Epidermolysis Bullosa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epidermolysis Bullosa"

Transkript

1 Epidermolysis Bullosa med fordypning i Junksjonal EB Heidi Ellingsen Silseth, DEBRA Norge Jorunn Hagen Rønsen, sykepleier Institutt for Sjeldne Diagnoser Godkjent av Dr. Jørgen R. Rønnevig

2 Innholdsfortegnelse Ordforklaringer 3 Epidermolysis Bullosa 4 - Fellestrekk 4 - Tre hovedgrupper 5 - Geografisk forekomst 7 - Arvegang 7 Junksjonal EB 9 - Fellestrekk for JEB med hemidesmosomdefekt 10 JEB Herlitz 11 JEB Non Herlitz/Mitis 11 - Generalisert JEB mitis 11 - JEB-Inversa 10 - GABEB 12 - JEB-Herlitz Inversa 12 JEB-Pylorus Atresi 13 JEB-Progressiva 13 Problemområder og tiltak ved Junksjonal EB 14 - Hud 15 - Ernæring 19 - Tenner 20 - Øyne 20 - Negler 21 - Søvnproblemer 21 - Slapphet 21 - Smerter 22 Behandlingsprinsipper 23 EB og kreft 24 Forskning 24 Svangerskap, fødsel og barseltid 25 Å få et barn med kronisk sykdom 26 Ungdomstiden 28 Litteraturliste 29 2

3 Ordforklaringer - Epidermis = overhud - Basalmembran = tynn struktur under epidermis - Junksjonalsonen = spalten mellom overhud og lærhud - Dermis = lærhud - Lysis = oppløsning - Bulla = blemme - Dystrofisk = arraktig og stiv hud - Atrofisk = tynn hud - Simplex = enkel - Lokalisert EB = sår på hender og føtter - Generalisert EB = sår på hele kroppen - EB Inversa = sår i områder med hud mot hud: lyske, skritt, endetarm, hudfolder, i nakken og hoftepartiet - Benign = godartet - Letal = dødelig - Non letal = ikke dødelig - Mitis = mild, skånsom - Gravis = alvorlig - Hemidesmosomer = hefteplater med lange fibre som går fra undersiden av basalcellene i overhuden ned til basalmembranen i junksjonalsonen. De fungerer som en borrelås mellom overhud og lærhud - Desmosomer = strukturer som binder hornhudceller / keratinocytter sammen - Autosomal = ikke kjønnsbundet arv - Genetisk compound = to ulike mutasjoner som sitter på samme gen - Prenatal diagnostikk = undersøkelser på foster - Hyperkeratose = uvanlig tykt hornlag i huden - Plateepitelcarcinom = en form for hudkreft - Mariske = sammenfalt utvendig hemorride som ligner en hudfold - Granulasjonsvev = nydannet vev som består av et cellerikt bindevev og blodkar - Hypergranulasjoner = granulasjonsvev i et tidlig stadium av sårtilhelingen. I denne sammenhengen brukes begrepet om sår hvor tilhelingen nærmest stanser opp i denne fasen. Granulasjonsvevet fortsetter gjerne å vokse i høyden samtidig som såret ikke dekkes av overhud og dermed forblir rødt og åpent - Immunfluorescence = metode for å studere forekomsten av visse proteiner. Man anvender spesifikke antistoffer mot de stoffene man er interessert i. Antistoffene er bundet til en substans som kan identifiseres ved ultrafiolett lys - Elektronmikroskop = Apparatur som forstørrer opp til ganger. I stedet for lys brukes elektronstråler 3

4 EPIDERMOLYSIS BULLOSA - EB EB er en fellesbetegnelse for en gruppe medfødte, arvelige og sjeldne hudsykdommer. Disse kjennetegnes ved at det lett dannes blemmer og sår på hud og slimhinner. EB deles inn i 3 hovedgrupper og ca. 25 undergrupper. Det forekommer store variasjoner med hensyn til symptomer, forløp og arvegang. Sykdommen kan variere fra milde til sterkt funksjonshemmende tilstander. Behandling og pleie er derfor svært forskjellig, men det finnes enkelte fellestrekk. Fellestrekk: Personer med EB kan få blemmer og sår av: - Friksjoner / gnisninger - Støt og slag - Intubering - Alle typer plaster - Lengre sengeleie - Løfting/bæring Blemmer og sår kan også oppstå spontant. NB! Ved alle former for EB må man ta hull på blemmene Dette kan være vanskelig for helsepersonell å akseptere fordi de har lært at blemmer skal være i fred for å unngå infeksjoner. 4

5 De tre hovedgruppene av EB 1 Simplex Blemmer og sår oppstår i overhuden (epidermis). Sårene gror uten arrdannelse og kan sammenlignes med sårene etter en Førstegradsforbrenning. 2 Junksjonal Blemmer og sår oppstår mellom over- og lærhud (junksjonalsonen). Sårene gror som regel uten arrdannelse og kan sammenlignes med en annengradsforbrenning. 3 Dystrofisk Blemmer og sår oppstår i lærhuden (dermis). Sårene gror med arrdannelse og kan sammenlignes med en tredjegradsforbrenning. Felles for alle tre formene er at det foreligger en forstyrrelse i forbindelsen mellom de ulike hudlagene. Dette fører til at hudlagene ikke henger godt nok sammen slik at det lett oppstår blemmer og sår. Blemmene fylles med vevsvæske eller blod, og øker i størrelse inntil de tas hull på. Sårene blir åpne og danner ofte smertefulle blødende flater. 5

6 Geografisk forekomst Forekomsten av de ulike formene for EB varierer fra land til land. Det fødes for eksempel mange flere barn med den dødelige Junksjonal EB-Herlitz (JEB-H) i Sverige, England og Tyskland enn i Norge og Finland. I Norge regner man med ett tilfelle av Herlitz hvert 5. år. Det finnes også ulik forekomst innenfor hvert land. Enkelte mutasjoner/genfeil kan spores til slekter fra bestemte geografiske områder. For eksempel har personer med Junksjonal EB-Inversa (JEB-I) gjerne slektsrøtter fra Gildeskål i Nordland. Arvegang EB arves autosomalt, det vil si at sykdommen forekommer likt hos kvinner og menn (ikke kjønnsbundet arv). Arvegangen kan være dominant eller vikende (recessiv). Arvegangen varierer mellom de ulike formene for EB. Dominant arv: Ett arveanlegg er nok til å få sykdommen Hvis en av foreldrene har arveanlegget som gir EB, er det 50 % sjanse for at et eventuelt barn blir født med EB. Den av foreldrene som har arveanlegget vil ha sykdommen selv, men alvorlighetsgraden kan variere innenfor sammen familie. Vikende/recessiv arv: Barnet må få arveanlegget fra begge foreldrene for å bli sykt. Begge foreldre må dermed være bærere av arveanlegget, og det er 25 % sjanse for å få et barn med EB. De som har bare ett arveanlegg er bærere av sykdommen uten å være rammet av den. Mutasjoner er spontane forandringer i arveanlegget. Nye mutasjoner oppdages først og fremst i de dominante formene for EB, siden det som nevnt holder med ett arveanlegg for at sydommen gir seg utslag i disse tilfellene. Mutasjoner medfører permanente endringer på arveanlegget og kan arves videre til kommende generasjoner. Ved de alvorligste EB typene er arvegangen som regel recessiv. For at et barn skal kunne arve en av de recessive formene, må foreldrene ha mutasjon i samme gen. 6

7 Dominant arv Vikende/recessiv arv Kvinne Mann Bærer av arveanlegget, men ikke affisert av sykdommen Har sykdommen 7

8 JUNKSJONAL EB Sykdommen EB har vært kjent i mange år, men man trodde lenge det kun dreide seg om to typer: Simplex og Dystrofisk. Den svenske barnelegen Gillis Herlitz lanserte i 1935 EB letalis som en egen tredje type, men først med elektronmicroscopi ble den i 60 årene vist å være junksjonal. På midten av 70- tallet oppdaget man en defekt på hemidesmosomene ved denne typen EB, men det var rundt 1980 at dette ble det fullt ut erkjent. Først da fikk også de mildere formene betegnelsen junksjonal EB. Tidligere ble non letal Junksjonal EB plassert i gruppen dystrofisk EB. Diagnose kan ikke stilles sikkert ved kliniske undersøkelser. Pålitelige svar oppnås ved DNA-test (undersøkelse av arvestoffet) og hudbiopsi til elektronmikroskopi (hudprøve som blir analysert ved hjelp av sterk forstørring) og proteintest av hud ved immunfluorescence (metode for å studere forekomsten av visse proteiner ved å anvende spesifikke antistoffer mot de stoffene man er interessert i). Antistoffene er bundet til en substans som kan identifiseres ved ultrafiolett lys). Defekter i huden ved de junksjonale typene av EB Ved disse typene av EB er det som nevnt en defekt i hemidesmosomene (hefteplatene med tynne tråder/filamenter som binder basalcellene i overhuden til basalmembranen i junksjonalspalten sammen). Blemmer dannes altså mellom overhud og lærhud. Sårtilhelingen kan ta lang tid og enkelte sår blir etter hvert kroniske. Defekten finnes i huden over hele kroppen, men gjør seg ikke like gjeldende over alt. På noen steder oppstår blemmer og sår svært lett, men andre områder tåler mer. Arv Junksjonal EB arves recessivt, det vil si at mor og far må være bærere av det samme arveanlegget eller ha hver sin mutasjon i samme gen for å få et barn med JEB. Fellestrekk for JEB med hemidesmosomdefekt - Sår eller blemmer viser seg ved fødsel eller i første leveuke - Sår forekommer i munnhule, men i begrenset omfang - Perioder med heshet uten tegn til infeksjon (gjelder ikke JEB-Inversa) - Neglene affiseres innen første levemåned - Sårene gror lenge uten arrdannelse, men etter år blir huden tynn (atrofisk) - Dårlig tannemalje som lett slites ned 8

9 Junksjonal EB er delt i fire hovedgrupper: 1. JEB Herlitz/gravis (letal) Den alvorligste formen for EB 2. JEB mitis/non Herlitz (non lethal) Her er det mange undergrupper og stor variasjon i alvorlighetsgrad. 3. JEB-Pylorus Atresi 4. JEB- Late onset (tidligere kalt Progressiva) 1. JEB Herlitz /Gravis (letal) - Leveutsiktene er sterkt reduserte (fra få uker til 2-3 år). - Man blir født med sår eller får det den første leveuka. Det behøver ikke se så alvorlig ut med en gang og kan derfor lett bli feildiagnostisert. - Blemmedannelse under neglene ved fødsel og utvikling av blemmer og sår rundt neglene etter hvert. Oppsvulming av fingertuppene sees gjerne innen de første leveukene. - Periodevis eller vedvarende heshet - Setepartiet er spesielt utsatt for blemmer og vil etter hvert få permanente store sårflater. - Mellom 3. og 5. levemåned utvikles sår i ansiktet som ikke gror. Det danner seg ofte en svart skorpelignende overflate på såret. - Ernæringstilstanden forverres gradvis p.g.a. blemmer og sår i munn, svelg og spiserør. - Sårene blir store og kroniske. Dette medfører tap av væske, mineraler og proteiner fra de åpne sårflatene. - Anemi - Smerter som gjør barnet svært utilpass - Døden kan komme uventet og uten påviselig forklaring, men i noen tilfeller er infeksjon eller pusteproblemer p.g.a. hevelse i strupehode en medvirkende årsak. 9

10 2. JEB Mitis/Non Herlitz (non lethal) Generalisert JEB mitis - Sår fra første leveuke - Blemmer og sår i munnen - Heshet p.g.a. sår på stemmebåndene - Blemmer og sår på føttene - Negleforandringer - Pigmentforandringer hos enkelte - Sårene ser ut som skrubbsår og gror veldig langsomt. - Noen er mest plaget som barn, mens andre får størst problemer etter puberteten. - Stress og psykiske påkjenninger gjør at sårene gror langsommere. JEB-I (Inversa) - Sårene er enten medfødte eller utvikles i den første leveuken. - Sår primært i lyske, skritt, endetarm og armhule (hud mot hud). I barnealderen oppstår det også sår andre steder på kroppen. - Huden blir tynnere og sår oppstår gjerne på de samme stedene. Etter hvert tåler huden nesten ingen ting. - Bedring i puberteten - Forverring som voksen, sårene slutter å gro og det kan oppstå sår på mage, rygg, nakke og hofte i dårlige perioder - Hornhinneavløsning eller blemmer/sår på hornhinnen - Sår / blemmer / hyperkeratoser under føttene - Emaljedefekt på tennene - Negleforandringer - Sykdommen påvirkes av hormonelle forandringer, men det er store variasjoner fra person til person. Menstruasjon, svangerskap og overgangsalder kan påvirke sykdommen svært ulikt for kvinner med JEB-I. Enkelte har god effekt av hormontilskudd når de kommer i overgangsalderen. - Jenter med JEB-I er ofte friskere enn gutter med den samme diagnosen. GABEB (Generalised atrofisk benign) - Medfødt - Sår over hele kroppen - Mangler tånegler mens fingerneglene er normalt utviklet - Hårtap i tinningen og over ørene - Manglende tannemalje og svært små tenner - Bedring i puberteten - I voksen alder kan sårene på kroppen bli nesten borte, mens sårene på bena øker i antall og omfang. 10

11 JEB-Herlitz Inversa (50% Herlitz og 50% Inversa, genetisk compound) Kun et kjent tilfelle i Norge - Medfødte sår som gror svært langsomt (kan ta flere år) - Store sår i ansiktet som ved JEB-Herlitz - Fingrene gror sammen og det samme kan skje med tærne. - Kan ha sår over hele kroppen, men stedene hvor hud møter hud og føttene er mest utsatt - Hornhinneavløsning eller blemmer/sår på hornhinnen - Mangler negler på hender og føtter - Ernæringsproblemer 3. JEB-PA (Pylorus atresi) Egentlig ikke atresi, men en innsnevring (stenose) av åpningen mellom magesekken og tolvfingertarmen (pylorus) - Som regel ikke sår ved fødsel - Oppdages gjerne i forbindelse med mage-tarmoperasjonen som gjøres i løpet av de første levedagene for å korrigere pylorus stenosen (huden følger med plaster og tuber) - Barn som blir født for tidlig dør som regel av denne tilstanden. Fullbårne har langt bedre prognose. - Det oppstår gjerne mange blemmer i den første tiden etter operasjonen fordi barna blir lagt i kuvøse. - Neglene er deformerte - Tannemaljen er tynn noe som ofte gir dårlige tenner. - Utsatt for blemmer og sår i munnen ved tannbehandling - Spontane sår kan oppstå i øyekroken, hodebunnen og ørene. - Føttene kan få kroniske blemmer og sår, særlig der hvor trykket er størst. - Sår oppstår også andre steder på kroppen, men da gjerne i forbindelse med trykk eller friksjon. 4. J-EB Late onset (tidligere kalt Progressiva) Denne typen har ikke hemidesmosomdefekt, men feilen ligger også her mellom over- og lærhud - Sykdommen utvikles i barnealderen. - Barna får hørselsskader og kan bli døve. - Fingermønstrene utviskes gradvis. - I 3-5 års alderen oppstår negleforandringer. I noen tilfeller blir neglene borte. 11

12 PROBLEMOMRÅDER OG TILTAK VED JUNKSJONAL EB EB medfører først og fremst hudproblemer. Følgende kapittel vil derfor primært inneholde hudstell, men andre relevante problemområder blir også gjennomgått. 1. Hud - Trykkavlastning - Stell av blemmer og sår - Salver og kremer - Kompresser - Infeksjoner - Bading - Kløe - Klær - Fotpleie - Plastikk kirurgi og annen behandling 2. Ernæring 3. Tenner 4. Øyne 5. Negler 6. Søvnproblemer 7. Slapphet 8. Smerter 12

13 1. Hud Det kan som nevnt oppstå blemmer og sår i huden spontant eller ved det minste trykk eller friksjon. Atrofisk eller tynn hud følger som resultat av stadig sårdannelse noe som igjen disponerer for nye sår på samme sted. Huden kan etter hvert bli nesten gjennomsiktig, blårød og tåle svært lite. Å tørke seg med hardt toalettpapir kan for eksempel være nok til at man river opp huden. JEB medfører vanligvis ikke arrdannelse, men hvis sårene blir betente, vil det kunne danne seg arr. Mål - Forebygging av blemmedannelse - Effektivt sårstell som øker tilhelning og forebygger infeksjoner Tiltak: Trykkavlastning - ROHO pute fordeler trykket godt og forebygger sår på setepartiet. Den kan tas med overalt (bil, fly arbeidsstol etc.) - Ved lengere sengeleie må stillingen endres ofte. Tempurmadrass er et godt alternativ til vanlige madrasser. OBS varsomhet ved løfting - En person med EB må aldri løftes under armene eller på annen måte flyttes ved at det blir mye drag/belastning på enkelte hudområder. Bruk Easy slide eventuelt løft i laken eller dyne. Stell av blemmer og sår Når en blemme dukker opp, må den punkteres. Om dette ikke gjøres, vokser blemmen seg større. - Bruk en steril kanyle/nål, stikk flere ganger og trykk forsiktig på blemmen med en steril kompress, slik at du er sikker på at den blir tømt. Noen suger ut væsken med sprøyte. - La blemmetaket sitte på - Vask området med klorhexidin / pyrisept eller liknende (ikke alltid nødvendig) - Smør på salve eller krem, gjerne rikelige mengder - Legg på en steril kompress som ikke hefter seg til såret - OBS! Sårstedet må behandles lenge etter at det er grodd. Bruk gjerne fuktighetskrem som etterbehandling. Etterbehandlingen skal vare fra 6 uker til 2 mnd. Sår kommer lett tilbake på samme sted. 13

14 Salver og kremer - Sinksalve - (f. eks. silulen) har sårhelende effekt, legges rett på såret - Vaselinsalve - holder såret fuktig og hindrer at kompresser sitter fast - Brulidin krem - antibakteriell virkning - Hibitane salve - antibakteriell virkning, inneholder klorheksidin og sprit (kan svi) - Flamazine krem - antibakteriell virkning, inneholder sulfa - Fucidin - smalspektret antibiotikum. Brukes kun på infiserte sår - Dermovat - kortison salve/krem. Benyttes av enkelte for å minske hypergranulasjoner - Hydrokortison - Mild kortison salve, kan dempe rødhet og kløe Det er mange forskjellige salver og kremer, og det er individuelt hva man har virkning av. Man må selv prøve seg frem til hva som fungerer best. OBS! Brukes den samme salven år etter år kan virkningen opphøre eller man kan utvikler allergi. Kortisonpreparater gjør huden tynnere. Disse må brukes etter leges anvisning. Det finnes også mange ulike fuktighetskremer. Eksempler på gode merker er: SH med eller uten parfyme, Apobase, Vitapan og Sea Beauty. En del apoteker lager egne krembaser som også fungerer godt. Husk: EB er ingen allergisk sykdom. Det er fullt mulig å bruke kremer med litt god duft. De aller fleste mennesker føler økt velvære ved å lukte godt. Dette gjelder også når man er innlagt på sykehus! Kompresser - Mepilex, Mepilex transfer og Mepitel setter seg vanligvis ikke fast i sårflaten, men man kan legge salve/krem i såret under disse kompresstypene i spesielle tilfeller. - Vaselinkompresser med ekstra vaselin og Melolinkompresser med mye salve under fungerer også greit for mange. Vær obs på at noen kan få sår av kantene på melolinkompressene. - Vanlige myke kompresser som Mesoft brukes oftest oppå de ovennevnte kompresstypene. Disse skal beskytte huden ytterligere mot støt og friksjon. Hvis de skal brukes rett på såret må det veldig mye salve til for at kompressen ikke skal sette seg fast. Dette blir ikke så mye brukt lenger fordi det finnes nye gode alternativer. Sår som til stadighet blir revet opp gror dårlig og øker i omfang. Soffban (vatt) kan også brukes som polstring. 14

15 Personer med EB tåler ikke noen form for plaster. Huden løsner og følger med når plasteret fjernes. Kompressene må derfor bandasjeres inn for at de skal holde seg på plass. Mepitel kan imidlertid erstatte plaster i enkelte tilfeller. Den er klebrig, men langt mer skånsom enn plaster. Mange benytter tubifast/tubigrip for å forhindre at kompresser og polstring forskyves. Disse tubebandasjene finnes i mange ulike størrelser og kan klippes til etter behov. Det er likevel ikke lett å få bandasjen til å sitte alle steder. Enkelte velger derfor å bare legge salve/krem på sårene uten å dekke det til. Dette er lite hensiktsmessig, spesielt så lenge såret væsker. Tildekking gir et bedre gromiljø samtidig som det beskyttet mot infeksjoner. Helt mot slutten av grofasen mener imidlertid noen at sårene har godt av å luftes litt. Behandling og forebygging av infeksjoner Infeksjoner forsinker sårtilhelningen og bør så langt det er mulig unngås. OBS! God håndvask før og etter sårstell, er sannsynligvis det beste infeksjonsforebyggende tiltaket. Det anbefales også å stelle de reneste sårene før man går i gang med de som virker mer infiserte. Ved sårinfeksjoner brukes mange ulike produkter. Noen er nevnt under salver og kremer. Her kommer noen flere. Det anbefales å få tatt en bakteriell prøve av sår som ikke vil gro. Tegn på sårinfeksjon kan være: pussdannelse, rødhet, varme, og vond lukt. - Fysiologisk saltvann(nacl 0,9%) kan brukes til vask av alle typer sår - Krystallfiolett virker desinfiserende. Mange bruker krem/salve utenpå krystalfiolett fordi de synes den tørker ut huden. EB pasienter bruker dette i åpne infiserte sår. Setter farge på hud og tøy. - Klorheksidin 0,5 mg/ml til vask av infiserte sår - Kaliumpermanganat brukes i badevannet, virker desinfiserende - Antibakterielle salver - Antibiotika Bading Mange personer med EB har nytte av daglige eller nesten daglige bad. Det bør derfor finnes et egnet badekar både hjemme og andre steder de skal oppholde seg over tid. Bad gir velvære og er et effektivt hjelpemiddel i sårbehandlingen. Blemmer skal punkteres etter badet. - Kaliumpermanganat (kp bad) tørker ut sårene og er med på å hindre infeksjoner. Badet bør ha varighet på ca 20 min for optimal effekt. Misfarging av neglene kan ungås ved å smøre de inn med vaselin. - Olje skal brukes sammen med kp badet for å hindre uttørring av huden, men kun de siste 5 min. - Grønnsåpebad - Sjøbad, mange opplever at huden blir bedre når de bader i sjøen. Obs! ikke gni huden tørr, klapp forsiktig med håndkleet eller bruk føner. (Ikke la det bli for varmt! Hold avstand og beveg føneren hele tiden. Unngå at sårene blir helt tørre.) 15

16 Kløe Kløe er et stort problem for mange. Foruten at det i seg selv kan være plagsomt, kan det føre til at gamle sår blir større og at nye blemmer dannes. - Olje og kli i badevannet - Kløstillende medikamenter (for eksempel antihistaminer) - Av og til gir man også svake innsovnings- eller beroligende tabletter. - Salve/krem som hindrer kløe, for eksempel Xylocain og Eurax (Eurax svir i åpne sår) - Milde kortisonpreparater som Hydrokortson og Mildison - Lysbehandling Klær Det kan være en utfordring å finne klær som ikke fører til blemmedannelse, og som er pene og funksjonelle. Svette og klamhet fører ofte til sår. - EB pasienter bør ikke bruke klær som strammer. Bruk løse, lette klær som puster og som ikke har harde sømmer. - Det kan være lurt å vrenge T-skjorter og annet tøy som skal rett på kroppen. Fotpleie Blemmer og sårdannelse på føttene kan medføre store problemer i dagliglivet. Tid og energi brukt på å finne godt skotøy, er en lønnsom investering. - Bruk myke gode sko som ikke klemmer og som dessuten gir god trykkfordeling. Utgifter til spesiallagede sko og såler dekkes av trygdekontoret. - Talkum mellom sokker og sko kan motvirke friksjon. - Ta fotbad og fil føttene hvis det er tendenser til tykk hud, smør med fotkrem etterpå. - Bytt sko ofte. - Smerter i føttene kan lindres med ispose. Ha derfor alltid en ispose i fryseren, for eksempel Hot/Cold pack. - Sand kan også gi lindring for smertefulle føtter. - Sokker med silikoninnlegg gir god trykkavlastning og virker svalende. (Enkelte synes det blir klamt). Plastikkirurgi og laser behandling - Kirurgisk fjerning av marisker (hudutvekster i endetarmen) og sår som hypergranulerer - Hypergranulasjonene kan behandles med CO2 laser eller diatermikniv - Hudtransplantasjon fra et sted på kroppen til et annet (ikke vellykket på JEB) - Hudmobilisering - Kirurgisk inngrep som fungerer best i lysker og armhuler. Innebærer ikke hudtransplantasjon. - Hypergranulasjoner kan også behandles med lapis 10%. Lapis er etsende og svir en god del. 16

17 2.Ernæring Sår og blemmer i munn og svelg gjør at det til tider er vanskelig og smertefullt å få i seg mat. God ernæring er viktig for alle, men spesielt viktig for de som har EB. Ernæringstilstanden har betydning for både sårtilhelning og bekjempelse av infeksjoner. Hvis pasienten har mange sårflater som er åpne og væskende, blir tapet av proteiner (eggehvitestoffer) og mineraler stort. Det er derfor viktig med et kosthold som erstatter disse stoffene. Mange personer med EB har også obstipasjons problemer (forstoppelse). Dette har ofte sammenheng med at de holder seg p.g.a. sår og smerter i endetarmsåpningen og kanskje drikker og spiser lite fordi dette også medfører ubehag. Tiltak: - Kostholdsveiledning fra en ernæringsfysiolog - Et kosthold bestående av økt mengde proteiner f. eks gjennom proteinrike helsedrikker - Et kosttilskudd med jern (for å forebygge anemi) og c-vitaminer og sink for bedre sårtilhelningen - Kaloritilskudd gjennom helsedrikker hvis det er vanskelig å svelge vanlig mat - Fiberrik kost og rikelig med drikke for å forebygge forstoppelse - Små måltider 5-6 ganger om dagen - Milde avføringsmidler kan vurderes hvis ikke noe annet hjelper 3.Tenner Emaljedefekter er vanlig, enten flekkvis eller ved fullstendig mangel på emalje. Tennene kan være brun-gule og ruglete, fordi man mangler den glatte flaten som emaljen gir. Dette gjør tennene ekstra utsatt for karies angrep, men det betyr ikke at alle som har emaljedefekt har mange hull. Mange er plaget med tannsten. Tennene er overfølsomme for kaldt og varmt og enkelte matsorter kan være vanskelige å tygge. Tiltak: - God tannpuss morgen og kveld - Jevnlig tannbehandling hos tannlege og tannpleier - Porselenskroner, blir dekket av trygdekontoret - Unngå småspising og brusdrikking mellom måltidene - Skylle munnen med vann etter måltidene - Bruke fluor i anbefalte doser 17

18 4. Øyne Noen vil få blemmer på hornhinnen. Øynene er spesielt vare for trekk, vind eller fremmedlegemer som sand og støv. Når øynene blir angrepet, er man veldig lyssky og bør helst ligge på et mørkt rom. Tilstanden er så smertefull at det er behov for smertestillende medikamenter. Det kan også være vanskelig å bruke det friske øyet under slike anfall. Anfallene kan vare fra et døgn til flere uker. Noen ganger kan problemene sitte dypere i hornhinnen, enn det som er vanlig. Da er det viktig å komme til lege for å få rask behandling og derved å unngå permanente skader. De fleste får færre problemer med øynene etter hvert som de blir eldre. NB: Bruk bedøvelses dråper før en undersøkelse. Øyet må aldri tvinges opp, i forbindelse med undersøkelser. Tiltak: - Kloramfenikol øyesalve og dråper ved infeksjon. - Det er viktig å huske at man ikke bruker noe som trykker på øyet. Trykk vil føre til nye blemmer - Forebyggende behandling kan være å dryppe med kunstig tårevæske eller smøre med en nøytral øyesalve, for eksempel Simplex, for å hindre uttørring - Bruk briller i sollys og vind/trekk (velg lette briller som dekker for sidene også) - Øynene bør undersøkes av spesialist en gang i året for å se om gjentatte sår har ført til arrdannelse og synsforstyrrelse. 5. Negler Neglene er som regel normale ved fødsel, men blir blå og betente ved det minste støt, eller hvis de blir klemt. Etter hvert blir neglene defekte og de vokser ut som en klo med feste bare ved negleroten. Dette fører igjen til at neglene fort rives opp fordi de setter seg fast, for eksempel når man skal putte T-skjorta ned i buksa. Store klolignende negler på tærne skaper også problemer med å finne sko som passer. Hvis man mister neglene mange ganger, kommer de ikke igjen. NB! Under neglene kan det være åpne sår! Tiltak: - Bandasjering av hender og føtter hvis neglene er betente - Bruke bad med alsol eller kaliumpermanganat ved infeksjoner - Noen ganger kan det være nødvendig å fjerne negler på hender og føtter 18

19 6. Søvnproblemer Mange har søvnproblemer på grunn av vondt i sårene, kløe, verking i beina og liknende. Søvnproblemene kan også være psykisk betinget, man er sliten og lei og føler at livet er urettferdig. Tiltak: - Prøv å finne fram til årsaken til søvnproblemene - Prøv i det lengste å unngå bruk av medikamenter, men kontrollert bruk i samråd med lege kan være nødvendig innimellom 7. Slapphet Mange med EB plages med slapphet og manglende overskudd. Dette kan ha flere årsaker og krever en nøye kartlegging for å finne fram til de rette tiltakene. Dårlig nattesøvn og utilfredsstillende ernæring kan være faktorer som spiller inn, men depresjoner og generell mangel på trivsel kan også gi slike symptomer. Tiltak: - Finne fram til eventuelle årsaker til slappheten og sette inn relevante tiltak - Planlegge hverdagene utfra formen 8. Smerter Smerter i forbindelse med EB skyldes som regel blemmer og sår. Noen har kroniske sår og dermed kroniske smerter, mens andre er plaget i perioder. Det er for øvrig store variasjoner med hensyn til hvor smertefulle sår kan oppleves og hvordan den enkelte takler smerter og ubehag. Tiltak: - Ta den enkeltes opplevelse av smerte på alvor - Vær spesielt oppmerksom på smerter hos små barn som ikke kan beskrive hvordan de har det - Individuelt tilpasset smertebehandling i samarbeid med lege - Det kan være nødvendig med smertestillende for å forebygge ubehag i forbindelse med bad og hovedstell Prinsipper som må ligge til grunn for å oppnå gode resultater i behandling av EB pasienter: 19

20 - Det er viktig å tenke forebygging hele tiden, hvis ikke kan fremtidsutsiktene bli svært dårlige. Forebygging i denne sammenhengen handler først og fremst om trykkavlastning og god hudpleie. - Det finnes ingen enkel oppskrift på behandlingen av EB-pasienter. Det er store individuelle forskjeller. Ofte må man prøve og feile. - Ta hensyn til hva pasienten sier!!! Pasienten vet stort sett selv hva hun/han tåler. - Hvis du er usikker, må du søke informasjon i stedet for å late som om du vet. - Når en EB-pasient kommer inn på sykehuset er det viktig å se hele mennesket, ikke bare den diagnosen vedkommende er innlagt for. Det er lett å glemme helheten i en spesialisert sykehushverdag. Uforstandig behandling av en EB-pasient og at pasienten selv er uforsiktig, kan få fatale følger. EB og kreft Personer med kroniske sår har økt hyppighet av hudkrefttypen plateepitelcarcinom. Dette gjelder også for de som ikke har EB. Denne krefttypen sprer seg vanligvis ikke særlig raskt, men hos EB-pasienter sees en raskere spredning og dermed et mer dramatisk forløp enn hos andre. Det er særlig de med alvorlig dystrofisk EB som er utsatt, siden disse ofte har store deler av kroppen dekket av kroniske sår. Det er imidlertid også rapportert enkelte tilfeller av hudkreft hos personer med de alvorligste junksjonale formene. De som er i faresonen bør følges opp nøye, helst av den samme legen over tid. Tiltak: - Alle sår bør kontrolleres hvert halvår og det bør tas bilde av sårområdene til sammenligning fra gang til gang. Se etter: endringer både i omfang og tykkelse av sårskorpe og keratosedannelser. - Ta biopsi av mistenkelige sår. Forskning 20

21 Det foregår en del forskning for å forstå mekanismene bak denne sykdommen. Særlig er man opptatt av å finne en behandling som kan hjelpe mot de alvorligste formene, Dystofisk EB Hallopeau-Simens (R-DEB-HS) og JEB Herlitz. Personer med Junksjonal EB (bortsett fra JEB-progressiva) har som nevnt en feil på hemidesmosomene (hefteplatene i junksjonalsonen). Hemidesmosomene er bygget opp av flere ulike proteiner og det er ved defekt på eller fravær av en av disse at hemidesmosomene ikke fungerer som normalt. Man vet hvilke gener som koder for de ulike proteinene og i framtiden håper man å kunne behandle denne sykdommen ved hjelp av genterapi. SVANGERSKAP, FØDSEL OG BARSELTID 21

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Pasientinformasjon: Øyelokksplastikk

Pasientinformasjon: Øyelokksplastikk Pasientinformasjon: Øyelokksplastikk Området rundt øyet består ytterst av et meget tynt, fint hudlag med flere følenerver enn de fleste andre steder på kroppen. Under huden er det muskulatur. I det øverste

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. Eksem Av Morten Akerbæk, 24.02.2010 Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. ATOPISK EKSEM er arvelig og dels knyttet til allergi. De dominerende symptomene ved atopisk

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12 Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis Allmennpraktikere må kunne mestre to sider ved brannskadebehandling: behandling av mindre brannsår, hvor sykehusinnleggelse ikke er påkrevd, og førstehjelp

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Ulcerøs pododermatitt side 1 av 5 Ullcerøs pododermattiitttt Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Advarsel: Denne artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende. Pododermatitt

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Aniridi - spørsmål og svar

Aniridi - spørsmål og svar 1 Aniridi - spørsmål og svar fra 1st European Conference on Aniridia 8.-10. juni 2012 i Oslo Sommeren 2012 ble den første europeiske kongressen om aniridi arrangert i Oslo. Her finner du et utvalg spørsmål

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Hudreaksjoner ved strålebehandling

Hudreaksjoner ved strålebehandling Hudreaksjoner ved strålebehandling NIFS seminar 5. februar 2015 Ellen Mathisen Stenling Bakgrunn Strålebehandling er vesentlig i kreftbehandling Omtrent 13000 pasienter starter strålebehandling årlig i

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Del 2. 2.6 Hjelp til personlig hygiene

Del 2. 2.6 Hjelp til personlig hygiene Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI»

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI» KURSMATERIELL: «VANLIGE OG RÅD VED TARMSTOMI» MA102 STOMI Dette er et vedlegg til kurset MA102 Stomi. Det kan skrives ut og anvendes ved rådgivning av stomikunden i apotek. Kursmateriellet er ment til

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon

Pasientinformasjon: Brystreduksjon Pasientinformasjon: Brystreduksjon Store og tunge bryst kan gi store plager, så vel fysisk som psykisk. Det kan gi smerter i nakke, skulder, rygg og huden kan bli fuktig og sår under brystene. Det kan

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Noen plages av løs hud på lårene etter vektnedgang mens andre opplever at huden mister elastisitet i huden med årene. Det kan være til stor utseendemessig

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer