi, gjøres også skikkethetsvurdering med hensyn til virkeområdet for utøvende spesialpedagoger og logopeder Særskilt skikkethetsvurdering Er det grunn til tvil om en students skikkethet i praksisperioder, skal det gjennomføres en særskilt skikkethetsvurdering. Særskilt skikkethetsvurdering skal kun benyttes i de tilfeller der andre formelle og uformelle tiltak underveis i studiet ikke har ført til endringer i studentens adferd. Særskilt skikkethetsvurdering knyttet til praksisperioder, starter med at det leveres en tvilsmelding (se reglementets siste del) til studieleder eller praksiskonsulent som følger opp i henhold til interne rutiner Tvilsmelding om skikkethet Alle som er i kontakt med studenter på de aktuelle utdanningene kan levere tvilsmelding, herunder faglærere, praksislærere, veiledere, administrativt personale og medstudenter, jf. Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT, Del 5, kap. 16 av 2009 og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, 9. Ved tvil om skikkethet i løpet av en praksisperiode, skal den som melder, fylle ut ei tvilsmelding (se reglementets siste del), og sende denne til praksiskonsulenten ved ILP som videresender tvilsmeldinga til institusjonsansvarlig. Dersom tvil om skikkethet meldes i forbindelse med praksis, forutsettes det at leder ved praksisinstitusjon informeres. 5. Tilstedeværelse i praksis - et arbeidskrav All praksisopplæring ved profesjonsutdanningene ved ILP er obligatorisk. Studenten følger normalarbeidsdagen til praksislæreren/-veilederen, og utfører oppgaver i samsvar med emneplaner for praksis og i tråd med veiledning fra praksislærerne/-veilederne. Tilstedeværelse i praksis er et arbeidskrav. Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av praksisopplæringa som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen (se prosedyre ved «ikke bestått praksis»).

89 Fravær (sykdom) Studenter melder fra om fravær til sin praksislærer per telefon seinest om morgenen samme dag. Egenmelding (sykdom) kan brukes for inntil 10 % av den totale tilstedeværelsen i en praksisperiode, regnet fra første fraværsdag. Ved fravær over 10 % skal det legges fram sykemelding/dokumentasjon fra lege. Sykemelding forevises praksislærer/-veileder innen 48 timer fra første sykemeldingsdag. Studenten er ansvarlig for, samme dag som sykemelding er forevist praksislærer/veileder, å levere sykemelding til praksiskonsulent ved egen utdanning eller sende sykemelding per ordinær post til praksiskonsulent ved utdanningen. Etter praksisperioden er avslutta, fører praksislærer studentens fravær inn i vurderingsrapporten, som bekreftelse på at reglementet knyttet til sykefravær er fulgt Omsorg for barn Ved egne barns sykdom kan egenmelding og /eller legeerklæring benyttes. Barns sykdom gir ikke rett til flere fraværsdager i praksis, men regnes inn under studentens totale fravær. Samme regler gjelder for fravær og dokumentasjon knyttet til barns sykdom som for studenten selv. Studenter kan ikke ha med egne barn i praksisinstitusjonen under praksisopplæringa. Studenter som har barn som ammes, må selv kontakte praksiskonsulent eller studieleder via epost i god tid før praksis, slik at en eventuell avtale rundt dette kan inngås med praksisinstitusjonen. Ved ammepauser forlenges studentens arbeidsdag tilsvarende Permisjoner Ved søknad kan velferdspermisjon inntil 1 dag innvilges ved den enkelte praksisinstitusjon, forutsatt at søknad leveres i rimelig tid (tillitsverv, dødsfall, e.a.). Ved behov for velferdspermisjon ut over 1 dag, må søknad leveres ILP ved praksisadministrasjon. Permisjoner regnes med under samlet fravær (10%). Se Forskrift for studier ved UiT for mer informasjon om permisjon i utdanningen Tilpasning av praksis Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) må levere dokumentasjon og begrunnet skriftlig søknad til praksiskonsulent ved sitt studieprogram. Søknaden saksbehandles av praksis - og studieadministrasjonen. Søknaden kan innvilges for hele studietiden. Studenter som kan dokumentere behov for tilpasning jf. kriteriene under, kan søke om tilpasset praksis. Omsorg for små barn/egen familie Medisinske årsaker (dokumentert ved legeerklæring) Tillitsverv Sosiale forhold 6. Vurdering av praksis Praksis vurderes med karakteren bestått eller ikke bestått. For detaljer vedrørende innhold og kriterier i vurdering av praksis viser vi til de enkelte emneplaner som omhandler praksis og/eller praksisplaner/studieplaner Midtveisvurdering av praksisopplæringa I praksisperioder som strekker seg over mer enn tre uker, skal det gjennomføres en midtveisvurdering mellom praksislærer/-veileder og student. Praksislæreren/-veilederen skal ha en muntlig midtveisvurdering med studentene knytta til målene for praksisperioden. I denne samtalen skal det fremgå om studenten

90 ligger an til bestått eller ikke bestått praksisperioden. Samtalen bør også nyttes til en gjensidig vurdering om trivsel i og egnethet for yrket, mellom student og praksislærer. Dersom det underveis i praksisperioden reises tvil om studenten vil oppnå bestått praksis skal prosedyrer ved «fare for ikke bestått praksis» følges (se også pkt. 6.2) Prosedyrer ved «fare for ikke bestått praksis» Ved observasjoner, hendelser eller studentarbeid som fører til at praksislærer/veileder er i tvil om hvorvidt studenten kan bestå praksisperioden, skal praksislærer fylle ut skjema «Varsel om fare for «ikke bestått» praksis» (se reglementets siste del). Praksislærer/veileder kontakter utdanningen, og utdanningen sørger for at studenten mottar kopi av varselet. Studieleder ved studieprogrammet har ansvar for den videre oppfølginga av saken i henhold til prosedyrene. Står studenten i fare for å få vurdering «ikke bestått» i løpet av praksis, brukes skjema (se reglementets siste del), jf. «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» i Forskrift for eksamener ved UiT, 27; «Dersom det i løpet av praksisperioder e.l. viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal fakultetet varsle studenten om dette. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til "bestått"». Dersom en student i praksis viser handling eller adferd av en slik karakter at det åpenbart ikke gir grunnlag for å fullføre profesjonsutdanninga (jf. Forskrift om skikkethetsvurdering og pkt. 4. i reglementet), kan perioden bli vurdert til «ikke bestått praksis», selv om varsel ikke er gitt på forhånd. I slike tilfeller skal praksiskonsulent straks kontaktes. Praksiskonsulent følger opp henvendelsen i henhold til prosedyrene ved den enkelte utdanning, i samråd med studieleder Prosedyrer ved «ikke bestått praksis» For alle utdanningene gjelder at dersom studenten har opparbeida seg et udokumentert fravær som overstiger 10 %, må praksis avsluttes. Påbegynt praksis er tellende forsøk. Ved udokumentert fravær utover 10 %, kontakter praksislæreren ILP ved praksiskonsulent. Studieleder ved studieprogrammet har ansvar for den videre oppfølginga av studenten. Ved lærerutdanning 1-7 og 5-10 fyller praksislærer ut «Vurderingsrapport for praksis» som på en avklarende og begrunnende måte skal redegjøre for det vurderingsstandpunktet praksislæreren, i samråd med faglærer og studieleder, er kommet fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for vurdering. Ved lærerutdanning 8-13, samt PPU 8-13, fyller praksislærer(e) ut «Vurderingsrapport for praksis» som på en avklarende og begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet praksislærer(e) er kommet fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for vurdering. Eksamenskommisjonen (rektor, praksislærer og faglærer) er ansvarlig for en begrunnelse for ikke bestått praksis. Studieleder ved studieprogrammet har ansvar for den videre oppfølginga. Ved barnehagelærerutdanninga, fyller praksislærer ut «Sluttvurdering» i henhold til sensorveiledning, som på en avklarende og begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet praksislæreren, i samråd med barnehageleder og studieleder, er kommet fram til. Studieleder har ansvar for den videre oppfølginga. Ved bachelor og master i spesialpedagogikk, samt logopedi, skal studenten og ILP varsles dersom det i løpet av praksisperioden viser seg at det er en fare for at studentens praksis underkjennes. Praksislærer 6

91 fyller ut «Vurderingsrapport for praksis» som på en avklarende og begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet praksislærer er kommet fram til. Ved «ikke bestått» praksis, skal ILP varsle studenten om dette og at han/hun står i fare for miste eksamensrett. Studieleder ved studieprogrammet har ansvar for den videre oppfølginga Nytt forsøk i praksis Studenten har totalt to 2 forsøk på å bestå praksis. Ved ikke bestått praksis, gis det mulighet til å ta praksisperioden én gang til. Påbegynt praksis er tellende forsøk. Dersom studenten ikke stiller til praksis, regnes praksis som tellende forsøk. Ny praksis gjennomføres vanligvis samtidig som tilsvarende praksisperiode påfølgende studieår. Studenten får skriftlig beskjed om dette før siste forsøk i praksis påbegynnes, jf. Forskrift for eksamener ved UiT, 26. Ved Barnehagelærerutdanningen, ILP Campus Alta, kan studenter som ikke består praksis i et emne, innvilges gjennomføring av nytt forsøk (2. forsøk) i praksis fortløpende - og før neste emne starter Klage Studenten kan ikke klage på selve vurderinga / karakterfastsettinga i praksisopplæringa, jf. Universitets og høgskoleloven, 5-3, 5. ledd. Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til ILP ved studieleder for det aktuelle program. Klagefristen er 3 uker fra studenten har mottatt praksisvurdering eller er / burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Universitetets klagenemnd er klageinstans, jf. Forskrift om eksamener ved UiT. Der klagenemnda finner at det foreligger formelle feil som har hatt innvirkning på studentens prestasjon eller bedømmelse av denne, oppheves sensurvedtaket. Nytt forsøk på å bestå praksisperioden gjennomføres ved en annen praksisinstitusjon og hos annen praksislærer/veileder. 7. Kvalitetssikring av praksis ILP har som formål å kvalitetssikre og styrke praksisopplæringa gjennom prosedyrer for systematisk evaluering fra studenter og praksisfeltet. Evalueringene er ledd i Kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved UiT. Studentevalueringa skjer etter hvert praksisår. Praksisfeltet, de fagansatte, samt administrasjonen ved ILP evaluerer praksisopplæringa hvert tredje år Studentens vurdering av praksisopplæringa Se praksisplanen og/eller emnebeskrivelse for praksisemner for de enkelte utdanningene Praksisfeltets, praksislærerne, veilederne og de fagansattes vurdering av praksisopplæringa Se praksisplanen og/eller emnebeskrivelse for praksisemner for de enkelte utdanningene. 7

92 8 Om skjema «Samtykke ved innsamling av data ved praksisinstitusjonen» Samtykke ved innsamling av data ved praksisinstitusjonen Studenter i praksis har i blant med seg oppgaver og arbeidskrav i praksis der de skal innhente ulike data. Oppgavene gis i den hensikt at studentene skal få innsikt, kunnskap eller kompetanse innenfor sider ved fremtidig yrkesutøvelse. Studenter skal følge de etiske og yrkesetiske retningslinjer og normer som gjelder for yrket og utdanningen. Studenter omfattes av taushetsplikt - se Praksisreglement s. 2. Foresatte gis alltid informasjon om arbeidet, slik at de kan gjøre et informert valg knyttet til eventuelt samtykke.

93 9 Om skjema «Varsel om fare for «ikke bestått» praksis» Varsel om fare for «ikke bestått» praksis Når studenten står i fare for å få vurdering «ikke bestått» i praksis, skal skjema (innfelt) benyttes. Se også Praksisreglement s De ulike utdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, har i tillegg til skjemaet og praksisreglementet, egne prosedyrer for oppfølging av studenter i forbindelse med fare for og ikke bestått praksis. Spørsmål knyttet til skjema eller «ikke bestått» praksis rettes til praksiskonsulent eller studieleder ved den enkelte utdanning.

94 10 Om skjema «Tvilsmelding skikkethet» Tvilsmelding skikkethet Ved tvil om en studentens skikkethet for yrket, skal skjema (innfelt) benyttes. Se også Praksisreglement s. 3. Alle som er i kontakt med studenter på de aktuelle utdanningene kan levere tvilsmelding, jf. Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT, Del 5, kap. 16 av Ved tvil om skikkethet, skal den som melder, fylle ut ei tvilsmelding (skjema innfelt), og sender dette til praksiskonsulenten ved ILP som videresender tvilsmeldinga til institusjonsansvarlig. I forbindelse med melding om tvil om en students skikkethet i forbindelse med studenters praksis, forutsettes det at leder ved praksisinstitusjon informeres.