STUDIEPLAN FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert

Transkript

1 Navn: Førskolelærerutdanning Preschool teacher education Oppnådd grad: Bachelor førskolelærer. STUDIEPLAN FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Normert studietid er 3 år. Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP). Godkjenning: Vedtatt i avdelingsstyret ved avdeling for lærerutdanning (Høgskolen i Tromsø) , justert Revisjon godkjent av Utdanningsutvalget ved Universitetet i Tromsø, xx. april Innledning Førskolelærerutdanningen er en profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen. Studieplanen bygger på Rammeplanen fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003, med endringer fastsatt 10. mars Studieplanen består av en generell del og emnebeskrivelser for emnene knyttet til utdanningen. Førskolelærerutdanningen i Tromsø skal i tillegg til faglig kunnskap gi innsikt i en helhetlig læringsforståelse der samspill, omsorg, barns medvirkning, lek og læring inngår som sentrale elementer. Utdanningen er yrkesrettet og praksisnær, der Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) trekkes inn i både de enkelte emner, men også i det tverrfaglige samarbeidet mellom emner. Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Krav til realkompetanse: søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av: Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år. Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende. Relevant arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker, dagmamma, fritidstilbud for barn, idrettslag o.l.). Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år. For førskolelærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning: Arbeid fra barnehage (assistent), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning eller grunnskole (assistent, lærervikar). Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel barne- og ungdomsarbeider. Videre gjelder følgende faglige krav: 1

2 Norsk fra videregående skole (minimum grunnkurs). Egenerklæring på engelskkunnskaper. Det er også mulig å få studiekompetanse etter 23/5-regelen. For å oppnå en generell studiekompetanse etter denne regelen må søkeren fylle minst 23 år i søknadsåret, dekke seks obligatoriske fagkrav (Norsk VG3, Engelsk, Historie, Samfunnsfag, Matematikk, Naturfag) og dokumentere minst 5 års heltids yrkespraksis/utdanning. Det gjøres videre oppmerksom på at det kun gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Fritaket fra prøve skal gjelde samme målform som studenten hadde fritak fra i videregående opplæring. Det samme gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket føres på vitnemålet. Vurdering av skikkethet Etter lov om universiteter og høyskole kreves politiattest ved opptak til studier der studenter i forbindelse med obligatorisk praksisopplæring/klinisk undervisning kommer i kontakt med klienter, barnehagebarn, elever eller andre. Det foretas videre skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og i praksisbarnehagene (jmf. 3 og 8 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Skikkethetsvurderingen utføres som en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i førskolelæreryrket. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil arbeide som førskolelærere i barnehagen, eller i annen relevant pedagogisk virksomhet som arbeider med barn i barnehagealder. Læringsutbytte/læringsmål Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha utviklet kunnskap og ferdigheter innen følgende kompetanseområder: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse, yrkesetisk kompetanse. Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha Kunnskap om barnehageloven og rammeplan for barnehagen, dets ulike deler og fagområder samt betydningen av aktuelt lovverk for yrkesutøvelsen i barnehagen. Kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. Kunnskap om kommunikasjon og gruppeprosesser, samt relasjoners betydning for barns læring og utvikling. Kunnskap om veiledning og utvikling av yrkesidentitet som førskolelærer. Kunnskap om barnehagen som flerkulturell arena i samfunnet. Kunnskap om observasjon, kartlegging og henvisning i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp og støtte. Kunnskap om samarbeid med skole og foreldre ved overgangen fra barnehage til skole. Ferdigheter Studenten skal kunne: Anvende rammeplanen for barnehagen i det didaktiske planleggingsarbeidet. 2

3 Bruke observasjon som metode i pedagogisk arbeid. Utøve pedagogisk ledelse og veiledning, og kunne samarbeid med personale, foreldre og andre instanser. Kunne relatere sin profesjonsutøvelse til gjeldende lovverk. Legge til rette for den eksperimentelle og utforskende lek inne og ute. Ta hensyn til barns ulike evner, bakgrunn og forutsetninger og fremme kreative prosesser og kultur og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlig læring og opplevelse av mestring. Identifisere særskilte behov hos enkeltbarn og på bakgrunn av faglige vurderinger iverksette tiltak. Legge til rette for godt faglig samarbeid med tanke på overgangen mellom barnehage og skole. Kompetanse Studenten skal kunne: Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid i tråd med rammeplan for barnehagen. Bidra til tverrfaglig samarbeid mellom de ulike fagområdene i rammeplanen til barnehagen. Anvende og reflektere over relevant teori i arbeid med pedagogiske og yrkesetiske problemstillinger. Lede pedagogisk utviklingsarbeid. Arbeide selvstendig, søke veiledning, innhente ny kunnskap og formidle sentralt fagstoff. Dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med barns grunnleggende kompetanse og ferdigheter i overgangen barnehage og skole. Innhold Førskolelærerutdanningen er sammensatt av både praksisstudium og fagstudium. Utdanningen har en obligatorisk fagdel på 150 studiepoeng og en fordypningsdel på 30 studiepoeng. Den obligatoriske delen består av Pedagogikk (45 studiepoeng), og faglig-pedagogiske studier (105 studiepoeng). Den faglig-pedagogiske delen består av Estetisk faggruppe (drama, musikk og forming) 30 studiepoeng, Religion, livssyn og etikk 10 studiepoeng, Matematikk 10 studiepoeng, Norsk 15 studiepoeng, Fysisk fostring 12 studiepoeng, Naturfag med miljølære 13 studiepoeng, Samfunnsfag 15 studiepoeng. I fordypningsdelen vil tilbudet variere. Studieåret 2011/2012 ble følgende emner tilbudt: Bilde, video og dokumentasjon, Ledelse og teamarbeid i barnehage, skole og SFO, Utefag, Språkstimulering og Småbarnspedagogikk. Emnefordeling: Semester 1. studieår Pedagogikk 15 stp (FLU-1003) Samfunnsfag 15 stp (FLU- 1005) Fysisk fostring 12 stp (FLU-1001) Naturfag med miljølære 13 stp (FLU-1004) Praksis (FLU-1000) Matematikk 5 stp (FLU- 1002) 3

4 Semester 2. studieår 3. studieår Estetisk faggruppe 30 stp (FLU-1011) Religion, livssyn og etikk 10 stp (FLU-1012) Pedagogikk 20 stp (FLU-1013) Pedagogikk 10 stp (FLU-2003) Norsk 15 stp (FLU-1021) Fordypningsemne 30 stp Praksis (FLU-1010) Matematikk 5 stp (FLU- 1022) Praksis (FLU-2000) Praksis grunnskole (FLU-1020) I alle studieår er de enkelte emner utgangspunkt for et tverrfaglig samarbeid, jamfør organisering av læring i barnehagen. Hvert studieår vil undervisning og læring også organiseres i tverrfaglig temaarbeid. Det vil i tillegg avholdes obligatoriske kurs, både som forberedelse til praksis og som læringsaktivitet. Første studieår: Tema Innhold Ansvar Flerkulturelt tema Temaarbeidet er obligatorisk og tar utgangspunkt i problemstillinger knyttet til det flerkulturelle Nord- Norge med vekt på samiske forhold. Temaarbeidet har én ukes varighet, og arbeidet er organisert tverrfaglig med prosjektarbeid i grupper. Førstehjelpskurs Skrivekurs Trafikkurs Kurset må gjennomføres før studenten får starte i praksis første studieår (FLU-1000). Totalt varer kurset 6 timer, og er både teoretisk og praktisk. Obligatorisk kurs med omfang på 6 timer. Skrivekurset skal gi studentene kompetanse i å skrive faglige tekster. Flere emner første studieår har arbeidskrav knyttet til dette kurset. Obligatorisk kurs med omfang på 6 timer. Kurset fokuserer på trafikksikkerhet for barnehageansatte som har ansvar for barn og ofte grupper med barn. Samfunnsfag (FLU- 1005). Fysisk fostring (FLU- 1001). 1003). 1003). Andre studieår: Tema Innhold Ansvar Estetisk temaarbeid Et fagintegrert temaarbeid der alle emnene i 2. studieår inngår. Temaarbeidet tar utgangspunkt i en grunnidé og ender opp i en presentasjon for en barnegruppe. Temaarbeidet har en varighet på to uker, og er obligatorisk. Barn i sorg og krise Temaarbeidet er obligatorisk og er et tverrfaglig arbeid i RLE og Pedagogikk. Temaarbeidet fokuserer på møte med barn som er i sorg eller krise, eksempelvis knyttet til dødsfall, sykdom, skilsmisse og lignende. Varighet to uker. Estetisk faggruppe (FLU-1011). Religion, livssyn og etikk (FLU-1012). 4

5 Tredje studieår: Tema Innhold Ansvar Vold og overgrepsproblematikk. Praksisprosjekt overgang barnehage - skole Dette er et obligatorisk kurs med to dagers varighet som fokuserer på hvordan en som førskolelærer best kan møte barn som opplever store utfordringer i sine relasjoner. Vold i nære relasjoner og overgrep er aktuelle tema. Praksisprosjektet er et tverrfaglig samarbeid for alle emner 3. studieår og er knyttet til grunnskolepraksis. Prosjektet har fokus på overgang mellom barnehage og skole. Temaarbeidet varer én uke og er en del av forberedelsen til grunnskolepraksis (FLU-1020). 2003). 2003). Se emnebeskrivelser, årsplan og semesterplan for mer informasjon om temaarbeid og kurs. Læringsformer Samlingsbasert førskolelærerutdanning er en fulltidsutdanning organisert med 9-10 samlinger pr studieår. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminarer med studentaktivitet, øvelser, kurs, ekskursjoner, temaarbeid, individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning. Studentene skal ha medansvar og medinnflytelse i utdanningen. Egenaktivitet og selvstendig innsats kreves for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kolleger, foreldre og nærmiljøet både i utdanningen og i en livslang læringsprosess. I tillegg til lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i utdanningen gjennom egenstudier, arbeid i grupper og arbeid med arbeidskrav. Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav i form av mellomarbeid til utdanningen. Læringsplattformen Fronter benyttes både i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Se mer om undervisnings-, arbeids- og læringsformer i hver enkelt emnebeskrivelse. Obligatoriske deler av utdanningen Studentene må delta i minimum 70 % av all undervisning. Dette fordi deltakelse i undervisning ses på som svært viktig for forberedelsen til yrket. Studieleder kan i særlige tilfeller (etter søknad med nødvendig dokumentasjon) gi studenter mulighet til å kompensere manglende fullføring av obligatorisk deltakelse i undervisningen med annet arbeid av tilsvarende art. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser vet de vil ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med studieleder på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak fra obligatorisk undervisning. Emnene har obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få avlagt eksamen. Se de enkelte emnebeskrivelsene for mer informasjon. Årsplan og semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av utdanningen. Hvert studieår arrangeres individuelle samtaler mellom student og kulleder. Innhold i samtalen vil ta utgangspunkt i studieprogresjon og studiemiljø. Endelig frist for å få godkjent arbeidskrav og beholde eksamensretten er 25. april hvert studieår. Progresjonskrav 5

6 For å kunne starte på tredje studieår må studentene ha avlagt eksamen i emner tilsvarende 90 studiepoeng. Studentene må (alle studieår) ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen, samt avlegge eksamen i de emner lagt til det aktuelle studieåret. Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven er knyttet til fordypningsdelen på 30 studiepoeng tredje studieår. Tema for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med faglærer i det valgfrie fordypningsemnet. Det gis 2 timer obligatorisk veiledning til hver bacheloroppgave. I arbeidet med bacheloroppgaven skal studenten gjennom fordypning videreutvikle: sin evne til selvstendig refleksjon, sin bevissthet om muligheter og utfordringer innenfor førskolelæreryrket i et komplekst samfunn, sin innsikt i hvordan en kan ivareta behov hos barn med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger, sin evne til å formidle og dokumentere et faglig arbeid, samt sin evne til etisk refleksjon. Bacheloroppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre studenter. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på sider om bacheloroppgaven skrives individuelt. Dersom bacheloroppgaven skrives i gruppe skal det skriftlige arbeidet ha et omfang på sider. Dersom ikke-skriftlig dokumentasjon er en del av oppgaven kan omfanget på det skriftlige arbeidet reduseres. Karakteren på bacheloroppgaven utgjør 50 % av karakteren i fordypningsemnet. Eksamen og vurdering Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen, bacheloroppgave. Det gis bokstavkarakter A-F (A er beste karakter og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Eksamens- og vurderingsform er oppgitt i de enkelte emnebeskrivelsene. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen er 15. august eller 15. januar. Praksis Praksisopplæringa omfatter 20 uker veiledet praksis, der 19 uker er i barnehage og én uke i 1. klasse i grunnskolen. Praksisopplæringa er en integrert del av alle emner som inngår i utdanninga. Se Praksisplan og emnebeskrivelser for praksis for flere retningslinjer knyttet til praksis i utdanningen. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Praksis må være bestått for å få avlagt eksamener i det aktuelle studieåret. Internasjonalisering og utveksling Studenter kan søke om 6 ukers praksisopphold ved barnehager/samarbeidsinstitusjoner i utlandet tredje studieår. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon. I tillegg kreves et karaktergjennomsnitt på karakteren C (jamfør Handlingsplan for UiT ). Søknadsfrist: 1. april (2.studieår). Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt emnes emnebeskrivelse, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emnebeskrivelse for detaljert informasjon. Kvalitetssikring 6

7 Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir jevnlig evaluert med midtveisevalueringer. Midtveisevalueringene kan foregå muntlig, men det skal alltid leveres en skriftlig oppsummering til studieleder der det også skisseres tiltak for forbedring. Det henvises for øvrig til universitetets kvalitetssikringssystem. Kvalitetssikring av praksis foregår jevnlig, både i forkant, underveis og i etterkant av praksis. Studieleder har, i samarbeid med øverste leder i den enkelte barnehage, det overordnede ansvaret for kvalitetssikring av praksis (se Praksisplan). 7