ID 77/ april 1977 MODIS IV DOKUMENTASJONSNOTAT NR. 14 ENDRINGER I UTGAVE Redigert av Svein Longva INNHOLD

Transkript

1 D 77/ april 1977 MODS V DOKUMENTASJONSNOTAT NR. 14 ENDRNGER UTGAVE 75-1 Redigert av Svein Longva NNHOLD. nnledning 1 Side.. V. Ny spesifikasjon av offentlige utgifter til kjop av varer og tjenester og lønn, og av offentlig konsum. Endringer i MODS-notat nr. 2, avsnittene 3.2.2, , 12.2 og Nytt opplegg for beregning av paløpt proveny for szeravgifter og subsidier etter art. Endringer i MODS-notat nr. 3, avsnittene 4.3.1, 5.1, 5.2, 5.3 og Korreksjoner for avgifter og subsidier som peloper fordelingsvarer. Tilføyelser til MODS-notat nr. 3, kapitlene 4 og 5, og MODS-notat nr. 11, avsnitt V. Beregning av aktivitetsnivaer, nyinvesteringer. Tillegg til MODS-notat nr. 2, kapittel 6 12 V. Beregning av nettokjøp av brukt fast realkapital. Tillegg til MODS-notat nr. 5, avsnitt V. Nye og endrede lister. Tilføyelser og endringer i MODS-notat nr V. X. Nye og endrede DX-skjemaer og DX-notater. Tiiføyelser og endringer i MODS-notat nr. 8, vedlegg 1 og MODS-notat nr. 1, avsnittene 4.2, 4.3 og Nye og endrede FP-skjemaer og FP-notater. Tilføyelser og endringer i MODS-notat nr X. Nye og endrede GD-skjemaer og GD-notater. Tilføyelser og endringer i MODS-notat nr X. Nye og endrede sl-skjemaer. Tilføyelser og endringer i MODS-notat nr. 8, vedlegg 2 91 Vedlegg. Oversikter over utgitte og planlagte publikasjoner om MODS V Dokumentasjonsnotatene om MODS V inneholder vesentlig dokumentasjon av mer teknisk art. De enkelte notater vil ble referert til som MODS-notater. En oversikt over utgitte og planlagte MODS-notater og andre publikasjoner om MODS V er gitt i vedlegget. kke for offentliggjoring. Dette notat er et arbeidsdokument og kan siteres eller refereres bare etter spesiell tillatelse i hvert enkeit tilfelle. Synspunkter og konklusjoner kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk Sentralbvrds obbfatning.

2 1. NNLEDNNG dokumentasjonsnotatene 1 til 13 1) er det gitt en detaljert og tilnærmet komplett framstilling av MODS V. Det foregår imidlertid stadig arbeid med å forbedre og videreutvikle modellen. MODS V.kan forandres ved A endre modellspesifikasjonen (modellens ligningssystem), variabelspesifikasjonen (den detaljerte inndelingen av variable i modellen), den variable parameterspesifikasjonen (fastlegging for flere grupper av variable hvilke variable som skal være endogene og hvilke som skal være eksogene) og endelig grunnlagsdataspesifikasjonen (modellens datagrunnlag) og den faste parameterspesifikasjonen (faste parametre). Endringer i variabelspesifikasjonen, grunnlagsdataspesifikasjonen og den faste parameterspesifikasjonen vil normalt bare forekomme i forbindelse med innlesing av nytt grunnlag. Modellen genereres da på nytt. Variabelspesifikasjonen er dokumentert i MODS-notat nr. 4 og den faste parameterspesifikasjonen og grunnlagsdataspesifikasjonen er dokumentert i MODS-notat nr. 7. Variabelspesifikasjonen er gitt ved en rekke lister, kalt LM-lister, som gir den detaljerte inndelingen av modellens variable. Endringer i variabelspesifikasjonen blir dokumentert ved nye utgaver av de * LM-listene som er endret. En særskilt liste, LMOO, vil til enhver tid gi en oversikt over hvilke LM-utgaver som er i bruk, Endringer i grunnlagsdataspesifikasjonen og i den faste Oarameterspesifikasjonen blir på tilsvarende mate dokumentert ved nye utgaver av GD-skjemaer og FP-skjemaer. GDOO og FP00 vil til enhver tid gi oversikten over hvilke utgaver av GD- og FP-skjemaene som er i bruk. Endringer i den variable parameterspesifikasjonen (utskifting mellom eksogene og endogene variable) kan teknisk sett foretas i forbindelse med hver kjøring.- praksis foretas det imidlertid relativt sjelden endringer. Parameterspesifikasjonen er dokumentert i MODS-notat nr. 8. Endringer blir dokumentert ved nye utgaver av 0-skjemaer. Q00 vil til enhver tid gi oversikten over hvilke utgaver av 0-skjemaene som er i bruk. Modellspesifikasjonen (modellens ligningssystem) er dokumentert i MODS-notatene nr. 2, 3, 5, 6, 11 og la. For å kunne beholde oversikten over modellstrukturen er det viktig at også alle endringer i denne blir dokumentert på en lett tilgjengelig måte. Så lenge endringene i modellspesifikasjonen hovedsakelig bestir av mindre justeringer i den nåværende modellutforming har vi funnet det mest praktisk A samle endringene i nye dokumentasjonsnotater istedenfor å utgi reviderte utgaver av de nåværende. De fleste forslag til storre forbedringer og rettinger i modellspesifikasjonen, den variable parameterspesifikasjonen og, som for nevnt, endringer i variabelspesifikasjonen, grunnlagsdataspesifikasjonen og den faste parameterspesifikasjonen vil normalt bli implementert i forbindelse med innlesing av nytt grunnlag. Det utgis derfor vanligvis et nytt dokumentasjonsnotat når grunnlaget skiftes. Disse "endringsnotatene" inneholder en detaljert dokumentasjon av alle endringer i modellspesifikasjonen samt de nye utgavene av LMOO, GDOO, FP00 og 000. Hver gang modellen får nytt grunnlag sier vi at vi har en ny utgave av modellen. Utgavene nummereres ved å angi basisår og et lopenr. Løpenummeret brukes til å skille mellom utgaver med samme basisår. Utgave 75-1 betyr derfor første utgave med 1975 som basisår. En del mindre forbedringer og rettinger vil kunne gjøres uavhengig av innlesing av nytt grunnlag. For A kunne registrere også slike endringer angir vi etter utgavenummeret til hvilken modellkjøring endringen ble implementer. Ved utformingen av endringsnotatene er det lagt stor vekt på å knytte forbindelsen til de alt utgitte dokumentasjonsnotater. Det er derfor gjort utstrakt bruk av henvisninger og notatene må studeres i sammenheng. Den utformingen av modellen som blir dokumentert slik som bestemt ovenfor, kalles normalversjonen av modellen. Hovedbruken av modellsystemet, dvs. Finansdepartementets utnyttelse av MODS V, er basert på denne versjonen. For andre brukere og for spesielle analyseformål er det imidlertid ofte behov for å modifisere normalversjonen på en del punkter, hovedsakelig ved å endre modellspesifikasjonen og den variable parameterspesifikasjonen. PA den måten dannes alternative versjoner av samme modellutgave. Disse alternative versjoner til normalversjonen dokumenteres ved egne publikasjoner i den sammenheng de er brukt. 1 ) 1) Se vedlegget.

3 mplementert i MODS V 75-1, kjøring /07 Dokumentert av Erik Garaas og Svein Longva. NY SPESFKASJON AV OFFENTLGE UTGFTER TL KJØP AV VARER OG TJENESTER OG LØNN, OG AV OFFENTLG KONSUM Endringer i MODS-notat nr. 2, avsnittene 3.2.2, , 12.2 og 14.1 Offentlig konsum og offentlige utgifter til kjøp av varer og tjenester og lønn er i MODS V 74-1 og tidligere versjoner bare spesifisert etter offentlig produksjonssektor. nasjonalregnskapet er offentlig produksjon spesifisert ved et sett kontier for offentlige produksjonssektorer (sektorkoder 21XXX, 22XXX) og offentlig konsum ved et sett kontier for offentlige konsumformål (sektorkoder 31XXX, 32XXX). Produksjonskontiene mottar vareinnsats (varekoder 10-17XXX) og primærinnsats (lønn og kapitalslit) og leverer gebyrvarer (10XXX). Saldoen på hver produksjonskonto er pr. definisjon offentlig konsum og går som en sektor - sektorleveranse til kontiene for offentlige konsumformål. Hver produksjonssektor leverer normalt til flere konsumsektorer og hver konsumsektor mottar normalt leveranser fra flere produksjonssektorer. For at MODS V skal kunne brukes som et.verktøy i utformingen av finanspolitikken bør offentlige utgifter til kjøp av varer og tjenester og til lønn spesifiseres etter følgende fire nøkler: a) konsumformål b) produksjonssektor c) offentlig regnskap d) utgiftsart. Nasjonalregnskapets konti for offentlig konsum etter formål (31XXX, 32XXX) og for produksjon i offentlig forvaltning (21XXX, 22XXX) dekker det behov Finansdepartementet har under punktene a) og b nasjonalregnskapets realhovedbok skilles det mellom stats- og trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen. Fra Finansdepartementets synspunkt er det ønskelig å skille mellom bevilgningsregnskapet, andre statsregnskap, trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen. Realhovedbokas inndeling under c) dekker derfor ikke departementets ønsker. den nåværende versjon av MODS V er dette lost ved at en deler opp stats- og trygdeforvaltningen i forbindelse med tabellutskrivingen. Dette har vist seg å fungere tilfredsstillende. (Andre statsregnskap og trygdeforvaltninger utgjør en ganske liten del av stats- og trygdeforvaltningen med hensyn til offentlig konsum.) For utgiftsarter (pkt. d)) er det ønskelig å skille mellom (i) utgifter til vareinnsats og reparasjoner og (ii) lønnskostnader. realhovedboka er det bare mulig å skille mellom de to utgiftsartene for produksjonssektorene. Tallene i nasjonalregnskapet etter konsumformål er som nevnt summen av utgifter til vareinnsats og reparasjoner, lønnskostnader og kapitalslit fratrukket gebyrinntekter. Dette er årsaken til at vi hittil i MODS V har nøyd oss med produksjonssektorinndelingen både for offentlige utgifter og for offentlig konsum. Nasjonalregnskapets grunnmateriale muliggjør imidlertid en oppsplitting også av offentlig konsum etter konsumformål i de offentlige regnskaps- og utgiftsarter som er nevnt ovenfor. Den nye spesifikasjonen av den offentlige sektor i MODS V bygger på at vi utnytter dette grunnmaterialet.. Sektor- og aktivitetsinndelingen for offentlig forvaltning iii Produkslonssektorer for offentlig forvaltning Disse sektorene er spesifisert som i MODS V 74-1 (se LMO4 og LM05). Sektorene er noe aggregert i forhold til NR, men erfaringene hittil tyder ikke på at dette har medført problemer. Det er spesifisert ett sett sektorer for stats- og trygdeforvaltningen (21XXX) og ett for kommuneforvaltningen (22XXX). Produksjonssektorene for offentlig forvaltning tilhører de interne sektorene i MODS V.

4 3 1 it1 Produkslonsaktiviteter for offentlig forvaltning forvaltning. gebyrer. Det spesifiseres tre typer produksjonsaktiviteter i hver produksjonssektor for offentlig a) aktiviteter for utgifter til vareinnsats og reparasjoner b) aktiviteter for produksjon av gebyrvarer c) aktiviteter for produksjon av offentlig konsum a) og b) er interne aktiviteter mens c) er eksterne aktiviteter. LM28 og LM29 er endret slik at de omfatter produksjonssaktiviteter for både vareinnsats og Aktivitetene for utgifter til vareinnsats og reparasjoner har bare vareinnsats (offentlige utgifter til kjøp av varer og tjenester) og svarer helt til de produksjonsaktivitetene for offentlig forvaltning som er spesifisert i MODS V Aktivitetene for produksjon av gebyrvarer har bare vareproduksjon (gebyrvarer). Dette er nye aktiviteter i forhold til MODS V 74-1, men er omtalt som om de alt var innført i de fleste MODS-notatene. Det er spesifisert én aktivitet i hver produksjonssektor for produksjon av gebyrvarer. (hver produksjonssektor leverer høyst en MODS-gebyrvare). Kodesystemet blir som for de øvrige interne aktiviteter, de første fem siffer angir sektorkoden og de siste fem varekoden, altså 21XXX10XXX og 22XXX10XXX. Det er således innført separate aktiviteter for forbruk og produksjon av varer i produksjonssektorene for offentlig forvaltning. 'Dette har sin bakgrunn i at anslagene for kjøp av varer og tjenester skal angis brutto, uten fradrag for inntekter ved varesalg. Vi må derfor bryte forbindelsen mellom input og output av varer ved A spesifisere to sett aktiviteter. Aktivitetene for produksjon av offentlig konsum gir uttrykk for realoverføringene av offentlig konsum fra produksjonssektorene for offentlig forvaltning til konsumformålssektorene for offentlig forvaltning. Det er spesifisert én slik ekstern aktivitet i hver produksjonssektor. Kodesystemet blir slik at de første fem siffer angir sektorkoden og de siste fem en samlekode for offentlig konsum, altså 21XXX31000 og 22XXX32000 (se LM76 og LM77). Aktivitetene for produksjon av offentlig konsum er nye i forhold til MODS V De vil egentlig ikke få noen betydning formodelløsningen,men vil være aktuelle i tabeller for offentlig konsum etter produksjonssektor. Det er videre nødvendig å spesifisere aktiviteter for produksjon av offentlig konsum for at summering over nivåene til alle aktiviteter i en sektor skal gi bruttoproduktet i sektoren. jiiikonsumsektorer for offentlig forvaltning MODS V 74-1 spesifiserte en offentlig konsum bare etter produksjonssektor. Offentlig konsum etter konsumformål var bare angitt ved hjelp av to samlesektorer, en for stats- og trygdeforvaltningen og en for kommuneforvaltningen. Hovedpoenget med en endring av spesifikasjonen av offentlig konsum og offentlige utgifter i MODS V er A trekke formålsgrupperingen i NR inn i modellen. LM11 og LM12 er det derfor spesifisert en konsumsektor for hver av konsumkontiene for offentlig forvaltning i NR (kontotypene 31 og 32). NR er det spesifisert 45 forskjellige konsumformål for stats- og trygdeforvaltningen og 20 for kommuneforvaltningen. Kodesystemet er identisk med regnskapets, altså 31XXX og 32XXX. Konsumsektorene for offentlig forvaltning tilhorer de eksterne sektorene.

5 4 iivl Konsumaktiviteter for offentlig forvaltning hver konsumsektor for offentlig forvaltning er det spesifisert en aktivitet for hver realoverføring fra de ulike produksjonssektorene for offentlig forvaltning, se LM34 og LM35. Dette vil gi oss 73 konsumaktiviteter for stats- og trygdeforvaltningen og 29 for kommuneforvaltningen. Kodesystemet blir som for de øvrige eksterne aktiviteter, de første fem siffer angir sektorkoden for mottakende sektor og de siste fem siffer sektorkoden for leverende sektor. Kodene blir altså 31XXX21XXX og 32XXX22XXX. Ved å summere aktivitetsnivåene til alle konsumaktiviteter som mottar leveranser fra samme produksjonssektor og å skifte fortegn vil vi få aktivitetsnivåene til aktivitetene for produksjon av offentlig konsum (21XXX31000 og 22XXX32000). L nndelingen av de eksovene anslag i faste verdier for lønnskostnader og for utgifter til vareinnsats og reparasjoner MODS V 74-1 gav en anslagene for lønnskostnader i faste priser og for utgifter til vareinnsats og reparasjoner på DX02 og DX03. DX02 dekker anslagene for stats- og trygdéforvaltningen og DX03 kommuneforvaltningen. Etter den nye spesifikasjonen skal anslagene for lønnskostnader og utgifter til vareinnsats og reparasjoner fortsatt gis på de samme DX-skjemaer, men de er nå sterkt utvidet. Det nye opplegget går ut på å gi utgifter til vareinnsats og reparasjoner og lønnskostnader etter den samme inndeling,som de foreslåtte konsumaktiviteter for offentlig forvaltning. På-den måten blir de offentlige utgiftene spesifisert etter en kryssgruppering av konsum- og produksjonsformål. Kodesystemet er det samme som for konsumaktivitetene for offentlig forvaltning, bortsett fra at i listene for lønnskostnader er femte siffer okt med 1 og i listene for utgifter til kjøp av varer og tjenester er femte siffer okt med 2. Kodene blir altså 31XX121XXX og 32XX122XXX for lønnskostnader (se LM88 og LM89) og 31XX221XXX og 32XX222XXX for utgifter til kjøp av varer og tjenester (se LM86 og LM87).. Endringer i beregningsopplegget slik det er dokumentert i MODS-notat nr. 2 Det nye opplegget berører bare de "ytre" deler av beregningsopplegget, med andre ord de beregninger som kommer før og etter løsningen av pris- og kvantumsmodellene. Vi skal nedenfor punktvis gjøre rede for de endringer som er blitt foretatt. Endringene berører bare MODS-notat nr. 2 (Kvantumsmodellen). MODS-notat nr. 4 (listenotatet) holdes løpende ajour, mens endringene alt er innarbeidet i MODS-notat nr. 6. (Spesifisering og estimering av krysslopsstrukturen.) ll Endringer i avsnitt Produkslonsaktiviteter for offentlig forvaltning Den eneste endringen her er at aktivitetsnivåene for aktivitetene for utgifter til vareinnsats og reparasjoner framkommer ved å summere alle eksogene anslag for utgifter til vareinnsats og reparasjoner på DX02 og DX03 som har samme produksjonssektorkode (felles siste fem siffer). Oil Omskrivning av avsnitt Offentlig konsum (Hele avsnitt må omskrives fordi beregningsopplegget er endret på praktisk talt alle punkter. For oversiktens skyld gjengir vi hele avsnittet i sin nye utforming):

6 5 De aktiviteter som dekker offentlig konsum er ikke spesifisert som interne aktivitetsgrupper fordi offentlig konsum i nasjonalregnskapet fores som direkte leveranser fra produksjonskonti for offentlig forvaltning til konsumkonti for offentlig forvaltning. Offentlig konsum inngår derfor ikke eksplisitt i kvantumskrysslopsmodellen, som er en modell for varekryssløpet i økonomien. Konsumsektorene og konsumaktivitetene i MODS V er spesifisert på grunnlag av konsumkontiene for offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet. Konsumsektorene svarer helt ut til konsumkontiene. Konsumaktivitetsinndelingen er framkommet ved A spesifisere en aktivitet for hver direkte realover- -Wing fra de ulike produksjonssektorene for offentlig forvaltning til hver konsumsektor. MODS V 75-1 har 65 konsumsektorer og 102 konsumaktiviteter for offentlig forvaltning. tillegg er det spesifisert aktiviteter for produksjon av offentlig konsum, en for hver produksjonssektor for offentlig forvaltning. Disse aktivitetene representerer de direkte realoverføringene fra hver produksjonssektor til offentlig konsum. MODS V 75-1 har 18 slike aktiviteter. MODS V er det aktuelt A beregne aktivitetsnivåene til aktivitetene for produksjon av offentlig konsum og konsumaktivitetene for offentlig forvaltning. De tilsvarende sektornivåer framkommer ved å summere over alle aktiviteter som tilhører samme sektor. Utgifter til vareinnsats og reparasjoner og lønnskostnader gis direkte eksogent på utfyllingsskjemaene DX02 og 0X03 etter lister med samme inndeling som listen for konsumaktiviteter for offentlig forvaltning. Det synes derfor naturlig A beregne konsumaktivitetsnivåene for. offentlig forvaltning først. Aktivitetsnivåene til aktivitetene for produksjon av offentlig konsum framkommer deretter enkelt ved A summere aktivitetsnivåene til alle konsumaktiviteter som mottar leveranser fra samme produksjonssektor. MODS V (som i nasjonalregnskapet) er leveransen (den direkte realoverføring) fra en produksjonssektor for offentlig forvaltning til offentlige konsumformål definert som utgifter til vareinnsats og reparasjoner + lønnskostnader (utbetalt limn m.v. + arbeidsgiverandel av trygdepremier) + kapitalslit - salg av varer og tjenester (gebyrinntekter). Ved A fordele de enkelte postene som inngår i hver leveranse på konsumsektorer og summere, kommer vi fram til konsumaktivitetsnivåene. faste kjøperverdier kan derfor konsumaktivitetsnivåene for offentlig forvaltning beregnes på folgende måte: F F F (12.14) A Y GG Y D G Y WFA G (12.15) A = "konsumaktivitetsnivåer for offentlig forvaltning", Dim A = n A 'G n angir antall konsumaktiviteter for offentlig forvaltning. A G Elementet på linje i angir aktivitetsnivået til konsumaktivitet nr. i målt i faste kjøperverdier. (12.16) = "utgifter i faste kjøperverdier til vareinnsats og reparasjoner etter konsumaktivi- F teter for offentlig forvaltning", Dim Y, = n,. "G 'G Elementet på linje i angir utgifter i faste kjøperverdier til vareinnsats og reparasjoner for den kryssgruppering av produksjonssektor og konsumformål som svarer til konsumaktivitet nr. i. F Anslagene for elementene i Y, kan hentes direkte fra utfyllingsskjemaene DX02, "Bruttout- AG gifter til konsumformål, stats- og trygdeforvaltningen" og DX03, "Bruttoutgifter til konsumformål, kommuneforvaltningen". 2 ) 1) Legg merke til at elementene i AG blir negative fordi disse aktivitetene bare mottar direkte realoverføringer. 2) Se MODS-notat nr. 8.

7 6 F (12.17) Y = F A "inntekter ved salg av varer og tjenester i faste selgerverdier etter u XG PGG= G F konsumaktiviteter for offentlig forvaltning", Dim Y, = na. 'G G Elementet på linje i angir inntekter ved salg av varer og tjenester (gebyrinntekter) i faste selgerverdier for den kryssgruppering av produksjonssektor og konsumformål som svarer til konsumaktivitet nr. i. kvantumskrysslopsmodellen beregnes aktivitetsnivåene til de produksjonsaktivitetene som dekker salg av gebyrvarer (se avsnitt 3.2.2). Disse aktivitetsnivåene er angitt ved elementene i F For A komme APGG' fram til gebyrinntekter fordelt etter konsumaktiviteter (elementene i Y r. ) må "G vi fordele gebyrinntektene på konsumformål. Dette gjøres ved hjelp av en fordelingsmatrise F xg. (12.18) F x = " fordelingsmatrise for gebyrvarer", Dim F xg = PGG ). n angir antall produksjonsaktiviteter for - gebyrvarer. A PGG Elementet på linje nr. i og kolonne nr. j i F xg angir andelen av element nr. j i ApGG som F inngår i element nr. i i YG. Kolonne j gir den relative fordeling av gebyrsalg i gebyrproduksjonsaktivitet nr. j på de ulike G offentlige konsumaktiviteter. Kolonnesummene i F xg er alle lik 1. Elementene i F XG er beregnet på grunnlag av grunnlagsmateriale for nasjonalregnskapet for modellens basisår. avsnitt 14 er det gjort Awl-mere rede for beregningsmåten. (12.19) 4 = F G D PG "kapitalslit i faste kjøperverdier etter konsumaktiviteter for offentlig forvaltning", Dim Y FoG = nag.1) Elementet på linje i angir kapitalslit i faste kjøperverdier for den kryssgruppering av produksjonssektor og konsumformål som svarer til konsumaktivitet nr. i. kapitalslitmodellen (se MODS-notat nr. 5) beregnes kapitalslit etter produksjonssektorer F for offentlig forvaltning. Dette er angitt ved elementene i Y,. For å komme fram til kapitalslit 'PG F F fordelt etter konsumaktiviteter (elementene i Y ) må vi fordele hvert element i Y D på konsum- DG PG formal. Dette gjøres på tilsvarende måte som for gebyrinntektene ved hjelp av en fordelingsmatrise F DG. (12.20) FOG "fordelingsmatrise for kapitalslit", Dim FOG = (nag, n spg ). n angir antall produksjonssektorer for offentlig forvaltning. S PG Elementene i FOG er definert på tilsvarende måte som elementene i F og er beregnet på XG grunnlag av grunnlagsmateriale for nasjonalregnskapet for modellens basisår. avsnitt 14 er det gjort nærmere rede for dette. (12.21) F "lønnskostnader i faste verdier W A etter konsumaktiviteter for offentlig forvaltning", G F DimY WFA = n A G G 1) Se formel (3.18) i MODS-notat nr. 5.

8 7 Elementet på linje i angir lønnskostnader i faste verdier for den kryssgruppering av produksjonssektor og konsumformål som svarer til konsumaktivitet nr. i. F Anslagene for elementene i YwrA kan hentes direkte fra utfyllingsskjemaene DX02 og DX03. 1) Ovenfor har vi drøftet beregningen av konsumaktivitetsnivåene i faste kjøperverdier. modellen beregnes også de samme størrelsene i løpende kjøperverdier. Dette gjøres ved A beregne de ulike komponenter i ligning (12.14) i løpende verdier. (12.22) A - Y GG + Y WFAG DX02 og DX03 gis det som nevnt eksogene anslag for Y F Disse anslagene er gitt i faste X G verdier. Etter at pris- og kvantumsmodellen er lost kan imidlertid også elementene i vektoren for aktivitetsnivåprisene, p beregnes. 2 ) Delvektoren p,, aktivitetsnivaprisene for aktivitetene A' 'PGX for utgifter til vareinnsats og reparasjoner, vil da være kjent. Ved å forutsette at utgifter til vareinnsats og reparasjoner i hver produksjonsaktivitet har samme prisindeks i alle konsumaktivitetene som de inngår i, kan elementene i Y< "G (12.23) Y xg = ( igria ) YFX G * E GX = "aggregeringsmatrise" Dim EGX= (napgx' na )' Elementet på linje i og kolonne j er 1 hvis konsumaktivitet nr. j inneholder elementer fra aktivitet nr. i for utgifter til vareinnsats og reparasjoner og null ellers. E Gx har bare ett element i hver kolonne. nnholdet i E GX følger direkte av konsumaktivitetslista. Elementene i YwrA beregnes på tilsvarende måte som Y y. Også her er forholdet at anslagene.. G 'G i DX02 og 0X03 bare er gitt i faste verdier. Vektoren for "prisene" på lønnskostnader i de ulike produksjonssektorer for offentlig forvaltning kan imidlertid beregnes som forholdstallene mellom elementene i Y WFA = Y + Y FA (se avsnitt ) og Y F. Ved videre å forutsette at nns- WFA PG WPG PG kostnadene i en produksjonssektor har samme prisindeks i alle de konsumaktiviteter som de inngår i, kan elementene i Y WFA beregnes. G (12.24) Y WFA = WFA "WFA G PG WF P F W A G (12.25) E-WFA = "aggregeringsmatrise", Di m EWFA, n AG P Elementene i E wfa er definert på tilsvarende måte som EGx. Også innholdet i E wfa følger direkte av konsumaktivitetslista. praksis vil E wfa og E Gx være identiske fordi det er spesifisert en aktivitet for utgifter til vareinnsats og reparasjoner for hver produksjonssektor for offentlig forvaltning. F F Elementene iog Y D kan beregnes på tilsvarende måte som Y, og Y, ved hjelp av for- G 'AG 'G 'G delingsmatrisene F xg og F DG, bare med den forskjell at vi nå fordeler tall i løpende verdier. 1) Se MODS-notat nr. 8. 2) Se MODS-notat nr. 11.

9 8 (12.26) Y GG = F A XG LP- GG (12,27) y_ u G = F DGYDpG AGG er en subvektor av vektoren for aktivitetsnivåene i løpende markedsverdier A L (se P ligning 12.1), og er YDPG en subvektor av vektoren for kapitalslit i løpende verdier etter produksjonssektor YE) (se MODS-notat nr. 5). Også beregningen av Y, og Y, bygger på den forutsetning 'G 'G atdetersarnimprisindasforetgittelementiog AL samme prisindeks for et gitt element i Y PG D i alle de konsumaktiviteter som de inngår i. hul Endringer i avsnitt 12.2 Oppbyggingen ay et "naslonalregnskap" for beregningsåret Det er behov for en viss revisjon av innholdet i underavsnittene om (i) produksjonskonti for offentlig forvaltning og (ii) konti for offentlig konsum. Det nye opplegget gjør at modellens beregningsresultater tilnærmet svarer til nasjonalregnskapets kontoplan. Når det gjelder offentlig konsum er således samlekontiene og for offentlig konsum splittet etter formal (31xxx og 32XXX), slik som i nasjonalregnskapet. fivl Tilføyelser til avsnitt 14.1 Faste koeffisienter i kvantumstodellen. Basisårskoeffisienter Tilføyelsene gjelder beregningen av elementene i fordelingsmatrisene F xg og FrG. På GD29 og GD33 gis henholdsvis gebyrer og kapitalslit på grunnlag av primærmaterialet for nasjonalregnskapet for modellens basisår. 1) Tallene gis som en kryssgruppering etter offentlig konsumformål og offentlig produksjonssektor. Ved hjelp av lister for produksjonsaktiviteter for offentlig forvaltning (LM28 og LM29), genereres fordelingsmatriser med riktig dimensjon (se (12.18) og (12.20)). Basisårstall for DX02 og 0X03 beregnes ved hjelp av fordelingsmatriser med helt tilsvarende definisjoner som F OG og F xg. nnholdet av fordelingsmatrisen, F x, for utgifter til vareinnsats og reparasjoner er gitt på GD27. nnholdet av fordelingsmatrisen, F wfa, for lønnskostnader er gitt på GD28. 3 ) Det er viktig å være oppmerksom på den ulike bruk vi gjør av F xg og F og og av F x og F wfa. nnholdet i F XG og F DG ligger fast i hele beregningsperioden og inngår direkte i modellberegningene (se ligningen (12.14) og (12.22)). F x og FwFA brukes bare til å beregne basisårstall for DX02 og DX03. De eksogene anslag på DX02 og DX63 vil gi innholdet i F x og FwFA i beregningsperioden. Det er videre viktig å være oppmerksom på at det eksisterer en definisjonsmessig sammenheng mellom F xg, F og, F x og F wfa i modellens basisår. Sammenhengen er gitt ved (14.21) A G = -(F x (- P X ) F XGAPGG F DG Y DPG 4. FWFA YWFA ) P 4) 1) Se MODS-notat nr. 7. 2) Se ogsä kapittel 4 i MODS-notat nr. 3) Se MODS-notat nr. 7 og MODS-notat nr. 14, kapittel X nedenfor. 4) basisåret er størrelser i faste og løpende verdier identiske. Minustegnet foran ApGx kommer av at disse aktivitetsnivåene er negative.

10 mplementert i MODS V 75-1, kjøring /07 Dokumentert av Svein Longva 9. NYTT OPPLEGG FOR BEREGNNG AV PÅLØPT PROVENY FOR SÆRAVGFTER OG SUBSDER ETTER ART Endringer i MODS-notat nr. 3, avsnittene 4.3.1, 5.1, 5.2, 5.3 og 5.4 MODS-notat nr. 3, avsnitt drøftes inntektsberegningene for særavgifter og subsidier. ligning (4.13) vises det hvordan vi med utgangspunkt i en vektor H xk av avgifter og subsidier i en gitt gruppe fordelt etter vare (se definisjon (4.4)) kan beregne påløpt proveny for avgifter og subsidier i denne gruppe fordelt etter art (vektor H k, se definisjon (4.12)). Til dette brukes en fordelingsmatrise Fk. Elementene i denne matrisen angir de andeler hver avgift (subsidie) utgjør av den samlede verdien av avgifter og subsidier i gruppen som påløper hver vare (se definisjon (3.8)). Elementene i F k hentes fra modellens basisår. 1 ) Problemet med bruk av denne matrisen til utspredning på avgifts- og subsidiearter i et beregingsår er at det i enkelte tilfeller er mer enn én avgift (subsidie) i samme gruppe som påløper en og samme vare. Særlig-hyppig ble dette først etter innføringen av "momskompensasjon" på matvarer som fra før - var subsidiebelagt. Hvis stasendringene ikke er uniforme for alle avgifter (subsidier) i gruppen som påløper samme vare vil basisårets fordelingsmatrise 'gi et galt bilde av provenyfordelingen i beregningsåret. Fordelingsmatrisen F k må derfor oppdateres til beregningsåret ved hjelp av satsendringsvektoren t x (se definisjon- (3.7)). k Ligning (4.13) i MODS-notat nr. 3 erstattes derfor av (4.13) H k. [F ktr( inv. (Fkq)]' HXks Tilsvarende endringer gjøres også i ligningene (5.18), (5.41), (5.53) og (5.68). Vi skal også gjengi ligning (4.13) med parallell behandling av alternativer (år - forløp) fordi dette blir litt komplisert i dette tilfellet: (4.13a) H k = tz o [Fk (inv. (F kq) o H xk )]. x (4.13a) er Hk ' H Xk og t matriser med en kolonne for hvert alternativ. k 1) Se drøftingen i avsnitt 9 i MODS-notat nr. 3.

11 mplementert i MODS V 75-1, kjøring /07 Dokumentert av Svein Longva 10 V. KORREKSJONER FOR AVGFTER OG SUBSDER SOM PALOPER FORDELNGSVARER Tilføyelser til MODS-notat nr. 3, kapitlene 4 og 5, og MODS-notat nr. 11, avsnitt 8.5 Helt siden MODS V ble operasjonell har det vært problemer med de avgifter og subsidier som blir fort over fordelingskontiene i nasjonalregnskapet. det interne notatet "Fordelingssektorer, fordelingsvarer og indirekte skatter" (SLO/MEH, , arkivert som MODS-dokument 75/10) er problemfeltet klarlagt og feil i tidligere MODS-utgaver påpekt. Dessuten inneholder notatet forslag til endringer, både i nasjonalregnskapets foringsmåte og i modellberegningene. Fra og med 1976 har nasjonalregnskapet, i samsvar med forslaget, lagt om foringsmåten for fordelingskontiene slik at utgående strømmer for hver varekontotype tilsvarer summen av de tilsvarende inngående strømmer. Dette betyr at alle varekontotyper (kontotypene 10-17) i prinsippet også er representert på utgående side i fordelingskontiene. Fordelen med dette er at varehandelsavgifter og subsidier i motsetning til tidligere, da det bare var kontotypene på utgående side, ikke reklassifiseres til produksjonsavgifter og subsidier når de fores over en fordelingskonto. forhold til tidligere er hovedendring i modellopplegget at fordelingsvarene tas med i fordelingsmatrisene F k ( k = ML, VL, MV, VV) (se ligningene (3.8), (5.1), (5.21), (5.44) og (5.56) i MODS-notat nr. 3). PA den TAten blir forbindelsen mellom avgifts- og subsidieartene og fordelingsvarene trukket eksplisitt inn i modellen. Disse endringene i spesifikasjonene av F k -matrisen medfører visse moditikasjoner i den tidligere behandlingen av avgifter og subsidier. Dette vil bli omtalt nedenfor. Ui Endringer i inntektsberegningene for særavgift og subsidier, avsnittene 4.3.1, g.3 og 5.4 i MODS-notat nr , Når særavgifter og subsidier på fordelingsvarer eksplisitt trekkes med i beregningene vil det i vektorene H Xk for særavgifter og subsidier etter vare bli en dobbeltelling for de særavgifter og subsidier som "påløper" fordelingsvarer (se drøftingen av dette i MODS-dokument 75/10, avsnitt 2). Ved beregning av påløpt proveny etter art og som komponenter av bruttoproduktene må vi derfor "nulle ut" verdien av særavgifter og subsidier påløpt fordelingsvarer. alle inntektsberegninger hvor vektorene H xk for særavgifter og subsidier inngår erstattes disse av (4.12a) H _ p x - H XXk = Xk,(1 = ML, VL, MV, VV) der (4.12b) XF = "utvelgingsvektor for fordelingsvarer", Dim Q v = n x "F Elementene i e' l ikor alle fordelingsvarer (varer som leveres for fordelingssektorer) og lik 0 XF ellers. ML, VL, MV, VV) erstatter H xk i ligningene (4.13), (5.41), (5.53) og (5.68) HXXk (k = (artsberegninger) og i (4.19), (4.20), (5.19), (5.20), (5.42), (5.43), (5.54), (5.55), (5,69) og (5.70) (bruttoproduktkomponent beregninger) i MODS-notat nr ) 1) Strengt tatt trenger vi ikke A gjøre disse korreksjonene i beregningen av særavgifter og subsidier som komponenter av bruttoproduktene fordi resultatene for fordelingssektorene ikke tas ut i resultattabellene i MODS (bruttoproduktene er nr. definisjon lik null).

12 11 Lili Endrin2er i prisberegningene for avgifter og subsidier, avsnitt 4.2 og kapitlene 5 o9.6 i MODS-notat nr. 3 Med "korrekt" spesifikasjon av skattesubjektmatrise, dvs. at også avgifter og subsidier i fordelingssektorene inngår, trengs det ingen endringer i prisberegningene. Hvis vi ser bort fra fordelingssektorene blir imidlertid skattesubjektmatrisene for særavgifter og subsidier, innenlandsk varehandel særlig enkle (se avsnitt 4.2 i MODS-notat nr. 3). Vi har derfor valgt å utelate fordelingssektorene fra skattesubjektmatrisene og istedet "nulle ut" verdien av særavgifter og subsidier påløpt fordelingsvarer med beregningen av elementene i vektorene b k P (k = ML, VL, MAL, MV, VV, MAV). Dette gjøres meget enkelt ved, som for inntektsberegningene, A erstatte 14 )(k med HXXk (se ligning (4.12a) ovenfor). Dette gjelder (4.10), (5.11), (5.40), (5.52), (5.67), (6.16) og (6.62) i MODS-notat nr. 3. iiii Endringer i beregningen av avgifter og subsidier på inngående varestrømmer, avsnitt 8.5 i AbDS-notat nr. 1T nngående ikke-refunderte avgifter og subsidier pr. produksjonsaktivitetsnivåenhet beregnes etter ligning (8.28) i MODS-notat nr. 11. For at ikke inngående særavgifter og subsidier i fordelingssektorene skal inngå i basisverdien på utgående leveranser må disse særavgiftene og subsidiene regnes som refunderte. 1 ) Dette gjøres enkelt ved å innføre en utvelgingsvektor o cfor fordelingssektorene og erstatte (8.28) 'PF i MODS-notat nr. 11 med (8.28) bspt = N (b - + b- b - + b- ) + R N (b ML - + b ) der SpFP VL + MV VV MS MAL MAV P PPP P (8.28a) Q, = "utvelgingsvektor for fordelingssektorer ', Dim 0, = nc. P F PF 'P Elementene i 0 er lik 1 for alle fordelingssektorer og lik 0 ellers. P 1) Her, som ellers, regnes fordelingssektorene med blant produksjonssektorene når ikke noe annet er sagt.

13 mplementert i MODS V 72-1, kjøring /11 Dokumentert av Paal Sand 12 V. BEREGNNG AV AKTVTETSNVAER, NYNVESTERNGER Tillegg til MODS-notat nr. 2, avsnitt 6 avsnitt 6 "nvesteringer" i MODS-notat nr. 2, er beskrivelsen av beregningsopplegget for aktivitetsnivåer, aktiviteter for nyinvesteringer etter art, utelatt. Dokumentasjonen av dette tas derfor med her, selv om beregningsopplegget ikke er nytt i MODS V 75-1, men skriver seg fra MODS V' Omskriving av kapittel 6. nvesteringer (Rettingene refererer seg bare til innledningen til kapittel 6): nvesteringsaktivitetene og investeringssektorene i MODS V er spesifisert på grunnlag av fordelingskontiene for nyinvesteringer (investeringsarter) og kontiene for realkapital etter funksjonell sektor i nasjonalregnskapet. nasjonalregnskapet leveres varer fra varekontiene til fordelingskontiene for investeringer, altså vare-sektorleveranser. Fordelingskontiene leverer imidlertid direkte kontiene for realkapital etter funksjonell sektor, altså sektor-sektorleveranser. MODS V er det spesifisert sektorer og aktiviteter både for fordelingskontiene og for kontiene etter funksjonell sektor i nasjonalregnskapet. Sektorene for nyinvesteringer etter art og sektorene for nyinvesteringer etter funksjonell sektor i MODS svarer helt ut til henholdsvis fordelingskontiene for nyinvesteringer og kontiene for realkapital etter funksjonell sektor i nasjonalregnskapet. Modellen inneholder vel 30 artsgrupperte og 45 funksjonelt grupperte investeringssektorer. Det er spesifisert en aktivitet for investeringer etter art for hver artsgruppert investeringssektor, bortsett fra i to tilfeller der sektorene er splittet i flere aktiviteter. Dette gjelder de artsgrupperte investeringssektorene "Oljeutvinningsanlegg" og "Skip". Bakgrunnen for denne oppdelingen er dels spesifikasjonsønsker i forbindelse med oppstillingen av totalbudsjetter for skipsfart og oljevirksomhet, ogdels ønske om størst mulig stabilitet i A 1 -koeffisientene som gir overgangene mellom MODS-varer og de artsgrupperte investeringsaktivitetsnivåene. Modellen har 35 artsgrupperte investeringsaktiviteter. sektorene for nyinvesteringer etter funksjonell sektor er det spesifisert en egen aktivitet for hver art av investeringer som sektoren mottar. Dette betyr at aktivitetene for nyinvesteringer etter funksjonell sektor utgjør en kryssklassifisering av investeringene etter art og funksjonell sektor. Den nåværende utgaven av MODS V har alt i alt 136 funksjonelt grupperte investeringsaktiviteter. Det er bare de artsgrupperte aktivitetene som inngår i kvantumskrysslopsmodellen (2.1). Dette henger sammen med at det er bare disse aktivitetene som mottar vareleveranser. Leveranser fra de artsgrupperte til de funksjonelt grupperte aktivitetene går direkte uten å gå veien om varekonti. nvesteringene angis direkte eksogent i MODS V. Anslagene gis på utfyllingsskjemaene DX04 "Bruttoutgifter til investeringsformål, stats- og trygdeforvaltningen", DX05 "Bruttoutgifter til investeringsformål, kommuneforvaltningen" og DX06 "Bruttoutgifter til investeringsformål, bedrifter". Variabelspesifikasjonen i disse DX-skjemaene er funksjonelt grupperte investeringsaktiviteter. Aktivitetsnivåene for nyinvesteringer beregnes ved å aggregere de eksogene anslag for investeringsutgifter etter investeringsformål (nyinvesteringer etter funksjonell sektor) til aktivitetsnivåer for nyinvesteringer etter art. 1) Se MODS-notat nr. 4 og 6 for en nærmere dokumentasjon av investeringsaktivitetene og investeringssektorene.

14 13 x (6.1 ) -A. E 1 GS P MX04 + MX05 + E MX06. GK (6.1a) A = "aktivitetsnivåer, aktiviteter for nyinvesteringer etter art". 1) Dim A K = n. A n angir antall aktiviteter for nyinvesteringer etter art. A Elementene i A7 representerer nyinvesteringer i fast realkapital etter art målt i basisårets kjøperverdier. (6.1b) E lk "transformasjonsmatrise, bruttoutgifter til investeringsformål". Dim E, = ( n AnA ik ' k n 'angir antall aktiviteter for nyinvesteringer etter funksjonell sektorgruppe k. A k k = GS (stats- og trygdeforvaltningen), GK (kommuneforvaltningen) og P (bedrifter). Elementer i transformasjonsmatrisen E representert med ett-tall, uttrykker sammenhengen k mellom aktiviteter for nyinvesteringer etter art, og aktiviteter for nyinvesteringer i gruppe k. nn- ' holdet i transformasjonsmatrisene er gitt på FP-skjema FPO4, se MODS-notat nr. 7. (6.1c) MXYY = "bruttoutgifter til investeringsformål, nyinvesteringer". Dim MXYY = n. m k YY er lik 04 for k = GS, 05 for k = GK og lik 06 for k = P. Elementene i MXYY angir bruttoutgifter til investeringsformål i gruppe k, og gis på DX-skjemaene 0X04, 0X05 og DX06. 2 ) Bruttoutgifter til investeringsformål, stats- og trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen (DX04 og DX05) kan betraktes som handlingsparametre for det offentlige. Hvis Finansdepartementet er modellbruker, kan imidlertid de samme innvendinger som er gjort for bruttoutgifter til konsumformål, kommuneforvaltningen (DX03) gjøres gjeldende for bruttoutgifter til investeringsformål, kommuneforvaltningen (se avsnitt 3.3.2). / 1) Siden aktivitetsnivåene for sluttleveringer har negativt fortegn i MODS V, inngår AK med negativt fortegn i (6.1). 2) Se MODS-notat nr. 8.

15 mplementert i MODS V 74-1, kjøring /07 Dokumentert av Paal Sand 14 V. BEREGNNG AV NETTOKJØP AV BRUKT FAST REALKAPTAL Tillegg til MODS-notat nr. 5, avsnitt 3.1 avsnitt 3.1 "Kapitalslit i faste verdier" i MODS-notat nr. 5, er beskrivelsen av beregningsopplegget for nettokjøp av brukt fast realkapital, aktiviteter for,nyinvesteringer etter art, utelatt. Dokumentasjonen av dette tas derfor med her selv om beregningsopplegget ikke er nytt imods V 75-1, men skriver seg fra MODS V Beskrivelsen kommer som et tilleggsavsnitt til avsnitt 3.1 etter avsnittet "Beregning av kapitalslitvolum, investeringer." Nærmere om beregning av nettokjøp av brukt fast rea1kapital,a6 Nettokjøp av brukt fast realkapital beregnes ved å aggregere de eksogene anslag for kjøp og salg etter investeringsformål (kjøp ag salg av brukt fast realkapital etter funksjonell sektor) til nettokjøp av brukt fast realkapital etter art. (3.8a) A m = E MX04BR + E K MX05BR + E K MX06BR. BR K GS GK P (3.8b) A7 BR = "nettokjøp av brukt fast realkapital, aktiviteter for nyinvesteringer etter art" Dim A m. n BR A n angir antall aktiviteter for nyinvesteringer etter art. A Elementene i Am representerer kjøp BR minus salg av brukt fast realkapital etter art målt i basisårets markedsverdier. (3.8c) E K k = ). "transformasjonsmatrise, brukt realkapital". Dim E v = ( na, na "k Kk n angir antall aktiviteter for kjøp og salg av brukt realkapital etter funksjonell sektorgruppe k. AK k k = GS (stats- og trygdeforvaltningen), GK (kommuneforvaltningen) og P (bedrifter). Elementene i transformasjonsmatrisen Ev representert med ett-tall, uttrykker sammenhengen "k mellom aktiviteter for nyinvesteringer etter art, og aktiviteter for brukt realkapital i gruppe k. nnholdet i transformasjonsmatrisene er gitt på FP40, se MODS-notat nr. 7. (3.8d) MXYYBR = "bruttoutgifter til investeringsformål, brukt realkapital". Dim MXYYBR n a. - K k YY er lik 04 for k = GS, 05 for k = GK og lik 06 for k = P. Elementene i MXYYBR angir bruttoutgifter til investeringsformål, brukt realkapital i gruppe k, og gis på DX-skjemaene DX04, DX05 og DX06. 1 ) 1) Se MODS-notat nr. 8.

16 - mplementert i MODS V 75-1, kjøring /07 Dokumentert av Adne Cappelen 15 V. NYE OG ENDREDE LSTER Tilføyelser og endringer i MODS-notat nr. 4 Folgende lister, som kommer i tillegg til listene i MODS-notat nr. 4 og MODS-notat nr. 13 (kap. X), er gjengitt nedenfor: LM47 Utlendingers konsum i Norge LM76 Aktiviteter for produksjon av offentlig konsum, stats- og trygdeforvaltningen LM77 Aktiviteter for produksjon av offentlig konsum, kommuneforvaltningen LM86 Utgifter til vareinnsats og reparasjoner etter konsumformål, stats- og trygdeforvaltningen LM87 Utgifter til vareinnsats og reparasjoner etter konsumformål, kommuneforvaltningen LM47 angir de variable på GD-skjema GD73 som ekstraherer varestrømmer for utlendigers konsum i Norge fra nasjonalregnskapets hovedbok (tidligere LM87). LM86 angir de variable som gis eksogent på DX-skjema DX02. LM87 angir de variable som gis eksogent på DX-skjema DX03. Oppbyggingen av LM76, LM77, LM86 og LM87 er drøftet i MODS-notat nr. 14, kapittel foran. tillegg til de nye listene der innholdet i en del andre lister endret så mye at også disse er tatt med. Endringene har sammenheng med den nye spesifikasjonen av offentlige utgifter til vareinnsats og lønn og offentlig konsum som er drøftet foran. Dette gjelder: LM11 Konsumsektorer for stats- og trygdeforvaltningen LM12 Konsumsektorer for kommuneforvaltningen LM34 Konsumaktiviteter for stats- og trygde or ialtningen LM35 Konsumaktiviteter for kommuneforvaltni gen LM88 Lønn i faste priser etter produksjonss ktor, stats- og trygdeforvaltningen LM89 Lønn i faste priser etter produksjonss ktor, kommuneforvaltningen. Det er også foretatt en rekke mindre endringer i de listene som var i bruk i MODS V En samlet oversikt over hvilke lister som gj lder for MODS V 75-1 er gitt i LMOO nedenfor.

17 16 -LOO VARABELLSTER MODS V LM00/ /2-77 Ark nr.: 1/3 LM-nr. Utgave Forkortelse Navn Antall variable Variabelkoder Sektorlister SB mportsektorer 21 72XXX SPF Fordelingssektorer 16 20XXX SPB Produksjonssektorer for bedrifter XXX SPS Produksjonssektorer for stats- og trygdeforvaltningen 9 21XXX SPK Produksjonssektorer for kommuneforvaltningen SCP Konsumsektorer for private konsumenter 8 22XXX XX SCS Konsumsektorer for stats- og trygdeforvaltningen SCK Konsumsektorer for kommuneforvaltningen SA Sektorer for nyinvesteringer etter art XX SB Sektorer for nyinvesteringer, badrifter 27 59XXX SS Sektorer for nyinvesteringer, statsog trygdeforvaltningen 12 57XXX SK Sektorer for nyinvesteringer, kommuneforvaltningen 6 58XXX SE Eksportsektorer 15 71XXX Lister for interne aktiviteter AB mportaktiviteter XXX 10XXX AF Fordelingsaktiviteter XX 10XXX APB Produksjonsaktiviteter for bedrifter XXX 10XXX APS Produksjonsaktiviteter for stats- og trygdeforvaltningen 17 21XXX 10XXX APK Produksjonsaktiviteter for kommuneforvaltningen ACP Konsumaktiviteter for private konsumenter 16 22XXX 10XXX XX 10XXX ACS Konsumaktiviteter for stats- og trygdeforvaltningen 74 31XXX 21XXX ACK Konsumaktiviteter for kommune XXX 22XXX forvaltningen A Aktiviteter for nyinvesteringer etter art XX 10XXX AE Eksportaktiviteter XXX 10XXX Lister for eksterne aktiviteter AB Aktiviteter for nyinvesteringer, bedrifter 92 59XXX 205XX AS Aktiviteter for nyinvesteringer, statsog trygdeforvaltningen 41 57XXX 205XX AK Aktiviteter for nyinvesteringer, kommuneforvaltningen 18 58XXX 205XX

18 17 'LED VARABELLSTER MODS V (forts.) LM00/ /2-77 Ark nr.: 2/3 LM-nr. Utgave Forkortelse Navn Antall variable Variabelkoder AEU Utlendingers konsum i Norge 3 711XX AKS AKK ARB ARS ARK Aktiviteter for produksjon av offentlig konsum, stats- og trygdeforvaltningen 9 21XXX Aktiviteter for produksjon av offentlig konsum, kommuneforvaltningen 9 22XXX Brukt realkapital, investering bedrifter 9 59XXX 54XXX Brukt realkapital, investering, statsog trygdeforvaltningen 4 57XXX 54XXX Brukt realkapital, investering, kommuneforvaltningen 6 58XXX 54XXX AER Brukt realkapital, eksport 2 711XX 541XX AVS AVK Utgifter til vareinnsats og reparasjoner etter konsumaktivitet, stats- og trygdeforvaltningen 74 31XXX 21XXX, Utgifter til vareinnsats og reparasjoner etter konsumaktivitet, kommuneforvaltningen 24 32XXX 22XXX Varelister V Varer XXX VR Brukt realkapital etter art 5 54XXX nntektslister BP Komponenter i bruttoproduktet 11 41XXX PSA PensjonsstOnader og andre stonader etter art X-4873X PSP PensjonsstOnader og andre stonader etter art og mottaker XX 4903X NE nstitusjonelle sektorer for eierinntekten 5 410XX ROA Renter, overføringer m.v XX, 4879X, 4876X, RO Renter, overføringer m.v etter institusjonell sektor og art 89 XXXXXXXXXX NT nntektssektorer, institusjonell gruppering 13 49XXX DSA Direkte skatter etter art XX DSP Direkte skatter etter art, personer XX 4903X DSS Direkte skatter etter art, selskaper AAT Arbeidsgiveravgifter til trygder 3 48XXX XX AVS ndirekte skatter og subsidier etter art 85 41XXX KEA Kapitalslit etter art 13 44XXX

19 LM-nr. Utgave Forkortelse 18 LMOO VARABELLSTER MODS V (forts.) Navn Antall variable LM00/ /2-77 Ark nr.: 3/3 Variabelkoder Andre lister BKS Realkapital etter arter i Berkapsystemet 70 BKXX SLS LOnn i faste priser etter konsumaktivitet, stats- og trygdeforvaltningen 74 31XXX 21XXX SLK Lonn i faste priser etter konsumaktivitet, kommuneforvaltningen 24 32XXX 21XXX RA Fordeling av visse realstrommer på arter og institusjonelle sektorer 18 XXXXXXXXXX SKS Skatteklasser og skattesatser 24 96XXX KON Konsumprisindekser 38 99XXX PFK Prognoseårsliste for kapitalslit 11 19XX DV Diverse 7 99XXX

20 i MODS-sektor Kode Betegnelse 19 LM11/ /3-76 LM11 KONSUMSEKTORER FOR STATS- OG TRYGDEFORVALTNNGEN Ark nr.: 1/2 Sektor i nasjonalregnskapet Kode Alminnelig offentlig tienesteyting ( ) Sentraladministrasjon Utenrikstjenester Politi, rettsvesen, m.v Generell forskning, alminnelig tjenesteyting Div. deltaking i internasjonale organisasjoner Verneskoler Spesialskoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker 170 Forsvar (31 210) Forsvar 210 Undervisning (31 31( ) Administrasjon, forskning m.v., undervisning : Skoler, universitet m.v Andre tjenester, undervisning Landbruksskoler m.v Div. helseskoler Politi- og fengselsskoler Yrkesopplæring for voksne Undervisning for fiskere Helsestell ( ) Administrasjon, forskning m.v., helsestell Sykehus, klinikker Andre helsetjenester 430 Sosial trygd og velferd ( ) Sosiale trygder Velferdstjenester Råd, omsorg funksjonshemmede Velferdsfond for handelsflåten Sosiale tiltak for fiskere i i AttfOring 560, 1 i 540

21 , MODS-sektor Kode 20 LM11/ /3-76 LM11 KON5UMSEKTORER FOR STATS- OG TRYGDEFORVALTNNGEN (forts.) Ark nr.: 2/2 Betegnelse Sektor i nasjonalregnskapet Kode Boligformål m.v. ( ) Boligformål Utbyggingsformål Sanitære formal 630 Rekreasjoni kulturelle os relisiose formal ( ) Rekreasjon, kulturelle formal ReligiOse og humanitære formal Friluftsformål og naturvern Universitetsbiblioteket 740 NærinssOkonomiske formål ( ) Administrasjon, forskning m.v., næringsok. formål Annen adm., forskning m.v., næringsok. formål Jordbruk, skogbruk, fiske og jakt Bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet Kraft-, gass- og vannforsyning Veier Havner, fyrvesen m.v Andre transportformål og telekommunikasjoner Andre næringsformål 880 Andre formål ( ) Offentlig gjeld Generell overforing til andre offentlige sektorer Utgifter i samband med ulykker, naturkatastrofer etc Andre utgifter 940