Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap

Transkript

1 Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap J.nr.: 2012/ Tid og sted: 23.oktober 2012, Kollegieværelset, 1. etg DA Sak 1 Protokoll Vedtakssak: Revisjon av JUS5410 Petroleumsrett og JUS5411 Petroleum law Etter forslag fra valgemnegruppen som ble lagt fram for PMR 24. mai 2012, ble JUS5410 Petroleumsrett foreslått nedlagt. PMR foreslo at både JUS5411 Petroleum law og JUS5410 Petroleumsrett kan opprettholdes dersom man reduserer antall undervisningstimer i de to emnene ved å utnytte dobbelltkjøring av undervisning på de tema som er helt overlappene. Fagmiljøet fikk frist til 30. september med å komme med forslag til revisjon av valgemnet, for at valgemnet skulle kunne opprettholdes. PMR mottok forslag til revisjon innen fristen. Forslag til vedtak: JUS5411 Petroleum law og JUS5410 Petroleumsrett foreslås opprettholdt. JUS5411 Petroleum law går som normalt våren 2013, det gis ikke undervisning i JUS5410 Petroleumsrett høsten Fra våren 2014 arrangeres disse emnene med undervisning i en fellesdel og to separarte deler etter fellesdelen. Sak 2 s.8-9 Sak 3 s Vedtakssak: Revisjon av JUS5251/JUR1251 Ekspropriasjonsrett Etter forslag fra valgemnegruppen som ble lagt fram for PMR 24. mai 2102, ble JUS5251/JUR1251 Ekspropriasjonsrett foreslått nedlagt. PMR ønsket tilbakemelding på hvilke undervisningsressurser som kan planlegges med i Ekspropriasjonsrett, det er videre ønskelig at det trekkes tydeligere kobling mellom spørsmålene om vern og utnytting. Fagmiljøet fikk frist til 30. september med å komme med forslag til revisjon av valgemnet, for at valgemnet skulle kunne opprettholdes. PMR mottok innspil innen fristen. Forslag til vedtak: JUS5251 Ekspropriasjonsrett foreslås opprettholdes som valgemne, med Endre Stavang som fagansvarlig lærer.

2 2 Sak 4 Vedtakssak: Revisjon av JUS5920/JUR1920 Miljørett s Etter arbeid med sanering av valgemner utført av valgemnegruppen, og som ble lagt fram for PMR 24. mai 2012, ble det foreslått at ansvarlig faglærer ble gitt mulighet til å komme med en revidering av ulike emner. Miljørett var en av de emnene. Under forutsetning av revidering innen 30. september ble miljørett foreslått videreført. PMR mottok revisjon innen fristen. PMR mottok revidering innen fristen. Forslag til vedtak: JUS5920/JUR1920 opprettholdes Sak 5 Vedtakssak: Foreslått matrise for profilen Naturresurrs og miljø s. 16 Opprettelse av profilen Naturressurser og miljø. Saken bør ses i sammenheng med sak 2, 3 og 4 over. Profilen ble foreslått opprettet under PMR 24. mai. Opprettelsen ble utsatt grunnet PMRs ønske om revisjon av profilemnene JUS5251Ekspropriasjonsrett, JUS5410 Petroleumsrett og JUS5920 Miljørett. Programspesialisering oppnås etter at fire av profilemnene er bestått, eller tre av profilemnene og ett innlånsemne. Forslaget som ble lagt fram som sak 4 (1 e) 24. mai opprettholdes. Forslag til vedtak: Profilen opprettholdes fra høsten 2013 med Endre Stavang oppnevnes til profilansvarlig lærer

3 3 Sak 6 s Vedtakssak: Revisjon av JUS5580/JUR1980 Kommunalrett Etter arbeid med sanering av valgemner utført av valgemnegruppen, som ble lagt fram for PMR 24. mai 2012, ble det foreslått at ansvalig faglærer ble gitt mulighet til å komme med en revidering av kommunalrett. Under forutsetning av revidering innen 30. september ble kommunalrett foreslått videreført. PMR mottok revidering innen fristen. Forslag til vedtak: JUS5580/JUR1980 opprettholdes Vedtakssak: Opprettelse av profilen Skipsfart/Shipping Profilen ble foreslått opprettet under PMR 24. mai. PMR kommenterte da at forslaget slik det forelå var noe snevert og det var ønskelig at profilen kunne utvides til å inkludere Petroleumsrett / Petroleum Law. Det ble videre foreslått at profilen kan vedtas dersom dette godkjennes av profilansvarlig. Det ble konkludert med at profilen må gjennomgås med tanke på plassering av de ulike emnene, og det er ønskelig at miljøet sier noe om innlånsemner i profilen. Miljøet ble gitt frist til 30. september for å svare på spørsmålene fra PMR 24. mai. PMR mottok svar innen fristen. Forslag til vedtak: Profilen Skipsfart og offshore opprettes fra høst 2013 Sak 7 s Sak 8 s Vedtakssak: Opprettelse av profilen Arbeidsliv, person- og diskrimineringsvern. Til PMR 24. mai ga Valgemnegruppen sin innstilling om forslag til seks valgemneprofiler (sak 4 PMR 24. mai). Det ble på forkant av møtet sendt inn forslag om opprettelse av en "arbeidsrett-profil". Denne profilen var ikke blandt de seks som valgemnegruppen innstillte for PMR. På bakgrunn av dette, og på bakgrunn av gjennomgang av mulige andre profiler (sak 5 og 7 på dette sakskartet), har fagansvarlig lærer for arbeidsrett fått mulighet til å framlegge nytt forslag til opprettelse av profil.

4 4 Forslag til vedtak: Profilen Arbeidslig, person- og diskriminering foreslås opprettet fra høsten 2013 Sak 9 Vedtakssak/ orienteringssak: Opprettelse av profilen selskap og rett. Fagmiljøet ble forespurt om de ønsket å legge fram forslag til profil. Fagmiljøet rakk ikke å sette opp ett forslag innen gitt frist. Forslag til vedtak: Opprettelsen av profilen kan foreslås for PMR i februar 2013, med eventuell oppstart våren 2014 Sak 10 s Vedtakssak: Endringer av unntak fra forkunnskapskrav til juridiske valgemner på masternivå Fakultetet opererer med strenge forkunnskapskrav på alle juridiske valgemner på avansert masternivå. Per i dag finnes det likevel en åpning for omgåelse av forkunnskapskravene. Alle studenter som har opptak og aktiv studierett til et masterprogram ved UiO, har også mulighet til å melde seg til våre MA-emner. Forslag til vedtak: Fakultetet går bort fra omgåelsen av forkunnskapskravene, med virkning fra og med høstsemesteret Unntak er der studieprogrammet på UiO har noen av våre juridiske valgemner integrert i sitt studieprogram, og har en avtale med fakultetet om dette. Sak 11 Vedtakssak: Endring av forkunnskapskravene i allmenn rettsteori (saken må ses i sammenheng med sak 10 over) På bakgrunn av en konkret sak ser dekanatet at det kan være behov for en mulighet for å fravike kravene til juridiske forkunnskaper i et fag som allmenn rettsteori, som ikke er av rettsdogmatisk karakter. Unntak bør forutsette godkjenning fra ansvarlig faglærer i den enkelte sak. Forkunnskapskravene, som i dag er ufravikelige, lyder, forutsatt endringen som er foreslått sak 10: Studenter må fylle ett av disse kravene:

5 5 - Bestått avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap (eller eksamener som kvalifiserer for fritak for disse) eller - Fullført masterstudium i rettsvitenskap ved UiO (profesjonsstudium) eller tilsvarende Forslag til vedtak: For valgemnet allmenn rettsteori tas denne setningen inn under obligatoriske forkunnskaper: "I særlige tilfeller kan andre forkunnskaper godkjennes av ansvarlig faglærer". Sak 12 s og Vedtakssak: Forslag til endringer i læringskrav og litteratur for våren 2013 Forslag til endringer i litteratur og læringskrav diverse emner våren 2013 Revidering av litteratur og læringskrav i gammel studieordning (2.-4. avdeling) våren 2013 Forslag til vedtak Forslag til endringer i læringskrav og litteratur for våren 2013 vedtas Sak 13 Vedtakssak: Endringer av undervisning i avtale-og kjøpsrett på JUS1111 Privatrett I Det foreslås at det fra våren 2013 tilbys en kortere forelesningsrekke - på 10 timer - i kjøpsrett, som forutsettes avholdt forut for kursstart. s Dette vil kunne bidra til å gi studentene et enda bedre grunnlag for å forstå kjøpsrettens enkeltdeler under kursene, da forelesningsformen antas å være velegnet til å gi studentene et "skjelett" hvor de kan plassere de mer partikulære kjøpsrettslige temaene som gjennomgås på kursene. Forslag til vedtak: Det opprettes 10 timer forelesning i kjøpsrett på JUS1111 fra våren Det samlede undervisningsopplegget fra våren 2013 i avtale- og kjøpsrett blir: - 8 timer forelesninger i avtalerett - 10 timer forelesninger i kjøpsrett - 30 timer kurs i avtale- og kjøpsrett

6 6 Sak 14 Møtedatoer våren 2013 Forslag til vedtak: Tirsdag 12. februar Tirsdag 19. mars Tirsdag 16. april Tirsdag 7. mai Tirsdag 25. juni Alle dager fra kl Det tas høyde for endringer i møteplanen Sak 15 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Kirsten Sak 16 Diskusjonssak: Læringsmiljøundersøkelsen- hovedfunn Notat fra administasjonen- ved Bente Lindberg Kraabøl Diskusjonen fra PMR møte 14. september, sak 7, fortsetter Sak 17 s Diskusjonssak: JSU foreslår at studenter som fullfører på normert tid kan få attest som viser til dette. Attest er tenkt som en et bidrag til bedre trivsel på fakultetet og mindre karakterpress. Administrasjonen har innvendinger til forslaget. Vi kan vanskelig se at dette vil bidra til å redusere karakterpress, og tror at dette like gjerne kan øke press på studentene. Det understrekes at det tydelig kommer fram på vitnemålet hva som er normert tid og hvor lang tid studenten bruker. Notat fra JSU Eksempel på attest Kommentarer fra administrasjonen Vitnemål side 3

7 7 Orienteringssak: Undervisningsbudsjettet 2013 Budsjettbrev Undervisningstimer- valgemner Eksamensbudsjettet for 2013 vil bli lagt fram til orientering på møtet. Sak 18 s Sak 19 s Orienteringssak: Informasjon til lærere om nye regler for omberamming Sak 20 Saker tatt på fullmakt: - Hjelpemidler på andre studieår og andre avdeling. Bruk av ny og gammel domssamling. - Nedleggelse av JUR1420 Forsikringsrett (side 83) - Nedleggelse av valgemne på bachekornivå - JUR1110 Rettsosiologi - Godkjent kurshefte i Alminnelig forvaltningsrett - Støttelitteratur i Erstatningsrett Sak Eventuelt 21

8 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 8 NOTAT Til: PMR Dato: Revisjon av JUS5410 Petroleumsrett og JUS5411 Petroleum law Bakgrunn I PMR 24. mai ble sanering av valgemner diskutert. Det ble foreslått å legge ned JUS5410 Petroleumsrett i sin helhet. Institutt for sjørett mottar støtte fra OLF. Støtten er avhengig av at instituttet tilbyr undervisning i petroleumsrett på norsk. PMR foreslå at norsk og engelsk petroleumsrett (JUS5411 Petroleum law) opprettholdes dersom man reduserer antall undervisningstimer i de to emne, ved å utnytte dobbeltkjøring av undervisning på de tema som overlapper hverandre helt. Fagmiljøet fikk frist til 30. september med å svare på spørsmål/revidering av emnene. Tilbakemelding Fagansvarlig lærer for emnenejus5410 og JUS5411, Ivar Alvik og avdelingsleder Knut Kaasen slutter seg til forslag om en ny modell hvor valgemnene undervises dels som felles del for norske og internasjonale studenter, på 10 timer, og dels gjennom to separerte deler a hhv 10 og 12 timer på norsk og engelsk. Det er en forutsetning at begge valgemne opprettholdes med egne eksamen; petroleumssrett som et norsk fag med norsk eksamensspråk, dog med en vesentlig del av pensum og undervisning på engelsk. Det vil bli utviklet en ny internasjonal del som utgjør "fellesdelen" av faget med pensum og undervisning på engelsk for både norske og internasjonale studenter. De to gruppene studenter vil skille lag i den andre halvdelen som vil fokusere på det norske konsesjonssystemet og norsk rett. Rent praktisk vil undervisning og eksamen i både norsk og engelsk varianten måtte foregå samme semester. Dette vil kreve nokså betydelig omlegging av det eksisterende fagopplegget, med utvikling av nytt pensum og undervisningsopplegg for den nye internasjonale fellesdelen av faget. Av ulike årsaker vil vi dessverre ikke være i stand til å tilby et slikt nytt fagopplegg før tidligst våren 2014, og vi foreslår derfor at den nåværende engelske varianten går som før våren 2013, og at det ikke gis undervisning i den norske varianten høsten Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no Org.nr.:

9 9 2 Fra og med våren 2014 foreslår vi så at det gis undervisning i begge valgemner samme semester, på grunnlag av den ovenfor skisserte modellen. Rent praktisk antar vi dette innebærer at det ikke er nødvendig med noen formell omlegging av de eksisterende valgemnene eller etablering av nye valgemner med tilhørende dokumentasjon fra oss ennå, men at det må besluttes en pensumendring og 50 % overlapp i de to emnene før vår Oppsummering JUS5410 Petroleumsrett og JUS5411 Petroleum law Faglærerere i emnene slutter seg til forslag om en ny modell hvor valgemnene undervises dels som felles del for norske og internasjonale studenter, og dels gjennom to separerte deler på norsk og engelsk. På bakgrunn av betydelig omlegging av fagopplegget for ny internasjonal fellesdel i faget ikke være klart før våren Emnene vil ha egne eksamener. Forslag tilvedtak JUS5411 Petroleum law går som normalt våren 2013, det gis ikke undervisning i JUS5410 Petroleumsrett høsten Fra våren 2014 arrangeres disse emnene med undervisning i en fellesdel og to separerte deler etter fellesdelen. Da undervisningsressurser totalt er betydelig redusert vil begge emner blir videreført som del av valgemneporteføljen Saksbehandler: Aina Vibeke Larsen Tlf: , a.v.larsen@jus.uio.no

10 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 10 NOTAT Til: PMR Dato: Saksbehandler: AinaVibeke Larsen Lærerressurser, ansvarlig faglærer og undervisningsressurser for JUS5251 Ekspropriasjonsrett Bakgrunn Den 24. mai behandlet PMR sak forslag om sanering av valgemner og opprettelser av valgemneprofiler. JUS5251 Ekspropriasjonsrett var ett av emnene som ble foreslått nedlagt. Videre var spørsmålet om opprettelsen av profilen Naturressurs og miljø nært knyttet til forslag om sanering av valgemner, da flere emner som var planlagt som del av profilen var foreslått nedlagt, deriblant JUS5251 Ekspropriasjonsrett. Ansvarlig faglærer i emnet deltok i møtet og argumenterte for at emnet skulle opprettholdes. PMR vedtok å utsette besluttningen om eventuell nedleggelse av emnet og ba om tilbakemelding på læringsressurser i forbindelse med emnet, hvem som skal overta som videre fagansvar og om det finnes videre tilgjengelige undervisningsressurser. Begrunnelse Bakgrunnen for å beholde emnet som et tilbud ved fakultetet henger blant annet sammen med at emnet er foreslått i valgemneprofil i Naturressurs og miljø. Samtidig som ekspropriasjonsrett er et fag som forholdsvis mange studenter søker til, derav avholdes det undervisning i emnet. Økende interesse blant studentene viser seg med økt antall studenter som har avlagt eksamen i emnet de tre siste terminene, se oversikten over antall eksamensmøtte på valgemner her, sak 8 i PMR 14.september 2012 Riktignok har det vært mye hjelpelærere til emnet. Som ny ansvarlig faglærer vil Endre Stavang engasjere seg aktivt i undervisningen når han er tilbake fra forskningspermisjon den 1. juli Både Ole Kristinan Fauchald og Henrik Bjørenby har gitt positive signaler på det samme. Det vil derfor nå bli gitt forskningsbasert undervisning i faget. Hva angår faget på sikt har den siste tiden flere studenter skrevet stor masteroppgave (60 SP) innen for fagfeltet. Det kan tenkes at også disse Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no Org.nr.:

11 11 2 kan trekkes inn i undervisningen. Videre er det uttrykt stor interesse for fagområdet ved andre instanser i samfunnet. Det er et viktig fag i den profilen som etableres innen forskergruppen Naturressursrett. Bruk versus vern er et tydelig underliggende tema i faget, men dette mer generelle temaet må først og fremst formidles på profilnivå (ved allsidig sammensetning av fag og informasjonsmøter om avhandlingsmuligheter osv.). Forslag til vedtak JUS5251 Ekspropriasjonsrett opprettholdes som valgemne, med Endre Stavang som fagansvarlig lærer. På sikt vil det være mulig å trekke veksel på både Fauchald og Bjørneby sin kompetanse. Saksbehandler: Aina Vibeke Larsen Tlf: , a.v.larsen@jus.uio.no

12 12 JUS5920 Miljørett Kort om emnet Miljørett bygger først og fremst på JUS2211 forvaltningsrett, særlig miljørett, samt fagene EØS-rett og folkerett fra JUS2111. Bakgrunnen for faget er behovet for å se forvaltningen av naturressurser i sammenheng med miljøretten. Et vesentlig mål for norsk forvaltning har vært å sikre integrering av miljøhensyn i forvaltningssystemene for naturressurser. Faget omhandler naturressurssektorer valgt ut på grunnlag av den betydning de har for norsk miljø og økonomi. Faget har som mål å gi kunnskap om hvordan miljøhensyn kan integreres i de ulike sektorene og hvordan dette har vært gjort i Norge. Studentene skal gjennom studiet av de ulike sektorene også få kunnskap om generelle prinsipper for og tilnærmingsmåter til integrering av miljøhensyn. Det legges videre opp til en kritisk refleksjon omkring hva som best vil ivareta miljøhensyn: en styrking av miljøforvaltningen eller en økt integrering av miljøhensyn i sektorene. Denne delen av faget trekker på rettsøkonomiske og rettssosiologiske tilnærminger. Faget omhandler også internasjonale perspektiver på naturressursforvaltning, særlig relatert til internasjonal handel. De naturressursene som behandles er: Marin fisk Ferskvann Skog Mineraler Hva lærer du? Du finner læringskrav og litteraturliste på emnets semesterside. Opptak og adgangsregulering Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo og har avlagt forkunnskapskravene her. Har du avlagt forkunnskapskravene ved annen utdanningsinstitusjon må du søke opptak til valgemner på masternivå. Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene. Forkunnskaper Obligatoriske forkunnskaper Studenter må fylle ett av disse kravene: Bestått avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap (eller eksamener som kvalifiserer for fritak for disse) eller Fullført masterstudium i rettsvitenskap ved UiO (profesjonsstudium) eller tilsvarende Studenter med opptak til fakultetets utvekslingsprogrammer og studenter med aktiv studierett til ethvert masterprogram ved UiO (utenom master i rettsvitenskap) har unntak fra forkunnskapskravene. Anbefalte forkunnskaper Minst tre års jusstudier. Overlapping Det er ingen vesentlig overlapping mellom dette emnet og andre emner som tilbys ved Det juridiske fakultet.

13 13 Undervisning 20 timer forelesning og kurs. Vurdering og eksamen 4-timers skriftlig eksamen Hjelpemidler Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen Eksamensspråk Det er mulig å besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst rettes til kontaktpunkt for emnet. Om bruk av målform i eksamensoppgaver, se 5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. Sensur Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen. Begrunnelse og klage En student kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og kan også klage over karakterfastsettingen og/eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage. Adgang til utsatt eller ny eksamen/vurdering Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt. Trekk fra eksamen og antall eksamensforsøk En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen frist. Noen studieprogrammer kan ha regler som begrenser antall ganger en student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet. Studieprogrammets egne regler vil da ha forrang. Tilrettelagt eksamen/vurdering En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen. Evaluering av emnet Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Som student ved UiO vil du derfor bli bedt om å delta i ulike typer evaluering av studiehverdagen din. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende og detaljert evaluering, en såkalt "periodisk evaluering" av emnet. Annet Dette emnet er på master-nivå.

14 14 Pensum/læringskrav (JUS Høst 2012) Miljørett Fagbeskrivelse Faget ser på forvaltningen av utvalgte naturressurser marin fisk, ferskvann, skog og mineraler i sammenheng med miljøretten. Naturressursene er valgt ut på grunnlag av den betydning de har for norsk miljø og økonomi. Faget har som mål å gi aktuell kunnskap om hvordan miljøhensyn kan integreres i de ulike sektorene og hvordan dette har vært gjort i Norge. Studentene skal gjennom studiet av de ulike sektorene også få kunnskap om generelle prinsipper for og tilnærmingsmåter til integrering av miljøhensyn. Det legges videre opp til kritisk refleksjon over hva som best vil ivareta miljøhensyn: en styrking av miljøforvaltningen eller en økt integrering av miljøhensyn i sektorene. Denne delen av studiet trekker på rettsøkonomiske og rettssosiologiske tilnærminger. Faget omhandler også internasjonale perspektiver på naturressursforvaltning, særlig relatert til internasjonal handel og menneskerettigheter. For naturressursene er hovedfokus som følger: Fiskeri: økosystembasert forvaltning i form av forvaltningsplaner, samt havressursloven; Ferskvann: forvaltningen av ferskvannsressurser ved hjelp av kvalitetsstandarder for vannregioner, særlig gjennom norsk implementering av EUs vanndirektiv; Skog: bruken av sertifiseringsordninger i skogbruksektoren, samt skogbruksloven; Mineraler: regulering av miljøvirkninger av gruvedrift i mineralloven. Læringskrav Læringskrav for JUS5920 Det kreves god forståelse av hvordan miljøhensyn kan integreres i forvaltningen av marin fisk, ferskvann, skog og mineraler, samt hvordan miljøhensyn er integrert i forvaltningen av disse ressursene i Norge. Herunder kreves det god forståelse av: Kompetansedeling mellom sentrale miljømyndigheter og myndigheter med ansvar for naturressurser i saker om ivaretakelse av miljøhensyn Hovedtrekk ved internasjonal regulering av handel med naturressurser Hovedtrekk ved internasjonale menneskerettigheters betydning for forvaltning av naturressurser Hovedtrekk ved havressursloven Økosystembasert forvaltning av marine fiskeressurser ved hjelp av forvaltningsplaner EUs vanndirektiv og dets gjennomføring i norsk rett Hovedtrekk ved skogbruksloven Bruk av sertifiseringsordninger i skogbrukssektoren Hovedtrekk ved mineralloven Regulering av miljøvirkninger ved gruvedrift Litteratur Innføringslitteratur Bugge, Hans Chr.: Lærebok i miljøforvaltningsrett, 3.utg. Universitetsforlaget 2011.

15 15 Backer, Inge Lorange: Innføring i naturressurs- og miljørett, 5.utg. Gyldendal Hovedlitteratur [Det er ikke utarbeidet litteraturliste. På grunn av at det foreløpig ikke finnes en enhetlig fremstilling av temaene for valgemnet, må det legges ned betydelig innsats for å sette sammen hovedlitteraturen. Det vil være et mål å utvikle et enhetlig læremiddel for emnet. Inntil det kommer på plass vil hovedlitteratur bestå av en kombinasjon av engelskspråklig litteratur (for de generelle temaene), utdrag av forarbeider for nyere lovgivning, samt et utvalg norske og engelske artikler. Utkast til hovedlitteratur vil bli diskutert i Forskergruppen for naturressursrett.]

16 Profil Profilansvarlig Forslagsstiller Emner i profilen Emner - innlån 16 Emner - støtte Emner senere JUS5920 Miljørett (H) Naturressurs Kirsti Strøm Hans OBS: ingen undervisning Kommer tilbake til det er og miljø Bull Christian OBS2: Forslås Bugge opprettholdt under Vedlegg 5 forutsetning av at emnet Side 24 revideres med tanke på overlapp JUS5410 Petroleumsrett (H +v) JUS5251 Ekspropriasjonsrett (H) OBS: er foreslått nedlagt JUS5520 International Environmental Law (H) JUS5911 International Climate Change and Energy Law (V) JUS5831 Enviromental Law and Economics (H) Spesialisering oppnås om 4 av emnene I profilen er bestått, evnt. 3 emner I profilen og ett innlånsemne

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23 NOTAT til PMR 23. oktober 2012 Skipsfart og offshore/shipping and offshore som profil fra høsten 2013 Vi viser til protokoll fra PMR 24. mai, SAK 4 som gjaldt opprettelse av valgemneprofiler for høsten Shipping/Skipsfart var foreslått som en av syv pilotprofiler. På bakgrunn av PMRs kommentarer til profilforslaget om at profilen var noe snever og at det ble anmodet om å innlemme emnene Petroleumsrett/Petroleum Law og Petroleumskontrakter, samt foreslå flere innlånsemner, har fagansvarlige for de aktuelle profilemnene diskutert en slik innlemmelse/ utvidelse av profilen. Etter en gjennomgang av profilen med foreslåtte utvidelser, foreslår vi følgende profil: SKIPSFART OG OFFSHORE/SHIPPING AND OFFSHORE Profilansvarlige: Trine-Lise Wilhelmsen / Trond Solvang og Knut Kaasen/Ivar Alvik. Dette er tenkt som en profil med 4-emners spesialisering - studentene oppnår programspesialiseringen når de har avlagt eksamen i 4 emner i tillegg til masteroppgave. Det er ingen obligatoriske emner i profilen. Ett av profilemnene kan byttes ut med ett av de listede innlånsemnene. Emner i profilen Emner - Innlån Emner - Støtte JUS5401 Maritime Law: Contracts / JUS5403 Sjørett: Kontrakter JUS5420 Forsikringsrett - JUS5402 Maritime Law: Liability & Insurance / JUS5404 Sjørett: Ansvar & forsikring JUS5450 Marine Insurance JUS5411 Petroleum Law/ JUS5410 Petroleumsrett JUS5430 Petroleumskontrakter JUS5260 English Law of Contracts JUS5852 International Commercial Arbitration JUS5280 Internasjonal privatrett JUS5851 International Investment Law Alle emnene i profilen er emner som administreres på instituttet. Profilen er tung pga emnenes innhold og at det er mange engelske emner, men tre av dem kan også tas på norsk. Profilsammensetning, profilens relevans 1

24 24 NOTAT til PMR 23. oktober 2012 Profilen er relevant fordi den angår rettslige spørsmål knyttet til to av Norges viktigste næringer skipsfart og offshore næringen. Det er nær sammenheng mellom skipsfarts- og offshorefagene på flere områder. Dels foregår begge aktiviteter på sjøen og utgjør viktige næringsinteresser for Norge. Dels har begge fag en funksjonell tilnærming ved at man tar utgangspunkt i et livsområde og undersøker alle rettslige spørsmål knyttet til dette området. Faglig er det nær sammenheng mellom kontraktsfagene i sjø og petroleumskontraktsretten fordi begge fag dreier seg om spesiell og teknisk komplisert kontraktsrett. Mellom disse fagene og marine insurance er det sammenheng fordi marine insurance er relevant og viktig både for skipsfart og offshorenæringen. Petroleumsrettsfaget omhandler myndighetenes regulering av petroleumsvirksomheten og gir derved rammebetingelsene for både offshorerelatert skipsfart og mer spesifikt utbyggingsprosjekter innenfor petroleumsvirksomheten (som behandles i faget petroleumskontrakter). Innlånsemnene Innlånsemnet Forsikringsrett har først og fremst sammenheng med profilemnet marine insurance fordi den omhandler de generelle reglene for forsikringsbransjen og kontraktsreguleringen for både landbasert og marin forsikring. De øvrige innlånsemnene er internasjonale fag som har generell interesse i forhold til alle profilfagene. Shipping og offshore industrien er sterkt kommersiell og internasjonal av natur. Kommersielle relasjoner er generelt stadig mer internasjonale. For en jurist medfører dette et behov for å forholde seg til et rettskildebilde som er mer komplekst enn når man arbeider med rent norske spørsmål. De internasjonalt rettede fagene i innlånsemnene er ment å gi en forståelse av hvilke rettskilder og hvilken materiellrettslig regulering som er relevant når næringsvirksomhet har en internasjonal dimensjon, hvilket er tilfelle for shipping og offshore. Denne faglige innsikten er verdifull for advokatfirmaer, industri, offentlige organer eller andre arbeidsgivere med internasjonal virksomhet. Innlånsemnene som er foreslått i profilen besvarer en rekke spørsmål som er relevante for alle formuerettslige forhold med internasjonal dimensjon. Trond Solvang er fagansvarlig lærer i de fire sjørettsfagene Trine-Lise Wilhelmsen er fagansvarlig lærer i Marine Insurance og Forsikringsrett Knut Kaasen er fagansvarlig lærere i Petroleumskontrakter Ivar Alvik er fagansvarlig lærer i Petroleumsrett/Petroleum Law Lee Bygrave er fagansvarlig lærer i English Law of Contract. Forslaget er drøftet mellom faglærerne, som alle slutter seg til det. Faglærerne vil foreløpig deler ansvaret for koordinering innen profilens emner og opprettelsen av en emnebank for forslag til masteroppgaver. NIFS September 2012 Trine-Lise Wilhelmsen, Trond Solvang, Knut Kaasen og Ivar Alvik 2

25 25 NOTAT Til: Fra: PMR Stein Evju Profilforslag: Arbeidsliv, person- og diskrimineringsvern Her foreslår jeg at det opprettes en profil (programspesialisering) med betegnelse som i overskriften. Efter PMR s vedtak 14. september s.å. (sak 2) om å opprette valgemnet JUS55xx International and Comparative Labour Law fra Vår 2013 er det et godt grunnlag for å opprette en slik profil. Med innlånsemner kan den imøtekomme PMRs ønske fra møtet 24. mai d.å. om (å vurdere) en programspesialisering med større bredde enn bl.a. bare arbeidsrett. En slik profil vil være forankret i faggruppen for arbeidsrett, Arbeidsrettsgruppen ved Institutt for privatrett. Sammensetningen av gruppen redegjorde jeg for i møtet 14. september d.å. Hvilke personer som inngår p.t., og en oversikt over gruppens aktivitetsformer finnes på Arbeidsrettsgruppens nettsider. Hvilke emner som forslås å inngå i en slik profil, og et forslag til profilomtale, går frem av vedlagte matrise. Som jeg nevnte i PMRs møte 14. september d.å. er JUS5590 Diskriminerings- og likestillingsrett et emne som er særlig godt egnet som innlånsemne. Det har tilknytning til arbeidsretten, men har samtidig et videre nedslagsfelt og et annet hovedperspektiv som kan gi en større bredde både i faglig innsikt og samfunnsmessig perspektiv. Det samme gjelder for JUS5630 Privacy and Data Protection. I PMRs møte 14. september d.å. pekte jeg også på JUS5801 Selskapsrett som et emne med tilknytningspunkter til arbeidsretten, særlig dens kollektive del, gjennom reglene om arbeidstagerrepresentasjon i selskaper og dens rolle i beslutningsprosesser. Antall emner/studiepoeng: Jeg foreslår at det skal inngå fire valgemner (40 studiepoeng) i profilen. I tillegg kommer masteravhandling (30 studiepoeng). Emnevalg i profilen: Jeg foreslår at to profilemner (arbeidsrettslige emner) skal være et obligatorisk grunnlag. Jeg vil ikke foreslå at dette skal være to bestemt angitte emner; studentene må kunne velge mellom de tre emnene så lenge de tar minst to av dem. Det betyr at profilen kan gjennomføres med ett eller to innlånsemner, efter studentens valg. Sammensetningen av emner er videre slik at det skal være gode muligheter for studentene til å oppfylle kravet om minst ett valgemne på engelsk. Emnene i matrisen er fordelt med to som nå undervises i høstsemester og fire som undervises i vårsemester. Selv om det nye valgemnet JUS55xx International and Comparative Labour Law er vedtatt opprettet fra Vår 2013, vil det fra vår

26 26 2 (Arbeidsrettsgruppens) side ikke være noe i veien for at dette emnet legges til høstsemester, slik at semesterfordelingen av profil- og innlånsemnene blir jevnere. Emnebank: Arbeidsrett har en forholdsvis omfattende emnebank for masteravhandlinger. Den revideres/oppdateres jevnlig. Se Arbeidsrett Emnebank. Det er likeledes egne emnebanker for selskapsrett og personvern og rettsinformatikk. Derimot er det ingen slik for diskriminerings- og likestillingsrett innenfor den felles emnebanken til Institutt for offentlig rett. Profilansvarlig, faglærere: I første omgang foreslår jeg at jeg selv skal ta oppgaven som profilansvarlig. Det korresponderer med at jeg enn så lenge er ansvarlig faglærer for de tre profilemnene. Førsteamanuensis Johann Mulder vil da være faglærer, fra først av i JUS55xx International and Comparative Labour Law, som forutsatt i mitt forslag om opprettelse av dette valgemnet. Litt efterhvert vil han bli trukket inn i undervisningen i de to andre valgemnene i arbeidsrett. Senere kan han overta som ansvarlig faglærer for alle de tre arbeidsrettslige valgemnene, om studiedekanen finner at det kan gjøres når den tid kommer. Stein Evju (s.)

27 Profilforslag: Arbeidsliv, person- og diskrimineringsvern 27 Profil Stein Evju Arbeidsliv, person- og diskrimineringsvern Profilansvarlig Forslagsstiller Stein Evju Emner i profilen Emner innlån Emner støtte JUS5511 Arbeidsrett den individuelle del (høst) JUS5512 Arbeidsrett den kollektive del (vår) JUS5590 Diskriminerings- og likestillingsrett (høst) JUS5630 Privacy and Data Protection (vår) JUS5910 Women's Law and Human Rights (vår) JUS5710 International Human Rights Law: Institutions and Procedures (høst) JUS55xx International and comparative labour law (høst) JUS5801 Selskapsrett (vår) JUS5240 Comparative Private Law (høst) JUS5440 EU Substantive Law (vår) Forslag til profilomtale: Arbeidsliv, person- og diskrimineringsvern Arbeidsliv, person- og diskrimineringsvern behandler sentrale arbeidsrettslige regler, både nasjonalt og internasjonalt, og sentrale rettsområder som både har en tilknytning til arbeidsrett og samtidig et videre perspektiv og mer omfattende rekkevidde. På alle disse områdene behandles også samspillet mellom internasjonal og nasjonal rett. Hvorfor bør du velge profilen? Profilen gir god innsikt i arbeidsrett generelt og i de valgte spesialiseringene. Den gir også trening i skriftlig og muntlig arbeid på engelsk. Profilen gir godt grunnlag for arbeid både i privat sektor, i forvaltningen og domstolene og i nasjonale og internasjonale organisasjoner. /2

28 28 Hvilke emner må inngå i profilen? Du må skrive masteroppgave innenfor profilens fagområde. Du må avlegge fire profilemner; ett eller to kan være innlånsemner. Det er to obligatoriske emner i profilen; to av de tre profilemnene kan velges..

29 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 29 NOTAT Til: PMR Dato: Forslag til eventuell fjerning av unntaket fra forkunnskapskravene til juridiske valgemner på masternivå. Bakgrunn Fakultetet opererer med strenge forkunnskapskrav på alle juridiske valgemner på avansert masternivå: - man må ha avlagt studieår, eller avlagt emner som kvalifiserer til fritak for disse, eller - være ferdig utdannet jurist, eller - ha opptak til fakultetets utvekslingsprogrammer Vi gir ingen unntak fra dette, studenter som ikke oppfyller kravene må avlegge emnet på BA-nivå (dersom slik versjon finnes). Per i dag finnes det likevel en åpning for omgåelse av forkunnskapskravene. Alle studenter som har opptak og aktiv studierett til et masterprogram ved UiO, har også mulighet til å melde seg til våre MA-emner. Dette kan for eksempel være studenter fra HF eller SV uten noen form for juridisk bakgrunn. Administrasjonen har oppfattet dette som et gjeldende prinsipp for å legge til rette for utveksling mellom fakultetene, men etter kontakt med STA har vi fått opplyst at en slik åpning er valgfritt for det enkelte fakultet. Administrasjonen har, på bakgrunn av dette, reist spørsmålet om hvorvidt unntaket bør fjernes. I den forbindelse har vi sett på de ulike konsekvensene unntaket gir og vektet disse for og imot. Det har også blitt hentet innspill fra studieårsansvarlig lærer for 5. studieår, professor Ulf Stridbeck. Administrasjonen står etter dette samlet i konklusjon om at det kan være uheldig at denne gruppen søkere får unntak fra forkunnskapskravene. Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no Org.nr.:

30 30 2 Begrunnelse Masterstudierett-søkerne utgjør en svært liten gruppe hvert semester. For høstsemesteret 2012 hadde vi 3 slike søkere totalt. Derfor er det klart at unntaket ikke fører til merarbeid ved opptaket. Likevel er det andre hensyn som gjør seg gjeldende og som taler for endring: 1. Det vil være enklere å kommunisere regelverket ut i forhold til søkere som har fått avslag på grunn av manglende forkunnskaper. Enhetlig vil dette gi et bedre bilde av regelverket som da blir helt likt for alle. I praksis er det nå slik at en person uten noen form for juridisk bakgrunn kan avlegge et masteremne ved Det juridiske fakultet. Dette kan vedkommende gjøre allerede i sitt første studieår. Til sammenligning kan våre egne studenter ikke gjøre dette før de har bestått 3. studieår, en praksis som begrunnes med at de avanserte emner på masternivå krever en viss faglig tyngde. Ved å tillate det aktuelle unntaket, faller denne begrunnelsen på sin egen urimelighet. 2. Det fører klart til urettferdighet for de søkerne som får avslag selv om de har flere års erfaring innenfor emnet, men ikke fyller forkunnskapskravene og heller ikke har masterstudierett annet sted. Fra et administrativt ståsted er det forenklende at vi har samme prinsipp for alle emner, Vi åpner derfor ikke for opptak på bakgrunn av skjønn. Her burde det være et likhetsprinsipp for alle som ikke fyller de fastsatte forkunnskapskrav for å skape en rettferdig og entydig linje. Oppsummering Det kan virke svært uheldig at vi er så strenge på forkunnskapskravene for alle andre søkere, men gir fri tilgang for kandidater som verken har lest juss tidligere, eller har arbeidet med dette. Juridiske valgemner på masternivå krever faglig tyngde og skal innholdsmessig være solide juridiske emner. Blant annet går dette frem ved at uteksaminerte jurister kan avlegge slike emner som etterutdanning. Emnene er utformet med tanke på at man skal ha et minimum av tre år juridisk utdanning før man kan avlegge dem. En direkte konsekvens av unntaket kan være at søkerne som ikke oppfyller forkunnskapskravene heller ikke klarer å opprettholde den faglige tyngden som kreves til eksamen. Av både rettferdighets- og faglig hensyn foreslås det derfor å fjerne unntaket om intern utveksling fra opptaksreglementet.

31 31 3 Forslag til endring På bakgrunn av dette er forslaget at vi går bort fra omgåelsen av forkunnskapskravene, med virkning fra og med høstsemesteret Det vil da bli dette som er gjeldende opptakskrav for juridiske valgemner på masternivå: Bestått avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap (eller juridiske eksamener som kvalifiserer for fritak for disse), eller Bestått grunndel og fellesdel i 96-ordningen av Cand. Jur-studiet (eller eksamener som kvalifiserer for fritak for disse), eller Opptak til fakultetets utvekslingsprogrammer Unntak er der studieprogrammer på UiO har noen av våre juridiske valgemner integrert i sitt studieprogram. De foreslåtte endringene vil ikke gjelde her, slik at studenter som har opptak til disse studieprogrammene fortsatt vil få opptak selv om de ikke oppfyller de generelle opptakskravene. Med vennlig hilsen Ann-Helén Solbraa Førstekonsulent Det Juridiske fakultet

32 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 32 Notat Til: Programrådet for Master i Rettsvitenskap Dato: Saksbehandler: Anne-Brit Strandset og Ann-Helén Solbraa Forslag til endringer i pensum for våren 2013 Det er innkommet forslag til endringer i pensum for våren 2013 fra ansvarlige faglærere. Endringsforslagene presenteres avdelingsvis i dette notatet. INNHOLD: Side 2: FØRSTE STUDIEÅR 1. Arverett 2. Internasjonale menneskerettigheter Side 3-6:.. ANDRE STUDIEÅR 1. Examen Facultatum 2. Velferdsrett 3. Folkerett Side 7:.. TREDJE STUDIEÅR 1. Dynamisk Tingsrett Side 7-20:.. NORSKE VALGEMNER 1.JUR1120/JUS Utlendingsrett 2. JUR1512/JUS Arbeidsrett den kollektive del 3. JUS Sosial vernerett (sosialrett) 4. JUR1901/JUS Rettshistorie 5. JUS5820 Design-, varemerke- og patentrett 6. JUS Forsikringsrett Side 21-31: ENGELSKE VALGEMNER 1. JUS5911 International Climate change and energy law 2. JUS5540 Public International law 3. International and Comparative Law (nytt) 4. JUR1450/JUS5450 Marine Insurance 5. HUMR4504- Human rights practice Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no Org.nr.:

33 33 2 Første studieår: JUS1111 og JUS Arverett John Asland foreslår: Jeg er fagansvarlig for arverett på 1. avdeling. Hovedlitteratur her er Lødrup, Arverett. Som innføringslitteratur står oppført: Peter Lødrup, Oversikt over arveretten, 4. utg, Oslo 2009 (dette må være feilskrift for 5. utg.). I fjor kom det ny utgave av denne boken: Peter Lødrup og John Asland, Oversikt over arveretten, 6. utg., Oslo Jeg håper at den kan tas inn som innføringslitteratur. Boken er først og fremst en videreføring av 5. utg., men den har også med kapitler om samboeres arverett og rett til uskifte. Stoff om dette er ikke behandlet i pensum ellers. 2. Internasjonale menneskerettigheter John Asland og Mads Andenæs foreslår: Njål Høstmælingen: Internasjonale menneskerettigheter, 3. utgave, OSLO: Universitetsforlaget, 2012 foreslås som ny hovedlitteratur i Internasjonale menneskerettigheter. Følgende sider er pensum i denne: 33-85(52 sider), (45 sider), (8 sider), (13 sider), (8 sider), (9 sider), (3 sider), (4 sider), (5 sider), (5 sider), (6 sider) til sammen ca. 158 sider. (hentet inn i samarbeid med Njål Høstmælingen) Fagbeskrivelse og læringskrav beholdes foreløpig slik det står per i dag Når vi da har to oppdaterte norskspråklige bøker i faget, er det ikke lenger noe behov for at vi også har med Rhona Smiths bok som alternativ på 1. studieår. Denne boken er hovedlitteratur i valgfaget på 5. studieår. Det er derfor uheldig om den kommer som hovedlitteratur to ganger. Det har også vist seg vanskelig å utforme eksamensoppgaver som skal ta hensyn til alle de alternative læringsmidlene. Forslaget er derfor at alternativet; Rhona Smiths bok utgår.

34 34 3 Andre studieår: JUS2111, JUS2211 og Examen facultatum 1. Examen facultatum Svein Eng foreslår: Ved noe jeg tror må være en misforståelse (den kan godt være min), har alt stoff om rettighetsbegrepet falt ut i revisjonen fra 2011, som ble undervist første gang våren Det dreier seg om 7 -- syv -- sider i boken Rettsfilosofi: avsnittene II , ss Dette stoffet er viktig: dels fordi det hører hjemme i konteksten "mangfoldet av former for normativitet"; dels pga. av analysene til Hohfeld ("claim-rights", "liberty-rights", "competence-rights" og "immunity-rights") og Ross -- som begge har hatt og har stor betydning. På denne bakgrunn ber jeg om at LÆRINGSKRAVENE under Del A endres FRA: II Rett og Normativitet Det kreves god forståelse av: Hovedformene for normativitet: Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger («Juristskjønnet») Verdier TIL: II Rett og Normativitet Hovedformene for normativitet: Det kreves god forståelse av: Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer

35 35 4 Regler, Retningslinjer, Avveininger («Juristskjønnet») Verdier Det kreves kjennskap til: Rettighetsbegrepet Videre ber jeg om at det under Hovedlitteratur endres OG FRA: II Rett og normativitet Pliktnormer og kompetansenormer, II 2 3, s Koblingsord, kvalifikasjonsnormer, u/gyldighetsnormer, II (1), s Normteori og definisjonsteori, II , s Verdier, avveiningsnormer og retningslinjer, II 6 8, s TIL: II Rett og normativitet Pliktnormer og kompetansenormer, II 2 3, s Koblingsord, kvalifikasjonsnormer, u/gyldighetsnormer, II (1), s Normteori og definisjonsteori, II , s Rettigheter, II , s Verdier, avveiningsnormer og retningslinjer, II 7 8, s Jeg har samtidig rettet en trykkfeil i siste linje i det nettopp siterte, hvor det nå står "II 6 8". Det skal være "II 7 8". 2. Velferdsrett: Asbjørn Kjønstad foreslår: Hovedlitteratur i velferdsrett er nå "Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse: Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, Oslo 2008, Gyldendal Akademisk, kapittel 1, 2, 4, 5, 8 og 9 samt punkt 3.1, 6.2, 6.3.5, 6.4, 7.1, 7.2, 7.3, 10.5, 10.6, 10.7 og Petitavsnitt faller utenfor, med mindre annet framgår av læringskravene for eksempel om menneskerettigheter og grunnlovsvern. Boken dekker læringskravene." Dette er tilpasset den nye studieordningen.

36 36 5 Ny utgave av Velferdsrett I utkommer i oktober 2012, forslag om endringer skal innsendes før 1. oktober Fra den nye utgaven vil jeg derfor foreslå at punkt 3.2 (Menneskerettslige og grunnlovsmessige krav til lovgivningen) og 10.4 (Legalitetsprinsippet som skranke for tvangsbruk. Begrunnelsene for tvangshjemler) inngår i hovedlitteraturen. Dertil hele kapittel 6 (Sykdomsbaserte trygdeytelser). I kapittel 8 (Folketrygdens alderspensjoner) vil jeg foreslå at hovedlitteraturen begrenses til "punkt 8.1 til og med og punkt 8.10". Dermed skulle forslaget nå bli: Hovedlitteratur i Velferdsrett fra og med 2013: "Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse: Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, Oslo 2012, Gyldendal Juridisk, kapittel 1, 2, 4, 5, 6 og 9 samt punkt 3.1, 3.2, 7.2, 7.3, 8.1 til og med , 8.10, 10.5, 10.6, 10.7 og Petitavsnitt faller utenfor. Boken dekker læringskravene." Dette utgjør ca. 470 tekstsider. Med fradrag for ca. 60 sider petit blir det ca. 410 sider. Dette ligger innenfor rammen for hovedlitteratur. Det er ca. 40 sider per studiepoeng, og Velferdsrett har 8 studiepoeng (ca. 320 sider). Det foreslås ikke endringer i fagbeskrivelsen, læringskravene, innføringslitteratur og tilleggslitteratur. Dette forslaget er klarert med faglærer, professor Aslak Syse. 3. Folkerett: Ole Kristian Fauchald og Geir Ulfstein foreslår: Den vesentligste endringen er at læreboka til Carl August Fleischer utgår som hovedlitteratur og i stedet inntas som tilleggslitteratur. Begrunnelsen er at det har skjedd så mye i folkeretten at boka er utdatert (særlig når det gjelder statsansvar), og dessuten at dette begrenser hva det kan gi eksamensoppgaver om. Boka reflekterer heller ikke de nåværende læringskravene på en god måte.» Dette vil da bli pensum i folkerett: Hovedlitteratur:

37 37 6 Ruud, Morten og Ulfstein, Geir: Innføring i folkerett, 4. utg. Oslo 2011 (Universitetsforlaget). Følgende avsnitt i fjerde utgave er ikke del av hovedlitteraturen: Kap. 2 Kap. 3 Kap. 7, pkt. 5.3 Kap. 12, pkt. 3.1., 3.5. og 3.7. Kap. 13 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17, med unntak av pkt. 3 Tilleggslitteratur: Fleischer, Carl August Folkerett, 8. utg. Oslo 2005 (Universitetsforlaget) Fleischer, Carl August: Studier i folkerett, Oslo 1997 (Universitetsforlaget) Lowe, Vaughan: International Law, Oxford 2007 (Oxford University Press) Crawford, James: Brownlie s Principles of Public International Law, Oxford 2012 (Oxford University Press) Crawford, James og Koskenniemi, Martti (red.): The Cambridge Companion to International Law, Cambridge 2012 (Cambridge University Press) Ruud, Morten, Geir Ulfstein og Ole Kristian Fauchald: Utvalgte emner i folkerett, Oslo 1997 (Tano Aschehoug) Disse bøkene gir generelle fremstillinger av folkeretten som til dels går ut over læringskravene. Traktat- og materialsamlinger: Fauchald, Ole Kristian og Tuseth, Bård Sverre (red.): Global and Regional Treaties, Oslo 2012 Fife, Rolf Einar: Den internasjonale domstol i Haag - rettspraksis , Oslo 1994 (TANO). Relativt kortfattet omtale av sakene og dommene på norsk. "Norges Traktater" (flere bind). "Overenskomster med fremmede stater". "United Nations Treaty Series". Tilgang via fakultetets IP-nummer Veiledning "I.C.J. Reports" (International Court of Justice, Reports of Judgements, etc). Lenke til ICJs hjemmeside "U.N. Reports of International Arbitral Awards".

38 38 7 Tredje studieår: JUS3111 og JUS Dynamisk tingsrett Erik Røsæg foreslår: Jeg foreslår at hovedlitteraturen i dynamisk tingsrett : Godtruerverv og kreditorvern skal erstattes av Allmenn formuerett (Oslo 2012) unntatt kap. 3,4 og 7 og avsnittet «Litt om ordbruken» [211 sider]. Endringen foreslås obligatorisk fra og med høsten Foreslår også at deler av Kåre Lilleholts bok Allmenn formuerett erstatter hans bok Godtruerverv og kreditorvern som pensum.. Femte studieår: NORSKE VALGEMNER 1. JUR1120/JUS5120 Utlendingsrett Cecilia Bailliet foreslår: Vi skal få ny lærebok i utlendingsrett og foreslår disse endringer i pensum. Pensum blir Øyvind Dybvik Øyen (red.), Lærebok i utlendingsrett, Universitetsforlaget, 2013, 1. utgave 2. JUS5512/JUR1512 Arbeidsrett den Kollektivedel: Stein Evju foreslår: a) Læringskravene til de to emnene foreslås endret slik:

39 39 8 JUR1512: Det kreves kjennskap til og forståelse av: Rettsreglene om tariffavtalen som avtaleform og tariffavtalers rettsvirkninger Samvirket mellom tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler Lovgivningen om konfliktløsning i kollektive arbeidstvister Det kreves kjennskap til: Hovedtrekkene ordningen av arbeidslivets organisasjoner. Rettsreglene om arbeidstakeres representasjon i virksomheters samarbeids- og besluttende organer JUS5512: Det kreves god kjennskap til og god forståelse av: Rettsreglene om tariffavtaler: Tariffavtalebegrepet, tariffbundethet og videre rettsvirkninger Tolkning av tariffavtaler og lovgivningen om konfliktløsning i kollektive arbeidstvister Samvirket mellom tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler Det kreves kjennskap til og forståelse av: Hovedtrekkene i oppbygningen av arbeidslivets organisasjoner. Forholdet mellom lovgivning og tariffavtaler på ulike reguleringsområder som lønn, arbeidstid, stillingsvern Forholdet mellom nasjonal rett, EU/EØS-rett og internasjonal rett på den kollektive arbeidsrettens område Det kreves kjennskap til: Rettsreglene om arbeidstakeres representasjon i virksomheters samarbeids- og besluttende organer.