Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/5-2773/2017 Rita Bjørgan Holand,

Transkript

1 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Styret i Helse Midt-Norge RHF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/5-2773/2017 Rita Bjørgan Holand, Innkalling til styremøte i Helse Midt-Norge RHF Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Midt-Norge RHF torsdag 4. mai 2017 kl Møtet finner sted på Quality Airport Hotell Værnes i Stjørdal sentrum AGENDA SAK 37/17 Referatsaker Referat fra møte i regionalt brukerutvalg Brev fra Folkeaksjonen for Volda sjukehus v/ Jørund Knardal " Akuttkirurgi Volda sjukehus - Helgestegning og traume" SAK 38/17 Statusrapport Helse Midt-Norge per SAK 39/17 Statusrapport Helse Midt-Norge per SAK 40/17 Risikovurdering av gjennomføringsevne e-helseporteføljen SAK 41/17 Orienteringssaker Nytt fra foretaksgruppa Helseplattformen Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge Prosjekt HMN LAB Prosess for oppnevning av nytt regionalt brukerutvalg Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten SAK 42/17 Eventuelt SAK 43/17 Godkjenning og signering av protokoll(er) Med vennlig hilsen Stig A. Slørdahl administrerende direktør Rita Bjørgan Holand styresekretær

2

3

4

5 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 38/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/5 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

6 Org.nr SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Figur Figur Ventetid avviklet pr fagområde Ventetid ventende pr fagområde Fristbrudd pr fagområde 1 Administrerende direktørs vurdering Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk to prosent lavere enn plan, men tre prosent høyere enn i Psykisk helsevern for vokse og TSB har en polikliniske aktivitet som er høyere enn planlagt, mens psykisk helsevern for barn og unge ligger 7,6 % under planlagt nivå. Krav for ventetider er innskjerpet siden Alle HF er innenfor målet for somatikk og TSB. For psykisk helsevern når ingen av helseforetakene RHF-ets mål, verken for voksne eller barn og unge. Regionen ligger omtrent på samme nivå som vinteren Sammenliknet med forrige måned har ventetiden gått ned to dager for vokse og opp én dag for barn og unge. Helse Midt-Norge samlet har et resultat korrigert for pensjon som er 59 mill kr bedre enn planlagt som hovedsaklig skyldes lavere kostnader enn planlagt ved det regionale foretaket. Driften ved St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag er i balanse mens Helse Møre og Romsdal hittil har et overforbruk på lønn på 8 mill kr. Alle foretakene rapporterer en resultatprognose i tråd med budsjett i februar. Netto sykefravær pr februar er 0,4% lavere enn tilsvarende periode i fjor samtidig som brutto månedsverk sålangt er 0,7 % over planlagte månedsverk. Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen i prosent av antall vakter er hittil i 2017 på 3,2 % og lik tilsvarende periode i Tabell 1.1: KPI-matrise pr 28. februar, jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise februar 2017 Resultat Hittil i år Mål Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning HR Finans Aktivitet DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske konsultasjoner psykiatri Kap Poliklinske konsultasjoner TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 0,96 % 0,00 % 0,96 % 0,96 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) ,5 - Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 8,5 % 8,4 % 0,1 % -0,4 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,2 % 2,6 % 0,6 % 0,5 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. 2

7 Org.nr Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert HF. Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i HMN, samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per februar 2017 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN over nivået for 2016 i samme periode men 2 prosent under planlagt nivå. Kun HNT ligger over plan. St. Olavs ligger 3.3 prosent under plan, dette kan skyldes sammensetning av pasienter og lavere DRG-indeks og vil bli undersøkt nærmere. Helsekjøp fra private ligger 7 prosent lavere enn budsjettert. Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN. Hittil i år Totalt for året 2016 DRG-poeng somatikk Hittil Realisert Budsjett Avvik Avvik% Prognose Budsjett Avvik Avvik% realisert St Olavs Hospital % % Helse Møre og Romsdal % % Helse Nord-Trøndelag % % Kjøp fra private % % Sum aktivitet «sørge for» % % Psykisk helsevern (PH) Tabell 2.2 og Tabell 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. For VOP ligger HMN 2.4 prosent over planlagt aktivitet. Dette skyldes økt aktivitet hos HNT og særlig St Olavs. HMR ligger 11.5 prosent etter plan og planlegger med økt produktivitet for den enkelte behandler. For BUP ligger alle foretakene etter plan, særlig gjelder dette St Olavs. Det skyldes mangel på legekapasitet og halvert bemanning på Fosen, men det jobbes med å få på plass varige løsninger. Samlet ligger regionen rundt 8 prosent etter plan for BUP. Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner voksne per februar Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% VOKSNE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % 3

8 Org.nr Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per februar Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.4 og Tabell 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med poliklinisk aktivitet i 2016 har hele regionen hatt en økning på 14.2 prosent for VOP. For BUP har det vært en nedgang på 2.6 prosent, her har kun HNT økt aktiviteten. For utskrivninger har alle HF hatt en økning når det gjelder VOP, og samlet ligger regionen rundt 20 % høyere enn i For BUP har det vært en stor nedgang i HMR som skyldes rekrutteringsproblemer for psykolog og legespesialister. Dette gjør at regionen ligger 10 prosent lavere sammenliknet med Antall oppholdsdøgn ligger noe over 2016 for St. Olavs for VOP. HMR og HNT ligger omtrent på samme nivå som i fjor. Når det gjelder BUP ligger alle HF lavere enn 2016, og regionen samlet ligger 18 prosent lavere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Tabell 2.4: Aktivitet voksne per februar Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift VOKSNE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Sum Helse Midt-Norge % % % Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per februar Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Sum Helse Midt-Norge % % % Rusbehandling (TSB) Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF samt private viser økt aktivitet i forhold til plan. Totalt ligger regionen 18.4 prosent over plan. 4

9 Org.nr Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per februar Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år TSB utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Private avtaler % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med Private avtaler har gått ned med 22 prosent. Når det gjelder utskrivninger er det kun St. Olavs som har økt aktiviteten siden Samlet fører dette til at regionen ligger 10.6 prosent lavere enn fjoråret. Alle HF har færre oppholdsdøgn sammenliknet med samme periode i 2016, og regionen totalt ligger 10.8 prosent lavere enn fjoråret. Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per februar Polikliniske konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Private avtaler % % % Sum Helse Midt-Norge % % % 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde, somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer med gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Siden 2016 har Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) krav for ventetider blitt endret. HMN skal prestere bedre enn fjoråret, samtidig som TSB og psykisk helsevern skal ha en større reduksjon enn somatikk. I tillegg skal psykisk helsevern for barn og unge (BUP) forbedres mer enn vokse (VOP). HMN har i tillegg egne krav som for psykisk helsevern og TSB ligger under HODs krav. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 53 dager i februar, se Figur 2.1. Alle HF ligger under kravet. Ventetiden har gått ned den siste måneden, og sammenliknet med februar 2016 er den syv dager lavere. I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: 5

10 Org.nr Samlet for hele regionen har ventetiden har gått ned siden forrige måned for alle fagområder med unntak av BUP. Her har den gått opp én dag. For VOP og TSB er variasjonen i ventetid mellom foretakene størst. For somatikk ligger alle HF under kravet. For psykisk helsevern når ikke regionen samlet noen av kravene. For VOP er det kun HNT som når HODs krav, mens de ligger like over HMN sitt krav. For BUP når både HNT og St. Olavs HODs krav, mens alle HF ligger langt over HMNs krav. For VOP har ventetiden gått ned to dager, mens for BUP har den gått opp én dag, sammenliknet med forrige måned. For TSB har det vært en stor forbedring siden forrige måned. Gjennomsnittlig ventetid har gått fra 32 til 21 dager for regionen samlet, og alle HF ligger langt under kravet til både HOD og HMN. HMR har nærmest halvert ventetiden. Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.11 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Totalt er det registrert at 110 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i februar Dette er 14 lavere enn forrige måned. De fleste fristbruddene skjer i HMR og mange skyldes registreringsfeil (for eksempel at status ventende ikke har blitt endret til ventetid slutt). Der fristbruddet er reelt, har pasienten fått time få dager etter fristen. 6

11 Org.nr Andelen fristbrudd har svingt rundt 1 prosent i Den var høyest i august 2016 (1,6 prosent), men har gått ned til 0,97 prosent i februar For TSB var det kun ett fristbrudd i februar (St. Olavs, Nidaros DPS). Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle HF. Eksempler på tiltak er som følger: Avdelinger som har ligget høyt har blitt fulgt opp særskilt Det har kommet forbedret verktøy for oversikt og planlegging gjennom nye rapporter i venteliste- og forløpskuben I HMR skal alle pasienter som har ventet mer enn 200 dager få tildelt time Ingen nyhenviste pasienter skal få tildelt time lenger frem enn 180 dager Alle enheter skal etablere langsiktige aktivitetsbaserte driftsplaner Arbeid med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser, både pasientadministrative og kliniske, herunder også arbeid med implementering av pakkeforløp 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med budsjettert resultat, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett I vedtatt budsjett er nivå på pensjonskostnadene satt med utgangspunkt i aktuarberegning fra juni 2016, i tråd med statsbudsjett for 2017, Prop. 1 S ( ). Oppdatert estimat for 7

12 Org.nr pensjonskostnader 2017 som ble lagt frem i januar viser at Helse Midt-Norge vil få om lag 92 mill kr lavere pensjonskostnader enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. Det er tidligere presisert i foretaksprotokoll januar at dersom det blir store endringer i pensjonskostnadene i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S ( ), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. 3.1 Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med budsjett pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. I tillegg vises avvik mellom regnskap korrigert for reduserte pensjonskostnader og budsjett. Samlet for foretaksgruppen er resultat korrigert for pensjon 59 mill kr bedre enn budsjettert. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot budsjett denne periode og hittil februar 2017 Denne periode Resultat 2017 HMN Tall i tusen Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik Avvik korr for pensjon St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat 1) St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er 4 mill bedre enn budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat korrigert for pensjon som er 8 mill kr dårligere enn budsjett. Avviket skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat korrigert for pensjon som 3 mill bedre enn budsjett. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 2,5 mill kr bedre enn budsjett. Det skyldes lavere kostnader lønn og eksterne konsulenter enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 11 mill kr bedre enn budsjett. Av avviket skyldes 6 mill manglende regnskapsføring av påløpte kostnader februar. Øvrige avvik skyldes lavere kostnader administrasjon, lavere avskrivninger og overskudd utstyrsleie. Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 46 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. 8

13 Org.nr Lønnskostnader Samlet har regionen et overforbruk på lønnskostnader korrigert for pensjon på kun 2 mill kr. HMR har et overforbruk lønnskostnader på 8 mill kr så langt i år som utgjør 1,1 % av budsjetterte lønnskostnader. HMR har planlagt med en reduksjon av sykefravær som de så langt ikke har klart. HNT har også høyere sykefravær enn planlagt men har lønnskostnader i tråd med budsjett hittil i år. St. Olavs Hospital har hittil i år en overforbruk på lønnskostnader korrigert for pensjon på 3 mill kr som utgjør 0,3 % av budsjetterte lønnskostnader. 3.3 Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med budsjettert resultat for 2017, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett Prognosen er korrigert for forventet reduksjon i pensjonskostnadene på 92 mill kr omtalt innledningsvis. Vi har lagt til grunn at vi får tilsvarende reduksjon i årets bevilgning. Alle foretak rapporterer i februar en resultatprognose korrigert for pensjon i tråd med budsjettert resultat. Det er usikkerhet knyttet til resultatoppnåelse for 2017, og et resultat i tråd med budsjett forutsetter at det identifiseres og iverksettes tiltak. Tabell 3.2: Prognose resultat korrigert for pensjon mot budsjettert resultat Prognose 2017 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Budsjettert resultat Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Foretakene rapporterer at likviditeten hittil er i tråd med plan og at prognosen er lik budsjett. 3.4 Arbeid med tiltak Forbedringsprogram 2017 ved St. Olavs Hospital arbeider ut fra følgende 5 hovedstrategier: kontinuerlig forbedring, fremragende akuttbehandling, standardiserte pasientforløp, optimal ressursbruk og integrert universitetssykehus. Alle strategiene har tiltaksplaner og noen tiltak med konkrete mål om økonomisk effektivisering. Alle tiltak følges tett og det legges spesielt vekt på å nå produktivitetsmål, samt å holde lønnsbudsjettet. I Helse Møre og Romsdal arbeider foretaket aktivt med å implementere kostnad per pasient som et hjelpemiddel for å identifisere tiltak og for å evaluere endringer som er iverksatt. 9

14 Org.nr I Helse Nord-Trøndelag har en planlagt å redusere kostnader knyttet til medikamenter og drift av distriktsmedisinske senter med om lag 20 mill kr i Klinikkene arbeider i tillegg med egne tiltak på 60 mill kr som skal følges opp og rapporteres på månedlig utover i HR 4.1 Bemanning Figur Brutto månedsverk per februar Det er avvik på 94 månedsverk i forhold til budsjetterte månedsverk i februar, mot 141 forrige måned. HMR har et overforbruk på 72 månedsverk, det er en reduksjon på 12 i forhold til januar. HNT har et overforbruk på 46 månedsverk, det er 2 mer enn i januar. De øvrige foretakene har et lite underforbruk i forhold til budsjett. Avvik på utbetalte månedsverk er denne måned 0,57 % mot 0, 86 % forrige måned 10

15 Org.nr Sykefravær Figur sykefravæsprosent per februar 4.3 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Firgur 4.41 Andel avvik i forhold til antall vakter per februar 11

16 Org.nr Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge februar 2017: Vedlegg 1: Figur Figur Figur Ventetid avviklet pr fagområde Ventetid ventende pr fagområde Fristbrudd pr fagområde Figur 2.2: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 12

17 Org.nr Figur 2.3: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.4 : Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 13

18 Org.nr Figur 2.5: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Tilsvarende statistikk for pasienter som fortsatt venter på behandling (se Figur ) kan gi en indikasjon på hvordan den videre utviklingen blir. Samlet har alle HF hatt en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende siden forrige måned. Ventetiden er fire dager lavere enn tilsvarende periode i

19 Org.nr Figur 2.6 : Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.7 : Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 15

20 Org.nr Figur 2.8 : Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.9 : Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 16

21 Org.nr Figur 2.10 : TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.12 : Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 17

22 Org.nr Figur 2.13 : Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.24 : Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 18

23 Org.nr Figur 2.3 : TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 19

24 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHELSEFORETAK STYRET Styresak 40/17 Risikovurdering Gjennomføringsevne e-helseporteføljen Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 5/17 Dag Hårstad/Åsmund Kjeldstad Lie Gunn Fredriksen Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret konstaterer at det foreligger middels til høy risiko med gjennomføring av e- Helseporteføljen. Det er av vesentlig betydning at det holdes god oversikt over samtidig risiko på tvers av prosjekter og programmer. 2. Styret understreker betydningen av at administrerende direktør sikrer effekt av risikohåndtering av e-helseporteføljen. 3. Styret ber om en helhetlig oversikt over forventet uttak av personell til større planlagte aktiviteter og mottaksprosjekter i helseforetakene med risikovurdering og risikoreduserende tiltak i løpet av høsten Stjørdal Stig A. Slørdahl Adm dir 1

25 Org.nr SAKSUTREDNING: SAKENS HENSIKT Styret i HMN har bedt om en vurdering av gjennomføringsevnen i e-helseporteføljen 1. Vedtatte prioritering av de fire store investeringene; Helseplattformen, nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR), nytt logistikk- og økonomisystem for Helse Midt-Norge (HMN LØ) og nytt laboratoriedatasystem (HMN LAB) ligger til grunn. Hensikten med saken er å identifisere eventuelle risikoer knyttet til mengden vedtatte prosjekter, eventuell forsinkelse eller stans av andre prosjekter som isolert sett burde gjennomføres. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Helse Midt-Norges styring av IKT området er regulert i egne dokumenter hvor eieravdelingen er ansvarlig eier. Prioriteringer og risikovurderinger gjøres både på enkeltprosjekter og på hele porteføljen av prosjekter. Porteføljekontoret er ansvarlig for gjennomføring av slik analyse årlig, og oftere ved behov. Styringsgruppe e-helse 2 er ansvarlig for oppfølging av risikovurdering av e- Helseporteføljen, og har behandlet grunnlaget for denne saken i møte Denne risikovurderingen er en oppdatering av tilsvarende vurdering fra juni Vurderingen omfatter forhold som påvirker gjennomføringsevnen av e-helseporteføljen, frem til og med planlagt implementering av nytt Lab-system og oppstart innføringsfase for Helseplattformen (4. kvartal 2019). Gjennomføringsevnen vurderes her kun ut fra et ressursmessig perspektiv, fordi det er på dette området det er størst usikkerhet. Tekniske, sikkerhetsmessige og økonomiske aspekter vurderes i andre former. Det er krevende for helseforetakene å gi prioritet til prosjekter hvor operativt personell tas ut av helsetjenesteaktivitet i stort omfang, fordi det påvirker daglig drift og krav til aktivitet. I tillegg til å avgi operativt personell til selve prosjektgjennomføringen, må helseforetakene også bruke betydelige ressurser til egne mottaksprosjekt og gevinstrealisering for de store investeringene. Mottaksprosjektene ligger utenfor mandatet til styringsgruppe e-helse, og er det enkelte helseforetak sitt ansvar. Med flere store, samtidige prosjekter som krever uttak av operativt personell i prosjektfasene og i egne mottaksprosjekt, er det behov for en samlet oversikt som kan danne grunnlag for koordinerte prioriteringer mellom gjennomføring av store prosjekter, daglig drift, forsvarlig medvirkning og nødvendig kompetanseoppbygging for å realisere de store investeringene som gjøres de neste årene. 1 Alle regionale IKT prosjekter, med unntak av Helseplattformen, styres som en helhetlig portefølje, e- Helseporteføljen. 2 Styringsgruppe e-helse består av helseforetak-direktørene, Ledelsen i Hemit, Helseplattformen, økonomidirektør og deler av eieravdelingen fra HMN, representanter for Brukerutvalg og konserntillitsvalgte og er ansvarlig for helhetlig prioritering, oppfølging og risikostyring av e-helseporteføljen. SG e-helse rapporterer til administrerende direktør HMN. 2

26 Org.nr Grunnlaget for en slik samlet oversikt er ikke til stede før de første tilbudene mottas i HMN LAB og dialogen med leverandørene i Helseplattformen er mer konkret, og en mer ufyllende analyse vil kunne fremlegges høsten Denne saken er derfor avgrenset til kjente faktorer i prosjektene/programmene knyttet til e-helseporteføljen. FUNN Hovedfunnene tilsier at det er middels til høy risiko forbundet med gjennomføringsevnen til e- Helseporteføljen. Med det innholdet som er kjent per i dag, er det mulig å opprettholde fremdrift på vedtatte prosjekter i analyseperioden (ut 2019). IKT-gjennomføringsplan 3 kan innebære økt aktivitet, bl.a. som følge av nasjonale krav og prioriteringer. Gjennomføringsevnen vurderes nøye før en anbefaling om eventuelt oppstart av nye prosjekter gis. Det er styringsgruppe e-helse som beslutter oppstart av alle nye prosjekter. Det er flere forhold som begrenser gjennomføringsevnen i e-helseporteføljen. For det første er de fire store (Helseplattformen, HMN LAB, HMN LØ og SNR) krevende program å gjennomføre i parallell. For det andre stilles det nye og økende krav til rapportering i oppdragsdokument som kan medføre behov for endringer i systemer. For det tredje gjør økte krav til Helseforetakene ift daglig drift og aktivitet det mer krevende å stille med ressurser til utviklingsarbeid i prosjekter og programmer. Det er knyttet størst risiko til følgende hendelser: Manglende tilgang til ressurser i Hemit Mangelfull tilgang til og involvering av ressurser i helseforetakene Risiko-nivået vurderes som ikke akseptabelt uten at det iverksettes ytterligere tiltak, samtidig med at eksisterende tiltak følges aktivt opp. Totalt er det identifisert nærmere 50 tiltak, hvorav de fem viktigste er: Streng prioritering av nye prosjekter. Minimere aktiviteten på systemer som skal fases ut Styrke kapasiteten på etterspurte ressurser Utarbeide en langtidsplan for uttak av ressurser i helseforetakene Vurdere redusert krav til produksjon og effektivisering ved helseforetakene i perioden med størst aktivitet i Helseplattformen og SNR. Dersom risikoreduserende tiltak samlet sett ikke gir tilfredsstillende restrisiko kan det være nødvendig å stoppe eller utsette allerede påbegynte prosjekter. Et slikt tiltak har betydelig ulempe i seg. 3 IKT-gjennomføringsplan er fremdriftsplan for optimal gjennomføring av Helse Midt-Norges IKT strategi. IKT gjennomføringsplan besluttes av Styringsgruppe e-helse. 3

27 HENDELSER Org.nr Følgende hendelser ble identifisert og evaluert: 1. Manglende ressurser i Hemit (D3) 2. Mangelfull involvering og tilgang til helseforetak-ressurser (D3) 3. Manglende evne til å plassere og utøve eierskap til endringsprosesser i organisasjonen (C3) - Gevinstrealisering 8. Prosjekter iverksettes utenfor vedtatte beslutningsstrukturer (D2) 4. Manglende koordinering mellom regionale programmer (C2) 5. Økt krav til deltakelse i nasjonale e-helsetiltak (B3) 6. For stor andel innleie i prosjektene (B2) 7. Pålegg fra nasjonale myndigheter (B2) Matrisene under viser utviklingen i risiko over tid. Rest-risiko forutsetter at identifiserte tiltak gjennomføres. Juni 2016 Nå-situasjon Estimert rest-risiko Svært sannsynlig Ubetydelig Moderat Betydelig Alvorlig 1 Kritisk 5 Ubetydelig Moderat Betydelig Alvorlig Kritisk 5 Ubetydelig Moderat Betydelig Alvorlig Kritisk 5 Meget sannsynlig 5 3, Sannsynlig , Mindre sannsynlig 7 2 6, , 7 3, 4 1, 2, 8 2 Lite sannsynlig A B C D E A B C D E A B C D E 4

28 Org.nr ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør er fornøyd med et grundig risikovurderingsarbeid på e-helse porteføljen. Risikovurderingen tilsier at det er middels til høy risiko forbundet med gjennomføringsevnen. Det er nødvendig å gjennomføre identifiserte risikoreduserende tiltak fortløpende for å opprettholde fremdrift på vedtatte prosjekter i analyseperioden innenfor akseptabel risiko. Risikoprofilen er slik at man er avhengig av at risikoreduserende tiltak gir forventet effekt for at samlet risiko skal kunne være akseptabel. Det er derfor nødvendig med tett oppfølging av risikoeiere for å sikre effekt av risikohåndteringen og god oversikt over samtidig risiko på tvers av prosjekter og programmer i e-helseporteføljen. Administrerende direktør ser behovet for en mer omfattende prosess med helseforetakene for å etablere en helhetlig oversikt over forventet uttak av personell til større planlagte aktiviteter og mottaksprosjekter i helseforetakene for å kunne iverksette riktige tiltak på riktig tid på rett sted i organisasjonen. Mer kunnskap om forventet omfang av ressursuttak til implementering og gevinstrealisering i HMN LAB og Helseplattformen er tilgjengelig etter mottak av de første tilbudene/leverandørdialogen i løpet av høsten Det vil da være grunnlag for mer detaljert koordinering av fremdriftsplaner og kritisk vurdering av behov for uttak av operativt personell i en planleggingshorisont ut Denne oversikten kan også danne grunnlag for koordinerte prioriteringer mellom daglig drift, forsvarlig medvirkning og nødvendig kompetanseoppbygging for å realisere innføring og gevinstuttak av de store investeringene som gjøres de neste årene. Administrerende direktør vil derfor høsten 2017 komme tilbake til styret med en helhetlig oversikt over forventet uttak av personell til større planlagte aktiviteter og mottaksprosjekter i helseforetakene med tilhørende risikovurdering og oversikt over risikoreduserende tiltak. 5

29 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 41/17 Orienteringssaker Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/5 Rita Bjørgan Holand Ingerid Gunnerød Dato for styremøte 4. mai 2017 Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF tar framlagte saker til orientering Stjørdal 27. april 2017 Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

30 Org.nr Nummererte vedlegg som følger saken I styremøtet 4. mai 2017 blir Styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Helseplattformen - Revidert nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge Prosjekt HMN LAB - Prosess for oppnevning av nytt regionalt brukerutvalg - Forskrift og ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten 2

31 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 41/17 Orienteringssaker Helseplattformen orientering om status Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/5 Mads E. Berg Torbjørg Vanvik Dato for styremøte 4. mai 2017 Utrykte vedlegg i saksmappen IKT strategiplan Sak 82/12, nov 2012 IKT handlingsplan Sak 53/13 SAK 2014 Referat styringsgruppe e-helse Saksnummer 28/14 Sak 39/15 Orienteringssak vedrørende mobilisering av ressurser til anskaffelsesprogram ny PAS/EPJ Sak 53/15 Anskaffelsesprogram ny PAS/EPJ Sak 86/15 Anskaffelsesprogram ny PAS EPJ Sak108/15 Orienteringssaker, Vedlegg Helseplattformen Sak 16/16 Orienteringssaker, Vedlegg Helseplattformen Sak 55/16 Orienteringssaker, Vedlegg Kunngjøring anskaffelse Helseplattformen Sak 60/16 Helseplattformen Kunngjøring anskaffelse og Nasjonal forankring Sak 67/16 Orienteringssaker, Helseplattformen orientering om status og kunngjøring av prekvalifisering Sak 85/16 Orienteringssaker, Vedlegg - Helseplattformen orientering om status Sak 100/16 Helseplattformen orientering om status Sak 13/17 Helseplattformen orientering om status GJELDENDE FORUTSETNINGER Det vises til vedlegg i saksmappen. BAKGRUNN Det skal anskaffes og implementeres et nytt pasientadministrativt system (PAS) og ny elektronisk pasientjournal (EPJ) for Helse Midt-Norge. Til gjennomføring av dette er det etablert en programorganisasjon. Programorganisasjonen har fått navnet Helseplattformen. Kunngjøring av anskaffelsen ble gjennomført 29. august I november 2016 prekvalifiserte Helseplattformen fem leverandører, som ble invitert til å delta i den videre konkurransen. Prekvalifiserte leverandører i alfabetisk rekkefølge er: - Cerner Norge AS - CSC Scandihealth AS - Epic Systems Corporation 1

32 - InterSystems Corporation - Tieto Norway AS De prekvalifiserte leverandørene fikk 2. februar 2017 tilsendt første versjon av konkuransedokumentene med frist til å levere sitt første tilbud 3/ STATUS FOR HELSEPLATTFORMEN Org.nr Nedenfor gis det en kort oppsummering av aktiviteter siden styresaken 9. mars 2017 og en status for anskaffelsesprosessen for øvrig. Hovedaktiviteter og fokusområder Individuelle møter med prekvalifiserte leverandører ble gjennomført mars. Leverandørene stilte godt forberedt og mengden og type spørsmål indikerer så langt at konkurransegrunnlaget holder ønsket kvalitet og presisjonsnivå. Det er gjennomført møter med Helseplattformens helsefaglige referansegruppe og IKTfaglige referansegruppe, henholdsvis 22. og 23. mars, og et ekstraordinært helsefaglig referansegruppemøte 19. april. Vellykket gjennomføring av utstilling og foredragsrekke om kravspesifikasjonen i Helse Møre og Romsdal i uke 16, med stopp i Kristiansund og Ålesund. Det ble vist stor entusiasme og interesse for Helseplattformen, og nyttige innspill ble notert og tatt med videre. Helseplattformen og Direktoratet for e-helse samarbeider om tema av nasjonal interesse. Det er i perioden gjennomført flere miniseminar med fokus på drøfting omkring Helseplattformens identifiserte problemstillinger, pågående nasjonalt arbeid og planlagte utviklingsløp. Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet og Statens Legemiddelverk har vært representert i møtene. Nasjonalt e-helsestyre fikk forelagt en oversikt over de nasjonale temaene i sitt møte mars. NUFA får fremlagt en foreløpig oversikt over relevante punkter for videre prosess i sitt møte 26. april. Det er etablert en koordineringsgruppe som består av representanter fra Helseplattformen og Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU), samt prosjektledere fra hver av linjeorganisasjonene. I tiden frem til 1. juli 2017 skal koordineringsgruppen utarbeide et forslag til mandat og plan for videre arbeid for gruppen og innføringsprosjektene. Dialogrunde 0 har oppstart 3. mai etter mottak av første tilbud fra leverandørene. For å sikre en mest mulig hensiktsmessig og objektiv evaluering av leverandørene er det utarbeidet evalueringsguider som vil bli benyttet av evalueringsteamene. Prinsippene for evalueringsguidene og vekting på nivå 2-4 i evalueringsmodellen ble vedtatt i programstyret og interne styringsgrupper siste uken i april. For å sikre tilstrekkelig kapasitet og ytterligere breddekompetanse i evalueringsteamene har Regionalt senter for Helsetjenesteutvikling (RSHU) bistått i å rekruttere 19 personer fra helseforetakene i regionen. I tillegg stiller Trondheim kommune med 3 personer. Disse skal bidra med å dekke kompetansebehovet Helseplattformen vurderer som nødvendig for å komplettere evalueringsteamene. Helseplattformen har dialog med et bredt spekter av nasjonale, regionale og lokale interessenter. Det er i perioden gjennomført møter og/eller holdt innlegg for blant annet Sykehuspartner, Sykehusapotekene, NTNU Helse, HelseOmsorg21, KlinIKT, tannhelsetjenesten og Norsk Sykepleierforbund. 2

33 Det vil gjennomføres en søkekonferanse 11. mai, hvor representanter fra 15 ulike forskningsinstitusjoner vil presentere sine forskningsideer tilknyttet områder Helseplattformen anser som relevante for prosjektet fremover. Org.nr Arbeid med kostnadsfordeling Med bakgrunn i samarbeidsavtalen mellom Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune er det igangsatt et arbeid med å utarbeide en modell for fordeling av felleskostnader knyttet til Helseplattformen. Arbeidet er organisert med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. I mandatet til arbeidsgruppen fremgår det at Trondheim kommune og Helse Midt-Norge RHF bør inngå avtale om fordeling av felleskostnader innen Risikostyring og kvalitetssikring Ledergruppen og nøkkelpersoner i programmet arbeider jevnlig med oppdatering av programmets risiko og relevante tiltak. Det er gjennomført en oppdatering av programmets risikooversikt og tilhørende tiltak. Grunnlag for dette er basert på arbeidsmøter hvor ledergruppen og øvrige nøkkelpersoner i programmet deltok. Det ble i regi av ekstern kvalitetssikrer Metier, gjennomført en risikoworkshop som en del av programstyrets seminar 6. april. Kommunikasjon og forankring Sentrale tema innen kommunikasjonsarbeidet fremover er jevnlig informasjon til linjeorganisasjoner og øvrige interessenter. Deler av konkurransegrunnlaget er publisert på Økonomi Programmets økonomi er innenfor de budsjetterte rammer. Fremdrift Fremdriften er i tråd med planlagt revidert fremdriftsplan etter at programmet fikk det nasjonale oppdraget i juni ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Administrerende direktør anbefaler at styret tar saken til orientering. Vedlegg og andre saksdokumenter: Ingen 3

34 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 41/17 Orienteringssak Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016 Nummererte vedlegg som følger saken Revidert nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2016 SAKENS HENSIKT Formålet med et nasjonalt traumesystem er å gjøre behandlingen av alvorlig skadde pasienter bedre, mer likeverdig og tilpasset den faglige og teknologiske utviklingen. Målet er å etablere en god og sammenhengende behandlingskjede, fra skadested til endelig behandling og rehabilitering. De fire regionale helseforetakene har i fellesskap revidert «Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter Traumesystem» fra Det er behov for å få tilslutning til at den reviderte nasjonale traumeplanen implementeres i alle regionene og brukes nasjonalt, med tilpasninger av regionale og lokale løsninger. Saken legges først fram til orientering for styret 4. mai og til endelig beslutning i styremøte i juni Dette for å gi tilstrekkelig tid til drøfting av saken med de tillitsvalgte. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Bakgrunn Rapporten «Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter Traumesystem» ble utarbeidet av en gruppe fagpersoner i på oppdrag fra fagdirektørene i de regionale helseforetakene. Etter høring ble rapporten behandlet i en felles sak i de regionale helseforetakenes styrer, i Helse Vest i 2008, Helse Nord i 2010, Helse Sør-Øst i 2010 og Helse Midt-Norge i De fire helseregionene har arbeidet ulikt med traumeplanen fra 2006, men alle har fulgt opp rapportens anbefalinger med regionale tilpasninger. Traumeplanen fra 2006 inneholdt få krav til enkelte av leddene i behandlingskjeden, blant annet rehabilitering. Videre har det funnet sted en stor utvikling i ambulansetjenesten, som i traumeplanen fra 2006 ble karakterisert som det svakeste leddet i kjeden. Dagens status er at alle regionene har ett definert traumesenter, definerte akuttsykehus med traumefunksjon og noen sykehus som ikke skal motta alvorlig skadde pasienter. Det er etablert strukturer med regionale traumekoordinatorer og regionale traumeansvarlige leger, selv om ikke alle regionene oppfyller alle krav i traumeplanen fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi ble etablert i 2013 som ett av tiltakene i traumeplanen. 1

35 Den nye traumeplanen Org.nr Den nye traumeplanen, Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016, er utarbeidet på oppdrag fra fagdirektørene av en gruppe fagpersoner, med sekretariat og ledelse i Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi. Arbeidsgruppen ble oppnevnt av det interregionale fagdirektørmøtet. Målet med revisjonen har vært å: redusere regional uensartethet definere tydeligere krav til kompetanse til hvert ledd i behandlingskjeden definere klare kvalitetsindikatorer som tjenestene kan måles mot oppdatere alle faglige anbefalinger til best mulig evidens tydeliggjøre fagmiljøenes anbefalinger i sterke anbefalinger og anbefalinger Planen er skrevet etter mal for nasjonale faglige retningslinjer. Det er lagt vekt på klare kvalitetsindikatorer i alle deler av planen. Revidert nasjonal traumeplan er skrevet i et webbasert format, og vil være et aktivt dokument. Det vil si at faglige oppdateringer, som ikke har organisatoriske eller økonomiske konsekvenser, kan gjøres fortløpende. Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi kan bidra med å tilpasse traumeplanen til en webløsning og holde den oppdatert. Planen har to typer anbefalinger sterke anbefalinger og anbefalinger. Sterke anbefalinger er hva arbeidsgruppen oppfatter som godt dokumenterte minimumskrav, som ikke skal fravikes. Dette er det den alvorlig skadde pasienten bør kunne forvente, uansett alder, bosted og kjønn. Anbefalinger er tiltak gruppen mener er viktig for den alvorlig skadde pasient og som kan planlegges innført. Der det gis anbefalinger er evidensgrunnlaget svakere, basert på tilgjengelig viten og konsensus i en samlet arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen oppnådde konsensus om hele planen. Traumeplanen har vært til høring og det kom nærmere 50 høringssvar. Høringssvarene er langt på vei tatt til følge. I innledning til traumeplanen gjøres en vurdering av de viktigste høringssvarene. Planens enkelte deler Nedenfor gis en oversikt over kravene i Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016 Førstehjelp og medisinsk nødmeldetjeneste Bil- og båtambulansetjenesten Ikke nye vesentlige krav eller krav som ikke kan imøtekommes med dagens tjenester. Samme krav til samtrening som i akuttforskriften. 2

36 Org.nr Kommunal legevakt Avansert prehospital behandling og luftambulanse Følger akuttforskriften. Ikke føringer som ikke er gitt i forskriften. Sterk anbefaling om at det skal være enhetlige kriterier for bruk av tjenesten til mistenkt alvorlig skadde. Sterk anbefaling om at det lages en nasjonal behandlingsstrategi/prosedyresamling og en rutine for felles, samordnet innføring av nye behandlingstiltak. Dette for å opprettholde størst mulig likhet i tilbud uavhengig av bosted, kjønn, økonomi og lignende. Alarmering av traumeteam Akuttsykehus med traumefunksjon Behandling av kritiske blødninger og bruk av massiv transfusjon Overføringer av pasienter Regionalt traumesenter Sterk anbefaling om at utløsning av traumealarm skjer på identiske kriterier i hele landet. Dette vil sikre at kriteriene kan etterprøves og justeres om nødvendig. Stort sett uendret fra første plan. Ikke økte krav til teamledere, men kravene til tilgjengelighet for personell i hjemmevakt er endret fra 15 til 30 minutter etter innspill fra sykehusene. Arbeidsgruppen anser dette forsvarlig, dersom personell i hjemmevakt begynner transport til sykehus umiddelbart ved traumealarm og ikke avventer tilbakemelding/første undersøkelse av pasient. Kravene til traumekoordinator og lege med særlig ansvar for traumefunksjonen samt traumeregistre er nå definert i stillingsbrøker. o Minimum 50 % stilling for traumekoordinator o Minimum 20 % stilling for lege (minst en kirurg bør være dedikert traume/ i tillegg anbefales dedikert avsatt tid for anestesiolog, eventuelt ortoped) o Registre Kravene til tilleggstrening av personell i traumeteam er spesifisert, men sykehusene oppfyller i dag disse kravene langt på vei. Det stilles ikke krav om ortoped eller radiolog i vakt for å kunne ha traumefunksjon, men det er krav om kompenserende kompetanse i teamet dersom ortoped og radiolog ikke er i vakt. Anbefalingene er nyttige. Nyttig for sykehusene ved både traumer og andre typer blødninger. Avsnittet spesifiserer behov for medikamenter og lager i blodbankene, men stiller ikke krav om tilgang på trombocytter overalt. Har definerte ansvarsforhold og kommunikasjonsveier, men stiller ikke krav som ikke stilles i andre avsnitt eller den gamle planen. Det legges til grunn et policydokument utarbeidet av de fire traumesentrene. Kravene er som til akuttsykehus med traumefunksjon, men med en rekke tilleggsfunksjoner. En sterk anbefaling er at teamleder ved traumesentrene hele døgnet sikres støtte av spesialister ved behov, og at disse spesialistene oppfyller krav til opplæring innen traumatologi. 3

37 Org.nr Sterk anbefaling er at de regionale traumesentrene sikres ressurser til at de både kan følge opp egne traumepasienter og samtidig ivareta sin funksjon som traumefaglig veileder for helseregionens øvrige sykehus med akuttkirurgisk- og traumefunksjon. En annen sterk anbefaling er å samle de mest skadde pasientene for observasjon og tverrfaglig oppfølging og med en traumekompetent lege som ansvarlig. Dette for å sikre at de får en adekvat initialbehandling og oppfølging. Rehabilitering Ivaretakelse av involverte personer og pårørende. Nasjonalt traumeregister Forebygging Forsvaret Sykehus uten traumefunksjon, helsesentre m.v. Det påpekes alvorlige svakheter i dagens tilbud, men også dokumentert helse- økonomisk effekt av tidlig systematisk rehabilitering basert på norsk forskning. Det er en sterk anbefaling at alle pasienter på intensivenheter vurderes innen 72 timer av spesialist fra rehabiliteringsenhet. Det skal etableres pasientforløp som sikrer ubrutt rehabilitering uten venteopphold på akuttsykehus mellom traumesenter og rehabilitering. Traumesentrene bør, i samarbeid med kommunene, definere standardiserte pasientforløp som gir like rehabiliteringstilbud uavhengig av helseregion. Her beskrives eksisterende krav uten nye krav til spesialisthelsetjenesten. Det nye avsnittet om pasienterfaringer har sterke anbefalinger om at sosionomtilbudet og psykologpsykiatritilbudet ved traumesentrene organiseres slik at en eller flere fagfolk dekker alle traumepasienter. Sterk anbefaling om at alle sykehus leverer data til registeret innen 3 måneder etter at pasienten er utskrevet. Dette er data som uansett skal leveres til kvalitetsregisteret % av alle dødsfall forårsaket av alvorlig skade skjer prehospitalt. Forebygging er helt nødvendig for å redusere disse skadene. Det er en sterk anbefaling at alle ledd i behandlingskjeden bidrar til å utvikle målrettede kunnskapsbaserte forebyggingstiltak. Ingen sterke anbefalinger, men anbefaling om at det etableres et formelt samarbeid mellom helsemyndigheter, relevante departementer og forsvaret for å sikre god utnyttelse av traumerelevante helseressurser, inklusive nøkkelpersonell. Dette gjelder så vel i fredstid som ved mobilisering. Videre anbefales det utarbeidelse av konkrete beredskapsplaner som sikrer at den sivile traumekapasiteten ikke svekkes ved behov for innkalling av personell til forsvaret, selv med rask responstid. Sterk anbefaling om at slike institusjoner ikke har noen definert plass i behandlingskjeden, men kan brukes for midlertidig undersøkelse og behandling i påvente av transport. Helseforetak og regionale helseforetak bør informere befolkningen og ansatte i AMK, ambulansetjeneste, luftambulanse etc. om sin beredskap for behandling av pasienter med mistenkt alvorlig skade. 4

38 Org.nr Befolkningen bør vite at transport til akuttsykehus med traumefunksjon og traumesenter er tryggere enn transport til sykehus uten definert traumeberedskap. Implementering av ny nasjonal traumeplan og økonomiske konsekvenser Avsnittet redegjør for de potensielt kostnadsdrivende sterke anbefalingene i planen. I detalj gjennomgås: Kurskostnader knyttet til obligatoriske kompetansekrav Fagutvikling i ambulansetjenesten gjennom deltakelse på traumemøter på sykehus hvor hardt skadde pasienter avleveres Kvalitetssikring av førstehjelpsopplæringen Utvikling og iverksetting av tiltaksplaner for å forebygge alvorlige skader Oppfølging av traumeplanen Arbeidsgruppen som har utarbeidet planen har i tråd med bestillingen fra fagdirektørene lagt vekt på å lage en plan som kan implementeres i hele landet uten regionale/lokale tilpasninger. Den oppfyller dermed regjeringens mål i Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet: «Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet.». For traumesentrene er det kjent at Oslo universitetssykehus HF har brakt dødeligheten av de alvorligste skader (ISS > 15) ned fra internasjonalt nivå på rundt 20 % til 9 %. De øvrige tre traumesentrene har ikke tilsvarende tall. For rehabilitering finnes det forskning fra Oslo universitetssykehus HF som dokumenterer forskjeller i utfall for gruppen med ubrutt rehabilitering kontra gruppen som måtte vente på rehabiliteringsplass (90 % versus 76 % selvhjulpne, 76 % versus 34 % tilbake i jobb). ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING OG ANBEFALING Hvilke endringer medfører revidert plan for Helse Midt-Norge For Helse Midt-Norge spesielt vil planen ikke medføre endring i nåværende sykehusstruktur og oppgavedeling. St. Olavs Hospital HF skal fortsatt være traumesenter, Ålesund sjukehus er akuttsykehus med traumefunksjon med mer omfattende behandlingsansvar og sykehusene i Molde, Namsos og Levanger er akuttsykehus med traumefunksjon. Volda sjukehus og Kristiansund sjukehus vil fortsatt være akuttsjukehus uten traumefunksjon. Videre vil Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) bli et akuttsykehus med traumefunksjon. Administrerende direktør viser også til styrets behandling av sak 22/17 vedrørende utviklingsplaner avklaring kirurgisk akuttberedskap, der det ikke ble gjort vedtak om endringer i akuttfunksjonene ved Volda sykehus og Namsos sykehus. Denne saken ble behandlet og stadfestet av foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 24. april Revidert plan gjør det enklere å implementere planen. Eksempelvis vil endret tilkallingstid/vaktberedskap gjøre det enklere for de mindre sykehusene å oppfylle kravene. 5

39 Org.nr Traumeplanen peker på enkelte svakheter ved dagens rehabiliteringstilbud knyttet til traumepasienter. Dette vil tas med i det videre arbeidet med oppfølging og implementering av planen. Administrerende direktørs anbefaling Traumeplanen er en revisjon av tidligere traumeplan og utarbeidet på oppdrag fra fagdirektørene. Den representerer et samlet fagmiljøs konsensus og er basert på beste tilgjengelige evidens og metodologi for utarbeidelse av nasjonale faglige retningslinjer. Planen anses å oppfylle kravene til god praksis. De økonomiske konsekvenser av vedtaket er begrensede og omfatter kostnader til kurs og videreutdanning for medlemmer av traumeteam. De anbefalte kursene er allerede innarbeidet som nødvendig fagutvikling i arbeidsplaner mange steder. Planen er skrevet med nasjonal implementering for øye. Det er ingen faglige grunner for å gjennomføre regional tilpasning tilsvarende det som ble gjort ved implementering av traumeplanen fra 2006, der regionale tilpasninger førte til unødvendig ulik praksis i landet og implementeringen av traumesystemet ble forsinket med fem år. Den nye planen har tatt høyde for dette og er ment å redusere regionale variasjoner. Likeverdig pasientbehandling av traumepasientene er vektlagt og en samlet oppfølging av planen i alle regionene vil sikre en bedre og mer helhetlig oppfølging av traumepasienter. Administrerende anbefaler at styret tar saken til orientering. Saken vil fremmes til beslutning på styremøte i juni

40 Nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2016 Utarbeidet av en nasjonal faggruppe nedsatt av fagdirektørene i de regionale helseforetak under ledelse av Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi NKT- Traume Planen er tilgjengelig på

41 Innhold Innledning og bakgrunn... 4 Planens format... 7 Planen har to typer anbefalinger... 8 Kunnskapsgrunnlaget... 8 Historikk... 9 Høring... 9 To-delt traumeteam:... 9 Når skal pasienten direkte til traumesenter? Flere kriterier for alvorlig skade og utløsning av traumeteam? Krav til involvert personell: Planlegging av masseskadesituasjoner: Responstid for personell i hjemmevakt: Kriterier for alvorlig skade beregning av overtriage og inklusjon i traumeregister Videre prosess Ordliste Kvalitetsindikatorer Identifisering av alvorlig skade Kriterier for å identifisere alvorlig skade - Destinasjonskriterier Kriterier for å mistenke alvorlig skade Kriterier for alarmering av traumeteam Førstehjelp Rask varsling til medisinsk nødtelefon 113 og iverksetting av livreddende førstehjelp på skadested Medisinsk nødmeldetjeneste Ensartet og korrekt håndtering av nødmeldinger Bil- og båtambulansetjenesten Styrking av ambulansetjenesten Kommunal legevakt Kommunal legevakt skal tilby

42 Avansert prehospital behandling og luftambulanse Avansert prehospital behandling Kapittel Alarmering av traumeteam Kriterier for aktivering av traumeteam Akuttsykehus med traumefunksjon Akuttsykehus med traumefunksjon skal tilby Vedlegg 1: Anbefalinger Vedlegg 2: Skadetilstander som krever ortopedisk øyeblikkelig/primær behandling Behandling av kritiske blødninger og bruk av massiv transfusjon Massiv transfusjon Overføring av den alvorlig skadde pasienten Vedlegg 1: Retningslinjer for kommunikasjon ved alvorlig skade Traumesenter Et traumesenter skal tilby Vedlegg 1: Overflyttingskriterier TRAUME Vedlegg 2: Traumesenter i Norge - Funksjoner og krav Rehabilitering Kompetanse, kapasitet, forutsigbarhet og tidlig igangsettelse av rehabiliteringstiltak 93 Ivaretakelse av involverte personer og pårørende i akuttsituasjoner. Krav til kommunal beredskap Beredskap for ivaretakelse av pårørende, inkludert barn som pårørende Pasienterfaringer Pasientperspektivet skal ligge til grunn for alle handlinger som helsepersonell utfører Nasjonalt Traumeregister Alle sykehus/foretak skal registrere data på alle pasienter til NTR i henhold til inklusjonskriterier for registeret Forebygging Redusere forekomsten av alvorlige skader Vedlegg 1: Forebygging av trafikkskader Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg et eksempel til etterfølgelse Forsvaret Forsvaret en tilleggsressurs i traumeomsorgen Sykehus uten traumefunksjon, helsesentre m.v Sykehus uten traumefunksjon, helsesentre m.v Implementering av ny nasjonal traumeplan - økonomiske konsekvenser

43 Innledning og bakgrunn Kapittel Innledning: Nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2015 Tilgrensende/relaterte retningslinjer og veiledere Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter Traumesystem Introduksjon Om lag 10% av befolkningen skades årlig, og skades så alvorlig at de trenger behandling i sykehus. Årlig dør fortrinnsvis unge og tidligere friske personer av skader. Skader er den hyppigste dødsårsak i befolkningen under år. Kvaliteten på behandlingen av alvorlig skader betyr mye for utfallet med tanke på overlevelse og følgetilstander. Behandlingen vil oftest være tidskritisk, og er avhengig av umiddelbart tilgjengelig og godt forberedt kompetanse. Et traumesystem er en organisering av alle ressurser i den kjeden som behandler den alvorlig skadde pasient, der sømløs overlapping og informasjonsflyt tilstrebes i et system uten terskler eller flaskehalser. Traumesystemet omfatter derfor alle ledd, fra forebygging over førstehjelp på skadested til rehabilitering, det inkluderer pasienterfaringer og implementering av overvåkningssystemer som det nasjonale traumeregister. I 2007 vedtok fagdirektørene i de regionale helseforetak dokumentet «Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter - Traumesystem». Dokumentet ble utarbeidet av en gruppe nedsatt av de regionale helseforetak i 2005, med bred representasjon av ulike fagmiljøer. I dokumentet skrev adm.dir. Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF, på vegne av de fire regionale helseforetak at «Dokumentet vil legges til grunn for en felles saksfremstilling som evt kan suppleres med nødvendige tillegg spesifikt for det enkelte regionale helseforetak, før den fremmes til styrebehandling i alle de regionale helseforetakene. Målsettingen er å oppnå så stor grad av samordning av traumesystemene som mulig.» Det tok likevel år før vedtak ble gjort i de fire RHF er, og implementeringen ble mindre samordnet enn opprinnelig håpet. Ett av punktene i planen var opprettelse av et kompetansesenter for traumatologi. Dette ble beskrevet slik: I arbeidet er det påvist en rekke områder der det er nødvendig å utarbeide forslag til nasjonale standarder. Det er også behov for et organ som skal være pådriver innen praktisk relatert traumeforskning. Derfor mener gruppen at det må etableres et nasjonalt kompetansesenter som i samarbeid med andre skal arbeide med følgende oppgaver: Veiledende standarder for hvordan AMK-personalet skal veilede i forbindelse med oppringninger vedrørende skadde pasienter. Utvikle ensartede, nasjonale retningslinjer for rett rekvirering av luftambulanse til bruk i alle AMK-sentraler. Utvikle nasjonale retningslinjer for traumebehandling for ambulansetjeneste. 4

44 Krav til dokumentasjon av prehospitale funn og etablering av en standard ambulansejournal. Kriterier for aktivering av traumeteam. Kriterier for overflytting fra akuttsykehus til traumesenter (veiledende, avtales regionalt). Kriterier for overflytting til avdelinger med landsfunksjon. Retningslinjer for innhold i overføringstjenester. Utdanning. Traumerelatert forskning og kvalitetskontroll. Koordinering av internasjonale samarbeidsprosjekter. Rehabilitering. Oppfølging av kvalitetssikring ved sykehusene. På grunnlag av ulikhetene i Norge og at store utfordringer ligger utenom de største byene, anbefaler gruppen at et slikt kompetansesenter organiseres som et nettverk med representanter fra alle regionene og alle nivåer i traumebehandlingen. Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi (NKT-Traume) ble åpnet Kompetansetjenesten tok rask kontakt med fagdirektørene for å tilby å forestå en rullering av den nasjonale traumeplan, og fagdirektørmøtet ga i møte Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi (NKT-Traume) i oppdrag å lede revisjon av «Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter Traumesystem» fra Mandat ble utarbeidet etter konsultasjon med Helsedirektoratet, og ble besluttet i mars 2014, og levering ble avtalt til vinter Arbeidsgruppen ble oppnevnt av fagdirektørmøtet etter innspill fra NKT-Traume. Mandat for revisjon av «Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter. Traumesystem». Det ønskes en revisjon av rapporten «Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter. Traumesystem» som ble vedtatt av fagdirektørene for RHF ene i Bakgrunn: Utviklingen siden rapporten «Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter. Traumesystem» ble levert i slutten av 2006 har i all hovedsak vært bra. Alle regionale helseforetak har gjort vedtak om innføring i egen organisasjon, og mange tiltak skissert i planen er allerede implementert. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi er etablert, og tjenesten har gjort en status for viktige elementer av traumesystemet pr mai Mange mål er ved å være nådd, men det er avdekket en del svakheter, spesielt når en ser på hele den akuttmedisinske kjeden (inkl. primærhelsetjenesten) som skal håndtere den alvorlig skadde pasienten. Det er behov for enhetlige prosedyrer og standarder i hele landet. Områdene førstehjelp, samarbeid med kommunal lege i vakt, rehabilitering og pasienterfaringer, sammen med kvalitetskontroll ved hjelp av det kommende nasjonale traumeregister, må grundigere vurderes og implementeres i en kommende revisjon Målet er å skape en robust og sammenhengende kjede uten svake ledd. Arbeidsoppgave: 5

45 Gruppen skal gjennomføre en revisjon av traumerapporten fra Fokus er fortsatt den alvorlig skadde pasient gjennom hele behandlingskjeden. Revisjonen skal bygge på en oppdatert status fra alle de regionale helseforetakenes ledd i den akuttmedisinske kjeden. Kunnskapsbasert praksis fra de nordiske land og andre europeiske land skal oppsøkes for at arbeidsgruppen kan se om det foreligger viten og erfaringer som gjør at nye anbefalinger skal gis. Det er et mål å definere overordnede og identiske behandlingsprosedyrer og pasientforløp med nødvendige lokale tilpasninger innen alle ledd, eller dokumentere årsak der dette ikke kan gjennomføres. Det skal spesielt defineres krav til utdanning, trening og vedlikehold av kompetanse. Det skal beskrives hvordan kvalitetskontroll kan gjennomføres, med forslag til definerte kvalitetsindikatorer (struktur, prosess, resultat). Det skal påpekes hvordan pårørende/brukermedvirkning kan ivaretas i behandlingsforløpet. Det skal spesifikt beskrives hvordan pasientsikkerheten kan ivaretas og styrkes (prosedyrer, rutiner, register etc.). Det skal gjennomføres en konsekvensanalyse med estimat av kostnader og behov for personell. Innstillingen skal sendes på høring av oppdragsgiver, men det kan gjennomføres offentlige møter om forslaget innen overlevering til oppdragsgiver. Avgrensning og tilgrensende arbeid: Definisjonen av den «alvorlig skadde pasient» skal tydeliggjøres, og det skal etableres et skille mot «hverdagstraumatologi». Det forventes en revidert forskrift for akuttmedisin i løpet av høsten Det er nedsatt et utvalg som skal utarbeide en ny NOU om akutt helsehjelp utenfor sykehus med en tidsramme på to år fra oktober Traumerapporten skal ta høyde for den reviderte forskrift for akuttmedisin, men ikke vente på NOU en. Det er ønskelig å ta høyde for forventet innhold i NOU en i den grad det foreligger noe før traumerapporten ferdigstilles. Sammensetning, sekretariat og ledelse: Arbeidsgruppen skal bestå av representanter for alle ledd i den akuttmedisinske kjeden. De regionale traumekoordinatorer/regionale traumeansvarlige leger er kjernen i arbeidsgruppen, og bruker sine respektive organisasjoner som referansegrupper. Leder for Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi fungerer som arbeidsgruppens leder. Det skal dessuten oppnevnes representanter med kompetanse i førstehjelp, ambulansetjeneste, avansert prehospital akuttmedisin, rehabilitering, traumeregistrering, brukerrepresentant og en representant for forsvarets sanitet. En allmennpraktiker inviteres også med som bidragsyter. De oppnevnte arbeidsgruppemedlemmers arbeidsgivere forventes å dekke egne kostnader. Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi påtar seg sekretariatsfunksjonen og dekker kostnader knyttet til organisering og møtelokaler. Reisekostnader dekkes av den enkelte deltakers organisasjon. Fagdirektørene følger arbeidet ved at de holdes orientert og bringes inn i arbeidet ved behov. Ferdigstillelse av revidert traumeplan: Gruppen forventes å kunne levere utkastet sitt vinteren

46 Et omfattende system av ressurser er klar til å behandle den alvorlig skadde pasient slik det fremgår av planen. Arbeidsgruppen mener at en hensiktsmessig organisering på nasjonalt og lokalt nivå kan øke sjansen for å overleve og redusere forekomsten av alvorlige følgetilstander. Dette er vist gjennom solide norske studier utført av både traumesenteret på Oslo Universitetssykehus Ullevål og fagmiljøet innenfor rehabilitering. Planens format Økt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag innen traumebehandling har langt på vei gjort det mulig og naturlig å utforme planen som en samling av nasjonale faglige retningslinjer. Det er imidlertid bare Helsedirektoratet som har myndighet til å utgi nasjonale faglige retningslinjer. Vi har likevel vektlagt å bruke samme metodologi og mal som Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, og en samlet arbeidsgruppe står bak anbefalingene. Planen er tenkt publisert som en nettbasert ressurs, og skal være åpent tilgjengelig for alle. Under høringsrunden var den foreløpig papirbasert, og redigert i Helsedirektoratets mal for nasjonale faglige retningslinjer. En demonstrasjonsside av webløsningen ligger på NKT-Traume vil bidra til at hele planen gjøres tilgjengelig på etter nærmere avtale med de regionale helseforetak. Det vil da bli mulig å ta utskrifter fra siden, men de vil bli merket med utskriftsdato og begrenset gyldighet. I planen er alle planlagte lenker merket med gult, men de er ikke aktive nå. I arbeidet har gruppen hatt et helseøkonomisk perspektiv i tråd med Institute for Healthcare Improvement, «Triple Aim», som tilsier at endringer i helsevesenet generelt må oppfylle tre krav: «Improving the patient experience of care (including quality and satisfaction); Improving the health of populations; and Reducing the per capita cost of health care» (1). En analyse av implementering og økonomiske konsekvenser er tatt med som eget avsnitt. Det er imidlertid viktig å understreke at kravene i denne plan ikke er ekspansive, men langt på vei forholder seg til dagens virkelighet og til dels er dokumentert samfunnsøkonomisk effektive, se for eksempel rehabiliteringskapittelet. Arbeidsgruppens medlemmer har vært: Navn Organisasjon Kompetanseområde Torben Wisborg NKT-Traume Prosjektleder Elisabeth Jeppesen NKT-Traume Prosjektkoordinator Terje Lillegård Helse Nord Regional traumekoordinator Trond Dehli Helse Nord Regional traumeansvarlig lege Ole-Petter Vinjevoll Helse Midt Regional traumekoordinator Bent Åge Rolandsen Helse Midt Regional traumeansvarlig lege Elin Bakkerud/ Kurt Børslid Andersen Helse Vest Regional traumekoordinator Bjørn Christensen/ Eldar Søreide Helse Vest Regional traumeansvarlig lege Rannveig Anderson Helse Sør-Øst Regional traumekoordinator Tina Gaarder Helse Sør-Øst Regional traumeansvarlig lege Siw L. Osmundsen Norsk Førstehjelpsråd Førstehjelp Guttorm Brattebø Helse Bergen Ambulanse/AMK Per Christian Juvkam Ambulanse Midt-Norge Ambulanse Terje Strand OUS HF Avansert prehospital akuttmedisin Audny Anke UNN HF Rehabilitering Olav Røise OUS HF Traumeregister Per Oretorp Personskadeforbundet LTN Brukerperspektiv 7

47 Birgit Abelsen Nasjonalt senter for distriktsmedisin Distriktsmedisin Pål Aksel Næss Forsvaret Krigskirurgi Magnus Hjortdahl Alta helsesenter, Alta kommune Allmennlege i vakt Bjørn Jamtli Helsedirektoratet Observatør Arbeidsgruppen har til sammen holdt seks møter, av disse ett i hhv. Namsos og Tromsø der akuttsykehus med traumefunksjon og traumesenter ble invitert til å kommentere arbeidsdokumenter og utkast. På de første fem møter har det vært invitert eksterne innledere, og gruppen har samkjørt seg med parallelle prosesser (Akuttforskrift, NOU om akuttmedisin utenfor sykehus, Nasjonal sykehusplan) ved å invitere representanter fra disse arbeidsgrupper til våre møter. Vi har lagt stor vekt på åpenhet underveis, og oppfordret arbeidsgruppemedlemmer til å bruke sine fagmiljø som rådgivere og korrektiver i løpet av arbeidet. Planen har to typer anbefalinger STERKE ANBEFALINGER Sterke anbefalinger er hva arbeidsgruppen oppfatter som godt dokumenterte minimumskrav, som ikke skal fravikes. Dette er hva den alvorlig skadde pasienten har krav på, uansett alder, bosted og kjønn. Der evidensgrunnlaget er dårlig er dette en samlet arbeidsgruppes klare anbefaling basert på konsensus i gruppen. ANBEFALINGER Anbefalinger er tiltak som gruppen mener er viktige for den alvorlig skadde, men der evidensgrunnlaget er svakere, og som kan planlegges innført. Anbefalingene er basert på all tilgjengelig viten og konsensus i gruppen. Målgrupper for anbefalingene Planen er laget for beslutningstakere i sentrale helsemyndigheter, regionale helseforetak, lokale helseforetak og hele fagmiljøet, og skal også avspeile pasientenes forventninger til hva et sammenhengende traumesystem skal omfatte, og hvordan dette skal organiseres. Kvalitetsindikatorer I hele planen er det lagt vekt på å beskrive kvalitetsindikatorer som er tilgjengelige, målbare og sammenlignbare, og som vil ha effekt for pasientens utfall/behandlingens kvalitet. I utgangspunktet anvendes formatet «struktur, prosess og resultat». Selv om det nasjonale traumeregister ikke er leveringsdyktig med resultatvariabler ennå vil lokale registre og egenkontroll med hjelp av planens kvalitetsindikatorer kunne finne svake ledd i behandlingskjeden. Kvalitetsindikatorer er beskrevet i et eget avsnitt. Kunnskapsgrunnlaget Utgangspunktet for det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i planen er et omfattende litteratursøk med «trauma systems» som søkeord. Det er søkt i databaser for utenlandske retningslinjer G-I-N og NICE. NICE har nettopp utgitt et høringsnotat om en del traumerelevante spørsmål (2). Denne retningslinje er på høring og kommet så sent at den ikke er inkludert i denne versjon av ny traumeplan. I tillegg har vi søkt i de kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverkene «Up to Date» og «Best Practice» samt etter systematiske oversikter i The Cochrane Library. Det er gjennomført pyramidesøk i i McMaster og søkt etter enkeltstudier i PubMed. Erfaringer fra andre europeiske land og USA 8

48 (3) er tatt inn der det har vært mulig. Tross økende forskningsaktivitet er det enda en del felt som er dårlig undersøkt. Erfaringsbasert kunnskap er dekket av en solid arbeidsgruppe med høy kompetanse. Alle områder er diskutert i plenum, og en samlet arbeidsgruppe, med representanter for alle fagfelt i behandlingskjeden, står bak anbefalingene der evidensgrunnlaget er mangelfullt. De fleste av anbefalingene i denne planen er på grunnlag av disse elementene basert på konsensus. Referanser National Clinical Guideline Centre: DRAFT FOR CONSULTATION - Major trauma: assessment and initial management. August American College of Surgeons. Committee on Trauma. Resources for Optimal Care of the Injured Patient Historikk Gruppen leverte høringsutkast til fagdirektørene , og NKT-Traume har gjennomført høringsprosessen sommeren Høring Det kom 46 høringssvar, hvorav 43 instanser godkjente publisering av svarene på der de fortsatt er tilgjengelige. Høringene var generelt svært positive, og mange forslag har blitt tatt til følge. Noen få innspill trenger særskilt kommentar, som er avgitt av hele arbeidsgruppen i konsensus. To-delt traumeteam: Flere høringssvar tok til orde for å åpne for innføring av to-delte traumeteam. Arbeidsgruppen er ikke enig i dette. Pasienter som oppfyller kriteriene i figur «Kriterier for alarmering av traumeteam» skal utløse sykehusets traumeteam. Pasienter som ikke oppfyller kriteriene, eller bare har treff i kriteriene: alder, grunnsykdom, graviditet og/eller antikoagulasjon tas imot etter lokale planer, det kan være lite team eller andre, men traumeteamet tilkalles dersom pasienten viser seg å være eller komme innenfor kriteriene i figur «Kriterier for alarmering av traumeteam». Arbeidsgruppen understreker at det er viktig at alle sykehus følger kriteriene for utløsning av traumealarm lojalt, men også at de registrerer hvilke kriterier som lå bak utløsning av traumealarm. Dermed kan vi i løpet av et år samle data som tillater revisjon av kriteriene hvis andelen av overtriage blir for høy. Hittil har de enkelte sykehus operert med egne, lokale kriterier, som har umuliggjort samkjørt revisjon av traumeteamkriterier. Det er lagt opp til at den nye traumeplan representerer et lærende system som løpende tilpasses på bakgrunn av dokumenterte erfaringer. 9

49 Når skal pasienten direkte til traumesenter? Gruppen har definert en transporttid fra skadested til traumesenter på 45 minutter som veiledende grense for når pasienten skal direkte til traumesenter fremfor til akuttsykehus med traumefunksjon. Den mistenkt alvorlig skadde pasient er i en dynamisk situasjon, der fysiologi kan endres rask. Helsepersonell på stedet kan velge å endre destinasjon basert på endringer i fysiologi eller transportforhold, og noen pasienter kan ha skader som ikke tillater transport forbi et akuttsykehus med traumefunksjon. Dette kan være luftveis- eller blødningsproblemer som ikke kan håndteres av tilgjengelig personell på stedet. Flere kriterier for alvorlig skade og utløsning av traumeteam? Det kom forslag om at skader forårsaket av ATV, hest og i forbindelse med rus. Rus ble lagt til som tilleggskriterium i figuren for utløsning av traumeteam. Krav til involvert personell: Det kom flere innspill om å understreke kravene til kompetanse blant personell i hele behandlingskjeden hele året, altså at ferie og vikarbruk ikke kan begrunne lavere kompetanse. Arbeidsgruppen anser dette som selvsagt, men understreker det hermed. Dersom kompetanse ikke kan opprettholdes forutsetter vi at funksjonene som rammes overføres andre, og at behandlingskjeden informeres og holdes oppdatert. Planlegging av masseskadesituasjoner: Det var flere forslag om egne avsnitt om masseskadesituasjoner i den nye plan. Masseskadesituasjoner håndteres ved bruk av ny veileder for masseskade og ved oppskalering av dagens forhåpentlig velfungerende system. Masseskader behandles ikke videre i denne plan, men forutsettes planlagt og øvd på i tråd med veileder for masseskade (Nasjonal veileder for masseskadetriage. IS-0380). Responstid for personell i hjemmevakt: I denne planen står det «For personell i hjemmevakt, skal responstiden være <30 min etter første varsling». Dette er i strid med planen fra 2006, der det står «Aktiveringstid for traumeteam, akuttrom, operasjonsstue og røntgenundersøkelse av toraks på mindre enn 15 minutter». Mange har reagert på det, og etterlyser evidensgrunnlaget. På de fleste akuttsykehus med traumefunksjon vil dekkes av Helsetilsynets krav til akutt sectio for sykehus med fødeavdelinger, der tid fra beslutning til forløsning av barnet er definert som mindre enn 15 minutter. Det er store bekymringer ved de økonomiske konsekvenser av å innføre 15 minutter som fast krav for alt personell, og de fleste akuttsykehus rapporterer at personellet likevel er til stede innen 15 minutter. Gruppen velger å la formuleringene stå, men understreker at personell i hjemmevakt må varsles og starte transport allerede når en mistenkt alvorlig skadd pasient varsles fra AMK, og ikke når pasienten har ankommet sykehuset. Kriterier for alvorlig skade beregning av overtriage og inklusjon i traumeregister Det var flere forslag om å endre definisjonen av alvorlig skade når pasienten er ferdigbehandlet til Injury Severity Score (ISS) >9, New Injury Severity Score (NISS) > 12 m.fl. Gruppen har valgt å beholde ISS > 15 som kriterium ved beregning av overtriage, for å kunne sammenligne norske resultat med utenlandske. 10

50 Videre prosess Arbeidsgruppen anbefaler sterkt at planen vedtas slik den foreligger. Ved å ta imot tilbudet fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi om bistand til webpublisering vil kunnskapen kunne spres rask, og oppdateres ved behov. Målsetningen bør fortsatt være å «å oppnå så stor grad av samordning av traumesystemene som mulig», slik adm.dir. for Helse Sør-Øst skrev ved presentasjonen av den første plan i Full nytte av planen oppnås først når medisinsk viten kombineres med effektiv opplæring og med implementering, se figuren under. Effekten avhenger altså nå av en besluttsom implementering med bruk av eksisterende nettverk, bl.a. NKT-Traumes nettverk av regionale traumekoordinatorer. Figur 1. The Utstein formula for survival (Søreide E, Morrison L, Hillman K, Monsieurs K, Sunde K, Zideman D, Eisenberg M, Sterz F, Nadkarni VM, Soar J, Nolan JP; Utstein Formula for Survival Collaborators. Resuscitation Nov;84(11): Med tillatelse fra forfatter og Elsevier). 11

51 Ordliste ACS-COT AIS AMK L-AMK LA-AMK R-AMK AMIS ATCN ATLS CBRNE BMI BT CNS CVK DSTC-kurs EPJ Evidensgrunnlag Fasciotomi FAST FOU G-I-N GCS HF HMS HLR ICD ISS KITS KOKOM LA LAT LIS LV Manchester TS MRMI MTU NACA score The American College of Surgeons, Committee on Trauma The Abbreviated Injury Scale Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Lokal AMK AMK med koordineringsansvar for luftambulansebase(r) Regional AMK Oppdragsadministrative system i AMK Advanced Trauma Care for Nurses Advanced Trauma Life Support Omfatter farlige kjemiske stoffer (Chemical), biologiske agens (Biological), radioaktiv stråling (Radiation), kjernefysisk stråling (Nuclear) og eksplosiver (Explosive) og deres helseskadelige effekter Body mass index Blodtrykk Sentralt nervesystem Sentralt venekateter Definitive Surgical Trauma Care - Kurs i traumatologi og krigskirurgi Elektronisk pasientjournal Kunnskapsgrunnlag Kirurgisk åpning av en bindevevsmembran rundt en muskellosje Focused Assessment with Sonography in Trauma Forskning og utvikling Guidelines International Network Glascow Coma Scale Helseforetak Helse miljø og sikkerhet Hjerte-lungeredning Det internasjonale diagnoseklassifiseringssystemet Injury Severity Score Kurs i traumesykepleie Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Luftambulanse Den nasjonale luftambulansetjenesten Lege i spesialisering Legevakt Manchester Triage Scale 5 trinns skala Medical Response to Major Incidents Medisinsk Teknisk Utstyr Scoring system of the severity in cases of medical emergencies 12

52 NAKOS NFR NISS NKT-traume Nklm NICE NorSCIR NOU NTP NTR OUS Overtriage PHTLS PLiVo PROMS PTSD RETTS RHF RSI med intubasjon SATS Norge SUS Thoracotomi TNCC Triage Undertriage UNN VHA Nasjonal Kompetansetjeneste for Prehospital Akuttmedisin Norsk førstehjelpsråd New Injury Severity Score Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin The National Institute for Health and Care Excellence Norsk ryggmargsskaderegister Norges offentlige utredninger Norsk transportplan Nasjonalt Traumeregister Oslo universitetssykehus Overbehandling utløsning av ressurser som ikke var indisert PreHospital Trauma Life Support Pågående livstruende vold Pasientrelaterte utfallsmål Post traumatisk stresslidelse Rapid Emergency Triage and Treatment System Regionale helseforetak Rapid Sequence Induction akuttinnledning av anestesi Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy (South African Triage System) Stavanger Universitetssykehus Kirurgisk åpning av brystkassen Trauma Nursing Core Course Pasientprioritering til behandling og transport Underbehandling manglende utløsning av indiserte ressurser Universitetssykehuset i Nord-Norge Viskoelastiske metoder (TEG og ROTEM) Definisjonskatalog: 13

53 Kapittel Kvalitetsindikatorer Tilgrensende/relaterte retningslinjer og veiledere Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Introduksjon Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende og publikum skal få bedre kunnskap om kvaliteten i helsetjenesten. Helsedirektoratet har i den forbindelse etablert egne kvalitetsindikatorgrupper som har i oppgave å identifisere og utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor sine områder. Det er ledelsen i Helsedirektoratet som tar endelig beslutning om hvilke grupper som skal opprettes og hva som skal være mandatet til den enkelte gruppen. En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Det er vanlig å dele inn kvalitetsindikatorer i struktur-, prosess- eller resultatmål. Strukturmål retter seg mot forhold som helsesystemets kapasitet, personalets kompetanse, osv. Prosessmål evaluerer i hvilken grad klinisk praksis er i samsvar med det som anses å være optimale prosedyrer for utredning og behandling. Resultatmål gir informasjon om de helsemessige effektene av behandlingen, for eksempel funksjon eller overlevelse. Det foreligger ikke konsensus om hvilke av disse kvalitetsmålene som helst bør velges, eller hvordan sammenhengen mellom dem er. Ulike tilnærminger har sine fordeler og ulemper, og det er viktig at det tas hensyn til dette ved utviklingen av indikatorsystemene (1, 2). Indikatorer kan sjelden stå alene, men kan brukes som ledd i en samlet vurdering. Resultatindikatorene noe om hvorvidt tjenestene er trygge, sikre og virkningsfulle det er summen av alle indikatorene som kan gi informasjon om den samlede kvaliteten på tjenestene (3). Her inngår det Nasjonale Traumeregisteret (NTR) som viktigste indikator. Nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten skal gi informasjon om kvaliteten helsetjenestene brukerne får. De brukes også til kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring. Tverrfaglige grupper fra helse- og omsorgssektor, registermiljø og helsedirektoratet definerer parametere for å måle tjenester av god kvalitet. De nasjonale kvalitetsindikatorene sammenlikner kvalitet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. NTR skal inngå som en nasjonal kvalitetsindikator innen behandling av alvorlig skadde. Anvendelse av kvalitetsindikatorer for overvåking av tjenestenes ytelser kan ha flere formål. Myndigheter og eiere av helseinstitusjoner har forventninger om at kvalitetsindikatorer skal gi relevant styringsinformasjon og bidra til en åpenhetskultur knyttet til sykehusenes faglige standard og resultatoppnåelse. Like viktig er det at arbeidet på dette området kan bidra til at helsepersonell kontinuerlig følger med på klinisk praksis og forbedrer kvaliteten på det de leverer (1). 14

54 Bruk av kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer kan bidra til målrettet helsepolitisk styring og til målrettet virksomhetsstyring. Kvalitetsindikatorer kan brukes til å evaluere måloppnåelse slik at eventuelle gap mellom den oppnådde og den ønskede verdi synliggjør potensialet for kvalitetsforbedring. Alle traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon skal overvåke sine resultater ved hjelp av det nasjonale traumeregisteret. Ved overvåkningen av kvalitet må man se på alle sider av omsorgen (systemet, behandlingsprosesser og behandlingsresultater). De elementene som velges må speile det som ønskes målt og må samtidig kunne måles enkelt. Se kvalitetsindikatorer i hvert kapittel. Referanser 1. Rygh LH, Mørland B. Jakten på de gode kvalitetsindikatorene. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:2822;(5) 2. Evans C, Howes D, Pickett W, Dagnone L. Audit filters for improving processes of care and clinical outcomes in trauma systems. Cochrane Database Syst Rev Oct 7;(4). 3. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Vedlegg Figur 1. Fig. 2. From Gruen RL et al. Br J Surg 2012; 99 (suppl 1): Med tillatelse fra Russell Gruen og Wiley. 15

55 Kapittel Identifisering av alvorlig skade Tilgrensende/relaterte retningslinjer og veiledere Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp Introduksjon Traumesystemet skal omfatte pasienter med potensielt alvorlig skade. Mistanken om at en person er alvorlig skadd baseres på all tilgjengelig viten men fordi slike skader må transporteres og behandles raskt må beslutning om å anse pasienten for alvorlig skadd treffes før alle fakta er kjente. Alle traumesystem aksepterer derfor en viss grad av feil i vurderingen. Å anse pasienten alvorlig skadd der det viser seg å være mindre alvorlig er overtriage, og kan oppfattes som en unødvendig mobilisering av de som stiller i traumeteam. Dette er analogt til å utføre hastekeisersnitt på mistanke om at barnet har oksygenmangel, der barnet viser seg å være upåvirket. Å anse pasienten som lite skadd og ikke utløse traumealarm er undertriage, og er farlig for den enkelte pasient. For å unngå å ha utilstrekkelig kompetanse til å behandle alvorlig skadde er det nødvendig å forberede seg på mistanke, og akseptere en viss feilmargin. Internasjonalt aksepteres overtriage, men ikke mer enn 5 % undertriage (1). Det finnes ulike kriterier for å mistenke eller anse en pasient som alvorlig skadd. Det best dokumenterte er CDC Field Triage 2011 (2). Dette bygger på fire kriterier satt opp etter fallende treffsikkerhet og alvorlighetsgrad: Fysiologisk påvirkning Anatomiske skadeomfang Skademekanisme Andre tilstander/faktorer som øker risikoen for alvorlig skade Kriteriene, basert på CDC og konsensus i arbeidsgruppen, er beskrevet i (figur 3) i dette avsnitt. Beslutning om alvorlighetsgrad treffes på de første tilgjengelige opplysninger, oftest fra innringer/skadested, også når de er ufullstendige. Anbefalt destinasjon bør kun endres dersom vurdering av behandlende lege eller åpenbare behov eller skader tilsier det. Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp veileder AMK-operatører i å fastslå hastegrad og anbefalt respons, men er underordnet kriteriesettet i dette avsnitt. Sykehusbehandling av pasienter med mistenkt alvorlig skade skal skje på traumesenter eller akuttsykehus med traumefunksjon. Helsesentre, legevakt, eller sykehus uten traumefunksjon har ikke organisert beredskap for behandling av alvorlig skadde, men kan brukes i påvente av transport, se avsnittet «Sykehus uten traumefunksjon, helsesentre m.v.». Kriterier for å identifisere alvorlig skade - Destinasjonskriterier STERKE ANBEFALINGER Alle pasienter skal raskest mulig til det sykehus som kan ferdigbehandle dem Alvorlig skade mistenkes når pasienten oppfyller kriteriene i figur 2 under vitale funksjoner og/eller skadeomfang. Dersom bare et kriterium i skademekanismen er oppfylt OG det samtidig er et kriterium i gruppen med kompliserende tilstander er det også stor risiko for alvorlig skade. Disse pasienter skal til traumesenter 16

56 Dersom det er mer enn 45 minutters transporttid til traumesenter transporteres en pasient som er fysiologisk påvirket til nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon Den mistenkt alvorlig skadde pasient er i en dynamisk situasjon, der fysiologi kan endres rask. Helsepersonell på stedet kan velge å endre destinasjon basert på endringer i fysiologi eller transportforhold, og noen pasienter kan ha skader som ikke tillater transport forbi et akuttsykehus med traumefunksjon. Dersom pasienten ved ankomst til akuttsykehus med traumefunksjon viser seg å oppfylle kriteriene for alvorlig skade skal det tas kontakt med traumeleder ved traumesenter Målgrupper for anbefalingene Ambulansearbeidere, AMK operatører, leger på skadested Kvalitetsindikatorer Viktige prosessindikatorer vil være: Undertriage under 5 % (1) Overtriage <50 % (1) Andel med transporttid til traumesenter mindre enn 45 minutter (ellers skal pasienten til akuttsykehus med traumefunksjon) Andel med traumeteam utløses basert på kriteriene i figur 2 (lenke) (1) Andel med korrekt destinasjon fra skadested for alle som mistenkes alvorlig skadd (2) Resultatindikatorer vil være overlevelse og sekveler. Andre tenkelige resultatindikatorer er infeksjoner, multiorgansvikt, re-operasjoner m.v. Alle traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon skal overvåke sine resultat gjennom det nasjonale traumeregister (se «traumeregister») Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget er nasjonale og internasjonale studier der ulike kriteriesett er validert ved å se på alvorlighetsgrad og mortalitet etter prehospital triage. Referanser 1. American College of Surgeons Committee on Trauma. Resources for the optimal care of the injured patient Center for Disease Control and prevention. Guidelines for Field Triage of Injured Patients. Recommendations of the National Expert Panel on Field Triage, MMWR 2012; 61: 1: Vedlegg Figur 3. Identifikasjon og destinasjon - alvorlig skadde 17

57 Kriterier for å mistenke alvorlig skade 18

58 Kriterier for alarmering av traumeteam 19