Overordna plan for pleie- og omsorgstjenestene

Transkript

1 Overordna plan for pleie- og omsorgstjenestene Vedtatt av Hol kommunestyre sak 6/13

2

3 Innhold 0 Sammendrag Innledning Plangruppe Mandat Definisjoner Overordna mål og prinsipp Nødvendige, forsvarlige og kvalitetsmessig gode helse- og omsorgstjenester Bo i egen bolig Hovedprinsipper for omsorgstjenesten En helhetlig og fleksibel tiltaks- og behandlingskjede BEON-prinsippet - Omsorg på riktig nivå Robuste og attraktive fagmiljø To bo- og behandlingssenter som utfyller hverandre Hjemmebaserte tjenester er basistilbudet i helse- og omsorgstjenestene Aktivt folkehelsearbeid Utfordringene for helse- og omsorgstjenester i planperioden Utviklingen i aldersgruppene over 67 år Kapasitet i ulike heldøgnstilbud Om pasientens egen bolig Tildelt tjenestenivå i forhold til bruker/pasient sitt funksjonsnivå Yngre befolkningsgrupper Forholdet til spesialisthelsetjenesten Medfinansiering Utskrivningsklare pasienter Plasser for øyeblikkelig hjelp (Ø-hjelp) Økning i antall personer med demens Etterspørsel fra ikke-fastboende (turister o.l.) Rus og omsorgstjenestene Psykisk helse og omsorgstjenestene Lindrende behandling og kreftomsorg Hva kan vi møte utfordringene med? Fagpersonell - behov og tilgang Tilstrekkelig antall helsepersonell Organisering Behov for kompetanse Samarbeid med frivillige og pårørende Bygningsmassen Innovasjon på ulike trinn, «omsorgstrappa»... 19

4 5.0 Trinn 0 - på systemnivå Kartlegging Vedtak Koordinering Infrastruktur / andre rammefaktorer Trinn 1 - Forebyggende og helsefremmende arbeid Trinn 2 - Partnerskap og samarbeid Samarbeid med pårørende og familie Aktiv omsorg Trinn 3 Støttetjenester Matombringing og hjemmevaktmester Transporttjenesten Tilrettelegging av bolig, tekniske hjelpemidler og evne til å klare seg sjøl Trinn 4 - Dagtilbud / botrening / miljøterapi Trinn 5 Tjenester i pasientens hjem Omfang og dimensjonering Yngre brukergrupper Hjemmetjenestens profil Trinn 6 - Heldøgnstjenester utenom institusjon Trinn 7 Korttidsplass på sykehjem Trinn 8 sykehjem langtidsplass Særlige faglige utfordringer Demensomsorgen Rehabilitering Lindrende behandling og kreftomsorg Psykisk helse Alkohol og annen rus Kompetanse Utvikling av helhetlig kompetanse Formell fagutdanning Videre- og etterutdanning Bruk av utenlandsk arbeidskraft Ledelsesutvikling Krav til kvalitet PLO mot Framdriftsplan... 32

5 0 Sammendrag Dette kapitlet gir en kortfattet oppsummering av det hvert av de øvrige hovedkapitlene inneholder. KAPITTEL 1. INNLEDNING Omhandler bakgrunnen for planarbeidet, refererer mandatet og planens funksjon, samt planperioden. KAPITTEL 2. OVERORDNA MÅL OG PRINSIPP Overordna mål I kapittelet presenteres 2 overordna mål, som skal ligge til grunn for alt vi gjør: 1. Innbyggerne i Hol kommune skal få nødvendige, forsvarlige og kvalitetsmessig gode helse- og omsorgstjenester, 2. Innbyggerne i Hol kommune skal kunne bo i egen bolig så lenge det er hensiktsmessig og forsvarlig, Hovedprinsipp Hovedprinsippene for pleie og omsorgstjenesten i planperioden tar utgangspunkt i forrige PLO-plan, men er modifisert på bakgrunn av at det har vært utvikling av tjenestene og av at lovverket er endret. Hol kommune skal: Tilby en helhetlig og fleksibel tiltaks- og behandlingskjede Følge BEON-prinsippet for omsorg på riktig nivå Ha robuste og attraktive fagmiljø Ha to bo- og behandlingssenter som utfyller hverandre Bruke hjemmebaserte tjenester som basistilbudet i helse- og omsorgstjenestene Drive et aktivt folkehelsearbeid KAPITTEL 3. UTFORDRINGER Her omhandles de utfordringene Hol kommune står overfor i omsorgstjenestene: Framskrivning av antall innbyggere over 67 år viser at kommunen har en periode fram til 2020 på å forberede den sterke økningen i antall eldre hjelpetrengende som trolig vil komme i perioden Det er varslet at pasientene skal ligge kortere tid på sykehus og at de er dårligere enn før når de vender tilbake til hjemkommunen. Dette stiller krav til kommunens kompetanse og måten vi organiserer helse og omsorgstjenestene på % av de som mottar kommunale omsorgstjenester er under 67 år og disse vil forbruke % av ressursene. Det vil bli en økende utfordring å skaffe nødvendig arbeidskraft til omsorgstjenestene. Det vil særlig være en utfordring å rekruttere og beholde fagpersonell. Utviklingen i helsetjenestene på landsplan setter stadig større krav til kompetanse, medisinsk behandling og sykepleiefaglig oppfølging i kommunehelsetjenesten. Gruppen av brukere med demens vil gi større utfordringer i omfang og tjenestebehov. Kommunen kan forvente en viss økning i etterspørsel etter omsorgstjenester fra gjester / turister i kommunen, særlig om år. 1

6 KAPITTEL 4. HVA KAN VI MØTE UTFORDRINGER MED? Kapitlet beskriver hvordan Hol kommune skal møte utfordringene på en god måte, ved hjelp av ulike personellressurser og organisering av tjenestene, frivillig innsats og materielle ressurser. KAPITTEL 5. TILTAK Kapittelet tar utgangspunkt i de ulike trinn i omsorgstrappa og foreslår tiltak på hvert trinn i denne trappa. I tillegg skisseres tiltak på systemnivå, som ligger til grunn for at de andre tiltakene skal kunne gjennomføres Trinn 0 - på systemnivå Trinn 1 - Forebyggende arbeid Trinn 2 - Partnerskap og samarbeid Trinn 3 - Støttetjenester Trinn 4 - Dagtilbud / botrening / miljøterapi Trinn 5 - Tjenester i pasientens hjem Trinn 6 - Heldøgnstjenester Trinn 7 - Korttidsplass på sykehjem Trinn 8 - Sykehjem langtidsplass I tillegg omfatter et kapittel særlige faglige utfordringer, herunder demensomsorg, rehabilitering, lindrende behandling og kreftomsorg, samt psykisk helse og rus KAPITTEL 6. PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN FRAM MOT 2050 Her sier planen noe om planstrategi, arealbehov og tanker om PLO området fram mot KAPITTEL 7. FRAMDRIFTSPLAN OG OPPSUMMERING Gir en oversikt over alle tiltakene og når de planlegges gjennomført. 1 Innledning Overordna plan for pleie- og omsorgstjenestene i Hol kommune er en temaplan som legger de langsiktige og overordnede strategiene for de framtidige omsorgstjenestene i Hol kommune, samt føringer på hvordan omsorgstjenestene skal organiseres i framtida. Dette er en rullering av PLO planen som ble vedtatt i Den rullerte planen legger opp til små endringer når det gjelder mål og prinsipper, sammenlignet med forrige plan. Planen foreslår flere nye driftstiltak, mens det legges opp til kun to mindre investeringstiltak ut over det som allerede er innarbeidd i økonomiplanene. Disse to er ikke kostnadsberegnet. Gjennomgående i dette dokumentet er at sitater er skrevet i kursiv. 2

7 1.1 Plangruppe Plangruppa har hatt disse medlemmene: Jan Olav Helling, Helse- og sosialsjef, leder for plangruppa Martin Korsnes, sekretær for plangruppa. Geir Kåre Strømmen, kommuneoverlege og representant fra samfunnsutviklingsavdelingen Randi Keil Michelsen, Leder hjemmebasert øst Jens Simonsen, Leder Geilotun Arvid Groven, Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Joanie Svidal, Hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Erstattet av Rita Nestegard fra Eva Gjestemoen, Hovedtillitsvalgt Delta Kai Jacobsen, Sykehjemslege, Høgehaug 1.2 Mandat 1. Bakgrunn Det er vedtatt at gjeldende «TEMAPLAN FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE I HOL » skal rulleres hvert 4. år. Planen skal derfor rulleres slik at den kan være ferdig politisk behandla i løpet av Mandat Overordna plan for pleie- og omsorgstjenestene i Hol kommune er en temaplan som skal beskrive de langsiktige og overordnede strategier for de framtidige omsorgstjenester i Hol kommune, gi føringer på videre utvikling av omsorgstjenestene i kommunen og berøre den regionale samhandlingen det legges opp til gjennom samhandlingsreformen. 3 Føringer Det skal foretas en spesiell vurdering rundt de punktene i eksisterende plan, som har vist seg vanskelig å gjennomføre eller som er delvis gjennomført Plangruppa skal legge til grunn det arbeidet som er gjort når det gjelder funksjonsinndeling av institusjon, organisering av hjemmetjenesten og «prosjekt Høgehaug». I tillegg skal arbeidet ta inn over seg nasjonale føringer og bestemmelsene i samhandlingsreformen. For å sikre at alle aspekt knyttet til rehabilitering i kommunen blir ivaretatt, bes plangruppa om å innhente synspunkter fra tjenesteyter både i pleie/omsorg og oppvekst, fra tjenestemottager og fra tildelingsteam. Planen bør ikke overstige 30 sider. Om dette viser seg vanskelig bør den begrenses i omfang, slik at den blir enkel å bruke. Utkast til plan, med følgebrev og sakspapirer til den politiske behandlingen, leveres til rådmannen innen 1. september

8 1.3 Definisjoner I denne planen legger vi til grunn disse definisjonene i pasient- og brukerrettighetslovens 1-3: 1 a) pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle; b) (ikke relevant i denne sammenhengen) c) helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell; d) helse- og omsorgstjenesten: den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester; e) helsepersonell: personer som nevnt i lov om helsepersonell 3; f) bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter bokstav c. Helsepersonellovens 3. Definisjoner 2 Med helsepersonell menes i denne lov: 1. personell med autorisasjon etter 48 eller lisens etter 49, 2. personell i helse- og omsorgstjenesten som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd. I tredje ledd i samme paragraf står: Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell. Dette betyr i praksis at alle - både med og uten autorisasjon som helsepersonell - som utfører oppgaver nevnt i tredje ledd, defineres som helsepersonell i forhold til loven. Andre begrep som er viktig å klargjøre: Hverdagsrehabilitering Metoden går kort fortalt ut på at de som for eksempel mottar hjemmesykepleie eller annen bistand, trenes opp til å bli mer selvhjulpne. Treningen foregår i eget hjem og tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser, ønsker og muligheter. 3 1 Lov om pasient- og brukerrettigheter - klikk 2 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). - klikk 3 NOU 2011:11 - Innovasjon i omsorg, side 63 - klikk 4

9 2 Overordna mål og prinsipp Disse målene ligger til grunn for det vi gjør: 1. Innbyggerne i Hol kommune skal få nødvendige, forsvarlige og kvalitetsmessig gode helseog omsorgstjenester, iht. Helse- og omsorgstjensteloven Kap. 3 og 4. Dette innebærer at tjenestene som ytes skal være i forhold til pasientens eller brukerens behov. 2. Innbyggerne i Hol kommune skal kunne bo i egen bolig så lenge det er hensiktsmessig og forsvarlig, og så lenge de kan få nødvendige helsetjenester av den type og omfang som det er forsvarlig at de får hjemme. Hol kommune skal følge bestemmelsene i Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) 4, spesielt 3. Tjenestens innhold: Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas: a) En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. b) Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. c) Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene. d) Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. e) Lindrende behandling og en verdig død. f) Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. g) Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen. h) Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom. 2.1 Nødvendige, forsvarlige og kvalitetsmessig gode helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenestelovens 3-1 slår fast at det er kommunen som har det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester 5. Det betyr at det er kommunen selv som har ansvaret for at tjenestene finnes og at de er gode nok, og for et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten om den enkelte pasient. Dette sies i forarbeidet til helse- og omsorgstjenesteloven, og i merknadene til den ferdige loven: Det følger av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang 6 4 Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) - klikk 5 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. - klikk 6 Merknader til lovforslaget i Helse- og omsorgstjenesteloven - klikk 5

10 Kravet innebærer en overordnet plikt til systematisk styring av virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten, plikter for utøvende personell om forsvarlig yrkesutøvelse og et kvalitativt og kvantitativt krav til de tjenestene som ytes til den enkelte pasient eller bruker. 7 For helsepersonell er dette ansvaret plassert på individnivå gjennom helsepersonelloven 4 ved at yrkesutøvelsen skal være i samsvar med de «krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig» 8. Denne formuleringen beskriver ansvaret som ligger til hver enkelt yrkesutøver, med bakgrunn i Helsepersonelloven forsvarlighetsplikten forutsetter at kommunen tilrettelegger sine tjenester slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud og at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og personellet som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Hver enkelt bruker eller pasient skal altså få de helse- og omsorgstjenestene som vedkommende har behov for, ut fra sin situasjon. Dette stiller krav til helsepersonellet sin utførelse av sitt arbeid, så vel som organiseringen av tiltakene og arbeidet. Dermed må kommunen sørge for at helsepersonellet er i stand til å utføre arbeidet på en måte som gir forsvarlige tjenester. 2.2 Bo i egen bolig Bosituasjonen er av fundamental betydning for en trygg tilværelse. Omsorgstrengende skal ha muligheter til et privat og selvstendig liv med trygghet og verdighet i eget hjem. De fleste ønsker bo i et miljø der man føler tilhørighet, og har et ønske om å bo i egen bolig så lenge som mulig. Dette er også ønskelig sett fra helse- og omsorgstjenesten sitt ståsted. Dette gjør at pasienter / brukere som ønsker å bo i egen bolig skal få de helse- og omsorgstjenestene som er nødvendige for at det skal la seg gjøre. Dersom det - etter en forsvarlighets- og sikkerhetsvurdering - ikke lenger er mulig at vedkommende bor hjemme, skal kommunen tilby plass i institusjon. «I egen bolig» i denne sammenheng kan bety vedkommende sin egen bolig eller omsorgsbolig. 2.3 Hovedprinsipper for omsorgstjenesten Disse hovedprinsippene tar utgangspunkt i hovedprinsippene angitt i PLO-planen for , og modifisert en del på bakgrunn av at det har vært utvikling av tjenestene og av at lovverket er endret. Hol kommune skal: Tilby en helhetlig og fleksibel tiltaks- og behandlingskjede Følge BEON-prinsippet for omsorg på riktig nivå Ha robuste og attraktive fagmiljø 7 Prop. 91 L ( ) -Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. kap 20 - klikk 8 Lov om helsepersonell m.v. 4 - klikk 6

11 Ha to likeverdige bo- og behandlingssenter som utfyller hverandre Bruke hjemmebaserte tjenester som basistilbudet i helse- og omsorgstjenestene Drive et aktivt folkehelsearbeid En helhetlig og fleksibel tiltaks- og behandlingskjede Tjenestene som en pasient og bruker mottar fra pleie- og omsorgstjenestene henger sammen, og kan ikke sees som isolerte fra hverandre. Et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud er sentralt i kravene som Helse- og omsorgstjenesteloven stiller til kommunen. Kommunen skal, etter bestemmelsene i kap. 7 i loven, utarbeide individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. 9 Om pasienten ikke ønsker at det blir utarbeidet en individuell plan, må kommunen likevel sørge for at tjenestene koordineres. Individuell plan som følges jevnlig opp, gjør at man kan planlegge tiltak en tid framover. Det vil være med på å sikre kvaliteten på tjenestene pasient eller bruker mottar Uavhengig av individuell plan, skal innbyggerne i Hol kommune motta tjenester som er tilpasset egne ønsker for eget liv, til helsetilstand og funksjonsnivå, og til omkringliggende forhold som bolig, familie og andre sosiale faktorer. Ved tildeling av tjenester er det av betydning at man har gjort et godt kartleggingsarbeid på forhånd. Kartleggingen skal utføres av andre enn de som gjør vedtak om tildeling av tjenestene. De som kartlegger må også vurdere om en pasient eller bruker har krav på tilbud om individuell plan og/eller koordinator og melde fra om dette BEON-prinsippet - Omsorg på riktig nivå Det er befolkningen i Hol kommune sine behov som skal styre hvilke tjenester som tilbys, samtidig som tjenestene skal gis på riktig nivå. For å oppnå dette legges BEON-prinsippet til grunn. BEON (beste effektive omsorgsnivå) erstatter den tidligere betegnelsen LEON (lavest effektiv omsorgsnivå). «Omsorgstrappa» som har vært knyttet til prinsippet er fortsatt den samme. I tillegg til omsorgsnivå, innebærer prinsippet at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Dette prinsippet er mest tydelig i tiltakene på de nederste trinnene i omsorgstrappa. Se kap Robuste og attraktive fagmiljø For å lykkes med å rekruttere personell med riktig kompetanse, må man utvikle attraktive fagmiljø som tiltrekker seg kompetente personer. Hver enkelt fagutøver må oppleve så mye faglig stimulering og utvikling som man ønsker og trenger. At et fagmiljø er robust, betyr at det ikke er sårbart for endringer internt eller i omverdenen, slik at det ikke faller sammen f.eks. om enkeltpersoner forlater det eller ikke kan bidra like mye i en periode. 9 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. kap 7, - klikk 7

12 2.3.4 To bo- og behandlingssenter som utfyller hverandre I Hol kommune er det to sykehjem, nå betegnet som bo- og behandlingssentre, som inngår som en del av det totale tilbudet innen helse- og omsorgstjenesten. Bo- og behandlingssentrene skal sikre både: langtidsplasser for sterkt pleietrengende og pasienter med alvorlig grad av demens. plasser til målretta korttidsopphold og avlastning. Plass på institusjon tildeles av tiltaksteamet etter pasientenes behov og hvilken av institusjonene som best bidrar til å møte behovet hos pasienten Hjemmebaserte tjenester er basistilbudet i helse- og omsorgstjenestene Innen hjemmebaserte tjenester yter kommunen både tradisjonelle omsorgstjenester og miljøterapi i hjemmet. Miljøterapi skal gjøre bruker eller pasient bedre i stand til å klare seg selv og blir en av hovedoppgavene til Miljøterapiavdelingen, som opprettes fra Hjemmebasert omsorg har vært organisert i to avdelinger; øst og vest; men blir omorganisert til én avdeling fra Målet er å få til en tjeneste som sikrer brukere og pasienter et best mulig tilbud. Hjemmetjenestene inngår som en del av den helhetlige pleie- og omsorgstjenesten, og tildeles etter pasientenes behov på en måte som best bidrar til å møte behovet hos pasienten. Pasienter som bor i omsorgsboliger får sine tjenester fra hjemmebasert omsorg. Omsorgsboliger med heldøgns omsorg bemannes på heldøgns basis fra hjemmetjenestene. Etter har Hol kommune rundt 30 slike boliger for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå. Se kapittel Aktivt folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot ytre helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 10 Folkehelsearbeid er det som gjøres for å påvirke innbyggernes helsetilstand i positiv retning - og da gjerne på lang sikt. Dette kan være tiltak som gjør det lettere for hver enkelt å komme seg ut og gå en tur eller enklere å spise sunn mat trådte det i kraft en ny folkehelselov, der folkehelse skal vektlegges i all kommunal virksomhet, slik at det ikke lenger ses på som en oppgave bare for helsetjenestene i kommunen. Dette vil særlig ha betydning for planarbeid, i og med at folkehelseperspektivet skal med i alle kommunal planlegging. Hol kommune har nedsatt en tverretatlig sammensatt folkehelsegruppe, som er oppdragsgiver for frisklivskoordinator og premissleverandør i det kommunale, praktiske folkehelsearbeidet. 10 Helse- og omsorgsdepartementets informasjonssider om folkehelse - klikk 8

13 innen folkehelse er viktig for å øke befolkningens evne til å klare seg selv, for å forebygge sykdom og for å forebygge skader. Hol kommune skal arbeide aktivt for å forbedre de forholdene som bidrar til å opprettholde og forbedre befolkningens helse - også de som har omsorgsbehov. 3 Utfordringene for helse- og omsorgstjenester i planperioden I kapitlet foran er individuelt tilpassede tjenester på riktig nivå beskrevet som et viktig prinsipp. Det viser at kommunen må ta stilling til hvordan man skal møte behovet for individuelt tilpassede tjenester. Man må derfor også forsøke å få et inntrykk av hvilke behov for tjenester som vil komme i befolkningen i framtida. Dette kapitlet vil belyse ulike forhold som kan påvirke behovet for ulike helse- og omsorgstjenester og hvilke utfordringer vi står overfor. 3.1 Utviklingen i aldersgruppene over 67 år Grunnen til at vi ser på befolkningsutviklingen over 67 år, er at det forventes en betydelig økning i antallet eldre i og med at folk lever lenger. Dette viser riktignok ikke hele bildet av behovet for tjenester, først og fremst fordi: % av de som mottar tjenester er under 67 år. - Dette vil vi se på i kapittel 3.5. Det forventes at parallelt med at levealder øker, vil også helsetilstanden bli bedre - og dermed reduseres hjelpebehovet. Man vil i framtida utvikle og ta i bruk andre former for omsorgstjenester, trolig også tjenester som reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester. Om vi likevel ser på utviklingen i befolkningstallet i Hol kommune for de eldste, så ser det sånn ut: år år 90 år og eldre Framskrivning av folketallet i Hol, basert på data hentet fra Statistikkbanken mai 2012 Vi ser at man kan forvente en markert økning i folketallet over 67 år fra nå av og en tilsvarende økning i eldre aldersgrupper tilsvarende seinere - over 80 år fra ca og over 90 år fra ca I 9

14 hvilken grad økt levealder fører til økt hjelpebehov er høyst usikkert og må være gjenstand for drøfting framover. Et begrep som har vært brukt i denne sammenhengen er aldersspesifikk helsetilstand. Aldersspesifikk helsetilstand måles som andelen av befolkningen i en gitt aldersgruppe som har mottatt helse- eller omsorgstjenester 11 Det kan brukes ulike modeller for konsekvensen av økt levealder. Økt levealder kan føre til: Utsatt sykelighet: - økt levealder utsetter sykdom, men vi er syke like lenge før vi dør. Utvidet sykelighet: - vi blir syke like tidlig, men lever lenger, slik at økt levealder fører til flere år med sykdom. Sammentrengt sykelighet: - økt levealder og bedre helse utsetter sykdom så mye at vi lever like lenge som før, men vi «dør fortere» når vi først blir syke Vi velger å følgende til grunn i det videre arbeidet: Den mest utbredte antakelsen synes å være at de eldre får flere år som relativt friske når de lever lenger, men bedringen i den aldersspesifikke helsetilstanden er ikke stor nok til å hindre økning i den samlede gjennomsnittlige individuelle Helse- og omsorgs-etterspørselen over hele livet. 12 Vi går ut fra at etterspørselen etter helse og omsorgstjenester øker fordi folk lever lenger, men at økningen blir mindre enn økningen i antallet eldre skulle tilsi. Fordi det er så mange usikre faktorer er det umulig å gi et pålitelig anslag som kan brukes i den videre planlegginga. 3.2 Kapasitet i ulike heldøgnstilbud Vi velger å ikke bruke normtall for ønsket kapasitet i pleie- og omsorgstjenestene. NOU 2011:11 13 angir: Det er behovet i befolkningen i den enkelte kommune til enhver tid som er avgjørende for hvor mange som skal gis et heldøgnstilbud i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem. På dette området er det forholdsvis store kommunale variasjoner i behov, både ut fra befolkningssammensetning og ulike lokale forhold. Dette må gjelde også for Hol kommune - befolkningens behov må styre tilbudet. Det samlede behovet påvirkes av hvor stor andel av befolkningen som har behov for omsorgstjenester ref. kap. 3.1 og hvilke tjenester som tilbys på ulike omsorgsnivå. 11 Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser 4/2008- Holmøy og Oestreich Nielsen, SSB, klikk 12 Holmøy og Nielsen, Utviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og omsorgstjenester, SSB 2008, klikk 13 NOU 2011:11 - Innovasjon i omsorg, side 26 - klikk 10

15 Pr er det 77 plasser for heldøgns omsorg i kommunen, 44 sykehjemsplasser (26 på Geilotun og 18 på Høgehaug) og 37 boliger med heldøgns omsorg (18 på Kringlemyr 14, 8 på Geilotun og 11 på Høgehaug). Dette antas å gi en god dekning av det nåværende behovet. I planperioden ser vi en tydelig økning i aldersgruppa år, men ingen forventet økning i befolkningen over 80 år, se kap 3.1. Om vi skal legge antallet eldre til grunn for behov for antallet plasser med heldøgns omsorg, sammen med bedre utbygget hjemmetjeneste og bedret helsetilstand blant disse aldersgruppene, vil det i planperioden ikke være behov for en økning av antallet plasser med heldøgns omsorg. Behovet for omsorgsboliger eller sykehjem i yngre aldersgrupper er vanskeligere å forutse, da det, som nevnt foran, i stor grad styres av sykdommer eller skader som kan oppstå og utvikles relativt raskt. Vi må forvente at en del av omsorgsboligene vil bli tildelt personer under 67 år. Når kommunen nå bygger omsorgsboliger med heldøgnsomsorg, vil vi få en ny type tjeneste som vi har liten erfaring med fra før. Boligene er godt lagt til rette, og det vil være mulig å bo her med relativt store funksjonstap. I hvilken grad man vil kunne bo her med store pleiebehov, vil være avhengig av hvilke prioriteringer kommunen gjør. Slik det er nå, vil det være naturlig at en beboer flytter til sykehjem når pleiebehovet øker utover det som hjemmesykepleien vanligvis gir. I hvilken grad, og når, beboere som bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg flytter til sykehjem, vil være avgjørende for hvor stor behovet for hjemmetjenester til disse boligene blir i framtida. Behovet for kapasitet i hjemmetjenestene er vanskelig å fastsette. Det forventes en økning av behovet som følge av samhandlingsreformen, samtidig med en ønsket vektlegging i bruken av hjemmetjenester på bekostning av i institusjon. Etter 2024 stiger antallet innbyggere over 80 år ganske mye, samtidig som vi kan forvente at folk blir friskere og har høyere funksjonsnivå ved samme alder. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til behovet for antall plasser med heldøgns omsorg. I forbindelse med at Høgehaug skal bygges om i løpet av , vil kapasiteten innen disse tilbudene reduseres noe i en periode. Det er derfor gunstig å gjøre denne ombyggingen nå, før vi forventer økning i behovet som følge av at flere blir over 80 år. 3.3 Om pasientens egen bolig Det er en utfordring at mange har en lite tilrettelagt bolig. Mulighetene til å kunne motta optimale helsetjenester som hjemmeboende er avhengig av en godt tilrettelagt bolig. Dagens byggeforskrifter krever universell utforming av boliger, men det er et stort antall boliger som er bygget på en måte som vanskeliggjør det å klare seg selv med et funksjonstap. Man kan tilrettelegge noe med hjelp av tekniske hjelpemidler og/eller mindre bygningsmessige tilpassinger, men en lite tilrettelagt bolig vil som regel øke hjelpebehovet. Når personer med dårligere forflytningsevne skal bo i egen bolig, må man spesielt stille større krav til brannsikkerhet. En vurdering av brannsikkerheten i forhold til forflytningsevne og framkommeligheten i den enkelte sin bolig vil være vesentlig boliger for personer med demens, 7 «vanlige» omsorgsboliger og 4 barne- og omsorgsboliger 11

16 Private interessenter ønsker å bygge tilrettelagte boliger som ikke er definert som omsorgsboliger, og Hol kommune stiller seg positiv til slike initiativ. Det må være et mål at brukere/pasienter ikke må flytte i omsorgsbolig eller på institusjon som følge av en dårlig tilrettelagt bolig. 3.4 Tildelt tjenestenivå i forhold til bruker/pasient sitt funksjonsnivå Det har tidligere vært pekt på at det i Hol er et misforhold mellom brukerens behov og tildelte tjenester, ved at relativt velfungerende brukere fikk «for mye» bistand og brukte relativt mye ressurser. Det har vært arbeidet bevisst med å gi tjenester på riktig omsorgsnivå i henhold til BEON-prinsippet - se side 7. Forhold som fremmer dette er: Grundigere kartlegging av hjelpebehovet. Større grad av tilrettelegging i heimen Det er større muligheter for korttidsplass på sykehjem. Aldersavdelingene avvikles og erstattes av omsorgsboliger med heldøgnsomsorg. Det bygges omsorgsboliger for personer med lettere demenssykdom, slik at de kan bo der med tilrettelagt, heldøgns omsorg i stedet for å bli tildelt langtidsplass i sykehjem. 3.5 Yngre befolkningsgrupper Kommunens statistikk viser at ¼ av brukerne 15 av hjemmetjenestene er under 67 år, og at de krever en betydelig del av ressursene. Dette er en stor og sammensatt gruppe med ulike aldersgrupper og problemstillinger, og den kan grovt sett deles inn i tre: 1. Personer med medfødt sykdom eller skade som fører til nedsatt funksjonsevne. 2. Personer som rammes av sykdom eller skade som medfører varige eller midlertidige funksjonstap. 3. Ungdom eller voksne som har utfordringer knyttet til å klare seg i egen bolig og mestring av utfordringer i hverdagen. Dette kan dreie seg om utfordringer som kan være både medfødt eller ervervet, det kan være nevrologisk betingede tilstander, sansetap, hukommelsesvansker eller kommunikasjonsvansker. En del av tilstandene er ikke er synlige. Mange av disse personene blir godt ivaretatt av sine foreldre gjennom barn- og ungdomstiden, men vil stille krav til kommunen etter hvert som de når en alder da det er naturlig å etablere seg i egen bolig. Felles for hele gruppa er at dersom det satses på gode tjenester og tilrettelegging innenfor arbeid og aktivitet, bolig og miljøterapi, sosialt liv og fritid, kan livskvaliteten øke og behovet for pleie- og omsorgstjenester reduseres. 3.6 Forholdet til spesialisthelsetjenesten Forholdet til spesialisthelsetjenesten har endret seg etter innføringen av Samhandlingsreformen Samarbeidet mellom de to nivåene er regulert av en rekke avtaler, som både regulerer 15 Av totalt 316 brukere av hjemmebaserte tjenester registrert i Gerica pr er 79 personer 66 år eller yngre. 12

17 sykehusinnleggelser og poliklinisk behandling. Kommunene har også fått et tydeligere ansvar for helse- og omsorgstjenester som ikke krever sykehusinnleggelse - og for oppfølging etter en sykehusinnleggelse. Dette betyr også et økt ansvar for pasienter som nytter spesialisthelsetjenesten til polikliniske tilbud Medfinansiering Kommunen betaler i dag 20 % av kostnadene for de pasienter som legges inn i spesialisthelsetjenesten med medisinske diagnoser. Dette finansieres med overføringer fra de regionale helseforetakene. Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. Hol kommune har løst dette ved å utvikle gode kommunale helsetjenester og en omsorgstjeneste som har tett dialog med fastlegene. På denne måte sikrer vi at pasienten får rett behandling på rett sted, samtidig som man reduserer behovet for innleggelser på sykehus Den nye medfinansieringsordningen er også en motivasjonsfaktor for at kommunen skal satse på ulike former for forebyggende virksomhet. Kommunen har derfor lagt vekt på folkehelsetiltak, for å forhindre at innbyggerne blir syke; f.eks. reint drikkevann, tilgjengelige turløyper, sosiale møteplasser og god brøyting og strøing av gangveier, som på ulike måter kan bidra til å redusere behovet for sykehusinnleggelser. Erfaringene etter ett år med samhandlingsreform er at det er god dialog med helseforetaket og noe mindre press på helse- og omsorgstjenestene enn antatt. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til økonomiske insentiver og om kommunene får midler til å gjennomføre gode og effektfulle tiltak innen folkehelse/forebygging Utskrivningsklare pasienter Kommunen må fra betale kr pr. døgn for pasienter som er klare for utskriving men som kommunen ikke er i stand til å ta i mot. I hele 2012 betalte Hol kommune kun for 3 døgn. For å holde dette lave nivået, er vi avhengige av gode avtaler og tydelige prosedyrer, samt et tjenesteapparat som er godt organisert og som har kompetanse til å ta i mot utskrivningsklare pasienter på kort varsel. Pr. i dag har vi avtalene på plass. Vi har relativt gode rutiner for melding av utskrivningsklare pasienter mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, selv om begge nivåer kan bli flinkere til å kommunisere og til å gi riktig melding til riktig sted. Hol kommune har vært godt forberedt på samhandlingsreformen, og på at «sykere» pasienter ville komme tilbake til kommunen fra spesialisthelsetjenesten. Vi har ikke merket så stor forskjell som vi antok på forhånd, men vi vil fortsette å utvikle korttidsplassene i kommunen, øke kompetansen på institusjonene og styrke hjemmetjenestene for å møte de fremtidige utfordringene, med flere og sykere pasienter Plasser for øyeblikkelig hjelp (Ø-hjelp) Fra 2016, er kommunene pålagt å etablere et ø-hjelpstilbud. Hol kommune har allerede, sammen med resten av kommunene i Hallingdal og, fått støtte til å etablere 4 ø-hjelpssenger på Hallingdal sjukestugu. Det betyr at innleggende lege har fire muligheter: 1. Kommunen tar selv hånd om pasienten, og legger inn på øhj-plass på sykehjem. 13

18 2. Pasienten legges inn på interkommunalt øhj-tilbud på HSS 3. Pasienten legges inn på spesialisthelsetjenesten sitt øhj-tilbud på HSS 4. Pasienten legges inn på sykehus 3.7 Økning i antall personer med demens Som et resultat av at folk lever lenger og blir eldre, utvikler et større antall i befolkningen en demenstilstand. Behovet for omsorg knyttet til demens kan forutsettes å øke noenlunde proporsjonalt med antallet personer over 80 år. Unge personer med demens trenger et annet tilbud enn de som er eldre, både til dem selv og til en eventuell familie som også blir rammet. Kommunen må være forberedt på at det jevnlig vil dukke opp nye yngre personer med demens. Antallet personer med demens i hele Norge i 2011 var om lag , og en tilsvarende forekomst i Hol kommune vil gi 63 personer med demens i kommunen 17. På landsbasis bor ca. halvparten utenfor institusjon - vi kan gå ut fra tilsvarende i Hol kommune. Til nå har alternativet for de med demens som ikke lenger kan bo hjemme, vært å flytte på sykehjem. Kommunen tar i begynnelsen av 2013 i bruk omsorgsboliger som er beregnet til personer med demenssykdom, noe som vil bedre mulighetene for individuell tilpassing. Det er grunn til å tro at kommunen i noen år vil ha god kapasitet på boliger tilpasset personer med demens i ulike stadier. Sykehjemsplasser beregnet for personer med demens, både korttids- og langtidsplasser, er kommunen relativt godt dekket med. Mange kommuner har god erfaring med utstrakt bruk av frivillige i demensomsorgen. I Hol kommune er dette lite brukt. Både den forrige PLO-planen og arbeidsgruppa som har tatt for seg tjenestene til hjemmeboende med demens 18 har ytret ønske om å få til mer frivillighet i demensomsorgen. 3.8 Etterspørsel fra ikke-fastboende (turister o.l.) Kommunen skal yte helsehjelp til personer med kortvarig opphold i kommunen, slik som legetjenester og hjemmesykepleie, men ikke andre tjenester som praktisk bistand eller hjemmehjelp. Personer som har tjenester fra hjemmesykepleien i egen kommune, har rett på disse tjenester ved midlertidig opphold i annen kommune. Omfanget er ikke stort; det ligger anslagsvis på personer pr. år. I Hol var det i april hytter og fritidsleiligheter 19, noe som er flere enn antallet innbyggere og ca. 1,4 % av fritidsboliger i hele landet. Statistisk sett kan man altså forvente en større pågang. At ikke behovet for tjenester er større, kan ha sammenheng med at en stor andel av hyttene i kommunen brukes mest om vinteren og at det ikke er aktuelt med langvarige opphold for pleietrengende på hytta. Et annet forhold kan være at de som har hytter med «helårsstandard» ikke ennå har nådd omsorgskrevende alder. Det kan være grunn til å anta at behovet kan øke etterhvert. 16 Tall angitt i Demensplan 2015 «Den gode dagen» Revidert handlingsprogram for perioden klikk 17 Pr bodde 0,089 % av alle innbyggere i landet i Hol kommune 18 Rapport fra arbeidsgruppe - «Tjenester til hjemmeboende med demens i Hol kommune» 19 «Slik har vi det i Hol» klikk 14

19 3.9 Rus og omsorgstjenestene Undersøkelser viser at alkoholbruket i befolkningen øker, også i den eldste aldersgruppen. I Hol kommune ser man resultat av denne tendensen, ved at en økende andel av pasientene i pleieog omsorgstjenestene har et problematisk alkoholforbruk. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag 20 har nylig gitt ut en rapport om bruk av alkohol hos eldre, der konklusjonen er at både en endring i alkoholvanene og økningen i andelen eldre sannsynliggjør at samfunnet vil få større utfordringer med dette i årene som kommer Psykisk helse og omsorgstjenestene Personer med psykiske helseutfordringer kan ha behov for pleie- og omsorgstjenester, enten uavhengig av sine psykiske plager, eller som følge av sine psykiske lidelser. Psykiske plager er så vanlig i befolkningen at alt personell må ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne møte også disse pasientene på en trygg måte. Samtidig må de som trenger oppfølging fra psykisk helse få dette i tilstrekkelig grad Lindrende behandling og kreftomsorg Mennesker som rammes av en alvorlig sykdom har behov for støtte, lindring, trygghet og tilrettelegging, slik at de med verdighet skal kunne klare de påkjenninger sykdommen utsetter dem for. Dette er pasienter som kan ha behov for palliasjon, som defineres slik 21 : Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Den største pasientgruppen dette gjelder er pasienter med kreftsykdom, men også andre pasientgrupper vil omfattes av tjenesten. Samhandlingsreformen gjør at kreftpasienter nå kommer tidligere hjem fra spesialisthelsetjenesten, enten til hjemmet eller til sykehjem. Så langt det er mulig skal pasienten få være der han/hun ønsker; i sitt hjem, på institusjon eller sykehus. Hol kommune har lagt godt til rette for dette. Hol kommune har satset på videreutdanning innen palliasjon, og har siden 2004 hatt kreftsykepleier i deltidsstilling. Omfanget av kreftsykepleierens arbeid har økt fra noen få pasienter i starten til om lag 20 pasienter siste år. På institusjonene er det tilrettelagt for palliativ behandling. På Geilotun er det nå to rom som er definert for denne pasientgruppen og som er ekstra bemannet med personell som har god kompetanse. Kreftsykepleier i kommunehelsetjenesten skal ha både forebyggende, terapeutisk og palliativt fokus i sitt arbeid. Samarbeid og koordinering med pårørende, omsorgstjenesten, fastlege, poliklinikk og sykehus vil være sentralt; det samme gjelder med arbeid eller skole. 20 Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge. HINT - NTNU 2012 klikk 21 Definisjon ved European Association for Palliative Care (EAPC) / Verdens helseorganisasjon (WHO) 15

20 Det er en gradvis økning i forekomst av kreftsykdommer og flere lever også lenger med sykdommen. Dette gjør at vi kan forvente en fortsatt økning i behovet for denne typen omsorg. For mer informasjon, se 4 Hva kan vi møte utfordringene med? For at Hol kommune skal møte utfordringene på en god måte, er vi avhengige av tilstrekkelige ressurser. Dette dreier seg om ulike personellressurser, frivillig innsats og materielle ressurser. 4.1 Fagpersonell - behov og tilgang Kommunen må legge til rette slik at helsepersonell kan utføre arbeidet sitt på en forsvarlig måte. For å yte helsetjenester lovlig og på en forsvarlig måte iht. lovverket, må man ha gitte kvalifikasjoner, som regel autorisasjon som helsepersonell, og tilsynsmyndighetene kan ikke godta at tjenesten planlegges slik at oppgavene skal utføres av noen som ikke har disse kvalifikasjonene. Oppgavene kan utføres av ikke-helsepersonell, dersom det dokumenteres at disse har tilstrekkelig opplæring og oppfølging, men ansvaret for forsvarlighet vil alltid ligge hos den som er formelt kvalifisert. Dette innebærer også en nøye overvåking av at arbeidet er utført forsvarlig. Dette gjør at Hol kommune må sørge for at man har tilstrekkelig med helsepersonell tilgjengelig, og at disse har de riktige kvalifikasjonene. Innen dette området har vi to hovedutfordringer: Tilstrekkelig antall helsepersonell med riktig grunnleggende kompetanse Tilgang på helsepersonell med spesialisert kompetanse innen de områdene som det er behov for. Utfordringene møtes ved: Å ha tilstrekkelig antall helsepersonell i organisasjonen - rekruttering. Å organisere seg slik at behovet begrenses - organisatoriske tiltak. Aktivt arbeid for å redusere behovet for omsorgstjenester - personretta tiltak. Behovet for rekruttering forsterkes av en relativt høy gjennomsnittsalder blant helsepersonellet. Det er fra flere hold pekt på at det vil bli mangel på kvalifisert helsepersonell i framtida, dersom omsorgstjenestene skal drives på samme måte som i dag - og at noe må gjøres både for å øke rekrutteringen og for å begrense behovet for personell Tilstrekkelig antall helsepersonell Det er i lang tid blitt sagt at «eldrebølgen» vil gi stort behov for helsepersonell. Den nåværende arbeidsstokken har en relativt høy gjennomsnittsalder, noe som gjør at man forventer en avgang ved pensjonsalder og økt rekrutteringsbehov i etaten. Samtidig vil flere eldre føre til en økning i antallet som har behov for helse- og omsorgstjenester. Det er en tendens til at det er en utfordring å rekruttere norske ungdommer til å arbeide innen omsorgssektoren. Det viser seg også at en relativt stor andel av de som tar utdanning innen 16

21 omsorgsfagene på videregående skole, som likevel ikke vil arbeide i omsorgssektoren. 22 Vi kan se for oss tre hovedutfordringer: Å få ungdom til å interessere seg for og å ta utdanning innen helse- og omsorgsfag. Gi voksne med en viss fartstid i arbeidslivet, som har ønske om utdanning og arbeid innen helse- og omsorgsfag mulighet til å gjennomføre sine planer. Å rekruttere de som tar utdanning til arbeid i kommunen - samt å beholde dem som allerede arbeider her. I Hol kommune er sammensetningen av arbeidsstokken slik at man fortsatt har en «utdanningsreserve» i arbeidstakere som ønsker å ta utdanning i voksen alder. Dette er som regel personer med yrkeserfaring, som har god kjennskap til hva arbeidet innen omsorgssektoren innebærer. Det kan være aktuelt å nytte seg av utenlandsk arbeidskraft i større grad. Det vil kunne gi utfordringer knyttet til språk, kultur og innhold i kompetansen Organisering Det kan bli vanskelig å løse utfordringene i framtida ved å rekruttere mer fagpersonell 23. Kommunen kan velge å organisere seg slik at økningen i behovet for personell begrenses. Kompetansen må tas i bruk på en slik måte at man får størst mulig nytte av den. I dag er det innen etaten en relativt stor andel som arbeider deltid, og man bør arbeide for å redusere deltidsandelen. Det bør vurderes etatsovergripende tiltak, der f.eks. en «hjelper» følger bruker fra bolig til skole. Man kan også kombinere stillinger med turnusarbeid (omsorgstjenestene) og fast arbeidstid (f.eks. helsestasjon, psykisk helse) for lettere å bemanne turnus i helgene - som er den største utfordringen. Pleie- og omsorgstjenestene i Hol kommune har vært organisert på en bemanningskrevende måte. Hjemmetjenestene blir fra omorganisert bl.a. for å lette mulighetene til å øke dekningen av kvalifisert personale. Man bør også se på bemanningsmessige sider av strukturen i kommunen. Avdelingene må fortsatt organiseres slik at de blir solide fagmiljø Behov for kompetanse Behovet for mer omfattende medisinsk behandling og rehabilitering må møtes med god kompetanse i omsorgstjenestene. En del pasienter som er skrevet ut fra spesialisthelsetjenesten vil med fordel få oppfølging på korttidsplass ved Geilotun, der en bygger opp ekstra kompetanse rundt rehabiliteringsavdelingen. Det er en utfordring å få en helhetlig oversikt over den eksisterende kompetansen og behovet for kompetanse i etaten. Hol kommune har utarbeidet en overordnet strategisk kompetanseplan. Helse- og sosialetaten vil utarbeide en plan for etaten, slik at man får en tydeligere oversikt over 22 Artikkel i Aftenposten nett - klikk 23 NOU 2011:11 - Innovasjon i omsorg, side 23 - klikk 17

22 kompetansebehovene og hvordan de skal dekkes. Dette arbeidet bør komme i gang så snart som mulig. 4.2 Samarbeid med frivillige og pårørende Hagen-utvalget sier i NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, 24 side 23: Framtidas omsorgsutfordringer kan etter utvalgets oppfatning ikke løses bare av helse- og sosialsektoren ved hjelp av mer fagpersonell, flere institusjoner og nye formelle hjelpeordninger og på side 57 Den største uutnyttede ressursen i helse- og sosialtjenesten er ikke helsepersonell, men brukerne selv og deres nærmeste. Like viktig som å rekruttere nytt fagpersonell til sektoren, vil det være å utnytte brukernes egne ressurser og utvikle folks evne til selv å ta ansvar. Pårørende må ikke føle at de pålegges oppgaver, men de er som regel de som kjenner bruker/pasient best og kan bidra til å skape trygghet på en måte som mer profesjonell hjelp ikke kan. Mange pårørende gjør i dag en stor innsats, og ulike former for veiledning og støtte som kommunen kan bidra med er avgjørende for innsatsen. 4.3 Bygningsmassen I foregående PLO-plan ble det oppgitt som en utfordring at bygningsmassen er foreldet. Det har i de seinere åra vært gjort mye med bygningene innen pleie- og omsorg: Det er gjort politiske vedtak om ombygging av Høgehaug. Her er planleggingen i gang. Ombygginger Geilotun, bl.a. toaletter og avfallsrom er gjennomført. Nybygde omsorgsboliger for demente på Kringlemyr - ferdige i 2012 Nybygde Ungdomsboliger på Kringlemyr - ferdige i 2012 Det meste av dette går som planlagt, og situasjonen nå er en annen enn da planen ble skrevet i Det er viktig at bygningene som planlegges er funksjonelle og fleksible. 4.4 Innovasjon En mulig omsorgskrise skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag 25. For å løse omsorgsutfordringene må man, ut fra dette, finne nye måter å utøve omsorgen på. Det krever at organisasjonen er innovativ. En innovativ virksomhet er en lærende virksomhet som er åpen for nye idéer og impulser, både innenfra og utenfra. 26 En form for innovasjon er å ta i bruk teknologiske løsninger som kan bidra til en bedre helse- og omsorgstjeneste. Som eksempel kan nevnes at trygghetsalarmene som brukes i dag baserer seg på 24 NOU 2011: 11, Innovasjon i omsorg, side 23 - klikk 25 Kåre Hagen, Arendalkonferansen klikk 26 Definisjon fra difi - klikk 18

23 35 år gammel teknologi. Utvikling av teknologi kan bidra til: En mer effektiv utnyttelse av ressursene i tjenesten. At bruker/pasient mestrer sine liv i større grad - og dermed får et mer verdig liv. Det er viktig at teknologiske løsninger tas i bruk på en måte som ikke kommer i stedet for møter mellom mennesker, men som øker mulighetene for menneskemøter. I Aftenposten sier helseminister Jonas Gahr Støre: målet for all innovasjon innen helse må være at teknologien og løsningen er bra for pasienten. - Vi har mye å tjene på digitalisering i helsesektoren og vi skal bruke teknologien til å gjøre et godt helsevesen enda bedre. Innovasjon trenger ikke utelukkende knyttes til teknologi. Man kan være innovativ på organisering, struktur eller utforming av bygg. Innovasjon krever kompetanse, spesielt i forhold til å definere hva brukeren trenger, slik at man unngår å investere i løsninger som brukeren ikke kan gjøre seg nytte av. Kjerneoppgavene må alltid være knyttet til helse- og omsorg, og teknologiske løsninger må komme som supplement. 5 på ulike trinn, «omsorgstrappa» Omsorgstrappa er en illustrasjon av prinsippet om BesteEffektive- OmsorgsNivå - BEON. Se kapittel for nærmere beskrivelse. Hvert av de følgende underkapitlene omtaler tiltak som kan knyttes til hvert av trinnene i trappa. Vi har lagt til et grunnleggende trinn, på nivå 0, som skal beskrive at man må ha gode grunnleggende system som en forutsetning for at de mer bruker-/pasientrettede tiltakene skal virke optimalt. Dette behovet har blitt klarere som følge av Samhandlingsreformen. 19