Håndbok for G4S-kampanjen. omtanke solidaritet samhold

Transkript

1 Håndbok for G4S-kampanjen omtanke solidaritet samhold

2

3 Du trengs! Sammen skal vi klare å gjøre det dyrt for selskap å tjene på okkupasjonen og da trenger vi deg med på laget! Private selskap har blitt en integrert del av den israelske okkupasjonen av palestinske områder. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp ga i 2012 ut rapporten «Farlige forbindelser: norske bånd til den israelske okkupasjonen». Rapporten viste at norske myndigheter og selskap, gjennom finansielle investeringer og handel, er involvert i virksomhet som bidrar til Israels brudd på folkeretten og menneskerettighetene under okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen. 1 Flere multinasjonale selskap som er ansvarlige for grove normbrudd på okkupert område, er tilstede her i Norge. Gjennom leveringen av sikkerhetstjenester til israelske fengsler og de folkerettsstridige bosettingene, bidrar verdens ledende sikkerhetsselskap G4S til Israels brudd på menneskerettighetene og folkeretten. Mens situasjonen for palestinerne blir stadig mer desperat som følge av den israelske okkupasjonen, velger G4S å delta i aktiviteter som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger og militær undertrykkelse. Selskapet har et ansvar for ikke å bidra til brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Derfor krever Fagforbundet og Norsk Folkehjelp at G4S umiddelbart trekker seg ut av all virksomhet på okkupert palestinsk land og stanser alle leveranser til israelske fengsler, der palestinske fanger sitter fengslet i strid med Genèvekonvensjonene. Vi håper denne håndboka vil være en nyttig ressurs i G4S-kampanjen. God kampanje! Fagforbundet Norsk Folkehjelp Forbundsleder Generalsekretær h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 3

4 Om oppropet 4. november 2012 skrev 21 norske organisasjoner under på et opprop med krav om at G4S umiddelbart trekker seg ut av all virksomhet på okkupert palestinsk land og stanser alle leveranser til israelske fengsler, der palestinske fanger sitter fengslet i strid med Genèvekonvensjonene. Organisasjonene som skrev under på oppropet var: Amnesty International i Norge, LO i Oslo, AUF i Oslo, EL&IT forbundet, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Folkehjelp, KFUK-KFUM Globals Midtøsten-komité, Fagforbundet i Oslo, Palestinakomiteen i Norge, Fellesforbundet avd 023, Raufoss Jern og Metall, Palestine Network Norway, Fellesforbundet avd 850, Oslo Grafiske Fagforening, Rødt, Fellesorganisasjonen, Sosiale institusjoners forening, Fellesutvalget for Palestina, Sosialistisk Ungdom, Handel og kontor i Norge, Sosialistisk Venstreparti og Industri Energi. Oppropet kan leses her: opprop-fra-21-organisasjoner-g4s-bidrar-til-okkupasjonen-av-palestina/ Håndboka: hvordan kan den brukes? Målet er at denne håndboka skal være en ressurs for aktivister med ulike spørsmål og behov. Det er ikke nødvendig å lese den fra start til slutt for å bidra i kampanjen. Her kan dere lære mer om hvordan G4S medvirker til Israels menneskerettighets- og folkerettsbrudd, og få inspirasjon til hvordan dere kan bidra i kampanjen! Det første kapittelet gir en oversikt over hvordan G4S bidrar til israelske menneskerettighets- og folkerettsbrudd. Kapittel 2 gir informasjon om G4S sine ulike aktiviteter her i Norge. Deretter gir kapittel 3 konkrete tips til hvordan du kan bidra i kampanjen, i kapittel 4 får du hjelp til å svare på motargumenter, og i kapittel 5 finner du en ressursbank hvis du ønsker å finne mer informasjon på egen hånd. Vi har laget forslag til brev som kan sendes til butikker/institusjoner som kjøper G4S sine tjenester, leserbrev som kan sendes til lokalavisa, og et forslag til interpellasjon som kan fremmes i ditt lokale kommunestyre. Disse finner dere i kapitlene 5-7. Kapittel 8 gir en oversikt over noen av de seirene vi allerede har hatt i den globale kampanjen for å få G4S til å bryte sine bånd til den israelske okkupasjonen. De tre siste kapitlene er skrevet med sikte på de som vil fordype seg mer i enkelte temaer. Kapittel 10 tar for seg situasjonen for palestinske fanger, mens kapittel 11 har et fokus på forholdene for palestinske barn i israelske fengsler. Det siste kapittelet er en kritisk gjennomgang av professor Hjalte Rasmussens rapport, hvor han konkluderer at det ikke er grunnlag for å anse G4S eller ansatte i konsernet for strafferettslig å ha medvirket til opprettholdelse av bosettinger, og at konsernets tilstedeværelse ikke kan begrunne anklager om krigsforbrytelser. 4 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

5 Innholdsfortegnelse Håndbok for G4S-kampanjen... 1 Du trengs! Om oppropet Håndboka: Hvordan kan den brukes? G4S og den israelske okkupasjonen G4S i Norge Hva kan du gjøre? Svar på motargumenter! Forslag til brev Forslag til leserbrev Forslag til interpellasjon Det nytter! Ressursbank Fordypning: Palestinske fanger i israelske fengsler Fordypning: Palestinske barn i israelske fengsler Fordypning: Professor Hjalte Rasmussens rapport Fotnoter h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 5

6 Kart over Israel og de okkuperte palestinske områdene fra FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (UN OCHA). 6 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m pa n j e n

7 1. G4S og den israelske okkupasjonen G4S er et internasjonalt selskap som leverer private sikkerhetstjenester. Selskapet i dag er et resultat av sammenslåingen av det britiske selskapet British Securior og danske Group 4 Falck i Med operasjoner i 125 land og ansatte, er G4S verdens største sikkerhetsselskap, og den største arbeidsgiveren på aksjebørsen i London. 2 I Norge har selskapet rundt ansatte og omsetter for 1.2 milliarder. 3 I 2002 kjøpte Group 4 Falck opp Hashmira, Israels største leverandør av sikkerhetstjenester. G4S eier i dag 91 prosent av aksjene i Hashmira (også kalt G4S Israel). 4 G4S har plassert seg som aktør innen den private sikkerhetsindustrien i Israel, som er den sterkest voksende økonomiske sektoren i landet. I følge Who Profits from the Occupation (Who Profits), 5 et prosjekt drevet av israelske Coalition of Women for Peace, har private sikkerhetsfirmaer i økende grad tatt over oppgaver som tradisjonelt sett har vært utført av det israelske militæret. 6 Hashmira tilsluttet seg FNs Global Compact som et underselskap av G4S i september Global Compact er et initiativ som forplikter selskaper og virksomheter til å operere innenfor universelt aksepterte prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. 7 G4S Israels tilslutning til FNs Global Compact er ikke forenlige med selskapets levering av sikkerhetstjenester til israelske fengsler eller butikker og banker i bosettinger på okkupert område. 2015: ikke slutten på G4S sine bånd til den israelske okkupasjonen. På G4S sine hjemmesider står det: «Alle omdiskuterte gjenstående kontrakter har G4S uttalt at man omgående avslutter i forhold til juridiske forpliktelser med Israel. Dette skjer fra nå og frem til 2015, hvor siste kontrakt utløper». 8 Dette er misvisende. I et intervju med Dagsavisen 16. januar forklarte Debbie McGrath, informasjonsansvarlig for G4S i London, hvilke kontrakter selskapet har planlagt å avslutte: «Det er snakk om en politistasjon, et fengsel og noen få kontrollposter. Men vi har ingen mennesker der nede fysisk, det vi leverer er sikkerhetssystemer, altså utstyr til adgangskontroll, pinkoder og TV-overvåking» betyr altså ikke slutten på G4S sine aktiviteter på okkupert, palestinsk område eller bidrag til Israels menneskerettighets- og folkerettsbrudd. Selv om G4S gjennomfører planene om å avslutte enkeltkontrakter med Israel innen 2015, vil de fortsette å medvirke til israelske folkerettsbrudd ved å levere sikkerhetstjenester til ulovlige bosettinger og israelske fengsler hvor palestinere blir holdt i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen. I avsnittene nedenfor kan du lese mer om hvordan G4S vil fortsette å bidra til den israelske okkupasjonen og israelske menneskerettighets- og folkerettsbrudd. Sikkerhetstjenester til israelske fengsler I juli 2007 inngikk G4S Israel en kontrakt med det israelske fengselsvesenet om å levere sikkerhetssystemer til fengselsvesenets hovedanlegg. Blant fengselsanleggene G4S Israel leverer sikkerhetssystemer til, er Ketziot, Megiddo og Damon i Israel. G4S har levert hele sikkerhetssystemet til Ketziot-fengselet og et sentralt kontrollrom for Megiddo-fengselet. I tillegg har G4S levert sikkerhetssystemer til Ofer-fengselet på h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 7

8 Vestbredden, og interneringsleirene Kishon («Jalameh») og Jerusalem («Russian Compound»). 10 Menneskerettighets- og fangerettighetsorganisasjoner har samlet informasjon som viser at det har vært mange tilfeller av tortur og mishandling av fanger i disse interneringssentrene. 11 Ketziot, Megiddo og Damon: «Sikkerhetsfengsler» inne i Israel Ketziot, Megiddo og Damon er fengsler som er plassert inne i Israel, og alle har palestinske politiske fanger. 12 Plassering av fengsler for palestinske fanger inne i Israel og overføring av fanger til okkupasjonsmaktens territorium er en krigsforbrytelse i følge den fjerde Genèvekonvensjonen. Konvensjonens artikkel 76 sier: «De beskyttede personer som er anklaget skal holdes fengslet i det okkuperte land og hvis de dømmes skal de sone straffen der.» 13 Når palestinske fanger blir overført fra de palestinske områdene til fengsler i Israel, blir det som regel ikke mulig for familien å besøke dem i fengsel på grunn av den sterkt begrensede bevegelsesfriheten til palestinere på okkupert område. Fanger som har familie på Gazastripen, har ikke hatt mulighet til å få besøk av familiemedlemmer siden UNICEF, FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn, lanserte i mars 2013 en rapport om barn i israelsk militær varetekt. I rapporten påpekes det at det å holde palestinske barn fengslet i Israel, utgjør et brudd på barnekonvensjonens artikkel 37 c), der det står at barn har rett til å opprettholde forbindelsen med sin familie gjennom brevveksling og besøk, unntatt under særlige omstendigheter. 15 Systematiske overgrep mot palestinske fanger I fengslene G4S leverer tjenester til er mange fengslet uten lov og dom. Det er rapportert om systematiske overgrep mot palestinske fanger i disse fengslene. 16 Ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B Tselem ble palestinere holdt i israelske fengsler i januar B Tselem og Hamoked har dokumentert at avhør av den israelske sikkerhetstjenesten regelmessig innebærer psykiske og fysiske overgrep. 17 Ifølge organisasjonen Defence for Children International (DCI) i Palestina har rundt 7500 barn de siste elleve årene, noen ned i tolv-årsalderen, blitt arrestert, avhørt, og fengslet i israelske militære og sikkerhetsfengsler. I rapporten om palestinske barn i israelsk varetekt, slår UNICEF fast at mishandling av palestinske barn i israelsk varetekt virker utbredt, systematisk og institusjonalisert. I rapporten står det videre at UNICEF fant eksempler på praksis som tilsvarte «grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff» i strid med FNs konvensjon om barns rettigheter og torturkonvensjonen. 18 I februar 2013 utløste dødsfallet til den palestinske fangen Arafat Jaradat store protester på Gaza og Vestbredden. Jaradat døde i Megiddo-fengselet, og ifølge de palestinske selvstyremyndighetene viste obduksjonen at dødsårsaken var tortur. 19 Ifølge Who Profits, har G4S Israel installert, og opererer det sentrale kontroll-rommet ved Megiddo-fengselet. 20 G4S har bekreftet at de vil avslutte kontrakten med ett av fengslene de i dag leverer sikkerhetstjenester til, men det er uvisst hvilket fengsel det er snakk om. 21 Dette betyr at G4S vil fortsette å levere tjenester til israelske fengsler som holder palestinske fanger, inkludert barn. For å lese mer om forholdene for palestinske fanger i israelske fengsler, se kapitlene 10 og h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

9 Damon-fengselet har ifølge det israelske fengselsvesenet 500 fanger. Samtlige er palestinere fra Vestbredden, som blir holdt her i strid med den fjerde Genèvekonvensjonens artikkel 76. (Bilde: Who Profits) Sikkerhetsutstyr og vedlikehold til kontrollposter Ifølge Who Profits leverer G4S utstyr for å skanne bagasje og personer til flere israelske kontrollposter på Vestbredden, inkludert Qalandia, Bethlehem og Irtah. Flere av kontrollpostene som er plassert langs murens rute inne på palestinsk område, har G4S levert sikkerhetsutstyr til.22 Dette ble bekreftet av det israelske forsvarsministeriet i et svar på en henvendelse fra Who Profits: «G4S is one of the companies that provides inspection [services] and scanning equipment to all the Israeli checkpoints along the separation wall [in the West Bank]».23 Ifølge B Tselem fungerer rundt 35 kontrollposter som en del av den internasjonalt fordømte separasjonsbar rieren.24 Separasjonsbarrieren er ofte kalt «muren», siden den noen steder tar form av en åtte meter høy sementmur, mens den andre steder er et gjerde av piggtråd med kameraovervåkning og militære sikkerhets soner på begge sider. Muren har ifølge Israel som formål å forhindre ukontrollert adgang av palestinere inn til Israel. 85 % av barrierens rute går inne på palestinsk område.25 Sammen utgjør muren og kontrollpostene et system som hindrer palestinsk ferdsel på Vestbredden. Utredere fra Corporate Watch tok i februar 2013 bilder av et G4S-skilt på en bygning på en vei som ledet opp mot den militære sjekkposten Gilo.26 G4S har i tillegg levert sikkerhetsutstyr til det israelske politiets hoved kvarter på Vestbredden, som befinner seg i nærheten av bosettingen Ma ale Adumim.27 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m pa n j e n 9

10 Et G4S-skilt på en bygning ved en vei som leder opp til den militære sjekkposten Gilo. (Bilde: Corporate Watch 04/02/2013) Sikkerhetstjenester til bosettinger Organisasjonen Danwatch har avdekket at G4S leverer sikkerhetstjenester til bosettingene Modi in Illit, Ma ale Admumim og Har Adar på Vestbredden. 28 I 2002 ble det avslørt at Hashmira hadde rundt 100 bevæpnede vakter i bosettingen Kedumim. Kort tid senere kunngjorde G4S at de ønsket å trekke seg ut av Vestbredden. 29 Men G4S kommer til å fortsette å levere sikkerhets- og alarmtjenester til banker og supermarkeder i folkerettsstridige, israelske bosettinger, også etter Folkerettsprofessor Hjalte Rasmussen sier følgende om de opplysningene han mottok fra G4S-ledelsen: G4S har for det første kontrakter med en række store kommercielle kunder, såsom banker, supermarkeder og tøjkæder, om levering af vagter til kundernes filialer og butikker efter kundernes ønske. De pågældende filialer og butikker er for langt hovedpartens vedkommende beliggende i Israel, men G4S er også kontraktligt forpligtet til at levere vagter til de filialer eller butikker, derrent undtagelsesvis er placeret øst for Den Grønne Linje, konkret i Østjerusalem eller på Vestbredden. 30 Ved å levere sikkerhetstjenester til bosettingene på Vestbredden, bidrar G4S til Israels folkeretts- og menneskerettighetsbrudd. En granskningskomité fra FNs menneskerettighetsråd ga ut en rapport i februar 2013 som viser at Israels utvidelse av de ulovlige bosettingene på Vestbredden medfører alvorlige krenkelser av 10 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

11 palestinernes selvbestemmelsesrett og internasjonal humanitær lov. En rekke tjenester som G4S leverer, som for eksempel levering av overvåkingsutstyr for bosettinger, muren og kontrollpostene, og levering av tjenester og materiell som bidrar til vedlikehold og tilstedeværelsen av bosettinger, inkludert transport, nevnes som eksempler på selskapers aktiviteter på okkupert område som de mener reiser særegne bekymringer om menneskerettighetsbrudd. 31 I juli 2010 tok G4S over et privat israelsk sikkerhetsfirma, Aminut Moked Artzi, som er ansvarlig for sikkerheten i industrisonen Barkan, knyttet til bosettingen Ariel. Det er ikke noe som tyder på at G4S har planer om å slutte å levere sikkerhetstjenester til Barkan. 32 En sikkerhetsanordning fra G4S i et supermarked i Modi in Illit-bosettingen. Bildet er tatt i april 2010 (Who Profits). h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 11

12 2. G4S i Norge Det norske hovedkontoret til G4S ligger på Tåsen i Oslo. Selskapet leverer en rekke sikkerhetstjenester til kunder i både offentlig og privat sektor rundt om i Norge. Et første steg når du skal sette i gang G4Skampanjen, er å kartlegge G4S sine aktiviteter i ditt nærmiljø. Vi har valgt ut et knippe eksempler på ulike kontrakter og oppdrag rundt om i Norge: 33 G4S står for sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn Gardermoen. Selskapet hadde ansvaret for sikkerheten under Ski-VM i Oslo i G4S har ansvaret for sikkerheten på Color Lines fartøy og terminaler. Selskapet leverer sikkerhetstjenester til T-banen og trikken i Oslo. G4S sørger for sikkerheten på Bergen Havn. G4S har hatt ansvaret for sikkerheten under Olje- og Energimessa i Stavanger. 34 Dette er bare noen eksempler på store kontrakter G4S har i Norge. Selskapet er tilstede i byer rundt om i hele landet, og leverer vektertjenester og andre sikkerhetstjenester til mange lokale kunder. Det er derfor viktig å undersøke rundt i ditt nærmiljø for å finne ut hvilke kunder G4S har på ditt hjemsted. Etiske retningslinjer til offentlige anskaffelser I følge SSB utgjorde det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor rundt 398 milliarder kroner i 2011, noe som utgjør 14,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Framtiden i våre henders rapport «Store ord etikkfattig handling», viser at ved om lag 95 av 100 anskaffelser som gjøres i den største kommunen i hvert av landets 19 fylker, blir det ikke stilt noen etiske krav til leverandørene. I november 2012 ble Oslo den første kommunen til å slutte seg til prinsippene i Global Compact, FNs retningslinjer for etisk næringsliv. Et av prinsippene til Global Compact er at bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene. Oslo kommune gjør innkjøp for over 18 milliarder kroner i året. Kilder: store-ord-etikkfattig-handling.html Oslo-kommune-vil-foelge-FNs-regler-for-etisk-naeringsliv article html 12 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

13 3. Hva kan du gjøre? Dialog med bedrifter/institusjoner som kjøper tjenester av G4S Etter du har kartlagt hvor G4S opererer i ditt nærmiljø (hoteller, offentlige institusjoner, flyplasser, skoler, osv.), kan neste steg være å gå i dialog med bedrifter og institusjoner som kjøper tjenester av G4S. Det er sikkert mange av G4S sine kunder som er opptatt av å følge etiske retningslinjer, og som vil sette pris på å få vite at G4S er ansvarlige for en rekke normbrudd. Det kan være nyttig å ta initiativ til en slik dialog ved først å sende brev eller e-post som oppsummerer de viktigste argumentene, forklarer saken og ber om et møte (se forslag til et slikt brev i kapittel 6). Det kan være en god idé å legge ved en elektronisk versjon av rapporten «Farlige forbindelser»: Har du fått på plass et møte med en G4S-kunde, og er usikker på hvordan du skal gå fram? Når du skal overbevise noen om det positive med G4S-kampanjen, er det lurt å ha de følgende tipsene i bakhodet: Vær saklig og tydelig i møte med folk. Husk at det er G4S sin støtte til den israelske okkupasjonen vi er mot, ikke bedriften som kjøper tjenester av G4S. Det er bra å være tydelig på dette. Legg gjerne fram saken med basis i det som står i denne håndboken. Hvis det første møtet ikke gir resultater, er det viktig å huske at det ofte skal litt tillitsbygging til. Gi dem tid til å tenke over saken. Kanskje har de behov for å sjekke med sitt hovedkontor eller sjekke fakta selv. Si eventuelt at dere gjerne hører fra dem, eller at dere tar kontakt om noen uker for å avtale et nytt møte. Skrive leserbrev til lokalavisen Å spre kunnskap om hvordan G4S bidrar til den israelske okkupasjonen i ditt lokalmiljø, er et viktig bidrag i kampanjen. I kapittel 7 finner du et utkast til et leserbrev du kan sende til lokalavisa. Her kan det være lurt å ta kontakt med lokale organisasjoner som kunne tenke seg å stille seg bak et slikt leserbrev sammen med deg. Organisere aksjoner Dette kan være markeringer med plakater og paroler eller utdeling av løpesedler. Hvis dere bestemmer dere for å organisere en slik markering, prøv gjerne å ta kontakt med lokalavisa det kan hende dere kan få pressedekning på en slik aksjon. Ta kontakt med lokalpolitikere og få lagt fram en interpellasjon i kommunestyret Benytter kommunen din seg av G4S sine tjenester? Det finnes mange lokalpolitikere som er opptatt av å stille etiske krav til offentlige innkjøp. Prøv å få kontakt med en lokalpolitiker, gjerne en som har vist engasjement for etiske krav i offentlige anskaffelser tidligere. Dette kan være en mulighet for å få lagt fram en interpellasjon i kommunestyret hvor de kan utfordre kommunen på hvorfor de benytter seg av G4S sine tjenester og hvorfor de ikke stiller etiske krav i sine offentlige anskaffelser. Se kapittel 7 for forslag til en slik interpellasjon. h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 13

14 4. Svar på motargumenter! Som engasjert i G4S-kampanjen, kan det hende du havner i diskusjoner om G4S sine aktiviteter eller om bruk av slike kampanjer som virkemiddel. Dette kapittelet har som mål å hjelpe deg med å møte noen av de vanligste motargumentene. «G4S er verdens tredje største arbeidsgiver. Tenk på alle som vil miste jobben hvis G4S begynner å miste kontrakter på grunn av kampanjene mot dem.» Det er et mål at selskaper skal ta mer etisk ansvar, og dette skjer som regel ikke av seg selv. Hvis vi ønsker at selskap skal endre kurs, må vi legge press på selskapene for å vise at vi ikke aksepterer at de bidrar til menneskerettighets- og folkerettsbrudd. G4S har inngått kontrakter som gjør at selskapet bidrar til israelske menneskerettighets- og folkerettsbrudd. Hvis G4S mister kontrakter fordi de bidrar til folkerettsbrudd på okkupert område, er ikke dette G4S-kampanjen sin feil. G4S må stå til ansvar for selskapets levering av sikkerhetstjenester til israelske fengsler som holder palestinske fanger i strid med folkeretten, og levering av sikkerhetstjenester til israelske bosettinger på Vestbredden. «G4S i Norge har ingen innflytelse på virksomheten i Israel. Dette håndteres av et selvstendig selskap i konsernet G4S som ikke har noe med Norge å gjøre.» Dette er et argument G4S Norge selv bruker på sine hjemmesider. 35 Det blir misvisende å si at G4S Norge ikke har noe å gjøre med G4S i Israel. G4S Norge og G4S i Israel er ett og samme konsern. På sine hjemmesider omtaler de seg selv som et verdensomspennende selskap med aktiviteter rundt om i verden. Når G4S i Norge blir kritisert for hvordan de bidrar til den israelske okkupasjonen, er det G4S sin informasjonsansvarlig i London som uttaler seg i norske aviser. Press mot G4S sine lokale selskap rundt om i verden fører til press mot G4S sentralt. «G4S har sagt at de skal trekke seg ut av Vestbredden i Hvorfor fortsetter dere kampanjen mot dem?» G4S kommer ikke til å trekke seg helt ut av Vestbredden eller kutte sine bånd til den israelske okkupasjonen. Det bekreftet Debbie McGrath, informasjonsansvarlig for G4S i London, i et intervju med Dagsavisen 16. januar: «Det er snakk om en politistasjon, et fengsel og noen få kontrollposter. Men vi har ingen mennesker der nede fysisk, det vi leverer er sikkerhetssystemer, altså utstyr til adgangskontroll, pinkoder og TV-overvåking» 36 G4S kommer altså til å fortsette å levere tjenester til banker og butikker i ulovlige bosettinger på Vestbredden, og vil fortsette å levere sikkerhetsutstyr til israelske fengsler, som holder palestinske politiske fanger inkludert barn mange uten lov og dom. [Se kapittel 1 om G4S og den israelske okkupasjonen for ytterligere informasjon.] 14 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

15 «Er det ikke bedre å gå i dialog med G4S, i stedet for å oppfordre til ikke å kjøpe tjenestene til selskapet?» Det har ikke vært mangel på dialog med G4S. G4S-ledelsen er klare over at den israelske okkupasjonen er folkerettsstridig. Selskapet har engasjert inn en dansk folkerettsprofessor for å sikre at G4S ikke kan bli holdt ansvarlig for medvirkning til krigsforbrytelser. G4S kommer til å fortsette å levere tjenester som bidrar til å opprettholde okkupasjonen av palestinsk område. Selskapet tjener penger på disse kontraktene. Det er derfor viktig med kampanjer som sprer bevissthet om hvordan G4S bidrar til den israelske okkupasjonen. Dette kan føre til at flere velger ikke å kjøpe tjenester av G4S. Dette kan igjen føre til at G4S bestemmer seg for at deres aktivitet på okkupert område har for store omkostninger. «Okkupasjonen er ikke G4S sin feil. Hva hjelper det å boikotte G4S når det er Israel som okkuperer?» Det er riktig at det er Israel som er okkupasjonsmakten og som bryter folkeretten og menneskerettighetene ved sin behandling av palestinere. Men selskapene som er involvert på okkupert område, er ikke uten ansvar. De siste tiårene har private, multinasjonale selskap fått økt makt og innflytelse. G4S stiller etiske krav til seg selv ved å tilslutte seg prinsippene til FNs Global Compact, et initiativ som forplikter selskaper og virksomheter til å operere innenfor universelt aksepterte prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Vi tar G4S på alvor, og utfordrer selskapet på sine egne etiske krav. «Er det ikke ulovlig å utelukke selskap fra anbudsprosesser på denne måten?» Det er rom for å utelukke selskap som ikke respekterer menneskerettighetene fra offentlige anbudsprosesser. Eksempelvis har Oslo kommune nylig endret kommunens standardkontrakter ved å ta inn formuleringen: «Leverandøren skal respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden». 37 Universitetet i Oslo har også vedtatt etiske retningslinjer for innkjøp, hvor de krever at leverandøren følger internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 15

16 5. Forslag til brev Dette er et forslag til et brev du kan sende til en lokal bedrift/institusjon som kjøper inn tjenester fra G4S. G4S bidrar til okkupasjonen av Palestina: Ved å levere sikkerhetstjenester til israelske fengsler og bedrifter på okkupert, palestinsk område, bidrar G4S til Israels folkeretts- og menneskerettighetsbrudd. G4S leverer sikkerhetsutstyr til israelske fengsler, som holder mange palestinske, politiske fanger inkludert barn fengslet uten lov og dom. Israels overføring av tusenvis av palestinske fanger, inkludert barn, fra okkupert område til militærfengsler innenfor Israel, utgjør i følge den fjerde Genèvekonvensjonens artikkel 76 en krigsforbrytelse. Halvparten av de palestinske barna som sitter i israelske fengsler, sitter i fengsler G4S leverer sikkerhetsutstyr til. 38 G4S leverer tjenester til banker og butikker som er plassert i bosettinger på Vestbredden, og bidrar dermed til å støtte og opprettholde Israels folkerettsstridige bosettingspolitikk. Israels bosettingsutbygging er et av de største hindrene for en tostatsløsning av konflikten mellom Israel og palestinerne. Norge og verdenssamfunnet har konsekvent fordømt Israels bygging av stadig flere bosettinger på okkupert palestinsk territorium. G4S har gjentatte ganger uttalt at de planlegger å stanse aktivitetene på Vestbredden på grunn av etiske hensyn. I april 2012 besluttet G4S å trekke seg ut av kontraktene med militære kontrollpunkter, et israelsk fengsel og en politistasjon på Vestbredden, så fort kontraktsperioden løper ut i Men G4S vil fortsette å levere sikkerhetsutstyr til israelske fengsler, og sikkerhets- og alarmtjenester til banker og supermarkeder i de ulovlige israelske bosettingene. Flere av dem som har benyttet seg av G4S sine tjenester, begynner å få øynene opp for selskapets normbruddl. Mange ønsker ikke lenger å kjøpe tjenester av selskapet. På bakgrunn av etiske vurderinger besluttet Universitetet i Oslo i desember 2012 at de ikke ville videreføre kontrakten med G4S om vektertjenester. Internasjonalt har blant annet den svenske kirken i Umeå, den danske banken Merkur, Amnesty International Danmark, og det britiske energiselskapet Good Energy besluttet at de ikke ønsker å videreføre kontrakter med G4S på grunn av selskapets rolle i okkupasjonen og israelske fengsler. På bakgrunn av denne informasjonen oppfordrer vi derfor [navn på bedrift/institusjon] til å avslutte kontrakten med G4S. Hvis dere har tid og anledning, møter vi dere gjerne for å diskutere temaet nærmere. Med vennlig hilsen, h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

17 6. Forslag til leserbrev Dette er et forslag til et leserbrev som kan sendes til din lokalavis. Tilpass det gjerne til ditt lokalmiljø, for eksempel ved å inkludere informasjon om hva slags tjenester G4S leverer på ditt hjemsted. G4S sikrer Israels okkupasjon G4S er verdens ledende sikkerhetsselskap, og har 2500 ansatte rundt om i Norge. [Her kan det passe å inkludere noen setninger om G4S sine aktiviteter i ditt nærmiljø]. Det mange ikke vet, er at G4S bidrar til Israels folkeretts- og menneskerettighetsbrudd under okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen. Ved å levere sikkerhetstjenester til israelske fengsler og ulovlige bosettinger på Vestbredden, bidrar G4S til å legitimere Israels folkerettsstridige okkupasjon og menneskerettighetsbrudd mot det palestinske folk. Israels okkupasjon av Gaza og Vestbredden har vart siden 1967, og har hatt omfattende omkostninger for palestinerne. Israels folkerettsstridige bosettingspolitikk på Vestbredden er et av de største hindrene for en tostatsløsning, og har gjentatte ganger blitt fordømt av verdenssamfunnet. G4S leverer sikkerhetstjenester til israelske fengsler som holder palestinske politiske fanger, inkludert barn, hvorav mange er fengslet uten lov og dom. I tillegg leverer G4S sikkerhetstjenester til folkerettsstridige bosettinger og industrisoner. G4S har uttalt at de kommer til å trekke seg ut av «alle omdiskuterte gjenstående kontrakter» i området innen Dette stemmer ikke. I et intervju med Dagsavisen 16. januar 2013 sier Debbie McGrath, som er informasjonsansvarlig for G4S i London: «Det er snakk om en politistasjon, et fengsel og noen få kontrollposter. Men vi har ingen mennesker der nede fysisk, det vi leverer er sikkerhetssystemer, altså utstyr til adgangskontroll, pinkoder og TV-overvåking.» 2015 vil ikke bety en slutt på G4S sine bidrag til israelske menneskerettighets- og folkerettsbrudd. G4S har ingen planer om å avslutte kontraktene med israelske fengsler som holder palestinske fanger. 51 prosent av de palestinske barna som sitter i israelske fengsler, sitter ifølge Defence for Children International i fengsler G4S leverer sikkerhetstjenester til. 39 Barna har blitt overført fra sine hjem i de palestinske områdene til fengsler inne i Israel. Dette bryter med artikkel 76 i den fjerde Genève-konvensjonen, som forbyr overføringen av fanger til Israel fra okkupert område. Palestinske barn i israelske fengsler opplever systematisk mishandling. FNs barnefond, UNICEF, lanserte i februar 2013 en rapport der de konkluderer: «Ill-treatment of Palestinian children in the Israeli military detention system appears to be widespread, systematic and institutionalized». 40 I tillegg kommer G4S til å levere sikkerhets- og alarmtjenester til banker og supermarkeder i de folkerettsstridige israelske bosetningene, også etter G4S har forpliktet seg til FNs Global Compact program, et initiativ som forplikter selskaper og virksomheter til å operere innenfor universelt aksepterte prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. G4S sin levering av sikkerhetstjenester til israelske fengsler og bosettinger på okkupert område lar seg vanskelig forene med respekt for menneskerettigheter. Vi oppfordrer alle som kjøper sikkerhetstjenester av G4S, til å avslutte sine kontrakter med selskapet. h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 17

18 7. Forslag til interpellasjon Til Ordføreren, G4S er verdens største sikkerhetsselskap, og en av Norges største leverandører av sikkerhetstjenester til statlige og kommunale institusjoner. [Her kan det passe å inkludere noen setninger om G4S sine aktiviteter i din hjemkommune]. Ved å levere sikkerhetstjenester til israelske fengsler og ulovlige bosettinger på Vestbredden, bidrar G4S til å legitimere Israels folkerettsstridige okkupasjon og menneskerettighetsbrudd mot befolkningen der. G4S sitt datterselskap i Israel leverer sikkerhetstjenester til israelske fengsler som holder palestinske politiske fanger, inkludert barn hvorav mange er fengslet uten lov og dom. I tillegg leverer G4S sikkerhetstjenester til folkerettsstridige bosettinger og industrisoner. G4S har uttalt at de kommer til å trekke seg ut fra «alle omdiskuterte gjenstående kontrakter» i området innen Det viser seg at dette ikke stemmer. G4S kommer til å fortsette å levere sikkerhetstjenester til bosettinger og israelske fengsler som holder palestinske fanger. Plasseringen av fengsler for palestinske fanger inne i Israel og overføring av fanger til okkupasjonsmaktens territorier, er ulovlig, og definert som en krigsforbrytelse i henhold til humanitærretten. Selskap har et ansvar for ikke å bidra til brudd på internasjonal humanitær rett. G4S er opptatt av å være et selskap som setter etiske verdier i høysetet. Selskapet har forpliktet seg til FNs Global Compact program, et initiativ som forplikter selskaper og virksomheter til å operere innenfor universelt aksepterte prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. G4S sin levering av sikkerhetstjenester til israelske fengsler og bosettinger på okkupert område er ikke forenelig med respekt for menneskerettigheter. Mens situasjonen for palestinerne blir stadig mer desperat som følge av den israelske okkupasjonen, velger G4S å delta i aktiviteter som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger og militær undertrykkelse. De siste årene har det blitt økt fokus på viktigheten av å stille etiske krav ved offentlige anskaffelser. En rapport fra Framtiden i våre hender, «Store ord etikkfattig handling», viser at 95 % av landets kommuner ikke stiller etiske krav i sine offentlige anskaffelser. Vi ønsker ikke at [din kommune] skal støtte opp om menneskerettighets- og folkerettsbrudd gjennom å kjøpe tjenester av selskap som G4S. Vi ønsker at [din kommune] skal være en foregangskommune på dette området. Spørsmål: 1. [Hvis kommunen har etiske retningslinjer for offentlige anskaffelser som åpner for å utelukke selskap som bidrar til menneskerettighets- og folkerettsbrudd]: På bakgrunn av G4S sin medvirkning til israelske menneskerettighets- og folkerettsbrudd, vil ordføreren gå inn for å utelukke G4S fra anbudsprosesser, i tråd med kommunens etiske retningslinjer for offentlige anskaffelser? 2. [Hvis kommunen ikke har etiske retningslinjer for offentlige anskaffelser]: Vil ordføreren gå inn for å utforme etiske retningslinjer for innkjøp som sikrer at bedrifter som medvirker til brudd på menneskerettighetene blir utelukket fra kommunens anbudsprosesser? 18 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

19 8. Det nytter! Det nytter å protestere når selskap bidrar til folkeretts- og menneskerettighetsbrudd. I dette kapittelet har vi samlet en oversikt over noen kontrakter G4S har mistet det siste året på grunn av selskapets aktiviteter i Israel og Palestina. Kald skulder til G4S fra den svenske kirken i Umeå «Jag säger inte nej till Israel som en demokratisk stat, men jag säger nej, och ropar högt, när Israel överträder mänskliga rättigheter på Västbanken, likaväl som jag säger nej, och ropar högt, över det som händer i Syrien, eller på sina håll i Kina eller det som hände i Sydafrika.» Lisa Tegby, pastor i Umeå Sitatet over er fra pastor Lisa Tegby i forbindelse med at Den svenske kirken i Umeå bestemte seg for å bryte kontrakten med G4S på grunn selskapets medvirkning til den israelske okkupasjonen. 41 G4S ute av UiO Universitetet i Oslo (UiO) forhandlet fram en avslutning av sin kontrakt med G4S i desember Årsaken var at den ikke var i samsvar med UiOs etiske prinsipper. 42 G4S vraket av britisk energiselskap Etter klager fra kunder på sitt samarbeid med G4S, valgte det britiske selskapet Good Energy å avslutte forretningssamarbeidet med selskapet i august Bråk for G4S i Danmark I september 2012 kom meldingen at den danske banken Merkur ville avslutte sitt samarbeid med G4S. Merkurs direktør, Lars Pehrson, uttalte til den danske avisen Arbejderen: «G4S og deres arbejde for bosættelser i Palæstina bosættelser som er ulovlige efter international lov. Dette har indgået i vurderingen, da vi skulle tage stilling til vores samarbejde med alarmselskabet, og det er derfor for nogle måneder siden besluttet at opsige samarbejde med G4S og i stedet anvende et andet selskab» 44 Flere danske humanitære organisasjoner har valgt å avslutte sine kontrakter med G4S. Generalsekretær i danske Amnesty, Lars Normann Jørgensen, uttalte til Berlingske Business: «Vi ønsker ikke at samarbejde med G4S på grund af selskabets aktiviteter, der globalt set ikke lever op til Amnesty Internationals krav til virksomheders indsats i forhold til menneskerettighederne.» 45 Den danske organisasjonen Folkekirkens Nødhjælp valgte også å avslutte sine kontrakter med selskapet. Generalsekretær Henrik Stubkjær uttalte, «Vi har besluttet at gå i udbud, efter vi har været i en konstruktiv dialog med G4S omkring deres arbejde på Vestbredden. De har rykket sig en del, men vi synes ikke, de har rykket sig nok. Vi er blandt andet utilfredse med, at de stadig er aktive i bosættelser.» 46 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 19

20 9. Ressursbank Her har vi samlet informasjon om organisasjoner, rapporter og nettsider som er gode ressurser for dere som ønsker å fordype dere mer: Trenger du mer informasjon om G4S sine aktiviteter eller oversikt over flere selskap som medvirker til den israelske okkupasjonen? Who Profits from the Occupation (whoprofits.org) DanWatch (danwatch.dk) Rapport: Trading Away Peace ( Rapport: Farlige forbindelser ( Vil du ha mer informasjon om forholdene til palestinske fanger i israelske fengsler? B Tselem ( Addameer ( Association for Civil Rights in Israel (ACRI) ( Public Committee to Stop Torture Israel ( Vil du ha mer informasjon om forholdene til palestinske barn i israelske fengsler? Defence for Children International (DCI) Palestine ( B Tselem ( Rapport: B Tselem «No Minor Matter» ( summaries/2011-no-minor-matter) Vil du vite mer om selskapers samfunnsansvar? FN Global Compact ( OECDs retningslinjer for multinasjonale enterprises ( UN Guiding Principles for Business and Human Rights (Ruggie Guidelines) ( Vil du vite mer om etiske krav i offentlige anskaffelser? Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser ( Initiativ for etisk handel (ieh.no) Framtiden i våre hender (framtiden.no) Rapport: Framtiden i våre hender, Store ord etikkfattig handling: no/ /rapporter/etikk-og-naringsliv/store-ord-etikkfattig-handling.html Gode nyhetsblogger: Electronic Intifada ( Corporate Watch ( 20 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

21 10. Fordypning: Palestinske fanger i israelske fengsler Siden 1967 har rundt palestinske menn, kvinner og barn blitt fengslet av israelske militærdomstoler. Flertallet av disse fangene har blitt holdt i forvaring inne i Israel. Dette bryter med artikkel 76 i den fjerde Genèvekonvensjonen, som forbyr overføringen av fanger til Israel fra okkupert område. 47 Diskriminerende lovverk Israel opererer med et diskriminerende lovverk på okkupert område. To forskjellige sett med regler gjelder for israelske bosettere og for palestinere. En israelsk statsborger som bor på Vestbredden i ulovlige bosettinger og blir arrestert, har rett til å bli stilt for en domstol i løpet av 24 timer (eller 48 timer i ekstreme tilfeller). Palestinere kan derimot bli holdt i 8 dager før de blir stilt for en militærdomstol. 48 I sine konklusjoner fra mars 2012, uttrykte FNs komité for eliminering av alle former for rasediskriminering sterk bekymring for at det eksisterte to sett med lover og rettssystemer på Vestbredden og i Øst-Jerusalem: ett for palestinere og ett for jødiske bosettere. 49 Palestinske politiske fanger Palestinere blir definert som «sikkerhetsfanger», både når de er dømt for militante handlinger, og når de blir dømt for politiske forbrytelser, som for eksempel å være medlem av en ulovlig politisk organisasjon, å delta i en ikke-voldelig demonstrasjon, o.l. Ifølge organisasjonen Addameer var det palestinske politiske fanger i israelske fengsler i Tidsubestemt forvaring: fengslet uten lov og dom Rettssikkerheten til palestinere i møte med israelske myndigheter og militærdomstoler, er veldig svak, og palestinere som blir tatt til fange av israelske myndigheter risikerer å bli utsatt for en rekke menneskerettighetsbrudd. Et eksempel er Israels utstrakte bruk av «administrative detention» eller tidsubestemt forvaring. Det betyr fengsling uten lov og dom i opp til seks måneder av gangen. Ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen ACRI, kan en person sitte i årevis under «administrativ forvaring», uten juridisk rådgivning eller muligheten til å forsvare seg, og ofte uten å få vite årsaken til fengslingen. I august 2011 holdt Israel rundt 270 palestinere i administrativ forvaring. «En person som ikke kjenner detaljene av anklagene mot seg, og som ikke har sett bevisene som anklagene hviler på, kan bare famle i mørket han har ingen reell mulighet til å forsvare seg.» The Association for Civil Rights in Israel (ACRI), «The State of Human Rights in Israel and the OPT 2011» [Vår oversettelse] FNs menneskerettighetskomité og den internasjonale Røde Kors-komitéen har slått fast at administrativ forvaring bare skal brukes under «eksepsjonelle omstendigheter». Dette er ikke tilfelle i Israels behandling av palestinske fanger. FNs generalsekretær Ban Ki-moon uttalte i mai 2012: «De fengslede må bli siktet og stilt for retten med juridiske garantier, eller bli løslatt umiddelbart». 51 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 21

22 Abdullah Abu Rahmah Adbullah Abu Rahmah, en 39 år gammel lærer fra den palestinske landsbyen Bil in, er en ledende koordinator av Bil ins komité mot muren og bosettingene (Bil in Popular Committe Against the Wall and Settlements). Hver uke er det ikke-voldelige demonstrasjoner i Bil in mot Israels bosettingsutbygging og bygging av muren på Bil ins jord. Desember 2009 ble Abu Rahmah arrestert midt på natten av soldater som plyndret hjemmet hans. Han ble siktet for steinkasting og våpenbesittelse av en israelsk militærdomstol. Siktelsen var grunnløs. Abu Rahmah ble frikjent for anklagene både om steinkasting og våpenbesittelse, men ble dømt for å organisere ulovlige demonstrasjoner og for oppvilgeri. Anklagene mot Abu Rahmah var basert på vitnesbyrd fra mindreårige som ble arrestert midt på natten og nektet juridisk bistand. Dommen mot Abu Rahmah fikk krass kritikk av EUs utenriksminister Catherine Ashton, det spanske parlamentet, Desmond Tutu, Amnesty International og Human Rights Watch. Abu Rahmah ble løslatt 15. mars 2011, etter å ha tilbrakt 16 måneder bak murene i Ofer-fengselet. G4S leverer sikkerhetsutstyr til Ofer-fengselet på Vestbredden. Kilder: Falk, Richard ( ) Report of the Special Rapporteur on the situation of human rights in the Palestinian territories occupied since 1967, D4004EF573 Amnesty, ( ) Palestinian anti-wall protester convicted by Israeli military court, amnesty.org/en/news-and-updates/ palestinian-anti-wall-protester-convicted-israeli-military-court Jewish Voices for Peace, Free Abdullah Abu Rahmah, free-abdallah-abu-rahmah 22 h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n

23 11. Fordypning: Palestinske barn i israelske fengsler Palestinske barn og mindreårige blir utsatt for menneskerettighetsbrudd i israelske fengsler som G4S leverer sikkerhetssystemer til. I en rapport fra UNICEF, FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn, som ble lansert i mars 2013, beskrives mishandling av palestinske barn i israelsk varetekt som «utbredt, systematisk og institusjonalisert». I rapporten står det videre at UNICEF fant eksempler på praksis som tilsvarte «grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff», i strid med FNs konvensjon om barns rettigheter og torturkonvensjonen. 52 Ifølge organisasjonen Defence for Children International (DCI) i Palestina, har rundt 7500 barn de siste elleve årene, noen ned i tolv års alder, blitt arrestert, avhørt og fengslet av Israel. Dette utgjør barn per år, et gjennomsnitt på rundt to barn hver dag. 53 Ifølge organisasjonen B Tselem endte bare én av de 853 sakene mellom 2005 og 2010 der mindreårige palestinere var siktet for steinkasting, ikke med fengselsstraff. 54 Selv om den kriminelle lavalderen i Israel og de palestinske områdene er 12, finnes det eksempler på barn under den kriminelle lavalderen som blir arrestert og holdt i varetekt. Haaretz rapporterte i mai 2011 om forvaringen av en 7 år gammel gutt fra Silwan. 55 Ifølge DCI blir barn i israelske fengsler ofte forhørt uten en advokat eller et familiemedlem tilstede, og truet eller fysisk tvunget til å tilstå eller signere dokumentere de ikke forstår. 56 Ifølge vitnesbyrd DCI har hentet inn fra 311 barn som har blitt holdt i israelsk militærforvaring, rapporterte 75 % av de palestinske barna som hadde blitt arrestert at de hadde opplevd fysisk vold. 57 Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B Tselem gjennomførte intervjuer med 50 palestinske barn som hadde blitt arrestert av israelske myndigheter. 30 av de 50 hadde blitt arrestert midt på natten, uten at de fikk lov til å få følge av foreldre. 19 av barna sa de hadde opplevd vold og trusler under avhøret, og 23 fortalte om å bli berøvet grunnleggende fysiske behov som mat, vann og adgang til toalett: «Gjennom hele forhøret fikk jeg ikke gå på toalettet, selv om jeg virkelig måtte. De ga meg ikke mat, og heller ikke vann. Jeg var veldig sliten av forhøret og av å bli slått. Jeg foretrakk å fortelle at jeg kastet steiner i Da ble jeg beordret til å signere en tilståelse. Jeg signerte et papir som var skrevet på hebraisk. Jeg visste ikke hva som stod der. Da ville jeg bare at forhøret og slagene skulle slutte, spesielt siden det var første gangen jeg hadde blitt arrestert. [Vår oversettelse]» Omar Hamamreh forteller om sine opplevelser fra da han ble arrestert som 15-åring i et intervju med B Tselem. h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n 23

24 12. Fordypning: Professor Hjalte Rasmussens rapport G4S engasjerte den danske folkerettsprofessoren Hjalte Rasmussen fra Københavns Universitet, til å vurdere deres virksomhet på Vestbredden og gi sin juridiske oppfatning. 58 I januar 2011 leverte Rasmussen en rapport om G4S sin medvirkning til den ulovlige israelske okkupasjonen og bosettingspolitikken. Han konkluderte at det ikke var grunnlag for å anse G4S eller ansatte i konsernet for strafferettslig å ha medvirket til opprettholdelse av bosettinger, og at selve konsernets tilstedeværelse ikke kunne begrunne anklager om krigsforbrytelser. Rasmussens rapport ble kritisert fra flere hold i Danmark. 59 Generalsekretær i Amnesty Danmark sa følgende om Rasmussens notat til avisen Kommunen; «En så alvorlig sak som denne krever mer grundige observasjoner «on the ground» enn det Hjalte Rasmussen har gjort her. Det er snakk om store feil.» Generalsekretær i Amnesty Danmark, Lars Normann Jørgensen. 60 Vi ønsker å trekke frem noen punkter som vi oppfatter som svakheter ved rapporten og Rasmussens konklusjoner. Rasmussen skriver for eksempel at opprettholdelsen av bosettinger på okkupert område ikke fører til et økonomisk tap for lokalbefolkningen og for den okkuperte stat. En granskningskomité til FNs menneskerettighetsråd ga nylig ut en rapport som konkluderte at bosettingene er direkte ansvarlige for en lang rekke menneskerettighetsbrudd mot palestinerne, og at bosettingene direkte bidrar til å undergrave palestinsk økonomi. 61 I tillegg skriver Rasmussen at han ikke har funnet opplysninger som støtter påstanden om «at det skulle finne sted systematiske overgrep mot noen fanger i israelske fengsler, eller at det skulle finne sted overgrep i enkelte fengsler». 62 Det er en rekke menneskerettighetsorganisasjoner som har dokumentert systematisk diskriminering av palestinske fanger i det israelske rettssystemet og israelske fengsler. 63 Den danske avisen Berlingske Tidende skrev 8. mars 2011 at Rasmussen utelukkende brukte opplysninger han hadde fått fra G4S og Hashmira. Rasmussen besøkte ingen israelske fengsler, og hadde heller ikke kontakt med noen av menneskerettighetsorganisasjonene med kunnskap om forholdene til palestinske fangers i israelske fengsler. 64 Rasmussen skriver at «grenseovergangene [ ] alene har til formål å kontrollere de okkuperte områders ytre grenser» 65. Dette er feil. Separasjonsbarrieren som ble påbegynt i 2002 har ifølge Israel som formål å forhindre ukontrollert adgang av palestinere inn til Israel. 85 % av barrierens rute går inne på palestinsk område. I en rådgivende uttalelse fra 2004 uttrykte den internasjonale domstolen (ICJ) sterk bekymring for at byggingen av muren førte til annekterering av store områder på palestinsk side, og konfiskering og ødeleggelse av palestinsk land og ressurser. 66 I februar 2012 var det ifølge B Tselem 35 kontrollposter som fungerte som en del av muren. 67 Flere av kontrollpostene som er plassert langs murens rute inne på palestinsk område, har G4S levert sikkerhetsutstyr til h å n d b o k f o r g 4 s - k a m p a n j e n