Bydel Vestre Aker Oslo kommune. Behovsanalyse. Områdesatsning Hovseter. Av Ragnhild Lorentzen, folkehelsekoordinator

Transkript

1 Bydel Vestre Aker Oslo kommune Behovsanalyse Områdesatsning Hovseter Av Ragnhild Lorentzen, folkehelsekoordinator Versjon per

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Forankring Data fra delbydel Hovseter Demografi: Befolkning og levekår Sosioøkonomisk ulikhet i delbydel og bydel Boligstruktur og boforhold Fysiske forhold i nærmiljøet Ressurser og utfordringer i delbydelen Ressurser: Utfordringer: Om områdesatsning som metode Poteniselle samarbeidspartnere i områdesatsning Hovseter

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Bydel Vestre Aker har i over innbyggere, fordelt på syv delbydeler. Bydelen domineres av eneboliger og tomannsboliger, med noe lavblokkbebyggelse rundt Røa og Holmen, blokkbebyggelse på Hovseter og gårder i Sørkedalen. Bydelens innbyggere har i gjennomsnitt svært gode levekår, og scorer høyt på levekårsindikatorer som utdanning, inntekt og levealder. Til tross for dette er det sosiale ulikheter internt i bydelen, og store forskjeller i levekår mellom delbydelene. Blant de syv delbydelene skiller Hovseter seg fra resten av bydelen, både demografisk og knyttet til fysiske og sosiokulturelle forhold. Samtidig som det er spesifikke utfordringer knyttet til Hovseter, representerer samtidig delbydelen en mangfoldig og heterogen befolkning med store ressurser og muligheter Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse, der folk bor. En områdeinnsatsning skal bidra til at alle steder i bydelen oppleves som gode steder å bo og vokse opp i. En områdesatsning innebærer at kommunen igangsetter et koordinert, systematisk og bredt anlagt krafttak i et bestemt geografisk område med sammensatte utfordringer, i en tidsavgrenset periode. Utfordringene kan knyttes til levekår i befolkningen, sosialt miljø, fysiske omgivelser og/eller service- og tjenestetilbud. Målet er å snu, stanse eller forebygge en uønsket utvikling. Metoden for områderettet innsats fokuserer på stedsutvikling, som inkluderer innsats mot både fysiske omgivelser og sosialt miljø. For eksempel kan fysiske omgivelser- som gangveier, lekeplasser og nærsentra- rustes opp. Innfallsvinkelen er mulighetsorientert og inkluderende, og lokalt engasjement og frivillig innsats blir oppmuntret og stimulert. En viktig strategi for områderettet arbeid er å se mulighetene, styrke det som er bra og tilføre nye kvaliteter. Behovsanalysen presenterer noen utfordringer og muligheter for delbydel Hovseter. Det skisseres hvordan en områdesatsning kan bidra til å støtte opp om de lokale ressursene i området, styrke delbydelens omdømme og fysiske og sosiale forhold, samt stimulere til medvirkning, samarbeid og samskaping på tvers i bydelen. Behovsanalysen går igjennom følgende hovedpunkter: Forankring i lov- og planverk Statistikk og beskrivelse av området, oppsummert med ressurser og utfordringer Kort om områdesatsning som metode Potensielle samarbeidspartnere og ressurser 2

4 1.2 Forankring Plan- og bygningsloven og folkehelseloven er sentrale lovverk for en områderettet folkehelsesatsning i Bydel Vestre Aker: Plan- og bygningsloven Planer skal etter loven: fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller ( ) ( 3-1), og legge til rette for god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår ( ) ( 3-1). I tillegg følger det etter loven at: «Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.» Folkehelseloven Lovens formål er å «bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller» ( 1). Folkehelseloven tydeliggjør kommunens ansvar og oppgaver, som inkluderer kommunens plikt til å kartlegge utfordringer og iverksette nødvendige tiltak for å møte disse utfordringene. Planverk Overordnede mål for det norsk folkehelsearbeid at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller, og at det skal tilrettelegges for å skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen. I tillegg til å være forankret i nasjonale folkehelsemål, folkehelsemeldinger og samhandlingsreformen, er blant annet følgende planer sentrale i forankring av en områdesatsning i Bydel Vestre Aker: Oslo kommunes folkehelseplan ( ) Oslo kommunes frivillighetsmelding Byrådets budsjett for Kap. 5. Bydelene. Eldre, helse og sosiale tjenester. Levekår Byrådet har som ambisjon å redusere og utjamne forskjeller blant innbyggerne i Oslo, herunder bekjempe barnefattigdom. Det er behov for fornyet og mer helhetlig arbeid på tvers av sektorer og samfunnsområder. 3

5 Tabell 1. Byrådets mål for bydelssektoren 2017 (fra byrådets forslag til budsjett 2017) Strategisk plan for Bydel Vestre Aker ( ) Planen har tre hovedsatsningsområder: o Folkehelse o Frivillighet o Innovasjon En områdesatsning vil være forankret i bydelens strategiske plan, spesielt satsningsområdet folkehelse der følgende strategi er formulert for perioden: «Områder i bydelen med levekårsutfordringer skal prioriteres». 4

6 2. Data fra delbydel Hovseter Kapitlet presenterer statistikk som beskriver demografi, boforhold, og fysisk og sosialt miljø for delbydel Hovseter. Kapitlet avsluttes med å presentere noen av områdets utfordringer og ressurser. Som kilder er statistikk fra oversiktsdokumentene Oslotrender 2015 (Byrådsavdeling for finans) og Oslohelsa 2016 (Helseetaten) benyttet, samt Faktaark om befolkning, levekår og boforhold fra Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) (2015). Bydel Vestre Aker er inndelt i syv delbydeler; Røa, Hovseter, Holmenkollen, Holmen, Slemdal, Grimelund og Vinderen. Det er bosatt personer i bydelen (Oslohelsa statistikkbank 2016). 5

7 2.1 Demografi: Befolkning og levekår Faktaark om befolkning, levekår og boforhold i Bydel Vestre Aker (2015) 1 : Rundt 15 % av bydelens befolkning er bosatt på Hovseter. Dette tilsvarer i overkant av 7000 innbyggere. Nesten 22 prosent av befolkningen i Bydel Vestre Aker er over 60 år. Andelen over 60 år i hele Oslo er 17 prosent Hovseter er delbydelen med den høyeste andel barn i alderen 0 5 år (10,5 %), og høyeste andel eldre over 80 år (6, 8 %). Se alderssammensetning i tabell under: 16 prosent av beboerne i Bydel Vestre Aker har innvandrerbakgrunn. Av disse er 2 prosent norskfødte av innvandrerforeldre. 1 Bydel Vestre Aker: Faktaark om befolkning, levekår og boforhold (2015). %20Aker%20%281%29.pdf 6

8 I delbydel Hovseter har 17 % voksne (16-66-åringer) redudsert funksjonsevne. Dette er høyere enn tilsvarende andel for Oslo i alt (14 %). Øvrige delbydeler ligger alle under 10 %. Tall fra Sosioøkonomisk ulikhet i delbydel og bydel At det er en sammenheng mellom helse og sosioøkonomisk status, er godt dokumentert og velkjent. Det er store forskjeller mellom bydelene i Oslo, men det kan også være store levekårsforskjeller over små geografiske avstander innad i bydelene. Delbydel Hovseter er preget av sosiale forskjeller, mellom personer med høyere utdanning og inntekt, og personer som for eksempel mottar sosialstøtte og leier kommunal bolig. Disse ulikhetene i sosioøkonomis status skaper også ulikhet i helse. I følge rapporten Oslohelsa 2016 (Helseetaten) kan inntektsulikhet i seg selv ha negative konsekvenser for helsa i befolkningen, og ikke bare blant de som er nederst i fordelingen. Inntektsulikhet kan uttrykkes gjennom Gini-koeffisienten, og varierer mellom 0 (minst ulikhet) og 1 (størst ulikhet). Gini-koeffisienten i Bydel Vestre Aker er på 0,37. Forskjellene størst mellom delbydel Slemdal og delbydel Hovseter. I følge tall fra OECD er Bydel Vestre Aker er Ginikoeffisienten like høy som i land som Storbritannia og Hellas I følge Folkehelseinstituttet er utdanningsforskjell i forventet leveralder (5,4 år) mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og og de som har videregående eller høyere utdanning i Bydel Vestre Aker, høyere enn i Oslo som helhet (4,8 år) 2 I delbydel Hovseter lå andelen husholdninger hvor over halvparten av inntekten kom fra offentlige overføringer på 17, 6 prosent i Dette er høyere enn andelen for Oslo som helhet (15,4 %). I bydelen som helhet er andelen 9,7 %. Andelen har steget fra 2008 til Se tabell på side 8. 2 Folkehelseprofil for Bydel Vestre Aker, Utgitt av Folkehelseinstituttet 7

9 Kilde: Oslohelsa statistikkbank: I følge rapporten Oslospeilet 2015 (Byrådsavdeling for finans) ser vi at delbydelene i vest med høyest andel av husholdninger som har over halvparten av husholdningsinntekten fra overføringer, har høyere andeler enn de delbydelene i Groruddalen eller Søndre Nordstrand med lavest andeler. 2.3 Boligstruktur og boforhold Hovseter er kjennetegnet av en kombinasjon av høy- og lavblokker, med grøntområder og lekeplasser mellom blokkbebyggelsen. Det er fem store borettslag i delbydelen, i tillegg eier Boligbygg en del av bygningsmassen rundt Hovseter torg. Boligbygg eier blokkene i Hovsetervn (hhv høy- og lavblokk). I delbydel Hovseter regnes litt over 6 prosent av husholdningene som trangbodde. I de øvrige delbydelene varierer andelen fra 2-4 %. Tall for Oslo er på 8 prosent 3 Borettslag Setra borettslag (lenke) Borettslaget består av 3 lavblokker (64,66 og 82) på 4 etasjer med totalt 72 leiligheter. I tillegg er 68 og 84 høyblokker med samlet over 200 leiligheter i forskjellig størrelse. Borettslaget ble bygget i Oslohelsa statistikkbank (2016) 8

10 «Kollektivet» (lenke) Borettslaget stod innflyttingsklart i 1975/76 og medlemmene i Oslo Kvinnesaksforening, Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres Landsforbund og Oslo Yrkeskvinners klubb kunne flytte inn i høyblokkene og lavblokkene (Hovsetervn. 96, 98 og ). Meklenborg (lenke) Borettslaget består av 413 leiligheter og første innflytting var i Borettslaget har adresse Hovseterveien 32-56, og er tilsluttet OBOS. Jarbakken (lenke) Obos-borettslag bestående av seks lavblokker, med stor lekeplass midt i borettslaget. Orebakken borettslag (lenke) Orebakken bestående av 429 leiligheter fordelt på 13 blokker, og ligger ned mot Mærradalen. 2.4 Fysiske forhold i nærmiljøet Hovseter torg og Hovseter ungdomsskole ligger sentralt i delbydelen, i tillegg er det flere barnehager i barneskoler området. Nytt sykehjem bygges sentralt på Hovseter, og sykehjemmet er planlagt ferdig våren I følge Husbanken er fysiske utfordringer i et område ofte knyttet til nedslitt eller utdatert boligmasse og lite attraktive utearealer. Området rundt Hovseter torg, og mellom blokkene i Hovseterveien 88-, 86- og 90, er preget av et visst forfall, og lite opparbeidede grøntarealer og møteplasser. Hovseter torg utgjør store deler av skolegården til Hovseter ungdomsskole. Her er det en liten fontene, benker og asfalt. Området er dårlig belyst på kveldstid. Bilde av Hovseter torg med Hovseter skole til høyre. Foto: R. Lorentzen 9

11 Det er næringslokaler i første etasje i flere av blokkene rundt Hovseter torg (Setra borettslag, 68-, 82 og 84-blokken), samt eget næringslokale som har fungert som dagligvarebutikk. De fleste av disse lokalene står i dag tomme. Tidligere var det blant annet post, bank, bakeri, barneklesbutikk, helsekost og kiosk i disse lokalene. Det er få inluderende, sosiale møteplasser i området. Bydel Vestre Aker har flere tjenester i området, inkludert Hovstua frivillighetssentral, Hovseter Mek&Prep sykkelverksted, Familiesenteret og uteteamet. Ungdomsklubben som lå sentralt ved torget ble nedlagt i Bilde av Hovseterveien 88 (til venstre).familiesenteret og Uteteamet har lokaler i 1.etg. Hovseter Mek & prep holder til i 1.etg. i Hovseterveien 86 (til venstre). Foto: R. Lorentzen Bilde av Hovseterveien 104 (t.v) og 92. Liten lekeplass mellom blokkene. Foto: R. Lorentzen 10

12 3. Ressurser og utfordringer i delbydelen Utvalgte ressurser og utfordringer ved delbydel Hovseter, og noen utfordringer og muligheter som ligger i en områdesatsning, er oppsummert under. Samtidig som det er spesifikke utfordringer knyttet til delbydelen, representerer samtidig Hovseter en mangfoldig befolkning med store ressurser og muligheter. Ressurser: Flere velfungerende og ressurssterke borettslag i området Stort kulturelt og sosialt mangfold blant innbyggerne Fine grønt- og rekreasjonsområder i kort gangavstand, samt lekeplasser og fotballbane (inkludert Mærradalen og Mærradalsbekken) Tomme næringslokaler med potensiale Engasjert mødregruppe, ungdomsgrupper, frivillighetssentral med mer i området Hovseter torg ligger sentralt i bydelen og egner seg godt som sosial møteplass Delbydelen huser flere skoler og barnehager, og et nytt sykehjem er under bygging. Disse aktørene kan være bidragsytere i utviklingen av området Engasjert frivillighet i bydelen. Blant annet er bydelens Forum for Frivillighet og Vestre Aker Frivillighetssentral engasjert, og vil gjerne vil bidra Bydelen har flere tjenester i området som har god kontakt med mange av innbyggerne (f.eks. barnehagene, NAV og Familiesenteret) Ressurser og erfaringer på områderettet arbeid i Oslo (inkl. Groruddalssatsningen) Utfordringer: Det er sosial ulikhet mellom delbydelene. Majoriteten av bydelens innbyggere med lav sosioøkonomisk status er bosatt i delbydel Hovseter, men det er store ulikheter også internt i delbydelen Stor andel voksne med redudsert funksjonsevne (17 % ) er bosatt på Hovseter Belastet bomiljø i noen av blokkene, spesielt i 88-blokken. Mange kommunale boliger som bebos av bl.a personer med redusert boevne (rus /psykiatri) Fysiske forhold: o Uteområdene i forbindelse med Hovsetertorget og mellom en del av blokkene er ikke preget av et visst forfall. Mye asfalt og lite grønt på torget o Dårlig utebelysning på kveldstid Sosiale forhold: o Det har vært ilfeller av kriminalitet, slåsskamper, bråk o.l i området opp igjennom årene. Kan føles utrygt i området, og Hovseters omdømme påvirkes o Mangel på sosale møteplasser i området, blant annet for ungdom o «Dødt» torg med mange ledige nærmingslokaler, ingen kaféer og få butikker Bydel Vestre Aker har ingen erfaring med områdeløft-metodikken, og det har ikke vært benyttet lignende medvirknings- og samskapingsprosesser tidligere Eksterne prosjektmidler en forutsetning for å finansiere en områdesatsning i bydelen 11

13 4. Om områdesatsning som metode Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse, der folk bor. En områdeinnsatsning skal bidra til at alle steder i kommunen eller bydelen oppleves som gode steder å bo og vokse opp i. Satsningen innebærer at kommunen igangsetter et koordinert, systematisk og bredt anlagt krafttak i et bestemt geografisk område med sammensatte utfordringer. Utfordringene kan knyttes til levekår i befolkningen, sosialt miljø, fysiske omgivelser og/eller service- og tjenestetilbud. Målet er å snu, stanse eller forebygge en uønsket utvikling. Metoden fokuserer på stedsutvikling, som inkluderer innsats mot både fysiske omgivelser og sosialt miljø. For eksempel kan fysiske omgivelser- som gangveier, lekeplasser og nærsentrarustes opp. Innfallsvinkelen er mulighetsorientert og inkluderende, og lokalt engasjement og frivillig innsats blir oppmuntret og stimulert. Arbeidet bygger på gode analyser av lokale forhold og grundig planlegging sammen med innbyggerne. Områdeinnsatsen er opptatt av å utvikle sosiale bånd og å mobilisere befolkningens egen kapasitet til å gjøre stedene til gode bo- og oppvekstområder. En viktig strategi for områderettet arbeid er å se mulighetene, styrke det som er bra og tilføre nye kvaliteter. Viktige premisser i områdesatsninger: Bygge på stedets egne krefter Være helhetlig Ha profesjonell organisering, ledelse og styring Fokuset må være positivt og langsiktig Gevinster på kort sikt: Området kan bli et bedre sted å bo for dem som allerede bor der Metoden kan forbedre fysiske omgivelser Metoden kan gi nytt liv til frivillighet og styrke sosiale relasjoner, tillit og lokalsamfunnets kapasitet til å møte utfordringer Metoden kan bidra til å bedre offentlige tjenester i området, og bedre samhandlingen mellom tjenestene Gevinster på lang sikt: 12 Metoden kan være en god byutviklingsstrategi, fordi den kan styrke stedets omdømme og utløse interesse og investeringsvilje fra flere Metoden kan gi bedre levekår for den enkelte ved at tjenestene fungerer bedre for dem de er ment for

14 Fra Husbankens nasjonale program for områdesatsning: Om området: Området må være et geografisk avgrenset byområde med minst 3000 innbyggere Området må ha sosiale og fysiske utfordringer. Området må ha et variert ressursgrunnlag, med både fysiske og sosiale ressurser. Det skal være et utviklingspotensial som muliggjør et aktivt samspill mellom både private, frivillige og offentlige aktører i området. Lokale områdeløft må organiseres og gjennomføres med avklarte roller og ansvarsforhold mellom alle involverte parter/ aktører. En viktig erfaring er at innsatsen bør rettes inn mot et større område enn bare de nabolagene som er mest utsatt. Det gir flere ressurser og muligheter å spille på, og forebygger at de mest utsatte adressene blir isolert. Kommunens rolle: Skal forplikte seg til et langvarig utviklingsarbeid som varer rundt fem år Områdeløftet må være politisk og administrativt forankret i kommunens ordinære planverk og inngå i en helhetlig satsning, på tvers av kommunale etater- som også retter seg inn mot de grunnleggende levekårsutfordringene i området Kommunen tar ansvar for åpne og mobiliserende prosesser med innbyggere og relevante aktører i privat og offentlig sektor når prosjekter/tiltak utvikles og gjennomføres. Det forutsettes aktivt samarbeid med beboere og andre lokale medspillere. Programfaser i områdesatsning: 1. Erkjenne utfordringene og beslutte oppstart 2. Kunnskapsgrunnlag og analyse Sosiokulturell stedsanalyse/ forstudie Medvirkning og mobilisering 3. Planleggingsfasen 4. Gjennomføringsfasen 5. Avslutningsfasen Film fra Groruddalssatsningens modell: 13

15 5. Poteniselle samarbeidspartnere i områdesatsning Hovseter Kommunale: Aktuelle tjenestesteder i bydelen (bl.a Familiesenteret, NAV, bydelsingeniør, folkehelsekoordinator m.fl) Plan- og bygningsetaten Bymiljøetaten Utdanningsetaten Boligbygg Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet (KIF) Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester (EHS) Byrådsavdeling for byutvikling Lokale aktører: Borettslagene på Hovseter Familier og ungdom som Familiesenteret på Hovseter er i kontakt med; mødregruppa, jentegruppa, Hovseter Mek&Prep m.fl Hovseter ungdomsskole, evt. Huseby, Voksen og Steinerskolen, Persbråten VGS Barnehager i nærområdet Nye Hovseter sykehjem (Røahjemmet) Bydelsutvalget Bydelens eldreråd, ungdomsråd og råd for funksjonshemmede Frivilligheten: Vestre Aker Frivillighetssentral og Hovstua frivillighetssentral Forum for Frivillighet i Vestre Aker Idrettslag i nærmiljøet (bl.a Røa IL, VASK, Persbråten basket..) Diverse andre organisasjoner og lag (Lions, Rotary, Sanitetskvinnene m.fl) Voksen menighet Andre aktører: Næringsvirksomhet i bydelen Sosiale entreprenører Referansepersoner/-aktører: Områdeløft i Groruddalen og Tøyen Husbanken 14