Å rsrapport 2013 Det humanistiske fakultet

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Å rsrapport 2013 Det humanistiske fakultet Innhold Tiltak og resultater... 2 Faglige prioriteringer... 2 Tematiske forskningssatsninger... 2 Forsterkede masterprogrammer... 3 Studiekvalitet... 3 Forskerutdanning... 4 Publisering... 4 EU- og NFR- inntekter... 4 Personal og rekruttering... 4 Andre saker... 5 Senter for flerspråklighet åpnet... 5 Tysklandssamarbeid... 5 Innovasjon i studietilbudet... 5 Fellesgraden Viking and Medieval Norse Studies... 6 Satsingsmiljø for formidling: Valgkamp og sosiale medier... 6 Status for den økonomiske situasjonen... 6 Basisvirksomheten... 6 Eksternt finansierte prosjekter... 7 Nærmere om inntektene... 7 Virkning på basisøkonomien... 8 Vedlegg... 8 Resultater... 9 Fordeling av omstillingsmidler i Regnskap pr

2 2 Tiltak og resultater (Se også resultatindikatorer i vedlegg 1) Faglige prioriteringer Revidering av fakultetets faglige prioriteringer er en prosess som har strukket seg gjennom hele året. Styrets vedtak om prioriterte fag avsluttet årsplanstiltaket, men betyr egentlig kun en milepæl i prosessen. Det er implementeringen av de faglige prioriteringene - virkemiddelpakkene og oppfølgingsplanene - som er tiltakene som skal gi resultater. Sterke miljøer skal støttes og utvikles videre, men også miljøer som ikke er blant de prioriterte skal vurderes med hensyn til videreutvikling. De faglige prioriteringene skal bidra til økt kvalitet, både på forskning og studier. I november besluttet fakultetsstyret at følgende fag skal være prioritert i perioden : Arkeologi Filosofiske fag Ibsenstudier Klassiske språk Kulturhistorie og museologi Lingvistikk Medievitenskap Midtøsten og Afrika Populærmusikkstudier Slavisk/Øst-Europa Hensikten med de faglige prioriteringene er at sterke miljøer skal støttes og utvikles videre, men også at miljøer som ikke er blant de prioriterte skal vurderes med hensyn til videreutvikling. Gjennom virkemiddelpakker for de prioriterte områdene og oppfølgingsplaner som omfatter alle miljøer, skal faglige prioriteringer bidra til økt kvalitet, både på forskning og studier. Instituttenes oppfølgingsplaner skal bygge på tre hovedprinsipper: Kvalitet: De sterkeste miljøene skal identifiseres og støttes, slik at kvalitet bygges på kvalitet. Konsentrasjon og spissing: Forskningsaktivitetene og studietilbudet skal konsentreres for å skape faglig gode, robuste og økonomisk bærekraftige miljøer og studietilbud. Samarbeid og utviklingspotensial: Samarbeid skal utvikles, for å sikre nyskapning og økt konkurranseevne i kampen om eksterne prosjektmidler. Oppfølgingsplanene skal identifisere miljøenes potensial, vise hvilke mål som settes og hvilke virkemidler som skal bidra til å nå målene. Tematiske forskningssatsninger I arbeidet med de faglige prioriteringene vedtok fakultetsstyret også tre tematiske forskningssatsninger:

3 3 Scandinavian Narratives of Guilt and Privilege in an Age of Globalization. Syntaks og semantikk. Traveling Texts: Translation and Transnational Reception. Ressurser og tiltak tilpasses hver enkelt satsing. Prosjektene starter opp i 2014 og varer til og med Forsterkede masterprogrammer Fakultetsstyrets beslutning om å opprette forsterkede masterprogram var også del av den faglige prioriteringsprosessen i Studietilbudene som ble valgt ut er: Arkeologi Nordic Media. Tiltaket er et forsøk på å svare på HFs utfordringer med lav gjennomføring, lave søkertall og en fragmentert studieportefølje. Samtidig ønsker fakultetet å utnytte den beste forskningen bedre i sitt studietilbud. Hensikten er å få fram noen masterprogram som både er økonomisk bærekraftige og av svært høy kvalitet. De forsterkede masterprogrammene tilføres midler over en fireårsperiode. Midlene øremerkes tiltak for å bygge veiledningskultur, utvikle forskningsnære arbeidsformer og sikre god faglig og administrativ oppfølging. Studiekvalitet Flere store prosesser har preget studiesiden av fakultetet det siste året; NOKUTs tilsyn med masterprogrammer på HF, omstillingsprosjektene og faglige prioriteringer. Studiekvalitet har vært et viktig element i disse og har vært kartlagt, både kvalitativt og kvantitativt. Kvantitativt er det to indikatorer vi særlig måles på; studiepoeng per student og mobilitet. DBH-tall for studiepoeng per student viser en marginal nedgang fra 37,3 til 37,1 poeng, og fakultetet har de siste årene ligget stabilt på rundt 37 studiepoeng per student. Det er store variasjoner mellom instituttene. Det er 3 institutter som har gått frem, nemlig de tre instituttene med færrest studenter (IMK, IMV og ILN). IMK og IMV har oppgang i alle sine studieprogrammer, og er de eneste med over 40 poeng. Bachelorstudiet på musikk ligger nå på 51,1 poeng, noe som etter fratrekk fra sykdom o.l. må sies å være tilnærmet full progresjon. IFIKK har størst nedgang med 4,4 poeng og ligger nå lavest i snitt av instituttene med 30,4 poeng. Det er nedgang på alle instituttets studieprogrammer. Det har de siste årene vært satt i gang en rekke ulike tiltak på instituttene og på fakultetet for å bedre gjennomføringen og redusere frafall. Vi har nå kommet til et punkt hvor vi må se oss tilbake, oppsummere hva som er gjort og om mulig finne ut hva som har fungert og ikke. Det vil i løpet av 2014 foretas en analyse av alle tiltak fakultetet har satt i gang de siste årene, for om mulig å identifisere suksesskriterier. Rapport om funnene vil bli lagt frem for styret. Mobiliteten er stabil, og vi holder oss på rundt 8 % utvekslingsstudenter, som er måltallet for Fakultetet står for ca. 30 % av UiOs samlede mobilitet. Vi får ikke uttelling for utvekslingsopphold med

4 4 eksamen hjemme, en ordning særlig IKOS benytter mye. Hvis vi regner inn dette, får HF en andel mobilitetsstudenter på over 10 % av alle registrerte studenter. Forskerutdanning I 2013 ble det avlagt 50 doktorgrader ved HF. I 2012 var tallet 47 og i 2011 ble det avlagt 36 doktorgrader. Dette er en positiv utvikling. Det er imidlertid viktig å merke seg at fakultetet tar opp omkring 20 færre kandidater pr. år nå enn vi gjorde for 4-5 år siden. Selv om fakultetet lykkes med å øke gjennomføringsgraden på ph.d.-programmet, kan vi ikke regne med at antall avlagte grader kommer til å fortsette å øke i årene fremover. Av 35 stipendiater som disputerte i 2013 fikk 27 gjennomføringsstipend, som betyr at de har gjennomført på 3-3,5 år. Vi mener dette er relativt gode tall, og tolker det som et resultat ikke bare av ordningen med gjennomføringsstipend, men også et resultat av de siste årenes målrettede arbeid for å heve kvaliteten på fakultetets forskerutdanning. Publisering Publiseringstallene for 2013 er foreløpig ikke endelig kontrollert eller rapportert fra UiO til den nasjonale Database for høyere utdanning (DBH). Et foreløpig og noe usikkert tall for HF viser tilnærmet uendret antall publiseringspoeng ved fakultetet samlet poeng i 2013 mot 724 i Samlet bør fakultetet fortsatt kunne øke antall publiseringspoeng noe, som resultat av instituttenes publiseringsstrategier. EU- og NFR- inntekter EU-tildelingen holder seg omtrent på samme nivå i 2013 som i Økningen fra 2011 til 2012 skyldes i all hovedsak ett ERC Starting Grant på IFIKK. EU-midler gir i tillegg til bevilgningen resultatmidler til vertsinstituttet, i dette tilfellet tilføres IFIKK ytterligere kroner. Fakultetet har fordelt omstillingsmidler både i 2013 og 2014 til utvikling av EU-søknader. HF har som ambisjon å øke antall søknader og lykkes med minst én ERC-søknad på kort sikt. På noe lengre sikt håper fakultetet at flere miljøer har posisjonert seg for å delta på prosjektsøknader. NFR-inntektene viste en økning i 2013 på 7 mill. Personal og rekruttering Det er gjort et stort arbeid på personalfeltet hvor en endring i kunngjøringsteksten har gjort at vi har klart å rekruttere yngre personer til førsteamanuensisstillingene. Det blir lagt mest vekt på siste 5 års produksjon. Det gjør det mulig også for yngre personer å konkurrere mot litt eldre og erfarne personer. Gjennomsnittlig alder på våre nytilsatte førsteamanuenser i år er 43 år. Yngste ansatte er 32 år og den eldste ansatte er 51 år. HF har også hatt veldig mange tilsettinger som førsteamanuensis i år. Hele 16 stillinger er besatt, og det utgjør like mange tilsettinger som vi har hatt de siste tre årene. Vi ser også at vår innsats for å rekruttere internasjonalt har båret frukter. Nå lyser vi ut alle stillinger internasjonalt. Hele 82 % av de nytilsatte hadde utenlandsk doktorgrad! Andelen nytilsatte med utenlandsk master er også over 40 % i våre rekrutteringsstillinger. Vi ser derfor at vi når målene våre om minst 30 % nytilsatte med utenlandsk doktorgrad /master med stor margin.

5 5 Fakultetet mener også at våre likestillingsmål er gått bra. Vi har nådd våre mål om minst 40 % kvinner i rekrutteringsstillingene (stipendiat 44 % og postdoktor 60 %) og i faglige lederstillinger (43 %). For nytilsatte førsteamanuenser var tallet 35 %. Den litt lavere prosentandelen kvinner i førsteamanuensisstillingene skyldes den økte internasjonaliseringssatsningen, da de fleste nytilsatte fra utlandet er menn. Vi ser også at andelen kvinner i førsteamanuensisstillinger er økende og i år utgjør de 47,1 %. Andelen kvinnelige professorer er også økende for hvert år. I 2013 var andelen 34 %. Siden vi sjelden tilsetter i professorater, skyldes økningen professoropprykk og at mange eldre menn pensjoneres. Andelen kvinnelige førsteamanuenser på fakultetet er nå 47,1 %. Noen fagfelt er svært mannsdominerte, og fakultetet har et ekstra likestillingsfokus på disse områdene (historie, filosofi, idéhistorie, musikkvitenskap og medievitenskap). Andre saker Senter for flerspråklighet åpnet MultiLing Senter for flerspråklighet, åpnet 3. juni Senteret er finansiert av Norges forskningsråd som et Senter for fremragende forskning. MultiLing huses hos Institutt for lingvistiske og nordiske studier, med professor Elizabeth Lanza som senterleder. MultiLing skal undersøke hvordan flerspråklighet forvaltes i samfunnet, både på et individuelt nivå og på et gruppenivå, og hvordan sosiale og politiske maktforhold påvirker flerspråklig tilegnelse og flerspråklig sosialisering. Målsettingen er å fremskaffe ny kunnskap om de mulighetene og utfordringene flerspråklighet gir. Miljøet jobber tverrfaglig og internasjonalt. Senterets åpningskonferanse i august var godt besøkt, med deltakere per dag. I løpet av 2013 hadde MultiLing og senterets forskere 22 vitenskapelige publikasjoner, og 57 ulike medieoppslag i aviser, TV og radio. Tysklandssamarbeid Fakultetet har i 2013 fortsatt sitt gode samarbeid med NHO og Norsk-Tysk handelskammer for å gjøre tyskfaget mer attraktivt og styrke rekrutteringen. Gruppen møtes jevnlig, og flere partnere som Goethe Institut, Utdanningsetaten i Oslo, Den tyske skolen og Tysklands ambassade har kommet til. Samarbeidet i 2013 resulterte i NHO debattmøte om Fremmedspråk- hvor står vi? med Jonas Gahr Støre som en av hovedtalerne, og rundt 200 fremmøtte. Det er en entusiasme rundt fremmedspråkene også utenfor fakultetet, og vi har mange støttespillere. Søkertallene til tysk øker hvert år, men vi har enda litt igjen før vi har det antallet gode og kvalifiserte søkere vi ønsker oss. Innovasjon i studietilbudet Fakultetet har hatt som mål å kunne tilby en emnegruppe med fokus på entreprenørskap og arbeidsrelevante ferdigheter til våre bachelorstudenter Tilbudet har nå funnet sin form og løsning i emnetråden Praksis og prosesser i arbeidslivet. Studentene vil blant annet lære om metoder, prosesser og

6 6 ferdigheter i arbeidslivet, økonomiforståelse, forretningsmodeller og bransjekunnskap, prosjektarbeid, digitale verktøy og ledelse i praksis. Det er IMK, IKOS og ILN som bidrar, med IMK som hovedansvarlig. Begrepet emnetråd er hentet fra Berkeley, og utgjøres av emner som gjerne på tvers av faggrenser gir en samlet innsikt i et tema. Fellesgraden Viking and Medieval Norse Studies Fakultetets første fellesgrad er et samarbeid mellom Universitetet på Island, Universitetet i Århus, Universitetet i København og i Universitetet i Oslo. Studentene har det første året på Island, før de kan velge mellom de andre samarbeidspartnerne. Universitetet i Oslo fikk sine første studenter høsten Programmet tilbyr en tverrfaglig tilnærming til viking- og middelalderstudier i Skandinavia og inkluderer fagmiljøer som nordisk litteratur, lingvistikk, historie, tekstkritikk, paleografi, runologi, kulturhistorie, religion, kunst og arkeologi. Se videopresentasjon av programmet her: Satsingsmiljø for formidling: Valgkamp og sosiale medier Social Media and Agenda-Setting in Election Campaigns (SAC) er et internasjonalt forskningsprosjekt ledet av Institutt for medier og kommunikasjon. Prosjektet undersøker hvordan sosiale medier påvirker valgkamp og politisk debatt i USA, Australia, Norge og Sverige. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. I forbindelse med den norske valgkampen bisto kommunikasjonsseksjonen prosjektet med synliggjøring, i form av: Kommunikasjonsrådgivning Omarbeidet nettside, tilpasset den norske valgkampen Forskningssak, publisert på uio.no, forskning.no og med oppslag i 32 lokalaviser Informasjon om HFs fagkompetanse til valgredaksjonene på TV og i aviser Prosjektet arrangerte selv et stort seminar på Litteraturhuset og fikk generelt mye presseomtale. Status for den økonomiske situasjonen Totaløkonomien ved HF viser et overskudd på ca. 44,7 mill. kroner som er ca. 19,5 mill. bedre enn budsjettert. Basisvirksomheten Basisvirksomheten ved HF har pr et overskudd på 28,5 mill. kroner. Dette overskuddet er ca. 17,3 mill. bedre enn opprinnelig budsjett. På inntektssiden er det et avvik på 12,4 mill. Dette skyldes i hovedsak 13,3 mill. lavere ramme pga. nedjustering av internhusleie, denne reduksjonen ble tilbakeført UiO i en operasjon. På personalkostnader er det et avvik på 18,2 mill. som skyldes primært lavere fastlønn. På driftssiden er det et avvik på 11,9 mill. som skyldes i hovedsak nedjusteringen av internhusleien.

7 7 Flere av HFs institutter har resultatavvik i størrelsesorden 1-5 millioner. Det skyldes i hovedsak mindre forbruk på lønnskostnader grunnet forsinkelser i ansettelser. IKOS står for det største avviket med ca. 5,4 mill. som i hovedsak skyldes grunnen nevnt ovenfor og høyere inntekter. Mindre forbruk på fastlønn som skyldes forsinkelser i ansettelser går igjen for de fleste instituttene. Det er et vedvarende problem at tilsettingsprosessene ved UiO er tidskrevende og at tiltredelse ofte vil være forsinket ift. når pengene tildeles. Langtidsbudsjettet viser en utvikling fra overskuddet i 2013 på 28,5 mill. til et akkumulert overskudd i 2014 på 28 mill. Videre går overskuddet gradvis nedover til ca. 20 mill. i 2017 før det øker til 30 mill. i Grunnen til at langtidsbudsjettet ikke nærmer seg balanse i perioden er at det hittil har vært usikkerhet knyttet til hvilke utslag HFs reviderte finansieringsmodell fra 2015 vil få for det enkelte institutt. Pga. dette har instituttene foreløpig vært forsiktige med langtidsbudsjetteringen. Når de budsjettmessige konsekvensene nå blir kjent vil instituttene bedre kunne planlegge ift. hvor mange nytilsettinger det er rom for, og langtidsbudsjettet vil dermed balanseres. HF har sentralt satt av midler til omstilling og til styrking a fakultetets faglig prioriterte områder. Disse kostnadene vil i all hovedsak bli satt i omløp fra 2014 av noe som vil redusere fakultetets akkumulerte overskudd. Flere av HFs institutter arbeider målrettet for å konsentrere studietilbudet. Resultatet av dette arbeidet vil foreligge innen utgangen av Eksternt finansierte prosjekter Den eksternt finansierte virksomheten har et overskudd på 16,2 mill. kr, 2,2 mill. mer enn budsjettert. Tilsvarende resultat i 2012 var overskudd på 17,8 mill. kr. Sammenlignet med 2012 har inntektene økt 3,4 %, mens kostnadene samlet har økt 9,2 %. Personalkostnader øker med 7 mill. kr (7 %), mens øvrige driftskostnader øker med 6 mill. kr (13 %). Til tross for denne økningen er både inntekter og kostnader lavere enn budsjettert. Dette skyldes at inntekter og kostnader knyttet til forventede nye prosjekter har vært budsjettert for høyt. Det nye MultiLing-senteret ved ILN er rapportert under basisøkonomien og inngår ikke i disse tallene. Imidlertid er NFR-tildelingen til senteret regnet med ved spesifikasjon av eksterne inntekter nedenfor. Senterets nettobidrag til ILN er inkludert i beregningen av nettobidrag nedenfor. Nærmere om inntektene Økningen i inntekter fra 2012 til 2013 skyldes økning i HFs egenandel til prosjektene. Egenandelen er økt med 15 mill. kr fra 17 til 32 mill. kr. Av økningen er 6 mill. teknisk og skyldes innføring av overheadberegning på prosjektet Norsk Ordbok Hoveddelen av økningen skyldes effekten av Fellesløftet 2012, som medførte oppstart av 10 prosjekter med over 50 % egenfinansiering. De eksterne inntektene (eksklusiv egenandel og investeringer) har hatt en økende tendens over flere år, men går noe ned fra 2012 til Nedgangen skyldes noe reduksjon i midler fra departementer og fra private organisasjoner, jf. tabell nedenfor.

8 8 Endring Bidragsyter Norges forskningsråd 59,3 74,5 74,9 80,2 5,3 Dept.er, andre statlige 39,6 37,3 45,4 36,5-8,9 Nordisk ministerråd 1,9 2,0 2,0 2,0 0,0 Private org., stiftelser mv 6,0 3,3 5,5 1,3-4,2 EUs rammeprogram 0,7 0,3 2,8 3,1 0,3 Utland andre 1,0 0,7 0,5 0,6 0,2 Totalt 108,5 118,2 131,0 123,7-7,3 Virkning på basisøkonomien Netto bidrag til basisøkonomien fra prosjektene (midler fra frikjøp og overhead fratrukket egenandel) utgjør ca. 31 mill. kr, det samme som i I forhold til samlet bevilgning til instituttene utgjør nettobidraget ca. 8 %. Selv om noe av dette nyttes til vikarer, bidrar de eksterne prosjektene vesentlig til å styrke instituttenes basisøkonomi. Nettobidraget fra prosjektene har de senere år vært økende og fra 2008 til 2013 utgjør økningen 10 mill. kr (50 %). Det er fremover budsjettert med en videreføring av historisk nivå for eksterne prosjektinntekter og nettobidrag Vedlegg 1. Resultatindikatorer 2. Oversikt over omstillingsmidler fordelt Regnskap pr

9 9 Vedlegg 1 Resultater Ved UiO er det et utvalg resultatindikatorer som måltallsfestes per år. Det fastsettes også ambisjoner for indikatorene. Utvalget gjenspeiler den resultatbaserte delen av finansieringsmodellen. Tabell 1. Resultater Resultatindikatorer med ambisjoner Resultater Ambisjon for Nye studiepoeng per heltidsekvivalent Gjennomsnittlig gjennomføringstid ph.d. (for stipendiater som har disputert) Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk * % 6.8 % 7.2 % 8.0 % 7.7 % 8,5 % EU-tildeling - volum NFR-tildeling - volum *Endret registreringspraksis i **Publiseringstallet for 2013 er ikke endelig. UiOs rapporteringsfrist er 1. april.

10 10 Vedlegg 2 Fordeling av omstillingsmidler i 2013 Tiltak Institutt Sum Tverrfaglige omstillingstiltak IKOS/ILOS/IFIKK: Felles søknad: Utvikling av nytt MA-studium i europeisk kultur kr Tverrfaglige omstillingstiltak IKOS/IAKH: Tverrfaglige Midtøstenstudier kr Tverrfaglige omstillingstiltak IKOS/IAKH: Tverrfaglige kulturarvsstudier master kr Forskuttering faglig prioriterte IFIKK stillinger 1 førsteamanuensis filosofi kr Forskuttering faglig prioriterte IAKH stillinger 1 førsteamanuensis historie kr Forskuttering faglig prioriterte stillinger ILOS 1 førsteamanuensis allmenn litteratur kr Forskuttering faglig prioriterte stillinger Forskuttering faglig prioriterte stillinger 1 førsteamanuensis engelsk språk ILN 1 førsteamanuensis nordisk språk 1 førsteamanuensis norsk som andrespråk IKOS 1 førsteamanuensis moderne Sør-Asiastudier 1 førsteamanuensis samfunn og politikk i Kina IMV kr kr Forskuttering av stilling i forbindelse med omstilling 1 ½ førsteamanuensis kr Frikjøp EU IMK kr Frikjøp EU IFIKK kr Frikjøp EU ILN kr Frikjøp EU IMV kr Frikjøp EU IAKH kr Støtte EU-søknader II ILOS kr Støtte EU-søknader II IAKH kr Støtte EU-søknader II IMK kr Støtte EU-søknader II IMV kr Støtte EU-søknader II IKOS kr Støtte EU-søknader II ILN kr Støtte EU-søknader II IFIKK kr Virksomhetsoverdragelse av folkemusikksamlingen kr

11 11 Vedlegg 3 Regnskap pr

12 Vedlegg Forslag til nye indikatorer Studiepoeng *1) totalt pr. årsverk minus midl.vit.ansatte (MVA) *2) Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat SP ÅV adm. Resultat HF HF Studiepoeng totalt pr. årsverk adm. SV SV og støttestillinger *6) MN MN JUS JUS Publiseringspoeng samlet*3) pr. årsverk alle ansatte *4) Eksternfinansiering (NFR + EU) *5) pr årsverk alle ansatte Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat PP ÅV adm. Resultat HF 0,81 0,88 1,01 0,97 0,98 HF 741, ,52 Publiseringspoeng samlet pr. SV 0,81 1,05 1,11 1,00 SV 494, ,02 årsverk adm. og støttestillinger MN 0,72 0,69 0,81 0,91 MN 1255, ,48 JUS 0,72 0,84 0,87 0,77 JUS 256, ,66 Resultat Resultat Resultat Resultat Resultat Ekst.fin. (100ÅV adm. Resultat HF 51,8 76,1 93,6 101,8 113,6 HF ,3 Eksternfinansiering (NFR + EU) pr SV 123,2 115,7 110,7 168,0 139,4 SV ,7 årsverk adm. og støttestillinger MN 229,4 223,7 240,3 265,3 269,3 MN ,1 JUS 61,1 73,7 107,9 67,4 90,1 JUS ,1 *1) DBH: Studiepoeng totalt *2) Årsverk alle stillingskategorier, fratrukket postdoktor (1352), stipendiat (1017) og stipendiat (1378) *3) DBH: Publiseringspoeng 4) *DBH: Alle årsverk UiO. *5) Eksternfinans= EU-+ NFR-inntekter (UiO-indikatorer/Styringskart UiO) *6) Alle årsverk fratrukket årsverk undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger