D3.5 Rapport om beste praksis for implementering av lønnsomme energitiltak

Transkript

1 D3.5 Rapport om beste praksis for implementering av lønnsomme Tittel på beste praksis 1 Implementering av energistyringssystemet Miljøfyrtårn 2 Infrastruktur for el-kjøretøy, flåteanalyse og offentlige anskaffelser 3 Biogassproduksjon Møre og Romsdal fylkeskommune Innlevert:

2 2

3 INNHOLD 1 Beste praksis 1: Implementering av energistyringssystemet Miljøfyrtårn Generelt Kontekst for tiltaket Prosjektbeskrivelse Resultater og utfall Finansieringplan Implementeringsindikatorer Bilder Beste praksis 2: Infrastruktur for el-kjøretøy, flåteanalyse og offentlige anskaffelser Generelt Kontekst for tiltaket Prosjektbeskrivelse Resultater og utfall Finansieringplan Implementeringsindikatorer Bilder Beste praksis 3: Biogassproduksjon Generelt Kontekst for tiltaket Prosjektbeskrivelse Resultater og utfall Finansieringplan Implementeringsindikatorer Bilder

4 1 Beste praksis 1: Implementering av energistyringssystemet Miljøfyrtårn 1.1 Generelt Møre og Romsdal fylkeskommune og fylkets sentraladministrasjon har vedtatt at flertallet av fylkets videregående skoler og tannklinikker skal være miljøfyrtårnsertifisert til enhver tid. Prosjektet tar sikte på å implementere en ny ledelsesmodell kalt «hovedkontormodellen» for best mulig utnyttelse av ordningen for hele virksomheten. 1.2 Kontekst for tiltaket Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Miljøfyrtårnordningen er basert på et sett generelle krav, de såkalte felleskriteriene, som gjelder for alle virksomheter i alle bransjer, samt mer enn 70 sett kriterier for spesifikke bransjer. Bransjer klassifiseres i henhold til Norsk standard for næringsgruppering (SIC2007). For å bli sertifisert som Miljøfyrtårn må virksomheter oppfylle både felleskriteriene og de bransjespesifikke kriteriene som gjelder for deres bransje. Virksomheter som ønsker å bli miljøfyrtårnsertifisert går gjennom en sertifiseringsprosess som varer mellom 3 og 6 måneder. I samarbeid med en godkjent miljøfyrtårnkonsulent oppretter virksomheten en intern miljøgruppe og gjennomfører en intern miljøanalyse. Analysen ser først på virksomhetens miljøbelastning på ulike områder: energi, avfall, transport, innkjøp og arbeidsmiljø. Deretter utarbeides en handlingsplan som blant annet inneholder tiltak som må gjennomføres for at virksomheten skal kunne kvalifisere til sertifisering. Når disse tiltakene er gjennomført og virksomheten oppfyller bransjekravene, vil en uavhengig sertifisør godkjenne virksomheten som et miljøfyrtårn, og det blir utstedt et diplom som bevis på dette. 1.3 Prosjektbeskrivelse Møre og Romsdal fylkeskommune har vedtatt at fylkets sentraladministrasjon, 23 av fylkets videregående skoler og 4 tannhelsedistrikter, bestående av til sammen 36 tannklinikker, skal være miljøfyrtårnsertifisert til enhver tid. Prosjektet tar sikte på å implementere en ny ledelsesmodell kalt «hovedkontormodellen» for best mulig utnyttelse av ordningen for hele virksomheten. Miljøfyrtårnordningens hovedkontormodell er aktuell for store kjeder og konserner. Denne løsningen medfører at hovedkontoret er ansvarlig for miljøledelsessystemet for hele virksomheten og definerer hvilke prosesser og miljøkriterier som må oppfylles av hovedkontoret og hvilke som skal oppfylles av de underliggende enhetene. Verktøyet gir: 4

5 Enklere sertifisering Sterkere forankring Bedre informasjonsflyt Mer rasjonell resertifisering Tidsbesparelser Reduserte kostnader Økt kunnskap og engasjement Den største risikoen som ligger i dette miljøledelsessystemet er eventuelle utestående pålegg/avvik utstedt av offentlige myndigheter. Fylkets bygnings- og vedlikeholdsavdeling utfører regelmessig vedlikeholdsarbeid for å sikre at alle bygg fylkesmyndigheten eier oppfyller gjeldende normer og standarder. Dersom det er behov for totalrenovering/-rehabilitering vil prosessen med å bli fyrtårnsertifisert utsettes til standardene er oppfylt og eventuelle utestående pålegg er lukket. 1.4 Resultater og utfall Systemet for miljøledelse kan sammenlignes med et økonomisk administrasjonssystem, men i stedet for å måle utgifter, inntekter og økonomisk resultat bidrar dette og alle andre systemer for miljøledelse til at organisasjonen når mål om bærekraftighet, oppfyller miljøkrav og bedrer de ansattes og lokalsamfunnets helse og sikkerhet. Den viktigste sosiale fordelen med dette prosjektet er knyttet til miljøarbeidet og å vise samfunnsansvar. Alle kommunene i Møre og Romsdal har sluttet seg til miljøfyrtårnordningen. Hver kommune har en egen klima- og energiplan, hvor målet er at alle institusjoner og andre enheter er miljøsertifisert innen et visst tidsrom. Per february 2017 er sentraladministrasjonen, 18 av 23 videregående skoler og alle 4 tannhelsedistrikter (bestående av 36 tannklinikker) sertifisert som miljøfyrtårn. De fem videregående skolene som ennå ikke er sertifisert har pålegg som ennå ikke er innfridd, og disse vil bli sertifisert så snart avvikene er lukket. Denne prosessen kan ta 3 5 år, da disse skolene må renoveres/rehabiliteres. Målet er at selv disse skolene vil være sertifisert under ordningen innen Finansieringplan Den årlige arbeidskapitalen er rundt EUR , og dette dekker blant annet gebyrene til miljøfyrtårnstiftelsen, etableringsgebyrer, kommunale lisenser, utgifter til tredjepartssertifisering og konsulenthonorarer. Fylkesadministrasjonen og de underliggende enhetene har et spesifikt driftsbudsjett hvert år som også dekker kostnadene knyttet til miljøfyrtårnsystemet. Den årlige arbeidskapitalen er rundt EUR Dette dekker blant annet helse-, miljø- og sikkerhetssystemer (HMS), opplæring i HMS-systemer og miljøfyrtårnordningen, energikartlegging og bygningsanalyse. Ved eventuelle avvik eller utestående pålegg utstedt av tilsynsmyndighetene, vil 5

6 budsjettet variere avhengig av avviksgraden. I perioden ble det satt av rundt 60 millioner euro til rehabilitering og totalrenovasjon av enkelte skolebygg i fylket. Inntekten fra prosjektet rapporteres årlig for både sentraladministrasjonen og de enkelte underliggende enhetene. Inntekten for hver enkelt sektor kan beregnes indirekte på bakgrunn av dette. For eksempel: I den regionale klima- og energiplanen for Møre og Romsdal fylkeskommune er målet å redusere energiforbruket med 10% sammenlignet med tallene for Per february 2017 har vi greid å redusere energiforbruket med 18,2 %. 1.6 Implementeringsindikatorer Fyll ut følgende tabell Forventede energibesparelser (kwh): Forventet energiproduksjon fra fornybare kilder (kwh): Forventet reduksjon i CO2 (tonn CO2): Nye arbeidsplasser skapt: Bilder Legg ved bilder og titler fra prosjektet Bilde 1: Miljøgruppen ved Tingvoll videregående skole består av representanter fra både ledelsen og elevmassen. Tingvoll videregående skole ble den første skolen i fylket til å implementere miljøfyrtårnordningens hovedkontormodell. Bilde 2: Ordføreren i Volda kommune deler ut Miljøfyrtårn-diplomet til miljøkoordinator ved Volda videregående skole.. 6

7 2 Beste praksis 2: Infrastruktur for el-kjøretøy, flåteanalyse og offentlige anskaffelser 2.1 Generelt Fylkets klimaplan/seap fra 2009 slo fast at transport står for rundt 1/3 av klimagassutslippene i Møre og Romsdal fylke. Siden den gang har både innbyggertallet og antall kilometer hver innbygger reiser gått opp. Som et ledd i arbeidet med å redusere karbonfotavtrykket til transportsektoren oppfordrer fylkeskommunen til økt bruk av fornybar energi i ulike typer kjøretøy. Prosjektet sørget for å bygge et nettverk av hurtigladere, slik at hele fylket vil være attraktivt for elektriske kjøretøy. Prosjektet fremmet også bruk av ulike typer el-kjøretøy ved å gjennomføre undersøkelser og organisere offentlige arrangementer som presenterer hvordan ulike teknologiske løsninger fungerer i praksis. 2.2 Kontekst for tiltaket Ettersom antallet elbiler i fylket stadig økte var fylket avhengig av å bygge ny infrastruktur som et svar på dette. Fylkeskommunen tok sikte på at ingen av fylkets innbyggere skulle bo lenger enn 50 km unna en hurtiglader (~50kW). For å få til dette måtte 19 hurtigladere settes opp rundt om i fylket. Fylket har mer enn 30 bilferger og passasjerbåter. Enkelte av dem kjører på naturgass, men de fleste drives av diesel. Utslipp fra en bilferge utgjør 1500 tonn CO2 per år. Hurtigbåtene har vesentlig høyere utslipp, totalt tonn CO2 per år. Det gjennomføres nå en flåteanalyse for å kartlegge hvilken type lavutslippsteknologi som er best egnet for hver fergerute. Denne informasjonen vil gjøre det enklere å planlegge nye ferger og påskynde omleggingen til null- eller lavutslippsferger i fylket. Alle busser i fylket drives av diesel, og beregninger viser at elektrisitet er mer energieffektivt og en mer kostnadseffektiv løsning enn naturgass eller biogass. Utfordringen er å finne busser som er i stand til å håndtere de bratte bakkene (opp mot 12% stigning), lange avstandene og vinterforholdene i fylket. 2.3 Prosjektbeskrivelse Fylkeskommunen annonserte sin støtte til bygging av hurtigladere, og for hver lader kunne den som satte dem opp søke om støtte tilsvarende EUR 6.700, forutsatt at de også søkte om støtte fra den nasjonale miljøinitiativet Enova. I søknadsteksten ble det opplyst om hvilke prioriterte strekninger man kunne søke om, samt målsetningen om at ingen skulle bo lenger enn 50 km unna en hurtiglader. For å sette søkelys på el-kjøretøy i offentlig kommunikasjon ble det arrangert en el-busskonferanse i Geiranger. I tillegg til fremlegg om batterier, sikkerhet og tekniske problemer, ble det hentet inn to el-busser, en som for øyeblikket testes i Stavanger og en bybuss fra Hamburg, og disse ble testet i de bratte fjellveiene opp til Dalsnibba, 1500 meter over havet. 7

8 Det ble også arrangert en null- og lavutslippskonferanse i Kristiansund, med hovedfokus på busser og ferger i fylket. Hydrogen er et annet nullutslippsalternativ for transportsektoren, og fylkeskommunen arrangerte et hydrogenseminar, også det i Geiranger, som tok sikte på å skape interesse for og øke kunnskapen om hydrogen og fremme nye løsninger for transportsektoren. Tekniske spesifikasjoner må settes inn, varighet og viktigste punkter for implementering, lover og forskrifter ( ord) 2.4 Resultater og utfall Formålet med prosjektet var å få på plass en mer brukervennlig infrastruktur for elbiler. Det er tatt en politisk beslutning om at ingen i fylket skal bo lenger enn 50 km fra en hurtiglader. En flåteanalyse som ser på dette er også gjennomført. For å fremme økt bruk, økt kunnskap og positive holdninger til el-kjøretøy er det i fylket arrangert to el-kjøretøytreff, en el-busskonferanse, en null- og lavutslippskonferanse for busser og ferger og ett hydrogenseminar. Gjennom offentlig-privat-samarbeid er 10 hurtigladere satt opp siden starten av BEAST, to er under oppføring, og det er gitt tillatelse til å sette opp ytterligere 10 ladere. I tillegg er det satt opp semihurtigladere (12 22 kw) tre steder, og Tesla vurderer å etablere minst ett superladeanlegg i regionen. Det er også viktig å øke antallet el-kjøretøy på veien for å sikre markedet for ladeinfrastrukturen. I Geiranger, som er en stor turistattraksjon, fokuseres det på grønn transport, og i tillegg til en hurtiglader er det satt opp en hel ladepark (med støtte fra fylkeskommunen) med vanlige ladere og semihurtigladere, samt at de leier ut små el-kjøretøy til turistene. Målet er å bytte ut noen av de mange turistbussene med el- eller hydrogenbusser, pluss at man ønsker at cruiseskipene som kommer inn fjorten også blir grønne en gang i fremtiden. Fylkeskommunen har også testet nullutslippsbusser under prosjektperioden. Innkjøpskravene er nå til vurdering, og planen er å legge om til lavutslippskjøretøy, inkludert busser og ferger. 2.5 Finansieringplan Estimert pris for en hurtiglader, inkludert byggearbeid, er rundt EUR ; fylkeskommunen bidrar med EUR og staten gir tilskudd til noen av prosjektene. Resten dekkes normalt av kommuner, strømselskaper og private selskaper i nærmiljøet. 2.6 Implementeringsindikatorer Fyll ut følgende tabell Forventede energibesparelser (kwh): Forventet energiproduksjon fra fornybare kilder (kwh): 8

9 IEE-prosjekt Kontrakt nr.: IEE/12/856/SI Forventet reduksjon i CO2 (tonn CO2): Nye arbeidsplasser skapt: Bilder Legg ved bilder og titler fra prosjektet Hurtigladere i Møre og Romsdal 2016 Ikke satt opp ennå Har fått støtte Eksisterende Har også fått støtte Bilde 3: Elbilrally i Geiranger Se video av rallyet her: Bilde 4: Kart over foreslåtte hurtigladere Bilde 5: Null- og lavutslippskonferanse i Kristiansund for busser og ferger Bilde 6 El-busskonveranse i Geiranger Bilde 7 Åpning av ny hurtiglader i Åndalsnes Bilde 8 Ylva Ek tester en Tesla under klyngemøtet i Norge 9

10 3 Beste praksis 3: Biogassproduksjon 3.1 Generelt Handlingsplanen og klima- og energiplanen for Møre og Romsdal fylke har tatt inn flere målsetninger knyttet til biogass, både i stor og liten skala. Den norske regjeringen har pekt på behandling av husdyrgjødsel i små- og mellomstore biogassanlegg som et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp. Tre ulike biogassprosjekter har vært en del av BEAST-prosjektet: 1. Biogassproduksjon fra fiskeslam (2014-) En teknologileverandør og et lakseklekkeri (Smøla klekkeri og settefisk) er hoveddeltakere. Et pilotanlegg er bygget på Smøla, og en grundig undersøkelse er gjennomført med tanke på fiskeslammets egenskaper som substrat for biogass. Arbeidet pågår fortsatt. 2. Storskala biogassanlegg ( ) Representanter for MRFK har ledet undersøkelser om hvordan man kan utnytte spillvarmen fra et naturgassanlegg på Nyhamna, Aukra, til oppvarming i et biogassanlegg som produserer biogass til drivstoff. 3. Små- og mellomstore biogassanlegg ( ) Representanter for MRFK ledet initiativet, og en gårdbruker i Eidsdal ble valgt ut for casestudien som ser på utnyttelse av gass til oppvarming eller strømproduksjon. 3.2 Kontekst for tiltaket Hovedproblemene som har oppstått i prosjektperioden har vært: - Verdikjedebygging, særlig i utnyttelsen av gassen som drivstoff eller i småskala oppvarming eller varme-/strømproduksjon. - Identifisering av interessenter og investorer - Kompetansebygging for flere undertemaer, f.eks. biogasspotensial, biogassteknologi, utnyttelse av råtnerest, kunnskap om lover og forskrifter. - Identifisering av hvilken teknologi som er best egnet for småskala biogass, etter som flere utviklingsprosjekter har pågått i hele prosjektperioden. Arbeidet som MRFK har ledet har fokusert på å utvikle verdikjeden og «tette hullene», arrangere møter for interessenter (bilde 1) og bidra til utvikling av nye interessentsamarbeider, ny og oppdatert informasjon om biogassteknologi osv. MRFKs rolle er å fungere som prosesshjelper mellom idefasen og forprosjektfasen eller den detaljerte prosjektfasen som er subsidiert og støttet av Innovasjon Norge eller Enova. 10

11 Når det gjelder utnyttelse av biogass, har hovedmotivasjonen i prosjektet vært - Nasjonale og regionale målsetninger om å redusere klimagassutslipp og økte tilskudd fra statlige finansieringsinstanser som Innovasjon Norge, Enova og Landbruksdirektoratet. - Strengere forskrifter for håndtering og gjenvinning av avfall betyr økt tilgang på husholdningsavfall fra renovasjonsselskaper og mer fiskeslam tilgjengelig fra oppdrettsnæringen (bilde 4). - Teknologiutviklingen for småskala biogass (bilde 2). - Andre biogassinitiativer, -prosjekter og -nettverksaktiviteter i Midt-Norge og i andre deler av landet, men også i naboland og andre europeiske land, f.eks. utviklingen av storskala anlegg i Oslo og Tønsberg og utviklingen av små- og mellomstore biogassanlegg i Sverige. 3.3 Prosjektbeskrivelse De viktigste punktene i utviklingen av både små- og storskala biogassanlegg er: 1. Identifisering av lokasjon og en innledende evaluering av potensielle substrater og utnytting av biogassen. Dette arbeidet omfatter som regel hovedinteressenten og noen få andre interessenter (1 3 måneder) 2. Innledende møter, identifisering av interessenter og opprettelse av prosjektgruppe (1 3 måneder) 3. Innledende møter, kryssjekking og utvikling av konseptet med en part som har erfaring med biogass (1 3 måneder) 4. Forprosjektering, mulighet for støtte fra Innovasjon Norge eller Enova (2 4 måneder) a. Biogasspotensialet b. Utnyttelse av biogass og råtnerest c. Studieturer for å lære mer om prosessen og ulike teknologier Nettverksbygging d. Lover og forskrifter: oppføring av biogassanlegg, håndtering av gass, håndtering av råtnerest e. Foreløpig plan med estimert produksjon, kostnader osv. 5. Beslutning om å eventuelt gå videre med detaljert prosjektering (1 2 måneder) 6. Detaljert prosjektering og prosjektutvikling (3 måneder 5 år) a. Interessentidentifisering Hvem mangler? b. Detaljerte undersøkelser om undertemaer med ulike interessenter i. Verdikjede og markedsutvikling ii. Valg av teknologi og biogassutnyttelse iii. Håndtering av råtnerest iv. Eierstruktur og finansiering v. Detaljert kryssjekkede beregninger på grunnlag av kostnadsestimater fra leverandører 7. Investere eller ikke investere? (2 4 måneder) 8. Byggeprosjektering (6 måneder 1 år) 6. Enda mer detaljert. Alle tillatelser på plass. 9. Oppføring (1 3 år) 11

12 3.4 Resultater og utfall Som punkt 3.3 viser kan prosessen med å etablere et biogassanlegg strekke seg over flere år. Generelt vil mindre anlegg ta kortere tid, da det er færre interessenter involvert, og verdikjeden er mindre omfattende. Undersøkelser har vist at biogassproduksjon ikke vil være en utløsende aktivitet for utnyttelse av spillvarme i Nyhamna. Prosessen ble avbrutt på punkt 5, da det ikke var noen av interessentene som var villig til å investere i prosjektet. Det ble arrangert to seminarer med resultatene fra forprosjekteringsfasen for å skape oppmerksomhet, øke kompetansenivået og stimulere andre interessenter til å forfølge prosjekter med storskala biogassproduksjon. Man undersøker nå andre aktiviteter tørkeprosesser i Nyhamna. Når det gjelder storskala biogassproduksjon andre steder er det nå 2 initiativer i Møre og Romsdal: Volda og Ørsta Renholdsverk/Ålesundsregionens interkommunale miljøselskap lks (renovasjonsselskaper) og Møre biogass (privat initiativ). Interessentene som var involvert i forprosjekteringen for Nyhamna-anlegget er nå aktive i de nye initiativene, som for øyeblikket befinner seg på punkt 6. Verdien av en forlenget strategi for biogassproduksjon og av å holde prosessen i live er tydelig. MRFK fortsetter sitt arbeid med å utvikle verdikjeden i tilknytning til de nye initiativene. Et av hovedproblemene er utviklingen av et marked for biogass som drivstoff; det er på nåværende tidspunkt ingen busser eller ferger som bruker gassen, og MRFK undersøker H 2 og elektrisitet som alternative former for drivstoff. Et annet stort problem er utnyttelsen av råtneresten, da etterspørselen etter gjødsel i regionen er begrenset og transport over lange avstander. Selv om anlegg av tilsvarende størrelse er bygget andre steder i Norge, er ikke erfaringene nødvendigvis overførbare. Forlenget innsats bidrar til å identifisere hvordan verdikjeden for et «Møre og Romsdal-anlegg» bør se ut. Prosjektet i Eidsdal stoppet også på punkt 5. Kostnaden ved et slikt anlegg er høy, og strømprisen (alternativ kostnad) har vært relativt lav. I tillegg vil man for å dekke inn kostnadene måtte utnytte all biogassen, og etterspørselen etter varme og elektrisitet var lav sammenlignet med produksjonen. Utnytting av varmen i nye prosesser, f.eks. Drivhusproduksjon, ble diskutert, men ikke funnet relevant. Selv om Eidsdal-prosjektet ikke blir en realitet, har workshopene og møtene økt kunnskapen blant gårdbrukere fra andre bygder som ønsker å se på egne prosjekter. Generelt er anleggene som prosjekteres en del større (produksjon rundt 1GWh) med flere substrater, som fiskeslam, og full utnyttelse av biogassen i nærliggende industri eller offentlige bygg. MRFK er fortsatt involvert i kompetansebygging og projsektering av disse anleggene. Ny reaktorteknologi (ABR, PFR) har blitt og blir utviklet i Norge. Der er imidlertid klart at utviklingsarbeidet trenger mer tid og finansiering for å kunne redusere investeringskostnader og øke prosessytelsen. Biogassanlegget basert på fiskeslam på Smøla er bygget og har vært i drift en tid. Anlegget ble bygget som et resultat av et tydelig markedspotensial i oppdrettsmiljøet, hvor fiskeslam er et avfallsproblem. I tillegg har teknologiutvikleren jobbet med konseptet i mange år, og det var forventet at løsningen ville fungere godt med fiskeslam som substrat. Under testingen ble det klart at å behandle fiskeslam uten noe annet substrat i tillegg var utfordrende. Prosessparametrene er under bearbeiding, og ny testing vil bli gjennomført i Mens man har undersøkt potensialet for biogass 12

13 har oppdrettsnæringen også investert tungt i utviklingen av annen teknologi til håndtering av fiskeslam, dvs. tørkeprosesser. Enkelte av disser er dokumentert, og det er for tiden flere initiativer som ser på å utnytte dette tørkede produktet som gjødsel, enten direkte eller som for til insekt- eller larveproduksjon (protein) i stedet for å utnytte det til biogassproduksjon. 3.5 Finansieringplan Når det gjelder storskala anlegg er det som regel to eller flere hovedinteressenter som investerer i anlegget, og det er behov for tett samarbeid med landbrukssektoren og markedsleverandøren, f.eks. MRFK. Økonomisk risiko for slike prosjekter håndteres ulikt fra andre anlegg, men det er en klar tendens til å fordele risiko, f.eks. hvor det er en eier, mens et annet selskap driver anlegget. I småskala anlegg vil en eller to interessenter (gårdbrukere) eie og drive anlegget. Enova støtter storskala biogassanlegg med opp til 30 prosent av investeringskostnadene. Innovasjon Norge støtter småskala anlegg med opp til 45 prosent av investeringskostnadene, forutsatt at halvparten av eierne er gårdbrukere. I tillegg får man et visst tilskudd for å utnytte husdyrgjødsel i biogassanlegg (dvs. reduksjon i klimagassutslipp). 3.6 Implementeringsindikatorer Forventede energibesparelser (kwh): Forventet energiproduksjon fra fornybare kilder (kwh): Forventet reduksjon i CO2 (tonn CO2): Storskala: ikke estimert. Hovedfordelen er regional håndtering av regionale avfallsstrømmer og gjenvinning av næringsstoffer. Liten og mellomstor skala: ikke estimert. Hovedfordelen er energiproduksjon fra lokale ressurser og gjenvinning av næringsstoffer. Fiskeslam: ikke estimert Hovedfordelen er håndtering av lokal avfallsstrøm og gjenvinning av næringsstoffer. Storskala: GWh. Drivstoff. Liten og mellomstor skala: 0,5 1,5 GWh. Strøm og/eller varme. Fiskeslam: 0,3 1 GWh. Strøm og/eller varme. Storskala: kg/tonn tørr masse. Liten og mellomstor skala: tonn/år Fiskeslam: tonn/år Nye arbeidsplasser skapt: Storskala: 2 Liten og mellomstor skala: 1 Fiskeslam: 1 13

14 3.7 Bilder Legg ved bilder og titler fra prosjektet Bilde 9 Verdikjede ny interessentorganisasjon Bilde 10 Teknologiutvikling småskala Bilde 11 Råtnerest og råtnerestegenskaper Bilde 12 Fiskeslam som substrat Bilde 13 Hvordan skape et marked busser (bvas.no) Bilde 14 Renovasjonsselskaper viser vei Doffin 14